Pedagogisk veiledning — ressurshefte Til besøk i Galleri Bodøgaard
Av Anne-Grethe Ellingsen Adjunkt/lærer Østbyen skole, Bodø For Den Kulturelle Skolesekken Bodø kommune
Julie Skarland www.julieskarland.com Norsk designer og tekstilkunstner (f. 1960 i Trondheim) utdannet og bosatt i Paris 1987-2005. Med praksis fra franske motehus etablerte hun sitt eget firma i 1990 – kalt Princess Factory – hvor klærne vakte oppsikt med sine særpregede referanser til til prinsesser, troll og forklore. Egen butikk i Paris siden 1998 i tillegg til vår- og høstkolleksjoner. Plaggene er ofte enkle og praktiske med mange detaljer; heklede sømmer og rik blanding av stoffer og farger – materialkontraster som strikk, tyll og naturmaterialer. Hun kombinerer glamour og hverdagslighet på en stilsikker og overraskende måte. Ved å kombinere gammelt og nytt, sarte og grove stoffer, forklore og mote skaper Julie Skarland plagg preget av formsikkerhet og dristig fantasi. Hun ble Årets Designer under Oslo Fashion Awards i 2003 og fikk Tromdheims kulturpris i 2006. Bosatt i India siden 2005. Utstillingen viser hennes indiske kreasjoner for første gang. Julie beskriver utstillingen Dilli-Ke-Pas som en mix av nytenking og gjenbruk:
”Det er fragmenter fra mitt liv; en del knyttet til norsk kulturarv gjennom gamle tekstiler fra Norge transformert til mote via inspirasjon fra min tid i Paris. Stoffene og dekoren er fra India. Det er min måte å være i kontakt med Norge på – slik søker jeg likevekt i meg selv”. Julie Skarland om utstillingen Dilli-Ke-Pas
2
Guri Dahl http://www.tinagent.no/
Utdannet billedkunstner og fotograf (f.1956), utdannet ved Trondheim kunstakademi. Samarbeidsprosjekter med komponister og musikere som Tor Halmrast, Helge Gaarder, Magne Furuholmen og forfattere som Lars Saabye Christensen og Helga Gunerius Eriksen. Utstillinger siden 90-tallet, blant annet med installasjoner, projeksjoner, videobilder og foto. Hun har vært bilderedaktør i bokverket ”Fotefar mot Nord” samt fotograf i flere store bokprosjekter (Det norske kokkelandslaget 2004, ”Hurtigruta, en litterær reise”, Det Kongelige Bryllup, bilderedaktør og foto). Hun har fotografert smykkekolleksjonen til Liv Blåvarp og Tone Vigeland og også Julie Skarlands ”Artist book (2003) – Paris 2002 – 1992”, konsept og design. Guri Dahl er en allsidig fotograf med et bein i kunstfotografiet og det andre i kommersiell fotografi. Hun har gjennom mange år samarbeidet med og vært med på visninger av Julie Skarland – og i vår hatt et lengre opphold i India sammen med henne. Hun reiste rundt i landet i seks uker og fotograferte de mange inntrykkene underveis. Bildemontasjene i utstillingen er hennes reiseskildring. De formidler ikke konkrete ting eller steder, men stemninger – øyeblikk underveis: ”Dette er en slags reisedagbok om å være på reise i en fremmed kultur. Du ser glimt inn i kulturen – og tolker disse i din verden – stemninger, lukter, smaker – sanselige ting. Du ser mye og samtidig ingenting – det er tusenvis av glimt du aldr rakk å forstå.” Guri Dahl om sitt reiseprosjekt og utstillingen Dilli-Ke-Pas
3
Utstillingen og Kunnskapsløftet 06 Utstillingen vil dekke alle hovedområder i faget kunst og håndverk Opplæringen skal fremme kulturforståelse og bidra til utvikling av både selvinnsikt og identitet, respekt og toleranse. Elevene skal møte kunst og kulturformer som uttrykker både menneskers individualitet og fellesskap og som stimulerer deres kreativitet og nyskapende evner. De skal få muTverrfaglighet Norsk, samfunnsfag, natur og miljøfag, matematikk, mu- lighet til å bruke sine skapende evner gjennom ulike aktiviteter og uttrykksformer. Dette skal gi sikk og mat og helse kan også involveres Se forøvrig kompetansemål i Kunnskapsløftet 06 etter 2., grunnlag for refleksjon, følelser og spontanitet • • • •
Visuell kommunikasjon Design Kunst (Arkitektur (bygningen Galleri Bodøgaard))
4., 7. og 10. årstrinn.
