Fra forfatteren av bestselgeren FLINKE PIKERS HÅNDBOK FOR MORD
HOLLY JA c KSON
HollyJackson Ikkeheltdødennå
OversattavHildeStubhaug,MNO
Materialetidenneutgivelsenervernetetteråndsverkloven.Deterderforikketillatt åkopiere,avfotografereellerpåannenmåtegjengielleroverføreheleellerdelerav utgivelsensinnholdutenatdeterhjemletilov,ellerfølgeravavtalemedKopinor.
Brukavheleellerdeleravutgivelsensomgrunnlagellersomtreningskorpusi generativemodellersomkanskapetekst,bilder,film,lydellerannetinnholdog uttrykk,erikketillattutensærskiltavtalemedrettighetshaverne.
Brukavutgivelsensmaterialeistridmedlovelleravtalekanføretilinndragning, erstatningsansvarogstraffiformavbøterellerfengsel.
Originalenstittel: NotQuiteDeadYet Copyright©HollyJackson2025 Norskutgave©2025H.Aschehoug&Co.(W.Nygaard),Oslo www.aschehoug.no
Sattmed10,9/13,9pkt.AdobeGaramondhosType-itAS,Trondheim2025 Papir:60gHolmenBookCream2,0 Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2025
ISBN:978-82-03-45724-1
TilJet
fredag
31.oktober
Grå,dødhud,råtnetbortsåseneneogmuskelkjøttet undervistes.Innsunknegummiøyehulerrundtgnistrendebrungrønneøyne.Øynenevarfaktiskhennes,da,ogbevegetsegmenshungransketsegselv.Tanngardsomenråtten maiskolbe,medgørrimellomrommene.Hvavardetzombier spisteigjen?Barehjerner,ellervardetinnaformedandreinnvollerogså?Sattesikkertikkeprispådetglaserteeplethun haddespistforenstundsiden.
Jetsåpåsegselvivrengespeilet,detdødeansiktet–nei, sorry–det udøde ansiktet.Ok,hunhaddegåttmedmaskai heletreminutter,såmorenkunneikkeklage,ognåfikkikke Jetpuste,fordenkaramellduftendeluftenlasegvåtpågummiensåmaskaklistretsegtilhuden.Hundrodenav.Fortsatt blek,enanelsemindregrå,bare,menspeiletgjordedetrunde fjesethennesavlangtogforvrengtedetjukkeøyebryneneog oppstoppernesa.Dethalvlangelysehåretstotilallekanter,og detknitretihåndadahunglattetpådet.
«Jet?»
«Faen.»Hunrykkettil.Speiletvrengteansiktethansder bakhenne,skvisetsammendenmuskuløsekroppentiltrekkspillbølger,menstemmenkjentehungodtigjen.Hvemellers. JJLim.Menikkemeddetvanligebakoverstrøknesvartehåret ogdenrenegyllenbrunehuden.Hanhaddepåsegengrellrød parykkogsnekkerbukse,oghaddestyggestingarrtegnetpå
ansiktet.Chucky.Dehaddesettdenfilmensammenpåden tredjedaten.
«Varikkemeningenåskremmedeg»,sahanflau.
«Deterhalloween,deterhelepoenget.»Merflauhet.Jet gikkutenåkasteetblikkpåhamutenforvrengespeilet,forbi enbodmedgresskarpaierogeplebrød. Bare5dollar!!! brølte skriftenpåtavla.
«Deter…»JJtrakkavparykkenogsnubletetterhenne gjennomengjengungermednymalteansikter.Hvorforfulgte hanetterhenne?Hunhaddegjortdetlettfordembegge. Igjen.«Sorry»,fortsattehan,«jegbarelurtepå,jegbare…»
Ja,dettevarjogøy.NåvarJetvirkeligsupergladforathun haddekommetpåbyfesten.HeleWoodstock,Vermontmyldretrundtiparkenmidtibyen,oghunhaddeklartågårettpå denenehunikkehaddelysttilåtreffe.
«Knaskellerknep!»ropteenlitenvampyroppmothenne. Denedsiklahoggtennenekunnegjernesettesegfastihalsenpåham.Varungeralltidsåirriterende,ellervardetsukkeret?Klokkavarovertinå–nårvardetegentligungermåtte leggesegnåomdagen?Faenikketidlignok.
Hunsatteoppfarten,menJJgasegikke.
«Værsåsnill,Jet.»Hanlahåndaomarmenhennes.«Jegmå snakkemeddegomnoe.»
Jetstoppet,sukket. Noe betydde oss,ikkesant?Og oss fantes ikkelenger,detvarfleremånedersiden.«Jegkanikkeakkuratnå.»Detvarikkesant.«Jegmåhjelpemammaogpappai godteriboden.»Ihvertfallikkesant.«ErdetHenrysomhar tegnetarrene?»Alltidbraåskiftesamtaleemne.
JJknepøynenelittsammen.«Værsåsnill,Jet,deterviktig.»
«Å,erdet viktig»,snøftetJet.«Likeviktigsomdadusaatjeg vardetbestedukunnehåpepå…iWoodstock.Forenpoet duer,J.»
«Duvetgodtatdetikkevarsånnjegmentedet.Ogdeter ikkeom oss,deter…»
«Øy,kompis,trordumistetdenne»,saenstemmeover skulderentilJJogreddethenne.Detvarbrorenhennes,Luke, sombøydesegogtokoppdenherparødeparykkenfragresset.Lysslyngenespeiletsegsomsmåprikkeridebrungrønne øynenesomvarakkuratsomhennes,oghanrettetsegoppog brisketsegoggaJJparykken.
JJtokimot,ogendeligtokhanhintetogsåogforsvantav stedimengden.
«Reddetdeg»,saLuke.
Jetvillealdriinnrømtdet.Hunskulletilåprotestere,men sådunkethantilhenneiskulderenogprøvdeåpenbartåtreffe nervensomfikkarmentilåstivneogblisomdød.Hanbommet.Uansett,hanvarforfaentrettiårogfarnå.Nårskulle hanslutteåslåhenne?
Jetreagerteikke,noeallesøstrelærersegpådeneneeller andremåten.Fordabledemerirritert.
