2020: Byen nær deg

BYEN NÆR DEG AAR4366

Gruppe 5

Benjamin Johnsen

Ingeborg Ørbæk

Jan Erik Svendsen

Sanne Marij Salomonsen

Siv Balasundaram

Bærekraftig planlegging: Vi blir stadig flere mennesker, og de fleste av oss søker inn mot byene. Trondheim by vokser med nesten 3000 personer i året, og innen 2050 skal innbyggertallet ha økt med 16.4%(SSB Statistikkbanken 04859, data fra 2009-2019). En økende befolkning er ingen nyhet, men spørsmålet om hvordan vi håndterer den er veldig relevant.

En videre ekspansjon utover dagens bygrenser er lite bærekraftig og legger grunnlag for store avstander og økt transportbehov. Vi mener fokuset bør rettes innover mot sentrumsnære bydeler med lav utnyttelse. Områder som kan transformeres og forbedres til levende og attraktive bydeler som i seg selv er gode, men som også formes på bærekraftige prinsipper og styrker områdene rundt.

Vi må også tenke langsiktig i planleggingen av slike områder i forhold til

tetthet. For å imøtekomme økningen i innbyggertallet må vi bo tettere og dele mer. Vi mener også at en bærekraftig tilnærming til bolig er en fleksibel og mangfoldig sammensetning av boligformer som passer for et bredt omfang av mennesker.

Tid former prosjekteringen fra alle kanter. Den setter forutsetninger for hva vi ønsker å ivareta, den kommer med dagsaktuelle spørsmål og den stiller krav for hvor lenge det vi designer skal vare. Den mest pressende utfordringen kommer fra sjøsiden da havnivået for 2090 er antatt å stige med opptil en halv meter.

Pir II og Trondheim: Brattøra er i dag både et havneområde og en bydel i Trondheim. Historisk var det bare en sandøyr som ble utfylt rundt 1880 for bruk til jernbane og havneområde. Fra gammelt av ble det

15 min

avholdt Øreting ved Brattøra der de åtte kommunene rundt Trondheimsfjorden møttes.

10 min

Området vi har tatt for oss, Pir II, ligger sentralt mellom Brattørkaia, Pir I,

5 min

Midtbyen, Solsiden og Nyhavna. Stedets beliggenhet har potensiale for gode forbindelser til byens fasiliteter både som fotgjenger og syklist, og dets karakteristiske beliggenhet langs Nidelven og ved Trondheimsfjorden byr på interessante muligheter. For å ta for oss Pir II har vi jobbet med fire hovedprinsipper: vei til gate, bo tett, kontakt med vannet og nærhet.

Trondheimskart, Pir II i rødt og gangavstander M = 1:20 000

Vei til gate:

Siden bilens oppstandelse har den gitt oss mulig-

Bo tett:

For å jobbe mot en bærekraftig fremtid kan vi ikke fortsette

heten til enkel, selvorganisert transport over lengre distanser, men ikke uten

utbygging av eneboliger med store hageanlegg; jorda er rett og slett ikke rustet

konsekvenser. Bilen har formet de fysiske omgivelsene våre på bekostning av

for det. Vi må utnytte landområdene vi har effektivt og bo tettere. Vi vil ut-

gatemiljøer som er trygge, vakre og gode for den myke trafikanten. På toppen

arbeide Pir II med et variert tilbud av boliger som passer til et bredt omfang

av dette er den kilde til masse forurensning som verken er bra for kloden eller

mennesker. Et mangfoldig nabolag skaper et levende samfunn der sosiale

nærmiljøet. Vi vil omforme nye Pir II til en bydel preget av gater som er trygge

skiller minskes, og den som muligens før var fremmed blir naboen du smiler

og gode for fotgjengeren og syklisten.

til i gaten på vei til jobb. Ved økt tetthet må også innbyggerne dele mer, og da er utforming av gode, felles byrom viktig.

Matbutikk Treningssenter

Kontakt med vannet:

Utfyllingen av Brattøra og videre

Nærhet:

Siste grep i målet vårt for en bærekraftig fremtid er kon-

utbygging på området skapte et skille mellom byen og fjorden. Byens kontakt

septet om nærhet. Transportbehovet har i stor grad oppstått basert på stadig

med vannet ble begrenset, og ellers har ikke Trondheim noen utpreget kon-

økende distanser, og for å motvirke dette vil vi fokusere på korte avstander

takt med vannet. Ravnkloa og Solsiden er eksempler på områder som til dels

over økt mobilitet. Om nærmiljøet er godt og trygt, og det meste man behøver

etablerer en slik kontakt, men vi vil på Pir II videreføre aktivitet og kontakt ved

i hverdagen ligger nært, trenger man ikke bilen for å komme seg dit man vil.

