Dronemagasinet No 2 2016

Nr.2 | FEBRUAR 2016 | Pris kr. 95,-

NY FORSKRIFT FOR DRONER SIDE 4. - 14.

SIDE 54.

BLI MED I VÅR FOTOKONKURRANSE SIDE 40.

DO’s & DONT’s I SVERIGE SIDE 60.

FEBRUAR 2016 | NO.2 | DRONEMAGASINET | I SAMARBEID MED UAS DENMARK & UAS SWEDEN

1

LEDER:

NY FORSKRIFT – STORE MULIGHETER FOR UBEMANNET LUFTFART RPAS eller «droner» har i de siste årene hatt en eksplosiv vekst, noe som har medført en helt ny definisjon av hva en luftfartsoperatør er og også hvordan den etablerte luftfartsindustrien må forholde seg til oss. Vi har mange lagspillere som jobber aktivt for å integrere ubemannet luftfart.

Luftfartstilsynet har generelt sett en positiv og imøtekommende innstilling til den sterkt voksende bransjen, noe som har stor betydning for bransjen – selv om vi nok innser at vi noen ganger er en bransje som jobber i raskere takt enn det Luftfartstilsynet vanligvis gjør. Men vi er nødt til å være overbærende med våre myndigheter, selv om vi skal stille krav. Luftfartstilsynet har noen få årsverk på den største gruppen med tilsynsobjekter, og det sier seg selv at på tross av langt mindre komplekse fartøy og organisasjoner er det krevende med tanke på det totale antall fartøy som skal få et luftdyktighetsbevis utstedt.

UAS Norway mener at det er praktisk umulig å gjennomføre denne årlige luftdyktighetsinspeksjonen med kun ett årsverk. Vi forstår at våre medlemmer oppfatter mye av den nye forskriften som bakstreversk og lite innovativ. Samtidig må vi ikke glemme at bemannet luftfart har bygget en sikkerhetskultur de har all grunn til å være stolt av. Det er derfor viktig at vi i den ubemannede industrien finner den optimale balanse mellom evolusjon og revolusjon. UAS Norway lanserer derfor helt nye verktøy som er tiltenkt kommunikasjonen mellom operatør og tilsynsmyndigheter. Målet er å få på plass et «Drone-Altinn» som skal sikre informasjonsflyten og samtidig forhindre at våre medlemmer opplever driftsavbrudd som følge av saksbehandlingstid.

Første del av systemet er et registreringssystem for droner, der individnummer og RO-klasse blir kontrollert og innmeldt rette myndigheter.

Ansvarlig utgiver: UAS Norway www.uasnorway.no info@uasnorway.no Bidragsytere i denne utgaven: Anders Martinsen Heidi Dittlefsen, Janse Kommunikasjon AS UAS Denmark UAS Sweden Ole Vidar Homleid

38.

Design & Layout: ZOOK | www.zook.no The largest Unmanned Aircraft Systems expo, conference and demo in Northern Europe

2

Tema: Ny forskrift for RPAS bransjen Obligatorisk nettkurs Registrering av droner Luftens voktere Vær varsom i verneområder Tema: Bedriftspresentasjonen Nytt om forsikring

| DRONEMAGASINET | NO.2 | FEBRUAR 2016

54.

UAS Denmark UAS Norway

UAS Sweden UAS Finland

34 36 38 48 58 60 64

Opplag: 3.000 www.dronemagasin.no

Exhibit 750 € Visit 85 €

4 16 18 20 24 28 32

Fly med oss inn i fremtiden.

DRONEMAGASINET

INNHOLD

4.

I neste fase åpner UAS Norway for et system som minner om en lettversjon av CAMO (Continuing Airworthiness Management Organisation). Vi skal sørge for at våre operatører har verktøy som til enhver tid sikrer arbeidsverktøyets luftdyktighet og dermed gir konkurransefordeler mot operatører som til enhver tid ovenfor myndigheter må sannsynliggjøre at deres organisasjon har tilstrekkelig vedlikehold for «luftdyktighet».

Hovedmålet med denne satsningen er å få ned administrasjonskostnader på begge sider, og forhindre at komplekse saker som «behandles etter regning» inneholder tilstrekkelig og korrekt forhåndskontrollert informasjon før det skal behandles av myndighetene.

58.

www.nordicuasevent.com

Fritakt for moms på droner NSM - fotolisens Foto/filmkonkurranse "Dronekørekort" RPAS system för SAR Drones DO`s & DONT`s UAS Nordic dannes

Produsert av: Inflight Systems AS www.inflight.no anders@inflight.no Produsert av Inflight Systems AS på oppdrag for UAS Norway. Dronemagasinet er UAS Norways medlemsblad og gis ut 4-6 ganger pr år.

Magasinet sendes til alle medlemmer av UAS Norway, våre søsterorganisasjoner i Danmark og Sverige, samt et større antall brukere av dronetjenester i Norge. Ønsker du å tegne abonnement eller annonsere?

Kontakt oss på abb@dronemagasin.no Artikkelforfattere representerer ikke nødvendigivs UAS Norways offisielle syn.

Redaksjonen avsluttet 09.02.2016 Neste utgave senest mai 2016

TEMA | DEN NYE FORSKRIFTEN

FORVIRRET OVER NY FORSKRIFT? Lurer du på noe i den nye forskriften som kom 1. januar i år? Svaret finner du trolig i dette omfattende intervjuet med Luftfartstilsynet.

Tekst: ANDERS MARTINSEN & HEIDI DITLEFSEN

1

. januar i år kom en ny forskrift som regulerer bruk av droner i Norge. I denne saken informerer flyoperativ inspektør ved Luftfartstilsynet (LT) Bente Heggedal om viktige endringer RPAS-operatører må kjenne til.

– Hvorfor fjernet dere rapporteringsplikten?

– Det var ressurskrevende å håndtere materialet vi fikk inn. Vi brukte det også lite. Fram til vi får på plass et bedre IT- system var det best å ta det bort. Det kan komme tilbake, for vi vet at det var nyttige tall. Blant annet for UAS Norway og andre som jobber med droner.

Nå kan du bli straffet En av de viktigste endringene er at det nå er et klart skille mellom modellfly (hobby/rekreasjon) og kommersiell bruk av droner. Med mindre du flyr for hobby, rekreasjon eller konkurranse, må du registrere deg for å bruke en drone kommersielt.

– Hva tenker Luftfartstilsynet om ulovlig flyvning med droner?

– Svaret er enkelt. Ingen skal fly for næring og nytte uten godkjenning fra oss. Vi går etter de som bryter forskriften så langt vi har ressurser til det.

– Enkelte hevder at Luftfartstilsynet ikke viser nok handlekraft overfor operatører som flyr ulovlig og er til fare for omgivelsene. Hvorfor gjør

4

| DRONEMAGASINET | NO.2 | FEBRUAR 2016

Flyoperativ inspektør, Bente Heggedal

ikke LT mer i ”kampen” mot uvettig bruk av droner?

– Vi informerer og veileder så godt vi kan. Målet er å hjelpe folk til å ta gode avgjørelser. Overtredelsesgebyr og anmeldelser vil vi helst unngå, men vi må sørge for håndheving av loven hvis informasjon ikke er tilstrekkelig.

Vi vil trekke tilbake godkjenninger fra operatører hvis de utfører flyvninger som er brudd på vilkårene i vedtaket vi har gitt. Vi tar tak i tilfeller som er på kanten av loven.

– Hvordan er samarbeidet med politiet om dette?

– Vi har et godt samarbeid med politiet, og vil fortsette dette samarbeidet.

Det er opp til politiet både lokalt og sentralt å sørge for at regelverket blir håndhevet.

Restriksjonsområder Det er ikke lett for en drone-operatør å vite hvilke områder som har restriksjoner. Det håper Luftfartstilsynet den nye forskriften vil endre på. I Norge er det flere steder det er restriksjoner for å fly i, rundt og over.

Eksempel på dette kan være militære områder, eksempelvis skytebaner hvor man skal ha godkjennelse fra forsvaret.

– Så lenge det er definert som et militært område er det ikke lov å fly der, presiserer Bente Heggedal.

– Hvordan kan en operatør finne ut om det er et naturområde, restriksjonsområde, verneområder eller militærområder?

- Det meste vil være tegnet inn på et flykart. Operatøren må ta kontakt

FEBRUAR 2016 | NO.2 | DRONEMAGASINET |

5

TEMA | DEN NYE FORSKRIFTEN

Mange eiendomsfotografer lurer på hvordan de skal klare å holde 50 meter bygningen, og hvem de skal spørre om lov til å fly

med de enheter som er ansvarlig for området. Han eller hun er selv ansvarlig for å vite hvor man flyr og hvilke restriksjoner som gjelder. Er operatøren i tvil bør vedkommende ikke fly, sier Heggedal.

– Er det en idé å samle denne infoen på en felles nettportal?

– Ja, vi ser fordelen med å samle alt på et kart, men informasjonen skal innhentes og oppdateres. En del områder er også beskyttet av Norsk sikkerhetsmyndighet og ikke offentlige. Det gjør det ekstra utfordrende. I tillegg er det mye data å håndtere.

Diskriminerer LT RPAS operatører?

– La oss se for oss en ulykke hvor innsatsleder fra politiet er kommet

6

| DRONEMAGASINET | NO.2 | FEBRUAR 2016

frem til skadestedet. Helikopter fra en nyhetskanal kan fly for å filme skadestedet, mens en drone på bakken ikke vil få samme arbeidsforhold.

Diskriminerer dere droner?

– Det nye regelverket betyr ikke at vi ikke skal ha droner på ulykkessteder. Men piloten må ha lov å fly der gjennom en tillatelse fra innsatsleder.

Det gjelder alle kategoriene. Hvis ikke innsatsleder fra politiet er på plass, er det innsatsleder brann som har ansvar for området. Vi ønsker å integrere droner i luftrommet, men det er helt klart en forskjell på en drone og et helikopter. Pr i dag har vi ingen mulighet til å vite noe om den tekniske tilstanden til en drone og dens flyvedyktighet. Derfor må vi leg-

ge til grunn at den kan gå i bakken og lage regler etter dette.

– Kan en RO1 operatør operere i områder med innsatsleder?

– Ja, hvis en innsatsleder har godkjent oppdraget kan en RO1 operatør fly så fremt vedkommende har beskrevet dette i sin operasjonsmanual og fått den godkjent.

Bente Heggedal påpeker at standardmalen som finnes på Luftfartstilsynets nettsider ikke er dekkende for dette. Hun presiserer at flyvning på et ulykkessted krever erfaring og kompetanse. Det er ikke noe uerfarne operatører skal holde på med.

– Operatøren må beskrive flyging på innsatsområder som en del av sin operasjon. Med dagens vektbegrens-

ning på 2.5 kg vil det sannsynligvis være få operatører dette er aktuelt for. I dag er det i hovedsak operatører i RO2 og RO3 som har dette godkjent i manualen sin, det er nok også det mest fornuftige, sier Heggedal.

Boligfotografer kritiserer forskriften I all hovedsak er Luftfartstilsynet fornøyd med forskriften. De innrømmer imidlertid at det har vært mange bekymrede tilbakemeldinger, spesielt fra boligfotografer.

– Mange eiendomsfotografer lurer på hvordan de skal klare å holde 50 meter fra bygningen, og hvem de skal spørre om lov til å fly. I tillegg har Avinors håndhevelse av sitt luftrom skapt en del turbulens etter at den

trådte i kraft, sier Heggedal.

– Er dere fornøyd med forskriften slik den foreligger i dag?

- Ja, men vi ser at den må gå seg til litt. Vi må regne med å justere små og store ting underveis. Det kom ikke som en overraskelse på oss.

– Når kan vi vente en revisjon av forskriften?

– Jeg tror første revisjon vil komme i første halvdel av 2016, men det er for tidlig å si noe sikkert. Vi må først skaffe en oversikt over hvor skoen trykker og hva som bør revideres.

Vi vet heller ikke om revisjonen blir så stor at det kreves ny høring. Jeg vil oppfordre alle som har forslag til revisjon om å sende oss en mail på vår vanlige mailadresse postmottak@ caa.no og emne – Revisjon RPAS Forskrift – Hvor er forskriften gjeldende?

Kan en operatør for eksempel fly offshore på installasjoner i Nordsjøen med oljerigger?

- Den informasjonen kommer skriftlig fra oss i løpet av mars. Jeg har ikke lyst til å si noe om det foreløpig da.

Lover tilsyn hos operatører Ifølge forskriften skal Luftfartstilsynet føre tilsyn med godkjente RPAS-operatører. Hvordan fungerer dette i praksis?

– I fjor hadde vi 17 tilsyn og året før 15. Det er påfallende hvor mye kompetansen spriker. Noen har detaljkunnskap, mens andre har tatt dronen rett ut av boksen og så vidt

lest i bruksanvisningen. Det er store forskjeller.

– Er dette grunnen til at dere lanserer et obligatorisk nettkurs for godkjente operatører?

– Ja, vi har behov for å informere og dokumentere at operatøren og piloten har minimumskunnskap om droneoperasjoner og annen luftfart.

– Er dette et EASA krav vi vil møte etter hvert, tror du?

– Ja, jeg ser for meg at det vil komme i en eller annen form. Det er allerede et NPA-forslag på regelverksendringer. Det forskutterer at det vil bli et krav videre med dokumentert kunnskap på pilot- eller fartøynivå.

– Hvordan velger dere ut operatørene som får tilsyn?

– Dette har vært fornuftig lagt opp, så vi har ofte hatt tilsyn på steder hvor det har vært lett å komme seg til. Vi har ønsket å ta noen fra alle kategorier. I år har vi lagt opp til tilsyn hos RO3 operatører, men kan komme på overraskelses-tilsyn hos både RO2 og RO1 operatører. Både hvis vi føler gruppen trenger et tilsyn, og hvis et enkeltindivid har gjort noe som har utmerket seg på en måte som fortjener et tilsyn.

– Kan boligfotografer vente ekstra oppmerksomhet fra LT? – De skal ta det med ro. Vi har en fornuftig holdning til fotografering og vet hvilke utfordringer de har. Vi mener forskriften gjør at de kan ta bilder, men at de må hente inn tillatelse i borettslaget. I selveier-leiligheter må de hente inn tillatelse fra samtlige eiere.

FEBRUAR 2016 | NO.2 | DRONEMAGASINET |

7

TEMA | DEN NYE FORSKRIFTEN

DO’s 3 1

Vær sikker på at dronen er luftdyktig. Sett deg godt inn i bruksanvisningen før du tar dronen i bruk. Lær deg å fly sikkert. Du må ha egen ansvarsforsikring.

Sjekk alltid dronen før bruk.

Ikke fly hvis du er usikker på tilstanden til dronen. For RO1 er maks vekt 2.5 kg/60 knop

2

6

Fly kun i dagslys og når værforholdene tillater sikker flyvning

Du har alltid vikeplikt for alt annet som er i luften. Sørg for du holder god avstand til annen lufttrafikk, folk og eiendom.

Maks høyde over bakken er 120 meter (400 fot)

Fly alltid slik at du kan se dronen (VLOS) - ikke mist dronen ut av syne. Dronen må være merket med navn og telefonnummer

5

4

8

RO1 kan fly droner med maks vekt 250 gram så lenge det gjøres på en hensynsfull måte, men maks 50 meter over bakken - sikkerhetsavstander kan fravikes.

Vær sikker på at utstyret du bruker er godkjent for bruk. Husk at GPSen i dronen kan forstyrres og føre til at den ikke er like lett å kontrollere

Minst 50 meter avstand til enkeltpersoner, bygg og kjøretøy hvis du ikke har fått samtykke. Avstand til folkeansamlinger med mer enn 100 personer er 150 meter

7

Minimum 50 m avstand fra personer og bygninger som ikke er under pilotens kontroll Veilederen er utarbeidet av UAS Norway basert på Luftfartstilsynets forskrift for bruk av droner i Norge, i tillegg har vi lagt til noen gode tips som vi mener fremmer sikker og fornuftig bruk av droner.

Enkelte operatører kan ha godkjenning til å utføre andre operasjoner.

Vi minner om at lokale bestemmer kan gjelde, sett deg alltid inn i disse før du flyr.

8

| DRONEMAGASINET | NO.2 | FEBRUAR 2016

Illustrasjonen kan lastes gratis ned fra våre nettsider: www.uasnorway.no

FEBRUAR 2016 | NO.2 | DRONEMAGASINET |

9

TEMA | DEN NYE FORSKRIFTEN

DON’Ts 6

Det er ikke lov å bruke dronen til å transportere personer eller gods

i dårlig vær med 10 eller mindre du har

Ikke fly på kveld, natt, godkjenning for det

1

2

Ikke fly droner som du ikke er sikker på er luftdyktig

8 4

Respekter privatlivets fred. Ikke fotografer/film personer som ikke samtykker til det

3

Unngå å fly over folk og biler hvis du ikke har samtykke. Du må fly på en hensynsfull måte.

Ikke gjør endringer på dronen, eller monter ekstrautstyr med mindre det er godkjent av fabrikant

5

| DRONEMAGASINET | NO.2 | FEBRUAR 2016

9

For flyvning i områder hvor nødetater arbeider, må du ha tillatelse fra innsatsleder før du flyr. Ikke forstyrr redningsarbeidet.

Ønsker du å fly nærmere enn 5 km fra en flyplass, må du innhente godkjenning fra lufttrafikktjenesten hver gang du flyr

Det er ikke lov å montere farlige ting som våpen eller fyrverkeri på dronen

Veilederen er utarbeidet av UAS Norway basert på Luftfartstilsynets forskrift for bruk av droner i Norge, i tillegg har vi lagt til noen gode tips som vi mener fremmer sikker og fornuftig bruk av droner.

Enkelte operatører kan ha godkjenning til å utføre andre operasjoner.

Vi minner om at lokale bestemmer kan gjelde, sett deg alltid inn i disse før du flyr.

10

7

Ikke fly over eller i nærheten av militære områder, ambassader, fengsler, eller i verneområder om du ikke har fått godkjenning for dette.

Det er ikke lov å bruke dronen i forbindelse med jakt eller bruke den slik at den kan være til sjenanse for dyr

11

Illustrasjonen kan lastes gratis ned fra våre nettsider: www.uasnorway.no

FEBRUAR 2016 | NO.2 | DRONEMAGASINET |

11

TEMA | DEN NYE FORSKRIFTEN

150 m

80-90 m

20 m

40 m

Illustrasjon er hentet fra et bomiljø i Kristiansand og representerer på mange måter et utfordrende miljøfoto en boligfotograf som ønsker å bruke drone til eksteriørbilder. Kan dette gjennomføres, i såfall hvordan?

