Den siste tiur by Aschehoug

DEN SISTE TIUR

En roadtrip gjennom Europa med en kidnappet tiur i bagasjen

OlaJordheimHalvorsen

Densistetiur

PåroadtripnedoverEuropameden

kidnappettiuribagasjen

ForfatterenharmottattstøttefraFrittord,Norskfaglitterærforfatter-og oversetterforening(NFFO)ogTrygveGotaasfondtilarbeidetmeddenneboken.

Materialetidenneutgivelsenervernetetteråndsverkloven.Deterderforikke tillattåkopiere,avfotografereellerpåannenmåtegjengielleroverføreheleeller deleravutgivelsensinnholdutenatdeterhjemletilov,ellerfølgeravavtalemed Kopinor.

Enhverbrukavheleellerdeleravutgivelsensomgrunnlagellersom treningskorpusigenerativemodellersomkanskapetekst,bilder,film,lydeller annetinnholdoguttrykkerikketillattutensærskiltavtalemedrettighetshaverne. Brukavutgivelsensmaterialeistridmedlovelleravtalekanføretilinndragning, erstatningsansvarogstraffiformavbøterellerfengsel.

Omslag:TereseMoeLeiner Omslagsillustrasjon:StaffanJohansson Sattmed11,4/16,4pkt.MinionhosType-itAS,Trondheim2025 Papir:70gHolmenBookCream1,8 Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2025

ISBN978-82-03-45450-9

Innhold

DEL1– Norge

Ettårtidligere ......................................

Tredagerførkidnapping .............................

Åvåknetiljakt ......................................

Amerikakofferten ...................................

Todagerførkidnapping ..............................

Dagenførkidnapping ................................

15timerførkidnappingen ............................

Kidnappingen ......................................

Avreisen ...........................................

Overtåken .........................................

Bakfar ............................................

Førsteetappe ......................................

PølsapåEsso

Åtalivforåleve ....................................

Gammelskogensfugl .................................

Tolltull

Farvel,Norge

Brødogost ........................................

Broen

Del2– Danmark

Denførstetiur ......................................

Nårdetdødeblirlevende .............................

København .........................................

Tiendeseptember ...................................

Farvel,Skandinavia ..................................

Drømmensgammeltiur ...............................

Bursdagsrøya .......................................

DEL3– Tyskland

Denskuddsikrefotoboksen ...........................

Ikkebareblåbær ....................................

Skogensevigeteater .................................

Svartnysnø ........................................

Førstesnøfall .......................................

Nårsnøenharfalt ...................................

FrysebokseniUsbekistan .............................

Enlitenhøneblund ..................................

Densvarteskogen ...................................

Endealerogenbakmann .............................

Tiurenitujaen ......................................

Eventyrskogen ......................................

DEL4– Frankrike

Tiurkringkastingen

Etsnevavtaigaen

HjemmehosJean-Jacques

SlippNilsfri

Tiendeseptemberseneredetåret

Epilog

Oslo,juli,2025 .....................................

JEGKANIFARTEN ikkehuskenøyaktighvorvivar,menjegtror

vihaddepassertGöttingendajeghentetfremdetopillenejeg haddefåttavdenpensjonertelandsbylegenJean-Jacquesinnepå Finnskogen,24timertidligere.Detvarnatt,nestenmorgen,idet sydligeNiedersachsen–omtrentsåmidtiTysklandsomdetermulig åkomme.Jegvariferdmedåsovne,ogdetskalmanikkegjørenår mankjørerbilalene.SærligikkepåA7–kongenavautobahner–somsplitterdetgermanskeriketito,ogsoméngangblebyggetfor åknytteSkandinaviatildetsentraleEuropa.

Hvorlengehaddejegværtvåken?26timer?48?

Jeghaddetattoppjaktenpåengruppefranskmennsomhadde kidnappetensværtiurframinebarndomsjaktmarkerinnepåFinnskogen.Nåsatttiureniengjenspikrettrekasseibilenforanmeg–en modifisertMercedesSprinter,merket liveanimals foranogbak,med entigermaltpådenenesidenogenkengurupådenandre.Bilen haddetidligerefraktetengorilla,ogskullenoendageretterhenteto aperiWien.

Nåsattdetentiurder.TiurenvaroppkaltetterminsønnNils.

Tiuren,Nils,varikkealene.Vedsidenavhamsatttrerøyer,også dekidnappetinnepåFinnskogen.Ogsidenalle–inkludertNils–blefangetunderentiurleik,altsåmensdeforsøkteåpareseg,erdet ikkeutenkeligatNilsvarensmulehormonforstyrretderhansattog

skraptenebbetmotveggen,frarøvetlivogvillskap,menshanhørte kaklingenfratreverpeklarerøyervedsidenavseg.

Sidendetmestehaddegåttgaltbådeførogunderkidnappingsaksjonen,haddefranskmennenedårligtid.Detforklarteogsåhvorforbilenforanmegholdt160kilometeritimen.

Duskalikkesovnebakrattetuansetthvordukjører.Menskulledu væresåuheldig,elleruansvarlig,erdetfåstederverreennnettopp påAutobahn7–ifilnummertofravenstre,i160kilometeritimen. Tilhøyreformeg,ifilnummertreogfire–kanskjeEuropasviktigsteforsyningskanaler–låtrailernetettsomlokomotivløsegodstog.Filentilvenstrebørduholdedegunnaentendueriferdmedå sovneellerikke.Ogiallefallhvisduernorsk,harmistetforstanden ogkjørerenbilsomburdeværtkassertforlengst.

Franskmennenehaddedårligtid.Tiurenevariferdmedådøut,og detrengtefriskegener–fravoksnetiurerhentetfraNorge.Dehadde dårligtidsidenNilshaddeblittmidtpunktetienkonfliktderfranskenaturvernerebeskyldtefranskemyndigheterforåbrukenorsk tiurforåfriskmeldefransknatur.Dehaddedårligtidsidenkonflikteneskalertefratimetiltime,haddenåddfranskeognorskemedier ogadvokaterpåbeggesidergjordenåaltforåhindreatdennorske tiurenblefransk.Dehaddeogsåhastverkfordidetverstetiurenvet, ermennesker.Nåvardenfangetavdem.Hvorlengekunnetiuren overleveientrekasse?

Jegtviholdtirattet.Nakkesenenestodifullspenn,somgrovdimensjonertevaiere.Øyelokkenetrakkmothverandresomtodiktatorer.Dentyskenattenvarfullavrødebaklykter.Ellervardet rovdyrøynesomallevilleistrupenpåtrofétiurenforanmeg?Ensånn jeghaddejaktetpåhelelivet.Ensånnsomalltidhaddelurtmegtrill rundt.

