Sluttrapport for kulturlandskapsprosjektet Landskapsutvikling i bynære områder

Landskapsutvikling i bynære områder

Sluttrapport for vitalisering av kulturlandskap i Lørenskog, Oslo og Rælingen

Innholdsfortegnelse

Introduksjon:Landbrukets kulturlandskap .................................s.3

Kulturlandskapsutvikling på landbrukskontoret........................s.4

Prosjekter i Lørenskog.............................................s.5

Introduksjon til Bjørndalen........................................................s.6

Delprosjekt 1: En overordnet skjøtselsplan..............................s.7

Delprosjekt 2: Restaurering av beite........................................s.8-9

Delprosjekt 3: Kartlegging og skjøtselsplan for slåttemark......s.10

Delprosjekt 4: Opprydding langs Ellingsrudelva......................s.11

Delprosjekt 5: Kulturhistorien fra Bjørndalen...........................s.12-13

Prosjekter i Oslo...........................................................s.14

Oppfølging av skjøtselsplaner i Sørkedalen............................s.15

Kulturlandskapspleie med dyr fra Bogstad Gård...............s.16

Pilotprosjekt på Grøttum..........................................................s.17

Kulturlandskapspleie med dyr fra Bogstad på Nordre Tangen Gård................................................................s.18-20

Gjenåpning av siktlinjer ved Øvre Gran...................................s.20-21

Hestejordene...........................................................................s.22-26

Prosjekter i Rælingen...............................................s.27

Kultur- og landbruksarrangement - Kuslipp...........................s.35

Seminar Landskapsutvikling i bynære områder.....................s.36-37

Erfaringer fra studieturer.............................................s.38

Malmø kommune...................................................................s.38

Byåa kulturminneløype............................................................s.28-33 Andre prosjekter.............................................................s.34

Mendip Hills AONB................................................................s.39 Refleksjoner fra prosjektperioden............................s.40-42

Introduksjon

Landbrukets kulturlandskap

Kulturlandskap omfatter alle landskap som på en eller annen måte har blitt berørt av mennesker. De er ofte et resultat konkrete driftsformer og skjøtselsmetoder som har blitt brukt av gårdbrukere gjennom generasjoner. Landbruksaktiviteter som engslått, beiting og styving har skapet særegne naturtyper som slåttemark, kystlyngeier, slåtte- og beitemyr, hagemark, og alléer. Alle med sitt egne unike økologiske samspill mellom dyr, planter og insekter. Kulturlandskapene gjenkjennes ofte som åpne landskap, men omfatter trekledde landskap som beiteskog, høstingsskog og stølslandskap.

Hvor blir det av det åpne kulturlandskapet?

Etter andre verdenskrig så Norge en stor modernisering og industrialisering av landbruket som endret bruksmønstrene i driften betraktelig. Mange jorder med ulendt terreng og ravinedaler ble fylt opp og myrområder ble drenert for å effektivisere og ekspandere produksjonen. Gårdbrukerne fikk i tillegg store maskiner som kunne lette det manuelle arbeidet. Endringene førte til større og mer effektive gårder, men som samtidig var mer monotone og gikk på bekostning av artsmangfold og kulturlandskap

I takt med moderniseringen har vi sett en jevn nedgang i antall beitedyr i Norge. Kulturlandskapene gror igjen som følger av tilplanting og mangel på bruk. Mange landskap er dessuten truet av arealbruksendringer og utbygging.

Vitalisering og restaurering av kulturlandskap

Vitalisering, restaurering og bevaring av kulturlandskapet er avgjørende for å ivareta kulturarv og skjøtselsbetinget naturmangfold. Svært mange rødlistede arter og truede naturtyper avhenger av at kulturlandskap fortsetter å driftes.

Kulturlandskapet vitner om historien til et område og er vesentlig for kollektiv identitet, samhørighet og tradisjon. Landskapene har ofte god lesbarhet og kan gi besøkende bedre forståelse for naturen, de byr på naturopplevelser og interaksjoner mellom mennesker og dyr.

Geiter fra Bogstad Gård på beite i Sørkedalen, Oslo. Foto: Amalie Svendsen, RKL 2023

Kulturminner i Ellingsrudelva, Lørenskog. Foto: Amalie Svendsen, RKL 2022

Blomstereng med hesjer for å tørke høy. Utstilt på kunstnerboligen på Fjellhamar, Lørenskog.

Foto: Amalie Svendsen, RKL 2022

Kulturlandskapsutvikling

på landbrukskontoret

Bakgrunn for prosjektet

Regionkontor landbruk er det lokale landbrukskontoret for Lørenskog, Oslo og Rælingen. I tillegg til å være en administrasjon med fagrådgivning og saksbehandling har landbrukskontoret et samfunnsansvar om å ivareta, utvikle og informere om kulturlandskap.

I perioden juni 2022 til mars 2024 var Amalie Svendsen ansatt i prosjekt som landskapsutvikler ved landbrukskontoret. Prosjektet hadde som mål å vitalisere kulturlandskapet i kontorets tre kommuner. Arbeidet fokuserte på å få til internt samarbeid i kommunene, verdiskaping i lokale kulturlandskap, styrke kulturbetinget naturmangfold og bidra til lokal forankring og god folkehelse.

Denne sluttrapporten dokumenterer erfaringer og resultater fra prosjektet. Prosjektene varierte i omfang og karakter og prosjektperioden har vist at kulturlandskapsprosjekter kan være både store og ressurskrevende eller omfatte mindre tiltak som likevel har stor betydning for det helhetlige landskapsbildet.

Viktige samarbeidspartnere inkluderte kommunene selv, lokale lag og organisasjoner, grunneiere og engasjerte lokalpersoner med sterk tilknytning til lokalsamfunnet. Landbrukskontoret ønsker å rette en stor takk til alle samarbeidspartnere i prosjektene. En spesiell takk går til de mange gårdbrukerne og grunneierne som dedikerer sin tid og innsats for å vedlikeholde og utvikle kulturlandskapet til felles beste for oss alle.

Inspirasjon og oppstart for prosjektet

Sommeren 2022 startet Landbrukskontoret prosjektperioden. Det ble gjennomført befaringer til referanseprosjekter i nabokommuner for å heve kunnskap og få inspirasjon til prosjektet.

Landbrukskontoret startet med ett prosjekt i hver kommune, men i løpet av prosjektperioden har dette utviklet seg til ca. 15 store og små prosjekter i kommunene som vil bli presentert i denne sluttrapporten.

Status og framdrift i prosjektene

I løpet av prosjektperioden ble det avholdt ukentlige interne fremdriftsmøter på Landbrukskontoret.

Kontakt inn mot grunneierne og prosjektgruppene ble avholdt jevnlig. Prosjektene ble diskutert i interne kommunale forum, samrådingsmøter og ble presentert som politiske orienteringer i mars 2024.

Prosjekter i Lørenskog

Om kommunen

Lørenskog kommune ligger i Akershus fylke og har i underkant av 50 000 innbyggere. Kommunen er i rask vekst og har siden etterkrigstiden sett stor utvikling av boligområder og infrastruktur. I 2022 bodde om lag 0,5% av befolkningen i Lørenskog kommune på landbrukseiendom (SSB, 2024).

Prosjekter

• Kulturhistorien fra Bjørndalsgrenda

• Delprosjekt 1: Restaurering av beite

• Delprosjekt 2: Kartlegging av slåttemark

• Delprosjekt 3: En overordnet skjøtselsplan

• Delprosjekt 4: Kulturhistorien fra Bjørndalen

• Delprosjekt 5: Opprydding langs Ellingsrudelva

Introduksjon til Bjørndalen Kulturhistorien fra Bjørndalsgrenda

Bak moderne blokker, kjøpesentre og bilveier i Lørenskog kommune ligger Bjørndalen, en grend som gir innblikk i et landskap med lang historisk drift. Grenda vitner om en tid da kommunen var preget av landbruk og primærnæringer, noe som nå er sjeldent i det ellers urbaniserte området. Bjørndalen er registrert som et lokalt viktig kulturmiljø i kommuneplanens arealdel i Lørenskog.

mellom Lørenskog og Oslo, men historien langs elva danner et sammenhengende kulturmiljø med felles historie og identitet for begge kommuner. Bjørndalen er et attraktivt tur- og friluftsområde der man kan oppleve landbruk og husdyr tett på turveiene. Turveiene er godt tilgjengelige med parkeringsmuligheter som Ekerud utfartsparkering i Lørenskog og Mariholtet utfartsparkering i Oslo.

OMRÅDEAVGRENSNING

I Bjørndalen finner vi spredt boligstruktur med småbruk og åpent kulturlandskap som takket være engasjerte grunneiere holdes i hevd. De bidrar med rydding, beiting og slått for å bevare kulturlandskapet. Mange av boligene og gårdstunene ble bygget som husmannsplasser og vedlikeholdes i dag som bolighus.

Like ved Bjørndalsgrenda ligger Ellingsrudelva, et vassdrag med kulturminner fra en rik næringshistorie. Dette inkluderer steinmurer fra sagbruk, en fem etasjers kornmølle og teglverk med lagerbygning, datert tilbake til tidlig 1600-tallet. Ellingsrudelva markerer også kommunegrensen

Et ønske om å løfte frem Bjørndalsgrenda Landbrukskontoret ble kontaktet av en grunneier på Bjørndalen gård som ønsket å vitalisere kulturlandskapet i grenda. Et møte ble organisert med naboer og gårdeiere i Bjørndalen, samt gårdbruker på Søndre Hauger gård som har storfe som beiter større deler av grenda.

Fire lokale deltok på møtet, og de ble enige om å starte et prosjekt med mål om å finne tiltak for å vitalisere kulturlandskapet, øke kunnskap om dagens landbruk og kulturhistorie i Bjørndalen.

Prosjektgruppe og organisering gjennom SMIL Landbrukskontoret anbefalte grunneierne å organisere en prosjektgruppe for Bjørndalen-prosjektet. Gårdbrukeren fra Søndre Hauger bor ikke i Bjørndalen selv, men driver produksjonsrettighet aktivitet i form av beiting der. På bakgrunn av dette kunne prosjektgruppen søke om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) for å dekke utgifter som til planlegging og gjennomføring av møter i prosjektet.

En prosjektgruppe, «SMIL-gruppen», ble etablert bestående av to småbrukseiere i Bjørndalen, en grunneier langs Ellingsrudelva og gårdbrukeren fra Søndre Hauger. Prosjektet ble gjennomført i nært samarbeid med landbrukskontoret og kulturminneforvaltningen i Lørenskog kommune. Gruppen mottok totalt 67 000 kr i SMIL-midler, hvorav 40 000 kr gikk til konsulenttjenester og 27 000 kr ble avsatt til møter og planlegging.

Bilde fra storfe-beite i Bjørndalen. Dyrene sørger for at landskapet holdes åpnet med lange siktlinjer. Foto: Amalie Svendsen, RKL 2022

Mariholtveien er en populær gang- og sykkelvei som ligger tett opp mot Bjørndalen og brukes av friluftsliv i både Lørenskog og Oslo kommune. Foto: Amalie Svendsen, RKL 2022

Utskrift fra Norkart AS kartklient

En overordnet skjøtselsplan

18.03.2024 Dato:

1:10000 Målestokk: Koordinatsystem: UTM 32N

Helhetlig planlegging og utvikling av Bjørndalen

Landbrukskontoret anbefalte SMIL-gruppen å få laget en over ordnet skjøtselsplan for Bjørndalen. Formålet med skjøtselspla nen er å kartlegge viktige utviklingspunkter og få til en helhetlig planlegging og gjennomføring av prosjekter. Skjøtselsplaner kan ofte styrke søknader om tilskuddsmidler til investeringspro sjekter og lignende. Det er viktig å understreke at skjøtselspla ner ikke er juridisk bindende. Det er ingen krav eller forpliktelser om å følge opp eller gjennomføre tiltakene i planen.

Planlegging og oppstartsmøte

Landbrukskontoret rådet SMIL-gruppen tidlig i prosjektet om å bestille en overordnet skjøtselsplan. Det ble søkt om midler til konsulenttjeneste og de fikk bevilget 40 000kr i SMIL-tilskudd til dette. En skjøtselsplan ble imidlertid ikke bestilt på eget initiativ av SMIL-gruppen. Landbrukskontoret inviterte til et nytt møte tidlig i 2024 for å se på mulige bruksområdet for konsulentmid lene. Det ble klart at vi ikke hadde fått kommunisert verdien av en plan godt nok tidligere i prosjektet.

