IdaTufteMichelsen
Finnfemfeil
IdaTufteMichelsen
AlmaFrengogsolfangerne,2020
AlmaFrengogenflyvendefarshemmelighet,2021
AlmaFrengogstrålemerkene,2022
AlmaFrengogSkjebnerådet,2023
Materialetidenneutgivelsenervernetetteråndsverkloven.Deterderforikketillatt åkopiere,avfotografereellerpåannenmåtegjengielleroverføreheleellerdelerav utgivelsensinnholdutenatdeterhjemletilov,ellerfølgeravavtalemedKopinor. Enhverbrukavheleellerdeleravutgivelsensomgrunnlagellersomtreningskorpus igenerativemodellersomkanskapetekst,bilder,film,lydellerannetinnholdog uttrykkerikketillattutensærskiltavtalemedrettighetshaverne. Brukavutgivelsensmaterialeistridmedlovelleravtalekanføretilinndragning, erstatningsansvarogstraffiformavbøterellerfengsel.
©2025H.Aschehoug&Co.(W.Nygaard),Oslo www.aschehoug.no
Omslagsdesign:MartinKvamme Sattmed13/18pkt.AdobeGaramondhosType-itAS,Trondheim2025 Papir:70gHolmenBookCream2,0 Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2025
ISBN978-82-03-45734-0
Jegharikkehattmangekallenavn,menhelelivetharfolkkalt megpappagutt.Noenharsagtdetmedetsmil.Andreharment detsomenfornærmelse,menjegharbareblittglad.
Pappagutt,tenkerjegmensgrusenknaserunderføttene mine.
Pappasgutt.
Hvabetyrdetnå?
«Finn»,sierDaniel,ogprøvernokengangåstoppemeg.«Vi måkommeossutavskogen!Deterfarlig!»
«Nei»,sierjeg.
Danieltarfeil.Alletarfeil. Jegkjennerpappa.
Nårstienstopper,serjegutoverSølvtjern.Ogdererden. Tiger’n.Deterbarefiredagersidenjegstoderoppe,ytterst påtuppenavklippen.Daogså–selvfølgelig–tenktejegpå pappa.
Pappagutt
Pappasgutt?
FraTiger’nerdet13meterrettned,ogbareensmalstripe avSølvtjernerdypnok.Landerdufeilivannet,pågrunna,går durettiberget.Harduflaks,erdetbarebeinasomknuser.
Menikketroduerheldighvisdutrefferdypet. Selvettjernkanhahemmeligheter. Ogpappaer.
Detvetjegnå.
Firedagertidligere:
HarduhørtomHimmelveien?
Deflestehardet,nemlig.Himmelveienergatenjegbori, påenhøydeiutkantenavOslo.Husetvårtharflereetasjerenn familiemedlemmer(vierfire)ogutsiktoverhelebyennedenfor.Ja,iHimmelveienblirmanvanttilåsenedpåfolk.
Deteretdeiligstedåbo:nokplass,nokmat,noktingog klærtilalle(ivårfamilieharvisåmangesokkeratvialdrivaskeretenestepar).Mendeterselvfølgeligsakerogtingåbekymresegforherogså.Foreldrenevåreerforeksempelredde foromnoenskaldrukneisvømmebassenget,fallenedden brattesteintrappatilvinkjellerenellerbliranetavfolksom kommerfrastederibyenhvordeharmindreplass/mat/ting/ klærennher.(Ikkeallefårmedseggodmoralhjemmefra,som mammapleieråsi.)
Hytteneerenannenbekymring.Nårmanharsåmange,er detvanskeligårekkeåbesøkeallesammen.Enavvårehytter, enliten,brunkoieutenstrømoginnlagtvanniskogenutenfor Oslo,besøkervialdri.Menmedhyttafølgerennøkkelmed rødhyssinghempe.Denåpnerallebommeneimarkaderbiler
egentligikkefårkjøre.Andremågåellersyklehvisdeskalvære iskogen.Pappaogjegkjører.
