Årsmelding 2014 for Ålesund kommune

ÅRSMELDING

2014

Innhold Rådmannens kommentar 1 Samfunnsutvikling

Kapittel 1: Kommunen 3 kapittel 2: Strategi 16 Kapittel 3: Samfunn 32

Politisk styring 41 Økonomisk resultat 42 Ålesund Kirkelige fellesråd 48 Virksomheter

Interne tjenester og overføringer 49 Barnehager 53 Skole og SFO 57 Undervisning og annet 62 Hjemmetjenester 65 Sykehjem 72 Helse- og sosiale tjenester 75

Kultur og flykning

79 Teknisk og fellesdrift 83

Eierskap 88

Ålesund kommunale eiendom KF 89 Brisk 90

Møre og Romsdal 110- sentral KF 91 Tafjord Kraft AS 92 Ålesund Brannvesen KF 93 Interkommunalt arkiv 94 Vekst i Ålesund AS 94 Nordre Sunnmøre kemnerkontor 95 Ålesund kommunes administrasjonsbygg AS 95 Ålesund Parkering AS 96 Ålesundregionens Havnevesen KF 97

#stråleby 98 Hederspriser for 2014 99 Tidsløp 2014 100

Ålesund bystyre Ved utgangen av desember HØYRE

= Formannskap

Ordfører Bjørn Tømmerdal 

Inger Marie Sperre 

GR. leder Monica Molvær 

Kristin Krohn Devold 

Roar Salen

Svein Tømmerdal

Knut Anders Oskarson

Øystein Tvedt

Tone Utseth Myklebust

Børge Wiig

Anette Rakvåg

Haldor Sæther

Torgrim B. Finnes

Benedicte Elina Hurlen

Anne Kristin Bryne

ARBEIDERPARTIET

Eva Vinje Aurdal 

Anna Kvalø

GR. leder Svein-Rune Johannesen 

Sindre Nakken 

Terri-Ann Senior

Mette E. Aakvik Bjørge

Thor Hansen

Henriette Bryn

Helge Nøstdahl

Ivar Østrem

Erik Tørrissen

Gunnhild Ervik

FREMSKRITTSPARTIET

Varaordf (GR. leder) Geir Stenseth

Arne Rongve 

GR. leder Grethe K. Hansen 

Knut. M Fylling

Kristin Tørrissen

Anita Vadset Valle

Ragnhild Nesvik

Stig Hofseth

Åse-Marie Myren 

Leif Arne Hovde

Roar Pedersen

Asgeir Berg

KRISTELIG FOLKEPARTI

GR. leder Tore Johan Øvstebø 

Simon Molvær Grimstad

VENSTRET

GR. leder Kristi Dale 

Johan Grytten

SV

TVERRPOLITISK

Steffen Falkevik

Kåre Morten Kolvik

Alvhild A. Bjørge

GR. leder Anniken Thoresen Karlsen

Svein Vinje

GR. leder Anders Lindbeck

Politisk organisasjon Bystyret

Kontrollutvalget (5)

Klagenemnda (3)

Bygge og delesaksutvalget (9)

Valgstyret (13)

Arbeidsmiljøutvalget (8) Bydelsutvalgene

Kultur og oppvekstkomiteen (15)

Helse og velferdskomiteen (15)

Formannskapet (13)

Adminisrasjonsutvalget (8)

Eldrerådet (7)

Hessa og Skarbøvik Aspøy Norvøy Nørvasund Spjelkavik, Åse Lerstad Inde Bordgund Ellingsøy

Kultur og oppvekstkomiteen (15)

Ordfører 49 representanter

Rådet for likestilling av funksjonshemmede (7)

Ungdomsrådet (15)

Div. Utvalg etter Særlovgivning

Div Samarbeidsutvalg

Div Brukerutvalg

(alle 7 meldemmer

Administrasjon RÅDMANN

Politisk sekretariat

Konsern innkjøp

Kommunikasjon

Kommuneadvokat

Bestiller

Intern virksomhet/støtte VH Personal og lønn

VH Regnskap og

Nordre Sunnmøre kemnerkontor

VH Servicetorg og dokumentsenter

VH Informasjonsteknologi (IT)

Plan og utvikling

Helse og omsorg

Folkehelse og velferd

Oppvekst

Tildelingskontor helse- og omsorgstjenester

Virksomhetsområder Barnehager 15 stk.U

Barneskole 13 stk.

Ungdomsskoler 4 stk.

Barne-/ungdomsskole 1 stk.

ndervisning annet 3 stk.

Hjemmetjenester 5 stk.

Kultur og flyktning 4 stk.

Sykehjem 7 stk.

Helse- og sosiale tjenester 3 stk.

Teknisk og fellesdrift 7 stk.

Årsrapport 2014 -Rådmannens kommentar

1

RÅDMANNENS KOMMENTAR Formålet med årsmeldingen er å skue tilbake, gi et lite bilde av sentrale utviklingstrekk og status for organisasjonen Ålesund kommune i det foregående år. Rådmannens kommentar starter dog med et lite bilde av utviklingstrekk og status for Ålesund kommune som samfunn. Ålesund kommune har også i 2014 opplevd vekst i folketallet. Antall innbyggere var ved årsskiftet 46 316, og Ålesund forsvarte dermed sin posisjon som den 16. største kommunen i landet. Veksten var 1,2 %, litt over veksten på landsbasis (1,1%) og i fylket (0,8%). Det var likevel ni andre kommuner i fylket som hadde større befolkningsvekst sist år, blant disse Giske, Sula og Skodje.

Folkehelseprofilen tegner også for 2014 et i hovedsak positivt bilde av befolkningen i Ålesund og for levekårene til store deler av innbyggerne. Mange indikatorer gir bedre skår enn for landet for øvrig, men det er også deler av kommunens innbyggere som opplever levekårsproblemer av ulik art.

Arbeidsledigheten har gradvis økt, og var ved årsskiftet 2014/2015, 2,9 % mot 2,6 % i fylket og 3,1 % på landsbasis. Mot slutten av året så en også tydeligere indikatorer på lavere vekst i næringslivet, flere offshoreskip i opplag ved Humla er synlige eksempler i så måte. Samtidig var det gjennom året betydelig byggeaktivitet, spesielt i sentrum hvor åtte større byggeprosjekt satte sitt preg på byen store deler av året. Dette har gitt en rekke praktiske og daglige utfordringer. Men, for få anleggsplasser i en by, gir på sikt større problem enn mange prosjekt som må turneres samtidig!

For samfunnet Ålesund var også 2014 heldigvis et år uten store ulykker og vesentlige utfordringer knyttet til ekstremvær . og andre uforutsette hendelser.

Ålesund kommunes omfattende tjenesteproduksjon, som også i 2014 foregikk 24/7 gjennom 365 sammenhengende døgn, utgjør ryggraden i velferdsstaten. Produksjonen har vært på det jevne, men stadig økende underskudd og strammere økonomi, satte sitt stadig tydeligere preg på året. Fra høsten av ble kommunen innmeldt i det såkalte Robek-registeret som følge av manglende evne til inndekning av tidligere års underskudd.

Investeringsnivået i 2014 var fortsatt høyt med en total investering på 459 mill. kroner (samlet for konsernet) mot 464 mill. kroner året før. Eksempler på de største prosjektene i 2014 er videreføring av rehabiliteringen av Spjelkavik ungdomsskole og oppstart av Ellingsøy idrettsshall. Høyt investeringsnivå over relativt mange år, har ført til at gjeldsgraden for kommunen nå er skremmende høy med 102,6 % netto lånegjeld (lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter). Til sammenligning var gjeldsgraden i snitt for landets kommuner (u/Oslo) 78,7 % og sammenlignbare kommuner (Kostra-gruppe 13) på 84,6 %.

Prognoser gjennom året, som viste sviktende skatteinntekter, utgiftsvekst og mulig underskudd på opp imot 98 million kroner, var svært urovekkende. Årets merforbruk endte til slutt på 63 mill. kroner og var i hovedsak et resultat av merforbruk hos kommunens virksomheter med ca. 41 mill. kroner, samt en inntektssvikt på ca. 22 mill. kroner innen skatt, finans og rammetilskudd.

Akkumulert underskudd i perioden 2011-14 er 144,8 mill. kroner, og dette må dekkes inn i perioden 2015-2018 for å komme ut av Robek. Kommunens høye gjeld, negative driftsresultater og begrensede reserver (fondsmidler) gjør Ålesund stadig mer økonomisk utsatt/sårbar, noe også

Årsrapport 2014 -Rådmannens kommentar

2

Riksrevisjonen har vist i en nylig framlagt rapport.

Denne situasjonen er svært alvorlig og gir noen utfordrende år framover. Lånefinansierte investeringer må reduseres betydelig, reserver må bygges opp og driften må styres stramt. Ikke minst må en gjøre kontinuerlige tilpassinger i driften for å tilpasse seg rammer som vil være under stadig endring. Politisk og administrativ nøkternhet må være i høysetet, og en må være forberedt på å si nei til mange gode formål framover!

At kommunen fra 2015 bruker eiendomsskatten som et betydelig viktigere inntektsredskap, er et viktig skritt selv om dette ikke er populært i befolkningen.

Jarle Bjørn Hanken Rådmann i Ålesund (fram til 04. desember 2014)

Foto: Eli Anne Tvergrov

Samtidig er det viktig å få formidlet til byens borgere at gode tjenestetilbud, nye og gode offentlige bygg og anlegg og godt utviklet infrastruktur ikke er noe som kan være mulig å gjennomføre uten en viss prislapp.

Men, som denne årsmeldingen også viser; Ålesund og regionen rundt oss har styrker og muligheter som gir gode forutsetninger for å kunne klare seg godt i framtida.

På vegne av kommunen vil jeg takke både samarbeidspartnere, næringsliv, ansatte og befolkningen for innsatsen med å opprettholde og videreutvikle Ålesund og regionen som et godt sted å bo og virke i.

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

3

SAMFUNNSUTVIKLING KAPITTEL 1: KOMMUNEN Kommunens styringssystem/årshjul Gjennom sitt styringssystem skal kommunen skissere langsiktige og kortsiktige mål, gjøre prioriteringer og vise ressursbruk. Ålesund kommune er organisert etter bestiller- (rådmannen), utfører- (virksomhetene), mottakermodell (brukere/ innbyggere). Til sammen er kommunens tjenesteproduksjon delt inn i ni virksomhetsområder med i alt mer enn 70 virksomheter/stabsteam. I forhold til ledelse ivaretas kontakten mellom disse og rådmannsfunksjonen av kommunalsjefene. Rådmannen er ansvarlig leder for hele den kommunale organisasjonen med i alt ca. 2700 årsverk.

Virksomhetene har fullt resultatansvar (økonomi, personal og tjeneste/fag) for egen drift, og styres gjennom driftsavtaler og forhandlinger / faglig rådgiving knyttet til disse.

«Driftsavtalene skal, innenfor rammen av økonomiplan og årsbudsjett, konkretisere kvalitet og kvantitet på den tjenesteproduksjonen som leveres. Driftsavtalene skal også danne utgangspunkt for oppfølging og rapportering knyttet til tjenesteproduksjonen. Driftsavtalene inngås mellom rådmannen og virksomhetslederne på bakgrunn av bystyrets vedtak»

Kommuneplanen har et 12-års perspektiv, og skal rulleres hvert fjerde år. Budsjett- og økonomiplanen, som har et 4-års perspektiv, utarbeides samtidig med årsbudsjettet, og behandles i bystyret i november/desember hvert år. Årsbudsjettet er identisk med det første året i økonomiplanen, og viser blant annet hvilke prioriteringer som gjøres. Formålet med økonomiplan og årsbudsjett er å realisere mål, innpasse nye tiltak og føre kontroll med kommunens ressurstilgang og ressursbruk.

Det gjøres fem budsjettkontroller hvert år, som sendes formannskapet. Den økonomiske tertialrapporteringen blir også behandlet av bystyret. Rapportering på tjenesteproduksjon, med grunnlag i inngåtte driftsavtaler, sendes komiteer og formannskap for hvert tertial. Alle ledere skal melde fra dersom det oppdages forhold som kan medføre budsjettavvik eller at driftskontrakten ikke kan overholdes.

Rapporteringene skal gi oversikt over økonomiske nøkkeltall, prognoser og avvik som igjen gir mulighet for bedre oppfølging og målstyring av virksomhetene. Rapporteringene skal også gi bystyret bedre innsikt i, og fundament for politiske vurderinger og eventuelle omprioriteringer.

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

4

Figur 1

ÅRSHJUL BUDSJETT 1. tertial

3. tertial 31.10 - Økonomisk rapportering.

28.02 - Økonomisk rapportering.

Bystyret behandler budsjett og økonomiplan for de neste 4 åra.

Virksomhetenes driftsavtaler lages basert på vedtatt budsjett.

31.12 - Økonomisk rapportering og tjenesterapportering. (Årsrapportering.)

11

12

1

2

10

3

9

4 8

7

6

5

2. tertial Hvert 4. år (neste gang juni 2016) lages premissgivende bestilling som skal danne grunnlag for årsbudsjett og driftsavtaler samt neste økonomiplan.

31.8 Økonomisk rapportering og tjenesterapportering

30.04 - Økonomisk rapportering og tjenesterapportering.

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

5

Kostrarapportering/nøkkeltall Målet med KOSTRA-tall er å gi et godt grunnlag for analyse, planlegging og styring, men også gi et grunnlag for å se om nasjonale mål nås.

Alle kommuner skal føre regnskapet etter KOSTRA-standard (KommuneStat-Rapportering). Det årlige rapporteringssystemet brukes for å samle informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder i hver enkelt kommune. Informasjonen blir administrert og tilrettelagt av Statistisk Sentralbyrå (SSB) som publiserer tallene.

Kostratallene gir grunnlag for å sammenligne kommunene med hverandre, med andre regioner og med landsgjennomsnittet. Ålesund kommune hadde ved utgangen av året 46 316 innbyggere. Det plasserer Ålesund i kommunegruppe 13(K13) som består av de 40 største kommunene i Norge, med unntak av de fire største byene. De store kommunene er definert som kommuner med 20 000 eller flere innbyggere. Å sammenligne tallene innenfor K13 gir et godt sammenligningsgrunnlag når det gjelder for eksempel inntektspotensial, utgiftsbehov og demografiske og geografiske forhold.

Kommunene i Kostragruppe 13 Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Ski Oppegård Bærum Asker Lørenskog Skedsmo

Ringsaker Lillehammer Gjøvik Drammen Kongsberg Ringerike Nedre Eiker Lier Tønsberg Sandefjord Larvik

Arendal Kristiansand Haugesund Sola Karmøy Fjell Askøy Molde Ålesund Kristiansund Steinskjer

Rana Tromsø Harstad

Nøtterøy Porsgrunn Skien

Nittedal Ullensaker Hamar

Kommunenes Kostrarapportering Kvaliteten på tallene er avhengig av hvor god tjeneste- og økonomirapporteringen hos kommunene er. Rapportene er også komplekse og kan føre til ulike tolkninger fra kommune til kommune, noe som kan gjøre direkte sammenligning vanskelig. KOSTRA vil derimot være godt egnet til å se utviklingen innad i kommunen over tid.

Kostra i årsmeldingen I de følgende tabellene, og i alle KOSTRA-sammenstillinger under de enkelte enhetene, ses det på utviklingen i Ålesund kommune over tid. Vi sammenligner tallene med K13-kommunene, gjennomsnittet for Møre og Romsdal og gjennomsnittet for landet utenom Oslo. Det er konserntallene som blir presenterte. Dette er tall for kommunen som juridisk enhet og inkluderer kommunale foretak, interkommunale samarbeid og selskaper. Ved å bruke konserntall blir forskjellene som skyldes ulik organisering av tjenesteproduksjonen, mindre.

KOSTRA-tallene for 2014 er foreløpige tall fra SSB. De endelige tallene blir publisert 15. juni.

Økonomiske nøkkeltall Tabell 1

Utvikling finansielle nøkkeltall for konsern

2013 Ålesund

KG 13

2014

M&R

Landet u/Oslo

Ålesund

KG 13

M&R

Landet u/Oslo

Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern

1

2,5

2,4

2,1

-1,4

1

0,9

0,8

Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern

0,

2,7

2,1

2,7

-1,9

1,2

0,4

1,3

5,1

4,1

4,6

3,6

5,3

4,1

4,8

3,7

Netto finans og avdra i prosent av brutto drifsinntekter, konsern Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern

243,7

211,4 233,7

208,6

252,4

221,3 237,2

215,8

- herav Pensjonsforpliktense i prosent av brutto driftsinntekter, konsern

110,4

111,6 120,7

114,2

115,7

116,2 125,9

118,1

Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto drifsinntekter, konsern

12,7

17,1

19

17,2

7,5

15,8

17,2

17,1

Skatt på inntekt og fomue (inkludert naturessursskatt) i prosent av brutto drift

37,3

36,6

30,6

32,9

37,4

36,3

29,7

32,7

Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern

43 566

45 373

48 290

47 41

44 672

46 496

49 312

48 544

Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern

64 566

54 079

69 484

54 837

69 523

57 533

68 895

57 516

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

6

Tekst figur 2: Netto driftsresultat Indikatoren viser resultatet i prosent av driftsinntektene etter at driftsutgifter, renter og avdrag er kostnadsført.

Det vil si hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer. En hovedsvakhet ved indikatoren er at kostnader som slitasje og verdiforringelse på bygninger, inventar, maskiner osv. ikke trekkes fra når netto driftsresultat beregnes. Dette betyr at kommunene må ha et positivt netto driftsresultat for å ha en bærekraftig økonomi.

Kommunene bør derfor i snitt ha et netto driftsresultat som ligger på minst 2%.

Figur 2

Netto driftsresultat for Ålesund kommune som konsern er negativt med 1,9 %. Dette er en forverring på 2,3 % fra året før hvor resultatet var på 0,4 %. Som figuren viser har Ålesund kommune de siste fire årene et klart dårligere netto driftsresultat enn sammenlignbare kommuner i gruppe 13. Netto driftsresultat for Ålesund kommune eksklusiv kommunale foretak, er kommentert under økonomisk resultat side 42.

Tekst figur 3: Langsiktig gjeld Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene. Indikatoren viser langsiktig gjeldsbelastning i forhold til brutto driftsinntekter. Lån beregnet for videreformidling til innbyggere (startlån), samt lån til VAR (vann, avløp og renovasjon) inngår også i langsiktig gjeld.

I tillegg ligger også pensjonsforpliktelsene definert som langsiktig gjeld.

Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter har for Ålesund kommune økt jevnt de siste fire årene.

Figur 3

Kommunene i Møre og Romsdal har gjennom mange år hatt en høyere andel langsiktig gjeld enn landet for øvrig.

Veksten i langsiktig gjeld har de siste årene vært større i Ålesund kommune enn for snittet av kommunene i Møre og Romsdal.

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

7

Tekst figur 4: Netto finans og avdrag Indikatoren er ment å skulle vise hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp i betjening av gjeld.

Rente- og avdragsbelastningen vil bl.a. avhenge av valgt finansieringsstrategi og nedbetalingstid på gjelden.

I 2014 brukte Ålesund kommune 5,3 % av driftsinntektene til betjening av gjeld. Dette er en økning på 0,2 % i forhold til året før, og kommer som følge av økte avdragsbetalinger. Ålesund kommune brukte en større andel til betjening av gjeld enn sammenlignbare kommuner i gruppe 13 og kommuner i Møre og Romsdal. Kommunene i Møre og Romsdal har en større andel langsiktig gjeld enn øvrige kommuner i landet. Dette er med på å forklare hvorfor disse kommunene har en høyere andel til betjening av gjeld. Ålesund kommune bruker en høyere andel lånegjeld enn kommunegruppe 13 og kommunegruppe Møre og Romsdal som gir utslag på hvor mye som blir brukt til å betjene renter og avdrag. For Ålesund kommune kan det også spille inn at det her er en større andel av lånegjelden som er knyttet til faste rentebetingelser (høyere rente) enn i øvrige kommuner i Møre og Romsdal.

Figur 4

Tekst figur 5: Netto lånegjeld Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket totale utlån. Pensjonsforpliktelser er ikke med i begrepet netto lånegjeld. Ålesund kommune har en stor andel utlån, blant annet til Tafjord Kraft i form av ansvarlige lån, som gjør at netto lånegjeld har vært under nivået til andre kommuner i Møre og Romsdal tidligere år. For første gang på lang tid har Ålesund kommune i 2014 en høyere netto lånegjeld i kroner pr. innbygger enn snittet for kommunene i Møre og Romsdal. Ålesund kommune har i 2014 hatt en betydelig større vekst i netto lånegjeld enn sammenlignbare kommuner i gruppe 13 og de andre kommunene i Møre og Romsdal.

Netto lånegjeld per innbygger er i 2014 på omtrent samme nivå i Ålesund kommune og gjennomsnitt for kommunene i fylket. Tallene har i seg de store investeringene som er gjort i kommunen ved bygging og rehabilitering av omsorgssenter og skoler. Disse investeringene er i all hovedsak blitt lånefinansiert.

Figur 5

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

8

Tekst figur 6: Arbeidskapital Indikatoren viser arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter.

Arbeidskapitalen defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Dette er et uttrykk for kommunens likviditet.

Arbeidskapitalen har i siste 4 årsperiode vært synkende og spesielt drastisk redusert i 2013 og 2014.

Nivået ligger i 2014 langt under snittet for de øvrige kommunene i Møre og Romsdal og sammenlignbare kommuner i gruppe 13. De senere års dårlige regnskapsresultater, samt høye pensjonsutgifter (premieavvik) har i vesentlig grad bidratt til den svekkede arbeidskapitalen.

Figur 6

Tekst figur 7: Frie inntekter Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue, og rammetilskudd fra staten, defineres som frie inntekter. Frie inntekter er i hovedsak bestemt av staten gjennom inntektssystemet.

Figuren viser at Ålesund kommune fremdeles har relativt lave inntekter per innbygger sammenlignet med andre. Dette indikerer at det forventes at utgiftsnivået knyttet til tjenesteyting i Ålesund kommune skal være lavere per innbygger enn i andre kommuner. Dette gjenspeiler seg i KOSTRA-statistikken til SSB hvor utgiftsnivået til tjenestene i Ålesund kommune ligger under nivået til øvrige kommuner. For kommunegruppe Møre og Romsdal er skatteavhengigheten blitt mer redusert enn for de øvrige.

Figur 7

Ålesund kommune vil være mer sårbar ved en svikt i skatteinntektene enn øvrige kommuner som har mer av sin inntekt fra andre kilder.

Tekst figur 8: Skatt på inntekt og formue. Skatt på inntekt og formue inngår sammen med statlige rammeoverføringer i begrepet «frie inntekter». Indikatoren viser i hvor stor grad kommunen er skatteavhengig. Skatteinntektenes andel av de samlede driftsinntektene har gått ned de siste årene for Ålesund kommune, men flatet ut i 2014. Skatteavhengigheten for kommunegruppe 13 og landet uten Oslo er blitt noe mindre i 2014. For kommunegruppe Møre og Romsdal er skatteavhengigheten blitt mer redusert enn for de øvrige.

Figur 8

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

9

Medarbeiderresultat

Ansattprofil og likestilling

Arbeidsgiverpolitikken til kommunen skal føre til utvikling og nyskaping, møte behovene med forbedret kvalitet og effektivitet, og utvikle nye løsninger i samarbeid med brukere, innbyggere og partnere.

Ålesund kommune skal ha god profil på ansattgruppen med hensyn til kjønnsbalanse og stillingsstørrelse. Andel kvinner og menn skal være representert med minimum 40 % for at det kan sies å være jevn kjønnsbalanse. Gjennomsnittlig kvinneandel i norske kommuner har vært på mellom 77-78 % de senere årene. Ålesund kommune har også som mål å redusere uønsket deltid.

Ålesund kommune har mål og indikatorer for ansattprofil, rekruttering, beholde og utvikle, og godt arbeidsmiljø.

Disse følges opp hvert tertial.

Tabell 2

Ansattprofil

Resultat 2014

Mål 2014

Status 2014

Resultat 2013

78.57 %

60 %

79.01 %

8.61 %

78 %

78.14 %

M1: Ansattprofil M1.1: Andel M1.2: Gjennomsnittlig stillingsstørrelse M2: Rekruttere, beholde og utvikle M2.1: Sykefravær

8.46 %

7,4 %

7.82 %

M2.2: Turnover siste

7.2 %

14 %

6.7 %

M2.3: Medarbeider-

76.7 %

100%

78.7 %

samtaler M3: Godt arbeidsmiljø M3.1: Skader og

0.87

1.00

0.88

M3.2: Samarbeids-

3.24

4.00

2.94

M3.3: Kartlegging av

0.77

1.00

0.83

0.78

1.00

0.81

ulykker

arbeidsmiljø M3.4: HMS-handlingsplan

Trend

Gjennomsnittlig stillingsstørrelse bør være minimum 78 %, som har vært gjennomsnittlig stillingsstørrelse i norske kommuner de siste årene. Kommunen skal som arbeidsgiver redegjøre for likestillingen i organisasjonen, og er, etter likestillingsloven pliktig å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene.

Styring og oppfølging av kjønnsprofil I dag har Ålesund kommune et klart flertall av kvinner i organisasjonen. Et aktuelt tiltak i denne sammenheng er å oppfordre ett bestemt kjønn til å søke på stillinger. I 2014 ble det lyst ut 11 stillinger hvor utlysningsteksten inneholdt en formulering om at ett bestemt kjønn ble oppfordret til å søke (tilsvarende tall for 2013 var 22 og 2012 var 20).

Reduksjon av uønsket deltid Reduksjon av uønsket deltid har et klart likestillingsperspektiv, fordi de fleste med uønsket deltid er kvinner.

Ansatte i kommunen hadde ved utgangen av 2014 en gjennomsnittlig stillingsstørrelse på 78,6 %. Målet for 2014 var minimum 78 %. Ved ledige stillinger i Ålesund kommune skal arbeidsgiver gjennom intern utlysning tilby deltidsansatte utvidelse av sitt arbeidsforhold dersom vedkommende er kvalifisert.

I 2014 fikk 161 ansatte utvidet sin stilling på permanent basis (tilsvarende 31,6 årsverk), og 210 ansatte fikk utvidet sin stilling på midlertidig basis (tilsvarende 49,7 årsverk).

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

10

Tabell 3

Kjønnsfordeling per stillingskategori og lønnsforhold per 31. desember 2014:

KVINNER

MENN

GJENNOMSN. LØNN*

Antall

Årsverk

%-del

Antall

Årsverk

%-del

Kvinner

Menn

diff i %

Rådmann, kom sjef

1

1

25 %

3

3

75 %

992000

1 031 667

-3,8 %

Virksomhetsledere

49

46

68 %

23

20

32 %

636 053

694 615

-8,4 %

Stillinger uten særskilt krav om utdanning

659

306

84 %

123

72

16 %

338 176

323 892

4,4 %

Fagarbeiderstillinger / tilsvarende

850

612

86 %

142

121

14 %

377 804

381 418

-0,9 %

Stillinger med krav til høgskoleutdanning

549

462

89 %

67

60

11 %

411 069

405 097

1,5 %

Stillinger med krav til høgskoleutd + spes utd

111

91

95 %

6

6

5%

458 683

489 618

-6,3 %

HTA kap 3

HTA kap 4 B

Arbeidsledere (7003)

18

15

40 %

27

27

60 %

446 603

425 913

4,9 %

Fagledere (7453)

53

50

82 %

12

11

18 %

525 278

523 894

0,3 %

2240

1536

86 %

377

296

14 %

390 141

383 559

1,7 %

Sum kap 4 B: HTA kap 4 C Lærer

51

34

85 %

9

9

15 %

445 486

455 685

-2,2 %

Adjunkt

192

174

75 %

63

56

25 %

463 173

470 656

-1,6 %

Adjunkt m/till

177

151

74 %

63

57

26 %

507 874

493 301

3,0 %

Lektor

11

9

73 %

4

3

27 %

510 732

538 382

-5,1 %

Lektor m/till

11

9

61 %

7

5

39 %

534 843

536 618

-0,3 %

Undervisningsinsp.

13

13

50 %

13

12

50 %

604 564

607 668

-0,5 %

Sum kap 4 C:

455

390

74 %

159

141

26 %

486 299

494 656

-1,7 %

HTA kap 5 Fagstillinger

19

17

34 %

37

36

66 %

508 525

509 066

-0,1 %

Rådgiverstillinger

52

50

57 %

39

38

43 %

509 270

549 098

-7,3 %

Lederstillinger

14

13

54 %

12

11

546 %

557 838

596 665

-6,5 %

Sum kap 5:

85

80

49 %

88

84

51 %

517 116

538 045

-3,9 %

Tabell 4 Gjennomsnittlig arbeidstid for kvinner og menn Kapittel 3.4.1:

Tabell 5 Kjønnsbalanse per 31.12.2014 Kvinner

Menn

100,0 % 100,0 %

Resultat 2014

Mål 2014

Status 2014

Resultat 2013

KULTUR

42.82 %

40 %

40.97 %

TEKNISK OG FELLES DRIFT

32.07 %

40 %

32.43 %

STAB OG INTERNE TJENESTER

31.39 %

40 %

31.16 %

Kapittel 3.4.2:

93,1 %

78,5 %

SKOLER /SFO

23.42 %

40 %

23.66 %

Kapittel 4 B:

68,6 %

78,7 %

UNDERVISNING - ANNET

17.34 %

40 %

19.24 %

Kapittel 4 C:

85,8 %

88,5 %

HJEMMETJENESTER

12.56 %

40 %

12.00 %

94,0 %

95,8 %

HELSE- OG SOSIALE TJENESTER

8.48 %

40 %

7.62 %

SYKEHJEM

7.08 %

40 %

6.76 %

72,5 %

83,7 %

BARNEHAGER

2.28 %

40 %

2.32 %

Kapittel 5: Sum:

Trend

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

11

Langturnusordninger I 2013 og 2014 ble det gjennomført et prosjekt om ny arbeidstidsplanlegging i helse- og sosiale virksomheter.

I nært samarbeid med partene lokalt og sentralt, er det innført langturnuser i Virksomhet for bo- og miljøtjenester. Det medførte en reduksjon i antall deltidsstillinger. Det er også innført medleverturnus i flere av boligene i Virksomhet flyktning. Ett av resultatene har vært flere heltidsstillinger og færre deltidsstillinger.

Drøfting av likelønn med arbeidstakerorganisasjonene Gjennom Hovedtariffavtalen (HTA) har de lokale partene i Ålesund kommune forpliktet seg til å drøfte likelønn hvert år, på bakgrunn av tallmateriale som viser lønnsutviklingen blant annet fordelt på kjønn. Dette ble gjennomført i 2014.

Handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner I 2010 vedtok bystyret lokal handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner for perioden 2010-2020. Den gjelder Ålesund kommune, kommunens ansatte og innbyggere.

Tiltak rettet mot etnisitet, nedsatt funksjonsevne og alder I 2014 ble det lyst ut fem stillinger hvor utlysningsteksten inneholdt en formulering om at personer med minoritetsbakgrunn ble oppfordret til å søke. I 2014 ble det videre lyst ut én stilling hvor utlysningsteksten inneholdt en formulering om at personer med nedsatt funksjonsevne ble oppfordret til å søke. I 2014 ble det også lyst ut fire stillinger hvor utlysningsteksten inneholdt en formulering om at kvalifiserte kandidater uansett alder ble oppfordret til å søke.

Kommunens Arbeidsmiljøutvalg har en vedtatt målsetting om å øke sysselsettingen av personer med redusert funksjonsevne ved å å tilrettelegge, være åpen for å ta imot personer på praksisplass gjennom NAV, å rapportere om antall praksisplasser i den enkelte virksomhet og oppfordre virksomhetene til å rapportere IA plasser til NAV (inkluderende arbeidsliv).

