Norden Nr 10 2004

108. årgang

Nr. 10

25. oktober 2004

ISSN 0029-1226

Nord-Norges landbrukstidsskrift

I dette nummer kan du

Villsau på Åkerøy

s. 4

L e s e

Økoegg i Vestvågøy • side 20

Forsøk med åtingsmidler • s.6

Raisvingel – ny i Norge • s. 12

artikkel

Utgitt av:

Bidragsyter til Norden?

A/L Landbrukstidsskriftet Norden, Vågønes forskingsstasjon, 8076 BODØ Redaktør: …………………………………Håkon Renolen Redaksjonssekretær: ……………Ingeborg Tangeraas ……………………………………………………Eirin Bjune Annonser og regnskap: ………Elisabeth Tegnander Nordens telefoner: Redaksjonen ……………………………………75 58 80 90 Telefax: …………………………………………75 58 80 99 Mobiltlf. …………………………………………913 10 951 Redaktøren privat ……………………………75 51 56 75 E-post: ……………………………post@norden-bodo.no Internett……………………………www.norden-bodo.no

Innhold

Norden nr. 10 - 2004

L e d e r

Et særpreg med Landbrukstidsskriftet Norden har i mange år vært de mange bidrag fra skribenter i heile landsdelen. Vi får mye stoff fra folk i veiledningstjenesten, i forskninga og representanter for praktikerne. Er du av dem som går svanger med en skriveidé, så ta sjansen. Nedenfor ser du gjengitt vår utgivelsesplan for 2004. Manus må være oss i hende seinest 1 uke før utgivelse om vi vet at det kommer, ellers før. Manus kan sendes på papir, diskett eller epost. Evt. bilder kan være dias eller papirkopier, farger el. s/h eller i digitalt format. Strektegninger og diagram bør være skrevet ut på laser-skriver.

Med hilsen redaksjonen

Bilde

L e s e r n e s

Villsauen

på Åkerøya utenfor Harstad er i ferd med å ta kulturlandskapet tilbake. Det er lett å se forskjell på beita og ubeita områder..............................................s. 4

Åting på snø har veldig stor effekt på vårens komme i våre snørikeste bygder. Vi gjengir forsøk fra Hattfjelldal der de mest aktuelle åtingsmidlene er studert ..................s. 6

er krysninger mellom arter i slektene raigras og svingel, og er aktuell for bruk her til lands – foreløpig bare på forsøksstadiet................................................s. 12

Økologiske egg Tidlig høstmorgen hos potetbonde John Kvandal på Turmo i Grane.

Foto: Marianne Norum, Marka, 8658 Mosjøen

Ellers: Milepæl for sauebønder i Tromsø ..s. 9 Samling for pedagogisk landbruk ..s. 10 Gården som læringsarena................s. 11 Kår årets kulturlandskap i Troms ......s. 13 Aanes ysteri og bakeri i Velfjord ....s. 14 Småstoff fra skogen..........................s. 15 Mer småstoff ....................................s. 17 Kvinnesatsing i nord ........................s. 16 Heder til Loyd Villmo........................s. 18 Alternativer i Vesterålen ..................s. 18 Enda mer småstoff............................s. 19 Nordenkryss ......................................s. 22 Nordens kuule side ..........................s. 23 NNS-priser..........................................s. 26

2

«Du må ha vært der førr å kunn førstå». Dette sitatet fritt etter Terje Nilsens sang om Mjelle, kom rekende på ei fjøl da gåseproblematikken i Sortland kom på dagsordenen igjen. Sammenhengen synes kanskje litt vanskelig å få øye på, men vårt poeng er at det er nesten umulig å fatte hvilke skader gåseflokkene på mellomlanding forårsaker uten å ha sett det selv. Det innrømmes lett at dette i høyeste grad også gjelder for undertegnede, som for første gang fikk se skadeomfanget i vår. Å høre om en ting er som kjent noe helt annet enn å se det med egne øyne.

Nettopp at beiteskader forårsaket av gåseflokker på opptil flere tusen individer er begrenset til noen avgrensede områder, som dertil ligger litt utafor «gulstripa» i forhold til der beslutningene tas i kongeriket, gjør det ikke lettere å nå fram med budskap om problemet. Sortlandsbøndene som har kjempet i 10-15 år for å få forståelse for sine dette kan fortelle alt om det. Lett har det ikke vært, og spesielt har det vært vanskelig å få respons hos de deler av myndighetene som bedriver naturforvaltning. Å stange hodet mot en mur vil vi tro er en følelse flere har hatt i dene forbindelse.

Norden deltok på en konferanse om gåseskadene på Sortland i mai. Den viste mange ting, men bortsett fra bøndenes frustrasjon er det ping-pongspillet mellom ulike deler av forvaltningen som huskes best. Fylkesmannens miljøvernavdeling og Direktoratet for naturforvaltning gjør sitt beste for å unndra seg noe økonomisk ansvar, og vi var ikke særlig imponert av Statens landbruksforvaltning heller.

Raisvingel

er Monika Johansens løsning for drifta på sitt småbruk i Vestvågøy. Egg fra 500 verpehøns går unna som varmt hvetebrød i lokalmarkedet........................s. 20

Om avstand og forståelse

U t g i v e l s e s p l a n Nr. 11 . . . . . . . . . . . . . .22. november

2 0 0 4

Nr. 12 . . . . . . . . . . . . . .20 . desember

NORDEN

10/2004

Vel nok er det satt av midler til et 1-årig prøveprosjekt, og det blir avgjørende for både gåsas og bøndenes framtid hva som blir resultatet når dette forsøket skal evalueres. Men en prøveperiode på ett år er nesten lattervekkende i en slik sammenheng.

Det er inntil videre lov å håpe at erfaringene fra sommerens forsøk kan føre til noe. Erfaringene så langt er i alle fall at ordninga ikke tilfredsstiller de krav og forventninger som de berørte grunneierne har hatt. Det er mulig at noen gjør seg skyldig i en misforståelse om hvordan forsøksordninga skulle fungere. Her har poenget vært at interesserte bønder på forhånd kunne motta en viss kompensasjon mot å forplikte seg til å la gåsa beite i fred.

Alternativet var å jage den og ikke motta noen støtte i det hele tatt. En individuelt vurdert avlingsskadeordning har altså så langt ikke vært på tale. Den økonomiske kompensasjonen hadde til hensikt å dekke (deler av) det fôrtap som gåsebeitinga forårsaket, så langt det kunne vurderes på forhånd.

NORDEN

10/2004

Nå er sesongen over, og det viser seg at ordninga har hatt den urettferdige virkning at det for enkelte er et stort misforhold mellom kompensasjon og skade. Vi hadde nær sagt at selvsagt er det det.

Ordninga hadde i seg en slik urettferdighet fra starten av siden den ikke var basert på reelle skader, men mer på forventede skader. Dessuten er størrelsen på kompensasjonen dessuten så liten at flere Sortlandsbønder sa klart fra i vår om at det var uaktuelt å fortsette ordninga dersom ikke beløpene ble hevet. Det skjønner vi godt, for avlingstapet er betydelig, og spesielt følbart for dem som skal ha beitedyr ut på marka om våren – det er lite igjen til dem etter at gåsa har forsynt seg!

Hva som står i neste kapittel av denne tragedien er i høyeste grad usikkert. Innerst inne har vi ikke så stor tro på at det åpnes særlig innholdsrike pengekister for å bedre på situasjonen. Alternativet da er at alle bøndene som er berørt av gåsas beiteskader går tilbake til å jage fuglene. Det er det ingen som liker særlig godt, spesielt siden det bare flytter et problem fra en gård til en annen. Noen god forvaltning av denne delen av faunaen er det heller ikke. I vår kom det også tydelig fram, at denne jaginga ikke er noe Sortlandsbøndene er komfortable med – arbeidsomt er det også i ei tid med mye annet på programmet. Deres krav er rimelig nok, det; «vi lar gåsa beite i fred om vi får kompensert for de skadene den forårsaker». Utfordringen ligger bl.a. i å få overbevist de rette instanser om at dette er mer enn et kosmetisk problem. Forhåpentligvis åpnet besøket til Sortland i mai flere enn redaktørens øyne.

Det såkalte storsamfunnet ønsker at gåsa skal få ete seg feit før den drar til Svalbard. Svært få er uenige i det, men det må være lov å spørre om ikke noen av bestandene nå er så store at det er behov for tiltak som kan begrense antall fugl. Trekkende kvitkinngås og andre arter er selvsagte deler av vår fauna, og det er menneskelig aktivitet som både har gjort at flokkene øker så sterkt i størrelse og at de finner seg nye mellomlandingsplasser. Både gåsa og bøndene i Sortland og andre steder må derfor kunne kreve med god rett at samfunnet betaler for de ulempene gåsas vårbeiting medfører. Vi er imidlertid redd for at dette ender opp i samme bås som rovdyrskader og seljakt – det er svært vanskelig å få forståelse for hvor alvorlig situasjonen er hos de store grupper som har dette på trygg avstand.

HR Om oss selv Norden er for tida inne i en noe uklar situasjon når det gjelder økonomi og framtidig drift. Årets siste utgaver vil derfor bli noe redusert i omfang og drakt. Våre eiere samles til ekstraordinært årsmøte i november, så etter det kan vi informere mer presist om hvordan framtida blir.

HR

Før

o m

å r a n

For 98 år siden Sundhedsfarlige Kraftfoderstoffer Den fungerende Veterinærdirektør har udsendt følgende Cirkulære: Under den tiltagende Anvendelse af Kraftfoderstoffer til Husdyr er det forekommet, at der ved disse er paaført Dyrene Sygdom, og at Landmændene derved er forvoldt ikke ubetydeligt Tab. Navnlig har dette været Tilfældet med et i den senere Tid inført Fodermiddel af saakaldte indiske Foderbønner (Phaseolus lunatus). Da dette Stof gir Anledning til Udvikling af Blaasyre, der virker sterkt giftig paa Organismen, finder jeg at burde advare mod dets Benyttelse.

Der har tillige af og til forekommet Forgiftninger, navnlig hos unge Dyr, ved Nydelse af senepsholdige Rapskager, ved overdreven Fodring med Bomuldsfrømel og ved Jordnøtkager. Disse forgiftninger vil kunne undgaaes ved at anvende Forsiktighed under Fodringen og ved ikke at benytte for store Mængder.

Norden oktober 1906

Midt-Finnmark meieri har hatt årsmøte i Lakselv. Det var ca. 120 deltakere, og således godt oppmøte. Som formann i styret ble gjenvalgt kontorsjef Hans Rønbeck, Karasjok. I forbindelse med årsmøtet opplyste formannen i meieristyret at kommunikasjonene ville bli betydelig bedre i distriktet. Det er nemlig bevilget 450.000 til bygging av jordbruksveger, og dessuten har Finnmark Fylkesrederi gått med på å sette i gang dagrute mellom Porsanger og Honningsvåg. Dette vil komme til å få avgjørende betydning for forbindelsen mellom distriktet og kysten og såleis også for meieriets drift. Møtet vedtok å sende en søknad til utbyggingsfondet om rente- og avdragsfritt lån på kr. 50 000 til driftskapital.

Norden nr 19, Oktober 1954

3

Villsau på Åkerøy

Det ble dyrket korn til modning på øya etter krigen (derav navnet Åkerøy).

«Tar kulturlandskapet tilbake»

Gjerder og porter – Et gjerde er et stengsel for folk og fe, derfor er det så viktig å ha mange porter. En port ønsker deg velkommen og er en invitasjon.

Det er ikke til å legge skjul på at det har vært, og fremdeles er, motforestillinger til stede blant grunneierne, sier Paula og Jorunn.

Sammen med sine respektive ektemenn har de ryddet gjerdetraseer og satt opp 3 km gjerder. De har investert nærmere 200.000 kroner i prosjektet, og regner med at det går enda en stund før noen begynner å tjene penger.

– Det var trasig å komme hjem, øya var i ferd med å gro igjen.

Vi måtte få det åpne landskapet tilbake, få åpnet stier og skape trivsel for alle som er glade i Åkerøya, sier søskenparet Jorunn Berg og Paula Vollen som vokste opp på denne perlen langt nord i Harstad kommune.

Villsauen

Av Ståle Knutsen

Det er blitt høst i lufta når Norden besøker Åkerøy. Bjørkelauvet varsler om tider som skal komme, bare ospa er ennå grønn og tilsynelatende upåvirket av årstider.

Allerede i fjæra finner man de

To flotte karer som venter på høsten. Værene beiter på egen øy, og må foreløpig nøye seg med å gløtte over til Åkerøya med alle damene.

Foto: SK

første spor etter arbeidet som pågår. Gjerder og porter er satt opp av kyndige hender, nettingen er stram og stauren står på geledd.

Villsauen egna – Vi måtte finne et dyr som kunne klare seg godt på egen hånd, sier Jorunn Berg, og fortsetter: – Villsauen er en sjølstendig ute-

gangar som har mange av sine naturlige egenskaper intakt. Den beiter i flokk og passer på.

Villsauen beiter effektivt og det synes virkelig der den har fått vært en stund.

– Siden vi ikke bor på øya er vi avhengig av båt for kunne føre tilsyn med sauene. Det har blitt mange turer over fra Sandsøy for å se til dyrene, sier Jorunn Berg.

Åkerøy

3 km gjerder er satt opp. Her kan man se hvordan landskapet endrer seg på den sauene sin side av gjerdet.

Foto: SK

4

Åkerøya brukes i dag som feriested for etterkommerne av tidligere fastboende. De siste fastboende flyttet fra øya på midten av 70-tallet. Da Jorunn og Paula vokste opp her var det gårdsdrift på mange bruk. Hver sommer var det mange og lange hesjer på de velstelte jordene. På øya var det på det meste 4 hester, 25 kyr og om lag 40 vinterfora sauer.

Vanligvis er det lite snø om vinteren og våren kommer tidlig.

NORDEN

10/2004

Utegangar eller villsau. Når man nærmer seg disse sære og vakre sauene så blir man fort klar over at disse dyrene har spesielle egenskaper. De følger med og slipper ikke noen inn på seg uten at de selv vil det. De er vare for fremmendfolk, og ganske så egenrådige. Kanskje nettopp egenskaper som berger de mot ytre farer.

Fint var det i hvertfall å kunne vandre midt i en sånn flokk. Alle er de forskjellige og betydelig mindre enn kvitsauen som er vanlig i disse trakter. Har man med litt kraftfôr i bøtta så kan man jo jukse seg til litt nærkontakt, men selv da er de skeptiske.

Som «arbeidere» i kulturlandskapet er de fabelaktige. Selv med et beskjedent dyretall på Åkerøy så har de satt spor etter seg. Engene viser seg frem igjen og det er et markant skille ved gjerdene. På den ene siden grønn beitemark, på den andre halvhøyt gras og kratt.

Spennende skal det bli å følge flokken på Åkerøy de nærmeste årene. Kanskje er det nettopp villsauen som i fremtiden vil sørge for det åpne landskap.

Fornøyde gårdbrukere foran et foringshus som også tjener som ly for vær og vind. Fra v. Jan Sverre Vollen, Jorunn Berg, Paula Vollen og Arne Kåre Berg.

