Søsterstavkirkene i Nore og Uvdal

Søsterstavkirkene i

NORE OG UVDAL

Alvar Elias Ekhougen Larsen Bygningshistorie Bergen Arkitekhøgskole k31, 2019 Alle foto av meg viss ikke annet nevnt

1

Innledning Sommeren 2018 jobbet jeg som guide i stavkirkene i Nore og Uvdal. De to kirkene ligger kun 22 kilometer fra hverandre i Numedal i Buskerud. I tidenes løp har kirkene blitt bygget og dekorert av mange de samme håndverkerne. I dag blir kirkene derfor ofte kalt søsterstavkirker på grunn av deres sammenfallende historie og like utseende. Sommeren tilbrakte jeg hos mine besteforeldre på Rødberg, midt mellom de to stavkirkene. Her har de bodd siden begynnelsen av 70-tallet og har over tid blitt mer og mer Numedølinger.

Gjennom oppveksten har jeg vært mye hos besteforeldrene mine, men dette var første gang jeg var der over en lang periode og kom i kontakt med mange i lokalbefolkningen. Jeg har selv vokst opp i storbyer i Europa og USA, så det var sterkt å bli bedre kjent med mine egne rurale røtter.

Det var Uvdal stavkirkes 850-års jubileum da jeg jobbet som guide. Det ble en lang dag med bunader, folkedans i kirkerommet, musikk, og feiring av kirkebygget. Det står klart for meg hvor viktig de to kirkene er for det lille nærmiljøet. Det var spennende å se hvordan kirkene fortsatt blir tatt i bruk, og hvordan historiene som ligger i veggene deres blir delt med alle som er interesserte. Fra tyske turister som får guidet tur i kirkene, små utstillinger, workshops, gudstjenester til proppfulle konserter. Nore og Uvdal stavkirke er historiske kollasjer, utvidet og dekorert over flere forskjellige tidsperioder, og danner et vakkert bilde av historien til dalen. I denne oppgaven skal jeg ta for meg stavkirkene i Nore og Uvdal, og se hva som skiller Søsterstavkirkene fra de andre stavkirkene vi har i landet.

Hvilket preg setter historien til dalen og kirkenes geografiske beliggenhet på arkitekturen deres?

Innholdsfortegnelse Innledning.......................................2 Numedal..........................................6 Det historiske bildet .......................7 Middelalderen......................7 Reformasjon.........................8 Den industrielle revolusjon...8 Harriet Backer i Uvdal..........8 De gamle trekirkene i Norge.........10 Plassering Nore og Uvdal ............11 Sørsterstavkirkene........................11 Midstolpekirkene................12 Kirkekene i middelalderen..12 Utvidelser...........................13.

Indre i og ytre .............................14 Kledning & ytre dekorasjoner..14 Dører....................................14 Vinduer.................................15 Innvendige dekorasjoner............15 Treskurd...............................15 Malerier. .............................20 Altertavlene.........................23 Benker.................................23 Prekestolen..........................24 Prestenekestolen..................24 Kirkene under nye eiere..............25 Etterord.......................................32 Referanseliste.............................33 Neste side: detalj av laftet sakristi, Nore stavkirke

2

3

4

Forrige side: detalj Nore Stavkire, møte laft og stav Nore stavkirkes inngangsparti

Uvdal stavkirkes inngangsparti

5

Numedal Numedal blir i dag ofte kalt Middelalderdalen på grunn av dens mange middelalderbygninger.

I dalen står det minst 25 ikke kirkelige middelalderbygninger og fire stavkirker, dette er flest av dalførene i Norge. Dalen ligger beleilig plassert mellom Bergen og Oslo, og har i moderne tid blitt et yndet mål for mange turister interessert i Norsk middeladerbyggekunst. Kjører man gjennom dalen kan man besøke stavkirker som om de skulle være perler på en snor. Numedal ligger også nær noen av Norges mest kjente turistområder som Hardangervidda, Langedrag og Geilo. Siden slutten av 1900-tallet har Numedal avholdt Middelalderuken, en festival under Olsok-uka hvor dalens gamle bygninger blir brukt til alt fra konserter, foredrag om bygdekunst, middelaldermarked og leker for barn. Numedal er et paradis for hver og en interessert i gammel norsk bygdekultur.

Selv om Numedal ligger isolert inne i landet, har det vært mye handel og kommunikasjon med de større byene. I stavkirkene har man funnet flere objekter som taler for handel med byene, det er blant annet funnet penger fra Nidaros og et krusifiks fra Limoges i Frankrike. I middelalderen kom kirkeadministrasjon fra bispedømmene og pengeinnkrevere fra paven til kirkene. Men siden Numedal lå såpass langt unna de største byene, hadde ikke kirken like mye makt i Numedal.

Sognepresten Nicolas Johannes Parelius for Rollagprestegjeld på midten av 1700-tallet, hvor Nore og Uvdal stavkirke tilhørte, omtaler menigheten i Rollag som gode folk, men at jo lengre opp i dalen mann kom, hvor dårligere kristne var menigh-

6

etene (Kildehenvisning). Nore og Uvdal slapp lenge på mirakuløst vis unna å betale kirkeskatten “tiende”. Denne tilsa at en tiende av ens inntekt skulle gå til kirken, skatten ble delt i fire og gitt til kirken, presten, biskopen og til de fattige. Lenge ble det ikke holdt kirkeregnskap i Nore og Uvdal.

Disse regnskapene har vært i mange andre steder de viktigste kildene til viten om middelalderen, stavkirkene er derfor en av de viktigste historiske kildene vi har i dag fra dalen Selv om Numedølingene først og fremst var bønder og ikke var særlig kapitalsterke så hadde de nok ressurser til å ta vare på bygningene sine, en av grunnene til at så mange disse er blitt bevart til i dag.

Dalens klima og natur er viktige grunner til at så mange av Numedals gamle bygninger har blitt bevart. Det er et tørt innlandsklima med lite regn som har vært snilt med bygningene. Dalen har fruktbar jord for både land og skogbruk. Mange av de gamle middelalder bygningene ble derfor også brukt til land og skogbruk frem til moderne tid.

Tilgangen til tømmer har gjort det enkelt å bygge nye bygninger eller bytte ut skadede materiale i eldre bygninger.

På 1900-tallet fant Numedølingene også en ny bruk av naturkreftene som finnes i dalen. Numedalslågen som går gjennom dalen var lenge en viktig transportåre. Dette er Norges tredje største elv som strekker seg helt fra Hordaland, gjennom Buskerud før den går ut i Larvik i Vestfold.

Nå kunne denne også brukes til å drive vannkraftverk. Den nye næringskilden forandret dalen i så stor grad at dalens største tettsted Rødberg, ble bygget opp rundt kraftverket Nore 1.

Numedal i mørkegrått

kildehenvisning: - Buskerud Fylkeskommune: Regional plan for kulturminnevern, Buskerud Fylkeskommune http://www.bfk.no/Documents/BFK/Kulturminnevern/Kulturmilj%C3%B8er/Buskerud-Middelalderbygninger.pdf lastet ned 8.1.2019 - Thorsnæs, Geir, Numedal (2017): Numedal, SNL https://snl. no/Numedal lastet ned 8.1.2019 - Christie et al (1992): Uvdal Stavkirke forteller, Nore og Kommune og Fortidsminneforeningen Buskerud

Kart av Numedal

Ikke religiøse middelalderbygg Stavkirker Overtegnet kart fra Buskerud Fylkeskommune

kildehenvisning: - Christie, Håkon & Sigrid (1981): Norges Kirker Buskerud, Riksantikvaren - Pedersen, U. & Sigurdsson, J.V. (2015): Landet blir Kristnet, Norges Historie https://www.norgeshistorie.no/vikingtid/ religion-og-verdensbilder/0813-landet-blir-kristnet.html lastet ned 8.1.2019 - Molaug, P.M (2013): Middelalderens Kvinner og Menn, Middelalder https://www.middelalder.no/oslo-i-middelalderen/dagligliv/272-middelalderens-kvinner-og-menn-i-detteog-det-neste-liv lastet ned 8.1.2019

De fire stavkirkene i Numedal er Rollag, Flesberg, Nore og Uvdal. Felles for de fire kirkene er at de ble bygget i middelalderen og gjennomgikk store forandringer på 16- og 1700-tallet, etter at den danske presten Knud Winther tok over som prest i Numedal. Flesberg stavkirke ble bygget på slutten av 1100-tallet. I 1735 ble kirken bygget om til en korskirke. Koret i stavverk ble revet, og nye deler ble bygget i tømmer. I dag er kun den vestre delen av skipet en del av det originale stavverket. Kirken brukes fortsatt i dag som sognekirker annenhver uke, og er et mye større kirkebygg enn de tre andre. Rollag blir gjennom stilhistorisk datering datert til etter 1200-tallet som en liten stavkirke med svalgang. I 1650-1750 ble kirken transformert til korskirke. Denne kirken er i dag også en sognekirke, og blir tatt i bruk annen hver søndag. Nore og Uvdal stavkirker ble bygd med to års mellomrom i henholdsvis 1167 og 1168.

Disse ble også transformert til korskirker på 1600 og 1700-tallet. Mens Rollag og Flesberg fungerer som sognekirker i dag, og derfor har fått satt inn elektrisk lys og varme, har Nore og Uvdal så og si vært uberørt siden slutten av 1800-tallet etter at disse ble overdratt til Fortidsminneforeningen.

