En roman om storslått skog og svimlende kjærlighet
Moltemyra
Ulrika Lagerlöf
Moltemyra
Moltemyra
oversattav
HanneE.Munkelien,MNO
Materialetidenneutgivelsenervernetetteråndsverkloven.Deterderforikketillatt åkopiere,avfotografereellerpåannenmåtegjengielleroverføreheleellerdelerav utgivelsensinnholdutenatdeterhjemletilov,ellerfølgeravavtalemedKopinor. Brukavheleellerdeleravutgivelsensomgrunnlagellersomtreningskorpusi generativemodellersomkanskapetekst,bilder,film,lydellerannetinnholdog uttrykk,erikketillattutensærskiltavtalemedrettighetshaverne. Brukavutgivelsensmaterialeistridmedlovelleravtalekanføretilinndragning, erstatningsansvarogstraffiformavbøterellerfengsel.
OversettelsenerstøttetmedstipendfraNorskoversetterforening.
Originalenstittel: Hjortronmyren ©UlrikaLagerlöf2024etteravtalemedGrandAgency Norskutgave©2025og2026,AschehougAS,Oslo www.aschehoug.no
Sattmed10,9/13,9pkt.AdobeGaramondhosType-itAS,Trondheim2025 Papir:55gHolmenBookCream2,0 Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2026
ISBN978-82-03-45986-3
april1933
Snøenerkorneteogvåtunderføtteneogskvetteroppoverleggenehennesderhunløper.Mendetgjørikkenoe.Sivløper likevel,hunharventetimånedsvispååfåløpe.Klangenfra denstoremessingbjellaføresmedvinden.Førstkunneden bareanes,såspinkeloglettathuntroddedetvarinnbilning. Etterhvertbledensterkere,spredtesegoveråkrenenedenfor huset.HunsermorenEdithsblikkiøyekroken,hunhørerdet også,hunforberedersegogsåpåathanerpåvei.
Jordeneliggerfremdeleshviterundthenne,mendebrune flekkeneøverstisørhellingavokserforhverdag.Deterapril, påskeogsolaervarm,menher,iindreVästerbotten,ervåren fremdelesbaresåvidtiemning.Menshunløperlangsden ennåsnødektebygdeveien,danserbjelleklangenrundthenne ogfårhjertettilåhoppeibrystetavglede.Endeligkommer hanhjem.
Sårunderhunsvingenogserham,hesten,sleden.Faren Gustavdraritømmene,snakkerberoligendetildengamle hoppa,stigerut.Skjeggeterlangt,hendeneendagrovereog hardereenndahandro.Hunomfavnerham,minneshvordan hanpleideåkastehenneiværetdahunvarmindre.Hvordan hunpleideåhyleavlatter.Likemyefordidetkilteimagen somavgledeoverathanendelighaddekommethjem.
Skogentarfrademfarenhvertåretterjul,forsåågihamtilbakerundtpåsketider,slikhardetværtsålengehunharlevd.
Nåerhunikkelitenlenger,selvomhunstadigskulleønske athunvardet.Hanløsnergrepet,holderhenneutfrasegog møterblikkethennes.
«Duharsanneligvokstmensjegharværtborte.Duerikke noebarnlenger,Siv.»
Hunsvarerikke,senkerblikket.Fårøyepådenhengslete kroppensinunderkjolensomharblittforkortiløpetav våren.Tenkeratjovissterhundet.Athuntrosssinetrettenår følersegaltannetennvoksen.Heverblikketigjenforåprotesteretrassig,mentarsegidet.Deterførstnåhunoppdagerat deternoeannerledesmedblikkethans.Glimteterborte,det somalltidharglitretogskintiøynenehans.Nåerdemattei detgrå.Hanharmistetnoe,menhunvetikkehva.
«Hvaerdet,pappa?Dusertristut.»
Hantrekkerlittpåmunnvikene,menøyneneerubevegelige.
«Ikkeværurolig,Siv.Detordnerseg.»
HanleierhestenmeddenenehåndaogholderSividen andre.Sågårdesammenmothuset,dethviteøverstibygda, iskogkanten.Hunleggermerketilathanhalterlettnårde nærmerseggårdsplassenmedlåven,bakstehusetogvåningshusetsomSivalltidharsyntesserganskestaseligutmedsine toetasjeroglysetrefasade.Morenstårpåtrappaogtarimot dem,magenerstorogrund.Hunergravidisjettemånedog nestenalltidsliten.
Omkvelden,nårsmåsøskneneharsovnetislagbenkenpå kjøkkenet,ogSivliggervåkenikammerset,hørerhundelavmæltestemmenederesfrakjøkkenbordet.
«Hvaerdetdusier?Fikkdutreetoverdeg?»
Stemmentilmorenerdempet,somomhunholderhånda foranansiktetnårhunsnakker.Detkommerikkenoesvar, menhunforståratfarennikkerellerbekrefterspørsmåletpå enannenmåte.