Foto: SK

Villsaufakta

To glade gårdbrukere med et framtidig salgsprodukt, et nydelig beredt skinn fra villsau. Jorunn Berg til venstre og søster Paula Vollen t.h.

Foto: SK

Villsau på Åkerøy * 2,2 km2 øy i Harstad kommune * Godt jordsmonn * Frodig vegetasjon * Dyrket korn til modning etter krigen * Øya er i dag fraflyttet * Benyttes til feriested

Villsauen, vakker og nysjerrig..

NORDEN

10/2004

Villsau er et konsept og et varemerke som er utviklet og eies av Norsk Villsaulag.

Denne sauen er ikke vill men går ute hele året på sjølstyr, og har lite kontakt med folk, annet enn ved snylterbehandling, uttak av dyr og annet nødvendig arbeide.

Villsaukonseptet er basert på å utnytte unike kvaliteter hos den gammelnorske spælsauen, klima og lyngheier langs kysten og kystbefolkningens tradisjoner, næringsvett og evne til å ta seg fram.

Pluss de muligheter som finnes innenfor systemet av landbruks- og distriktspolitikken.

Villsaueholdet er idag i sterk ekspansjon, fra nesten utryddelse i midten av femtitallet til idag hvor vi har oppimot 20.000 dyr. Imaget er positivt og kjøttet som markedsføres som et eksklusivt produkt har oppnådd gode priser i resturantmarkedet. Foreløpig er det gjort lite for å utnytte mulighetene som ligger i andre produkter som ull, skinn, horn og i forhold til turistnæring og eksport.

Kilde: Norsk Villsaulag

Foto: SK

5

Effekt av ulike åtingsmiddel på snø

Nedsmeltingsforløp

Forsøk i Vefsna forsøksring 2004 Véret vart observert dag for dag, min.- og maks.-temperaturar målt.

Avtiningsforholda vart registrert på 3 måtar: * Utvikling i vanleg snødjupne vart registrert ved dei 12 stikkstengene. * Ved gitte datoar er det registert graden av snødekke på forsøksrutene. 50 % avtining er tillagt spesiell vekt, fordi dette representerer eit gjennombrot i snødekke mot mørk bakke. * Den siste registreringa har vore knytt til datoar for dei enkelte snøberre rutene.

Véret i forsøksperioden

Feltforsøk med åtingsmiddel hos Bjørn Arne Gryteselv i Hattfjelldal på ettervinteren 2004. Tidleg fase av nedsmeltinga. 3. fremste rute til venstre er 0-ledd.

Foto: Kolbjørn Eriksen

I eit forsøksfelt i Hattfjelldal vårvinteren 2004 vart 4 åtingsmiddel utprøvd i mengdene 30, 60, 90 og 180 kg/daa. Beste åtingseffekten hadde Oddakalk, som no er ute av produksjon.

Nest best var Røynebergstøv, mens Hammerfall Myldedolomitt, Røynebergsand og Visnes Eklogittstøv kom litt bak.

Hattfjelldal på Indre Helgeland er eit område med lange og stabile vintrar, vårtida kan vere langdryg. Dette området bruker å vere perfekt for testar av åtingsmiddel, og på same felta på garden til Bjørn Arne Gryteselv gjennomførte Vefsna forsøksring eit om lag like stort forsøk med aktuelle produkt anno 1994.

I tillegg til 0-ledd (fri snøflate) var den no forsvunne Oddakalken med som referanse, og 4 av dei mest aktuelle åtingsmidla på marknaden måtte testast: Norstone Røynebergsand, Norstone Røynebergstøv, Hammerfall Myldedolomitt (Svartkalk) og Visnes Eklogittstøv.

Tilførte mengder gjekk over 4 trinn: 30, 60, 90 og 180 kg/daa.

Av Karl-Jan Erstad, Frans Erstad, Kolbjørn Eriksen og Bjørn Arne Gryteselv(*

*) Erstad og Erstad arbeider i firmaet Rådgivande Agronomar AS, mens Eriksen er ansatt i Vefsna forsøksring. Gryteselv er bonde og feltvert.

6

Det var 2 gjentak, og rutestorleiken 100 m2, slik at med totalt 48 ruter vart det 2 store frittliggjande felt, kvart på 2,4 daa.

For å kunne sikre seg at det var jamne snøforhold på heile det store feltet vart det sett ned 12 stikkstenger, der ein målte snødjupna gjennom forsøksperioden.

Feltstart var tysdag 13. april og avslutning 4. mai 2004. Åtingsmidla spreidde ein for hand.

Denne våren var det påfallande og unormale temperaturforhold – knapt minusgrader på nattetid. Til vanleg kan vérlaget vere vårskarpt med omfattande snøskare.

Det var ein overskya og ganske kjølig periode i slutten av april, men så steig både natte- og dagtemperaturane ganske fort, og deretter var den kalde, seige vårperioden så definitivt forbi.

For det meste var det opphaldsvér, litt sol og litt overskya. Av og til kunne det vere litt regn, og berre 24. april kom det snøbyger.

Fig. 1. Oddakalk – dagar tidlegare enn 0-leddet for 50 %- og 100%-avsmelting.

NORDEN

10/2004

Frå ein start i snømengdene på 110 cm gjekk det forholdsvis fort unna alt frå 20. april. Tidleg i forsøksperioden var nedsmeltinga ganske jamn ved alle stikkstengene på kanten av forsøksfeltet, men heilt på slutten var avsmeltinga derimot ganske ujamn. Vi understrekar likevel at forsøksvilkåra viste seg ideelle for vårt arbeid.

te midla. Samstundes var det ikkje samspel mellom åtingsmiddel og mengde, d.v.s. kvart middel hadde sin særeigne oppførsel då vi auka mengdene.

Unntaket var Oddakalk, der vi fann berre liten tilleggseffekt ved å bruke meir enn 30 kg/daa då vi målte ved 50 %avsmelting.

Gjennombrot i snødekket Effekt av ulike åtingsmiddel Biletet viser nedsmeltingsfase tidleg i perioden, og ein ser tydeleg at det var stor skilnad på dei ulike midla og ved ulike mengder.

Fig. 1-5 viser kor mange dagar før 0-leddet (ikkje noko åtingsmiddel tilført) dei ulike produkta var ved aukande mengder tilført, målt som 50 %og 100 %-avsmelting av rutene.

Dette gir oss altså dagane vi vinn inn på våren v.h.a. dei ulike åtingsmidla.

Det var statistisk sikre skilnader mellom åtingsmidla; Oddakalk låg klart framføre dei andre midla, 3 dagar framføre middelverdi og 8 dagar før 0ledd. Deretter følgde Norstone Røynebergstøv, som statistisk vurdert så vidt var betre enn dei andre. Dei øvrige åtingsmidla skilde seg ikkje frå kvarandre.

Effekten auka statistisk sikkert med mengdene for dei fles-

Vi vil i stor grad legge vekt på framskunding av nedsmelting til 50 %, fordi når det har skjedd, har vi fått eit gjennombrot i snødekket ned til mørk og bar bakke. Då går snøsmeltinga vidare i ganske raskt tempo.

Fig. 2. Norstone Røynebergstøv (filler) – dagar tidlegare enn 0leddet for 50 %- og 100 %-avsmelting.

Val av åtingsmiddel Til dei enkelte åtingsmidla skal det presiserast at Oddakalken er definitivt ute av marknaden, og det åtingsmidlet som nærmast vil komme opp i denne effekten, vil sikkert vere best tenleg for dei fleste gardbrukarane.

Norstone Røynebergstøv med ein stor del mørk biotitt låg litt framføre dei andre produkta. Dette produktet tilfører også litt kalium til planteveksten, men denne effekten spelar ei underordna rolle ved dei mengdene som vert nytta.

Fig. 3. Norstone Røynebergsand (0-2 mm) – dagar tidlegare enn 0-leddet for 50 %- og 100 %-avsmelting.

☞ Fig. 4. Hammerfall Myldedolomitt (0-2 mm) – dagar tidlegare enn 0-leddet for 50 %- og 100 %-avsmelting.

Feltvert Bjørn Arne Gryteselv klar med åtingsmiddel til forsøka i Hattfjelldal. I praktisk bruk høver det best med ein vanleg pendelspreiar montert på slede.

Foto: Kolbjørn Eriksen NORDEN

10/2004

Fig. 5. Visnes Eklogittstøv – dagar tidlegare enn 0-leddet for 50 %- og 100 %-avsmelting.

7

Nokre nemningar Nøytraliserande Verdi (NV): Ein målt verdi som gir eit uttrykk for evne til å nøytralisere syre. Nesten lik tidlegare Totalt kalkinnhald, men dette var ein utrekna verdi etter analysar av Ca og Mg, og vi kunne ikkje vite om desse alltid var syrenøytraliserande.

Det er ikkje vanskeleg å sjå verknaden av åtinga på dette biletet!

Foto: Kolbjørn Eriksen

Hammerfall Myldedolomitt (Svartkalk) gir monaleg kalktilførsel (kalkverdi 25/43 +3).

Produkta frå Norstone Røyneberg og Visnes Eklogittstøv har liten kalkeffekt gitt som Nøytraliserande Verdi (høvesvis NV=5 og NV=7), men tilfører mindre mengder Ca, Mg og Fe. Norstone Røynebergsand og Hammerfall Myldedolomitt (Svartkalk) har gode spreieeigenskaper, mens dei støvfine produkta Norstone Røynebergstøv og Visnes Eklogittstøv krev gjerne dei beste spreiarane, som t.d. pendelspreiarar. Dei er likevel ikkje fullt så vanskeleg handterlege som Oddakalk ofte kunne vere.

Særs viktig er at det er heilt vindstille under spreiing.

Bøndene i Hattfjelldal har faktisk opplevd at vind i etterkant av spreiing på hard skare har blåse ein del av midla til skogs, i timane etter utført arbeid.

Desse åtingsmidla er ikkje mellom dei mest kurante varene hos leverandørane av driftsmiddel, og den enkelte gardbrukaren må undersøke i god tid kva som kan skaffast. I tillegg kan det vere lurt å ha eit par storsekkar på lager på ein tørr stad på låven eller anna lager i tilfelle det vert ein seig ettervinter. Når trongen er som størst, er det ofte for seint å tinge vare.

Heile Rapporten finn du på: http://www.raadgivande-agronomar.no (Nyhende), eller http://nordland.lfr.no (Fagstoff/driftsteknikk og Lokale ringer/Vefsna)

8

Kalkverdi: Eks. her 25/43 +/- 3,- lik innhaldet av effektiv kalk.

Kalkverdi etter denne metoden (jordinkubasjon) er: Nøytraliserande Verdi x løysingsevne over 1år/5år +/- 3 som fast standardavvik.

Dette standardavviket er eit slingringsmonn ved metoden, og medfører at skilnader mellom kalktypar som er mindre enn 3 einingar, ikkje må tilleggast avgjerande vekt.

Metoden er med i Mineralforskrifta under Lov om gjødsel og jordbetringsmidler m.m. og vert forvalta av Mattilsynet. Snart kjem denne inn i europeisk standard òg.

Kva er åtingsmiddel?

Døme på varedeklarasjonar Åting er velkjent i dei strøk av landet der ein har hatt nytte av metoden, medan ein andre stader knapt har hørt om det. For å gjere det litt klårare kva desse midla eigentleg er, attgjer vi her utdrag av varedeklarasjonen for 2 av dei.

Røynebergsand 0-2 mm Framstilt ved knusing og sikting av glimmerhaldig gneis frå Norstone Røyneberg i Rogaland. Mørk farge gjer at produktet eignar seg godt til åting på snø og is. Røynebergsand er òg godkjent som K-gjødsel til økologisk landbruk. Det har i tillegg litt kalkverknad. Kan leverast naturfuktig i bulk som eit jordforbetringsmiddel.

Varetype: Kaliumhaldig biotittsand.

Deklarerbart næringsinnhald: Kalium (K): 0,8 % (1 M HNO3-

løyseleg), Kalsium (Ca): 0,6 % (HCl-løyseleg), Magnesium (Mg): 1,5 % (HCl-løyseleg) Kalkeffekt: Produktet har lang tids kalkeffekt, best i sur jord, avtakande ved stigande pH Nøytraliserande verdi (NV): ca. 5 (10 % av vanleg kalk).

Volumvekt: 1,2-1,3 kg/dm3 Leveringsmåte: Bulk og storsekk.

Bruk: Som åtingsmiddel på snø og is vert det tilrådd å bruke 150 kg/daa.

Gjødsel- og kalkeffekt kan påreknast i avgrensa omfang ved desse mengdene.

Lagring: Bulkvare – spreiing med kalkspreievogner: Utelagring utan særleg vern mot fukt. Storsekk – spreiing med handelsgjødselspreiarar: Vern sekkane mot fukt.

Spreiing: Røynebergsand fuktig/tørr: Sentrifugalspreiarar med matebelte (kalkspreievogner).

Røynebergsand tørr: Handelsgjødselspreiarar, pendelspreiarar best.

Tryggleiksforskrifter: Tørr Røynebergsand kan støve ein del under spreiing, og jamvel om dette ikkje utgjer noka direkte helsefare, vert det tilrådd å nytte vernebriller og støv-

Milepæl for sauebønder i Trømsø Informasjonsbrosjyre om hundehold og beitedyr Sauebøndene i Tromsø-området har nådd en viktig milepæl: I samarbeid med Tromsø hundeklubb og kommunen har de fått utarbeidet en informasjonsbrosjyre om hundehold og beitedyr.

– Mange er for eksempel ikke klar over at det er utvida båndtvang til 30. september, sier hun.

Hun er også fornøyd med holdninga som hundeklubben har lagt for dagen, og har bare positive erfaringer med klubbmedlemmene.

– De viser stor forståelse for problemet, og organiserer

strømming av hunder hos oss saueeiere.

Uten et strømmingssertifikat får ikke jegere kjøpt jaktkort. De som bruker hund til jakt, er derfor avhengig av et samarbeid med saueeierne. Det er vanskeligere med andre hundeeiere, og noen raser, som polarhunder og schæfere, nytter det ikke å strømme.

Av Tore Figenschau maske under eigenspreiing.

Produktet kan kome i sal gjennonm Norgesfôr.

Hammerfall Svartkalk Varetype: Annan kalk, som er samansett av: 95 % dolomitt (frå Hammerfall), 1 % grafitt (frå Skaland), 4 % kolstoff (frå Tyskland).

Nøytraliserande verdi (med basis i CaO): 56.

Innehald av kalsium (Ca): 20,3 og magnesium (Mg): 12,1 % Volumvekt: 1.5 - 1.7 kg/dm3 Innehald av andre plantenæringsemne = 0 Dessuten inneheld svartkalken små mengder av ei rekke sekundærelement, tungmetall og sporelement : Al, Cd, Co, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb, V og Zn. (alle ligg godt innafor godkjente grenser – også dei andre åtingsmidla inneheld spor av mange av desse grunnemna slik mykje av berggrunnen gjer) Vegleiande kalkverdi over 1 år og over 5 år: 25/43 ± 3 Leveringsmåte: 600 kg storsekk.