I løpet av 2014 inngikk kommunen 134 avtaler om praksisplasser (o.l.) med NAV eller andre samarbeidspartnere som BRISK med flere.

Rekruttere, beholde og utvikle Ålesund kommune skal ha god evne til å rekruttere, beholde og utvikle medarbeidere. Mål for sykefraværet var 7,4 % eller mindre i gjennomsnitt for 2014. Målet for turnover var at den ikke skulle overstige 14 %. Målet for medarbeidersamtaler var at alle medarbeidere i et fast forpliktende arbeidsforhold, skulle ha en medarbeidersamtale med sin virksomhetsleder eller teamleder i løpet av de siste 12 mnd. I tillegg har kommunens arbeidsgiverpolitikk mål for kompetanseutvikling, identitet og omdømme og lønnspolitikk.

Sykefraværet Samlet sykefravær i Ålesund kommune var på 8,5 % i 2014 (mot 7,8 % i 2013 og 8,0 i 2012). Målet for sykefraværet er fastsatt av Arbeidsmiljøutvalget i kommunen, og kan variere fra år til år. Det har vært stor variasjon mellom virksomhetsområdene når det gjelder sykefravær.

De viktigste tiltakene for å redusere sykefraværet skjer i den enkelte virksomhet, med støtte fra bedriftshelsetjeneste, NAV-Ålesund, arbeidslivssenter og VH Personal og lønn. I august 2014 startet Ålesund kommune opp et prosjekt kalt “Sterkere sammen”.

Sykefravær fordelt på virksomhetsområder per 31.12.2014 Tabell 6 Sykefravær per 31.12.2014 HELSE- OG SOSIALE TJENESTER

Resultat 2014

Mål 2014

Status 2014

Resultat 2013

11.53 %

7,50 %

9.39 %

SYKEHJEM

10.96 %

8,10 %

10.14 %

BARNEHAGER

10.05 %

8,20 %

10.19 %

HJEMMETJENESTER

8.80 %

8,00 %

9.94 %

SKOLER /SFO

7.62 %

5,00 %

6.22 %

INTERNE TJENESTER OG OVERFØRINGER

7.34 %

5,20 %

6.55 %

UNDERVISNING ANNET

6.84 %

4,90 %

6.13 %

TEKNISK OG FELLES DRIFT

5.65 %

3,70 %

4.60 %

KULTUR

5.24 %

3,40 %

4.28 %

Trend

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

12

Rekruttering Rekruttering er en viktig utfordring for kommunen. I 2014 ble det lyst ut 447 stillinger, noe som er en reduksjon på 84 stillinger fra året før. Antall søkere på stillingene var 5 105 mot 5 616 året før. I 2014 ble det gjennomført flere strategiske tiltak for rekruttering, herunder deltakelse på yrkes- og utdanningsmesser.

Turnover Turnover i faste stillinger i Ålesund kommune i 2014 var på 7,2 % (mot 6,7 % i 2013). 217 fast ansatte sluttet i stillingen sin i 2014, målt mot 3 021 fast ansatte medarbeidere ved begynnelsen av året.

Figur:9

Det har også vært satt i verk egne rekrutteringspatruljer som har oppsøkt ungdomsskoler og videregående skoler. Ved utgangen av 2014 hadde kommunen 23 lærlinger med lærekontrakt innen helsearbeiderfaget, 15 innen barneog ungdomsarbeiderfaget og fire innen IKT-servicefaget.

Medarbeidersamtaler Ålesund kommune har et mål om at alle medarbeidere (i et fast forpliktende arbeidsforhold) skal ha hatt en medarbeidersamtale med sin virksomhetsleder eller sin teamleder (tilsvarende) i året. Dette anses å være et tiltak med god personalstabiliserende effekt. I 2014 ble det gjennomført medarbeidersamtaler for 76,7 % av de aktuelle ansatte.

Tabell 7 Antall ansatte og årsverk per 31.12.2014 (inkludert prosjektstillinger med ekstern fin.)

Årsverk 2013

Ansatte 2014

78

74,9

79

69,8

63

29,9

60

25,5

119

11,2

117

113,3

6

5,35

6

5,35

Skoler og SFO

790

690,7

792

685,6

Barnehager

196

175,3

201

173,8

Undervisning - annet

119

104,9

122

99,4

Hjemmetjenester

715

476,4

697

497,6

Sykehjem

686

433,9

693

444,3

Helse- og sosiale tjenester

194

176,4

197

175,7

Kultur ****

141

112,2

144

117,0

Teknisk og felles drift

246

225,7

248

237,5

TOTALT

3353

2620,0

3356

2649,9

Stab og interne tjenester - Rådmann og stab (team)** - Legevakt, legetjenester, krisesenter, overgrepsmottak - Interne virks. og Nordre Sunnmøre Kemnerkontor *** - Politisk sekretariat, ordfører og varaordfører

Seniorpolitikk Ålesund kommune har en målsetting om å øke yrkesaktiviteten for ansatte over 50 år. Et viktig virkemiddel er en egen vedtatt seniorpolitikk for perioden 2012-2014.

Hovedinnholdet er at det gjennomføres seniorsamtaler fra og med 58 år, at det gjennomføres egne kurs for dem som er over 58 år, og at det er mulig å inngå egen senioravtale fra og med 62 år. Formannskapet vedtok i desember 2014 nye seniorpolitiske tiltak for 2015.

Lærlingeordningen Kommunen har behov for mange nye fagarbeidere.

Ett av tiltakene for å rekruttere disse er at kommunen har engasjert seg aktivt i lærlingeordningen.

Ansatte 2013

Årsverk 2014

* Tallet på ansatte varierer gjennom året og gir i tabellen bare en indikasjon på volum.Årsverk er den mest etterrettelige verdien målt opp mot bl.a.styringssystemet. ** Tallene inkluderer blant annet årsverk for Rådhusdrift/fellesdrift Kremmergaarden. *** Inkluderer også stillinger i E-kommunesamarbeidet. **** Er justert i forhold til antall personer som mottar introduksjonstilskudd (som lønn).

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

13

Ålesund kommune er en inkluderende arbeidslivsvirksomhet (IA-virksomhet), og målene reflekterer dette. Det er gjennomført en rekke tiltak for å nå disse målene. Status for måloppnåelse blir gitt i egen sak for arbeidsmiljøutvalget én gang i året.

Godt arbeidsmiljø Ålesund kommune skal ha et godt arbeidsmiljø.

Systematisk HMS-arbeid En viktig strategi for å ha et godt arbeidsmiljø er å gjennomføre et systematisk HMS-arbeid. Derfor blir alle virksomheter/stabsteam fulgt opp på fire sentrale aktiviteter. Strategien er å følge opp skader og ulykker, gjennomføre minst fire møter i virksomhetens samarbeidsutvalg, gjennomføre kartlegging av HMS én gang i året og utarbeide en HMS-handlingsplan i etterkant av dette. Strategien er at disse aktivitetene skal virke som såkalte prestasjonsdrivere i retning av å nå et mål om godt arbeidsmiljø.

Tabell 8 Ansatte og årsverk per 31. desember

2013

2014

Antall ansatte

3353

3356

Antall årsverk

2620

2649,9

Årsverk kvinner

2070

2081,9

Årsverk menn

550

568

Vernetjeneste og arbeidstakerorganisasjoner Ålesund kommune var i 2014 inndelt i 90 verneområder, med hvert sitt verneombud. Kommunen har også fire hovedverneombud, som hver er frikjøpt fra 20 - 40 % av arbeidstiden for å ivareta vervet. Ålesund kommune inngikk i fjor ny rammeavtale med Medi 3 om levering av bedriftshelsetjenester. Avtalen trådte i kraft 01.08.2014.

Et godt samarbeid mellom arbeidsgiver og de ansatte og deres organisasjoner er en forutsetning for å kunne yte tjenester av høy kvalitet, og for å skape trygge arbeidsplasser preget av et godt arbeidsmiljø og meningsfylt arbeid. I Ålesund kommune er det tillitsvalgte/kontaktpersoner fra over 20 ulike arbeidstakerorganisasjoner. Sju hovedtillitsvalgte er frikjøpt, fordelt på 5,8 årsverk. De deltar blant annet i kommunens kontaktutvalg, hvor rådmannen med sentrale ledere møter de hovedtillitsvalgte fra de største arbeidstakerorganisasjonene.

Det er en viktig strategi å følge opp handlingsprogrammet for verne- og miljøarbeidet.

Hovedtillitsvalgte bistår plasstillitsvalgte med råd, hjelp og opplæring. De tar stort ansvar for brobygging og konfliktløsing ved å se muligheter som ivaretar alle parter. De bidrar også aktivt i flere arbeidskrevende prosjektgrupper. Samarbeidet mellom rådmannen og de tillitsvalgte var godt i 2014.

Målene for dette programmet er:

Styrker, utfordringer og svakheter

1. Legge til rette for at det enkelte verneområde best mulig selv skal være i stand til å utvikle et godt arbeidsmiljø.

2. Arbeide etter delmålene i samarbeidsavtalen om IA for å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet, herunder: a. Redusere sykefraværet til 7,4 % i gjennomsnitt for 2014. b. Øke sysselsettingen av personer med redusert funksjonsevne. c. Øke yrkesaktiviteten for dem over 50 år.

Ålesund kommune er i snitt en kjønnsdelt arbeidsplass.

Ett virksomhetsområde er mannsdominert (teknisk og felles drift), mens de åtte andre virksomhetsområdene er kvinnedominerte. Kun én av ni virksomhetsområder (kultur) har en balanse hvor hvert kjønn er representert med mer enn 40 % av de ansatte. Denne situasjonen er lik kommunal forvaltning i Norge for øvrig, hvor antall årsverk kvinner har vært på mellom 77 og 78 % de siste årene. Tilsvarende tall for Ålesund kommune var 78,5 % ved utgangen av 2014. Å arbeide for større kjønnsbalanse

Handlingsprogram for verne- og miljøarbeidet

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

14

er et langsiktig arbeid, og trenden viser at kjønnsbalansen har bedret seg med ca. 1,5 prosentpoeng de siste to årene.

Mange ansatte har deltidsstillinger, og Ålesund kommune har i flere år arbeidet målbevisst mot å redusere uønsket deltid. De siste årene har dette dreid mer i retning av at heltidsarbeid er et mål i seg selv. Ålesund kommune har blant annet arbeidet med turnusordningene for å øke antall heltidsstillinger.

Ved utgangen av 2014 var det en forskjell i gjennomsnittslønn mellom menn og kvinner innen flere av stillingsgruppene i kommunen. De viktigste forklaringene på forskjeller i lønn mellom kvinner og menn er forskjeller i utdanning, ansiennitet og stillingstype. Dette i følge en analyse av KS – Kommunesektoren interesse- og arbeidsgiverorganisasjon. Ålesund kommune er en stor arbeidsplass målt i antall ansatte. Ved utgangen av 2014 var det ca. 2 650 årsverk i kommunen, fordelt på 3 356 ansatte. Rekruttering av nye medarbeidere er en sentral oppgave. I all hovedsak er utlyste stillinger besatt med nye medarbeidere. I noen få tilfeller har det vært vanskelig å besette ledige stillinger, og det har vært nødvendig å lyse ut noen stillinger flere ganger. Dette er gjerne stillinger med krav til spesiell kompetanse, herunder enkelte lederstillinger, enkelte fagstillinger med krav til erfaring i tekniske virksomheter, sykepleiere og pedagogisk personale med godkjent utdanning. De langsiktige rekrutteringsutfordringene er blant annet knyttet til demografiske utviklingstrekk, hvor vi får en befolkningssammensetning med et økende antall eldre. Ålesund kommune arbeider aktivt for et godt arbeidsmiljø, og har i snitt god måloppnåelse på sentrale HMSaktiviteter. Like fullt har kommunen en del utfordringer.

I perioden august 2013 – juli 2014 fikk kommunen tilsynsbesøk av arbeidstilsynet 20 ganger (mot 17 ganger i foregående 12-månedersperiode), og det ble til sammen gitt 42 pålegg. Et flertall av påleggene gjaldt fysisk arbeidsmiljø og kjemisk og biologisk arbeidsmiljø.

Kommunen har i perioden 2010 til 2014 hatt en egen jordmor i 40 % stilling for å følge opp gravide arbeidstakere i prosjektet “gravid og i arbeid”. Kommunen har til enhver tid ca. 60 gravide arbeidstakere. Ved utgangen av 2014 stod jordmorstillingen vakant som følge av budsjettreduksjon.

Etikk og samfunnsansvar Kommunens ansatte skal arbeide for fellesskapets beste.

Alle landets kommuner er ansvarlig for grunnleggende velferdstjenester, og forvalter store ressurser på vegne av fellesskapet. Det er gitt en betydelig makt til kommunens ansatte som forvaltere av en rekke lover og forskrifter.

Medarbeidere i Ålesund kommune skal være seg bevisst på at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdninger til kommunen. De skal derfor ta aktiv avstand fra og bekjempe enhver uetisk forvaltningspraksis.

Verdigrunnlag og etiske retningslinjer Ålesund kommune har utarbeidet eget, skriftlig verdigrunnlag. Kommunen har også utarbeidet egne etiske retningslinjer. I 2014 utarbeidet kommunen en kommentarutgave til de etiske retningslinjene, som blant annet blir benyttet på de faste introduksjonsdagene for nye medarbeidere i kommunen

Etisk refleksjon i helse- og omsorgstjenestene i Ålesund kommune Helse- og omsorgstjenestene i Ålesund kommune har siden 2009 arbeidet med prosjektet «Samarbeid om etisk kompetanse». Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) Møre og Romsdal, Ålesund kommune har ansvaret for å være pådriver for dette arbeidet. I 2014 har det vært gjennomført et program for å etablere refleksjonsgrupper, og det har vært gjennomført opplæring av ledere for disse gruppene. UHT har samarbeidet med Høgskolen i Ålesund om en modell med grunnlag i denne satsingen, og dette har resultert i en kursrekke som skal tilbys kommuner i Møre og Romsdal. Programmet ble i 2014 innført i Ålesund kommune på permanent basis. Som et resultat av dette er det nå stilt krav gjennom driftsavtalene til helse- og omsorgstjenestene om å innarbeide etisk refleksjon i hverdagen.

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

15

Korrupsjonsforebyggende tiltak Ålesund kommune har i perioden 2013-14 deltatt i et nettverk i regi av KS og Transparancy International med det som mål å forebygge og forhindre korrupsjon i kommunesektoren. Viktige korrupsjonsforebyggende tiltak er å arbeide aktivt med verdigrunnlag og etiske retningslinjer, egen- og internkontroll, innkjøpspolitikk og varslingskanaler.

Tilsyn og kontroll Alle kommunale virksomheter skal sikre at nødvendige krav til sikkerhet for ansatte og brukere/innbyggere er ivaretatt, og at det arbeides med kontinuerlig forbedring av rutiner.

Virksomhetene er underlagt ulike krav som er gjenstand for tilsyn og kontroll. Det kan være krav i henhold til arbeidsmiljølov, spesifikke faglover og kommunale vedtak. Kontroll kan gjennomføres av arbeidstilsynet og fylkesmannen, men også av andre kommunale organ, (for eksempel i forhold til miljørettet helsevern), eller av egen organisasjon (for eksempel kontroll av fagområder utført av rådmannens stab).

Hensikten med kontrollene er å redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser oppstår. For å oppnå dette er det vesentlig at kommunen som organisasjon benytter seg av den læringen som ligger i gjennomføring av tilsyn, både når det gjelder tilrettelegging i forkant og oppfølging i etterkant, slik at eventuelle pålegg og råd får konsekvenser for måten arbeidet utføres på videre. Å ta pålegg og avviksrapporter som positive innspill i kvalitetsutviklingsarbeidet, bidrar til at kommunen blir en lærende organisasjon i konstant utvikling.

Kommunen har et kvalitetssystem som består av prosedyrer og system for manuell oppfølging og avvikshåndtering, systematisert i Kvalitetshåndbok på kommunens intranett. Ved at virksomhetene bidrar til å utvikle nødvendige prosedyrer og styringssystem, dvs. prosessbeskrivelse av saksgang, arbeidsgang, behandlingsmåte osv. på aktuelle områder, blir rutinene stadig forbedret. Rådmannens stab følger også opp kravene i driftsavtalene gjennom styringskort og tertialvis rapportering fra virksomhetene i forhold til måloppnåelse.

Styrker, svakheter og utfordringer Kvalitetssystemet er godt forankret i organisasjonen fordi det er de ansatte selv som er med på å utvikle prosedyrene.

Disse er basert på reelle problemstillinger og krav som stilles gjennom lovverk og tjenesteutøvelse. Utfordringen er å holde den gode driven oppe. Dette krever at det settes av tilstrekkelig med ressurser til at virksomhetene kan arbeide systematisk med å identifisere kvalitetssvikt og sette inn tiltak for å forbedre kvaliteten i tjenestene, samt at det er tilstrekkelig med ressurser til veiledning og tilsyn for å sikre at prosessene ikke stopper opp.

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

16

KAPITTEL 2: STRATEGI Ålesund som landsdelssenter Ålesund – et livskraftig landsdelssenter bygd på trivsel, trygghet og tilhørighet.

Mye av suksessen i arbeidet med å videreutvikle Ålesund til et landsdelssenter vil kreve at kommunene og næringslivet i regionen støtter opp om en slik strategi. Ålesund er avhengig av å ha et velfungerende omland, på samme måte som omlandet er avhengig av et velfungerende Ålesund.

Flere strategier bør følges for å oppnå at Ålesund skal være et reelt landsdelssenter. Ålesund må ha og utvikle et større og mer variert tilbud av arbeidsplasser, boliger, kulturtilbud, utdanning og servicefunksjoner. Det er viktig med et godt og bredt samarbeid med utdanningsinstitusjoner som Høgskolen i Ålesund og kompetansekraftige miljø som Norsk Maritimt Kompetansesenter og Global Center of Expertice. Ålesund må ha god infrastruktur ut og inn av kommunen, og må arbeide for å være et naturlig knutepunkt i kommunikasjonen i regionen. En del av dette synliggjøres gjennom for eksempel utviklinga av kaiområdet på Flatholmen i regi av Ålesundregionens Havnevesen, pågående utviding av Ålesund Lufthavn Vigra, den planlagte Bypakken, som vil gjøre pendlingskøene mindre på inn- og utfartsårer, samt det ferdige Eiksundsambandet og satsinga på E136 som den store eksportvegen for Ålesund og Sunnmøre.

Som Jugendstilby har Ålesund ansvar for å bevare og videreutvikle fagmiljøet og sørge for en byutvikling som bevarer den særstilling og det særpreg som byen har gjennom arkitekturen. Det vil styrke byens rolle som servicesenter og samlingspunkt for regionen.

Slik Molde er jazzbyen og Kristiansund er operabyen i fylket vårt, har Ålesund de siste årene utviklet seg til teater- og festivalby. Barneteatret Vårt har sete i Arbeideren kulturhus,og Jugendteateret er et av landets største barneteater. Ålesund kommune støtter og legger til rette for flere festivaler i løpet av året: Teaterfestivalen Høstscena og musikkfestivalene Jugendfest og ÅlesundLive. I 2015 skal regattaen The Tall Ships Races arrangeres i Ålesund. Dette er et arrangement for heile regionen, og vil igjen sette Ålesund på kartet som kulturelt tyngdepunkt.

Ålesund samarbeider Ålesund har 48 formelle samarbeid regionalt og med andre kommuner. Samarbeidet skal være med å øke kompetansen i regionen, og i en fremtidsrettet og bærekraftig region som kan håndtere utfordringer.

Byen som regional motor De tre regionsbyene, Kristiansund, Molde og Ålesund, fikk i 2014 en felles arena for byutvikling i prosjektet Byen som regional motor. Prosjektet er styrt av fylkeskommunen, og skal gjøre det lettere for de tre byene å se på felles utfordringer og strategier for videre utvikling. Ålesund har, som de to andre byene, satt ned en tverrfaglig arbeidsgruppe som skal være med på prosjektet. I 2014 hadde hver av byene et arbeidsmøte før de tre byenes arbeidsgrupper møttes i Molde. Prosjektet involverer også rådmenn og ordførere fra Molde, Kristiansund og Ålesund gjennom bymøter der toppledelsen diskuterer prosjektet.

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

17

ByR Byregion Ålesund er et samarbeid mellom Ålesund, Haram, Sula, Giske og Skodje som skal se på hvilke faktorer som virker hemmende eller fremmende for morgendagens verdiskaping. Prosjektet er en del av kommunal- og moderniseringsdepartementets utviklingsprogram for byregioner.

Sunnmøre Regionråd IKS Sunnmøre Regionråd IKS skal bidra til at hele sunnmørsregionen skal framstå som attraktiv og konkurransedyktig.

Regionrådet arbeider for 17 kommuner på Sunnmøre samt Vestnes i Romsdal. Rådet samarbeider med både med fylkesmann og fylkeskommune, samt aktører innen næringsliv, utdanning og forskning. Regionrådet hadde tre faste stillinger, og har ansatt tre prosjektledere i 2014.

Sunnmøre Regionråd tatt en offensiv og aktiv rolle i samband med kommunereformen. I januar hadde representantskapet besøk av kommunalminister Jan Tore Sanner, som orienterte. Administrasjonen i regionrådet har reist på besøk til medlemskommunene og hatt møter med kommuneledelse , formannskap og kommunestyre for å drøfte viktige spørsmål i reformen. Det er skapt nye arenaer og møteplassar, for eksempel Arena Sunnmøre, som er et felles møte for formannskapene. Sunnmøre Regionråd har også organisert fellesmøte for alle regionene i fylket om kommunereformen, der lederen for regjeringens ekspertuvalg om kommunereformen innledet. Regionrådet har ansatt egen prosjektleder for kommunereformen.

Innen skole driver rådet et prosjektet Ungdomstrinn i utvikling og et utviklingsprosjekt for grunnskole og barnehage. Det er ansatt to prosjektledere for å drive prosjektene som har felles styringsgruppe og et godt samarbeid.

Innenfor helse har regionrådet siden starten på samhandlingsreformen i 2010, bidratt til økt samarbeid mellom kommunene og mellom kommunene og helseforetaket. Sunnmøre Regionråd koordinerer og rådgir, og fra kommunene deltar ei gruppe helseledere på samlinger gjennom året for å drøfte dagsaktuelle tema og samarbeidssaker.

Sunnmøre Regionråd blir støttet av Enova i sin satsing på miljø og en mer riktig bruk av energi, noe som vil føre til lavere kostnader for medlemskommunene.

Utviklingssenteret for hjemmetjenester i Møre og Romsdal Ålesund kommune har vært vertskommune for Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) i Møre og Romsdal siden 2009. UHT i Møre og Romsdal er finansiert fra Helsedirektoratet og Ålesund kommune. Senteret skal ha en pådriverrolle for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester innenfor fag og tjenesteutvikling, UHT skal også være på driver for å videreutvikle praksistilbudet for studenter, elever og lærlinger og pådriver for kompetanseutvikling. UHT skal tilrettelegge for forskning og utvikling i vertskommunen og i fylket.

I 2014 har UHT arbeidet spesielt med temaene velferdsteknologi og innovasjon, hverdagsrehabilitering, legemiddelhåndtering inkludert legemiddelgjennomganger, etisk refleksjon og lindrende behandling ved livets slutt.

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

18

UHT har i 2014 arrangert tre læringsnettverk i Møre og Romsdal i samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og fylkesmannen i Møre og Romsdal. Det første med tema riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten, som en del av det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet, det andre med tema forbedringsarbeid og kvalitetsutvikling og det tredje læringsnettverket med tema velferdsteknologi. Ålesund kommune har deltatt med ett eller flere team i alle de tre læringsnettverkene. Et spesielt satsingsområde i 2014 har vært utprøving av videokommunikasjon i sykehjem, med beboere og pårørende som aktive aktører i tjenesteutviklingen. UHT er samarbeidspartner med ALV Møre (Arena for læring om velferdsteknologi). UHT er involvert i og initiativtaker til mange ulike nettverk i fylket og i region Midt-Norge.

eKommune Sunnmøre eKommune Sunnmøre er et IKT-samarbeid der Ålesund er vertskommune. De andre kommunene er Haram, Sula, Giske, Skodje, Ørskog, Norddal og Sandøy. Styret i eKommune Sunnmøre er sammensatt av rådmennene i alle de deltakende kommunene. EKommune Sunnmøre har som mål å gi bedre og flere digitale tjenester til innbyggere og næringsliv.

Strategi- og bestillerleddet skal koordinere kommunenes IKT-løsninger og fagsamarbeid, samt utføre bestillerfunksjonen overfor IKT-drift, som har ansvaret for IKT-driften i alle kommunene. Strategi- og bestillerleddet rapporterer til styret. Strategi- og bestillerleddet har i 2014 hatt leder i 100 % stilling og tre andre medarbeidere, hver i 30 % stilling.

Totalt var det budsjettert med kr. 1.675.000,- for Strategi- og bestillerleddet, og regnskapet viste at budsjettet ble holdt.

Figur 10

KOMMUNE-/BYSTYRET STYRET (RÅDMENNENE) - Koml §27 Kommune 1 Kommune 2 Kommune 3 Kommune 4

Kommune X

Strategi- og bestillerleddet Koordinering av behov

SLA

Samhandling

IKT Driftsenhet Koml §28 b Leverandørmarkedet

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

19

Medio 2014 var det prosjektoppstart for ny digitaliseringsstrategi. Det er nedsatt seks arbeidsgrupper for å ta seg av ulike fagfelt.

Selskapet er eid av tolv kommuner: Giske, Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Vestnes, Ørskog og Ålesund med tilsammen 100 000 innbyggere.

Prosjektet for å få et nytt oppvekstadministrativt system for alle kommunene og skolene ble startet medio 2014.

Oppvekstsektoren i alle åtte kommunene skal prøve å samordne seg om ett felles oppvekstadministrativt system. I dag er det fem ulike system i drift. Det vil være mye å vinne på å ha ett felles system, særlig i forhold til drift og support. Prosjektet skal være i drift i kommunene og skolene til skolestart i august 2016.

Selskapet arbeider systematisk for å redusere miljøbelastingen på tre felt:

I 2014 har det blitt lagt ned et stort arbeid i å flytte og oppgradere flere av kommunenes system over til EKommune Sunnmøre. Dette er en kontinuerlig prosess.

Det ble i starten av 2014 vedtatt en ny sikkerhetsstrategi for IKT-området. Kommunene må tilpasse sin lokale sikkerhetsstrategi i tråd med denne.

Det er utarbeidet felles mal for innkjøp av tidsregistreringssystem og telefon-/sentralbord-løsning, slik at kommunene på sikt kan være på en felles plattform. eKommune Sunnmøre arbeider med å samordne innføringen av SvarUt, elektronisk postutsending i 2014. SvarUt kan innføres i alle kommunene så snart hver kommune er klar til det.

Det er fortsatt en generell utfordring at kommunene er på ulike teknologiske plattformer, og har ulik programvare.

Dette vil over tid bedre seg, ettersom det arbeides med å standardisere både programvare og tekniske løsninger.

Offentlige anskaffelser Konserninnkjøp i Ålesund leder Innkjøpssamarbeidet på Sunnmøre der 19 kommuner er med. Se mer side 52.

ÅRIM ÅRIM (Ålesundregionen interkommunale miljøselskap IKS) har ansvaret for innsamling og gjenvinning av avfall og slam i tolv kommuner. ÅRIM er et kompetansesenter som legger vekt på miljøvennlig, framtidsrettet og effektiv drift.

1. Ved å gi innbyggerne i Ålesundregionen et best mulig tilbud, for dermed å øke mengdene avfall som går til gjenvinning.

2. Ved å stille strenge krav til leverandørene om å ta miljøhensyn ved gjennomføringer av aktiviteter for ÅRIM. 3. Ved å arbeide for å redusere miljøbelastningen av administrasjonen og driften av selskapet selv.

Ansvar for bemannede miljøstasjoner i regionen Å forberede overtakelsen av Bingsa og ni andre bemannede miljøstasjoner har vært en av hovedoppgavene i 2014. ÅRIM har lagt vekt på å ivareta de gode kvalitetene ved det eksisterende tilbudet, og samtidig legge planer for å videreutvikle tilbudet etter målene som representantskapet har satt. Det har vært utfordrende å holde tilfredsstillende fremdrift.

Mer miljøfarlig avfall til sikker behandling I 2014 hadde ÅRIM særlig fokus på å samle inn mer miljøfarlig avfall. ÅRIM har deltatt aktivt i en nasjonal kampanje, og har innført grende- og bydelsinnsamlinger av miljøfarlig avfall i hele regionen. Selskapet har hatt trykk på temaet både ved å gjøre innsamlingen mer tilgjengelig, og gjennom media og informasjonsmateriell.

I 2014 samlet ÅRIM inn 2 585 tonn farlig avfall, - en dobling siden 2010. Folk var positive til innsamlingene, men det vil ta noe tid å etablere og få full effekt av tilbudet. Planen er å videreføre arbeidet som skal hindre at vi får miljøskadelige stoff ut i naturen.

Inntekter Selskapet hadde totalt inntekter på 85 364 188 kroner i 2014 mot 70 118 253 kroner i 2013. Av inntektene kom 73 860 247 kroner fra tjenester som ble levert til eierkommunene i 2014.

Fullstendig årsmelding for selskapet kan du lese på arim.no.

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

20

Legevakt Behovet for øyeblikkelig hjelp på dagtid skal primært ivaretas av fastlegene i kommunen. Ålesund kommune har ansvaret for å etablere legevakt etter kontortid, og også legevakt på dagtid for studenter, besøkende og andre uten fastlege.

Med bakgrunn i bystyrets vedtak om bygging av ny og utvidet legevakt og ØHD(øyeblikkelig hjelp døgnopphold)avdeling, ble det i 2014 gjennomført møter og gjort avtaler med til sammen 10 andre kommuner om etablering av mellom annet legevarslingssentral fra nyttår 2014/2015 for til sammen ca. 100.000 innbyggere. Kommunene er Sula, Haram, Giske, Skodje, Ørskog, Stordal, Vestnes, Norddal, Stranda og Sykkylven.

Legevarslingen bygger på nytt nødnett for helsetjenesten som gradvis blir tatt i bruk fra mars til november 2015 her i fylket. Høsten 2015 blir det i den sammenheng etablert nytt felles landsdekkende legevaktnummer 116/117 hvor en kommer til den lokale legevarslingssentralen.

Kommunene har samtidig kunne melde seg på den interkommunale avdelingen for ØHD som vil stå ferdig med 12 plasser tidlig høsten 2016 i rehabilitert Åse sykehjem.

Det vil være ny legevakt og overgrepsmottak i tilbygg til sykehjemmet, der legevakten og ØHD-avdelingen er praktisk samordnet så langt mulig. Planleggingen har pågått i hele 2014, og det er snart klart for byggestart.

Fra nyttår 2014/2015 er kveldslegevakten utvidet med Sula og Skodje i tillegg til Haram og Ålesund, slik at den dekker nå 68.000 innbyggere. Nattlegevakten dekker Giske, Ørskog, Stordal og Vestnes i tillegg. Til sammen deker nattlegevakten 86.000 innbyggere. Som resultat av økningen fra nyttår, var det før nyttårsskiftet gjennomført ansettelse av mange nye sykepleiere som skal delta i legevarslingen og selve legevaktarbeidet. Legekapasiteten ble økt med forlengelse av kveldsvakter i uka og mellomvakter på lørdag og søndag.

Tall for 2014 viser at Ålesund har ca. 22 000 pasientkontakter, lokalkommunene 5 000 og andre kommuner 2 000, til sammen ca. 29.000 kontakter pr. år.

