Doktor Proktor - museumskatalog

Doktor Proktors Sensasjonelle Samling Av Dyr Du Skulle Ă˜nske Ikke Fantes

1

2

Innhold Mongolsk vannrotte Neshornfrosk Norsk lemen type A Sashimi harakiri Sjufotet peruviansk sugeedderkopp Rev constrictor Elefantsnegle Nepalsk fuglehund Anakonda Gul neglelaks Sotflekket namibisk neshorn Månekameleonen Dobbelthodet ghanesisk kjøtteter Minnesota supersize spyflue Tasmansk rødrygg Det islandske bankvesenet Ananus Nattsopp Trøndersk springskalle Flodhestbille Varmblodig kastanjegnager Kjempesvevemaneten Tynnhudet gomler

s. 6 s. 8 s.10 s.12 s.14 s.16 s.18 s.20 s.22 s.24 s.26 s.28 s.32 s.34 s.36 s.38 s.40 s.42 s.44 s.46 s.48 s.50 s.52

3

Š 2010 H. Aschehoug & Co (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Illustrasjoner: Per Dybvig og TaylorWhite Katalogdesign:TRY Satt med Rosewood Fill, Perpetua,Trixie Plain Papir: Scandia 2000 150g Printed in Norway ISBN: 978-82-03-25309-6 4

Forord Det finnes sikkert hemmeligheter som bør forbli hemmelige.

Du har sikkert noen selv. Som enkelte forelskelser.

Noen rare uvaner. En og annen rampestrek. Men det finnes også hemmeligheter som er så viktige, så grufulle og så usannsynlig fæle at de ikke kan fortsette å være bare det, nemlig hemmeligheter.

D.D.S.Ø.I.F. er en bok full av slike. Nærmere bestemt hemmeligheter i form av dyr du aldri før har hørt om. Dyr som politiet og myndighetene ikke ønsker at du skal kjenne til. Kanskje av frykt for at du skal bli redd, få panikk og vrikke foten stygt i det du løper av gårde.

Men de finnes der ute. Akkurat nå står kanskje en diger mongolsk vannrotte og venter på neste offer i en bakgate i Oslo. Eller en nepalsk fuglehund er i ferd med å slikke ansiktet av en stakkars fjellklatrer i Himalaya.

Og hvem vet, kanskje suger en neshornfrosk øyet ut av en venezuelansk sportsfisker akkurat i dette øyeblikk.

Sannheten må frem. Derfor bestemte jeg meg for å samle noen av dyrene du virkelig skulle ønske ikke fantes i denne boka.

Og, ikke minst bestemte jeg meg for å lage en utstilling der folk på nært hold kunne oppleve disse fascinerende skapningene. Utstillingen åpner på Naturhistorisk Museum på Tøyen i Oslo den 29. september 2010 og jeg oppfordrer deg til å ta en tur om du kan. Slik at du vet hva du står overfor den dagen du befinner deg i feil bakgate. Eller enda verre – den dagen du plutselig står ansikt til ansikt med den verste av dem alle: Dyret som planlegger intet mindre enn Verdens Undergang.

DoktorViktor Proktor, Kanonveien, Oslo, Norge 28. september 2010

5

Mongolsk vannrotte observert i Cort Adelers gate, Oslo, august 2009.

6

Man antar vannrotten utvandret fra Mongolia p책 1400tallet, derav navnet.

M o n g o l s k Va n n r o t t e ( MV ) (Rattus aquarius)

T y p e d y r : Kjøttetende gnager.

U t b r ede l se : Først og fremst i elveleiene i Amazonas, men har vist høy evne til å tilpasse seg mer urbane miljøer. b esk r ive l se : Kjøttetende, krumrygget og glupsk gnager som kan bli opptil 160 cm høy og veie 70 kg. På grunn av voldsom appetitt er typiske rovdyregenskaper godt utviklet, som lange skjæretenner og en sjelden god luktesans.

Mongolsk vannrotte i Norge: Frem til MV ble forbudt i Norge i 1978, ble dette ikke særlig kjæledyregnede vesenet importert av noen få dyrebutikker i Oslo-området. Det antas at de solgte eksemplarene med tiden rømte og bosatte seg i byens kloakksystem.

I dag har OVA (Oslo vann- og avløpsvesen) ansatt en egen Yanomami-indianer fra Amazonasjungelen til hjelp ved vedlikeholdsarbeid i områder der det fryktes angrep fra MV. Indianeren (som for øvrig heter Milo) er spesialtrent i sporsøk og nærkamp med disse fryktinngytende dyrene.

Derfor skulle du ønske den ikke fantes: En MV er lite kresen hva gjelder byttedyr, og det rapporteres også stadig oftere om angrep på mennesker. Jakter mest på kvelds- og nattestid.

Ekstremt god til å svømme og behersker alle teknikker, herunder crawl, butterfly og rygg.

I byer bor den som regel nede i kloakksystemet hvor den først og fremst lever av avfall, samt av andre og mindre rotter. I perioder med lite mat i kloakken kan den oppdages i mørke bakgater, da den er sterk nok til å klatre opp og løfte vekk kumlokk. Den er dessuten særdeles god til å liste seg på vannrottetærne sine.

Fig. 1: To sett tenner - ytre huggtenner og indre tyggetenner.

7

Neshornfrosk i angrep, Venezuela nyttårsaften 1991. Foto: V. Proktor.

Fig 2. Øyeeplet suges rett ut av øyehulen på offeret i løpet av 0,0025 sekunder.