Lukeglisteogstakkframhaka.Ellerhelehodet,igrunnen.Detgyllenbrunehåretvarsnauetforkortigjen,sådet varegentligikkenoegyllentåse,barestubb.MenSophia liktedetvisstsånn.Ogherkomhunjammen–ja,detvarjo strålende–medlilleCameronutkleddsometulykkeliggresskar.
«VardetJJ?»spurteSophiaoglakravpåmannensin,smatt innvedsidenavhamsådestoklintinntilhverandre.Hunvar Catwoman,høyogsmidigienettersittendeskinndraktsom ikkevillekleddJetskortere,fyldigerekropp.Tenkatdepleide åbyttelåneklærdadevartenåringer.Dengangdadetvarde tosomvaruadskillelige.FørSophiablehøyogJetfikkpupper.
«Harhanfortsattikkeskjønttegninga?»Lukesåutover folkelivet,somendeligbegynteåroeseglitt,ogtakkoglovfor det.«Hvormyeklarerekandugjøredetennåsineinårenfyr gårnedpåkne?»
«Bokstaveligtalt»,saSophialitehjelpsomt.
«Detvarikkedetsomskjedde»,saJet.
«Så,Marge»,saLukeogprøvdeigjenåtergeframenreaksjon.«Hvaerdetduerutkleddsomiår?»
«Å.»Jetpektepådensvartehøyhalsagenserenogermeløse jeansjakka,densvartebuksaogbootsene.Ja,bootsenevarogså svarte.«Jegtroddedettevarovertydelig.Jegerjuss-dropout sompushertrettiogborhjemmehosforeldrene.»Greitådra vitsenselvførnoenandrerakkdet.
Lukefnøs.«Skumlestekostymetjegharsett.»
Sophiadultettilham.
NoerørtesegimagentilJet,ogdetbrantikinnene.
«Duharhellerikkekostyme»,påpektehun.
Lukekremtet.«Nei,forjegerhersomrepresentantfor familien,jegrepresentererMasonBygg.Detervårfest,sådet erviktigåseprofesjonellogimøtekommendeut.»
«Meddethåret?»Jetlo,mendenvondefølelsensattfortsatti.Kanskjehunvillefølesegbedrehvishundromed segLukenedigjørma.Barelitt.«Firmaeterikkedittennå, Luke.»
Detdirretienmuskelihakapåham.
«Nesteår.»SophiagaarmentilLukeetlitetrykk,oget leppestiftrødtsmilbredtesegiansiktet. Nesteår,nårfaren pensjonerteseg.Nei,sorry. Hvis.Hanhaddevært«klarfor pensjonisttilværelsen»tregangerallerede.Detvarikkelovå snakkeomdet,ogdetvissteJet.HunsendteLukeettomtsmil medaltformyetenner.
«Cameronsførstehalloween»,saSophiaogskiftetkjapt overpåetemnedet var lovåsnakkeom.Ungenhennes.Faktiskdetenestehunnoengangvillesnakkeom.«Haneret gresskar.»Hunruggetlittpåhamderpåhofta.
«Åshit,tullerdu?»saJet.«Ogsåjegsomtroddehanvaren appelsin!»
«Jet.»Sophiamistettålmodighetenmedhenne.«Kandula væreåbanneforanCameron?»
«Åfaen,sorry.»Jetslohendeneforanmunnen. «Seriøst?»
«Detglappbareut.»Særlig.
«Skriverdufortsattpådetder…hvavardet?»spurte Sophia.«Detfilmmanuset?»
Jetflytteturoligpåseg,boretstøveltuppennedietblad påbakken.Villeikkesnakkeomakkuratdet,menSophiaog Lukegloddepåhenne,oghunhaddeikkenoevalg.«Nei,jeg gjørikkedetlenger.»
Lukestappethendeneilomma.Nåkomdet.«Gittoppallerede?»sahanogvaråpenbartveldigfornøyd.«Detmåværeny rekord.»
«Jegjobberfaktiskmednoeannet.»Jetsadetmonotont, medforsvarsverkeneoppe,sammenbittetenner.«Ennyidé.»
«Deterikkedenderhundelufting-appen,vel?»spurtehan. Denvondefølelsenbrantendamer,boretseglengerinni kroppen.Jethardnetblikketogsåspørrendepåham.
«Pappafortaltedet.»
«Javel»,sahunsomomhunikkebryddesegomdet.«Jeg skulleønskederebarekunneslutteåprateommeg.»
«Javel»,svartehan,«jegskulleønskeviikketrengtedet.»
«Dratilhelvete,Luke.»
«Jet!»
«Hankanikkesnakkeennå,Sophia.»
«Deterforskjellenpådegogmeg»,saLuke.«Nårjeghar sattmegetmål,sågjennomførerjegfaktisk.»
Jetlo.Enmørk,heslydsomikkestotilansiktet,safolk.En gammelmannslatter,somomhunhadderøyketenpakkeom dagen,endahunaldrihadderørtenenesteen.
«Jegharallverdenstid»,sahun.Detvardethunpleideåsi tilsegselvhvermandagmorgennårforeldrenegikkpåjobbog ikkehun.Ogsågjentoktildetfestetseg.Uansettburdehun ikkebrysegomnoenstikkfraLuke.«Ognåtrorjegduhar glemtatjegvantdenstavekonkurransendajegvar ti.»
Lukebøydehodet.«Jeghuskerdet,jo.»Selvfølgelighusket handet,fordetvarikkedetenestesomskjeddedendagen.
«Ok»,saSophia,somikkeantenoeomdetmørkeminnet hundundretgjennommedmessendestemme.«Vigår.Denne lillefyrenbegynneråbligretten.»
«Uffda,Luke,harduikkefåttidegnokproteineridag?»
Hanhørtefaenikkeetterengang,menstraktehalsforåse overheksehodeneogsuperheltenemotbodensomforeldrene deresstoi.
«Jegmågåogreddepappanå»,sahan,ikkenoehadet.
«Flinklitenregnskapsmann»,mumletJet.
Hanhørtedet,forhansnuddesegmedlynendeøyne.
«Jegerihvertfallikkeenjævlataper.»
«Åh,densatt,du.»
«Jet!»
«DetvarLukesombannetnå,ikkemeg!»
Cameronbegynteåsutre,ogSophiasukketogsåpåLukei folkemengden.
«Jegskulleønskederetokunneslutteåkrangle»,sahun. Jetristetpåhodet.«Detdervarikkenoenkrangel.Bareen vanligsamtale.Duskullebarevisst.»
