Skikkeligefolk
IngarKaldal Skikkeligefolk
Æreogrespekt ihverdagslivet
Materialetidenneutgivelsenervernetetteråndsverkloven.Deterderforikketillattåkopiere, avfotografereellerpåannenmåtegjengielleroverføreheleellerdeleravutgivelsensinnhold utenatdeterhjemletilov,ellerfølgeravavtalemedKopinor.
Enhverbrukavheleellerdeleravutgivelsensomgrunnlagellersomtreningskorpusigenerative modellersomkanskapetekst,bilder,film,lydellerannetinnholdoguttrykk,erikketillattuten særskiltavtalemedrettighetshaverne. Brukavutgivelsensmaterialeistridmedlovelleravtalekanføretilinndragning, erstatningsansvarogstraffiformavbøterellerfengsel. ForfatterenharmottattstøttefraDetfaglitterærefond.
©2025H.Aschehoug&Co.(W.Nygaard),Oslo www.aschehoug.no
Omslagsdesign:Overhaus Sattmed11/14,5pktAdobeCaslonProogAcutahosType-itAS,Trondheim2025 Papir:100gMunkenPremiumCream1,3 Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2025
ISBN978-82-03-45783-8
TilAnneKarin
Innhold
1Inniboka 15
Ære,respektogskikkelighet 16,Stilleogtaust–ogtalende 21,Flereslags hverdagsliv 22
2Jentaigata 25
Igrålysningenpåtorget 25,«Smaakaar»og«stygtord» 27,Hvahadde skjedddennattapåapoteket? 28,Offentligdebattoggateopprør 30, Klassejustis 34,Skikkelighetsomsosialegenskapogoffentligtema 38, Kvinnerogmenn,nårvardeskikkelige,ogikke? 42,«Bedredamer» på«uskikkelig»sted 46,Kvinneligogmannlig 47,Privatogoffentlig 49, Opprør,ølogsigar 50,Hendelsemedsporetterkultur 52
3Moralibyen 55
Lysogmørke 57,Rentogurent 58,Forstyrrelseavbyens «velanstendighet» 60,Fyll,bråkogedruskapssak 62,Gata–åvokte skikkeligheten 63,Hjemmet–åskjuleuskikkelighet 66,Gateoghjemi oppdragelsen 68,Bortfragata–pågodtogvondt 71,Snakkskikkelig, gutterogjenter! 72,Åblivoksen–klærogrøyk 75,Promenadeog folketsgater 77,Åtasegut 78,Bønderibyen–byfolkimarka 83, Skikkeliggjøring–ovenfra,innenfraognedenfra 85,Utavbyen 88
4Ifabrikken 89
Etfabrikksamfunn 91,Totalmiljøogsosialkontroll 92,Miljø,klasseog paternalisme 94,Tremasse 95,Sammenkjedet,menogsåselvstendig 96, Kroppsarbeidogfellesskap 99,Inneifabrikken 101,Praksisogteft 103, Skikkelighetenskjerne–pålitelighet 105,Skikkelighet–utenfra, innenfraognedenfra 107,Arbeidsære 107,Praktiskerfaring–avletpå stedet 109,Sterkfagforeningogrotfestetmiljø 112,Formennmed ballast 116,Stedogklasse 117,Fagorganisasjon,disiplinog skikkelighet 118,Nyetider 119,Stemplingsur 123,Finerearbeid–mindre«arbeid»? 124,Direktørmedrespekt 127,Lokalvelferd–og velstand 129,Mekaniseringpåkubbloftet 131,Motstandog arbeidsære 133,Æreiskikkeligarbeid 134,Utidetfri 136
5Slitiskogen 137
Lengevardemangeogviktige 138,Hogst,tømmerkjøring,fløtingog koieliv 139,Kroppsligogpraktisk 142,Værognatur–kontrollog frihet 144,Risikoogansvar 150,Forhusoghjem 152,Skikkelighet –slit,ansvarogomsorg 153,Nederstpårangstigen 154,Verdierog verdighet 156,Gammelognyarbeidsære 157,Gode,gamlehesten 159, Fremmedverneutstyr 161,Fragutttilkar 162,Fraslitetiskogentil varmenhjemme 164
6Flidogomsorgihjem,husogfjøs 165