8

Neshornfrosk (Nf) (Kermit rhinosaurus) Type dyr:

Frosk i springpadde-familien.

Utbredelse:

Utrydningstruet, finnes i dag kun rundt Maracaibosjøen nordvest i Venezuela.

Beskrivelse:

Stor frosk med en voldsom spenst. Kan lett hoppe tjueto meter i stille lengde og seks meter og åtti centimeter rett opp i lufta, om den gidder. De voldsomme musklene gjør at neshornfroskekstrakt er en meget ettertraktet ingrediens i styrkedrikker.

Tilhører springpaddefamilien, men innslaget av afrikansk neshorn (Rhinocerotidae) er synlig i kraft av to horn på nesa.

Sannsynligvis har arten oppstått mens Afrika og Sør-Amerika fortsatt var ett kontinent. Meget utbredt på diverse Stillehavsøyer på 1700-tallet.

Neshornfrosk i Norge: Ikke observert.

Derfor skulle du ønske den ikke fantes: Den voldsomme spensten, kombinert med en lynrask tunge med sugekopp, gjør neshornfrosken til et livsfarlig rovdyr. Den er likevel sær i matveien og spiser helst øyeeplet hos fienden.

Angrepet skjer ved et plutselig hopp, før sugekopptunga skyter ut og snapper øyet ut av øyehulen til byttet i én, lynrask bevegelse.

På 1700-tallet ble det stadig rapportert om neshornfroskangrep da sjørøvere la til land i Sør-Amerika, og mange ble gående med en lapp over øyet resten av livet.

9

N o r s k L e m e n T y p e A ( NLt A ) (Norvegicus temperamentus)

Type dyr: Gnager som tilhører hamsterfamilien.

Utbredelse: Hovedsakelig i den norske fjellheimen, men NLtA

er en voksende oppdrettsnæring flere steder i verden (se under).

Beskrivelse: Norsk lemen type A er en langhåret utgave av arten lemen og dessuten en fjern slektning av den mongolske vannrotta (se s. 6). Den er i utgangspunktet ikke farlig for mennesker.

Derimot kan dens voldsomme temperament og følsomme natur være en betydelig trussel (se under).

Norsk Lemen Type A i Norge: Særlig store bestander rundt Dovre og ved Fannaråken i Luster. Litt skummelt om vinteren, da skiturister ofte oppdager den lille pelsdotten vandrende i snøen.

Ler du da, er ikke et snøskred langt unna (se under om NLtA og eksplosjonsfare).

Derfor skulle du ønske den ikke fantes: Vanlige lemen er kjent for sitt temperament. Men der andre lemen kan sprekke litt i kantene, så eksploderer norsk lemen type A i et kjempesmell som kan føre til skade på både trær, bygninger og andre levende vesener innenfor en radius på minst 30 meter. Den er en meget stolt og lettfornærmelig skapning som hater å bli gjort narr av eller avvist (se også tynnhudet gomler s. 52). Derfor er det særlig i parringstiden (september, omtrent samtidig med rypejakta) at man stadig kan høre høye smell i den norske fjellheimen når NLtA eksploderer i raseri etter å ha blitt nektet kos av partneren. På grunn av sine eksploderende egenskaper, er NLtA et ettertraktet dyr for både byggebransjen, demonstranter og terroristorganisasjoner over hele verden. (Satellittbilder har avslørt at motstandsbevegelsen i den tidligere sovjet-republikken Kirgisistan holder store oppdrettsfarmer med norsk lemen type A.) Det er som regel tilstrekkelig å skjære en fornærmende grimase mot en NLtA, kaste den mot målet, og så vil den eksplodere av raseri etter ca 4 sekunder.

10

Fig 1. NLtA, utstoppet eksemplar. Selvfanget Valdres 1958

NLta ble brukt s책 tidlig som i vikingtiden - og avgjorde trolig slaget ved stamford bridge i 1066.

Fig 2. Vanlig lemen, kobberstikk.

11

Kon-Tikiekspedisjonen til Thor Heyerdahl hadde stad ige problemer med sashimi harakiriangrep, men klarte alltid 책 dukke.

12

S a s h i m i H a r a k i r i ( SH ) (Piranha colossale)

Type dyr: Sekkebetegnelse på en type aggressive japanske

flygefisker. I slekt med pirayaene.

Utbredelse: Holder hovedsakelig til i Stillehavsområdet sørøst for Japan.

Beskrivelse: Sashimi harakiri er betegnelsen på diverse flyvende rovfisker over en viss størrelse (til flygefisk å være, er de som jumbojeter å regne). De ulike fiskene kan ha svært forskjellig utseende, men jager likevel i flokk. Som pirayafisken angriper de gjerne bytter større enn seg selv, og selv om de hovedsakelig lever av andre fisker i havet, rapporteres det stadig om angrep på mennesker (se under).

Sashimi Harakiri i Norge: Ikke observert. Men økte havtemperaturer som følge av global oppvarming kan føre til økt spredning av sashimi harakiri, også til norske strender.

Derfor skulle du ønske den ikke fantes: På den japanske øya Kyushu ligger de flotte sandstrendene som regel tomme. Dette skyldes at en sashimi harakiri, under gunstige vindforhold (svak motvind), kan fly helt opp til 63 meter i ett drag. Den japanske selvmordsfisken elsker menneskekjøtt og ofrer gjerne livet for et siste måltid. Den kommer seg nemlig ikke uti havet igjen etter et slikt angrep (må ha svømmefart i vannet for å lette), men blir liggende på land, god og mett. Sør i Japan praktiseres derfor den kjente ”63-metersgrensen” (”63メートルの制限”) som anmoder mennesker om å sole seg minst 63 meter fra vannkanten (målt ved høyvann).