Helse/tryggleik: Om ‘lag som for Røynebergsand.

Produktet er i sal gjennom FK Trondheim.

NORDEN

10/2004

– Utviklinga når det gjelder løshunder som skader eller dreper sau, har vært helt forferdelig.

Det sier Anne-Tove Moe Carstens, leder i Tromsøysund Bonde- og småbrukerlag. Hun kan fortelle om 11 trefninger der sau ble skadd eller drept bare på én måned i hennes besetning i fjor. Med informasjonsbrosjyren som ble ferdig i sommer, håper hun å snu utviklinga.

Arbeidet med selve brosjyren tok et halvt år, og i dette arbeidet har også politiet deltatt.

– På det første møtet i arbeidsgruppa var vi i det hele tatt nokså bredt sammensatt, og jeg var veldig spent på om vi kunne komme fram til enighet, forteller Moe Carstens. Men det skulle vise seg å være liten grunn til bekymring. For alle parter var interessert i å komme problemet med løshunder og beitedyr til livs.

– Jeg vil særlig berømme planog næringsavdelinga i kommunen. De har vært svært positivt innstilt til dette arbeidet, og har bevilga penger til å gi ut brosjyren. Nå håper vi på at de i tillegg vil betale annonser i avisene, sier Moe Carstens, og legger til at det er mange misforståelser om båndtvangbestemmelsene i kommunen.

NORDEN

10/2004

Avhengig av samarbeid Jørgen Antonsen er instruktør i Tromsø hundeklubb, og er godt fornøyd med samarbeidet med sauebøndene.

– I fuglehundmiljøet er vi avhengig av å samarbeide med bøndene for å få jaktkort, og vi har møtt bare velvilje, sier han.

Han legger til at det av mange årsaker er vanskeligere å få til et samarbeid med reineierne.

– I Sverige er strømming av hunder forbudt. Hva synes du om det?

– Det er tragisk. Strømming er effektivt og langt fra så ubehagelig for hunden som andre metoder. Men det er viktig å huske på at det ikke er mulig å sikre seg 100 prosent.

Vegen videre – Med brosjyren er en viktig milepæl nådd. Men det mangler en viktig brikke: et mottak for løshunder, sier Moe Carstens.

Hun vil nå gå inn for at det innføres hundeskatt i Tromsø kommune. Inntekten fra denne skatten skal blant anna gå til å finansiere et slikt mottak.

Moe Carstens sier at hundeeierne foreløpig ikke har vist noen begeistring for en slik skatt.

– Men hundehold er en hobby med stor risiko. Hundeeierne må derfor være forberedt på at det kan koste, sier hun.

Arbeidsgruppa fortsetter

Anne-Tove Moe Carstens med bordercollien Tina og Jørgen Antonsen med sine to korthårete vorstehere Kazan og Zako. Moe Carstens er leder i Tromsøysund Bonde- og småbrukerlag og Antonsen er instruktør i Troms hundeklubb.Innfelt ser vi forsiden av brosjyren.

Foto: TF

Kjetil Tolvstad på plan- og næringsavdelinga i Tromsø kommune sier at arbeidsgruppa som har vært med på arbeidet med brosjyren vil fortsette virksomheten.

– Utover høsten må vi prioritere hvilke saker vi skal arbeide med videre, og da vil spørsmålet om hundeskatt og hundepensjonat være aktuelle saker, sier han.

9

Pedagogisk landbruk:

– Et stadig viktigere bindeledd mellom byliv og bygdeliv

Over hele Europa er konseptet med Cityfarms på frammarsj.

Besøksgårdene er varierte i både tilbud og størrelse og er tilpasset landbruk og skole i ulike land og miljø.

Gården er en god læringsarena Gården som pedagogisk ressurs (GSPR) er et pilotprosjekt i samarbeid mellom gård og skoleverk. Målet er å stimulere elevene til læring gjennom erfaring med jordbruket, og skape ny aktivitet og økonomisk utvikling på gården.

Av Ingeborg Tangeraas

Av Jørn E. Gåsvær Hver høst samles representanter fra det europeiske forbundet for City farm(EFCF) for å utveksle erfaringer, diskutere nye ideer og bli bedre kjent med det pedagogiske landbruket i vertslandet. I år arrangerte Forum for Norske 4H-gårder og Norske 4H konferansen som samlet over 80 delegater fra 12 ulike land i Oslo.

Her besøkte de 4H-gårdene Hauger, Kampen og Lindeberg, samt Landbrukshøyskolen, Norsk Landbruksmuseum og NaKuHelsenteret (Natur, kultur og helse). En allsidig konfe-

Over 80 delegater fra 12 ulike land samlet i Oslo for å utveksle erfaringer fra pedagogisk landbruk og besøksgårder.

Foto: IT

ransedel informerte deltakerne om hvordan vi bruker 4H-gårdene og private gårdsbruk som pedagogisk ressurs i Norge.

Både økologisk opplæring på 4H-gårdene, Levande skule, Den grønne skolen, Inn på tunet, Grønn omsorg og Åpen gård ble grundig presentert.

Opplæring og møteplass Pedagogisk tilrettelagte gårdsbruk som fokuserer på jord- og hagebrukskunnskaper, har

som mål at gården skal være et trygt og positivt møtested for store og små. Gårdene har tilbud til barnehager og skoleklasser, tilpasset de ulike læreplanene. Her får elever møte levende dyr, arbeide med jorda og lære om sammenhenger i naturen.

En stor del av gårdene har tilbud om handikapriding, barnehage, gårdsforening, gårdsutsalg, ungdomsklubb og alternativ SFO. I tillegg er gårdene vertskap for kurs, kafé eller festivaler. Antall ansatte varierer, men de har alle en stor grad av frivillige og dugnadsinnsats.

Målene nås

På Lindeberg 4H-gård. Astrid Lindstad fra Hauger gård og Marc De Staercke, leder i det europeiske forbundet for besøksgårder.

Foto: IT

10

Det europeiske forbundet EFCF ble dannet i 1990, men flere av gårdene har vært i drift siden tidlig på 70-tallet.

Utgangspunktet er at befolkningen i hele Europa urbaniseres og at det blir større og større behov for møtesteder hvor man kan se og lære om dyr, natur og miljø. Gårdene gir kunnskaper om hvor maten kommer fra, respekt for natur og miljø, hvordan landbruket drives, om

bygdekultur og tradisjoner.

Mottoet er å lære ved å gjøre, og en stor del av aktivitetene er lagt opp til at deltakerne skal delta, ikke være passive tilskuere.

Målet med forbundet EFCF er at deltakere fra ulike land kan utveksle erfaringer og ideer. Det er startet flere felles prosjekt mellom gårder i ulike land, både innen skole og landbruk. Nettverket er i dag en stor kunnskapsbase med mennesker som er dyktige på å formidle verdier og landbrukskjennskap. I en tid da stadig færre er direkte knyttet til landbruksnæringa, gjør 4H-gårder, Jugendfarmen, Fermes d´Enfants, Kinderboerderijen, Fermes d´Animation m. fl, en viktig jobb med å være knutepunkt mellom landbruket og urbanisert befolkning både i by og bygd.

Les mer om City Farm nettverket på www.cityfarms.org Les mer om Norske 4H-gårder på www.n4h.no/organisasjon

NORDEN

10/2004

Høgskolelektor Tone Nergård og førstelektor Berit Verstad ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) har utført en evaluering av prosjektet.

– Gården som pedagogisk ressurs (GSPR) i Nord-Trøndelag har gitt en rekke positive effekter, men står overfor store utfordringer, særlig på det økonomiske området, forteller de to HiNT-forskerne.

Evalueringsrapporten «Læring gir næring – næring gir læring?» tar for seg prosjektet

Om Inn på Tunet Inn på tunet ble innført som begrep og logo i 2001. Bakgrunnen var behovet for en felles betegnelse for det mangfold av tilbud som finnes for ulike brukergrupper og i samarbeid med ulike etater. Inn på tunet er tenkt benyttet sammen med beskrivelser av hva tilbudet går ut på slik som arbeidstrening, dagtilbud, undervisning.

Det var en viktig målsetting at begrepet skulle passe de mange ulike brukergrupper som benytter tilrettelagte tilbud på gård.

NORDEN

10/2004

Gården som pedagogisk ressurs over prosjektperioden 2002–2004. Forskerne Tone Nergård og Berit Verstad ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HINT) har intervjua lærere og bønder for å få grunnlagsmateriale for evalueringen.

Målsetningene om læring for elevene, næringsutvikling for bøndene og nettverk for lærerne er i stor grad innfridd i prosjektperioden, og både skoler og bønder sier seg godt fornøyd.

– Likevel er det forbedringspunkter, konkluderer HiNT-forskerne. Utfordringene omfatter blant annet fastere forankring i kommunene, spredning av kompetanse blant lærerne og avtaleverk mellom skole og bondegård. Økonomisk langsiktighet i prioriteringen av ressurser til GSPR er helt avgjørende for videre framdrift, og Tone Nergård og Berit Verstad frykter for ordningens framtid i mange kommuner om ikke formelle økonomiske avtaler inngås for tida etter prosjektperioden.

Ny arena Prosjektet GSPR framstår som en verdifull ordning for elever i Omsorgsbegrepet, som inngikk i det da mest brukte begrepet: «Grønn omsorg», var ikke like egnet for alle – for eksempel ved tilbud til enkeltelever, grupper eller klasser i skolen.

Definisjon Inn på tunet-tilbud defineres som tilbud på aktive gårdsbruk og hvor gårdbruker er direkte involvert i tilbudet enten som leder eller i en assisterende rolle.

Tilbudene bygger på samarbeid med opplærings-, helse- og sosialsektor, og tilbudet har aktiviteter knyttet til gården og landbruket.

Prosjektet «Gården som pedagogisk ressurs» har en rekke positive effekter, men står også overfor utfordringer, sier forskerne Tone Nergård (t.v.) og Berit Verstad ved HiNT.

første til sjuende klasse. Gården blir et alternativt klasserom, hvor skoleklasser gjennom orientering fra bonden og egen deltakelse får erfaring med hvordan arbeidet på gården foregår.

Teori kobles med praksis for elevene, som får en ny lærings- og mestringsarena hvor alle sanser kan tas i bruk.

Bøndene får ny inntektsgivende virksomhet med utEn enkel kartlegging foretatt av Fylkesmannens landbruksavdeling i de enkelte fylker i 2002 viste at: 441 tiltak var i gang eller i etableringsfase, og det var tiltak i ca halvparten av landets kommuner. 157 tiltak var i en søkefase.

I gjennomsnitt var det knyttet 1 årsverk pr tilbud. 63 % av tilbyderne var kvinner.

Tilbudene fordelte seg slik: Oppvekstsektoren (gårdsbarnehager, skolefritidsordning, tilpasset opplæring, arbeidstrening): 46 %, Barnevern (helge- og fritidstilbud, botilbud, fritidstilbud): 29 %, Tilrettelagt sysselsetting (psykiatri, psykisk utviklingshemmede): 12 %,

gangspunkt i gårdens ressurser, og får utnytta bygningsmassen på gården bedre. De er også svært motiverte av barnas entusiasme.

Andre positive effekter ved GSPR er kontakt på tvers av generasjonene, historieformidling, bygging av stedsidentitet, forståelse for prosesser i naturen og potensialet for elevbedrifter.

Diverse andre tilbud (dagtilbud demens, ettervern rus og kriminalomsorg, dagtilbud flyktninger mv): 13 %.

Gårdsmiljøet åpner for mange muligheter ved utforming og tilrettelegging av det enkelte tilbud.

Stell av dyr og planter, drift av skogen og pleie av kulturlandskapet og vedlikehold av maskiner og bygningsmasse utgjør aktivitetsgrunnlaget. Men det er også en rekke muligheter som ikke nødvendigvis har noe direkte med gårdsdriften å gjøre. Det kan være aktiviteter som snekring, husflid, baking og produksjon av ulike produkter for eksempel tørkede urter.

11

som Festulolium.

Det har i mange år blitt utført sortsutviklingsarbeid i raisvingel med andre artar enn det den tidlegare definisjonen har tillete som raisvingel. I Tsjekkia har den vanlegaste kombinasjonen vore italiensk raigras og strandsvingel. I Frankrike er det i tillegg til strandsvingel nytta ein annan viltveksande og tørkesterk art som finst i SentralEuropa, Festuca glaucescens. I Storbritannia har kombinasjonen fleirårig raigras og engsvingel vore nytta. Polen, Tyskland og Litauen har derimot hatt sortsutvikling som stetta definisjonen i EU-direktivet.

Raisvingel – ein ny grasart i Norge Raisvingel er ein grasart som det har knytt seg stor interesse til dei seinare åra. Sortar som har vore prøvde i norske forsøk har synt store avlingar, men har til no vore for lite vintersterke for dei fleste område av landet.

Forsvann ikkje

Av Liv Østrem og Arild Larsen

Raisvingel er mindre einsarta enn andre grasartar fordi arten er hybridar mellom ulike artar av raigras og svingel. I eit nytt EU-direktiv omfattar raisvingel eller Festulolium alle sortar som er laga gjennom kryssing av artar i slektene raigras og svingel.

Slektene raigras (Lolium) og svingel (Festuca) er ganske nærståande og hybridar kan finnast i naturen. Raisvingel, med den latinske nemninga Festulolium, er ein grasart som er laga av ulike kombinasjonar av kryssingar mellom raigras og svingel.

Dei mest vanlege kombinasjonane er kryssingar mellom italiensk eller fleirårig raigras og engsvingel eller strandsvingel.

Det botaniske artsnamnet for raisvingel er «x festulolium» og er ei samankopling av dei latinske namna til slektene svingel og raigras.

Dei fleste artane innan slektene kan kryssast med kvaran-

Liv Østrem er tilsett ved Planteforsk Fureneset i Fjaler, medan Arild Larsen er tilknytt Graminor AS med arbeidsplass på Vågønes i Bodø.

12

Vågønes før andre slått 2004. FELINA raisvingel (midten framst) er meir vinterherdig og varig, har kraftig vekst og liknar mest på foreldrearten strandsvingel. PAULITA (bak) derimot, oppfører seg meir som eittårig raigras. Sjølv om plantesetnaden er dårleg om våren kjem det ein del skott i løpet av sumaren, og dei fleste av dei skyt og blomstrar.

Foto: Birger Volden

dre, men ifølgje eit tidlegare EUdirektiv kunne artsnamnet Festulolium berre brukast om tetraploide (med dobbelt tal

kromosom) sortar som kom frå kryssing mellom italiensk raigras og engsvingel. Kombinasjonar som omfatta strand-

svingel eller kombinasjonar med fleirårig raigras og engsvingel, ville utifrå denne definisjonen ikkje kunna omtalast

Vågønes våren 2004. PAULITA raisvingel (midt i bildet) er for lite vinterherdig for dyrking i NordNorge. SALTEN engsvingel til høgre.

Foto: Birger Volden.

