Årsberetning 2021

DETTE FIKK VI TIL SAMMEN I 2021

På forsiden: En ung gutt holder opp et lys.

Innhold 3 4 8 10 16 18

2

Hilsen fra generalsekretæren:

Sammen tar vi verden fremover Dette bidro du til i 2021 Amnesty International 60 år:

Det startet med en penn Aktivisme i Norge:

Et kreativt aktivist-år Intervju med Narges Mohammadi:

- Støtten deres viser at jeg ikke er alene Amnestys støttespillere i Norge

AMNESTY INTERNATIONAL I NORGE 2021

Sammen tar vi verden fremover En hilsen fra generalsekretær John Peder Egenæs.

Jeg vil starte med å takke deg for din støtte og solidaritet, tvers gjennom pandemien. Den har gitt oss alle en skikkelig trøkk, men den har dessverre ikke hindret de mektige verden over i å tråkke på enkeltmenneskers rettigheter. Jeg pleier å si at pandemien ikke har stanset noen overgrep, men tvert imot lagt til noen.

2021 viste at vi har en lang vei å gå. Amnesty var blant de første organisasjonene som kunne avsløre brutaliteten i krigen i Etiopia, og at Taliban undertrykker kvinner og minoriteter i Afghanistan. Uten økonomisk støtte fra millioner av enkeltmennesker over hele verden hadde vi ikke kunnet sende våre etterforskere ut i felt for å grave frem denne informasjonen.

Amnesty var også en av organisasjonene som gikk ut og påpekte hvordan koronavaksinene ble distribuert urettferdig. Samtidig minnet vi om at en mer rettferdig fordeling ikke bare er en selvfølgelig menneskerett for personer i fattige land. Det er også den eneste måten vi kan unngå virusmutasjoner - og beskytte alle på kloden.

Til venstre: Ali al-Nimr klemmer moren sin for første gang etter at han ble løslatt fra fengsel i Saudi-Arabia. © Privat Til høyre: John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge.

I tunge tider er gode minner viktigere enn noen gang. Ett av minnene som kommer til å sitte hos meg er løslatelsen av Loujain al-Hathloul og de andre saudiarabiske kvinneaktivistene. Etter flere år med aksjonering ble de endelig løslatt.

Rett før jeg satte meg for å skrive dette så jeg et filmklipp. Filmen var av saudiarabiske Ali al-Nimr, som ble dømt til døden da han var bare 17 år gammel. Filmen viste ham løpe ut av en bil og inn sin mors armer. Nesten bokstavelig fra dødens grep til morens trygge favn. Løslatelsen hans er et resultat av støtten fra personer som deg. Det viser kraften vi har sammen.

Verden går sin skjeve gang, men du er én av mange som beviser at ikke alle aksepterer det.

Takk for at du står opp for en verden hvor alle har de samme rettighetene. Sammen skal vi - sakte, men sikkert - dytte verden i den retningen.

Vennlig hilsen

Dette bidro du til i 2021 Her kan du se hvordan din støtte førte til fremskritt i fjor.

Du har gitt friheten tilbake til personer verden over som satt urettferdig fengslet.

En av dem var trebarnsfaren Germain Rukuki fra Burundi. Han jobbet i en kristen organisasjon, blant annet med å stanse tortur. For dette ble han dømt til 32 år i fengsel. Nå er han løslatt etter fire år bak murene. Hundretusenvis av mennesker stod opp for at han skulle løslates.

“

Jeg er overveldet. Moren min vil elske alle brevene, det vil bety så mye for henne, og hun vil bli overrasket over all innsatsen som er lagt ned i dette. Jeg ble også overrasket over at noen brev også er rettet til meg. En stor takk til dere alle for deres solidaritet.

Sønnen til Nassima, trebarnsmoren som satt fengslet i Saudi-Arabia.

En annen person som endelig fikk møte barna sine igjen, var trebarnsmor Nassima al-Sada. Hun ble fengslet fordi hun viet livet sitt til å arbeide for kvinners rettigheter i Saudi-Arabia. I månedsvis ble hun nektet besøk, og fikk kun lov til å ringe familien én gang i uken. Nå er hun endelig løslatt og gjenforent med familien sin.

En annen kvinne som ble løslatt i Saudi-Arabia, var Loujain al-Hathloul. Hun ble arrestert i 2014, etter at hun forsøkte å kjøre bil over landegrensene.

Dette var i protest mot forbudet mot kvinnelige sjåfører. Siden har myndighetene forsøkt å kneble Loujain.

Mennesker over hele verden signerte Amnestys underskriftsaksjon for Nassima. I Norge signerte over 17.000 nordmenn aksjonen. Familien mottok også store mengder solidaritetsbrev. Sønnen til Nassima sender en stor takk.

I desember 2020 ble hun dømt til fem år og åtte måneders fengsel av en anti-terrordomstol. Etter mye internasjonal kritikk ble fengselsstraffen mot henne gjort om til en betinget straff. 10. februar 2021 ble Loujain endelig løslatt fra fengsel.

Fra venstre: 1. Loujain ringer søsteren sin etter at hun endelig har blitt løslatt. © Privat 2. Germain smiler til kamera sammen med to av sine tre sønner. © Privat 3. Nassima sammen med sin yngste sønn og datteren sin. © Privat

I august tok Taliban over makten i Afghanistan. Amnesty har etterforsket hvordan dette maktskiftet rammer befolkningens rettigheter. Vi jobber også med å beskytte dem som står i fare for forfølgelse i landet. © Getty Images

Du har bidratt til å avsløre brudd på menneskerettighetene verden over.