«Hvaskjernå,da?»
Detoppstårenpause.Etterhvertsvarerhanlavt.
«Vifårse.Kanskjedetblirbedre.Menjegvetikkehvordan viskalklareosshvisjegikkekanjobbeiskogensomvanlig.»
Hansierikkemer,tarkanskjeenslurkkaffeellerkikkerut gjennomvinduetsomhanpleiernårhanfundererpånoe.Så fortsetterhan.
«Siverjoferdigpåskolennå,deterpåhøytidathunfår segarbeid.»
Morentierlenge.Såsierhunstille,såstilleatSivikkeskal høredetinnepåkammerset,menSivholderpustenoghører hvertenesteordlikevel.
«Duvetathunhåperhunkanbegynneåstudere?»
Farenmurrerlavt.
«Hvaskalhunstuderefor?Hunkommeruansetttilåvære hjemmenårhuntrefferenkar.»
«Hunsierhunvilblifolkeskolelærerinne.»
«Duvetatdetikkegår.Viharikkeråd.»
Stillhetensenkersegoverkjøkkenet.
InnepåkammersettrykkerSivbokahunholderpåålese, innmotbrystet,etslitteksemplarav GöstaBerlingssaga.Hun holderdentettinntilseg,kjenneretspissthjørnemotribbeina ogtrykkertilendahardere,sådetskalgjøresåvondtsom mulig.Detfølesbedreda.
del1
Utenråderett
Sivsernedpåtræleneihåndflaten,strykersaktemedpekefingerenoverdenhardehuden.Sålarhunhåndavandreopp tilnakken,tartakrundtdeverkendemuskleneogtrykker hardtforåmykedemopp.Solafårdenfuktigebygdeveientil åglinse,telengårfortibakkennå,ogigrøftekantenharen seljeiførtsegsmå,lodneoggrågåsunger.Sivstanser,stryker pekefingerenlangsenmykknopp,plukkerenkvistoglarden kjærtegnekinnet.
DetverkerihelekroppenetterstorrengjøringenhosfamilienAndersson.Menhunervanttildetnå.Isnartfireårhar hunjobbetsomhushjelp.Hunløsnerskautet,bøyerhodet bakoveroglukkerøynene,kjennerhvortrøtthuner,ogvet athunbarehardennekortestundenforsegselv.Etterpåmå hunfortsettearbeidethjemme.Lagemiddagogpassesmåsøsknene.HjelpeAntonogGerdamedleseleksene,seoverog vaskeklærnederes,sådekanværereneogpenepåskoleni morgen.FinnepånoesammenmedRunesomsnarterfireår ogenskikkeligvirvelvind.Altdettunge,somåbæreinnved, måhunogsågjørenåsomfarenmåhvileryggensåmyesom mulig.
Mendeterikkedetverste.Detversteerathunmåståigjen nårAntonogGerdabegirsegutimorgenlyset,slikhunmå hverenesteskoledag.Vårsolasskråstrålerfårdelangeflettene tilGerdatilåglitre,ogsvøperhelebygdainnietmyktskimmer.Sammeklumpimagenhvermorgen,overathunikke
kangåpåskolen.Hunhørerikkehjemmederlenger,dentida erforalltidettilbakelagtstadiumforhenne.
FarenGustaverhjemmeettervinterensskogsarbeid,gretten ogsur.Vinterenvarhard,oghanmåtteavsluttesesongentidligfordihanhaddesåvondtiryggen.MorenEdithbruker hverledigestundpååsyomklær,reparereogbrukeomigjen foratpengeneskalrekkesålangtsomoverhodetmulig.
DetboblerogsyderiSiv.Syttenår,ogalthunvilerå værefri,menhunerfangetherpåveienmellomhjemmetog Anderssonsvelutstyrtegård.HosfamilienAnderssongårhusfruenipenskotilogmedpåhverdager,ogbarnagårpågymnasetiSkellefteå.LikevelvilikkeSivværeder.Detvirkerså kjøligder,oghverflekkhunoverser,måhungnikkedobbelt sånøyemensfruAnderssoniakttarhenne.Ethjemsomikke følessomethjem.
Nårhunhartørketgjørmenavstøvleneoggåttinnpåkjøkkenet,serhunfarensitteislagbenkenmedetlitehefteoppslått foranseg.Sivstanser,overrasketoveråsehamlesenoeidet heletatt.
«Kom,Siv.»
Hanklappervedsidenavsegpåbenken.Hunsmygerseg innbakdetstoreklaffebordetogsettersegvedsidenavham. Kikkerforbidenkraftigeunderarmenhansoglurerpåhva hanleser.
«Hvatrorduomåjobbeiskogen?»
«Iskogen?Somtømmerhogger?»
«Nei,bevaremegvel!»