NORDEN

10/2004

I 2001 var det i Frankrike, Tyskland og Storbritannia innmeld sortar til godkjenning av andre kombinasjonar enn italiensk raigras x engsvingel. Alle sortane vart avviste på grunnlag av at dei ikkje stetta artsdefinisjonen. Agronomisk gode sortar forsvinn likevel ikkje frå marknaden og sortar med andre kombinasjonar enn italiensk raigras x engsvingel har blitt marknadsførde m.a. som ein av foreldreartane og ikkje som ein hybrid mellom to artar.

Dette var tilfellet i Frankrike der ein tsjekkisk sort, Lofa, blei marknadsført som italiensk raigras medan sorten er italiensk raigras x standsvingel. Sorten Hykor som har vore selt i Norge i år, har same opphavet, men vert marknadsført i mange land som strandsvingel, den foreldrearten sorten liknar mest på. Fordelen med dette er at trass i tidlegare regelverk, får brukarane tilgang til ein agronomisk god sort.

Ulempa er at ein ikkje veit heilt kva art ein nyttar.

Norge har så langt ikkje vore pålagt å nytta EU-definisjonen på raisvingel, og har frå 2001 nytta «X festulolium» om alle kombinasjonar mellom svingel og raigras. Paulita (italiensk raigras x engsvingel) er hittil den einaste raisvingelsorten godkjent på norsk sortsliste.

Sortane Hykor og Felina er no med i offisiell verdiprøving i Norge. Dei er tsjekkiske og er hybridar mellom italiensk raiNORDEN

10/2004

gras og strandsvingel. Perun, kryssing mellom italiensk raigras og engsvingel, er med i same testing. Denne sorten er også frå Tsjekkia.

Sortsutviklinga i Norge som går føre seg i Gaminor AS, omfattar ulike kombinasjonar, men hovudvekta har vore lagt på kryssing mellom fleirårig raigras og engsvingel. Grunnen til at ein har valt denne kombinasjonen, er at ein vil få fram sortar som kombinerer avlingspotensiale og fôrkvalitet i raigras, med overvintringsevne og sjukdomsresistens hos engsvingelsortar som er godt tilpassa dyrkingstilhøve her. Etter nytt EU-direktiv er det greitt å få slike sortar marknadsførde som Festulolium også i medlemslanda i EU. I perioden 2001-2003 finansierte EU eit prosjekt (SAGES) om raisvingel som omfatta forskingsinstitutt og såvarefirma i Storbritannia, Frankrike, Polen og Norge. Ein del av prosjektet var å sjå nærare på definisjonen av Festulolium. Målet var å påverka EU-kommisjonen i Brüssel slik at Festulolium skulle omfatta alle sortar som var avleia av moglege kombinasjonar av raigras og svingel, og at ein skulle kunne kalla sorten Festulolium om den inneheldt like mykje arvestoff frå begge foreldreartane eller om berre ein liten del frå ein art vart overført til ein annan art.

Praktisk resultat Dette arbeidet førte fram og frå og med i haust gjeld det at Festulolium skal omfatta alle hybridar som er framkomne i kryssingar mellom artar i slektene svingel og raigras. I tillegg til det latinske namnet ’x Festulolium’ skal dei involverte artane nemnast.

Resultatet av EU-prosjektet er dermed gitt eit praktisk resultat som tener mange partar.

Brukarane får tilgang til sortar med god agronomisk verdi.

Såvarefirma kan marknadsføra sortar med rett informasjon om kva artar som er involverte i sortsutviklinga. Firma som driv sortsutvikling kan laga sortar med basis i dei mest eigna artane for sitt bruksområde.

Kår årets kulturlandskap Fylkesmannens landbruksavdeling og NRK inviterer folk i Troms til å bli med og kåre årets kulturlandskap.

I Troms har vi eit storslagent og mangfaldig kulturlandskap, prega av landbruksdrift gjennom lange tider. Aktiv og allsidig drift har skapt eit ope og lyst landskap til glede for både fastbuande og turistar.

Men i dag gror mykje av kulturlandskapet igjen. Nedlegging av gardsbruk og nye driftsformer gjer at område som før blei nytta til beite og slått blir liggande brakk, og gror igjen med kratt og lauvskog.

Vi finn ikkje att gamle stiar, mange stader ser vi ikkje lenger havet frå kystvegane, bær- og soppområde forsvinn og det levande kulturlandskapet bli lagt daudt. Gjennom å kåre årets kulturlandskap for 2004, ønskjer vi å sette auka fokus på kulturlandskapets betydning. Økt fokus på de verdiane landbrukets kulturlandskap representerer og å auke engasjementet og medvitet om kulturlandskapet vårt. Vi ønskjer å vise koplinga mellom opne og velstelte landskap og aktiv landbruksdrift og å synliggjøre landbruket sin miljøinnsats i Troms.

Mange verdiar Kulturlandskap er menneskeforma landskap. I Troms har vi

eit kulturlandskap prega av beite og slått. Dette kulturlandskapet har både økologisk, økonomisk, kulturhistorisk, estetisk og opplevingsmessig verdi. Det gir grunnlag for biologisk artsmangfald. Det gir vidare grunnlag for produksjon av mat, skog og andre lokale produkt. Det gir oss lyse og opne landskap som skaper trivsel og attraktive fri-

luftsområde. Det vitnar om menneskelig aktivitet, og er derfor viktig for korleis vi oppfattar oss sjølv, vår samtid og fortid.

Send inn forslag Vi inviterer derfor folk til å sende inn forslag på kulturlandsområde de opplever som verdifulle. Det kan for eksempel være en dal, et vær, ei bygd eller en gård som holdes i hevd og skjøttes godt. Det kan være landskap som er viktige for biologisk mangfold eller vår kulturhistorie, områder som gir muligheter for rekreasjon eller opplevelser og som har et variert og estetisk landskapsbilde. Send med bilder, en kort beskrivelse av området og begrunnelse for hvorfor nettopp dette området bør vinne. Forslaga må vere inne innan 8. november.

Forslaga vil bli presentert på våre nettsider og i NRK’s morgonsending «God morgen, Troms».

Fylkesmannen i Troms Landbruksavdelinga

13

Aanes ysteri og bakeri

Informativ skilting!

Randi Grindhaug utsalet.

Etter eit tiår med ysteridrift, satsar Aanes gård vidare med ysteri og gardsbakeri.

Av Ingeborg Tangeraas

Randi Grindhaug og Jann Anders Aanes overtok Aanes gård i Hommelstø i 1985. På garden bur Randi og Jann med sine fire born, to fosterborn og eit barn på fast avlastning. Då dei overtok bruket, var det berre 1 geit og 4 kyr på garden. I dag

står det 8 kyr på bås og 30 geiter beitar fredeleg i bakkane over ysteriet.

Randi fortel at dei fekk mjølkekvote på såkalla historisk grunnlag. Vilkåret for å få dette var at dei måtte foredla mjølka lokalt.

– Vi kan også produsere over kumjølkekvoten, seier Randi, men då må vi kinne smør av overskotet. På Aanes gård haustar dei stort sett leigejord, berre beita som ligg ved garden eig dei sjølv. Dei fleste andre gardane i grenda Nordfjellmark er nedlagte.

I 1990 bygde Randi og Jann ny kufjøs. Få år etter overtakinga starta familien med prøve-

produksjon av ysteriprodukt og i 1995 vart kårstua på garden bygd om til eit moderne gardsysteri. Den nye geitfjøsen kom opp 4 år seinare.

I dag produserer dei gomme, smør, prim, kvit- og brun geitost av mjølka. Kvit geitost har vore i varesortimentet i mange år, men blir også marknadsført som kaffeost, som er tradisjon fleire stadar i fylket

Næringsutvikling Randi Grindhaug gjekk etablerarskule for å få hjelp med planane familien hadde for garden. Ho tok kurs på Mære Landbruksskule og fekk opp-

i

gardsFoto: IT

læring av Pascale Baudonnel, den franske ysteteknologen som har busett seg i Undredal i Sogn og Fjordane.

Randi gir både landbrukskontoret og det tidligare Næringstilsynet mange godord for at dei var positive og hjelpsame gjennom heile prosessen med å bygge opp gardsysteriet. Helgeland Sparebank får også mykje skryt fordi dei var villige til å satse då garden ikkje fekk SNDstøtte på grunn av manglande kvote. Aanes gård har vore medlem av Norsk Gårdsmat frå starten av og seier dei har hatt god nytte av dette nettverket.

Framtidsplanar

Geiteflokken på Aanes gård.

14

Foto: IT

Kundane har alltid funne vegen til garden i Nordfjellmark, sjøl om ikkje skiltet ved vegen kom opp før i 2003. Randi Grindhaug fortel at ho aldri har hatt problem med få omsett produkta, og at dei derfor vil satse videre på det dei produserer i dag, samtidig som dei vil prøve ut marknaden for nye varer. Nå er skiltet på ysteriveggen bytta ut med eit nytt der det står Aanes Ysteri og bakeri.

Nysatsinga med baking av krinalefse og smørlefse har blitt tatt godt imot av kundane. Her har Randi god hjelp av døtrene Silje og Siv som begge er aktivt med i bakinga. Silje hadde lefsebaking som elevbedrift allerede som 14-åring og dette viser at det kanskje kan vere grunnlag for fleire arbeidsplassar med grunnlag i eit lite gardsbruk.

NORDEN

10/2004

Avvirkningen øker fortsatt

Tømmer i mikroen

Den positive trenden med tanke på økt avvirkning fortsetter.

Augustinnmålingen av tømmer er den høyeste hittil på 2000-tallet. Både sagtømmer og massevirke viser tall som ligger over august de seneste fem årene.

Det samlede innmålte kvantum av sagtømmer og massevirke pr. august er 4.767.000 kubikkmeter. Dette er fem prosent over 2003, og tilsvarer en økning på ca. 230.000 kubikkmeter. I tillegg kommer de manuelle virkesoppgjør (virke som ikke er målt inn gjennom Norsk Virkesmåling) som utgjør et samlet volum hittil i år på ca.

190.000 kubikkmeter.

Innmålingen for august viser en økning i samtlige skogeierforeninger sammenlignet med august 2003. Økningen fordeler seg med 36.000 kubikkmeter på gran (8% økning) og 25.000 kubikkmeter på furu (37% økning). Økningen fordeler seg med ca. 50 prosent på både massevirke og sagtømmer både for gran og furu.

De aggregerte tallene pr. 31. august viser en innmåling som til tross for bedre tall i sommermånedene, fortsatt ligger under perioden fra 2000 til 2002. Men med gode driftsforhold og fortsatt bra aktivitet utover høsten, kan samlet innmåling for 2004 forventes å øke med ca. 600.000 kubikkmeter (inkl. manuelle virkesoppgjør). Det vil si at samlet innmåling i 2004 kan komme opp mot 7,3 mill. kubikkmeter.

Det tar tid å tørke tømmer, ofte over ett år for enkelte treslag. Nå har australske forskere funnet frem til en ny metode der de bruker mikrobølger for å få en raskere tørketid.

Til freds med Miljøregistrering i Skog (MiS) Det foreligger ikke forskningsetisk betenkelige sider ved utviklingen av MiS-metoden, konkluderer Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi.

– Vi er tilfreds med at Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) har kommet til disse konklusjonene sier avdelingsNORDEN

10/2004

En kort dose med kraftig mikrobølgestråling før tørking kutter tørketiden drastisk uten å påvirke hvordan treet ser ut. Med denne metoden kan man komme ned på en tørketid på noen måneder. Skogforsk på Ås starter i høst et lite prøveanlegg med hjelp fra de australske forskerne.

Ordbok for skogbrukere Det foreligger ikke forskningsetisk betenkelige sider ved utviklingen av MiS-metoden, konkluderer Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi.

direktør Ivar Ekanger i Landbruksdepartementet.

–- Vi er spesielt glade for at komiteen så klart har fastslått at det ikke er grunnlag for å trekke forskernes redelighet og integritet i tvil, for det er helt klart at denne saken har vært en tung belastning for dem kritikken har blitt rettet mot.

– MiS-prosjektet ble satt i gang for å sikre en vitenskaplig holdbar registrering av biologiske miljøkvaliteter med basis i vitenskapelig dokumenterbare sammenhenger. Det er allerede gjennomført registreringer i betydelig omfang som gir skogbruket et bedre kunnskapsgrunnlag for riktige miljøhensyn i næringsvirksomheten.

Dette er en forutsetning både for riktige miljøhensyn og økt verdiskaping med basis i et miljøvennlig og fornybart råstoff.

Landbruksdepartementet har siden 1997 – med bevilgninger fra Stortinget – finansiert et større arbeid knyttet til utvikling av en metode for registrering av viktige forekomster av biologisk mangfold i skog. Skogforsk har hatt prosjektledelsen for arbeidet som i enkelte feltperioder har hatt opp mot hundre personer knyttet til seg. Forskere fra de fleste andre naturvitenskapelige forskningsinstitusjoner har deltatt i arbeidet, og Norsk institutt for jord- og skogkartlegging har bidratt ved utvikling av den operative metodikken.

Det kan kanskje synes noe smalt i noens øyne når det gis ut en russisk-engelsknorsk skogbruksordbok, men for initiativtakerne er dette en del av et utvidet samarbeid på Nordkalotten.

Målsetningen er å bringe norske og russiske forstfolk sammen i en tid da samarbeid på tvers av grensene i nordområdene blir stadig mer aktuelt.

Engelsk er tatt inn som «brobygger» mellom norsk og russisk. I følge bokas forord gjorde dette arbeidet med boka atskillig mer komplisert, men man mener samtidig at koblingen mot engelsk vil gjøre det lettere for både nordmenn og russere å bestemme betydningen av de ulike faguttrykkene.

I tillegg til skogbrukets

fagfolk mener forfatterne at boka også vil ha nytte for lærere, studenter og stipendiater som arbeider med biologiske spørsmål i nordområdene. Med 3.300 oppslagsord med både norsk og russisk inngang (med engelsk som «mellomspråk» begge veier) har de nok belegg for å hevde dette.

Hovedansvarlige for prosjektet har vært fylkesskogsjef Ørnulf Kibsgaard i Nordland, professor i skogbruksvitenskap ved Arkangelsk Tekniske Universitet, Vasilij Tsvetkov, og førsteamanuensis Steinar Kottum fra Universitetet i Oslo.

Initiativet til boka kom fra landbruksavdelinga hos Fylkesmannen i Nordland, og det har mottatt økonomisk støtte fra Utenriksdepartementet.

Her ser vi aktørene i ordboksarbeidet. Fra venstre; amanuensis Steinar Kottum, professor Vasilij Tsvetkov og Ørnulf Kibsgaard.

15

Kvinnesatsing i nord:

– Framtidstru rundt kjerneverdiar Landbruksorganisasjo nane sitt arbeid for å intensivere kvinnesatsinga i Nordland er eit populært tiltak. Førti kvinner frå hele fylket var påmeldt til den første samlinga i regi av Kvinnesatsing er næringsutvikling.

Av Ingeborg Tangeraas

Fleire står på venteliste for å være med på å skape arbeidsplassar med utgangspunkt i jord- og skogbrukseigedommar.

Det var ei entusiastisk forsamling som møtte prosjektledar Marta Valdes frå Kvinneuniversitetet. I to arbeidssomme dagar var fokus retta mot alt som skal til for å etablere ny næring eller å få bedre økonomi i satsingar som er oppstarta.