Etter orienteringsmøtet med representanter fra SMIL-gruppa ble gruppa anbefalt å kontakte og samle inn tilbud fra 2-3 kon sulenter, og velge ut én konsulent som kunne lage skjøtsels plan for Bjørndalen i 2024.

Det vil være naturlig å vektlegge Bjørndalsgrenda i skjøtselsplanen, likevel vil et større fokusområde med Ellingsrudelva, Mariholtet utfartsparkering, kulturminner og turløyper være naturlig å ta med i en overordnet plan. Kart fra kommunekart.no Endringer har blitt gjort av RKL.

Viktige tema i skjøtselsplanen

• Gjerdehold – oppsett av nye gjerdet for bedre dyrevelferd og for å øke det estetiske utrykket med et helhetlig og fint gjerde.

• Beskrive mulige restaureringsområder inkludert «Delprosjekt 1: Restaurering av beite».

• Kartlegge viktige landskapsverdier og naturmangfold og skrive skjøtselstiltak for dem.

Ellingsrudelva

• Opprydding etter bever.

• Ivaretakelse av kulturminner og kulturmiljø.

Bjørndalen sett fra Mariholtveien. Skjøtselsplanen kan stimulere til et helhetlig inntrykk av åpent kulturlandskap i grenda. Foto: Amalie Svendsen, RKL 2023

Ekerud utfartsparkering

Elling srudelva

Bjørndalen Nyborg

Aspelund

Pålerud

Elvågaseter

Andre deler av Bjørndalen beites fremdeles, her med geiter.

Foto: Amalie Svendsen, RKL 2022

Bildet tatt mot sør-vest fra Ekerud parkering/Bjørndalsveien. Bildet viser gjengroingen av busker og trær på det tidligere beitet.

Foto: Amalie Svendsen, RKL 2022

Delprosjekt 2

Restaurering av beite

Et helhetlig kulturlandskap

I Bjørndalen ligger et mindre areal på 8,9 dekar. Frem til 1980-tallet ble området driftet som et landbruksareal med beite og slått før arealet ble kjøpt opp av et utbyggerfirma med tilhørighet på Vestlandet. I dag preges arealet av gjengroing og passiv drift.

SMIL-gruppen ønsket å kontakte grunneieren for å se på mulighetene for et restaureringsprosjekt. Målet var å rydde og gjenåpne beitearealet. Et åpent beite vil bidra til å skape et mer helhetlig åpent kulturlandskap i grenda. Grunneieren godkjente oppstart av restaureringsprosjektet, men ønsket ikke å delta i møter eller bidra med ressurser til prosjektet.

Historiske tilbakeblikk

Fra historiske kart kan man se at arealet har vært et åpent beite uten innslag av trær og busker frem til ca. 1980-tallet.

SMIL-gruppen ønsket å tilbakeføre arealet til historisk stand og ville derfor fjerne gjengroingsvegetasjon som har etablert seg over de siste tiårene. Arbeidet var planlagt å gjennomføres manuelt med ryddesag.

Rydding og gjenåpning av beite

SMIL-gruppen hadde tilgang til kyr fra Søndre Hauger gård. Arealet og beiteperioden er svært begrenset og har liten økonomisk verdi for gårdbrukeren. Han ønsket likevel å bidra i prosjektet for å restaurere kulturlandskapet i Bjørndalen. Målet med prosjektet var å tilrettelegge for beiting og gjenåpne beitearealet.

For at prosjektet kunne igangsettes måtte arealet tilrettelegges for storfe og området trengte nye gjerder av god kvalitet for å holde ute løse hunder som passerer jordet.

1.6 dekar fulldyrka jord

Kart © Miljødirektoratet. Endringer har blitt gjort av RKL

7.3 dekar gjengrodd jordbruksareal.

Ekerud utfartsparkering

Bjørndalsveien

Delprosjekt 2

Restaurering av beite

Sårbare landskap som drukner

Det tidligere beitet er registrert som naturbeitemark med lokalt viktig verdi i Miljødirektoratets naturbasekart. Arealet grenser mot den kommunale utfartsparkeringen på Ekerud. Mellom jordet og parkeringen ligger et bekkeløp som ble betydelig endret da kommunen anla parkeringsplassen. Kanalisering av bekkeløpet og oppsamling av dødt plantemateriale gir hyppigere oversvømmelser av både parkeringen og det tidligere beitet.

SMIL-gruppen kartla bekken som den største utfordringen ved restaurering. Jordsmonnet har blitt svært vått og minner mer om en myr i dag. Det egner seg ikke for tunge beitedyr som storfe. Gårdbrukeren var bekymret for at kyrene kunne sette seg fast og beitingen ville dessuten laget store tråkkskader i de bløte partiene.

Rensing av bekk og skjøtsel i kantsonen

SMIL-gruppen ønsket å rense bekken for dødt materiale og rydde hele beitet for busker og trær for å tilbakeføre området til brukbar stand.

De planla å bruke en minigraver for å fjerne veltede trær, greiner og annet dødt materiale for å sikre fri flyt av vannet i bekken. Graving i bekkens sider eller bunn ville kreve dispensasjon fra Vannforskriften. Kantsonen er vernet etter vannressurslovens §11, og landbrukskontoret rådet til lettere skjøtsel i kantsonen der noen trær og busker ble bevart for å ivareta kantsonens økologiske funksjon.

Restaureringen var i strid med kommunedelplan for differensiert vassdragsforvaltning for Lørenskog som ikke tillater inngrep i kantsoner. Kommunen hadde ikke fastsatt minstebredde på kantsoner langs vassdraget som gjorde det vanskelig å vurdere hva som kunne tillates av tiltak på arealet. Det ble anbefalt å holde en forhåndskonferanse og intern høring før SMIL-gruppen og Landbrukskontoret søkte om relevante dispensasjoner. Landbrukskontoret kontaktet grunneier for å få en skriftlig godkjenning til å gjennomføre nødvendige søknader og restaurere.

Kjepp i hjulene

1.6 dekar av restaureringsarealet er registrert som fulldyrket jord. Det kunne blitt restaurert totalt ca.9,4 dekar til beite. Prosjektet ville bidratt til å opprettholde driveplikten for grunneier og forhindre ytterligere tap av landbruksareal. I første del av prosjektet fikk landbrukskontoret positiv respons fra grunneier som var åpen for restaureringsprosjektet. De ga tillatelse til å starte opp prosjektet, men ønsket ikke å delta selv. Da prosjektet var modent for å skaffe tillatelser og planlegge restaureringen kontaktet landbrukskontoret grunneieren for en skriftlig tillatelse til prosjektet.

Tross jevnlig kontakt med grunneier og tidligere muntlige tillatelser hadde de nå endret mening. De ønsket å se på muligheten for utbygging på beitearealet, til tross for at det var regulert som et LNF-område innenfor markagrensen. En endelig avklaring fra reguleringsavdelingen bekreftet at boligutbygging ikke var aktuelt på beitearealet. Grunneieren ønsket nå å trekke seg fra hele prosjektet og tillot ikke lengre en restaurering. Dessverre ble prosjektet tidskrevende og nådde ikke ønsket resultat.

Visuelle endringer

Med hjelp av flyfoto og historiske kart kan man dokumentere landskapsendringer. Kartene viser tydelig at beitearealet gikk ut av drift rundt 1990-tallet.

Jordbruksarealer som går ut av drift og gror igjen er ofte små og lite lønnsomme arealer. Beitearealet i Bjørndalen er et av mange eksempler på dette.

Kart

© Miljødirektoratet. Endringer har blitt gjort av RKL

Solblom (Arnica montana)

Solblom er en sterkt truet blomst som er typisk å finne i godt skjøtta slåtteenger. Solblommen blir vanligvis 20- 60cm høy og vokser på eng og utmark. Den er avhengig av at landskapene holdes åpne og i hevd for å overleve (SNL, 2024)

Delprosjekt 3

Kartlegging og skjøtselsplan for slåttemark

Slåttemarka – en nødhavn for sårbare arter

Slåttemarker er en kritisk truet naturtype. På Nyborg i Bjørndalen er det en registrering av slåttemark på cirka 1,6 dekar med rødlistearter som solblom fra 2002. Enga ble slått med tohjulstraktor frem til ca. 1995. Grunneierne som eier enga i dag, pleier i hovedsak å ha beitedyr på arealet og det var behov for å se på mulige skjøtselstiltak som kunne styrke naturmangfoldet og restaurere slåttemarka.

Slåttemarka regnes som lokalt viktig, men opplevde forstyrrelser da kommunen utbedret Bjørndalsveien på tidlig 2000-taller. Noen mener at solblommen forsvant som følge av dette. Solblommen ble på ny observert på Nyborg i 2018. Landbrukskontoret ønsket å kartlegge slåttemarka og få en skjøtselsplan som kunne veilede grunneieren til å restaurere en artsrik slåttemark. Biofokus ble valgt som konsulent.

Sammen om et rikere naturmangfold i Bjørndalen

Landbrukskontoret kontaktet grunneierne på Nyborg og la frem forslaget om å kartlegge slåtteengen og utarbeide en skjøtselsplan. For at prosjektet skulle bli vellykket var det viktig at grunneierne var villige til å justere skjøtselmetodene sine. De informerte om at enga hovedsakelig ble brukt som beite, men at de kunne gjøre tilpasninger i skjøtselen dersom det var viktig for å bevare naturmangfoldet. Skjøtselen skulle helst ikke være for krevende, og det var viktig for grunneieren at planen tok hensyn til fortsatt beiting av området.

Solblom fra annen lokalitet. Foto: Biofokus

Landbrukskontoret holdt kontakt med Biofokus og dekket kostnadene for kartlegging og skjøtselsplan for slåtteenga. Prosjektet ble orientert internt og naturforvalter i kommunen bisto med planleggingen da resultatene fra kartleggingen kunne tas med kommunens eget arbeid med en naturmangfoldplan.

Resultater fra kartleggingen på Nyborg

Biofokus gjennomførte kartlegging og laget en skjøtselsplan høsten 2023. Til tross for omfattende leting ble det ikke funnet rosetter av solblom. Enga virket noe mer gjengrodd og gjødslet enn forventet, med innslag av uønskede fremmedarter som skvallerkål, skogskjegg og hagelupin.

Rapporten beskriver at området likevel er variert og har potensial for et rikt mangfold av arter som beitemarkssopper. Kartleggingen tok ikke for seg insekter, men på grunn av engas nærhet til skog og våtmark, er den trolig et godt leveområde for mange insekter. Solblom ble observert i ved Mariholtet samme høst, og derfor vil skjøtselsplanen ha som mål å etablere en eng med gode levevilkår for solblom og beitemarkssopper.

Skjøtselsplan

Skjøtselsplanen beskriver tiltak for å restaurere og utvikle en blomsterrik slåtteeng med et mangfold av arter, ved hjelp av aktiv og stedstilpasset skjøtsel. Skjøtselen vil fremme typiske slåttemarksarter og tar særlig hensyn til å reetablere et levested for solblom. Samtidig som man restaurerer enga er det viktig å fjerne fremmede og problematiske arter i og rundt enga. Biofokus anbefalte at skjøtselen skulle kombinere slått og beite. Slåtten burde så langt det er mulig følge tidligere praksis med bruk av lette maskiner som tohjulstraktorer.

Fordelen av å ha en skjøtselsplan

I skjøtselsplanen ble det foreslått at kommunen bidrar med skjøtsel utenfor beiteområdet som grenser opp mot turveien i Bjørndalen. Intern dialog med kommunen har vært positiv og det ser ut til at kommunen kan bidra med slått, blant annet for å bekjempe fremmede arter ved å slå arealene som ligger mellom turveien og slåttemarka.

1: 2 500

Videre ble det påpekt at med en skjøtselsplan kan grunneier søke om tilskuddsmidler til skjøtsel av truede naturtyper, som slåtteenga, fra Miljødirektoratet. Tilskuddet kan bidra til å gi grunneieren en kompensasjon for skjøtselsarbeidet.