Nidelven og ut mot fjorden. De to hovedområdene blir langs Nidelvens bredde

Insentiv til å ferdes til fots eller på sykkel skaper et yrende gateliv rundt der

i aksen som fortsettes fra Kjøpmannsgaten og i bukten mellom Pir I og Pir II.

man bor.

Pir II

Referansestudier: kvartal M = 1:1500 For å forstå størrelser på bykvartal har vi gjort et par referansestudier av størrelser på allerede eksisterende bykvartal både i Trondheim og utenfor. Her er et par av studiene vi har brukt for å dimensjonere planet for nye Pir II.

Plan M = 1:4500

Møllenberg: 82m x 68m

Amsterdam: 82m x 40m

Midtbyen: 97m x 70m

Barcelona: 120m x 120m

Akser:

Da vi jobbet med Pir II i relasjon til områdene

Ivaretatte bygg:

Langs aksen fra Kjøp-

Transportsløyfe:

Selv om gatenettverket på

rundt var det viktig for oss at området koblet seg videre på byen

mannsgaten har vi plukket ut en rekke bygninger vi har valgt

nye Pir II skal formes med hovedprinsipp etter fotgjengeren og

og områdene rundt gjennom naturlige ganglinjer. Vi trakk en

å ivareta. Blant disse finner vi Fosenbygget som er klassifisert

syklisten finnes tidspunkter der tilgang med bil er nødvendig.

akse fra promenaden langs Brattøra fra Ila og forbi Rockheim,

av antikvarisk verdi, samt tre lagerbygg med sinuskurvede tak

Frakting av flyttelast, transport av varer til næring og utrykning

en akse som viderefører ganglinjen fra kjøpmannsgata og to

og til slutt et større lagerbygg helt ved spissen av Pir II. Disse

for nødetatene er eksempler på slike tidpunkter. Dermed har

akser langs Nyhavna som forbindes med Pir II og Ladestien via

bygningene skal transformeres og brukes til både næring,

vi laget en transportsløyfe som i hovedsak er enveiskjørt, med

nye forbindelser med Autoferry langs de stiplede linjene. Disse

kontor, bolig og en yrkesfaglig videregående skole.

unntak av strekningen utover Pir II. Trafikk som kun går i én

skal sikre gode gang- og sykkelforbindelser til resten av Trond-

retning er enklere å forholde seg til og tryggere for den myke

heim - både sentrumsformål og rekreasjonsområder.

trafikanten. Bilene må kjøre en ekstra omvei som kan føre til mindre bilisme, og parkering er tillagt i utkanten av bydelen.

Metode:

Matbutikk Treningssenter

Første grep: VEI TIL GATE

Veit:

Aveny:

Da fremkomstmiddelet i den nye bydelen hovedsakelig er orientert rundt fotgjengeren og syklisten er det lagt opp mindre veiter mellom bygårdene. Disse kan deles inn i to eller i et forhold én til tre med en remse av trær eller busker. I veitene er hele bredden avsatt primært til gange og sykling.

Snitt A-A M = 1:400

A

Langs mesteparten av kystlinen er det tilrettelagt for gangområder med innspill av ulike aktiviteter som fergekai, båthavn og andre oppholdssoner. Spesielt langs sinusbyggene og Fosenbygget er det lagt opp ekstra plass slik at utearealet utenfor byggene kan programmeres etter behov for å skape hyggelige møteplasser.

Snitt C-C M = 1:400

Snitt B-B M = 1:400

A

Plan M = 1:400

Promenade:

Langs lengden av Pir II ut aksen fra Kjøpmannsgaten er det lagt opp et litt bredere løp hvor et smalere, midtre parti avgrenset av trær gir mulighet for biltransport om det trengs.

Her kan blant annet varebiler komme med varer til mange av de næringsfunksjonene som tillegges de ivaretatte byggene.

B

B

Plan M = 1:400

C

C

Plan M = 1:400

Andre grep: BO TETT

Bygård:

Som vår hovedtypologi har vi tatt utganspunkt i bygården som er en allerede kjent struktur i Trondheims sentrumsområder. Vi har dimensjonert bygårdene fra 3 til 5 etasjer med en makshøyde på 20 meter så Fosenbygget får være bydelens toppunkt med sine 23 meter. Kvartalene er dimensjonert mellom 60 og 120 meter etter referansestudiene av kvartalstørrelser, og leilighetene er av varierende størrelse for å passe til et mangfoldig omfang mennesker. Første plan er utformet med felles fasiliteter for beboerne som lagring, vaskerom og felles oppholdsareal.