Se nøye på bildet. Hvilke elementer som medfører, eller kan medføre risiko under opptaket ser du?

Ville du vært komfortabel med å fly?

– Hvordan fungerer et tilsyn i praksis?

– Vi sender ut varsel om tilsyn på forhånd. Under tilsynet forklarer vi først hvordan det skal legges opp.

Så går vi over operasjonsmanualen, stiller noen spørsmål ut fra den og ser et oppdrag. Til slutt har vi et avslutningsmøte. Så langt har vi ikke trukket tilbake godkjennelser. Vi vil nok være litt mer konsekvente framover når vi har ”findings” på tilsyn. Operatører kan med andre ord risikere å få inndratt bevilgningen.

– Når vil dere publisere oppsummeringer som blir delt fra tilsyn?

– Tilsynsrapporter er unntatt offentlighet, men vi skal fokusere på sikkerhet framover. Det vi finner på tilsyn vil være med i foredrag. I mai skal vi for første gang ha et Sikkerhetsforum. Der skal vi diskutere

12

| DRONEMAGASINET | NO.2 | FEBRUAR 2016

aktuelle hendelser.

Forsikring og operasjonsmanual for alle Den nye forskriften deler som kjent inn operatører i tre ulike klasser. Felles for alle er blant annet kravet om forsikring og operasjonsmanual.

Kravet er det samme og gjelder for alle kategorier, men RO1 trenger ikke sende inn kopi av forsikringsbeviset.

De kan i stedet bruke det forenklede skjemaet for registrering for å kunne utføre de enkleste operasjonene.

– Hvorfor behøver ikke RO1 sende kopi av forsikringsbeviset?

– Vi ønsker ikke at RO2 og RO3 skal tro at de ikke er forsikret. Vi ser på det som en service fra vår side at vi ikke utsteder en tillatelse før de har et forsikringsbevis vedlagt sin søknad til oss. Siden RO1 har strenge regler

for hvilke oppdrag de kan utføre, og krav til større sikkerhetsavstand til blant annet personer og bygninger, har vi lagt til grunn at det er tilstrekkelig med registreringen på våre nettsider. Ved tilsyn må det dokumenteres at de har forsikring i orden.

Objektivt ansvar Bente Heggedal understreker at operatører i alle klassene har et stort ansvar.

– Uansett vekt og klasse er dette et luftfartøy, det gjelder altså for RO1, RO2 og RO3 operatører. De behøver ikke å være skyldig i at ting går galt.

Det kan være et hendelig uhell og operatøren er fullstendig erstatningspliktig. Vi er derfor opptatt av å påpeke ansvaret operatøren har og kravet til forsikring.

– Hva menes egentlig med objektivt ansvar?

Kan dette være en måte å gjennomføre oppdraget på ved hjelp av drone? Hvordan ville du gjort det i praksis? Ville du flydd?

I vårt illustrerte tilfelle har vi avtalt tidspunkt med barnehagen for opptak ved dronen og personer i leilighetene har samtykket til flyvningen som er nærmere enn 50 meter fra dem.

– Med det menes at du kan hefte for skade som er påført andre, selv om du ikke handlet med direkte uforstand. Luftfarten er en av bransjene som er spesielt risikoutsatt og har et såkalt objektivt ansvar.

– Kan du gi et praktisk eksempel?

– Ja, la oss si at naboen har kjøpt seg en jammer, og den gjør at den din drone faller ned i en annen nabos hage. Den landet på partyteltet og ødelegger grillen. Da er det ditt ansvar selv om det ikke var din skyld at det skjedde. Det objektive ansvaret gjør at det blir det.

Hva er nærme?

Luftfartstilsynet har blitt kritisert for at enkelte sider i forskriften ikke er blitt godt nok forklart eller beskrevet i veilederen. Her er noen eksempler.

– Dere skriver at man ikke kan fly

nærme ambassader og fengsler. Hva menes med nærme?

– Vi har ikke konkretisert det. Årsaken er at det skal være rom for skjønn i ulike tilfeller. Vi gir operatøren muligheten til å utøve skjønn i hvert enkelt tilfelle de skal operere.

– Avstand til flyplass? Hvor regnes den fra – ytterkanten eller senter?

– Det er opp til Avinor selv å definere dette punktet på sine egne flyplasser – Hvilke regler gjelder utenfor 5 km og opptil 120 meter?

– RO1 operatør trenger ikke ta kontakt og få tillatelse til å fly der så lenge det er i daglys, og de forholder seg til gjeldene avstander for sin klasse. Det samme gjelder for RO2 og RO3 hvis de forholder seg til samme kriterier. Hvis RO2 eller RO3 ønsker å fly EVLOS eller BLOS, ikke i dags-

lys, høyere enn 120 meter eller andre vektklasser over 2.5 kg, må de fortsatt forholde seg til kontrolltjenesten og få klarering før de kan operere.

Fly i nærheten av dyr Bente Heggedal presiserer at all flyging må skje på en hensynsfull måte.

Du må for eksempel ikke jage eller fly etter en ørn. Da kommer du i klemme med mange forskrifter.

– Vi har fått rapportert tilfeller hvor droner har vært ekstremt nær dyr. Det er derfor viktig å ha fokus på dette. Operatører må holde god sikkerhetsavstand til dyr. Du vet ikke helt hva dyret kan gjøre, sier hun.

- Noen spørsmål som har gått igjen?

Luftfartstilsynet har fått mange henvendelser fra frustrerte opera-

FEBRUAR 2016 | NO.2 | DRONEMAGASINET |

13

De som er i denne bransjen trenger å ha mest mulig forutsigbare rammer

DRONER GIR GODE FORRETNINGSMULIGHETER Tekst: ANDERS MARTINSEN & HEIDI DITLEFSEN Foto: regjeringen.no

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har aldri prøvd en drone. Selv frykter han mest for privatlivets fred.

6

GODE GRUNNER TIL Å BLI MEDLEM

• Faglig nasjonalt /internasjonalt nettverk • Rimeligere forsikringer • Bedriftsavtale på hotell, leiebil og mobiltelefoni • Råd og veiledning som angår bransjen.

• Jobber aktivt hver eneste dag for å gi deg de beste arbeidsvilkår • Pilot-/operatørbevis

www.uasnorway.no

14

| DRONEMAGASINET | NO.2 | FEBRUAR 2016

tører etter at ny forskrift kom på plass. Spesielt eiendomsfotografer som ofte har fått en RO1 godkjenning, har hatt mange spørsmål.

Heggedal innrømmer at ordlyden ”å ha kontroll på omgivelsene i avgangstidspunkt” har vært medvirkende til mange av spørsmålene.

Hun forklarer: – Operatøren må få tillatelse fra grunneier for å kunne ta av, lande og fly. De må også forholde seg til angitt sikkerhetsstand hvis ikke samtykke til å gå nærmere er gitt. Har du ikke fått samtykke er det i hovedsak 50 meter som gjelder med mindre det er store folkeansamlinger på mer enn 100 personer i nærheten. Det kan være lurt å ha samtykke skriftlig, men er ikke noe krav. Dette er den avstanden vi mener er nødvendig for ikke å sette andre mennesker og eiendom i fare.

– Hvordan skal en fotograf i et bymiljø forholde seg til forskriften?

– I byer må du selvsagt også spørre grunneier. Er det flere eiere, må du spørre alle innenfor de 50 meterne du skal fly. I en selveierblokk blir det

mye å gjøre. Er det borettslag holder det å spørre leder for borettslaget.

Resterende i blokka kan du informere. Operatøren må også sperre godt av under der han eller hun skal fly. Vi tror ikke det er vanskelig å etterleve denne paragrafen, men ser at det vil ta mer tid å utføre oppdraget på grunn av alle tillatelsene som må innhentes i forkant.

Utfordrende med flere eiere Rekkehus hvor det er én kontaktperson gjør det kanskje enklere, hvertfall enklere å praktisk få samtykke, men er det flere eiere må du ha fullmakt fra alle eiere innenfor 50 meter. Får du samtykke kan du avvike fra 50 meter, men det forutsetter som sagt at grunneier samtykker. Bakgrunnen er det objektive ansvaret du har som fører. Du kan komme til å skade eiendommen til annen enn den du flyr over. Derfor er det viktig at tillatelser er i orden før du flyr, forklarer flyoperativ inspektør ved Luftfartstilsynet Bente Heggedal.

Droner gir gode forretningsmuligheter innen både transport, kommunikasjon og informasjon. De kan også tas i bruk når du skal overvåke store arrangementer eller trafikkbildet. Det er interessant å utvikle dronene, og få en bransje i Norge som kan dette faget, sier Solvik-Olsen.

Dronemagasinet treffer ham på Luftfartskonferansen i Bodø.

– Hva gjør departementet i forhold til droner?

– Vi har nettopp fått vedtatt en ny forskrift som tar seg av rammene. Vi må også jobbe videre for å få et felles regelverk i Europa. De som er i denne bransjen, trenger å ha mest mulig forutsigbare rammer. Samtidig må det være

LYST PÅ FAGLIG PÅFYLL? Vi anbefaler deg å melde deg på to av vårens store arrangementer. Våre danske venner inviterer til Nordic UAS Event i Odense fra 1-3 Juni. I tillegg avholder AUVSI sin EXPONATIONAL 2016 i New Orleans som av mange betraktes som en av de beste drone-messer i verden. Sistnevnte arrangeres fra 2-5 mai 2016.

en viss grad av fleksibilitet og utvikling i samarbeid med næringen. Dette fordi teknologien utvikler seg så fort.

– Hva frykter du mest i forhold til droner?

– Når du har seriøse aktører er sikkerheten stort sett ivaretatt. Samtidig kan man aldri gardere seg helt mot uhell. Alt kan misbrukes, også droner. En drone gjør det for eksempel lettere å utføre visuell overvåkning uten at folk er oppmerksom på det. Privacy er derfor et viktig tema som kan skape utfordringer. Å ha en mengde droner som svermer i luftrommet over byer uten et system, kan også skape en utfordring på sikt.

– Flere i bransjen etterlyser en felles, nasjonal politikk på området. Vil dere i Samferdselsdepartementet gå i bresjen for dette?

– Vi skal i hovedsak tenke rammeverk og konsekvenser. Når det er sagt, vil ikke vårt departement bremse utviklingen på noen måte. Vi håper næringen er villig til å samarbeide godt slik at vi får rammene på plass avslutter Ketil Solvik-Olsen som innrømmer at han aldri selv har prøvd å fly med en drone.

GRATIS DRONEREGISTER. Klikk deg inn på http://mindrone.uasnorway.no for å registrer dine droner.

Her kan du enkelt administrere dine droner og laste opp dokumentasjon på luftdyktighet, forsikringsbevis og annen relevant informasjon. Registeret blir utviklet med nye tjenester og muligheter i løpet av våren 2016.

FEBRUAR 2016 | NO.2 | DRONEMAGASINET |

15

TEMA | NYTT NETTKURS

OBLIGATORISK NETTKURS Alle RO2- og RO3-operatører må gjennomføre et gratis, nettbasert kurs innen 1. juni i år. Kurset finnes så langt kun på norsk.

Tekst: ANDERS MARTINSEN & HEIDI DITLEFSEN

– Vi har utarbeidet kurset helt fra grunnen av, for å ha pensum som er relevant. Ny droneteknologi gjør at dagens pensum kan være utdatert i løpet av tre måneder, sier seksjonssjef Thomas Hytten i Luftfartstilsynet.

Kurset er obligatorisk for alle som er piloter eller fartøysjefer innen kategoriene RO2 og RO3. Tilsynet oppfordrer også Ro1-operatører til å ta kurset.

Etter at ny forskrift ble vedtatt har LT jobbet med nettkurset som pr i dag består av 6 moduler bestående av både lyd, bilder og film. Modulene som er planlagt er • Generell innføring • Teknisk og operativ forståelse • Lufttrafikk, flyplass og tjenester • Menneskelige faktorer • Regler og krav • Operasjoner utenfor synsrekkevidde (BLOS) Lære om risiko Nettkurset skal gi et minimumsnivå av kompetanse.

Det er inndelt i to temaer/fagområder. Det ene er kjennskapsstoff, for eksempel luftfartshistorikk. Det andre er kunnskapsstoff.

Det er en stor målgruppe vi ønsker å nå frem til. På den ene siden har vi personer som aldri har hatt noe med luftfart tidligere og starter med mer eller mindre blanke ark. På den andre har vi svært professjonelle og dyktige operatører som allerede har opparbeidet seg unik kompetanse og erfaring. Det varierer også veldig hvor komplekse operasjoner den enkelte operatør driver.

Målet er at kurset skal til tilby alle i målgruppen nyttig

16

| DRONEMAGASINET | NO.2 | FEBRUAR 2016

informasjon og kunnskap.

– Kurset gjør deg ikke til professor i luftfart, men du får vite nok til å operere på en sikker og hensiktsmessig måte.

Det er også viktig at operatørene snakker samme språk som luftfarttjenesten. De må for eksempel vite at høyden i luftfart beskriver med fot, sier Hytten, som påpeker at han ikke kjenner til at myndigheter i andre land har valgt å tilby tilsvarende kurs.

Kun på norsk Eksamen vil være en quiz med spørsmål som består av fire alternativer. For å bestå må 75 prosent av svarene være riktig. Eksamen må avlegges i Bodø. Seksjonssjefen innrømmer at dette ikke er ideelt, og sier det jobbes for å gjøre tilgjengeligheten bedre.

– Vi har noe på gang, men er fortsatt i en tidlig fase. Jeg kan derfor ikke gå inn i detaljene, sier han.

Kurset finnes kun på norsk. Dette skaper problemer for utenlandske operatører som ikke forstår språket. Det finnes ingen oversettelse av kurset. Det er heller ikke aktuelt å la operatører som ikke forstår norsk, slippe unna.

– Vi skal være forsiktige med å diskriminere norske operatører, så det kan vi ikke gjøre. Tanken er at vi må ha en oversettelse på sikt, sier Hytten som innrømmer at dette kan gjøre det vanskelig for utenlandske operatører å få operatørtillatelse i Norge.

Utsette eksamen?

Operatører som ble godkjent før 1. januar 2016, må gjennomføre eksamen innen 1. juni samme år.

Seksjonssjef allmenfly (OA) Thomas Hytten hos Luftfartstilsynet Skjermdump fra kurset silk det kan se ut. Endelige versjon foreligger om kort tid hvis fremdriftsplanen følges fra LT

– For mange er dette midt i høysesongen. Er det mulig å søke om utsettelse?

Vi må se nærmere på dette, og vi har god dialog med interesseorganisasjonene i markedet – Du er ikke redd for at kurset vil være utdatert før det er lansert?

– Jo, og det er derfor vi må være oppmerksomme. Planen er å kjøre en jevnlig revisjon. På hver kursmodell blir det opplyst om hvilken revisjon det er. Før nettkurset blir lansert, etter planen 1. mars 2016, vil vi ha en testperiode hvor en ekspertgruppe skal gjennomgå kurset. Vi gjør dette for å kvalitetssikre kurset før det blir lansert, avslutter Hytten.

FEBRUAR 2016 | NO.2 | DRONEMAGASINET |

17

TEMA | REGISTRERING

EIENDOMSFOTO // INSPEKSJON // KARLEGGING/GIS // SIKKERHET // SØK OG REDNING

RETNINGSLINJER FOR REGISTRERING AV RO2 OG RO3 DRONER. Luftfartstilsynet presenterte tidlig i februar sine retningslinjer for registrering av droner, slik skal registreringen gjøres.

Tekst: ANDERS MARTINSEN & LUFTFARTTILSYNET

I forskrift om luftfartøy som ikke har fører om bord: §45 Merking av luftfartøy Alle luftfartøy skal være tydelig merket med identifikasjonsnummer som tildeles av Luftfartstilsynet.

I tildelingsbrevet om godkjent operasjonstillatelse skal Luftfartstilsynet også fremlegge registreringsnummer til operatørens droner.

Norsk nasjonalt registreringsnummer består av en landskode, fire sifre og to bokstaver, f.eks.:

LN-0123 AA De første to bokstavene tilsvarer ordinær norsk landskode for luftfartøyregistrering, mens de fire neste sifrene korresponderer med operatørnummeret som godkjente RO2 eller RO3 operatører skal ha. Landskoden og fire sifre sammen med de siste to bokstavene vil gi dronen identitet på individnivå. Denne telles bakfra A, B, C osv., og når Z er nådd begynner en på bokstaven B foran denne. Bokstavene Æ, Ø, Å tas ikke med, slik at det blir kun 26 aktuelle bokstaver i individkoden. Totalt får vi 26 x 26 muligheter

pr. operatør, tilsvarende 676 droner.

Operatøren plikter således ihht. nevnte §45 å merke sitt fartøy med registreringsnummer etter overnevnte kriterier.

Om dronen ikke er spesielt godkjent eller sertifisert som individ kan et ødelagt individ uten videre erstattes med en tilsvarende ny drone, og derved bruke samme registreringsnummer som den erstattede dronen. Om operatøren kjøper seg flere droner påfører han registreringsnummer i henhold til sin portefølje etter overnevnte system.

Registreringen skal bestå av trykte bokstaver og tall, og de skal vises tydelig mot underlaget. F.eks. DYMO-tekst eller utskårede plastfoliebokstaver godtas, avpasset etter dronens størrelse og plass til registreringsnummeret.

Sprittusj etc. godtas ikke.

I henhold til godkjent operasjonstillatelse skal registreringsnummer på din første drone være: LN-0239AA Om du har flere droner i porteføljen blir således de neste dronene registrert som LN-0239AB LN-0239AC osv.

Passerer man 26 droner, starter man på bokstaven B LN-0239 BA, LN-0239 BB, LN-0239 BC osv.

Noen ganger har du kun en sjanse til å gjøre jobben riktig.

www.dronekontoret.no

GRATIS ID-MERKER TIL MEDLEMMER UAS Norway tilbyr gratis ID-merker til sine medlemmer. Det eneste du trenger å gjøre er å gå inn på vårt nye register for droner og registrere dine droner. Husk å kryss av for at du er medlem. ID-merker blir bestilt opp hver 14. dag og sendes direkte til medlemmer. Ønsker du å merke dronen mens du venter på UAS Norways off-

isielle ID-merker anbefaler vi at du bruker en label-maskin og merker dronen. Våre ID-merker kommer også med oblat for forsikring - har du forsikring via UAS Norway vil du automatisk få forsikring-soblat iht dine registrerte droner. Husk å ha serienummer klart for dronen når skal registrere deg.