Videre arbeid

© Miljødirektoratet. Kartet inneholder informasjon fra andre kilder (bl.a. Statens kartverk).

Annet

• Oppfølging av skjøtselsplan

• Årlig søknad: tilskudd til trua naturtyper

• Mulig å gjennomføre oppfølgingskartlegging for å se effekt av skjøtsel

• Vurdere å legge til rette for infotavle, slåttekurs, opplegg med elever

0

Tegnforklaring

Freda Bygninger

Sefrak Bygninger

Ruin eller fjernet objekt

SEFRAK-bygg som ikke er omfattet av Kulturminneloven

Meldepliktig hht Kulturminnelovens §25

Arkeologisk minne

Bergkunst

Bygning

Fartøy Kirke

Kulturminne under vann

Ruin (middelalder)

Teknisk/industrielt minne

Utomhuselement

Kulturminner (ikon), lokaliteter

Arkeologisk lokalitet

Bebyggelse/infrastruktur

Kirkested

Kulturminner, enkeltminner

Fredet kulturminne

Vernet kulturminne

Listeført kulturminne

Fjernet, tidligere fredet eller uavklart kulturminne

Delprosjekt 4

Oversikt over kulturminner i Ellingsrudelva.

Kart © Miljødirektoratet. Endringer har blitt gjort av RKL

Opprydding langs Ellingsrudelva

Et ønske om å bevare kulturminner

Landbrukskontoret har ved flere anledninger vært i kontakt med Elveforum og Historielaget i Lørenskog kommune for å bli kjent med Bjørndalen. De gjorde det tidlig klart at de var bekymret for at kulturminnene, rester etter sagbruk, teglverk og kornmølle, i Ellingsrudelva ville bli ødelagt og gå tapt på grunn av gjengroing langs elva. Store grantrær vokser rundt og delvis i kulturminnene.

Befaring med fagpersoner

For å vurdere situasjonen inviterte Landbrukskontoret fagpersoner fra fylkeskommunen (kulturminneavdelingen), skogforvaltningen i Østmarka (også grunneierrepresentant for Oslo kommune), kommunalteknisk drift i Lørenskog og en privat grunneier i Lørenskog kommune på befaring langs kulturminnelokalitetene i Ellingsrudelva. Målet var å kartlegge tilstanden på kulturminnene, påvirkningen fra omkringvoksende trær, muligheten for å felle risikotrær og hvordan dette kunne gjøres skånsomt for både kulturminnene og naturmangfoldet.

Generell status på trær

1: 10 000

Kulturminner i Ellingsrudelva. Steinpilarene er gjenværende etter sager og møller som ble drevet med vannkraft.

Foto: Amalie Svendsen, RKL 2022

Under befaringen ble grantrærne i og rundt kulturminnene vurdert å ha god vitalitet, selv om noen omkringliggende trær viste tegn til barkebilleangrep. Selv om trærne ikke utgjør umiddelbar fare, bør situasjonen vurderes nøye på grunn av barkebiller, fuktig jordsmonn og fare for vindfall. For å bevare kulturminnene må trærne fjernes. Arbeidet vil være mer forutsigbart, tryggere og billigere å gjennomføre mens trærne lever.

© Miljødirektoratet. Kartet inneholder informasjon fra andre kilder (bl.a. Statens kartverk).

Videre arbeid

• Prosjektet er foreløpig ikke iverksatt på grunn av høye kostnader.

• Akershus Fylkeskommune ønsker en intern befaring sammen med tørrmurer for å kartlegge tilstanden på kulturminnene i Ellingsrudelva.

Arbeid- og kostnadsfordeling ved rydding

Dersom det blir aktuelt å fjerne trærne i Ellingsrudelva må de vinsjes ut og man må leie inn arborist og heisekran. Kostnadene for prosjektet vil trolig være høye. Faggruppen som deltok på befaringen, ble enige om at kostnadene for skjøtselsarbeidet bør fordeles mellom kommunene avhengig av hvor trærne står i forhold til kulturminnene og kommunegrensene. Det vil være opp til hver enkelt kommune å vurdere hvor mye ressurser som kan brukes på dette. Arbeidet vil kreve avklaring om det trengs dispensasjon fra vannressursloven og kommunedelplanen for differensiert vassdragsforvaltning (Lørenskog kommune). Samarbeid og koordinering mellom kommunene er nødvendig i denne prosessen.

• Landbrukskontoret foreslår at kulturmiljøet langs Ellingsrudelva synliggjøres som kulturmiljø med hensynssone i kommuneplanens arealdel i Oslo kommune slik det er i Lørenskog kommune.

• En skjøtselsplan for Bjørndalen (delprosjekt 2) kan beskrive skjøtsel og rydding langs Ellingsrudelva. Fjerning av større trær vil stimulere tilvekst av trær og busker, og skjøtselsplanen vurdere behov for jevnlig rydding, slik at kulturminnene ikke gror igjen på ny.

Bildet illustrerer ett av de mange grantrærne som vokser delvis i kulturminnene. Foto: Amalie Svendsen, RKL 2022

Planlagt plassering av skiltet blir langs venstre side av Bjørndalsveien som er fotografert her. Foto: Amalie Svendsen, RKL 2024

Delprosjekt 5

Kulturhistorien fra Bjørndalen

Målet med prosjektet var å øke tilgjengeligheten og kunnskapen om kulturhistorien i Bjørndalen og Ellingsrudelva. Området har flere fysiske kulturminner, og det aktive landbruket bidrar til et helhetlig kulturlandskap.

Gjennom formidling og tilrettelegging kan man skape identitet, engasjement og kunnskap om lokal kulturhistorie. Landbrukskontoret var derfor interessert i å få laget en informasjonstavle som tok for seg kulturhistorien og landskapet i Bjørndalen. Informasjonstavlen er ment for at besøkende som bruker Bjørndalen til rekreasjon og friluftsliv skal bli bevisste på kulturmiljøet de ferdes i.

Medvirkning fra lokale interessenter

Møter og e-postkommunikasjon med lokale interessenter som SMIL-gruppa, historielaget og Lørenskog elveforum var avgjørende for å få informasjon til tavlen. Landbrukskontoret fikk tekster, historier og bilder fra Bjørndalen og Ellingsrudelva. Medvirkningsprosessen var viktig for å skape et lokalt engasjement og sørge for at lokale kjente seg igjen i teksten.

I tillegg til å belyse kulturhistorien var det viktig å fremheve egeninnsatsen de lokale legger ned for å ivareta grenda. Oppfordringen om å holde området fritt for søppel og opprettholde båndtvang ble også identifisert som sentrale temaer som måtte tas med på informasjonstavlen.

Utforming av informasjonstavle

Basert på bilder, informasjon og tilbakemeldinger fra medvirkningsmøtene startet vi arbeidet med å utforme skiltet. Det følger Lørenskog kommunes grafiske profil og ble utviklet i samarbeid med vår interne grafiske designer. Kartet på informasjonstavlen ble laget av geodataavdelingen i kommunen.

Søknad om oppsett

Oppføring av frittstående skilt er søknadspliktig og behandles etter plan og bygningsloven. Landbrukskontoret måtte derfor sende inn en situasjonsplan med skiltets plassering og målsatte tegninger av skiltet. Dersom tiltaket berører interessene til naboer og gjenboere må det gjennomføres nabovarsling.

Tilskuddsmidler fra Viken Fylkeskommune

I 2023 åpnet Viken fylkeskommune for å søke om «Tilskudd til skilting og tilrettelegging av kulturminner». Landbrukskontoret fikk bevilget inntil 30 000kr for å dekke produksjon, trykk og oppsett av informasjonstavlen i Bjørndalen.

Se informasjonstavlen på side 13.

Eksisterende skilting langs Ellingsrudelva. Foto: Amalie Svendsen, RKL 2023

Oppmerkede løyper i nærområdet. Foto: Amalie Svendsen, RKL 2023

Velkommen til Bjørndalen

- Et levende kulturlandskap i Lørenskog

Bygdeutvikling og industri

Bjørndalen, som lenge var en avsidesliggende grend i Lørenskog, gjennomgikk en betydelig utvikling takket være vannkraften fra Ellingsrudelva. Den første vannsagen ble bygget allerede i 1637. I tillegg ble det etablert en femetasjers kornmølle og en teglsteinsfabrikk ved Nuggerud og Mølleråsen. Industrien i elva var knyttet til gårdene Ellingsrud og Søndre Hauger. Den økende aktiviteten langs elva førte til behov for arbeidskraft, og husmannsplasser ble ryddet og befolket av arbeidere fra slutten av 1500-tallet.

På begynnelsen av 1900-tallet ble Bjørndalsveien bygget på dugnad av lokale i grenda. Før dette var det kun to veier eller stier som førte til Bjørndalen, begge gikk via Nuggerud/Ellingsrudområdet. Bjørndalsveien forbedret forbindelsen til resten av Lørenskog og gjorde reising til og fra Bjørndalen enklere. Grenda vokste, og rundt år 1900 hadde den hele 27 barn, med ni barn på hver av gårdene Bjørndalen, Nyborg og Pålerud.

Livet i Bjørndalsgrenda

Bjørndalsgrenda ble et populært reisemål for mange i Lørenskog. Om vinteren ble det laget hoppbakker, mens sommeren ga muligheter for båtturer, bading og fiske i Ellingsrudelva og Nuggeruddammen.

Andre populære turmål var Bjørndalen gård, som hadde servering frem til slutten av 1930-tallet da Myrvold Sportskafé åpnet. Dessverre brant denne kaféen 1939, og gjenoppbyggingen ble vanskelig på grunn av materiellrestriksjoner under andre verdenskrig. Etter krigen ble to hytter på Myrvold-gården slått sammen og omdøpt til Elvågaseter Sportskafé, som var drift frem til 1996.

Bjørndalen er fremdeles et populært besøksmål. Lokale familier på Bjørndalen gård og Nyborg gård holder kulturlandskapet ved like.

Kulturlandskapet byr på et rikt naturmangfold der man kan vandre langs åpne beiteområder, eller følge Ellingsrudelva skoglandskapet.

Langs Ellingsrudelva kan man se tydelige ruiner etter sager, møllehuset og teglsteinsfabrikken. Ser man nøye etter finner man også fragmenter av teglstein i jorda langs stiene i Bjørndalen.

Elvågaseter var et viktig samlingspunkt for folk i Lørenskog, og det går historier om at mange unge fant kjærligheten blant kaffekoppene på sportskaféen.

Foto: André Clemetsen (2008)

har alltid vært en viktig næring i Bjørndalen. Historiske bilder viser et åpent landskap preget av aktiv landbruksdrift. Flyfoto: Widerøe 1956, MiA-Museene i Akershus

Badekulpene Ellingsrudelva var populære. Bilder viser også rester av Søndre Haugs sagbruk. Foto: Karl Teigen, 1955. MiA-Museene i Akershus

Jordbruket

Barn i rotbåt på Nuggeruddammen. Foto: MiA-Museene i Akershus

Husk å vise hensyn til:

Fastboende Båndtvang

Naturmangfold

Prosjekter i Oslo

fra kommunekart.no. Endringer har blitt gjort av RKL.

Om kommunen

Oslo kommune er for mange kjent som en urban hovedstat med butikker, restauranter og kulturtilbud. Kommunen hadde i underkant av 720 000 innbyggere i 2023. Det er 0,1% av befolkningen i Oslo som bor på landbrukseiendom (SSB, 2024).

Prosjekter

• Oppfølging av skjøtselsplaner i Sørkedalen

• Kulturlandskapspleie med dyr fra Bogstad Gård

• Gjenåpning av siktlinjer ved Gran i Sørkedalen

• Hestejordene – frivillig innsats for kulturlandskapet

Oppfølging av

skjøtselsplaner i Sørkedalen

Det har blitt utarbeidet to skjøtselsplaner for Sørkedalen som har vært relevante for kulturlandskapsprosjektene til Landbrukskontoret.

Skjøtselsplan for utvalgte kantsoner langs Sørkedalsvassdraget (2021)

Planen tar for seg aktuelle tiltak og inngrep som kan utføres i utvalgte kantsoner langs Sørkedalsvassdraget for å fremme landbruk og kulturlandskap. Planen viser til konrekte skjøtselsprinsipper og tiltak som stedstilpasset de utvalgte kantsonene.