Farenslåroppenbuldrendelatter,ensmittendelatterhun sjeldenhørernåfortida.Sivfniserogså,oglittavdetsom boblerinnihennerennerover.
«Nei,somkokke»,menerjeg.
Sivslutteråleogserspørrendepåham.Hunvetknapthva
eiskogskokkegjør,annetennatdetsikkertmådreiesegomå lagemat.
Enkvinneskjærligehånd stårdetmedtryktebokstaverpå dettynneheftet.Detserutsomenreklamebrosjyreforeteller annet.
«Detergodtbetalt.Myemerenndufårsomhushjelp.»
«Dethøresdabraut»,sierhunforsiktig.
«Duborjoborte,selvfølgelig,sådetblirmerjobbmens duerder.Menetterhvertfårdureisehjem,akkuratsliksom meg.»
«Hvamenerdu?Skaljegboborte?»
«Dumåboiskogen,såklart,iskogskoia.Reiseetterjulog kommehjemtilpåske.Dukansikkertfåreisehjemavogtil, menikkehverhelg.»
Hunserpåhammensordenesaktesynkerinn.Hørerat hanfortsetteråsnakke,sierflereordetterhverandreennhan hargjortpålenge.Denvanligvissåordknappefarenhennes, alltidkortfattet,alltidsåmyesomaldriblirsagt.Nåpraterhan ivei,menhunfårikkehelttakihvahansier.
«Menhvorforskalhunutdit?Erdetvirkeligtrygtforen ungkvinnesomSiv,alenemedenflokkmannfolk?»
DetermorenEdithsomharkommetinnpåkjøkkenet,stilt segvedkomfyren,ognåserhunpådem.
«Detteerhederligefolk»,sierfarengrettent,rynkenmellomøyenbryneneertilbake,denhannestenalltidgåromkring mednåomdagen.
«Menhvakommerfolktilåsi?»
Morenhardempetstemmen,serutgjennomvinduetog nedpåbygdaogkirken.
«Jeggårgodforatdissemennenealdrikommertilåløfte enhåndellergjørenoeupassende.Daskaldefåmedmegå gjøre»,brummerfarenogsnursegmotSivigjen.
«Detteerenflottmulighet.DetvarHolgersomvarinnom ogfortalteatdehaddebestemtsegforåansetteeikokke
forhogstlagetnestesesong.Dehaddevisstværtpåetinformasjonsmøtemedskoginspektørensomsaatdevilleatalle hogstlagmedtimannellerflereskalhaansatteikokkeneste år.Sånålurtedepåomduvarinteressert.Jegharalleredetakketja.»
Deterbaredefemsisteordenesomfesterseg.Sivsertauspå ham.Forståratdetalleredeeravgjort.Morensukker,smeller vannbøttahardtigulvetoggårutavkjøkkenet.Farenbryrseg ikkeomhenne.
«Dettekommertilåfåstorbetydningfoross,Siv»,sierhan ogsmilersamtidigsomhanklapperhennekeitetepåkneet.
Hansersågladut,lettet.
Sivnikkertilhamogreiserseg.Huntroddeataltbletatt frahennedahunmåttesluttepåskolenforåarbeide,menda tokhunvisstfeil.Detkunnetydeligvisbliendaverre.Med tårenebrennendebakøyelokkenegårhuninnpåkammerset foråsamlesegførettermiddagssyslene.
Hunstillersegforandetgamlebarberspeiletsomhenger påveggen.Serinnisineegnebruneøyne.Holderblikketfast påsegselvogstirrer.Hendeneknyttersegavsegselv,kjevene blirmerogmeranspente,ogøynene,somhunserrettinni, fortsetteråstirrepåsittegetspeilbildemenssekundenegår.Et skrikkokerinnihenne.Vilut,menfårikkelov.
Engangskrekhun.Hunvetikkehvorgammelhunvar, mendetvarnoehunikkevillegjøre,ellersomikkebleslik hunville.Hunskrekihvertfallhøyt.Farengahenneenkraftigørefik.Datiddehun,ogharaldriskreketslikigjen.
Hunpusterdyptogfort,kjennerhvordanskriketlangsomtogmotvilligsynkertilbake.Tilsluttkanhunlahendene mykne,slappeavikjeveneoglablikketgislipppåøynenei speilet.Noensisteskjelvendeåndedrag,ogdeterover.
Hungårnærmerespeilet,stillersegheltinntildetogserned påsinegenkropp.Strykermedhåndalangsmidjen,kjen-
nerhoftensmykeavrundingunderdetgroveskjørtet.Kvinne ellerbarn?Hunvetikkehelt.Menhunharsetthvordanherr Anderssonkikkerpåhenneavogtil.Nestenlystent.