2016

Forsikret S.nr: 1234 1234 123

LN-0000 AA DJI - Phantom 3 Pro. Serienummer: 1234 1234 123

Inflight Systems AS

Tlf: +47 93 63 8000

Her et utkastet til ID-merket som være unikt for hver bruker og drone. ID-merket kan ikke fjernes og sørger for trygg og sikker merking.

REDUSER KOSTNADEN. ØK SIKKERHETEN. SPAR TID. 18

| DRONEMAGASINET | NO.2 | FEBRUAR 2016

TEMA | LUFTTRAFIKKTJENESTEN

LUFTENS VOKTERE Lufttrafikktjenesten i Kristiansand har vært skånet for ulykker med droner.

Tekst: ANDERS MARTINSEN & HEIDI DITLEFSEN

– Jeg er sikker på at vi skal få integrert droneaktiviteten med annen aktivitet på en god måte. Så langt vet jeg ikke om uønskede hendelser, men folk har ringt inn og tipset om droneaktivitet vi ikke visste om på forhånd, sier Trygve Skiftenes Flak.

Dronemagasinet møter sjefflygelederen ved Kristiansand Lufthavn Kjevik nøyaktig 34,95 meter over bakken. Her har han ti kilometer fri sikt mot sydvest og utsikt over store deler av Topdalsfjorden.

Nå er et KLM-fly fra Amsterdam på vei inn i vinterlandskapet.

Det er vanskelig å visualisere flyet i motlys og med hvit flykropp.

Hvordan er det å se en drone i lufta?

20

| DRONEMAGASINET | NO.2 | FEBRUAR 2016

FEBRUAR 2016 | NO.2 | DRONEMAGASINET |

21

TEMA | LUFTTRAFIKKTJENESTEN

Leder for flyvelederene på Kristiansand Lufthavn Kjevik, Trygve Flak Skiftnes i tårnet på lufthavnen

– Du ser hvor vanskelig det er å se flykroppen på avstanden som nå er 2 km fra oss. Da er det i praksis umulig å oppdage en drone for oss og for flyene. Jeg er glad for at det kommer en regulering, vi trenger en god rutine og praksis for å bruke droner.

Potensialet for misbruk er stort, sier Skiftenes Flak.

– Hva er dere redde for?

– For at operatørene ikke skal være seg sitt ansvar bevisst. Bruk er ikke farlig, men misbruk, bevisst eller ubevisst, utgjør en sikkerhetsrisiko, sier han.

Hvor er jeg?

Lufttrafikktjenesten ved Kjevik har ansvar fra Tromøya ved Arendal i øst til Mandal i vest. Innen dette området skal de sørge for en sikker, rask og

22

| DRONEMAGASINET | NO.2 | FEBRUAR 2016

velordnet strøm av flytrafikk.

– Alt luftrom er delt i klasser. G er den laveste klassen og minst streng, også kalt ukontrollert luftrom. Her trenger ikke droneoperatørene forholde seg til lufttrafikktjenesten på samme måte som i kontrollert luftrom, forklarer Skiftenes Flak.

– Men hvordan kan man vite hvilket luftrom man er i?

– Gå inn på nettstedet www.ippc. no. Under fanen hvor det står AIS Publications og deretter AIP Norge, finnes en oversikt. Nettstedet inneholder mye informasjon ment for aktører innen luftfart, herunder for eksempel informasjon om vær, aktiviteter som flygende må vite om samt luftromsorganisering og –klassifisering. Her finnes også kartverk for den enkelte

flyplass som viser utstrekningen av de ulike luftromsklassene lokalt. Er du i tvil kan du kontakte oss. Ring heller en gang for mye, enn en gang for lite.

Ringer inn Alle kontrollerte flyplasser har en kontrollsone. Kontrollsonen er ulikt utformet og tilpasset lokale forhold for å sikre beskyttelse til lufttrafikken rundt en flyplass. Dette området er kontrollert av Lufttrafikktjenesten og man må ha tillatelse til å operere i den. Slik tillatelse innhenter man fra lokal lufttrafikktjenesteenhet som man finner i AIP Norge, som omtalt over.

– Fram til nå har vi på Kjevik praktisert at droneoperatørene ringer inn og informerer om at de ønsker å fly drone. Det er viktig for oss å vite hvor, hvor lenge og hvordan vi kan

nå operatøren om det skulle være noe. Denne informasjonen trenger vi for å kunne informere andre flygende om aktiviteten som pågår. 1. januar i år trådte en ny forskrift i kraft som regulerer droneflyging, den må alle operatører sette seg godt inn i.

Han påpeker at det kan forekomme ulik praksis ved de forskjellige lufttrafikktjenesteenhetene på bakgrunn av lokale forhold. Droneoperatører bør derfor ta kontakt med den lokale lufttrafikktjenesteenheten for å finne ut hvilke rutiner som gjelder.

Har aldri sagt nei – Har dronene blitt et irriterende moment for dere?

– Hvor ofte har dere droneaktivitet i kontrollsonen?

– Jeg har ingen konkrete tall på det, men folk ringer jevnlig og sier at de vil fly med drone. Med jevnlig mener jeg flere ganger i uka.

– Hender det at du sier nei?

– Jeg har nok aldri sagt nei.

– Kan du tenke deg situasjoner hvor du ville sagt nei til droneoperasjoner?

Refleksvester er klare for levering i slutten av februar 2016.

Link for bestilling kommer på vår hjemmeside www.uasnorway.no Husk å bestill samtidig pilotbevis.

Både refleksvest og pilotbevis er gratis for våre medlemmer.

Refleksvesten kommer i både gult og orange i størrelser fra L til XXXL. Ved bestilling bruker du din vanlige størrelse som referanse. Vestene er romslige i størrelsene.

– Ja, hvis det pågår annen lufttrafikk på stedet som dronen vil kunne utgjøre en fare for, ville det være naturlig å si nei, sier Trygve Skiftenes Flak.

– Nei, jeg vil ikke bruke ordet irriterende, men vi har savnet reguleringer omkring denne trafikken.

FEBRUAR 2016 | NO.2 | DRONEMAGASINET |

23

TEMA | VERNEOMRÅDER

Enhver skal opptre aktsomt for å unngå skade på dyr eller natur

M

ange droneoperatører er usikre på om det er tillatt å fly i utmark og restriksjons-

VÆR VARSOM I VERNEOMRÅDER Planlegger du å fly i et verneområde?

Da bør du pugge nettadressen www.naturbase.no Tekst: ANDERS MARTINSEN & HEIDI DITLEFSEN

områder.

– Vi har ingen generell regulering av droner i naturen. I den grad vi har bestemmelser som er relevante for droner, er det knyttet til bestemte områder og aktiviteter, opplyser seniorrådgiver i Miljødirektoratet Tone Lise Alstad Eid som har ansvar for verneområder.

Motorferdselloven som regulerer motorferdsel i utmark gjelder ikke droner fordi de er for små til å føre en person. Hun presiserer likevel følgende: Paragraf 6 i naturmangfoldloven har en generell aktsomhetsplikt. Enhver skal opptre aktsomt for å unngå skade på dyr eller natur.

Finn kartet – Hva er et verneområde? Hvordan vet operatøren at det er nettopp det?

Både nasjonalparker, naturreservat og landskapsvernområder omfattes av det vi som i en samlebetegnelse kaller verneområder. Det beste er å gå inn på nettsiden www.naturbase. no. Her er det kart over verneområder og lenke til verneforskriften. Det er egne forskrifter for hvert enkelt

viser også til varsomhetsbestemmelsen i droneforskriften som sier at all flyging med modellfly må skje på en hensynsfull måte som ikke utsetter luftfartøy, personer, fugler, dyr eller eiendom for risiko for skade eller for øvrig er til sjenanse for allmennheten.

område. Der står det også hvem som er forvaltningsmyndighet for området og kan svare på spørsmål. I de store verneområdene er det et eget forvaltningsstyre. I de mindre er det enten fylkesmannen eller kommunen som har forvaltningsmyndighet, sier Alstad Eid.

Filme på Hardangervidda – Er det greit å ta i bruk droner i stedet for scooter og helikopter til å finne skadede dyr eller få oversikt over budskapen?

– Når viltet er felt under jakt skal reglene for jakt følges. Det betyr at det ikke tillatt å benytte droner under et slikt ettersøk. Forbudet mot bruk av luftfartøy gjelder ikke ved ettersøk etter vilt som ikke er skadet som en følge av jaktutøvelse, for eksempel trafikkpåkjørt vilt og sykt vilt. Landbruksdepartementet har ansvaret for tamme dyr, enten dette er sau, bufe eller tamrein o.l.

– Hvordan skal et filmteam som ønsker å filme på Hardangervidda forholde seg? Hvordan skal de konkret gå fram for å få en tillatelse?

– De må sende en søknad til forvaltningsmyndighetene i det aktuelle området. For å finne denne må de gå inn på www.naturbase.no, sier Arild Sørensen i Miljødirektoratet.

Jakt + droner = fy – Så det er ikke bare å fly fritt i et verneområde så lenge man har grønt kort fra grunneier i baklomma?

– Nei, vernereglene kommer i tillegg til tillatelsen fra grunneier.

Miljødepartementet får flere henvendelser fra droneoperatører som lurer på om det er lov å bruke droner i forbindelse med jakt og fiske. Her er Alstad Eids kollega, seniorrådgiver Arild Sørensen, klar i sin tale.

– Nei, det er ikke tillatt. I viltloven er det en egen bestemmelse som sier at det er forbudt og bruke luftfartøy til å lokalisere og forfølge vilt. Så lenge formålet er jakt, er det ikke tillatt å bruke droner, sier Sørensen.

– Hva med en naturfotograf som skal ta bilder. Er det greit?

Ja, det er greit hvis formålet ikke er jakt. Så lenge operatøren ikke skremmer dyrene, og trekker seg unna så fort bildene er tatt, er det tillatt. Vi

InflightSystemsASharspesialisertsegpå å bistå bedrifter med å implementere RPAS droneteknologi i sin virksomhet. KURS Forretningsutvikling-behovs-/risikoanalyse-rådgivning-utarbeidelse/ vedlikeholdavoperasjonsmanual-opplæring-dispensasjonssøknader

15

års erfaring med ubemannet luftfartwww.inflight.no // tlf: +47 93 63 8000 // anders@inflight.no

24

| DRONEMAGASINET | NO.2 | FEBRUAR 2016

FEBRUAR 2016 | NO.2 | DRONEMAGASINET |

25

TEMA | BEDRIFTSPRESENTASJONEN

Navn: Andreas Langvatn (29) Bosted: Ålesund Hvilken kategori er dere godkjent i: RO1 Hvor lenge har du vært medlem av UASN: Et par måneder

Hvor mye flyr du: Jeg flyr på deltid når det dukker opp oppdrag. Det er som regel ulike filmoppdrag der det lages reklamefilmer med bruk av blant annet drone og DSLR eller det samme til eiendomsfilmer.

etter. Kjenner flere som har RPAS-lappen, men som ikke vet hvordan de skal nå tak i kundene så godt. Jeg har en etterutdanning innen markedsføring online som kommer godt med, da det er hemmelige verktøy som kan brukes for å nå ut til kundene.

Hvilke typer oppdrag: Vi har tatt og tar både musikkvideoer, reklamefilmer, bryllup, selskap, eventer, flerkamera-produksjoner, kortfilmer og eiendomsfilmer der drone har blitt veldig etterspurt, nesten som en magnet mot kundene. Dette gjør jeg og vi i vårt team fordi det er kjekt å kunne filme fra luften for å få fine opptak og bilder som man ellers måtte bruke titalls tusen på, ved å leie inn helikopter. Å fly drone er fint og noe jeg gjør for å koble av når jeg har fri.

Største utfordring for mer oppdrag?

At meglerne allerede har en som dekker oppdragene, eller at de selv har drone og at den er lett å fly. Dette er nok noe som gjør at oppdragene blir færre. Du har det private markedet også, men man må nesten bare høre litt rundt om, da ikke alle er interesserte i å ha en eiendomsfilm. Dronene har uansett kommet for å bli med eller uten kamera.

Hvilke typer: Jeg begynte med et helikopter til 150 kroner, og gikk deretter over til en DJI Phantom 1 og gjort mange endringer og upgrades. Etter det over til en DJI F550 for så en DJI S800.

DJI S800 kjøpte jeg for å bruke kompakt DSLR til, men da jeg tok sjansen og kjøpte denne brukt hos en fra Litauen så fungerte den ikke, og jeg hørte aldri noe mer fra han.

Etter det hadde jeg lyst å bruke mindre tid på å skru og mer tid i lufta så kjøpte meg en DJI Phantom 3 og denne har fungert veldig godt, bortsett fra når jeg hadde et uhell med den så kamera og gimbal måtte skiftes. Aldri overvurdere egen fly-erfaring er mitt tips. Man blir aldri utlært.

Hvordan er konkurranse i ditt område?

Konkurransen er der, men man må bare være tøff, aldri gi opp og være bestemt på at det du satser på er det en etterspørsel

26

| DRONEMAGASINET | NO.2 | FEBRUAR 2016

Hvor er dere om 1-5 år: Innen 1-5 år kan vi eie mer av markedet selv om det er muligens flere piloter. En ting er å ha tillatelse også kunne klare å fly, en annen å markedsføre, klippe sammen en film riktig også kunne vise den representabelt i kombinasjon med DSLR-kamera inne i et hus. Det er nok et område som skiller amatørene fra de erfarne proffene. Vi kommer nok til å bruke drone i større grad, for eks til flerkamera-produksjoner. Alle elsker å se helikopter-opptak fordi det er unikt og spesielt, under de riktige forhold vel og merke.

Noe du vil legge til?

Mitt beste råd er å bruke sunn fornuft, vis respekt og ydmykhet overfor andre pluss en sjekkliste til en hver flyvning.

Respekter andres privatliv, ikke alle liker å få en drone med kamera i nærheten når de står på altanen og ser på utsikten.

Spør om tillatelse fra naboer og vær hyggelig. Smil til verden, så vil verden smile til deg. :-)

Vi tar foto og filmopptak fra luft og i vann. Kontakt oss gjerne på oversiktsfoto.com

Skolen for ubemannet luftfart Kunnskap er en god investering som vil komme deg og dine kunder til gode. Vi tilbyr alt i fra vedlikeholdstrening til veiledning i operasjonsmanual, Meld deg på et av våre kurs i dag!

Les mer på ubemannet.no Alle våre kurs kan arrangeres bedriftsinternt.

Kontakt oss: info@ubemannet.no

FEBRUAR 2016 | NO.2 | DRONEMAGASINET |

27

TEMA | BEDRIFTSPRESENTASJONEN

DRONE-DIRIGERING DØGNET RUNDT Når jernbaneverket klør seg i hodet fordi signalanlegget ikke fungerer, kan de snart kontakte Aeroview AS. De finner feilen.

Også midt på natta.

Tekst: HEIDI DITLEFSEN

28

| DRONEMAGASINET | NO.2 | FEBRUAR 2016

FEBRUAR 2016 | NO.2 | DRONEMAGASINET |

29

TEMA | BEDRIFTSPRESENTASJONEN

– Vi skal skille oss ut i markedet.

Det gjør vi ved å være først på å levere nye tjenester.

Daglig leder i Aeroview AS, Robert Sæter er godt fornøyd med utviklingen i markedet. Nå satser de på beredskapsservice for flere bransjer som krever høyeste tilgjengeli ghet for droner. Pilotene Alexander Hatlestad og Jonathan Mattingsdal ser frem til flere oppdrag - også på kveld og natt som de er godkjent til å utføre.

D

roneberedskap hele døgnet er vårt nye satsningsområde.

Kundene ringer oss og vi mobiliserer i løpet av kort tid. Jeg tror vi blir de første i Norge som tilbyr dette, sier daglig leder i Aeroview AS Robert Sæter.

Han startet Stavanger-selskapet sammen med Alexander Hatlestad i 2011. Sæter jobbet tidligere som F-16 flymekaniker på Ørlandet og som flyinstruktør på Sola, og hadde fulgt med på droneteknologien i militær sammenheng i flere år.

Han så et stort og uutnyttet potensiale. ”Kan ikke droner brukes i det sivile samfunnet også?” tenkte Sæter.

Han etablerte derfor Aeroview og startet med inspeksjonsteknikk.

Med bakgrunn fra offshorebransjen i tillegg, så han også tidlig muligheter innen denne sektoren.

30

| DRONEMAGASINET | NO.2 | FEBRUAR 2016

Fem år senere har Aeroview doblet omsetningen og antall oppdrag hvert år. I fjor utførte de 170 kommersielle oppdrag, og opplever en fin utvikling fra år til år. Selskapet har spesialisert seg på industrielle tjenester med droner som landmåling, inspeksjonsteknikk, film og foto.

– Det er spennende å være med på innfasing av ny teknologi i et samfunn, fastslår Robert Sæter.

Unik kompetanse Nå skal altså selskapets tjenester utvides. Statlige aktører som Jernbaneverket, Statens Vegvesen og Norges vassdrags - og energidirektorat (NVE) er aktuelle oppdragsgivere som har behov for droneberedskapstjenester. Det samme gjelder olje – og gassektoren og de ulike nødetatene. Aeroview er for tiden

i full gang med å teste ut aktuelle, værbestandige droner.

– Vi trenger en maskin som kan fly i snø og regn, mye vind, har lang flytid og som kan fly langt. Nå jobber vi aktivt for å ha det nye beredskapstilbudet på plass før sommeren, sier Sæter.

Totalt har Aeroview seks tilgjengelige operatører. De fleste er utdannet piloter fra sivil luftfart og flymekanikere fra F-16, noe som er unikt i bransjen. De økte kravene fra Luftfartstilsynet om teknisk kompetanse for operatørene blir med andre ord ingen utfordring for selskapet. De har allerede kompetansen tilgjengelig.

Før jul ble de også BLOS godkjent.

– Vi er veldig interessert i luftfart og ny, avansert teknologi. Aeroview ønsker å være med å drive RPAS-bransjen videre. En bransje

som nå utgjør det raskest voksende nye segmentet innen moderne luftfart.

