Modul. Endring - Estetikk.no

Modul nr. 1/2024

Design Guro Jeppestøl

Omslagsillustrasjon/foto Rewilding Creativity, Rose Pilkington

Skrifttype Bennet Banner / Decimal

Papi. Munken Lynx 130 gr

Format 220x300 mm

Opplag 1500 stk

Trykk ETN Grafisk

ISSN 0311-175X

Materialet er vernet gjennom åndsverkloven.

Ettertrykk eller kopiering av tekst eller illustrasjoner kan ikke gjøres uten tillatelse fra utgiveren.

Modul utgis av Fagorganisasjonen for Estetikk (FFE). Organisasjonens mål er å knytte sammen ulike spesialiseringer innenfor ulike estetiske fag med søkelys på kompetanseutveksling og samarbeid. Det arrangeres også faglige samlinger både for studenter og profesjonelle på landsbasis. Magasinet utgis fysisk to ganger årlig, og innholdet er også tilgjengelig på nett for abonnenter.

Tema for første utgivelse av Modul er “Endring”.

modul.web

Kontakt post@modul.no

Innhold.

4

Leder: Større kreativ arbeidsrom. Fagprøvene i mediegrafikerfaget har fått et utvidet område de siste 10-15 årene, før de nå blir delt inn i flere nye fag: mediedesign, innholdsproduksjon, medieteknikk og profileringsdesign.

6

Ledetråder for foreldre som vil forstå kunstig intelligens.

Bryter man kunstig intelligens ned i mindre komponenter, kan foreldre lettere få grep om hvordan den brukes av barn og unge, skriver Niamh Ní Bhroin.

8

Ewww, I love it. When did illustrations get so gross?

16

Kommende arrengementer.

Få med deg blant annet: foto på Instagram, Biometri vs portrettfotografering og AI-genererte illustrasjoner på omslaget.

18

Bokkunstprisen 2023 til Anders Hofgaard. Bokkunstprisen 2023 er tildelt Anders Hofgaard for det arbeidet han har gjort innen norsk bokdesign gjennom en årrekke.

20

Den digitale hekseprosessen.

Lektor i Oslo-skolen Eirik Gripp Bay ser helst at elevene ikke blir fratatt sin nye digitale hverdag til fordel for fargeark og tusj.

Gotcha (SillDA, 2021)

Illustrasjon av trykkeri (1568, ukjent)

Større kreativt arbeidsrom.

Fagprøvene i mediegrafikerfaget har fått et utvidet område de siste 1015 årene, før de nå blir delt inn i flere nye fag: mediedesign, innholdsproduksjon, medieteknikk og profileringsdesign. Samtidig som de nye fagenes grenser blir endret, er det behov for diskusjoner og workshops som kan skape felles grunnlag for hvordan nemndene skal vurdere fag-, svenne- og kompetanseprøver i de nye fagene.

LEDER

Bente Krohn

Henriksen

Nemnder i alle fag får tilbud om UDIRs kompetansepakker for å få kunnskap om nye læreplaner med nettsteder, filmer og tilgang til det enkelte fags læreplaner. Disse kompetansepakkene er gode eksempler på et område hvor dagens mediefaglige kandidater kan bidra til produksjonen og publiseringen i etterkant. Den nye medieestetiske organisasjonen Modul, vil arbeide for å etablere innsikt i fagets innhold og arbeidsfelt.

Hvorfor er tonen og språkdrakten i fagprøvene endret de siste tiårene?

Grunnene er selvsagt flere, og henger på et overordnet plan sammen med at publiseringskanalene ikke lenger er avhengig av trykkevalsenes tunge teknologi med tilhørende tradisjon – en kultur som medieteoretikeren Marshall McLuhan kalte «The Gutenberg Galaxy».

Grafisk industri hadde tidligere leverandører av reproutstyr, papir og trykkemaskiner med store budsjetter som bistod sine kunder i opplæring. Grafisk personale lærte klare regler for bruk av fonter, rastrering av bilder og fargeseparering før trykking på papir. Kandidatene i dag er for eksempel sjelden avhengig av teknologiske begrensninger knyttet til CMYK-konvertering av fotografier, men for tjue år siden kunne manglende fargeseparering føre til at

en kandidat kunne stryke på fagprøven. Vurderingsarbeidet til nemndene var i større grad knyttet til å ta i bruk faste oppskrifter når fagprøvene skulle vurderes. Kommunikasjon og historiefortelling lå utenfor typografens og annet grafisk personales arbeidsfelt, siden innholdet ble ferdig levert.

