OVERSATT FRA SVENSK AV
A. AUDHILD SOLBERG
Dunkeldal
Kråkeberget
torget
Det rosa huset
Restaurant Koppergryta
Det gule slottet
skolen
VELKOMMEN TIL SPØKELSESBYRÅET!
it kommer folk som har møtt på spøkelser og som vil at de skal slutte å spøke. Hovedkvarteret til Spøkelsesbyrået ligger i det gule slottet i Dunkeldal. Spøkelsesbyrået består av Elsa og Kalle, som vet det meste om spøkelser og spøkerier.
De bor i det gule slottet sammen med farfar Nikodemus.
Han er spøkelsesmester i Dunkeldal og har lært Elsa og Kalle alt han kan.
Elsa Kalle
Dette er Spøkelsesbyrået farfar
Nikodemus
Frans
I boka møter du også:
FransEn BirgittE Bellman
Vaktmester Albert
Cindy
Fengselsdirektør Denise
KAN DERE HJELPE MEG?
– HALLO! ER det noen hjemme? Dere må hjelpe meg! Vær så snill!
Det er en mann som roper. Stemmen hans er hes og redd. Det hamrer på porten.
Elsa og Kalle ser opp. De har vært i hovedkvarteret til Spøkelsesbyrået i hele dag og ryddet.
Hovedkvarteret ligger på toppen av det eneste tårnet i det gule slottet. Ute er det kaldt og vått. Det er høst, og slottsparken er full av gule og
røde blader. Det frister mest å sitte inne og drikke varm sjokolade og spise
11 1
kanelboller. Så det har
Elsa og Kalle gjort mens de ryddet.
Det hamrer på slottsporten igjen.
Elsa kikker ut av vinduet.
Nede ved porten står en mann i grønn dress og
mørk frakk. På hodet har han en svart hatt. Mannen
ser veldig lei seg ut. Og nå roper han igjen.
– Er det ingen hjemme? Er det ingen som kan hjelpe meg?
Elsa og Kalle skynder seg ned trappen i tårnet.
Plutselig hører de høy musikk.
Det er farfar Nikodemus som spiller de gamle platene til Elvis og ABBA.
– Farfar! brøler Elsa. – Skru ned lyden!
Men farfar hører så klart ingenting. Elsa løper
12
av gårde for å skru ned lyden selv. Hun finner farfar i biblioteket. Han danser og leser samtidig.
– Beklager, sier Elsa og skrur av musikken.
Så fort det blir stille, dytter hun og Kalle opp slottsporten. Den er tung, og det knirker når den beveger på seg.
Mannen med den mørke frakken tar av seg hatten. Han er helt klissvåt av regnet.
– God dag, sier han. – Jeg heter Frans Fransen. Jeg vil gjerne snakke med noen i Spøkelsesbyrået.
– Da har du kommet til rett sted, sier Kalle. – Kom inn!
Frans stiger på. Han fryser så mye at han skjelver.
– Farfar har fyrt i peisen i biblioteket, sier Elsa. – Du kan varme deg der.
Frans setter seg på en myk skammel foran peisen. Han strekker hendene mot varmen.
– Tusen takk, sier han.
– Fortell hva som har skjedd, sier Kalle. – Hva kan vi hjelpe deg med?
Han er kjempenysgjerrig.
Og det er Elsa også.
– Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hvisker Frans. – Det er så mye bråk. Hele tiden.
Han ser trist ut. Og redd.
– Hvor da? spør Elsa.
– I leiligheten min, sier Frans. – Jeg får aldri sovet ordentlig. Det er stadig nye lyder.
Akkurat da skramler det på kjøkkenet. Det er farfar Nikodemus som koker kaffe.
Elsa stønner inni seg.
Hvorfor må farfar alltid bråke så fælt?
Jammen flaks at han er god på så mye annet.
Spøkelser, for eksempel. Farfar Nikodemus er spøkelsesmester i Dunkeldal. Han har lært Elsa og Kalle alt han kan om spøkelser. Det er derfor de har sitt eget spøkelsesbyrå.
– Jeg har nettopp flyttet til Dunkeldal, forteller Frans. – Og jeg har funnet en fin leilighet å bo i.
I starten var alt bare fryd og gammen. Men så …
Da kommer farfar Nikodemus med kaffe og småkaker. Og saft.
Han har allerede glemt at Elsa og Kalle både har spist kanelboller og drukket varm sjokolade.
– Vær så god, sier farfar Nikodemus.
Så går han sin vei igjen.
Frans får en kopp kaffe. Han holder rundt den med begge hender. Han skjelver fortsatt.
– Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, sier han.
– Jeg får ikke sove om nettene. Det skjer så mye merkelig da.
– Fortell! sier Elsa og setter tennene i en småkake.
Det er et vaniljehjerte med små jordbærbiter i. – Det er masse lyder hele tiden, sier Frans.
Noen ganger faller ting i gulvet og knuser.
17
–
Servise, for eksempel. Og bøker! Det er fryktelig.
Og veldig slitsomt.
Frans sukker.
– Jeg vet ikke om ... Tenk om ...
Han rister langsomt på hodet.
– Jeg tror det spøker i leiligheten min, hvisker
han. – Kan dere hjelpe meg? Har dere tid?
Elsa og Kalle nikker ivrig.
De tror også at det spøker hos Frans.
– Det er klart vi har tid! sier Elsa. – Men det er én ting du må vite.
Frans sitter helt stille og venter.
– Det er ikke du som trenger hjelp, sier Kalle.
– Det er spøkelset.
FRANS STIRRER PÅ Elsa og Kalle.
– Hva mener dere? sier han. – Hvorfor skal dere hjelpe spøkelset? Det gjør jo ikke annet enn å bråke.
– Det er det alle tror, sier Kalle. – Men det er feil. Spøkelser spøker ikke for å være slemme. De spøker fordi de vil noe.
Det ryker fra kaffekoppen til Frans.
– Dette må dere faktisk forklare, sier han surt. – Det er vel åpenbart at spøkelset er slemt. Ellers hadde det latt meg få sove.
– Men du er kanskje ikke så mye hjemme på dagtid? spør
19 2
AV OG PÅ, AV OG PÅ