En gave til Jacobs 15-årsdag 27. juli 1788. Noen måneder senere forlot han hjemmet i Porsgrunn for å begynne på latinskolen i Nyborg på Fyn.
Jacob. Sterkere inntrykk gjorde likevel skaren på over hundre bønder fra ulike bygder i Telemark, alle kledd i nasjonaldrakt. De hadde hvite vadmelskofter og sorte, vide bukser, store tollekniver i beltet og svære søljer i skjorten, og satt på lyse hester med svart man med brede økser eller gamle sverd i hendene. I spissen for disse red guttenes onkel, Jacob Aall, som også var utstyrt med et gammelt sverd og iført gul trøye og skinnbukser. Den 15 år gamle Jacob kunne ikke holde tårene tilbake da hans onkel, som var den blideste og kjærligste mann han visste, med en barsk mine og stiv holdning red gjennom æresporten. Borgerskapets menn salutterte, og det gjorde også et skip som med denne ene oppgaven for øye lå i havnen. Men den trasige hverdagen kom snart tilbake. Det verste med lærer Campeaux, mente Jacob, var at han stadig fortalte hvor udugelige Jacob og broren var, at de aldri ville bli gode studenter. I ubesindig heftighet kunne han refse dem uten annen grunn enn små, ubetydelige forseelser. At de unnlot «de» foran Campeaux når de nevnte navnet hans, kunne være nok til å sette ham i harnisk og komme med krenkende og strenge ord. Det var tilfeldig forbipasserende og gjester som ble vitne til dette, som omsider førte til Campeaux’ avskjed. 27
Jacob_Aall_ny.indb 27
06.01.14 12:46