Skikkelighet–ihvertminuttavhusmorasdøgn 166,Fastmønsterog historiskunntak 166,Husarbeid–evigoguendelig 168,Hjemogfamilie somkvinneansvar 171,Hushjelpene–skikkelighetsformidlere 174, Husmor–allestjenerogsinegensjef 175,Hjemmenesvelog husmorsaken 180,Renslighet–suntogpent 182,Kunnehusmora rasjonaliseres? 184,Usynlig–ellerveldigsynlig? 187,Effektiv,vakkerog uthvilt–forhan 189,Pentogpyntelig–iandresblikk 191,Skikkelig –velholdviktigereennvelstand 194,Husogfjøs 197,Småbrukerkonas dagerogdagbøker 198,Skikkelighetifellessysler 200,Etarbeid,flere arbeid,alle… 203,Åhvileiarbeidet 203,Tausæreivelgjort 204, Skikkelighetenskjerne–omsorg,ogåværemor 205,Sysle,tjone,grisle, nuvle,strikke 207,Tryggeromiutryggtid 210
7Skikkelighet,æreogskamikrigstid 213
Skikkelighetiforstørrelsesglass 214,«Omgang»medfienden 215, Skikkeligetyskeunggutter 217,Uskikkeligenordmenn 220,Hvavarde enmøtteigatene? 222,Åbådeskjuleogvisehvaenstofor 224,«Isamme båt»–ogklasse? 225,Detfrieidetufrie 226,Holdesammen,være sammen,hjelpehverandre 228,Krigoganstendighet 229,Knapphetog nøysomhet 231,Nøkterntogoppfinnsomt 234,Nyttblikkfrabyenmot landet 236,Gjemtekroker 237,Måneskinnogmørke 239,Grensene motlyset 240,Fredsgatene–gjenerobringavlys,æreogrespekt 241,… ogmarkeringavskam 243,Æreogskam–etterkjønn 246,Skikkelighet–utfordretogforsterket 248,Blankearkog–nyeoggamle–fargestifter 250
8Brytopp–holdfast 251
Inninyfrihet–ognostalgi 251,Røttene 252,Bradetsomvar 254,Nytt oguvant 255,Tørkeskit,aldriilivet 257,Åblinoeannet–ellerikke 258, Hogst«utenarbeid»–ognytthardkjør 260,«[D]etgårnoefintog verdifullttapt» 263,Oppløsningstidifabrikklivet 265, Husmorgenerasjoner–hvemvarskikkeligst? 269,«Utiarbeid»–bortfra støvet? 272,Omsorgsombånd 275,Bygderøtteribyen 277,Kulturmøter ibyen 279,Skikkelighet–oppbrudd,minnerogoppdragelse 283
9Innivårtid 285
Livogregler 286,Respektsomrettighet 287,Forbudmotkrenking, menhvaerdet? 289,Taushetertull,menersnakkverre? 290,Woke ogidentiteter 291,Metoo–fra1888tilidag 294,Skamogurettsom bekjempes–ellertarpause 297,Fraelskarbeidtilelskmer… 299,…til elskjobbogkarriere–endamer? 301,Etterhusmorepoken 303,Maskin ognaturomsorg 306,Maskinogarbeidsære 307,Tapshistorier 310,Jeg ogmegselv 313,Arbeidsombekjennelse 316,Arbeidssamfunnet 319, Skitjobb–ikkesammeskit 321,Skikkelighet–iarbeidogaltannet liv 325
10Innivårehverdager 327
Åblistudentieibrytningstid 327,Åblifattigirikdomstid 329,Motor, PCogfomlingmedære 332,Maskinerogsystem 335,Hvorblirdet av«deandre»? 337,Verdenilomma,menlikelangtunna 344,Veier videre 347
11Myeåtenkeover–myeåtavarepå 349
Ære–sålengeandrebetyrnoe 349,Folkognasjon 351,Pådenøde øy 353,Sålengenoevisesogkjennes 354,Irommedgjenklang 355, Skikkeligheten–hvorerdenblittav? 357,Taptogfornyet skikkelighet 357,Maktogfrihet 361,Skikkelighet–medgrunnlagog kjerne? 363
Etterord 367
Noter 371
Kilder 389
Litteratur 395
Takk tilminestudentersomharvistforståelseforatvanligemenneskersarbeidoghverdagsliveretbådestortogviktigfeltåskrive historieom.