Menneskerettighetsbrudd kan ikke bli stoppet før de blir avslørt. Her er noen eksempler på hva Amnestys etterforskningsteam har dokumentert i 2021:

Menneskerettighetssituasjonen verden over

Hvert år slipper Amnesty rapporten “The State of the World’s Human Rights”. Den siste utgaven dekket menneskerettighetssituasjonen i 149 land og ble oversatt til rekordhøye 38 språk.

Urettferdig fordeling av koronavaksiner globalt

Korona-pandemien ville gått raskere over, og flere liv ville vært reddet, dersom ikke de rikeste landene hadde kjøpt opp nesten alle tilgjengelige vaksiner og vaksine-produsentene hadde delt sin kunnskap og teknologi. I stedet har flere av legemiddelselskapene satt profitt først. Dette viste rapporten “A double dose of inequality: Pharma companies and the Covid-19 vaccines crisis”.

Qatarske myndigheter lar migrantarbeidere bli utnyttet i forberedelsene til fotball-VM

I 2022 skal Qatar arrangere VM i fotball. Dette gir oss en gylden mulighet til å flytte fokuset fra sport og over til landets grove menneskerettighetsbrudd, blant annet diskriminering av migrantarbeidere. Amnestys rapport viste at flere tusen migrantarbeidere hadde omkommet på VM-byggeplasser under tvilsomme omstendigheter, mens dødsfallene ble bortforklart med “naturlige årsaker” eller “hjerteproblemer”. De offisielle begrunnelsene for dødsfallene er medisinsk helt meningsløse fra et helsefaglig perspektiv.

Talibans drap på sivile og blokkering av nødhjelp

I rapporten har Amnestys etterforskere gått gjennom de interne dokumentene og regnskapene til selskapene AstraZeneca, BioNTech, Johnson&Johnson, Moderna, Novax og Pfizer.

I august tok Taliban over makten i Afghanistan. Under fredsforhandlingene ga Taliban uttrykk for at de ønsket et konstruktivt samarbeid med resten av verden, og at de var villige til å respektere internasjonale regler.

Dessverre viste Amnestys etterforskning at Talibans løfter var langt fra sannheten.

Amnestys rapport viste hvordan vaksineselskapene har hindret deling av patenter. De har også brukt all sin kapasitet på å produsere for rike land. Samtidig holder helsevesenet i fattigere land på å kollapse. Den enorme krisen som store deler av Latin-Amerika, Afrika og Asia nå må håndtere, kunne vært unngått. Amnesty ber nå om umiddelbar handling.

Amnestys rapport kunne avsløre at Taliban utførte målrettede drap på sivile og soldater som overga seg, blokkerte for humanitær hjelp og angrep mennesker som stod opp for kvinners rettigheter. De innskrenket også ytrings- og forsamlingsfriheten i landet. Amnesty publiserte i tillegg kraftige vitnesbyrd fra jenter som ble ekskludert fra skolen.

AMNESTY INTERNATIONAL I NORGE 2021

5

Du har tatt verden et skritt i riktig retning.

Takket være din støtte har Amnesty vært til stede over hele verden for å stoppe urettferdige lover og beskytte rettighetene til befolkningen.

Styrket kvinners rettigheter

I årevis levde guttene i usikkerhet om de kom til å oppleve en ny dag. I februar fikk de vite at dødsstraffen var opphevet.

- I januar ble abort avkriminalisert i Sør-Korea.

Siden dødsdommen mot de tre ble avsagt i 2015, har Amnesty kjempet for å stoppe henrettelsene.

I 2019 overleverte vi mer enn 32.000 signaturer fra Norge til den saudiarabiske ambassaden i Oslo. I høst ble både Ali og Abdullah løslatt.

Det viser at internasjonalt press virkelig nytter!

Amnesty fortsetter å arbeide for at også Dawood skal bli løslatt.

I 2021 har vi oppnådd flere gjennomslag for jenters og kvinners rettigheter:

- I september vedtok Høyesterett i Mexico at det er i strid med grunnloven å kriminalisere abort, der myndighetene i flere delstater frem til nå har tiltalt og fengslet kvinner for å ha tatt abort.

- I oktober forpliktet Norges nye regjering seg til å legge frem et forslag for en endring i straffeloven som definerer seksuell omgang uten samtykke som voldtekt. En slik lovendring har Amnesty arbeidet for i mange år, blant annet med støtte fra en årlig samarbeidskampanje med russen.

Stått opp mot sportsvasking

I 2021 har Amnestys arbeid mot sportsvasking skapt stor oppmerksomhet rundt både fotball-VM i Qatar og Vinter-OL i Beijing. Arrangementene vil bli sparket i gang i 2022. I Norge har vi jobbet tett sammen med idretts-Norge og utøverne. Både fotballandslaget og en rekke vinteridrettsutøvere har tatt internasjonal ledelse for at respekt for menneskerettigheter og idrett må gå hånd i hånd.