«Hanerstressaakkuratnå.»
«HanerLuke»,saJet,«haneralltidstressa.Ogjegskal veddepåathanhaddetidtilåspillegolfmedJackFinneyog DavidDaleminsttogangerdenneuka. Stressa.Ikkeglemat jegkjentehamførst.Kjentedegførstogså.»
Fordetvardetdethandletom,dettekaldeogskarpemellomJetogSophia.Dudraravstedpåcollegeogsåslutterbestevenninnaåringeogåtatelefonen–slutteråbryseg–og leggersegetterbrorendinisteden.Detviktigevarvisståha innpasshosfamilienMason.Jetvissteikkehvordanhunskulle snakkemedhennelenger,oghunvillealdrisagtdet,menden ungenvarbaresåjævliggørrkjedelig.
«Ja,menjegskal…»Hunfullførteikke,trengteegentlig
ikkedet–SophiasålikelettetutsomhennedaJetetterlot hennederogforsvantinnidenetterhvertmerglisnemengden.
Folkbegynteådranå,ogvarulverogseriemordereskumpet bortihenne.Etgigasværtkattekostymevarpåveimothenne, medetmenneskehodesomikkematchet,detstakkoppfra skulderpartietmedhvitoggulpels,menskattehodetvarstukketinnunderarmen.Jetkjenteigjenmenneskedelen:skalla hodeogmørkhud,øynesombleforstørretavrundebriller. DetvarGerryClay.Hansattilokalstyretmedmorenhennes. FaktiskvarGerrystyreformannogmorenvaraen,ogdahun blevalgt,samorenathunikkehaddenoeimotdet,menhun varikkegodtilåjuge.
Katte-Gerrygikkmedenpolitimannpåhverside.Detvar ikkekostymer,menordentligeuniformer.Skiltpåbrystetog pistoleribeltet.LouJankowski,denganskenyepolitimesteren,ogJackFinney,somboddetversoverforfamilienMason ogalltidhaddegjortdet.
«Heisann,Jet.»Jacksendtehenneetvelkjentsmil,høyog bredskuldra.Detgråidetmørkehåretgledoveriskjeggstubbene.Sophiahaddekalthamsølvrevenallerededadevartenåringer,endadetsølvetvarganskenytt.
«Hei,Mr.Finney.»Detvarførstebetjentellernoesånthan skullekalles,mendethaddealdrifestetseg.Mr.Finneyvar enforbedringfra farentilBilly,ihvertfall,ogdetvardetJet haddekalthammestepartenavlivet.
«Billyharsettetterdeg»,sahansomomhanhaddelesttankenehennes.
Wow,detvardaveldigsåpoppisJetvaridag.
«Sorry,Lou»,laJacktil.«DetteerJet.DatterentilScottog Dianne.Vetikkeomdereharhilst?»
«Nei,dettrorjegnestenikke»,saLou.Hanhaddeethardt blikk,såbortimotondut,menstemmenstoikkeistil,forden varmild.Gulgråtthår,omtrentsomsennep,ogketchuprøde
kinn.Mannenhaddetydeligvisikkehørtomretinol.«Dethar værtensanngledeåjobbesammenmedmorendin,ogGerry herselvsagt.Å,detdererkonami,detfugleskremseletsom vinkertilmeg.Unnskyldmegetøyeblikk.»
«Ensannglede?»saJetmenshunsåetterpolitimesteren. «HanmåhasnakketomenannenDianneMason.»
«Ha!»brastdetutfraGerry,mersometropennenlatter. «Duervittig,du!»
Jetvisstegodtathunvarvittig.Noengangervardetalthun haddeåspillepå.
«Hvasynsduomdennyesjefendin,Jack?»spurteGerry halvkattmedblikketpåpolitimesterenfortsatt.«Ikkesitil noenatjegharsagtdette,Jack,mendetskulleværtdeg. Haddeværtsåmyemerfornuftigmedenpolitimestersomhar boddheriårevis,istedenforenellerannenutenbysfrasom ikkekjennernoen.Jegstemtepådeg,såklart.Jegvetikke hvorfordeandreistyret…Nei,pokker,ikkesitilnoenatjeg sadet.Men…detskulleværtdeg.»
Jackhangmedskuldreneogkikketpinligberørtenannen vei,antakeliglettehanetterdenperfekteavledningeniboden bakdem,derforeldrenetilJetsolgteposermedgelégodteri tilinntektforbyens grønnelunger.Altsponsetavhelebyens vennligelokalebyggherre,såklart.Firmaetsombygdeherskapshusvedsidenavde grønnelungene.
Jackhostetogvendteoppmerksomhetenmotdemigjen. «Derevalgtenokdenrettemannentiljobben.»
HvordanhaddeJethavnetiendaensamtalehunikke haddenoeåønskeomåtadeli?
«Kult»,sahunogprøvdeåløseoppspenningen.«Hvisdu viltrøstedeglittmedåarresterenoen,Mr.Finney,sånominererjegbrorenmin.Vivetbeggeathanfortjenerdet.»
Jacksmilteikkeavdet,tankenehangvelfortsattigjenidet Gerryhaddesagt.
«Å»,saGerry,høyerenå.«Derersønnenmin,Owen,han
dersomtarbilder.Hanskaltafotopåskolen,han.Vifårstille tiletbilde,Jack.»
GerrystakkentjukkkattearminnunderJacksogslepte medsegdenstakkarsmannen.
«Heider,Jet.»
Menfaen,vardetmuligåfåetøyeblikkforsegselv?
«BillyFinney.»Hunsnuddesegmothammedsittfalskeste smil.«Dufantmeg.Takkoglov,forjegharnestenikkesnakketmednoenihelekveld.»
«Erdetsant?»sahan.
«Nei.Jegerdrittleifolk.»
«Erjegfolk?»
«Duserveldigsånnut.»
Høykarmedmørkebrunekrøllersomhanglittnedforan devannblåøynene.Enmunnsomalltidvaråpenogalltid ørliteskeiv,selvnårhanikkesmilte.Hanhevetetøyebrynmot henne.Detuttrykketkjentehuntil,Billyhaddeikkeforandretsegstortsidenhanvartiår.
«Hvaerdet?»spurteJet.
«Jegsnakketakkuratmedmorendin,oghunspurtemeg hvajeghet.»