Dettykkelysebrunehåretliggerienflettenedoverryggen. Hunvrirlittpånakken,serdenretteneseniprofil.Snufserog tørkersegrasktundernesenforåfåbortlittsnørrsomharrent nedpåoverleppa.Serengangtil.Jo,hunernokganskesøt. Omennpåenhverdagsligmåte.Overhodetikkesliksomde stiligedameneiukebladenesomhunavogtilblarihjemme hosAndersson.Menhunseruansettganskebraut.
Hunstrykerhåndalangsfletta.Såbestemmerhunseg.Men raskeskrittgårhunutpåkjøkkenetoghentersaksa.Hunstillersegforanspeiletogklipperkjaptavdenlange,tykkefletta, rettbakinakken.Detujevnehåretramlernedrundthaka,og denlangeflettadinglerihåndahennes.Sivsmilermotsegselv ispeilet.Detfølesbedre.Morenkommertilåblirasendenår hunfårsedet.Likevelkommerhuntilåhjelpehennemedå jevnetilfrisyren,detvetSiv.Ogsidendeviltvingehennetil åjobbeienskogskoie,mådetdaværemerpraktiskmedkort hår,detmåtilogmedmorenværeenigi.
Sivståribislagetoglytteroppmerksomtetterlydenframessingbjellapåsleden.Minnesdeutalligegangenehunharstått derføroglyttet.Nårvårsolabegynteåvarmeutepåmarkene, hverganghunventetpåatfarenskullekommehjemfraskogen.Somhunlengtetda.Nåharhunvondtimagenavuro. Nåbetyrikkebjelleklangenatfarenkommerhjem,denbetyr athunselvskalreisebort.
Kuldenharbittsegordentligfast,lagerisroserpåvindusruteneogfårdesmåfinehåreneinesentilåklistresegsammen avfrostnårhunpusterinndenkaldelufta.Frabislagethar hunutsiktoverdeandregårdeneibygda,detrykerfrapiper oggjødselhauger.Vedskogkantenlengstunnakommerdeten svak,lillastripetilsyne,detførstetegnetpåatsolakommer tilåståoppomentimestid.Menennåerdetmørkt,tiltross foratfrokostenerunnagjortinneihuset,ogsøsknenesnart skaltraskeiveitilbygdeskolen.MenikkeSiv.Hunskalreise herfra.
Hunholderkoffertenietfastgrepvedsidenavseg.Vetat dethunharpakketnederlittmerskrukketeogslurvetebrettet sammenenndetvarigårettermiddag.Fordihunfikketplutseligutbruddigårkveldogslengtealtutpågulvetikammerset,revogsletdetnestenistykkerførhunfikkkontrollover segselvoglaaltnedigjen.Takkoglovmerketikkemorenog farennoe.
Farenkommeroppbakkenmedhestenogsleden,oghunvet attidaerinne.Atdeterugjenkallelig.Nåskalhunvirkelig reise.
Morenomfavnerhennehardt,menraskt.Alltidlikeeffektiv.Sivserpåhenneetøyeblikk,aneratmorenvetmerenn hungiruttrykkfor.HunkjennerSivlangtinnisjelen,dethar hunalltidgjort,menhunholderdetforsegselv.Innestengt blantalthunmå,bakkravogforventningerogdetumuligeiåkunneleveutdrømmenesineher.Tæringmågåfør næring,ogmargineneersåsmåatdetknaptfinnesromfor noeannet.
Sivklatreroppisledenogleggerdentykkefellenover knærne,stikkerhendeneinnunderkantenforåbeskyttedem motdenbitendekulden.Snursegogserdegulelysenefra vindueneblimindreogmindrebakhenne.Hunharaldrivært bortehjemmefrafør.Aldrisovetnoeannetsted.Detgnager ogverkerimagen.
Dereiservestover.Lengerbortfrakysten,lengerinnover ilandet.Dedypeskogeneliggertauseogtrykkenderundt henne.Hunlukkerøyneneogdøserenstund.Nårhunvåkner,erdetsolasomblenderhenne.Hunrettersegopplitt, leerpådekaldefingreneivotteneogsersegomkring.Den lavevintersola,sombaresåvidtbevegersegoverhorisontennoentimerførdengiroppogsynkerutenforsynsfeltetigjen,harkjempetsegoppovernoentrærlangtunna. Forandemåpnerdetsegenstorflatederdenblekesolakasterlysetsittoversmå,ynkeligegrantrær.Allehøyeogkraftigetrærerborte,stubberogavhogdegreinerskimtesunder snøen.
«Detvarherhogstlagetmitthogdeifjorvinter.Hererdet jegsomharkjørtborttømmeret»,sierfarenogserpåhenne. Etterenlitenpausefortsetterhan.
«Deterskogbruksomerframtida,vetdu.»
Hunhørerstolthetenistemmenhans,overåværeendelav
denneframtida.Detmoderne.Hunnikkerogprøveråsmile tilham,mendetblirnærmestengrimase.