13

Hjerne etter at hukommelsen er sugd ut 14

S j u f o t e t P e ru v i a n s k S u g e e d d e r ko p p ( s p s ) (Septipedia arachnus) Type dyr:

Leddyr som på tross av sine sju bein tilhører klassen edderkopper (som vanligvis har åtte).

Utbredelse: Finnes hovedsakelig i den snødekte delen av Andesfjellene i Peru, Sør-Amerika.

Beskrivelse: Sjufotet peruviansk sugeedderkoppp er en hårete edderkopp på størrelse med en vanlig kjelleredderkopp, men med noen besynderlige egenskaper (se under). Den er tøff og hardfør og tåler de fleste klimaer.

Sjufotet Peruviansk Sugeedderkopp i Norge:

Lite utbredt, men det finnes minst ett bekreftet eksemplar i Kanonveien i Oslo.

Derfor skulle du ønske den ikke fantes: Livnærer seg ved å suge ut hjernen på andre insekter. Men skulle du være så uheldig å få en sjufotet peruviansk sugeedderkopp inn i hodet ditt (via øret), vil den suge ut hele hukommelsen din. Etter et slikt besøk er du heldig om du husker så mye som navnet til moren din. Sjufotete peruvianske sugeedderkopper kan likevel bli gode og trofaste kjæledyr som kan trenes opp til det meste.

Andre eksemplarer i den sjufotete peruvianske edderkoppfamilien:

i. fetter

ii. tremening

iii. onkel

iii. ukjent bror

iiii. farfar 15

Rev Const rictor (RC) ( Vu l p e s c o n s t r i c t o r ) Type Dyr:

Klassisk krysning, men klassifiseres som kvelerslange i boafamilien (se også anakonda s. 22).

Utbredelse: Over store deler av den nordlige halvkule, hovedsakelig Skandinavia, Russland og Canada (samt bebodde områder av Alaska).

Beskrivelse: Arten rev constrictor oppsto i istiden.

Slanger i constrictor-familien parret seg med norsk fjellrev og RC vokste fram. Meget dovne og langsomme dyr som fortrinnsvis bor i bladrike trær, som for eksempel eik.

Rev Constrictor i Norge: Den største bestanden i Norge er registrert i området mellom Bygdøy Allé og Frognerparken i Oslo.

Derfor skulle du ønske den ikke fantes: Rev constrictor er en slu og kjøttetende slange som helst spiser mennesker. Men siden den mangler vanlige slangers spenst og hurtighet, velger den seg ut svake bytter. Eldre kvinner er derfor spesielt utsatt, særlig i områder der det finnes mange bladrike trær i bygatene.

Rev constrictor angriper ved å slippe seg ned fra et tre, gjerne sent om høsten, og lande i halsregionen på eldre damer. Der blir den hengende gjennom vinteren mens den langsomt strammer til og kveler byttet. Man kan stadig oppdage eldre, bleke fruer i Norge som er blitt angrepet av en rev constrictor vinterstid.

dsårsak for Sannsynligvis en hyppig dø etall. bestemødre! store mørk

16

Fig 1. RC i sitt naturlige miljø. Fotografert i Hyde Park 1989.

Foto: National Photographic

Fig 2. Denne kvinnen er i livsfare! Man kan forveksle uttrykket med et smil. Men i realiteten er det mangel på luft som gir henne et slikt sløret blikk.

17

E l e fa n t s n e g l e ( E s ) (Slimopoda babar)

Type dyr: Bløtdyr og blant de største i gruppen snegler

(Gastropoda).

Utbredelse: Først og fremst i Midtvesten i USA, men finnes

også i hager i resten av verden.

Beskrivelse: Elefantsneglen er en enorm snegle med et klissete og nærmest gjennomsiktig ytre. ES produserer store mengder slim, og når den forflytter seg, etterlater den seg en elv av gulgrønn guffe der den kryper. Er spesielt glad i mais, og det skjer stadig at millioner av elefantsnegler angriper maisåkre i Minnesota og spiser opp hvert eneste maiskorn. Dette førte i sin tid til utviklingen av den genmanipulerte Minnesota supersize spyflue (se s. 34).

Elefantsnegle i Norge:

Kryper hekk- og hagelangs over hele landet, først og fremst siden elefantsnegle-egg stadig importeres gjennom maiskorn (se under).

Derfor skulle du ønske den ikke fantes: I tillegg til at den angriper maisåkre, viser nyere forskning at elefantsneglen ofte legger eggene sine inne i maiskorn (sprøytes inn gjennom følehornene). Spiser du mais med elefantegg inni, vil eggene føre til en voldsom slim- og snørrdannelse i kroppen din – og Folkehelseinstituttet antar dette er en av de vanligste årsakene til Beijinginfluensa av tredje grad (snørret er da også så å si identisk med sliminnholdet til en elefantsnegle).

18

Elefantsnegle fotografert i skog ved Askim, Østfold.

Legg merke til slimsporet.

sneglen er på størrelse med en middels hå ndball.

NB! legg merke til slimet .

19

N e pa l s k F u g l e h u n d ( N F ) (Aero canis canis)

T y p e d y r : Hund, sidegren av den meksikanske chihuahua-rasen.

