Auster coetzee her og naa

T YPE-I T AS, 22.03.2013 ORDRE: 28731 (s . 2 av 270)

T YPE-IT AS, 22.03.2013 ORDRE: 28731 (s . 3 av 270)

Paul Auster og J.M. Coetzee

Her og nå Brev (2008–2011)

T YPE-IT AS, 22.03.2013 ORDRE: 28731 (s . 1 av 270)

Her og n책

T YPE-I T AS, 22.03.2013 ORDRE: 28731 (s . 4 av 270)

J.M. Coetzees brev til Paul Auster oversatt av Mona Lange Paul Austers brev til J.M. Coetzee oversatt av Børge Lund Utdrag fra Brooklynsk dårskap oversatt av Knut Ofstad (Aschehoug 2006) Utdrag fra Avgudenes ragnarok oversatt av Lawrence Wiik (Spartacus 2009)

Oversetterne er medlemmer av Norsk Oversetterforening

Originalens tittel: HERE AND NOW – LETTERS 2008–2011 Copyright © 2012 by Paul Auster (with respect only to the letters written by Paul Auster) Copyright © 2012 by J.M. Coetzee (with respect only to the letters written by J.M. Coetzee) By arrangement with Carol Mann Agency, USA for Paul Auster, Peter Lampack Agency, Inc., USA for J.M. Coetzee and Licht & Burr Literary Agency, Denmark © H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) og Cappelen Damm, 2013 Satt med 11/13,4 pkt. Sabon hos Type-it AS, Trondheim, 2013 Papir: 70 g Holmen Book Cream 1,8 Printed in Germany GGP Media GmbH, Possneck ¨ 2013 ISBN 978-82-03-21829-3

T YPE-IT AS, 22.03.2013 ORDRE: 28731 (s . 5 av 270)

14. – 15. juli 2008

Kjære Paul, Jeg har gjort meg noen tanker om vennskap, hvordan de oppstår, hvorfor de – noen av dem – varer så lenge, lenger enn de lidenskapelige forbindelsene de iblant (med urette) anses som en blek imitasjon av. Jeg sto i ferd med å skrive til deg om alt dette, og innledningsvis si at i betraktning av hvilken viktig rolle vennskap spiller i det sosiale liv, og hvor mye de betyr for oss, spesielt i barndommen, er det forbausende hvor lite som er skrevet om emnet.

Men så spurte jeg meg selv om dette virkelig stemte.

Før jeg satte meg ned for å skrive, gikk jeg på biblioteket for å ta en rask sjekk, og oppdaget at jeg hadde tatt fullstendig feil! I katalogen sto det oppført hele bøker om emnet, snesevis av bøker, mange av dem ganske nylig utgitt. Men da jeg gikk et skritt videre og faktisk så på disse bøkene, gjenvant jeg noe av selvrespekten. Jeg hadde likevel hatt rett, eller halvveis rett; det disse bøkene hadde å si om vennskap, var stort sett av liten interesse. Vennskap er øyensynlig en gåte; vi vet at det er viktig, men med hensyn til hvorfor folk blir venner og fortsetter å være venner, kan vi bare gjette.

(Hva mener jeg når jeg sier at det som er skrevet, 5

T YPE-I T AS, 22.03.2013 ORDRE: 28731 (s . 6 av 270)

er av liten interesse? Sammenlign vennskap med forelskelse. Det finnes hundrevis av interessante ting å si om forelskelse. For eksempel: Menn forelsker seg i kvinner som minner dem om mødrene deres, eller rettere sagt, som både minner dem om og ikke minner dem om mødrene deres, som er og ikke er mødrene deres på samme tid. Sant? Kanskje, kanskje ikke. Interessant? Definitivt.

Ta nå vennskap. Hvem pleier menn å velge som venner?

Andre menn på omtrent samme alder, med lignende interesser, sier bøkene. Sant? Kanskje. Interessant? Definitivt ikke.)

Her er en punktvis liste over de få bemerkningene om vennskap, plukket fra mine besøk på biblioteket, som jeg fant av reell interesse.

Punkt én: Man kan ikke være venner med en ubesjelet ting, sier Aristoteles (Etikk, kapittel 8). Selvfølgelig ikke!

Hvem har sagt man kunne det? Men likevel interessant: Plutselig ser man hvor moderne lingvistisk filosofi fikk sin inspirasjon fra. For to tusen fire hundre år siden viste Aristoteles at utsagn som tilsynelatende var filosofiske postulater, ikke kunne være noe mer enn grammatiske regler.

