2020: Byhavna

BY H AV N A Av Emma Christina Authén, Astrid Maria Ibenholt, Jakob Skjold Olsen og Oda Lægran

1

Høst 2020 NTNU Arkitektur 5 Eksamensoppgave - By- og tettstedsforming 2

NY HAVNA HVOR OG HVORDAN SKAL DET BYGGES FOR Å OPPTA BEFOLKNINGSVEKST? Trondheim vil i fremtiden vokse med 3000 innbyggere hvert eneste år. Vi foreslår å ta opp denne befolkningsveksten på en bærekraftig måte ved å bygge ut på sentrumsnære industritomter. I denne oppgaven vil vi foreslå prinsipper vi mener bør ligge til grunn ved byutvikling i slike områder, eksemplifisert med Nyhavna.

NYHAVNAS HISTORIE OG KVALITETER Nyhavna er en kombinasjonshavn med industri, næring og et bredt kulturtilbud. Havnen har alt fra marine og mekaniske virksomheter til kontorer, kaffebrenneri, ølbrygging, atelierer, dansestudio, teater, turnhall og jiu jitsu.

Før Nyhavna ble anlagt i 1937, var området rundt Strandveien et turmål med både strand, båtopplegging, en rekke småbutikker samt et stort arbeidermiljø (1). Havnen ble utvidet under andre verdenskrig i forbindelse med de tyske okkupasjonsmakter sin oppføringen av dagens vernede ubåtbunkere, Dora I og II (2). I tiårene etter krigen kom mer industri til, og siden 1990-tallet har området i stor grad sett ut som det gjør i dag.

Havna ligger nordøst for midtbyen med Brattøra i vest, Svartlamoen og Buran i øst og Lade i nord. Solforholdene er gode, men tomten er svært vær- og vindutsatt. Tomten er nærmest fullstendig asfaltert.

Nyhavnas kulturminner og industrihistorie, samt nærhet til fjorden, sentrum og rekreasjonsarealer er kvaliteter som definerer stedets identitet, og bør danne grunnlag for utviklingen på Nyhavna. Dette vil gjøre Nyhavna til et attraktivt sted i seg selv, både for beboere og besøkende, samtidig som det vil styrke koblingen mellom sentrum og Ladestien.

3

ET SIRKULÆRT LIV VÅR FREMTID I vår prosjekterte fremtid er mennesker ansvarsbevisste over klimaendringene og lever i et samfunn hvor alt klimamerkes. Klimaavtrykk som ny valuta har erstattet penger. Dagens konsumsamfunn fases ut og forbruk byttes ut med ombruk. Individet har et ansvar for å ikke overstige egen årlig klimakvote, samt et kollektivt ansvar for å utnytte mulighetene disse premissene gir. Mulighetene til å leve et godt liv i fellesskap med sine medborgere, og i symbiose med naturen.

VÅRE GREP Visjonen manifisteres ved å planlegge for en by hvor man har alt man trenger i gå- og sykkelavstand, hvor det tilrettelegges for deling og tilgang til fellesskap på ulike nivåer.

Dette tilsier en fortetting av byen i motsetning til dagens utbyggingstendens som presser bygrensene utover. Allerede berørte sentrumsnære tomter må benyttes. Dette vil også verne om urørt natur.

Industri som sysselsetter mange, kan få mer publikumsrettet innhold og slik gi tilbake til bymiljøet, vil bevares og forsterkes. Industri som krever mye areal, danner grunnlag for få arbeidsplasser og ikke er stedsbundet eller forenelig med en bærekraftig fremtid fases ut eller forflyttes til mindre sentrale områder forbundet via et kollektivnett.

Nye gater anlegges med ulike hovedformål; transportgate med sykkelvei, gangvei og kollektivtilbud, tilbudsgate med gang- og sykkelvei, og rekreasjonsgater med gang- og sykkelvei.

Boligene anlegges i kvartalsstruktur med ulik grad av fysiske avgrensninger mellom offentlige gater og semi-private gårdsrom.