Det historiske bildet Middelalderen Etter flere hundre år med bitter kamp ble kristendommen innført av Olav den Hellige i Norge rundt 1020. Deretter ble det laget bispedømmer i Nidaros, Bergen, Oslo og Stavanger. Steinkirker

var den foretrukne byggemetoden i Europa, og det ble også bygget flere steinkirker i de rikere områdene i Norge. Men i de fleste stedene i Norge fortsatte man å bygge med det materiale man var mest kjent med, treverk. De første kirkene som ble bygget rundt 900 og 1000 tallet var enkle stolpekirker og ble etterfulgt på 1100-tallet av kirkene som nærmest har blitt symbolet for norsk historie; stavkirkene. I neste kapittel vil jeg gå dypere inn på hva som skiller disse to tre kirketypene og hvorfor stavkirkene var så revolusjonerende for sin tid. Norge var blitt et kristent land, allikevel kjennetegnes bruken av hedenske symboler mange av middelalderens trekirker. Dette ble gjort helt frem til 1300-tallet, som man kan se på portalen i Uvdal stavkirke. Portalen som er fra kirkens første utvidelse, rundt starten av 1300-tallet, viser den Norrønne historien om Gunnar i Ormegården risset inn.

Den norske kirke var i middelalderen svært annerledes enn den vi kjenner til i dag. Protestantismen var fortsatt ikke kommet og den katolske kirken var den ledende trosretning i Europa. Gudstjenesten var på Latin, menigheten kunne ikke følge med på store deler av den. Kirkerommet var også mye mørkere siden det ikke fantes vinduer i kirken, kun små glugger og lite belysning. De syke som ikke var ikke velkomne inn i kirken, kunne følge med på gudstjenesten fra svalgangen gjennom gluggene. Udøpte fikk heller ikke lov til å komme inn i kirkene, så barn måtte bli døpt utenfor kirkebygget. Menigheten var splittet i kirkeskipet, kvinnene sto i nord hvor kulden trengte inn, barna i midten og mennene sør i skipet hvor det var mindre trekkfullt. Ikke akkurat et

7

progressivt menneskesyn. Koret, rommet helt øst i kirken, var kun tilgjengelig for geistligheten og ikke for menigheten, siden dette ble sett på som det helligste rommet i kirken.

Reformasjonen I 1537 kom reformasjonen til Norge og brakte med seg en enorm omveltning av ideer og tanker.

Reformasjonens utløser, Martin Luther, satte et fokus på individets relasjon til Gud, og bibelen og andre religiøse tekster ble oversatt til norsk.

Menigheten skulle nå aktivt ta del i gudstjenesten, gjennom salmer og nattverd. Rundt omkring i Europa ble de overdådige dekorasjonene fjernet fra de tidligere katolske kirkene og veggene ble hvitkalket. Kirken skulle være for alle mennesker og ikke en rik institusjon. Det som fantes av katolske dekorasjoner i Nore og Uvdal stavkirke kvittet man seg med, men noen objekter ble derimot gjemt og senere funnet.

Med reformasjonen kom det store forandringer i de to kirkene. Nå skulle menigheten ta større del i gudstjenesten. I kirkene i Uvdal og Nore er de første utvidelsene vi ser i korene, hvor nå menigheten ble invitert inn til nattverd. På starten av 1600 tallet ble det satt inn vinduer i de to stavkirkene for å gi menigheten lys til å lese i salmebøkene. Etter at Knud Jørgenson Winter tok over som sogneprest i 1651 ser man at kirkene går gjennom sine største forandringer. Dansken Winter var sogneprest i Rollag og dens anneksprestegjeld, som også inkluderte stavkirkene i Nore og Uvdal, og han var meget byggelysten. Dette var starten på en 100 år lang utbygging og dekoreringsperiode,

8

som har satt preg på dagens utseende av kirkene.

Den industrielle revolusjon I 1851 ble det innført en ny kirkelov i Norge som tilsa at sognets kirke skulle ha plass til minst tre tideler av befolkningen. Nore og Uvdal var blant mange stavkirker som ikke lenger hadde kapasiteten til å fungere som sognekirker. Dette sørget for en kirkebyggeboom i landet hvor det ble bygd større og mer moderne kirker. Mange av de gamle stavkirkene ble foreldet og revet. Da man fikk ny kirke i Nore i 1880 ble det også stilt spørsmål med hva man skulle gjøre med den gamle stavkirken som hadde sett sine bedre dager. Men en ny bevegelse for å bevare gammel Norsk kultur, stanset rivingen av kirken og reddet flere andre kirker i landet.

På 1800-tallet oppsto det en voksende interesse for Norsk kulturhistorie. I det akademiske miljøet ble det dannet et press for å redde og ta vare på historiske bygninger som hadde mistet sin bruk etter den industrielle revolusjonen. Norges første professor i kunsthistorie, Lorentz Dietrichson ble redningsmannen for Nore Stavkirke, da han kjøpte den i 1888. En av organisasjonene som var laget for å ta vare på gamle bygninger og andre kulturminner var Fortidsminneforeningen som ble grunnlagt i 1844. De viktigste bygningene for dem å bevare var stavkirkene. To år etter at Dietrichson hadde kjøpt Nore stavkirke, overførte han den til Fortidsminneforeningen. Uvdal stavkirke ble overført til Fortidsminneforeningen i 1898 på betingelsen at kirken skulle bli stående på sin opprinnelige plassering. I dag eier Fortidsmin-

neforening 9 stavkirker, blant annet Borgund og Hopperstad, og mange andre viktige kulturminner.

Andre stavkirker som var truet ble reddet gjennom å flytte dem og gi dem et nytt bruk. En av disse var stavkirken i Gol som ble kjøpt opp av Kong Oscar den II, som flyttet den til Bygdøy i Oslo for å danne Norsk Folkemuseum som ble etablert i 1894.

Harriet Backer i Uvdal Uvdal stavkirke er i dag kjent gjennom Harriet Backers maleriserie kalt Interiør fra Uvdal Stavkirke. Backer er kjent for sine interiører og landskapsmalerier og er en av Norges fremste kvinnelige malere fra 1800 og 1900-tallet.

Om somrene mellom 1904-1909 bodde Backer på Huseby gård ved siden av stavkirken. I dag blir den stua kalt Harriet Backer-stua. Fra taket i Uvdal stavkirke hang Backer en målesnor ved siden av midtstolpen som referanse. I dag er mye av utstyret hun brukte i Uvdal i Fortidsminneforeningen eiendom, blant annet maleutstyret, krakken og staffeliet hennes. Maleriet av kirkekildehenvisning: -Buskerud Fylkeskommune: Regional plan for kulturminnevern, Buskerud Fylkeskommune http://www.bfk.no/ Documents/BFK/Kulturminnevern/Kulturmilj%C3%B8er/ Buskerud-Middelalderbygninger.pdf lastet ned 8.1.2019- Christie, Håkon (1977): Nore Stavkirke, Fortidsminneforeningen - Andersen, K (2013): Kirkehuset og lovgivningen, Den Norske Kirken - Guleng, M.B (2009): Lorentz Dietrichson, NBL https://nbl. snl.no/Lorentz_Dietrichson lastet ned 8.1.2019 - Lange, Marit (2009): Harriet Backer, NBL https://nbl.snl.no/ Harriet_Backer lastet ned 8.1.2019

Harriet Backer, 1909, Interriør Fra Uvdal Stavkirke

9

skipet og lokalbefolkningen i benkene er det mest øyenfallende, og det mest kjente i serien. Bildet er fargerikt og spiller med det spennende lyset i kirken. Maleriet viser intensiteten til det den lille kirken med de `larger-than life´ dekorasjonene som dekker alle vegger og tak. Maleriene er i dag i Rasmus Meyers samling.

De gamle trekirkene i Norge Stolpekirkene De første kirkene som ble bygd i Norge var enkle stolpekirker. I en stolpekirke ble hjørnestolper av grov-rundtømmer satt ned i et hull i bakken fylt igjen med jord. Deretter ble en svill satt inn mellom hjørnestolpene, veggene vilte deretter på denne svilen. Byggemetoden var avansert for sin tid, men hadde et stort problem. Hjørnestolpene ble eksponert for mye fuktighet og råtnet. Det er da heller ingen stolpekirker som har stått frem til i dag.

Ved utgravningene under Uvdal stavkirke ved Håkon Christie i 1978 ble det funnet stolpehull under dagens kirke. Dette er antagentligvis fra en eldre stolpekirke. Dette er noe man også har sett under andre stavkirker, blant annet Urnes, Lom og Hopperstad. Mye tyder på at det også har vært en kirke på Nores plassering før dagens stavkirke kom. Det er stor sannsynlighet for at dette også har vært en stolpekirke.

Stavkirkene Stavkirkene er Norges viktigste bidrag til den

10

globale arkitekturhistorien og blir sett på som en av europas viktigste form for middelalderarkitektur i tre. Stavkirkekonstruksjonen revolusjonerte den tretekniske måten å bygge på, gjennom å skape et system som beskyttet treverket mot råte og gjorde det enkelt å bytte ut ødelagte deler eller flytte hele konstruksjonen.