I setningen: «Jeg er venner med X», sier han, må X være et substantiv som tilhører kategorien besjelede vesener.

Punkt to: Man kan ha venner uten å ønske å se dem, sier Charles Lamb. Sant nok; og dessuten interessant – enda en måte vennskapelige følelser skiller seg ut fra erotiske forhold på.

Punkt tre: Venner, eller i hvert fall mannlige venner i Vesten, snakker ikke om hva de føler for hverandre. Kjærester er derimot svært meddelsomme. Så langt, ikke særlig interessant. Men når vennen dør, hvilken utgytelse av sorg: «Akk, for sent!» (Montaigne om La Boétie, Milton om Edward King.) (Spørsmål: Skyldes forelskelsens med6

T YPE-IT AS, 22.03.2013 ORDRE: 28731 (s . 7 av 270)

delsomhet at begjær i sitt vesen er ambivalent – Shakespeare, Sonetter – mens vennskap er fåmælt fordi det er oppriktig, uten ambivalens?)

Til slutt en bemerkning fra Christopher Tietjens i Ford Madox Fords Parade’s End: at man går til sengs med en kvinne for å bli i stand til å snakke med henne. Underforstått: Å gjøre en kvinne til elskerinne, er bare et første skritt; neste skritt, å gjøre henne til venn, er det som betyr noe; men å være venner med en kvinne en ikke har ligget med, er i praksis umulig, fordi det er for mye usagt i luften.

Men hvis det er så vanskelig å si noe interessant om vennskap, gjør nettopp dette en oppmerksom på følgende: I motsetning til kjærlighet eller politikk, som aldri er hva de synes å være, er vennskap hva det synes å være.

Vennskap er gjennomsiktig.

De mest interessante refleksjonene om vennskap kommer fra antikken. Hvorfor? Fordi antikkens mennesker ikke så skepsis som iboende i den filosofiske holdning, og derfor ikke tok det for gitt at vennskap må være noe annet enn det synes å være, eller omvendt, trakk den slutning at hvis vennskap er hva det synes å være, kan det ikke være et passende emne for filosofi.

Beste hilsener John

T YPE-I T AS, 22.03.2013 ORDRE: 28731 (s . 8 av 270)

brooklyn, 29. juli 2008

Kjære John Dette er noe jeg har fundert mye på opp gjennom årene.

Jeg kan ikke si jeg har utviklet noe koherent standpunkt til vennskap, men når jeg nå skal svare på brevet ditt (som utløste en virvelvind av tanker og minner hos meg), kan jeg kanskje benytte anledningen til å forsøke.

I utgangspunktet skal jeg begrense meg til mannlig vennskap, vennskap mellom menn, vennskap mellom gutter.

1) Ja, det finnes vennskap som er gjennomsiktige og uambivalente (for å bruke dine ord), men etter min erfaring er det ikke mange dette gjelder. Dette kan ha noe å gjøre med en av de andre tingene du nevner: fåmælthet.

Du har rett i det du sier om at mannlige venner (i hvert fall i Vesten) «ikke pleier å snakke om hva de føler for hverandre». Jeg vil gå ett skritt lenger og si at menn ikke pleier å snakke om hva de føler, punktum. Og hvis du ikke vet hvordan vennen din føler seg, eller hva han føler, eller hvorfor han føler det – kan du med hånden på hjertet si at du kjenner ham? Allikevel kan vennskap vare, ofte i mange tiår, i denne tvetydige sonen av ikke-kjennskap.

Minst tre av romanene mine går direkte inn på mann8

T YPE-IT AS, 22.03.2013 ORDRE: 28731 (s . 9 av 270)

lig vennskap, de er på en måte historier om mannlig vennskap – Det stengde rommet, Leviatan og Orakelnatt – og i alle disse bøkene blir dette ingenmannslandet av ikkekjennskap mellom venner scenen dramaene utspiller seg på.

