2020: SNU I TIDEvann

SNU I TIDEVANN

GRUPPE 12 AKSEL LØVSETH - KRISTINE KROKEIDE - LOUISE ODDEN - TUVA BRATLAND

Klimaendringene utfordrer allerede måten vi lever på.

I framtiden må vi stå ansvarlige for et høyere havnivå og mer ekstremt vær. Brattøra er et av områdene i Trondheim som først vil bli påvirket av dette.

Vi har laget et forslag til en bydel på brattøra som er foreberedt på disse uunngåelige konsekvensene, samtidig som stedet fremmer en ny miljøvennlig livsstil.

Vi snur utfordringene med vann til en mulighet.

4m

Framtidig høyvann

3m

2m

1m

0m

NN2000

-1m

-2m

-3m

-4m

VANNLINJE 2020

VANNLINJE 2090

Høyvann 2020

VANNET

Vi gjør vannet til en aktiv del av folks hverdag.

Basseng, kanaler og bebyggelse i ulike nivåer gir beboerne glede og nytte av vannet. Byen organiseres slik at vannrommet blir variert. Noen steder er vannet rammet inn av fasader som vokser rett opp av vannflaten, et annet sted bukter en kanal seg inn mellom offentlig og private deler av byen. Innslipp og utslipp av vann i de ulike bassengene varierer. I noen av bassengene flommer vannet inn raskere enn det slippes ut. Dermed kan man ha glede av vannet større deler av døgnet.

Høydeforskjellen som oppstår kan utnyttes til å føre rennende vann gjennom plasser, boligområder eller gårdsrom. Sekvenser av dammer skaper dermed kunstige vannfall mellom bygginger som kan forsyne bydelen med strøm. Tidevannbasseng som ligger høyt i landskapet oversvømmes kun et par ganger i året.

Kampen på grusbanen må kanskje utsettes ved springflo en tidlig en dag i april, imens andre ganger er vannet så lavt at snarveien over til skoleplassen dukker opp. De ulike typologiene er plassert i ulike nivåer. Leilighetene står på vannet, bygården står i vannet og rekkehusene står delvis under vann.

2090 3m

2m

2020

3m

Høyeste tidevann

2m

Høyeste Tidevan

PIR 2 UNDER VANN I 2090

MASSE FORFLYTTES I HAUGER DEMNING

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

DET BEBYGGES PÅ, I OG UNDER VANNET

GANGVEI I KOMBINASJON MED DEMNING

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

HAUGENE SPUNTES

TIDEVANNET UTNYTTES TIL STRØMPRODUKSJON

NØYSOMHET

Den nye livsstilen innebærer en holdningsendring der nøysomhet i bruk av energi og plass står i fokus. Bydelen inneholder en utforskning av ny ressursbruk gjennom dyrkning av tang, lokalprodusert strøm og resirkulering av byggematerialer.

Boligene er delt inn med større fokus på fellesområder og delte funksjoner, slik at den private enheten kan være mindre. Oppdelingen av boligen gjør at man

kan minimere oppvarmet areal til de mest nødvendige rommene og dermed bruke mindre strøm. Ved å ha en kald sirkulasjonssone som deles av flere enheter effektiviseres både bruken av energi og plass.

Vi legger opp til at større deler av tiden brukes i fellesskap og i aktivitet med vannet.

Bruken av betong er begrenset til de delene av bygget som blir utsatt for vann, slik at resterende konstruksjon kan lages av gjenbruksmateriale.

OPPVARMET SONE

RESIRKULERT MATERIALE

HAVSOKKEL

IKKE-KLIMATISER SONE

+2

+1

+1

+2

+2

+2

+1

+3

ET HAV AV MULIGHETER

Aquateket Aquateket er byens offentige plass under vann. Det er undervannsbibliotek med en fontene i midten av rommet. Fontenen gir en helt spesiell opplevelse av vannet.

Bygget fanger interessen fra avstand der det lyser opp havet og hinter til at noe foregår under overflaten.

Under vann fungerer biblioteket også som et safari der de besøkende kan observere havlivet på en ny måte.

Vi legger opp til at innbyggerne kan bo og oppleve vannet gjennom de forskjellige nivåene og typologiene. For eksempel kan huset ligge nedi vannet, ha en elv gående gjennom bygget eller de kan bo i husbåt på vannet.

Bolig Hele boligen trenger ikke være oppvarmet til en hver tid. Ved å adskille en ikke klimastisert og felles sirkulasjonssone fra de mer private boarealene begrenser vi mengden oppvarmet rom og skaper en felles møteplass mellom enhetene.