Stavkirkens bygningsmetode er basert på et rammeverk av vannrette og loddrette staver som blir plassert på et steinfundament. Stavkirken har fått sitt på grunn av disse stavene. Fundamentet løfter treverket opp fra den fuktige bakken og drenerer bort annen fukt som er tilstede. Oppå dette fundamentet blir det deretter lagt en laftet nedre grunnramme kalt veggsviler, i denne festes de vertikale hjørnestavene. Disse blir festet enten gjennom å tre denne over laften, eller ved feste de to elementene i sporet for så å feste dem med trenagler. Mellom hjørnestavene står det veggplanker kalt tiler, som er festet med not og fjær i hverandre, og med not og fjær i veggsvilene og stavlegjenen. Stavlegjene er den øvre rammen, dette er tømmerstokker som hviler i spor i toppen av hjørnestavene. Fra overgangen mellom not og fjær blir det laget knær. Disse fungerer som tverravstivere som stiver av hjørnene til bygget. Disse blir festet til rammeverket gjennom trenagler.

Konstruksjonsmetoden er et enkelt byggesett, som er relativt lett å sette opp og ta fra hverandre. Det gjør det enkelt bytte ut skadet materiale, bygge ut konstruksjonen eller flyttet hele bygningen.

I middelalderen sto det over 1000 stavkirker i Norge, nå er det kun 28 igjen. Hovedgrunnen til at det er så få igjen er kirkebranner og at mange av stavkirker har blitt revet. Siden mange av

Hjørne til stolpekirke, tegning fra kunsthistorie.com

Nores orignale stavverk, tegning Håkon Christie.

kildehenvisning: - Jensenius, Jørgen H. (2001): Trekirkene før stavkirkene, Avhandling dr.ing., Arkitekthøyskolen i Oslo, 2001 - Bakken, Kristin (2017): Bevaring av stavkirkene, Pax Forlag

stavkirkene har blitt utvidet, restaurert eller flyttet gjennom tiden, kan man også stille spørsmål om hvilke av disse som er stavkirker eller trekirker med gamle stavkirke-elementer. I Flesberg er kun den vestre delen av skipet en del av det originale stavverkerket. Kirken blir likevel regnet som en stavkirke.

Plasseringene av stavkirkene i Uvdal og Nore Nore stavkirke ligger på en slette vest for Norefjorden like ved Noregårdene. Som tidligere nevnt har Numedal et tørt innlandsklima, men nærheten til fjorden kan ha vært en av faktorene til at Nore stavkirke har hatt mer fuktskader enn Uvdal stavkirke. Sletten ligger nede i dalføret og er mørkere enn plasseringen i Uvdal. Nore stavkirke er derfor heller ikke en like yndet destinasjon for turister om sommeren som Uvdal stavkirke.

kildehenvisning: - Christie, Håkon & Sigrid (1981): Norges Kirker Buskerud, Riksantikvaren - Anker, Leif (2005): De Norske Stavkirkene, Arfor - Christie, Håkon (1992): Uvdal Stavkirke forteller, Nore og Kommune og Fortidsminneforeningen Buskerud

Uvdal stavkirke ligger oppe i en sørvendt dalside rundt 950 meter over havet. Dalsiden har israndsavsetniger, noe som sammen med de gode solforholdene gir gårdene rundt stavkirken god dyrkbar jord. Kirken har også en vakker utsikt nedover dalføret. Ved det forrige århundret ble det bestemt at det skulle bygges et friluftsmuseum rundt stavkirken. I dag står det 15 andre historiske trebygg ved stavkirken og danner et bygdetun.

Rundt kirkegårdene både i Nore og Uvdal ligger det steingjerder med inngang i vest. Inngangen til Nore stavkirke er en enkel port, ved hver side

av denne står det en steinhelle. Hellen i sør er en gravsten mens hellen i nord har en jernring for å binde hester.

Uvdal stavkirke har en større kirkegårdsport med et hjulkors. Det står fortsatt gravstener i stein på kirkegårdene, men mange av gravstøttene har blitt fjernet siden disse ble laget av treverk som ikke har tålt tidens tann.

Søsterstavkirkene Gjennom dendrokronologiske prøver blir Nore Stavkirke datert sommeren 1167 og Uvdal stavkirke sommeren 1168. Dendrokronologisk undersøkelse utføres ved å borre ut et tverrsnitt av en trestamme og sammenligne variasjonene i størrelser i årringene med årringene fra andre trær, dette gir en presis datering av treets alder. De to kirkene er bygget på et tidspunkt da det ble bygd mange stavkirker rundt om i landet. Sannsynligvis var det gjennomreisende tømrere som bygde kirker og andre trebygg. Reisende arbeidere er et gjennomgående tema gjennom Norges kirkehistorie. De mye senere malte dekorasjonene vi ser i Nore og Uvdal har antagentligvis også blitt malt av reisende kunstnere.

De to kirkene har gått gjennom store forandringer i løpet av deres over 850 år gamle historie. Slik de står i dag er deres utseende mer preget av reformasjonstiden enn den opprinnelige middeladeralderkirken. Den reformerte Lutherske kirken forventet nye ting fra kirken og åpnet byggene for nye løsninger. Det er de mange utvidelsene og dekorasjonene fra forskjellige tidsepoker som har gjort kirkene til de historiske lappeteppene de er i dag.

11

Midtstolpekirkene Konstruksjonsmessig har Uvdal og Nore stavkirke noen elementer som skiller seg ut. Først og fremst det at de er midtstolpekirker. Dette vil si at det er en ekstra stav i midten av kirken som går opp og bærer takrytteren, dette gjør det mulig å ha et klokketårn inne i kirken. I mange andre stavkirker er klokkene i et eget bygg separat fra kirken, også kalt et stupul. I dag finnes det kun tre kirker som har slike midtstolper; Høyfjord, Uvdal og Nore hvorav kun Uvdal og Nore har originale middelalder-stolper. Etter utvidelsen av Uvdal stavkirkes kirkeskip på 1300-tallet fikk denne kirken også en ekstra midtstolpe.

Uvdal og Nore stavkirkes stavverk har dobbel bunnramme, eller to lag med treverk på undersiden. Kraftige bjelker, kalt grunnstokker har blitt lagt ned først, før deretter svillene til skipets vegger og svalgangens vegger har blitt plassert oppå disse. En av grunnene til den doble bunnrammen i Uvdal er at en av disse rammene tar vekten til svalgangene. Jeg har ikke funnet den samme informasjonen om Nore stavkirke, men mest sannsynlig er det slik her også. Utvidelsene i de to kirkene er derimot gjort med forskjellige konstruksjonsmetoder. I Uvdal er alle utvidelsene gjort i stavverk, forutenom sakristiet. I Nore er derimot alle utvidelsene gjort med laft, forutenom koret.

Midtstolpene er det sentrale og mest iøyenfallende strukturelle elementet i de to kirkene. I middelalderen har søylene også blitt brukt som benker, ifølge Håkon Christie har dette antagentligvis vært plassen til en høvding eller en småkonge. I

12

midtstolpen i Nore er det risset inn to setninger i runer, disse blir nå beskyttet bak plexiglassplater.

Den ene setningen er tydet som en bønn «Unn þú mér alls góds». (Unn du meg alt godt) fra rundt 1190 og den andre har man kun klart å tyde «Kutram» antageligvis er dette en magisk formel fra 1200-tallet.

Kirkene i middelalderen Det blir antatt at Nore stavkirke var en korskirke fra middelalderen av, den eneste av stavkirkene vi vet om hvor dette har vært tilfellet. Korsene dannet apsisser i nord og sør, eller halvsirkler hvor det har vært plass for sidealtere. Antagentligvis ble det tatt i bruk Andreaskors for å stive av disse apsissene, en avstivnings-metode som man først og fremst ser i større stavkirker som Borgund. Uvdal fikk sin første utvidelse på 1300-tallet for å få plass til et lektorium. Et lektorium er en oppbygning, litt likt dagens galleri, som skiller mellom koret og skipet hvor presten kunne lese og preke til menigheten, dette minner altså litt om prekestolen vi kjenner fra de protestantiske kirkene. For å gjøre dette la de til en ekstra midtstolpe, noe som gjør at denne kirken har to midtstolper. Det blir antatt at Nore stavkirke sannsynligvis også hadde et lektorium fra originalt av, eller så trengte de ikke en slik utvidelse av koret for å få plass til lektoriet da dette ble bygd.

Både Uvdal og Nore Stavkirke har hatt svalganger under middelalderen. Svalgangene fungerte litt på samme måte som dagens våpenhus, men hadde også visse andre funksjoner. Syke mennesker fikk ikke lov til å gå inn i kirken i frykt for smitte,

1167

1683

1714

1772 Utbygging av Nore Stavkirke, tegninger av Håkon Christie. Siste tegning av Johannes Kløften.

kildehenvisning: - Christie, Håkon & Sigrid (1981): Norges Kirker Buskerud, Riksantikvaren - Anker, Leif (2005): De Norske Stavkirkene, Arfor - Christie, Håkon (1992): Uvdal Stavkirke forteller, Nore og Kommune og Fortidsminneforeningen Buskerud - Christie, Håkon (1977): Nore Stavkirke, Fortidsminneforeningen

1168

1300-tallet

Før 1537

1648

disse kunne stå i svalgangen og følge med på gudstjenesten gjennom glugger i kirkeveggene. Dåp skjedde også i svalgangen ved kirkens inngang siden udøpte mennesker ikke fikk tre inn i kirkene.

Svalgangene ble revet under reformasjonen, da det ble bygget mer tidsriktige våpenhus. Den mest hjerteskjærende historien jeg har hørt om kirkene kommer fra det som ble oppdaget under svalgangene til Uvdal under utgravningene i 1973. Det ble funnet flere skjeletter til babyer under svalgangen.