Et eksempel fra det virkelige livet. De siste tjuefem årene har en av mine nærmeste venner – kanskje den nærmeste mannlige vennen jeg har hatt i mitt voksne liv – vært et av de minst meddelsomme menneskene jeg noensinne har møtt. Han er eldre enn meg (elleve år eldre), men vi har mye til felles: Begge er forfattere, begge er sportsidioter, begge har vært gift i mange år med bemerkelsesverdige kvinner, og, aller viktigst og vanskeligst å definere, vi har en uuttalt men felles forståelse av hvordan livet skal leves – en manndommens etikk. Og allikevel, til tross for hvor glad jeg er i denne personen, til tross for at jeg ville gitt min høyre hånd for å hjelpe ham ut av en knipe, er samtalene våre nesten uten unntak platte og lunkne, fullstendig banale. Vi kommuniserer ved små grynt, et slags stenografisk språk som ville vært ubegripelig for en utenforstående.

Og bøkene våre (selve drivkraften i begges liv) blir nesten aldri nevnt.

En liten anekdote for å demonstrere hvor tett denne mannen holder kortene sine til brystet: En gang for noen år siden, da prøvetrykket av en ny roman han hadde skrevet, var rett rundt hjørnet, fortalte jeg ham hvor mye jeg gledet meg til å lese den (noen ganger sender vi hverandre ferdige manuskripter, andre ganger venter vi på prøvetrykket), og han sa at jeg burde motta et eksemplar om ikke lenge. Prøvetrykket kom i posten uken etter, jeg åpnet pakken, bladde gjennom boken og oppdaget at den var dedisert til meg. Jeg ble selvfølgelig rørt – dypt rørt, faktisk – men poenget er at vennen min aldri hadde sagt 9

T YPE-I T AS, 22.03.2013 ORDRE: 28731 (s . 10 av 270)

et ord om det. Ikke det minste vink, ikke den forsiktigste lille antydning på forhånd, ingenting.

Hva er det jeg prøver å si? At jeg kjenner denne mannen og ikke kjenner ham. At han er min venn, min kjæreste venn, til tross for denne ikke-kjennskapen. Hvis han dro ut og ranet en bank i morgen, ville jeg blitt sjokkert.

Hvis jeg imidlertid fikk vite at han bedro sin kone, at han hadde en ung elskerinne stuet bort i en leilighet et eller annet sted, ville jeg blitt skuffet, men ikke sjokkert. Alt er mulig, og menn har hemmeligheter, selv for sine nærmeste venner. Hvis min venn hadde vært utro, ville jeg vært skuffet (fordi han hadde oppført seg dårlig mot sin kone, som er en person jeg holder veldig av), men også såret (fordi han ikke hadde betrodd seg til meg, noe som ville betydd at vennskapet vårt ikke var like nært som jeg hadde trodd).

(En plutselig innskytelse. De beste og mest langvarige vennskapene er bygd på beundring. Denne følelsen er grunnfjellet i det som forbinder to mennesker på lang sikt.

Du beundrer en person for det han gjør, for det han er, for hvordan han manøvrerer seg gjennom verden. Din beundring forbedrer ham i dine øyne, opphøyer ham, hever ham til en status du anser som over din egen. Og hvis denne personen også beundrer deg – og derfor forbedrer deg, opphøyer deg, hever deg til en status han anser som over sin egen – er dere i en tilstand av fullstendig likeverdighet. Dere gir begge mer enn dere mottar, begge mottar mer enn dere gir, og vennskapet blomstrer i gjensidigheten av denne utvekslingen. Fra Jouberts notatbøker (1809): «Han må ikke bare kultivere sine venner, men kultivere sine vennskap hos seg selv. De må tas vare på, pleies, vannes.» Og en til fra Joubert: «Vi mister alltid vennskapet til dem som mister vår aktelse.»)

10

T YPE-IT AS, 22.03.2013 ORDRE: 28731 (s . 11 av 270)