U t b r ede l se : Først og fremst i Himalaya. b esk r ive l se : Aggressiv fuglehund. Holdt opprinnelig til

i Mexico, men man antar at disse bevingete slektningene av chihuahuane rømte østover da de spanske konkvistadorene angrep aztekerne og jaktet fuglehunder på fritiden. Hovedbestanden lever i dag på ca 6000 meters høyde i området rundt Himalayafjellene i Nepal og Pakistan.

Nepalsk Fuglehund i Norge: Ikke observert.

Det går likevel rykter om to eksemplarer som holder til ved Store Skagastølstind (2405 m.o.h.) i Jotunheimen.

DERFOR SKULLE DU ØNSKE DEN IKKE FANTES: Tungen til en nepalsk fuglehund er full av små tagger. Slikker den deg i ansiktet, slikker den ansiktet ditt rett av. Derfor er den fryktet blant fjellklatrere, og mange returnerer fra Himalaya med stygge sårskader i fjeset. De små tungetennene brukes når den rasper is fra fjellveggene som den så smelter i munnen og drikker. Det sies at det blant urbefolkningen i Nepal er en kjent manndomsprøve å reise opp i fjellene for å fange og tem me en NF. Disse blir så senere brukt av kvinnene som går tur med dem i bånd og bruker dem som statussymbol.

Fig 1. Pecannøtt og 20

Aero canis canis - hjerne 1:1

Fig 2. Liten hjerne, skarp tunge.

Fig 3. og 4. A e r o c a n i s c a n i s i angrep. Observasjon fra Dehradun, India 1954.

21

A n a ko n d a ( A ) (Eunectes murinus) Type dyr:

Kvelerslange i boafamilien. (Se også rev constrictor s. 16)

Utbredelse:

Lever i sumpene langs Amazonaselven i Sør-Amerika.

Beskrivelse: Verdens største slange trives best i vann, sumper eller kloakk. Kan bli opptil 50 år, har god hukommelse og vokser hele livet. Anakondaen spiser kun annenhver måned siden den bruker lang tid på å fordøye maten. Lever av småhjort, vannrotter (se s. 6) og andre dyr i samme størrelse.

Kloakk-anakondaen spiser imidlertid så å si alt den finner.

Anakondaer i Norge: Omdiskutert. Men det går et stadig sterkere rykte om en 18 meter lang anakondaslange som befinner seg i Oslos kloakksystem. Den ville i så fall være verdens største.

22

Åtte indianere som bærer en anakonda som har spist den niende.

Derfor skulle du ønske den ikke fantes: Anakondaen er et nådeløst dyr. Som regel drar den med seg byttet ned i vannet, holder det fast og drukner det. Men de aller største spiser byttet i én jafs, da en anakondakjeve kan være på størrelse med en middels badering. Hvor bred du er over skuldrene er derfor ofte det som avgjør om en anakonda angriper deg eller ikke.

Igjen med unntak av kloakk-anakondaene, som angriper det meste.

23

G u l N e g l e l a k s ( GN ) (Salmoides suga suga) Type dyr:

Tilhører sugelaksfamilien ( S a l m o i d e i d e ) .

Utbredelse:

Over hele verden. I vanntemperaturer over 20 grader trekker den mot strandkanten.

Beskrivelse: Gul neglelaks er en liten sugelaks som på tross av størrelsen har enorme muskler i munnregionen. Lever av blåskjell og muslinger og suger ut innmaten selv når skjellene er lukket.

Gul Neglelaks i Norge: Kan ofte sees i vannkanten på varme

sommerdager, særlig på Sørlandet.

Derfor skulle du ønske den ikke fantes:

Gul neglelaks har en forkjærlighet for mannlige storetær. Ved høye badetemperaturer hender det ofte at den suger seg fast i storetåa til menn over 40 år og blir sittende. Har neglelaksen først sugd seg fast, må du dyppe tåa (med fisken på) i en balje med kaldt vann for at den skal slippe.

Du vil da oppleve at neglen blir gul etter en times tid. Denne gulfargen blir værende, og hos mange (ofte litt eldre) menn er det lett å se at de en gang i livet er blitt angrepet av en neglelaks.

Fig i. Frisk tånegl Fig ii. Nylig angrepet tånegl Fig iii. Tånegl, to døgn etter angrep 24

Hvalstrand Bad sommeren 1996 Uheldig storet책. Foto: Privat

25

Fig 2. Nærbilde SNN, rett før nys. Foto: D. Attenborough

tennene blir ofte ødelagt av all steinspisingen.

26

Sotflekket Namibisk Neshorn (SNN) (Rhino prosit) Type dyr:

Hovdyr i neshornfamilien (Placentale pattedyr).

Utbredelse:

Lever i Kalahariørkenen øst i Namibia (Omaheke-regionen).

Beskrivelse:

Det sotflekkede namibiske neshornet lever i ørkenen og spiser mye sand, stein og grus. Dette gjør at SNN blir uforholdsmessig tungt og beveger seg langsomt. SNN er i tillegg en ordentlig stabeis, så når Kalahariørkenen oversvømmes av oktoberregnet hvert år, blir det sotflekkede namibiske neshornet stående på bunnen og holde pusten (det har aldri lært seg å svømme).

Sotflekket Namibisk Neshorn i Norge: Ikke observert.