Internasjonal etablering – Hvordan skal dere ”vinne” dronemarkedet?

– Vi skal skille oss ut i markedet. Det gjør vi ved å være først på å levere nye tjenester. Vi har stor kompetanse og mange ressurser som gjør at vi kan ta større oppdrag. Nå er beredskapsløsningen det store satsningsområdet. Vi skal ha folk på vakt 24/7 slik at vi kan mobilisere raskt.

– Hvor er dere om ett år, fem år og ti år?

– Om ett år er beredskapsløsningen vår godt etablert. Vi har også kommet godt i gang med BLOS-operasjoner. Om fem år opererer vi større droner med lang flytid og lang

rekkevidde. Dronefly med en vekt fra 20 kilo til 60 kilo er aktuelt, og vi opererer ut fra flyplasser. Vi har også etablert flere avdelinger i Norge og en eller flere i utlandet. Om ti år utfører vi droneoperasjoner med droner over 150 kilo vekt. Selskapet er også godt etablert i Norge, og verden for øvrig, med topp kvalifiserte dronepiloter, sier Sæter offensivt.

Mange interesserte bransjer – Merker dere noe til ”oljesmellen”?

– Nei, vi har hatt en fin utvikling hele veien. Teknologien er ny så det er først nå kundene får øynene opp for mulighetene. Selv om oljebransjen sliter, er det andre bransjer som er interessert. For eksempel entreprenører og de store etatene som Statens Vegvesen og Jernbaneverket. De har nylig utredet hva de kan bruke

droner til.

– Hva skiller dere fra andre profesjonelle aktører som Orbiton og Nordic Unmanned. Gjør dere ikke egentlig det samme?

– Det er noe likt, men vi har en bredere portefølje og flere tjenester å tilby. Vi retter oss mot flere typer bransjer, for eksempel beredskap og BLOS-operasjoner. Dessuten har vi en unik sammensetning av luftfartskompetanse. Fire er piloter fra øvrig luftfart, hvor to er utdannet trafikkflygere og tre har i tillegg bakgrunn som flymekanikere både fra F-16 i Luftforsvaret og sivile flyselskaper, sier daglig leder i Aeroview AS Robert Sæter.

FEBRUAR 2016 | NO.2 | DRONEMAGASINET |

31

Mona Hansen i WR Berkley Insurance sier det kan blir dyrt å fly drone uten forsikring hvis noe skjer.

Foto: WR Berkley

Våre tjenester:

- Offshore - Landmåling - Inspeksjon - Infrastruktur - Film og foto

VET DU HVA OBJEKTIVT ANSVAR BETYR? Ny forskrift er blitt godt mottatt av både bransjen selv og tilbydere av lovpålagt forsikring for alle operatører.

Tekst: ANDERS MARTINSEN

Mona Hansen i WR Berkley forklarer: - Forskriften kom med 2 viktige presiseringer, alle som opererer modellfly/droner/RPAS har et objektivt ansvar overfor tredjemann i tillegg må alle som skal utføre kommersielle operatører ha forsikring – uavhengig av hvilken klasse de er registrert i, sier Hansen.

Objektivt ansvar - Når det gjelder førstnevnte, innebærer dette at operatør har ansvar for påførte person- og tingskader uansett skyld eller ikke. Innen Luftfart er dette et kjent fenomen, men ellers i nærlingslivet er hovedregelsen «ansvar som følge av skyld». Som privatperson har man tidligere vært objektivt ansvarlig som eier/fører av bil samt eier av husdyr. Som kjent er bilansvar en egen lovpålagt forsikring – øvrig ansvar som privatperson dekkes under den enkeltes hjemforsikring.

Det har nok reist seg flest spørsmål rundt spørsmålet

hvorvidt sin egen tenkte operasjon skal betraktes som kommersiell eller ikke – forståelig nok når dette er en aktivitet/næring som man ikke så lett kan se for seg rekkevidden av.

-Jeg kan likevel ikke se det store problemet da det er veldig enkelt og gratis å registrere seg i Enhetsregisteret og søknadsprosessen for operasjon innenfor kategori RO1 er også blitt forenklet. Det er viktig at alle operatører er seg bevist det regelverk som gjelder for samtlige og som i tillegg kanskje er et nytt «regime» for fotografer, journalister, entreprenører m fl. Ved å «tilkjennegi» seg overfor luftfartsmyndighetene får de et bedre innsyn i omfanget av aktiviteten og operatør får et bedre innblikk i rammebetingelsene. Luftfartstilsynet har ansvar for all type luftfart – smått og stort – høyt og lavt. Denne tilkjennegivelsen gir deg også tilgang til å tegne særskilt ansvarsforsikring – en ytterligere trygghet - både for deg som operatør – for eventuell oppdragsgiver – og omgivelsene, avslutter Mona Hansen.

Velkommen t il Uavpic.com

Kjøper av dronefoto?

Rpas godkjent?

-Promoter ditt firma hos oss.

-Nå kan du tilby dine bilder gjennom Uavpic.com

- Besøk vår nettside nå, vi har bilder fra mange forskjellige firma, og områder.

Vil du vite mer?

Kontakt oss da på.: support@uavpic.com

32

| DRONEMAGASINET | NO.2 | FEBRUAR 2016

Profesjonell droneinspeksjon og landmåling Aeroview har lang fartstid fra luftfarten.

Vi utfører flere hundre oppdrag i året, og er et av Skandinavias mest erfarne operatørselskap i RPAS-bransjen.

Aeroview drives av personell med luftfartsbakgrunn både fra operativ og teknisk side. Vi har en profesjonell holdning og tilnærming til alle oppdrag. Selskapet er BLOS (Beyond Line of Sight) godkjent av Luftfartstilsynet og Achilles kvalifisert for offshoreoperasjoner.

Aeroview AS, Tlf: 901 82 148 post@aeroview.no www.aeroview.no Ipark- Professor Olav Hansens vei 7 4021 Stavanger

- Vi formidler oppdrag i hele landet.

Kontakt oss da på.: request@uavpic.com

FEBRUAR 2016 | NO.2 | DRONEMAGASINET |

33

FRITAK FOR MVA PÅ DRONER Kjøper eller leaser du droner og utstyr for kommersielt bruk?

Da kan du glede deg over fritak for MVA når du kjøper eller leaser utstyret.

– Men vær nøye. Kravet til dokumentasjon er strengt, sier regnskapsfører Gunhild Berntsen.

Alle droner som du definerer for bruk i din kommersielle virksomhet kan du nå kjøpte uten mva. Vær dog obs på at det ikke er alle butikker som er klar over presiseringen fra Skatteetaten.

Tekst: ANDERS MARTINSEN & HEIDI DITLEFSEN

D

ronemagasinet tok kontakt med Skatteeaten og avdelingsdirektør Elisabeth Fischer for å få klarhet i hvilke merverdiavgifts-regler (MVA) som gjelder for droner til kommersielt bruk.

Er det MVA på droner?

– Merverdiavgiftsloven har fritak for merverdiavgift for omsetning av luftfartøy på visse vilkår, jf. Merverdiavgiftsloven § 6-10. Droner kan omfattes av dette fritaket, og vil være fritatt for merverdiavgift når vilkårene i § 6-10 er oppfylt. Det vil si når omsetningen eller utleien skjer til yrkesmessig luftfartsvirksomhet eller gjelder militære luftfartøy. Salg av droner til privat bruk er ikke omfattet av fritaket som omtales i merverdiavgiftsloven § 6-10.

Hva kan være godkjent dokumentasjon som tilfredsstiller deres krav om dokumentasjon for at virksomheten driver kommersielt ved bruk av droner?

- Det er selger som har ansvar for å dokumentere at omsetning er fritatt fra merverdiavgift. I tilfeller hvor vilkårene for fritak er oppfylt, bør selger sørge for å ha dokumentasjon for dette regnskapet. Det kan for eksempel være dokumentasjon fra kjøper om at dronen er solgt til yrkesmessig luftfartsvirksomhet.

Hvis det er slik at de som driver yrkesmessig luftfartsvirksomhet blir tildelt et unikt operatørnummer av Luftfartstilsynet, kan dette oper-

34

| DRONEMAGASINET | NO.2 | FEBRUAR 2016

atørnummeret legges til grunn som dokumentasjon på fritaket. Det vil si at kjøpers operatørnummer framgår av selgers salgsdokumentasjon.

Hva med produkter og tjenester som et resultat fra bruk av drone?

– Utgangspunktet er at omsetning av varer og tjenester er avgiftspliktig med mindre de er særlig fritatt eller unntatt i merverdiavgiftsloven.

Det blir for omfattende å gå inn på alle fritak og unntak her, men det er ingen særlige unntak eller fritak for tjenester/produkter ved bruk av droner. Dersom droner brukes i utføring/ produksjon av fritatte eller unntatte tjenester/varer så vil omsetningen bli fritatt/unntatt etter de alminnelige regler.

Hvordan må salgsleddene forholde seg til dette?

– På generelt grunnlag er det slik at alle virksomheter er forpliktet til å sette seg inn i det regelverket som gjelder for deres virksomhet og å etterleve dette.

Hva med forskning og utvikling, vil dette være å betrakte som kommersiell bruk av droner?

– På generelt grunnlag viser vi til at vilkår for fritak er at luftfartøyet er til ervervsmessig luftfartsvirksomhet.

Forskning og utvikling er et vidt begrep og vil favne en rekke ulike virksomheter og aktiviteter. Forskning og utvikling vil kunne være virksomhet med ervervsmessig luftfartsvirksom-

het. Det avgjørende er da at fartøyet er til luftfartsvirksomhet som er en kommmersiell virksomhet.

Teknologien utvikler seg raskt. Det betyr at mange kjøper seg droner og tilhørende utstyr på et tidspunkt, men gjør nødvendig oppgradering eller reparasjon senere.

Er det MVA fritak på produkter som man kjøper inn senere som skal monteres på en drone brukt kommersielt?

– Som nevnt tidligere er driftsutstyr til luftfartøy fritatt når det leveres sammen med luftfartøy etter merverdiavgiftsloven § 6-10 første ledd.

Det samme er varer som leveres i forbindelse med utføring av tjenester i forbindelse med bygging, ombygging, reparasjon og vedlikehold av luftfartøy eller driftsutstyr til luftfartøy. Etterlevering eller senere kjøp av driftsutstyr er ikke omfattet av fritaket. Bytte av batterier er heller ikke omfattet.

Leaser du?

Ordinære leieforhold omfattes av fritaket. Leasing er ikke regulert særskilt. Det reelle forholdet er imidlertid avgjørende. Leasingavtaler som innebærer omsetning eller utleie av luftfartøy vil derfor være omfattet av fritaket slik at vederlaget eller leien være fritatt for merverdiavgift.

KAN GI BEDRIFTENE BEDRE LIKVIDITET Regnskapsfører og daglig leder i Tet Kristiansand, Gunhild Berntsen, er tydelig i sin vurdering av de nye presiseringene fra Skatteetaten.

Tekst: ANDERS MARTINSEN & HEIDI DITLEFSEN

Hva betyr dette for bedrifter som skal starte en kommersiell virksomhet med droner?

– Droner kan kjøpes avgiftsfritt. Det vil si at bedriften slipper å betale 25 prosent mva hvis de kan dokumentere at kjøpet er til kommersiell virksomhet.

Det betyr at de slipper å finansiere merverdiavgiften i en tøff etablererperiode.

Et eksempel: Kjøp av en drone til 200 000 kroner inkludert utstyr som er fritatt for mva, er finansieringsbehovet 200 000 kroner.

Var dronen merverdiavgiftspliktig ville prisen økt med 50 000 kroner, altså måtte foretaket finansiert 250 000 kroner i stedet for 200 000 kroner.

Merverdiavgiften vil man få tilbake når bedriften har hatt en omsetning på 50 000 kroner og kan bli merverdiavgiftsregistrert, forteller Berntsen.

Betyr dette noe for bedrifter som allerede er MVA pliktige?

– For bedrifter som allerede er avgiftspliktig kan det også ha betydning. Betydningen er todelt ut i fra type bedrift. Betaler man merverdiavgift hver 2. måned har det lite betydning.

Betales merverdiavgift en gang i året, det vil si at foretak har en omsetning på under en million kroner, betyr det mye. Spesielt hvis dronen kjøpes i begynnelsen av et år. Jeg anbefaler alle dette angår om å ta kon-

takt med regnskapsføreren sin for å forsikre seg at de er klar over det som nå blir ny praksis for mange, sier Berntsen.

Er det også MVA fritak på salg av brukte droner?

– I henhold til merverdiavgiftsloven §6-10 kan droner selges avgiftsfritt på visse vilkår. Hvis kjøper kan dokumentere at dronen skal brukes i kommersiell virksomhet, kan en brukt drone også selges avgiftsfritt. Selger er pliktig til å forvisse seg om at kjøper oppfyller vilkårene i merverdiavgiftsloven §6-10, understreker Berntsen.

Hvorfor får man ikke fritak for innkjøp relatert til samme dronen når det gjøres etter «hovedinnkjøpet»?

– Det er produktet «luftfartøy» som er unntatt i merverdiavgiftsloven. Det vil si at alt utstyr som må til for å få utstyret til å fungere som et luftfartøy er fritatt for merverdiavgift. Ønsker man i ettertid et bedre kamera eller annet montert på dronen, er det kjøp av vanlige produkter som er merverdiavgiftspliktige.

– Det er viktig å understreke at kravet til kommersiell virksomhet er strengt. Det er selger som må dokumentere i regnskapet at han har solgt en drone til en kommersiell virksomhet. Hvis han ikke kan det, vil skattemyndighetene kreve at selger betaler 25 prosent mva av salgsbeløpet til staten, presiserer Berntsen.

FEBRUAR 2016 | NO.2 | DRONEMAGASINET |

35

NSM:

KREVER FORTSATT LISENS FOR ENKELTE DRONE-OPERATØRER Tekst: ANDERS MARTINSEN & HEIDI DITLEFSEN

Rådgiver hos NSM, Eirik Stangenes og fagansvarlig hos NSM Tom Snedal viser gjerne fram «Den lille blå» som omhandler forskriften for bruk fotografering fra luften

Vet du ikke hva du tar bilde av, bør du la være å ta det! Det er Nasjonal sikkerhetsmyndighet sitt råd til droneoperatører.

V

i ser at RPAS og droner har kommet for å bli, og at det er et nyttig verktøy i de fleste sammenhenger. Men blir det brukt uærlig, kan det være en trussel, sier rådgiver hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) Eirik Stangnes.

NSM forvalter regelverket på sensorbruk fra luften, for eksempel for bruk fra droner som er gjeldende i norsk territorium, forstått som luftområdet over norsk landområde, indre farvann og sjøterritoriet.

Tidligere måtte alle operatører ha en personlig godkjenning fra NSM. Det er ikke lenger nødvendig for de fleste bruksområder. For de som bruker droner til film/foto og flyr utenom restriksjonsområder og innen synsrekkevidde, altså VLOS, er det ikke nødvendig med tillatelse.

Stangnes begrunner avgjørelsen slik: – Vi ser at mye av dagens bruk er så uskyldig at det ikke har noen betyd-

36

| DRONEMAGASINET | NO.2 | FEBRUAR 2016

ning for rikets sikkerhet. Vi valgte derfor å liberalisere dette feltet. En far som flyr et lite lekehelikopter i hagen med sønnen, er ikke noe vi vil bruke ressurser på, sier han.

– Hvis man derimot flyr utenfor synsrekkevidde, trenger man en tillatelse. Hvorfor er det slik?

– Så lenge man flyr innenfor synsrekkevidde, er det mulig for operatøren å ha god oversikt i området der man opererer, og unngå utilsiktet opptak over Forsvarets restriksjonsområder. Gjøres det da et brudd på fotoforbudet, kan også operatøren enklere oppdages, forklarer Stangnes.

– Er dere klar over at godt over femti prosent av operatørene flyr utenfor synsvidde (EVLOS)?

– Ja, det vet vi, men det krever tillatelse. Flyr man utenfor synsrekkevidde skal bruk av sensoren være godkjent på forhånd, påpeker Stangnes.

Kartlegging er et minefelt Også kartlegging krever tillatelse, dog for større prosjekter. Dette selv om det benyttes samme sensor som ved vanlig fotografering. Bakgrunnen for forbudet mot kartlegging er faren for at operatøren utilsiktet kan komme over Forsvarets restriksjonsområder og anlegg. Sjansen for at dette skjer er, ifølge NSM, større ved kartlegging enn ved å ta enkeltbilder av, for eksempel, en eiendom.

– Dette gjelder altså kartlegging i et stort format. Et begrenset prosjekt på et sivilt område vil ikke få noe forbud fra vår side så lenge det er foto/film vi snakker om, enkelt forklart kan vi da si at kartlegging med et vanlig foto/ filmkamera innenfor synsrekkevidde er i tråd med søknadsfritaket.

– Hvordan vet operatøren om han er i nærheten av et restriksjonsområde?

– Forsvarets områder og anlegg er som oftest lett gjenkjennelige. Det er gjerne en militærforlegning på bakken eller en installasjon i skog og utmark. Området er ofte gjerdet inn og skiltet på bakken med «adgang forbudt» eller «fotografering forbudt». Vet man ikke hva man tar bilde av, lar man være å ta bilde og kontakter oss. Så kan vi gi klarsignal

eller ikke for fotografering.

arbeidet med forskriften er i mål.

Godkjennelse i to år - Er det andre typer sensorer enn foto/ film som er fritatt for godkjennelse?

Bøter eller fengsel – Hvilke reaksjoner venter hvis ikke forskriften følges?

– Nei, det er kun foto og film det er søknadsfritak for.

– Det er forbundet med straffeansvar i form av bøter eller fengsel i inntil ett år.

– Hva med eksempel hyperspektrale kamera, eller LIDAR som ofte benyttes innenfor forskning og landbruk og kartlegging i ulike målestokker? Er disse fritatt?

– Nei. Disse må det også søkes om.

Godkjennelsen gis til den som skal operere sensoren.

Stangnes presiserer at det er mulig å få tillatelse til å benytte andre sensorer enn film og foto, men at det må det gå via NSM. Det er to måter å få godkjennelse på: 1) Operatøren får en generell lisens som varer i inntil to år. Da har man en fullmakt til å drive sensoropptak i sivile områder. 2) Det kan søkes om tillatelse fra gang til gang dersom man har et begrenset prosjekt.

