2020: SPORveksling

veksling

GRUPPE 9: Tora Ellingsen, Ida Ericsson, Siri Frøystein, Karoline Larsen

eksisterende

nytt

SITUASJONSPLAN, ORIGINAL 1:2000

Vår visjon er å skape et mangfoldig område med stor variasjon, og å aktivt bruke identiteten og historien til stedet i utviklingen. Vi vil tilrettelegge for at ulike typer mennesker og aktiviteter blir en del av området gjennom vår formgivning.

Boligbygging i dag er ofte lite variert og forankret i stedet, så dette er noe vi vil være med på å motvirke.

Vestre Kanalkai og Fosenkaia er et område med en historie og identitet knyttet til båtaktivitet, og Trondheim stasjon er et knutepunkt for diverse kollektivtransport. Likevel er det i dag lite aktivitet langs vannet for folk flest, og potensialet er stort for dette langstrakte, sørvendte området langs kanalen.

Vi har tatt utgangspunkt i blant annet verditriangelet og bred verdiskapning. Det handler om å se sammenhenger mellom økonomisk, miljømessig og sosial verdiskapning, og å bruke dette samspillet til å skape større lokal merverdi. Identitet, kunnskap, tillit, samarbeid, natur, kulturminner, nyetablering og attraktivitet er alle stikkord som er med i verdiskapningen på et sted - det gjelder altså ikke kun det som gir mest profitt her og nå.

ANALYSER akser og hensyn hensynsområder utenfor akser hensynsområder i akseretning

eksempel på visuell akse

mulige faser fase 1 fase 2 fase 3 fase 4

dagens bebyggelse transformeres bevares rives

ny bebyggelse og typologier 7 etasjer 6 etasjer 5 etasjer 4 etasjer 3 etasjer 2 etasjer 1 etasje

nå

VANNET

UTSIKT

SOLFORHOLD

FREMMEDFØLELSE

UTILGJENGELIG

MONOTONT

Kanalen er kanskje den viktigste kvaliteten ved stedet, blant annet med en historie der båtliv står sentralt.

I tillegg er havet rett på andre siden av toglinjene.

Bryggerekkene på andre siden av kanalen er utsikten til området, men i dag er det ikke mange som får oppleve dette.

Området er sørvendt, så solforholdene er svært gode, fra morgen til kveld så å si.

Det føles ganske fremmed å oppholde seg på stedet, og vi opplever ikke at det er tilpasset mennesket i noe særlig grad.

I dag er eneste inngang til området fra øst, noe som er lite praktisk da det strekker seg ganske langt. Vannkanten er lite tilgjengelig.

Asfaltjungel med lite variasjon i farger og form. Én lang bilvei som gjør at området oppleves som langt og tungt å bevege seg i. Fravær av grønt.

etter

VARIASJON

SIKTLINJER

STEDSIDENTITET

BEVARING

TILGJENGELIG

GRØNNSTRUKTUR

Ulike typologier, materialer, farger og former gjør området mer spennende. Vi vil og tiltrekke oss en stor variasjon av mennesker og aktiviteter.

Fortsettelse av siktlinjer fra gateløp i Midtbyen gjøres for å knytte de to sidene av kanalen bedre sammen.

Båtliv, togtrafikk og industri er aktivitet som er en del av identiteten og historien til stedet, og dette er noe vi vil ha med videre i utviklingen.

Vern gjennom bruk og omtenksom transformasjon av historiske bygg som togstasjonen, Vestre Kanalkai 22B samt andre små bygg ser vi på som helt essensielt.

En undergang ved Skansenbrua samt autonome ferger som går på tvers av kanalen skal gjøre det enklere å komme seg til og fra området.

Beplantning, grønne flater, dyrkningsmuligheter og drivhus gir mer grønt liv, og kan styrke det lokale fellesskapet.

EKSISTERENDE MATERIALITET

NY FARGEPALETT

basert på Trondheimspaletten

S 5030-Y80R

S 3030-Y30R

S 5005-R80B

S 5010-G30Y

S 4030-Y70R

S 1510-Y30R

S 3010-G50Y

S 2502-B

OPPRISS REKKEHUS, 1:500

Området beholdes lavt og åpent, som komplement til Skansenbrua og kanalen.