2) Gutter. Barndommen er den mest intense perioden i livet vårt, fordi vi gjør mesteparten av det vi gjør, for første gang. Jeg har lite annet å tilby her enn et minne, men dette minnet synes å understreke hvor uendelig høyt vi setter vennskap når vi er unge, selv når vi er svært unge. Jeg var fem år gammel. Billy, min første venn, kom inn i livet mitt, jeg husker ikke lenger hvordan. Jeg minnes ham som en merkelig og jovial type med sterke meninger og et høyt utviklet talent for rampestreker (noe jeg led av en pinlig mangel på). Han hadde en alvorlig talefeil, og når han snakket, var ordene så fordreid og så inneklemt bak alt spyttet som vellet opp i munnen hans, at ingen skjønte hva han sa – bortsett fra lille Paul, som fungerte som tolk for ham. Når vi var sammen, dro vi for det meste rundt i nabolaget vårt i New Jersey på jakt etter små døde dyr – for det meste fugler, men iblant en frosk eller et ekorn – som vi begravde i blomsterbedet langs den ene siden av huset vårt. Høytidelige ritualer, håndlagde trekors, ingen latter tillatt. Billy avskydde jenter, han nektet å fargelegge sidene i fargeleggingsbøkene våre der det var avbildet kvinnelige figurer, og fordi favorittfargen hans var grønn, var han overbevist om at blodet som rant gjennom årene til teddybjørnen hans, var grønt. Der har du Billy. Da vi var seks og et halvt eller sju år gamle, flyttet han og familien hans til en annen by. Jeg var knust og savnet vennen min i ukevis, om ikke månedsvis. Til slutt ga moren min etter og lot meg få ringe ham på det nye bostedet, selv om det var dyrt. Innholdet i samtalen er forsvunnet fra hukommelsen min, men jeg husker følelsene mine like godt som jeg husker hva jeg spiste til frokost i dag. Jeg følte det jeg senere skulle føle som tenåring når jeg snakket i telefonen med en jente jeg hadde forelsket meg i.

I brevet ditt skiller du mellom vennskap og kjærlighet.

11

T YPE-I T AS, 22.03.2013 ORDRE: 28731 (s . 12 av 270)

I svært ung alder, før de erotiske livene våre begynner, er det ikke noe skille. Vennskap og kjærlighet er ett.

3) Vennskap og kjærlighet er ikke ett. Menn og kvinner. Forskjellen mellom ekteskap og kjærlighet. Et siste sitat fra Joubert (1801): «Velg ikke som din kone en kvinne du ikke ville valgt som din venn hvis hun var mann.»

En ganske absurd formulering, vil jeg mene (hvordan kan en kvinne være en mann?), men man skjønner poenget, og i bunn og grunn sier den mye av det samme som kommentaren din om Parade’s End av Ford Madox Ford og det vittige, snurrige utsagnet om at «man går til sengs med en kvinne for å bli i stand til snakke med henne».

Ekteskapet er framfor alt en samtale, og hvis mann og kone ikke klarer å finne en måte å bli venner på, har ekteskapet små muligheter til å klare seg. Vennskap er en komponent i ekteskapet, men ekteskapet er et evig skiftende møljeslagsmål, et kontinuerlig arbeid under utvikling, et konstant krav om at man må gå dypt inn i seg selv og gjenskape seg i forhold til den andre, mens vennskapet i sin rene og enkle form (det vil si vennskap utenfor ekteskapet) gjerne er mer statisk, høfligere, mer overfladisk. Vi higer etter vennskap fordi vi er sosiale vesen, født av andre vesen og skjebnebestemt til å leve blant andre vesen til den dagen vi dør, men den typen krangler som iblant bryter ut i selv de beste ekteskap – de lidenskapelige uoverensstemmelsene, de hissige skjellsordene, dørene som slamres og porselenet som blir knust – ville aldri blitt tolerert innenfor vennskapets sømmelige sfære.

Vennskap er gode manerer, vennlighet, følelsesmessig stabilitet. Venner som roper og skriker til hverandre, forblir sjelden venner. Ektemenn og hustruer som roper og skriker til hverandre, forblir som regel gift – ofte lykkelig gift.

12

T YPE-IT AS, 22.03.2013 ORDRE: 28731 (s . 13 av 270)

Kan menn og kvinner være venner? Jeg tror det. Så lenge det ikke er noen fysisk tiltrekning fra verken den ene eller den andre siden. Så snart sex kommer inn i bildet, er det helt andre regler som gjelder.

4) Fortsettelse følger. Men andre aspekter av vennskap må også diskuteres: a) Vennskap som visner og dør. b) Vennskap mellom mennesker som ikke nødvendigvis har felles interesser (vennskap på jobben, vennskap på skolen, vennskap i krig). c) Vennskapets konsentriske sirkler: kjernen av de aller næreste, de ikke like nære men godt likte, de som bor langt unna, de hyggelige bekjentskapene og så videre. d) Alle de andre punktene i brevet ditt som jeg ikke har tatt opp.