Da Haram kom med i ordningen med kveldslegevakt i 2013, økte pasientkontakten med ca. 1 600. Det forventes en ytterligere økning på 2–3 000 fordi Sula og Skodje har kommet med. Nattlegevakten for Vestnes vil trolig representere ca. 500 pasientkontakter.

Bruken av legevakten gikk tydelig ned de første tre årene etter etablering av Daaeskogen legesenter. Legesenteret har gitt kommunen kontroll med etablering av nok nye fastlegehjemler. På det meste var 16 av 40 fastlegelister åpne samtidig i 2014. Frem til 2010 var det stor mangel på åpne fastlegelister både i Ålesund og nabokommunene.

Samfunnsmedisin Samarbeid med Haram kommune om samfunnsmessig rådgiving og miljørettet helsevern.

Velferdsteknologi og innovasjonsprosjekt Velferdsteknologiprosjektet på Sunnmøre har i 2014 arbeidet videre med varslings- og lokaliseringsteknologi (GPS) og spillteknologi (x-box kinect) i samarbeid med kommunene Ålesund, Vanylven, Herøy, Ulstein og Ørskog.

Det har blitt utarbeidet flere rapporter, blant andre Tildeling av varslings- og lokaliseringsteknologi. Denne tar for seg både relevant lovverk og grunnlag for tildeling.

Prosjektet arrangerte i september en erfaringskonferanse med praktisk visning av utstyr.

Spillstasjonene er nå i aktivt bruk, og flere stasjoner har kommet til i prosjektkommunene og i andre kommuner.

Spillaktivitet på sykehjem, dagsenter for eldre og personer med demens og dagsenter for personer med utviklingshemming, har gitt gevinst i form av aktivitet, glede og sosialt samvær.

Undersøkelsene fra utprøvingen av GPS viser at brukere, pårørende og personalet ønsker å ta i bruk lokaliseringsteknologi. De mener at å ta i bruk denne teknologien fører til mer trygghet og frihet i hverdagen. Ålesund kommune sikter mot å kunne tilby varslings- og lokaliseringsteknologi i løpet av første halvår 2015 for en begrenset målgruppe i en prøveperiode.

Det Midtnorske velferdsteknologiprosjektet gikk i 2014 over i et midtnorsk nettverk, og har startet opp læringsnettverk for velferdsteknologi i hvert av de tre fylkene.

Kommunene i Velferdsteknologiprosjetet på Sunnmøre er med også her, og hver kommune har en lokal arbeidsgruppe. Fokuset er fremtidig innkjøp/utvikling av trygghetspakker, relatert opp mot mottakssentral.

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

21

Overgrepsmottaket

Advokattjenester

Alle sunnmørskommunene deltar nå i overgrepsmottaket. Ørsta fikk avtale om stykkpris for 2014 og medlemskap fra 2015. I 2014 (2013) var det 43 (33) saker om seksuelle overgrep og 36 (17) saker som gjaldt vold i nære relasjoner.

53 saker ble anmeldt i 2014, mot 22 året før. 56 % av sakene gjelder kommuner utenom Ålesund. Personer som har vært utsatt for overgrep får tilbud om en eller flere oppfølgingssamtaler ved mottaket før de eventuelt blir overført til hjelpeinstans i hjemkommunen.

Kommuneadvokaten har siden 2004 solgt juridiske tjenester på barnevernfeltet til ni kommuner i Sunnmørsregionen, med en samarbeidsavtale som også omfatter veiledning og kurs. Kommuneadvokaten behandler også tvangssaker etter helse og omsorgstjenesten hos omliggende kommuner.

Krisesentrene Ålesund er vertskommune, og alle kommunene på Sunnmøre, samt Sandøy, deltar i ordningen. Krisesenter er et lovpålagt lavterskeltilbud som er gratis, helårs og heldøgns. Oppgaven er å gi et midlertidig trygt botilbud og koordinerende tjenester med andre deler av hjelpeapparatet. Ålesund kommune har tilbud til både kvinner og menn. Begge krisesentrene har tverrfaglig sammensatt personalgruppe.

I 2014 (2013) var det 1 015 (1 036) overnattingsdøgn for kvinner og 1 274 (1 401) overnattingsdøgn for barn. Dette var fordelt på 51 opphold for kvinner og 58 opphold for barn, mot henholdsvis 46 og 54 i 2013. Det var også 74 (125) dagbrukere med oppmøte og 105 (111) krisetelefoner.

Krisesentrene hadde 141 overnattingsdøgn i 2014 fordelt på 43 for kvinner og 98 for menn (de hadde også ett par innlagt). Det var ett barn som fikk tilbud. Krisesentrene hadde tre dagbrukere.

ACT-team ACT-teamet på Sunnmøre er et aktivt oppsøkende behandlingsteam for personer med alvorlige psykiske lidelser/psykoselidelser, med eventuelt ruslidelse eller andre tilleggslidelser. ACT-teamet startet opp i 2010 og er et samarbeidsprosjekt mellom Helse Møre og Romsdal og kommunene Ålesund, Haram, Sula, Giske og Stordal.

Teamet består av åtte årsverk og er tverrfaglig sammensatt med en psykiater og en merkantil stilling. 25 personer fra Ålesund kommune mottok behandling og oppfølging av teamet per 31.12. 2014. Totalt 44 brukere/pasienter er registrert/har fått oppfølging av teamet siden oppstart.

Hoppid-kontor Hoppid.no-kontoret for Ålesund er en integrert tjeneste i Ålesund Kunnskapspark AS (ÅKP). ÅKP er i dag operatør for førstelinjetjenesten i kommunene Ålesund, Sula, Skodje og Hareid, Ulstein og Herøy. Gjennom ÅKP tilbys idéhavere og etablerere veiledning fra idévurdering til ferdig bedrift gjennom ulike trinn hvor de gode ideene kan få tilgang på kapital og kompetanse. ÅKP AS har sine kontorer i Norsk Maritimt Kompetansesenter. Dette er et viktig bidrag for å styrke innovasjon og tilrettelegge for nyetableringer ikke bare i Ålesund, men på hele Sunnmøre.

Aktiviteten er økende og for 2014 har aktiviteten i Ålesund vært som følger:

Tabell 9

Hoppid aktivitetsrapport 2014 Antall henvendelser telefon / e-post:

105

Gjennomført idé vurdering med 1 - 2 møter

77

Veiledningstimer ulike trinn, om lag

600

Gjennomførte etablererkurs (for alle 3 kommuner)

3

Antall søknader hoppidfond:

11

Avslag:

2

Innvilget:

9

Antall direkte nyetableringer ca.

40

Tilskudd bevilget fra Møre og Romsdal fylke til kommunen

225 000

Samlet tilskudd tildelt etablerere i Ålesund:

247 000

I tillegg kommer midler fra kommunalt næringsfond

Ålesund frivilligsentral Ålesund frivilligsentral skal være en møteplass og brobygger mellom mennesker, frivillige lag og organisasjoner, og kommunen.

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

22

Sentralen skal være tilrettelegger og pådriver for nye frivillige tiltak. Driften av sentralen er lagt til Virksomhet aktivisering og velferdstjenester. Frivilligsentralen flyttet til Aspøya i løpet av året, og har også startet opp nærmiljøsentral.

Sentralen er leder for TV-aksjonen i Ålesund kommune.

Dette innbefatter organisering av et stort apparat av frivillige rodeledere og bøssebærere.

I 2014 har Ålesund Frivilligsentral besøkt Stordal, Sykkylven og Valldal frivilligsentraler og deltatt i nettverksgruppe for frivilligsentraler på Sunnmøre – et viktig arbeid for å være oppdatert på andres arbeid og føringer fra sentrale myndigheter. 10 kommuner på Sunnmøre samarbeidet om en fellesmarkering av Grunnlovsjubileet. Ålesund Frivilligsentral administrerer Natteravntjenesten i Ålesund. I løpet av 2014 ble flere lag og organisasjoner med. I 2014 gjennomførte natteravnene 25 vandringer; fem av disse i mai måned i forbindelse med russefeiringen og tre i desember i forbindelse med julebordene. I mai var det også MC-ravner med Natteravnvester på som kjørte motorsykkel rundt til de ulike treffstedene til russen.

Andre oppgaver i 2014 Fredagskafé første fredag i hver måned for berørte av kreftsamarbeid med kreftkoordinator i Ålesund og Sula kommune.

sammen med reiselivsnæringa og de andre kommunene på Sunnmøre. Konkurransen i nasjonal og internasjonal turisme har hard, men til tross for det har Ålesund hatt et meget godt turistår med en vekst i ferie/fritid på hotellene på 13,6 %. Ferie/fritidsmarkedet, med 145.000 overnattinger, er nå like stort som yrkestrafikken i byen. Ålesund som turistby har styrket sin posisjon over flere år, og blir nå omtalt som den femte mest kjente norske byen for utenlandske turister.

Cruise er en viktig del av turismen i Ålesund, og 2014 ble et år på linje med rekordåret i 2013. Ca. 180.000 cruisegjester besøkte byen.

Internasjonalt pressearbeid er en sentral del av markedsføringen av Ålesund som reisemål, og i 2014 laget blant andre BBC, Discovery og flere store aviser og magasin reportasjer og film fra Ålesund. Flere av oppslagene har annonseverdi på flere millioner kroner, og blir av destinasjonsselskapet brukt til å knytte byen opp mot internasjonale flyruter til Ålesund lufthavn Vigra og andre attraktive reisemål i regionen vår.

Kulturskolelærere Stillingssamarbeid med Giske og Sula og med Møre og Romsdal fylkeskommune om instrumentalopplæring på Fagerlia videregående skole.

Mat og Pratet samarbeid mellom Frivilligsentralen, andre frivillige og Norsk Folkehjelp om hvor folk fra ulik bakgrunn møtes.

Brannvernsamarbeid omtales under eierskap s. 89 Tilsyn brann omtales under eierskap s. 93 Feiing omtales under eierskap s. 93 Bingsa avfallsstasjon og deponi omtales under Teknisk og fellesdrift s. 83

Verdensdagen for psykisk helse – et samarbeid med Ålesund kommune og rådgiver for psykisk helse, Skansen Aktivitet, Mental Helse og LPP.

Styrker, svakheter og utfordringer

Samarbeid med Kulturskolen, frivillige og virksomhetene Arbeid og sysselsetting og Bo og miljøtjenester om musikkaktiviteter for personer med psykisk utviklingshemming. Frivilligsentralen har bistått i forbindelse med innsamling av julegaver, mat osv. til Julaften for alle, og stått for julefeiring i Frivilligsentralen sine lokaler.

Turisme og markedsføring Ålesund kommune er aktiv eier i markedsføringsorganisasjonen Destinasjon Ålesund & Sunnmøre,

I løpet av 2015 vil ny kommuneplan være oppdatert og speile dagens samfunn og utfordringene fremover. Det er en styrke for Ålesund som landsdelssenter at kommunen enten sitter i førersetet eller er med i samarbeid som skal styrke hele regionen. I denne sammenheng er samarbeidsfora som Byen som regional motor, Sunnmøre regionråd og byregionen Sunnmøre viktige. Ålesund er førende i eKommune Sunnmøre og arbeidet med IT-sikkerhet og sammenfallende system. Gjennom konserninnkjøp har alle de 17 kommunene på Sunnmøre tilgang til miljøvennlige innkjøpsordninger. Som landsdelssenter vil Ålesund og omland være et naturlig knutepunkt og stoppested for

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

23

arbeidskraft ikke bare fra resten av Norge, men også fra utlandet. Dette gir utfordringer, men også muligheter. Det er viktig å ha et arbeidsmarked som gjør at Ålesund når opp i kampen om arbeidskraft.

Figur 11

Tabell 10 INNBYGGERE

2011

2012

2013

2014

Fødte

577

564

564

530

Døde

345

351

328

349

Fødselsoverskudd

232

213

236

181

Innvandring

775

830

866

777

Utvandring

247

180

254

295

Innflytting, innenlands

1804

1811

2015

1974

Utflytting, innenlands

1829

2054

2144

2072

Nettoinnflytting, inkl. inn- og utvandring

503

407

483

384

Folkevekst

746

617

714

569

Vekst i prosent

1,71 % 1,39 %

1,59 %

1,24 %

Innenlands flytting netto

-25

-243

-129

-98

Innvandring/utvandring netto

528

650

612

482

Figur 12

Ålesund må skape gode relasjoner til de andre byene, men også til omlandet og mindre kommuner. Kommunens omdømme vil være utslagsgivende for om det er mulig for Ålesund å bli et naturlig landsdelssenter; Slik at ikke byrivalisering eller byskrekk fra mindre kommuner distanse i stedet for sentertenking.

Befolkning og levekår Ålesund skal ha en forutsigbar og jevn befolkningsvekst.

Kommunen skal bidra til veksten ved å yte gode tjenester og dermed gjøre byen attraktiv for bedrifter og innbyggere.

Boligbyggingen skal være styrt av de folkevalgte for å sikre ivaretakelse av fellesskapets interesser, samtidig som grunneiere og utbyggere skal gis tilfredsstillende villkår.

Befolkningsutvikling Folketallet i Ålesund har økt jevnt i flere tiår. I 2014 var befolkningsveksten på 569 personer, noe som tilsvarer 1,24 %. Gjennomsnittsveksten for perioden 2011-2014 var 1,41 % pr år. Veksten for hele landet var i samme perioden var 1,19 % pr år i gjennomsnitt. Den innenlandske flyttingen er negativ, altså netto utflytting.

Arbeidsinnvandringen fra utlandet gir likevel positiv flyttebalanse totalt sett.

Nettoflytting = innflytting minus utflytting. Negativ flyttebalanse betyr derfor at det er flere som flytter ut fra Ålesund enn som flytter inn. Flyttebalansen i forhold til nabokommunene er negativ mens den i forhold til resten av fylket er positiv.

Nettoflyttingen til resten av landet er negativ. Nettoflyttingen i forhold til utlandet er positiv og er så stor at totalt sett er flyttebalansen positiv.

Når det gjelder arbeidsinnvandrerne bosetter ca. 45 % av disse seg i sentrumsområdene det året de ankommer.

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

24

Tabell 11 Vekst i befolkningen Per 31. desember

2011

2012

2013

2014

Vekst 2011-2014 Gj.sn. vekst pr år

0 år

572

554

557

528

-44

1-5 år

2744

2798

2812

2805

61

-2,63 % 0,74 %

6 - 12 år

3867

3864

3888

3904

37

0,32 %

13 - 15 år

1667

1665

1698

1741

74

1,46 %

16 - 19 år

2290

2300

2297

2324

34

0,49 %

20 - 24 år

3192

3285

3320

3330

138

1,42 %

25 - 59 år

21032

21304

21695

21992

960

1,50 %

60 - 69 år

4545

4714

4822

4863

318

2,28 %

70 - 79 år

2475

2507

2619

2804

329

4,25 %

80 - 89 år

1709

1696

1676

1642

-67

-1,32 %

90+ år Totalsum

323

346

363

383

60

5,84 %

44416

45033

45747

46316

1900

1,41 %

SSB melder at årsveksten er differansen mellom folketallet pr 1/1 og 31/12 hvert år. Summen av delfaktorene stemmer ikke alltid med den samlede årsveksten på grunn av noen mindre mangler i datamaterialet. Antall barn og unge vokser prosentvis mindre enn den eldre befolkningen. Fødselstallene har gått litt ned de siste tre årene. Det samme har antall bosatte 0-åringer per 31.12. gjort. Flytting blant barn i alderen 0-5 år inn og ut av kommunen er totalt sett i balanse i perioden 2011-2013.

Tabell 12 BEFOLKNING FORDELT PÅ SKOLEKRETSER

2014

Prosentvis andel innb.

Areal Km2

Prosentvis andel areal

2014 Innbyggere.

Antall pr km2

2013 Innbyggere Antall pr km2

Endring 2013 -2014

Aspøy

5 322

11,49 %

1,3

1,39 %

4 094

4 127

-0,81 %

Blindheim

5 397

11,65 %

8,9

9,55 %

606

593

2,33 %

Emblem

1 440

3,11 %

19,7

21,14 %

73

73

0,65 %

Flisnes

2 703

5,84 %

5,6

6,01 %

483

481

0,43 %

Grimstad

1 110

2,40 %

10,3

11,05 %

108

101

6,76 %

Hatlane

4 485

9,68 %

3,7

3,97 %

1 212

1 191

1,80 %

Hessa

4 052

8,75 %

4,0

4,29 %

1 013

998

1,52 %

Larsgården

2 474

5,34 %

1,4

1,50 %

1 767

1 755

0,69 %

Lerstad

2 376

5,13 %

2,0

2,15 %

1 188

1 185

0,25 %

Spjelkavik

6 445

13,92 %

17,7

18,99 %

364

360

1,04 %

Stokke

726

1,57 %

5,7

6,12 %

127

119

6,69 %

Vik

730

1,58 %

7,6

8,15 %

96

94

2,64 %

Volsdalen

5 265

11,37 %

3,4

3,65 %

1 549

1 543

0,37 %

Åse

3 791

8,19 %

1,9

2,04 %

1 995

1 950

2,31 %

Sum

46 316

100,00 %

93,2

100,00 %

497

491

1,24 %

98,6

470

464

1,24 %

Tot. Inkl ferskvann

Den store veksten på Ellingsøya fortsatte i 2014. Folketallet i Aspøy skolekrets gikk ned. Volsdalen skolekrets hadde nedgang i 2013 og en svak vekst i 2014. De siste fem årene er det særlig Larsgården, Lerstad, Volsdalen og Åse skolekretser som har hatt lav vekst sammenlignet med kommunegjennomsnittet.

Styrker, svakheter og utfordringer Stor arbeidsinnvandring tilfører kommunen og regionen godt med arbeidskraft, noe som er avgjørende for at produksjonen i næringslivet blir mulig å opprettholde. Den innenlandske flyttingen er negativ. Dette tyder på at mange ikke finner relevant arbeid i regionen.

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

25

I Ålesund kommune er det underskudd på antall kvinner i forhold til menn. I gruppen 17-70 år utgjør kvinnene 48 % og menn 52 %, ca. 1 300 flere menn enn kvinner. Dette kan forklares med stor arbeidsinnvandring dominert av menn de siste årene.

Tabell 13 Figur 13

Levekår Arbeid og sysselsetting Ålesund kommune er motoren i arbeidsmarkedet på nordre Sunnmøre. Det er stor dagpendling til Ålesund fra de omkringliggende kommunene, og denne er økende. Tall fra NAV viser at arbeidsplasser i «distriktet» faller bort og nye arbeidsplasser for disse arbeidstakerne blir gjerne innen varehandel og i sentrale by/bynære strøk, noe som er med og øker pendlingen.

Figur 14

99 96 93 90 87 84 81 78 75 72 69 66 63 50 57 54 51 48 45 42 39 36 33 30 27 24 21 18 15 12 9 6 3 0

Sysselsatte som pendler til Ålesund kommune

2012

2013

%-vis endring

1528 Sykkylven

317

322

1,58%

1529 Skodje

868

882

1,61%

1531 Sula

1878

1909

1,65%

1532 Giske

1357

1468

8,18%

1534 Haram

649

696

7,24%

Møre og Romsdal for øvrig

1786

1851

3,64%

Resten av landet

1074

1133

5,49%

Totalt

7929

8261

4,19%

Sysselsatte som pendler ut av Ålesund kommune

2012

2013

%-vis endring

1528 Sykkylven

205

195

-4,88%

1529 Skodje

276

273

-1,09%

1531 Sula

564

579

2,66%

1532 Giske

263

287

9,13%

1534 Haram

385

387

0,52%

Møre og Romdal for øvrig

1085

1117

2,95%

Pendling ut av fylket

1748

1817

3,95%

Totalt utpendling

4526

4655

2,85%

Netto innpendling

3403

3606

5,97%

Arbeidsledighet og deltaking i arbeidslivet Arbeidsledigheten i Ålesund har vært lav lenge. Den holder seg lavere enn i landet for øvrig, selv om det var betydelig flere arbeidsledige i januar 2015. Økningen var på 125 personer, en dobling i forhold til det som er normalt med tanke på sesongsvingninger i følge NAV. Tall fra NAV viser at det ved årsskiftet 2014-2015 var 604 helt arbeidsledige i Ålesund kommune. Det utgjorde 2,4 % av arbeidsstyrken, og fordelte seg på 369 menn og 235 kvinner. For hele landet var arbeidsledigheten 3,7 %.

Medregnet de som var delvis ledige og de som var i arbeidsmarkedstiltak i NAV, var det 1 093 ledige i Ålesund ved årsskiftet.

Prosent kvinner i Ålesund

Prosent menn i Ålesund

Prosent menn landet P

rosent kvinner i landet

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

26

Figur 15

NAV beskriver Sunnmøre som en kompetansekrevende næringsklynge for maritim og marine næringer. I tillegg er regionen en næringsklynge for møbel og 80 % av norsk stoppmøbelproduksjon skjer i regionen. Ålesund og kommunene rundt er også store på matproduksjon med mange typer fisk, pizza og spekemat med mer.

Ved årsskiftet var det 1 414 som var mottakere av arbeidsavklaringspenger. Det var i tillegg 1 742 personer som var sykmeldte og hadde oppfølging på arbeidsplassen.

Industrien i regionen er eksportrettet, og har arbeidstakere av mange nasjonaliteter. Den eksportrettede industrien er sårbar for økonomiske svingninger i verdensøkonomien.

I 2013 var det en vekst i sysselsatte i offentlig sektor Ålesund mens privat sektor/offentlige foretak har omtrent samme antallet som i 2012. Når det gjelder utvikling innenfor næringer er det en gledelig vekst i sysselsettingen i sekundærnæringene på over 2 % fra 2012 til 2013.

Figuren ovenfor viser tall og sammenligning mellom Møre og Romsdal og landet. Tallene (prosentvis) for Ålesund kommune er tilnærmet lik tallene for Møre og Romsdal.

Tallene er fra NAV. Tabell 14

Tabell 15 Sysselsatte etter sektor for bosatte i Ålesund

Sysselsatte etter næring for bosatte i Ålesund Fordeling 2013 Ålesund Landet

Næring

2012

2013

%-vis endring

00 Uoppgitt

107

90

-15,89 %

0,37 %

0,51 %

393

377

-4,07 %

1,55 %

2,44 %

4 783

4 885

2,13 %

20,02 %

20,40 %

10 344

10 377

0,32 %

42,53 %

39,20 %

1 001

1 009

0,80 %

4,14 %

6,15 %

1 739

1 751

0,69 %

7,18 %

7,86 %

86-88 Helse- og sosialtjenester

5 082

5 156

1,46 %

21,13 %

19,75 %

90-99 Personlig tjenesteyting

764

754

-1,31 %

3,09 %

3,69 %

Totalsum

24 213

24 399

0,77 %

100,00 %

100,00 %

01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 05-43 Sekundærnæringer 45-82 Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel 84 Off.adm., forsvar, sosial og forsikring 85 Undervisning

Fordeling 2013

Sektor

2012

2013

%-vis endring

Ålesund Landet

Statlig forvaltning

2 686

2 806

4,47 %

11,50 %

10,83 %

Fylkeskommunal forvaltning

478

483

1,05 %

1,98 %

1,74 %

Kommunal forvaltning

3 642

3 706

1,76 %

15,19 %

17,75 %

Privat sektor og offentlige foretak

17 407

17 404 -0,02 %

71,33 %

69,67 %

Totalsum

24 213

24 399

100 %

100%

0,77 %

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

27

Utdanning

Reiseliv er også en sterk og voksende næring i Ålesund, viktig for personer med lite utdanning.

Ålesund har noen flere innbyggere med høgskole (kortere høyere utdanning), og noen færre med universitetsutdanning enn på landsbasis. Ålesund (Ålesundregionen) eksporterer unge som tar høyere utdanning til større byer, og mange kommer ikke tilbake etter å ha smakt på «storbylivet».

Figur 18

Figur 16

Figur 17

Figuren viser hvordan inntektsutviklingen per innbygger over 17 år har vært de siste årene. Landsgjennomsnittet for 2008 = 100, og tallene er korrigert for prisutviklingen. Ålesund ligger høyere enn de det er vanlig å sammenligne seg med. Nedgangen i 2009 er en følge av finanskrisen.

Bruttoinntekten for landet i 2008 var 345.300 kroner (i 2008-kroner). Denne er nå økt til 407.200 i 2013. I Ålesund kommune var bruttoinntekten i 2008 354.700 kroner (i 2008-kroner). Denne er nå økt til 415.900 kroner i 2013.

Sosialhjelp Etter at sosialhjelpen gikk nedover noen år, ble det en plutselig økning fra 2013. Dette skjedde omtrent samtidig som arbeidsledigheten økte. Mer detaljert omtale kommer senere i årsmeldingen. Barnefamiliers flytting innenfor kommunens grenser kan si noe om foreldrenes vurdering av bomiljø.

Utviklingen de siste årene er at stadig flere tar høyere utdanning. Dette er trenden både i Ålesund og de kommunene det er vanlig å sammenligne seg med.

Inntektsforhold Ålesund er et sentralt sted for å etablere nye kompetansearbeidsplasser i regionen i tillegg til at her er utdannings- og forskningsmiljø som stimulerer utviklingen av næringslivet. Høgskolen i Ålesund har fusjonert med NTNU i Trondheim og blir en del av Norges største utdanningsinstitusjon.

Figur 19

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

28

Nettoflyttingen for familier med barn i aldergruppen 0-5 år, viser helt klart at barnefamiliene flytter fra sentrumsområdene og til andre bydeler når barna nærmer seg skolealder. Volsdalen og Aspøy skolekretser opplever stor fraflytting av barnefamilier i årene fra barna blir født til de skal begynne på skole. Dette skaper svakere elevgrunnlag for disse skolene, og tilsvarende press på de skolene elevene flytter til. Flyttingen fra sentrumsområdene ser ut til å øke.

Barnefamiliers flytting innenfor kommunens grenser kan si noe om foreldrenes vurdering av bomiljø. Nettoflyttingen for familier med barn i aldergruppen 0-5 år, viser helt klart at barnefamiliene flytter fra sentrumsområdene og til andre bydeler når barna nærmer seg skolealder.

Figur 20

Tallene fra 2009 til 2013 ser slik ut: Aldersgruppe 0 år Totalt 0 år 1 år Totalt 1 år 2 år Totalt 2 år 3 år Totalt 3 år 4 år Totalt 4 år 5 år Totalt 5 år Totalt Netto 0-5 år

Retning 2009

2010

Tabell 16 2011

2012

2013

Inn

21

26

20

20

19

Ut

-31

-30

-24

-29

-24

Inn Ut

-10 43 -30

-4 44 -50

-4 48 -60

-9 50 -56

-5 56 -51

13

-6

-12

-6

5

Inn

39

49

42

45

47

Ut

-33

-37

-45

-39

-36

6

12

-3

6

11

Inn

35

44

39

50

55

Ut

-26

-33

-29

-38

-45

9

11

10

12

10

Inn

28

26

23

30

40

Ut

-12

-21

-32

-38

-37

16

5

-9

-8

3

Inn

20

25

23

32

25

Ut

-30

-16

-27

-24

-28

-10

9

-4

8

-3

Inn

186

214

195

227

242

Ut

-162

-187

-217

-224

-221

24

27

-22

3

21

Boligbygging I 2014 ble 449 nye boliger tatt i bruk. Av disse var 171 studenthybler. 278 var ordinære boliger. Fordelingen på skolekretser var slik (basert på kommunens egen opptelling):

Tabell 17

De siste årene har det vært en tendens til økende flyttebevegelse for familier med barn i aldersgruppen 0-5 år, mens nettotallene varierer fra år til år og har relativt lite å si for kommunen totalt sett. Økende mobilitet hos barnefamilier både internt og eksternt kan tyde på at mange har økonomisk handlefrihet, tilgang til arbeid og passende bolig i regionen.

Barnefamiliers flytting inn og ut av kommunen kan beskrives ved flyttebevegelsene i aldersgruppen 0-5 år.

Skolekrets

Boliger

Fordeling

Bygging i % av eks.masse

Hessa Aspøy Volsdalen

25 7 11

9,0 % 2,5 % 4,0 %

1,5 % 0,2 % 0,3 %

Larsgården

6

2,2 %

0,5 %

Hatlane

54

19,4 %

2,7 %

Lerstad Åse

4 22

1,4 % 7,9 %

0,4 % 1,2 %

Spjelkavik

56

20,1 %

1,9 %

Blindheim

49

17,6 %

2,4 %

Flisnes

7

2,5 %

0,7 %

Emblem

9

3,2 %

1,7 %

Grimstad

18

6,5 %

4,2 %

Vik

0

0,0 %

0,0 %

Stokke

10

3,6 %

3,7 %

Totalt

278

100,0 %

1,2 %

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

29

Kriminalitet Ålesund opplever for tida en viss økning i kriminaliteten, mens tendensen ellers i landet er synkende. Årsakene til dette er vanskelig å gjøre rede for her, og det kan være et spørsmål om kommunen kan iverksette målretta tiltak i samarbeid med andre myndigheter. Nivået er fremdeles lavere enn landet og G13.

Tabell 18

Anmeldte forbrytelser og forseelser per 1000 innbyggere

Ålesund

M&R

G13

Landet

2008-2009

65,8

45,8

78,3

79,6

2009-2010

66,3

45w,2

76,9

79,3

2010-2011

67,6

44,7

74,1

76,5

2011-2012

69,3

44,5

72,2

75,2

2012-2013

69,9

43,8

71,7

74,7

Figur 21

Innbyggerne i Ålesund har et høyt inntektsnivå. Arbeidsledigheten holder seg relativt lav. Det er flere positive trekk i regionen ved at flere indikatorer er gode sammenlignet med landet.

Den store utflyttingen fra sentrumsområdene er negativ med tanke på ønsket om et vitalt og levende bysentrum.

Det er særlig barnefamilier som flytter fra sentrum. Det er en utfordring å bygge boliger for barnefamilier og utvikle gode bomiljø i sentrum og sentrumsnære områder. Å arbeide for kompetanse og rekruttering i et regionalt samfunnsperspektiv er en langsiktig utfordring. Ålesund kommune er én blant mange aktører som må bidra, både av offentlige og private aktører. Ambisjonene inkluderer bl.a. ønsker om bedre kommunikasjonsløsninger, mer satsing på utdannelse og et næringsliv i vekst og utvikling.

Sosialhjelpen har gått kraftig opp de to siste årene.

De som i utgangspunktet har problemer med å delta i arbeidslivet faller ofte tidligst ut igjen når samfunnet opplever økonomisk nedgang. Mye tyder på at kriminaliteten har økt de siste årene i Ålesund. Man bør kanskje finne ut av hvorfor dette skjer og se om det er noe kommunen kan bidra med for stoppe denne uheldige utviklingen.

Folkehelsearbeid Styrker, utfordringer og svakheter De nærmeste årene skal kommunene arbeide med spørsmål om kommunesammenslåing. Dette er et arbeid som gir utfordringer, men også muligheter. I denne sammenheng er det viktig å se muligheter for samarbeid i regionen, næringsutvikling og kompetanse og rekruttering.

NAV konkluderer med at etableringene på Moa/ Breivika av Ikea /Thon gruppen vil forsterke Ålesund som handelshovedstad mellom Bergen og Trondheim med store muligheter for nye arbeidsplasser, en enda større pendling inn til Ålesund fra nabokommunene, i tillegg til vanlig vekst i folketallet. Mye tyder på at mange arbeidsplasser i tradisjonell industri minker betydelig og disse kan erstattes med sterk vekst på andre områder som for eksempel varehandel og servicenæringer.

Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og de virkemidler kommunen er tillagt.