Dei førti kvinnene hadde naturleg nok ulike ønske for ressursutnytting på eigedomen sin.

Nokon ville satse tradisjonelt på birøkt, hest, mjølk, egg- eller kjøtproduksjon, andre var interessert i ysting, bakeri og husflid.

Andre igjen ville kombinere gardsdrift med turisme, utmarksnæring, grønn omsorg eller pedagogisk landbruk. Fleire ville satse meir utradisjonelt på t.d. bioenergi, filosofisenter, kreativ omsorg eller kulturformidling.

16

Marta Valdes hadde invitert dyktige innleiarar som engasjerte deltakarane og ga ein god oppstart for faglaga si kvinnesatsing.

Etableringstiltak Inger Teigstad frå Innovasjon Norge var imponert over all kreativiteten deltakarane viste, og var sikker på at mange av dei ville lukkast i å gjennomføre prosjekta sine og tene pengar på nyskaping. Ho refererte til at landbruket var og er nyskapande.

– Sjølv om vi har mista mange gardsbruk er produksjonen like stor. Dette viser nyskaping, sa Inger Teigstad. Ho ga deltakarane ei grundig innføring i dei tilboda som fins ved bedriftsetablering i dag, både frå Innovasjon Norge, kommunar, kunnskapsparkar og statlege aktørar. Ho la vekt på den viktige prosessen alle går

gjennom for å få til ein god søknad, og ba alle om å vere opne for innspel og endringar undervegs.

Synliggjering Lise Østby frå Kvinneuniversitetet la vekt på kor viktig det er at kvinner sitt arbeid blir synleggjort og verdsett.

– Likestillingskampen i dag er ulik kampen på 70-talet då målet var å endre lovar og reglar. I dag er det strukturar og gamle mønster som treng å endrast, problema er ikkje lenger så synlege, hevda Lise Østby.

Ho tok også opp problematikken rundt odelsrett og stillte spørsmål ved at det ikkje er fleire enn 22 % av gardane som blir overtatt av kvinner sjølv om lova som ikkje favoriserer kjønn har virka i snart tre tiår.

– Har då kvinner og menn i næringa og i fagorganisasjonane like reelle muligheter til deltaking? undra Lise Østby. Ho poengterte òg at kvinnelege førebilete er svært viktig.

– Framleis blir den norske bonden presentert i media som ein godt vaksen mann. Dette gjer noko med sjølbildet til alle kvinner i næringa, poengterte Lise Østby.

Gründer Siri Kobberrød inspirerte deltakarane med historia til Seterstad gård i Hattfjelldal. Ho fortalte om korleis familien satsar på geit, gardsysteri, landbasert røyeoppdrett, turisme og mikrokraftverk på fjellgarden i Varn-

Engasjerte kvinner som vil satse på bygda og på landbruket.

Lill Leitvoll frå Bygdekvinnelaget er leiar for styringsgruppa.

Foto: IT

tresk. I dag har garden arbeidsplassar til alle fire borna om dei vel å busette seg i bygda. Siri Kobberrød ga mange gode tips om korleis ein kan gå fram for å kartlegge ressursar og konkretisere kva som passar best til den enkelte. Ho informerte også om Norsk Bygdeturisme og Gardsmat og korleis dette nettverket er til hjelp i den daglege drifta.

Nettverk Skogeigarforeninga, Bonde- og Småbrukarlaget, Bondelaget og Bygdekvinnelaget var alle til stades på samlinga for å informere om arbeidet sitt og for å få tilbakemeldingar frå deltakarane på innhald og satsingar i prosjektet. Representantane frå faglaga råda deltakarane til å melde seg inn i faglaga og bruke desse nettverka aktivt.

Foto. IT NORDEN

10/2004

Innovasjon Norge, Fylkeskommunen og Fylkesmannens landbruksavdeling er hovedfinansiørar for kvinnesatsinga og fortalte deltakarane kvifor dei hadde engasjert seg i prosjektet.

Mari Stemland frå Kvinneuniversitetet presenterte nettverksbygging som viktig for alle som vil realisere interessene sine.

– Eit godt nettverk er sterkt nok til å tole at deltakarar kjem og går. I nettverket kan ein få fagleg hjelp, få respekt, få visjonar og nå felles mål, sa Marit Stemland. Ho meinte at bærebjelkane i eit godt nettverk var deltakerar som var ærlige, rause og opne. Samtidig må det leggast vekt på humor og kontinuitet. I gode nettverk vil alle forplikte seg og ha felles forståing for arbeidsform og prioriteringar.

Bedriftsetablering Søren Solvang tok opp tema marknad, økonomi og lønsemd.

Han representerte det private firmaet Næringsutvikling AS som samarbeider med Innovasjon Norge for å gjere marknadsundersøkingar, gi råd, følge opp enkeltsatsingar eller utarbeide forretningsplan for dei som vil etablere nye arbeidsplassar. Deltakarane på kvinnesamlinga sette stor pris på alle konkrete råda dei fekk frå Søren Solvang og var enig om at dei nå har eit betre utgangspunkt for å skape nye distriktsarbeidsplassar.

Les meir om kvinnesatsinga på: www.kun.no/prosjekt

Marit Stemland frå Kvinneuniversitetet: – Vi treng gode nettverk for å realisere interessene våre.

Foto: IT NORDEN

10/2004

Gardsbruk på nett en suksess Gardsbruk.no er en gratis annonseplass for ledige gårder og småbruk fra hele landet. Til enhver tid er rundt 200 bruk annonsert til salgs eller utleie på nettsiden.

Ungdom inn i landbruket Mange drømmer om å bosette seg på småbruk eller gård.

Nettsiden Gardsbruk.no blir hver måned besøkt av over 10.000 brukere. Tjenesten er en del av prosjektet Slipp oss til – ungdom inn i landbruket. Målet er å øke rekrutteringen til et miljøvennlig norsk landbruk, og øke tilflyttingen til norske bygder.

Gardsbruk.no er et samarbeidsprosjekt mellom Natur og Ungdom, Norges Bygdeungdomslag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, og støttes økonomisk av Innovasjon Norge.

Inseminøren på havet

Semintekniker Tor Mathisen betjener fem øyer i Lurøy og Rødøy kommune i Nordland.

Med egen sjark reiser han rundt på inseminasjonsoppdrag.

Foto: Per Gillund

Tor Mathisen har en spesiell hverdag i forhold til de fleste av sine kolleger langs kysten. Han betjener fem øyer i Lurøy og Rødøy kommune i Nordland og med egen sjark reiser han rundt på inseminasjonsoppdrag.

Sjøl om noen bønder bor på samme øy som inseminøren – Storselsøy – og betjenes med bil, er sjarken og havet hovedsakelig arbeidsdagen for Mathisen. Øyene ligger langt til havs, og av og til er sjøen så grov og sikten så dårlig at det ikke er for-

svarlig å gå ut med sjarken. Da må det leies skyssbåt for å nå fram til brunstige kyr til rett tid.

Kilde: Geno

Kunavn En undersøkelse fra Kukontrollen viser at Dagros, Rosa og Litago er de mest populære kunavnene i landet. Både i Nordland og Troms er Dagros på topp, mens finnmarkingene har Litago som topper, etterfulgt av Svarta - et navn vi finner på 8. plass i Nordland og utenfor topp 10 i Troms. Både i Nordland og Troms er Stjerna nr. 3, men finnes ikke på lista over de 10 mest populære i Finnmark.

I resten av landet er det også en del variasjoner. I flere fylker dukker det opp «spesialiteter» som ikke er så vanlige andre steder, som f.eks. Siri i Nordland, Dolly i Troms, Plomma i VestAgder, Morlik i Oppland og Aska i Østfold,

Utstilllingsnytt Hovedkomiteen for Nordnorsk Landbruksutstilling, som skal avholdes i Sandnessjøen 25, 26 og 27 august 2005, hadde konstitueringsmøte i starten av måneden. Der ble Magnar Johnsen fra Leirfjord ble enstemmig valgt som leder av hovedkomiteen.

Etter forslag fra fylkesskog-sjef Ørnulf Kibsgaard i samråd med fhv. skogbrukssjef Håkon Øyen i Alstahaug har utstillinga fått navnet HORVA 2005, Nordnorsk Landbruksutstilling Hovedkomiteen har hatt en rekke gode navneforslag å velge i, men vinneren ble enstemmig vedtatt. Begrunnelsen for forslaget er at «horva» betyr harv og brukes før man sår frø. Dvs. symbolsk arrangeres ei landbruksutstilling hvor det såes mange «frø» som i ettertid får det til å spire å gro i nordnorsk landbruk. Harv brukes både innen jordbruk, hagebruk og skogbruk (markberedning ved naturlig foryngelse) og skal derfor passe godt på ei landbruksutstilling der en ønsker å profilere alle tre «grener» innenfor landbrukbegrepet.

Uttrykket forståes såvelt lokalt, regionalt som nasjonalt.

Horva er også den gamle benevnelsen på De Syv Søstre og går tilbake til gammelnorsk tid.

Følgende temaområder skal dekkes av utstillingen: Landbrukspolitikk, Maskin- og utstillingsområde, Husdyr og Jordbruk, Hagebruk, Kultur, husflid, Mat og underholdning og Jakt, fiske og skog.

Hans Løvmo, utstillingssjef

17

Kongens fortjenestmedalje i gull til Loyd Villmo

På vegne av meg selv og de ikke så rent få av mine forgjengere i redaktørstolen som har hatt med Villmo å gjøre, slutter jeg meg til gratulantene. Det må også nevnes at det er tidligere Nordenredaktør Karl Aartun som har gått i bresjen for at Villmo skulle få denne utmerkelsen.

Håkon Renolen

Sivilagronom Loyd Villmo er tildelt H.M. Kongens fortjenestmedalje i gull.

Av Berit Nergård Nyre

Medaljen ble overrakt av kst. fylkesmann i Troms, Vilgunn Gregusson i forbindelse med en enkel seremoni på Tromsø Museum onsdag 22. september sammen med familie, venner og samarbeidspartnere.

Gregusson sa i sin tale at etter statuttene kan fortjenstmedaljen i gull deles ut i «særlige tilfeller som belønning for en livsinnsats av landsomfattende betydning, samt for pionerinnsats på et eller flere områder av landsgavnlig natur.»

– Vi har å gjøre med en ressursperson og foregangsmann, som gjennom et langt liv har visst å bruke sine evner til fellesskapets beste, slik at det er spor etter hans gjerning og mange har noe å takke ham for.

Slik innsats har Kongeriket bruk for – og det er vel det som har beveget Hans Majestet til å tilstå deg sin påskjønnelse.

Det er derfor med den aller største glede jeg på vegne av Hans Majestet Kong HaraldV har æren av å tildele deg hans fortjenstmedalje i gull, som et synlig bevis på

Kst. fylkesmann i Troms, Vilgunn Gregusson, fester Kongens fortjenestemedalje i gull på Loyd Villmos bryst.

takk for din store samfunnsbyggende innsats.

Loyd Villmo er født i Korgen i 1925 og ble uteksaminert fra NLH i 1956. Han har arbeidet på flere områder – ved Norsk Landbruksøkonomisk institutt avd. Bodø og som overlærer ved

Nordland landbruksskole, men det han er mest kjent for er sitt arbeid for reindrifta og sitt arbeid med beitegransking.

Han ble lappefogd i 1960 (reindriftsagronom) og var den første i denne stillinga med høyere utdannelse. I 1966 begynte han i ei nyeta-

blert stilling som reindriftskonsulent med rådgivning, planlegging, driftsundersøkelser og beitegransking i alle reindriftsområder i hele landet, denne stillinga ble i 1969 omgjort til statskonsulent i reindrift. Han arbeidet med beite og beitegransking, informasjon gjennom tidsskriftet Reindriftsnytt, opplæring og kompetanseutvikling for både ansatte og næringsutøvere, han var sterkt involvert i Statens reindriftsskole og han var også pådriver for utviklinga av det norsk-svenske reindriftssamarbeidet.

Loyd Villmo har skrevet en rekke bøker og fagartikler både alene og sammen med andre - og han har også vært fast og flittig bidragsyter til Norden. Han er opptatt av både reindrift, jordbruk, miljø og naturvern, arealbruk og turisme – i det hele tatt mye engasjement på mange områder.

Han både har hatt og har fremdeles en rekke tillitsverv og har drevet omfattende arbeid for blant annet organisasjoner som Norges Naturvernforbund, Nordnorsk Botanisk forening og Troms Turlag – det er blitt mange stier i naturen i Troms på alle måter.

Flere av hans samarbeidspartnere på hans mange arbeids- og interesseområder brakte fram sine gratulasjoner og hilsen til en svært fortjent medaljemottaker.

Alternative næringsveier i landbruket i Vesterålen Prosjekt «Verdiskaping i Vesterålen» går mot slutten og i den forbindelse arrangeres det motiva-

18

sjonsseminar på Kleiva videregående skole 10.november.

På seminaret har vi lagt vekt på å hente innledere fra andre

Digitale kart over gården

regioner enn Vesterålen.

Begrunnelsen for dette var å komme fram med nye ideer og andre vinklinger enn de vi kanskje er grodd fast i her i Vesterålen.

Spesielt viktig var det å få med Aslag Hamre fra Valdres.

Han er BU-konsulent, og jobber med en felles organisering av BU-ordningen for 6 Valdreskommuner. Altså en alternativ og lokal løsning på hvordan BU-midlene kan benyttes. Det er Regionrådet for Valdres og landbrukskonto-

NORDEN

10/2004

Et rasterkart er en bildefil som vanligvis er lagret i JPG eller TIF format.

På Nijos sin hjemmeside www.nijos.no finnes det digitale kart for store deler av landet.

Henting av kart til Skifteplan på gården er en enkel sak, men ikke alle kan laste ned digitale kart for sin gård ennå.

Mens vi venter på at de digitale kartene skal bli landsdekkende må noen klare seg med rasterkart. Nedlastingen av disse er litt omstendelig. Derfor har John Ingar Øverland i Vestfold Forsøksring, laget en oppskrift.

Den finner du på hjemmesiden til landbrukets forsøksringer som har adresse: www.lfr.no.

Klikk deg så inn på «Nytt/aktuelt». På siden med nytt/aktuelt går du ned til du finner oppskriften under overskriften «Rasterkart i skifteplan?»

vindkraft, sa Landbruks- og matminister Lars Sponheim da han tidligere i høst åpnet det første av en lang rekke planlagte småkraftverk.

– Investeringskostnadene på små kraftverk er dessuten lave i forhold til annen energiproduksjon og gir mer kraft pr. investert krone enn for annen produksjon. Små elver og bekker har faktisk vært bedre utnyttet tidligere. I dag finnes det 700 små kraftverk i Norge – mens det like etter krigen var 2000 slike kraftverk i drift, påpekte Sponheim.

– Småkraftverk kan gi like mye strøm som 3 gasskraftverk, Vannkraft er en fornybar ressurs, Små kraftverk kan ofte bygges med minimale naturinngrep. I og med at strømmen produseres lokalt, kan en også unngå ledningsoverføringer i verneverdige områder, sa ministeren.