Kampen mot dødsstraff går fremover

Nå ser vi at en global avskaffelse av dødsstraff er innen rekkevidde! Vår rapport for 2020 viste at trenden med stadig færre henrettelser og dødsdommer fortsetter. Vi jobber nå med å samle informasjon om bruken av dødsstraff i 2021: - I løpet av året ble dødsstraff avskaffet flere steder. Virginia ble den aller første sørstaten som besluttet å avskaffe dødsstraff i USA. I Sierra Leone stemte parlamentet for å avskaffe dødsstraffen for alle forbrytelser. I slutten av 2021 hadde 21 land i Afrika sør for Sahara avskaffet dødsstraff for alle forbrytelser.

- I Saudi-Arabia har vi jobbet for å stanse dødsdommene mot Ali, Abdullah og Dawood, som ble dømt til døden som tenåringer. Guttene ble arrestert etter at de deltok på demonstrasjoner under den arabiske våren.

6

AMNESTY INTERNATIONAL I NORGE 2021

Stått opp for lhbt-personers rettigheter

Det siste året har Amnestys arbeid bidratt til å styrke rettighetene til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Arbeidet har også ført til at flere land tok et skritt i riktig retning: - I Sveits ble likekjønnet ekteskap legalisert.

Legaliseringen ble vedtatt i en folkeavstemming, som bekreftet et tilsvarende vedtak av landets parlament fra desember 2020.

- I Japan avgjorde en domstol at regjeringens unnlatelse av å anerkjenne ekteskap av samme kjønn var grunnlovsstridig. Dette er Japans første rettsavgjørelse noensinne om ekteskapslikhet.

- I Botswana er nå homofili blitt avkriminalisert.

Tidligere kunne man bli straffet med 7 år i fengsel for å ha sex med noen av samme kjønn.

- I desember vedtok Chiles parlament en ny lov som legaliserer likekjønnet ekteskap, som det syvende landet i Latin-Amerika.

En menneskerettighetslov for næringslivet

I årevis har Amnesty arbeidet for en lov som vil forplikte næringslivet til å respektere menneskerettighetene. I april 2021 la Regjeringen frem et forslag til en slik lov - Åpenhetsloven. Loven vil pålegge bedrifter å gjennomføre aktsomhetsvurderinger for å kartlegge og vurdere faktiske og mulige negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsforhold. Dette er en stor seier. Nå er det viktig at Stortinget faktisk vedtar loven. Vi følger med.

Fra toppen: 1. Ali al-Nimr var dømt til døden i Saudi-Arabia. Her møter han familien sin igjen for første gang. © Privat 2. Aksjon mot sportsvasking i Qatar under årets studentsamling. Studentene samlet inn hundrevis av underskrifter. © Amnesty International 3. Fotballlandslaget står opp for menneskerettighetene. © Skjermdump fra TV2 4. Melike Balkan og Özgür Gür var to av studentene som risikerte fengselsstraff for å ha feiret Pride i Tyrkia. Nå er de frifunnet. © Amnesty International

Straffet for å feire Pride - nå frifunnet!

I Tyrkia har Amnesty fulgt saken til 18 studenter og en akademiker som risikerte straff for å ha deltatt i en fredelig Pride-parade. Paraden tok sted på METU-universitetet i Ankara i 2019, og ble møtt av politi som tok i bruk pepperspray, plastkuler og tåregass.

I 2021 ble alle frifunnet. Saken var en del av Amnestys Skriv for liv-kampanje, hvor over 445.000 mennesker fra 43 land engasjerte seg.

“

Takk til dere for alle brevene og for all støtte. Akkurat nå betyr støtten deres så mye!

Melike Balkan (til venstre), student ved METU.

Amnesty International 60 år:

Det startet med en penn For 60 år siden tok en brite fatt pennen for å sette søkelyset på uskyldig fengslede mennesker. Dette var starten på verdens største menneskerettighetsorganisasjon.

© Amnesty International/Miguel Arana

Våren 1961 snakket en britisk vennegjeng om hvor galt det var at så mange i verden ble kastet i fengslet for å si meningen sin. En av disse vennene var advokaten Peter Benenson. Han bestemte seg for å prøve noe nytt: Hva om helt vanlige folk samlet seg og stod opp for de som ble uskyldig fengslet?

Kort tid senere fikk Benenson publisert artikkelen “De glemte fanger” i avisen The Observer. I artikkelen tok han til orde for å hjelpe mennesker som satt urettferdig fengslet for sine meninger eller sin tro.

Benenson så potensialet i et folkelig press, og bestemte seg for å oppfordre flere til å bli med. Han lanserte en brevskrivningskampanje for ni personer som satt bak murene. Han kalte dem samvittighetsfanger.

Responsen var enorm.

Kampanjen ble starten på Amnesty International, som i dag har avdelinger og aktivister over hele verden; fra Tromsø til Santiago, fra Sydney til Kampala.

I 60 år har Amnesty avslørt og bekjempet brudd på menneskerettighetene, stått opp for utsatte grupper, og arbeidet for at alle mennesker skal kunne leve i frihet og trygghet. Dette er takket være støttespillere som deg.

Amnesty har vokst fra en liten kampanje i 1961 til verdens største menneskerettighetsorganisasjon, men fortsatt er det enkeltmenneskene som står i sentrum; Samvittighetsfanger som er dumpet i hemmelige fengselsceller, kvinner som må kjempe for å få lov til å bestemme over seg selv, miljøaktivister som blir truet fordi de kommer i veien for mektige næringsinteresser og journalister som blir tvunget til taushet.