Folkehelsearbeidet skal bidra til god helse og bedre levekår i befolkningen. En befolkning med god helse er et mål i seg selv og en av samfunnets viktigste ressurser.

Satsing på folkehelsearbeid er en grunnleggende investering for et bedre liv og et bærekraftig samfunn. God helse er en forutsetning også for andre mål, som for eksempel produktivt arbeidsliv, effektiv læring og overskudd til å bidra i frivillig arbeid.

Erkjennelsen av «helse i alt vi gjør» er kjernen i folkehelsearbeidet. I folkehelseloven kommer denne erkjennelsen til uttrykk gjennom at ansvaret for befolkningens helse ikke er lagt til helsetjenesten, men til alle sektorer i kommunen, frivillig virksomhet, næringslivet og ikke minst innbyggerne selv.

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

30

Helsetilstand i 2014 Gjennomgangen av helsetilstand i Ålesund i 2014 viser at folkehelsen generelt kan sies å være god. Forventet levealder er høyere i Ålesund enn landet ellers. Det legemeldte sykefraværet er lavere. Vi skårer også bedre på en rekke viktige levekårs- og trivselsindikatorer.

Kreft og trafikkstøy har vi imidlertid mer av enn andre kommuner, så her er det et vesentlig forebyggingspotensial.

Psykiske lidelser, rusproblemer, hjerte- og karsykdommer og overvekt er også store utfordringer selv om kommunen ligger bedre an enn landsgjennomsnittet. Over hele landet ser vi en tendens til økning i depresjonsplager, spesielt blant unge jenter. Noe av forklaringen på de høye tallene kan være at de unge føler at de kommer til kort i en stresset hverdag. Det er mange krav til skoleprestasjoner, fritidsaktiviteter og utseende som kan bidra til at man føler at man ikke strekker til i hverdagen. Sosiale medier bidrar også til at det blir økt press.

Folkehelsetiltak i Ålesund kommune Det ble det i løpet av året startet flere skilsmissegrupper for barn/ungdommer med skilte foreldre.

Rutiner og kompetanse ble styrket for å følge opp barn som er pårørende i rustjenestene, psykisk helseteam og i somatiske tjenester. Les mer under Hjemmetjenestene s.66 Prosjektet Sjef i eget liv startet ei «guttegruppe» ved Borgund videregående skole og ei «jentegruppe» ved Fagerlia videregående skole der temaet var mestring av eget liv.

Det ble dokumentert mindre frafall fra videregående skole etter tiltaket.

I september åpnet Lillevatnet trimpark bygd av Ålesund kommune i samarbeid med Lillevatnets venner Friluftsparken er et konsept for egentrening, og består av 10 apparater.

Virksomhet Kultur og Lillevatnets venner overleverte anlegget til virksomheten Veg, anlegg og park som skal drifte anlegget videre.

HMS-prosjektet “Sterkere sammen” skal blant annet skape en mer fysisk aktiv arbeidshverdag for de ansatte i de kommunale barnehagene. Prosjektet er

initiert av personalavdelingen, og muliggjort gjennom økonomisk støtte fra KLP. Det satses på tre delområder; fysisk aktivitet, ergonomi og pedagogikk, og roller og kommunikasjon.

Hatlahaugen dagsenter ble ferdigstilt i 2014. Dagsenteret har ansvar for aktivitetstilbud, tur- og aktivitetsgrupper, samt dagtilbudet ved Sunnmøre Museum for personer med demenssykdom.

Hverdagsrehabilitering ble prøvd ut i to hjemmetjenestedistrikt, og innebærer forebygging og rehabilitering mens brukeren bor hjemme. Rehabiliteringen starter med spørsmålet: «Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå?» For mange dreier det seg om å mestre hverdagsaktiviteter som å stelle seg selv, lage mat eller gå til butikken. Innsatsen er tverrfaglig. Les mer under Hjemmetjenestene s. 66 Vann, avløp og renovasjon (VAR) har folkehelse som gjennomgående tema i sine virksomheter. VAR har et godt samarbeid med Brisk Kompetansesenter AS. I løpet av 2014 godkjente fylkeskommunen Bingsa som lærebedrift i gjenvinningsfaget, og fire personer fra Brisk har hatt praksisplasser i virksomheten i 2014.Renholdsdrift organiserer turer i skog og mark for sine ansatte i fritiden, og oppfordrer arbeidstakerne til blant annet å delta i Jentebølgen. Virksomheten betalte deltakeravgiften til ansatte som deltok i 2014. Virksomheten har også et godt og fruktbart samarbeid med Virksomhet Flyktning vedrørende arbeidsutprøving/-tilvenning for flyktninger og innvandrerkvinner. De fleste av disse har fått fast arbeid eller lengre vikariater i Renholdsdrift.

Det er investert i flere maskiner for å kompensere for redusert renholdstid, for forbedring av kvalitet og for å gi ergonomiske gevinster for de ansatte.

Flere av sykehjemmene har egen sansehage eller uteområder som er avskjermet og tilrettelagt for beboerne. Det var i 2014 stor aktivitet ved alle sykehjemmene, og noen av aktivitetene var turer, kinokvelder, grilldager, konserter, seniordans, bingo, «OL for beboere», andakt med mer.

Hjemmetjenesten og sykehjemmene har rutinemessig kartlegging og oppfølging av ernæringsmessig status hos brukerne og oppfølging av riktig legemiddelbruk.

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

31

Ålesund kommune stilte med 400 deltakere i Jentebølgen 2013. I 2014 var tallet noe lavere. I forkant av selve løpet blir det arrangert fellesturer som oppvarming og forberedelser til selve arrangementet. Ålesund kommune sprer informasjon om Den Norske Turistforenings turer både internt og eksternt gjennom internett, intranett og sosiale medier. Kommunen informerer også om fylkets turliste, morotur.no, som viser turer i Ålesund og omegn. Ålesund Frivilligsentral arrangerer Livskafé – lyst på Livet, der pensjonister arbeider med å fremme egen helse og livskvalitet. Første i måneden arrangerer sentralen Fredagskafé for dem som er berørt av kreft.

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

32

KAPITTEL 3: SAMFUNN Innbyggere og brukere Ålesund kommune skal ha løpende dialog med brukere og innbyggere for øvrig. Ålesund kommune er opptatt av brukermedvirkning. Brukermedvirkning betyr at de som berøres av en beslutning, eller er brukere av en tjeneste, får en viss innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud.

Brukermedvirkning kan skje på ulike nivå i kommunen. På individnivå kan enkeltindivid få innflytelse på sitt eget tjenestetilbud. På tjenestenivå kan brukere få innflytelse på hvordan tjenesten fungerer. På politisk nivå kan brukere og innbyggere i kommunen få innflytelse i politiske beslutningsprosesser før vedtak fattes. Brukermedvirkning kan skje på ulike måter. Det kan skje gjennom kommunale råd (f.eks. rådet for funksjonshemmede og eldrerådet), brukerråd og brukerforum (f.eks. samarbeidsutvalg og pårørendeforeninger), talspersoner og ombud (f.eks. barnerepresentanten), åpne møter og høringer (f.eks. barnetråkkprosjektet, åpne møter om plansaker), individuelle medvirkningsformer (f.eks. foreldremøter, kontaktmøter) og befolknings- og brukerundersøkelser (både større undersøkelser for hele kommune, og mindre undersøkelser for en virksomhet eller virksomhetsområde).

Alle disse medvirkningsformene har vært benyttet i 2014.

De fleste virksomheter i Ålesund kommune har krav om å gjennomføre brukerundersøkelser med jevne mellomrom.

Formålet er todelt. Det ene er å framskaffe styringsinformasjon. Det andre er å bidra til en lokal prosess om brukermedvirkning. Det har vært gjennomført elevundersøkelser og foreldreundersøkelser i skolene i Ålesund i 2014. Det er redegjort for resultatene av disse undersøkelsene i kapittelet om skoler. Det gjennomføres også med jevne mellomrom virksomhetsovergripende undersøkelser for hjemmetjenester, sykehjem, barnehager og SFO. Det er ikke gjennomført slike undersøkelser i 2014.

I 2014 gjennomførte Sentio research Norge, på vegne av Sunnmøre regionråd, en innbyggerundersøkelse blant kom ner på Sunnmøre om holdninger til kommunesammenslåing. Blant temaene var innbyggernes forventninger, herunder i hvilken grad innbyggerne mener en kommunesammenslåing vil gi et bedre tjenestetilbud.

I arbeidet med den nye kommuneplanen har det vært invitert til kafédialoger der organisasjoner og andre interessenter har kunnet bidra med sine synspunkt i arbeidet med en ny langsiktig plan for kommunen. Det er holdt møter innen temaene: Barn, unge, kultur og fritid Helse og omsorg Næringsutvikling, kompetanse og interkommunalt samarbeid Byutvikling, miljø og klima, samfunnssikkerhet og beredskap, samferdsel og infrastruktur.

Virksomhet plan og bygning har i 2014 gjennomført flere gründercamper og medvirkningsmøter for barn og unge blant annet når det gjelder reguleringsplanene for Volsdalsberga, ny videregående skole i sentrum og Sørsideplanen.Team oppvekst har stått for gründercamp om fremtidens skole.

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

33

Barna ved alle skolene i Ålesund har vært med på å kartlegge hvordan de beveger seg i hverdagen, hvilke veger, stier og snarveger de bruker, hvilke områder de liker spesielt godt og hvilke de synes er problematiske. Kartlegginga er en del av prosjektet Barnetråkk – et verktøy som gir kunnskap om hvordan barn og unge bruker nærmiljøet sitt. Områdene skal kartlegges til bruk i seinere planprosesser, og til å utarbeide en trafikksikkerhetsplan.

Kommunen har gode prosesser etter innhenting av folkehelsestatistikk «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Ålesund» og resultatene fra Ungdata ble brukt i arbeidet med kommuneplanen og flere andre planer. De ble også brukt i samarbeidsmøter med mange av kommunens virksomheter, i søknader og i prioritering av tiltak.

Styrker , utfordringer og svakheter Det stilles krav til de fleste virksomheter i kommunen om brukermedvirkning, og det er en styrke at mye av dette arbeidet skjer lokalt i den enkelte virksomhet. Tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk fra brukerne skal benyttes aktivt til å bedre tjenestetilbudet. Flere undersøkelser har tidligere vist at offentlige tjenester er bedre enn sitt rykte (f.eks. TNS Gallups befolknings- og brukerundersøkelse for Ålesund kommune 2006). Med dette menes at brukere av de ulike kommunale tjenestene er gjennomgående mer tilfredse enn ikke-brukerne, der de sistnevnte baserer vurderingen sin på deres generelle inntrykk av tjenesten.

Det er generelt viktig for Ålesund kommune å gi publikum realistisk informasjon om hva man med rimelighet kan forvente av kommunen.

Kompetanse og rekruttering Ålesund kommune har en viktig rolle i samfunnsutviklingen lokalt. Dette innebærer bl.a. å være en aktiv tilrettelegger og samarbeidspartner for det lokale og regionale næringslivet.

Med bakgrunn i det pågående kommuneplanarbeidet ønsker Ålesund kommune at Ålesundsregionen bør • inngå i et felles arbeidsmarked som omfatter både søre Sunnmøre og Romsdal.

• være et attraktivt område å etablere seg i som ung nyutdannet, og for familier, herunder for par der begge har høyere utdanning.

• ha et utdanningsnivå som er høyere enn landsgjennom snittet, og har flere arbeidsplasser til kvinner med

høyere akademisk utdanning.

• ha mange arbeidsplasser for alle typer kompetansegrupper, både for arbeidsplasser med krav om fagutdanning og krav om høyere utdanning.

• ha et arbeidsmarked som fortsatt sikrer lav arbeidsledighet.

• ha landets sterkeste og mest kompetansekrevende næringsklynger for maritime og marine næringer, og for møbel.

• ha et utdanningstilbud/forskningsmiljø som fremmer utviklingen av næringsklyngene.

• være et av reelt valg i landet for å etablere nye kompetansearbeidsplasser.

Gjennom arbeidet i Sunnmøre Regionråd arbeider Ålesund sammen med andre kommuner om å utvikle de styrkene og mulighetene regionen har i arbeidsmarkedet. Kommunen har et nært samarbeid med utdanningsinstitusjoner og andre kompetansemiljø blant annet gjennom ALV-Møre og velferdsteknologiprosjektet. I 2014 bidro kommunen til utgivelsen av informasjonsboken «New in the Ålesund region» i regi av Næringsforeningen for Sunnmøre.

Styker og svakheter For å oppnå dette bør det være et mål at Høgskolen i Ålesund utvikler seg og forsterker Ålesund som en attraktiv studentby, og gi flere utdanningstilbud på masternivå. Det bør være god sammenkobling med studietilbud i andre deler av landet eller utlandet. Generelt behov for etter- og videreutdanning bør kunne dekkes gjennom et utvidet tilbud ved høgskolen. Ålesund sentrum bør urbaniseres ytterligere, og være et tydelig attraktivt etableringssted for unge nyutdannede arbeidstakere. Det bør legges til rette for dette gjennom bedre kulturelt tilbud, og flere boliger for denne gruppen.

Det bør etableres flere arbeidsplasser som er attraktive for langtidsutdannede kvinner, og slik at flere langtidsutdan nede kvinner blir værende i eller kommer tilbake regionen.

Det bør arbeides for flere offentlige institusjoner blir lagt til Ålesund. Det bør etableres flere og mer allsidige arbeidsplasser for de som vender hjem enn det er i dag. Det bør etableres infrastruktur som utvider arbeidsmarkedets utstrekning mot søre Sunnmøre og Molderegionen.

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

34

By- og arealutvikling Ålesund kommune skal legge til rette for at næringslivet og innbyggerne skal kunne realisere «Det gode liv» i et bærekraftig perspektiv.

Planlegging og utvikling av våre fysiske omgivelser er viktig for den livskvaliteten vi kan tilby våre innbyggere.

Det er med andre ord en klar sammenheng mellom god by- og arealutvikling og vår attraktivitet som byregion.

Til tross for at Ålesund og nabokommunene i dag har en markert befolkningsvekst og dermed kan oppfattes som attraktive, er det slett ikke selvfølgelig at det vil være slik i framtida. Byer og regioner konkurrerer i stadig større grad om å tiltrekke seg arbeidskraft og arbeidsplasser.

Konkurransekraften ligger i alt fra skole-, kultur- og handelstilbud, kommunikasjoner, hvilke bomiljø vi kan tilby våre innbyggere og hvor attraktivt vårt sentrum er sammenlignet med andre byområder.

Vår region kan tilby fantastisk natur, et av Norges mest urbane bymiljø og et næringsliv som innenfor enkelte nisjer, er verdensledende. Samtidig er Ålesund, isolert sett, kun en mellomstor norsk by i et fylke som fort kan bli utkant i randsonen mellom storbyene Bergen og Trondheim. Ser en derimot på Ålesund og nabokommunene som en helhet blir bildet litt annerledes; Ålesundsområdet er da en av Norges 10 største tettstedsområder med gode muligheter til å bli et markert landsdelssenter. Sett i sammenheng med den befolkningsveksten vi opplever, forklarer dette også de utfordringene vi står overfor; trafikk- og miljøproblemer som følge av sterk økning i personbilbruk, utbyggingspress, og mangel på gode og tilgjengelige leke- og rekreasjonsområder.

Detaljreguleringsplaner Kommunen har i 2014 vedtatt 16 detaljreguleringsplaner i ulike deler av kommunen. Det arbeider også med områdeplaner som tar for seg en mer overordnet arealbruk i noen større områder. Kommunen har i 2014 blant annet arbeidet med slike planer for Kverve på Ellingsøya og på Volsdalsneset. Kommunen har i inneværende år vært engasjert i flere arbeidsoppgaver og prosesser, som på ulike nivåer, berører disse utfordringene:

Bypakke Ålesund Den såkalte bypakken legger opp til en sterk satsing på utbygging av transportsystemet i kommunen. Tiltakene innebærer både en forbedring av dagens vegsystem på hovedaksen sentrum - Moa, sterk satsing på et forbedret kollektivtilbud, bygging av gang- og sykkelveger samt miljø- og trafikksikkerhetstiltak. I bompengesøknaden som ble innsendt sommeren 2014 er lagt opp til at bompenger skal bidra til 60% delfinansiering av tiltakene.

De prioriterte tiltakene som er foreslått i bypakkesøknaden bygger i stor grad på kommunens knutepunktstrategi der Ålesund sentrum, høgskolen, sykehusområdet og Moa utgjør de mest sentrale knutepunktene. Denne hovedaksen blir dermed hovedsatsingsområdet for kollektivtransport, tettere bebyggelse og lokalisering av servicetilbud. Disse knutepunktene må knyttes tettere sammen i et utvidet nettverk av knutepunkt som også omfatter øvrige deler av Ålesund kommune og våre nabokommuner. Eksempelvis er flyplassen på Vigra og logistikkfunksjonene på Digernesskiftet viktige knutepunkt som hele regionen er avhengige av.

Sørsideplanen Den nye reguleringsplanen for Ålesunds sentrale sørside legger til rette for en større ”byreparasjon” i tråd med vinnerutkastet i idékonkurransen fra 2010-11. Planen gjør det mulig å bygge ut over 100.000 kvadratmeter ny bebyggelse sentrumsnært uten at ”gamlebyen” berøres på en negativ måte. Av de første utbyggingsoppgavene som skal gjennomføres er ny videregående skole og kulturskole samt etablering av ny gateterminal for buss. Erfaringene og konklusjonene fra arbeidet med sørsideplanen skal bringes videre i arbeidet med en ny reguleringsplan for Ålesund sentrum. Denne planen vil også omfatte store deler av Aspøya, som i dag er uregulert. Gjennom arbeidet som nå er gjort med sørsideplanen, er det lagt til rette for at bestemmelsene i Verne- og byformingsplanen fra 1992 nå kan overføres til en ny reguleringsplan for Ålesund sentrum.

Kommuneplanens arealdel Den nye planen berører arealbruken i hele kommunen og har spesiell fokus på å utarbeide nye bestemmelser for krav til leikeplasser, reviderte parkeringsbestemmelser og nye retningslinjer for handelsstruktur. Foruten et nytt

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

35

arealplankart med bestemmelser er det også laget egne temakart for gatebruk i Ålesund sentrum, fortetting i boligområder, bruk av strandlinja og grøntområder, samt et temakart for senterstruktur.

Samfunnssikkerhet og beredskap Ålesund skal være en trygg og robust kommune for de som bor, ferdes og arbeider her.

Kommunen skal ha et planverk som sikrer innbyggerne og de som oppholder seg her på best mulig måte. Kommunens kriseledelse skal kunne kalles inn på kort varsel når det oppstår situasjoner der det ordinære beredskapsapparatet trenger bistand. Kommunen har etablert psykososialt kriseteam som kan bistå innbyggere i krisesituasjoner og gi oppfølging i etterkant.

I en akutt krisesituasjon er det politiets oppgave å lede redningsarbeidet, dersom det er fare for skade på mennesker eller tap av menneskeliv. Kommunen har ansvaret for at samfunnet fungerer så normalt som mulig. I en krisesituasjon innebærer dette først og fremst å yte omsorg for personer som har blitt utsatt for påkjenninger, ivareta innkvartering av evakuerte, skadde og/eller redningsmannskap, yte forpleining eller annen forsyningsstøtte, informere om situasjonen og gi retningslinjer, sikre helsemessige trygge næringsmidler og drikkevann, rette opp skader på kommunikasjon og andre anlegg, opprydding, opprensking, avfallsdeponering og annen innsats for å verne miljøet og verne om kulturelle verdier.

Kommunens kriseledelse har vært samlet i fire tilfeller: • Telenettet nede i mars – utfordring med å få varslet hjelpeapparatet ved behov for hjelp. Kommunens liaison deltok i politiets krisestab. Kommunens kriseledelse samlet.

• Barnehageulykke i juni – situasjonen kartlagt, stab ble ikke satt, men kommunens psykososiale kriseteam var koblet inn og rådmann var i kontinuerlig kontakt for å vurdere behov for ytterligere bistand.

• Høynet terrortrussel i juli – ikke konkret rettet mot Ålesund, men kommunen hadde høynet beredskap og situasjonsrap porter ble fortløpende formidlet til aktuelle parter.

• Gassflasker på sjøen ved Skansekaia i september – ledelsen var samlet, kommunens liaison deltok i politiets krisestab, men kommunal krisestab ikke satt. Situasjonen var avverget etter vel en time.

Styrker, svakheter og utfordringer Kommunen har en godt etablert organisasjon for beredskapsarbeidet, og har erfaring med håndtering av reelle kriser og øvelser som bidrar til å gjøre oss godt rustet til å takle nye kriser. Denne erfaringen må dokumenteres og sikre at organisasjonen som helhet blir godt kjent med beredskapsplaner og vet hva som ventes av hver enkelte i en krisesituasjon.

Klimautviklingen med økt fare for naturkatastrofer samt endret trusselbilde i forhold til terrorhandlinger, tilsier at kommunen bør ha høy fokus på samfunnssikkerhet og beredskap.

Politirådet

Det er derfor viktig at kommunen hele tiden er godt rustet gjennom god planlegging innenfor de ulike fagområder og klare ansvarslinjer i forhold til håndtering av kriser og det arbeides kontinuerlig med forbedring av kommunens beredskapsplaner og varslingsrutiner i tråd med erfaringer fra øvelser og krisesituasjoner.

Politirådet for Ålesund, Sula og Giske består av ordførere, rådmenn og lensmenn/politistasjonssjef i disse kommunene. Politirådet er et samarbeidsforum på strategisk nivå i politiet og i kommunen, som har et ansvar i forhold til «trygghet og trivsel» i kommunen. Hensikten med politirådet er å styrke det kriminalitetsforebyggende arbeidet og øke tryggheten i lokalsamfunnet.

I 2014 har kommunens psykososiale kriseteam bidratt i en rekke situasjoner. De har hatt henvendelser om bistand i alt i 16 saker. Noen av disse har medført flere oppdrag. Eksempelvis har de to største sakene medført hhv. 16 og 11 oppdrag i tillegg til at kriseteamet trolig vil måtte bistå berørte parter igjen i forbindelse med rettssaker på et senere tidspunkt.

I 2014 var det fire møter i rådet der ulike tema ble diskutert, bl.a. Politianalysen som omhandler endringer av politidistriktene (NOU 2013:9), tigging, behov for en samhandlingsmodell mellom kommune og politi, bl.a. i forhold til uteliv. Videre var ekstremisme og radikalisering et tema i 2014.

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

36

Ett av Politirådsmøtene i 2014 var et utvida Politirådsmøte, der andre Politiråd på Sunnmøre ble invitert. På dette møtet ble det informert om politiets arbeidet med å implementere veilederen «Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner», og videre om behovet for en koordinator for samordning av lokalforebyggende tiltak , en SLT-koordinator.

Digitalisering Ålesund kommune har som overordnet mål at alle virksomheter skal arbeide for størst mulig grad av digitalisering av tjenestene.

Dette er et ledd i digitaliseringen av offentlig sektor initiert av regjering og Kommunesektorens organisasjon. eKommune Sunnmøre arbeider med en digitaliseringsstrategi for alle åtte kommunene som er med i samarbeidet. Målet er å sikre at kommunene leverer digitale tjenester som gjør at innbyggere og næringsliv ønsker å ta et digitalt førstevalg, og forenkle tilgangen til tjenester og informasjon.

Virksomhet Servicetorg- og dokumentsenteret deltar i prosjekt knyttet til digitaliseringsstrategi for eKommune Sunnmøre. Servicetorget hadde i 2014 stort fokus på å tilpasse tjenester mot en digital hverdag med bedre tilrettelegging mot innbyggerne. Kommunene går mot en sterkere digitalisering, og Servicetorget ser behovet for å yte mer hjelp til selvhjelp gjennom rollen som «digitale verter».

Som et ledd i satsingen på digitalisering av offentlig sektor, har Ålesund kommune i 2014 gjennomført et prosjekt for å øke volumet av anskaffelser som bestilles elektronisk over e-handelsplattformen. Direktoratet for Forvaltning og IKT har støttet dette prosjektet økonomisk med en 50 % prosjektstilling. Formålet med e-handel er å styre innkjøpene mot riktige produkt og best pris. Bruk av e-handel vil også effektivisere innkjøpsprosessen og sikre sporbarhet og internkontroll. Antall elektroniske bestillinger har i prosjektets periode økt fra 4 978 i 2013 til 7 638 i 2014, en økning på 53%. Kommunen kan nå gjennomføre alle sine anskaffelser elektronisk, fra konkurransegjennomføring, bestilling, efaktura og til betaling av faktura. I 2014 gjennomførte Konserninnkjøp 41 anbudskonkurranser. Dette er en liten økning fra 2013. Sju av konkurransene er på områder der vi ikke

har hatt rammeavtale fra før. Prosjektet administreres av Konserninnkjøp.

Det satses også på digitalisering og bruk av teknologi innenfor helse- og velferdstjenestene til kommunen. Staten finansierer et utviklingssenter for hjemmetjenester i hvert fylke, og Ålesund har dette i Møre og Romsdal. I samarbeid med Fylkesmannen er det etablert Læringsnettverk for kvalitetsarbeid for kommunene på Nordmøre, Romsdal og Sunnmøre, Ernæring hos eldre både i hjemmetjenesten og sykeheim, kvalitet og risikoanalyse om legemiddelhåndtering i hjemmetjenesten og sykeheim, refleksjonsarbeid i helseog omsorgsvirksomhetene mv. Det er knyttet forskning til flere av disse prosjektene.

I Velferdsteknologiprosjekt Sunnmøre, som er en del av det Midtnorske velferdsteknologiprosjektet, har GPS/ Sporings- og Spillteknologi blitt testet ut i samarbeid med Vanylven, Herøy, Ulstein og Ørskog kommune.

Også dette prosjektet er det knyttet forskning til. Fra høsten 2014 har en, i samhandling med Fylkesmannen i Møre og Romsdal, utvikla dette prosjektet slik at det har fokus på nødvendige prosesser for å innføre ”Trygghetspakke” av velferdsteknologi i kommunene.

Utviklingssenteret for hjemmetjenesten har en viktig rolle i dette.

Velferdsteknologiprosjektet «Arena læring om Velferdsteknologi» (ALV-Møre) startet høsten 2013. Dette ble opprettet i samarbeid med Høgskolen i Ålesund, der skolen er involvert med tekniske-, bygg-, helse- og innovasjonsfag, og kommunen er involvert med helse-, IKT-, og byggfag (ÅKE). NAV hjelpemiddelsentral er også med i prosjektet. Det er knyttet forskning til prosjektet både ved høgskolen og ved Senter for omsorgsforskning Midt-Norge. Prosjektet har mange underprosjekt og sto mellom annet bak etableringen av Visningsrom for velferdsteknologi på Høgskolen sommeren 2014.

Prosjektet inkluderer utprøving av videokommunikasjon på nett (Skype) mellom langtidsbrukere på Hatlane omsorgssenter og pårørende andre steder i landet/verden.

Målet er å knytte pårørende nærmere til omsorgssenteret.

For første gang i 2014 ble kommunens årsmelding (2013) ikke trykt opp til politikerne men distribuert digitalt. Dette gir en besparelse både på miljø og økonomisk.

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

37

I 2014 har det vært en økning i digital dialog med innbyggerne ved bruk av elektroniske skjemaer. Da bypakken ble sendt ut til høring åpnet kommunen samtidig opp for innsending innbyggernes kommentarer via nettsiden. Det kom inn 330 meninger fra innbyggere som be-nyttet skjemaet, i tillegg kom flere via postmottak. Det var god deling på Facebook om å si sin mening og det førte til økt trafikk til nettsiden. Dialogen ble administrert av Team kommunikasjon.

Som et ledd i ønske om å styrke lokaldemokratiet, har Team kommunikasjon i 2014 tatt en mer aktiv rolle som nyhetsformidler. Med tilstedeværelse på formannskap- og bystyremøter er det skapt interesse i forkant av møter og formidlet vedtak fra møtene. Det har også vært formidlet mer aktuell informasjon om hva som skjer av byutvikling, og besøkstallene på nett viser at slik informasjon blir tatt godt imot. Dette skaper også gode synergier mellom nettsiden og sosiale medier. Kommunens nettside, som er hovedkanalen for kommunikasjon med innbyggerne, er godt besøkt.

Månedlig er gjennomsnittlig 50.000 innom nettsiden. For 2014 var antall besøk 620 977, antall besøkende 228 651 og antall sidevisninger 1 675 498. Høsten 2014 startet arbeidet med en modernisering av nettsiden, noe som vil lanseres våren 2015. Team kommunikasjon bistår også om lag 60 andre kommunale portaler som driftes av skoler, barnehager, sykehjem osv.

Kommunesektorens organisasjon la i januar 2014 frem rapporten «Hvordan kommunesektoren lykkes i sosiale medier». Ålesund ble kåret til den 29. beste kommunen i landet i bruk av sosiale medier. Blant 225 offisielle Facebook-sider for kommune-Norge ble Ålesund blant de 30 med størst suksess.

Klima og miljø Ålesund kommune skal velge energivennlige og energibesparende løsninger.

Flere enheter i Ålesund kommune har oppgaver som skal ivareta ytre miljø. Eksempler på dette er rensing av avløp og støvfjerning fra offentlig vei. Renovasjonsarbeidet ivaretas av et interkommunalt selskap;

ÅRIM. Tafjord Kraft drifter fjernvarmeanlegg som bidrar sterkt med energileveranser i Ålesund.

Borgundfjordområdet er et av de prioriterte områdene i en fylkesvis handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn. Havnebassenget i Ålesund er sterkt forurenset, og det er behov for å gjennomføre miljøtiltak både på land og i sedimentene («Prosjekt Borgundfjorden»). I den sammenheng ble det i juli 2014 send ut varsel til en rekke grunneiere og tiltakshavere i Ålesund kommune om at det kan komme pålegg om å få gjennomført miljøundersøkelser og tiltaksvurderinger på eiendommene deres.

Eksempler på miljøtiltak i noen av kommunens virksomheter: • Publikum oppfordres til å benytte digitale tjenester der dette er mulig.

• Saksdokumenter sendes ut elektronisk til politikerne • Team Konserninnkjøp vurderer miljøkravet i alle anskaffelser som gjennomføres.

• Kommunen gjennomfører sertifisering av Miljøfyrtårn i private bedrifter og offentlige virksomheter. Per 1.1.2015 er 36 virksomheter sertifisert som Miljøfyrtårn.

• Det ble sertifisert 5 nye virksomheter i 2014.

• Gatelysene blir gradvis utbyttet med LED-lys • Hatlane skole og Hatlane omsorgssenter er bygget som lavenergibygg/passivhus. Det betyr at det legges opp til lavere energiforbruk enn hva teknisk forskrift krever.

• Sykehjemmene arbeider også med miljømessige tiltak som bedre kildesortering for å redusere avfallsmengden, og mer bruk av LED-belysning.

• Mange ansatte går til og fra arbeid eller tar lokalbuss.

Timeekspressen blir i stor grad benyttet på reiser til møter/kurs rundt om i fylket.

Styrker, utfordringer og svakheter Ålesund har kildesortering av husholdningsavfall gjennom ÅRIM, og Bingsa gjenvinningsstasjon og næring er et miljø-vennlig anlegg for sortering av avfall fra husholdning og næring. Kvaliteten på lufta i Ålesund blir målt kontinuerlig, og på dager med dårlig luft og mye støv i gatene, blir det satt i gang tiltak for å dempe forurensinga. Ålesund har en vedtatt klima og energiplan. Den har sin varighet fra 2011 til 2015.

Mange innbyggere bruker bil til og fra arbeid. Dette kan for eksempel være fordi de arbeider i en annen kommune.