Derfor skulle du ønske det ikke fantes: Grunnet de lange periodene den tilbringer under vann, er det sotflekkede namibiske neshornet ofte kraftig forkjølet til langt uti april. Snørr og slim renner kontinuerlig fra nesa og SNN er i dette tidsrommet i usedvanlig dårlig humør og angriper alt som rører seg. Med jevne mellomrom nyser det også så kraftig at bakken rister og det hele slår ut på Richters skala. De nervøse og lettskremte namibiske ørkenrottene faller som regel døde om av sjokk på grunn av smellet, og SNN får seg et sjeldent kjøttmåltid.

27

Münekameleon tegnet bakfra, basert pü vitnebeskrivelse fra Mosjøe n.

28

Månekameleonen (Mk) (Kameleonus lunaris) Type dyr:

Helt egen art. Kommer fra månen (sannsynligvis fra baksiden).

Utbredelse:

Har ligget i skjul i Sverige i mange år, men er dessverre i ferd med å flytte til Norge for det som i verste fall er begynnelsen på verdens undergang.

Beskrivelse:

En månekameleon kan minne om bavianer av utseende, bare mye styggere – og kan bli nesten tre meter høy. Den har en gråhåret hale, lange, ekle, spisse tånegler – og baken full av hemorroider. MK har kameleonegenskaper som gjør at de kan forvandle seg til hva det skal være. Ryktene vil ha det til at månekameleonene kom seg til jorda i forbindelse med den første månelandingen, ved å snike seg om bord i Apollo-11 rett før måneraketten skulle returnere. En MK på jorda vil ha store problemer med rettskrivning, særlig ord med doble konsonanter.

Kjøttmiddag, for eksempel, blir lett til kjøtmidag.

Månekameleonen i Norge: Se Utbredelse.

Derfor skulle du ønske det ikke fantes: Månekameleonen er, uten fnugg av tvil, det mest hensynsløse, utspekulerte, grusomme og morderiske dyret i hele D.D.S.Ø.I.F. Den elsker alt som har kjøtt på kroppen og spiser mennesker som vi spiser kjøttkaker. Sikre kilder kan fortelle at MK i nær fremtid planlegger å starte tredje verdenskrig og på veien steke alle mennesker i et enormt vaffeljern.

29

Fig 1. Månekameleon før kamuflasje.

30

Fig 2. M책nekameleon, nesten helt kamuflert.

31

D o b b e lt h o d e t G h a n e s i s k K j ø t t e t e r ( D GK ) (Carnivore duopetunia) Type dyr:

Afrikansk art innenfor gruppen av kjøttetende planter.

Utbredelse:

Vest-Afrika, særlig Ghana, Elfenbenskysten og Togo.

Beskrivelse:

En dobbelthodet ghanesisk kjøtteter er en vakker plante, men ikke la deg lure. Den har noen usedvanlige egenskaper og er et blodtørstig beist når den er sulten. I tidligere tider ble den av flere vest-afrikanske stammer brukt som henrettelsesmetode når noen ble dømt til døden.

Dobbelthodet Ghanesisk Kjøtteter i Norge: Ikke observert.

Derfor skulle du ønske den ikke fantes: En dobbelthodet ghanesisk kjøtteter er slu og bruker begge hodene når den jakter. Det ene hodet er nemlig en blomst som lukter aldeles nydelig (kan minne om nystekt eplekake). Men hvis du lar deg lokke (og lukter på den), er det også det siste du gjør. I det du lukker øynene og sniffer inn, slår det andre hodet lynraskt til og kronbladene omslutter hodeskallen din fullstendig. Små porer i bladene åpner seg og ut siver en grønn lystgass som gjør at du i det minste dør med et smil om munnen.

32

DGK spiste en gang en okse som luktet på blomsten.

Fig 1. Skjønnheten og Udyret.

Carnivore duopetunia ,

tegnet av ukjent, Togo.

33

M i n n e s o ta S u p e r s i z e S py f lu e ( MSS ) (Minnesota vomitoria) Type dyr:

En genmanipulert art innen spyfluefamilien.

Utbredelse:

Hele verden, men de største bestandene finnes i Midtvesten i USA.

Beskrivelse:

Minnesota supersize spyflue ble utviklet i et landbrukslaboratorium i Minnesota på 80-tallet etter at elefantsneglen (se s. 18) i årevis hadde herjet området og forårsaket store skader på delstatens mange maisavlinger. En Minnesota supersize spyflue blir tiltrukket av elefantsneglens slim og angriper og spiser sneglene i team på to og to. I dag finnes Minnesota supersize spyflue over hele verden og er blitt så å si altetende.

Minnesota Supersize Spyflue i Norge:

Jevnt fordelt over hele landet, særdeles aktive i helgene.

Derfor skulle du ønske de ikke fantes: For at MSS skulle kunne spise så mange elefantsnegler som mulig, ble fordøyelsessystemet manipulert slik at den nesten øyeblikkelig kaster opp igjen maten. Stadig flere Minnesota supersize spyfluer flyr dessuten inn til byene på lørdagskvelden. Der fråtser de i matrester folk kaster fra seg (kebab, bakte poteter osv.) før de spyr den ut igjen rett etterpå. Du kan ofte oppleve det illeluktende resultatet søndag morgen på fortauskanter og i portrom.

I USA har mange McDona lds-restauranter problemer med svermer av MSS som flyr inn i lokalene, på jakt etter Big Mac. 34

35

Ta s m a n s k R ø d ryg g ( TR ) (Cangacroco nicotinus) Type dyr: Pungdyr, tilhører kengurufamilien.

U t b r ede l se :

Finnes kun på Tasmania, sør for Australia.