Faen,ikkesovnå!

Radioenhaddegåttistykker.Jeghørtemotorenspanikklyder,som omdenvariferdmedåfåetastmaanfall.Vardetslikdetskulle ende?Vardetherjegmåttegiopp?Vardettekonsekvensenav ansvarlig,norskkonsensuspolitikk!

DetvardajegkomtilåtenkepåJean-Jacques.Denpensjonerte landsbylegenfrafjelleneoverColmar.Hansomtredagertidligere plutselighaddeståttdermellomtrærnepåFinnskogen,byddpåspekepølse,rødvinoghistorienometuforligneligliv.Hansomnektetå akseptereattiuren,enavhanslivsstorekjærligheter,variferdmed åforsvinnefraskogenehanvoksteoppi.

Jean-Jacquesinvitertemegpåmiddaghvisjegnoengangkommeg tilAlsace.Sidenhanvarlege,spurtejegomhanhaddenoenoppkvikkendetabletter–hvisdetskullerøynepåunderveis.Fordetville røynepå.

«Tadeher»,sahan.

Nålåpilleneihåndflatenminogristet.Jegåpnetmunnen,puttet pilleneinnogsvelget.

Ettårtidligere

DENNEHISTORIENKUNNE egentligbegynthvorsomhelst.Jeg kunnebegyntmedkrittidenfor65millionerårsiden–mot sluttenavdinosaurenestid,ellerbegynnelsenpåfuglenes–ogdermedforsøktåsvarepåspørsmåletomhvasomkomførst:hønaeller egget.Mendetvilleblittenavsporing.Selvommangemeneregget komførst,sidendinosaurenelaegglengeførhønene.Ogsidentiurenerenhønsefugl–denstørsteogvillestehønsefuglenpåJorden–erdetfaktiskikkeheltfeilåsiattiurenerenlitengjenlevendedinosaur.Elleriallefalldetnærmestevikommerendinosauriskogen vår.Ermansåheldigåfåøyepåsporetterenvoksentiurisnøen ogsammenlignerdetmedfotavtrykkettilen tyrannosaurus,vilman letttrekkekoblingen.Detprøvdejegogsåågjøre,medetslagsfaglig alvor.Mendetbletynt.Detnærmestejegkom,varenpoetiskanlagt hønsefuglprofessorsomkunnefortelleomdengangenhanlåpårygg ilyngenunderentiurleikogsåoppidenmorgengråhimmelen.En tiurhaddefløyetlikeoverham,ogkontureneavdenstoresvarte fuglen,meddenlangehalsenstrukketinnifremtiden,fikkhamtil åtenkepåfortiden–på archaeopteryx,dinosaurensomregnessom denførstefuglen.Selveurfuglen.

Jegkunnebegyntmedmenneskene.Foralthandlerjoegentligom oss–omhvordanviengangkarretosstiltoppenavverdensnæringskjeder,ogbegynteåformeomgivelsenerundtosspåjaktettermat.

Urmenneskene,altså,somi50000årharhattanledningtilåutrydde disseurfuglene–tiurene–menikkeharklartdet.Ikkehelt,iallefall.

Europakunnejegogsåbegyntmed.Ellermeddengamleeuropeiskeskogen–somvaruunnværligsombrenselogråstoffforulike industrier,somtømmertilskipsbyggingoghurtigvoksendebyer.Jeg kunnebegyntmeddenindustriellerevolusjonen,somvialleerbarn av,ogsometterlotetnestenavskogetkontinent.Menbarenesten. Forderdetfortsattfantesskog,fantesdetfortsattstorfugl.Leveområdenederesskrumpetinn.Jordbrukoghusdyrbeitetokover,spiste segrundtskogeneogoppoverilandskapet.Tilslutthaddefuglene bareøyerigjenålevei–adskiltavstore,åpneindustriområdersom hindretutvekslingavgenersomkunneblandesmellompopulasjoner.Flatehogstsplittetskogeneytterligere,oggranplantasjerskapte monokulturersomhindretundervegetasjonenåslippetil.Tiurene begynteåforsvinnefraEuropa–menikkefrafolksminne.Denble etsymbolpådeturørte,detopprinnelige.Selvelegemliggjørelsenav dengjenværendeeuropeiskeurskogen.

JegkunneogsåbegyntmedVogeseneiAlsace–enavdisseskogenederurfuglenhaddeoverlevdsidenistiden.Derbledenæret somenrelikvie,jaktetpåsomettrofé.Denoverlevdebådeførsteog andreverdenskrig,tiltrossforatfrontlinjenkryssetrettgjennom leveområdet.Mensåbegyntedetågågalt.Turismenøkte.Skisentre bleanlagtiåssidene,medheiserogkablerfuglenekunnekrasjeinni. UtslippeneavklimagassenCO2 haddeskuttiværet.Plantersomvar avhengigeavsnødekkeomvinteren–somblåbærbuskene–produsertestadigfærrebær.Samtidigbleartenesomspisteblåbærbuskene, stadigflere.Bestandenavsmåogmellomstorerovdyrvarogsåpåvei opp.Predasjonspressetøkte.Ogtilsluttfikktiurenestoreproblemer.

Påstartenav1970-talletvardetrundt500storfugligjen.Førtiår senerevarbestandenreduserttilhundre.Franskmennenebegynteå fådårligtid.IVogesenehaddedevernetflereområderforåtavarepå tiuren.Detoffentligeskogbrukethaddeblitttilpassettiurensbehov.

Dehuggetskogpåentiurvennligmåte.Ellerlotdenstå.Deprøvdeå fremmerikereskogstrukturermedlysninger,gammelskogogskjul.

Turismenblekanalisertvekkfrademestsårbareområdene,turstier blestengtelleromdirigert,ogdetbleopprettetstillesonerforfuglene, deringenskulleforstyrre.FolksomalleredevandretmyeiVogesene, fikkopplæringiåkjenneigjensporogtegnpåtiurenstilstedeværelse –foråfåbedrekontrollpåenbestandsomvirkeligslet.Folkmåtte minnespåatdefortsatthaddetiurigjen.Detbletrykketoppbøker oglagetvideoeromtiurenskampforlivet–beregnetpåskolebarni regionen.

Tiltrossforalleforsøk–ogbudsjetterpåfleremillionereuro–kollapsetbestanden.Detvarrettogslettforfåfuglerigjen,forsvak reproduksjonsdynamikk.DaJean-Jacques–somjegogsåkunnebegynthistorienmed–såsinsistetiuriAlsace,vardettroligikkeflere enntifuglerigjender.Åretvar2018.Franskmenneneskjønteatde variferdmedåmistetiureniVogeseneforgodt.