– Tidligere fikk operatørene lisens for fem år. Hvorfor er det redusert til to år?

– Vi ser på hele regelverket på nytt, og vil ikke gi for lange tillatelser før

– Hvor lang behandlingstid har dere på tillatelse og lisens?

– Tillatelse kan gis alt fra samme dag til fire uker. Det kommer an på kompleksiteten på oppdraget eller prosjektet. Lisens kan noen ganger ta flere måneder. Årsaken til at det kan ta lang tid, er at den som søker lisens må personklareres. Mange opplysninger skal gjennomgås i en slik klarering og det tar tid, sier Eirik Stangnes.

Flere aktører NSM får mange henvendelser fra operatører som heller burde vært rettet mot luftfartsmyndighetene.

Fagansvarlig i NSM, Tom Snedal, sier operatørene må være klar over at de må forholde seg til flere aktører.

– Det er Luftfartstilsynet som forvalter reglene for bruk av luftrommet. Selv med tillatelse fra NSM, kan det derfor være nødvendig med en

operatørtillatelse fra Luftfartstilsynet.

Operatøren kan ikke gjøre som de vil bare fordi de har en tillatelse fra oss.

De må også ta hensyn til privatlivets fred og andre kjøreregler som gjelder i samfunnet, presiserer Tom Snedal i Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Mer informasjon om NSM og søknadspapirer finner du her: https://www.nsm.stat.no/tjenester/foto-fra-lufta/

KORT FORTALT: NSM forvalter Forsvarets restriksjonsområder.

All bruk av sensorer fra luften krever i utgangspunktet godkjenning fra NSM. Følgende unntak gjelder: • Foto/film fra rutefly i regulær trafikk • Droner med foto/film sensor som opereres innenfor synsrekkevidde (VLOS) og utenfor militære områder, installasjoner og anlegg.

For all annen bruk av luftbårne sensorsystemer er det krav om tillatelse eller lisens fra NSM. NSM kan kontaktes på: post@nsm.stat.no

FEBRUAR 2016 | NO.2 | DRONEMAGASINET |

37

ÅRETS FOTO /FILMKONKURRANSE Send inn ditt beste bilde eller film - vinn flotte premier!

Her er vår jury som gir deg de beste tipsene for å vinne

- Finn en historie å fortelle Kjetil Bie

- You`re drone is your crane Colin Guinn

- Master the drone and you`ll have success Eric Cheng

– Play with the light

Marcel Graaf

- Bruk mye tid på å velge spektakulære locations Per-Henry Borch

- Be prepared – make something great and meet the deadline!

Tabb Firchau

- Plan, plan, plan – and be different!

Nicolia L. Wiles

Photographer Eric Chen

Slik deltar du!

38

| DRONEMAGASINET | NO.2 | FEBRUAR 2016

FEBRUAR 2016 | NO.2 | DRONEMAGASINET |

39

DRONEFOTO & FILM

KONKURRANSE

Noe for deg? Da bør du få med deg følgende viktig informasjon: 1. premie Foto

1.premie Film

3DR Solo inkl. GoPro 4

ProDrone Byrd

2. premie Foto

2. premie Film

UAS Norway inviterer til vårens store foto- og filmkonkurranse!

Send inn ditt absolutt beste materiale tatt utelukkende ved hjelp av drone.

Vår jury er satt sammen av noen av de beste foto- og filmeksperter som vil gi sin vurdering av de innsendte materiale, men kanskje viktigst av alt stemmene fra dine venner, kolleger og kjente kan kanskje sikre deg noen av premiene vi har klare.

SLIK GÅR DU FRAM: 1

Konkurransen åpner 1. Mars og siste frist for innsending og stemmegivning er 24. mars. 1. april annonsers vinnere på vår hjemmeside. Vinneren må stille til intervju for UAS Norway.

2

Konkurransen er åpen for alle drone-entusiaster i Norge, Danmark og Sverige

3

Vi forutsetter at opptakene er gjort i tråd med gjeldende regelver for bruk av droner

4

Vi forbeholder oss muligheten til å bruke innsendt materiale i markedsføring av ubemannet luftfart i Norge.

5

Materialet må utelukkende være tatt ved hjelp av drone av samme person som sender inn materialet

6

Maks 1 bilde og 1 film pr deltakere. Man kan altså delta i begge kategorier

7

Etter innsending av foto/film vil du få en URL som du kan dele ved venner, kolleger og kjente for å få flest mulige stemmer. 1 stemme pr person.

8

På nettsiden vil du finne informasjon om hvilke formater som aksepteres for opplasting.

Her finner du link til konkurransen

WWW.UASNORWAY.NO 40

| DRONEMAGASINET | NO.2 | FEBRUAR 2016

1 års forsikring fra WR Berkley + 1 års medlemskap i UAS Norway

5 heldig deltakere får hver sin signerte bok av Eric Cheng ”Aerial Photography and Videography Using Drones”.

I tillegg trekkes en heldig vinner ut som får gavekort på kr.

5.000,- av Elefun.

Sist men ikke minst Yuneec gir en Typhoon G til en heldig vinner som utmerker som med spesielt kreativt materiale (GoPro er ikke inkludert)

Se hva juryen sier!

FEBRUAR 2016 | NO.2 | DRONEMAGASINET |

41

Fotografering og filming med hjelp av droner byr på fantastiske muligheter. Samtidig er det mange nye elementer som foto- og film entusiaster må tenke på. Vi spurte noen av de beste ekspertene – her er deres beste tips, helt gratis!

Tabb Firchau:

Eric Cheng:

- Be prepared – make something great and meet the deadline!

- Master the drone and you`ll have success

- My single best tip for getting the best footage is be prepared.

All of the most impressive shots I have achieved have come when I have mastered the technology to a point where I am no longer thinking about HOW to do things, but rather WHAT to do. This means starting very early, and practicing in low stress environments to perfect the type of shot you are dreaming of. It means learning all the intricacies and idiosyncrasies of the equipment that you use.

Mastering your equipment and feeling comfortable operating in a variety of environments will mean that you will be able to get the shot with only 10 minutes left of magic hour rather then missing the opportunity. There is usually only a very fine line between creating the best, or mediocre footage, and that usually comes from preparation in my experience.When I was going on big shoots back in the dawn of the remote aerial explosion I would start weeks or months before the job testing, tweaking and learning. This meant when I found myself on the inhospitable arctic, I didn’t have to think / worry about my equipment or how to operate, I could fully focus on making the client happy and getting the shot they were dreaming of.

- Getting the best footage or still image from a drone—or from Photographer Eric Chen any photographic process—is about maximizing the chances for success. In aerial imaging via drones, the most important factor in success is mastery of the drone itself. This means that you should have a good understanding of the capabilities of the device, and should be an expert pilot. If you find yourself thinking about how to maneuver your drone when you're in the air, then you need more practice. It is, of course, possible to get great shots without being a competent pilot, and as drone technology improves, the skill sets involved in achieving great aerial imaging will evolve, but it will take some time before technology trumps great piloting. No matter what your goals are in aerial imaging using drones, being a better pilot can only improve your chances of success.

Kjetil Bie: - Finn en historie å fortelle.

Why should people submit their work to the competition?

- It's a great time to participate in drone photo and video competitions. The competitive landscape is still young, and it's still possible to do things from drones that no one has ever seen. I spent a lot of my early photographic career competing in photography contests. It was great to have the feeling of camaraderie amongst fellow photographers competing; in a sense, competitors are also collaborating in a global portfolio of imagery that is usually unmatched when compared to any single photographer's body of work. Also, the prizes for winners are always welcome!

«Alle» kan lage dronebilder, men ikke alle kan fortelle en historie ved hjelp av en drone.

Marcel Graaf – Play with the light - Do not be afraid to experiment with the light using y our drone. A lot of cameras on the drones can be used in low light conditions – give it a try.

Colin Guinn:

Per-Henry Borch:

- You`re drone is your crane

- Bruk mye tid på å velge spektakulære locations.

My best advice for “while shooting”…

1. Fly ahead of the drone and favor very minor “course corrections” to your framing. Both of these suggestions speak to the fact that you really want very smooth camera movements above anything else. And if you’re flying as a one-person operator (flying the drone and controlling the pan/tilt of the camera) then there are two distinct things affecting the smoothness of your shot:

Bilder fra lufta gir en ekstra dimensjon og følelse når en historie skal fortelles. Tørr å jobbe i overgangslys - Bruke mye tid på å velge sektakulære locations. Bonus er ofte at ting ser bedre ut fra luften enn fra bakken. Droner gir ofte større dybde / 3D-følelse av landskapet.

Nicolia L. Wiles: 1) the movement of the drone (you can think of the drone as the “crane” and 2) the pan/tilt of the camera (this is the camera head on the end of the crane. Both have to be operated very gently and smoothly to get the kinds of shots you’re looking for. So as that pertains to the copter, you want to always know where it’s at along your path at any given time during the shot, but almost more importantly, you need to know where it will be in 5-10 seconds. This will allow you to make minor adjustments to your course before your subject is out of frame. It’s better to let your subject drift out of the exact framing than to make a “correction” to your framing while you’re in the middle of the shot - this will blow the shot and it’s never worth it. It’s better to just let the subject drift out of frame than to try and correct and keep the subject in frame - at least you’ll have a smooth shot that will likely be useable in your edit if you just left the subject smoothly and consistently drift out of frame. Of course if you’re using a Solo with Smart Shots, then no of this matters, because the computer does all the work for you and makes you look like a pro! :) Colin er ikke i tvil om hvorfor han mener du bør delta i konkurransen:

- I totally agree with Tabb, but I’ll add to it and say that submitting your footage for a contest really forces you to try and get a great shot instead of just something that “might look cool in an edit”. When you know that you’ve got a limited amount of time to show your best work, you won’t want to use any of the “okay” footage that you got without thinking about it too much. You’ll want to instead focus on really nailing 1-3 different shots, even if each one takes you 10 tries (like say if your copter didn’t have Solo’s Smart Shots). This gives you great practice for when you’re on a movie set shooting something that really matters to a team of people trying to make a great film.

- Plan, plan, plan – and be different!

Plan, plan, plan. The best thing you can do after you’ve completed a full pre-flight check of your quadcopter is to make sure you have a solid plan of what you want to capture. And above all else, remember to fly through the shot. This might also seem obvious, but you need to leave ample room for editing – this means line up and fly your line well before you think it should start and be sure to continue well after you think you’ve got the perfect shot – and of course knowing your gear is absolutely essential. If needed bring a second person with you to be able to operate the gimbal and camera.

Use your quadcopter as a steadicam. This is where you can create some really cool shots that will seamlessly transition between ground and aerial video. It takes some practice, but you’ll be able to get action shots that can simulate things like a person running through a house and flying out the window – and do remember that the perspective of a camera on a drone allows you for some very creative ways to showcase a foreground subject.

Be different. An aerial video should highlight the new perspective that a quadcopter enables – focus your shots to highlight the uniqueness of that perspective. Basically, don’t get stuck in straight and forward tracking shots. Utilize lateral, horizontal and circular tracking to maximize your creativity.

42

| DRONEMAGASINET | NO.2 | FEBRUAR 2016

FEBRUAR 2016 | NO.2 | DRONEMAGASINET |

43

TEMA | BEDRIFTSPRESENTASJONEN

Navn: Kristian Götz (35)

W.R.Berkley kan flyforsikring – nå også i Norge!

Bosted: Siggerud, Ski kommune Hvilken kategori er dere godkjent i: RO1 Hvor lenge har du vært medlem av UASN: Siden januar 2016.

Ta kontakt med Mona Hansen for en prat, så skreddersyr vi en løsning for deg.

Hor mye flyr du, full-/deltid?

Deltidsjobb, fritid og sportsaktiviteter Hvilke typer oppdrag jobber du med og hvorfor?

Har startet med boligfoto, fint marked å få kunder i og "lette" jobber, men samtidig et etablert og vanskelig marked og komme inn på Så gjør vi noe filmopptak, produserer korte filmklipp for firmaer/arrangement/idrettsklubber for å få frem budskapet og promoteringen av dem. –Jeg har også jobbet inn mot ulike sportsaktiviteter, har høy lidenskap for sykkel da jeg tidligere konkurrerte på høyt amatørnivå (landevei, med en andreplass fra Lillehammer-Oslo i laggritt som beste plassering) og følger tett på klubben min Kjekkas IF og andre klubber fortsatt. Nå i det siste har jeg også gjort flere tak- og fasadeinspeksjoner da jeg har bakgrunn som tømrer og jobber for tiden som formann i et entreprenørfirma, vi ser at det er store besparelser ved å bruke droner.

Hvilke type maskin (er) flyr du?

Phantom 3 Advanced

44

| DRONEMAGASINET | NO.2 | FEBRUAR 2016

Hvordan er markedet og konkurransen i ditt distrikt?

Tøft, men om man leverer gode resultater så vil kundene forstå at kvalitet og pris teller mye. Driver for tiden med et spennende prosjekt for en restaurantperle i Oslofjorden som vil være klart tidligst i sommer. Her jobbes det også mot et musikkstudio for å få laget egenprodusert musikk.

mohansen@wrberkley.com Tlf/mob: 23 27 24 23/ 916 97 626

Største utfordring for å få flere oppdrag?

Levere gode produkter, promotere masse via nett og sosiale medier.

Hvor er du om 1-5 år?

1 år- bruker drone aktivt i firma og forhåpentligvis fått levert en del gode jobber. 5 år- utviklet firmaet og kanskje fått såpass med oppdrag at det kan være aktuelt og vurdere å leie inn en person til og bistå med oppdragsmengde, og kanskje kunne drive med det mer enn en deltidsjobb slik det er i dag.

W. R. Berkley Insurance Norway NUF Henrik Ibsens gt 100 P.O Box 2883 Solli 0230 Oslo Norway Telephone: +47 23 27 24 00 Facsimile: +47 23 27 24 01 www.wrbeurope.com W. R. Berkley Insurance Norway NUF (Org No. 993 975 680) is a branch office of W. R. Berkley Insurance (Europe), Limited.

W. R. Berkley Insurance (Europe), Limited is authorised and regulated by the UK Financial Services Authority under FRN 223981

FEBRUAR 2016 | NO.2 | DRONEMAGASINET | 45 NOVEMBER 2015 | NO.1 | DRONEMAGASINET | 13

INTEGRERING AV RPAS/DRONER I EUROPA Norge fikk sine sivile kommersielle RPAS (Remotely Piloted Aircraft System) regelverk 1. januar 2016. Andre land i Europa har fått på plass nasjonale regelverk de siste årene eller er i ferd med å få dette på plass. De nasjonale forskriftene er utarbeidet av nasjonale luftfartsmyndigheter og varier noe fra land til land.

Tekst/Foto: Ole Vidar Homleid

D

en Europeiske vil være restriksjoner Union jobber ved større flyplasser og med en harmoenkelte luftrom med blant nisering av regelverket annet tett trafikk. i Europa og har startet dette arbeidet på flere Innledende VFR RPAS nivåer. I Rigaerklæoperasjoner vil kunne ringen utarbeidet av starte. VLOS og E-VOLEuropakommisjonen OS operasjoner vil bli den 6. mars 2015 står fullt integrert i sivil luftdet blant annet at RPAS fart. B-VLOS operasjoner skal behandles som vil utvides ytterligere og Pressekonferanse i Riga. Violeta Bulc, EU Kommisjonær for Mobilitet og Transport luftfartøyer og skal eventuelt omfatte opeog Transportminister i Latvia presenterer Rigaerklæringen. integreres i eksisterende rasjoner over befolkede Foto: Aivis Freidenfelds, Transportministeriet i Latvia luftrom og tilpasse seg områder. eksisterende luftfart.

Et felles harmonisert Tidsrommet 2024-2028 RPAS regelverk i Europa skal utvikles å være klart i slutten av denne perioI dette tidsrommet antas det at messå snart som mulig. Det foregår mye den. VLOS og EVLOS operasjoner vil teparten av tekniske og operasjonelle arbeid i Europa for tiden i form av kunne bli gjennomført over urbane RPAS regler er klare, noe som vil ulike RPAS arbeidsgrupper for både og befolkede områder når harmoniseføre til lettelser av de gjenværende myndigheter og industri. ring av sikkerhet mtp luftdyktighet er restriksjoner. RPAS er her forventet å Europakommisjonen har utarbeidet implementert. operere i mesteparten av ikke segreen såkalt «Veiviser/Roadmap» med gert luftrom sammen med bemannet milepeler fram til 2028 for hvordan Videre framdrift i slutten av denne luftfart etter samme ATM-prosedenne harmoniseringen skal kunne perioden vil være IFR tilgang til A og dyrer og sikre den samme grad av skje. Hensikten med dette er å bidra C luftrom dersom et system «detesikkerhet. Det vil nå kunne innføres til utvikling av RPAS teknologi som ct and avoid» for å oppdage andre felles europeiske regler for offentlige vekstnæring og samtidig sørge for luftromsbrukere og hindre kollisjoner operasjoner som strekker seg mellom nødvendig sikkerhet både når det er på plass. B-VLOS operasjoner vil flere europeiske land. Til slutt basert gjelde helse og miljø, datasikkerhet kunne gjennomføres i lite befolkede på felles regler, opparbeidet erfaring og sikkerhet for andre luftromsbruområder. VFR operasjoner vil kunne og gjensidig annerkjennelse etablert kere. tillates under gitte betingelser. blant medlemsland i EU/EØS land, vil Europakommisjonen sin Roadmap RPAS operatører kunne gjennomføre i tidsrommet legger opp til en gradvis Tidsrommet 2019-2023 operasjoner på tvers av landegrenseintegrering av RPAS i felles Europeisk Her vil det være sertifiserte kommerne basert på «File and Fly prinsippet» luftrom: sielle piloter som opererer under godnoe som reduserer det administrative kjente operatører. RPAS systemene vil arbeidet ved hver flyging.

Tidsrommet 2014-2018 være sertifiserte og vil kunne operere I dette tidsrommet vil VLOS og IFR (instrumentflyging) i nesten alle EVLOS operasjoner av mindre sivile luftromsklasser.