• Dersom grunneier gjør tiltak som er i tråd med planen trenger hen ikke søke dispensasjon fra vannressursloven (beskjed fra Statsforvalter 2023)

Skjøtselsplan for kulturlandskapet i Sørkedalen (2014)

Planen gir gode retningslinjer for å ivareta det aktive kulturlandskapet i Sørkedalen og er forankret i historiske kilder, forprosjekter og kart samt befaringer og eksterne rapporter. Den peker på konkrete områder som kan restaureres og beskriver hvilken kulturlandskapstype som det er anbefalt å restaurere arealet til.

Eksempelprosjekt

Restaurering av fiskeplass

Sørkedalsvassdraget ble kanalisert på 60-tallet for å legge til rette for tømmerfløting. Dette førte til at mange etablerte fiskeplasser gikk tapt og skapte dessuten færre leveområder i elva. I dag mener mange lokale at kantsonene til vassdraget er overgrodde og at kulturlandskap går tapt som følge av dette.

Grunneieren på Pinsli gård er engasjert i å fremme kulturlandskapet og kulturmiljøet i Sørkedalen, og ønsker å undersøke mulighetene for å restaurere fiskeplassen ved Pinsli. Landbrukskontoret har primært fungert som rådgivere og bistått grunneieren med spørsmål om prosjekter som fremmer kulturlandskapsverdien i Sørkedalen, i samsvar med gjeldende skjøtselsplaner.

Veiledning fra skjøtselsplan

Skjøtselsplan for utvalgte kantsoner i Sørkedalsvassdraget beskriver skjøtselsråd for restaurering av fiskeplasser på en skånsom måte som ivaretar naturmangfold. For å restaurere og tilrettelegge fiskeplassen planlegger grunneieren å holde stien ned til fiskeplassen åpen, rydde og gjenåpne opp et mindre parti langs vassdraget og tilrettelegge for fiske. Han ønsker likevel å bevare et naturlig utseende på området. Trær og greiner som faller ut i elva skal i hovedsak bli liggende for å ha gode skjulesteder for fisk.

Biotopforbedrende tiltak

Grunneieren ønsket å rekonstruere fiskekulper ved fiskeplassen og legge ut stein i elva. I samråd med Oslo Fiskeadministrasjon (OFA) ble det anbefalt å vente med biotopforbedrende tiltak på grunn av høye kostnader. OFA og Oslo kommune jobber selv med å restaurere fiskeplasser lenger sør i vassdraget og ser at det er behov for å kartlegge hvilke tiltak som egner seg i Sørkedalselva. Landbrukskontoret anbefalte at OFA inkludere fiskeplassen ved Pinsli i sitt prosjekt.

Bilde fra Sørkedalselva vinteren 2023. Området ligger nærmere OFA sine lokaler. Foto: Amalie Svendsen, RKL

Bilde fra området der grunneier ønsker å restaurere fiskeplass. Foto: Amalie Svendsen, RKL 2022

Ønske om å restaurere skeplass

Kulturlandskapspleie med dyr fra Bogstad Gård

Landbrukskontoret ønsker å stimulere til bruk av Skjøtselsplan for kulturlandskap i Sørkedalen for å vitalisere og restaurere landskapet. Vi ønsket å få til et samarbeid med Bymiljøetaten ved Bogstad gård der beitedyr fra Bogstad kunne lånes ut til ikke-kommunale arealer som trenger en «kickstart» i kulturlandskapsrestaureringen.

Bogstad gård har kystgeiter som er gode pionerbeitere og kan bidra til å rydde bort buskas, små trær og ringbarke større trær. Geitene passer svært godt til å beite gjengroingsarealer, men det er viktig at prioriterte og bevaringsverdig vegetasjon sikres mot beiting.

Målet for prosjektet var todelt

Det utvalgte kulturlandskapet i Sørkedalen har stor mangel på beitedyr. For å bevare kulturlandskapet og restaurere gjengroingsarealer er det behov for å se på nye muligheter for å åpne opp – og ivareta kulturlandskapet. Landbrukskontoret ønsket et samarbeid med Bymiljøetaten på Bogstad gård for å låne beitedyr til å åpne opp og pleie kulturlandskap på egnede arealer i Sørkedalen. Med bakgrunn i prosjektet på Grøttum ble Nordre Tangen gård valgt som pilotprosjekt.

Bilder av kystgeitene fra Bogstad gård. Foto: Amalie Svendsen, 2023

Pilotprosjekt på Grøttum

På Grøttum ligger det et areal som er foreslått restaurert til hagemark i Skjøtselsplan for kulturlandskapet i Sørkedalen og som i dag preges av gjengroing. Landbrukskontoret foreslo derfor arealet som et pilotprosjekt til Bymiljøetaten.

Arealet er en gjengrodd blandingsskog på ca. 7 dekar med løvtrær i ulik alder.

Arealer er godt egnet for å restaureres til hagemark. Grunneier har ikke kapasitet til å ha egne beitedyr, men var positiv til å delta i et pilotprosjekt og bidra med tilsyn og manuell skjøtsel.

Utfordringer

Selv om området virket lite trafikkert og kunne egnet seg til Nofence- beite uten gjerder, var BYM, med god grunn, bekymret for at løse hunder ville skade beitedyrene. En annen utfordring var at grunneieren selv ikke hadde beitedyr til å sikre at landskapet forble skjøttet. Landbrukskontoret så at det var behov for

Grøttum

Stier som blant annet kommer fra ridning med hest gjennom området. Foto: Amalie Svendsen, RKL 2022

Arealene er i stor grad gjengrodde, med noen ryddede stier. Foto: Amalie Svendsen, RKL 2022

Foreslått

prosjektområde

Kart fra Skjøtselsplan for kulturlandskapet i Sørkedalen (Asplan Viak). Endringer har blitt gjort av RKL.

Tegnforklaring

Kommuner

Nordre Tangen gård

Kulturlandskapspleie med dyr fra Bogstad Nordre Tangen Gård

Prosjektet på Nordre Tangen gård er en videreføring prosjektskissen på Grøttum, Gården er ikke inkludert i skjøtselsplanen for Skjøtselsplan for kulturlandskapet i Sørkedalen, men er en del av Sørkedalen Utvalgte kulturlandskap (UKL).

Gjengroing og eierskifte

på

Nordre Tangen Gård

I 2019 fikk Nordre Tangen gård t ilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) for å rydde beitet i kartet ”områdeavgrensning” og sette opp gode gjerder. I mellomtiden har gården blitt solgt til dagens eiere, og beitearealet har grodd igjen.

Selv om det var ikke nåværende grunneier som søkte om midlene, er de likevel forpliktet til å følge opp vedtaket og holde beitet ved like. Landbrukskontoret kontaktet de nye eierne og foreslo pilotprosjektet med Bogstad. Grunneierne hadde selv planer om å få sau, men dette var først etter beitesesongen i 2023.

Samarbeid med Bymiljøetaten på

Bogstad gård

Grunneieren jobbet deltid i praksis på Bogstad Gård, og det var allerede en god relasjon mellom Bogstad gård og grunneier på Nordre Tangen. Dette gjorde det enklere å organisere og samarbeide om et prosjekt.

Landbrukskontoret, grunneier og Bogstad ble enige om å gjennomføre et pilotprosjekt med kystgeitene sommeren 2023. Det var avgjørende å etablere klare retningslinjer for daglig tilsyn med beitedyrene, sikre tilgang til friskt vann og ha tilstrekkelige gjerder for å holde dyrene innenfor området.

imidlertid ikke om midler. Opprinnelig ble det lovet 6-7 geiter fra Bogstad gård som skulle beite på jordet i noen uker for å holde jevnt og lavt beitetrykk.

Beiteperioden

Første uken i august 2023 kom hele 53 geiter og kje til Nordre Tangen gård. Geitene ble gående på beitet i om lag 8 uker. Grunneier på Nordre Tangen hadde daglig tilsyn til dyrene og fikk selv tett oppfølging fra Bogstad gård. Dyrene ble samlet til en kraftfôr-fôring én gang om dagen og hadde fri tilgang til Bogstad-vannet som drikkekilde.

Beite, inngjerding og beitetrykk

Beitearealet var allerede godt inngjerdet med metallnetting. Landbrukskontoret oppfordret Bogstad til å søke om midler til utbedring av gjerdene, da ressurser var tilgjengelige for dette. Bogstad søkte

Landbrukskontoret hadde sporadisk kontakt med grunneieren og Bogstad gård under beiteperioden. Kontoret befarte arealet ved to anledninger både for å se fremdrift i gjenåpningen og i forbindelse med en reportasje i Akersposten.

En landskapsarkitekt en gardbruker og 52 hardtarbeidende sjarmører er alt som skal til

Ihvertfall hvis man skal tro overskriften i Akersposten fra da de skrev en reportasje om prosjektet sommeren 2023. I tillegg til en hyggelig artikkel om gjenåpning av kulturlandskap og bruk av gammelnorske geiteraser fikk prosjektet en vellykket slutt. Det ble tidlig tydelig at geitene gjorde en god jobb med å rydde busker og småtrær. Geitene prioriterte å beite på lauvtrær inkludert fremmedarten rødhyll. Geitene beiter også lauv fra kronen på større trær, og ringbarker stammene. Barken er viktig for trærnes transport av næringsstoffer og vann. Ringbarkingen vil over tid tørke ut og drepe trærne. Grunneieren har bistått geitene med å rydde beitet manuelt under beiteperioden.

Nedbeitingen har vært viktig å gjenåpne beitearealet og øke lysinnstrømmingen til bunnsjiktet. Grunneier skal selv ha sau på beitet fra og med neste beitesesong. Sauer foretrekker en gras- og urterik vegetasjon, og vil derfor få bedre nytte av et åpent beite uten så mye trær.

Mot slutten av beiteperioden i september 2023 var beitet på Nordre Tangen betydelig mer åpent med lange siktlinjer ned til Bogstadvannet. Siktlinjer har historisk sett vært et kjennetegn for kulturlandskapet i Sørkedalen. Restaureringen vil være til fordel for kulturmiljøet, kulturbetingede arter, fremtidig sauehold på gården og for friluftslivet i området.

Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden Etter hvert som dyrene beitet ned restaureringsarealet begynte kjeene å utforske utsiden av gjerdet. Arbeidsmengden økte betydelig for grunneieren, og hun måtte sjekke dyrene og gjerde flere ganger daglig. Under beiteperioden opplevde hun også at mange ikke respekterte båndtvangsregler. Frittgående hunder ble gjentakende problem som dessverre endte i at ett av kjeene måtte avlives etter å ha blitt bitt av en løs hund.

Videre arbeid

• Årlig beite på prosjektområdet med sau for å unngå gjengroing

• Det kan være behov for å få en helhetlig skjøtselsplan for Nordre Tangen gård

• Se på nye prosjektområder som egner seg til gjenåpning med kystgeit i samarbeid med Bogstad gård

Kystgeit ved siden av ringbarket tre. Foto: Amalie Svendsen, RKL 2023

En landskapsarkitekt, en gårdbruker og 52 hardtarbeidende sjarmører er alt som skal til

Skjermdump fra reportasje i Akersposten.

Etter at beiteperioden var over, var det helt tydelig at siktlinjene til Bogstadvannet kom bedre frem i det åpne landskapet. Foto: Amalie Svendsen, RKL 2023

© Miljødirektoratet. Endringer har blitt gjort av RKL.

fra Skjøtselsplan for kulturlandskapet i Sørkedalen (Asplan Viak). Endringer har blitt gjort av RKL.

Bruk av skjøtselsplaner i Sørkedalen

Gjenåpning av siktlinjer ved Øvre Gran

Sørkedalen preges av betydelig gjengroing med tap av siktlinjer som et fremtredende problem. Dette har vært et gjennomgående tema i skjøtselsplanen for Skjøtselsplan for kulturlandskapet i Sørkedalen og i samtaler med Byantikvaren og NIBIO ved Oscar Puschmann.

For å belyse viktigheten av siktlinjer ønsket Landbrukskontoret å gjennomføre et eksempelprosjekt i tråd med Skjøtselsplan for kulturlandskapet i Sørkedalen. Prosjektområdet ble på Gran i samarbeid med grunneier på Øvre Gran og firmaet Løvenskiold-Vækerø.