Mendetfantesethåp,énsistemulighetforåreddearten–enomdiskutertløsningdeennåikkehaddeprøvd:åhentenyefuglerfraet annetland. Ensistesjanse-operasjon bledetkalt.Enformforøkologiskintervensjon,dervilledyrellerfuglerfangesfraettnaturlighabitatogsettesfriietannet–entenforåstyrkeensvekketbestandmed friskegener,ellerforåreintrodusereartentiletområdedentidligere harlevdi.Metodeninngåridetstørrebegrepet rewilding –etforsøk fraossmenneskerpåågjøreverdenlittvillereigjen.

Men denne historienstartetlangtmerprosaisk–oppepåtaketavet parkeringshusiutkantenavOslo.Derstodjegutenforbilenminog spyttetblodmensjeghørtedeskarpelydenefraanleggsplassenlike ved.Armeringsjernblefjernet,gammelmurbleknust–oglydene minnetmegomdemsomnettopphaddekommetfrakjevebeinet mittdatannlegenforsøkteåløsneenplagsomjeksel.DetvardaJo Ingeringte.JoIngeerenvennfraSolørpåFinnskogen.Enatypisk

akademikermedgodsligdialektogsmåbrukmidtiskogen.Enekte skogmannssjel–medrøtterienubruttgenerasjonsrekkeavjegere ogfangstfolk,derdetikkebarevarmennenesomhøstet.Farmoren hansplukketénhøstsåmyeblåbærathunfikkrådtilåkjøpebil –denbilligsteboblapåmarkedet.

LikeetterstudietidenboddehanpåTonsenhagen,heltigrensen tilOslomarka,foråfåfølelsenavåboiskogkantenhjemmeiSolør.

MendaJoIngetokmedbørsaogjaktetrådyr,løpidrettsfolketibena påham.Oslomarkavarmenneskenesnatur–oppstykketavsolide stier,sykkelveierogvaffelstuer–ogdetvarikkesjeldenfolkringte politietettermøtemeden bevæpnaglåmdøl,soménganghalsetetter bikkjasimedlospåetrådyrheltnedtilblokkenevedÅrvollsenter. Detvarveldahanskjøntedet:Hanmåtteflyttehjem.

DetersomoftestjegsomringerJoInge.Nårhanringermeg,er detverdtåtatelefonen.Ognånærmetdetseghøstogjaktsesong,og sidenJoIngejobberiStatskog,vethanhvordanjaktenkommertilå bli–omdeterliteellermyefugliskogenevåre.Detvarganskebra medskogsfugliSolørkunnehanfortelle.

«Deteroppgangsår»,somhankaltedet.

Godenyheter.Jegtenkteumiddelbartpåtiuren,atjegdennehøstenskulleklaredetjegennåikkehaddeklart:åtalivetavgammeltiuren.

«Dablirdettiur»,sajegoglo.

«Lykketil»,saJoInge.Hanvethvorlengejegharprøvd.

«Jo,apropostiur»,skjøthaninn.Jegkjentedetdunkeikjeften. Bedøvelsenvarpåveiut.

«Jegvarutemedengjengfranskmennher.DevarfraAlsace.Det erensværskogdernedehvordetvarmyestorfuglfør,mennåer dennestenborte.Ogdeharspurtomdekanfåtiurogrøyavoss.»

«Avoss?»

«AvNorge.Ja,elleravStatskog.»

«Ok?»

«Ja,dekommeroghenterundertiurleikanesteår.»

«Kommeroghenter, hvamenerdumeddet?»

«Demåfangedenunderleika.Trerensokkoverhodetpåden,og tardenmedsegibilentilbaketilAlsace.»

«Dutuller,deterrenkidnapping?»

«Ja,deterjodet.»

Detbegynteågjøreordentligvondtimunnen.Jeghaddealdri trukketentannfør.Dettevardenførstedelenavmegsomhaddegått utpådatoogmåttefjernes.Noemanglet.Jegspurte:

«HvorpåFinnskogenskaldetskje?»

Tredagerførkidnapping

FØRSTEGANGJEG møtteJean-Jacques,haddehanknividenene hånden,enchorizo-pølseidenandre,ogropte«Salut!»utenfor enrødskogskoiepåFinnskogeniSolør.Hanhadderufsetehår,busteteøyenbryn,skjortavarstukketnediolabuksa,ogentynndunvesthangoverskuldreneogvarmethamoppetterennattunderåpen himmel.Hansåutsomenkultivertbonde–ensliktypeurbanenorskemannebeinharprøvdåkopierestilentiliårevis.Menvifårdet liksomikkehelttil.Menherstodhan.70årgamleJean-Jacquesog hentetsegetglassvin–enrødvinfraGigondasidensørligedelen avCôtesduRhône,kjentforkrydderpregedevineravsyrah-druen.

Eller viltvin,somvikallerdeniNorge–denpassersågodttilskapningerviskyterogflårselv.

«Derskjøtjegminførsteskogsfugl»,sajeg,ogpekteinniden mørkeskogenbakkoia.

Detvarenvoksenorrhønesomhaddeflaksetutfrakantenavdet somdengangvarenhogstflate,derdenhaddesittetogspistbæri solgløttet.Istedetforåflykteinniskogenfløydenutoverdenåpne flatenislaknedoverbakke,derjegstodmedhaglajeghaddearvet etterbestefar,oghørtedenskrattendekaklingen.Hunstraktehals motdenandresiden–motdesværegrantrærne,motlivetogfremtiden–bang!–ogfirekyllingergledoverienforeldreløstilværelse. Traffdu,eller, hørtejegpappaibakgrunnen.

MennåstodJean-Jacquesderogristetpåhodet.

«Dereskyterhønerfortsatt!»sahanogmurret.

Detvarsluttenavapril.Jeghaddemedsønnenmin,Nils,somvar seksårgammel.Viskullepåtiurleiksammenforførstegang.Nils haddelysttilåseetmenneskefraFrankrikeførst.Hanhaddesett bådeitalienereogsvenskerfør–ogendamefraFinland.Jegsatil hampåveiditatfranskmennerganskelikeoss.