Fortrinnsvis rundt hovedstaden Hobart.

Besk r ive l se : Tasmansk rødrygg er et snodig pungdyr som opprinnelig er en krysning mellom tasmansk gråkenguru og sør-australsk dvergkrokodille. Den er kjøttetende, men grunnet sin litt merkelige fysikk er den en elendig jeger. Lever derfor av søppel og matrester. Forskere antar at det var slik den i sin tid plukket opp (bokstavelig talt) røykingen, ved at den kom over ulmende sneiper på bakken. Forskere antar at tasmanske rødryggbarn begynner å røyke allerede i 3-måneders-alderen siden pungen til enhver tid er full av sneiper (såkalt tobakkspung).

T asmansk Rød r y g g i N o r g e : Ikke observert. Men det finnes en grevlingfamilie i Fyllingsdalen utenfor Bergen som har begynt å røyke.

36

Derfor skulle du ønske den ikke fantes: En TR er temperamentsfull og blir særdeles irritabel om den ikke får sine tjue røyk om dagen. Selv om den kan forfølge deg både til lands og til vanns, har den heldigvis lav toppfart og dårlig utholdenhet, sannsynligvis på grunn av all røykingen. Men får den først tak i deg, er du ille ute. Bittet er blant de kraftigste som er blitt målt, men overlevende beskriver likevel den grusomme ånden som det aller verste.

Rødryggen sprer søppel og sneiper og er blant få dyr som gjør skade på naturen

Fig 1.

Cangacroco nicotinus , nærbilde

Fig 2. Tasmansk rødrygg i sitt naturlige miljø, Hobart 1973.

Fig 4. “Ekskrementer” Et sikkert tegn på at rødryggen er i området er slike små hauger med ferdigrøykede sneiper.

Fig 3. Illustrasjon frisk/syk rødrygglunge 37

D e t I s l a n d s k e B a n kv e s e n e t ( D I B ) ( Vu l t u r a g l i t n i r u s )

Type dyr: Tilhører gribbeslekten (i haukefamilien),

men har mange likhetstrekk med skjære, kråke og ravn.

Utbredelse: Som navnet antyder, kommer vesenet fra Island.

I perioder har likevel store bestander etablert seg i andre europeiske land, særlig på de britiske øyer.

Beskrivelse: Fjærkledt gribb med stort hode og kraftige klør. Fryktet og mislikt over store deler av Europa.

Det Islandske Bankvesenet i Norge: Det har vært en stadig voksende bestand i Norge helt frem til høsten 2008, særlig i Oslo. Grunnet intensiv jakt på DIB forsvant omtrent alle eksemplarene over natten den gang.

Derfor skulle du ønske det ikke fantes: Det islandske bankvesenet har en forkjærlighet for penger og egentlig alt av verdi. Der skjæra nøyer seg med ting som er blankt, som sølvtøy og mynter, tar DIB også med seg sedler, obligasjoner og andre verdipapirer. Og har det først fått kloa i sparepengene dine, kan du se langt etter dem, da denne gribben som regel tar med seg rubb og stubb hjem til sagaøya. Noen få eksemplarer har blitt fanget og satt i bur på Island.

Fig 1. Typiske langklåfingrete klør

38

Til høyre: Illustrasjon av DIB, sett i Manchester 2007. NB! De fleste er noe mer fargerike i fjærene.

39

Fig 1.

Ananas anale i aksjon, Kiwi-butikk i Bodø, 2005.

Fig 2. Illustrasjonen viser fordøyelsessystemet til

Ananas anale

og de kjemiske prosessene som har en så uheldig innvirkning på grønnsaker.

40

Ananus (A) (Ananas anale)

Type dyr: Tilhører fruktdyrfamilien (må ikke forveksles

med fruktinsektfamilien med blant annet bananflue og pæremygg), men har også mye til felles med snegler ( G a s t r o p o d a ) med sitt harde skall og myke kjerne.

Utbredelse: Lever i Macau (halvøy i det sørlige Kina), men spres over hele verden sammen med eksporten av ananas.

Beskrivelse: Ananusen er et bløtdyr som lever i ananas-trærne

på Macau, Kina. På grunn av likheten med en vanlig ananas, blir den som regel høstet inn av de automatiske høstemaskinene og ender derfor opp i matbutikker over hele verden. Men fordi den ser litt halvråtte ut, blir den sjelden kjøpt.

Ananus i Norge: Meget utbredt. Siden Norge først og fremst

importerer ananas fra Macau, er det grunn til å tro at de fleste matbutikker til enhver tid har en ananus tilstede.

Derfor skulle du ønske den ikke fantes:

Ananusen elsker grønnsaker. Derfor trives den godt i matbutikker (se over). Der spiser den alle slags grønnsaker om natten, men har et fordøyelsessystem som hele tiden slipper ut illeluktende gasser (promp) over grønnsakene når den spiser. Dette tar bort mye av grønnsakenes opprinnelige friske, saftige og deilige smak og gir dem en kraftig bismak som få egentlig liker.

I Polen er man ikke noe glad i ananas. Derfor fin det heller ikke ananus de nes Og derfor smaker grønns r. i polen helt fantastisk!aker

41

Nat t s o p p ( N )

(Basidiobolus tyrannus domesticus) Type dyr: Soppfamilien Utbredelse: Den nordlige og sørlige halvkule. Liker seg særlig

innendørs i skap, under senger, i kister, i mørke kroker og alle steder den kan unngå lys.

