Arkitektur 5 - 2018 A. Rindal, M. H. Heier, M. M Hole, S. T. Brendmoe, T. Husa

MILLIONBYEN TRONDHEIM ”En kompakt og levende by med multifunksjonelle rom”

Andreas Rindal Maren Haraldstad Heier Mar ie Malmstrøm Hole Simon Telle Brendmoe Tr ine Husa

Ved inngangen til det 21. århundre var det ikke lenger noen tvil: Jorden var i ferd med å bli ødelagt av menneskenes overforbruk. De sløste med alt fra ressurser til tid og areal. Men verst av alt, overforbruket gjorde ikke menneskene lykkelige engang! Noe måtte gjøres...

“Det er plass til EN MILLION mennesker i Trondheim. Prøv å sette en ytre grense, og fortett innenfor den. Da blir dere tvunget til å leve mer som oss tre” Oksehakkerfuglene og neshornet

ENDRING I LEVEMÅTE OG MENGE PERSONLIGE EIENDELER

2018:

En familie har sitt eget hus med alt fraegen hage og kjøkken til sykler og verktøy. Mye av dette står ubrukt store deler av døgnet.

2218:

En familie har sin egen private sone, men deler hage, kjøkken, fellesstuer, sykler og verktøy med naboene. Dette gjør at man ikke trenger like mange av hver ting, og de er i bruk større deler av døgnet.

2018:

1. Boligareal per person i villastrøket i 2018 og estimert boligareal per person i 2218

2. Tettheten i boligstrøket i 2018 og fordoblet tetthet i boligstrøket i 2218

3. På Tunga ser en at fortetningspotensialet er stort

4. Den gule fargen viser hvor mange timer av døgnet et kjøkken er i bruk i 2018 og i 2218

5. Hvorfor skal linjene på bakken begrense bruken av en plass til KUN parkering?

2218:

Tre hovedgrep 1. YTRE GRENSE Ved å etablere en ytre grense bevares verdifulle landbruksområder, og byen vil vokse seg mer kompakt.

2. TO ULIKE FORTETNINGSTYPOLOGIER Områder med eneboliger og handel fortettes ulikt for å ta vare på noen kvaliteter og tilføre andre.

3. INTENSIVERING AV BRUK Intensivere bruken av byen, ved å utnytte potensialet i rom som står ubrukt størsteparten av døgnet.

1. YTRE GRENSE Ved ĂĽ etablere en ytre grense bevares verdifulle landbruksomrĂĽder, og byen vil vokse seg mer kompakt.

PL

AN

EN O EB TO MG OLI W JO GE N RT R HO T US IL ES

2

ET NGS VANN TURSTI LA

ITT

IK M EA O EN TA G S BE FÅR V

BY N AR BB Y T E P EG T Å EL PRO SE G PÅ RA TA M KE T

UT SN

IS BA N

PE RS P

E

EK T

IV

2

ENEBOLIGER OMGJORT TIL TOWNHOUSES

M

T

ET

M

TO RG

ITT

O

DE

LL

AV

KA

N -LI

2

SE

TO

UT SN

L

A

EL

EN

N

D E

RL E -

TO

PO

E

LIN

D-

RG

B G YGN RE I N NG SE S

BY G

N

PA

IN

G

RK

SG

RE

N

IF

SE

O

RU EN

TO RE MT KK ME EH D US

TE

=

EN

=

PO

TO M

T

E

G

RU T

N

EN

KANAL

PL

AN

1

G

ER

T TYN G

PE

RS

PE

KT

IV

DEPUN

1

K T OG BOLIG

ITT

M IG KT

PO

VI

TU

RS

TI

LA

N

G

S

G AT E

VA

BUFFER

N

ED

N

ET

HØ

YE

BY G

N

IN

SONE URBAN

E

N

-LI

D

PO

S VA NØ N EN N ET M KA ÅK N ES LE HIT KE F S OR M ED Å L PÅ EK SO ES M ME M D ER ST

ID

UT SN

D

-LI

N

E

EN

T

R

S ER

AN G

E

G

HA

AN

DE

AN

TR

ER

G

M

M

T

UT

EN

5

IN

M

N

IN

SITUASJONSPLAN

Trondheim er delt opp i flere urbane tyngdepunkter innenfor den ytre grensen, med ulik identitet og karakter. En rask podline går innom alle tyngdepunktene, slik at man raskt kan komme seg rundt i byen.

Det er også podliner inne i områdene, som går saktere. I sentrumsområdet på Tunga er det en høyere fortetning enn i boligområdet på vestsiden av elven, og derfor er det et mer ordnet gatenett her.