Takktildemangesomiminehistorieprosjekterfra1985tilidaghar stiltoppogfortaltomsittegetliv.Mangeavdemerbortenå,men hverenestesamtalevilfinnesbevartioffentligearkivforseinerehistorieskriving.Atnoentarsegtidtilåfortelleomdetlivetdeharhatt, erheltavgjørendeforathverdagshistorieskalkunneskrivesogsåi framtida.
Takktilallefagligekontakterogvennersomideprosjektenedenne bokahenterstofffra,harbidrattpåulikemåter,frahjelpmedkilder ogarkivtilkommentarer,rådogoppmuntringunderveis.Takkogså tilallesomsjenerøsthartillattmegåbrukeavsittfotomaterialefor åillustrereboka.
Takktilforlaget,ogalledersombidrar–fradesignoglayouttil salg,ogsærligtilsakprosaredaktørHalvorFinessTretvollforhans konstruktivelesingoggodeforståelsefordennetypenhistorie,og språkvaskerKjerstiVelsandforhennessolidespråkkompetanseog skarpeblikkforaltsomkanforbedresientekst.
Takktilheleminfamilie,barn,svigerbarnogbarnebarn,somerdet finestejeghar,ogsomidennebokavilkunnehenteframigjenet ogannetsomdevetatjegharsysletmedimitidsomhistoriker–ogallermesttilAnneKarin,minrustningavkjærlighet,omsorgog skikkelighet.
IngarKaldal,Trondheim27.mai2025
Tenkdeg tilbaketilennorskbyforhundreårsiden,i1920–30årene.Midtibyenlevdefolkitrehusenesine,deflestetoetasjes ogbygdienstilsomkunnelignehuspålandet,menplasserttett sammenlangsbygatene,ogidesåkalteveitene,somdesmalesteog mørkestegateneblekalt(inoenbyeromtalesdesomsmug).
Mangesomboddeher,varfattige.Mensomflereavdemselvhar fortalt,varde«skikkeligefolk».Herfantesikke«problemer»,ikke kriminalitet.Herladenøkkelenunderdørmatta,ogderfantdeden igjennårdekomhjem.Deopplevdealdrinoegalt.Eisomvarhusmorfra1930-åreneogutover,harsagt:«Detvarpentogordentligi gården,forallesomboddeder,varskikkelige,penefolk,sådetvar pentogordentlig,vihengtejoplanterpåveggeneinnider,blomsterkurver.»
Ogsåivinduenehaddedeblomster.Haddedu«peneplanterog penegardiner,såvarduetskikkeligmenneske,dasteltedu,davar duikkesjuskete,menhaddedubarenoenstilkerstående,davardu ikkenoesærlig,nei»,someikvinneharsagtdet.
Enannendelavstrevetforåhadet«pent»omkringseggikkutpå åværeflittigmedåvaskevinduene,ogpååværerenoghelitøyet: «Vihaddedetikkenoefintheimehososs.Menvihaddedettrivelig. Ogvimanglaingenting»,kunnedetsiesomdette.
Og:«Pentkleddvarvi,skikkeligsånn,menvihaddeikkenoeoverflod.»1
1 Inniboka
Å bli sett,ogåsesegselv,sometskikkeligmenneskedreieridenne bokasegikkeomåblirangertiethierarki.Denevntehusmødrene, somgjordedetpentrundtsegidennorskebyenforhundreårsiden, varverkenrikeellerhøytirang.Likefulltvardetviktigfordemå framståsomskikkelige,ogmedrespekt–ogselvrespekt.Slikvardet destofor,ogsåforbundetmedenformforære.