Jetsnøftet.
«Jegharbokstaveligtaltvokstoppinabohusetogværtmer hjemmehosdereennhosmegselv.»Billykrympetpåetvis, selvomhanragetoverJet.«Huntullet,ikkesant?Hunhar ikkeglemthvemjeger?»
Stakkars,snilleBilly.
«Ikketadetpersonlig,kompis.»Jetklappethampåarmen. «Detgjørikkejeg.»Detvarkanskjedenstørsteløgnenhun haddekommetmedikveld.«Vardetderfordusåettermeg… beklager,hvavardetduhetigjen?»
«Deterfortidligåspøkemeddet.»Billyrynketpanna. «Faktisksåhaddejegtenktåspørreomduvilkommetilbaren påtirsdag.Viskalhalivemusikkigjen.Ja,determeg,faktisk,
somskalspille,jeg…jegtrorjegharnevntdetfør,etpar ganger.Gitar,sang,noenlåter,ognoenavdemharjegskrevet selv.»Hvorforsnakkethansåfort?Og…stohanderogsvettet?«Barelurtepåomdukanfådettildennegangen.I-ikke noeproblemhvisikke.»
Jetpustetdyptinn.Hunkunneikkekomme–ikkeforrige ganghanspurte,ogikkenå.Forhvahvishansugdeoghunlo, ogsåbledetensværgreie?«Beklager»,sahun.«Jegkanikke denneuka.Skikkeligtravelt.Kanskjenestegang?»
Hankrympetigjen.«Ja,ok.Kult.»Billynikket,ogdetvar hansturtilåsmilefalskt.«Detblirennestegang,ikkevær reddfordet.»
Jetvarikkereddfordet,mendetrakkhunikkeåsi,foren klovnkomsprettendemotdemogskledogsnubletpågresset. Enfullklovnmedflaskeihånda.
«Gårdetbra?»spurteJet.
Nåkjentehunhamigjen,bareklovnfrahalsenogopp,med enslurveterødneseogparykk.UnderdervardetbareAndrew Smith.Hangynget,ogblikketsvømte,mensålyntedetdadet komtilhenne.
«Du»,snøvlethanogpektemeddentommeølen.«Hvorer brorendin?Jegmåsnakkemedham.»
«Luke?»Jettrakkpåskuldrene.«Trorhanhardratt.»Den heldigejævelen.
Andrewlo,enmørkhvesendelyd.«Denforbannafamilien din.Trordereatdennejævlafestenhvertårgjøroppfornoe somhelst?»
BillygikknærmereJet,stiltesegmidtiskuddlinja.Eller skuddogskudd.Ølsprut.
«Helegjengen.Ødeleggeraltdererørerved!»spyttet Andrewut.
«J-jegtrorduharfåttlittmyeådrikke,ellerhva,Andrew?» saBillyogløftetavvæpnendepåhendene.«Mendetgårbra. Kanskjejegskalhentelittvanntildeg?»
«Ikkefortellmeghvajegskalgjøre,gutt!Alltidskalfolk fortellemeghvajegskalgjøre!»
Andrewhalvtkastetsegover,halvtfaltpåBillysåhan bledyttetbakover.Billykjempetikkeimot,hanbarelotseg dytte.
«Detgårbra,Mr.Smith»,fikkhanpressetframmensklovnengahamnoensvakefylleslagibrystet. HvorforgjordeikkeBillynoe?
«Du!»ropteJetoggjordenoe,mendetvaroverførhun rakkfram.FarentilBilly–shit,gammelvane,prøvigjen– Jack haddedukketoppfradenglisnemengdenmedpolitimester Louihælene.JackgreptakiAndrewogrøskethambortfra Billy.Andrewsnubletisineegneføtteroginnipolitimester Lou,somtokethardttakomham.
«Rodegned!»bjeffetLoumotørethans,ognåvardetmyke istemmenborte.Ikkeveldigberoligende.
«Jegfikserdet,politimester.»Jackgreptakienavarmenetil Andrew.KlovnehodetduppetnedpåskulderentilJack.«Går detbra,Billy?»spurteJacksønnenoverhodetpåAndrew.
«Jada,detgårbra,pappa»,svarteBilly.«Bareenmisforståelse.Hanmåkommeseghjemogsovedetavseg.Ikkearrester ham,værsåsnill.»
«Kjennerdudennemannen?»spurtepolitimesterLoufaren tilBilly.
Jacknikket.
«Vetduhvorhanbor?»
Jacknikketigjen.«HanborileilighetenvedsidenavBillys.»
«Ok.»Politimesterenrettetpåuniformen.«Kandueskorterehamhjem,Finney?Passpåathanfårisegvann.»
«Ja,politimester.»
«Nestegang»,saLounedmotklovnen,«fårduennattpå cellaogblirtiltaltforordensforstyrrelse.»
«Komnå,Andrew»,saJackogførtemannenavstedmot
veienoggatelyktene.Hanholdtklovnenpåbeina,mannen også.
PolitimesterensnuddesegmotBilly,ogJetsmattavgårde. Hunvarferdigmedåsnakkemedfolkogferdigmeddenne byfesten.Nesteårkunnehunkanskjelatesomhunvarsyk. Faktiskspiltedetingenrolle,fornesteårkomhunikketilå væreherlenger.DaboddehunnokiBostonigjen,varkanskjetilbakepåjusstudiet,ellerkanskjehundrevsittegetfirma. Hunhaddetidtildet.Hunhaddeplentyavtid.
«Hvahandletdetderom?»spurtefarendahunendeligkom segtilboden.
«AndrewSmith.»Jetslappzombiemaskapåbordet.«Fullog nitristigjen.»
«Pågrunnavhuset?»spurtemorenfraværendemenshun fortsatteåtellekontanteneietpengeskrin.Detnykliptehåret svingterundthalsen.
«Ellerkandetværefordihansenestedattertoklivetavseg ifjor?»
Diannesnappetskarptetterpusten.«Jet,kanduikkebare lavære.»
«Laværehvada,mamma?Åsnakke?Åeksistere?»Moren sendtehenneetblikk,deskarpegrønnbruneøynenebleforstørretavbrillene,menikkemykere.
«Åh»,stønnetfarenplutseligogkrøketsegsammenmed håndatrykketinnisiden.