Både i boligområdet og i sentrum er det nær tilgang til kollektiv transport, skoler, spisesteder og grøntområder.

Hvordan få plass til en million?

I dag bor det ca. 190 000 mennesker i Trondheim. Omtrent 42 000 av disse bor i leilighet. Resterende 148 000 bor i enebolig, tomannsbolig og rekkehus. Disse boligområdene blir fortettet med 3 ganger ved å bygge flere boliger i tillegg til at folk bor mindre og del mer.

Hele Trondheim før/ etter fortetning

148 000

•

3

=

ant. pers i boligområder

444 000

ant.pers. i boligstrøk etter fortetning

For å få plass til 1 000 000 mennesker i Trondheim må 556 000 bo i leiligheter i mer urbane strøk fordelt på 14 urbane tyngdepunkter. Disse er har noe ulik grad av fortetning.

ant. pers som bor i leiligheter 556 000 14

=

40 000

gjennomsnitt ant. pers i hvert tyngdepunkt

ant. tyngdepunkter

I dag er det lav bygningstetthet i flere av de plasserte urbane tyngdepunktene. Dette gir plass til mange nye boliger og arbeidsplasser.

Tunga før/ etter

2. TO ULIKE FORTETNINGSTYPOLOGIER Områder med eneboliger og handel fortettes ulikt for å ta vare på noen kvaliteter og tilføre andre.

Forslag til fortetting i villastrøk:

Ny bebyggelse i mellom eksisterende

Villastrøket på vestsiden av elven og parken er i dag preget av eneboliger, tomannsboliger og rekkehus. Med én million mennesker i Trondheim er det verken plass eller bærekraftig å leve på samme måten som vi gjør i dag, der alle har et stort forbruk og eiendeler som står ubrukt store deler av tiden.

Fortetting i dette området foregår mellom eksisterende boliger, ved å organisere de omkring rekker eller som kvartaler med åpne hager. Denne organiseringen forsterker også gateløpene og danner et tydeligere gatenett med sykkel- og gågater, og noen pod-gater. Byggene har en vertikal oppdeling, hvor hver boenhet har en privat sone med soverom, bad og en liten stue. To til tre enheter deler kjøkken, og i første etasje er det også et fellesareal som brukes av hele nabolaget. Rommene har ulike funksjoner som lekserom, vaskeri, hobbyrom, stue og festrom, verksted og vekstrom. I nabolaget brukes noen bygg til mer offentlige funksjoner som klesbibliotek, kafé, barnehager og treningssenter.

Denne typologien legger til rette for mange ulike livssituasjoner, og fungerer som en mer bærekraftig levemåte enn det som er i dag. Ved deling av funksjoner og rom vil det oppstå flere møter i nabolaget, som kan gi en stor sosial gevinst.

Forslag til fortetting i sentrum:

Ny bebyggelse i mellom eksisterende industri og næring

På Tunga er det i dag store industrielle og kommersielle bygg. Området har lite boliger og oppleves som dødt på kvelden. Med store tomrom er det behov for fortetning for å skape tydelige gateløp og mindre byrom. Tunga er et eksempel av flere urbane tyngdepunkt som etableres i Trondheim, med en høyere fortetning i både mennesker og bygninger.

Etablering av et gatehierarki gir mulighet for å fortette med høyere bygninger langs hovedakser, og lavere kvartaler mot mindre gater. Kvartalene har ulike sammensetninger av bolig, næring og offentlige instanser. Innad i kvartalene er det multi-funksjonelle lokaler som brukes på tvers. Ved å intensivere bruk av areal kan man fortette effektivt, og skape boliger og arbeidsplasser til flere på mindre areal.

Boligene er en sammensetning av små, private enheter som deler kjøkken og stue med tilhørende enheter, og fellesområder som vaskeri, musikkrom og filmrom. Mot gateplan er det semi-offentlige og offentlige funksjoner, som for eksempel et verksted som en snekker låner mot at han hjelper til som vaktmester. Alle i kvartalet kan bruke verkstedet og låne verktøy når de trenger. Kantina til kontorene brukes av alle, og kjøkkenet brukes også av beboerne utenom arbeidstid. Disse samhandlingene fungerer som en symbiose. Veksthus produserer mat til byen, og det transparente uttrykket gir lys til de indre byrommene som dannes innad i kvartalet.

Forslag til fortetting i sentrum:

Transformasjon og ny bebyggelse oppå eksisterende

De eksisterende industrielle og kommersielle byggene har store grunnflater og innadvendte fasader. Ved å transformere byggene, brukes de indre og mørke rommene til mat-og energi-produksjon, og mer offentlige funksjoner er trukket ut mot fasadene og gateplan. Mot en sidegate er det en privat del som beboere bruker for å komme seg til taket. På eksisterende tak er det bygd boliger med private enheter og fellesfunksjoner som deles. Noe næring legges også til byrommet på taket, og flerbruksrom brukes på tvers i hele bygget.