Dekjørervidere,ogSivbegynnerålurepåomdeskaltilverdensende,nårdetendaengangblirglissentmellomtrærne.
Hunserspørrendepåfaren,oghannikker.
«Nånærmervioss»,sierhan.
Sivskulleønskeatdeikkegjordedet.Atdealdriskulle kommefram,menbarefortsettevidere.Gjennomdettause, vakrevinterlandskapet,enreiseutenmål.Etterpåkunnede snuogreisehjemigjen.
Nåskimterhunrøykenlangtunna,enlitenhyttedukker opp,fraåhaværtensvartflekkidetfrosthvitelandskapetblir dennåstadigstørreogtydeligere.Fjernerophøresgjennom skogenfradenandrekanten,derdenettoppkjørteforbi,hogg ogknakingfratrærsomfelles.
Deterengammeltømmerkoie,lavmedsmåvinduerpå sidene.Iettilbyggerdetenstallogpådenandresidenenbod. Rundtdenlillegårdsplassenstårdetnokenbodogetvedskjul.Farenstanserhestenogdeklyverut.Sivsersegomkring, holderetkrampaktiggrepomkofferten.Synesikkedetvirker somomframtidaharkommethit.Kanikkeforestillesegnoe mindremoderne.
Sporetterhestemøkkharfargetdennedtrampedesnøengulbrunutenforkoia.Vedfliserliggerstrøddpåbakkenrundt hoggestabbensomstårpåskråutenfordøra.Dedanneret ujevntmønstersammenmedresteravhøysomliggerigjender hesteneharståttogtygdmensdeharblittseletpåføravreise.
Detrykeravskorsteinen,mothusveggenstårdetbredeskipå rekkeograd.
Mannensomåpner,erstorogkeitete.Haneritrettiårsalderen,oghendenehanserdestørsteSivnoengangharsett, skjeggstubbenekraftigeogrødblonde.
Hanhåndhilserhjerteligpåfarenhennesogserderetter påSiv.
«Deandreeriskogen,menjegbleigjenforåvisefrøken Sivhvorhunskalbo.»
Hunnikkerogtarnoenforsiktigeskrittinn,måbøyeseg idenlavedøråpningen.Luktasomslårimothenne,erubehagelig.Gammelsvetteogstekefett.Tynnestrimeravmatos sveversomalverinnenfordeduggetevinduene.Imidtenstår eldpallenmednyinnsattvedkomfyr.Køyesengerståroppstilt langsveggene,ogetstort,grovtbordmedbenkerlangssidene kjemperomplassenvedsidenavkomfyren.
Hunsnurseghalvveisogserpåfarensomstårigjenutenfor.
«JegskalpassepååhilsepåHolgermensjegerher,men etterpåreiserjeghjemover.Adjø,da,Siv,detkommertilågå bradetteher.»
Hunnikkerkort,menklarerikkeåsvare,forklumpeni halsengjørdetfortrangt.Ingenordkommerut.Såtarhun etrasktskrittutigjenogomfavnerhamhardt.Hanklapper henneforlegentpåryggen.
«Visestilvåren»,sierhan.
Nårhunrettersegoppforandregangogsersegomkring ikoia,syneshunaltrasersammen.Erdetdettesomerframtidahennesnå?Bledetikkenoemer?Detteskitnerottereiret?
Opprørtetårerpresserbakøyelokkene.
Mannensomåpnetdøra,stårogventerpåathunskalkomme lengerinniskogskoia.Hunserpådeskitneklærnehans,kjennerluktenavtrangboddhetoghardtarbeidogbiterkjevene hardtsammen.Aldri,tenkerhun.Aldriskaljegblisliksom dere.Dettegjørjegfordijegerenfange,jeggjørdetikkeav frivilje.
Etterpåløfterhunkoffertensinoggårborttilhamderhan stårveddetlangebordetmedtrebenkerpåhverside.
«Ja,viharaltsåskaffettilveiedetsomstoiboka.»
Hunkikkerpåhamførhunsersegomforåfinneuthvilken bokdetersnakkom.
«Denne.»
Hansnursegfort,denstorekroppenernestenforstortilå fåplasspådenveslegulvflatensomerigjenmellomkomfyren ogbenkene.Påbordetvedsidenavhamliggerdetentynnbok somhannåtaropp,nestenærbødig,ogrekkerhenne.
Kokkeinstruksforskogskoieråret1938 stårdetpåden.
Huntarimotdenveslebokaogkikkeruttrykksløstpå den.
«Detstårentønnesild,femkrukkermelkogåttekilosmør idennærmesteboden,derdetikkefryser.Dererdetogsåbønner,poteter,kåloggulrøtter.Dessutenhengerdetengrisog enhalvokseidenandreboden,derdeterkaldt.Viharbåret innvann,ogdetermervedibodenhvisdettrengs.»