En varm hilsen fra et brennhett New York, Paul

T YPE-I T AS, 22.03.2013 ORDRE: 28731 (s . 14 av 270)

12. september 2008

Kjære Paul, Et svar på ditt brev av 29. juli – beklager at det har tatt så lang tid.

Dorothy har vært bortreist, på akademiske konferanser i Europa (Sverige, England). Den siste delen av turen har vært litt av et mareritt – hun fikk bronkitt og måtte avlyse reiseplanene i England, og i går falt hun og slo seg og har fått vondt for å komme seg rundt. Hun flyr tilbake til Australia i neste uke.

Den gode nyheten er at hun blir med til Estoril [Portugal]. Vi gleder oss begge to, ikke minst til å se deg og Siri igjen.

Beste hilsener John

T YPE-IT AS, 22.03.2013 ORDRE: 28731 (s . 15 av 270)

11. september 2008

Kjære Paul, «De beste og mest varige vennskap er basert på beundring,» skriver du.

Jeg ville være varsom med å godta dette som en allmenn lov – det gjelder nok mindre for kvinner enn for menn – men jeg er enig i følelsen bak. Platon skriver om ønsket om å bli holdt i aktelse av våre likemenn som en spore til å yte vårt beste. I en tid som fortsatt domineres av Darwin, Nietzsche og Freud, er det en tendens til å redusere ønsket om aktelse til noe mindre idealistisk – vilje til makt, for eksempel, eller trang til å spre sine gener. Men å peke på ønsket om aktelse som en av de sterkeste drivkrefter i menneskesinnet, gir etter min mening verdifulle innsikter. Det sier for eksempel noe om hvorfor idrett – aktiviteter som ikke har noen parallell i resten av skapelsen – er så viktig for mennesker, spesielt menn. Menn løper fortere eller sparker ballen lenger, ikke i håp om at pene jenter med gode gener vil ønske å pare seg med dem, men i håp om at deres likemenn, andre menn de i gjensidig beundring føler et fellesskap med, vil beundre dem. Mye av det samme gjelder, mutatis mutandis, også på andre områder.

15

T YPE-I T AS, 22.03.2013 ORDRE: 28731 (s . 16 av 270)

Jeg er dessuten enig i at det er vanskelig å fortsette å betrakte noen som en venn når vedkommende har vanæret seg i ens øyne. Kanskje bidrar dette til å forklare hvorfor æreskoder holdes i live blant ellers amoralske forbryterbander: Banden kan bestå bare så lenge medlemmene holder seg til koden og ikke faller i vanære i hverandres øyne.

Du skriver om barndomsvennskap. Det har nylig slått meg hvor fritt vi føler det står oss som foreldre, særlig som småbarnsforeldre, å fortelle våre barn hva vi synes om vennene deres – hvorvidt vi godkjenner en ny venn eller ser på vennen som «dårlig selskap». Hvis jeg fikk leve mitt liv som forelder om igjen, ville jeg være varsommere med dette. Det er urimelig å tvinge et barn til å prøve å gjette hva forelderen misliker ved den nye vennen. Ofte ligger det fullstendig utenfor barnets radar: klassesnobberi, for eksempel, eller en historie som verserer om vennens foreldre. Iblant er nettopp den egenskapen som gjør den nye vennen spennende – bedre peiling på seksuelle spørsmål, for eksempel – det som byr forelderen imot.

Med hensyn til vennskap mellom menn og kvinner, slår det meg som merkelig at den vanlige rekkefølgen nå til dags er først å bli kjærester og så senere venner, heller enn først venner og senere kjærester. Hvis denne generaliseringen stemmer, skal vi tenke på vennskap mellom en mann og en kvinne som noe høyere enn erotisk kjærlighet, et stadium de kan nå etter å ha bare seksuell erfaring med hverandre? Det finnes så absolutt dem som tenker slik: Gangen i erotisk kjærlighet er uforutsigbar, sier de, den varer ikke, den kan uventet slå over i det motsatte; mens vennskap derimot er trofast og varig, og kan spore vennene til å bli bedre mennesker (slik du har beskrevet).

Jeg tror vi burde være skeptiske til uten videre å godta 16

T YPE-IT AS, 22.03.2013 ORDRE: 28731 (s . 17 av 270)

denne påstanden, og det som følger av den. Konvensjonell visdom mener for eksempel å vite at det er uklokt av en mann og en kvinne som har vært venner lenge («bare» venner), å ta skrittet inn i fysisk kjærlighet. Å ligge med en venn er en tam opplevelse, sier konvensjonell visdom; en god venn har ikke det element av gåtefullhet som eros krever. Men er dette sant? Er ikke forlokkelsen ved incest mellom bror og søster nettopp det å gå fra det altfor velkjente inn i det gåtefulle ukjente?