Bygårdene som grenser ut mot større offentlige uteareal har offentlige funksjoner som små lokaler for caféer, småbedrifter eller hobbyverksteder for området.

D

D

Plan M = 1:1000

Snitt D-D M = 1:1000

Rekkehus:

Langs spissen av Pir II har vi laget en sekvens av rekkehusinispirerte typologier av variert størrelse og oppdeling.

Enhetene med minst grunnareal har inngangsparti fra grunnplanet og de større enhetene har inngang via trappepartier mellom byggene. Disse trappepartiene fungerer også som passasjer ned til et bryggeparti ut mot fjorden. Rekkehusene består av enheter på fire etasjer derav noen har en vertikal oppdeling. Mellom disse enhetene er det tillagt et rekreasjonsområde med et variert tilbud av aktiviteter for bydelen.

Illustrasjon

E

E

Snitt E-E M = 1:1000

Plan M = 1:1000

Illustrasjon

Tredje grep: KONTAKT MED VANNET

Sentrumskaien:

Sentralt i bydelen der aksene møtes har vi plassert Sentrumskaien som ligger ved et parkareal for området.

Her blir det fergekai for koblingen mellom Pir II og Nyhavna, samt en rekke næringsfunksjoner i Sinus- og Fosenbygget som ligger rett ved.

Illustrasjon

Båthavn:

For å legge opp til en rekke aktiviteter langs promenaden har vi tillagt en båthavn på siden av Fosenbygget, samt beholdt muligheten for fortøyning av større båter lengre utover langs bryggekanten.

Illustrasjon

Bygård:

Da ikke hele Pir II sin kystlinje kan fylles med offentlige funksjoner vil vi tillegge boliger som kan ligge langs vannet, men allikevel tillate ferdsel langs bryggekanten. Her har vi satt opp bygårder som ligger ut mot vannet med mindre åpninger inn til det indre gårdsrommet.

Illustrasjon

Fjerde grep: NÆRHET

Aksonometri fellesfunksjoner

Næring:

Ved å ha det mest essensielle av næring innen gangavstand, alt fra dagligvare til hygge, blir omgivelsene man bor i betraktelig mye bedre.

Hverdagslige formål blir enklere og et kafébesøk er kun en spasertur unna.

Grunnutdanning:

Identitetsskapere:

Rekreasjon:

For å skape en form for stedstilhørighet i et område trengs noe som etablerer stedets karakter. På Pir II ivaretas noe av stedets historie i de byggene som bevares og gjennom aktiviteter som forblir mulige. Vi vil opprettholde muligheten for båttrafikk til og fra stedet - både for mindre og større fartøy.

I et mangfoldig nabolag er det plass til alle, og for barn og unge er det viktig med gode muligheter for utdanning. Med god tilgang på barnehage og grunnskole nært vil det gi muligheten for også barnefamilier å trygt bosette seg i denne nye bydelen.

Som siste punkt er tilgangen på rekreasjonsområder veldig viktig i vår visjon.

Vi har tillagt utearealer for opphold, aktivitet og hygge, og vi har etablert klare ganglinjer til og fra andre områder i byen som promenaden mot Ila og Ladestien via fergeforbindelser.

Vårt mål: ET LYKKELIG OG BÆREKRAFTIG HJEM

Fem minutters gange og hjemmet ditt har tilgang på park, hav og alt av hverdagslige formål. Du er omgitt av mennesker som kan nyte disse omgivelsene sammen med deg og bidra til et yrende nabolag.

I hverdagen tilbringer vi store deler av tiden der vi bor, men hva er definisjonen på hjemmet vårt? Er hjemmet begrenset av boligens fire yttervegger? Nei. Vi mener hjemmet strekker seg så langt vi føler det behagelig å ferdes.

Og hele femten minutter unna har du et hav av muligheter som Trondheim kan by på. Så hvor er hjemmet ditt, hvor kan du gå?

Ti minutters gange og hjemmet ditt omfatter de nærtliggende områdene rundt deg og alle deres severdigheter. Vil du drømme deg bort på Rockheim, sykle en tur på Ladestien eller vandre langs fremtidens Nyhavna?