Antagentligvis er dette fra mødre som har fått dødfødte fostre og prøvd å redde disse fra helvete ved å begrave dem i vigslet jord.

Utvidelser 1734

1819

Utbygging av Uvdal stavkirke, tegninger av Håkon Christie. Siste tegning Johannes Kløften.

kildehenvisning: - Christie, Håkon & Sigrid (1981): Norges Kirker Buskerud, Riksantikvaren - Anker, Leif (2005): De Norske Stavkirkene, Arfor - Christie, Håkon (1992): Uvdal Stavkirke forteller, Nore og Kommune og Fortidsminneforeningen Buskerud - Christie, Håkon (1977): Nore Stavkirke, Fortidsminneforeningen - Bugge, Anders (1945): Et unikum av en Stavkirke, Den Norske Turistforenings Årbok

Uvdals første ombygginger etter reformasjonen skjedde i 1648, da koret ble utvidet. Koret hadde i middelalderen vært det helligste rommet i kirken, det var sjeldent at andre enn geistligheten inntok rommet. Under den Lutherske gudstjenesten ble nå hele menigheten ønsket velkommen inn i koret til nattverd. Selv om det originale koret var veldig lite, gjorde ikke denne ombyggingen noe for å forstørre rommet nevneverdig. Apsiden ble ble revet og korets vegger ble forlenget med 1.20 meter.

Denne ombygningen viser seg kanskje å være litt vel liten, derfor ser vi også at den neste utbyggingen skjer i koret. I 1684 blir det bygget et nytt stort rektangulært rom i skipets bredde. I denne blir det gamle kortaket beholdt gjennom å bygge et nytt tak en meter lavere enn det gamle taket.

På 1600-tallet var korskirken blitt den foretrukne kirketypen i Norge, noe som gjorde at flere gamle stavkirker ble utvidet på denne måten. Dette skjer

også i Uvdal som får tverrarmer og våpenhus i 1723. Disse ble bygget med en stavkonstruksjonen, ulikt mange andre kirker hvor laft hadde blitt den foretrukne byggemetoden. Kirken fikk på dette tidspunktet også gallerier i tverrarmer i sør og nord og i vestdelen av skipet. Disse utvidelsene økte kapasiteten for den voksende befolkningen.

Svalgangen blir revet under utbygningen av tverrarmene i 1723 og gir dermed plass for et nytt våpenhus, som blir laget under samme byggeperiode. Denne blir bygget i samme bredde som skipet med en klassisk stavkonstruksjon. Den siste utvidelsen i Uvdal skjer i 1819 når sakristiet blir bygget i laft. Her kan presten forberede seg før gudstjenester og motta menigheten til skrifte.

Nores første utbygging skjer i 1683 da koret ble revet for å gjøre plass til et nytt og større kor.

Dette blir bygget i stavverk ved bruk av gamle veggplanker fra appsidene til tverrarmene. Under sogneprest Augustius Flor fikk Nore stavkirke store ombygginger igjen, da den i 1709 fikk en ny tverrarm i sør og en ny i nord i 1714. Disse ble laftet og har disse årstallene risset inn i plankene.

Som i Uvdal blir svalgangen revet, og det ble bygget et nytt våpenhus i laft i 1723. Nore stavkirke får et laftet sakristi 1772, altså en god del før Uvdal stavkirke. Sakristiet er større sammenlignet med det i Uvdal og inneholder i dag en nattvedsbenk. Denne har sannsynligvis tidligere blitt brukt inne i koret, men har blitt senere blitt flyttet inn i sakristiet da det kom ny nattverdsbenk.

I Nore stavkirke har mye av ombyggingsarbeidet

13

blitt gjort uten god nok forståelse for bygningen.

Fundamenteringsarbeidet har ikke vært av beste kvalitet og kirken har over tid blitt skjev og mye av treverket har vært i kontakt med jord. Denne kirken har da også gått gjennom større restaureringsarbeid enn Uvdal stavkirke etter at disse ble overtatt av Fortidsminneforeningen.

Indre og ytre Det mest slående med stavkirken i Nore og Uvdal er forskjellen mellom deres enkle ytre og deres stormfulle ornamenterte indre, noe som skaper et wow-moment når man stiger inn i kirkene. Utvendig er kirkene i simple kirker med tjærebehandlet kledning og spontak med lite dekorasjon. Interiøret derimot, i de to kirkene, danner en intrikat historie av ulike håndverkere fra forskjellige tidsepokene.

Kledning og ytre dekorasjon Kirken ble kledd i 1760 etter med stående tjærebrent kleding. Inne på vestveggen i våpenhuset kan man fortsatt se den gamle gamle middelalderkledningen. Nore og Uvdal stavkirke har blitt tjærebrent på tradisjonelt vis. Det eneste vi finner av dekorasjoner utvendig i Uvdal er noen spir på takene og et værblad på kirken takrytter. Nore har liknende spir og værblad, men vi finner også en flott dekorert inngangsparti og tre monogrammer til den Dansk-Norske kongen Fredrik IV. Over døren er kongens monogram som blir holdt av to løver, og over her igjen et lite takoverheng. Elementene i inngangspartiet er malt i rødt, og hvitt. De to andre

14

monogrammene nevnes under dekorasjoner.

Gulv

I middelalderen ble det brukt store tømmerstokker til gulv i de to kirkene, I Uvdal er disse rundt 10-15 cm i tykkelse og 60 cm i bredde. I Nore er de mer massive med en tykkelse på 16-20 cm og en 60 cm bredde. Disse ligger løst på grunnstokkene, slik at de kunne tas opp for å gravlegge folk.

Lenge hadde presten rett til å gravlegges under kirkegulvet. Under utgravningene i både Nore og Uvdal har man funnet både graver fra både geistligheten og folk av viktige familier. I min tid som guide tullet jeg mye med at det er her begrepet stinkende rik kommer fra. Det var først i 1805 det kom et forbud mot gravlegging under kirkegulvet.

Nye gulv ble lagt oppå de gamle middelaldergulvene etter reformasjonen. Det gamle gulvet ligger altså fortsatt under, men er ikke synlig utenom under prekestolen i Nore. Det nye gulvet var i de to kirkene ikke like massivt som det originale. I Uvdal ble det først lagt nytt gulv i koret i 1684, før det ble lagt nytt gulv i hele kirken i 1723. I Nore ser man en lignende historie, koret får gulv i 1683 mens resten av kirken fikk nytt gulv i 1730.

Oppmålingstegninger av Uvdal Stavkirke av Johannes Kløften 1901. Se side 37 for større plansjer

Dører De fleste middelalderstavkirkene hadde innadslående dører, slik også i Nore og Uvdal. Etter kirkebrannen i Grue i 1822, hvor 113 mennesker mistet livet, kom det en ny lov som tilsa at alle dører i offentlige bygg måtte vende utover. Både i Nore og Uvdal snudde man dørene i 1824. Dette har medført at man har skadet de gamle middelal-

kildehenvisning: - Christie, Håkon (1992): Uvdal Stavkirke forteller, Nore og Kommune og Fortidsminneforeningen Buskerud - Christie, Håkon & Sigrid (1981): Norges Kirker Buskerud, Riksantikvaren - Aubert, Andreas (1917): Norsk Kultur og Norsk kunst, Steenske

Oppmålingstegninger av Nore Stavkirke av Johannes Kløften 1901. Se side 36 for større plansjer

kildehenvisning: - Christie, Håkon et. al (1992): Uvdal Stavkirke forteller, Nore og Kommune og Fortidsminneforeningen Buskerud - Christie, Håkon & Sigrid (1981): Norges Kirker Buskerud, Riksantikvaren - Aubert, Andreas (1917): Norsk Kultur og Norsk kunst, Steenske

derportalene mellom våpenhusene og kirkeskipet i begge kirkene. I Uvdal er den gamle plankedøren som først slo innover blitt snudd for så å vende utover. Ved dette arbeidet har man måtte hugget til vestportalen grovt langs sidene. I Nore har man satt inn en større og mer moderne dør. Denne døren tar fortsatt i bruk den gamle låsen med sine middelalderdekor, noe som skaper et fiffig møte med to veldig forskjellige stilarter. Middelalderportalen hadde i Nores tilfelle originalt halvsøyler, som har blitt ødelagt for å få plass til den nye døren.

stavkirkene er treskurd fra middelalderen. Dette var den foretrukne dekorasjonmetoden på middelalderen, og vi ser lite maling fra denne tiden.

En del av treskurdene har ikke tydelige kristent religiøse symbolikk, men mer hedenske symbolikk med drager og referanser til Norrøne fabler. I reformasjonen har mange av de gamle treskurdene blitt malt for å passe inn med de senere dekorasjonene. De mest slående treskurdene vi finner i kirkene er middelalderportalene. Dette var viktige skiller mellom kirkebygget og omverden.

Vinduer

Vestportalen i Nore, som leder inn i skipet, er et klassisk middelaldersk portal fra 1100-tallet. Portalen er et symmetrisk relieff av utskåret rankeornamentikk med to fabeldyr og drager. Fabeldyrene er mest sannsynlig løver, med to menneskehoder inne i munnen deres. De to løvene fra middelalderen står i sterk kontrast til de mer realistiske løvene vi finner på inngangspartiet til våpenhuset fra 1723. Portalen er særdeles høy, og ved byggingen av det nye våpenhuset har den øverste delen av portalen blitt skjult i dag. Denne har rundt dette tidspunktet blitt malt grønn. Portalen ble saget til etter 1824, da døren måtte snus for å slå utover.