DetvarførjeghaddemøttfranskmennpåFinnskogen.Devar aldelesikkelikeoss.Tømmerkoiadehaddeleidforanledningen –somiutgangspunktetsåutsometlitenorskskogbruksmuseum, rødmaltogmedutedass,beliggendeikantenavenhogstflate–lignet nåmerpåetkaotiskfranskstorkjøkken.Detvarmatoveralt.Hvitløkenetrilletrundtpåstuebordet.Brokkolibunter,rødbeter,squashog purreløklåienposepågulvet.Rødkål,hvitkålogkinakålvarplassertivinduskarmen.Semulegrynogpoteterogsyvboksersardiner stodpåenkrakkvedsidenav.Påkjøkkenbordetlåetbergavcamembert,Schwarzwald-skinkeogkilovismed SaucissedeMorteau,eller Morteau-pølser,sommålagesavsvinekjøttfraJurafjelleneogrøykesmedsagflisfrabartrærogeineriminst48timer.Sliktlukter.Det luktetsåintenstavdetfranskekjøkkenatjegikkemerketrøykosen fradenfuktigebjørkekubbendeforsøkteåkremereipeisen.Jovisst vardetkaldt,mendeholdtvarmenmedålagemat.Allefranskmennenehjalptil.Detvarlunsj– déjeuner –ogdenerhelligiFrankrike, selvomdenåbefantsegienstrømløshytteiennorskskauuten mobildekning.Dekuttetogkokteogrørteogstekte.Selvekjøkkenbenkenvaretlitemarkedisegselv:provencekrydderogfriskeurter, rødoggrønnpesto,svarteoggrønneoliven,soppiulikeformerog varianter,femkrukkersennep,oghonningogmørksjokolade.

Forikkeåsnakkeomdrikkevarene!ØlfraStrasbourg,hviteogrøde vinerfraLoire,Rhône,AlsaceogBordeaux.Ogdettevarengjeng statsansattenaturforvalteresomskullekidnappetiur?Detvarvanskeligåfinnesporetternoenorsk.Yatzy-blokkaogkortstokkenvarstuet innietgammelt,mørktvitrineskap.Enhøyreist,ungfyrkombort:

«Hugo.Hyggelig.»

HugovaroppvokstiNormandie,haddestudertiNorge,ogskulle hahovedoppgavenåradioovervåketiureniAlsace–hvisdennoen gangkomsegdit.Hanhaddeogsåhattansvarforåhandleallmaten førdedrotilNorge,ogvistemegetbildeavkvitteringen–likelang somhamselv:2,03påstrømpelesten.Jegvissteikkeatdetgikkanå skriveutensålangkvittering.Dekunnedaidetminstekjøptbananenesineibygdaher.

«Hvavilduhaådrikke?»spurteJean-Jacques.

Jegkomrettframinegenhyttenoenkilometerlengernord,og haddespistbrødskivemedsalamiogdrukketmelk.

«Jegtargjerneetglassvin»,sajeg.

Nilsfikkappelsinjuiceogderetterinnføringitiurensekstravaganteparingsritualer:Jean-Jacqueslurtepåomhanhaddehørtog settentiurspillefør.Dethaddehanikke,såbestefarenfraAlsace plassertearmenebakpåkorsryggenogfoldethendeneutsomen vifteformetstjert.Hanbøydeknærneogoverkroppenfremover,og stabbetrundtutenforkoiamedhakkendehode.Sååpnethannebbet, krøllettungaogpressetdenhardtoppiganen,sommåhadannetet vakuumderoppe.Lydensomkomut,minnetompoppetnårman åpnerenvinflaske.Treganger popp,ogsåenlangskrapelydfradypt nedeistrupen.Trenye popp –ogslikkaklethanrundtsomhønsefuglfamiliensstamfar.

JegmøtteblikkettilNils.Hanvarlikehimmelfallensommeg. Jeg,fordiJean-Jacquesvirkelighørtesutsomentiur.Nils,fordidet varhansførstemøtemedenfranskmann.Ogvedsidenavosssatt Torstein,denpoetiskanlagteprofessoremeritus,somhaddejobbet medhønsefuglhelelivet,skrevetutalligefagbøker–ognånikkethan anerkjennende.Detvarvisstnokingensomkunnespilletiurbedre ennJean-Jacques.

Torsteinvethvahansnakkerom.

I1976inntokTorsteinStoraasdansegulvetpåutestedetHuleniBergen,ensagnomsustogstudentdrevetrockeklubbsomansessom Nord-Europaseldste.Detvarensamlingforhovedfagsstudenter. Torsteinskullepresenterestudietsittøkologi,ogdahanentretscenen,sattehanfyrpåenhundrelapp.

«Hvismanskalstudereøkologi,kanmanikkeværeinteresserti penger»,haddehansagt.

«Menmanfårtilgjengjeldstudertlivet!»

Rundtstodklyngermedfremtidigesiviløkonomer,makroøkonomer,seniorøkonomerogprivatøkonomerogmåpte.

Deretterbeordrethanfremfiremannligestudentersomhadde fåttioppgaveåspillevoksnetiurerpåentiurleik.Dehaddefelerog dansethallingforåkurtisererøyene:femkvinneligestudenter.De løprundttiureneienkoreografiTorsteinmistetfullstendigregipå.

Menhanhaddealliertsegmedenørneforskersomtilsluttskulle kommeflyvendeinnsomenkongeørnpådansegulvetogkasteseg overrøyeneogjageborttiurene.Torsteinsopprinneligeplanvarat detskulleståigjeneirøy,enstudenthanhaddeetgodtøyetil,men vedkommendevarikkepåHulenidetheletatt.

DetvarnokikkemangesomettertiurleikeniBergensentrumden kveldeni1976bleoverbevistomåskiftestudieretning.MenTorsteinsdragningmoturfugleneblestadigsterkereogtokhamfraden spektakulærevestkystenavNorgetildedypeskogeriøst,tilInstituttforskog-ogutmarksfagpåEvenstad–tilknyttetHøyskolenInnlandet.

CampusEvenstadvarikkesomandreinstitutter–beliggendeved breddenavGlomma,medjaktterrengpåallekanter.På1970-tallet, daTorsteinankomskogene,varstudenteneprimærtjegereogfis-

kere,gjernemedopphavinorskedistrikter.Lunsjpausenebleav mangebrukttilåjakte,ogdetvarderforikkeuvanligatstudentene haddemedvåpenpåskolen.DetblesagtomkråkenepåCampus Evenstadatdealltidfløyienstorsvingrundtskolebygningeneav fryktforåbliskutt.Ogdetervisstnokikkeenoverdrivelse.Trosten, somdablesettpåsomendelikatesse,haddeskjøntatdetvarfare påferdeogtoktilvingenehvergangytterdørapåskolenåpnetseg. Dettevilledetrekameratene,Frank,KjellogHåkon–deivrigste trostejegerne–gjørenoemedendag.Detokmedhaglenesineinn ogsattedemklarbakerstiklasserommet.Likeutenforvinduenevar rognebærtreettrostenliktesegi.Jordbrukslærestodpåplanen,foreleserenhaddekommettilku-sykdommerogsnuddesegmottavlen.