Hunbarenikker,vetikkehvasomellersforventesavhenne.
«FrøkenSivskalsoveisengabakforhenget,såhunfårdet littprivat.»
Hanvirkerflau,oghunfølgerblikkethansmotenkøyesengsomstårlittforsegselviethjørne.Overkøyaerikke reddoppogseruttilåblibruktsomenslagsekstraoppbevaringsplass,rundtunderkøyahengerdetettynnslittforheng.
«Jaja.JegfårvellafrøkenSiv…gjøresegkjent.Jegfår kommemegutiskogen.»
Hunstirrerfremdelestomtnedpåboka,mennåløfterhun blikket,møterhansognikkeråndsfraværendeigjen.
«Vihoggeretstykkeunnaakkuratnå,såalleharmedseg matpakke,ogvikommerikketilbakeførdetblirmørkt,itretida.Sådaerdetbraommiddagenerklar»,fortsetterhan, skiftervektenlittusikkertfradetenebeinettildetandre.
Såblirdetstille.Hunerlamslått,sersegomkring,påvedkomfyrenogbøttenemedvann,påforhengetrundtsengasi. Påkøyesengenesomstårlangsalleveggene,påbordetogben-
kene,detskitneogslitteplankegulvet.Detersåtrangtathun knaptfårpustederinne.
Mannenforanhennesnursegogbegynnerågåmotdøra. «Barespøromdeternoe.Johnheterjeg.Dukanalltid spørremeg.JohnMarklund.»
januar2022
«Jegvilatduskaldra,Eva.»
Enlitensteindetternedgjennombrystetoglanderimagesekken.Leggersegtungttilrettesamtidigsomhunkikkerpå Örjan,forsøkeråavleseomdetfinnesenutveiellerenunnskyldning.
Hanbegynneråblitynnihåret,hodebunnenersåvidt synligmellomhårstråene.Brillenedytterhanvekselvisoppi pannaellernedpånesen.Akkuratnåharhandemlangtned pånesenogserpåhenneoverbrillekanten.
«Javel»,sierhunuttrykksløst.
KremterogserutgjennomvinduetogoverpåNorrMälarstrand.SerhusenepåSödermalmsomskimtesgjennomden grådisenpådenandresidenavvannet.
«Erdetnødvendigåmøteopp,da?Kanviikkehåndteredet herfra?»
«Nei,detholderpååsporeav.Dufårtadegavdet,ogdu ernødttilådradit.»
Hantenkersegom,klikkermedenkulepennogklørseg deretterpåkinnetmedden.Hunhørerskjeggstubbenesom raspermotplasten.
«Dukanvelbesøkenoenslektningerisammeslengen?»
Hunvikerforblikkethans.Forstårathanlurerpåhvorforhunikkesierjameddetsamme.Hvorforhunikkestraks gjørsomhansier,slikhunpleier.Hunviljoikkeværevanskelig.
«Deteregentligingenslektningerigjender»,sierhunog trekkerpåskuldrene.
Hanventerlitt,førhandytterbrilleneopppånesenigjen ogsnursegmotdataskjermen.
«Ja,ja,menuansetterdetdusommåtadet.Jegharsett degpåmedietreningen,dueretnaturtalent,ogingenavoss andreharnoentilknytningderoppe.Viiledelsesgruppenser helstatdeterdusomreiser.Gunnarogdeandrekareneder oppefikserikkeslikesituasjoner.DusåjoinnslagetpålokalTV,hanrotetdetskikkeligtil.»
Hanklikkermeddatamusaogvrirskjermenmothenne, såhunkansekartetoverskogseiendommeninndeltiulike skifter.
«Skogeierenerenstorogviktigkundefoross.Hanvilikke eksponeres,sådeterviktigatvibehandlerdetteprofesjonelt. Dessutenerdetenutmerketmulighettilåviseatvibryross, atviengasjererossidelokalesakene.Vierikkebareetstort, upersonligselskap»,sierhanognaglerhennefastmedblikket.
Evakjenneratarmlenenepåkarmstolenikunstlærhar klistretsegtilunderarmene.Tenkerathunoverhodetikke bryrseg.Hundriterfullstendigihvordandetgårmedden skogen,barehunslipperåreise.
HunbøyersegframoglatersomhunserinteressertpåkartetsomÖrjanviserhenne.
«Javel.Daerdetvelbareåbestillereisen,da.»
* «HvaskaldutilDjupselefor?»
«Løseenjævlamediekriseomtømmerhogst»,sierEvaog sukker.
TakknemligoveråfådetutogatJennyalltiderklartilå lytte.Tiltrossforathunfremdelesbefinnersegismåbarnska-
osetognettoppnåstårmedenhandlevognogtotrøtteunger påIcaMaxi.