Åkalledetteærekanlettmisforstås,fordetordetharværtbrukt ommyeforskjellig,blantannetomdetåblikårettildenbestepået felt,ogåblitildeltentittel,enmedaljeellerenpremiefordet.Samtidigforståsæreofteogsåsomnoenegativt,somnårdetforbindes medvold,drapogkvinneundertrykkingisåkalteæreskulturer.
Herskalblikkethellervendesmothvaæreogrespektkanhabetyddidetvigjernesersom«våregen»kultur,ogihverdagslivettil vanligefolk.Dablirdetinteressantåseetterkoderforæreogsånår eihusmorsteltedetpentivinduspostensin,ellernårenarbeiderla flidiåutføreoppgavenesinebra.
Blomstivinduskarm (foto:AnneDyrland-samlingen/NorskIndustriarbeidermuseum).
Ære,respektogskikkelighet
Skikkeligefolkeridagligtaleoftenoeselvfølgelig,somdeflestevil være.Detkangåutpååværesnilloggrei,høfligogomtenksom, nøysom,nøkternogdyktig.Ogdetkaninnebæreåvisesegtakknemligogtilfredsmeddetlivethargitt,ogikkeklage,iallefallikke unødig,menogsåværeærligogoppriktigogsitydeligfranårnoeer uakseptabelt.Etordsomdukkeroppheriblant,eråhaintegritet,et annet,nestenlittklisjeaktiguttrykkeråvære«helved».Konkretiseringenavaltdettekanvariereetterhvemensnakkermed,oghva situasjonener,meniløseligforstandkanmyeliggeinnenforsamme videhorisont.
Fårsamtalenomhvadetteer,gravebarelittdypere,kandethende denmanerframeksempler,ikkebarepåenkeltmennesker,menogså miljøer,somframstårsomtypiskogforbilledligskikkelige.Noenvil
hvisskikkelighetenskalbegrunnesendamerspesifikt,tytilkjente regler,kanskjeienhelligtekst,enpolitiskretningellereietisklære. Ingentrengerimidlertidåværeverkenreligiøseellerpolitiskeforå hanoedesersomskikkeligåforsvareiordoggjerning,og–selvi stillepraksiser,ogsærligder–tavarepå.
Nårdennebokaskalretteblikketmotnettopphverdagslivet,er detforåundersøkehvordanskikkelighet der hardreidsegomkulturkodersomdetharværtsettsomviktigåtavarepåogleveetter.1 Såkandettehaværtlettellervanskelig,altetteromgivelseroglivsvilkår.Hererdetmyesomikkebørtasforgitt,menhellerdiskuteres ogforstås.Gjørvidetimøtemedellersulikehverdagsmiljøer,vildet ogsåkommeframmyesomidagkantenkesoversomliktellerannerledes.Dakandetværenyttigåvitenoeomhvordanskikkeligheten kanhavariertiinnholdogfungertiulikekonkretesammenhenger.
Selviethverdagsperspektiverdetviktigåværeåpenforattema somskikkelighet,æreogrespektharværtpregetavtoneangivende tenkemåterisamfunnet,medtrådertilbådereligionogpolitikk.
Ietlangttidsperspektiv,fradaflittigarbeidbleenavdydeneien nyprotestantisketikketterreformasjonenpå1500-tallet,tilsterkerevektleggingavfellesrettigheter,plikterogskikkelighetsnormer gjordeseggjeldendefra1800-talletogutover,harmyeskjeddmed ærestematikken.Deterhverdagslivfradentidatilidagdenneboka skalhandleom.
Itidligeretiderhaddespørsmålomæreværtforbundetmyemed hvemellerhvaenvar,oghørtetil,avposisjon,klan,slektellerstand. Medprotestantismenbledetviktigere hvaengjorde,ikkebareisitt arbeid,menogsåellersihverdagslivet.Ære,hederogverdighetkom tilådreiesegmeromåvisesegflittigidetenhaddeåsyslemed,og nøysomihverdagen.DetvarpådenmåtenenkunnegjøresegfortjentbådetilbrødpåbordetogtilGudsgodehand.