Og ikke minst; millioner av helt vanlige folk – som deg - som står opp for rettighetene deres og sørger for at de ikke blir glemt. Takk for at du er med på laget.

8

AMNESTY INTERNATIONAL I NORGE 2021

1960-tallet: Apartheid og Vietnamkrig Advokaten Peter Benensons opprop for politiske fanger i 1961 blir startskuddet for bevegelsen Amnesty International. Året etter sender Amnesty en observatør til rettssaken mot Nelson Mandela i Sør-Afrika.

I 1964 stiftes Amnesty Danmark, Norge og Sverige.

I ly av Vietnam-krigen beslutter Amnesty å anse forfulgte militærnektere som samvittighetsfanger.

I 1969 har Amnesty vokst til 640 grupper i 21 land. 2000 fanger har så langt blitt løslatt siden organisasjonen ble grunnlagt.

1970-tallet: Kampen mot tortur og dødsstraff Amnesty lanserer sin første globale kampanje mot tortur.

I 1977 mottar Amnesty Nobels Fredspris for sitt bidrag til frihet, rettferdighet og fred. Samme år gjeninnføres dødsstraff i USA. Dette kickstarter Amnestys globale arbeid for å avskaffe dødsstraff.

I 1979 offentliggjør Amnesty en liste med over 2665 mennesker som er forsvunnet i Argentina etter militærkuppet i landet.

1980-tallet: Kampen mot dødsstraff Amnesty lanserer sin første store kampanje for å avskaffe dødsstraff. Amnesty utvider samtidig sitt arbeidsområde til å inkludere flyktningers rettigheter.

I 1984 gjennomfører Amnesty en kampanje for et internasjonalt forbud mot tortur.

I desember samme år vedtar FN sin Konvensjon mot tortur.

Konsertturneen “Human Rights Now” med Sting og Bruce Springsteen besøker 15 land og blir sett av millioner av mennesker. Den sendes på TV på Menneskerettighetsdagen den 10. desember 1988.

Etter Berlin-murens fall blir Amnesty oppsøkt av mennesker fra Sentral- og Øst-Europa.

Mange vil ta del i arbeidet for menneskerettigheter.

1990-tallet: Den Internasjonale Straffedomstol I begynnelsen av tiåret runder Amnesty én million medlemmer.

I 1994 lanserer Amnesty den internasjonale kampanjen “Kvinners rettigheter er menneskerettigheter”.

I 1996 lanseres en global kampanje for opprettelsen av en permanent internasjonal straffedomstol. I 1998 blir Rom-statutten vedtatt, som er det juridiske fundament for Den Internasjonale Straffedomstol (ICC).

Ved årtiets utgang har Amnesty bidratt til at over 47.000 fanger har blitt løslatt.

2000-tallet: Krig mot terror og nye mål

Med midler fra TV-aksjonen i 1999 starter Amnesty “Teaching for Freedom”, et internasjonalt prosjekt for undervisning om menneskerettigheter.

I 2001 vedtar Amnestys internasjonale generalforsamling at organisasjonen skal jobbe for mer enn bare noen utvalgte tema. Amnesty får en ny målsetting om å arbeide for en verden der alle menneskerettigheter er realisert for alle mennesker.

I januar 2002 blir den amerikanske fangeleiren på Guantánamo tatt i bruk.

Arbeidet for å stoppe tortur i forbindelse med USAs “krig mot terror” starter.

Amnestys kampanje “Stop Violence Against Women” gjør det tydelig at stater har et ansvar til å gjøre alt de kan for å beskytte kvinner mot partnervold og seksuelle overgrep.

2010-tallet: Retten til å være seg selv I løpet av tiåret blir Amnestys hovedkontor i London fordelt på 17 kontorer i alle verdensdeler.

142 land har ved utgangen av tiåret avskaffet dødsstraff i lov eller praksis. Da Amnesty begynte sitt arbeid mot dødsstraff i 1977 hadde kun 16 land avskaffet straffen.

Istanbulkonvensjonen, Europarådets konvensjon for å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og vold i hjemmet trer i kraft i 2014.

Tiåret byr på en rekke viktige seiere for lhbt-personers rettigheter og kvinners rettigheter. Noen land får på plass et tydeligere rettsvern mot voldtekt, blant annet Danmark. Flere land avkriminaliserer homofili og legaliserer ekteskap mellom personer av samme kjønn.

Et kreativt aktivist-år Hverken nye smittevernsregler eller uforutsigbarhet klarte å stanse Amnestys fleksible aktivister i 2021.

Etter et år med få fysiske arrangementer, åpnet 2021 tidvis for mer aktivitet. Samtidig har det vært stor uforutsigbarhet og raske endringer i smittevernsreglene. Heldigvis har aktivistgruppene nå erfaring med fleksible og kreative løsninger for å spre kunnskap og engasjement for menneskerettighetene.

aktiviteter. I år ble det arrangert både halv- og heldigitale menneskerettighetsuker av grupper ved jussen på Universitetet i Oslo, ved Blindern, på OsloMet og NMBU i Ås, på NTNU, i Kristiansand og Stavanger. Studentenes arrangementer tok opp temaer som abort, big tech, sportsvasking og menneskerettigheter i Tyrkia og Russland.