Hverhelgdetervarmtnok,soverpappaogjeguteiskogen.Eller,hverhelgdetervarmtnokognårEple,storesøsteren min, ikke harfunnetpåetellerannethunkansladreellerlyve omforåsabotereturen. Finnsparketmeg,Finnødelagenseren min,Finnlaenedderkoppisengami. Huneraldrisågladsom nårmammastraffermegvedåholdemeghjemmefraskogstur medpappa.Detersomomminglede,selvomdeneksisterer langtunna,erplagsomforhenne.
Dulurersikkertpåomsøsterenminerendemon?
Jegharlengelurtpådetsamme.
Ogettersamtalenrundtfrokostbordetidagerjegsikker.
Rundtfrokostbordet:
Sølvkniveneglitrerimorgensolasomkommerinngjennom detstorevinduetmedutsiktoverHimmelveien.Kniveneer verdifulltarvegodssomhargåttfragenerasjontilgenerasjon ioverhundreår.Riktignokikkeivårfamilie.Mammakjøpte altpåauksjondaviflytterfraLoskogtilHimmelveienforfire årsiden,mendeterdetingensomtrengeråvite.Arvegodser detuansett,ogdeterdetsomerviktig,siermamma.
Pappasitterienlyseblå,nystrøketskjorte,delvisbakentynn muravavispapirvedendenavkjøkkenbordet.Håndbakene hansharsvartehårpådenenesiden,fralillefingerentilhåndleddet(Jegvilogsåhahårpåhendenenårjegblirvoksen–svarte,tjukkehårsommeneralvor.)
Eplesitteroverformeg,medetsurtuttrykkidetbleke,lange fjeset.Epleeralltidsur.Hunersurpåmeg.Hunersurpå pappa,Himmelveien,pengene,bassengeneogdedyreklærnei lysefargersommammahåpefulltleggerpåsengahenneshver morgen.Epleforetrekkerbrukteklær.Mammaeroverbevist omatdeterenfase.
Mammaavskyrbrukteklærlikemyesomhunavskyr
Loskog,billigekremerognesatildatterensin.NesatilEple eregentlignesatilmamma,bareatmammaoperertebortsin medpengenehuntjentebakkassapåbensinstasjoneniLoskog dahunvoksteopp.Nåmåikkedutenkeatmammaerfælsom avskyrnesatildatterensin.Fordeter deteneste hunavskyrmed Eple.Dagendenopereresbort,påEples16-årsdag,kommer søsterenmintilåbliperfekt(medunntakavdebrukteklærne, såklart).Mensjeg,somharenheltgreinese,ifølgemamma, erdetveldigmyeannetgærentmed.Tingdetervanskeligere åfikse.
Eplehevderselvathunikketrengeråopererenesa,men mammaersikkerpåathunogsåherviltatilfornuft.
Mammaerenkvinnemedmyeenergiogmyeempati.Såmye empati,faktisk,athunalltidfinnernoenåsynessyndpå. Dennemorgenenerikkeetunntak.
«JegsynessåsyndpåSusanneGrev»,sukkermammaogtar enslurkavsmoothiensin.Denblirlagetkveldenføravhushjelpen(somingenavosshuskernavnetpålenger,ognåerdet liksomforsentåspørrehenneellerbyråethunkommerfra.Vi vilikkegiinntrykkavatviikkebryrossomsånnefolk,heller).
«DetversttenkeligeharskjeddmedSusanne»,fortsetter mamma.«Mannenhenneshartaptmassepenger,ognåmå deselgedenenehytta.Kanskjeogsåhuset!Tenkdet?Stakkars, stakkars Susanne.Hvormyetrorduhuseterverdt,Gudmund?»
Pappabretternedavisenogdrarhåndenoverdennybarberte,bredehaken.
«Mindreennvårt»,sierhanogblunkertilmeg.
«Deterikkeenkonkurranse»,sierEple.
«Alterenkonkurranse,jentami»,sierpappa.«Deterbare blakketaperesommenernoeannet.»