Ved Øvre Gran var det allerede en godt etablert hagemark, og tradisjonelle røde Sørkedalsbygg. Målet med prosjektet var å fremme kulturlandskap og kulturmiljø i Sørkedalen gjennom å restaurere en siktlinje slik at Gran-gårdene ble mer synlige fra Sørkedalsveien.

Prosjektoppstart og kontakt med grunneier på Øvre Gran Landbrukskontoret startet prosjektet med en befaring på Øvre Gran sammen med grunneieren. Vi ble kjent med eiendommen og grunneierens ønsker for kulturlandskapsutvikling. Han var interessert i landskapsbil-det og et helhetlig kulturlandskap, og var positiv til samarbeid om å gjenåpne siktlinjen mot Gransgårdene.

Grunneieren pekte på muligheten for et mer helhetlig prosjekt dersom naboeiendommen øst for Øvre Gran, tilhørende firmaet Løvenskiold-Vækerø, deltok i åpningen av siktlinjen.

Kontakt med Løvenskiold-Vækerø

Som grunneier har Løvenskiold-Vækerø betydelige arealer i Sørkedalen som ofte grenser arealer der landbrukskontoret har samarbeid med andre grunneiere. Landbrukskontoret ønsket å samarbeide med firmaet om å gjenåpne siktlinjer ved

Gran. Prosjektet åpnet for en jevnere og bedre dialog med firmaet samtidig som det kunne stimulere til flere kulturlandskapsprosjekter på firmaets eiendommer i Sørkedalen.

Landbrukskontoret møtte Løvenskiold-Vækerø for å diskutere prosjektet vinteren 22-23. Kontoret fikk en kontaktperson for spørsmål om firmaets kulturlandskap i Sørkedalen. Under møtet informerte Landbrukskontoret om kulturlandskapsprosjekter og relevante skjøtselsplaner i området.

Løvenskiold-Vækerø orienterte om egne planer for ivaretakelse av jordbruks- og kulturlandskapsområder. Gjenåpning av siktlinjer ved Gran var et sentralt tema i dialogen. Firmaet viste interesse for prosjektet og var generelt positive til kulturlandskapsrestaurering

Bruk av skjøtselsplaner i Sørkedalen Gjenåpning av siktlinjer ved Gran

Illustrasjonsbilde for hogstkart i forbindelse med gjenåpning av siktlinjer ved Gran. Kart: Løvenskiold-Vækerø, 2023

FØR OG ETTER

Illustrasjonsbilder av Gransområdet før og etter gjenåpning. Siktlinjene mot Gransgårende har blitt gjenopprettet. Etter ryddearbeidet fikk Løvenskiold-Vækerø tilbakemelding fra en eldre nabo ved Gran at landskapet lignet slik hun husket det fra da hun var barn. Foto: Amalie Svendsen, RKL 2024

Beiting med Nofence

Løvenskiold-Vækerø ønsker å opprettholde den åpne siktlinjen på Gran. De undersøker derfor mulighetene for å beite arealet med storfe på Nofence-klaver. At firmaet utforsker mulighetene for å innføre beitedyr i Sørkedalen er en positiv utvikling og vil bidra til å berike kulturlandskapet.

Gjenåpning av siktlinjer ved gran

Løvenskiold tok på seg oppgaven om å ivareta og restaurere kulturlandskapet i Sørkedalen. I november 2023 søkte de om dispensasjon fra vannressurslovens §11 for å skjøtte kantsonen mot Heggelielva og åpne siktlinjer mot Gran som foreslått i Skjøtselsplan for kulturlandskapet i Sørkedalen. Planen foreslår at arealet restaureres til beite. En gjennomhogst var nødvendig for å øke lyset til feltsjiktet. – Et nødvendig tiltak for å etablere en gress- og urterik bunnvegetasjon og lage et fungerende beite.

Prosjektoppstart og dispensasjonssøknad

Løvenskiold viste til skjøtselsplanene Skjøtselsplan for kulturlandskapet i Sørkedalen og Skjøtselsplan for utvalgte kantsoner langs Sørkedalsvassdraget og oppga Amalie Svendsen på landbrukskontoret som kontaktperson for spørsmål om prosjektet og bruk av skjøtselsplaner. Statsforvalteren innvilget dispensasjon med vilkår som fulgte skjøtselsrådene i Skjøtselsplan for utvalgte kantsoner langs Sørkedalsvassdraget.

Hestejordene

Frivillig innsats for kulturlandskapet Hestejordene i Groruddalen

Hestejordene på Rødtvet i Oslo driftes i dag av en skjøtselsgruppe av frivillige med tilhørighet iblant annet Sandås vel, Lillomarkas venner og Alna Rideskole. Hestejordeneprosjektet fikk i 2021 kulturlandskapsprisen av Landbrukskontoret.

November 2022 ble vi kontaktet av en kontaktperson for skjøtselsgruppen ved Hestejordene. Han ønsket, på vegne av gruppen, at Landbrukskontoret ble kjent med Hestejordene og arbeidet deres der. Skjøtselsgruppen beskrev Hestejordene som en skjult perle i Groruddalen som hadde behov for å vises frem. De var interessert i å se på muligheter for å forbedre skjøtselen ved jordene og informere om kulturlandskapet til besøkende gjennom aktiviteter og informasjonstav-

Hestebeiter

Hestejordene har to beitearealer som utgjør ca. 80 dekar. Det er en korridor mellom jordene slik at hesteflokken kan gå samlet eller skilles av på de to beiteinndelingene. Beiteperioden følger aktiviteten til Alna Ridesenter og strekker seg som regel mellom mai- oktober. Da går det mellom 12-16 dyr på beitene.

Dagens

skjøtsel

Alna Ridesenter leier Hestejordene som beite og rideskolen er representert av daglig leder i skjøtselsgruppen. Skjøtsel av Hestejordene gjennomføres frivillig og skånsomt med bruk av hest til beiting, mens skjøtselsgruppen tar seg av manuell skjøtsel ved behov. De jobber for å redusere gjengroing og begrense spredning av fremmede arter.

Gruppen engasjerer seg for rødlistede arter og ønsker å styrke naturmangfoldet på jordene. Alna Ridesenter har arbeidshester som brukes til å trekke ut tømmer ved Hestejordene på vinteren. Skjøtselsmetoden er et levende kulturminne og dessuten en svært skånsom måte hente tømmer.

Organisering og samarbeid med grunneier

Landbrukskontoret møtte representanter fra Hestejordene til et orienteringsmøte i midten av desember 2022 for å bli kjent med deres skjøtselsarbeid og se på muligheten for å utvikle Hestejordene. I tidlig fase av prosjekt var det viktig å få med grunneieren av Hestejordene, Forsvarsbygg representert av Glenn E. Johansen, i planleggingen og sørge for at de holdt en jevn dialog med skjøtselsgruppen. Både skjøtselsgruppen og Forsvarsbygg har gode relasjoner til hverandre. Skjøtselsgruppen har stor frihet til å gjøre tiltak og prosjekter etter eget ønske.

Hestejordene våren 2023, Foto: Amalie Svendsen, RKL

Uttak av tømmer med arbeidshest. Foto: Christian Askim, 2021

Beite Hestejordene

Frivillig innsats for kulturlandskapet Hestejordene i Groruddalen

Beitetrykk

Landbrukskontoret ønsker å utvide beitearealet ved Hestejordene. Større beiteområder gir mulighet til å variere beitene i større grad, som er gunstig fra et skjøtsel- og jordhelseperspektiv. I tillegg vil det gjøre det lettere å regulere beitetrykket og unngå for høyt beitetrykk med slitasje.

Høyt beitetrykk kan få en negativ effekt på kulturbetingede arter og florasammensetningen i arealet. Særlig på hestebeiter kan man ofte se tegn til hardt beitepress og mye tråkk. Det er tendenser til dette på Hestejordene. Utvidelse av beitearealer må skje slik at det ikke påvirker dagens turstier. Det skal være naturlig tilgjengelig vann på beitene til enhver tid. Skjøtselgruppen tror ikke er aktuelt å utvide beitene da dette ville medføre mye ekstra arbeid og kostnad for dem.

Bruk av beitepusser på

Hestejordene

For å lette arbeidsmengden som gjøres manuelt kan være aktuelt å bruke beitepusser på Hestejordene. En beitepusser vil slå grov vegetasjon som oppslag av gråor og osp. Beitene kan slås utenfor beiteperiode og helst på høsten etter beiting. Skjøtselgruppen har ikke tilgang på beitepusser selv og så på mulighetene for å leie en maskin.

Andre tema

Hestejordene er et populært friluftsområde som krever tilrettelegging for å være godt rekreasjonsareal. Området brukes av tur- og skigåere gjennom sesongen og er dessuten populært blant barnehager og unge.

Tilrettelegging

Det kan være behov for flere benker. Skjøtselsgruppen erfarer at noen benketyper er utsatt for hærverk eller tyveri. Imidlertid har de plassert benker laget av betongklosser av restmateriale fra Rødtvet kirke. Disse har forblitt urørt, og det vurderes å sette ut flere benker av samme type. Økt tilrettelegging vil forbedre området for flere brukergrupper, som eldre og småbarnsfamilier.

For å ivareta god dyrevelferd og sikkerhet er ikke publikum ønsket inne på hestebeitene. Turstier går utenfor beitene og gjerdet blir tatt ned om vinteren for å legge til rette for skiløyper. Om sommeren setter de opp strømgjerder og henger opp plakater med informasjon om hestene som navn, alder og kontaktperson for dyrene. Alna rideskole opplever mye glede og engasjement rundt hestene.

Styvingstrær

Det har vært diskutert hvorvidt skjøtselgruppen skal etablere styvingstrær ved Hestejordene. Dersom dette blir aktuelt er det viktig at rødlistede trær som ask ikke blir brukt.

Hest på beite. Foto: Torgeir Skovdahl, 2021

Hest med føll på sommerbeite. Tydelige tråkkskader på bakken.

Foto: Torgeir Skovdahl, 2021

Oppmerkede løyper i nærområdet. Foto: Amalie Svendsen, RKL 2023

Bjørkeparti på Hestejordene. Området er vått og får ofte skader etter hestetråkk. Foto: Amalie Svendsen, RKL 2023

i nærheten av Hestejordene. Foto: Amalie Svendsen,RKL

Insekttelt brukt til å samle inn materiale til insektkartleggingen Biofokus gjennomførte på Hestejordene. Foto: Amalie Svendsen, RKL 2023

Kartlegginger og naturmangfold

Hestejordene i Groruddalen

Naturtypekartlegging med skjøtselsråd

Skjøtselsgruppen ved Hestejordene ønsket å få bedre kunnskap om naturmangfoldet ved Hestejordene og tilpasse skjøtselen deretter. Under et samrådingsmøte med Oslo kommune ble vi tipset om at Bymiljøetaten skulle bestille en større naturtypekartlegging gjennomført av NINA i Oslo i løpet av 2023.

Landbrukskontoret organiserte et spleiselag mellom Landbrukskontoret, Forsvarsbygg og Bymiljøetaten slik at Hestejordene ble inkludert i kartleggingen. Naturtypekartleggingen beskrive Hestejordene og omkringliggende arealer. Kartleggingen skal inkludere et skriv med skjøtselsråd for å ivareta og utbedre naturtypene i kulturlandskapet og gi forslag til restaureringsområder.

Viktige tema for naturtypekartleggingen

• Landbrukskontoret ønsket at kartleggingen skulle ta for seg Hestejordene og tilgrensende areal. Det var viktig at planen inneholdt konkrete skjøtselstiltak for å styrke naturmangfoldet og kulturlandskapet ved Hestejordene. Vi oppfordret til å se på mulige utvidelser av beitearealene som en del av rapporteringen til kartleggingen.

• Forsvarsbygg har som mål å restaurere en salamanderdam i nærheten av Hestejordene. Det var derfor viktig at også dette arealet ble tatt med i naturtypekartleggingen.

Kartlegging av pollinerende insekter, Biofokus

Landbrukskontoret rådet skjøtselsgruppa om å søke om tilskudd til tiltak for truede arter fa Miljødirektoratet. Midlene kan for eksempel brukes til å kartlegge biologisk mangfold eller bekjempe fremmede arter.