Incest har vært et stort tema i litteraturen (Musil, Nabokov), men er det visst ikke lenger. Jeg lurer på hvorfor. Kanskje fordi forestillingen om sex som en nærmest religiøs opplevelse – og derfor som en utfordring til gudene – er forsvunnet som dugg for solen.

Mange hilsener John

T YPE-I T AS, 22.03.2013 ORDRE: 28731 (s . 18 av 270)

brooklyn, 22. september 2008

Kjære John Du må be Dorothy være mer forsiktig. Bronkitt er ille nok, men et fall er helt forferdelig. Jeg håper virkelig at ingen ben ble brukket. Siri og jeg er svært lykkelige for at hun skal til Portugal i november.

Jeg har vært ute og reist – og skal av gårde igjen om noen få dager. Har ikke tid til å komme med et skikkelig svar nå, men jeg lover å trå til verks så snart jeg er tilbake midt i oktober.

Besynderlig at du skulle nevne incest mellom bror og søster i brevet ditt. Dette finner sted i min nye bok (der temaet blir behandlet ganske utførlig) – og sexen er faktisk en nærmest religiøs opplevelse for de to romanfigurene (for å bruke dine ord). Betyr det at jeg er håpløst utdatert?

Sannsynligvis.

Når det gjelder beundring, var det vennskap mellom menn jeg siktet til. Men mer om det når jeg er tilbake …

Med et håndtrykk Paul

18

T YPE-IT AS, 22.03.2013 ORDRE: 28731 (s . 19 av 270)

28. oktober 2008

Kjære John Jeg hadde egentlig tenkt å skrive tidligere, men jeg kom tilbake til New York med et slemt magevirus som har holdt meg i sengen fram til i dag. Heldigvis klarte jeg å komme meg gjennom 17 hektiske reisedager med helsen i behold og ble syk først den siste kvelden, da jeg var ferdig med alt jeg skulle gjøre. Ganske så forutsigbart. Man lever på rent adrenalin, men så, når adrenalinet siver ut av kroppen, skjønner man at man har presset seg for hardt. Jeg ser fram til en pust i bakken i Portugal, en periode der jeg kan slappe av og komme meg igjen, det nest beste etter en ferie.

I det forrige brevet ditt nevnte du «idrett – aktiviteter som ikke har noen parallell i resten av skapelsen …», og det minnet meg om noen korte ordvekslinger om sport da vi kjørte rundt i Frankrike i fjor sommer. Jeg har lest dine «Notes on Rugby» fra tretti år tilbake – stramt argumentert og utfordrende. Hvis du føler for et gjensyn med dette territoriet, slår jeg gjerne følge med deg. (Mitt eget lille bidrag til temaet er «The Best Substitute for War» i Collected Prose, et bestillingsverk fra New York Times Magazine til et nummer om millenniet for en ti års tid 19

T YPE-I T AS, 22.03.2013 ORDRE: 28731 (s . 20 av 270)

siden. Oppdraget jeg fikk: Skriv – svært kortfattet – om det beste spillet de siste tusen årene. Jeg valgte fotball.)

Mulige punkter til diskusjon: 1) Idrett og aggresjon.

2) Utøverrollen kontra tilskuerrollen. 3) Fenomenologien – og mysteriene – ved det å være sportsfan. 4) Individuelle idretter (tennis, golf, svømming, bueskyting, boksing, friidrett) kontra lagidrett. 5) Boksingens langsomme og uunngåelige tilbakegang. Parallelt fenomen: den universelle likegyldigheten til rekorder i friidrett. For førti–femti år siden ventet hele verden spent på det første høydehoppet på over sju fot, det første stavhoppet på over seksten fot, den seneste engelske mila på under fire minutter.

Hva skyldes den manglende interessen nå? 6) Idrett som drama, narrativ, spenning. 7) Idretter som styres av klokken (amerikansk fotball, basketball, rugby), kontra idretter uten tidsbegrensninger (baseball, cricket). 8) Sport og næringsliv. 9) Sport og nasjonalisme. 10) Homo ludens.

Alt godt Paul