Håkonsåatrognebærtreetutenforfyltesoppmedtrost,ogsignalisertetilKjellatdetvarpåtideåsnikesegbakiklasserommet.Kjell ladetvåpenet–entysksideligger,kaliber12–dyttetvinduetforsiktig oppogsiktetpåtrosten.Allestudentenefikkmedseghvasomvari ferdmedåskje,bortsettfraforeleseren,somrabletnednoepåtavlen omketose,enslagsmelkefeberhoskuer,dadobbeltskuddetplutselig runget.Hansprattbakoverienbaklengssaltooverkateteret,revmed segtostolerifallet,førhanbleliggendeheltstillepågulvet.Senere skalhanhaforklartathanikkekomsegfrasjokketpåtredager.

Totrosterdødedenformiddagen,ogetterfriminuttetkomrektor Skurdalinniklasserommetogsatteoppenalvorligmine.Evenstad haddeikke,iheleskolenshistorie,hattbehovfornoeordensreglement,forklartehan.

Denepokenvarover.Regelnummerénvaratdetikkelengervar lovåskytefrainnsidenavklasserommet.Mensalvoretsenketseg, reisteenavstudentenesegoppfrastolen.Rolfhethan,menhanble ogsåkaltrevolvermannensidenhanalltidgikkrundtmedenDan Wesson.

Hvisdetskulleinnføresslikerestriksjonerher, haddehansagt, var hansterktitvilomhanvaristandtilåfortsettestudiene.

SelvomJean-JacqueshaddehørtTorsteinfortelletrostehistorien fleregangerfør,lohansådetskvulpetivinglasset.

«IdagfårmanveganskmatikantinenpåEvenstad»,saTorstein.

«Ogdetsierengoddel.»

I1980sluttetTorsteinsegtiletforskningsprosjektpåFinnskogen ledetavprofessorogøkologPerWegge.SkogsfuglbestandeneiSkandinaviahaddedaværtnedeienbølgedal,ogetterpresspåsentrale myndigheterbledetbesluttetatnoemåttegjøres.Detheleresultertei Varaldskogprosjektet.StortsettallkunnskapenviharomtiuriNorge idag,stammerfraVaraldskogen–somikkeliggerlangtunnaSolør, ogsomioverførtiårvaretmøtepunktforforskereogstudenter.

Ådrivefeltarbeidpåstorfuglerkomplisertogkrevermangedøgn uteiskauenunderåpenhimmel,underenjervendukelleriengranbarhytte.Oftedroforskerneogstudenteneinnibarskogenogble værendeifem–seksuker.Detbegynteågårykteromenhippiekoloni derinne–engjengskjeggetehalvkommunistersomlevdeogåndet forurfuglene.I1981reisteTorsteinogPertilenhønsefuglkongressi ColmariFrankrike.Derstøttedepåenfyrsom«minnetlittomdem selv».DetvarJean-Jacques.

Jean-JacquesogTorsteinblegodevenner.Noenåretterkjørte franskmannentildennorskeinnlandsskogen.HanvarinvitertimiddagsselskaphosTorstein,somdaboddepåEvenstad.Torsteinhadde skjenkethametglassLiebfraumilch,somJean-Jacquesifølgeverten haddesnurretrundtiglasset,luktetogsmaktpå,oguttalt: «Vann,sukkerogalkohol…Denmåværetysk?»

Hvorvidtdetvarenfornærmelseelleretkompliment,varkanskje ikkesålettåsipådentiden.LiebfraumilchogBlueNuntoppetvitterligVinmonopoletssalgslister.SelvhaddeJean-Jacquestattmedseg

toflaskersancerre–knusktørrsancerre–somkrasjetfullstendigide norskemunnhulene.Ingenavgjesteneliktevinen.

«Jegelskersancerre»,skjøtjeginn.

«Ja,jegog–såjegdrakkbeggeflaskenealene.Jegsattmeddem underbordet.»

«Nei,dereerrare»,sahanoglo.

«Vivarkanskjerare»,korrigertejeg.

Finkulturenkomsenere,kanskjemedJean-Jacques.Hanhadde, på1980-tallet,oftemedkassermedgodsakeribilensin–osterog viner–somhantokmedinnpåVaraldskogen,derhanhjalptil somforskningsassistentogradiomerkettiurogrøy.Detvarkrevende arbeid,ogetternoenukertilskogsvilleJean-JacquesogTorsteinta segenfestogreisteinntilsentralestrøk.Ihovedstadenblededratt inniOslo-karnevalet,somtroligskulleblidetstørstefylleslageti nyerenorskhistorie.SåtettpakketmedfolkvarKarlJohansgate atkameratenehaddeklatretopppådeneneløvenforanStortinget.

Jean-Jacquesristetpåølflaskenogsprutetnedenpolitimannsom komstormendemotdem,samtidigsomdesang«Ishotthesheriff» avBobMarley.

«Detvarenheltstrålendedag»,mimretJean-Jacques. «Ja,jegsavnerdentiden»,saTorstein.

Åretetterblearrangementetlagtned.SomDagbladetskrevi 1986,varOslo-karnevaletgøyenstund…«Menirealitetenenforvirrethalvhappeningderlåntidentitettilsluttbleoversvømmetav detnorskesteavalt:Densanseløse,ravende,knusende,sparkende, spyende,kranglende,skrytende,pissende,gråtende,knivstikkende ogbesvimendenorskeurfylla.Gifan-fylla,laandre-rydde-oppfylla,her-kommer-vi-som-skal-ha-det-gøy-fylla.Den-som-prøverå-stanse-oss-spenner-vi-nesebeinet-inn-på-fylla.»

SelvhaddejegtidligerebarehørtrykteromJean-Jacques.Hanvar medisiner–landsbylegeiLautenbachutenforColmar–oghaddeen doktorgradsomtokforsegjaktulykkeriAlsaceoverentiårsperiode.

Derfanthanblantannetutat75prosentavulykkene(jegeresom skjøtandrejegereellerturgåere)skjeddeetterlunsj(alkohol).Men detvarførstogfremsthansenormedragningmotvillehønsefugler, ogtiurspesielt,somfengetmeg.TjuegangerhaddehankjørtturreturRomania,førtitimeribil,foråfåmedsegnoenheftigetiurleikeriKarpatene.