RPAS som f.eks. multikoptere bli Kilde: Roadmap for the integration of civil vanlig takket være rask harmoniseFelles europeiske regler utarbeidet Remotely-Piloted Aircraft Systems into the ring av nasjonale regler. Dette har vi av EASA (The European Aviation European Aviation System, the European RPAS også sett de siste to årene i form av Safety Agency) vil kunne gjelde for Steering Group kraftig vekst kommersielle RPAS opesivile kommersielle RPAS uavhengig rasjoner. Et felles regelverk forventes av masse. Det antas at det fortsatt

46

| DRONEMAGASINET | NO.2 | FEBRUAR 2016

Spesialkompetanse på

• Kartlegging • Inspeksjon • Foto/film

Ålesund - Narvik - Oslo Bergen - Stavanger - Molde www.moreuas.no tlf 484 00480 post@moreuas.no FEBRUAR 2016

| NO.2 | DRONEMAGASINET |

47

NORDIC | UAS DENMARK

DANMARK FÅR DRONEPRODUCENT MED GLOBALT UDSYN Danske Sky-Watch løfter sine målsætninger og globale engagement efter fusion med Little Smart Things.

DANMARK BEVÆGER SIG MOD ”DRONEKØREKORT”

D

ronevirksomhederne Little Smart Things fra Nexø og Sky-Watch fra Støvring går sammen. Den nye virksomhed fortsætter under navnet Sky-Watch og ønsker med denne sammenlægning at styrke sin position som droneudbyder til industripartnere og det semicivile segment (Politi, Brandvæsen og humanitære organisationer).

Sammenlægningen kommer efter lang tids samarbejde, hvor de to virksomheder i stigende grad har set synergierne i teknologiudvikling og salg.

Little Smart Things blev i november 2015 erklæret konkurs og har

siden arbejdet hårdt på at reetablere virksomhedens aktiviteter. I denne proces var det naturligt for Sky-Watch at opkøbe og overtage aktiviteterne.

Sky-Watch på Bornholm vil fortsat primært arbejde med produktionen og udviklingen af de traditionelle fast-vinge fly, hvor Sky-Watch i Støvring vil beskæftige sig med multirotor droner.

Henrik B. Bendixen – Direktør SkyWatch – om fusionen - Sky-Watch og Little Smart Things har i 2015 arbejdet tæt sammen om en stribe projekter og resultaterne har

været gode. Droneindustrien er meget ny, og der er behov for en stærk organisation, hvis vi skal være en seriøs spiller på det globale marked.

Med denne sammenlægning får vi en meget kompetent dansk virksomhed med en bred portefølje af produkter af meget høj kvalitet. Hos Sky-Watch er vi meget glade for at kunne byde velkommen til Little Smart Things holdet.

Henrik B. Bendixen – Direktør SkyWatch – om fremtiden - Det er klart, at med en bred kompetenceplatform, vil det give nogle spændende fremtidsmuligheder, og Muninn VX1 hybridprojektet vil naturligvis kunne drage fordel heraf.

Men den nuværende produktportefølje skal naturligvis vedligeholdes og udvikles til markedets løbende krav.

En droneoperatør i aktion ved UAS Denmarks Inspektionsevent i 2014.

Udstedelse af dispensationer vil i fremtiden blive erstattet med ”dronekørekort” opnået via uddannelse.

I

Danmark arbejdes der på at ændre den danske lov om luftfart, fra at give tilladelse til at flyve (via dispensationer fra modelflyvebestemmelsen BL 9-4), mod at droneoperatørerne i fremtiden vil blive mødt af et uddannelseskrav. Mere specifikt skal kommende dronepiloter gennemføre fremmødeundervisning (teori) samt bestå en praktisk flyveprøve. Ændring af lovgivningen indebærer både positive og negative sider, hvis man spørger droneoperatør Jesper Matthiesen fra Pigeon Air Photo: - Jeg synes det er en stor fejl at kravet om godkendte driftshåndbøger falder bort. En driftshåndbog er jo netop det arbejdsredskab, der

sikrer at der er sammenhæng mellem lovgivningen og de operationelle procedurer som operatøren flyver efter […] det er glædeligt at der bliver sat krav til uddannelse af piloterne.

Og at det er dronepiloterne og ikke virksomheden, der bærer rettigheden til at flyve med droner.

BVLOS-flyvning vil komme, men hvornår?

BVLOS-flyvninger er i dag på teststadiet og vil også, i nærmeste fremtid, kræve individuel behandling af den enkelte sag. Men når der er indhøstet erfaringer nok, er det målet, at BVLOS-flyvninger, ud fra

en risikobaseret tilgang, vil kunne overgå til standardiserede betingelser.

Der gennemføres i 2016 forsøg med flyvningerne i lavrisikoscenarier med deltagelse af myndigheder, universiteter og danske virksomheder.

- Med BVLOS forsøgene forventer vi, at få lagt grundstenene til det fundament, der i fremtiden vil udgøre et sæt standardiserede betingelser for BVLOS-flyvninger og yderligere vil ”kick-starte” rutinemæssige operationer i Danmark inden for et år.

Forsøgene skulle også gerne bidrage til udviklingen af international lovgivning, især på EU-niveau – udtaler Leder af SDU’s dronecenter, SDU UAS Center, Brad Beach.

Muninn VX1 fra danske Sky-Watch

48

| DRONEMAGASINET | NO.2 | FEBRUAR 2016

FEBRUAR 2016 | NO.2 | DRONEMAGASINET |

49

NORDIC | UAS DENMARK

NATIONAL STRATEGI FOR DRONER FORSKNINGSPROJEKT VIL FÅ DANSKE DRONER TIL AT FLYVE FRIT Et nyt forskningsprojekt på Danmarks Syddanske Universitets dronecenter vil udvikle dronerne, så de sikkert kan flyve frit. Det kan blive kimen til et nyt erhvervseventyr.

S

elvom der efterhånden flyver mange droner rundt, så er den erhvervsmæssige brug af droner stærkt begrænset af, at piloten skal kunne se sin drone. Men et nyt forskningsprojekt på danske SDU skal få dronerne til at flyve sikkert på egen hånd.

Forskningsprojektet ”Free the Drones”, hvor Trafik- og Byggestyrelsen, UAS Test Center Denmark og virksomheden Explicit er partnere, har netop modtaget 10 millioner kroner fra Innovationsfonden. Andre vigtige partnere er Viacopter, Terma, Delta GTS, KeyResearch, Naviair, og Oxford University.

Der arbejdes i disse måneder på at udarbejde en særlig strategi for at stimulere innovation og erhvervsudvikling på droneområdet i Danmark.

Arbejdet ledes af Styrelsen for Forskning og Innovation samt en tidligere etableret tværministeriel arbejdsgruppe.

Tidligere rapporter, (f.eks. Droner – en ny vækstbranche?, Oxford Research, 2015), har peget på behovet for en ambitiøs national strategi, hvis potentialet for vækst og skabelse af arbejdspladser skal forløses. Rapporterne påpeger bl.a., at Danmark har en særlig ekspertise inden for relevante teknologiområder som automatisering, avanceret software, sensor-, navigations- og robotteknologi – hvorfor der er basis for at skabe mellem 12.000 og 15.000 nye private arbejdspladser frem mod 2050.

Den nationale strategi skal pege på, hvordan rammebetingelserne gøres mest optimale, under hensyntagen til den nødvendige folkelige accept.

Strategien skal være klar før, der tages beslutninger om fordeling af forskningsmidler i andet halvår af 2016, og udarbejdelsen vil omfatte inddragelsen af branchen, forskningsinstitutioner

m.v. bl.a. via målrettede workshops og invitationer til at indsende forslag.

En samlet plan for forskning - Det er vigtigt, at vi få en samlet plan for forskning og innovation samt målrettet prioriterer droneforskningen, hvilket er noget jeg arbejder for i Uddannelses- og Forskningsudvalget. Den nationale strategi vil netop være grundlaget for en sådan prioritering – udtaler Folketingsmedlem, Jens Henrik Thulesen Dahl fra Dansk Folkeparti.

Det forventes at strategien vil omfatte: • Forskning og udvikling • Standardisering • Offentlig efterspørgsel/anvendelse Desuden efter behov adgang til test af droner, styrkelse af kompetencer (uddannelse og oplysning) og klyngedannelse, samt kobling til Horizon 2020.

Status for arbejdet præsenteres på UAS Denmarks årsmøde i København den 23. februar.

- Vores mål er at udvikle teknologier, som skal få dronerne til at navigere sikkert. Vi vil udstyre dronerne med et sikkerhedssystem, så de selv kan styre uden om forhindringer i luften, og de skal udstyres med et pålideligt kommunikationslink med operatøren på jorden, siger leder af SDU’s dronecenter, SDU UAS Center, Brad Beach og fortsætter: - Af sikkerhedsgrunde skal piloten i dag kunne se sin drone, så han kan styre den udenom forhindringer. Men hvis vi kan gøre dronerne i stand til selv at navigere, så har de et kæmpe potentiale til at kunne løfte en bred vifte af opgaver. For at opnå dette, har SDU’s forskere hentet inspiration i dyreriget ved at studere flagermusens unikke evne til at navigere efter ekkolokalisering.

Tidligere handels og udviklingsminister, Mogens Jensen flyver en drone ved UAS Denmarks inspektionsevent i 2014.

50

| DRONEMAGASINET | NO.2 | FEBRUAR 2016

Droner kan også gavne miljøet Ifølge Jon Knudsen fra Explicit skal fritflyvende droner i fremtiden kontrollere, om skibe lever op til gældende miljøkrav, når de sejler tæt på kysterne.

Myndigheder får således, modsat i dag, mulighed for at udføre kontrol af skibenes skorsten, hvorved man nemt kan afsløre, om skibet sejler på miljøvenlig olie.

Boeing fløj med Insitu UAV´en ScanEagle, den første BVLOS flyvning i civilt luftrum i Danmark – ved Nordic UAS Event i maj 2015 FEBRUAR 2016 | NO.2 | DRONEMAGASINET |

51

NORDIC | UAS DENMARK

ØGET OPERATØRFOKUS I UAS DENMARK UAS Denmarks holder fokus på de danske droneoperatører og indfører i 2016 yderligere medlemsfordele, der især retter sig til mindre virksomheder og operatører.

DRONEMESSE SAMLER HELE NORDEN TIL SOMMER I sommeren 2016 samler UAS Denmark hele norden, når dronepotentialet indfries via en stor konference i Odense Congress Center.

Det nordiske dronepotentiale kulminerer, når visionære interessenter fra Danmark, norden og resten af verden, med repræsentanter inden for hele UAS-markedets værdikæde, mødes til et fælles nordisk samlingspunkt via Nordic UAS Event 2016.

Fælles Nordisk Platform Ved sidste års norske dronekonference (UNC-15) voksede ideen om at udvikle en fælles nordisk platform frem, hvilket har skabt grobund for etableringen af et større og tættere samarbejde mellem de nordiske landes UAS/RPAS’ organisationer: - Det er UAS Norways mening, at vi bør skabe nordiske arenaer, som eksempelvis NUE16, for at komme i kontakt med markedet og etablere endnu flere kontaktpunkter i netværket. Det er derfor afgørende at interessenter i værdikæden melder sig til konferencen, således at vi får alle de virksomheder, der i dag repræsenterer hele industrien, med. På den måde sikrer vi, at det nordiske dronemarked

52

| DRONEMAGASINET | NO.2 | FEBRUAR 2016

bliver løftet op på et globalt niveau – udtaler formanden for UAS Norway, Anders Martinsen.

Fremtidens afledte synergieffekter Foruden etableringen af en fælles platform, til at løfte det nordiske dronemarked op på et højere niveau i form af Nordic UAS Event, kan et tættere samarbejde mellem de nordiske organisationer også inkludere afledte synergieffekter: - Tættere samarbejde mellem vores organisationer vil bevirke, at vi står stærkere og bl.a. kan påvirke fælles interesser og rammevilkår. Herunder at godkendte nordiske operatører ikke frit, kan arbejde med godkendt udstyr på tværs af landegrænserne – udtaler formanden for UAS Sweden Kim Mortensen.

Nordic UAS Event samler norden i dagene 1.-3. juni - og tilmeldingen for besøgende og udstillere er allerede startet - læs mere på www.nordicuasevent.com

I

UAS Denmark arbejder vi hele tiden på at udvikle vores medlemstilbud. Som et led i dette arbejde, og som en anerkendelse af at der i Danmark er en stadigt voksende gruppe af operatørvirksomheder, tog UAS Denmark i december måned initiativ til to større møder med droneoperatørerne, for at modtage input og ønsker til fremtidens UAS Denmark.

Fordelagtige forsikringer Vi arbejder på mange fronter mht. at forbedre medlemstilbuddene og vi har flere ting i støbeskeen, bl.a. vil medlemmer af UAS Denmark snart kunne udnytte et fordelagtigt tilbud på en drone-ansvarsforsikring.

Ny Kontingentstruktur I UAS Denmark vil vi gerne være et netværk, der tæller store såvel som små aktører - derfor sænker vi, fra i år, indgangsbarrieren for mindre virksomheder samt operatører.

Dette gøres via en kontingentnedsættelse for mindre virksomheder (1 til 3 medarbejdere), som i fremtiden skal betale 1.000 kroner mindre om året, da kontingentet fremover vil udgøre 1.500 kroner. Derudover har vi også oprettet et operatørmed-

UAS Denmark har fokus på de danske operatører, der snart kan se frem til endnu flere medlemsfordele.

lemskab, der ligeså vil koste 1.500 om året (også 1-3 medarbejdere).

Foreningsdannelse i andet halvår af 2016 Vi arbejder også på, at fremtiden i UAS Denmark giver en højere grad af formel indflydelse til medlemmerne.

Etableringen af en forening, som det eksempelvis kendes fra UAS-netværk i andre lande, skal således sikre dette.

Vi ser det som en naturlig udvikling for UAS Denmark, og påbegynder arbejdet

med dette i andet halvår af 2016.

UAS Denmark er dermed engagerede over for operatørerne og har endda flere ting på vej (online debatforum, gratis telefonisk vejledning og 1-2 årlige operatørarrangementer) – afslutter UAS Denmarks, daglige leder Michael Larsen.

Se mere på http://www.uasdenmark.dk/reditem/itemdetail/218-flere-medlemsfordele-i-uas-denmark

FEBRUAR 2016 | NO.2 | DRONEMAGASINET |

53

NORDIC | UAS DENMARK

The largest Unmanned Aircraft Systems expo, conference and demo in Northern Europe

Exhibit 750 € Visit 85 € UAS Denmark UAS Norway UAS Sweden 54

UAS Finland

| DRONEMAGASINET | NO.2 | FEBRUAR 2016

www.nordicuasevent.com FEBRUAR 2016 | NO.2 | DRONEMAGASINET |

55

NORDIC | UAS SWEDEN

Teks: Kim Mortensen,Orförande, UAS SWEDEN

UAS SWEDEN

UAS Sweden är ett första steg i ett samarbete där företag inom UAS-branschen, berörda myndigheter och media ska kunna få en samlad och saklig information om tekniken bakom dagens UAS, arbetet med att förbättra branschens villkor, ökad flygsäkerhet m.m.

UAS SWEDEN

• UAS Sweden kan nås bäst genom vår hemsida www.uassweden.org • Medlemsavgiften är för närvarande 2 500:- år och för att bli medlem krävs tillstånd från TS

Kim Mortensen och Benoit Leroux (CEMA) provflyger test UAV i Frankrike. Fotograf Daniel Larsson

B

ranschföreningen UAS Sweden bildades i februari 2015 av ett antal UAS tillståndsinnehavare på en idé av Kim Mortensen och Per Nilsson mfl. Föreningen har nu varit igång cirka ett år och har ett 30 tal medlemmar och har som syfte att tillvarata medlemmarnas intressen i samband med kommersiell flygfoto/ film med hjälp av UAS, sprida kunskap om samt tillhandahålla saklig information om UAS till myndigheter och media samt söka samarbete med liknande organisationer inom EU och branschen i övrigt.

Utöver foto- och filmverksamhet används UAS även inom räddningstjänst samt avancerad kartering och geoteknisk verksamhet inom skogsbruk, jordbruk och anläggningsverksamhet.

Målsättning Målsättningen är att på sikt också vara ett rådgivande organ och remissinstans för berörda myndigheter; Luftfartsverket, Transport-

56

| DRONEMAGASINET | NO.2 | FEBRUAR 2016

styrelsen, Försvaret, Länsstyrelser och kommuner samt utveckla och bevaka villkoren för verksamheten i UAS-branschen. Tillhandahålla kurser och workshops samt erbjuda kontakter med försäkringsbolag och juridisk hjälp.

Föreningen består av medlemmar som har sökt och fått, tillstånd för sin verksamhet från Transportstyrelsen och är yrkesverksamma som operatörer av UAS klass 1A, 1B och 2.

Under de senaste åren har marknaden för flygfoto/film med UAS ökat markant och idag finns det över 1 200 tillstånd för kommersiellt flygfoto- och filmverksamhet med UAS i Sverige. Men lång ifrån alla är med i UAS Sweden vilket inte alls är bra för en branschförening. Flera operatörer och många större företag som använder just RPAS i sin verksamhet kommunicerar själva direkt med berörda parter vilket i vissa fall är olyckligt och inte är gynnsamt för branschen.

Alla parter gynnas av en gemensam

fel och dels färgats av subjektiva bedömningar och artiklar vilket inte har gynnat branschen. Flera större nyhetsbyråer har rapporterat om små händelser och incidenter som varit negativa och subjektiva istället för att hålla sig till fakta och visa på den nytta som RPAS verkligen betyder för utvecklingen av industrin och arbetsmarknaden. Denna skeva bild har bland annat gett grunden till det uppdrag som UAS Sweden har.

syn och hållning till frågor angående RPAS speciellt internationellt och gentemot våra myndigheter.

Uppdrag Bildandet av en branschförening har setts som nödvändig då det den senaste tiden blivit alltmer uppenbart att både media och myndigheter skulle gynnas av en saklig informationskälla. Därutöver ska föreningen bistå tillståndsinnehavare behov av en samlad dialog med, i första hand, tillståndsgivande myndigheter.

I en branschorganisation styrs uppdraget av medlemmarna och det är därför viktigt att styrelsen har en kontinuerlig dialog med medlemmarna. Utan denna kan inte en organisation växa och fullgöra sin uppgift.

UAS branschen är mycket ung i Sverige och har flera olika aktörer som arbetar med ett spritt verksamhetsområde. Gemene mans syn på RPAS eller kalla det för ”drönare” har inte varit direkt positiv och media har vid flera tillfällen dels haft rena fakta

Cybaeros APID ONE

Blinken Tools AB med sin UAV SENSEFLY

Nordiska skillnader.