4

N

E D IT

E

Æ

M

B

F TIG KRA FR E R

Klimakvoter innføres for å oppnå sirkulær økonomi og individuell bevissthet.

HVORDAN SER EN SLIK BY UT?

Utvikling og fortetting av industriområder.

Store og små fellesskap for inkludering og frivillighet.

5

INDUSTRIOMRÅDER Hvilke industriområder er aktuelle?

Områdene markert i oransje på kartet er industriområder, som ligger sentralt plassert i Trondheim. Disse tomtene vil være attraktive å bygge ut på for å ta veksten i innbyggertall de neste 30 årene. De markerte industriområdene ligger i nærhet til fjord, sjø eller elv. De nyere industriområdene slik som Tiller er i dag avhengig av biltransportforbindelser, og denne infrastrukturen er et godt grunnlag for å etablere gode kollektivforbindelser.

6

INFRASTRUKTUR Infrastrukturelle problemer i nåværende situasjon Nyhavna er avskåret fra resten av byen gjennom manglende forbindelser, særlig til byen i sør. Adkomst for syklister og gående er lite synlig og gjør det vanskelig å navigere seg fra sørlige områder og nordover til Nyhavna. I tillegg er forbindelsene tett på tog- og bilveier, som opptrer som farlige barrierer. Manglende forbindelser over havnebassenget gjør Nyhavna til et område man går rundt, ikke gjennom.

7

VINDFORHOLD Vindkart Nyhavna ligger utsatt til ved vannkanten, hvor Trondheimsfjorden møter Nidelva.

Fremherskende vindretning er vest-sørvest. Dagens rette og breie gater på opp mot 20 meter forsterker vindtunelleffekten.

8

BEVARING Bevaringskart BYGNINGER OG BRUK BEVARES Bygninger som bevares på bakgrunn av bidrag til stedets identitet, kulturhistorisk verdi og samtidsaktuell industri. Gjennom bevaring av disse bygningene kombineres industri og byliv.

TRANSFORMERTE LOKALER Ny bruk ved transformasjon. Stålskjelettet på plassen foran Dora II bevares og transformeres om til et kulturhus. Allsidige og særegne betongbygg transformeres, slik som industrihallen med hvelvet tak som blir kunstverksted.

MATERIALER GJENBRUKT PÅ STEDET Materialer fra bygg gjenbrukes på Nyhavna. Materialene vil gjenbrukes i utbyggingen av Nyhavna. Typisk mur- og betongbygg.

MATERIALER GJENBRUKT PÅ ET ANNET STED Bygg demonteres og flyttes. Bygningene som tar store arealer, ikke har noen form for særegenhet og heller ikke huser samtidsaktuell industri.

Kan forflyttes til mindre sentrumsnære tomter.

Bygninger og bruk bevares.

Materialer gjenbrukt på stedet.

Transformerte lokaler.

Materialer gjenbrukt på annet sted.

9

MASTERPLAN

10

KY S FO T Ø K RSK O NIN L O G GSS I S K EN TER

CREDO II

SET

KU

R A D O TER TEA

RA

RE

HU

DO KR R A I D IGSM I RE T T INNE S H SE A L NT ER L

AT

LTU R

SE

NT

ER

FO

RU

MD O

RA

BB

NU

M

MONKEYB REW Ø L B R YG G ERI

ET

MB

KL

KU

NST -H ALL

RES MA TAUR A T KO H A L L N T NT O HO T E L RL

DO NA RA II TT K LU

GJE S TA N B R U V E R SJON KSH A K S T E EN LLE D NE -

ØL

L

AR

KIV

ET

KJ E KAF L D S B FEB E REN R G NER I

SEN BRA TRUM NN STA S

JON

11 MASTERPLAN ORIGINAL SKALA 1:2000

TILTAK

Vind - For å minske vindtunelleffekter forskyves bygningene for å bryte vinden.