PappaelskeråsnakkesånnforanEple.Derjegforetrekker atfolkerenigidetjegsier,foretrekkerpappaåværeuenig.
«Duerkvalm»,svarerEple.«Ikkealledrømmeromrikdom. Detfinnesveldigmangesmartemenneskersomønskerseghelt andreting.»
«Rikdomgirfrihet,trygghetogmakt,Eple»,sierpappa. «Dukantrohvaduvil,mendeteraltmenneskerønskerseg.»
Hantarenslurkkaffe.«Ellerhva,Finn?»
Jegnikker.BlikkettilEplefårmegtilåangre.
«Såoverraskendeatdenlillepappaguttenerenig»,sierEple. Hunvetjeghateråblikaltliten.«Nårskaldufådinegenpersonlighet,egentlig?»
«Komigjen»,sierjegrolig,ietforsøkpååframståupåvirket. «Deterumuligåikke like åværerik,Eple.Duprøverbareå gjøredeginteressant.»
Hunmottarfornærmelsenminmedetnedlatendesmil.
«Detersikkertnødvendig»,leggerjegtil,«nårduerså stygg.»
Ikkeminbesteellermestelegantefornærmelse,kanskje, mennåmåjegbareståidet.
Mammagisper.
«Finn,forenfæltingåsi!»
DetnytterikkeåfortellemammaatdeterlikefæltavEple åkallemegliten.Hvisikkefælere.Dethandleromgradenav
sannhet.Hvoroghvordandettreffer.Epleerikkestygg.De flestemenerhunerpen.(Æsj!)Menjegerlittliten.
Eplestoppermorensinmedhånden.Huntrengerikke mammashjelptilåforsvareseg.Detklarerhunheltfintpå egenhånd.Hevnkommerminveitilslutt,detgjørdenalltid.
«Rikdomeretfengsel!»sierEple.«Rikefolkleverigylnebur derdetsomerbestforpengenedereserviktigereennaltannet, tilogmeddemselv.Deterikkefrihet.»Epleserpåpappanå, ogdeternoerartiblikkethennes.«Ellerhva?»
Jegskjønnerikkehvahunmener.Pappaerstortsettalltid glad.Selvnå.Imøtemedkritikkhørerhanbareikkeetter.Sånt blirmanlykkeligav.
«Erduleiavåboidettegylneburet,jentami?»spørpappa smilende.Deteretelskverdigogirriterendesmil.«Damådu gjerneblimedFinnogmegutiskogenimorgen?»
Jegfårsmoothienihalsen.HamedEpleutiskogen?Jegvil hellerinviteremedenmygg-familie.
«ViskaluttilSmalvannoggjøretriksfrahoppetårnet»,fortsetterpappa.
«Hoppetårnet?»spørEple.Såerdethennesturtilåsmile. Ogdeternoeidetsmilet.Ondskap.«MenFinnprøvdesegfra hoppetårnetpåSørengafornoenukersiden»,sierhun.
Jegerisjokk.VarEplepåSørengadendagen?Ellerharhun snakketmednoen?
«Alleguttatokbackflip»,fortsetterEple.Såkommerdet: «Finnturteikke.»Hunleggeransiktetiensørgeliggrimase. «Ogdetvarbarefratremeteren.Kanskjederebareburdebli hjemme?»
Dervarden.Hevnen.
Papparettersegoppogkikkerpåmegoverdeneneavissiden.
«Deterikkesant»,lyverjeg.«Jeghartattdobbelbackflip frahøyerehoppetårnenndet.»Ermanførstigangmedålyve, kanmanlikegjernegjøredetordentlig.
«Godtåhøre»,sierpappaogblunkertilmeg.«Erdeténting jegharlærtdeg,såerdetåikkeværefeig.Deterviktigåtørre åkastesegutforherilivet.Levemedrisiko.»
Feigerdetverstedukanvære,ifølgepappa.Detvetjeg.Og detvetEple.
Hunhimlermedøynene.
«Kanskjefordeg»,sierhun.
«OgforFinn»,sierpappafornøyd.