Beskrivelse: Fester seg til omgivelsene først som soppspore og spiser støvpartikler, sot, flass og hårstrå. Etterhvert som den vokser tar den også hybelkaniner, ikke-ryddete-lekesaker og annet den kan få tak i for eksempel under barnesenger. Kan ikke bevege seg, men vokser med skremmende stor hastighet. Tåler dog ikke lys, støvsugere, vann og såpe og hard tilsnakk. I Russland og ØstTyskland er nattsoppen en av ingrediensene i den populære suppen solyanka som serveres varm.

Nattsopp i Norge: Finnes i hus fra Nordkapp til Lindesnes.

Dog spesielt utbredt i republikken Sør-Trøndelag.

Derfor skulle du ønske de ikke fantes: Om man ikke vasker jevnlig, vil nattsoppen vokse og ta større byttedyr. For eksempel vil den kunne gå fra hybelkaniner til virkelige kaniner. I ekstreme tilfeller skal nattsoppen ha spist mennesker. Først ganske små mennesker, deretter større. Byttedyrene som blir spist, etterlater seg ingen spor ettersom nattsoppen spiser rubb og rake. Det ryktes om at mennesker er blitt meldt savnet, men at visse spor – som en gulltann eller en silikonpupp – har dukket opp i solyankasupper (se over) i Russland eller ØstTyskland. Et godt råd for å kvitte seg med nattsoppen er å la et lite lys stå på eller å snakke hardt til den. Si ting som: ”Harrævekk!” eller ”Ypperueller?”.

Det fungerer (nesten) alltid. Forskning viser at den også er lite motstandsdyktig mot høytlesning.

42

SOLYANKA SUPPE:

300 gr nattsopp 200 gr bacon 2-3 røkt pølse 400 gr sylteagurk 1 løk finhakket 2 sp tomatypurée 1 kopp oliven 3 Laubærblad kapers rømme sitron i skiver Dill hakket

43

T r ø n d e r s k S p r i n g s k a l l e ( TS ) (Capra holdbr illan) Type dyr:

Langhåret villgeit, klovdyr i gruppen drøvtyggere.

Utbredelse:

Finnes i skoger og høydedrag i Nord-Trøndelag.

Beskrivelse:

En trøndersk springskalle er en sky, men samtidig temperamentsfull villgeit. Hodet er uforholdsmessig stort og utgjør omtrent halve kroppen. Den er lite kresen på hva den spiser (mest sopp, bær og blader). Trøndersk springskalle trives best i sitt eget selskap og er generelt lite glad i mennesker - spesielt folk den ikke kjenner eller har sett før.

Trøndersk Springskalle i Norge: Se Utbredelse.

Derfor skulle du ønske den ikke fantes: Tross den lave høyden er trøndersk springskalle både rask til beins og spenstig.

Provoseres den, angriper den ved å springe i full fart rett mot deg, hoppe opp og skalle til med de store bukkehornene. En slik nedskalling er målt til hele 160 på Oddvars skala (den internasjonalt anerkjente måleenheten på nedskallinger). Grunnet store forekomster av fleinsopp i Stjørdalstraktene er trønderske springskaller i dette området ekstra uberegnelige.

tips: trøndersk springs kalle roer seg om du synger hø yt “ååheiåheiåheiåhåååå!”.

44

Trøndersk springskalle. Sky, trives best i sitt eget selskap

Fig 2. Oddvarometer Oddvars skala.

55 = ikke sĂĽ 60 = litt 70 = 90 = ganske 120 = skikkelig 160 = sykt, sykt

vondt vondt vondt vondt vondt vondt

45

ngen, mai 2002.

nasjonalforsamli i den tyrkiske on sj ak i e ll bi Flodhest

46

Flodhestbille (FB) (Septipedia arachnus)

Type dyr: Art innen billefamilien, sannsynligvis den største.

Utbredelse: Den nordlige og sørlige halvkule. Liker særlig

skolegårder, danselokaler, skjenkesteder, fotball- og ishockeybaner og debattstudioer på TV, men vanskelig å få øye på (se under).

Beskrivelse: Fredelig vegetarianer. På samme måte som månekameleonen og andre kameleoner kan den kamuflere seg, men fremstår i sin originale form som lett dropsfarget. Rødmer lett, har problemer med å si nei og har et lett måpende oppsyn.

Den mest intelligente arten i billefamilien, IQ-målinger sidestiller den med delfiner, hvaler og romsdalinger.

Flyvedyktigheten er godt under middels, og i enkelte deler av verden spises den. Den rapporteres å smake omtrent som kokosboller, med en myk, søt innmat.

Flodhestbille i Norge:

Finnes praktisk talt overalt.

Derfor skulle du ønske den ikke fantes: FB utskiller et luktsekret som påvirker det menneskelige aggresjonsnivå. Det utløser gjerne munnhuggeri, raseriutbrudd, slåsskamper og meningsløse krangler hvor folk etterpå ofte ikke husker hva de kranglet om. Luktsekretet forsterkes om det blandes med alkohol, idrett eller politikk.

Forskere har påvist at noen av historiens dummeste kriger sannsynligvis har vært utløst av herskere som har hatt flodhest-biller på dessertmenyen (les ”kokosboller”). Det har vært rapporter om at boksere og andre i slåsskamp rett etter å ha fått harde slag mot hodet, midlertidig har vært i stand til å se flodhestbiller som langsomt flyr rundt hodene på dem.

47

Kastanjegnager Vigelandsparken ´94, har akkurat fått øye på rømt huskatt.