Dette kraftverket i Fiplingdalen i Grane kommune forsyner eierne med strøm til både hus og fjøs.

Foto: EB

En gullgruve for landbruket Gode gulrøt– Bønder og grunneiere med ter i nord fallrettigheter i små elver og bekker sitter på en gullgruve.

Landbruket har et stort produksjonspotensial både av bioenergi, småskala vannkraft og rene i disse 6 kommunene som står bak dette samarbeidet.

Et av hovedmålene i prosjektet har også vært å få gårdbrukere til å satse på gårdsturisme som tilleggsnæring.

Her har vi fått ressurspersonen Willy Simonsen til å komme på seminaret. Han er leder i lokallaget for Norsk Bygdeturisme og Gardsmat i Troms, og driver Simonsens Gårdsferie i Burfjord. Der har

NORDEN

10/2004

Lav temperatur fremmer søtsmak, men ikke det totale sukkerinnholdet. Dette er en av konklusjonene fra flere vitenhan utviklet et helårstilbud med overnatting og et stort utvalg friluftsaktiviteter, blant annet fiske i fjord og fjell, snøscooter- og hundesledeturer.

I tillegg blir det innlegg fra aktive utøvere innen småskala matproduksjon av lokal mat ved Sigurd Langfors fra Bardalsmat i Leirfjord og grønn omsorg ved Knut Åland fra Aalan Gård i

Ulykker i landbruket øker

Det vitenskapelige belegget for å hevde at nordnorske gulrøtter er søtere enn de søringene fpår til, blir satdig sterkere.

Foto: HR

skapelige undersøkelser om gulrotkvalitet i Norge.

Den søte smaken under lave temperaturer skyldes fravær av bitterstoffer som kan maskere søtsmaken fra sukkeret. Høye temperaturer kan altså ha en uheldig virkning på gulrotkvaliteten. Stress på grunn av tørke, sår, mekanisk brekkasje eller rotskade, for eksempel etter gulrotflueangrep, er ofte årsaker til bitter gulrotsmak.

Sortene Newburg, Napoli og Yukon kan anbefales i nord, fordi de gir høy avling og en kvalitet som foretrekkes av konsumentene.

Klimaforbedrende midler som fiberdukdekking er fordelaktig for både avling og kvalitet.

Planteforsk Holt har i samarbeid med bl.a. Matforsk stått bak noen av undersøkelsene.

Vestvågøy, samt pelsdyrbransjen.

Seminaret avsluttes med en paneldebatt der landbrukskontor, politiker, faglag, forsøksring og innlederne utfordres på behov og muligheter for alternative næringsveier i Vesterålen.

Dette blir en spennende dag, og vi ser fram til et stort frammøte av interesserte!

Antallet alvorlige ulykker i landbruket er i ferd med å øke igjen, etter flere år med nedgang. Økende arbeidspress kan være årsaken til ulykkene, blant annet et stadig økende tids- og arbeidspress for en allerede utsatt yrkesgruppe.

– Vi har vel vært nede på en fire-fem ulykker for noen år siden, men nå ser det ut til å være på vei opp igjen, sier Håkon Willerud i Arbeidstilsynet.

For i fjor omkom 13 gårdbrukere i forbindelse med arbeidet her i Norge, i år har så langt ni omkommet på landsbasis.

– Hvis man går litt langt tilbake, til 60-årene, så var det enormt mange ulykker. Rundt 50 ulykker i året, men så har det jo gått gradvis nedover etter det, sier Willerud.

– Vi har vel vært nede på en fire-fem ulykker for noen år siden, men nå ser det ut til å være på vei opp igjen, sier Willerud.

For i fjor omkom 13 gårdbrukere i forbindelse med arbeidet her i Norge, i år har så langt ni omkommet på landsbasis.

Bente Marie Myhre er ei av dem som daglig arbeider med å bedre sikkerheten i landbruket gjennom Landbrukets HMS-tjeneste. Hun tror de aller fleste egentlig vet hvor skoen trykker.

– Alle vet veldig godt hvor de har problemer. Det handler om å få en liten piff til å sette i gang tiltak som skal bedre sikkerheten, sier Myhre.

Tall-tull i Norden nr. 9 De som leste artikkelen fra Sissel og Trygve Vågans «robotfjøs» i forrige utgave av Norden (nr. 9/04) stusset nok på at det sto at hele nyfjøset ikke kostet mer enn 1,7 millioner, melkerobot inkludert!

De som klarer å få til noe slikt, må prestere mer enn vanlig egeninnsats, vil vi påstå!

Beløpet 1,7 millioner refererer seg til melkeroboten alene. Den nye driftsbygningen til over 40 kyr kostet langt mer enn dette.

19

ikke hører på. han så bare klyper han dem litt i vingen eller over nakken, sier Monika og ler.

Økologisk eggproduksjon i Lofoten Monika Johansen er hittil den eneste i Nord-Norge som har satset stort på økologiske verpehøns.

Alle eggene fra de 500 hønene selges lokalt.

Av Eirin Bjune

Bak et gjerde går en flokk med hvite høner og napper i det korte gresset. Vinden rusker i halefjærene og de har god utsikt mot både fjell og fjord. Inntil gjerdenettingen ligger en liten dunge med skjellsand – sand til kråsen og gratis kalktilskudd.

–- De er ute hver dag så lenge temperaturen er over 5 varmegrader, forteller Monika Johansen.

Priser Hun har hatt økologisk Debiogodkjent eggproduksjon siden 2001 og leverer til fire butikker, ett bakeri, sykehuset på Gravdal og til private kunder.

– Før jeg ble kjent, reiste jeg rundt og solgte egg. Jeg sto på faste plasser på faste dager. Da det var gått et halvt år var jeg på et møte der jeg kom i prat med daglig leder på den lokale

Gårdsfakta Monika og Frank Johansens gård har vel 25 dekar jord. I tillegg til eggproduksjon har de 1 dekar potet, 1/2 dekar gulrot og 1/2 dekar jordbær.

Bær og grønnsaker dyrkes økologisk og selges, for det meste direkte til private husholdninger. 20 vinterfôra sauer hører også til gårdsdriften.

20

Faste tider

Prix butikken. Vi ble enige om en avtale, og siden har jeg levert til han. De tre andre butikkene har kommet etter hvert, forteller Monika som får kroner 2,05 for store egg og kroner 2,22 for de ekstra store.

De mindre eggene selger hun til sykehuset for kroner 2 per egg. Bakeriet tar alle klinkeggene og betaler kroner 19,50 per kilo. Momsen kommer i tillegg til alle prisene.

Flokken på 500 høner legger omtrent 440 egg om dagen. Det vil si vel 30 kilo. Eggene sorteres på denne maskinen.

Foto: Kari Frøyland

Hønsegjeter På veggene henger det små minifôrhekker i passelig høyde for ei nappende høne.

Hønene er av rasen Lohmann og kjøpes inn fra Vestbygd hønseri.

Gårdens Border Collie ser ikke

Selvbetjening Hjemme i hønsehuset er det selvbetjening for private kunder som vil handle. Hun kjører ikke ut egg til private husholdninger, men må sørge for å fylle opp hyllene i butikkene når de blir tomme. Eggene blir både vasket og gjennomlyst hjemme før pakking og salg.

Eggekartongene kjøper hun fra Tybring Gjedde i Oslo fordi de har en rimelig fraktordning.

Eggebrettene får hun fra Telemarksbedriften Jemblie landbruksutstyr siden førstnevnte ikke selger brett.

Dårlig rygg Tidligere jobbet Monika utenfor gården, blant annet på sykehjem. På grunn av dårlig rygg har hun vært hjemmværende i mange år, og det var ryggen som bestemte da husdyrslag skulle velges.

– Høner det eneste som passer for meg, svarer hun på spørsmålet om hvorfor hun startet opp med akkurat denne produksjonen.

Mannen Frank jobber på fiskebruk, men han hjelper til med de de tunge takene hjemme i hønsehuset.

Hønsehuset er på 110 kvadratmeter og rommer hønsefjøs,

Han er kjempeflink og har aldri skadet en eneste en. Hvis de

– Jeg trives kjempebra og det gjør hønene også, sier Monika Johansen som har skaffet seg både jobb og inntekt på tross av dårlig rygg.

Foto: Kari Frøyland

pakkerom og kjølelager. Huset ble bygd etter at det gamle fjøset på gården brant ned. Forsikringspengene dekket mesteparten av byggekostnadene på 480.000 kroner, bare 100.000 er lånt.

Fjøset er et stort rom på 85 kvadratmeter. På gulvet er det talle, og i veggene er det luker ut til luftegården.

Talle Nytt fjøs

ut til å være kresen verken på rase eller dyreslag. Han sitter rolig utenfor døren og venter på å få gjete høns. Når det blir kveld er det han som jager dem inn fra luftegården.

Vanlig sagflis brukes som strø og Monika anslår at én sekk varer i godt over en uke.

Fôringsautomater og vannbaljer

står rett på tallegulvet og verpekassene er plassert langs veggene.

– Jeg er ikke fornøyd med vannbaljene. De blir grisete og er tunge å håndtere.

Fem Gilde-kasser står spredt utover gulvet – drømmen er et drikkesystem med nipler. Men før innkjøp må hun forsikre seg om at hønene ikke vil søle så mye med niplene at tallen blir gjennomvåt. Blant utstyret som finnes inne i hønsefjøset er det fôrhekkene som fanger øyets oppmerksomhet. Økologiske høner skal nemlig ha tilgang på gress, høy eller silo.

NORDEN

10/2004

Eggplukking, vasking og pakking er det arbeidet som tar mest tid. Vasking, sortering og pakking tar hun en gang når det passer, i løpet av dagen.

Plukkingen av egg gjøres derimot til faste tider, tre ganger hver dag. Enkelte plagsomme høner legger dessuten egg ute i luftegården, og noen har for vane å legge egg i en krok på tallegulvet.

– Ja, vi er ganske bundet, men vi er jo her uansett. Og du må ikke glemme å nevne svigermor som er min faste avløser. Både hun og Frank hjelper til hvis jeg er borte.

Nye planer Når hønene er 77 uker må høneflokken byttes ut. De gamle blir slaktet, gjødsel kjøres ut og fjøset vaskes med høytrykkspyler.

Når de nye hønene kommer, er de 16 uker gamle, og det går vel fem uker før de begynnner å verpe. Alt i alt går det tre måneder før eggproduksjonen er i full gang igjen.

– For meg er det tre måneder uten inntekt, og det går ikke lenger. I høst skal vi tømme et gammelt våningshus sånn at det kan huse 300 høns.

Planen er å beholde 300 av den gamle flokken etter at de nye er kommet til gårds.

Dermed blir det litt mindre isteden for ingen inntekt, i den tiden det tar å komme igang med det nye innsettet.

Fôrforbruk

Når været er brukbart og temperaturen er over 5 varmegrader går hønene ut. Hvis hønene utsettes for kaldere temperaturer går eggproduksjonen ned og hønene kan bli syke.

Foto: Marita Olsen NORDEN

10/2004

Kraftfôret er den største utgiften i den daglige driften.

Hver høne spiser omtrent 115 gram kraftfôr hver dag.

En kg økologisk kraftfor koster kr. 3,89. I sekk blir det en merpris på 0,50 øre kiloen.

I tillegg fôrer Monika Johansen med kokt potet og noen utsortert gulrot til hønene.

Regelverket for økologisk eggproduksjon Det skal være maksimum 6 dyr per kvadratmeter inneareal.

Hver høne skal ha minst 2,5 kv.m uteareal. Annethvert år skal utearealer ha en hvileperiode på ett år, dvs. at utearealet ikke kan være permanent på ett sted.

Fjørfe skal holdes frittgående og ha tilgang til luftegård/uteareal når værforhold tillater det.

Fjørfe skal ha tilgang på sandbad/strø som skal utgjøre minst 1/3 av det totale minstekrav til inneareal.

Høns skal ha atskilte verpekasser, eventuelt fellesreder hvor de kan finne plass ved siden av hverandre.

Fjørfehus skal være opplyst av dagslys, men kunstig tilleggsbelysning er tillatt. Dagslyset kan dimmes for å unngå hakking.

Daglengden kan ikke forlenges med kunstig belysning til mer enn 16 timer.

Høns skal ha tilgang på vaglepinne. I nye bygninger skal det være minst 18 cm vaglepinne per verpehøne.

I nye bygninger skal lukeåpningene mot luftegården ha en samlet lengde på minst 4 meter per 100 kvadratmeter inneareal.

Mellom hvert innsett skal husdyrrommet rengjøres.

Største flokkstørrelse: Verpehøns: 3 000 Maksimum 20 høns per dekar spredeareal.

Det kommer en del nye krav fra 01.01.2011.

Kravene er gjelder allerede for nye bygg, men det er gitt en overgangsperiode for de som har driftsbygninger eldre enn 01.01.2001.

21

Norden-kryss nr. 10/2004 GÅRDER

AFRI-

TAR

TAN-

KANER

AV

GERER

FORM

STYRKE

KVEG

Nordens

sider

KRIMINELL HANDLING HEMMELIGHET

HELLE

DEL

Mat av melk

GRUNNLAG

STYRE

DRIKKE MARK TIDSROM LEVEVEI

JOBB FORSLAG

ANLEGG DRIKK

STAT

TIDL. AMER. PRESIDENT

FOR-

LE-

KVE-

GEMSDEL

RULANT

ROM SOM ROMMER MANGE

LUFT TILHOLDSSTED

BANNSKAP

STUND MØBEL

KAN HANSKEN ARBEIDE VÆRE

DEL AV SERIE

STUNDOM

SKYTER

KLEBE

OPP

POETISK HYLLEST

FISKER

GLANE MYNT

FYR

PINES

LILLE

UTSMYKNING

SINKET

MEDISINSK FELT

FOR-

SENT-

TUMLET

RALE

ABRAHAMS HUSTRU

MAT

LESKEDRIKK

KAN GRESSET BLI I OKTOBER

BEDRO

DEMPET

BUSKER

I SENGEN

SKIMTER

NORRØN GUD

KIKKE

REDSKAP

FORHENVÆRENDE

FØRE

RETT

REISEMÅTE

PLASSERE

BELJE

BIBELSK

FEIG

KVINNE

TYPE

Navn: Adr.: Postnr.:

Poststed:

ØDSLE MÅTE RIDEDYR

BLIR STØRRE

Riktige løsninger er med i trekningen om 3 Flax-lodd Landbrukstidsskriftet Norden Vågønes Forskningsstasjon 8076 Bodø Innsendingsfrist er 22. november 2004

Kryssordforfatter: Jan-Tore Stien

22

Her i landet har vi lange tradisjoner med å lage mat av melk.

De viktigste produktene var smør og ost, men det ble også laget andre gode varer. I dag ser det ut som stadig flere får øynene opp for denne kulturarven og for produktene som kommer fra den tradisjonelle måten å arbeide på. Stadig flere gårder i Norge starter opp egne gårdsysteri for å ta opp tradisjonen med å lage lokal ost.