I middelalderkirkene var det ingen vinduer i kirken, kun glugger. De fleste av disse var høyt oppe i taket for å slippe inn lys. Andre glugger var i øyehøyde slik at de syke kunne følge med på gudstjenesten, uten å ta del i gudstjenesten og risikere å smitte resten av menigheten. I kirken i Nore finnes det rester av en slik glugge i dagens kor. Denne er vakkert dekorert med et fint utskåret relief. Mangelen på lys var ikke noe problem under den katolske gudstjenesten, siden det ikke var noen tekster eller samlebøker menigheten trengte, det var dessuten få som kunne lese. De første vinduene kom i Uvdal i 1620 og i Nore på 1700-tallet. Om sommeren er det solskjermer foran vinduene for ikke å skade maleriene.

Dekorasjoner Treskurd De eldste dekorasjonene vi finner i de to

I Uvdal finner man i dag to middelalderportaler, disse to portalene har ikke blitt malt i motsetning til Nore. Vestportalen som leder inn i skipet ble laget i 1300-tallet etter utvidelsen av skipet. Denne skiller seg ut fra andre middelalderportaler, da den ikke er like symmetrisk og ikke like forseggjort som eldre stavkirkeskurd. Det blir sagt at den har mer av folkekunstens innfall og egenart, Erla Hohler har også påvist trekk som taler for at plankene først har vært veggplanker. Portalen frenstil-

15

16

Nore Stavkirke

Forrige side: Nore stavkirke fra Nord-Øst Inngangsparti til Nore stavkirke

Søndre tverrarm

Dør inn til koret

17

Uvdal Stavkirke

Bilde fra Nord-øst på kirkegården

Inngangsparti til Uvdal stavkirke

18

Stavkirken fra Bygdetunet

Uvdal Stavkirke

Kledning og fundament

Kledning i øst

Kledning og vinduer til nordre tverrarm

19

len den Norrønne historien om Gunnar Gjukesson fra sagnekretsen om Sigurd Favnesbane. Denne middelalderportalen har blitt hugd til for å passe, da det ble bestemt i 1824 at dørene måtte snus.

I dagens våpenrom finner man også en annen portal, beskyttet bak plexiglass. Denne portalen var på korets sørfasade da Fortidsminneforeningen mottok eierskapet til kirken. Portalen er svært slitt, og det blir spekulert i om portalen egentlig aldri var ment for utvendig bruk. Denne inneholder mer klassisk middelalder ornamentikk enn vestportalen med slingrende drager. Sannsynligvis har denne portalen stått mellom kirkeskipet og koret i middelalderen.

I Uvdal har det blitt hogd inn to masker i kapittelet til de to korskillestavene. Disse maskene forestiller enten dyrehoder eller demonhoder, og er ment å skremme bort onde makter. Maskene har etter reformasjonen blitt malt rosa, hvitt og svart, noe som har gitt dem et slående og nesten komisk utseende. Dette vekket stor interesse blant mange av barna som kom innom i sommer, og de mente at det så ut som griser. I Uvdal er det en middelalder-brystning med utskårne ranker og et dyrehode, som i dag står på vest-galleriet. Dette tror man originalt har blitt brukt på det tidligere lektoriet. På 1700-tallet ble dette malt rødt og grønt.

Etter reformasjonen ble det uvanlig at ornamenter med treskurd og maleri ble dekorasjonsmetoden.

Allikevel finner man noen utskårne trerelieffer etter reformasjonen, men disse er mye enklere gjort enn de gamle middelalderreliefenne. De mest

20

nevneverdige tilhører monogrammene til Fredrik den IV i Nore. Monogrammet over inngangsdøren i vest er vakkert er dekorert med løver, kongens monogram og tallet 1723, det året våpenhuset ble bygget. Disse elementene er malt i rødt og hvitt.

Dekorasjonene på kirkens sør og vest fasade er også vakkert dekorert med løver, kongens monogram og tallene 1709 (sør) og 1714 (nord).

Malerier Håkon Christie skriver om Uvdal stavkirke: “Uvdal kirke er konsentrert bygdehistorie i malerisk innfatning”.* Han deler nok min mening at dette er minst like sant i referanse til Nore. Når Winter tok over som prest for kirkene i Numedal startet han en maleprosses som varte i over hundre år, fra rundt 1650 evt til 1750. Rundt denne tiden blir det innskjerpet offerplikt noe som man kan se referert til i skriftebåndene i kirkene. I Nore finner man også på tverrarmene i nord og sør en slags faktura på hvem som betalte for arbeidet.

Det står som følger på tverrarmen i sør: «Anno 1655 haffuer disse effter skr(eme) Dannemend til Gudz ære ok Kyrckens Ornament denne Kyrcke ladet RENOVERE oc det effter Sogneprestens Hederlig oc vellert Mand Her [Knud]Jørgensiøn Wintters tilskyndelse oc bilag: Stenner Krauig 3 daller: Knud Backe l d: Gunder Sualstuen l d: Biøn(!) Borie l halff d: Olluf Nore 1 d: Gullick Vale l d: Olluff... l d: Knud Eye l d: Olluff... l d: Karel Veterhus 2 d: Bjøn Øktedal l d: Germund Sunde l d: Halvor Vam l d: Povel Ha... l d: Haluor Sandnes l d: Hans Vrene ... d:... Beckeset l d: To ... halff d: Herbrand Tegen l halff d: Tosten Synsteru

Portal Nore stavkirke, tegnet av Johannes Kløften 1901. kildehenvisning: *Christie, et. al (1992): Uvdal Stavkirke forteller, Nore og Kommune og Fortidsminneforeningen Buskerud s.6 - Aubert, Andreas (1917): Norsk Kultur og Norsk kunst, Steenske - Christie, Håkon (1977): Nore Stavkirke, Fortidsminneforeningen - Christie, Håkon & Sigrid (1981): Norges Kirker Buskerud, Riksantikvaren - Erdman, Domenico (1940): Norsk Dekorativ Maling, Jacob Dybwads Forlag

l h.d: Gulik Skaie l h.d: Povel Kabergar (Koppergård) l h.d: Gulbrand Kabergard l h.d: Halvor Kittelsland ...».

På tverrarmen i nord står det: «Biøn Toen l m: Niri Giuff l m. Olluff Sønstegard l m ...». I likhet med navnene på benkene er noen av disse etternavnene fortsatt i bruk i dalen i dag.

Malingen som er tatt i bruk i kirkene er i hovedsak limfarger og litt oljefarger som har blitt brukt senere i denne perioden. Limfargeren tåler ikke vann og er lyssensitive. I Nore er dette tydelig å se hvor en del av malingen har blitt skadet og fått skjolder.

Uvdal, som er en eldre kirke, kan man se at fargene har holdt seg bedre over årene. Malingen har ikke blitt restaurert på noen måte og blitt bevart slik den er. Det viser at det er viktig å beskytte malingen slik den er i dag. I sommermånedene blir det brukt solskjermer på vinduene som demper den sterke lyset fra å skade maleriene. Det er også strengt forbudt å vaske kirken.

1600-tallet

kildehenvisning: - Aubert, Andreas (1917): Norsk Kultur og Norsk kunst, Steenske - Christie, Håkon & Sigrid (1981): Norges Kirker Buskerud, Riksantikvaren - Erdman, Domenico (1940): Norsk Dekorativ Maling, - Fjermedal, A.B. (1988): Nores Stavkirke Særpreg og Dekorasjoner, Kunsthistorie II UiO - Jacob Dybwads Forlag- Evans, E. P (1896): Animal Symbolism in Ecclesiastical Architecture, W. Heinemann

De eldste dekorative maleriene vi finner i kirkene er ranker, arkader, frukt og skriftbånd med malt krittholdige limfarger. Disse maleriene ble sannsynligvis malt av en reisende kunstner. Vi finner dette motivet først i Gol stavkirke hvor koret ble malt i 1652, og fragmenter av dette i kirkene Flesberg og Rollag. Nore har sannsynligvis blitt dekorert med motivene i 1655 og Uvdal rundt 1656.

I dag er malingen i forskjellige stand i de ulike kirkene. I Nore har noen av disse blitt litt forskjøvet og skadet i koret etter restaurering i 1927.

I Flesberg var disse rankene skjult under maling,

før man i senere tid fjernet det øverste laget med maling for å vise de gamle maleriene. Disse maleriene var ikke helt tidsriktige og hørte heller inn i renessansen. Etter Nores utvidelse av koret blir disse nye veggene malt i 1683 i samme stil, men med en liten vri. Erdmann skriver “Til tross for at malingen står tilbake for det eldre er den allikevel mer interessanete fordi det her er mere norsk enn fremmed koloritt” Rundt samme tid har himlingen blitt malt i Nore og Uvdal. Denne er barokk-inspirert med akantusranker og blomster i grå, hvit og gul. Himlingen er relativt mørk, derfor bestemte man seg for i Nore på midten av 1800-tallet å lage en ny og luftigere himling. Istedenfor å male over den gamle himlingen la man en ny himling over den gamle barokk-himlingen, så i dag er den gamle himlingen er fortsatt tilstede bak denne nye.

Brystningen til Nores vestgalleri kommer også fra 1655 og har i liket med skipets vegger blader, blomster frukter, men også religiøse symboler. I midten av dette maleriet er korsfestelsen av Jesus avbildet, med en hjort og et lam på sine sider.