«Dårligigjen?»samorenogsnuddesegmedenbunketjuedollarsedlerihånda.«Tanoensmertestillendenårvikommerhjem.Ogduskalinnpåennysjekk,Scott,detbaresier jeg.»
Farenmaktetikkeannetennågrynte.Hansvettet,ogdet glisnehåretlåklistrettilskallen.Nyelinjervarrissetinni ansiktet,ogsmertengjorderynkenedypere.
«Envarmemadrassogenmassevann»,saJetmedettrist smil.«Detfunkerbestformeg.Dukanlånemin.»
Hunforstosegpådensmerten.Faktiskvarhundeneneste ifamiliensomvaristandtildet.MorenogLukehaddealdri opplevdenhelukemedåpisseblod,elleråikkeværeistand tilågåpågrunnavsmerterisiden.Demeddenormalenyrene sine.
«Jaja.»Jetklappethendenesammen.«Detharværtensann glede,mennåmåjeghjem.»
«Detgårikke»,bjeffetDianne.«Dusaduskulleblitildet varover,oghjelpeossårydde.Folkharbegyntågå.Dukan bidralittmedåbærestolertilbaketilhotellet.»
Jethaddealdrisagtjatildet,oghunkunneikkefordradet nårmorenbahenne bidralitt.Detfikkhennetilåføleseg litenogikkedetminstehjelpsom.
«Jeggjørdetimorgen»,sahun.
«Mantraetditt,Jet»,sukketmoren.
«Deterikkedetsomermantraet»,safaren,mendetvar varmeistemmenhans.«Deter:‘Jeggjørdet senere.’»
«Senere eretflottord»,saJetoghevetstemmendahun snuddesegbortfraforeldrene.«Betyratjegaldritrengerå bidra.Seshjemme.»
Morenhaddevisstuansetttankeneandrestederigjen. GerryClayvartilbake,fulltogheltkattnå.
«Bø!»Hanhoppetframforanboden.«Jegkjennerdin dypeste,mørkestehemmelighet,Dianne»,sahanlavtogdjevelsk.
«Duhardetlitt vel moronå,Gerry»,svarteDiannebryskt.
Jetgikkgjennomparkenogutpågata.Detvarmørkt,men ennåikkesåsentatdetvarnoeåbekymresegfor.Byenduret ogskrekavlivfortsatt,frabilerogzombiersomdrofrabyfesten.Enflokktenåringerstoutenfordenlillekirkenogbråkte ogfnistesåmyeatdemåttehainntattmerennsukker.Hadde garantertfunnetmammaogpappasbarskap.
Forbihusenebakenfor,dergresskarlykterfortsattglødet utenformedondetrekantøynesomgloddepåhenne.Noen
stederhaddedeikkegiddetåskjæredemut,slikatdetbaresto enhaugmednaknegresskarogkalebasseroppettertrappa.
JetsvingteinnCollegeHillRoadoggjordesalutttilskjelettetsomhangutenforhosfamilienRomanoinummer1. Lemmeneknirketogfektetihøstvinden.Oppbakkentil nummer10.
Hjemme.
Detstore,prangendehusetsomfarenhadderenovertog bygdpå,ogbygdpåigjen.Detstakksegutblantdevanlige huseneigata,heltannerledesennfamilienFinneysnummer 7,tversovergata.Nei,Jethaddeegentligikkesåmyetilovers forfamilienMason,hunheller.
Hunsmåløpoppdenstorerundeinnkjørselen,ogpåvei forbipickupengahunlasteplanetenkjærligklapp.EnpastellblåFordF-150.MorentroddeJethaddekjøptdenbareforå gjørehenneforbanna.Huntokikkeheltfeil.
Éngresskarlyktutenfordenrødeinngangsdøraderes,men øynenehaddesluknet,blittsvarte.Enbøttepåøverstetrinn medetskilt: Bareforsyndere.Entilhver. Hvaslagsverdenvar detmorenhenneslevdei?Jøss,bøttavartom,gitt.Dejævlene.
Jetletteijakkelommeneetterhusnøkkelenmensdørkameraetgloddepåhenne.Hungloddetilbakeoggeipet.
Hunlåsteoppogåpnetdøra,ogstraksvarReggievedføttenehennessomenflomavrødpelsmedhelikopterhale,og meddegladeklynkenehanforbeholdthenne.Hanhoppet oppogsattepotenepåknærnehennes.
«Heidu,heidu,kjekken.Hvemergodguttenmin?»
Jetbøydesegforåkløhambakørene.Detåpelige,lange engelskcockerspaniel-ørene.
Hundenløpavsted,skrensetrundthjørnetogvartilbake tosekundersenere.
«Næmmen,harduhentetskitnesokkertilmeg?»saJetog gikkettersnutenhans,ogdenlillekroppensnoddesegstolt overdennegavenhankommed.«Takkskalduha,lillegullet.»
Jetlukketytterdøraoggikkgjennomdenbredegangen medhviteveggerogmarokkansketepper,altforryddigog pyntelig,somietvisningshus.GjettomJetfikkhøredethvis hunvågetåbehandledetsomethjemogsøltesmulereller lotstøvleneståmidtpågulvet.Reggiesmåløpetterhennetil kjøkkenetinnerstihuset.
Detstoentallerkenmedkjekspåkjøkkenøya.Sophia haddebaktdemogværtinnommeddemtidligere,svarteflaggermusmedglasurogoransjegresskar.DetvarsåntSophia gjorde.Bakte.Jettokoppenflaggermusogbetavhodetpå den.Shit,denvarfaktiskgod.Hunspistedenoppogtørket deklissetefingrenepåetavkjøkkenhåndklærnevedovnen,et settmedtrestykkersommatchet–småmarsjerendesitroner ogappelsinerogavokadoer–foraltidettehusetmåttematche.Jetsnuddesegoggikkforbikjekseneigjen.Nei,faenheller,huntokengresskarkjeksogså,oggikkgjennomdenstore portalenoginnpåstua.
Medkjeksimunnenstakkhunhåndanedilomma ettertelefonen.Låstedenopp.TommelenfantInstagramfør øynenegjordedet.Hunbetavhalvpartenavgresskaret,ogden søteoransjeglasurenvarsometsukkersjokkmottunga.Jenterfraskolenellercollegesomnåvargiftoghaddebryllupsdagerogbarn.Elleringenbryllupsdagerogbarn,menfancy middagsselskaperhvordenippettilchampagneogfeiretnye jobber.DetkunnehaværtJetogså,etydmyktskryteinnlegg omenstorforfremmelseietfirmamedetakronymsomalle lotsomdekjenteigjen.Hvishunikkehaddesluttetogforlatt Bostonovernatta.