Tang er fremtidens jordbruk!

Vi vil legge tilrette for å utnytte havets potensiale til matproduksjon. Tanghøsting trekker biomangfoldet inn i byen og restauranten er med på å vise Trondheims innbyggere hvordan dette kan brukes i mat i tillegg til å gi et spennende måltid i havgapet.

Ressurser Vannkraftverk og gatelysgenerator: Vi vil bruke vannets bevegelse gjennom høydeforskjeller og tidevann til å produsere strøm lokalt. I overgangene fra bassengene mellom bygningene har vi turbiner i kombinasjon med gangveiene. Dette bidrar til å gjøre bydelen mest mulig selvforsynt.

Transformasjon En del av byggene sørøst på pir to har en karakter og verneverdige særpreg som vi ønsker å ta med oss inn i bydelen vår. Derfor har vi transformert de slik at de tåler de fremtidige klimasituasjonene og kan få en ny og nyttig bruk.

Havnelageret blir transformert til barne- og ungdomsskole med en omsluttende trapp som skjermer for høyvannet og lager en møteplass rundt skolebygget.

Lagerbyggene nærmere Pirbroen får ny bruk som den første materialbanken i Trondheim, der det blir gjenbruksstasjon for byggematerialer fra demonterte bygg og resirkulerte båter. Dette gjør materialgjenbruk mer tilgjengelig og attraktivt. Fordi det ligger rett ved elven kan materialer lett bli fraktet ut i bydelen på vann.

De store lagerbyggene tranformeres til større kollektiver der de deler alle funksjoner bortsett fra soverom. Vi løfter boenhetene opp slik at vannet kan renne gjennom byggene, og fellesarealene er plassert over boenhetene under den buede himlingen. Vi åpner opp endeveggene på annen hver bue for å gi overbygde felles uterom.

Aktivitet Vi vil legge tilrette for flere forskjellige plasser der man kan bruke og oppleve vannet. Her vil tidevannet kunne bidra med å endre opplevelsen og bruken av byrommet.

Med mer kontakt med vannet kan innbyggerne bruke vannet både til aktivitet og fremkomstmiddel.

NÆRING ER KONSENTRERT I NÆRHET AV OMRÅDENE MARKERT I RØDT

UNDER

I UNDER bor man i direkte kontakt med vannet. Typologien er senket ned i havet og du får oppleve en bosituasjon under vannoverflaten. Plasseringen ytterst mot havgapet, gjør at denne typologien i størst grad er utsatt for vær og vind. I under bor man i et rekkehus der enhetene deler inngang og sirkulasjonssone.

bolig

felles

- Rekkehus med tre boenheter i et bygg.

- Alle enhetene er vertikaldelt og er på 100 kvm - Felles sirkulasjonssone og inngang.

enhet 1

enhet 2

enhet 3

- Hver modul står alene og er i direkte kontakt med havet. felles

AKSONOMETRI - MIDDELVANN

I

I I bor man i en bygård satt sammen av flere kollektiver. I denne typologien deler hver av kollektivene sirkulasjonssone og et fellesareal nede i vannsonen. Vannet trekkes inn i bakgården via sluser som føres igjennom fellesetasjen, slik at beboerne får vannet inn i boligen. Den omkransede bakgården danner et felles møtested for de ulike kollektivene og vannrommet legger til rette for vannaktivitet. Langs med hovedgaten brukes 1. etasjen til næring eller annet offentlig program som kan benyttes av beboere eller forbipasserende.

bolig

felles

enhet 3 enhet 2 enhet 1

- Kollektiv i moduler på 18m x 9m.

- Hvert kollektiv har 15 rom og har felles 1. etasje og sirkulasjonssone.

- Stor, lun bakgård med tidevannsbasseng - Bygårdene varierer i størrlse fra 4 til 10 moduler.

AKSONOMETRI - MIDDELVANN

PÅ

PÅ er typologien som har færrest fellesløsninger. Denne typologien befinner seg på høyere nivåer som i mindre grad vil påvirkes av tidevannet. Beboerne deler bakgård; her ligger også inngangene. Bakgården har regnbed for oppsamling av regnvann. Bygningen består av ulike leilighetsstørrelser over ett eller to plan. 1 etasje langs med hovedgaten brukes til næring eller annet offentlig program.

- Leiligheter i forskjellige størrelser over en eller to etasjer.

enhet 2

enhet 1 næring

- Hver enhet har privat balkong eller brygge.

- Bygget har pulttak som skråner ned mot bakgården med regnbed.

AKSONOMETRI - MIDDELVANN