«Saklig»,sierEple.«Hanvardenenestesomikketurte.»
Hunreiserseg,innkassererseierenmeddetsammeondesmiletoggårfrabordet.Mammafølgerettermenshunmumler:
«Ja, stakkars Susanne.Hvaskalhungjøreutenpenger?Er ikkesåmyesometintelligenthårstråpådethodetder.»
Pappabrettersammenavisen.Deteretdårligtegn.Pappa bretteraldrisammenavisenførhanskaldrapåjobb.
«Deneneste?»spørhan.
Deternoeiblikkethanssomfårdettilåstikkeubehagelig ibrystet.
«Nei»,sierjeg,mendeterforspakt.Hantrorikkepåmeg. Jegkansedetpådeklareblåøyneneathanskjønneratjeg lyver.
Pappatrorjegerfeig.
Noentimersenere,rettetterskolen,gårDaniel,Carlogjeg oppgrusstienfraHimmelveien.Foråværeærlighaddejeg trodddeskullestoppemeg.IhvertfallDaniel.Mennåstårvi her,foranSølvtjern.DetlettåforståhvorforbeboerneiHimmelveienerstolteavdettetjernet.Vannetsomenderher,har reistmilevisgjennombekkeriskogen.Deterdenlangereisen somgjørdetklartogrentsomsølv.
MenhvordanfølesSølvtjernnårdutrefferdetfra13meters høyde?
«Sikkerpåatdetteersmart?»spørDanielogsersegnervøst omkring.
«Smart,nei!»utbryterjeg.
DetfårDanieltilåsmile.Enavdebrunekrøllenefallerned forandetsmaleansiktet.Allejenteneelskerdekrøllene.
Tilmittforsvarharjegaldrisagtatdeter smart.Detåvære smarternoeandrekantasegrådtil.Jegharenpappasom trorjegerfeig.Såforthankommerhjemfrajobb,skaljegfortellehamatjegharhoppetfraTiger’n.Oghankommertilå skjønnedethvisjeglyver.IngentøråhoppefraTiger’n.
Men jeg skaltørredet.
Jeg må tørredet.
Jegerikkefeig.
MenTiger’nerikkedetenesteviharåbekymreossfor. Danielsernervøstrundtsegavengrunn.Idetsistehardøde dyrbegynteådukkeoppiskogenrundtSølvtjern.
FørstfantChristianFilippeogstorebrorenhansenrøyskatt. Ingentenktestortoverdet.Denkunnehadøddavhvasom helst.Såvardettoharer.Devarsøte,sådetskaptelittmeroppstuss. MendetvarførstdamorentilDanielsnubletinoesom vistesegåværeendødelg,atfolkiHimmelveienbegynteå lurepåhvasomvarpåferde.
Daniel,Carlogjeggikkforåsepåelgen.Denlåpåtversav ensmalskogsstibarenoenmeterfragrusveien,ogvarstørre ennjeghaddeforventet,medoppblåstmageogtommeøyne.
Jegblekvalmavåsepåelgen,nestenlittsvimmel.Sistjegså etdødtdyrvardajegmistethamsterenmin,Rulle,nedtrappa sommerentilandreklasse.
«Hodetermindreenndetsomhengerpåveggenpåhytta vår»,saCarl.
Uansetthvavisnakkerom,såharfamilientilCarlnoesom likner,barestørre.
«Jegmåhjemogspisemiddag»,saDaniel.Klokkenvar halvto.
NoendagersenerekomAnnabelleløpendenedoverHimmelveien,medansiktetvåttavtårer.«Lillebrorerdød!»ropte hun.«Lillebrorerdød!»
DetblelittavethysteriførnoenkompåatAnnabellehadde fåttsegkatt,ogatkattenhetLillebror.Godtvardet,menLillebrorblefunnetvedgjerdetsomskillerAnnabelleshagefrasko-
genogstieninntilSølvtjern:likeoppblåst,likedødsomde andredyrene.