Jetspisteoppkjeksenogbladdemedklissetefingrepåskjermen.Detspilteingenrolle.Jethaddetidtilåfinnedetrette, hunhaddeallverdenstid,ikkesant?Tilsluttvillelivetendeligbegynne,ognårdetgjordedet–gjettomhunskullegjengjeldeskrytetogstappedetnedihalsenpåallesammen.Bare vent.
Reggiestiltesegforanhenneogbegynteåpipe. «Sorry,kompis.Menneskekjeks.»
Pipingensankogbletilenslagsknurring. «Hv…»
Raskeskrittbakhenne.
Etkjaptkakkibakhodet,våttfrarevnethud,knaselydfra skallen.
Telefonenglirutavhendenehennes.Ikkeknurringlenger, menethyl.OgsåJetburdeskrike,men–
Etsmelltil,hardere.Følelsenavblod,lydenavnoesomblir knustinnihodethennes.
Noendreperhenne.
Jetkanfortsatttenkedentanken,mensåblunkerhun,og lysetkommerikketilbake,og…
Woodstockpolitistasjon,Woodstock,Vermont Loggavnødsamtale
Dato:31.10.2025
Klokken:23.09
OPERATØR: Duharringt911,hvakanvihjelpemed?
INNRINGER: Åherregud,åherregud,hjelp!Sendhjelp!
OPERATØR: Tadetrolig.Hvaslagsnødhjelptrengerdu?
INNRINGER: Faen.Ambulanse.Fåenambulansehit.Politi.
Hunrørersegikke,åherregud.Nei!
[hylingibakgrunnen]
OPERATØR: Kandugimegenadresse?
INNRINGER: Faen.Ja.Deternummer10,CollegeHillRoad. Åherregud,Jet.Nei,ikkeværdød,værsåsnill.Erhun død?
OPERATØR: Hvaerdetsomforegårder?
INNRINGER: Noenharoverfalthenne.Deterblodoveralt. Hodet.Neineinei.
[hylingibakgrunnen]
OPERATØR: Erdetnoenandretilstededer?
INNRINGER: Nei,nei,deterbaremegoghenne.Jegfant henne,hunbare…
OPERATØR: Hvemerdetsomhyler?
INNRINGER: Deterhunden.Detteskjerbareikke.Nei.Jet! Jet!Ikkeværdød,værsåsnill.Værsåsnill!
OPERATØR: Kandusjekkeomhunfortsattpuster?
INNRINGER: Neineinei.Værsåsnill,Jet.
OPERATØR: Hvaheterdu?
INNRINGER: Billy.BillyFinney.
OPERATØR: GuttungentilJack?
INNRINGER: Ja.
OPERATØR: Ok,Billy.DetteerDebbiefrastasjonen.Prøv omdukanklareåsamledeglitt.Ambulansenerpåvei. Hjelpenkommer.Menakkuratnåmåduværesåsnillå sjekkeomhunpuster,omhunharnoenpuls.
INNRINGER: Detersåmyeblod,jegser…Jegkanikke. Åherregud,Jet,nei.Værsåsnill,nei.Hunerdød. Noenhardrepthenne.Hunerdød.Hunerdød.
ikkehelt…
søndag
2.november
Jetblunket.Noepep.Noengispet.
«Hunervåken,doktor!Hunervåken!»
Hvemvar hun ?Snakketdeomhenne?Rommetvar uskarpt,forhvitt,forlyst.Detgjordevondtiøyneneogi skjultestederbakenfordem.Jetblunketigjen,ogflekkerav hudoghårogtennerkomtilsyneoverhenne.
«Luke.Hentlegen.Nå.Løp!»
Stemmentilmoren,skjørogukjent.
«Mamma?»saJet,endahesereennvanlig.Hunprøvdeå settesegopp,menkroppenvaridvaleogfangetavtynnelakenersomvargodtfestetrundthenne.Enhvitskjorte,mønstre avblekgultogblått.
«Fåhjelpedeg.»Stemmentilfarennå.Komvelfradenflekkender,vedsidenavhenne.Varmehenderpåskuldrene,hun sattesegopp,noevarklistrettilhodetogskrukketsegmot putenebakhenne,ogdetkometstøtavsmerte.
Hungnedsegiøyneneogvikletseginnislangensomstakk utfrahåndbaken.
«Vann?»samoren,ogdetvaralleredevedmunnenhennes. Jetforstosegbareikkepåvinkelen.Hunslurpet,oghunvisste atmorenhatetdet,menkanskjemorenkunnetilgihenne denneenegangensidenhunvarpåsykehuset.
Oghunvisstehvorfor.Hunhusketdet.Rommetvaruklart, mendetvarikkehjernen.
Noenhaddeprøvdådrepehenne.Slåttinnskallenpå henne.Denknasingenigresskarkjeksenogskallen,ogdet underligehylettilhunden.MenJetvarfortsatther,hunpustet –sugdeinnlittekstraluftforåsjekke.Dettevarvirkelig–et blunktilforsikkerhetsskyld,kroppenlåderforanhenne,to hender,tobeinsomflyttetsegnårhunbaomdet.Oghun måttehaethode,forhunkunneseoghøreogpuste.
Hunvarilive.
Hunhaddeoverlevd. Åfyfaen.
Takk,takk,takk.
«Jet.»Ansiktettilmorenvarklarerenåogklosspåhennes. «Legenkommernå.Hunforklareraltfordeg,ogdumåhøre godtetter,ok?Deterveldigviktig.Degjørdetikkehvisikke duvelgerdetselv.Dukommertilåskjønnehvadetrettevalget er,vennen.»
MorenstrakteframhåndaforåstrykeJetoverhåret,men fingrenestansetiluften.«Åunnskyld,jegglemtemeg.»
«Harhenne!»StemmentilLuke,somandpustenkomstormendeinnirommet,somomhanhaddeløpthit.«Hei, Marge»,sahanømt,absoluttikketypiskLuke.«Gårdet bra?»
«Harlittvondtihodet.»Jetsmilte.Ingenavdemvillesepå henne.Hallo,hunprøvdejobareåfåoppstemningen.Hun vartrossaltilive.