Sterk markering av kvinnedagen

Amnesty Student Bergen arrangerte en digital MR-uke, som inkluderte et arrangement om den skjeve globale vaksinefordelingen. I Trondheim arrangerte studentnettverket Amnesty-quiz. I Region midt ble det også arrangert filmvisning på Cinemateket, møte med aktivister fra hele verden på temakvelden “Restistance Matters”, og en Håndarbeidskveld på Teams. I tillegg fikk aktivistene til et samarbeid med Kosmorama filmfestival i Trondheim. Det ble vist fem filmer med menneskerettighetsperspektiv og arrangert en samtale med Narges Mohammadi, en iransk menneskerettighetsaktivist som har vært fengslet flere ganger for sitt arbeid.

8. mars ble markert over hele landet. I Trondheim kickstartet Amnesty Menneskerettighetsuka med en kvinnedagslunsj i Storsalen på Studentersamfunnet med samfunnsdebattant og forfatter Sumaya Jirde Ali. Studentene ved NTNU deltok også på markeringen på torget i Trondheim med krav om samtykkelov. Amnestygruppene i Hareid og Ulstein holdt flott digital markering sendt fra biblioteket på Ulstein. Dagen bød på appeller, kulturelle innslag og en samtale med den nye kvinnelige lensmannen. Det var også utdeling av den lokale kvinneprisen, som deles ut årlig.

Også i Stjørdal og Bodø holdt aktivistene appeller, mens noen fikk leserinnlegg på trykk i anledning kvinnedagen. Både aktivistgruppene i Sand og i Egersund, samt ungdomsgruppa på Stavanger katedralskole skrev leserinnlegg om samtykke.

Studentgruppa i Bergen markerte kvinnedagen på toppen av Fløyen med plakater og slagord for samtykkelov som ble delt på sosiale medier. En aktivist fra studentgruppa på OsloMet holdt en digital appell universitetets Instagram-konto.

Menneskerettighetsuker landet over

Vårens høydepunkt for Amnesty er alle de fine menneskerettighetsukene. Over hele landet skaper studentgrupper arrangementer med et bredt spekter av menneskerettighetstemaer og

Åpenhetsloven – endelig!

Arbeidet for å få en menneskerettighetslov for næringslivet fortsatte i første halvdel av 2021.

Mange grupper fokuserte på dette i sine 1. mai-appeller. Leder for studentnettverket på Høyskolen i Volda holdt tale utenfor rådhuset og Kristiansandstudentene snakket om loven under et arrangement i Domkirken i Kristiansand. I Region øst jobbet flere grupper med lobbyarbeid opp mot de ulike politiske partiene sine lokalt.

Lokalgruppene i Oslo/Bærum og Lillestrøm fikk møter med Venstre, som bidro til at partiet gikk inn for en slik lov. Vi feiret sammen med alle samarbeidspartnerne våre foran Stortinget da loven ble vedtatt i juni.

AMNESTY INTERNATIONAL I NORGE 2021

11

Krav om et mer etisk oljefond

I april jobbet Amnesty opp mot Oljefondet for å sikre at våre felles verdier ikke skal investeres i brudd på menneskerettighetene. Studenter fra Oslo og Lillehammer skrev totalt fem ulike leserinnlegg i løpet av kampanjeuken og hele regionen bidro til å løfte budskapet i sosiale medier. Også grupper i Arendal, Stavanger og Egersund fikk leserinnlegg om Oljefondet på trykk i lokalavisene.

i Bergen var synlige på Verftet der båtparaden kom inn under Regnbuedagene. Også skolene ble farget i alle regnbuens farger; Ungdomsgruppa i Fjaler arrangerte en egen Pride-parade for hele skolen. De gikk i tog fra Flekke til Fjaler og holdt appell. Ungdomsgruppa i Haugesund laget kjærlighetssoner på flere skoler under Haugaland Pride og ungdomsgruppa i Vågen markerte Pride med en bokutstilling på skolebiblioteket.

Denne Haikuen ble levert med roser på døra til AP-politiker fra Sunnmøre Fredric Bjørndal: Snøen smeltar no Investeringane blottas Samvet skal bestå Sjekk først, Fredric Holen Bjørdal!

I Ålesund ble det holdt foredrag for omkring 100 konfirmanter med lhbt som tema og ungdomsgruppa stod på stand og fortalte om saken til tyrkiske Melike. Amnesty Stavanger arrangerte blant annet filmvisning av “Welcome to Chechny” under Stavanger på Skeivå.

Haikuen fikk et positivt svar fra politikeren.

Under Arctic Pride i Tromsø var Amnesty vertskap for en polsk delegasjon på seks personer som jobber med lhbt-rettigheter. Da historiens første Røros Pride ble arrangert var selvsagt Amnesty til stede. Amnesty holdt foredrag for alle elever ved Røros VGS, stod på stand, deltok i parade og i panelsamtale på kulturhuset “Storstuggu”.

Farget hele Norge i regnbuefarger

Selv om mange Pride-feiringer ble nedskalert, digitalisert eller avlyst, var Amnestys aktivister til stede der det var mulig. Fra Barents Pride i Kirkenes til Skeive Sørlandsdager i Kristiansand - Amnesty bidro med stand, appeller, foredrag, samtaler, kunstneriske innslag og filmvisninger.

Her er et knippe eksempler på alt aktivistene fant på for å feire kjærligheten: De yngste av medlemmene i Amnesty er kanskje de som har vært mest aktive i årets feiringer.