Renslighet er noe av det viktigste for at resultatet skal bli bra. Hvis vi får uønska bakterier i melka, går det galt. Vi pasteuriserer melka for å fjerne uønska bakterier. Det kan du gjøre ved å varme melka opp til 60 °C i 30 minutter. Før brukte de trebøtter og kar til melk. I dag bruker vi mest stål og plast. Ikke alle er enig i dette, fordi de mener vi skal utnytte de bakteriene som finnes naturlig i trekar.

Det enkleste vi kan gjøre med melka, er å lage surmelk eller jogurt av den. Vi kan varme opp melka og blande med litt kulturmelk fra butikken. La den stå lunt et par dager, og visp i melka av og til for at den ikke skal bli klumpet.

På samme måte kan vi lage jogurt, men da trenger melka oppvarming til 40-50 grader før du tilsetter jogurt. Fruktjogurt lager du ved å tilsette frukt, litt sukker eller syltetøy.

Av råmelk vi lage råmelkspudding eller kalvedans og råmelkspannekaker som er luftige, gule og svært næringsrike.

Når vi separerer melka, går vi ut fra det prinsippet at fløten er lettere enn skummamelk og at vi derfor kan skille den fra ved separering. Her det også viktig med rett temperatur, helst skal melka holde kroppstemperatur.

Skummamelk kan drikkes,

Konvolutten merkes kryssord i nr.10/2004 NORDEN

10/2004

NORDEN

10/2004

syrnes eller lages til ost. Noen gårder gir skummamelk til kalvene. Fløten blir oftest syrnet til rømme.

Kinning av smør var kanskje det viktigste arbeidet på stølen i gamle dager. Kinning og ysting var den viktigste måten å lagre melk på over lengre tid. Du kan kinne smør av både sur og søt fløte. Rømmen skal ha en temperatur på 18-20 °C før kinninga tar til. Det tar mellom en halvtime og en time med sveiving før rømmen blir til smør.

Etterpå må saupet tappes av og vaskes ut av smøret så det blir holdbart. Du kan ha smøret i et trau og vaske det ut med kaldt vann. Smøret må saltes for å holde seg og for å få god smak. 2025 gram salt til en kilo smør kan være passe. Du kan også tilsette hvitløk eller krydder. Smøret må lagres kaldt eller fryses.

Treformer eller matpapir passer godt til oppbevaring. Å lage god ost er en stor kunst.

Mye kan gå galt i ysteprosessen og både kunnskap og godt håndverk skal til for å lykkes.

Fra gammelt av har vi laget ost av både geitemelk, kumelk eller en blanding av disse. Av søt skummamelk ble det laget hvitost. Mysen som ble igjen, ble kokt videre til brunost. De første ostetypene her i landet var pultost, knaost og gammelost.

Surprim er også en svært gammel skikk.

Kilde: Økologisk husdyrhald

Barnekryssord

6+5

INGEN

ER

SAK

SISTEN

BESTEMMELSE ---MARLIN

ØYEKAST

FYLLE VOMMA

AFTEN

LITEN GRØNNSAK

Navn :...........................................................................................................

Alder :...........................................................................................................

Adresse :......................................................................................................

Postnr :..........................Postst:...................................................................

Ysting på Kjerringøy gård.

Januar 2004.

Foto: IT

Konvolutten merkes Barnekryssord i nr 10/04, og innsendingsfrist er 22. november. Riktige løsninger er med i trekningen av en premie.

Send din løsning til: Norden, Vågønes Forskningsstasjon, 8076 Bodø

23

Skal få bukt med rånelukt I høst starter et fireårig forskningsprogram ved Matforsk som tar sikte på å utvikle en metodikk for å sortere ut slakt med rånelukt på slaktelinja.

Forhandlere i Nord-Norge: 9151 Storslett Kjell-A. Strandheim

Holmslet Mek. verksted AS 8646 Korgen

Tlf. Mob. Priv.

Fax.

75 19 11 90 957 51 581 75 19 14 28 75 19 07 66

77 76 70 70

9360 Bardu Bardu Landbruksservice

77 18 12 36

8400 Sortland Hansen & Co

76 12 86 89

8646 Korgen Ørjedal maskin AS

75 19 15 77

8690 Hattfjelldal Ørjedal Maskin AS

75 18 40 23

8622 Mo i Rana Ørjedal Maskin AS

75 15 55 10

Brukte redskaper

TRAKTORDELER – penger å spare!

Vi demonterer/skaffer det meste i reservedeler til: Ford, MF, Deutz, John Deere, Case/IH, Volvo, Valmet, Fiat, Leyland, David Brown, MB, m.m.

Overhalte dieselpumper, starter/dynamo, hydraulikkpumper, felger, tvillingmontering, vannpumper, styresnekker, turbosett, dekk m.m.

Tlf. 38 11 82 59 – Telefax 38 11 80 77 – www. traktordeler.no

Av Tonje Skjervold, Matforsk

Kjempeutsalg i alle typer landbruksredskaper til rett pris. Tenk økonomi!

Kjøp brukt i kontrollert og garantert stand. Fraktutgifter; 50/50 kjøper/selger.

Be om tilbud.

Strandgt. 131 4300 Sandnes Tlf. 51 97 14 90, kl. 8-16

Vi tar imot ull fra hele landsdelen, og kommer til å kjøre ullruter i hele Nord-Norge.

Er du interessert i å levere ulla til oss, så ring ullstasjonen.

VI SNAKKES!

– I dag finnes det ikke gode nok sorteringsmetoder på slaktelinja for å påvise slakt med rånesmak. Det overordnede målet er at forbrukerne skal få kjøtt uten rånesmak, sier prosjektleder John-Erik Haugen ved Matforsk.

Prosjektet er en del av Hanngris-programmet, som er finansiert av Norges forskningsråd, forskningsmidler over Jordbruksavtalen og Fondet for forskningsavgift på jordbruksprodukter. Prosjektet er tildelt 3 mill. kr i første fase fra 20042006 og 6 mill. kr. i andre fase fra 2007-2008.

Noen kan ...andre ikke – Fra gammelt av har det blitt benyttet koke- eller stekeprøver av fett fra råner for å bestemme om slaktene kunne godkjennes eller ikke. Siden det er så stor forskjell i folks evne til å oppfatte denne lukten og smaken, sier det seg selv at disse sorteringsmetodene er usikre, meddeler Haugen. Metodene er heller ikke egnet for større prøveantall – ettersom den menneskelige nese trenger lang tid mellom hver prøve for å «nullstille» seg.

Behov for nye metoder

Hvorfor levere ulla til oss?

-

Vi har svært konkurransedyktige priser.

Raske oppgjør.

Organisert ullinnsamling og -transport.

Innsamlingsgodtgjørelse til samarbeidende sau- og geitalslag

Storeidøya 81, 8370 LEKNES Tlf. 76 08 00 72 Fax 76 08 06 45

HOVEDKONTOR: POSTBOKS 90, 4262 AVALDSNES, TLF. 52 84 30 15

24

Stortingets vedtak om forbud mot kastrering av gris fra 2009 gir norske forsknings-miljøer en rekke utfordringer.

– For å ha en bærekraftig hanngrisproduksjon er vi nødt til å få på plass en bedre sorteringsmetodikk på slaktelinjen NORDEN

10/2004

innen 2009. Allerede i denne måneden arrangeres det derfor en workshop på Matforsk med internasjonale eksperter på området, forteller Haugen.

Hvorfor lukter det råne?

Hva er det som gjør at enkelte mennesker reagerer kraftig på rånelukt, mens andre ikke kjenner noe?

Rånelukt og -smak er forbundet med høyt innhold av skatol og/eller androstenon i kjøtt fra kjønnsmoden ukastrert hanngris . Skatol er et nedbrytningsprodukt fra tarmen, mens androstenon er et kjønnshormon produsert i testiklene. Antakelig er det også flere stoffer som virker inn, men disse kjenner vi foreløpig ikke.

Det finnes flere forskjellige metoder for å måle innhold av både androstenon og skatol, både immunologiske, kolorimetriske og kromatografiske. De fleste av disse metodene er imidlertid tidkrevende, og ikke særlig egnet til bruk på slakteriet.

For skatol finnes det en hurtigmetode (on-line) til påvisning i fett utviklet i Danmark på 90tallet. Dette er en kolorimetrisk metode som kan analysere inntil 180 prøver per time. En modifisert utgave av denne metoden (at-line) er også i bruk i Norge.

En ulempe ved metoden er at den er kostbar. For androstenon finnes derimot fortsatt ingen hurtigmetode til bruk på slaktelinjen.

Skrapesyke i Nordland Det er påvist et nytt tilfelle av atypisk skrapesjuke NOR-98 på en 6 år gammel sau i Leirfjord kommune i Nordland. Besetningen det gjelder har 20 -25 vinterfôra sauer og det er ikke solgt livdyr fra besetningen.

Diagnosen ble stilt på bakgrunn av rutinemessig stikkprøvekontroll av slakt. Søya i Leirfjord ble undersøkt som ledd i overvåkningsprogram for skrapesjuke.

NORDEN

10/2004

Aktuelle adresser og telefonnummer i landbruket

Reservedeler til Fiat Vi har deler til de fleste Fiatmodeller.

Greie priser.

MASKINSALG A/S Tlf. 38 15 33 68 – 38 15 34 57

TINE Meieriet Nord BA Servicetelefon

77 05 80 50

GILDE NORD-NORGES SALGSLAG BA

9480 HARSTAD Telefon: 77 04 20 00

Ring oss!!!

MASSEY FERGUSON FENDT REDSKAPER RESERVEDELER SERVICE

BODØ TLF: 75 51 29 90 FAX: 75 51 29 99 e-post: bodo@eiksenteret.no www.eiksenteret.com/bodo

Kraftfôr. gjødsel. ensilering. såvarer og andre driftsmidler Bestill hos en av våre representanter:

Leirfjord Tlf. 75 04 84 35 Finneidfjord Tlf. 75 19 58 03 Saura Tlf. 75 05 73 33 Vågaholmen Tlf. 75 09 89 00 Fauske Tlf. 948 51 794 Steigen Tlf. 75 77 75 60 Vestvågøy Tlf. 76 05 40 82 Risøyhamn Tlf. 76 11 53 90 Harstad Tlf. 77 07 70 56 Balsfjord Tlf. 77 72 25 50

www.fiska.no

INSPEKSJON GJØDSELKJELLER - Rep. av Ribodekke - Utbedring av betongdragere og tak - Tetting av gj.kjeller og silo Gratis inspeksjon av gj.kjeller tilbys

Midtnorsk Betongsprøyting AS 7300 Orkanger Tlf. 72 48 12 45 Faks. 72 48 23 45

TRAKTOR!

9292 TROMSØ Tlf. 77 66 32 00 Faks. 77 66 32 44 E-post: Holtlab@holt.planteforsk.no www.planteforsk.no

Skog- og jordbruksredskaper Boks 303. 8376 Leknes Tlf. 76 05 54 00 Fax. 76 05 54 10

Hattfjelldal. 75 18 40 23 Korgen. 75 19 15 77 Mo i Rana. 75 15 55 10 Selger: Kåre Strøm. 75 19 13 73. mob. 911 88 898 Besøk oss på internett: www.orjedalmaskin.no

Privat slakteri.

Et ønsket alternativ.

Rask levering – gode priser.

Vi betaler Norsk Kjøtts noteringspris + Horns tillegg.

25

GILDE NORD-NORGES SALGSLAG BA NETTOAVREGNINGSPRISER FOR SLAKTEDYR

Gjelder fra mandag 18. oktober 2004

I tillegg til de noterte priser kommer foruten merverdiavgift; Distriktstilskudd for gris kr. 5.40 pr. kg. For storfe og geit kr 10.50 pr kg. sau kr 12.50 pr. kg.

Høyere satser for Nord-Troms og Finnmark. Tilleggsytelser fra Gilde NNS – se leveringsbetingelser

Prisene gjelder fettgruppe 2 Kg

E+

E

E–

U+

U

U–

R+

R

R–

O+

O

O–

P+

P

P–

UNG OKSE/KASTRAT/KVIGE -140,0 kg 33.14 140,1-175,0 kg 33.54 175,1-200,0 kg 34.19 200,1-225,0 kg 34.60 225,1-250,0 kg 35.45 250,1-350,0 kg 35.89 350,1-400,0 kg 35.89 OVER 400,0 kg 35.39

32.64 33.04 33.69 34.10 34.95 35.39 35.39 34.89

32.14 32.54 33.19 33.60 34.45 34.89 34.89 34.39

31.64 32.04 32.69 33.10 33.95 34.39 34.39 33.89

31.14 31.54 32.19 32.60 33.45 33.89 33.89 33.39

30.64 31.04 31.69 32.10 32.95 33.39 33.39 32.89

30.14 30.54 31.19 31.60 32.45 32.89 32.89 32.39

27.14 27.54 28.19 28.60 29.45 29.89 29.89 29.39

26.54 26.94 27.59 28.00 28.85 29.29 28.79 27.29

25.94 26.34 26.99 27.40 28.25 28.69 28.19 26.69

25.34 25.74 26.39 26.80 27.65 28.09 27.59 26.09

24.74 25.14 25.79 26.20 27.05 27.49 26.99 25.49

24.64 25.04 25.69 26.10 26.95 27.39 26.89 25.39

24.14 24.54 25.19 25.60 26.45 26.89 26.39 24.89

21.64 22.04 22.69 23.10 23.95 24.39 23.89 22.39

UNG KU -150,0 kg 150,1-175,0 kg 175,1-200,0 kg 200,1-225,0 kg 225,1-250,0 kg OVER 250,0 kg

32.30 32.87 33.49 33.92 34.31 34.75

31.80 32.37 32.99 33.42 33.81 34.25

31.30 31.87 32.49 32.92 33.31 33.75

30.80 31.37 31.99 32.42 32.81 33.25

30.30 30.87 31.49 31.92 32.31 32.75

29.80 30.37 30.99 31.42 31.81 32.25

29.30 29.87 30.49 30.92 31.31 31.75

26.30 26.87 27.49 27.92 28.31 28.75

25.70 26.27 26.89 27.32 27.71 28.15

25.10 25.67 26.29 26.72 27.11 27.55

24.50 25.07 25.69 26.12 26.51 26.95

23.90 24.47 25.09 25.52 25.91 26.35

23.30 23.87 24.49 24.92 25.31 25.75

22.80 23.37 23.99 24.42 24.81 25.25

20.30 20.87 21.49 21.92 22.31 22.75

KU OG OKSE -150,0 kg 150,1-175,0 kg 175,1-200,0 kg 200,1-225,0 kg 225,1-250,0 kg OVER 250,0 kg

