Da de nærmet seg utgangsdøra, skjønte Hans Petter at han hadde hatt rett. Blodlukten hadde først blitt svakere, før den nå tiltok igjen. Disken med kassaapparatene sto litt til høyre for døra. Han svingte inn på baksiden av den, fortsatt med Gundersen i hælene. Han kastet et raskt blikk på søppelbøtta som sto der, og snudde seg mot kollegaen. «Der,» sa han og pekte. Gundersen kastet et raskt blikk på plastpresenningen i bøtta, før han så på Hans Petter igjen. Det fantes ikke lenger tegn til arroganse i ansiktet hans.
Kapittel 3
Butikkekspeditøren satt og ventet på ham i det hyggeligste avhørsrommet i den enorme glassog betongbygningen som utgjorde politihuset i Oslo politidistrikt. Rommet var forbeholdt vitner. «Hyggelig» var selvfølgelig et relativt begrep, men det var nå en gang litt blomster der, om enn falske, og det var mykere skaistoler i stedet for de ordinære pinnestolene. Veggene var de vanlige hvite, selv om gultonen også her var tiltakende ettersom etterforskere flest var mer opptatt av hva vitnet kunne komme til å si, enn å overholde forbudet mot røyking. «Dolly Jensen,» spurte han. Hun nikket og tok imot hånda hans. Hun var slank, lys og sikkert ganske pen til vanlig. Men akkurat nå var ansiktet hennes gustent og grimete. Det inneholdt heller ikke noe smil som kunne lyse det opp. «Hans Petter Haneborg.» Han holdt inne noen sekunder, mens han forsøkte å smile svakt og beroligende. Slik en viss annen ville ha gjort det. «Du må ha hatt en forferdelig dag.» Hun nikket idet det banket lett på døra. Hans Petters nærmeste sjef, etterforskningsleder Kristine Holm, kom inn. Det lett hjerteformede ansiktet under hennes mørkebrune hår hadde et varmt og forståelsesfullt uttrykk. Hun gikk bort til bordet, håndhilste på Dolly Jensen og presenterte seg. «Jeg tenkte at det kunne være lurt å være med på akkurat dette avhøret,» sa hun halvt til Hans Petter og halvt til vitnet på den andre siden av bordet. Idet hun satte seg, kunne Hans Petter ane konturene av en liten dobbelthake. Hun hadde lagt på seg under det lange sykefraværet etter knivoverfallet høsten før, og tydeligvis ikke fått kiloene av igjen etterpå.
18