Ungdomsgruppa i Bergen inviterte sammen med regionkontoret til både kunst og musikk på Kim Frieles plass i Bergen. Arrangementet satte fokus på saken til russiske Yulia Tsvetkova. Hun ble tiltalt for ha “produsert og spredd pornografi” etter at hun delte kroppspositive tegninger av kvinnekropper i sosiale medier. Det var live aktmaling, og nydelig fremførelse av Bach på cello.

Smittevernsreglene satte tak på 200 besøkende, og alle plassene ble fylt opp. Det hele ble til en flott kunstnerisk opplevelse - som ble filmet og sendt til Yulias mor.

Under Pride House i Oslo samarbeidet ungdomsgruppa med Skeiv ungdom om et eget arrangement om lhbt-aktivisme i ulike land. Ungdomsgruppa

Også i Lofoten ble Pride arrangert for første gang, med viktige bidrag fra den lokale Amnestygruppa.

Under Fossepride, som var tidenes første Pride i Ålesund, holdt leder av studentgruppa på Oslo Nye Høyskole appell om kjærlighet, mangfold og inkludering, til stor applaus.

Også i Lillehammer, Drammen, Elverum, Volda, Trondheim, Namdal, Åfjord og Tromsø bidro Amnestys mange aktivister på veien mot en verden fri for diskriminering der alle står fritt til å elske hvem de vil.

Et digitalt landsmøte

Den første halvdelen av året måtte mye flyttes over til digitale plattformer. Både regionmøter og landsmøtet ble avholdt digitalt. Aktivister fra Region nord fikk gjennomslag for et vedtektsforslag om å jobbe aktivt for urfolks rettigheter.

Som følge av dette har Amnesty Norge ansatt tidligere sametingspresident Aili Keskitalo som politisk rådgiver på urfolksspørsmål.

AMNESTY INTERNATIONAL I NORGE 2021

13

Sportsvasking og aktivisme

Konseptet sportsvasking, særlig knyttet til de store kommende arrangementene OL i Beijing og VM i Qatar, har skapt engasjement blant Amnestys aktivister i år. I Stjørdal benyttet aktivistgruppa 1. mai-appellen til å sette fokus på situasjonen for migrantarbeiderne i Qatar.

I Stavanger gikk flere grupper sammen om en aksjon i forbindelse med verdenscupen i skøyting i Stavanger. Her aksjonerte St. Olav, Stavanger Katedralskole og Amnesty Stavanger sammen og samlet inn masse signaturer. Sammen økte de bevisstheten omkring menneskerettigheter i Kina.

Studentgruppa i Trondheim hadde ideen å få med byens fotballag og supportergruppa Kjernen på en aksjon for #raiseyourhand - kampanjen med fokus på VM i Qatar. Studentene presenterte mange ideer til Rosenborg FK, og ble møtt med stort engasjement og samarbeidsvilje om en markering på kampen mot Bodø/Glimt den 28. november. På kampdagen stilte aktivistene med stand utenfor Lerkendal, med gløgg, pepperkaker og fysiske og elektroniske signaturlister. Bilder med QR-koder ble hengt opp over hele stadion.

Også Rosenborgs maskott “Troillungen” støttet kampanjen. Begge lag bar gule hender med teksten “#raiseyourhand” på innmarsj, mens speaker forklarte hva det dreide seg om, og at de ønsket publikum med på aksjonen. Under pausen ble leder for studentgruppa intervjuet. Samtidig ble banneret “Human rights on and off the pitch” holdt opp av aktivistene på tribunen.

Initiativet fra aktivistene resulterte i et flott arrangement som både publikum og klubbene satte pris på. I tillegg delte begge lag Amnestys aksjon på sine sosiale medier.

Verdens største brevskrivingsmaraton

Hvert år arrangerer Amnestys aktivistgrupper Skriv for liv. Gjennom skrivekafeer, stand og skolebesøk samler aktivistene inn signaturer og brev som skal bidra til å støtte mennesker som trenger det. I Volda skrev studentgruppa leserinnlegg om årets fire utvalgte Skriv for liv-saker i lokalavisen.

I november arrangerte Amnesty Student Bergen et brevskrivingsmaraton på Vågsallmenningen.

14

AMNESTY INTERNATIONAL I NORGE 2021

Her ble det skrevet 600 brev. Åsane FHS og Fana FHS arrangerte også brevskrivingsmaraton, som resulterte i hundrevis av brev. Ungdomsgruppa i Fjaler arrangerte brevskrivingsmaraton for hele skolen. De ønsker å jobbe videre med saken til Mikita fra Hviterussland.

Andre høydepunkter

I 2021 fylte Amnesty 60 år. Aktivistene markerte dette med å dele de mange hjertesakene hver og en av oss brenner for - noen i sosiale medier, andre gjennom leserinnlegg. Studentnettverket i Trondheim hadde stand hvor forbipasserende fikk skrive ned og henge opp sine egne hjertesaker og dekorere gaten med disse. Stjørdalsgruppa var synlige både i sentrum, på lokalradioen og langs turstien i forbindelse med feiringen og Studentgruppene i Bergen markerte jubileet med en “koronavennlig” piknik i byparken.

30. november ble Arkivet i Kristiansand lyssatt i forbindelse med Cities for life, hvor Arendalsgruppa spilte en sentral rolle. I Region midt ble det skapt oppmerksomhet rundt saken til russiske Aleksej Navalnyj og giften som holdt på å ta livet av ham. «Blåtruseaksjonen» (pga. giften som ble påført de blå underbuksene hans) spredte seg fra Region midt til flere grupper i landet.