Tenktslikgåræreutpååværeetskikkeligmenneskesammehvor enhørertilpåenellerannenrangstige.Daerdetikkeviktigståvære best,menåblianerkjentietfellesskapellereigruppehvornoendeler
oppfatningavhvasomgirretttilrespekt.Åoppfylledetsomforventes–avandreogenselv–kangjøreenbådetryggoginkludert –ogomvendt:Ikkeåoppfylledetkangjøreenutrygg,utilpasseller utenfor.
Detteeritrådmedenvanligbrukavordsomæreoghederogså ivårtdagligspråk.Åkommetil«æreogverdighet»innebæreråvise segnyttig,dugende,greiogbranok.Nårprestenviertomennesker tilekteparogberdem«elskeogære»hverandretil«dødenskiller deread»,erdetgjensidigrespekt,anerkjennelseogkjærlighetsomer rådet,ikkerangering(selvomdetførvårtidneppevarmangeprester somtenktepålikestillingnårdesadette).Nårvideltarienbegravelse foråvisenoen«densisteære»,erdethellerikkeforåtildelestatus ellerrang,menforåuttrykkeanerkjennelsefraetfellesskap,fordet vedkommendevarogstofor,uavhengigavrangogposisjon.
Detdreiersegaltsåomåforholdesegtildetsomgjeldersombra, godtellerordentligietmiljøellersamfunn.Detkanværeåmestre noeenhartattpåseg,ellerpåståttsegåklare,elleromåholdeord –ogværeærlig.«Æresord»siesdetgjernenårnoeskalunderstrekes somheltsant.«Korspåhalsen»og«Tikniverihjertet»betyrdet samme.Dakandulitepådet.
Påliteligerendaetordsomharværtbruktomdette.Detkanen ogsåværevedåhasagtsinoppriktige–ærlige–mening.Detkan gjøresibådesamspillogopposisjon,harmoniogbråk,enighetog kritikk.Uansettgjørvidetunderandresåsyn,medderesblikkpåoss, ietmiljø.
Mensstatusgjelderhierarkiograngering,dreierskikkelighet,ære ogrespekt,slikdetskalanalyserespådefølgendesidene,segom fellesskap,oganerkjennelsemellomlikeverdige.Dethindrerikkeat oppfatningeneomhvasomvarskikkeligogikke,harværtulikemellomgrupperogsamfunnsklasser.Nårenriksnakketstygt,kunnedet gåutoverbådestatusoganerkjennelse.Ogenmedlavstatuskunne hevedenvedåoppføresegfint.Menæreogrespektvarikkeavhengig avverkenstatusellerposisjon.Varenetskikkeligmenneske,fortjente
en–ogfikkgjerne–respektsomdet,uavhengigavsosialstatus.Her ersammenhengenekompliserte,mendeterviktigåskillemellom detsomgjaldtstatusogposisjonpådenenesida,ogære,respektog anerkjennelsepådenandre.
Sliksettkanenogannenæreskodevirkelikesterktietmiljøav fattigeogunderdanigesomblantrikeogmektige.Foråsettedet påspissen:Ensomerfattigogunderdanig,kanværeanerkjentsom skikkelig,mensenmedrikdom,maktoghøyposisjonikketrengerå væredet.Temaetersliksettikkeprimærtdetåsorterefolkioverog under,menmerdetåblioppfattetsomaktverdig,redeligogverdig respekt.
Ordenesombrukesomdette,ersomviser,mange.Ogflereord, somordentligoghederlig,kanværeliketreffendeomdetviherskal omtalesomskikkelig.Hverforsegkanordenefåframegnenyanser. Ulikeuttrykkkanogsåhaværtnaturligåbrukeomlignendeforhold iulikesammenhenger.2 Herskalflerebegrepfåfargetematikken–så kandekonkretiseresnærmerenårvigårinnihistoriskehverdagsliv somomtalesutoveriboka.
Slikflereordkanbeskrivesammesak,kanogsåsammeordofte brukesmedulikebetydningeriulikesammenhenger.Eteksempel ernår«skikkelig»slengespåsomenforsterkning,foråunderstreke klartogtydeligatnoeervoldsomtellerfullstendig–somnårdetsies atnoeerskikkeligvondt,elleratenpersonoppførersegskikkelig ekkelt.