12

Blågrønn trassé

Personflyt

Sykkelsti

6 etasjer

Buss

5 etasjer

Toglinje

4 etasjer

Brannbil

Infrastruktur og personflyt - Nyhavna blir en forlengelse av byen. Fra Solsiden fortsetter turen naturlig ut til sentrum på Byhavna. Det blir lettere å sykle fra Brattøra til Lade, og gatene gis tilbake til folket fra bilene. De tre ulike hovedgatene tilbyr ulike atmosfærer og funksjoner.

3 etasjer

Høyder - Bygningene trapper seg nedover fra de sentrale områdene hvor det er fem til seks etasjer, mot fjorden og mot Svartlamoen hvor det bygges tre til fire etasjer.

Dette gjøres for å spille på lag med eksisterende bebyggelse og for å minimere blokkering av utsikt.

13

FE L L E S S K A P S N IVÅER

N A BO

BYGÅ R D LLEPANEL LCE O S

Kvartalet og bygården

MPRODU STRØ SE RE N

DE

Naboene i trappeoppgangen - Tor i tredje og Mira i sjette liker begge to Jo Nesbø og er glad for byttehyllene ved inngangsdøren hvor de kan plukke med eller legge fra seg en bok på vei til jobb. Leo benytter seg på sin side enda mer av de felles hageredskapene i forlengelse av bakgården. Sammen med de andre i oppgangen blir konkurranseinstinktet dyrket ved å ukentlig sjekke regnskapet for hvor mye energi de til sammen har spart opp gjennom kompostering, timer på dynamosykkelen og -tredemøllen på loftet med utsikt til fjorden, og gjennom solcellepanelene på deler av taket.

L KKE SY

10-15

Kim har ofte filosofert over hvorfor felles vaskerom alltid plasseres i kjelleren, og ble storfornøyd da han kom over en bygård hvor vasketid var tatt på alvor og det fantes et godt rom (med dagslys!) hvor han kan studere mens han venter på at den lydløse maskinen gjør seg ferdig. Annika liker best å studere i mellom to slag sjakk med Magnus, og er derfor ofte å finne i peisestua i første etasje. De synes det er kjedelig å lage middag alene hver dag, og er derfor Kvartalet og bygården- Kim har ofte filosofert over faste gjester på felleskjøkkenet annenhver dag når bebohvorfor felles vaskerom alltid plasseres i kjelleren, og ble ere i bygården arrangerer middag med ingredienser dyrket storfornøyd da han kom over en bygård hvor vasketid var av dem selv, med meny fra et nytt land hver gang. Dennis tatt på alvor og det fantes et godt rom (med dagslys!) bruker så mye tid på kne ved plantekassene at han må hvor han kan studere mens han venter på at den lydløse innom håndtverksrommet flere ganger i uka for å sy lapper maskinen gjør seg ferdig. Annika liker best å studere i på buksene. Torkel og Arne derimot, tilbringer hver ledige mellom to slag sjakk med Magnus, og er derfor ofte å time etter leksene i fellesrommet, hvor de sammen med finne i peisestua i første etasje. De synes det er kjedelig Niko og Tomasz fra den røde oppgangen rundt hjørnet å lage middag alene hver dag, og er derfor faste gjester spiller Ryktet går, har bandøvinger eller spikker roboter. på felleskjøkkenet annenhver dag når beboere i bygården arrangerer middag med ingredienser dyrket av dem selv, med meny fra et nytt land hver gang. Dennis bruker så mye tid på kne ved plantekassene at han må innom håndtverksrommet flere ganger i uka for å sy lapper på buksene. Torkel og Arne derimot, tilbringer hver ledige time etter leksene i fellesrommet, hvor de sammen med Niko og Tomasz fra den røde oppgangen rundt hjørnet spiller Ryktet går, har bandøvinger eller spikker roboter.