«Detersåbortkastet.Aktivisteneviljoikkehanoenløsning.Debaresitterdersometstatementogforfåoppmerksomhet»,sierEvasamtidigsomhunfeierklisseteyoghurtemballasjeogenhaugsmulerioppvaskkummenforåfåplasstil skjærefjølaogløkenhunskalhakke.Mobilenerklemtmellom øretogskulderen,hodetienubehageligvinkel,hodetelefoneneerbortenåigjen.
IøyekrokenserhunsønnenVilgotkommeinnpåkjøkkenetogsettesegmedarmeneikorspåenavdegulmaltepinnestolene.Sammestillingsomhanpleieråinntanårhanser påhennenåfortida,menhunignorererhamogbegynneri stedetåskrelleløk.
«Detervelærligtaltlittpåsammemåtenårdetgjelder samebyen,deviljohellerikkemøtespåhalvveien.Ogsåskal liksomjegkommederogforsøkeåhaenpragmatisktilnærmingtildethele.Deterenutroligutakknemligjobb.Mediene viljobareviseframidealismeogofre.Vanligforretningslogikk bryrdesegoverhodetikkeom.»
«Pytt,detkommertilågåsåbra,Eva.Dufikserdetder.»
Evahørerplutseligbarneskrikibakgrunnen.
«Sorry,Eva,menjeggimegnå.Kommerdupåyogaimorgen,forresten?»
«Kanskje»,sierEvaunnvikende,skulleønskehunkunne oppdrivelikestortengasjementfortreningsomJenny,men detgårbareikke.Detersågudsjammerligkjedelig.
Nårdeharlagtpå,kanikkeEvaignorereVilgotsskarpe blikkfrakjøkkenbordetlenger.
«Erduklaroverhvordanduhøresut?Nårbledusåkynisk?» sierhan.
Eva,somnettoppharhakketferdigløkenoggåttløspåen gulrot,senkerkniven.
«Jegvetatduserverdenisvart-hvitt,mendetfunkerikke
sånnnårmanervoksen.Damåmaninnseataltergråsoner.»
«Dethøresmerutsomdeterdinverdensomerisvarthvitt»,sierhanmenshanreisersegoghenteretglass,gårbort tilkjøleskapetogfyllerglassetmedhavremelk.Etterpågårhan utenetblikkpåhenne.
«Hardutatthodetelefonenemine»,roperhunetterham, menfårikkenoesvar,bareendørsomsmellesigjenogmusikkensomlikeetterdundrerutfratenåringsrommet.Hunsukkeroglenerpannamotkjøkkenskapet.Lurerpåomhaner likesurogtverrnårhanerhjemmehosOlaogså,elleromdet bareernårhanerhoshenne.
HunvenderblikketutgjennomvinduetogserFyrisånavtegnesegsvaktmellomboligblokkene.Mykesnøfnuggfyker gjennomlufta.PåveihjemfraStockholmhaddedetbegyntå høljened,ogdahungikkavtogetiUppsala,føltesdetsomom vindenkjøltenedselvebeinmargen.Hvorkaldtvildetikkeda væreiDjupsele?Hunkikkernedpågrønnsakenepåskjærefjølaogkjenneratøynenefyllesavtårer.Hunvetikkeomdet erløkenellernoeannet.
Bussjåførenharhodetelefoner,snakkeritelefonenogspiller tristarabiskmusikkoverhøyttalerne.HanservennligpåEva nårhunoppgirbestemmelsesstedetogderetterbetalerforbilletten.
Hunslårsegnedlangtbakibussenogserutgjennomruta, anerspeilbildetsittsomenuskarprefleksjonsomkikkertilbakepåhenne.Detrødligehåreterrufseteunderlua,oghun harmørkeskyggerunderøynene.Åsovepånattogharaldri værtlett,hunersåtrøttathunerheltør,ogverdensvinger ogkrengernåogså,endahunsitterpåenbusssomfremdeles stårstille.Likevelkanhunkonstatereatbildeterbarmhjertig
uskarpt.Verkengråhårellerrynkersynes,oghunkannesten latesomomdetersittungejeghunser,hunsomsåoftepleide åsittepådennebussen.
Nårvardetegentlighunreistedenneveiensist?Dafarfaren blebegravet,kjørtehunogOlabil,dethuskerhuntydelig.Og athunheletidaiakttokhamiøyekroken.Villesehvordanhan –somaldrihaddeværtnordforÅre–reagertedadekjørteav fraE4ogbegaseginnoverilandet.Detvarførsteogeneste ganghanvarmed,dengangenforattenårsiden.Førdefikk Vilgot,førvoksenlivetskjøtfartpåalvor.Hunvarnyutdannetskogbrukskandidatmedlivetogkarrierenforanseg,overbevistomatDjupselevaretavsluttetkapitteletteratfarfaren vardødogboetoppgjort.Detenestesomvarigjen,varskogen hunarvet,mendenhaddehuntatthåndompåavstandved hjelpavlokaletømmeroppkjøpere.