Istedetforåbrukemerplasspåordenesvandringerskalviherrette blikketmotdetfolkhargjortforåleve,ogblirespektertoganerkjent, itrådmedskikkelighetskodenesområdetidetmiljøetogsamfunnet delevdei.
Tilhverdagsvilsomsagtdeflestemeneatdevetgodthvasom erskikkeligogikke,ogdeterlettåtenkeatdettealltidharvært detsamme,altsånoesombørkunnevurderesoppmotengenerell ellertidløsstandardellermålestokk.Tildelserdetogsåvanskeligå kommeunnaatnoejoernoksåallmentogtidløst,somatenskalvære
grei,høfligogærlig–noenvilogsåsilydig,mensomviskalse,kan detåværeulydigogkritiskgodtværebådelojaltogskikkelig.Herer formåletlikevelåutforskehvordandenkulturellegrobunnenfornormerogverdierkanhavariertbådemellomulikemiljøerogovertid.
Folkshverdagslivharutspiltsegikkebarepåfastesteder,somhjem,jobb ogskole,menogsåpåveimellom,somherpåKarlJohansgateentravel morgeni1958.Slikkanhverdagslivetbeståbådeavsamværmednæreog kjenteogavmøtermedandresomfarerforbi,mensenentenikkebryrseg, ellerstilletolkeretogannettegn:Hvorerdefra?Hvaskalde?Hvordaner de?Skikkelige?(Bildetertattunderensporveisstreik,ogderfortoktrolig uvanligmangesegframtilfotsakkuratdennedagen.)
(foto:Per-ArneKnobelauch/NTB).
Hverdagsmiljøibyen.Kaffeprat,strikketøy,klestørk,blomkarserihagen ogpotteplanterivinduet.Bildetertatti1952 (foto:Schrøder/SverresborgTrøndelagFolkemuseum).
Stilleogtaust–ogtalende
Egenhederelleræreerikkenoefolkflestsnakkermyeom.Åsirett utatengjørnoeforåfåæreelleranerkjennelse,kanofteværeden sikreveitilikkeåfådet.Ogfårvihørefraandreatnoevigjør,eller sier,viseratvier«uteetterære»,erførstereaksjongjerneatnei,det varikkedetvivar,slikerviikke.Detteerenutbredttenkemåte,men denermestkjentframiljøersomerpregetavjanteloven,hvordet
gjeldermerellermindresterkeforbudmotåframhevesegselvog omtalesegselvsombra,iallefallsombedreennandre.
Dekulturkodenedetherdreiersegom,harihverdagslivetlettfor åfungeremesteffektivtidetstille,utenåbliverkensagtellerskrevetmyeom.Enbivirkningavdetteeratdehellerikkeharetterlatt segsåmangeskriftligespor.Dablirdetvanskeligereåutforskedem historisk.Merennmyeannetfolkharsagtoggjort,måskikkelighetskulturogæreskodertolkesindirekteutavdetsomellersermulig åviteomfolksliv,ogdetsomersagtomdet.Ikkesjeldenviserdet folkkanfortelleomlivetsitt–ogsærlig måten defortellerpå–atdet harværtenellerannenkodeforskikkelighetmedibildet.
Folksegneminnerogfortellingerblirmedandreordviktigei enhveranalysesomvilnærmesegskikkelighetenihverdagslivet. Disseminnenebeskrivermyeilivetsomaldrierblittskrevetned. Vilvivitehvordanetarbeidbleutførtføritida,ellernoekrevende ihverdagenbleløst,børvisnakkemednoensomharopplevddet. Samtidigerdetihistorieroganekdotersomfolkfortelleromlivet sitt,ofteinnvevdmoralskeogkulturellemåteråtenkepå.