AtdetvartiuriKarpatene,fanthanutavpårenslump.Hanskulle egentligstuderevadefugleriDonaudeltaetpågrensentilUkraina, derhanblekjentmedenfyrhanbarekaller«aristokraten»,som haddeinviterthamtilHargitaidenøstligedelenavTransilvaniafor åsepåbrunbjørn.ITransilvaniafanthantonenmedviltvokterentil denkommunistiskestatslederenNicolaeCeau , sescu,ogfikkdermed tilgangtildiktatorensjaktslott.

«Detsåikkeutderinne.Dehaddevirkeligikkesmak.Detvar flaskermedfruktbrennevinetMarieBrizardoveralt–densomlukter anisogsmakersomraki.Heltgrusomt.Detmåhaværtkonahans somdrakk.»

Detvarikkebareenormemengderbjørniskogene.EnmorgenbefantJean-Jacquessegmidtientiurleikmedtilsammen25spillende haner.HanskullevendetilbaketilRomanianittenganger.

«Ceau , sescubledreptdesember1989.Jegvarderiapril1990.Da vardetheltkaos.Enbelgiskfyrhaddenettoppværtderogskuttfem bjørner.Tiurenebleskuttpåleikavtysktalendejegeresomendelig slappinnilandet.Viltbestandeneendretsegomtrentovernatten.», fortalteJean-Jacques.

Forvilledyrerkanskjeikkediktaturersågalt,mendendiskusjonenblevienigeomålaligge.Ettereniskaldpils,toglassfløyelsmyk syrahogentrerettersomfangsriklunsjmidtigapahuklandvarjeg heltforgaptifyren.Detsammevarsønnenmin,somsattogsåpå Jean-Jacquesmedstoreblåøyne.

«Kanhansnakkemedtiurer?»spurtesønnenmin. «Ja,jegtrorfaktiskdet»,svartejeg.

Jeghaddenestenglemthvorforfranskmennenevarher.Stående deruteundretjegmegoverhvorfordenlettkilendeformiddagspromillenalltidhargjortmegsålykkelig.Hvorfortokjegikkeensyndig enhetklokkenettoftere?Kanskjedetskulleblienambisjon?Men blaffetavhverdagslykkeforsvantbakensky.Himmelenovermin barndomsjaktmarkermørknet.Nåvardetalvor.Lunsjenblepakket vekk.Nåskulledethandleomreintroduseringsøkologi,bevaringsøkologi,rewildingogtranseuropeisksamarbeid.Detskullehandle omdennyevirkeligheten.EtEuropaikrise.Vimangletadekvatforsvar.Bombefly,krigsskipogstridsvogner–EUmangletendogevne tiletterretning,overvåkningogrekognosering.

Oghvamedevnentilåsamarbeide?

Nåreuropeiskelandtrengeroljeoggass–ogvennligenaboereri manko–hjelperNorge.Nårdetrengerdengrønnekraftenvår,hjelpervidem,selvfølgeliggjørvidet–selvomdetbetyrmindretiloss oghøyerestrømpriser.Nårdeblirangrepetavdespoteriøst,sender viantiluftvernsraketterogjagerfly.Nårhavørneneerbortefraden irskekysten,sendervivåreørnertilIrland.Nårdemanglerfiskeørner,sendervifiskeørner.Nårskotskebekkermanglerbever,kan skottenehentebeverfraTelemark–akkuratsomtsjekkernevilhente orrfuglfraØstlandet.Etkontinentsomtarfellesansvarforfelles utfordringer.DeterdetteEuropamenerernøkkelentilenfremtid deterverdtålevei.

MenhvorforisvartehelveteskulleFrankrikefangetiurakkurather,iminskog!?HvorforikkeiTrøndelagellerKongsbergeller Pasvik,fordensaksskyld?HvamedSverige?Idesvenskedistriktene erdetmassetiur.Kunnedeikkehentefuglerderfraistedet? Jo,de haddeprøvd,kunnefranskmennenefortelle,mensvenskenehadde alleredesendtstorfugltilTysklandimangeår,tilBrandenburgskogenlikesørforBerlin,derartenhaddeforsvunnetpå1990-tallet.De haddeogsåsendtstorfugltilPolenogorrfugltilbelgiskeArdennene! Dehaddegittfrasegsåmangeatdenåmåttetaenpause.

EtpartimerseneresattsønnenminNilsogjegibaksetetpåen DaciaDuster.VivarpåveitiltiurleiksammenmedJean-Jacquesog Hugo.Franskmennenehaddedeltseginniulikelagsomskulleligge uteiskogenovernattenogkartleggeflereleikplassersomvaravmerketpåkartet.Etrekognoseringsoppdrag,rettogslett.Viskullespionerepåfuglenesomsenereskullekidnappes.Detvarmedblandede følelser–menjegklarteikkeåsinei.

«Hvorskalviegentlig?»spurtejeg,ogJean-Jacquespektepåkartet.

PåBerget?!Akkuratderbestefarskjøtsinførsteogsistetiur.Der farenminskjøtsinførstetiur.Derjegskjøtmittførsteskuddmed hagle,menennåikkehaddeklartåfelleminførstegammaltiur!Berget,forfaen!

Vikjørteogkjørte,hørtehvordangrusenhamretimotunderstellet.Vipassertepostkassenderpappaogjegalltidstoppetogplukket oppjaktkortetibyttemotenfemtilapp.VikryssetdetgamlesagbruketvedelvenvibarekalteÅa–dergjeddeneterrorisertedefå ørretenesomhaddeoverlevddensurenedbørenfraStorbritanniapå 1980-tallet.Vedenbrungrå,tilårskommentømmerstuetokviavtil høyre.Enlerklysteopptunet.EnlerkfraAmerika.Vivarframme.

«Hervardetfint»,saJean-Jacques.

«Deterherbestefarvoksteopp»,sajeg.

Åvåknetiljakt

Sluttenav1980-talletengang

O« LAGUTT.»

Stemmenlangt,langtderbortevarfarenmin.

«Olagutt.»

Jeger41årnå,ogharvåknetopptilnesten15000nyedager.De allerflestegangeneharjegnokbareønsketåsovevidere,mennoen oppvåkningerharværtspesielle,somdajegvarbarnogskullepå jakt:

«Olagutt.»

Førfarenminvekketmeg,haddehanalleredetattpåsegden grønne,mykejaktbuksenogenrutetegammelskjorte.Hanhadde hentetfremjaktsekkenmeddetstore,kvadratiskehovedrommeti lysegråttlerretsstoffmedsidelommersomstakkutsomsværeører.

«Vimåkommeossavgårde», sapappalavt.