Nye bildesjangre

I dag får kandidatene mulighet til selv å bruke kreative evner ved å foreslå endringer i innholdet hvor bilder, film og lyd har en annen og mer fremtredende plass. Vi har lange tradisjoner for reproduksjon av skrift, men utviklingen innen bildeteknologier har gjennomgått en revolusjon som gjør at vi alle er vant til å lese bilder på en annen måte enn for bare 10 år siden. Nye bildesjangre innen portretter, dokumentasjon i fag, opplæring eller bilder som målfotografier på sportsarenaer, bilder fra varmesøkende kameraer, AI-generert bilder, biometriske portretter, medisinske bilder eller overvåkingsfilmer er alle eksempler på hvordan bildebruken har eksplodert de siste årene. Samtidig har bildespråk blitt viktigere i mediefaglige prøver og får en fremtredende plass i vurderingsarbeidet.

På denne måten utvikler og utvider fagene seg ved hjelp av ny teknologi, samtidig som kjernen går ut på at det er et innhold som skal formidles vanligvis på papir eller skjerm. Siden publiseringskanalene er flere og ofte omfatter sosiale medier, blir også tid en viktigere dimensjon ved formidlingen. Dette betyr ikke at dagens fagprøver er helt annerledes enn før, men det skaper et kreativt mulighetsrom, som kandidaten ikke trenger å benytte, men som ikke skal stoppe de beste løsningene. Og for å ivareta vurderingen av prøvene underveis i denne tsunamien av endringer, hilser vi diskusjoner om de nye fagene velkommen!

Ledetråder for foreldre som vil forstå kunstig intelligens.

Bryter man kunstig intelligens ned i mindre komponenter, kan foreldre lettere få grep om hvordan den brukes av barn og unge, skriver Niamh Ní Bhroin.

Tekst av Niamh Ní Bhroin

(Førsteamanuensis i medievitenskap ved Universitetet i Agder)

Illustrasjon av Odin Drønen

Introduksjonen av nye medie- og kommunikasjonsteknologier fører som oftest til store offentlige debatter om ulike risiko og muligheter de innebærer, særlig for barn og unge. Chat GPT er intet unntak: De samfunnsmessige konsekvensene av teknologien drøftes og diskuteres både av fagfolk, foreldre og andre berørte, og bekymringene rommer alt fra mulige konsekvenser for elevers læringsutbytte til utslettelse av menneskeheten.

De færreste foreldre er eksperter på kunstig intelligens eller har utstrakt erfaring med å bruke den. Likevel står de over et nytt paradigmeskifte som kommer til å påvirke barna deres, og derfor er det desto viktigere at foreldre engasjerer seg i disse teknologiene.

Forskning på samfunnsmessige og kulturelle konsekvenser av de siste utviklingene i kunstig intelligens er selvfølgelig begrenset, men kunnskap om andre medieinnovasjoner kan være til hjelp: Tidligere undersøkelser har kartlagt endringer som stammer fra introduksjonen av teknologier som internett, digitalisering og bruk av algoritmer. Tre nøkkelspørsmål går igjen: Hva er innovasjonen? Hvor omfattende er endringen den fører med seg? Hvilke andre faktorer påvirker endringen? Disse spørsmålene kan være nyttige ledetråder også for foreldre.

Fra paradigmeskifte til små komponenter

Kunstig intelligens kan forstås som et paradigmeskifte og dermed en radikal eller ‘disruptiv’ innovasjon. Samtidig bygger dagens i ntelligente systemer på nesten sytti år med tidligere innovasjoner, inkludert utvikling av datamaskiner, digitalisering og algoritmebasert tilpassing av innhold. Disse er vi etter hvert blitt vant til å bruke og leve med, selv om vi fortsatt ikke forstår fullt og helt hvilke konsekvenser de har for hverdagslivet til barn og unge. Sjansen for at kunstig intelligens kan begripes, økes om man bryter det store paradigmeskiftet ned til mindre komponenter.

Inga Strümke bidrar mye i denne retningen i sin bok Maskiner som tenker: Algoritmenes hemmeligheter og veien til kunstig intelligens I et klart og tilgjengelig språk forklarer hun både hvordan kunstig intelligens har utviklet seg over tid og gir grunnleggende innsikt i utviklingen av nevrale nettverk, treningen av kunstig intelligente systemer, samt noen viktige samfunnsmessige konsekvenser.