31.80 32.37 32.99 33.42 33.81 34.25

31.30 31.87 32.49 32.92 33.31 33.75

30.80 31.37 31.99 32.42 32.81 33.25

30.30 30.87 31.49 31.92 32.31 32.75

29.80 30.37 30.99 31.42 31.81 32.25

29.30 29.87 30.49 30.92 31.31 31.75

28.80 29.37 29.99 30.42 30.81 31.25

25.80 26.37 26.99 27.42 27.81 28.25

25.20 25.77 26.39 26.82 27.21 27.65

24.60 25.17 25.79 26.22 26.61 27.05

24.00 24.57 25.19 25.62 26.01 26.45

23.40 23.97 24.59 25.02 25.41 25.85

23.30 23.87 24.49 24.92 25.31 25.75

22.80 23.37 23.99 24.42 24.81 25.25

20.30 20.87 21.49 21.92 22.31 22.75

KALV - 49,9 kg 50,0-89,9 kg 90,0-140,0 kg OVER 140,0 kg

24.88 28.68 32.68 32.68

24.38 28.18 32.18 32.18

23.88 27.68 31.68 31.68

23.38 27.18 31.18 31.18

22.88 26.68 30.68 30.68

22.38 26.18 30.18 30.18

21.88 25.68 29.68 29.68

21.38 25.18 29.18 29.18

20.88 24.68 28.68 28.68

20.38 24.18 28.18 28.18

19.88 23.68 27.68 27.68

18.88 22.68 26.68 26.68

14.08 17.88 21.88 25.58

11.08 14.88 18.88 24.08

7.58 11.38 15.38 21.58

LAM -13,0 kg 13,1-23,0 kg OVER 23,0 kg

28.54 32.26 28.24

28.04 31.76 27.74

27.54 31.26 27.24

27.04 30.76 26.74

26.54 30.26 26.24

26.04 29.76 25.74

25.54 29.26 25.24

25.04 28.76 24.74

24.54 28.26 24.24

24.04 27.76 23.74

23.54 27.26 23.24

22.54 26.26 22.24

20.54 24.26 20.24

15.54 19.26 15.24

8.54 12.26 8.24

UNG SAU SAU VÆR

21.35 14.55 3.55

20.85 14.05 3.05

20.35 13.55 2.55

19.85 13.05 2.05

19.35 12.55 1.55

18.85 12.05 1.05

18.35 11.55 0.55

17.85 11.05 0.05

17.35 10.55 -0.45

16.85 10.05 -0.95

16.35 9.55 -1.45

15.35 8.55 -1.95

13.35 6.55 -2.05

8.35 1.55 -2.05

6.35 -0.45 -2.05

6.79 9.29 20.29 11.29

5.79 8.29 19.29 10.29

4.79 7.29 18.29 9.29

3.79 5.79 5.79 5.79

2.99 1.89 1.89 1.89

0.99 0.89 0.89 0.89

GEIT KJE

- 3,4 kg 3,5 - 7,0 kg OVER 7,0 kg

9.79 12.29 23.29 14.29

TREKK PR KG SLAKT: FETTGRUPPE 1– U.OKSE, KASTRAT, KVIGE -1.30 U.KU, KU OG OKSE -1.30 LAM -3.00 UNG SAU -2.00 SAU -1.00 VÆR 0.00 HEST 0.00

8.79 11.29 22.29 13.29

7.79 10.29 21.29 12.29

1

1+

2–

2

2+

3–

3

3+

4–

4

4+

5–

5

5+

-0.60 -0.60 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00

0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00

0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00

0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00

0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00

-1.00 -0.60 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00

-1.50 -1.30 0.00 0.00 0.00 0.00 -2.00

-2.50 -2.10 -4.00 -6.00 -1.00 0.00 0.00

-4.00 -3.00 -8.00 -7.50 -2.00 -2.00 0.00

-5.00 -4.00 -11.00 -9.50 -4.00 -2.00 -4.00

-6.10 -5.10 -14.00 -11.50 -5.00 -2.00 0.00

-7.30 -6.30 -16.00 -13.50 -7.00 -2.00 0.00

-8.60 -7.60 -19.00 -15.50 -9.00 -2.00 -6.00

-10.00 -9.00 -21.00 -17.50 -11.00 -2.00 0.00

GRIS. KLØYVD UTEN ØRER OG HALE. BASISPRIS I HVER KLASSE. LAVESTE KJØTTPROSENT. VEKTGR. KG S E U R O P P– 1. 40,1 - 55,0 kg 18.24 16.24 14.24 12.24 11.24 10.24 10.24 2. 55,1 - 63,0 kg 18.74 16.74 14.74 12.74 11.74 10.74 10.74 3. 63,1 - 65,0 kg 18.74 16.74 14.74 12.74 11.74 10.74 10.74 4. 65,1 - 67,0 kg 18.74 16.74 14.74 12.74 11.74 10.74 10.74 5. 67,1 - 69,0 kg 18.74 16.74 14.74 12.74 11.74 10.74 10.74 6. 69,1 - 71,0 kg 18.74 16.74 14.74 12.74 11.74 10.74 10.74 7. 71,1 - 73,0 kg 18.74 16.74 14.74 12.74 11.74 10.74 10.74 8. 73,1 - 75,0 kg 18.44 16.44 14.44 12.44 11.44 10.44 10.44 9. 75,1 - 77,0 kg 17.94 15.94 13.94 11.94 10.94 9.94 9.94 10. 77,1 - 79,0 kg 17.44 15.44 13.44 11.44 10.44 9.44 9.44 11. 79,1 - 81,0 kg 17.44 15.44 13.44 11.44 10.44 9.44 9.44 12. 81,1 - 85,0 kg 17.44 15.44 13.44 11.44 10.44 9.44 9.44 13. 85,1 - 95,0 kg 17.44 15.44 13.44 11.44 10.44 9.44 9.44 14. 95,1 - 106,0 kg 17.44 15.44 13.44 11.44 10.44 9.44 9.44

Andelseiere:

Utgitt av: A/L Landbrukstidsskriftet Norden Vågønes Forskingsstasjon, 8076 Bodø Bankgiro 7874. 05. 32919 OPPLAG: 2.000 Lay-out: Norden.

Ferdiggjøring og trykk: Lundblad Media Bodø AS.

26

Tine Meieriet Nord Gilde Nord-Norges Salgslag Felleskjøpet Trondheim Nordland Landbruksselskap Troms Landbruksselskap Finnmark Landbruksselskap Nordland Bonde- og Småbrukarlag Troms Bonde- og Småbrukarlag Finnmark Bonde- og Småbrukarlag Nordland Bondelag Troms Bondelag Finnmark Bondelag Skogeierforeninga Nord Helgeland Skogselskap Salten Skogselskap Troms Skogselskap Finnmark Skogselskap

GRIS, liten PURKE U/HL SKÅLDET PURKE U/HL FLÅDD RÅNE U/HL SKÅLDET RÅNE U/HL FLÅDD

15.22 16.13

14.22 15.13

Med forbehold om mulige feil!

I TILLEGG TIL DE NOTERTE PRISENE KOMMER FØLGENDE GRUNNTILSKUDDSSATSER: Lam ≤ 13.0 kg Villsau ≤ 13.0 kg Lam 13.1-23.0 kg Lam > 23 kg Sau og ung sau Vær Geit og kje

kr 0.00 kr 3.60 kr 3.60 kr 2.60 kr 4.35 kr 4.60 kr. 5.15

LIVDYRPRISER SMÅGRISNOTERING 6/2004 (fom. 20/9) Følgende priser noteres: Salgspris kr. 570,- pr stk.

Helsegristillegg. 14 % kr. 80,- pr. stk.

Tillegg for vekter 26 – 35 kg. kr. 10,- pr kg Fradrag for vekter 24 – 20 kg kr. 10,- pr kg Fradrag for vekter under 20 kg. kr. 30,- pr kg Medlemmer registrert med KSL får automatisk et pristillegg på kr. 5,00 pr. stk. smågris.

LIVLAM I GILDE NNS (fom. 30/6-03) Lam m. levendevekt 50 kg m/u ull kr. 1.405 Tillegg/trekkpr. kg o/u 50 kg: kr. 17,50 lammet må komme fra besetning i sauekontrollen, veiing skjer ved avhenting selger, minstevekt 40 kg.

Vinduer, dører og porter

TRAKTOR-/TILHENGERDEKK – KJETTINGER – TRAKTORSKUFFER, SNØSKJÆR, PALLELØFTERE, BATTERIER, ETC.

Vi leverer etter mål, og har på lager 250 stk.

Topp kvalitet – To års garanti

Fjøsvinduer, fra kr. 1.280,til kr. 1.680,Fjøsdører, fra kr. 4.450,- til kr. 7.380,Porter, for verksteder/garasjer, fra kr. 6.800.- til kr.

8.500,Vinduer, enkle for uthus/hytter, fra kr. 880,- til kr. 1.250,Leveres fraktfritt

ALLTID BILLIGST KJETTING LANDBRUKSDEKK Full garanti – Fraktfri levering Diagonal

Radial

Ring 75 17 04 66 og oppgi ønskede mål www.heimstadbygg.no

Tlf. 38 02 44 46 – Kveld: 38 02 64 89 • 922 19 979 – Fax: 38 02 44 51

HeimstadBygg

VEILEDENDE LIVDYRPRISER. STORFE (gjeldende fra 30/6-03 og inntil videre): Oksekalv opp til 100 kg 26,00 Tillegg SAMKALV, kr. 300,00 Fôringsdyr , grunnpris 100 kg kr. 2.600,00 Tillegg NRF kjøttplussokse kr. 200,00 Till. pr. kg over 100 kg 16,50 Godtgj. avhorning/natutlig kolla kr. 150,00 Kvigekalv opp til 100 kg 24,50 Fôringsdyr, grunnpris 100 kg 2.450,00 Till. pr. kg over 100 kg 16,00 Godtgj. avhorning/natutlig kolla kr. 150,00 TILLEGG FOR KRYSNINGER (OKSE/KVIGE): Angus og Hereford + 200,00. Charolais. Limosine og Simmental + 1000.

TREKK FOR KRYSNINGER: Mjølkerase utenom NRF - 300,00 Fôringsdyr med kjøttillegg må tilfredsstille krav til Samkalv med unntak av alder/vekt.

12.22 13.13

10.22 11.13

10.14 9.22 10.13 2.42 4.63

9.22 10.13

9.22 10.13

TILLEGG PR PROSENT INNEN KLASSE: KLASSE

BASIS

TILLEGG PR %

60 55 50 45 40 35

0.15 0.20 0.40 0.40 0.00 0.00

S E U R O P

A/L Landbrukstidsskriftet Norden har som oppgave. gjennom utgivelse av tidsskriftet. å bidra til en rasjonell og lønnsom landbruksproduksjon i Nord-Norge.

Spalteplassen skal brukes til faglig opplysning. diskusjon om aktuelle spørsmål for landbruket og ellers aktuelt stoff for bygdefolket.

(Vedtektenes §2.)

1/1 side (185 x 270) 3/4 side (185 X 200) 1/2 side (185 x 130 el. 90 x 270) 1/4 side (90 X 130 el.185 x 65) Millimeterpris:

Materiellfrist: 7 dager før utgivelse Annulasjonsfrist: 10 dager før utgivelse Antall utgaver: 14

Fargetillegg pr. ekstra farge Små-annonser bonde-til bonde: Bilag:

Abonnementspriser 2004:

Veiledende annonsepriser 2004: 6.000 4.700

1/2-års abonnement: kr. 3001 års abonnement: kr. 550.Elever ved landbruksskolene. landbruksstudenter og pensjonister får tidsskriftet til halv pris.

3.100 1.800 8.00

Abonnementet er bindende til det blir sagt opp skriftlig.

1.400 Halv pris Pris etter avtale

NORDEN

10/2004

NORDEN

10/2004

27

B-Blad*

Returadresse: Norden Vågønes Forskingsstasjon 8076 Bodø

Kjære kunde !

Brukte traktorer Mod.Type

Timer

88 Fendt 309-4 LSA Gir: 21+6, Radio, vinduspusser bak, rotorlys, bremseventil, 2-db-uttak bak, 1-db på midten, Trima 1620 lasteapparat

hk

Pris

6200

95

170.000

94 Case 5140 Maxxum Clutchfritt vendegir, hurtiggir, radio, bremseventil, 2-db-uttak, ekstra arbeidslys i front, Ålø 970 lasteapparat m/ 3 funksj: nytt 1999 ca. 3800

117

235.000

Ventes til lager 98 MF 4225-4 Gir: 12 + 12, 40 km/h, radio, rotorlys, Trima 1320 lasteapparat

ca. 1200

65

98 MF 4270-4 Gir: 12 + 12, 40 km/h, luftsete, aircondition, framhjulsskjermer, front 3-pkt, 2500 kg, front PTO ca. 1100

110

Brukte redskaper 89 Wiberg Ran S harv, 29-tinds, etterharv

Planlegg neste sesong i høst!

I anledning av at vi har sendt ut Eik Fokus som bilag i Bondebladet, ønsker vi å å minne deg på at det er på tide å planlegge neste års grashøsting. Skal du investere i ny slåmaskin, rundballepresse, pakkemaskin, Junkkari dobbeltkutter og ellers annet utstyr til vår- og slåttonn har vi gode tilbud fram til 15/122004. Du bestiller utstyret nå i høst og får det levert i god tid før slåtten. Fordelen for deg som kunde er at du har kontroll på hva investeringen til neste år vil beløpe seg til.

15.000

01 Junkkari dobbeltkutter, Serigstad el.styring, fronthjul, 2 ekstra bakhjul, hydraulisk sideforskyving av krok, ekstra knivsett – 3 stk. (brukt 2 sesonger)

50.000

02 Junkkari dobbeltkutter, el.styring, fronthjul, 3 ekstra bakhjul, hydraulisk sideforskyving av krok, ekstra knivsett – 3 stk.

60.000

96 JF 1900 MK2 rotorslåmaskin 1,90 m, m/ stengelbehandler, nye talerkener og kniver

29.000

Underhaug 3,7 m avlesservogn, tvillinghjul, grasnett

25.000

95 Greenland RF 120 LONC rundballepresse, garn og nettbinding, 2,1 m pick-up, 14 kuttekniver, 600-hjul

65.000

91 Orkel GP 1200 rundballepresse, m/ 500-hjul, nytt trådbindingsapparat, en del nye lager

30.000

Kverneland 7554 rundballepakker, 3-pkt, 500/750 mm forstrekk, egen sentral 29.000

For ordens skyld vil vi nevne at stålprisene på verdensmarkedet har steget ekstremt mye, ja opptil 70 % siden årsskiftet. Vi ser ikke bort fra at prisforskjellen på traktorer og redskaper blir stor fra dagens priser og utover 2005.

Om ønskelig ordner vi finansiering gjennom Elcon Finans.

Ring og be om tilbud!

med hilsen Sverre Høivaag, salgskonsulent

Diverse brukt

Bjørn Voie daglig leder

Tvillinghjul foran (1 par) Malcon 5-armet, 420/70-24 Good Year DT 810, slitt gummi

3.000

Tvillinghjul bak (1 par) Sävsjø-mellomring 38/36» og strekkfisker, 13,6 x 38

4.000

Tvillinghjul bak (1 par) Malcon 16,9 x 30

4.000

Bodø EIK Service- og garantiavtale (ESG) 2 år – under 10 år.

3 måneders bruktgaranti – over 10 år Alle priser er uten mva.

Tlf. 75 51 29 90 Fax. 75 51 29 99 http://www.eiksenteret.com/ bodo