Klokkenvarfemogrestenavfamilienskullefortsetteåsovei mangetimer.Helebyensov.Viskullepåeventyr.

Hvergangfarenminvekketmegnårviskullepåjakt,vardetsom omhanhaddeendretkaraktergjennomnatten.Nårjeglamegkveldenfør,varhanpappa–arkitektensomoftesttilbraktekveldenebak tegnebordethjemmepåGrorudiOslo.Boligenvårhaddehantegnet selv.Etrektangulærtogluftighusovertoplan.Entreenstraktesegi brooverhagen,ogmanstegdirekteinnihovedrommethanselvom-

taltesomhøyrøstetogsakralt.Hansnakketvarmtomenbygnings poesi,omjapanskbyggeskikk,hvordanjapanerneharrullegardiner somdesenkersådeikkeserhimmelen,menbakkenutenforsomer opplystavdensammehimmelen.

«Detgirenjordiskforankring»,sapappa.

Kontorethans,somhanaldriomtaltesomkontor,varenhems somlåoverdetstoreåpnestuerommet,nestensomkirkensorgelgalleri.Frahemsenhaddehanutsiktnedistuen.Tynnespilerskiltehans verdenfravår.Hansattogtegnethusogkirkersvevendetometer overhverdagslivet,utenålukkedøratilvirkeligheten:flimringen fraTV-en,potetkjelensomkokteover,kjeklingenmellomtresønner. Oghantegnet.Ogtegnet.Ogtegnet.

Jegkunnehøreblyantengnissemotpapiret,hørehanrivebiterav tegnearket,krølledetsprøpapiretsammentilenballogkasteskissenehanikkevarfornøydmed.Jegkunnehørehvordanhankremtet hvishanvarinnepåetgodtspor.Enhviskende faen hvisnoeskar seg.Ogsåkunnedetbliheltstille.Dennehemsenvarpappas–hans himmelskeforankringderhankunnetreinnogutavvirkeligheten somhanville.Hantrivdesbestnårhanhaddemyeågjøre.Pappa tokmedsegjobbeninnialleaktiviteter,kunnesitteogskissepåen bygningutenforteltetpåHardangervidda,ellerpåenfortauskafei Roma.Detfantesingenskillermellomjobbogfritid.Jegskjønteikke alltidarkitekter.Ogjegskjønteikkealltidpappa.Mennårviskulle påjakt,varpappabarejeger.Enheltprimitivskapning.Etrovdyr.

Jegsprattopp,trakkpåmegenaltforstorolivengrønnbukse,som matchetenaltforstorolivengrønnjakke,smattetstrakspåenbrødskivemedhonning,drakkkaldmelkogventetpåatpappaskulle hentevåpenet.Jegvissteikkehvorhanoppbevartedet,somvar meningenatjegikkeskulle.Menatbørsabefantsegetstediboden, varjegsikkerpå.Oftevarjegderogletteblanteskermedbøkerog sportsutstyrforåfåetglimtavdetmørkebruneskinnetuiet.Jegfant detaldri.

Pappaheltenytraktetkaffeoverientermos,lamatpakkeneisekken:

«Nåmåvidra.»

Tiurenlikerossikke.Såenkelterdet.Skaldufinnetiur,mådudradit folkflestikkesernoengrunntilådra.Draditdetlokkesmedmystiskeskoger,ikkevakkernatur.FraOslobetyrdetganskeenkeltat manmåtråkkepedaleninnogfølgeGPS-anvisningenedirektemot morgensolen.Naboenefølgerikkeetterdeg,slikdegjørsøroverut beggesideravOslofjorden–slikdegjørmotdespisse,ettertraktede fjelleneivest,motderikehøydeneinord.

Dumåsimpelthenøstoverforåristeavdegartsfrendene.Detskjer alleredenoevedtrafikknutepunktetKløfta,derpappa–likeetterat vitokavfraE6–somregelåpnettermosenogbamegholdekoppen menshanskjenketkaffetilsegselv.Luktenavbrentekaffebønner absorberteogoverdøvetaltannetibilen.

Detslårmegfortsattdendagidag–nårjegtaravfraE6vedKløfta ogkjørermotdeeviggrønnenåletrærneiøst–atjegvirkeligforlater Europa.Helgeutfartenstilner,hytteeiernetynnesut,turisteneforsvinner,menneskeneblirannerledes–detblirfærreavdem.Ulven blirtilgråbein,trærtilbusker,asfalttilgrus–ogsnartermanfangetienuendeligblandingsbarskog–taigaen.Denenderikkeføri StillehavetsbølgervedVladivostok.Tenkatdenlange,langeskogen –«jordklodensgrønneskjerfrundthalsen»,sompoetenRolfJacobsenengangkalteden–slutterherpåØstlandet.

«Tenkoverdet,nestegangduserelgskiltene,atnåerdettreskygge, skogsfuglogmaurhalvejordklodenrundt»,somJacobsenskrev.

Dennestorhetenkanværevanskeligåse.Fraluftenfårmanbare inntrykkavnoevidstraktoglivløst,etområdestrippetforhøyde-

punkter.Kjørermangjennom,griperdensammefølelsen:Skogene virkerribbetforseverdigheter.Mankjørerogkjører,menankommer aldrietutfartssted.Syklerogsykler,menfinneraldriutsiktspunktet. Fordetfinnesverkenstierellerfossefall–ogingenblanklaksielvene. Hererdetabborensområr–mørketsfisk,undervannsproletaren, somikkebryrsegomsurtogcola-fargetmyrvann.

Manmåsimpelthenankommetrakteneibenapåsinjaktendefar, forålæredisseskogeneåkjenne.Baredavilmanvite,senereilivet, atdenlillemyraderinneerlangtstørreennheledenstoreverden utenfor.

Noeoppstårfraingentingidisseskogene.Detskjeralleredei bilen:

«SkalvikjøreomKongsvingerelleroverskogen?» spurtepappa halvveis,davipasserteSkarnes.

Høsthimmelenlysteoppbakinnlandsblånene.

Jegsvartealltidoverskogen,selvomdetgikklitttregere.Jegvisste, sompappa,attiurenoftevaruteoggrusetpåveieneoverskogen tidligommorgenen.Fugleneharikketenner,entilpasningsomgir laverevektogfordelnårdeflyr.Istedethardeentyggemage(krås), dergrusogsmåsteinknuserogmaleroppmaten–nestensomtenner.ÅkjørelangsgrusveiergrytidligommorgenenerNordensstore safariopplevelse.Villmarkenvåknertilliv,ogbilenkamuflerermennesket.Visattderistillhetogskannetveikantenmedjegerensblikk, somomdetvarenkonkurransemellomossiåoppdagetiurenførst.