Et vesentlig spørsmål foreldre bør stille seg, er hva formålet med systemer som bruker kunstig intelligens, er. Alle systemene vi har i dag, er programmert av mennesker og gitt spesifikke mål som skal oppnås. Dette påvirker hva systemet oppfatter som relevant for å løse en tildelt oppgave, noe som også påvirker hvilke handlingsmuligheter teknologien tilbyr brukerne.

Hvis målet for eksempel er å plassere skreddersydd reklame, vil systemet forsøke å finne bruksmønstre (for eksempel søk og eksponering for skjønnhetstips) som indikerer interesse for visse produkter (som sminke). Men det er ikke gitt at systemet skjønner forskjellen mellom unge og voksne brukere. Dette har tidligere ført til at barn er blitt eksponert for reklame for upassende produkter, som Botox og kosmetisk kirurgi. Det er derfor lurt å undersøke om og hvordan barns bruk av kunstig intelligente systemer kan føre til at de blir eksponert for reklame.

Bred eksponering

Det er ingen tvil om at barns bruk av digitale medier, og dermed mulig eksponering for systemer som drives av kunstig intelligens, er omfattende. Mediene brukes til å kommunisere med familie og venner, til underholdning, samt til å oppsøke informasjon og i økende grad i forbindelse med skolearbeid. Samtidig har vi tilnærmet ingen vitenskapelig produsert kunnskap om hvordan barn påvirkes av ulike former for kunstig intelligens som brukes i disse sammenhengene.

Det siste året er det blitt viet mye oppmerksomhet til hvordan barns bruk av Chat GPT kan påvirke muligheter for læring og utvikling av skriveferdigheter i en negativ retning. Lærere spesielt har vært bekymret for hvordan bruk av kunstig intelligens i skriftlige arbeider kan true elevers utvikling av skrive- og leseferdigheter. Samtidig, som Martin Gedde-Dahl nylig har påpekt i Morgenbladet, er det viktig å undersøke både bruken av

Viktig å forstå.

Vi ser en stor og økende maktubalanse mellom dem som lager kunstig intelligente systemer og dem som bruker og påvirkes av dem. Dette gjør det desto viktigere for oss å forstå teknologien, skriver Niamh Ní Bhroin.

en teknologi og systemet der den brukes. Hvis elever opplever skolen som en arena hvor det er viktig å prestere ved å produsere tekster, men ikke forstår hvordan dette kan styrke deres kreative ferdigheter, kan det være fristende å bruke generative teknologier for å styre unna kognitiv krevende oppgaver. Det er dermed bredere samfunnsmessige konsekvenser ved bruk av disse teknologiene som vi også er nødt til å stille spørsmål ved.

Det er samtidig mulig å identifisere flere spennende og kreative muligheter ved bruk av Chat GPT og andre generative språk- og bildemodeller. Barn kan lage mer enn skoleoppgaver med disse teknologiene: Å lage kreative fortellinger, familiequiz, bilder, eller å kode, lage invitasjoner og plakater er bare noen få dråper i et hav av muligheter som kan være både spennende og givende for barn å oppdage og drive med.

Ved å være åpen og nysgjerrig på kunstig intelligens kan foreldre bidrar til at barna deres får utnytte de kreative mulighetene som disse teknologiene tilbyr. Økt kunnskap om endringene som kunstig intelligens fører med seg, kan samtidig gjøre foreldre bedre rustet til å identifisere ulike former for risiko som barn kan møte på, samt hjelpe med å finne løsninger på utfordringer som barn kan oppleve. For eksempel kan foreldre hjelpe barn med å justere teknologiske innstillinger for personvern ved å være bevisst på hvordan ulike systemer utnytter personopplysninger. De kan også snakke sammen med barna om hvordan de best kan verne om personopplysninger på nett.

Ewww, I love it.

When did illustration get so gross?

Collage by It’s Nice That, featuring images by Beth Frey, Bijijoo, Damo, Kushagra Gupta, Lulu Lin, Ram Han and SillDA.

We speak to illustrators and artists at the forefront of a wave of grotesque visual work, about why it makes you feel so weird, but you just can’t look away.

Words by Allyssia Alleyne

Opening Instagram can feel like stepping into a world of stylised, sanitised imagery, where harsh realities are carefully omitted and imperfections are buffed out to a hyperreal shine. But of late, the platform’s developed a slimy, sweaty, subversive streak, as artists across disciplines – from digital painting and 3D design to AI-assisted generative art – embrace clashing colours, exaggerated textures, and revolting motifs that disturb and draw you in at the same time. Welcome to the gross-out renaissance.