Skjøtselgruppa ved hestejordene søkte om å få kartlagt insektmangfold på hestejordene, et prosjekt de planla og fikk gjennomført sammen med Biofokus. Prosjektet fikk et prisanslag på 75 000kr. De fikk bevilget 50 000kr fra Miljødirektoratet, og dekket resterende 25 000kr med interne midler fra Lillomarkas Venner. Kartleggingen ble gjennomført sommeren 2023.

Bekkeblom vokser frodig langs bekkeløpene på Hestejordene.

Foto: Elin Langsholt, 2014

Hest på beite i et flott kulturlandskap. Foto: Torgeir Skovdahl, 2021

Salamanderdam

Informasjonstavle

Allerede under første orienteringsmøte med Hestejordene ble det diskutert mulighetene for skilting ved Hestejordene. Landbrukskontoret utarbeidet en skiltmal i tråd med Forsvarsbygg sin grafiske profil. Skjøtselgruppen bisto med bilder, innspill og tekst til informasjonstavlen. Den tar for seg kulturlandskapet, skjøtsel og naturmangfold ved Hestejordene. Informasjonstavlen er planlagt å ferdigstilles i løpet av 2024. Det vil være mulig å lage flere skilt i fremtiden, for eksempel med informasjon fra naturtypekartleggingen og insektkartleggingen som ble gjennomført i 2023.

Videre arbeid på Hestejordene

• Det er behov for flere beiteområder til hestene på Alna Ridesenter, og Landbrukskontoret kan gjerne komme med forslag til nye områder.

• Restaurering av salamanderdam v/ Forsvarsbygg

• Følge opp skjøtselsråd i naturtypekartlegging og stimulere biotopforbedrende tiltak

• Kulturarrangement for å synliggjøre arbeidshestene

• Invitere inn flere til å bistå i skjøtselsarbeidet

• Sette opp skilt

Velkommen til Hestejordene

I utkanten av Lillomarka ligger et åpent kulturlandskap med jorder og ellknatter, krysset av bekker i ravinedaler. Dette landskapet, formet gjennom generasjoners bruk av naturlige ressurser, har en lang historie som landbruksareal. I dag brukes Hestejordene som beite og er et populært turområde der besøkende kan oppleve det varierte naturmangfoldet.

Steinhoggervirksomhet

Det er brutt stein i Rødtvetområdet fra 1840-åra og fram til 1960-tallet. Bergarten det ble drevet på var den blekrøde «grorudgranitten», en vulkansk bergart som ble dannet for mellom 250 og 300 millioner år siden.

Sørli

Spor etter steinhoggervirksomhet

Grorud kirke, og ere av Oslos staslige bygninger er bygget i grorudgranitt. Det er mange spor etter steinhoggervirksomhet i landskapet rundt Hestejordene i dag.

Tonsenplassen

Tegnforklaring

Hestejordene

Sti og turvei

0m 100m

Kartutsnitt fra Miljødirektoratet.

Landbrukstradisjoner

Hestejordene ligger på grunnen til gårdene Rødtvet og Linderud, som var i drift fram til 1950-tallet. Etter at gårdsdriften opphørte, begynte landskapet å gro igjen. Rundt årtusenskiftet ble det tatt initiativ til å ta gjenoppta skjøtselen, for å bevare det åpne kulturlandskapet og naturmangfoldet i området.

Skjøtsel og arbeidshester

Det åpne landskapet på Hestejordene er avhengig av jevnlig skjøtsel. Arbeidet innebærer beiting, med oppsett av gjerder i beitesesongen, og rydding av vegetasjon. Utenom beitesesongen er gjerdene nede og det er fri ferdsel på jordene.

Det er et mål at skjøtselen på

Tegnforklaring

Freda Bygninger

Sefrak Bygninger

Hestejordene utføres skånsomt og sporløst. Når trær velter brukes arbeidshester til å dra ut tømmerstokkene. Skogsdrift med hest er et levende kulturminne og en tradisjon som opprettholdes av skjøtselsgruppen.

Hestejordene skjøttes i 2024 av Sandås vel, Alna ridesenter og Lillomarkas Venner. Bydel Grorud, bydel Bjerke og Bymiljøetaten har bidratt med midler til skjøtselen.

Innsatsen på Hestejordene ble anerkjent med Kulturlandskapsprisen av Landbrukskontoret i 2021.

Hester fra Alna ridesenter på sommerferie på Hestejordene. Foto: Torgeir Skovdahl, 2021

Arbeidshest fra Alna ridesenter drar ut nedfallstømmer fra skogen. Foto: Christian Askim, 2021

Skuronn på Hestejordene, Rødtvet gård 1936. Foto: Groruddalen historielags bildedatabase

Prosjekter i Rælingen

Om kommunen

Rælingen kommune ligger Akershus fylke og har i overkant av 20 000 innbyggere. Det er 1% av befolkningen i Rælingen som bor på landbrukseiendom (SSB, 2024). Rælingen er kjent for å være en aktiv landbruksbygd der ravinedaler er en fremtredende del av landskapsbildet.

Prosjekter

• Kulturhistorien fra Byåa

OMRÅDEAVGRENSNING

Historien fra vannkraften i Rælingen

Byåa kulturminneløype

Kulturhistorien fra Byåa

Landbrukskontoret har bistått Rælingen kommune med å utarbeide informasjonstavler som skal settes opp langs Byåa i løpet av vår/sommer 2024. Tavlene er en del av Byåa Kulturminneløype som skal formidle kulturhistorie fra sagbruk, kornmøller, husmannsplasser og jordbruk i Rælingen. Prosjektet ledes av Rune Thieme, kultursjef i Rælingen kommune. Informasjonen på tavlene er oppsummert i en nettside som landbrukskontoret har

Scann QR-kode for å komme til nettsiden og for å lese mer om kulturhistorien.

Tilrettelegging av beite

Byåa kulturminneløype ligger på privat grunn og prosjektet har vært avhengig av at grunneierne har bidratt i stor grad med opprydding, tilrettelegging og engasjement for å fremme kulturhistorien langs åa.

Landbrukskontoret har vært rådgivende for Rælingen kommune i forbindelse med tilrettelegging av Byåa kulturminneløype. Arealet ved Byåa har vært ryddet for å åpne opp landskapet og restaurere kulturlandskap, det skal holdes åpent av beitedyr i årene fremover. Landbrukskontoret har veiledet grunneiere og gårdbrukere i forbindelse med dispensasjonssøknader til Statsforvalter da arealet ligger i nærhet til vassdrag.

Tilrettelegging i terreng

Østmarka på kryss og tvers - avdeling Rælingen (RØX) er en frivillig gruppe i Rælingen som i flere prosjekter, og ikke minst i Byåa-prosjektet, bistår kommunen med tilrettelegging og opprydding

på populære friluftsområder. Langs kulturminnestien har RØX laget til benker, klopper over åa og skal bidra med å sette ned skiltene. Kommunen har inngått en avtale med gruppa slik at de får en liten kompensasjon for arbeidet de utfører.

Parkering og adkomst til kulturminneløypa

Prosjektet har lagt opp til at besøkende skal bruke offentlige parkeringsplasser i nærheten av kulturminneløypa. Det er busstopp i nærheten av løypa. Landbrukskontoret har anbefalt Rælingen kommune å kontakte veimyndigheter for å få en analyse av trafikksituasjon, vurdere hvordan besøk til løypa påvirker dagens situasjon og se på mulighetene for å tilrettelegge en større parkeringsplass med trygg adkomst til kulturminneløypa.

Steinpilarer langs Byåa. Kulturminneløypa byr på et rikt landskap der man kommer tett på kulturhistorien til Rælingen. Foto: Amalie Svendsen, RKL 2022

Informasjonstavler

Byåa kulturminneløype

Byåa kulturminneløype åpnes etter planen vår/sommer 2024. Sammen med informasjonstavlene har det blitt utarbeidet et mobilspill og vandreteater som tar for seg historien til Byåa. Beitedyr vil holde arealene ved like. Tavlene presenteres i kommende sider.

Andre prosjekter

• Kuslipp

• Seminar

• Refleksjoner fra prosjektperioden

• Erfaringer fra studieturer

Kultur- og landbruksarrangement

Kuslipp

Bakgrunn og mål for prosjektet

Landbrukskontoret har som mål å øke synligheten til kulturlandskapet og landbruket for å skape en god relasjon mellom folk og landbruk. Interaksjon med dyr, planter og landskap anses som engasjerende og positivt for folkehelsen, samtidig som det bidrar til økt forståelse for matproduksjon og landbruk.

Rælingen har flere gårdbrukere med storfe og et kuslipp kan være en hyggelig aktivitet som passer for folk i alle aldre. Kultursjefen i Rælingen kommune var positiv til å delta i planleggingen og arrangeringen av et kuslipp. Kuslippet bør ansees som et stort arrangement med muligheter for samarbeidspartnere som Rælingen landbrukslag, Bondelaget og Museene i Akershus for å nå en bredere målgruppe. Kultursektoren i Rælingen kommune kan være hovedarrangør sammen med Landbrukskontoret og gårdbrukeren.

Erfaringer fra Bygdø kongsgård Landbrukskontoret tok kontakt med Bygdø kongsgård som har over ti års erfaring med vellykkede kuslipp. I 2022 deltok det nær 6000 personer. Landbrukskontoret ble positivt mottatt da de presenterte planene for en mer begrenset versjon av denne tradisjonen i Rælingen kommune.

Besøksgården delte erfaringer og hadde selv aldri opplevd skader under arrangementet. Som Besøksgård har de allerede forsikrings- og beredskapssystem for eventuelle skader på mennesker eller dyr under besøksdagen. Røde Kors og helsepersonell er til stede under arrangementet. Det var avgjørende å ha gode gjerder som skiller folk fra kyrene. Videre påpekte de at parkering og logistikk utgjør utfordringer ved slike arrangementer og krever grundig planlegging.

Organisering

Arrangementet har som mål å nå en bred målgruppe, spesielt familier med barn. Det bør avholdes i løpet av en helg eller ved en dato da flest mulig kan delta. Gårdbrukeren bør vurdere om de ønsker å selge varer som kaffe og bakverk for å få ekstra inntekter under arrangementet.

Den deltagende gårdeieren må være forberedt på en økt trafikk av besøkende, og det er nødvendig med tilstrekkelige parkeringsfasiliteter. Det vil være utfordrende å anslå deltakertallet, men opprettelse av et Facebook-arrangement kan gi en indikasjon.

Kontakte grunneiere

Landbrukskontoret har god kjennskap til gårdbrukerne i Rælingen. For å vurdere hvilke gårder som kunne passe til arrangementet så vi på gårder med storfe og mulighet for parkering. Det endte med at to grunneiere ble kontaktet. Landbrukskontoret kontaktet grunneierne i midten av april og var klar over at vi da hadde dårlig tid for å rekke normalt tidspunkt for kuslipp. Gårdbrukerne virket å være enige i at det er viktig å synligjøre gårdsdrift og landbruk inn mot familier og innbyggere i kommunen. Erfaringen var at gårdbrukerne var positive til forslaget, men at vi kom litt seint i gang med planleggingen. De var begge positive til å få til et samarbeid i fremtiden.

Problemstillinger og erfaringer som må tas videre

Ved fremtidig planlegging av kuslipp er det avgjørende å etablere samarbeid med grunneier tidlig. Dersom kuslippet viser seg å være vellykket, kan det vurderes å gjøre det til et årlig arrangement i samarbeid med gårdbrukeren. Kommunene må avklare om gårdbrukeren skal få en godtgjørelse for arrangementet og hvorvidt kommunen kan dekke eventuelle utgifter knyttet til arrangementet. Det er avgjørende for arrangementet at gårdbrukeren har gode gjerder mellom publikum og kyrene. Dersom en ulykke finner sted, burde det være rutiner for hvordan man håndterer det og hvem som har ansvar for HMS.

Hva gjenstår og mulig videreførelse?

•Planlegge fremtidige kuslipp og finne ut hvilken gård det skal arrangeres på

•Få på plass nødvendige avklaringer og rutiner

•Hva blir beste markedsføring av arrangementet?

• Se på samarbeid mellom Lørenskog og Rælingen.

Seminar Landskapsutvikling i bynære områder

I slutten av november 2023 arrangerte landbrukskontoret seminaret ”Landskapsutvikling i bynære områder”. Målet med seminaret var å øke kunnskapen om kulturlandskap og så tanker om fremtidig forvaltning og utvikling av disse sårbare landskapene.