INDRE BYROM I KVARTALET

GÅGATE MED KANAL

GANG OG SYKKELGATE

MINDRE GATE MELLOM BYGG

SEMI-PRIVAT BYROM HAGEPARSELL OG INNGANG

INDRE BYROM I KVARTALET

GATE MED POD

NÆRING OG FELLESFUNKSJONER MOT GATEPLAN

GANG OG NÆRING MOT GATEPLAN, SYKKELGATE FELLESFUNKSJONER MOT SEMI-PRIVAT BYROM

SITUASJONSSNITT AV PLANUTSNITT

PARK

KAFE/ FELLES STUE

PODLINE

BARNEHAGE

VERKSTED

PODLINE

og - OG Brann BRANN

FISKEHANDEL OG LOKALVANNS AKVARIUM

STRIPPESTASJON

LEKSEROM

SNEKKERS KONTOR OG FELLES VERKSTED

VASKERI

DRIVHUS

KLES BIBLIOTEK

PLANUTSNITT 2

PLANUTSNITT 1

3. INTENSIVERING AV BRUK Intensivere bruken av byen, ved å utnytte potensialet i rom som står ubrukt størsteparten av døgnet.

Intensivering av bruk

Brannstasjon når det brenner, strippeklubb når stengene er ledige. Avfallshåndtering på dagen, pizzarestaurant på kvelden.

Sengebutikk på dagen, trampolineland på kvelden.Overskuddsenergien fra atomkraftverket varmer opp bassengene, og vanndampen nytes i dampbadstuene.

I vinbaren kan man bowle med tomflaskene før de resirkuleres. Ved å selge reptiler og speil vegg i vegg kan lokalene enkelt gjøres om til spøkelseshus

Beboerne bestiller mat hjem ved hjelp av en applikasjon.

Lokalprodusert og annen mat fraktes til boligene av mat-botter.

Byen drives av fornybare energikilder og atomkraft.

Trær gir flere kvaliteter til byen. Å tilbringe tid nær trær kan forbedre fysisk og psykisk helse. De er supre til å filtrere ut urban forurensning og regulere vann. Trær er også med på å øke biodiversitet i byen.

Det at tettheten blir høyere gir en mer aktiv by. Større tetthet medfører større variasjon, flere muligheter og tilbud.

Menneskene deler mer og bor tettere, noe som gir samhold og sosial gevinst.

Vann er et element i noen av gatene. Det bidrar til mer sirkulasjon i luften som forbedrer luftkvalitet, i tillegg til at det reflekterer lys i de høye gatene. Det er også fint og se på, og legger til rette for vannaktiviteter.

En høyere tetthet vil være med på å samle funksjoner, og avstandene til ulike funksjoner blir mindre. Dersom arbeid, skole, bo og nødvendige butikker ligger innen gang- eller sykkelavstand vil flere velge sykkel eller gange fremfor pod. Dette vil gi en helsegevinst. En tettere by vil også kunne påvirke opplevd gangavstand.

Frukt, grønnsaker og korn vokser i vertikale drivhus spredt rundt i byen. Drivhusene er både for de som bor rundt, og for felles matproduksjon for hele byen.

Flere av lokalene som tidligere ble brukt som utsalgssteder er omgjort til matproduksjonslokaler. Her finnes det blant annet innsekstfarmer, kjøttlabber og aquaponics-tanker.

Beboerne bestiller mat hjem ved hjelp av en applikasjon.

Lokalprodusert og annen mat fraktes til boligene av mat-botter.

Byen drives av fornybare energikilder og atomkraft.

Det at tettheten blir høyere gir en mer aktiv by. Større tetthet medfører større variasjon, flere muligheter og tilbud.

Menneskene deler mer og bor tettere, noe som gir samhold og sosial gevinst.

I byen er det et transportsystem som består av podder.

Poddene går kun i tillatte poddegater, men følger ikke en fast rute, de finner raskeste vei for passasjerene om bord. Poddene samler personer som skal i samme retning etter passasjerene har registrert destinasjon i en applikasjon.Dersom mange skal til samme sted kan de koble seg sammen.

Dersom passasjerene skal et av de andre urbane tyngdepunktene, kobler poden seg etterhvert på en raskere linje som går gjennom alle tyngdepunktene.

Illustrasjon fra villastrøket, med rekkehus pü den ene siden og et halvt tun pü den andre siden.

Illustrasjon fra hovedgaten som strekker seg fra parken og til torget.