Mangeavforeldrene,blantannetDaniels,menernåatdet erendyremorderpåferdeiskogenvår.Menpappafnyserav det.Dyrdøriskogen,sierhan,deterheltnaturlig.
Daniel,Carlogjegharlikevelpratetomdetførvigikkinni skogen,ogkommetframtilatviskalklareåforsvareosshvisen dyremorderskulledukkeopp.Danielhartrossaltgåttethalvt årpåtaekwondo.Carltarprivattimeribådetennis,slalåmog golf,ogkangjøreordentligskadehvishanersåheldigåfåtak ienpinne.(Riktignokenpinnemedriktiglengde,vinkelog tyngdepunkt.Carlsvingerikkerundtpåhvasomhelst.)
Tiger’nerdetverremed(ogdetsierjolitt).
«Jegsynsikkedetsersåveldigmyehøyereutennstupetårnet påhyttapåTjøme»,sierCarl.
NårselvikkeCarlkanvisetilnoesomdefinitivterstørre ellerhøyere,børdetværeåpenbartforalleatjegeritrøbbel.
Jegsvelgerogtaravmegskolevesken,genserenogT-skjorta. Buksenebeholderjegpå.Noepolstringersikkertsmartåhai møtemedvannflaten.
Jegbrukerhendeneforåkommemegoppfjellsiden.Skarpe kanterstikkermegileggen.Jegløfteretbein,finnerenstor nokhylleogflyttervekten.Kvisterogsmåsteinskraperopp fingrenemine.Jegserikkened,fortsetterbareoppover.
Fingertuppeneminenårtoppen.Detervanskeligåfå ordentligtakmedhendenederoppe,ogidetjegskaltilåfå kneetopp,misterjeggrepet.
Jegsklir.
Skriker.
Detersåvidtjegklareråfåtakienbusksomvokserutfor kanten.
«Gårdetbra?»roperDaniel.Stemmenhanserlangtunna, menjegkanhøreathanerbekymret.
«Nullstress»,roperjeg,menstemmenminskjelver.Deter klartdeterstress.
Jegfårtakrundtenkantlittlengerinn.Løfterførstdetene beinet,sådetandre.Jegkommermegopppåhukogreiser meg.
Jegharikketenktpåatdetkomtilåværevakkert,mendet erdet.
HerfrakanjegseheleOslo.Førstvårsideavbyen.Allevillaeneoghageneliggerforanmegienslaknedoverbakke.Derettersentrum.Jegkansedestore,høyebyggenejegkjennergodt. Bygningerpappasselskapharbygget.Deheteralltidnoeflott, somOsloTowerellerTheGrand.Jeglikeråsepådebygningene.Detfølessomomhan(ogjeg)eierhelebyen.
Determindrevakkertåsened.Jegståromtrentmidtpå klippen.Denersmalytterst,smalereennjeghaddetrodd.Jeg tarnoenprøvendesteg.Sølvtjernkommertilsynepåhverside. Despissesteineneivannkantenogdenavlangeformen,akkuratsomdetåpnegapetpåentiger.Kandetvirkeligbarevære 13meterned?Detserutsomhundre.Tusen.Hundretusen.
Jegprøveråovertalemegselvtilatdetegentligerdenenkle delensomgjenstår.Alt jeg trengerågjøre,eråsikteriktigog hoppeutfor.Tyngdekraftenskalgjørerestenavjobben.
Føttenemineknasermotfjellet.Etsteg.Ettil.Såstårjeg
påtuppen.Pustenstopperoppihalsen.Nervøsitetenprikkeri brystet.Prikkingengårovertilsvie.Jegtenkerpåpappa.Feige folkoppnåringenting,sierhan.Feigefolkblirblakketapere.
Jegkanikkeværefeig.Jegerpappasgutt.
Sålukkerjegøynene.
Ogblirstående.
Søren!
Detfølessomomengjennomsiktigveggharreistsegforan meg.Jegtaretskrittbakover.Mennoestikkerunderfoten.En spissstein.Jegrykkertil.Medøynenefortsattlukketmister jegbalansen.Jegsnurmeg,mendeteringentingågripefasti heroppe.