Regionkontoret i Bergen gjennomførte et digitalt samarbeid med Law Transform og Raftostiftelsen, med tittelen “A Taste of Life under Erdogan”, der gjestene Idil Eser, Isil Kurnaz og Ilker Gökhan Sen fortalte om de nåværende menneskerettighetsbruddene i Tyrkia under president Erdogans styre.

Human Rights Dialogue mot rasisme

For å kunne gjøre god aktivisme, trengs opplæring og kurs. Å få opplæring av en person som selv er frivillig, er ekstra inspirerende. I 2021 har Amnesty derfor satset på frivillige kursholdere.

I 2020 bidro historien til George Floyd til at mange engasjerte seg mot rasisme. Amnesty har utviklet et undervisningsopplegg som bidrar i kampen mot rasisme og diskriminering. Gjennom vårt dialogverktøy Human Rights Dialogue har vi møtt flere hundre unge i skolen. Det har ført til viktige samtaler om rasisme og diskriminering.

Sportsvasking var temaet under høstens studentsamling. 70 studenter fra hele landet samlet seg i Oslo for en sosial og lærerik helg.

Helgen ble avsluttet med en aksjon på Youngstorget der studentene samlet inn hundrevis av underskrifter. Flere av studentgruppene tok med seg dette engasjementet hjem til sine byer.

I Oslo ble høsten kickstartet med Frihetsfestivalen - en feiring av mange års markeringer for ytringsfrihet foran den saudiarabiske ambassaden.

Festivalen ble arrangert av en egen arbeidsgruppe med frivillige og aktivister.

Det ble en fantastisk feiring!

NARGES MOHAMMADI - Ble anholdt i 2015 for sitt fredelige menneskerettighetsarbeid og dømt til 16 år i fengsel.

- I 2016 var kampen for hennes løslatelse en del av Amnestys kampanje ”Skriv for Liv”.

- Over 22.000 nordmenn signerte Amnestys underskriftsaksjon for Narges.

- Ble løslatt i oktober 2020, men har fått en ny dom på 30 måneder i fengsel og 80 piskeslag for hennes aktivisme i fengslet.

“Støtten deres viser at jeg ikke er alene” Narges satt alene på fengselscellen sin, men var aldri i tvil om at mange stod sammen med henne. Det ga henne styrke.

Intervju av Malene Haakansson

Drømmen til Narges Mohammadi er at barna hennes skal kunne vokse opp i trygghet i Iran.

I årevis har hun arbeidet for kvinners rettigheter og for å avskaffe dødsstraff. For dette ble hun kastet i fengsel.

Kianas hender var låst rundt halsen min. Jeg etterlot min syke og febervarme datter hjemme, og ble satt i isolasjon i fengselet. Denne arresten var som døden for meg. Jeg kunne føle Kiana i fengselscellen. Tro meg, jeg så henne i rommet.

Tobarnsmoren ble løslatt like før jul i 2020. Da hadde hun sittet mer enn fem år i fengsel. Men så fikk hun en ny dom – 30 måneder i fengsel og 80 piskeslag – bare for å ha demonstrert fredelig mens hun satt fengslet.

Tredje gang jeg ble arrestert var tvillingene mine åtte år. De forlot Iran etter at jeg ble arrestert.

Dagene hvor mødrene i fengselet forberedte seg på å få besøk av barna sine, så jeg på dem med misunnelse. Den vanskeligste delen av det fengselsoppholdet var det tomme besøkslokalet.

Narges fikk kun noen måneder med frihet før hun fikk en ny dom hengende over seg. Dette intervjuet ble gjennomført kort tid etter at hun fikk den nye dommen.

Hva betød det for deg at folk aksjonerte for deg mens du satt fengslet?

- Innsatsen deres har vært veldig verdifull for meg. Ikke bare fordi det førte til at jeg ble løslatt, men også fordi det styrket kampen jeg kjemper.

Støtten deres viser at jeg ikke er alene.

Jeg kjemper mot en regjering som har mye makt.

Det var støtten fra mennesker over hele verden som ga meg styrke. Som fikk meg til å holde ut.

Som hjalp meg å tåle lidelsene i fengselet.

Hva vil du si til dem som støttet deg?

- Jeg vet at min frihet er et resultat av deres aktivisme. Denne friheten bruker jeg nå til å fortsette mitt engasjement. Jeg er takknemlig for deres innsats og stolt av dere.

Hva var det verste med å sitte fengslet?

- Det har aldri vært en større lidelse enn da jeg ble adskilt fra barna mine. Det såret vil aldri heles.

Jeg har blitt arrestert tre ganger siden jeg fødte Kiana og Ali. Første gang var tvillingene tre år og åtte måneder gamle. Kiana hadde gjennomgått en større operasjon, og jeg ble arrestert rett foran øynene deres av ti menn, midt på natten.

“

Det var støtten fra mennesker over hele verden som ga meg styrke. Som fikk meg til å holde ut. Som hjalp meg å tåle lidelsene i fengselet.

Du har nå blitt dømt til over to år i fengsel og 80 piskeslag. Hvorfor?

- Jeg er dømt for å ha holdt møter i fengselet om avskaffelse av dødsstraff og for å ha sendt ut erklæringer mot dødsstraff. Dommen er ikke bare urettferdig – den er en skam!