Idag är det skillnader i hur frågan om den personliga inigriteten ska hanteras i Norden. Danmark och Norge samt Finnland har inte räknat kameror på RPAS (UAV) som övervakningskameror utan den Svenska datainspektionen tolkar att alla kameror fastsatta på luffartyg som just övervakningskamereror och därför ska tillstånd sökas för varje enskilt tillfälle och plats vilket innebär stora kostnader för kunderna och i vissa fall extremt långa behand-

lingstider på upp till 6 månader vilket omöjligör i stor sett allt verksamhet med RPAS i Sverige. Detta är en av de frågor som UAS Sweden jobbar med just nu.

Samarbete i Norden Tillsammans med UAS Norge, UAS Danmark och UAS Finland kommer UAS Sweden att under 2016 organisera UAS Nordic som är en paraplyorganisation för de nordiska UAS operatörerna. Detta är speciellt gynnsamt då det gäller att inför EASA förslaget om nya regler för RPAS under 2017 och 2018 påverka inriktningen på de nordiska ländernas lagstiftning inom RPAS. Som en stor Nordisk aktör blir UAS Nordic starkare än de nationella UAS organisationerna gentemot EASA och EU parlamentet och de egna departementen. Under våren kommer det at vara en större kongress i Danmark då dessa frågor kommer att diskuteras.

Vår nya tidning ”Dronemagasinet” är ett steg i denna riktning.

FEBRUAR 2016 | NO.2 | DRONEMAGASINET |

57

NORDIC | UAS SWEDEN

Launchersystemet vid Svenska Sjöräddningssällskapet i Göteborg

Exempel på sökgrid för RPAS systemet i kustmiljö

“PROVIDENCE” RPAS system för Search and Rescue inom sjöräddningen i Sverige

Projektet Fredrik Falkman vid SSRS i Göteborg är ansvarig för utvecklingen av detta intressanta projekt vid den Svenska kusten och om allt går vägen så ska vår kustlinje i framtiden utrustas med RPAS stationer lokaliserade tillsammans med SSRS sjöräddningsstationer och utgöra ett effektivt komplement till ordinarie resurser.

Systemet Systemet är helt autonomt och bygger på starklara RPAS i speciella väder skyddade startramper. Det rör sig i första om små fixed ving RPAS och inte multikoptrar (vilket i vissa fall också kan användas) Tiden är viktig vid alla SAR operationer, skadan förvärras ju längre tiden går. SSRS har sjöräddningsstationer längs det Svenska kustbandet, vissa insjöar och täcker därför ett mycket stort område med resurser inom en relativt kort tidsram. Ett problem vid all sjöräddning är att lokalisera haveristen/olycksplatsen.

SAR teknik bygger oftast på fyra olika komponenter; Lokalisera, Nå, Stabilisera, Evakuera. En RPAS kan vara på plats inom mycket korta tidsramar och kan starta redan innan besättningen kommit till stationen eller ens hunnit gå ut med räddninsgbåten. Under tiden kan viktig information inhämtas dels till SAR centralen och dels till de enheter som ingår i SAR uppdraget.

Man kan tex direkt från en bildskärm se det aktuella läget tex. om det är brand ombord och om det finns

58

| DRONEMAGASINET | NO.2 | FEBRUAR 2016

personer i vattnet, ge en korrekt GPS koordinat och dessutom ligga kvar över området tills de första enheterna kommer fram.

Media/online feed Med direct feed dvs onlinesändning av hög kvalitet kan man länka till media och andra enheter som ingår i uppdraget.

Själva farkosten kan sedan hämtas upp på platsen.

Dessutom finns möjligheten att dels på plats och dels från stationen förlänga uppdraget vid behov som att söka efter livbåtar, personer i vatten, beräkna avdrifter med mera.

Systemutvecklingen.

Utvecklingen av systemet har skett till sammans med studenter från Chalmers i Göteborg, och Smartplanes, med Fredrik Falkman som huvudansvarig för konceptet. Fredrik har bland annat fått pris för sin konstruktion ”Rescuerunner” som är en lite snabb enmans räddningsbåt/skoter för korta och snabba insatser inom en sjöräddningsstations primärområde men den kan även sjösättas från tex en båt eller transporteras på land till insjöar och användas inom räddninstjänsten.

tillstånd och avgränsade luftrum. Idag kan det fungera med flygning inom siktlinjen. Men om systemet ska kunna fungera fullt ut måste RPAS kunna integreras med annan flygtrafik det kan tex röra sig om räddningshelikoptrar som också deltar i en räddninsgoperation eller helt enkelt andra båtar. Men med modern teknik kan GPS signalen från RPAS länkas vidare till tex räddninsgcentral där den kan vidare sändas till andra enheter och eller förses med transponder.

Utvecklingen kan inte stoppas och rent tekniskt är det möjligt redan idag och även med tanke på vår kameraövervakningslag då det i första hand rör sig om ett räddningsuppdrag och dessutom så finns det ju redan idag övervakningskameror på många platser längs vår kust.

De Svenska myndigheterna som tex kustbevakningen och marinen har visat intresse och i framtiden, att få ytterligare en ny partner i sin gemensamma verksamhet och uppgift att skydda och rädda liv till havs!

Problem och legala hinder Dagens lagstifting medger inte flygning BVLOS (flygning utanför siktlinjen) utan mycket restriktiva

FEBRUAR 2016 | NO.2 | DRONEMAGASINET |

59

NORDIC | UAS SWEDEN

DRONES, DO’S N DONT’S som är nödvändiga för att starta, flyga eller landa det obemannade luftfartyget. Inom ramen för denna defintion faller det vi i dagligt tal benämner som drönare, UAV (Unmanned Aircraft Vehicle), RPAS (Remotely Pioleted Aircraft System), Quadrocopter eller radiostyrt flyg. Nedan kommer dock begreppet drönare att nyttjas som ett samlingsbegrepp för alla dessa typer av UAS.

Inledning Remotely Piloted Aircraft Systems, ”RPAS” eller ”drönare” i folkmun, spås en lysande framtid på den civila marknaden. Analysfirman Teal Group beräknar att marknaden kommer öka från dagens 6,4 miljarder dollar till närmre 12 miljarder dollar om tio år. Samtidigt som användandet av drönare växer, uppstår även frågor om vilka regler som gäller för RPAS. Det gamla talesättet ”luften är fri” är en sanning med modifikation när det kommer till drönare, då det finns en rad olika lagar och föreskrifter som RPAS-operatörer bör känna till. Den första luftfartslagen stiftades redan år 1784 då borgmästaren i Paris förbjöd luftballongerna att flyga över staden.

Motivet till dekretet var även detsamma som ligger bakom mycket av vår lagstiftning idag – rädslan för olyckor.

Utöver denna minst sagt befogade farhåga har drönare föranlett ytterligare en diskussion avseende ännu en skyddsvärd sfär – privatlivet. Risken för olyckor samt rädslan för kränkningar av privatlivet kan, något

60

| DRONEMAGASINET | NO.2 | FEBRUAR 2016

förenklat, sägas vara de två största skälen till att reglera användandet av drönare.

Nedan följer en översikt av aktuell lagstiftning som avslutas med en blick in i framtiden. Notera dock att artikeln inte är uttömmande och inte ska tolkas som rådgivning.

Definitionen av drönare – kärt barn har många namn En inledande fråga värd att fästa uppmärksamhet vid är vad som egentligen faller inom definitionen av en drönare?

Den juridiska definitionen som nyttjas av Transportstyrelsen är tämligen bred – Unmanned Aircraft System, ”UAS”.

UAS förklaras som ett system bestående av obemannat luftfartyg samt övriga komponenter som är nödvändiga för att kunna kontrollera luftfartyget på avstånd av en eller flera personer.

Dessa övriga komponenter kan utgöras av t.ex. kontrollstationer, kommunikationslänkar och kringutrustning

Allmänna utgångspunkter – drönarvett En generell utgångspunkt är att du som operatör aldrig får flyga drönaren på så ett sådant sätt att andras liv eller egendom utsätts för fara.

Exempelvis flygturer över folkmassor, vid konserter, idrottsevenemang eller dylikt, kvalar in under definitionen att ”utsätta andras liv för fara”. Operatören riskerar då att göra sig skyldig till vårdslöshet i flygtrafik och att dömas till böter eller fängelse i högst sex månader. I praktiken torde dock endast ett bötesstraff bli aktuellt i detta läge.

Det kan knappast ha undgått någon med intresse för drönare att flygplatser stängts ned på grund av att drönare flugit inom s.k. kontrollzoner vid flygplatser. Kontrollzonerna är att betrakta som skyddsområden som syftar till att skydda flygtrafiken under start- och landningsfas. Zonen sträcker sig i regel från marken upp till 450 meter och för exempelvis Bromma flygplats upp till 600 meter.

Luftfartsverket har tagit fram en karta som visar de olika kontrollzonerna runt om i Sverige: http://daim.lfv.se/ echarts/dronechart/ Notera att hela Stockholm utgörs av en kontrollzon.

I Stockholm finns möjlighet att flyga inom kontrollzonen nattetid mellan 22:00 – 06:45 samt under lördagar från kl 17 till söndagar kl 11:45 då luftrummet är okontrollerat och

tillstånd inte erfordras från Bromma flygtrafikledning.

Det finns även möjlighet att ansöka om tillstånd för att flyga på Gärdet och Barkabyfältet under övriga tider i veckan. Sådant tillstånd erhålls av flygtrafikledningen på Bromma flygplats. I dessa fall krävs att sektorns utformning och villkoren för flygning överenskommes på förhand och dokumenteras.

Vid frågor eller minsta tveksamhet bör Brommas flygtrafikledning kontaktas på telefonnummer 08-797 68 61.

Vidare kan upplysas att det i likhet med biltrafik finns en mycket restriktiv inställning till alkohol i samband med flygning av drönare. Om du har 0,2 promille alkohol i blodet när du flyger drönare riskerar du att dömas för flygfylleri till böter eller fängelse.

1B – Drönare som väger mellan 1,5 kg och 7 kg 2 – Drönare som väger 7 kg 3 – Drönare som flygs utanför pilotens synfält I dagsläget är den absoluta merparten av utgivna tillstånd för klass 1.

Elva stycken tillstånd har delats ut för klass 2 och än så länge har inga tillstånd delats ut för klass 3. Överlag kan sägas att ju tyngre drönaren är desto tyngre blir förhållningsreglerna.

Klass 1A • Innan flygning ska befälhavaren upprätta ett flyg- och säkerhetsområde så att ingen eller inget kommer till skada under flygningen.

• Om drönaren flygs autonomt ska det vara möjligt att koppla in manuell styrning.

• Drönaren ska vara väl inom synhåll för piloten.

Verksamhetstillstånd från Transporstyrelsen – varför ska du flyga?

• Piloten ska vara väl förtrogen med drönaren och dess styrning.

För att flyga UAS kan det behövas tillstånd från Transportstyrelsen.

Huruvida tillstånd erfordras eller ej är till stor del avhängigt syftet med flygningen. Flygs UAS för kommersiellt syfte, uppdragsflygning, forskning eller utom synhåll från piloten krävs tillstånd från Transportstyrelsen.

Flygs drönaren för enbart nöjes skull och inom synfältet erfordras inget tillstånd från Transportstyrelsen, däremot kan andra tillstånd krävas.

• Skador på människor eller egendom ska rapporteras till Transportstyrelsen.

Vilket tillstånd som krävs är i sin tur avhängigt drönarens vikt samt kinetiskt energi (det vill säga den energi som krävs för att bromsa drönarens hastighet till noll) och delas in i följande kategorier: 1A – Drönare som väger upp till 1,5 kg (Mer info)

• Flygningarna ska loggas i en loggbok.

Klass 2 För att erhålla ett klass 2-tillstånd krävs att merparten av klass 1-kriterierna är uppfyllda. Utöver detta finns en rad ytterligare krav som ska vara uppfyllda. Nedan följer en icke uttömmande sammanfattning.

Verksamheten ska företrädas av en verksamhetsansvarig som är godtagbar för Transportstyrelsen. Huruvida person är lämplig eller ej bedöms på ansökan. Verksamhetsansvarige har ett övergripande ansvar.

Under sig ska verksamhetschefen ha dels en teknisk chef, dels en flygchef.

Den tekniska chefen ansvarar främst för drönarens underhållsverksamhet medan den flygoperative chefen ansvarar främst för den faktiska flygningen och säkerheten kring denna.

Vidare ska företaget upprätta en handbok i vilken företagets personal vägleds i underhåll och flygning av drönaren.

För varje flygning ska en pilot utses som befälhavare. Piloten måste ha genomfört en godkänd uppflygning.

Uppflygningen består av en teoretisk och en praktisk del. Transportstyrelsen brukar vara mycket tillmötesgående avseende plats för provs avläggande.

• Drönaren ska vara märkt med operatörens namn, telefonnummer och tillståndsnummer.

Innan en flygning sker ska en planering genomföras. Vid planering ska flygkarta och väderleksrapporter konsulteras.

Klass 1B Utöver vad som gäller för klass 1B gäller att flygningen inte får ske ovan 120 meter över marken, att ett säkerhetsavstånd om 50 meter till människor och egendom som inte hör till flygningen ska hållas samt att drönaren ska vara utrustad med ett inbyggt felsäkerhetssystem som på något sätt kan avbryta flygningen.

Klass 3 Detta är den tredje tillståndsgruppen och avser drönare som flyger utanför pilotens synfält. För att erhålla detta tillstånd finns långtgående krav på såväl piloten som verksamheten i stort. I dagsläget har inga klass 3-tillstånd delats ut. För dessa kriterier hänvisas till Transportstyrelsens hemsida.

FEBRUAR 2016 | NO.2 | DRONEMAGASINET |

61

NORDIC | UAS SWEDEN

Transportstyrelsens föreskrifter finns att läsa på: https://www.transportstyrelsen.se/tsfs/TSFS_2009_88.pdf Kameraövervakning – uppsatta flygande kameror?

En tämligen het potatis på den legala drönarscenen är frågan kring kameraövervakning.

Förvaltningsrätten i Malmö avgjorde nyligen i mål 1323-15 frågan huruvida kameraanvändning på drönare var tillståndspliktigt enligt kameraövervakningslagen eller ej.

Knäckfrågan - huruvida kameran är uppsatt eller inte - är rekvisitet för att kameraövervakningslagen ska bli tillämplig. I detta sammanhang spelar det ingen roll vilket syfte operatören har med sin verksamhet. Det är således möjligt att man är tillståndspliktig enligt kameraövervakningslagen om man ska övervaka exempelvis träd eller buskar. Följden av att klassa kameror fästa på drönare som tillståndspliktiga blir tämligen förödande. En förutsättning för att få tillstånd är att man ska förebygga brott eller förhindra olyckor. Eftersom det är mycket sällsynt med operatörer som försöker använda drönare till för att förebygga brott eller förhindra olyckor blir den rättsliga följden att den operatör som söker tillstånd aldrig kommer beviljas detsamma. Att kräva tillstånd enligt kameraövervakningslagen är i princip att likställa med att förbjuda kameror på drönare i praktiken.

I sina domskäl kom förvaltningsrätten dock fram till att kameraövervakningslagen inte är tillämplig, eftersom en kamera som är fäst på en drönare inte är varaktigt uppsatt i lagens mening. Förvaltningsrätterna i Linköping och Stockholm kom även till liknande slutsatser i sina domskäl.

Datainspektionen, som är tillsynsmyndighet för kameraövervakningslagen, har överklagat förvaltningsrättens

62

| DRONEMAGASINET | NO.2 | FEBRUAR 2016

dom till kammarrätten som har beviljat prövningstillstånd. Till dess får rättsläget betecknas som oklart. I skrivande stund har det framkommit uppgifter om att vissa länsstyrelser alltjämt tillämpar kameraövervakningslagen enligt Datainspektionens uppfattning. Därmed kan konstateras att det är förenat med viss risk att använda drönare med kamera då tillsynsmyndigheterna alltjämt har en avog inställning. För det fall en länsstyrelse beslutar om vite rekommenderas att överklaga beslutet till förvaltningsrätt. Ett definitivt svar på frågan kring kameror fästa på drönare kommer förmodligen inte ges förrän om frågan skulle prövas av Högsta förvaltningsdomstolen.

Spridning av flygfoto – Försvarsmakten och Lantmäteriet Om du kommer ta och sprida flygfoton i din verksamhet ska du ansöka om tillstånd för bildspridning hos Försvarsmakten och eventuellt Lantmäteriet. Hos Försvarsmakten ska tillstånd meddelas om spridningen inte kan antas medföra skada på Sveriges totalförsvar – vilket i praktiken innebär att Försvarsmakten är generös med tillstånden.

För mer info om ansökan se: http:// www.forsvarsmakten.se/sv/om- myndigheten/tillstand/flygfotografering/ Om bilderna är av högre detaljeringsgrad än skala 1:100 000 och andra sammanställningar av landskapsinformation över Sveriges landterritorium krävs tillstånd från Lantmäteriet.

För mer info om ansökan se: http:// www.lantmateriet.se/sv/Om- Lantmateriet/Rattsinformation/Tillstand-enligt-lagen-om-skydd-for-landskapsinformation/ Det pågår i dagsläget en diskussion om ifall Lantmäteriet ska ta över tillståndsuppgiften. Den lag som skulle komma att reglera detta har dock försenats på grund av osäkerhet av

hur arbetsuppgifterna skulle fördelas mellan de två olika myndigheterna.

En sådan förändring skulle dock inte innebära att kraven på tillstånd försvinner. En förändring av tillståndsförfarandet är att vänta tidigast år 2016.

Framtida EU-reglering – en storslagen vision EU-kommissionen utkom under hösten 2014 med kommunikén – En ny era för luftfarten – i vilken de skissade upp sin vision för framtida drönarlagstiftning inom EU. EU-kommissionens målsättning syftar till att upprätta en inre UAS-marknad vars regelverk är riskbaserat på faktorer som drönarens vikt, hastighet och plats för flygningen. I korthet innebär detta att en EU-reglering med sannolikhet skulle innebära ett mer omfattande regelverk för de mer riskbenägna verksamheterna. I de minst riskbenägna verksamheterna skulle det sannolikt räcka med en identifiering av operatören. Vidare nämns säkerhet, personlig integritet, dataskydd, skadeståndsansvar och försäkring som samhälleliga intressen vilka bör regleras inom ramen för lagstiftningen. Kommissionens förhoppning är att drönare kommer inkorporeras stegvis i det civila luftrummet med start 2016.