Til venstre for dette er det avbildet en høne med sine kyllinger. Til høyre er det avbildet en pelikan med sine pelikanunger, en slange beveger seg mot disse. Pelikanen er avbildet hakkende på sitt eget bryst for i gi sitt eget blod som mat til sine egne unger. Dette er et symbol på Jesus som gir sitt eget blod og legeme til oss mennesker, det vi kjenner som nattverden. Pelikanen er også avbildet i Uvdal stavkirke, oppe på søndre galleri, men det er usikkert når dette er malt.

21

1700-tallet På 1700-tallet blir kirken dekorert av mange forskjellige malere med ulike stiler. Blant annet blir disiplene avbildet i et fint veggmaleri ved galleribrystningen i nord og sør i Nore. Under galleriene i disse to kirkene blir det malt symboler som minner om muslimske geometriske dekorasjoner, også kalt arabeskemotiver. Etter utbyggelsen av korskirkearmene var det store nye flater som ble malt. I Uvdal blir tverrarmene og galleribrystningen dekorert med blomsterranker og frukter. Disse er større og luftigere i sin komposisjonen enn dekorasjonen fra midten av 1600-tallet.

I tverrarmene til Nore ser vi en enda mer spesiell dekorasjonsform. Antagentligvis for å engasjere menigheten, blir det malt rebuser på veggene fra en bildebibel utgitt i København i 1710 kalt “CCL11 Udvalde og med 800 Billeder udlagte Bibliske Hoved-Sprog». Disse ble sannsynligvis malt i 1731 da deler av kirken ble malt. I Nore finner man også slike rebuser i baldakinen over alteret og på baksiden av nordsidens koråpning.

Uvdal er den eneste stavkirken hvor slike rebuser også er tilstede, men her finner man kun to. Et rebus under galleritrappen, og en på baksiden av nordsidens koråpning. Disse to rebusene finner man i begge kirkene.

Et av rebusene som er tilstede i begge kirkene lyder slik: «l Petr: 5V. 8 Værer ædue og vaager, thi eders modstandere djevelen (symbol) Gaar omkring Ligesom en brølende løve (symbol) og

22

søger Hver den hand kand opsluge; Waager imod Satans spil, Som Guds børn opsluge vil». Humoristisk nok er djevelen prøvd skrapet vekk. Kanskje familien som satt ved siden av djevelen under gudstjenestene ikke var helt fornøyd med naboen de hadde fått på veggen?

På slutten av 1700-tallet og starten av 1800-tallet blir det utført større malejobber i rødt og grønt i de to kirkene. Prekestolene i de to kirkene, benkene i Uvdal og treskurdet på brystningen til Uvdal vest galleri blir da malt med mettede oljefarger. Denne malingen er slitesterk og denne grønnfargen er en av de dominerende på fargepalettene inne i kirkene i dag, dette er tydelig å se i Harriets Backer maleri fra Uvdals kirkeskip.

1800-tallet De siste malte dekorasjonene vi finner i Nore Stavkirke er laget av den lokale bygdekunstneren Sebjørn H. Kverndalen. Mellom 1825 og 1850 malte han den nye himlingen. Dette er en hvit himling malt med limfarger med skyer, stjerner, englehoder og en sol i koret. Han malte også to andre oljemalerier til kirker, et over prekestolen og et over inngangen til koret. Selv om Kvernland var en dyktig kunstner, blant annet kjent for sine rosemalerier, er arbeidene hans i Nore ikke av særlig kvalitet. Maleriene mangler detaljnivået som de andre arbeidene hans har, og de virker ikke helt gjennomførte.

kildehenvisning: - Christie, Håkon (1977): Nore Stavkirke, Fortidsminneforeningen - Christie, Håkon & Sigrid (1981): Norges Kirker Buskerud, Riksantikvaren - Erdman, Domenico (1940): Norsk Dekorativ Maling, Jacob Dybwads Forlag - Fjermedal, A.B. (1988): Nores Stavkirke Særpreg og Dekorasjoner, Kunsthistorie II UiO

Altertavlene De to kirkenes baldakinaltertavler har det samme motivet av den siste nattverd. Dette motivet har en lengre historie. Nore og Uvdal har basert sine komposisjoner på altertavlen i Lyngdal, som var opprinnelig malt for Kongsberg kirke av nederlenderen Adam van Breen. Van Breen skal igjen ha basert sin komposisjon på et Nederlandsk kobberstikk av Magdalena De Passe.

Nattverdsbildet avbilder Jesus og de tolv disiplene ved avsløringen av Judas. Han blir avbildet på høyre i bildet, skjulende en pengepung. Hvis man ser nøye etter dukker det her opp en fiffig detalj. Judas holder pengene med høyrehånden, men fingrene på denne har blitt speilvendt slik at det ser ut som han har to venstre-hender. Dette antagentligvis siden venstre-hånden lenge ble sett på som den underlegne hånden, og for å unngå symbolsk misforståelse blir Judas fremstilt med to venstre-hender.

kildehenvisninger - Christie, Håkon (1977): Nore Stavkirke, Fortidsminneforeningen - Christie, Håkon & Sigrid (1981): Norges Kirker Buskerud, Riksantikvaren - Erdman, Domenico (1940): Norsk Dekorativ Maling, Jacob Dybwads Forlag - Fjermedal, A.B. (1988): Nores Stavkirke Særpreg og Dekorasjoner, Kunsthistorie II UiO

Nores altertavle ble sannsynligvis malt av Niels Bragenæs i 1704, men den er ikke signert av maleren. Arbeidet er gjort i sterke oljefarger og selv om arbeidet er litt mer naivt malt enn Adam van Breens opprinnelige maleri er det et godt reproduskjonsarbeid. Baldakinen som er festet i taket ved tavlen inneholder akantusranker og rebuser. Selv om maleren aldri signerte altertavlen betyr ikke dette at det har stått usignert. Bak lerretet har flere av lærerne i bygden skrevet navnene sine og en rekke artister som opptrådte i kirken på starten av 1900-tallet har signert bak på trerammen. Maleriet har i senere fått et nytt lerret og signaturene til lærerne har blitt skjult, men artistenes signaturer er fortsatt synlige å se for den som vil.

Altertavlen til Uvdal er fra 1656 og ble malt på nytt senere i 1700-tallet. Dette maleriet er ikke like forseggjort som den i Nore eller i Lyngdal.

Figurene er barnslig malt og inneholder ikke det samme detaljnivået som i de andre kirkene.

Sannsynligvis har maleriet blitt malt direkte oppå et eldre maleri.

Benker På middelalderen var det normalt for menigheten å stå under gudstjenesten, det var kun benker langs veggene i skipet og på midtsøylene. Disse ble først og fremst brukt av eldre og slitne i menigheten.

Det er fortsatt rester etter disse benkene sør-øst i Nore. Disse er laget av kraftige tømmerstokker, 10 cm tykke og 24 cm brede, dekorert med en svart konturlinnje. Disse er festet i veggen og støttet gjennom en særdeles vakkert dekorert bein. Frem til 1942 fantes det enda et slikt ben i Nore, men dette har forsvunnet siden den gang. I dag kan man se utskjæringen til benkene på alle midtsøylene.

I reformasjonen ble det vanlige at menigheten satt under gudstjenesten. Uvdal stavkirke fikk nye benker i 1624. På 1700-tallet har disse benkene igjen fått nye benkeseter og benkerygg mens vangene, de dekorative sidene ut mot kirkegulvet, har blitt bevart. På slutten av 1700-tallet ble benkene malt grønne og vangene dekorert med blomster og navn på gårdsnavnene i sognet. Disse er gjort i oljemaling og er i dag i veldig god stand. Vangenes dekorasjoner er også gjort i ulik detaljgrad avhengig av deres plassering i kirkerommet.

23

I Nore har man hatt en lignende historie. De første benkene ble satt inn på 1600-tallet, men det meste som står igjen av benker er fra etter ombyggingene på 1700-tallet. Trearbeidet på vangene er mer forseggjort enn i Uvdal. Toppene ender tre takker og ser litt ut som kroner. Noen av vangene har også treskurd dekorasjoner. Den malte dekoren har derimot blitt slitt av, og i dag er det vanskeligere å lese familienavnene på benkene.

I det nye benkeoppsettet fikk gårdene egne benkerader. Disse var organisert etter hvor viktig gårdene var for lokalsamfunnet. Det var høyest status å være øst i skipet, så nærme koret som mulig. Plassene ble gradvis mindre viktige vestover i kirkeskipet. Plassene i tverrarmene var de laveste faste plassene, dette man tydelig på benkevangene i koret i Uvdal hvor vangene er mye enklere dekorert enn benkene inne i skipet. Oppe på galleriene var det ingen faste plasser, disse var for de fattige og for tjenere. Mange av gårdenes navn vi finner på benkene er fortsatt brukt som etternavn i lokalsamfunnet i dag. En av guidene jeg jobbet med i Uvdal hadde sin familie-benk langt bak i kirkerommet, noe som vakte stor latter blant de fleste turistene.

Prekestolene Prekestolene i Uvdal og Nore er det man kaller renesannestoler. Dette vil si at de har 4 felt med malerier som avbilder evangelistene. Prekestolen i Nore har i senere tid fått et femte felt.