Eksempel etter 7. årstrinn:
Fra ”Kulturell kompetanse” Læringsplakaten Kunnskapsløftet 06
Visuell kommunikasjon Målet for opplæringen er at eleven skal kunne: • Fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt • Benytte kontraster mellom diagonale, horisontale og vertikale retninger i enkel komposisjon for å gi illusjon av ro og bevegelse Sette sammen og vurdere hvordan bilde og skrift kommuniserer og påvirker hverandre i ulike sammenhenger. Design Målet med opplæringen er at elevene skal kunne: • Lage enkle bruksformer i ulike materialer og gjøre rede for sammenheng mellom idé, valg av materialer, håndverksteknikker, form, farge og funksjon • Bruke formelementer fra ulike kulturer • Benytte symaskin og enkelt håndverktøy i en formingsprosess. Kunst Målet med opplæringen er at elevene skal kunne: • Samtale om opplevelse av hvordan kunstnere har benyttet form, lys og skygge og bruke dette i eget arbeid med bilde • Sammenlikne bruk av teknikker og virkemidler innenfor kunsthåndverk og folkekunst i ulike kulturer ved bruk av digitale og andre kilder. Arkitektur Målet med opplæringen er at elevene skal kunne: • Beskrive særtrekk ved bygninger i nærmiljøet og sammenlikne med nasjonale og internasjonale stilretninger • Montere utstillinger og andre presentasjoner i ulike typer rom
De grunnleggende ferdigheter:
• • • • •
å kunne uttrykke seg muntlig å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne lese å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy
Foto: Guri Dahl
er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av – og er en del av fagkompetansen også i kunst og håndverk. 4
Tekstilkunst
Julie Skarlands tekstiler befinner seg i skjæringspunktet mellom kunst, mote og håndverk. Hun har dessuten benyttet innsamlet materiale fra nærområdet i utformingen av plaggene; for eksempel broderier, gamle skolearbeider, puter, filleryer og annet. Å designe nye produkt fra gamle er ”i tiden”. Miljøaspektet ved resirkulering og gjenbruk er åpenbart. I store byer finnes egne butikker hvor det skapes mye spennende og unikt, eksempelvis Fretex Rededesign i Oslo, 3rdhand (www.3rdhand.no ), who knew? Creative clothing (www.whoknew.no , Reprise (www.reprise.no ).
Idéer til for– og etterarbeid: • • • •
Skriv utstillingstittelen DILLI-KE-PAS på tavla – og la stå! (ordet er hindi og betyr ”I nærheten av Dehli”) Ta med en gjenstand som ikke hører hjemme der, men med en klar adresse til utstillingen (bilde/ting fra India, motebilder, gammel duk, pute etc) ”Gjett hva vi skal møte!” Et verk fra utstillingen presenteres, f.eks på overhead (vedlegg). Elevene foreslår hva som er verkets idé/mening Finn ut litt om India – historie, geografi – og mote (hva er for eksempel ”Bollywood”?
Thirdhand – reprise/redesign •
Let etter gamle tekstiler og ting på loft, i kjeller på loppemarkeder og i naturen Ting som forteller en historie kan settes sammen til nye ting. Da forteller de enda en historie!
•
1sthand → 2ndhand → 3rdhand ο Min trendy T-skjorte! • Bruk ei gammel T-skjorte og dekorer den slik at du får lyst til å bruke den. • Bruk elementer fra skolens materialrom (garn, stoff, paljetter, perler, fjær, plast, stofftrykk, håndsøm). Lag flere idéskisser – velg en som du utarbeider tydelig på et A4-ark. • Lag dekoren! ο Ha motevisning av ferdige plagg
•
Klesdesign – hvordan blir et plagg til – hvem gjør hva? Designeren Mette Møller har laget en nyttig side om det å designe. (www.mettemoller.no/sidene/om.php)
ο Lag et referat! Julie Skarland 5
Identitet og nærmiljø Folkekulturen som inspirasjon til nye tekstiluttrykk – fra Norge og India Inderne har alltid vært opptatt av å lage vakre tekstiler. Kilder viser at også de gamle romerne kjøpte indiske stoffer, så tekstilhandelen må ha vært veletablert allerede da. • • • •
Studer kvinneplagget SARI, brukt i India i over 1000 år! Bruk bøker og internett Lag en minisari på papirdukke (4 x 1 m i original størrelse) Dekorer med stofftrykk. Utstilling av de ferdige produktene
Ellinor Flor, Per Spook, Arne & Carlos, Siv Støldal, Ida Gullhav og Pia Myrvold er andre kjente, norske klesdesignere.