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

38

Det kan også komme av for dårlig rutetilbud. Kommunen har ikke lenger egen miljøvernrådgiverstilling, som kan jobbe målrettet og helhetlig.

Miljørettet helsevern Miljørettet helsevern er en lovpålagt kommunal oppgave.

Kommunen skal ha kunnskap og oversikt over positive og negative faktorer i miljøet som kan innvirke på befolkningens helse. Dette omfatter blant annet kjemiske, biologiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer.

Viktige aktiviteter i 2014: • Uttalelser til reguleringsplaner • Behandling av klagesaker • Papirbasert Legionella-tilsyn av 19 tannleger/-kontor • Tilsyn av 8 solarievirksomheter • Tilsyn av 2 frisør- og hudpleiesalonger • Tilsyn av 1 skole • Rådgivning innenfor forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler I hele 2014 hadde kommunen vakanser innenfor kommuneoverlegefunksjonen. Dette førte blant annet til redusert tilsynskapasitet. Svært mye av den totale arbeidskapasiteten på sommerhalvåret gikk med til klagesaken om støy fra utbyggingen av Aksla parkering.

Universell utforming Ålesund kommune skal ha universell utforming og individuell tilrettelegging av de tjenester som leveres.

Gjeldende arealplan for Ålesund kommune fra 2008 setter krav om at 20 % av nye boliger skal ha livsløpsstandard, og at en ved all fysisk planlegging skal legge prinsippene for universell utforming til grunn. Utover det har kommuneplanen ikke hatt universell utforming som eget tema.

Nasjonal satsing gjennom handlingsplanen «Norge universelt utformet 2025» har satt mye større fokus på universell utforming. Satsingen gjelder både som visjon og verktøy for å inkludere alle innbyggere i å delta i samfunnet på egne premisser, ved at omgivelsene tilpasses brukerne. Kommunen har vedtatt at universell utforming skal behandles som gjennomgående premiss i all planlegging fremover.

Brukerne kan være bevegelseshemmede, orienteringshemmede eller miljøhemmede, mor med barnevogn og bestefar med rullator. Universell utforming gjelder både bygninger og uterom i byen og i det grønne, kollektivtransport og IKT-løsningene.

Aktuelle prosjekt i 2014 Ålesund kommune har vært med som pilotkommune i den nasjonale satsingen, med pilotprosjektet i Løvenvoldgata og oppfølgende arbeid med gatebruksplan.

I pilotprosjektet for gateløpet Løvenvoldgata - St. Olavsplass - Notenesgata (2010-2011) ble det, med støtte fra miljøverndepartementet, utarbeidet eksempel for hvordan gater i sentrum kan kategoriseres og utvikles, og hvordan løsninger for universell utforming i detalj kan se ut.

Opprustingen av Løvenvoldgata ble ferdigstilt i 2014, med nye tradisjonelle betong-fortau med ledelinjer i mørk betong og trinnfri tilkomst til nesten alle butikker og andre innganger i gata, og nye opphevede gangfelt med materiale som skiller seg ut fra kjørebanen (betong vs. brostein).

Gjennom oppfølgende prosjekt om gatebruksplan ble prinsippene fra pilotprosjektet overført og videre utviklet inn mot et temakart for gatebruk for hele sentrum inkludert ny sørside, der hensynet til universell utforming og kulturminner blir satt fokus på. Temakartet og mer detaljert gatebruksplan skal være redskap for et samordnet kvalitetsløft (oppgradering og videreutvikling) av de offentlige gaterommene i sentrum, fremfor tilfeldige enkeltprosjekter. De langsiktige effektmålene med prosjektet er et tilgjengelig sentrum i alle ledd, stimulering til økt næringsaktivitet i de historiske handelsgatene, forutsigbare rammer for nye prosjekter, og enklere, samordnet og målrettet kommunal saksbehandling og drift av offentlige anlegg. Prosjektet har fått støtte fra Riksantikvaren og Husbanken, og vil bli vedlagt forslag til rullert arealplan i 2015.

Kommunen har videreformidlet arbeid og resultater fra pilotprosjektet, rehabiliteringsarbeidet og utviklingsarbeidet med temakart gatebruk gjennom forelesninger, foredrag og befaringer for studenter, planleggere, interesseorganisasjoner for funksjonshemmede og andre.

Universell uforming er gjennomgående tema i alle plan- og byggesaksarbeider.

Årsrapport 2014 -Samfunnsutvikling

39

Rådhuset er tilrettelagt for brukere av rullestol, men kunne ha vært bedre merket av hensyn til svaksynte.

Førstelinjetjenesten har en viktig funksjon i møte med brukere/publikum. Informasjon er en viktig kanal for hjelp til selvhjelp.

Styrker, utfordringer og svakheter Prosjektet i Løvenvoldgata har gitt byggeledelsen økt kompetanse som kan brukes i fremtidige prosjekt i bysentrum, for eksempel i Notenesgata som er forlengelsen av Løvenvoldgata.

Det har vært, og vil være, utfordrende å arbeide med universell utforming med bakgrunn i ressurssituasjonen i kommuneadministrasjonen. Det har lenge vært planer om bedre tverrsektoriell og nyskapende samarbeid om temaet, uten at kommunen så langt har lykkes med det.

Tenk ĂĽ bo i Norges vakreste by!

Foto: Ă…lesund kommune

Årsrapport 2014 -Politisk styring

41

POLITISK STYRING Politisk sekretariat Sekretariatet er en del av rådmannens stab med en av kommunalsjefene som nærmeste administrativt overordna, men med ordføreren som nærmeste overordna i den løpende tjenesteproduksjon.

Oppgavene og ansvarsområdet reguleres i første rekke av kommuneloven, forvaltningsloven, offentlegloven, valgloven, forskrifter med hjemmel i nevnte lover, og reglement for folkevalgte organer vedtatt av bystyret.

Sekretariat har per 2014 fire hele årsverk fordelt på fire personer – bysekretær, som er sekretariatsleder, og tre politisk sekretærer.

Ut fra hensyn til risiko og sårbarhet må alle ha kunnskap om og kunne utføre de aller fleste av sekretariatets oppgaver på et selvstendig grunnlag. Med økende mangfold og omfang av sekretariatets portefølje blir det nødvendig at hovedansvaret for visse typer av oppgaver fordeles på de fire årsverkene. Det må også vurderes om én av sekretærene skal tildeles hovedansvaret ved bysekretærens fravær. Denne fordelingen er ennå ikke foretatt, men er under vurdering.

Sekretariatets hovedmål er å legge til rette for • at arbeidet i bystyret og øvrige folkevalgte organer skal fungere mest mulig optimalt • at den enkelte folkevalgt skal kunne utøve sine plikter på best mulig måte • at innbyggerne skal være informert om saker som er eller skal til politisk behandling • at politiske vedtak skal være allment kjent for publikum • at innbyggerne skal få veiledning i sine demokratiske rettigheter og muligheter

Oppgaver Politiske sekreteriat er møtesekretariat og har det administrative arbeidet rundt innkalling til møter og gjennomføringen av disse. Oppgaven består også i å kunngjøre møtene og vedtakene for publikum og media. Bystyremøtene blir direkte overført på nett-tv. Sekretariatet veileder de folkevalgte i rettigheter og plikter og bistår blant annet med utvida innsyn i dokumenter. Politisk sekretariat bistår ordføreren i de daglige gjøremålene og er bindeledd mellom ordfører og innbyggere og media.

Politisk sekretariat planlegger og gjennomfører valg og folkeavstemminger, valg av meddommere i Sunnmøre tingrett og Sunnmøre jordskifterett, valg av lagrettemedlemmer i Frostating lagmannsrett, forliksråd og forslag til skjønnsmenn.

Sekretariatet betjener per 2014 følgende folkevalgte organer: 1. Ordfører og varaordfører 2. Bystyret 3. Bystyrets komité for byutvikling og miljø 4. Bystyrets komité for helse og velferd 5. Bystyrets komité for kultur og oppvekst 6. Formannskapet 7. Bygge- og delesaksutvalget 8. Klagenemnda 9. Kontrollutvalget for skjenkesaker Disse organene har til sammen ca. 150 møter i året.

10. Valgstyret 11. Aspøy bydelsutvalg 12. Ellingsøy bydelsutvalg 13. Hessa- og Skarbøvik bydelsutvalg 14. Indre Borgund bydelsutvalg 15. Nørvasund bydelsutvalg 16. Nørvøy bydelsutvalg 17. Spjelkavik, Åse og Lerstad bydelsutvalg 18. Eldrerådet 19. Rådet for likestilling av funksjonshemmede 20. Ungdomsrådet (delvis)

Årsrapport 2014 -Økonomisk resultat

42

ØKONOMISK RESULTAT Driftsregnskap Netto driftsresultat for Ålesund kommune (ekskl. kommunale foretak og interkommunale selskap) ble i 2014 negativt med 68 mill. kroner mot også negative resultat i 2013 og 2012 på hhv. 50 mill. kroner og 27 mill. kroner. Dette tilsvarer et negativt netto driftsresultat på 2,3 % i 2014 mot 1,75 % i 2013 og 1 % i 2012. Etter at avsetninger og overføringer til investeringsregnskapet er gjennomført, fremstår det et merforbruk i 2014 på 63,1 mill. kroner mot 39 mill. kroner og 30 mill. kroner for hhv. 2013 og 2012.

Tabell 19 Regnskapsskjema 1A - Drift Ålesund kommune

Revidert

Opprinnelig

Regnskap

budsjett

budsjett

2014

2014

1 174 309

Regnskap

Regnskap

2014

2013

2012

1 246 958

1 246 958

1 139 937

1 101 744

893 992

858 748

858 748

853 072

820 264

28 214

28 171

28 171

25 453

22 797

-

-

-

-

-

Andre generelle statstilskudd

83 831

71 653

66 179

75 935

58 071

Sum frie disponible inntekter

2 180 346

2 205 530

2 200 056

2 094 398

2 002 877

73 036

85 403

85 403

69 198

65 877

604

-

-

3 251

4 447

Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg.

51 161

48 949

48 948

47 384

46 577

Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler)

-2 637

-2 789

-2 789

-4 496

-5 681

Avdrag på lån

33 770

30 800

30 950

28 500

32 533

Netto finansinnt./utg.

-8 654

8 443

8 294

1 061

-3 104

-

23 676

16 676

-

-

-

-

-

-

29 773

24 161

20 842

16 885

-

-

-

-

500

1 100

1 100

20 913

5 390

15 964

3 369

4 053

18 393

15 277

5 196

-48 980

-35 684

18 464

3 781

-

5 325

5 325

7 574

6 911

Til fordeling drift

2 176 889

2 159 668

2 167 341

2 106 349

1 996 644

Sum fordelt til drift (fra skjema 1B)

2 240 017

2 158 363

2 167 090

2 145 343

2 026 754

-63 129

1 305

251

-38 994

-30 110

Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter

Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler)

Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger

11 268

Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet

Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

Årsrapport 2014 - Økonomisk

43

De tjenesteproduserende virksomhetsområdene står for et merforbruk på 40 mill. kroner mens budsjettområdet skatt, finans og rammetilskudd står for et merforbruk på 23,1 mill. kroner. Årsaken til merforbruket blir forklart nærmere under kapitlene for virksomhetsområder, samt under tabell 21 Regnskapsskjema 1B Netto driftsutgifter.

Innenfor budsjettområdet skatt, finans og rammetilskudd er det flere årsaker til det negative avviket på 30,5 mill. kroner. Den største negative faktoren er skattesvikt i forhold til budsjett på 38 mill. kroner. Det har også vært negative avvik innenfor finans og refusjon for ressurskrevende tjenester. Det som har bidratt positivt med merinntekter er fra tilskudd bosetting flyktninger. Ikke gjennomført planlagt inndekking av tidligere års merforbruk får også en positiv effekt på regnskapsresultatet.

Netto driftsresultat for Ålesund kommune konsern (inkl. kommunale foretak) ble i 2014 negativt med 79 mill. kroner mot et positivt netto driftsresultat i 2013 på 6 mill. kroner. Den store endringen i netto driftsresultat skyldes i hovedsak endring av regnskapsreglene for bokføring av inntekter fra momskompensasjon knyttet til investeringer. I 2013 ble denne inntekten bokført i driftsregnskapet mens den i 2014 er bokført i investeringsregnskapet.

Anbefalt netto driftsresultat bør ligge på 2 % for å kunne gjøre nødvendige avsetninger til vedlikehold og investeringer. Ålesund kommune har de senere år i svært begrenset grad hatt midler til å bruke til investeringer og har i stedet måtte finansiere alt med låneopptak. Når gjeldsveksten er høy, vil betaling av renter og avdrag stadig spise en større del av kommunens inntekter. Ålesund kommune bruker 5,3 % av sine inntekter til finanskostnader mot 4,1 % i KOSTRA-gruppe 13 og 4,8 % hos kommunene i Møre og Romsdal. Det vises til økonomiske nøkkeltall for konsernet på side 46 og utover.

Tabell 20 Forholdet mellom regnskapsmessig merforbruk og netto driftsresultat

Regnskap 2014

Revidert budsjett 2014

Opprinnelig budsjett 2014

Regnskap 2013

Regnskap 2012

-63 129

1 305

251

-38 994

-30 110

-4 874

26 404

20 108

2 449

1 608

-500

-1 100

-1 100

-20 913

-5 390

Til dekning av tidliger års merforbruk

-

23 676

16 676

-

-

Overføring til investeringsregnskapet

-

5 325

5 325

7 574

6 911

Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Netto bruk av bundne fond Netto bruk av ubundne fond

Regnskapsskjema 1A (tabell 19) og 1B (tabell 21) viser driftsregnskapet for Ålesund kommune uten kommunale foretak.

I tallene er imidlertid overføringer og husleie til de kommunale foretakene inkludert. Tabellene gir dermed et tilnærmet riktig bilde av totaløkonomien for kommunen.

Regnskapsskjema for Ålesund kommunale eiendom KF, Ålesund brannvesen KF og Møre og Romsdal 110-sentral KF fremgår av egne regnskaper og årsmeldinger, samt i eget oppsatt årsregnskap for kommunen (konsernregnskap). I årsregnskapet blir hovedoversikter som viser netto driftsresultat og andre resultatmål presentert.

Tabell 21 viser at netto driftsresultat (uten kommunale foretak) i 2014 ble på 68 mill. kroner. Etter bruk av avsetninger fra tidligere år og avsetninger fra i år er gjennomført, fremstår et regnskapsmessig merforbruk på 63,1 mill. kroner.

Årsrapport 2014 -Økonomisk resultat

44

Driftsregnskap fordelt på virksomhetsområder Ålesund bystyre gir budsjettrammer fordelt på virksomhetsområder. Regnskapet skal presenteres på samme nivå som budsjett blir gitt.

Tabell 21 Regnskapsskjema 1B Netto driftsutgifter

Regnskap 2014

Revidert budsjett 2014

Opprinnelig budsjett 2014

Regnskap 2013

Regnskap 2012

19

INTERNE TJENESTER OG OVERFØRINGER

630 164

610 528

613 495

575 345

556 303

21

SKOLER/SFO

484 253

480 263

479 634

475 391

455 159

22

BARNEHAGER

87 898

90 681

90 681

85 583

81 932

29

UNDERVISNING - ANNET

46 919

42 776

42 776

47 501

37 989

31

HJEMMETJENESTER

378 198

382 321

378 401

370 536

356 770

32

SYKEHJEM

414 387

410 330

410 263

393 997

367 850

34

HELSE- OG SOSIALE TJENESTER

205 058

197 190

197 178

199 645

188 799

49

KULTUR

109 548

104 425

104 576

102 630

105 968

59

TEKNISK OG FELLESDRIFT

39 654

37 704

37 654

38 928

37 032

-156 238

-197 855

-187 568

-144 213

-161 048

2 240 017

2 158 363

2 167 090

2 145 343

2 026 754

Korrigeringer* Sum fordelt til drift (fra skjema 1A)

* Korrigeringer fremkommer når utgifts- og inntektsarter knyttet til skatter, statstilskudd, finans og fond blir brukt i kombinasjon med virksomhetsområder for tjenesteproduksjon (19-59). Også når utgifts- og innteksarter knyttet til ordinær tjenesteproduksjon blir brukt på budsjettområde 90 Skatt, finans og rammetilskudd, må det korrigeres.

Tabell 21, Regnskapsskjema 1B, viser netto regnskapsførte utgifter mot budsjettert netto utgifter og dermed om det er mer- eller mindreforbruk innenfor de forskjellige budsjettområdene. Det største negative avviket finner vi innenfor område 19 Interne tjenester og overføringer med 19,8 mill. kroner. Her er det største avvik knyttet til overføringer til private barnehager med 15 mill. kroner. Innenfor område 34 Helse- og sosiale tjenester knytter det negative avviket seg økonomisk sosialhjelp og omsorgsutgifter i barnevernet. Det vises til kapitlet for virksomhetsområder for ytterligere forklaringer på avvikene i forhold til budsjettrammene.

Tabell 22 Avvik fra budsjett innen virksomhetsområdene.

Regnskap Budsjett

Revidert Budsjett

Opprinnelig Budsjett

2014

2014

2014

-19 814

630 342

610 528

19

INTERNE TJENESTER OG OVERFØRINGER

21

SKOLER/SFO

-3 990

484 253

480 263

22

BARNEHAGER

2 783

87 898

90 681

29

UNDERVISNING - ANNET

-4 143

46 919

42 776

31

HJEMMETJENESTER

4 123

378 198

382 321

32

SYKEHJEM

-4 057

414 387

410 330

34

HELSE- OG SOSIALE TJENESTER

-7 868

205 058

197 190

49

KULTUR

-5 123

109 548

104 425

59

TEKNISK OG FELLESDRIFT

-1 949

39 653

37 704

Årsrapport 2014 - Økonomisk

45

Regnskap Avik

Figur 22

Andel av netto driftsutgifter fordelt på virksomhetsområdene.

Teknisk og felles drift -1 949

Kultur Helse og sosiale tjenester

-5 123

20,2% 15,8%

HT Indre

-7 868

Sykehjem

17,3%

VH

-4 057

rus

Hjemmetjenester

VH Bo- og milkøtj.

Undervisning annet

2%

4 123

26,3%

3,7%

- 4 143

Barnehager

Figur 23

2783

Skole/SFO -3 990 Interne tjenester og overføringer -19 814

Interne tjenester og overføringer

Undervisning og annet

Skoler og SFO

Barnehager

Hjemmetjenester

Avvikene innenfor de forskjellige virksomhetsområdene fremkommer av figur 22. Virksomhetsområdene 22 Kommunale barnehager og 31 Hjemmetjenester viser positive avvik, mens de øvrige virksomhetsområdene har negative budsjettavvik.

Netto utgifter sier også noe om ressursbruken innenfor de forskjellige typer tjenester. Det største området er 19 Interne tjenester og overføringer som står for 26,3 % av utgiftene, men her er 80 % knyttet til overføringer til andre.

Tabell 23 Andel av netto driftsutgifter fordelt på virksomhetsområdene.

Regnskap 2014 19

INTERNE TJENESTER OG OVERFØRINGER

26,3 %

630 342

21

SKOLER/SFO

20,2 %

484 253

22

BARNEHAGER

3,7 %

87 898

29

UNDERVISNING - ANNET

2,0 %

46 919

31

HJEMMETJENESTER

15,8 %

378 198

32

SYKEHJEM

17,3 %

414 387

34

HELSE- OG SOSIALE TJENESTER

8,6 %

205 058

49

KULTUR

4,6 %

109 548

59

TEKNISK OG FELLESDRIFT

1,7 %

39 653

Sykehjem

Eksempelvis er dette overføringer til private barnehager, overføringer til staten vedrørende medfinansiering av sykehusbehandling og bøter for utskrivningsklare pasienter.

Skoler/SFO står for 20,2 % av ressursbruken og helse og omsorgstjenestene for 41,6 %. Dette fordeler seg med 15,8 % innenfor hjemmetjenestene, 17,3 % innenfor sykehjem og 8,6 % innenfor øvrige helse- og sosiale tjenester.

Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet for 2014 for Ålesund kommune konsern avlegges med et udekket beløp på 8 mill. kroner (tabell 24). Det er i hovedsak Ålesund kommunale eiendom KF som står for dette. Det udekkede beløpet skyldes her mer bokførte investeringer enn budsjettert.

Dette er investeringer som skulle vært gjennomført tidligere år men som først ble gjennomført i 2014.

Investeringene foreslås dekt av ubrukte lånemidler.

I 2014 ble det investert for 460 mill. kroner mot 464 mill. kroner året før. Dette er på nivå med opprinnelig budsjett men høyere enn revidert budsjett. Det er ikke foretatt tilstrekkelige budsjettjusteringer i forhold til etterslep på investeringer fra tidligere år. Bruk av lån har vært 434 mill. kroner i 2014 mot 319 mill. kroner i 2013.

Årsrapport 2014 -Økonomisk resultat

46

Regnskapsskjema 2A - Investeringer konsern

Investeringer i anleggsmidler

Regnskap 2014

Revidert budsjett 2014

Opprinnelig budsjett 2014

Regnskap 2013

Tabell 24 Regnskap 2012

459 628

341 865

459 660

464 397

475 344

Utlån og forskutteringer

70 671

95 000

90 000

88 326

81 314

Kjøp av aksjer og andeler

6 111

5 461

5 461

5 403

4 906

Avdrag på lån

30 385

50 000

50 000

26 652

21 670

Dekning av tidligere års udekket

75 265

75 265

-

-

63 356

Avsetninger

23 861

675

-

37 364

45 446

665 922

568 266

605 121

622 142

692 036

433 905

461 699

485 354

319 251

538 968

Inntekter fra salg av anleggsmidler

4 920

-

-

4 719

23 924

Tilskudd til investeringer

7 262

10 000

10 000

34 286

1 772

53 563

33 026

53 806

-

-

126 917

50 800

50 000

67 561

62 015

-

-

-

-

2

626 568

555 525

599 160

425 818

626 681

2 489

7 866

5 961

54 035

40 445

-

-

-

-

-

28 867

4 875

-

66 193

27 540

657 924

568 266

605 121

546 046

694 666

-7 998

-

-

-76 096

2 630

Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler

Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

Tabell 24, Regnskapsskjema 2B – Investeringer, viser innenfor hvilke virksomhetsområder investeringene er foretatt.

Det er innenfor virksomhetsområdene Skoler/SFO, Kultur og Teknisk de største investeringene har skjedd. Spjelkavik ungdomsskole er her det største prosjektet. Videre er det Ellingsøy idrettshall innenfor kultur, og vann og avløp innenfor teknisk. Det vises til årsregnskapet med noter for detaljer vedrørende de enkelte prosjektene det er investert i.

Tabell 25

Regnskapsskjema 2B - Investeringer konsern

Regnskap 2014

Revidert budsjett 2014

Opprinnelig budsjett 2014

Regnskap 2013

Regnskap 2012

16 056

8 101

8 101

7 217

48 973

21 Skoler/SFO

124 050

92 100

125 525

222 625

200 503

22 Barnehager

2 008

1 400

-

3 798

3 400

-

-

-

148

-

2 866

10 000

10 000

-

-

26 287

14 220

71 000

13 915

61 774

-

-

-

62

1 884

72 502

18 680

24 250

35 342

5 201

215 863

197 364

220 784

168 289

140 437

VIRKSOMHETSOMRÅDER 19 Interne tjenester og overføringer

29 Undervisning - annet 31 Hjemmetjenester 32 Sykehjem 34 Helse- og sosiale tjenester 49 Kultur 59 Teknisk og fellesdrift

Årsrapport 2014 - Økonomisk

47

Balanseregnskapet

EGENKAPITAL OG GJELD

Balanseregnskapet viser kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital. Eiendelene består av likvider og kortsiktige fordringer (omløpsmidler), utlån og langsiktige plasseringer, samt faste eiendommer og anlegg (anleggsmidler).

Gjelden består av kortsiktig og langsiktig gjeld, og i egenkapitalen inngår blant annet fondsmidler og kapitalkonto. Ålesund kommune konsern hadde ved årsskiftet bokførte eiendeler på 9,3 mrd. kroner. Av dette var 4,2 mrd. kroner knyttet til bygninger og anlegg som brukes i produksjonen av kommunens tjenester som skoler, barnehager, sykehjem, omsorgsboliger, kino- og kulturhus, vann- og avløpsanlegg m.m. Aksjer, andeler og utlån, hvorav hoveddelen er knyttet til Tafjord Kraft, utgjorde ved årsskiftet 1,4 mrd. kroner i bokførte verdier.

Langsiktig gjeld (eksklusiv pensjonsforpliktelser) har økt med 222 mill. kroner siden 2013. Langsiktig lånegjeld er pr. 31.12.2014 på 4,1 mrd. kroner.

Regnskap Regnskap 2014 2013

4 237 109

3 929 980

Utstyr, maskiner og transportmidler

128 414

122 757

Utlån

826 973

803 561

-

-

528 584

522 542

2 793 240

2 521 482

827 435

847 827

Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Derivater Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER

9 609

Bundne driftsfond

44 884

49 838

Ubundne investeringsfond

86 334

108 965

128 418

111 624

15 662

17 478

-144 808

-82 434

Udisponert i inv.regnskap

2 774

2 666

Udekket i inv.regnskap

-8 142

-76 133

1 073 634

1 012 981

Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift

1 839

1 839

Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest

-

-

7 689 95

7 218 568

Pensjonsforpliktelser

3 610 803

3 358 966

Ihendehaverobligasjonslån

1 150 000

600 000

Sertifikatlån

2 100 000

2 250 000

828 792

1 009 601

-

-

444 008

373 150

-

-

439 202

368 906

Derivater

-

-

Konsernintern kortsiktig gjeld

-

-

4 806

4 244

9 341 755

8 748 149

248 896

331 225

-

-

248 896

331 225

Ubrukte konserninterne lånemidler

-

-

Andre memoriakonti

-

-

-248 896

-331 225

Langsiktig gjeld Herav:

Herav:

Aksjer og andeler

7 570

Kapitalkonto

7 900 323

Konserninterne langsiktige fordringer

Disposisjonsfond

Herav:

Regnskapsmessig merforbruk

8 514 320

Faste eiendommer og anlegg

1 156 432

Regnskapsmessig mindreforbruk

EIENDELER Anleggsmidler

1 208 152

Bundne investeringsfond

Tabell 26 Balanseregnskapet Ålesund kommune konsern

Egenkapital overført

263 791

268 608

-

-

173 334

124 005

-

-

225 413

432 858

31 165

30 500

-

-

133 732

-8 144

9 341 755

8 748 149

Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld

Premieavvik SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Memoriakonto Herav: Ubrukte lånemidler

Motkonto for memoriakontiene

Årsrapport 2014 - Ålesund kirkelige fellesråd

48

ÅLESUND KIRKELIGE FELLESRÅD (RELIGIØSE FORMÅL )

Fellesrådet er sammensatt av ett medlem fra hvert av de fem sokneråda i Ålesund, én representant for biskopen og en representant for kommunen. Fellesrådet er arbeidsgiver for ansatte i menighetene (unntatt prestene) og på kirkegårdene.

Det har også ansvaret for forvaltning og drift av kirker, kirkegårder og krematorium. Virksomheten i menighetene er styrt av det enkelte soknerådet. I 2014 var det 42 ansatte i faste stillingshjemler, med til sammen 37 årsverk. I tillegg er det ca. to årsverk for sesongarbeidere på kirkegårdene i vekstsesongen.

Noen av soknerådene har virksomhet der de er selvstendige arbeidsgivere. Dette er barnehager i Borgund og på Ellingsøy, Borgund dyreklubb, og Menighetspleien for Ålesund og Volsdalen.

Driftsregnskapet for 2014 viste et mindreforbruk på 0,16 mill. kroner. Det kommunale tilskuddet var på 28,11 mill. kroner. Det utgjør ca. 65 % av fellesrådets inntekter. Fellesrådet hadde egne salgs- og leieinntekter på 5,78 mill. kroner. Andre inntekter er statstilskudd til enkelte stillinger og merverdikompensasjon.

Investeringstiltakene i 2014 var på 7,86 mill. kroner. De største tiltaka var detaljprosjektering av Hatlehol kirke og detaljprosjektering av Moa urnelund. Ved bystyrets behandling av investeringsprogrammet i juni 2014 ble bygging av Hatlehol kirke utsatt til etter 2018, noe som betyr at prosjektet parkeres når detaljprosjekteringa er ferdig i mars 2015. Det vil først tas opp igjen når bystyret har fattet vedtak om tildeling av midler for bygging av kirka. Som følge av kommunens anstrengte økonomi ble også investeringene på 3,9 millioner kroner til gravplassformål, strøket. Ved bystyrets behandling av budsjett i desember fikk heller ikke fellesrådet investeringsmidler til gravplassformål i 2015.

Kremasjonsandelen i Ålesund viste også i fjor en svak nedgang fra 69 % i 2013 til 67 % I 2014, samtidig som antallet kremasjoner økte fra 208 i 2013 til 224 i 2014. Kommunen er fremdeles geografisk delt når det gjelder kremasjon, med en svært høy kremasjonsandel i det sentrale byområdet og en motsvarende lav andel i den østlige delen av kommunen. Tallet på kremasjoner fra andre kommuner mellom Nordfjord og Romsdalsfjorden øker fortsatt. Antallet medlemmer tilhørende Den norske kirke i kommunen økte fra 36 539 i 2013 til 36 831 i 2014.

Styrker og svakheter Som følge av kommunereformen vil den kirkelige organiseringen på lokalplanet i likhet med kommunene gjennomgå store endringer de nærmeste åra. Dette blir krevende omstillinger, hvor det er viktig at kommunene involverer fellesrådene i prosessene som leder frem til den nye kommunestrukturen. Veivalget for ny kirkeordning etter løsrivelsen fra staten vil også gi utfordringer med hensyn til den lokale kirkes organisasjon og ledelse, arbeidsgiveransvaret i kirkeordningen, forholdet mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, samt økonomiske rammebetingelser.

Når det gjelder investeringer ser fellesrådet det som svært viktig at Moa urnelund snarest blir utbygd, noe som vil gi store besparelser for kommunen når det gjelder investeringer til gravplassformål. Dette skyldes at kostnaden ved opparbeidelse av urnegrav i gjennomsnitt bare er om lag 1/3 sammenlignet med kistegrav.

Tabell 27

Kirkelig fellesråd, fordeling brutto driftsutgift (hele 1000 kroner)

2013

2014

Administrasjon og felleskostnader

9.487

9.779

Kirker

9.857

10.351

Andre kirkelige formål (diakon, undervisning mv.)

8.418

8.333

Kirkegårder og krematorium

8.267

9.291

Finanskostnader (netto.)

Sum driftsutgifter/netto finansutg.

5.037

5688

41.066

43.442 Tabell 28

Ålesund kirkelige fellesråd Religiøse formål

Reg. medlemmer i Ålesund i Den norske kirken

2013

2014

36539

36831

Kremasjon

208 (69 %)

Gravlegging i kiste

95 (31 %)

Askespredning

5

224 (67 %) 110 (33%) 6

Tros- og livssynssamfunn som får statstilskudd, kan årlig kreve tilskudd fra kommuner der medlemmene bor. Det blir utregnet med grunnlag i budsjetterte utgifter kommunen har til Den norske kirke. I 2014 ble det administrert og utbetalt tilskudd til 137 trosog livssynssamfunn med til sammen 3.580 enkeltmedlemmer i Ålesund. Det utbetales 584 kroner per medlem og samlet tilskudd for 2014 kom på 2.090.720 kroner

Årsrapport 2014 - Interne tjenester og overføringer

49

INTERNE TJENESTER OG OVERFØRINGER Virksomhetsområdet består av stabsfunksjoner og interne virksomheter. Disse fungerer som støttefunksjoner overfor nivå 2 (virksomhetene) og ivaretar strategiske plan- og budsjettområder på vegne av rådmannen. Fagteamene i de interne tjenestene skal drive kontinuerlig utvikling i tett samarbeid med fagmiljøene i virksomhetene, og fremskaffe godt og gjennomarbeidet faktagrunnlag for strategiske beslutninger både for administrativ- og politisk ledelse. Fagteamene skal arbeide tverrfaglig og helhetlig, og i sammenheng med øvrige oppgaver og tjenester.