Prekestolen i Uvdal ble laget av en lokal håndverker på 1600-tallet. Den har blitt malt på

24

nytt rundt starten av 1800-tallet. Avbildningen av evangelistene er ikke veldig godt arbeid. Evangelistene er barnslig malt og dessuten har har disse blitt avbildet med feil dyr som symbol. Markus har blitt avbildet med en sauebukk istedenfor en løve, Johannes er avbildet en okse istedenfor en ørn, Matteus en geit istedenfor en engel og Lukas er avbildet med en løve istedenfor en okse med vinger. Prekestolen i Uvdal fikk i 1764-66 en pulpet eller en lesepult, dette har ikke prekestolen i Nore. Det har også blitt festet et lite klappsete inne på veggen i prekestolen i Uvdal.

Prekestolen i Nore er originalt fra 1655, men ble utvidet i 1731 og malt på nytt. Evangelsitene er her malt etter H.A. Gery illustrasjon fra Brochmands postill. Her er evangelistene avbildet med riktig symboler, men også her er det noe litt rart som foregå;. i portretteringen er alle Evangelistene venstrehendte. En teori på hvordan dette har seg, er at det har blitt brukt camera obscura når disse bildene ble opprinnelig malt, men det kan også være fordi de ikke ble speilvendt i trykkeprosessen fra det original forelegget.

Presteenkestolen Inne i korene til de to kirkene har man stående en benk til prestens familie, også kalt presteenkestolen. I Uvdal er dette en nokså ordinær brun benk, men i Nore derimot ser denne litt annerledes ut.

Dette er nemlig en renessansebenk fra rundt 17001702 omringet av en brystning og med gitter fra 1730. Stolen blir ofte feiloppfattet for å være en skriftestol. Det ser på mange måter mer ut som et bur for å stenge noen inne, enn den viktigste plas-

kildehenvisning: - Fjermedal, A.B. (1988): Nores Stavkirke Særpreg og Dekorasjoner, Kunsthistorie II UiO - Christie, Håkon & Sigrid (1981): Norges Kirker Buskerud, Riksantikvaren - Erdman, Domenico (1940): Norsk Dekorativ Maling, Jacob Dybwads Forlag

sen i kirken. Inne i dette buret er det tegnet en rev og stjerner, kanskje er det fra noen som har kjedet seg under gudstjenesten?

Kirkene under nye eiere Da Fortidsminneforeningen tok over som eier av de to stavkirkene på slutten av 1800-tallet gikk de to kirkene inn i en ny tid. Kirkene skulle nå være samlende kulturbygg som forteller oss om dette dalførets spennende historie. Kirkene ble åpnet opp for en ny type bruk og nytt publikum.

Undersøkelser av kirkene Det tok ikke lang tid etter at kirkene hadde blitt overrakt Fortidsminneforeningen at undersøkelser ble gjort av kirkene. Undersøkelsene som ble gjort av kunsthistorikeren Andreas Aubert i 1901 har oppmålingene som ble gjort ved J. Kløften og O. Øvergaard i 1901l vært viktige for meg i dene oppgaven. På denne tiden ble det også gjort oppmålinger og tegninger av arkitektene Johannes Kløften og Ole Øvergaard. Disse har vært særdeles viktige gjennom arbeidet som guide og ved denne oppgaven.

kildehenvisning: - Fjermedal, A.B. (1988): Nores Stavkirke Særpreg og Dekorasjoner, Kunsthistorie II UiO - Christie, Håkon et. al (1992): Uvdal Stavkirke forteller, Nore og Kommune og Fortidsminneforeningen Buskerud - Christie, Håkon (1977): Nore Stavkirke, Fortidsminneforeningen

De mest omfattende undersøkelse av Nore og Uvdal er arbeidet gjort av Håkon og Sigrid Christie. Christie gjorde først arkeologiske og arkitekturhistoriske undersøkelser i Nore i 1968 og 1969. Når Uvdal stavkirke trengte omfattende vedlikehold i 1978 ble det satt istand store undersøkelsesarbeid der også. I Uvdal kom jeg i kontakt med flere personer som hadde vært til stede

under utgravningene og renoveringen av kirken.

De fortalte om hvordan hele kirkene ble løftet opp fra fundamentet, og det ble gjort arkeologiske undersøkelser under kirkegulvet. Ved å demontere deler av kirkebygget lærte man mye om deres arkitekturhistorie. Det er dette arbeidet som danner mye av de bygningshistoriske teoriene jeg har brukt gjennom denne oppgaven. Spennende arkeologiske objekter ble funnet ved undersøkelsene som mynter, graver, klær, og andre objekter. Disse danner et bildet av livet i til folkene som brukte kirkene.

Kirkenes bruk Siden kirkene ikke har innlagt lys eller varme er det først og fremst i sommermånedene de blir tatt i bruk, men det er mulig å få omvisning utenfor denne perioden. Kirkene er åpne hver dag for omvisning fra starten av juni til slutten av august.

De andre guidene jeg jobbet med i denne sommerperioden var andre unge folk som er interesserte i gammel norsk bygdehistorie. Disse guidejobbene er både en fantastisk plattform for oss unge å lære om kirkene og å lære videre. De fleste som kommer innom kirkene er enten utenlandske turister eller nordmenn som er interesserte i bygdehistorie.

Det er fantastisk spennende å jobbe med noe som er så identitetsrikt, og ulikt mange andre turistattraksjoner.

Kirken er også en aktiv møteplass for lokalmiljøet.

Om sommeren blir kirkene brukt til gudstjenester annenhver uke. De blir også brukt til dåp og bryllup i sommerhalvåret. Det mest spektakulære arrangementet jeg var med på i min tid som guide

25

26

Uvdal stavkirke innvendig

Forrige side: Uvdal stavkirke fra vest-galleri Skipet og koret

Midtstaven, legg merke til maskene til sidene for denne

27

Nore stavkirke innvendig dekor

Koret sett fra galleriet

28

Koret sett fra skipet, til venstre kan man se presteenkestolen

29

var arrangementene under Middelalderfestivalen.

Hele Numedal og mange av dens middelalderbygninger blir da til festivalområde for hele familien. Alle kirkene i dalen har som regel minst en konsert under festivalen. Kirkene i Nore og Uvdal som er såpass små kirker har vært stappfullt hver gang jeg har vært tilstede. Dette har vært noen av de mest spesielle konsertopplevelsene jeg har vært med på noen gang. De ukomfortabel og overfylte benkene forsterker bare stemningen som kommer fram i det de fantastisk dekorerte kirkerommene blir fylt med musikk.

Nore og Uvdal bygdetun På 1900-tallet ble det bestemt av Nore og Uvdal kommune at det skulle bygges et bygdetun i dalføret ved stavkirken i Uvdal som skulle fungere som friluftsmuseum. Siden 80 tallet har det blitt flyttet gamle middelalderbygninger til bygdetunet.

Av de totalt 17 bygningene som står på tunet i dag har 13 blitt flyttet hit fra andre steder i dalen. Blant disse bygningene finner vi blant annet en liten badstu, en gammel skolestue som har blitt gjort om til en kafe, et gammelt våningshus som brukes til kulturkvelder og festlokale, låver, stabbur og et kornmagasin som har blitt gjort om til utstillingslokaler.

“Bygdetunet skal være en historiebok”* skriver arkitekten Nils Friis som har spilt en viktig rolle i arbeidet ved å etablere bygdetunet. Det viktigste arbeidet til bygdetunet er å videreføre gammel og taus kunnskap og skape interesse interesse for Norsk bygdehistorie. Dette kan være alt fra kurs om hesjing, badstubygging til foredrag om gam-

30

le merkeøkser. Om sommeren er bygdetunet og kirken åpen for omvisning, og resten av året blir det arrangert kulturkvelder.

Vedlikehold Begge kirkene er fredet og er blitt vedlikeholdt ifølge stavkirkeprogrammet til Riksantikvaren.

Dette programmet ble startet i 2001 og ble fullført og tilsier at stavkirkene skal blir satt i stand slik de er i dag, og at det ikke skal være noen tilbakeføring til tidligere perioder. Dette arbeidet skal også gjøres gjennom bruk av tradisjonelle materialer og de historisk korrekte metodene.

Ved tidligere vedlikehold av stavkirker har man ikke alltid vært like forsiktige. Ved flere stavkirker har man drevet med en tilbakeføring til en spekulativ middelalder estetikk. Dette kan man for eksempel se i Hopperstad og Gol stavkirke. Nore og Uvdal har det ikke vært en slik tilbakeføring, men disse har hatt et vedlikehold gjort med vekslende kvalitet. Nore, som var i dårligst stand av stavkirkene da den ble overdratt til Fortidsminneforeningen, ble restaurert under byggmester John Hove i 1927. Under dette arbeidet ble flere av maleriene skadet og kom i uorden.

Det blir lagt mye ressurser ned i å ta vare på bygningene både gjennom restaurering og sikkerhet. Etter stavkirkebrannen i Fantoft har alle stavkirkene fått moderne sprinkleranlegg og innbruddsalarm. I tilfellet sprinkleranlegget ville gått av i Nore eller Uvdal ville mange av maleriene på veggene vaskes bort.