Kommissionen identifierar även en rad problem med drönare som bör lösas. De avser att samordna forskningsinsatser för att råda bot på säkerhetsproblem såsom detect and avoid-teknik, flygledning och frågor som rör den mänskliga faktorn vid manövrering. Finansiering kommer främst via EU:s Horisont 2020 program, vilket förfogar över mer än 80 miljarder euro.

Huruvida EU-kommissionens legala vision kommer att bli verklighet återstår ännu att se. Ambitionen är att översända ett lagförslag till EU-parlamentet och ministerrådet i slutet av 2015. Därefter är det upp till medlemsländernas representanter i parla-

mentet och respektive medlemslands infrastrukturminister att godkänna lagförslaget.

Sammanfattning och avslutning Sammanfattningsvis kan sägas att drönare i huvudsak aktualiserar rättsliga frågor inom främst lufträtt och personlig integritet. En följd härav är att lagstiftningen framstår som spretig och kan vara svår att överblicka för gemene man. Vidare är lagstiftningen – sin vana trogen när det kommer till ny teknik – dåligt anpassad för de faktiska förhållandena. Det är ingen underdrift att drönarna står inför en mycket spännande utveckling av lagstiftningen. Som operatör kan det naturligtvis kännas frustrerande att behöva ställas inför byråkratins segmanövrerade maskineri – men vinningen i att få ett välfungerande legalt system går att finna i minskade olyckor, allmänhetens förtroende och en klar distinktion av vad som utgör fel och rätt, vilket är något som är ett mål som helgar medlen.

Avslutningsvis vill jag uppmana alla operatörer att flyga med sitt sunda förnuft i fånga. Lagar stiftas ofta reaktivt grundat på olyckor som väckt intresse från media och allmänheten, vilka sällan drar sig för att döma en hel grupp efter en enskild incident.

Branschen som sådan har därför ett starkt intresse av att inte drabbas av några bakslag i detta tidiga skede och en strängare lagstiftning än nödvändigt är inte önskvärd.

Med denna förmaning i bakhuvudet vill jag samtidigt uppmana alla er operatörer att visa omvärlden vilka underverk drönarna kan åstadkomma. För lika viktigt som det är att följa de legala begränsningar som finns, lika viktigt är det att bryta de begränsningar som finns i människors huvuden om vad som är möjligt och inte. Och på denna punkt tror jag att drönarna fortfarande har terräng att bryta. För juridiska frågor

avseende drönare är ni hjärtligt välkomna att kontakta undertecknad.

Nils Henckel Förbundsjurist UAS Sweden 0735346424 nils.henckel@janssonnorin.se

WORKSHOP MED UAS SWEDEN I VÄSTERÅS DEN 28-29/2 2016-02-06 GRUNDKURSEN; Plats; SAA Hässlögatan 2, 721 31 Västerås, Sverige Tid; 2016-02-28, WORKSHOP ÅRSMÔTE Plats; VFF Hässlögatan 10, 721 31 Västerås, Sverige Tid; 2016-02-29 Program: Söndag den 28/2 09.00-17.00 Grundkurs UAS (se kursplan) Måndag den 29/2 09.00-10.00 Kaffe och presentation av UAS Sweden, Kim Mortensen

10.00-10.30 Presentation av ny risk och incidentrapport, Sebastian Vik

10.30-11.00 Läget med kameraövervakningslagen, (Nils Henckel prel)

11.00-12.00 EASA förslaget, nuvarande lagstiftning. Kim Mortensen

12.00-13.00 Öppet forum, presentation av Gustav Gerdes om TS incident.

13.00-16.00 ÅRSMÖTE UAS SWEDEN enligt dagordning För de som önskar delta och eller har frågor kontakta: Kim Mortensen +45 51961607 ordf@uassweden.org Styrelsen, UAS Sweden Kim Mortensen

FEBRUAR 2016 | NO.2 | DRONEMAGASINET |

63

DRONENE KAN TRUE PRIVATLIVET Av Gunnar Bodahl-Johansen, medieetikk.no

N UAS NORDIC SKAL GI NORDISK SAMARBEID OG INTERNATIONAL STEMME Nå går UAS Sweden, UAS Denmark og UAS Norway sammen om å danne et fælles netværk – «UAS Nordic». Et av formålene med UAS Nordic er å utvikle og forbedre rammene for å utvikle og anvende droner i Norden.

Tekst: ANDERS MARTINSEN

Hvordan kan vi få de beste rammevilkår for UAS bransjen i Norden?

Svaret tror vi kan være å danne UAS Nordic og samle våre ressurser i en organisasjon, sier daglig leder i UAS Norway, Anders Martinsen.

I november og desember 2015 hadde de tre søsterorganisasjonene (UAS Norway/Sweden/Denmark) flere gode møter for å se på hvilke muligheter som kan ligge i et nordisk samarbeid – det er ingen tvil om at det er et sterkt ønske å samarbeide.

- Vi tror at det er viktig for hele regionen å samles om flere temaer som påvirker våre rammebetingelser i Norden. Ved et nordisk samarbeid kan vi ikke bare jobbe aktivt mot det politiske miljøet, men også mot EASA og sørge for at en felles stemme kommer fra Norden, sier Jakob E. Hansen, kommunikasjonsansvarlig UAS Denmark.

64

| DRONEMAGASINET | NO.2 | FEBRUAR 2016

Hansen får støtte fra Kim Mortensen, daglig leder i UAS Sweden.

- Det synes for mange som urimelig at man til eksempel ikke kan fly i hhv. Sverige , Norge og Danmark selv om man er en godkjent operatør i et av landene. Vi mener det er viktig å jobbe for et mer harmonisert regelverk som ikke hemmer konkurransen vi alle ønsker.

år ubemannede luftfartøy blir et verktøy for mange samfunnsformål, vil personvernet og privatlivets fred kunne trues. De fleste mener nok at droner krenker både mitt eget luftterritorium og privatliv når de flyr over hus og hage med kameraer som kan gjøre opptak av private aktiviteter.

Så lenge norske redaksjoner betaler godt, vil dessuten snikende dronene kunne gjøre livet surt for norske kjendiser i inn og utland.

Regelverket setter krav til avstands- og høydemanøvrering av dronene, mens hovedregelen for fotografering er at på og fra et offentlig sted kan man fotografere hva man vil. En trakasserende fotograf kan nok bryte bestemmelsene om privatlivets fred, men det er publiseringen av bilder som er eksplisitt regulert i loven. I Caroline-dommen, som har stått sentralt i flere norske rettssaker, sier imidlertid EMD at privatlivet også kan være vernet utenfor din egen dør.

Skal man publisere et personbilde eller bilder med private opplysninger som ikke har allmenn interesse, krever samtykke..

Folk flest vil ikke være truet av dronefotografenes bilder, men kjendiser og andre som i en gitt situasjon kommer i medienes søkelys, kan få ubehagelige opplevelser med

Presseetikken normalt strengere grenser enn jussen, og dagens regler kan regulere både bruken av droner og materialet dronene bringer tilbake til redaksjonene. Grove overtramp reiser imidlertid alltid krav om strengere regler. Når redaksjoner tappes for ressurser, åpnes det dessuten brukergenerert innhold fra ikke-profesjonelle "dronefotografer" som verken forholder seg til etiske /regler eller andre sperringer på jakt etter opptak de tilbyr redaksjonene mot betaling.

Gunnar Bodahl-Johansen har i jobbet med presseetikk både som sekretær for PFU og på Institutt for Journalistikk.

Han driver nå en frittstående virksomhet.

(Foto: Leif Arne Danielsen)

droner som forserer alle hindringer og tar detaljerte bilder og videoer, også fra innsiden av bygninger. Nå er det ikke første gang "ny teknologi" skaper press mot personvernet og privatlivet. Men jo enklere innsamlingen av personlige opplysninger er, jo lettere kan de misbrukes. På den annen side kan ikke regelverket føre til en uakseptabel innskrenking av ytringsfriheten.

Dette kan være viktig nyhetsinformasjon. Men både det som publiseres, og innsamlingen av materialet reiser tunge etiske problemstillinger. Redaksjonen påtar seg derfor et stort ansvar ved å videreformidle bilder og video fra ukjent "gjerningsmann". Derfor er det et minstekrav at redaksjonen anstrenger seg for å undersøke hvem fotografen er og under hvilke omstendigheter bilder og video er tatt. Vi må unngå altså unngå at uprofesjonelle fotografer tråkker over likene vi har passet på at redaksjonens fotografer ikke snubler i. Men uansett, hvem som har gjort opptakene, kan ikke pressen publisere sensitive personopplysninger.

Kravet til saklighet og omtanke står alltid fast!

I løpet av første kvartal 2016 hovedrammene i et nordisk samarbeid være på plass. Etter behandling i de respektive styrene vil vi danne organisasjonen som har som mål å være operativ fra 1. april 2016. Utover rammevilkår skal UAS Nordic også forsøke å styrke ralasjnene mellem de tre organisasjonenes medlemmer med det formål å øke samarbejdet i Norden mellom de ledende dronevirksomheder og droneinteressenter. Hvilken sammensetning organisasjonen skal ha jobbes det med, men det er klar enighet om at styret skal settes sammen med representanter fra alle land og vervet som leder skal gå på omgang mellom landene.

FEBRUAR 2016 | NO.2 | DRONEMAGASINET |

65

Kristiansand Lufthavn Kjevik var en av flere lufthavner hvor droner ikke var tillatt å fly nærmere enn 5 km.

NÅ KAN DU IGJEN FLY NÆRMERE ENN 5 KM FRA LUFTHAVNEN - men vær oppmerksom på at du først må innhente tillatelse fra lufttrafikktjenesten

Droner/UAV/UAS/RPAS og modellfly i nærheten av lufthavn

Her er deler av korrespondansen som Avinor Flysikring har sendt ut til alle lufthavner som Avinor Flysikring leverer lufttrafikktjeneste til. Men, være oppmerksom på at lokale prosedyrer kan gjelde. Sjekk derfor alltid med lufttrafikktjenesten før du skal fly.

Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn.

Dokumentnummer:

FS-H-L001-45

Arkivnummer.:

tbd

Versjon/Ikrafttr.:

0.1

Utarbeidet av:

Gunnar Olsen Skårn Feil! Ukjent d k t k

Godkjent av:

tbd

FS-H-L001-45 Droner/UAV/UAS/RPAS og modellfly i nærheten av tbd lufthavn Sikre at operasjoner med luftfartøy uten fører om bord håndteres sikkert og ensartet ved 4.1 Modellfly kontrollerte lufthavner.

For lokale modellflyklubber bør tillatelse til operasjoner med modellfly innenfor 5 km fra lufthavn nedfelles i egne avtaler. Øvrige tillatelser bør begrenses. Utenfor 5 km fra lufthavn er 2 MÅLGRUPPE modellfly generelt tillatt opp til maksimum 120 meter AGL (393 fot) uten koordinering med LTT. Flygekontrolltjenesteenheter som leverer tårntjenester i Avinor Flysikring AS.

1

FORMÅL

3

GENERELT

4.2

RPAS

Området på 5 km fra lufthavn/rullebane er forenklet skissert med 4 soner med utgangspunkt i BSL A 7-1 (Forskrift om luftfartøy som ikke har fører om bordrullebanen. mv) regulerer bruk av slike innretninger både til hobbybruk og til profesjonelt bruk. I denne prosedyren brukes følgende forenklede begrep (definisjoner og forkortelser finnes i forskriften): Modellfly: Flygende innretninger uten fører om bord som brukes for rekreasjon, sport og konkurranse.

Tekst: ANDERS MARTINSEN

V

ed en tilfeldighet ble UAS Norway kjent med at Avinor hadde innført et flyforbud for droner nærmere enn 5 km fra lufthavner. UAS Norway tok umiddelbart saken opp med både Avinor, Luftfartstilsynet og Samferdselsdepartementet. Det viste seg å være et klokt valg – 9 dager senere hadde Avinor og Luftfartstilsynet funnet en foreløpig prosedyre.

-Avinor har jobbet tett med Luftfartstilsynet for raskest mulig å få på plass en rutine med flyvning med droner innenfor 5 km fra lufthavner. Vi er glade for at vi har fått til en prosedyre som vi mener ivaretar flysikkerheten og samtidig åpner opp for mulighet til å operere droner innenfor 5 km fra lufthavner hvor Avinor og Avinor Flysikring er leverandør av lufttrafikktjeneste. Vi fortsetter dialogen med LT, da det er fortsatt flere elementer i forskriften som vi behøver avklaringer på, men innholdet i disse samtalene må vi komme tilbake til, sier Ingrid Skrugstad i Avinor Flysikring, fagspesialist regelverk.

66

| DRONEMAGASINET | NO.2 | FEBRUAR 2016

Monica H Nymoen, Juridisk seniorrådgiver ved operativ avdeling sier til Dronemagasinet at de hele tiden har jobbet aktivt for en sikker integrering av droner i luftrommet.

- Straks vi hørte om Avinors tolkning av den nye forskriften tok vi tak i dette. I god dialog med Avinor har vi på ni dager kommet frem til en løsning som gjør at Avinor har laget en prosedyre som ivaretar flysikkerheten og operatører av drones behov for å kunne fly innenfor 5 km fra lufthavner, det er vi veldig fornøyd med sier Nymoen som i sitt tilsvar til Avinor inviterte til enda tettere dialog.

- Vi ønsker å få til god dialog med Avinor om aktuelle problemstillinger knyttet til det nye regelverket, både forståelsen av regelverket og også erfaringer etter at regelverket ble implementert, skriver Nymoen i sitt brev.

Styreleder i UAS Norway, Dan Richard Isdahl-Engh kommenterer saken slik:

(2,7 brukes NM) for 5 KmIKKE Flygende innretninger (luftfartøy) uten fører om bord som rekreasjon, sport og konkurranse.

A Forskriften regulerer ikke forsvarets bruk av RPAS. Dette er regulert i BML, kap. 14 – Operasjoner med UAS/UAV/RAS/RPV (Droner). I dialog med forsvaret om militære RPASoperasjoner i CTR bør retningslinjene i denne prosedyren legges til grunn.

C

5 Km (2,7 NM) 5 Km (2,7 NM)

RPAS:

- Denne saken er vi glad fikk en svært rask avklaring. For våre medlemmers side var situasjonen uholdbar og det er grunn til å stille spørsmål hvordan Avinor kunne iverksette flyforbudet for droner innenfor 5 km uten at vi som bransjeorganisasjon ble informert eller rådført.

Samtidig er det viktig å understreke at vi er tilfreds med at både Luftfartstilsynet og Avinor tok umiddelbart tak i saken og løste dette på en rask og god måte – det er vi svært tilfreds med. Vi har en tett og god dialog med Luftfartstilsynet og håper at denne saken også fører til at vi kan videreføre den gode dialogen som nå er opprettet med Avinor i forhold til bruk av droner i Norge. Vi mener at UAS Norway bør tettere involveres og rådføres i saker hvor Avinor diskuterer forhold som direkte påvirker de profesjonelle operatørene av droner i Norge, avslutter Isdahl-Engh.

D

5 Km (2,7 NM)

B

RPAS ifm. statsluftfart (SAR, politi og brann m.m) har generelt unntak fra forskriftens bestemmelser om områder det ellers er forbudt å operere.

3.1

Grensesnitt

Enkelte lufthavner har tatt inn begrensninger for modellfly og 4.2.1 RPAS i Flyging sine restriksjonsplaner utenfor alle soner i CTR (pr. 01.01.2016 ENZV, ENCN, ENAT). Der hvor denne prosedyren og restriksjonsplanene gir Utenfor 5 km fra lufthavn er RPAS generelt tillatt å operere opp til maksimum 120 meter AGL ulike regler, gjelder den mest restriktive.

(393 fot) uten koordinering med LTT. Det kan ikke forutsettes at lokal LTT blir varslet om slik aktivitet, men dersom lokal LTT er gjort kjent med slik aktivitet bør informasjon gis til andre 4 OPERATIVE FREMGANGSMÅTER relevante flyginger.

For både modellfly og RPAS gir forskriften en avgrensning på hvor langt ut fra lufthavn det skal innhentes tillatelse fra LTT uavhengig av luftromsklasse.Operasjoner Dette området er definert som 5 of sight) med RPAS er ikke omfattet av slik generell tillatelse.

BLOS (Beyond line km fra lufthavn, og regnes som 5 km fra lufthavnområdet/rullebaneområdet som relevant (ikke sirkel rundt ARP).

4.2.2 Flyging i røde soner (A og B) i CTR

med RPAS som overvåkes visuelt av operatør i disse sonene kan kun unntaksvis En oversikt over alle tillatte aktive operasjoner skal til enhver Flyginger tid være tilgjengelig i operativ tillates avhengig av aktuell flytrafikk. Det skal ikke foregå RPAS-operasjoner i disse sonene posisjon (som f.eks FPS eller liste/skjema). når det pågår inn- og utflyginger til tilhørende rullebaner. All RPAS-aktivitet her krever klarering for hver flyging, etablert to-veis kommunikasjon (radio eller telefon) mellom fartøysjef og LTT, og LTT skal når som helst kunne bringe aktiviteten til øyeblikkelig opphør. Tillatelse skal forutsette at RPAS-operatør Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter.

Side 1 av 2 alltid rapporterer flygingen avsluttet.

4.2.3

Flyging i gule soner (C og D) i CTR

Flyginger med RPAS som overvåkes visuelt av operatør i disse sonene kan tillates avhengig av aktuell flytrafikk etter forhåndskoordinering med LTT. All RPAS-aktivitet her krever klarering i hvert tilfelle, etablert to-veis kommunikasjon (radio eller telefon) mellom fartøysjef og LTT, og LTT skal når som helst kunne bringe aktiviteten til øyeblikkelig opphør. LTT skal gi trafikkinformasjon om RPAS-aktivitet i området til annen lufttrafikk som relevant. Dersom flere RPAS-operatører vil operere i samme sone samtidig er det tilstrekkelig å informere RPASoperatør om andre tillatte RPAS når klarering gis.

Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter.

Side 2 av 2

FEBRUAR 2016 | NO.2 | DRONEMAGASINET |

67

68

| DRONEMAGASINET | NO.2 | FEBRUAR 2016