I fagteamenes budsjett ligger det til dels store poster som skal overføres til andre, både kommunale og private virksomheter.

Økonomi Virksomhetsområdet hadde samlet et merforbruk på vel 20,3 mill. kroner i 2014. Overskridelsene for virksomhetsområdet er hovedsakelig knyttet til forhold som ikke kan kontrolleres av teamene, og er ikke relatert til driften av de interne virksomhetene. Merforbruket skyldes blant annet betydelig høyere utgifter til betaling for utskrivningsklare pasienter fra sykehus og medfinansiering av sykehusbehandling, overføringer til private, ikke kommunale barnehager, samt finansiering av legetjenester med mer.

Natt- og daglegevakten har begge et merforbruk på til sammen vel 1 mill. kroner. Økte satser for godtgjørelse til legene, overtidsbruk og bruk av vikarbyrå, er hovedårsakene til overskridelsene. Legetjenesten hadde et merfor-

bruk på ca. 1,5 mill. kroner i 2014, som omfatter utbetaling av pro capita tilskudd (basistilskudd) til fastlegene, tolketjenester, lønn for offentlig arbeid på sykehjem og helsestasjon, samt praksiskompensasjon for de dagene legene er borte fra kontoret når de gjør offentlig arbeid.

Daaeskogen legesenter hadde et merforbruk på over 0,9 mill. kroner i fjor. For legevakt og krisesenter med døgndrift og få personer på vakt, har det vært vanskelig å unngå vikarbruk. Krisesenteret for kvinner og Krisesenteret for menn fikk et merforbruk i forhold til budsjett med til sammen 362.000 kroner.

Team oppvekst sitt regnskap viser et merforbruk på 18,9 mill. kroner i 2014. Merforbruket skyldes for liten ramme, først og fremst når det gjelder overføringer til ikkekommunale barnehager, men også til ordinær undervisning, barnehageplass, spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp til barn som er fosterhjemsplassert i andre kommuner. For liten ramme til dekning av utgifter til skoleskyss (økte satser og omfang), er også medvirkende til teamets merforbruk. Det blir iverksatt tiltak på barnehageområdet som blant annet har som mål å redusere kostnadene.

Tildelingskontoret hadde et merforbruk på nesten 4,5 mill. kroner i 2014. I 2014 overtok tildelingskontoret budsjettansvaret for kostnader til brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Regnskapet viste et merforbruk på 5,2 mill. kroner til BPA i forhold til stipulert budsjett, men til fratrekk kommer refusjon som kommunen får for ressurskrevende brukere. Brukergruppen har økt. For å redusere ventet

Tabell 29 I tusen kr.

Fordeling av hovedtall ifter

Innte

Dr i

utg fts

er kt

Driftsutgifter/inntekter

Mer/mindreforbruk Driftsutgifter Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Finansutgifter Driftsinntekter Salgsinntekter Refusjoner og Statstilskudd Finansinntekter

176 110 572 1,9

Regnskap Budsjett Avvik

2012 2013 2014

556 575 630

Bemanning

550 566 610

5 8 19

349 312

373

400 334

360

Sykefravær Totalt

100 82

2012

215,95

2012

7,99%

2013

233,03

2013

6,58%

2,9

2014

229,58

2014

7,3%

2012

2013

2014

Årsrapport 2014 - Interne tjenester og overføringer

50

merforbruk i 2014 har tildelingskontoret holdt en 50% stilling vakant hele året, og redusert antall leasingbiler fra 1. september.

Medarbeider Interne tjenester og overføringer har 229 faste årsverk, som det er lav turnover i. Dette inkluderer legevakt, legetjenester, Krisesenter for kvinner, Overgrepsmottak, tillitsvalgte, vaktmestere og årsverkene til Tildelingskontoret for helse- og omsorgstjenester og i det interkommunale IKT-samarbeidet. Rekrutteringssituasjonen for virksomhetsområdet er god. Måloppnåelsen på antall medarbeidere som har vært til medarbeidersamtale med sin leder er for lav (61%), og sykefraværsprosenten er høyere enn målsettingen (5,2%), for virksomhetsområdet i 2014. Det benyttes i hovedsak ikke vikarer på stillinger i stab.

Tjenesteproduksjon Det skjer mye god faglig utvikling og brukerstøtte i forbindelse med prosjektene som Team helse og omsorg forvalter: Velferdsteknologiprosjekt Sunnmøre (GPS/ sporings- og spillteknologi), ALV-Møre (Arena læring og velferdsteknologi), kreftkoordinatorstilling, prosjekt med uttesting av hverdagshabilitering i den åpne omsorgen og utprøving av videokommunikasjon på nett (Skype)

mellom langtidsbrukere på Hatlane omsorgssenter og deres pårørende, er gode eksempler.

Team Folkehelse og velferd har brukt mye ressurser, i nært samarbeid med virksomhetene, på etablering av ny virksomhet for barn og familie fra 2015. Resultatet er en samling av tjenester rettet mot barn innen barnevern, helsestasjonstjenesten og spesialpedagoger som arbeider med barn i førskolealder.

Tildelingskontoret er kommunens koordinerende enhet for personer som trenger flere og koordinerte helse- og sosiale tjenester. Høsten 2014 ble det etablert en egen “koordinatorskole” for alle som har koordinatorrolle overfor personer med sammensatte behov for helsetjenester.

En ansatt ved tildelingskontoret er systemkoordinator for skolen.

I 2014 mottok tildelingskontoret 300 flere meldinger enn i 2013 om utskrivningsklare pasienter fra helseforetaket.

Det har ikke vært mulig å løse denne utfordringen, og utgiftene til helseforetaket har økt ytterligere. Samtidig har hjemmetjenestene økt sin produksjon med 8 % i 2014 og søknader om psykiske helsetjenester øker. I april 2014 ble det innført Fritt brukervalg, og ved årsslutt er det 47 brukere som har valgt privat leverandør innen hjemmetjenester og BPA. Til enhver tid er det ca. 55 Tabell 30

Interne tjenester og overføringer

Regnskap

Opprinnelig budsjett

Justert budsjett

Regnskap

Øk.avvik

Årsverk

Sykefravær

Sykefravær

2013

2014

2014

2014

2014

2014

2013

2014

1900 RÅDMANNEN

5 630

5 180

5 180

6 121

941

4,00

2,55

2,95

1905 POLITISK SEKRETARIAT

10 132

10 426

10 436

9 655

-781

5,35

2,54

1,26

1920 TEAM PLAN OG UTVIKLING

106 904

112 648

113 224

107 521

-5 703

13,08

5,65

3,52

1

1930 TEAM KOMMUNIKASJON

1 758

2 191

2 191

2 119

-72

3,00

1,47

1,31

1931 TEAM KOMMUNEADVOKAT

3 035

3 086

3 086

3 037

-49

3,5

0

0,52

1932 TEAM KONSERNINNKJØP

1 790

2 706

2 706

2 081

-625

6,0

8,08

8,44

1933 TEAM HELSE OG OMSORG

29 003

26 617

26 000

28 484

2 484

11,00

3,97

5,64

1934 TEAM FOLKEHELSE OG VELFERD

48 043

47 063

47 048

51 499

4 451

1935 TEAM OPPVEKST

291 975

302 315

301 936

320 836

18 900

38,85 10,10

7,52 8,35

1936 TILDELINGSKONTORET FOR HELSE- OG OMSORGSTJEN.

10 225

31 092

28 625

33 233

4 608

16,0

12,30

1950 VH PERSONAL OG LØNN

22 068

23 042

23 042

20 704

-2 338

27,1

5,28

6,26 8,49 13,79 9,32

1951 VH REGNSKAP OG FINANS

7 385

7 297

7 397

6 906

-491

18,5

5,83

8,95

1952 VH KEMNEREN

5 180

5 561

5 561

5 422

-139

19,8

7,70

5,67

1953 VH SERVICETORG OG DOKUMENTSENTER

14 831

15 499

15 499

14 848

-651

24,0

9,57

1954 VH IT

17 387

18 772

18 597

18 435

-162

29,32

2,95

3,01

TOTALSUM

575 345

613 495

610 528

630 900

20 372

229,58

6,54

7,36

13,21

Årsrapport 2014 - Interne tjenester og overføringer

51

søkere til omsorgsboliger, men det er en økende tendens til at søkere takker nei til tilbud. Årsakene til det kan være beliggenhet, standard eller pris.

Konserninnkjøp skal bidra til en felles overordnet tenkning og adferd når kommunens virksomheter skal anskaffe varer og tjenester eller inngå en bygge- og anleggskontrakt. I 2014 gjennomførte Konserninnkjøp 41 anbudskonkurranser.

Dette er en liten økning fra 2013. Sju av konkurransene er på områder der det ikke har vært rammeavtale fra før.

På slutten av 2014 ble samtlige kommuner på Søre Sunnmøre med i innkjøpssamarbeidet. Dette innebærer at 19 kommuner inklusiv Ålesund deltar i Innkjøpssamarbeidet ledet av Konserninnkjøp. Priser og betingelser forventes derfor å bli forbedret ved gjennomføring av nye konkurranser.

Kontingent fra de nye kommunene medfører i tillegg at Konserninnkjøp kan drive bedre oppfølging av inngåtte rammeavtaler og vil gi ytterligere økonomisk gevinst for Ålesund kommune.

Kemneren har god resultatoppnåelse på skatt og innfordring, men har for lite ressurser til å nå kravene som Skatteetaten stiller til disposisjon for arbeidsgiverkontrollen. Det er forslag om statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen. Forslaget skal behandles av Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mai 2015 og innebærer en reell styrking av arbeidsgiverkontrollen med ca. fem årsverk i Møre og Romsdal.

Virksomhet Personal og lønn har ikke hatt mulighet til å følge opp alle aktiviteter som forutsatt i Ålesund kommunes mål for HMS (helse, miljø og sikkerhet) og IA (Inkluderende Arbeidsliv) i 2014. Endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven trådte i kraft 1. juli 2014, og er implementert i organisasjonen. I tillegg til generell støtte til virksomhetene i kommunen, arbeides det spesielt videre med støtte til vurdering av alternative arbeidstidsordninger innenfor helseog omsorgstjenestene, samt organisatoriske endringer som følge av vedtak og utredningsprosesser.

Virksomheten har ikke tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre og følge opp arbeidsmiljøundersøkelser. Lovbestemte og avtalemessige forhold, herunder sykefraværsoppfølging og arbeidsmiljøutfordringer/konflikter, gis prioritet sammen med arbeid knyttet til lønnsprosessen og lønnsforhandlinger.

Virksomheten er også sterkt involvert i pågående arbeid med å vurdere tiltak til endringer i organisasjonsstrukturen.

Virksomhet Servicetorg- og dokumentsenter deltar i mange prosjekt med andre virksomheter og kommunale foretak knyttet til saks- og arkivsystem. De har egen avtale med Ålesund parkering om føring av deres saks- og arkivsystem. Endring av lokalene gir publikum flere sitteplasser og plass for dem som ønsker å registrere e-søknader, om f.eks. bostøtte eller barnehageplass. Antall telefonhenvendelser er stabilt med ca. 150 000 henvendelser i året.

Virksomhet IT investerte i overkant av 8,5 mill. kroner i 2014. 3,7 mill. kroner er brukt til servere og programvare, som hovedsakelig gjelder MS Office og klientlisenser.

Virksomheten har kjøpt subrør med Tafjord Kraft AS for å legge fiber, og etablert egen kommunal fiberkabel fra Slinningsodden til Hessa skole. Det er kjøpt færre PCer enn budsjettert, da virksomheten fikk tildelt ca. 500 brukte PCer fra helseforetaket som de oppgraderer før de utplasseres. Det er også investert i trådløst nett. Ålesund kommune har avtalemessig forpliktet seg til å drive kommunale IT-system og datanett i fellespunktet, i 8 ulike rådhus og et større antall andre bygg. Kostnadene fordeles mellom kommunene. Budsjettet til virksomhet IT går delvis til å dekke felleskostnader i IT-samarbeidet (lønn, fellespunktet, fellesløsninger) og til å finansiere lisenser, utstyr og tjenester for Ålesund kommunes interne bruk utenom samarbeidet.

Det interkommunale strategi- og bestillerleddet har som jobb å standardisere programvareporteføljen for alle kommunene, og en fellesnevner er Microsoft-plattform på epost og kontorstøtteverktøy. Det må bevilges midler til den programvaren samarbeidet baserer sine felles løsninger på.

Team kommunikasjon profilerer og markedsfører Ålesund som by og bosted, arbeider for styrking av lokaldemokratiet, omdømmeforvaltning og samfunnsberedskap.

Teamet hari 2014 lagt til rette for kommentarer på bypakken via nettsiden, vært sentrale i markeringa av grunnlovsjubileet, arbeidet med stenging av trappene til Fjellstua og navnekonkurranse, informasjonsopplegg rundt statueavduking av Joachim Rønneberg, bistand ved endring i eiendomsskatten og rådgivning ved organisasjonsendring.

Kommunikasjonsoppgavene for The Tall Ships Races 2015 har vært mange og hele teamet har gjennom året lagt ned en betydelig innsats til oppgaver som kommunikasjonsstrategi, og planlegging av informasjon- og markedsføringstiltak for arrangementet i 2015.

Årsrapport 2014 - Interne tjenester og overføringer

52

Som et ledd i omdømmebygging, er tilstedeværelse i sosiale medier blant tiltakene. Kommunen må delta aktivt i de sosiale kanalene hvor det er hensiktsmessig å være i dialog med innbyggerne. Ålesund har en offisiell profil på Facebook, Instagram, You Tube, og LinkedIn. I 2014 tok ble også bildedelingstjenesten Flickr tatt i bruk.

Bruker Brukerundersøkelser og arbeidsmiljøundersøkelser har blitt nedprioritert i 2014, men de fleste team og virksomheter har tett kunde-/brukerkontakt.

Styrker og svakheter Når eksempelvis saksmengden øker utover det interne tjenester har ressurser til å håndtere, byr dette på utfordringer som at produksjonen blir lavere enn målsettingen. Kommuneadvokaten fikk styrket sin virksomhet med et halvt årsverk fra 1. desember 2014, som følge av stor saksmengde. Rådmannen har igangsatt en rekke prosjekt og tiltak med mål om effektivisering av ressursene. Nye arbeidstidsordninger innenfor helse- og omsorgstjenestene er et eksempel på det, og virksomhet Personal og lønn har hatt stort fokus på å hjelpe virksomhetene med ulike omorganiseringer i 2014.

Når ressursene oppleves knappe, går dette først utover ikke lovpålagte oppgaver; dette selv om det er store forventinger til at disse oppgavene også skal løses. Kompetanseheving i organisasjonen er, som følge av ressurssituasjonen, redusert i flere virksomheter og team i 2014.

6. mars 2014 kollapset Telenors nett i Ålesundsområdet som følge av strømfeil i hovedsentralen i Ålesund. Alle samband som gikk via Telenorsentralen falt ut, og befolkningen ble henvist til å melde nødsituasjoner til nærmeste kommunale kontor. Ålesund kommune var den eneste som kunne ringe internt mellom Brannvesenet, Legevakta og politistasjonen (via barnevernsvakta) over eget nett. I beredskapssammenheng er Ålesund kommune godt rustet til å takle kriser også i slike situasjoner.

Årsrapport 2014 - Barnehager

53

BARNEHAGER Ålesund kommune skal ha som mål å: • Ha full barnehagedekning.

• Legge til rette for at barn sikres et trygt og stimulerende miljø i kommunale og ikke-kommunale barnehager.

• Sørge for en hensiktsmessig geografisk spredning og barnehagetilbud nært bosted.

• Være en aktiv og attraktiv barnehageeier.

Det er totalt 50 barnehager i Ålesund kommune, 36 ikke-kommunale og 14 kommunale. Det er stor variasjon i størrelse og driftsform mellom barnehagene. Kommunen har felles hovedopptak for alle barnehagene.

Figur 24

Barnehagesektoren er i stor vekst og utvikling. Ålesund kommune har siden våren 2009 kunnet melde om full barnehagedekning etter hovedopptakene. Alle som har søkt, med rett til plass, har blitt tilbudt plass.

Samordnet opptak våren 2014 viste at det var 546 ledige plasser i barnehagene i kommunen. 770 søknader kom innen fristen, av disse var det 167 søkere som ville flytte til annen barnehage og 603 var nye søknader. 450 av de nye søkerne hadde lovfestet rett til plass. Etter hovedopptaket i mars 2014, ble det vurdert å være god kapasitet i kommunen i sin helhet, men med større pågang på Ellingsøya enn det som kunne innfris.

I barnehageåret 2014/2015 har 23 barn tilhørende Ålesund kommune barnehageplass, i Giske kommune.

Etterspørselen etter plass i barnehage, målt som andel barn med plass eller på venteliste, har økt kraftig, særlig for barn under tre år.

2013

2014

Midler til private barnehager:

259 456

262 353

Midler til kommunale barnehager:

100 329

105 149

For å imøtekomme søknadsmassen, omarbeider barnehagene stadig alderssammensetningen i avdelingene for å kunne gi tilbud til flere av de minste barna. I barnehageåret 2013-2014 melder flere barnehager om avdelinger bare for de minste. Denne utviklingen krever bedre normer for sikkerhet og tilrettelegging i driften for å gi godkvalitet. Barnehagen er første frivillige trinn i et langt utdanningsløp, og skal gi barn en god start, uavhengig av bakgrunn og behov. Tidlig innsats og tilpasning av barnehagetilbudet til hvert enkelt barns behov er en sentral del av barnehagens oppdrag.

Tabell 31 I tusen kr.

Fordeling av hovedtall ifter

Innte

Dr i

utg fts

er kt

Driftsutgifter/inntekter

Mer/mindreforbruk Driftsutgifter Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Finansutgifter Driftsinntekter Salgsinntekter Refusjoner og Statstilskudd Finansinntekter

176 110 527 1,9

Regnskap Budsjett Avvik

2012 2013 2014

81 85 87

Bemanning

84 84 90

0,8 -2 -2

115

123

119

Sykefravær Totalt

100 82 2,9

2012

192,87

2012

9,37%

2013

190,15

2013

10,19%

2014

188,72

2014

10,04%

33 2012

33 2013

35

2014

Årsrapport 2014 -Barnehager

54

Tabell 32

For barnehageåret 2014/15 er det fra barnehagene søkt tilskuddsmidler for i alt 162 barn. Kommunen mottok ca. 8,45 mill. kroner til fordeling på kommunale og ikke-kommunale barnehager. Det statlige tilskuddet blir fordelt etter antall barn i kommunen i alderen ett til fem år.

Hele tilskuddet ble brukt som forutsatt for 2014. 92 barn mottok spesialpedagogisk hjelp i førskolealder, dvs. i barnehagen eller hjemme.

Det ble brukt 6,9 mill. kroner til dette, som er et merforbruk på 2,2 mill. kroner i forhold til budsjettet. I tillegg er det brukt 406 091 kroner for å kompensere for at barn skal ha gratis opphold i barnehagene for den tida de mottar spesialpedagogisk hjelp i barnehageåret 2014/2015. Det totale merforbruket for spesialpedagogisk hjelp til barn i førskolealder er da på 2,6 mill. kroner for 2014.

Regnskapet for virksomhetene viser et mindreforbruk på ca. 2.8 mill. kroner. Mindreforbruket er ca. 2.9 mill. kroner på tjeneste 201(Førskole).

Det er et lite merforbruk på 98 500 kroner på tjeneste 211(Styrket tilbud til førskolebarn). Tjeneste 221 (Førskolelokaler og skyss) går omtrent i balanse. Årsaken til varierende forbruk og resultat for barnehagene på tjeneste 201, er hovedsakelig knyttet til refusjoner fra stat (sykelønn), fylkeskommune og andre kommuner. Merforbruket på tjeneste 211 skyldes for det meste at det ikke er samsvar mellom tildelte timer i enkeltvedtak og øremerkede midler. Resultatet på tjeneste 221 er for det meste knyttet til forbruk av strøm. Ålesund kommune gi i henhold til forskrift om likebehandling, driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager. Tilskuddet beregnes ut fra

Regnskap 2013

Opprinnelig budsjett 2014

Justert budsjett 2014

Regnskap 2014

Økonomisk avvik 2014

2200 VH ELLINGSØY BARNEHAGE

8 024

8 135

8 135

7 979

-156

2201 VH FAGERLIA BARNEHAGE

8 644

9 975

9 975

8 943

-1 025

2202 VH FREMMERHOLEN BARNEHAGE

8 783

9 274

9 274

9 222

-52

2204 VH HESSA BARNEHAGE

5 140

5 274

5 274

4 535

-739

2205 VH LERSTAD BARNEHAGE

5 135

5 439

5 439

5 233

-206

2206 VH MIDTBYEN BARNEHAGEw

5 981

6 101

6 101

5 775

-326

2208 VH NØRVE BARNEHAGE

6 709

6 803

6 803

7 144

342

0

19

19

0

-19

2210 VH RATVIKÅSEN BARNEHAGE

2 873

2 987

2 987

2 892

-95

2211 VH SKARBØVIK BARNEHAGE

7 148

7 409

7 409

7 126

-283

2212 VH STOKKE BARNEHAGE

1 864

2 008

2 008

1 918

-90

2213 VH STORHAUGEN BARNEHAGE

7 230

7 988

7 988

7 601

-386

2215 VH ÅSEMULEN BARNEHAGE

4 995

5 312

5 312

5 356

44

2217 VH KVENNANESET BARNEHAGE

4 954

5 293

5 293

5 654

403

2218 VH RABBEVÅGEN BARNEHAGE

8 104

8 664

8 664

8 469

-195

TOTALSUM

85 583

90 681

90 681

87 846

-2 783

BARNEHAGER (kommunale)

2209 VH NØRVELIA BARNEHAGE

kostnadsnivået i kommunale barnehager. Kommunen utbetalte ca. 271 mill. kroner til dette formålet i 2014.

Medarbeider

Det totale mindreforbruket til de kommunale barnehagene i 2014 til sier at tilskuddet skal reduseres.

Kommunale barnehager hadde i 2014 totalt ca. 174,6 årsverk grunnbemanning.

Dette antallet ble redusert med ca. tre årsverk da Hessa barnehage reduserte tilbudet i august 2014.

Utvikling merforbruk/mindreforbruk i kommunale barnehager (i 1000 kr.)

Utvikling utbetaling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager

Tabell 33

Tabell 34

Regnskap kommunale barnehager

Regnskap k. barnehager

Budsjett

Tilskudd til ikke-kommunale barnehager Avvik

2011

74 781

73 897

884

2012

81 932

84 073

-2 140

2013

86 243

84 612

1 631

2014

87 898

90 681

-2 783

2011

222 mill. kroner

2012

242 mill. kroner

2013

262 mill. kroner

2014

281 mill. kroner

Årsrapport 2014 - Barnehager

55

I tillegg kommer personell tilknyttet barn med nedsatt funksjonsevne, som tilsvarer ca. 14,25 årsverk. Antall årsverk på virksomhetsområdet varierer mellom første og siste halvdel av barnehageåret, som følge av at antall barn med nedsatt funksjonsevne varierer fra ett barnehageår til et annet. Det har vært gitt dispensasjoner i kommunale barnehager gjennom året for totalt 2,10 årsverk men per desember 2014 var dette redusert til ca. 0,20 årsverk. Antall dispensasjoner i kommunale barnehager er stort sett svært lavt, i stor grad relatert til svangerskapspermisjoner og videreutdanning, og er det mest konkrete tallet vi kan knytte til kvalitet i barnehagene. Utvidet åpningstid, krav om servering og tilberedning av mat, samt økt administrativt arbeid for ledere og førskolelærere, har ført til at den reelle bemanningen er lav deler av dagen.

Barnehagene hadde et gjennomsnittlig sykefravær i 2014 på 10,07%, egenmeldingsdager 1-24 dager var 1,39% og langtidsfraværet over 40 dager var 5,83%. Sykefraværet i barnehagene er for det meste relatert til infeksjonssykdommer og smitte. I tillegg er det en del ikke-arbeidsrelatert fravær. Flere av barnehagene melder om en kraftig økning i bruk av overtid og vikarer, noe de mener er nødvendig for å ha et forsvarlig tilbud. Virksomhetene har ikke budsjett til bruk av overtid, og budsjettet for vikarbruk har de senere årene fått en kraftig nedskjæring. I 2014 ble det arrangert sju nettverksmøter for virksomhetslederne i kommunale barnehager og tre felles møter med ikke-kommunale og kommunale barnehager.

Tjenesteproduksjon Til sammen har 2 715 barn i Ålesund kommune hatt tilbud om barnehageplass i 2014. Dekningsgraden er høy, 81,5% av alle barn hadde et barnehagetilbud. De ikke-kommunale barnehageeierne er viktige samarbeidspartnere for kommunen for å oppnå målet om full barnehagedekning.

De 14 kommunale barnehagene har gitt tilbud om totalt 943 plasser (omregnet til barn over 3 år). Som et resultat av at det blir tatt inn flere barn under tre år per ansatt, blir det totalt sett færre barn i barnehagene. Årsrapportene viser at tjenesteproduksjonen på virksomhetsområdet er i samsvar med gjeldende driftsavtaler. Den viser også at utnyttelsen av kapasiteten i barnehagene var 99,9%, mens målet for dette var satt til 98 %. Ålesund kommune fikk tilbud fra fylkeskommunen om å delta i pilotprosjektet Kultursekk for barnehager. 14 barnehager har deltatt siden starten i januar 2010.

Kultursekken tilbyr teaterforestillinger som er tilpasset barnehagebarnas alder. I dag får 800 barn i 15 barnehager tilbud om teaterforestillinger to ganger per år.

Bruker Kommunen gjennomfører brukerundersøkelse for alle kommunale barnehager annet hvert år. Virksomhetene prioriterer daglig kontakt og et nært samarbeid med foreldre.

Det arrangeres foreldremøter, møter i samarbeidsutvalg og foreldresamtaler i tillegg til sosiale arrangement.

Tilsyn og kontroll Kommunen er lokal barnehagemyndighet og skal påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk.

Kommunen gjennomfører tilsyn med alle barnehagene i kommunen.

Av kommunens 50 barnehager var det per desember 2014 10 ikke-kommunale barnehager som ikke er godkjente etter «forskrift om miljøretta helsevern i skoler og barnehager».

Tabell 35 KOSTRA-TALL BARNEHAGE

Ålesund 2013

Ålesund 2014

G 13

M&R

Landet u/ Oslo

Landet

17,2 %

18,0 %

16,1 %

14,2 %

14,9 %

15,0 %

7 889

8 568

7 831

7 618

7 746

7 880

128 349

141 473

127 437

129 795

128 584

129 404

Andel barn 1-5 år med barnehageplass

96,8 %

95,5 %

91,4 %

92,5 %

90,9 %

90,2 %

Andel barn 0-5 år med barnehageplass

82,4 %

81,5 %

78,3 %

79,0 %

77,5 %

76,4 %

Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto drift Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger, konsern Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern

Årsrapport 2014 -Barnehager

56

Det arbeides med å oppfylle forskrifter, samt å lukke avvikene. Alle de kommunale barnehagene er godkjente etter denne forskriften.

Det ble i 2014 foretatt radonmålinger på samtlige kommunale barnehager. Strålevernforskriften sier at nivåene for radon i oppholdsrommene ikke skal overstige grenseverdien på 200 Bq/m3, og samtlige målinger i barnehagene viser resultat godt under dette. Alle målerverdier blir oversendt/gjort tilgjengelig for virksomhetene.

Styrker og svakheter Virksomhetsledere i kommunale barnehager melder at det er vanskelig å rekruttere kvalifisert personell Ålesund kommune arbeider aktivt med å finne personell med riktig formell kompetanse, og driver også rekruttering av førskolelærere i samarbeid med skole og opplæringskontor. Kommunen legger godt til rette for videreutdanning av assistenter i barnehagene. Virksomhetene melder om at det fortsatt er en utfordring å finne dyktige vikarer.

Team oppvekst er i gang med et prosjektarbeid for barn med spesielle behov, der tjenestene skal organiseres på en bedre måte ut i fra tilgjengelige ressurser. Det er fremmet et forslag om konkret organisering, arbeid og ansvarsfordeling internt mellom oppvekst og PPT (pedagogisk psykologisktjeneste), inkludert spesialpedagogene/ressursbasen i den nye virksomheten Barn og familie. Målet er å finne arbeidsdeling som gir et kvalitetsmessig godt tilbud og en best mulig utnytting av knappe ressurser.

Tabell 36 Kostra-tall barnehage

2013

2014

Komm. overføring til private barnehager, konsern

262 353

292 701

Kommunens egenfinansiering av barnehage

106 433

111 133

Barn 0-5 år m/plass av alle barn 0-5 år

2 775

2 715

Barn 1-2 år m/plass av alle barn 1-2 år

1 021

980

Barn 3-5 år m/plass av alle barn 3-5 år

1 702

1699

Barn 0-5 med innvandringsbakgrunn

400

429

0-åringer med barnehageplass

52

36

Antall barn som får ekstra ressurser i styrket tilbud, alle

330

333

Klager på avslått plass

9

3

Venteliste barn med rett til plass

0

0

0-5 år med plass i kommunal barnehage

707

699

0-5 år med plass i privat barnehage

2072

2021

Årsrapport 2014 - Skole og SFO

57

SKOLE OG SFO • • • •

Skolene i Ålesund har et mål om å gi elevene tilpasset opplæring og motiverende læringsmiljø.

Elevene skal ha et læringsutbytte som gir forutsetning for å gjennomføre videregående opplæring.

Det er et mål at grunnskolene er godkjent i henhold til forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler.

Det fysiske og psykososiale miljøet fremmer læring, helse og trivsel.

Virksomhetsområdet omfatter 18 kommunale barne- og ungdomsskoler og 13 kommunale skolefritidsordninger (SFO). 1. oktober 2014 var samlet elevtall i grunnskolene 5 436, og 1 573 elever hadde plass i SFO. For skolene er den store utfordringer å sikre alle elever tilpasset opplæring og godt læringsutbytte, innen gjeldende budsjettramme. Det er vanskelig å innfri alle kravene til skoleanlegg, slik disse framgår av Forskrift om miljørettet helsevern.

Økonomi Grunnskolene i Ålesund hadde samlet et merforbruk på kr.

3,9 mill. kroner i 2014. Budsjettøkningen fra 2013 til 2014 var lavere enn kostnaden knyttet til lønns- og prisveksten. Økte lønnsutgifter som følge av økt behov for tjenester, representerer en økonomisk utfordring. Det var også i 2014 behov for styrking av det spesialpedagogiske arbeidet.

Per 01.10.14 var det 8,7 % av elevene som mottok spesialundervisning etter enkeltvedtak.

Skolene gjennomførte i 2014 en rekke sparetiltak for å tilpasse forbruket til budsjettrammene. Tiltakene har

konsekvenser, på kort og lang sikt. Reduserte midler til styrkingstiltak i klasserommet, gjør det vanskeligere å gi tilpasset undervisning til alle, og å forebygge læringsvansker og uro. Tilbudet til elever med vedtak om spesialundervisning må løpende tilpasses. Om elevgruppene blir for store, kan det gå utover kvaliteten på undervisningen.