Fig 1.

VK i kamuflert tilstand.

Meget vanskelig å skille fra originalen.

Fig 2. Original kastanje.

48

Va r m b l o d i g K a s ta n j e g nag e r ( VK ) (Castanea volvo)

Type dyr: Kjøttetende gnager ( R o d e n t i a ) .

Utbredelse: Lever der hvor det finnes kastanjetrær.

Noe det jo gjør i de fleste land.

Beskrivelse: En varmblodig kastanjegnager er et flokkdyr som henger i kastanjetrær mens det venter på byttet. Lever ofte side om side med rev constrictor (se s. 16). I hengende tilstand har VK evnen til å krølle seg sammen til en liten kastanje. Minst hver tredje kastanje du ser i trærne, er derfor egentlig en varmblodig kastanjegnager i sammenkrøpet stilling.

Varmblodig Kastanjegnager i Norge: Overalt hvor det finnes kastanjetrær.

Derfor skulle du ønske den ikke fantes: En varmblodig kastanjegnager angriper og spiser kjæledyret ditt fortere enn du kan si ”Fido”. Idet en enslig katt, hund eller et annet pelsdyr av medium størrelse kommer raskende forbi, brukes snabelen som trompet for å signalisere angrep til resten av flokken.

Kastanjegnagerne deiser så ned på bakken og ruller bortover i en voldsom hastighet.

(De bruker halen til å akselerere og kan komme helt opp i 77 km/t.) Bittet er ikke voldsomt, men spyttet inneholder bakterier som paralyserer byttet, slik at en flokk VK kan spise opp rubbel og bit av for eksempel en rømt kongepuddel på få minutter. De fleste savnet-plakatene av kjæledyr rundt omkring skyldes sannsynligvis varmblodig kastanjegnager. (Den er til forveksling lik sin uskyldige fetter kaldblodig kastanjegnager, som kun lever av å gnage på kastanjer.)

49

Sjeldent bilde: KSM utenfor MANHATTAN, New York, 2007.

50

K j e m p e sv e v e m a n e t e n ( K s m ) (Giga electro medusa) Type dyr:

Strømførende og mykt nesledyr.

Utbredelse:

Finnes i Atlanterhavet og Stillehavet, men de aller fleste holder til i det såkalte Bermudatriangelet.

Beskrivelse:

Kjempesvevemaneten er en enorm og ekstremt strømførende manet. (Det antas at ett eksemplar ville vært tilstrekkelig for å forsyne hele Hønefoss-regionen med energi.)

Den tilbringer det meste av tiden på de store havdyp, der den lever av fisk og krabber som øyeblikkelig grilles av trådenes elektrosjokk. Én gang i året stiger imidlertid kjempesvevemaneten opp fra havet og det er et mektig syn når den selvlysende maneten svever inn over fastlandet. Der oppsøker den transformatorer og kraftledninger for å tappe strøm og lades opp.

Kjempesvevemaneter i Norge:

Det finnes en bestand i Norskehavet utenfor Vestlandet som stadig lader seg opp i Bergens-området. (Dette har ført til et stort underskudd på strøm i området.)

Derfor skulle du ønske den ikke fantes: I utgangspunktet ikke farlig for mennesker, da den lever på havets dyp. Men den skaper likevel mye trøbbel siden den står bak de fleste strømbrudd på fastlandet (den kortslutter ofte strømanlegg under lading). Dessuten: Havområdet som omtales som Bermudatriangelet er det stedet i verden med størst tetthet av KSM. Det antas at de voldsomme elektriske spenningene som KSM forårsaker er skyld i områdets mange skipsog flyulykker.

51

T y n n h u d e t G o m l e r ( TG ) (Dormea furtus)

Type dyr: Langhåret gomler i dovendyrfamilien.

Utbredelse: Levde opprinnelig hovedsakelig på bomulls-

plantasjer i USA. I dag finnes de over hele verden, mens den største kolonien finnes i San Fransisco.

Beskrivelse: Tynnhudet gomler, eller ”Skapboms” som den stadig oftere kalles blant folk, er et underlig dyr som i sin tid levde utelukkende på bomullsplantasjer. Der hang den stort sett bare og slang mens den gomlet bomull. I senere tid (og i kaldere klimaer, den fryser lett) hender det stadig oftere at TG trekker innendørs, hvor den søker tilflukt i klesskap (derav ”Skapboms”). TG er et bedagelig og dovent dyr som har mye følelser og som lett blir fornærmet (se også norsk lemen type A, s. 10). Til gjengjeld er den glad i å kose og trenger mye bekreftelse. Anses likevel som for krevende til å være kjæledyr.

Tynnhudete Gomlere i Norge: Finnes over hele landet, ofte i litt eldre hus.

Figur 1. Tynnhudet gomler, gode gripeegenskaper.

Derfor skulle du ønske den ikke fantes: Har du først fått en Skapboms i huset, er den vanskelig å bli kvitt. Og føler den seg avvist, kan den lett bli usikker og hysterisk og begynne å klore med de lange, skarpe klørne. Den har også en lei uvane med å tygge (gomle) i stykker bomullsskjorter og gensere der den henger.

En tynnhudet gomler er som regel ganske illeluktende, duften kan beskrives som en blanding av våt ull og kaviar. Blir ofte boende i huset selv om eierne flytter ut, en såkalt gjenboer.

52

Fig 2. TG knipset p책 fersk gjerning.

53

N o tat e r :

54

55

56