Boligene er delt opp i kjedede eneboliger.

Disse varierer i takform, materiale og farge for en organisk rytme i dybde og i silhuett for mest mulig lys, og liten privat sone ved inngang. Høyde og fotavtrykk er bestemt etter akser og landskapet. Noen hus kan få to etasjer, og alle har høy nederste etasje for fleksibelt bruk for enslige til familier. Husbåter med enkel form hviler på vannflaten utmed

D

bryggen, delvis skjermet fra den offentlige brede bryggen som løper fra Skansen sykkelbru. Bryggen flankeres av trær og sitteplasser mot resten av byen, og innenfor foregår urban dyrking som fungerer som en liten hageby.

D

PLAN ”SVARTLAKAIA”, 1:1000

C

C

Området er delt opp i et slags rutenett, med en balanse mellom system og variasjon.

Det blir derfor dynamiske gateløp, og flere siktlinjer. Fortsettelsen av Hospitalsgata er også tatt hensyn til i gatesystemet. Her er det tre forskjellige typer bebyggelse - rekkehus, lavblokker og bryggehus. Første etasje i lavblokkene har glassfasade, og er tiltenkt fellesfunksjoner for beboere i området, næringslokaler og kontorarealer. Hjørnene av rekkehusene kan være til butikker eller lignende.

PLAN ”AMSTERDAM”, 1:1000

OPPRISS, 1:500

Blokkbebyggelsen speiler høyden på motsatt side av kanalen, og trappes ned nærmere kaikanten. Området på bakkeplan disponeres til offentlige program, med blant annet håndverksbakeri, kontorfellesskap, vannsportutleie og matbutikk.

I forlengelse av aksen fra St. Olavs gate etableres et kombinert galleri og kunstnerverksted med et offentlig takareal.

B

Gateløpet og skillet mellom offentlig og privat arbeides med gjennom ulike inngangssituasjoner, forskyvninger og flytende overganger mellom inne og ute.

Boenhetene baseres på et rutenett med enheter på 36 kvm, der hvert plan består av fire enheter med sentral kjerne. Dette åpner opp for ulike kombinasjoner og størrelser av boliger, som tilrettelegger for at et mangfold av mennesker skal kunne bo her.

B

PLAN ”DIVERCITY”, 1:1000

Dette området blir et knutepunkt som binder Vestre Kanalkai til resten av byen, både med bro fra stasjonssiden og ferge.

Her møtes man av to gater: nærmest kanalen går en promenade som er bred nok til at resturantene i bygget bak kan ha uteservering vendt mot sør med utsikt til Midtbyen. Lenger inn på kaien går den andre gaten mellom to rekker med hus.

Begge sidene av gaten har lokaler til både butikker, kafeer og kontorer. I etasjene over gateplanet er det boliger, og den bakerste rekken med hus har romslige drivhusarealer mellom boligene, noe som gir lyse og luftige leiligheter.

A

A

PLAN ”BRYGGEREKKER”, 1:1000

OPPRISS, 1:500

TVERRSNITT

SNITT AA, 1:500

SNITT BB, 1:500

SNITT CC, 1:500

SNITT DD, 1:500

ULIKE BRUKERGRUPPER

BARNEFAMILIEN

STUDENTEN

KOLLEKTIVET

ELDRE PAR

Forskjellige mennesker, store og små. Vandrer mellom bygg og vandrer langs vann. Rusler bortover og oppover.

Vender seg mot solen og byen, mens lukten av nybakst og stillheten langs vannet senker tempoet. De små hopper og løper, trygt borte fra bilens skumle vesen. Opp, ned og bortover paller. Kanskje en tur opp på taket?

Eller, var det i dag kajakken skulle frem? Slår av en kort prat med naboen som viser frem sommerens stolthet – egenproduserte tomater! Gleder seg til vinteren, for da er det julemarked på torget og mulig å stå på skøyter ...

Er vi på sporet av noe?