• •
Bruk internett, lag faktaark om disse, ta med eksempler fra klær de har skapt. Presenter for hverandre
Arne & Carlos 2006
Ellinor Floor
Julie Skarland henter inspirasjon fra norsk kultur når hun designer klær. • Gå inn på internett ( www.julieskarland.com) • Finn eksempler fra norsk folkekultur i kolleksjonene hennes! • Fordel vår- og vinterkolleksjonene du finner på elever i klassen. • Lag skisser og presenter funnene for hverandre!
Foto: Guri Dahl I Norge har vi motedrakten og folkedrakten som drakttradisjoner. Samekofta er en egen, spesiell draktform. Folkedrakten kaller vi bunad. • Hvordan ser den ut på ditt hjemsted? • Lag oversikt over bunader i din landsdel! Vi har et fast system av godkjente bunadstyper for de forskjellige deler av landet, og det er strenge regler for godkjenning.
• •
Design din egen bunad hvor du bruker elementer fra for eksempel Nordlands- eller Lofotenbunaden. Forstørr og lag utstilling av forslagene.
6
Fra Valdres til Vogue (www.norskform.no) het en utstilling hvor åtte norske designere stilte ut i Design- og Arkitektursenteret (DogA) i 2006. De norske designerne Arne og Carlos sine utklippsbøker på nett www.arne-carlos.com viser deres inspirasjon fra bunader og vaffelsøm, norske landskap og treskurd (se også www.notbent.com). Ellinor Flors selburose (www.kik.no/person.jsp?id=T1450189) er en gjenganger i hennes plagg. •
Hvorfor tror du hennes plagg ble kalt bærbar kunst?
Med naturen på kroppen Har du sett grundig for eksempel på en grastue? Naturen kan være en utømmelig kilde til inspirasjon. Velg ut en liten bit av naturen, lag skisser og bruk dette som inspirasjon til et plagg. • Design et mindre plagg som varmer kroppen din
Klær er språk Vi bruker klær til å kommunisere med; med klærne forteller vi både oss selv og andre hvem vi ønsker å være. Vi utsettes for en masse påvirkning gjennom TV, film og musikkvideoer – og motene skifter raskt. Diskuter! • Hva kan vi gjøre med overforbruk og sløsing når det gjelder klær? • Lag idébank • Beskriv/design ditt favorittplagg. • Tegn/mal plagget på et stort ark. Lag utstilling i klassen.
Strikk I Norge er det en sterk tradisjon å strikke for hand. Før ble det strikket først og fremst av nyttehensyn. I dag ser vi ofte at strikkeplagg har personlig preg. – Det er moro å strikke! Julie Skarland blander ofte strikk med vevde stoffer. • Finn eksempler på det fra utstillingen! Lag skisser! • Undersøk stoffet i klær du bruker på skolen eller i fritiden (dongeribuksa, genseren, joggedressen) • Er stoffet vevd eller strikket? Lag en beskrivelse – tegn til. Som dekor i strikkeplagg finner vi ofte mønstre. Mønstrene er ofte geometriske ornamenter hvor inspirasjonen er hentet fra plante- eller dyreriket.
• • • •
Let etter mønstre/ornamenter både i plagg og interiører ellers! Du finner mønstre, organiske eller geometriske former i tapeter, møbler, gardiner, bilder, lamper og kjøkkenutstyr Tegn skisser – bruk farger Lag ditt eget ornament/logo som dekor for eksempel på T-skjorta. Bruk tekstilmaling/stofftrykk.
7
Mønsterbygging på datamaskinen • Bruk et enkelt tegneprogram hvor du kan lage border, mønstre og flatemønstre. • Sett formene sammen, speilvend, dra, forminsk eller forstørr, trekk ut eller klem sammen. Ta utskrifter – og sett sammen til en mønsterutstilling. www.strikk7.no viser et prosjekt som formidler strikking som kulturhistorie og kunst. ”Det handler om å få øye på det store i det små” sier initiativtaker Kari Steihaug. Flere utstillinger i Bergensområdet (se nettadressen) viser kjente og strikkede bruksting fra hverdagslivet i nye og spennende former. Mer på http://www.vk.museum.no (Strikknikk) Strikk7 – i nord? Samle inn gamle strikkeplagg og se på mønsterelementer, for eksempel Nordlandskofta. Er strikkemønstrene typisk for stedet du bor på? Lag ei lita utstilling. • Vær din egen redesigner! Med en gammel genser som utgangs punkt kan du designe en ny. Finn ideer fra restekasse og kanskje internett. Ha motevisning etterpå. • Lag border/flatemønstre ved hjelp av tastaturet på PC’en din • Bruk rutepapir – komponer ditt eget mønster. Studer gamle strikke mønstre og hent ideer. • Strikk hårbånd, luer, ørevarmere, skjerf • Ha strikkestafett i klassen! Rundpinne + restegarn= en ”bokorm” til fadderklassen?