I 2013 hadde Ålesund kommune en driftsutgift på 89 989 kroner per elev, mens gjennomsnittet på landsbasis var 101 938 kroner. Tallene viser at grunnskolen i Ålesund har redusert utgiftene til inventar, utstyr og undervisningsmateriell betraktelig i perioden fra 2009 til 2013.

Tabell 37

Kostra-tall grunnskole Ålesund

G 13

M&R

Landet /u Oslo

Netto driftsutgifter grunnskole sektor i prosent av samlet netto dr.utg.

23,2 %

23,9 %

24,0 %

24,0 %

Netto driftsutgifter grunnskolesektor per innbygger, konsern

11 037

11 610

12 868

12 467

Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 6-15 år konern

90 554

92 691

103 247

100 843

Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per innbygger 6-9 år, konsern

2 229

3 123

3 799

4 009

Aktuelle KOSTRA-tall Grunnskole

Tabell 38 I tusen kr.

Fordeling av hovedtall ifter

Innte

Dr i

utg fts

er kt

Driftsutgifter/inntekter

Mer/mindreforbruk Driftsutgifter Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Finansutgifter Driftsinntekter Salgsinntekter Refusjoner og Statstilskudd Finansinntekter

436 27 95 0,1

Regnskap Budsjett Avvik

2012 2013 2014

455 475 484

Bemanning

441 365 480

13 9 3

519

559

547

Sykefravær Totalt

37 37

2012

649,06

2012

5,98%

2013

657,63

2013

6,24%

0,4

2014

657,63

2014

7,65%

64 2012

71 2013

75

2014

Årsrapport 2014 - Skole og SFO

58

Tabell 39

Figur 25

Skoleporten - Økonomi Enhet: Ålesund kommune - Brutto korrigerte driftsutgifter Indikator og nøkkeltall

2011

2012

2013

Lønnsutgifter per elev

67 194

69 405

71 506

Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter

80,2

80,4

79,5

Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev

669

568

541

Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev

1 314

1 270

1 080

Driftsutgifter per elev

Skolene melder at de har satt nødvendige innkjøp av lærebøker og datautstyr på vent for å kunne holde budsjettet.

Medarbeidere Det var per 31.08.14 i alt 651 årsverk knyttet til virksomhetsområdet, dette er medarbeidere på fastlønn. Kjønnsfordelingen var 76 % kvinner og 24 % menn. I 2014 var sykefraværet på 7,65 %, mens målet for virksomhetsområdet er et sykefravær på 5,0 % eller lavere. Økning i fraværet fra 2013 til 2014, gir grunn til å følge utviklingen nøye. Flere rektorer melder at kombinasjonen av reduksjon i grunnbemanningen og elever med stort behov for hjelp og støtte, medfører økt belastning for de ansatte.

Det var heller ikke i 2014 problem med å få søkere til faste stillinger i skolene. Til vikariater i undervisningsstillinger var det vanskeligere å få kvalifisert personell. Det blir en utfordring framover å sikre rekruttering og god kompetanse i grunnskolen etter hvert som flere medarbeidere med lang tjenestetid går av med pensjon.

Tjenesteproduksjon I 2014 ble skoleeierstrategien for Ålesund kommune revidert.

Skoleeierstrategien peker ut de

Ålesund Nasjonalt 2011: 84 017 94 721 2012: 86 954 98 353 2013: 89 989 101 938

viktigste og prioriterte oppgavene i årene som kommer. I 2015 vil det bli gjennomført et arbeid for å oppdatere kvalitetskriteriene for skole og SFO, og for å innføre en ordning med årlig kvalitetsmelding og styringsdialog mellom politikere og rektorer, slik strategien forutsetter. Ålesund kommune hadde i 2014 sterkt fokus på tiltak som kan utvikle læringsmiljøet i grunnskolen. Seks av skolene deltok fram til juni i Utdanningsdirektoratets satsing Vurdering for læring. Fra august 2014 har Ålesund kommune videreført det systematiske arbeidet, også til de skolene som ikke deltok i den nasjonale satsingen. Ved å utarbeide fagplaner, ukeplaner og mål for den enkelte timen, formidles det klare forventninger til elevene om hva som skal læres. Når lærerne veileder, skal de gi tilpassede meldinger om hvordan elevene kan forbedre arbeidet sitt.

Tabell 40

Det å innarbeide prinsippene i Vurdering for læring i all samhandling med elevene, er en prosess som må gå over flere år. Elevundersøkelsen som ble gjennomført i skoleåret 2013/14, viser at elevene på 10. trinn i Ålesund har en positiv opplevelse av sitt læringsmiljø. Ålesund kommune takket i 2012 ja til å delta i forskningsprosjektet «SPEED» (The Function of Special Education).

Ved bruk av spørreundersøkelser, intervjuer og observasjon, har forskergruppen fra høgskolene i Volda og Hamar analysert undervisningen.

Skolene fikk høsten 2014 resultater fra undersøkelsene, og den enkelte rektor vil bruke disse i sitt videre arbeid med læringsmiljøet. Det blir pekt på at strukturelle forhold, miljøet ved skolen og undervisningen i klasserommet, er viktige faktorer når en vurderer læringsresultat og trivsel.

Spesialundervisning med kompetente lærere gir et stort potensial for læring.

Det er imidlertid en utfordring at skolene i tilrettelegging av spesialundervisningen ofte ikke klarer å sikre samhandling med medelever og god nok inkludering.

Figur 26 Mestringsnivå 2 Ålesund kommune: 56,2 Nasjonalt: 50,6

Tabell 41

Skoleporten - Elevundersøkelsen 2013 Enhet: Ålesund kommune

Ålesund kommune, Grunnskole, Læringsmiljø, Elevundersøkelsen 2013-, Offentlig, 2013-2014, Trinn 10, Begge kjønn

Indikator og nøkkeltall

Ålesund kommune

Møre og Romsdal fylke

Nasjonalt

Vurdering for læring

3,3

3,1

Mestring

4,0

Motivasjon

3,6

Skoleporten - Nasjonale prøver 5. trinn 2014 Enhet: Ålesund kommune Indikator og nøkkeltall

Mestrings nivå 3

Mestrings nivå 2

Mestrings nivå 1

3,2

Ålesund kommune

25,7

56,2

18,1

3,9

3,9

21,5

53,1

25,4

3,5

3,5

Møre og Romsdal fylke

Årsrapport 2014 - Skole og SFO

59

Forskerne understreker at når den ordinære opplæringen er god, blir det mindre krav om spesielle tiltak.

Resultatene fra avgangsprøvene våren 2014, viser at elevene i Ålesund kommune samlet sett oppnådde bedre resultat ved eksamen i norsk hovedmål skriftlig enn gjennomsnittet i landet.

For fagene engelsk skriftlig og matematikk skriftlig, samsvarer resultatene med gjennomsnittet i fylket og på landsbasis. Resultatene fra nasjonale prøver høsten 2014 viser at elevene i Ålesund kommune på 5. trinn skårer over landsgjennomsnittet for lesing, regning og engelsk.

Resultatene for ungdomstrinnet ligger for de fleste fagene på eller nær landsgjennomsnittet.

Flere barneskoler har fra 2009 hatt særlig fokus på leseopplæring. De har arbeidet med metoder for opplæring (SOL og LUS), og kommunen har gjennomført kompetanseheving på feltet. Dette arbeidet ser ut til å gi positive resultater.

Det er nå flere elever som har leseferdighet tilsvarende mestringsnivå 2, og færre på mestringsnivå 1 enn tidligere år.

Skolene har tiltak for å forebygge og hindre mobbing, og fremme positiv aktivitet. «Leikepatruljen», som alle barneskolene i kommunen er med på, er et eksempel på tiltak som både fremmer fysisk aktivitet og godt skolemiljø, og slik er med på å styrke trivselen i skolene. Ungdomsskolene deltar i programmet «MOT», som ifølge elevundersøkelsen bidrar til å øke trivsel og redusere negativ atferd. Ungdomsskolene melder om utfordringer knyttet til at flere elever sliter med psykiske plager og psykisk sykdom. Personalet ved skolene opplever at det er behov for å tilføre kompetanse på området. Rådmannen vil i 2015 ta initiativ til tverrfaglig arbeid for å bedre skolesituasjonen for denne elevgruppen.

I tråd med Stortingsmelding 22, er det i løpet av 2014 innført tverrfaglige valgfag også på 10. trinn, slik at ordningen nå omfatter alle elevene i ungdomsskolen.

Valgfagene er praktisk rettet, og målsettingen er at de skal øke motivasjonen for skolearbeidet og bidra til læring.

Ellingsøy barne- og ungdomsskole er med i satsingen ”Ungdomstrinn i utvikling” som foreløpig den eneste av ungdomsskolene i Ålesund.

Flere skoler har de siste årene fått omfattende oppgradering gjennom nybygg og rehabilitering. I september 2013 åpnet nye Hatlane skole. Skolen har i 2014 arbeidet med å tilrettelegge undervisningen i et bygg som gir helt nye

muligheter. Arbeidet med å rehabilitere Spjelkavik ungdomsskole startet høsten 2012, og det gjenstår fortsatt arbeid. Det er brukt midler til utbedring av skolenes uteområder i løpet av året. Sak om skolekapasitet og behov for utbygging/ombygging/rehabilitering av skolebygg og uteområder, ble behandlet våren 2014. Kolvikbakken ungdomsskole står øverst på prioriteringslisten. Undersøkelser og tilsyn viser at det ved denne skolen er muggvekst både i hovedbygg og eksterne moduler, og det blir rapportert om plager i luftveier og øyne som kan relateres til inneklimaet ved skolen. Målsettingen er at alle skoleanleggene skal være godkjent i henhold til Forskrift for miljørettet helsevern. Hessa og Larsgården barneskoler var godkjent ved utgangen av 2014. For de andre skolene er det avvik eller merknader som gjør at de ikke har oppnådd godkjenning. Det må i 2015 etableres et tettere internt samarbeid for å få på plass et internkontrollsystem på alle grunnskolene.

Bruker Målet er at det skal gjennomføres minimum to kontaktmøter foreldresamtaler med foresatte per skoleår. Dette ble fulgt opp av skolene også i 2014.

Elevundersøkelsen viser at skolene i Ålesund har elever som trives på skolen og rapporterer om godt læringsmiljø.

Andelen elever som rapporterer at de har opplevd å bli mobbet på skolen, er lavere enn gjennomsnittet i fylket og på landsbasis.

Det ble i 2014 ikke gjennomført brukerundersøkelse i SFO. Slike undersøkelser ble gjennomført i 2011 og 2012, og viste stor grad av brukertilfredshet. Resultatene er brukt aktivt til å gjøre det samlede SFO-tilbudet enda bedre.

Tilsyn og kontroll Høsten 2014 gjennomførte fylkesmannen tilsyn ved Volsdalen barneskole og Skarbøvik ungdomsskole. Temaet var hvordan kommunen og skolene arbeider for å sikre at elevene får et godt utbytte av undervisningen. Tilsynet innebar gjennomgang av lokale læreplaner og rutiner for underveisvurdering. Det ble lagt vekt på hvordan underveisvurdering brukes for å avdekke behov for tilpasset undervisning, spesialundervisning og særskilt språkopplæring. Skolene har fulgt anbefalingene i foreløpige rapporter etter tilsynet, og utarbeidet og revidert rutiner og planer. I endelige tilsynsrapporter konkluderer

Årsrapport 2014 - Skole og SFO

60

fylkesmannen med at det er sannsynliggjort at kommunen nå vil oppfylle lovkravene på alle kontrollområdene.

Fylkesmannen fortsetter tilsynet i perioden 2015 - 2017, og har som mål å besøke 60 % av skolene i fylket.

Det er behov for å kvalitetssikre Ålesund kommune sine prosedyrer for tildeling og organisering av særskilt språkopplæring for barn med minoritetsbakgrunn. I 2014 ble det gjennomført tiltak for å sikre at tildelingen av timer med grunnleggende norsk og tospråklig fagopplæring tar utgangspunkt i felles mal for kartlegging av behov, og delt forståelse av kriteriene for tildeling av ressurser til dette formålet.

Målet er at Ålesund kommune skal gi elevene tilbud som sikrer faglig utbytte, og at opplæringen skal opphøre når elev-

Figur 27

Vurdering for læring 1) Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem, 2) Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.

3) Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg.

4) Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid, ved blant annet å v urdere eget arbeid og egen faglig utvikling.

Tenk ĂĽ ha en bestevenn i barnehagen!

Foto: Christine Rørvik

Årsrapport 2014 - Undervisning annet

62

UNDERVISNING ANNET • Ålesund Voksenopplæringssenter skal gi voksne muligheter til å tilegne seg kunnskap, innsikt og ferdigheter som fremmer den enkeltes personlige utvikling, og kvalifiserer for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv.

• Pedagogisk-psykologisk tjeneste skal gjennom system- og individrettet arbeid bidra til at barn, unge og voksne med særskilte behov får gode og likeverdige opplærings- og utviklingsmuligheter.

• Alternativ opplæring skal gi et sterkt faglig tilbud til de elevene som trenger andre opplæringsmuligheter, både gjennom Stafsethneset skole og «Broen». Alternativ opplæring skal aktivt bidra til å endre negativ atferd til positiv mestring.

Virksomhetsområdet omfatter Ålesund voksenopplæringssenter (ÅVS), Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og Alternativ opplæring.

Økonomi Regnskapet for 2014 viser et merforbruk på 4 068 000 kroner for ÅVS. Alternativ opplæring hadde et merforbruk på 163 000 kroner. For PPT viser regnskapet et mindreforbruk på 119 000 kroner.

Størstedelen av merforbruket ved ÅVS gjelder lønn til tospråklige lærere i grunnskolen utover budsjetterte utgifter.

Det er i 2014 gjort tiltak for å kvalitetssikre tildelingen av tjenester. Budsjettmidler og vedtaksmyndighet må følges ad for å oppnå bedre økonomisk styring, og ansvaret for tospråklig fagopplæring er derfor fra 01.01.15 tilbakeført til grunnskolene. ÅVS har i 2014 økt elevtallet på NFI-området (Norsk for innvandrere), og hevet prisene ved salg av plasser. Det er gjennomført sparetiltak ved bl.a. å omdisponere administrasjons- og lærerressurser.

mens det reelle tilskuddet ble på 750 000 kroner. Elevtallet er økt fra åtte til ni uten ekstra tilførsel av ressurser.

Alternativ opplæring har redusert andre driftsutgifter for å oppnå et resultat nær balanse.

Medarbeider Det var per 01.08.14 til sammen 97,94 årsverk tilknyttet virksomhetsområdet. Det er 81 % kvinner som arbeider innen virksomhetsområdet. For Undervisning annet var sykefraværet i 2014 på 6,84 %. Målet for virksomhetsområdet er et fravær på 4,90 % eller lavere. ÅVS melder om god søkning til ledige stillinger. En av utfordringene er at elevene kommer spredt gjennom hele året, og virksomheten må avslutte, reorganisere og starte nye klasser løpende. Endringer i elevtallet, i kombinasjon med sykefravær, har ført til at det må tilsettes lærere i kortere og lengre vikariat. Virksomhetsleder melder at det arbeides med tiltak for å redusere sykefraværet.

Fra 01.01.14 ble PPT tilført to faste spesialpedagogstillinger, til erstatning for midlertidige ordninger.

For 2014 var det budsjettert med en overføring på 958 000 kroner fra fylkeskommunen til tiltaket Broen, Tabell 42

Fordeling av hovedtall ifter

Innte

Dr i

utg fts

er kt

I tusen kr.

Mer/mindreforbruk Driftsutgifter Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Driftsinntekter Salgsinntekter Refusjoner og Statstilskudd Finansinntekter

68,9 6,4 6 3,3 30 0,5

Driftsutgifter/inntekter

Regnskap Budsjett

2012 2013 2014

37 47 46

Avvik

38 41 2

-0,1 5 4

82

81

72

Sykefravær

Bemanning

Totalt

Årsverk

2012

83,30

2013 2014

88,67

2012 2013

6,17% 6,32%

88,67

2014

6,85%

34

2012

35

2013

28

2014

Årsrapport 2014 - Undervisning annet

63

Dette er spesialpedagoger i førstelinjen, som yter hjelp til førskolebarn, foresatte og ansatte i barnehagene.

For første gang på mange år har det ikke vært utskiftninger i PP-tjenestens personale i løpet av sommeren, og dette har gitt kontinuitet i sakkyndighetsarbeidet i 2014.

Virksomheten Alternativ opplæring har totalt åtte årsverk, i tillegg kommer en lærling i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Medarbeideren knyttet til LOSprosjektet sluttet 31.12.14 etter som det ikke lenger var statlige prosjektmidler til dette formålet.

TJENESTEPRODUKSJON Ålesund Voksenopplæringssenter opplevde også i 2014 økning i produksjonen ved avdelingen for Norsk for innvandrere. Det at elevtallet endres gjennom året, skaper utfordringer knyttet til bemanning. Kostnadene ved å gi elevene i introduksjonsprogrammet for innvandrere et fulltidstilbud, er større enn norsktilskuddet som ÅVS mottar fra statlige myndigheter. Dette gir grunn til å se nærmere på hvordan samlet integreringstilskudd blir brukt i Ålesund kommune. Veksten av elever ved ÅVS har økt med 48 % fra 2010 til 2014. Salget av elevplasser til nabokommuner har i samme periode økt med 78 %.

Tabell 43 Elever fra Ålesund kommune

Elever fra andre kommuner

Elever totalt på NFI

2010

450

60

510

2011

462

87

549

2012

545

100

645

2013

670

99

769

2014

665

107

772

Årstall

I 2014 er det gjort tiltak for å sikre at tildelingen av timer med grunnleggende norsk og tospråklig opp-

læring tar utgangspunkt i felles mal for kartlegging av behov, og delt forståelse av kriteriene for tildeling av hjelp. Ålesund Voksenopplæringssenter har hatt en sentral rolle i dette arbeidet. Ålesund kommune satser på tospråklig fagopplæring, som gir elevene forutsetning for å tilegne seg skolefagene på morsmålet, samtidig som de utvikler ord og begrepsforståelse på norsk. Tradisjonell opplæring i eget morsmål er ikke prioritert. Det arbeides også med å kvalitetssikre og styrke mottakstilbudet til nylig ankomne elever på barne- og ungdomstrinnet som ikke behersker norsk.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) har i 2014 hatt ventetid for tilmeldte saker innenfor kravene i driftsavtalen, med unntak av saker som gjelder elever ved voksenopplæringen. Virksomhetsleder melder at det ved årets slutt er saksbehandlingstid innenfor driftsavtalen også for denne elevgruppen. Det er innført ny rutine i skolene og barnehagene som innebærer at sakkyndig vurdering blir presentert for ansatte og foreldre i samme møte. PPT ønsker å innføre samme arbeidsform på førskoleområdet, og startet dette arbeidet i 2014.

Behovet for spesialpedagogisk hjelp til barn i førskolealder har økt betraktelig de siste fire årene. Det er økt bevissthet om betydningen av tidlig innsats, noe som kan bidra til at flere barn med utviklingsavvik fanges opp i førskolealder. I 2014 mottok 3 % av barna i førskolealder i kommunen spesialpedagogisk hjelp, en andel som ligger noe under gjennomsnittet på fylkesbasis. Spesialpedagogene i førstelinjen er fra august 2014 organisert i tre geografiske team, med en faglig koordinator. Den nye modellen skal redusere reisetid og dermed øke tiden som brukes sammen med barna,

samt sikre bedre regularitet i tilbudet.

Til tross for at tjenesten er styrket med to årsverk, er kapasiteten mindre enn etterspørselen etter tjenester.

Tjenesten ble overført til Virksomhet Barn og familie fra 01.01.15, ettersom Ålesund kommune ønsker å samle og koordinere tjenester til barn med spesielle behov.

Det er kommet nye statlige veiledere for spesialpedagogisk hjelp i førskolealder og spesialundervisning i skolen.

Veilederne vektlegger det ansvaret skolene og barnehagene har for å inkludere flest mulig barn i de ordinære tilbudene, slik at færre får bruk for særskilte tilbud. PPT bruker mer tid på å samarbeide med barnehager og skoler om gode og inkluderende miljø og tidlig innsats. I 2014 er barn med særskilte behov fulgt tett ved overgangen fra barnehage til skole.

Prosjektet «Skole og PPT sammen i utviklingsarbeid for å fremme tilpasset, inkluderende og likeverdig opplæring for alle», ble avsluttet i 2014. Målet var å få snudd en etablert praksis og kultur på det spesialpedagogiske området slik at flest mulig får tilpasset opplæring. I 2015 videreføres arbeidet i et nyetablert forum for oppvekst og læring, der tidlig innsats og universell utforming av tjenestene til barn i førskolealder og i grunnskolen står sentralt. Forumet har deltakere fra barnehage, skole, PPT, team oppvekst og Barn og familie, og ledes av kommunalsjefen for oppvekst og kultur.

Det at antall barn som mottar spesialundervisning fortsatt øker, er en utfordring. En aktuell problemstilling for forum for oppvekst og kultur er å se nærmere på hvorfor så mange gutter på ungdomstrinnet mottar spesialundervisning.

Årsrapport 2014 - Undervisning annet

64

Tabell 44

Kilde: GIS. Grunnskolen i Ålesund kommune. Hvor mange elever får spesialundervisning etter enkeltvedtak.

Elever i alt

1.-4.trinn

5.-7.trinn

8.-10.trinn

Gutter

Jenter

2010-2011

295

83

103

109

198

97

2011-2012

376

97

121

158

251

125

2012-2013

423

110

145

168

279

144

2013-2014 2014-2015

456 471

124 138

180 161

152 172

308 320

148 151

Alternativ opplæring har skoleåret 2014-15 én ekstra elev på Stafsethneset skole, dette pga. økt behov i grunnskolen for tjenesten.

Virksomhetsleder melder at gruppen elever som har behov for oppfølging fra Alternativ opplæring de siste årene, har endret seg. Flere har diagnoser og psykiske vansker, færre av brukerne har atferdsvansker.

Brukergruppen responderer godt på tilbudet, men det er tidkrevende oppfølgingsarbeid der mange ulike samarbeidsinstanser er involvert.

Det ble våren 2014 inngått et tre-årig samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune om drift av Broen.

Avtalen innebærer at Broen nå er en del av Oppfølgingstjenestens tilbud til ungdommer mellom 15 - 21 år fra hele Nordre Sunnmøre. Broen skal gi plass til 15 ungdommer som har rett til tilbud fra Oppfølgingstjenesten.

Broen har, som forsterket praksisplass, tidligere hatt jevn søking, og årlig gitt et tilbud til rundt 25 - 30 ungdommer som har stått uten annet tilbud og skole eller arbeid. Ålesund kommune har i perioden 2012-2014 deltatt i det eksternt finansierte LOS-prosjektet. Innsatsen og medarbeideren har vært knyttet til Alternativ opplæring og Broen. Målet har vært å hindre marginalisering og utestengning fra skole og arbeid.

Resultatene av arbeidet er svært gode. Flertallet av elevene er tilbakeført til ordinær skole, andre er loset videre til riktig hjelpetilbud. Arbeidet

har vært preget av tett og fleksibel oppfølging av elevene, foresatte og lærere. Prosjektet og arbeidsmetoden er blitt møtt med stor interesse langt utenfor Ålesund kommune.

Bruker Alle virksomhetene har utstrakt brukermedvirkning, som hovedsakelig ivaretas gjennom rutiner for saksbehandling og samhandling. Ved Ålesund Voksenopplæringssenter er det etablert elevråd. Alternativ opplæring har ett faglig utvalg for skolen, og et annet for Broen. Virksomhetene har utstrakt samarbeid med interne og eksterne instanser.

PPT har utarbeidet et tilbakemeldingsskjema for tjenesteleveransen i grunnskolesaker, som besvares av foresatte, lærere og rektorer. Dette er innført som fast system i 2014, og er et viktig redskap for brukerdialog, noe som med fordel også kan innføres på andre deler av tjenesteområdet.

Brukerundersøkelse var planlagt gjennomført ved Stafsethneset skole i 2014, men utfordringer knyttet til konfidensialitet gjorde at tiltaket ble utsatt til 2015. Skolen har innhentet

samtykke fra foreldrene, og skal gjennomføre en brukerundersøkelse våren 2015. Broen er nå inkludert i følgeforskning (utført av Møreforsk) på oppdrag fra Møre og Romsdal Fylkeskommune.

Tilsyn og kontroll Arbeidstilsynet gjennomførte i 2014 tilsyn med Ålesund Voksenopplæringssenter. Formålet var å kontrollere utvalgte organisatoriske arbeidsbetingelser, og se på virksomhetens systematiske arbeidsmiljøarbeid som verktøy for å forebygge uheldige belastninger, arbeidsrelatert sykdom og skader.

Arbeidstilsynet gir i sin rapport uttrykk for tilfredshet med forholdene.

Arbeidsmiljøet beskrives slik: «Ansatte er kreative og gode til å videreutvikle seg. Det er kort veg fra lærerne til administrasjonen, og det tilrettelegges slik at lærerne skal kunne gjøre en best mulig jobb. Folk søker seg til voksenopplæringssenteret, og det er lite turnover».

Tabell 45 Kostra-tall Undervisning annet

Ålesund

KG13

M&R

Landet u/ Oslo

Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern

0,6 %

0,5 %

0,5 %

0,4 %

295

243

255

207

Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per innbygger, konsern

Årsrapport 2014 - Hjemmetjenester

65

HJEMMETJENESTER Ålesund kommune skal: • Integrere helsefremmende og forebyggende arbeid i alle deler av kommunens planlegging og utøvelse av tjenester.

• Ha et godt og variert tjenestetilbud med tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester uavhengig av personlig økonomi og bosted.

• Ha en omsorgstjeneste med vekt på forebyggende innsats.

• Gi voksne muligheter til å tilegne seg kunnskap, innsikt og ferdigheter som fremmer den enkeltes personlige utvikling og kvalifiserer for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet.

• Legge til rette for at voksne med psykiske vansker, psykisk utviklingshemning og/eller sterk funksjonshemning får tilbud om arbeid eller sysselsetting som er tilpasset den enkeltes evner og forutsetninger.

• Sikre at voksne som trenger veiledning, rådgiving eller hjelp til tilrettelegging for å komme ut av en vanskelig livssituasjon skal få det.

Virksomhetsområdet består av Hjemmetjenester Ytre, Hjemmetjenester Midtre, Hjemmetjenester Indre, Psykisk helse og rustiltak samt Bo- og miljøtjenester. Disse virksomhetene leverer bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende i form av hjemmesykepleie, praktisk og personlig bistand, brukerstyrt personlig assistanse, trygghetsalarm og omsorgslønn. Tjenestene omfatter også dagsenter for personer med psykiske lidelser og for personer som er rusavhengige, helsetjenester i fengsel, og flere bo- og avlastningstilbud for personer med utviklingshemning, og tjenester til personer med varige funksjonsnedsettelser.

Økonomi Virksomhetsområdet hadde et mindreforbruk på ca. 4,4 mill. kroner i 2014. Dette er et vesentlig bedre resultat enn i 2013 (merforbruk på ca. 2,4 mill. kroner). At resultatet i 2014 ble bedre enn i 2013 skyldes i hovedsak at Bo- og miljøtjenester fikk utsatt åpning av nye boliger,

generelle nedbemannings- og innsparingstiltak, en god oppfølging av sykemeldte, og på kontrollert bruk av merarbeid og overtid. Virksomhetene har også vært involvert i rådmannens “På rett kjøl”-prosjekt. Driften av de tre virksomhetene Hjemmetjenester (HT)Ytre, Midtre og Indre viser samlet et mindreforbruk på ca. 1,15 mill. kroner, men HT Indre har alene et merforbruk på 2,9 mill. kroner.

Den åpne omsorgen har fra 1.4.2014 fått konkurranse fra private leverandører som tjenesteytere, og antall brukere som velger privat leverandør har økt gradvis i løpet av året. Betaling for de private leverandørenes tjenesteyting skal dekkes fra de kommunale virksomhetenes budsjetter, som i takt med økende privat leveranse må redusere i egen stab for å dekke kostnadene. Dette opplever virksomhetene som krevende. Det samlede vedtakstimetallet i de kommunale virksomhetene øker selv om de private leverandørene har fått flere brukere.

Tabell 46 I tusen kr.

Fordeling av hovedtall ifter

Innte

Dr i

utg fts

er kt

Driftsutgifter/inntekter

Mer/mindreforbruk Driftsutgifter Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Finansutgifter Driftsinntekter Salgsinntekter Refusjoner og Statstilskudd Finansinntekter

386 30 7 0,2

Regnskap Budsjett Avvik

2012 2013 2014

356 370 378

Bemanning

350 368 382

6 2 -4

394

424

416

Sykefravær Totalt

10 34

2012

492,91

2012

9,61%

2013

500,38

2013

9,96%

1

2014

535,82

2014

8,81%

37 2012

45 2013

46 2014

Årsrapport 2014 - Hjemmetjenester

66

Tjenesteproduksjon

Figur 28

Resultat 2013/2014

Resultater fra 2013

-1 814 021 HT Ytre -776 867

-2 252 113 HT Midtre -2 184 987

HT Indre

2 919 698

5 626 287 VH Psykisk helse/ 1 637 946 rus 2 860 486 -4 872 489

VH Bo- og milkøtj.

-3 143 164

Medarbeider

Resultatet i 2014 er det laveste på flere år.

Personalet er organisert på ulike måter i virksomhetene, fra tradisjonell åpen omsorg der tjenestene ytes i spredte boliger, til faste personalgrupper som yter heldøgns tjenester i samlokaliserte boliger.

Det samlede sykefraværet for virksomhetsområdet i 2014 var 8,79 %. Fire av virksomhetene har lavere sykefravær i 2014 enn i 2013, mens den femte har en liten økning.

Alle virksomhetene melder at arbeid med tiltak mot sykefraværet har høy prioritet, og at det har blitt arbeidet tett og godt med aktuelle samarbeidspartnere og den sykemeldte for å finne gode løsninger.

Tabell 47

Sykefravær 2010

9,72%

2011

8,84%

2012

9,57%

2013

9,89%

2014

8,79%

For å kunne levere et budsjett i balanse for 2014, valgte Psykisk helse og rustiltak å avvikle en teamlederstilling på tross av arbeidsmiljømessige utfordringer og nye ressurskrevende brukere.

Virksomhetens kompleksitet og behov for ledelse viste imidlertid at dette ikke var hensiktsmessig, noe som medførte at virksomheten fikk benytte en 50 % ressurs fra rådmannens Team Helse og omsorg til teamledelse i Ysteneset boliger i 8 måneder i 2014. Erfaringene har medført at virksomheten i 2015 får reetablere stilling for teamleder, men må gjøre dette innenfor vedtatt budsjettramme.

Flere virksomheter rapporterer om rekrutteringsproblemer, og da spesielt til vikar- og faste mindre helgestillinger.

I en av virksomhetene i den åpne omsorgen har det høsten 2014 blitt leid inn ekstra bemanning ut over driftsavtalens rammer for å oppfylle tjenestevedtakene, og i noen grad er det benyttet ufaglært arbeidskraft.

Flere nye brukere har i 2014 hatt behov for tilpasset bemanning inntil 24 timer i døgnet. Dette har medført at berørte virksomheter har måttet øke bemanningen ut over driftsavtalens rammer for å oppfylle tjenestevedtakene, og i en samlokalisert boliggruppe for personer med psykiske lidelser har bemanningen blitt økt fra deldøgns- til heldøgns bemanning.

Det ble i 2013 vedtatt å starte et pilotprosjekt med utprøving av nettbrett i en avdeling i den åpne omsorgen. Prosjektet ble avsluttet og implementert i en avdeling i januar 2014. De ansatte kan med dette hjelpemiddelet via mobilnettet hente ut nødvendige opplysninger og dokumentere aktivitet fortløpende i det elektroniske pasientjournal-systemet når de er hos brukerne. Bruk av nettbrett har ført til både kvalitative forbedringer av tjenesten, forbedret dokumentering, og frigjort tid til direkte brukerkontakt.