Jegtråkkerutforogfaller.
Redselenerettordenvær,ellerensånnsandstormjegharsett pånaturprogrammerpåTV.Denbrunestormensomsluker altpåsinvei,gjørdetumuligåse,umuligåpuste.
Jegkaveriluften.Etenkeltbyttefortigerensgapende kjeft.
«Hjelp!»skrikerjeg.
Meningenkanhjelpemeg.
Jegtreffervannetsidelengs.Detkjennessomomjegbrekker ito.
Undervannerdetmørktogtungt.Jegerfortumlet–hodet fikkethardtmøtemedvannet–ogbegynneråkavemotdet jegtroreroverflaten,mendetblirikkelysere.Vanneterbare mørkt.Hvoreropp?
Jegombestemmermegogskifterretning.
Tankenemineblirtyngre.Lungenesvir.Kroppenminber megomååpnemunnen,tryglermeg,selvundervann.
Noengripertakimeg,ogendeligbryterjegoverflaten.Jeg hosterogharker,prøveråpuste,menmåhosteigjen.Daniel holderrundtmeg,fulltpåkleddogklissvåt.Krøllenehanshar deltsegpåmidtenienslagsunderligmidtskill.Hanhalvt svømmer,halvtdrarmeginnpåland.Carlhjelperossopp.
«Bralagarbeid,gutta»,sierhan.«Jeghaddefullkontrollherfra.»
«Gårdetbrameddeg?»spørDaniel.
Hanhakkertenner.Klær,hud,hår,alterklissvått.
«Jegtroddejegskulledø»,sierjegmedhes,harketestemme.
«Ogdetgjordedunesten»,sierCarllystig.«Tenkdet!»
«Ja,menbarenesten»,sierjeg.
Panikkenhargittseg.JegtrekkerpåmegT-skjorta,sågenserenforåfåvarmen,ogløfterblikket.
«Jegklartedet!»utbryterjeg.«JeghoppetfraTiger’n!»
«Jegvetikkeomjegvillekaltdetåhoppe,kompis»,sier
Daniel.«Detliknetmerpåetfall.»
Jegtenkerpåstegetmittutforkanten.Hvordanjegmistet balansenogtippetutformedryggenførst.Jegsparketfra,til ogmed,dajeginnsåatjegmåtte.
«Nei,nei!»sierjeg.«Detvarenbackflip!Enbackflipfra Tiger’n!»
Carllerhøfligogristerpåhodet.
«Detvaretfall. Utentvil etfall.»
«Deretarfeil»,sierjeg.«Ogikkevågåsinoeannettilnoen. Husk,jegvethvorderebor!»
Jegsafaktiskdet. Jegvethvorderebor.Detersikkertikkespesieltsjokkerendefordegakkuratnå,menbarevent.
Viløperhjemover.Jeggledermegsåmyetilåfortellepappa omTiger’natjegglemmeråblisliten.Jegtenkerpåbowling. Pappaharaldrilattmegvinne.Jegkunnegråteogskrikeetter tistraketap. Dumåøvemer, sapappaogslomegenellevte gang.Mendajegendeligsloham(endelig,endelig,endelig!), løftethanmegopppåskuldrene,selvomjegegentligvarfor gammel,ogløprundtilokaletmedmeg.Allestoppetoppog fulgtemed.Pappabademklappe. Finnklartedet! roptehan. Finnvant! Såfikkjegsåmyeblåslushjegville.Bæsjenminvar grønnienuke.
Virunderdensistesvingenavstienogbråstanser.Ienden avHimmelveienstårdetenpolitibil.
Enpolitibil?IHimmelveien?
Hererdetaldripolitibiler.Denenestejegharsett,erlille Annabelleselektriskepolitilekebil.Hunpleideåkjørerundt pågårdsplasseni20km/t,inntilhunendagmistetkontrollen ogkjørteovergartneren.Ingenblealvorligskadetavsammenstøtet,mengartneren,somhaddelevdifryktheltsidenAnnabellefikkbilentil4-årsdagen,benyttetanledningentilåforlate Himmelveienogaldrisesegtilbake.
