Oslo bokfestival | 2012 | side 38
Umettelig appetitt
på krigslitteratur
Nordmenn får ikke nok av bøker om den annen verdenskrig. Også i høst er titlene mange. Alt tyder på at strømmen av bøker vil fortsette, mener Norli-sjef Per Erik Olsen, som gleder seg til at kongen av britisk krigslitteratur Sir Max Hastings kommer til Oslo bokfestival. tekst og foto: tor midtbø Spennvidden er enorm i årets norske krigslitteratur. Alf R. Jacobsens Angrep ved daggry forteller om ukjente sider ved slaget om Narvik, mens Morten Borgersens Jeg arvet en mørk skog er en nærstudie av en sønns reaksjoner på farens NS-medlemskap. Blant høstens nye titler finner vi Norske offiserer i Waffen-SS av Geir Brenden, Tommy Natedal og Knut Flovik Thoresen. Den bringer bilder og navn på døde og levende offiserer som kjempet for nazistene på Østfronten og andre steder. En annen av høstens krigsbøker er Olav Njølstads Professor Tronstads krig, som omhandler en av de mest sentrale aktørene i sabotasjen av tungtvannsanlegget. Per Erik Olsen er daglig leder ved Norli Universitetsgata i Oslo og har et nært forhold til krigslitteratur. Han driver Ares Forlag sammen med Heine Wang og utgir tidsskriftet "Militærhistorie" og bokserien "Militære operasjoner". Olsen var redaktør for praktverket Norges kriger som kom på Vega Forlag i fjor og som skildrer alle krigshandlinger i norsk historie fra slaget ved Hafrsfjord i 872 til nyere tids NATO-operasjoner. Olsen er utdannet historiker fra Universitetet i Oslo. – Hvor stor er interessen for krigslitteratur i Norge? – Den norske krigshistorien har alltid vært populær. Erfaringer viser at mange gutter tidlig blir interessert i krig, og da gjerne i heltene og de dristige oppdragene. Etter 1945 ble det fram til slutten av 1970-tallet skrevet mange bøker om annen verdenskrig. Mange fortalte om sine opplevelser, mer eller mindre usensurert, sier Per Erik Olsen. – Interessen fikk generelt en oppsving i 2002 da Spartacus kom med oversettelsen av Anthoy Beevors Stalingrad. Jeg tror årsaken til den voldsomme oppblomstringen er at men-
obf-12.indd 38
neskene og forholdene de slåss under, er trukket mer fram. Beevor retter i sine bøker alltid søkelyset på hva den enkelte person gjorde eller ikke gjorde. Som leser får du et tettere forhold til historien, som ofte er både spennende og brutal. – Hva er det med nordmenns forhold til krigen som gjør at denne litteraturen blomstrer sytti år etter? – Mange av våre eldre husker fremdeles krigen godt og har kunnet fortelle om egne opplevelser. Jeg har selv sittet og hørt mine besteforeldre fortelle om annen verdenskrig. Bestefar opplevde å bli torpedert den 9. april: Slikt gjør inntrykk på en liten gutt! Sytti år er egentlig ikke så lenge, og vi har vært flinke til å holde historien levende, sier Olsen. – Dette er uansett ikke et særnorsk fenomen. Militærhistorie er en av bokgruppene innenfor historiefaget som øker mest, både i antall utgitte og antall solgte bøker. Det utgis mange hundre bøker på dette området hvert år bare i engelskspråklige land. Det er både de som er veldig interessert i temaet og mange som bare liker å lese, som er kjøpere. Menn som leser spenningsbøker, leser gjerne også krigshistorie. – Hva har vært de viktigste bøkene de siste årene salgsmessig? – Beevors Stalingrad solgte mye og gjør det ennå. Väinö Linnas Ukjent soldat selger jevnt og godt, og Rommels pansersjef av Hans von Luck har også høye salgstall. Beevors andre bøker har også solgt godt. Rapport fra Nr. 13 av Kjakan Sønsteby og Max Manus sine bøker fikk naturlig nok en opptur i forbindelse med filmen. – Er krigslitteratur alltid en innertier på markedet? – Nei, en bok om krigen er ikke en sikker vinner. Den må være godt skrevet og by på interessant og gjerne nytt stoff. Krigsbøkene er ellers helt avhengig av omtale og kritikk,
som andre titler. – Skriver norske forfattere utelukkende om norske forhold? – Fokus er ofte på det norske. Et unntak er mitt eget forlag. Ares Forlag utgir serien "Militære operasjoner". Denne serien har nå tre titler og disse handler om jakten på Bismarck, slaget om Stalingrad og den finsk-russiske Vinterkrigen. I tillegg utgir vi tidsskriftet "Militærhistorie" som har hele krigshistorien som tema, fra antikken og fram til i dag. Vi i Norli Universitetsgata selger ellers mye engelsk militærhistorisk litteratur. Utvalget er enormt, og det viktige er å ta inn både de nye, gode titlene og klassikerne. Beevor og Sir Max Hastings selger jevnt og trutt, men mest når bøkene er nye, mens en del andre selger fordi de er blitt standardverket på området. – Krigslitteratur er både bøker med operativt og strategisk fokus, og bøker med vekt på samfunn og personlige forhold. Hva er mest populært? – Trenden er nok at fokuset på strategien og det operative er det mest etterspurte. Den biten som går på krig og samfunn, er en egen gren innenfor historieskrivingen, og mer etterspurt i akademisk kretser. – Hvem er de toneangivende forfatterne? – I Norge er det, for meg vel og merke, forfattere som Alf R. Jacobsen, Berit Nøkleby, Karl Jakob Skarstein og flere av forfatterene som er tilknyttet Senter for forsvarsstudier. Blant de utenlandske forfatterne er mine absolutte favoritter John Ericsson og David Glantz, som i all hovedsak forsker på Østfronten. – Skriver kvinner andre krigsbøker enn menn? – Kvinner har ofte en vinkling som er mindre opptatt av det operative og strategiske. I Hitlers hjelpere skriver for eksempel Nina Drolsum Kroglund om nordmenn som støttet den tyske okkupasjonsmakten. Kvinner skriver
27.08.12 11.14