50-300

14

KONTOR

BYDE L É OG PROD

UK S N

FEL

AF SC L E

JO

BY D

VAS KE RI

HU B

LE SK EN KK JØ

MØBELH

PARERE, KJ

SYKLER LTE E D

ØP

E

DIREKTE G JE N V

NG NI IN I BYDELEN

BYDE LST EA

R TE

5000-6000

RE TE,

DRIVHUS

T BY

STED K R VE

Bydelen - Utenfor bygårdene åpnes en smeltedigel for kreative fritidssyssler, brukte møbler og duppeditter og kulturelle aktiviteter som hele Trondheim kan ta del av.

Elias fra Øya har tatt med tre første dates til Kjeldsberg for å lære om kaffeproduksjon, og to av dem kunne han påfølgende uke ta med på nattklubb på Dora l. Leonor fra Byåsen foretrekker å invitere med seg bestemor på keramikkworkshop i kunsthallen, og hun er godt kjent på Byhavna siden hun hver tirsdag er med på yoga i folkehuset og hver lørdag tilbringer formiddagen på Bybondens marked utenfor Dora ll. Bea fra Stubban prøver å begrense ølsmaking hos Monkey Brew til en gang i måneden, men går på dreiekurset hos møbelsnekkeren ukentlig. Her har hun blitt kjent med Ada og hennes fire år gamle sønn, og sammen har de oppdaget en felles interesse for å finne materialer og tøy på gjenvinngsstasjonen som de syr om på biblioteket eller transformerer i kunstverkstedet. Adas yndlingshistorie å fortelle i middagsselskaper er at Adrian, sønnen, ikke bare lærte seg å svømme i utebassenget ved Dora, men attpåtil på vinteren.

AL L-

15

T Y P O LOG I E R

kjeldsberg ORDENTLIG KAFFE

På Byhavna vil det bygges leiligheter for å kunne huse et stort antall mennesker og sikre korte avstander til tilbud for mange. De ulike leilighetene varierer fra 25 til 200 kvadratmeter, og defineres av tre ulike inngangssituasjoner.

INNGANGSSITUASJON ÉN Inngang gjennom felles trapperom med offentlige arealer ved siden av på bakkeplan. Lukket bygård. Gjelder for leiligheter i andre til sjette etasje i bygårder tilknyttet torg eller aktivitetsgater.

16

INNGANGSSITUASJON TO

INNGANGSSITUASJON TRE

Inngang gjennom felles trapperom, men med private leiligheter og forhager ved siden av. Åpen eller lukket bygård. Gjelder for leiligheter i første til sjette etasje i gater med færre offentlige tilbud.

Egen inngang med forhage mot gata. Lagvis privatisering. Gjelder for leiligheter i første etasje i gater med færre offentlige tilbud.

17

PLAN ÅPEN BYGÅRD

18

PLAN ÅPEN BYGÅRD ORIGINAL SKALA 1:200

19

PLAN LUKKET BYGÅRD

20

Kont o

rfelle

Delta

Alle m

ulig k

sskap

urs-l

Vask er

okale

i og l

r

Obse

esesa

l Musi kk

rvere

rom

Kuns tverk sted fo

r alle Hånd t

Bygå

verks b

Utsti lli

nger

ule

rdsve

Felle ss

rkste

d

kapsd

Gjen vinni

rivere

ngsst

asjon

Felle sk Tilfel

jøkke

dige

møte

r

BYO G Gree - Bring Y o ns re staur ur Own ant

Venn s

kapsd

yrker e

Aktiv

itetss

n

ente

r

Surd ei hote gs- og pla ll nte- LP-lyttes tudio Kafé Kjeld

sberg

PLAN LUKKET BYGÅRD ORIGINAL SKALA 1:200

kaffe b

renne

ri

21

DORAPLASSEN EN VINTERDAG

22

DORAPLASSEN EN SOMMERDAG

23

FL E R F U N KS J O N ELT FO LKEHUS

Tirsdag kl. 20.00

Lørdag kl. 15.00

24

Torsdag kl. 18.00

Mandag kl. 13.30

25