Dørasvingteoppigjen,oginnkomenlitenkvinnemed mørkhudogflettethårogenmappeihånda.Hunsmiltehellerikke.
Hunkremtet,ogblikketlandetpåsenga.«Godtåsedeg våken.FamiliendinsieratduforetrekkerJet»,sahun.«Jeger doktorLee.»
Jetvissteikkehvahunskullesi. Hyggeligåhilsepådeg? Hvorforsåallesåjævligulykkeligeut.Hunvarilive,oghun varvåken.
«Kanjegbare…»,sadr.Leeogkomnærmeremenshun tokframenlyktfralommapådenhvitefrakken.Og,jada, hunkunnevelbarefårettedetlysetinniøynenetilJet,siden hunalleredevarigang.Deteneførstogsådetandre.Lyset av.«Hvormyeharderefortalthenne?»Legensnuddesegmot morentilJet.
«Ingenting»,saDianneogtrakkseglittbakover.«Viventet pådeg.»
«Dere,detgårbra»,snøftetJet.«Jegvetdetallerede.Jeghuskeralt.Noenslomegibakhodet.Prøvdeådrepemeg.» Stillhet.
«Fikkdetikkehelttil»,saJet.Lapåjazzhender.
Farenkrummetfingreneforanmunnenogvaropplagtpå gråten.Enstilletårerantnedoverknokene.
«Mr.Mason,værsåsnill»,sadr.Leeogtrakkenstolbort tilsengaogsatteseg.«Jet.Jegernevrokirurg.DuerpåDartmouthHitchcockMedicalCenter.»
«Hvorlengeharjegværther?»spurteJet.«Hvilkendager detidag?»Hvilkendag,ellerhvilketår?Haddehunsovetmye lengerennhunvarklarover?Åfaen,kunnehunhaliggeti komaiårevis?Vardetderforalleoppførtesegsårart?Hun haddeikkeblitttrettiallerede,vel?Mistesåmyetid.
«Detersøndag»,sadr.Leemedberoligendestemmemot panikkeniJetsøyne,«klokkaerto.Duharværtherihalvannetdøgn.»
«Åfytti,takkoglov!»sahun.«Forenlettelse.Jegtroddejeg vargammel.»
Farensnuddesegbortogsåinniveggen.
«Detsåstygtutdaduankomakutten,Jet»,sadr.Leeog fikletmedkantenpåmappa.«Vedankomsthaddedu8poeng påGlasgow-skalaen,detbetyratduvarkomatøsogmåttefå hjelptilåpustemedenrespirator.Hjertetstoppetlikeetterpå grunnavblodtapet.Viklarteåfådegstabiloginntiloperasjon.Duhaddeetsubduralthematom,herpåvenstresideav
hodet,underdenbandasjen.Detbetyratdetvarblodansamlingunderdenytrehjernehinnen.Vifikkfjernetblodet,og detvirketikkesomdetvarnoebetydelighjernetraume.Men vimenerdubleslåtttreganger.Engangder,påvenstreside avhodet,ogtogangeribakhodet.»
DetvardeslageneJethusket.
Dr.Leesvelget.
«Duharetbruddpåkraniet.Etlangsgåendebruddi osoccipitale,bakhodebeinet.Bruddetharoppståttmeddet førsteslaget,mensdetandrehartrykketbeinetlengerinni hjernen.»Hunventetlitt,såned.«Medtankepåhvorskaden erlokalisert,ogkrafteniangrepet,erdetetunderatdetikke erbetydeligskadepåvitaltvevellerkarstrukturerihjernen,og atdukanbevegedegogtenkeogfungeresomdugjør.Jeghar aldrisettnoesåntfør.Men…»
Jetvisstejoatdetmåtteværeet men påvei.Forhvisdetvar etunder,villeikkefamilienhasettsånnpåhenne.Somom hunikkehaddevåknetidetheletatt.
Detdunketihodet,nedevednakkenogpåvenstreside–nå visstehunhvorhunkunnelokaliseresmerten.Varmogskarp, enetterlikning,enskyggeavdethunhaddeføltderogda.Da hodethaddeeksplodert.
Dr.Leebladdeimappaifanget.
«Detlyktesåstabiliserebruddetunderoperasjonen.Visatte sammenigjenskallebitenemedskruerogmetalltråd.Sydde sammenhodebunnen.»
Detbegynteåsviogkløidetsammelegennevnteden.
«OgetteroperasjonenbledusendttilnyCT.»
Huntokutetbildeframappen,ogplastendirretmeden nestenkomisk vobb-vobb-lydogbryddesegikkeomstemningenirommet.Dr.Leeholdtbildetoppmotettermiddagslysetsomstrømmetinnvinduet.Ensvartbakgrunn.Hvitskrift glødetøverst: MargaretMason,alder:27,1/11/2025,ogsåvar detfleretallsomJetikkeforsto.Undervardetetrutenettmed
mindrebilder.Hjerneniulikevinkler,utsnittdeneneogden andreveien,gjengittiengrelllyseblåfarge.
«Deteretbeinidenbakreskallegropen,dyptinn,midtinni hjernen,somkallesclivus.Slagetibakhodetharresultertiet bruddiclivus.»Bildetdirretderihåndatildr.Lee,ogdetvar likeførdenlydenkomigjen.«Clivusbruddserviveldigsjelden,iunder0,5prosentavhjernetraumene.Oghvisduser her»–hunpektepåetavbildene,etsomvartattovenfra–«så kanduseatdeterenlitenbeinbitsomerutskiltfraclivus.»
Dr.Leetrykketfingerenmotenlitenblekhvitkulesom svevdemidtinneihjernentilJet.Hunpektedetutpåetbilde frasidenogså,ogforsikretsegomatJetfikksettdet.Egentlig ikkeenkuleengang,merenprikk.
«Ok»,saJet.«Mendenerjobitteliten,ikkesant?Ogjeger heltfin.Se,jegerheltfin.»
Luketrakkutstolenpådenandresidenogfikkmorentilå setteseg.
«Jet»,sadr.Lee,ogtenneneholdtlittpåt-en,betsammen omdensomomhunhelstikkevillefortsette.«Denlillebeinbitenhvilermotveggenibasilarisarterien.»
Jetpustetut.«Dethøresviktigut.»
