50
Gud er sliten. Han syns ikke han har fått til ting på svært lenge, faktisk ikke siden første verdenskrig. Som vanlig er Arto Paasilinna elegant, burlesk og syrlig når han skriver om oss mennesker.
Gud er på ferie og har skaffet seg vikar
For hundrevis av millioner år siden, i tidenes grålysning, fikk Gud det for seg at han skulle skape en ny, trivelig planet, en slags prøveballong, hvor det kunne være artig å organisere mange slags lykkelige former for liv. Gud var ennå ung og eksperimentlysten den gangen. De nødvendige ingrediensene han trengte til å bygge jordkloden med, var det lett å raske sammen av romsøppel fra den nærmeste delen av verdensrommet, hovedsakelig fra den lille stjernen som kalles Sola. Da han hadde fått dreis på tyngdekraften og den nye planetens baner og andre basale ting, konsentrerte han seg om å utvikle livet på den nye planeten. I begynnelsen var arbeidet interessant og givende, der Guds fantasi fikk fritt spillerom fra de første cellene og fram til apene. Men alt gikk ikke helt etter planen. Som da han skulle skape ulven: Kanskje Fanden var løs allerede da Gud skapte de mer utviklede pattedyrene? For da han skulle konstruere ulven, hadde han til hensikt å lage et koselig, loddent dyr som klarte seg bra i de kaldere strøk på kloden. Han planla at den skulle ha en godmodig og fredelig natur og spise gress og lunte i glade flokker over snødekte vidder.
Arto Paasilinna Herre min hatt 369,– 9788203370489 Oversatt av Ellen Holm Stenersen Utk. primo februar Tilgjengelig som e-bok
Da den så ble ferdig, måtte Gud konstatere at noe hadde gått veldig galt. Til slutt gjorde han noe han skulle komme til å angre på. Han skapte mennesket. En blunder førte til at selve Satan klarte å blande inn noen av sine egne djevelske gener, og siden den gangen har Gud bare hatt trøbbel med menneskeheten. Meningen var at mennesket skulle frigjøre verden fra de blodtørstige rovdyrene, men det viste seg at mennesket var det usleste av dem alle. Riktignok dukker det opp et og annet dugelig menneske, men de fleste er krigerske, griske, ekle og maktsyke. For et par tusen år siden forsøkte Gud å ordne opp i verden ved å sende sin egen sønn for å roe ned menneskene. En nødløsning. Forsøket mislykkedes.
Til slutt fester de seg ved kranfører Birger Ryynänen – hans ønske om at kona må bli mindre sjalu og humørsyk, er inderlig og oppriktig. St. Peter besøker Birger i hans kranhus, og mannen takker ja til jobben. Og han ligger ikke på latsiden. I løpet av de fire månedene som går før Gud vender tilbake, har hans stedfortreder gjort store forandringer. Han har blant annet flyttet himmelen, vært i nærkontakt med djevelen og stoppet en tredje verdenskrig. Prisbelønte Arto Paasilinna er en klok, underfundig, folkelig og humoristisk forfatter som dyrker den vanskelige kunsten å skrive enkelt. Det er alltid god stemning på forlaget når vi utgir en bok av Paasilinna!
Gud følte virkelig at han trengte et sabbatsår, han var klar over at han hadde hatt en depresjon helt siden første verdenskrig. Sammen med Sankt Peter og engelen Gabriel forsøker han å finne en løsning. En vikar. Systematisk går de gjennom millioner av bønner. Paven og andre geistlige blir raskt sjaltet ut. Bønnene deres virker ikke ekte.
Arto Paasilinna har en stor litterær produksjon bak seg, og etter hvert er mange av bøkene hans utgitt på norsk og blitt en stor suksess også her, med over 300 000 solgte bøker.