Nothing new

Of course, illustration that veers into the grotesque is nothing new. You can see it in the Aubrey Beardsley drawings that scandalised Britain in the late 1800s (“If I am not grotesque, I am nothing,” he boasted); in Ralph Steadman’s twisted satirical caricatures; and in the bizarro Ren & Stimpy Show that debuted in the early 90s. But in our current moment, this style seems increasingly mainstream, as creators compete for the favour of social media algorithms and the attention of fickle users.

In this context, the popularity of the grotesque was perhaps inevitable. A 2010 study published in the Journal of Consumer Research found that grotesque ads in fashion magazines were more likely to capture viewer attention and retain viewer attention for longer than traditional ads – proof that the conventional can get boring quickly.

“Pursuing something that is more provocative and spicier, so to speak, is part of our nature,” says Seoul-based illustrator SillDA. “We know we’re attracted to things that are outside our usual orbit of imagination, the ‘likes’ that we cannot see in our daily lives.”

Emotional states

But for creators, it’s rarely a case of weird for the sake of weird. SillDA says her own illustrations – such as a diamond ring about to be hammered into a white-gloved knuckle; or a spider emerging from an open eye, reading to be crimped by an eyelash curler – are abstract representations of her own emotional states, balancing light and dark.

“I don’t like seeing or drawing works that portray the hideous as hideous or grotesque as grotesque. So I could say that the purpose of my illustration is to portray ‘beautiful pain’ and ‘painful beauty’, and that I’ve always employed beauty to effectively convey pain. And in such a depiction of pain, I find beauty again.”

“Pursuing something that is more provocative and spicier, so to speak, is part of our nature.”

SillDA

Farewell Waltz (SillDA , 2021)

Trample (SillDA, 2022)

“ This is a rebellion against the status quo, and these beauty standards of how we’re supposed to be.”

Beth Frey

Untitled AI image, generated by DALLE-3 and Bing (Beth Frey, 2023)

An antidote to the numbness

Untitled AI image, generated by DALLE-3 and Bing (Beth Frey, 2023)

Multidisciplinary artist Beth Frey, who works between Mexico City and Montreal, creates watercolours, sculpture and video works that challenge expectations of the female body. (In an early series, chubby-limbed girls with deranged smiles wee, fart, bleed and spit with seeming abandon.) But the figures she creates for her Sentient Muppet Factory project using DALL-E 2 – such as a tomato-headed woman crying into plate of pasta; a beauty queen with a wet, disembodied mouth for a head; and an anthropomorphised heart being solemnly ordained – seem to have hit a particular nerve.

To Beth, grotesque images can act as an antidote to the numbness induced by the “beautiful, bland and beige” lifestyles we’re shown online. “When we’re looking at technology and our relationship to technology, we sometimes neglect to talk about how it relates to the body, and what it means that we’re just staring at screens all the time. I find myself almost disconnected from my body,” she says. “Maybe there’s a need or a desire to come back to the weirdness of being in a body, and feeling odd or uncomfortable. The disgust or humour or whatever the reaction to the image, it does hit you in a way that brings you back to the visceral body.”

Untitled AI image, generated with DALLE-2 (Beth Frey, 2022)

In her own unabashedly feminine practice, founded on a palette of pinks, cutesy motifs and biomorphic shapes, Incheon digital artist Ram Han has started inserting visceral textures to counter the “emptiness” that proliferates in a lot of 3D paintings. “I want to express virtual senses such as feeling soft and squishy when touched, or sharp and painful when pricked, or warm and cold. I want viewers of my work to be able to imagine these textures and sensations in a more vivid way,” she says.

On the other hand, Beth says, the grotesque can be seen as a rejection of suffocating norms of our visual culture, especially for communities that are frequently objectified and policed. With AI in particular, “I was thinking of the possibilities of technology as ways to liberate, to create new forms and new ways of being,” she says. “This is a rebellion against the status quo, and these beauty standards of how we’re supposed to be and fit in as productive members of society. Mixing it all in with humour is always a big part of that, and I think that also makes it accessible.”

Celebrate imperfection

Similarly, South Korean 3D animator and art director Damo –whose humorous creations include a two-legged figure with red dancing boots, a humanoid octopus, and all manner of possessed puddings – has made it his mission to celebrate imperfection. “I want everyone who sees my work to believe that it‘s okay not to be perfect. Nobody is perfect in this world, and we are okay to live without that,” he says.