Dagen ble fylt med innsikt, engasjement og konstruktiv diskusjon rundt bynære kulturlandskap. Publikum representerte en variert gruppe fagpersoner fra ulike sektorer som kultur, næring, miljø og plan som alle på forskjellige måter jobber med spørsmål knyttet til kulturlandskap i Lørenskog, Oslo og Rælingen. Landbrukskontoret presenterte egne prosjektet og inviterte inn fem forelesere fra diverse fagmiljø for å holde presentasjon og by opp til refleksjoner og diskusjon.

Landskapsutvikling i bynære områder Oppsummering fra seminardagen

Kulturlandskap i et byplanperspektiv

Kristine Lien Skog, instituttleder for By og regionplanlegging på NMBU, holdt dagens første foredrag om jordvern og kulturlandskap i et byplanperspektiv som understreket viktigheten av helhetlige utviklingsprosesser med fokus på god planlegging, aktivt jordvern, og landbrukspolitikkens vesentlige rolle i forvaltningen og ivaretakelsen av landskap.

Presentasjonen illustrerte kulturlandskapets betydning for samfunnet både som rekreasjonsareal, et område for kulturhistorisk verdi og lokal forankring og som en del av hverdagslandskapet har kulturlandskapene en egenverdi i seg selv. Lien Skog argumenterte for at politikken må ta et større ansvar for at jord, kulturlandskap og landbruk skal ivaretas og utvikles og bli en del av byplanleggingen.

Innleide beitedyr, en viktig ressurs for skjøtsel av kommunale parker og grøntområder?

Malmø kommune v/ landbruksforvalter Torgil Brönmark presenterte hvordan kommunen har inngått avtaler med private grunneiere for å skjøtte viktige kulturlandskap i Malmø. Dyrene kommer fra gårdbrukere i nærliggende kommuner og avtalene har egne satser for tap av dyr som følger av beitingen på de kommunale arealene.

Brönmark var svært fornøyd med avtalen både fordi det sparer kommunen for mye ressurser på manuelt arbeid. Beite gir også et rikere artsmangfold i de aktuelle kulturlandskapsområdene. Prosjektet ble dessverre endret slik at beiteområdene ble satt ut på anbud, og krevde at bøndene måtte leie beitene. Dette resulterte i at ingen ønsket å vedlikeholde de kommunale beiteområdene. Prosjektet viser viktigheten av at kommunen stimulerer til økt beitebruk for å ivareta landskap og styrke naturmangfold. Det er likevel viktig at kommunene er villige til å bistå gårdbrukerne med økonomisk kompensasjon for å skape forutsigbarhet og økonomisk bærekraft for gårdbrukerne dersom de ønsker å høste godene fra landbruket.

Besøksforvaltning:

mål, prinsipper og virkemidler

Seminaret tok opp utfordringer som løse hunder, forsøpling, bevegelsesmønstre, og slitasje på landskapet. Diskusjonen om bruk av ”myke” virkemidler som infrastruktur, informasjon

og opplæring versus mer direkte virkemidler som forbud og avgifter ble presentert av Øystein Aas, professor på NMBU.

Aas ba publikum reflektere over studier som viser at man ofte må bruke direkte virkemidler for at besøkende skal endre holdninger og bruksmønstre. Han mente at Norge burde vurdere å innføre avgifter i naturområder for å finansiere tilrettelegging og ivaretakelse av landskapene.

Bruk av hensynssoner for jordbrukslandskap i Oslos kommuneplan

En viktig del av dagen var refleksjon over bruken av hensynssoner i kommuneplaners arealdel for å ivareta viktige kulturmiljøer. Hogne Langset, fagsjef i Byantikvaren, viste til arbeidet som har blitt gjort for å få hensynssoner rundt viktige kulturmiljøer i arealdelen til den nye kommuneplanen for Oslo. I diskusjonen kom det frem at dette forhåpentligvis er starten på et større arbeid og at det gjenstår å kartlegge betydelige deler av Oslo kommunes kulturlandskap. Dersom man har kartlagt og er bevisste på verdiene i kommunen er det enklere for planleggere og politikere å ivareta disse i utviklings- og beslutningsprosesser.

Næringsutvikling og verdiskaping i kulturlandskap, erfaringer fra Aaraas gård

Gårdbruker Margrethe Henden Aaraas ga deltakerne innsikt i fordelene og utfordringene knyttet til landbruksrelatert næringsutvikling og kommunale søknadsprosesser for grunneiere og gründere. Vi fikk blant annet se eksempler på Inn på tunet og overnatting for pilegrimsleder på egen gård. Mulighetene for naturbasert reiseliv ble også drøftet. Hun oppfordret ansatte i kommunen til å holde god dialog med grunneiere som ønsker utvikling og stille som en lagspiller. Henden Aaraas uttrykket et behov for å få til raskere og enklere prosesser mellom kommunen og gårdbrukere.

Veien videre for norske kulturlandskap

Seminaret ble avsluttet med et innlegg fra Ole Jakob Holt som oppsummerte dagen og stilte flere tankevekkende spørsmål om hvordan vi kan sikre kulturlandskapets egenverdi i fremtiden. Hvordan ønsker vi å se utviklingen i kulturlandskapene, og hvilken rolle ønsker vi at de skal spille i samfunnet vårt? Holt understreket i tillegg viktigheten av at det bebygde miljøet også må eksistere i en helhet med landskapet rundt.

Landbrukskontoret presenterte et utvalg kulturlandskapsprosjekter. Foto: Ida Gjersem, RKL 2023

Erfaringer fra studieturer

Malmø kommune

Landbrukskontoret besøkte Malmø kommune og fikk se Bulltofta rekreasjonsområde, en park i byens utkant som kommunen vedlikeholder ved hjelp av storfe leid inn fra nabokommuner. Kommunen har også brukt innleide beitedyr i sentrumsnære parker som Bulltofta, Bunkeflo strender og Norra hamnen, samt i turistattraksjonen Slottsparken. Formålet med besøket var å lære om kommunens strategi for parkvedlikehold ved å leie inn beitedyr fra lokale gårdbrukere. Dette inkluderer bruk av geiter for å bekjempe problemarten tindved i Malmø.

En slik avtale ville være mindre gunstig for beitedyreierne, og landbruksforvalteren fryktet at det kunne sette en stopper for prosjektet.

Utfordringer fra prosjektet

Landbruksforvalteren og naturforvalteren i Malmø kommune erfarte at bruk av beitedyr skapte et rikere naturmangfold og lavere utgifter enn manuell skjøtsel på de nevnte områdene. Dyrene bidro til å skape gode rekreasjonsområder, og mange besøkende kom for å oppleve kontakt med dem. Prosjektet ble koordinert med private grunneiere, som sto for inngjerdinger, tilsyn med dyrene og flytting til og fra beitene. Kommunen kompenserte gårdbrukerne for arbeidet og beitene ble lånt ut uten kostnad da skjøtselen var en innkjøpt tjeneste for Malmø kommune.

Malmø kommune grenser til store landbruksarealer i Skåne, og beitedyrene ble leid inn fra nærliggende kommuner. Landbruksforvalteren hadde positiv erfaring med prosjektet, men det var nå diskusjoner internt i kommunen om hvorvidt de kunne fortsette uten leieavtaler der kommunen leide ut jord til beitedyreiere. Kommunen tester i 2024 en ny modell der gårdbrukerne selv måtte leie beiteområdene i Malmø kommune.

Malmø kommune har presentert positive eksempler fra beiteavtalene, men også støtt på utfordringer som likner på norske erfaringer. Til tross for beiting på naturområdene, er det fortsatt behov for manuell skjøtsel som kvistrydding og trærpleie. Gårdbrukerne har rapportert om negative opplevelser med løse hunder som skader dyrene, og de arbeider kontinuerlig med informasjonsarbeid, gjerding og tilrettelegging for å sikre best mulig dyrevelferd i de sentrumsnære områdene. Som en del av leieavtalene hadde Malmø kommune laget satser for å kompensere for materielle skader samt skader på og tap av beitedyr som følger av publikum i de sentrumsnære beitene.

Erfaringer å ta med videre til Norge

Lørenskog, Oslo og Rælingen står overfor problemer med gjengroing og nedgang i antall beitedyr, som også er en nasjonal trend. Erfaringer fra Malmø kommune og prosjektet Restaurering av beite på Nordre Tangen gård (RKL) viser at bruk av beitedyr har positiv effekt på skjøtselsoppgaver samt vitalisering og restaurering av kulturlandskap. En forskjell mellom de to prosjektene er at Malmø kommune leide inn beitedyr fra private gårdbrukere mot kompensasjon for å beite på kommunale områder, mens på Nordre Tangen gård ble beitedyr fra den kommunale besøksgården Bogstad gård brukt til å beite på et privat område.

Erfaringene fra disse prosjektene bør stimulere til diskusjoner om muligheten for at kommunen kan inngå leieavtaler med private gårdbrukere i egen eller nærliggende kommuner for å skjøtte kommunale eiendommer. Kan prosjektet på Nordre Tangen gård utvides til å inkludere andre private eller kommunale områder der kommunale beitedyr skjøtter viktige kulturlandskap? Det er verdt å merke seg at Bogstad gård benytter forskjellige beitedyr for å vedlikeholde kommunale kulturlandskap i Oslo. Likevel er det tydelig at utlån av dyrene til private områder kan bidra til økt gjenåpning og motivere gårdbrukere til å vitalisere kulturlandskap på egen eiendom.

Beiteprosjektene i kommunene bør planlegges på tvers av sektorer i kommunen, som samarbeidet mellom landbrukskontoret og naturforvaltere i Malmø kommune, for å sikre riktig skjøtsel på bestemte områder.

Noen områder var utsatt for hærverk. Bildet viser en informasjonstavle som har blitt tagget på og krever vedlikehold. Foto: RKL 2022

Utsikt over ett av de kommunale beitene på Bulltofta i Malmø kommune. Foto: Knut Samseth, RKL 2022

Lavtvoksende og teppedannende vegetasjon som har spesialisert seg på det giftige og blyike jordsmonnet. Overgjødsling fra blant annet hunder gjør at vegetasjonen må skjøttes noen steder fordi større arter som gress begynner å vokse der. Foto: Amalie Svendsen, RKL 2023

Steingjerde som også er et typisk habitat for huggorm. Mendip- kontoret restaurerer metervis med slike gjerder årlig for å ivareta kulturminner og biodiversitet. Foto: Amalie Svendsen, RKL 2023

Erfaringer fra studieturer Mendip Hills AONB

Mendip Hills Area of Outstanding Natural Beauty (AONB) ligger nær Bristol og er kjent for sin kalkrike jord, bratte skråninger og bølgende platåer med kløfter og grotter. Området har et rikt naturmangfold, med en rekke fortidsminner og tradisjonelle steingjerder som snor seg gjennom landskapet. Administrasjonen består av et lokalt kontor med 10 ansatte og 43 frivillige ”rangere”, som jobber strategisk og uavhengig for å bevare og vitalisere området. De jobber med skjøtsel, restaurering, og tilbyr rådgivning og forvalter tilskuddsmidler til lokale gårdbrukere. De koordinerer også arbeidet med Mendip Hills Management Plan.

Turismen i Mendip Hills har gjort området til en populær attraksjon, engasjementet fra turismen bidrar til å støtte vernestatusen. Under landbrukskontorets besøk befarte vi det rike landskapet, som også er hjemsted for Englands, og muligens Storbritannias, største forekomst av hoggorm. Naturforvalterne og bevaringsøkologer jobber aktivt for å bevare hoggormbestanden gjennom kartlegging og skjøtsel av viktige habitater, der steingjerdene spiller en viktig rolle.