Plutseligbråbremsetpappa:

«Dersitter’n!»

Hvergangpappasådensvarteskapningenståforanosspåveien, vardetsomomfrelserenselvhaddeåpenbartseg.Kanskjevardet nettoppdetdetvar.

Amerikakofferten

Solør,mellomkrigstiden

JEGKJENNERBARE navnethennes,tanteHelga.Hunvarikke tantami,menbestefars.Hunvarbarnløsogboddealenelangt inneiskogenlangselvenÅgnåa,somvikallerÅapåFinnskogen.

TanteHelgabestemtesegomkring1920foråreisetilAmerika–som mangenordmennførhenne.Hunhaddepakketferdigkofferten.

Menisistesekundhaddehunfåttbeskjedomathun,avgrunnerjeg ikkeerkjentmed,ikkefikklovtilåreiselikevel.Denstorepatinerte kistenavtre,metalloglærstårderfremdeles.

Minbestefarblefødti1928,ienkalvebingeietfjøslikeved. Solørheterdether.Dialektensomsnakkes,kallessolung,ogdesom borher,kallessolunger–mendetharingentingmedsolenågjøre. Navnetstammerfradetgammelnorskesoleyjar,dersolbetyrsøleog visertiletfrodiglandområdelangsvann.

1928varenhellermørktidåblifødtinni–startenavden storedepresjonen,enverdensomspennendeøkonomisknedgangsperiode.BørskrakketpåWallStreetfikkkonsekvensernestenover helekloden,ogsåforbestefarsforeldre.Devarlutfattigefrafør, haddefåtttrebarnpårappen–inkludertbestefar–ogbestemteseg sommeren1930foråflyttetilOsloforåfinnearbeid.Bestefar,som davartoogethalvtår,skulleførstfåtilbringesommerensammen medtanteHelgainneiskogen.Dadekomforåhentehamiaugust, nektettanteHelgaågihamfraseg.Hunmentehanhaddedetså

braiskogenatdetvilleværefeilåfrarøvehamenslikoppvekst.Alle somvartilstedeernådøde,menslikvisenereharblittfortaltdet, såstrittetikkeakkuratbestefarsforeldreimot.Kanskjesnareretvert om.Bestefarvarfødtførekteskap,somikkevarheltakseptertpåden tiden.Omdetspilteenrolleibeslutningenomåflyttefraham,vet jegikke.Detvarlikedyrtåhabarndasomnå,sådetkanselvfølgelig haliggetøkonomiskegrunnerbak.Atdevargladeiham,herskerdet ingentvilom.Kanskjevardetnettoppdetsombleutslagsgivende. BestefarbleboendeiskogenhostanteHelga.

Dehaddeenjordlappstornoktilåføenhestogengris.Påtunet plantetdeenlerkfraAmerika,gittdemavenavHelgassøstre.Den blegulomhøsten,lysebrungjennomvinterenoghaddetrevletrosabrunbark.Livetderinnevarikkeenkelt,selvomÅavarområdets hovedpulsårefortømmerfløting.Enormeverdierblefraktetutav naturen,menikkeverdierbestefarogHelgasånoetil.Somlangs mangeslikeelverlådeallerstørstegårdenenederstivassdragetog varbeboddavdetkondisjonertestorbondesjiktet.Høyereoppivassdragetlåhusmannsplassenespredt,derfolklevde–elleroverlevde–påenkombinasjonavlittskogsarbeid,littjordbruksamtjaktogfiske. Heroppebruktedeelventilåfiskemiddagogvaskeklæribøttermed kaustisksodaogsalmiakk.NestenhalveNorgesbefolkninglevdeslik pådentiden.Detvarsværtliteviltiskogenesammenlignetmedi dag.Rådyrenehaddeakkuratkommetinnilandet,menvarsjeldne åse.Hjortfantesikke,knaptnoenelg–myeavbeiteressurseneble spistavhusdyr.

Destorerovdyrenevarnestenborteetterstatensutrydningspolitikk,ogdesmårovdyrenespelsverkhaddeværtsåettertraktetatogså dissearteneslet.Mår,blantannet,blefredeti1931.Detvarliteav nestenaltiskogendabestefarvoksteopp.Bortsettfrahareogskogsfugl.Hanbegynteåjaktemedhagleogmåttelæresegdetteselv,likesomhanmåttelæresegaltannetselv.Skoleveienvarlangogensom, rutengikkgjennomblandingsskogendominertavbartrærfullav

tiurogorrhaner.Hanjaktetpåveitilskolen.Hanjaktetpåveihjem. Menhanvarogsåreddforhvadestoretrærneskjulte;hanhaddealltidmedsegenkattellerenhønesomsamtalepartner.Hjemmelagde hanredskaper.Hanlikteåjobbemedhendeneogbrukeredskapene –kunnesitteogfilepåbittesmåfiskekrokeritimevis.Engangskal hanifølgebestemorsdagbøkerhareparertvekkerklokkentiltante Helga.Hunhaddedaanbefalthamåbegynnepåurmakerskoleni Oslo.Bestefarhaddeblitt18årdahanflyttetfraskogen,menhan komaldritilåglemmeden.

TanteHelgabledensistefastboendepågammelsetra.Dahun døde,tokbestefaroverskjøtet.Handrooppditsåoftehankunne.Og koffertenhennes,denferdigpakkedeamerikakofferten,flyttethan aldri.Denstårderdendagidag.Ikkebaresometsymbolpåden storeutvandringenfradistriktettilNord-Amerika,menogsåsomet minneomreisensomaldrifantsted.

Den siste tiur

Det er tiurmangel på kontinentet. For å bøte på dette er en gruppe franskmenn på vei fra Finnskogen til Alsace med den rasende tiuren Nils og tre verpeklare røy. Hakk i hæl følger journalist og tiurjeger Ola Jordheim Halvorsen, rødøyd og underernært, i en skranten Honda fra 2006.

Ola har jaktet storfugl hele livet. I sine barndoms skoger har han slitt – lik hans far og bestefar før ham – med å få has på den mystiske tiuren: fuglen som har en særegen evne til å lure jegere. Nå blir jegeren redningsmann, i et desperat forsøk på å reetablere en tiurbestand i et område der den ville naturen er under press fra industrialisering, klimaendringer og albanske blåbærbander. Vil tiuren overleve den strabasiøse turen til Frankrike? Og vil jegeren akseptere å se trofefuglen bli tatt fra ham?

Den siste tiur er villmarkas kulturhistorie – like mye roadtrip som oppvekstskildring.