Fotografi — Kunstfotografi – dokumentarfotografi Ideer til for– og etterarbeid Guri Dahl hadde i vår en lang reise til India. Hun reiste rundt i landet i seks uker og fotograferte de mange inntrykkene underveis. Bildemontasjene i utstillingen er hennes reiseskildring. De formidler ikke konkrete ting eller steder, men stemninger – øyeblikk underveis. Gå inn på www.tinagent.no —finn Guri Dahl og hennes bilder ”Dette er en slags reisebok, om å være på reise i en fremmed kultur. Du ser mye og samtidig ingenting – det er tusenvis av glimt du aldri rakk å forstå” Guri Dahl om sitt reiseprosjekt
• • • • • • • •
Hvilke stemninger finner du i Guris bilder? Beskriv Små øyeblikk kan bli til små dikt. Lag dikt rundt stemningen du opplever i Guris bilder Kan du tenke deg musikk som ville passe til bildene hennes? Gi eksempler. Mange skriver reisedagbøker når de er ute på reise. Har du hatt slike opplevelser? Beskriv. Hvis du skulle reise eksempelvis til India – hva ville du ønske å se og oppleve i landet? Skriv ”ønskeliste” – bruk bøker og internett. Lag en tekst om et ønsket reisemål! Illustrer med bilder og tegninger. 8
Fotografiet som informasjons- og kunstmedium Det har vært sagt at å fotografere er å male med lys og skygge. Øyet er det viktigste redskap sammen med kameraet. Å fotografere er å ha et våkent blikk for verden rundt deg – motivene kommer ikke av seg selv. Fotografen må finne dem, skape dem En stor del av informasjonsmengden vi tar inn er bilder (15 000 bildeinntrykk hver dag). Vi trenger kunnskap for å forstå informasjonen. En amatør tar bilder, men en fotograf fotograferer og tar fotografier. Forskjellen ligger i å ha et bevisst forhold til det en gjør. Fotografen har en plan og en kontroll med det som skjer foran kamera. ”Jeg ønsker å røre ved mennesker, slik poesien gjør i dikt. Bildene må enten formidle en sak eller røre ved folk” Morten Krogvold, 2005.
Min hverdag •
Ta med kameraet ditt og gå på jakt etter et motiv. Utgangspunktet skal være det hverdagslige; en detalj av vedstabelen i hagen, en del av en husfasade, et abstrakt mønster i høstblader, kjøkkentapet, en bit av gardinet – alt kan bli motiv! Lag utstilling av resultatet! Å fotografere er å bevare et lite stykke tid Vær på utkikk etter former når du tar bilder. Silhuetten av et tre mot himmelen og en ansiktsprofil mot en bakgrunn kan bli byggesteiner i komposisjonen din. Se kort om virkemidler i fotografi v/Kristin Aasgaard ( www.kunstogdesign.no/virkemid_foto.html )
•
• • •
Foto: Guri Dahl
Ta med kameraet ut i naturen og let etter motiver, former og fargekombinasjoner. Sett sammen til en fotocollage. Lag utstillinger.
Reisebilder De beste reisebildene er nesten alltid de som viser noe utenom det vanlige. Bruk spennende vinkler som fugle- og froskeperspektiv når du fotograferer! Dette froskeperspektivbildet av Eiffeltårnet er tatt om kvelden, etter at lysene var slått på! • Ta med reisebilder du har tatt til skolen. Lag en fotoutstilling fra reisene!
Motebilder Motefotografering handler først og fremst om stil. De skal fange blikket ditt! • • • •
Ta bilder av motevisninger på skolen – eller av hverandre Tenk vinkler – gå tett på og fokuser på detaljer Eksperimenter med lys og farger. Lag utstillinger.