Hunrykkertilnårmotorenplutseligstarter,ogsjåføren tråkkerpågasspedalen.Deterslikdetpleideåvære.Ialleferienedahunhaddetatttogetogetterpåfunnetbussenpåegen håndellervedhjelpavensnillvoksen,ogsattpåetsetemed denveslebagensin.Nårdesvingerutfrastasjonen,tenker hunatdetteersomåreisehjem,mensåerdetikkedetlikevel.Bussenkjørerforover,menlatertilåbevegesegbakover, gjennomtida.NårdeharlagtUmeåbakseg,begynnerskogen,tausogsnødektheltutiveikanten.Himmelenlyserrosa, ogentynnmåneskivehengeroverdebølgendefjellenesom brersegisynsfeltetnårdekommeropppåenlitenhøyde.Det vidstrakteskoglandskapetstrekkersegheltuttilhorisontenog endalenger.Vintersolastårlavt,menfårgrantrærneienav åssidenetilålysevarmtgule.Dekommerrundtensving,og såviderplutseligelvensegututenforbussen,ogdetersom omhjertetsnurpersegsammen,detblirvanskeligereåpuste. Hunhusketikkeatdetvarsåvakkert.
Bussenkjørerforbietvannkraftverkoginnietnytttett-
stedderistappenehengersylskarpefragatelyktene.Iutkanten avbebyggelsen,derskogenigjenhartattover,stårhusmed svarte,sprukneruter,delignersørgeligeøynesombetrakter denforbipasserende.Taketerensviktendebue,tyngdekraften altforstor.Paneletermorkentogsprukkent.
Dahunvarbarn,vardetteenreisesomførtebortoghjem samtidig.Gråtenihalsenpåveihit,leisegoverådrafra moren.Menogsåenlettelseoveråfåreisebortenstund,lengselenetteråkommehjemtilfarmorenogfarfaren,dertilstandenalltidvarkonstant.IhusetiDjupselevardetalltidtrygt, varmtogvelordnet.Heltannerledesennhosmorenibyen. Dervardetalltidrotete,bråketeogensomt.
Hunskammetsegogblenestenendamerleisegoveråføle detpådenmåten.Påveihjemgruddehunsegalltid.Trangen tilåhoppeavbussenvaravogtilnestenuhåndterligsterk,så hunmåtteklamresegtilsetet,tvingehendenetilåholdefast ikantensådeikkefikkdetforsegåtrykkepåstoppknappen.
Fordihunallerhelstvillestormeut.
Nåerhunpåveiigjen,forførstegangpåmange,mangeår. Dentynnesolskivenharknaptvistsegførdenerpåveined igjen.Bussjåførenharbyttetspilleliste,ogsmektendeåttitallsballaderavløserhverandreutenstans.Skyenehartrukketinnover,himmelensertruendefiolettutmellomtretoppene,og speilersegisnøenlangsveiensådenogsåskifterfarge.
Nårbussenendeligstanseroghungårav,erdetnesten mørkt.Såvelkjentoglikevelsåfremmed.Hunsersegtvilrådig rundtmenshungåroverdetlillebusstorget.Tomatbutikker erreduserttilén.Konsumerborte,menIcaerderfremdeles. Jernvarehandelenernedlagtogseruttilåblibruktsomet slagskombinertloppemarkedogforeningslokale.Pizzarestaurantenliggerderdenalltidharligget.
Hunklemmerhardtrundtkofferthåndtaketogpusterinn denkaldevinterluftaidypedrag.Hererhunnå.Tilbakeigjen.
1938: 17 år gamle Siv drømmer om å utdanne seg, men økonomien er knapp, og hun tvinges av foreldrene til å ta arbeid som kokke. Langt der inne i skogen, i bitende kulde, skal hun holde rent og lage mat til ti tømmerhoggere. Dette endrer alt for Siv. Både frigjøring og hennes livs kjærlighet venter.
2022: Eva jobber i et skogselskap i Uppsala. Da et planlagt hogstprosjekt i Nord-Sverige forstyrres av protester, blir hun sendt av gårde for å roe gemyttene. Konflikten eskalerer og
Eva må håndtere både medier, miljøaktivister og den lokale samiske befolkningen. Samtidig dukker ungdomskjæresten
Mattias opp. I sporene av konflikten finner hun mer om sin egen slektshistorie, og etter hvert tviler hun på hvilken side hun selv står på.
Dette er første del i serien Tømmerfolk.
«Jeg liker de nyanserte personskildringene i boka – lar meg imponere over at romanforfatteren ikke vegrer seg for å skildre kvinnelig erotisk lyst. Da. Nå.»
Västerbottens-Kuriren
«… en fantastisk roman, og jeg er glad det er starten på en serie, fordi jeg ønsker å lese mye mer om dette.»
Boktokig