«Enavhovedårenesomfrakterblodtilhjernen.»
Jepp.Viktig.
«Normaltvillemanregneenoperasjonforåfjernebeinbitensomumulig.Densittersådyptogersåvanskeligånåuten åskadeandredeleravhjernen.Fortgjortåkuttearterienved etuhellslikatmanforårsakerenkatastrofalblødning.Dødeligheteneraltforhøy.Bedreåladenvære,ogetterhvertkan detværeatbeinbitenmigrererlengerutihjernen,hvordeter lettereånådenogfjerneden.Men.»
Endaet men.
DunkingenvarsomenstortrommeihodettilJetnå,speilte hjertet,svartepåfryktmedmerfrykt.
«Duharcystenyre,Jet.»
«Jegerklaroverdet,ja.»Jetsnøftet.Detigjen,ukenemedå tisseblod,smertersåhunkrøktesegsammen,blåmerkeruten grunn,ogsåmåttehunslutteijobbenogflyttehjemfordidet bleformyeforhenne,tapillermothøytblodtrykkhvereneste dag,aldrirøykeogunngåsalt,hunsomhaddeværtsågladi pommesfrites.«Hvahardetmedhjernenminågjøre?»
Farenhennesstobakmorennå,haddehendenepåskuldrenehennesogleppenepressettettsammensåhanikkeskulle gråte.
Dr.Leesvelget.
«Ensjeldenkomplikasjonvedcystenyreeratpasientenhar myesvakerearterievegger,ihjertetog…ogihjernen.»
«Nettopp.»
«Jegersåleifordet,Jet,detfinsikkenoengodmåteåsi dettepå.Medtankepåbeinbitensstilling,atdenleggerekstra presspåenalleredesvakarterievegg,kommerdettilådannes etaneurisme.Etstortet.Ognårdetsprekker,vilblødningen, ja…denvilværedødelig.»
«Oki»,saJetognikket,menstoppetdadetgikkoppfor henneatdetvarvondt.«Oghvorsannsynligerdetatdetdannersegetaneurisme?»
«Detersikkert,Jet.Ogdetkommertilågåfort.»
«Hvorfortda?»
«Deterumuligåsinøyaktignår,særligføraneurismethar dannetseg.»
«Gjettsågodtdukan‘a,doktor.»
«Jet»,snufsetmoren.
Dr.LeerettetsegoppogsåpågulvetogikkeJet.«Med tankepådesæregneomstendigheteneiditttilfelleviljegsiat detdreiersegomdager.Kanskjeenukeførdetsprekker.»
Jetsmekketmedtungaforåskjulehvorforthjertet banket–fight-or-flight-fort.Dettekunneikkeskje.Skjedde detvirkelig?«Så…dusieratomenukestidsåerjegdød?» Ingensvarte.
Farenhennesklarteikkeholdeseglenger,hanboretansiktet innialbuekrokenoghulket.
«Pappa,detgårbra»,saJetogflyttetpåsegisenga.Sånn somdettehaddehunbaresetthamgråteéngangfør.Engutturaldyrisklyd.Hunhaddehåpetathunaldriskullemåtte høredenlydenigjen–syttenårvarikkelengenok.
«Determinfeil»,gråthan.
«Pappa,deterjoikkedinfeil.Deterarvelig.Detvarfemti prosentsjanseforatjegellerLukeellerEmilyskullearvecystenyrene.»SåJetvardenuheldigeblantdem.Detvisstehunfra førav,fordeandretohaddenormalenavn,menshunmåtte lidemedMargaret.«Så,operasjon,da.Ikkesant?»Jetsåfradr. Leetilfamilien.
Morennikketogtørketdehovneøynene.Ingenavdemså utsomdehaddesovetnoesærligmensJethaddeliggetderog sovetformye.«Deterdetenestevalget,Jet.»
«Dettetarjeg,Mrs.Mason.»Dr.Leelødmedettstrammere istemmen.«Deternoejegmågjøreheltklartfordeg,Jet, førdutaravgjørelsen.Somsagtvillemanikkeengangvurdert denneoperasjonenunderandreomstendigheter.Deterstor risikofordødeligutgang.Jegmåværeærligmeddeg:Detvar kollegaenmin,dr.Fuller,somutførtedenopprinneligeoperasjonendin.EtterdenandreCT-en,davifikkenklarforståelseavsituasjonenher,nektetdr.Fulleråsåmyesomvurdere operasjonforåprøveåfjernebeinbiten.Jegharsagtatjegbare vilgjøredetdersomduharalleopplysningerogvelgerdette medfullinnsiktirisikoen.»
Trommingenihodetøktefarten,unaturlig,somomden teltenedtilnoe,ogdetfikkhjertettilåbankefortere.
«Hvaerrisikoen?»spurteJet.«Kandugimegetprosenttall ellernoe?»
Dr.Leenølte,tungabevegetsegrundtimunnensåkinnet bulteut.«Sjansenforåoverleveerundertiprosent.»
Trommingenstoppet.
«Sådeterovernittiprosentsjanseforatjegdørpåoperasjonsbordet?»Nummen,frakoblet,somomhunikkevarheri kroppensin,idennesenga.Detvarsånthjernengjordenoen ganger,ikkesant,foråspareossforsmerte?Ellervardetet resultatavhjernetraumet,dentypentraumersomikkesyntes påCT-bilder?«Nåerikkejegnoengambler,mendethøres ikkeutsomgodeodds.»
Jetvarikkepågodfotmedsjanser.Hunhaddealleredetapt cystenyrespillet.Ogdetvarmedfemtiprosentssjanse.Ikketi. Underti.
«Deteringentingannetsomkangjøres?»
«Jegerleifordet,Jet»,sadr.Lee,ogdetvarenskjelvingder istemmen,menhunhostetogskjultedet.Hvormangegangerhaddehunmåttetfortellenoenatdekomtilådø?Kunne manvennesegtilnoesånt?
Jetsåpåfamiliensin.Lukevargråogtaus,detrykketien muskelikjeven.Farengråt,enstilleogdestomerurovekkende gråt.MorenlentesegframistolenogtokhåndatilJet,gaden etlitetrykk.
«Javel.»Jetnølteogprøvdeålimesammentankene,åfikse detlegeneikkekunnefikse.«Såvalgetmittstårmellomådø nåellerådøomsjudager?»