Riksantikvaren skriver dette om arbeidet som er

kildehenvisning: **Christie, et. al (1992): Uvdal Stavkirke forteller, Nore og Kommune og Fortidsminneforeningen Buskerud s.77 Riksantikvaren (2016): Nore stavkyrkje Dokumentasjon av stavkyrkjeprogrammet, Riksantikvaren https://brage.bibsys. no/xmlui/bitstream/handle/11250/2421104/Nore%20stavkyrkje%20-%20dokumentasjon%20av%20stavkyrkjeprogrammet. pdf?sequence=1&isAllowed=y lastet ned 8.1.2019 - Riksantikvaren (2016): Uvdal stavkyrkje Dokumentasjon av stavkyrkjeprogrammet, Riksantikvaren https://brage. bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2421079/Uvdal%20 stavkyrkje%20-%20dokumentasjon%20av%20stavkyrkjeprogrammet.pdf?sequence=1&isAllowed=y lastet ned 8.1.2019

gjort ved Nore stavkirke gjennom stavkirkeprogrammet: Nore stavkyrkje var den av stavkyrkjene i Numedal som var i dårlegast forfatning. Det er gjort utbetringar på delar av den berande konstruksjonen til kyrkja, både i skip, krossarmar, samt takryttar. Skadde delar er tekne vare på fleire stader i konstruksjonen, då ein ville gjere minst mogleg inngrep. Det er skift spon på fleire takflater. Arbeidet med spona gjekk over to periodar, fyrst i samband med arbeida i 2002-2006, deretter i 2015. Det er òg skifta fleire ròteskadde stokkar i det lafta sakristiet. I samband med dette arbeidet vart det innvendige panelet demontert. Det vart utført konservering av limfargedekoren fleire stader i kyrkja i 2004 og 2005.

kildehenvisning: * Guttormsen, Arne (2017): Stavkirkeforskningen ligger brakk, Vårt Land https://fortidsminneforeningen.no/images/ avdelingsnyheter_media/Hele_saken_fra_Vart_Land_11.3.17. pdf lastet ned 8.1.2019 Riksantikvaren (2016): Nore stavkyrkje Dokumentasjon av stavkyrkjeprogrammet, Riksantikvaren https://brage.bibsys. no/xmlui/bitstream/handle/11250/2421104/Nore%20stavkyrkje%20-%20dokumentasjon%20av%20stavkyrkjeprogrammet. pdf?sequence=1&isAllowed=y lastet ned 8.1.2019 - Riksantikvaren (2016): Uvdal stavkyrkje Dokumentasjon av stavkyrkjeprogrammet, Riksantikvaren https://brage. bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2421079/Uvdal%20 stavkyrkje%20-%20dokumentasjon%20av%20stavkyrkjeprogrammet.pdf?sequence=1&isAllowed=y lastet ned 8.1.2019

Riksantikvaren skriver dette om arbeidet som er gjort ved Uvdal stavkirke gjennom stavkirkeprogrammet: Ved Uvdal stavkyrkje vart det påvist store skader i fleire av takflatene. Det er no lagt ny spon på alle dei vêrutsette takflatene. Spona på sjølve spiret vart òg skifta. Det vart nytta grov, rettvokse, utmalma furu som virke, og spona vart tilverka med øks. Arbeidet med spontekkinga gjekk over to periodar, fyrst i 2003-2005, deretter i 2014. Kyrkjekunsten er tilstandsregistrert og funne i god stand.

Etterord Det har vært en fantastisk opplevelse å få bli så godt kjent med disse to kirkene. Som guide fikk jeg mye tid til å inspisere kirkene, og det var fascinerende hvordan jeg fant nye skjulte detaljer. Det er historier over alt i kirkene, runer i den ene midt-

stolpen, rebuser under en galleritrapp, og malerier som man ikke får nok av. Det har også vært spennende å gå dypere inn i litteraturen og se hvor like historiene til de to kirkene er. Kirkene har så mye til felles, men de har og sine egne karaktertrekk.

Søsterkirkene er så absolutt en god betegnelse for dem, de er like men har likevel noe eget.

Det viktigste jeg har lært gjennom denne prosessen er gleden og viktigheten av å formidle kunnskap om fortiden. Verden vi lever i dag går så fort og er så sentralisert i byene vi lever i, at det kan ofte være vanskelig å stoppe opp å se tilbake på hvor vi kommer fra. “Vår akademiske stavkirkekompetnase er svær tynn”,* mener Riksantikvaren. Dette er noe jeg har gjort meg kjennskap til gjennom denne oppgaven. Mye av den viktigste litteraturen og undersøkelsene er gamle og vanskelig å tolke for de fleste. Det er derfor å viktig å engasjere de neste generasjonene slik at de vil ta opp interessen for denne viktige delen av historien vår.

Til slutt vil jeg også nevne at jeg har også stor respekt for måten Fortidsminneforeningen arbeider med de to kirkene. På en av plakatene vi hadde hengende i Nore sto det noe lignende; gamle bygninger skal man føle, røre og lukte. Jeg er enig.

Disse kulturskattene skal ikke være urørlig museumsobjekter i glassmontre. De fortjener å bli brukt og fylt med glede og engasjement for fortiden vår.

For det er gjennom å fylle disse rommene med liv vi kan inspirere, de neste generasjonene, til å se tilbake.

31

Referanser Bøker

- Anker, Leif (2005): De Norske Stavkirkene, Arfor - Aubert, Andreas (1917): Norsk Kultur og Norsk kunst, Steenske - Bakken, Kristin (2017): Bevaring av stavkirkene, Pax Forlag - Bugge, Anders (1945): Et unikum av en Stavkirke, Den Norske Turistforenings Årbok - Christie, Håkon et. al (1992): Uvdal Stavkirke forteller, Nore og Uvdal Kommune og Fortidsminneforeningen Buskerud - Christie, Håkon & Sigrid (1981): Norges Kirker Buskerud, Riksantikvaren - Christie, Håkon (1977): Nore Stavkirke, Fortidsminneforeningen - Fjermedal, A.B. (1988): Nores Stavkirke Særpreg og Dekorasjoner, Kunsthistorie II UiO - Erdman, Domenico (1940): Norsk Dekorativ Maling, Jacob Dybwads Forlag - Jacob Dybwads Forlag- Evans, E. P (1896): Animal Symbolism in Ecclesiastical Architecture, W. Heinemann - Jensenius, Jørgen H. (2001): Trekirkene før stavkirkene, Avhandling dr.ing., Arkitekthøyskolen i Oslo, 2001

Nettsider

- Andersen, K (2013): Kirkehuset og lovgivningen, Den Norske Kirken https://kirken.no/globalassets/ kirken.no/om-kirken/slik-styres-kirken/kirkeordningen/2002-2012/kirkebyggutredningen_2013.pdf - Buskerud Fylkeskommune: Regional plan for kulturminnevern, Buskerud Fylkeskommune http://www. bfk.no/Documents/BFK/Kulturminnevern/Kulturmilj%C3%B8er/Buskerud-Middelalderbygninger.pdf lastet

32

ned 8.1.2019 - Guleng, M.B (2009): Lorentz Dietrichson, NBL https://nbl.snl.no/Lorentz_Dietrichson lastet ned 8.1.2019 - Guttormsen, Arne (2017): Stavkirkeforskningen ligger brakk, Vårt Land https://fortidsminneforeningen.no/ images/avdelingsnyheter_media/Hele_saken_fra_Vart_ Land_11.3.17.pdf lastet ned 8.1.2019 - Lange, Marit (2009): Harriet Backer, NBL https://nbl. snl.no/Harriet_Backer lastet ned 8.1.2019 - Molaug, P.M (2013): Middelalderens Kvinner og Menn, Middelalder https://www.middelalder.no/ oslo-i-middelalderen/dagligliv/272-middelalderenskvinner-og-menn-i-dette-og-det-neste-liv lastet ned 8.1.2019 - Pedersen, U. & Sigurdsson, J.V. (2015): Landet blir Kristnet, Norges Historie https://www.norgeshistorie. no/vikingtid/religion-og-verdensbilder/0813-landetblir-kristnet.html lastet ned 8.1.2019 - Riksantikvaren (2016): Uvdal stavkyrkje Dokumentasjon av stavkyrkjeprogrammet, Riksantikvaren https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2421079/Uvdal%20stavkyrkje%20-%20 dokumentasjon%20av%20stavkyrkjeprogrammet. pdf?sequence=1&isAllowed=y lastet ned 8.1.2019 -Riksantikvaren (2016): Nore stavkyrkje Dokumentasjon av stavkyrkjeprogrammet, Riksantikvaren https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2421104/Nore%20stavkyrkje%20-%20 dokumentasjon%20av%20stavkyrkjeprogrammet. pdf?sequence=1&isAllowed=y lastet ned 8.1.2019 - Thorsnæs, Geir, Numedal (2017): Numedal, SNL https://snl.no/Numedal lastet ned 8.1.2019 Nøkkelkontakter i Nore og Uvdal Jorun Wiik, leder for Fortidsminneforeningen Buskerud Nils Friis, arkitekt og sentral ved utgivelsen av boken Uvdal stavkirke forteller og ved etableringen av bygdetunet.

Kirsti Otterholt- leder for bygdetunet på Uvdal Britt Halland- er nabo til Uvdal stavkirke og jobber på bygdetunet Og besteforeldrene mine

Middelalderkrussifikser i kirkene

Forgyllent krusifiks i Uvdal Stavkirke

Limogekrusifikks i Uvdal stavkirke Foto: Kulturhistorisk Museum, UiO

Krusifiks i Nore Stavkirke

Krusifiks i Nore Stavkirke

33

Maske i Uvdal Stavkirke

Dekorert i glugge Nore 34

Portalen i Uvdal

Koret i Nore Stavkirke

Vannskadede malerier i koret iNore 35

Nore stavkirke

av Johannes Kløften 1902

36

Uvdal stavkirke

av Johannes Kløften 1902

37

38