Bevaringsøkologen fra Mendip-kontoret viste frem flere viktige habitater for insekter, fugler og dyr. Ett av områdene hadde et helt unikt naturmangfold som ble skapt av blyindustri som hadde pågått siden slutten av jernalderen. Gruvedriften, som varte frem til slutten av 1800-tallet, har etterlatt seg store mengder blyrikt avfall i jordsmonnet, noe som gjør området giftig for de fleste arter. Likevel har spesialiserte planter

tilpasset seg til å vokse i dette miljøet. Det rike natur- og kulturmangfoldet i Mendip Hills har gjort området til en populær turistattraksjon og mange bruker verneområdet til å gå lufteturer med hundene sine. Hundeeiere som lar hundene løpe fritt i området skaper imidlertid store problemer. Løse hunder truer og skader både hoggormer og hekkende fugler, samtidig som mange hundeeiere unnlater å plukke opp etter dyrene sine. De opplever at mange besøkende ikke forstår viktigheten av å bevare det særegne naturmangfoldet og erfarer at informasjonsarbeid som skilting bare hjelper i mindre grad.

Den stadige tilførselen av hundeavføring fører til overgjødsling av jordsmonnet, spesielt i skrinne områder med mye blyavfall. Mendip-kontoret har sett at artsmangfoldet har blitt endret som følger av dette og at de nå har behov for å skjøtte arealene manuelt. Kontoret har vurdert å beite arealet i korte perioder, men dette lar seg ikke gjøre både fordi jordsmonnet og derfor plantene er så giftige at dyrene kun kan beite på arealet i et par dager om gangen. I tillegg ønsker ikke gårdbrukere i områdene rundt å ha beitedyr på arealet da det er for stort trykk av hunder og spesielt løse hunder i området.

Typiske beiteområder i Mendip Hills. Foto: Amalie Svendsen, RKL 2023

Refleksjoner fra prosjektperioden

• Kulturlandskap – et felles gode på bondens regning?

• Restaurering av kulturlandskap - skjøtsel og et helhetlig naturmangfoldperspektiv

• Kultur eller natur – hva veier tyngst?

• Liberale tolkninger av allemannsretten

• Gjengroing – vi trenger virkemidler som fungerer

• Virtuelle gjerder – ett nytt håp?

Refleksjoner fra prosjektperioden

Kulturlandskap – et felles gode på bondens regning? Ønsket om å verne om, ivareta og restaurere kulturlandskap er tilsynelatende stort. Både regjeringen, Statsforvaltere, kommuner, ja, til og med Europarådet og verdensomfattende organisasjoner som UNESCO engasjerer seg for tema. Problemet oppstår når kulturlandskap må oppfylle ekstraordinære kriterier for å bli anerkjent som noe mer enn bare et grønt areal. Kulturlandskap var, og er mange steder fortsatt, hverdagslandskap formet av tradisjonelle bruksmetoder for å sikre levebrødet til folk og fe, med naturmangfold, tradisjoner og estetiske kvaliteter som en naturlig følge. Landbruket er annerledes i dag og har blitt modernisert. Gamle redskaper erstattet av maskiner, og det tradisjonelle landskapet har endret seg.

Ljåen er for lengst lagt på hylla, og lauvrauket som en gang var en naturlig del av landskapet, har blitt redusert til et uforklarlig bilde av fortiden for folk flest. Kulturlandskapet, slik vi møter det i dag, vitaliseres av dedikerte personer og foreninger, oftest gårdbrukere, som ser verdien av å bevare det myldrende livet i blomsterenga, siktlinjene mellom gårdene og opplever befolkningens glede av å møte dyr på beite.

Selv om det finnes støtteordninger gjennom jordbruksavtalenlik som Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) er det ofte krav til produksjonsberettigelse for å kunne søke. Miljødirektoratet har støtteordninger for skjøtsel av truede arter og truede naturtyper, men her kan det for mange være vanskelig å få tildelt tilskudd. Satsene på flere av støtteordningene er gode bidrag for å finansiere tiltak for kulturlandskap, men det kan diskuteres hvorvidt satsene veier opp for arbeidet som er nødvendig for å ivareta landskapene. I samtaler med personer som skjøtter kulturlandskapet har det ofte kommet frem at de skjøtter landskapet fordi de ønsker å ivareta verdiene, og fordi de har en personlig interesse for å slå enga og styve trærne. Arbeidet er tungt og har liten økonomisk verdi for dem.

Med en negativ trend i landbruket, stadig færre bønder og økende press fra gjengroing og utbygging, må myndighetene og politikere vise engasjement og prioritere økonomisk støtte for å bevare verdifulle kulturlandskap, kulturhistorien, opplevelsene og naturmangfoldet som landskapene bidrar med.

Bilde fra oppbyggingen av et lauvrauk på De Heibergske samlinger -Sogn Folkemuseum. Lauvrauket er en måte å stable og lagre greiner med løv på. Dette ble brukt som vinterfôring. Foto: Amalie Svendsen, RKL 2019

Restaurering av kulturlandskap

- skjøtsel og et helhetlig naturmangfoldperspektiv Å gjenåpne et område uten en tydelig plan for vedlikehold innebærer i noen tilfeller en svekkelse av naturmangfoldet. Gjengroingsområder består ofte av ulike trær og busker med varierende alder som kan fremme et rikt naturmangfold. Landskap som ikke blir driftet eller hvor skjøtselen ikke tar hensyn til områdets og de kulturbetingede artenes behov, kan fort skape problemer. I åpne landskap får feltsjiktet mye lystilgang og egner seg ofte godt til at hagerømlinger og andre uønskede arter kan spre seg raskt. Det er ikke uvanlig å finne både lupiner og rødhyll i arealer med passiv drift, de uønskede arter tar ofte overhånd og fortrenger sårbare og stedsforekommende arter.

Arealer kan holdes åpne på ulike vis og metoden som blir brukt er viktig. I områder der gårdbruker beitepusser jorda en gang i året for å opprettholde driveplikt vil ikke nødvendigvis være et effektivt miljøtiltak. I slike områder bør det vurderes hvorvidt jorda kan driftes, beites, leies ut eller om man kan få en skjøtselsplan som veileder beitepussingen til å simulere en slått av og jobbe mot en artsrik blomstereng.

Lag skjøtselsplaner!

Det er avgjørende å planlegge langsiktig og stedstilpasset skjøtsel når man ønsker å åpne opp eller drifte et areal. En skjøtselsplan vil være et dokument som viser til egnede og stedstilpassede tiltak i et bestemt område. Planen er gjerne utarbeidet med sikte på å ivareta en naturtype og fremme levekårene for én eller flere arter. Skjøtselsplaner blir i offentlig sammenheng som regel bestilt inn som konsulenttjeneste eller utarbeidet av interne med naturfaglig kompetanse. I skjøtselsplanene kan fagpersoner og gårdbruker gjøre vurderinger for hvilke tiltak som egner seg i forhold til landskapets potensiale. Det er da viktig at naturmangfold, tradisjonell drift, kulturhistoriske verdier og landskapets estetiske uttrykk blir vurdert.

Planen beskriver ønsket utvikling, fremgangsmåter og mål for arealet. Den kan brukes til å kommunisere og styrke viktigheten av tiltak. Skjøtselsplaner kommer ofte godt med når grunneier eller tiltakshaver skal søke om tilskuddsmidler for å gjennomføre ett tiltak.

Refleksjoner fra prosjektperioden

Kultur eller natur – hva veier tyngst?

Noen områder vitner om kulturhistorie og landbruksdrift gjennom åpent og lesbart landskap med lange siktlinjer. Disse landskapene har en egenverdi med sine helhetlige estetiske uttrykk. De holdes ofte åpne av beitedyr, og kombinasjonen av landbrukets landskap og nærheten til beitedyr er ofte betydningsfull for friluftsliv og rekreasjon, da folk liker å komme tett på dyrene. I andre landskap kan det være nødvendig å holde området åpent, selv uten aktiv landbruksdrift, for å ivareta kulturminner og kulturmiljø.

Ellingsrudelva står som et godt eksempel på en vanskelig vurderingssak. Kulturminnene langs elva er ikke formelt fredet eller vernet. Likevel bærer de med seg en unik historie som forteller om en tid da kornmøller, sagbruk og teglverk var aktive i Lørenskog kommune og delvis Oslo kommune. I dag vokser store grantrær i og rundt kulturminnene. Røttene på trærne sprenger seg gjennom murene i Ellingsrudelva og ødelegger kulturminnene litt mer for hver vekstsesong. Dersom ett av trærne velter kan de knuse kulturminnene.

De samme trærne som utgjør en trussel for kulturminnene, utgjør kantsonen til Ellingsrudelva. Kantsonen er svært viktig for å ivareta naturmangfoldet og leveområder i og rundt elva og et vanskelig spørsmål oppstår: Når veier kulturminnene og kulturmiljøet tyngre enn naturverdiene i et område? Hvordan skal disse verdiene veies opp mot hverandre?

Liberale tolkninger av allemannsretten

Allemannsretten er dypt forankret i nordmenns hverdag, og med god grunn. Den gir retten til å ferdes fritt i naturen og dele dens goder uten kostnad. Dette prinsippet sikrer at alle, uavhengig av livssituasjon, og økonomi, har tilgang til norsk natur.

Men allemannsretten bringer også med seg konflikter og utfordringer. I landbruket opplever gårdbrukere ofte at besøkende kjenner til sine rettigheter, men ikke de pliktene som følger med ferdsel i utmark og innmark. Det finnes klare regler og forventninger til ferdsel og bruk av naturen som er forankret i blant annet friluftsloven, hundeloven og naturmangfoldloven.

§11 (Ferdselskultur og eierens bortvisingsrett.)

Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen (Lovdata, Friluftsloven).

At noen tolker §11 fritt er det ikke tvil om. Mange personer er nok ikke klar over pliktene de har som besøkende i naturen og andre velger å ikke bry seg. Mangel på opplysning og respekt fører i noen turområder til problemer med forsøpling og avfall fra hunder, grinder til beiter blir stående åpne og løse hunder som angriper beitedyr er kjente eksempler.

Det er viktig at myndighetene, organisasjoner og enkeltpersoner tar ansvar for å lære befolkningen om hvilke plikter og ansvar som kreves av besøkende i naturområder. Dette kan oppnås gjennom god tilrettelegging av stier, søppelhåndtering, opplysningsarbeid som informasjonstavler og kommunikasjon gjennom sosiale medier.

Kommunene kan, gjennom tilskuddsmidler, bidra til konfliktdempende arbeid som ved å gi støtte til selvlukkende grinder,

sette opp informasjonstavler og lignede. I noen kommuner har dessuten kommunen fått delegert myndighet til å bøtelegge personer som går med løse hunder i båndtvangen, denne typen direkte virkemidler viser seg ofte å ha bedre virkning enn «bare» kommunikasjon.

Gjengroing – vi trenger virkemidler som fungerer

Grunneier har krav om å drive alle arealer som er fulldyrket, overflatedyrket jord eller innmarksbeiter. Kravet er fastsatt i jordloven for å sikre matproduksjon, bevare jordas dyrkningspotensial og ivareta kulturlandskap. Driveplikten skal også verne jorda for at andre bruksformål som utbygging igangsettes.

Likevel ser vi en økende trend for tap av landbruksareal gjennom arealbruksendring, opphør av drift eller beite og gjengroing. Særlig ser man gjengroing på småteiger eller arealer som ikke blir leid ut. Kommunen kan fatte enkeltvedtak om sanksjoner der de pålegger grunneieren å drive jorda, men dette innebærer også at grunneier kan plante gjengroingsarealet igjen med skog.

Det er ikke normal praksis at kommunene pålegger grunneiere å drifte landbruksarealer. Delvis fordi det ofte dreier seg om marginale arealer og fordi det er en svært ressurskrevende prosess. Det er et stort behov for å finne virkemidler som motvirker opphør av landbruksdrift og gjengroing. Erfaringer fra studietur til Malmø kommune viser at innleide beitedyr kan være et godt tiltak for å skjøtte og holde landskap åpne.

Virtuelle gjerder – ett nytt håp?

Nofence-klavene har skapt ny optimisme blant mange gårdbrukere ved å redusere arbeidsbyrden betydelig. Ved å redusere behovet for tradisjonelle strømgjerder eller andre fysiske gjerder, gjør klavene det mulig å flytte grensene digitalt og ha kontinuerlig oversikt over beitedyrenes plassering.

Likevel har gårdbrukere i urbane områder erfart at det er nødvendig med et symbolsk gjerde rundt beiteområdet selv med bruk av klaver. Dette er viktig for å signalisere til friluftslivet at det er et aktivt beiteområde. Mange opplever økt problemer med løse hunder og angrep på beitedyrene når de kun bruker Nofence-klaver uten tilleggsgjerde.