The embrace of subversive art can also be seen as a response to the times we live in. Researchers at the University of Washington found that consumers who “view the world as dangerous, and those who desire autonomy,” as well as those experiencing boredom and loneliness, showed greater interest in “carnivalesque” (read: rebellious, fun, nonjudgmental and sexual) brands and experiences. And given the state of the world, is it any wonder those numbers are on the rise?

“It’s interesting that the things that seem to resonate the most with folks [on TikTok] aren’t the polished and beautiful things. It’s more authentic and raw, and more real stuff,” says Portland painter Bijijoo, who has grown a cult following sharing paintings of cartoonish, mottled monsters on the platform. (Harper’s Bazaar described his recent show at London’s Saatchi & Yates gallery as a “fever dream of imagination and art history.”)

“There have been so many crazy things going on in the world the last few years, and maybe [the rise of grotesque art] is a reaction to that: just wanting to come face-to-face with something uglier,” he continues. “It’s almost like a coping mechanism. A beautiful painting of flowers is maybe not something you would relate to as well as a cartoony, creepy thing.”

“I want everyone who sees my work to believe that it‘s okay not to be perfect. Nobody is perfect in this world, and we are okay to live without that.”

Damo

Dance of Anxiety (Damo)

Tea Time (Damo)

I am Relieved (Ram Han, 2022)

“Images that convey fear, unease, and a slight sense of discomfort, as if our world is not always a happy paradise, have the power to captivate us for longer.”

Ram Han

The grotesque as a tool

This resonates with Ram, too. “Filtered images that are only beautiful actually evoke less interest in those of us who live in the present era. Images that convey fear, unease, and a slight sense of discomfort, as if our world is not always a happy paradise, have the power to captivate us for longer,” she says. “I believe that many people, myself included, tend to feel curious about uncomfortable emotions and [want] to learn something from them.”

While each of the artists could identify elements of the grotesque in their own work, none explicitly sets out to shock. Rather, their hope is that their work will provoke thought, express something personal, or simply make people laugh. The grotesque is a tool, but not the whole point.

“Visually provocative content will eventually grow old despite its form, or the medium through which it’s manifested,” SillDa says. “Creativity must be in constant motion or else the audience will find a pattern, and eventually be bored.”

One period’s provocation is another’s status quo.

Hairball Cake with Nosebleed (Ram Han, 2022)

Kommende arrangementer.

26/09

Foto på Instagram

Frida Hansen fra Lillavendel og gjestgiveriet i Nevlunghavn.

Kl: 18.30-20.30. Sted: Gjestgiveriet i Nevlunghavn

24/09

Grotesk bruk av Antikva-skrifter på skjermbaserte medier

Foredrag av grafisk designer Enzo Finger. Kl: 18.00-21.00 Sted: Preuss Fotomuseum, Horten

30/11

Språk, tegn og typografi

Kreativ workshop ved typograf og språknerd Siri Andreassen.

Kl: 18.00-20.00. Sted: Preuss Fotomuseum,Horten

09/01

Biometri vs portrettfotografering

Dr Art Katherine de Lange fra Humbolt Universitet, Berlin. Kl: 18.-20.30. Sted: Preuss Fotomuseum, Horten

26/02

AI-genererte illustrasjoner på omslaget

Foredrag ved Bens Årø fra Orage forlag.

Kl: 18.00-20.00. Sted: Preuss Fotomuseum, Horten

05/03

Medical Technologies and the Body

Foredrag av Deborah Lupton fra Universitetet i Sydney. Kl: 18.00-20.30. Sted: Preuss Fotomuseum, Horten

09/04

Foto, framstillingsfilosofi og Photofake

Workshop ved ProffesorAurora Hoel fra Universitetet i Oslo (UiO)

Kl: 18.30-20.00. Sted: Preuss Fotomuseum, Horten

–

Utlysninger

Bølgens beste plakat

Stipend til unge designere 2024

Årets SoMe-løsning

Visuelt

Årets Vakreste Bøker

Gyldendahls illustratør-konkurranse

Nærmere om utlysningene finner du på nettsiden til Modul.

26.02: AI-genererte illustrasjoner på omslaget

Bens Årø fra Orage forlag forklarer både fordeler og ulemper ved å bruke AI i bokbransjen. (Illustrasjonsfoto: Tears of Madness, Ozbren 2023)

Bokkunstprisen 2023 til Anders Hofgaard.