Du er heldigvis på frifot nå, men du kan når som helst bli hentet til soning. Hva betyr dommen for arbeidet ditt?

- Den stopper meg ikke. Jeg fortsetter arbeidet for å bekjempe myndighetenes overgrep, voldtekt og vold mot kvinner som er fengslet.

Har du aldri vurdert å stoppe din kamp mot urettferdighet og leve et stille liv sammen med din familie?

- Det er vanskelig å være borte fra familien min og barna mine. På denne måten ønsker den iranske regjering å tvinge meg til stillhet. Men jeg nekter å tie, og jeg vil fortsette mitt arbeid med all min motivasjon og energi.

AMNESTY INTERNATIONAL I NORGE 2021

17

Trener for det norske fotballandslaget, Ståle Solbakken, stilte seg bak Amnestys arbeid ved flere anledninger i år. Blant annet støttet han kampanjen “Å elske er en menneskerett”. © Amnesty International

Amnestys støttespillere i Norge Hver dag bidrar våre støttespillere til en mer rettferdig verden.

STØTTESPILLERE

GAVER

Medlemmer og faste givere: I 2021 hadde Amnesty i Norge 59.308 medlemmer, hvorav 58.648 støttet Amnesty månedlig.

Til sammen bidro de med 92,8 millioner kroner. Det er takket være våre fantastiske medlemmer og faste givere at Amnesty kan arbeide langsiktig for å verne om menneskerettighetene.

I 2021 fikk Amnesty godt over 46,6 millioner kroner fra personer som bidro med et engangsbeløp. Dette inkluderer også gaver i forbindelse med spesielle begivenheter som jubileum, bryllup, dåp, bisettelser og begravelser. Dette setter vi stor pris på!

SMS-aktivister: I 2021 bidro 43.894 SMS-aktivister med 398.217 signaturer og 23,2 millioner kroner. SMS-nettverket er Amnestys største og mest effektive aksjonsnettverk i Norge.

Det brukes når det er behov for rask responstid. Det koster 15 kroner per aksjon, totalt 45 kroner per måned.

Ønsker du å gi en donasjon? Da kan du vippse valgfritt beløp til 2115 eller besøke våre nettsider. Du kan også overføre penger til kontonummer: 1644 11 69764. For info om gaver kan du lese mer på www.amnesty.no/gave-og-gavekort

Les mer på www.amnesty.no/sms-aktivist

Vi hjelper gjerne til med gavekort eller takkekort: Kontakt oss på telefon 22 40 22 00 eller send en epost til medlem@amnesty.no

BEDRIFTER OG ORGANISASJONER

TESTAMENT

Bedrifter og organisasjoner over hele landet støtter Amnesty økonomisk, og vi samarbeider om foredrag og arrangementer med våre største støttespillere. I 2021 mottok vi til sammen over 3,9 millioner kroner fra næringsliv, fond, stiftelser, fagforeninger, organisasjoner og institusjoner.

Vi er svært takknemlige for at flere hvert år velger å gi en del av arven de etterlater seg til vårt menneskerettighetsarbeid.

Gavene gir oss muligheten til å sette i gang nye prosjekter for å oppnå en mer rettferdig verden. I 2021 mottok vi over 5,4 millioner kroner. De som kan tenke seg å utgjøre en forskjell på lignende måte kan kontakte oss på telefon 22 40 22 00 eller lese mer om dette på www.amnesty.no/testament

Informasjon om hvordan bedrifter og organisasjoner kan støtte Amnestys arbeid finnes på www.amnesty.no/bedrift

Om man ønsker hjelp med å utarbeide testament bistår gjerne vår samarbeidspartner, advokatfirmaet Hjort.

DETTE GÅR PENGENE TIL: Amnesty bruker pengene der de trengs mest og i henhold til gjeldende prioriteringer og behov. Dersom en donasjon blir gitt i Norge, vil det både styrke vårt arbeid i Norge, samtidig som det vil bli distribuert til vårt globale arbeid via vårt internasjonale sekretariat.

90,5% går til formålet 5% går til innsamling 4,5% går til administrasjon Tallene gjelder Amnestys årsregnskap for 2020. Årsregnskapet for 2021 vil bli ferdig revidert våren 2022. Det vil da publiseres på våre nettsider, samt på nettsidene til Innsamlingskontrollen, som Amnesty er medlem av.

AMNESTY INTERNATIONAL I NORGE 2021

19

Du kan forandre verden, også i fremtiden.

Med et testament skaper du orden i det du etterlater deg.

Det kan også være en anledning til å la dine personlige verdier leve videre. Ta kontakt med oss om du ønsker mer informasjon om hvordan du kan bidra til å gjøre verden mer rettferdig, selv når du ikke er her mer.

Vurderer du å gi en gave i arv?

Spør Sidsel Stanmore Andersen om råd og informasjon: E-post: sandersen@amnesty.no / Tlf: 934 23 632

Sidsel Stanmore Andersen

VIL DU FÅ MED DEG NYHETER OG AKSJONER? amnesty.no

@Amnesty_Norge

AmnestyiNorge

Amnesty International Norway

@Amnesty_Norge

amnestynorge

Amnesty International i Norge Postadresse: Postboks 702 Sentrum, 0106 Oslo. Besøksadresse: Grensen 3, 0159 Oslo Tlf: 22 40 22 00. E-post: info@amnesty.no. Kontonummer: 1644 11 69764