Bearbeiding – bildebehandlingsprogram
Julie Skarland
Digital fotografering har helt forandret måten vi tar bilder på. Du kan se bildet du har tatt med en gang på kameraets skjerm – og overføre til PC’en for videre bearbeiding. Har du først et digitalt kamera følger det som regel med et bildebehandlingsprogram som har flere muligheter. På internett finnes det gode programmer som kan lastes ned gratis – flere av disse på norsk. 9
Digitalt fotoverksted Å lære å manipulere bilder på datamaskinen ved hjelp av enkle teknikker i et bildebehandlingsprogram. Alle bildebehandlingsprogrammer har filtre med spesialefekter som kan forvandle bilder til skisser og malerier. Prøv ut disse av bildene du har tatt! PhotoFiltre er et slikt program som har stort sett det man trenger i tillegg til artige filtre man kan leke seg med og lage nye og annerledes uttrykk av bildene (www.photofiltre.com ). • Lag digitale collager GIMP er et annet populært program som mange bruker • Familie og venner (http://gimp-win.sourceforge.net/ ) • Kjæledyret ditt Her finner du eksempler på hvordan du kan endre bildene ved • Naturen rundt deg hjelp av filtre for å få fram andre uttrykk: • Kombiner med tekster (http://www.photofiltre-studio.com/addones/filtres_art/art.htm ) • Lag utstillinger! som for eksempel kulltegning eller akvarell. Det er også mulig å legge på effekter slik at bildene endrer totalt karakter. De kan for eksempel se ut som om de er malt på gammelt lerret – eller bli fullstendig forvridd hvis man ønsker det.
Se etter bilder av bakgrunnslandskaper, mennesker og dyr, mønstre og annet. Ta bildene selv eller last dem ned fra kostnadsfrie nettsider.
Hvordan finne bilder på internett? Wikipedia har en meget god oversikt over gratis ressurser på nettet. (http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Public_domain_image_resources). Husk at retten til gratis bruk vanligvis er begrenset: les betingelsene som hvert enkelt nettsted oppgir. • Dette nettstedet gir en god oversikt over noen steder du kan laste ned bilder gratis, kun mot å registrere deg med brukernavn og passord (www.itpro.no/art/8053.html ) • Et svensk nettsted har også mange gode bilder ( www.fotoakuten.se ). I tillegg kan disse internasjonale stedene anbefales: Den enkleste søkemotoren er Google Image Search (http://images.google.com )- nesten en milliard bilder er indeksert av Google • Refdesk computer graphics (www.refdesk.com/compgrah.html ). Refdesk er en kategorisert lenkesamling som dekker alle referanseområder - inkludert bilder. • Classroom Clipart http://classroomclipart.com/ ) - katalog med mange slags bilder - gratis til skolebruk • Free stock photos (http://free-stock-photos.com ) - flere gratisbilder på profesjonelt nivå. • Kid`s Image Search Tools (www.kidsclick.org/psearch.html ) – amerikansk bildeportal for barn Picture/art sites (http://jr.co.il/hotsites/pictures.htm ) – Kategorisert lenkesamling
•
10
I møte med utstillingen
Videokunst er billedkunst som utspiller seg over tid. Verkene som vises kan problematisere og reflektere over et tema – og være en del av en større installasjon. • • •
Hva er tema i Guri Dahls videoer i galleriet? Formuler i én setning og sammenlikn hverandres setninger. Finner du sammenheng mellom videoen og bildene hun har i galleriet? Hva er likt / ulikt?
En montasje av objekter i et rom kalles ofte en installasjon. • • •
Finn installasjonen ”Snow in Dehli” Beskriv hva den består av! Hva forteller den deg?
”Snow in Dehli”, Julie Skarland og Guri Dahl 20007
Velg en av Guri Dahls fotomontasjer/collager • • •
Lag en tittel du synes passer! Beskriv stemningen du synes hun formidler i collagen! Lag dikt rundt stemningen du opplever i bildene hennes!
Alle Julies kjoler har indiske navn • • • • • •
•
Skriv ned titlene og prøv å finn ut hva ordene betyr! Julie har brukt deler av gamle tekstiler i noen av kjolene i utstillingen. Finn disse og beskriv hva hun har satt sammen med kjolestoffene. Velg den av kjolene til Julie Skarland du liker best/dårligst! Begrunn valget! Lag ei skisse av kjolen, tegn utvalgte detaljer og fargesett når du kommer på skolen
Lag en kunstanmeldelse av utstillingen! 11
Kilder • • • • • • •
Internett: Artikler om kunstnerne, lenker til mote, design og fotografi Med egne øyne I – II om formidling av samtidskunst og videokunst (Eeg, Sørheim, Högquist) GAN 2006 Kunst og håndverk 7 (L. Sve), Aschehoug 1999 Akantus (Dahl, Johansen og Larsen), Samlaget 1999 Digital fotografering, Gyldendal barn og ungdom 2006 India, land i endring (David Cumming), Esstess 2003 Bli med til Det gamle India (David Ali) Landbruksforlaget 2002
Av Anne-Grethe Ellingsen Adjunkt/lærer Østbyen skole, Bodø
For Den Kulturelle Skolesekken 12 Bodø kommune