I forbindelse med Årets vakreste bøker kåringen, velger Grafills hovedstyre en vinner av æresprisen Bokkunstprisen. Prisen går i 2023 til Anders Hofgaard for det arbeidet han har gjort innen norsk bokdesign gjennom en årrekke. Vi gratulerer!

Tekst av Grafill

Foto av Jørn Aagaard

Bokkunstprisen gis til en person eller virksomhet som har gjort en særlig innsats for å fremme god bokkunst gjennom sitt arbeid med å formgi, illustrere, produsere eller utgi bøker, og ble delt ut for første gang i 1957. Vinneren av Bokkunstprisen utnevnes av hovedstyret i Grafill, som består av faglige utøvere. Prisen er en «bokfink» støpt i bronse, utformet av illustratør Iben Sandemose, en pengepremie på 75 000 kroner og æresmedlemskap i Grafill.

Hovedstyrets begrunnelse

Bokkunstprisen 2023 går til Anders Hofgaard for det arbeidet han har gjort innen norsk bokdesign gjennom en årrekke. I bokfeltet er han kjent for sitt gjennomtenkte og oppmerksomme blikk for detaljer. Være det seg taktilitet, tekstsetting, layout eller fargevalg, Anders Hofgaards bokproduksjoner er preget av presisjon og kvalitet i alle ledd.

Hovedstyret i Grafills tildeling av Bokkunstprisen hedrer Anders Hofgaard først og fremst som bokdesigner, men hans bidrag til den faglige utviklingen av designfeltet i Norge må også trekkes frem. Hele hans designvirke har vært preget av samskaping, samarbeid og kunnskapsdeling på tvers av disipliner og landegrenser. Ved å utforske mulighetsrommet

Bokkunstprisen 2023 er tildelt Anders Hofgaard for det arbeidet han har gjort innen norsk bokdesign gjennom en årrekke

for kunstnerisk frihet som designer har Hofgaard markert seg tydelig internasjonalt, særlig innen kunst- og kulturfeltet.

Anders Hofgaard er utdannet ved Westerdals School of Communication i 1996 og deretter ved Gerrit Rietveld Academie i Amsterdam i 2003. Hans tidlige karriere som designer var hovedsakelig innen det (den gang nye) digitale feltet, og han jobbet i noen av Norges første digitale designhus som Mogul Media og New Media Science før han i 1997 var med og startet Virtual Garden i rollen som art director. I 2003 etablerte han designstudioet NODE Berlin Oslo.

I flere år arbeidet Hofgaard med store kunder og prosjekter, men etter hvert ble det viktigere for ham å utforske kunstnerisk frihet og egne uttrykk innen rammene av grafisk design-faget. NODE ble vendepunktet i karrieren. Designpraksisen han etablerte sammen med Serge Rompza, ble kjent for å ha en nytenkende, internasjonal, kontemporær og konseptuell tilnærming til grafisk design.

Når man ser på den gjennomgående kvaliteten av arbeidene hans, later NODE Berlin Oslo til å ha gitt Hofgaard arenaen han drømte om til å eksperimentere og dyrke konseptuelt sterke og strategiske designprosjekter til fulle.

Det må bemerkes at NODE ikke har vært en arena som bare former bøker, men også designere. Det er ikke få lærevillige designere som har vært innom studioet og under vingen til Anders Hofgaard. Han er i tillegg en ettertraktet underviser og foredragsholder i inn- og utland, og bøkene og designarbeidene hans er stilt ut over hele verden, fra Shanghai og Tokyo til New York og London. Her til lands har Hofgaard vunnet flere priser i Visuelt og Årets vakreste bøker, blant annet gull for både faktabok og fotobok/kunstbok, for ikke å glemme Årets vakreste bok i 2011.

Det er en oppriktig ære og glede for Grafills hovedstyre å tildele Bokkunstprisen 2023 til Anders Hofgaard.

- Hovedstyret i Grafill

Lyst til å lese mer?

Alle medlemmer av Fagorganisasjonen for Estetikk (FFE) får Modul i postkassa to ganger i året. Magasinet inneholder fagrelaterte artikler innen de estetiske fagene design, kunst, arkitektur og medieproduksjon, og legger vekt på å fremme norsk design.

Ta kontakt på post@modul.no for mer informasjon om medlemskap og priser.

Magasinet kan også kjøpes på utvalgte kiosker og gallerier, og tidligere utgaver kan bestilles på modul.we

Returadresse

Fagorganisasjonen for Estestikk (FFE)

Møllergata 29, 0179 Oslo

Eternity (SillDA, 2021)