Deterslikdetvigjørogopplever,blirtilerfaringer,vedatdetblir snakketomogfortaltom.Derforerdetfåkildersommerennfolks egneminnerformidlerhvordanvirkelighetenerblittvevdinnilagav mening.Dekanværefulleavkodersomenmåtolkeforåforståhva slagskulturenharågjøremed.Denkankommeframsåvelgjennom lengreberettendesekvensersomiettenkeltord,elleriennøtteskallhistorie.3 Dablirofteogsåoverdrivelserogmyterverdifulle,sidende kaninneholdeviktigespor.4
Flereslagshverdagsliv
Meddennebokaerdetetmålåblikjentmedfolkshverdagslivinoen utvalgtemiljøeroggjennomskiftendehistoriskefaserfra1880-årene tilvårtid.Foråfåframenvissbreddeogvariasjon,ogforåviseat folkharlevdforskjellig,skalviiegnekapitlerdvelevedlivetibyen,i
fabrikken,iskogen,ihjem,husogfjøsogikrigsårene–ognoemer spredtivåregentid.
Hvilkeområderbokatarforseg,erbestemtavhvilkeprosjekt ogtemajegharholdtpåmedsomhistorikersiden1985.Defleste studienemineharhandletomkulturellesidervedfolksarbeidog hverdagsliv.Omflereavtemaenekanmerlesesipublikasjonersom erutgitttidligere.5 Omlivetihus,hjemogfjøsermyeavstoffet hentetfrabøkeravandrenorskeforskerepåfeltet.Ogsådetsomtas oppomvåregentid,eristorgradbasertpålitteraturogegneobservasjonersommerellermindretilfeldigerfangetoppiårenesløp.
Selvombådetematikkenogstofftilgangenpåettvisfavnervidt, liggerdetogsåenbegrensningher.Uendeligmangemiljøeroglivsområdererikkemed–selvomdekunneværtminstlikeinteressante åundersøkemeddesammespørsmåleneforøye.
Førstskalvidukkenedienhendelsepåetbytorgi1888somvar spesiell,menlikevel(ogderfor)virvletoppnoenhverdagsligekulturellekoderitilknytningtilkjønnogmoral.Deretterskalvisveipe videreibylivet.Såskalviflytteblikkettilennoksåannerledestilværelse,ietlitefabrikkmiljø,hvorjegforførstegangselvtokibruk æresbegrepetistudietavfolkshverdagsliv.Såtarviveienutiskogen, førdetpasseråbesøkefolkidereshjem,husogfjøs.Etterdenne rundturenmellomulike,menvanligehverdagslivskalvistoppeopp vedenmeruvanligsituasjon:krigen.Forkanskjekanvibrukekrigsårenesannerledeshetsomkontrastvæskeforåfåframnoenavde ellerstiltiderlitesynligekodeneombådeskikkelighet,æreogskam –detsisteeretavdeordenesombeskriverdetomvendteavære–somviogsåellersomgirossmed.Deretterskalviselittpåhvordan periodenetter1950-og60-åreneblepregetavstoreforandringer, menogsåavfortellingeromatnoegikktaptmeddenraskesamfunnsutviklingen.Vardetsomdaskjedde,atenskikkelighetskultur bleutvannet,undergravdellersmuldretbort?
Tilsluttkandetværebraåtenkeoverhvordankoderforære, respektogskikkelighetogsåervirksommeidetlivetvileverivårtid.
skikkeligefolk
Iløpetavfåtiårervårthverdagslivblittforandretavbådedigitalisering,nyearbeidsforholdogandreomveltningersomkanhahatt storbetydning.Idagskalenikkeværegammelforåhagjennomlevd mergrunnleggendeforandringerihverdagslivetennkanskjenoen tidligeregenerasjonihistorien.Selvomvipåettvisvethvasomhar skjedd,erdetikkesikkertvihartenktoverhvadetbetyr.
Skalviforståhvaskikkelighet,æreogrespektfortsattkanhaåsi idag,erdetnyttigåsetteseginnihvordandetkanhafungertfør itida,føraltblesomdeternå–somdetogsåbareerinntilvidere. Åbetraktenoeihistorisklyshjelperossalltidtilåtenkeoverhvordanvårtegetliv,ogdetviharlettforåsi«bareersånn»,kanbåde forandresogbevares,nåogframover.