«CARLLØVENHAM!»
AlleiHimmelveienkjennerstemmentilSelmaLøvenham, morentilCarl.Ogalleerreddeforden.Alle,bortsettfrafaren tilCarl,sompleierååpnedøraiensilkeslåbrokmedetstort smilogsi slappavlitt,da,pus nårhanhørerhennerope.Ingen andreberSelmaomå slappeavlitt. Ikkemedmindredeønsker åblø.
«Sørenklype»,sierCarlmedskjelvendestemme.Deterså stygtsomdetkansiesiLøvenham-familien.
DanielogjeggårdesistemeternemensCarlsmåløperforan oss.DeternoevedCarlsomvekkersympati.Jegvetikkeakkurathva.Kanskjedetathanersåblondogsped,ellerøynene somskrårnedoverutevedtinningen.Sammenmeddelange øyevippenegirdethametbedrøvetansikt.MenCarlerikke bedrøvet.Hantrengerhellerikkesympati.Løvenham-familien erdenviktigstefamilieniHimmelveien.Deharmestpenger, bestutsiktogdetstørstehuset(selvomvårtfaktiskernesten likestort).Selmatjener20millioneriåret,ifølgeCarl,langt merennvanligefolktjeneretheltliv.MenlønnentilSelma ervisst ingenting motformuentilmannenhennes.Farentil Carl,somselvfølgeligogsåheterCarl,sitteristyrer,hvaenn detbetyr.Hanhararvetbådejobbenogpengenesine.Åarve erdetsammesomåfå.Hanharmedandreordfåttbådemasse pengerogenjobbderhansitterogstyrer.
Deterikkerarthanalltidersåblid.
Enpolitimannrullerutpolititeipmellomtrærnevedinngangentilstien.Hanløfterdenoppsåvifårgåunder.
«Detteområdetavskogenernåavsperret»,sierhan.
FarentilCarllenersegmotoss.Medlavstemmeoggnistrendeøynefortellerhanatdeterfunnetendaetdyr.Etrådyr. Oghvaverreer,enkalv.Denersleptavstiensåingenbarnskal sedetmakabresynet.
ØynenehanshopperivrigfraCarltilDaniel,ogsåtilmeg. Detfølessomomhanvilatjegskalspørrehvordetligger.Da måhanventelenge.Enkalv?JegtenkerpåRulleigjenogden lillegravenhansihageniLoskog.
«Drepedyrpådenmåten»,siermorentilCarl.«Bestialsk.»
«Virkelig»,sierfarentilCarlogholderrundthenne.«Også utenforjaktsesongen!»
«Ingengårinniskogen»,sierpolitimannenpåendorsk måte,somomhanalleredeerleiavoss.«Detkanværefarlig.»
«Farlig! Detkanværefarlig! Deremågjørenoe!»sierde voksnesomharsamletsegrundtpolitibilen.
«Vikanikkegjørenoemerakkuratnå»,sierpolitimannen, førhansetterseginnibilenogkjører.
FarentilCarlserfortsattmerkeligoppgløddut.
«Hørteduhvapolitimannensa,Carl?Nåholderdudeg unnaskogen»,siermoren.
«Lanåguttenleve»,sierfaren.
«Nei!»sierSelmabestemt.«Ingengårinniskogenførvivet noemer!»
NåsomSelmaLøvenhamharlagetregelen,kommeralletil åfølgeden.Jegrakkdetmedandreordbareakkurat!
EtøyeblikklurerjegpåomEplestårbakdette.Athun skjønteatjegkomtilåprøveåhoppefraTiger’n,ogville
stoppemeg.Ådrepeforsvarsløsedyriskogenkanhøresutsom henne,typiskdemon-oppførsel.Menjegleggerdetframeg. Hunerrettogslettforkjedeligtilåfinnepånoesånt.Detkan jegbevise.