Etter planen skulle nettbrett innføres i hele åpen omsorg i 2014, men dette ble utsatt på grunn av kommunens økonomiske situasjon. Det er imidlertid avsatt midler til gradvis innføring fra 2015. Ålesund bystyre vedtok i februar 2013 innføring av fritt brukervalg for tjenestene hjemmesykepleie, praktisk/ personlig bistand og brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i den åpne omsorgen. Fra 1.1.2014 fikk tre firma tjenestekonsesjon til å tilby BPA, og fra 1.4.2014 fikk ett firma tjenestekonsesjon til tilby hjemmesykepleie og to firma tjenestekonsesjon til å tilby praktisk/personlig bistand.

Årsrapport 2014 - Hjemmetjenester

67

Kommunens innbyggere kan dermed velge mellom kommunens eget tjenestetilbud eller en privat leverandør til å utføre de tjenestene de har fått vedtak om.

Prosjekt hverdagsrehabilitering, et prosjekt med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet, ble startet opp første halvår 2014. Hverdagsrehabilitering er en arbeidsmetode som fokuserer på tidlig og målrettet egeninnsats hos brukerne, slik at de bedre mestrer aktiviteter i hverdagen og derved reduserer eller utsetter behovet for hjelp fra tjenesteapparatet. Prosjektet ble først startet i Hjemmetjenester Ytre, avdeling Sentrum, for senere å bli utvidet med deltakelse fra Hjemmetjenester Indre, avdeling Åse- Lerstad.

Prosjektet har gitt gode resultat, synliggjort ved at brukere som deltok i prosjektet fikk redusert sitt hjelpebehov.

Noen av virksomhetene har gitt tilbakemeldinger om at samhandlingen med Tildelingskontoret ikke har vært god nok. Det oppleves blant annet at vedtak kan bli for standardiserte uten at det er gjennomført tilstrekkelig vurdering av bistandsbehovet i hjemmet.

Tabell 48 Mottakere av tilbud i barne- og avlastningsboliger 31.12.2014 Antall barn/ungdom i barnebolig

Tabell 49 KOSTRA-tall for virksomhetsområde 31 - Hjemmetjenester Bruksrater og brukersammensetning 2014 fra IPLOS

Ålesund 2013

Ålesund

Gruppe 13

Møre og Romsdal

Landet u/Oslo

Andel hjemmetj. mottakere m/omfattende bistandsbehov, 0-66 år

22,4

21,6

19,8

22,6

19,7

Andel hjemmetj. mottakere m/omfattende bistandsbehov, 67-79 år

16

18,1

13,6

14,6

13,6

Andel hjemmetj. mottakere m/omfattende bistandsbehov, 80 år og over

13,9

14,1

13,0

13,6

12,6

Andel brukere med individuell plan i hjemmetjenesten

12,6

12

12,7

9,8

11,4

Andel brukere med noe/avgrenset bistandsbehov

37,5

38,7

41,9

42,6

43,6

Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov

27,5

27,6

24,1

26,7

24,1

Gj.snitt antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand

12,2

14,2

9,4

10,5

9,1

Gj.snitt antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie

3,5

3,3

4,5

4,5

4,7

Gj.snitt antall tildelte timer pr uke for brukere utenfor institusjon

8,9

9,5

10,4

11,2

10,3

Tjenesteproduksjon pr 31. desember 2013 og 2014: Timer per måned NB: Personer kan ha flere tjenester.

Tabell 50

Åpen omsorg 2013 Tjeneste timer

Antall personer

Tjeneste timer

Antall personer

Tjeneste timer

Antall personer

Tjeneste timer

Hjemmesykepleie

829

14395

846

14580

158

4570

144

2591

Hjemmesykepleie privat leverandør

-

-

27

881

-

-

-

-

Praktisk bistand

313

1223

352

1209

185

4717

164

6489

Praktisk bistand privat leverandør

28

74

23

75

-

-

-

-

Personlig bistand og opplæring

18

507

15

211

168

25109

152

27865

-

-

2

1

-

-

-

-

2

363

-

-

-

-

17

5684

-

-

-

-

2013

2014

5

5

6

Brukerstyrt pers. assistent (BPA) kommunal

14

Brukerstyrt pers. assistent (BPA) privat leverandør

Antall voksne som fikk regelmessig tilbud i avlastningsbolig

20

Antall voksne som fikk døgnavlastningstilbud i påvente av egen bolig

-

18

22

15

Betalbar BPA *)

Antall barn i aktivitetsbasert avlastningstiltak

-

Totalt ved Borgundfjordvegen avlastning

-

17

10

29

Ikke skilt mellom priv. lev. og kommune i 2013

16

3694

7

206

1

18

-

-

-

-

375

1160

392

1216

7

16

6

13

Støttekontakt

133

1955

180

2666

68

910

63

839

Trygghetsalarm

576

-

548

-

16

-

27

-

Omsorgslønn

75

2081

66

1507

-

-

-

-

Individuell plan

34

-

66

-

23

-

30

-

Psykisk helse 16

2014

Antall personer

2012

14

2013

Tjeneste

Personlig bistand privat leverandør

Antall barn som fikk regelmessig tilbud i avlastningsbolig

Boliger

2014

*) Betalbar BPA: Brukeren må betale egenandel for den del av vedtaksutmålingen som gjelder praktisk bistand.

Årsrapport 2014 - Hjemmetjenester

68

Fra 2015 vil praksis derfor bli at vedtakstimetallet ikke fastsettes før ca. 14 dager etter at tjenesten er startet opp.

Vedtakstimetallet i den åpne omsorgen innen hjemmesykepleie har økt markert fra 2013 til 2014, mens praktisk bistand (husholdningsoppgaver) har vært stabilt.

Det er også en markert økning innen Brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Vedtak om hjemmesykepleie i boligene er redusert, mens det for praktisk bistand har økt. For øvrig øker antall personer som får støttekontakt og individuell plan, men det er en nedgang i utbetaling av omsorgslønn.

Bo- og miljøtjenester har ansvar for å yte tjenester for personer med utviklingshemning ved Kyrkjehaugen barneboliger, Borgundfjordvegen avlastning, boliger i Hatlane, Bogneset og Spjelkavik. I mars ble åtte nye boliger tatt i bruk på Bogneset. Dette førte blant annet til at det ble frigjort plasser ved Borgundfjordvegen avlastning. Før 1. mars fikk personer som manglet bolig ofte lengre tilbud om døgnavlastning der.

I 2014 ble det arbeidet med flere utviklingstiltak.

Virksomheten melder at det er behov for flere tilrettelagte boliger. På slutten av året ble det utarbeidet en sak som skal behandles i bystyret i mars 2015, der det informeres om en mangel på om lag 40 boliger. Det bør årlig fremskaffes 2-3 nye boliger.

22 voksne personer fikk døgnavlastningstilbud i 2014.

Flere av disse ventet på hjelp til å flytte til eget hjem.

Dersom flere får seg bolig, vil nye barn, ungdom og voksne kunne få døgnavlastningstilbud.

I budsjettarbeidet i november måtte virksomheten forholde seg til at driften skulle reduseres med 3 mill. kroner i 2015.

Dette ble et tema som Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) tok opp med Fylkesmannen. Fylkesmannen på sin side understrekte kommunens ansvar for å tildele tjenester i samsvar med individuelle tjeneste- og omsorgsbehov.

Kuttene er nå innarbeidet blant annet med reduksjoner i døgnavlastningstilbudet. Kommunen har løpende orientert NFU om situasjonen, og vil orientere Fylkesmannen om de endelige konsekvensene.

Virksomheten hadde også i 2014 stor nytte av et aktivt foreldresamarbeid om utvikling av aktivitetsbaserte avlastningstilbud som alternativ til døgnavlastning. Noe av dette tilbudet står av ressursmessige årsaker i fare for å bli nedlagt fra 2015. Det arbeides med å finne alternative løsninger.

Psykisk helse og rus har hovedansvaret for tilbudene til personer med psykiske lidelser og rusproblemer.

Virksomheten har følgende avdelinger: Aarsæthervegen Rehabiliteringsboliger med 12 boliger for personer som har gjennomført rusbehandling, med formål å kunne mestre en selvstendig boligsituasjon. Rehabiliteringstiden er inntil tre år. I 2014 har totalt 13 nye personer startet på et rehabiliteringsløp, mens ni personer har avsluttet rehabiliteringsløpet i løpet av året. I 2014 var fire av boligene leid ut til andre kommuner deler av året. På tross av dette har ikke kapasiteten blitt utnyttet maksimalt. De siste årene har kun 5-7 av 12 plasser vært belagt per 31.12. I 2014 er det imidlertid en liten økning ved at ni av de 12 boligene er i bruk ved årets slutt. Effektiv utnyttelse av sengekapasiteten i 2014 var på 68 % (55 % i 2013).

Tabell 51 Aktive brukere 31.12 Aarsæthervegen rehab Dagtilbud rus Ambulerende team rus Team integrering rus

2012

2013

2014

7 34 53 36

5 36 72 43

9 36 62 35

2012

2013

2014

Tabell 52 Skansen Aktivitet Registrerte brukere Nye henvendelser (Ikke alle har blitt faste brukere av senteret) Antall besøk/år

134

176

181

54

59

58

4108

4095

4659

Akutt-boliger for bostedsløse har sju hybler for personer som er bostedsløse. Tilbudet tildeles av NAV med inntil tre måneders varighet. 29 personer har benyttet tilbudet i 2014. Det meldes at flere av brukerne har hatt rusavhengighetsproblemer. Dette har ikke vært i samsvar med intensjonen for dette tilbudet.

Årsrapport 2014 - Hjemmetjenester

69

Dagtilbud rus er et åpent tilbud for personer over 18 år med rusproblematikk. Tilbudet skal bidra til å gi brukergruppen rammer for en meningsfull tilværelse. Antall faste brukere har de siste årene vært stabilt (34-36), men det totale antall besøk/år har gått betydelig ned fra 2 388 i 2012 til 1 980 i 2013, og til 1 470 i 2014. De aller fleste av brukerne leier/eier egen bolig og mottar også tjenester fra andre tilbud i virksomheten.

Ambulerende team rus er et lavterskel og oppsøkende tilbud til brukergruppen. De bistår brukerne med å ivareta egen helse ved råd og veiledning, hjemmebesøk, sosiale tiltak, angsttrening etc.

Team integrering rus (TIR) er et team med tilbud om ettervern i 3-5 år for rusavhengige som har gjennomført rusbehandling. Teamet har koordineringsansvar for individuell plan.

Dagtilbud psykisk helse/Skansen aktivitet, som er kommunens lavterskel aktivitetstilbud for mennesker med psykiske helseplager. Senteret tilbyr sosiale aktiviteter og varierte treningstilbud som skal styrke brukernes mestringsfølelse og generelle helsetilstand. Tilbudet har opplevd økt etterspørsel i 2014. Det er ca. 100 personer som bruker senteret ukentlig.

Psykiske helseteam er to ambulerende team lokalisert i ytre og indre bydeler som yter tjenester til hjemmeboende personer med psykiske lidelser.

Virksomheten har i tillegg fått innvilget statlige tilskuddsmidler til oppstart av flere prosjekt. Det er: ROP-prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Ålesund kommune, Vegsund DPS og Ålesund behandlingssenter for rusavhengige. Prosjektet har som formål utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidige rus- og alvorlige psykiske lidelser. ROP-prosjektet er utvidet med ytterligere et årsverk fra 2015, og vil da bestå av to årsverk.

Boligsosial oppfølging er et tilbud til personer over 18 år med rusavhengighet og/eller psykiske lidelser i Ålesund kommune som står i fare for å miste sin bolig.

Prosjektmedarbeiderne arbeider oppsøkende, i turnusarbeid på kveld og helg. Prosjektet er samlokalisert med de andre rustiltakene i Keiser Wilhelms gate 48, og samarbeider tett med de øvrige tjenestene.

MAX-prosjektet er et arbeidsrettet aktivitetstilbud for mennesker med psykiske lidelser. Tilbudet er lokalisert ved Skansen aktivitet. I 2014 var det registrert 19 aktive deltakere (fire kvinner og femten menn) som utfører hagearbeid, flytteoppdrag, enkelt vedlikehold, kantinearbeid og snømåking for private og offentlige. Prosjektet har økt jevnt i omfang siden oppstart og utførte i 2014 62,4 arbeidstimer i snitt per.uke. Tallene for 2013 var 32,56 timer per uke. Kommunen har ikke funnet midler til å videreføre prosjektet i egen regi, og det avsluttes derfor i mai 2015.

Andre tilbud innen psykisk helse: Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober 2014 med tema ”Hverdagsstress-senk skuldrene-hvordan håndtere hverdagsstress og psykisk helse» ble markert med rebusløp på Tueneset for 5 - 6 åringene i barnehagene med tema psykisk helse. Dagen ble også markert med Åpen dag med tre foredragsholdere og fokus på mestringsteknikker innen yoga, tilstedeværelse og øvelser v/naprapat. Det ble arrangert fagdag i Bystyresalen med 190 personer. Dagen var gratis og åpen for alle.

Barn som pårørende Det er etablert 23 barneansvarlige i en ressursgruppe for barn som er pårørende. De barneansvarlige er fra ulike virksomheter i Ålesund kommune og fokuserer på kompetansebygging. Fokuset er å gjennomføre samtaler med foreldre og gi nødvendig informasjon til og oppfølging av barn som har foreldre med langvarige psykiske helseproblemer/rusproblemer eller alvorlig somatisk sykdom.

Bruker Antall meldte klager innenfor virksomhetsområdet er stabilt lavt. I 2014 var det kun seks innmeldte skriftlige klager knyttet til tjenestevedtak. Disse klagene er behandlet i kommunens Tildelingskontor.

Det er etablert brukerorgan knyttet til driften av Skansen aktivitet og ved rehabiliteringsboligene i Aarsæthervegen 4.

Ved Volsdalen bokollektiv er det startet opp med brukermøter to ggr/år. For Psykisk helse og rustiltak er det etablert et brukerråd der flere brukerorganisasjoner og rådmannens stab er representert.

Årsrapport 2014 - Hjemmetjenester

70

Sammen med Sysselsetting og arbeid og medarbeidere i stabsteam Folkehelse og velferd, deltar Bo- og miljøtjenester i månedlige kontaktmøter med NFU, i samhandlingsprosjektet Livsløpgarantien, samt medvirker i boligsosial planlegging. Det har også vært et nært samarbeidet med Virksomhet for allmenn kultur for å øke antall tilrettelagte fritidstilbud. Alle virksomhetene rapporterer at samarbeidet med enkeltbrukere og pårørende er godt og at all tildeling og endring av tjenester skjer i god dialogmed brukerne. Ansvarsgrupper er opprettet for brukere med store og sammensatte tjenestebehov.

Brukerforum består av representanter fra Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse, Mental helse, Støttegruppa for rusomsorg og Ålesund kommune. Brukerforum hadde fem møter i 2014 og har spesielt fokus på brukerog pårørendedialog, dobbeltdiagnoser i ROP-lidelser (rus, omsorg og personlig utvikling), rusrelatert demens og etablering av et pårørendesenter.

Tilsyn og kontroll Det ble i 2014 gjennomført interntilsyn ved Psykisk helse og rustiltak med tema dokumentasjon av tjenesteleveranse, samt med privat leverandør Orange Helse AS med tema dokumentasjon av tjenesteleveranse, avvikshåndtering, og praktisk tilnærming og oppfølging av underernærte brukere.

Tidligere tilsyn og varsel dra Arbeidstilsynet i 2013 om pålegg om innføring av arbeidstøy i åpen omsorg er fulgt opp i 2014. På grunn av utfordringer med etablering av tilleggsareal til garderober for de ansatte, og anbudsrunde om leie av arbeidstøy, vil dette ikke bli satt i verk før tidligst i løpet av 1. halvår 2015. Bo- og miljøtjenester har hatt to tilsyn fra Fylkesmannen om individuelle tjenestetilbud, og det ble påvist avvik. Ett avvik er lukket, mens ett er under oppfølging og lukking. Virksomheten hadde også tilsyn fra Arbeidstilsynet, og fikk en merknad som nå er fulgt opp med tilfredsstillende tiltak.

Tenk 책 ha ei arm 책 holde i!

Årsrapport 2014 - Sykehjem

72

SYKEHJEM Kommuneplan 2008-2020 har følgende hovedmål for helse- og omsorgstjenesten: • Ålesund kommune skal ha et godt og variert tjenestetilbud med tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester uavhengig av personlig økonomi og bosted.

• Ålesund kommune skal ha en omsorgstjeneste med vekt på forebyggende innsats.

Bystyret har i kommunens omsorgsplan for 2010-2015 vedtatt fem overordnede mål på helse- og omsorgsområdet: • Innbyggerne skal oppleve en sammenhengende og samhandlende tiltakskjede.

• Brukere og pårørende skal oppleve en kompetent og tilgjengelig tjeneste.

• Innbyggerne skal kunne velge mellom likeverdige tjenester.

• Alle skal kunne bo i egen bolig så lenge som mulig og så lenge de ønsker det.

• Det skal tilbys heldøgns omsorgstjenester til alle som av helsemessige eller andre årsaker trenger det.

Kommunen har sju sykehjem med totalt 372 døgnplasser.

Av disse var i hovedtrekk 267 langtidsplasser og 105 korttidsplasser.

For å oppnå overordnede mål i kommuneplanen og i andre styringsdokumenter, spesifiserte driftsavtalene for 2014 følgende prioriterte områder: • Riktig legemiddelbruk, i samsvar med nasjonal sikker hetskampanje («I trygge hender»).

• Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i forhold til ernæring og bruk av legemiddel.

• Brukerdialog i samsvar med bystyresak 027/12.

Målene som ble satt i forhold til dette arbeidet er i stor grad oppfylt, men det er viktig å fortsette arbeidet også i 2015.

Rådmannen opprettet i 2014 flere «På rett kjøl-grupper» for økonomistyring og kontroll, og i en av gruppene var Tabell 53

det med tre sykehjem (og en hjemmetjenestevirksomhet).

Gruppen skulle være en læringsarena der alle kunne dele sine kunnskaper og erfaringer. Rådmannen forventet at nettverket skulle føre til kompetanseheving innen økonomistyring. For to av de tre sykehjemmene i gruppa endret det økonomiske resultatet ved årsslutt seg betraktelig i riktig retning i forhold til prognose i første del av året.

KOSTRA-tallene for 2014 viser at andel innbyggere 80 år og eldre som er beboere på institusjon er på 13,5 %, og dette tallet har gått noe ned de siste årene. Andel innbyggere på institusjon under 67 år er på 9,3 % og dette er et lavt tall i forhold til andre kommuner. KOSTRA-tabellen viser også at Ålesund kommune har lavere dekning enn andre kommuner på flere forhold, bl.a legetimer per uke i sykehjem, fysioterapitimer per beboer i sykehjem og andel avsatte plasser til rehabilitering. Andel brukere som har omfattende bistandsbehov på langtidsplass i institusjon har økt de siste årene. Bistandsbehovet i Ålesund kommmune høyere enn for resten av landet.

I tusen kr.

Fordeling av hovedtall ifter

Innte

Dr i

utg fts

er kt

Driftsutgifter/inntekter

Mer/mindreforbruk Driftsutgifter Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Finansutgifter Driftsinntekter Salgsinntekter Refusjoner og Statstilskudd Finansinntekter

360 54 35 0,2

Regnskap Budsjett Avvik

2012 2013 2014

367 393 415

Bemanning

369 385 410

-1 8 1

428

400 32

34

450 35

Sykefravær Totalt

333 18 9

2012

446,12

2012

11%

2013

457,58

2013

10.2%

2014

456,30

2014

10,9%

2012

2013

2014

Årsrapport 2014 - Sykehjem

73

Tabell 54

Økonomi I 2014 hadde virksomhetsområdet et budsjett på mer enn 400 mill. kr.

Prognosen i første del av året viste at sykehjemmene ville få et merforbruk på 8,2 mill. kr, men ved års slutt ble merforbruket redusert til 4,7 mill. kr. Tre av sju sykehjem hadde et mindreforbruk, og det er flere årsaker til dette; bl.a. nøktern drift, begrenset bruk av vikarer, vakante stillinger og omlegging av turnus. Hovedårsaken til at de resterende fire sykehjemmene hadde et merforbruk, er at de har pasienter med behov for ekstra oppfølging og medisinsk behandling ut over normalbemanning, som de må håndtere uten tilføring av ekstra ressurser.

Medarbeider Det er over 460 faste årsverk ved kommunens sykehjem, og nesten alle er kvinner. Tallet har holdt seg relativt stabilt gjennom flere år - dette til tross for at det er arbeidet med å rekruttere flere menn til sykehjemmene. Gjennomsnittlig stillingsprosent har gått noe opp de siste årene og er nå på 64 %. For virksomhetsområdet var det i 2014 et mål at sykefraværet ikke skulle overstige 8,10 %, men dette målet ble ikke nådd da sykefraværet var på 10,96 %. Fraværet i 2013 var på 10,20 %.

Hovedtyngden av fravær er sykemeldinger over 40 dager og er i liten grad arbeidsrelatert.

Tjenesteproduksjon Det var i 2014 fullt belegg på alle sykehjemsplassene, både på korttid og langtid. Det er noen ganger lite utskriving fra korttidsplassene da mange venter på et annet tilbud, eller at bruker av ulike årsaker ikke kan

Kostra-tall pleie og omsorg 2014*

Ålesund

G13

M&R

Landet (uten Oslo)

Ålesund

2013

Institusjoner (f253+261) - andel av netto driftsutgifter til pleie og omsorg (konsern)

38

43,2

42,9

44,6

38,7

Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester

18,2

17,7

19,1

18,1

20,2

Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon

13,5

11,7

14,4

13,1

14,5

Andel beboere på institusjon under 67 år

9,3

13

8,4

10,8

9,2

Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold

9,1

19,5

17,9

19

15,4

15,3

25,1

21,7

24,5

18

3,8

6,4

5,6

7,6

3,5

Legetimer per uke per beboer i sykehjem

0,18

0,59

0,38

0,51

0,49

Fysioterapitimer per uke per beboer i sykehjem

0,19

0,40

0,26

0,38

0,19

82

94,5

92,9

94,9

92,4

48,3

46,1

46,3

42,4

49,5

89,7

84,2

83,1

82,5

86,2

Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens Andel plasser avsatt til rehabilitering/ habilitering

Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Tidsbegrenset opphold Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Langtidsopphold *Ureviderte tall pr. 15.03.15

Figur 30

Figur 29 Antall innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon

Andel beboere på institusjon under 67 år

Ålesund: 13,5 Ålesund 2013: 14,5 G13: 11,7 M&R: 14,4 Landet: 13,1 (uten Oslo)

Ålesund: 9,3 Ålesund 2013: 9,2 G13: 13 M&R: 8,4 Landet: 10,8 (uten Oslo)

flytte hjem (behov for tilrettelegging av hjem, venter på hjelpemiddel fra NAV mm.)

Alle sykehjemmene har i 2014 gjennom et felles læringsnettverk arbeidet med risiko- og sårbahetsanalyser, spesielt knyttet opp mot medikamenthåndtering. Læringsnettverket er etablert i samarbeid med Utviklingssenter for hjemmetjenester og sykehjem i Møre og Romsdal. Som en del av arbeidet har to personer fra Utviklingssenteret og Høgskolen i Ålesund gjennomført intervju av noen

ansatte i alle sykehjemmene om medikamenthåndtering.

Intervjuene har blitt sammenfattet i en egen rapport som brukes i det videre arbeidet med å sikre kvalitet i medikamenthåndteringen.

Alle sykehjemmene har i 2014 arbeidet med riktig legemiddelbruk, blant annet ved tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang (LMG) ved innkomst, halvårs- og årskontroll. Her har sykehjemslegene hatt en viktig rolle.

Årsrapport 2014 - Sykehjem

74

Figur 31

Arbeid med riktig legemiddelbruk er også et satsingsområde i 2015.

Det ble i 2014 politisk bestemt at langtidsplasser ved Skarbøvik sykehjem og Sanitetshjemmet skal omgjøres til bokollektiv. Det har vært informasjonsmøter med brukere/ pårørende og ansatte på de to sykehjemmene for å få god dialog og gode endringsprosesser. Videre arbeid med omlegging vil pågå i hele 2015.

I 2014 er det arbeidet med bruk av velferdsteknologi i sykehjemmene, blant annet har Hatlane omsorgssenter deltatt i et prosjekt om bruk av videokommunikasjon (Skype) mellom beboere og familie/venner, og Åse sjukeheim har tatt i bruk nettbrett til dokumentasjon i pasientjournal. Bruk av spillteknologi har også blitt testet ut på noen sykehjem. Erfaringene viser at dette er sosialt og skaper økt aktivitet.

Flere av sykehjemmene har behov for en oppgradering av sine signalanlegg og økt nettkapasitet for å møte fremtidens krav til bruk av velferdsteknologi.

Bruker Det gjennomføres felles brukerundersøkelse (pårørendeundersøkelse) i sykehjemmene annen hvert år.

Neste undersøkelse er i 2015. I mellomåret gjennomfører sykehjemmene selv brukerundersøkelser på områder de mener er viktige å få evaluert. Åse sjukeheim gjennom-

førte i 2014 en brukerundersøkelse om mat og aktiviteter, og resultatene fra undersøkelsen medførte at det ble gjort endringer i virksomheten.

Arbeid med å etablere god brukerdialog og samarbeid med pårørende blir gjort ved alle sykehjemmene, men de fleste erfarer at det er vanskelig å opprette stabile brukerutvalg/råd. Flere sykehjem har imidlertid aktive pårørendeforeninger/velforeninger. Det pågår nå et arbeid der det vurderes å opprette et felles brukerutvalg/råd for alle sykehjemmene.

Tilsyn og kontroll

Skarbøvik sykehjem (57 plasser)

Har en spesialavdeling for demente (skjerma).

Spjelkavik omsorgssenter (63 plasser)

Har en spesialavdeling for rehabilitering og en for psykogeriatiske pasienter.

Aspøy sykehjem (46 plasser)

Har en spesialavdeling med avklaringsplasser.

Arbeid med internkontroll og kvalitet er et prioritert område. Rådmannens fagstab hadde i 2014 interntilsyn ved alle sykehjemmene utenom Skarbøvik sykehjem (som hadde interntilsyn i 2013).

Sanitetshjemmet

Tema for tilsynet var kommunens kvalitetssystem, kvalitet og pasient sikkerhet i forhold til medikamenthåndtering, ernæring, aktivitet og dokumentasjon. Tilsynene viser at alle sykehjemmene arbeider godt innen disse områdene, men at alle også har et forbedringspotensial.

Blindheim omsorgssenter

(50 plasser)

Åse sykehjem (48 plasser)

(40 plasser)

Har spesialavdeling for palliativ behandling.

Hatlane omsorgssenter (68 plasser)

Årsrapport 2014 - Helse- og sosiale tjenester

75

HELSE- OG SOSIALE TJENESTER Ålesund kommune skal ha som mål: • Aktivitetsnivået innen helse- og sosialtjenesten skal være tilpasset de økonomiske ressursene som kommunen til en hver tid disponerer.

• Kommunen og enkeltvirksomheter skal så langt som mulig prioritere ressurser til forebygging. Knappe ressurser møtes med økt innsats til forebygging og rådgiving, varierte og bemannede boligtilbud og differensierte dag- og servicetilbud.

• Helse- og sosialvirksomhetene skal ha et systematisk samarbeid med frivillige som kan bidra i kommunale støtteog velferdstilbud.

• Det skal sørges for at innbyggere som har falt ut av arbeidslivet blir gjort i stand til å komme tilbake i arbeid og meningsfull aktivitet.

• Rusmisbrukere skal få tilbud om tilpasset behandling.

• Virksomhetene skal ha funksjonelle driftsbygninger, tjenestelokaler og utstyr.

Tjenestene leveres av i alt fem virksomheter: Barn og unge ytre og indre bydel, NAV-Sosiale tjenester, Aktivisering og velferd samt Sysselsetting og arbeid for personer med utviklingshemning.

Ansvarsområdet spenner fra barselsomsorg til egenmestringstiltak for hjemmeboende eldre. Habilitering og rehabilitering er sentrale arbeidsområder. Flere av virksomhetene yter pliktmessige tjenester slik som økonomisk hjelp til livsopphold og omsorgstiltak i barnevernet.

Økonomi Virksomhetsområdet hadde et samlet merforbruk på 7,9 mill. kroner i 2014. I 2013 var merforbruket 9,3 mill. kroner. To tjenesteområder skiller seg ut med merforbruk; økonomisk sosialhjelp (6,1 mill. kroner) og plassering av barn utenfor foreldrehjemmet (8,4 mill. kroner). Innenfor åtte tjenesteområder ble det likevel oppnådd et samlet mindreforbruk på 7,4 mill. kroner.

Driftsresultater: VH Barn og unge ytre bydel, merforbruk 3,632 mill. kroner.

VH Barn og unge indre bydel, merforbruk 2,069 mill. kroner.

VH NAV-sosiale tjenester, merforbruk 3,388 mill. kroner.

VH Aktivisering og velferd, mindreforbruk 0,924 mill. kroner.

VH Sysselsetting og arbeid, mindreforbruk 0,249 mill. kroner.

Medarbeider Tjenestene ble utført av 172,6 årsverk. Barnevernet ble styrket med én tiltaksstilling finansiert av statlige midler.

Gjennomsnittlig sykefravær var 11,5 % mot 9,5 % i 2013. I løpet av året gjennomført 83 % av de ansatte medarbeidersamtale med sin nærmeste leder.

Tjenesteproduksjon Barnevernet mottok 381 bekymringsmeldinger, samme antall som i 2013. Det ble mottatt noen færre meldinger i ytre bydel og tilsvarende flere i indre. Virksomhetene

Tabell 55 I tusen kr.

Fordeling av hovedtall ifter

Innte

Dr i

utg fts

er kt

Driftsutgifter/inntekter

Mer/mindreforbruk Driftsutgifter Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Finansutgifter Driftsinntekter Salgsinntekter Refusjoner og Statstilskudd Finansinntekter

164 32 55 0,5

Regnskap Budsjett Avvik

2012 2013 2014

188 199 205

Bemanning

191 190 197

-2 9 7

222

242

234

Sykefravær Totalt

4,9 32

2012

167,15

2012

9,57%

2013

166,60

2013

9,96%

0,8

2014

171,39

2014

11,54%

34 2012

35 2013

37 2014

Årsrapport 2014 - Helse- og sosiale tjenester

76

Tabell 56

hadde 27 fristoverskridelser. Ved årets slutt var det 288 barn og unge i forskjellige hjelpetiltak. 122 barn var plassert i fosterhjem eller institusjon.

Det ble født 532 barn, 40 færre enn i 2013. Alle foreldre til nyfødte fikk tilbud om hjemmebesøk fra helsesøster, og nær 90 % benyttet seg av tilbudet.

Ny statlig veileder i barselomsorgen forutsetter at også jordmor skal komme på hjemmebesøk etter fødsel.

Kommunen har foreløpig ikke nok ressurser til å følge anbefalingen. Det ble innført ny vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet; dette er et prioritert tiltak. Skolehelsetjenesten er et viktig forebyggende- og lavterskeltilbud. Til tross for lavt budsjett, ble samlinger for barn av skilte foreldre prioritert på to av barneskolene.

Antall søkere til økonomisk sosialhjelp fra NAV-Sosiale tjenester holdt seg på samme nivå som i 2013. Antall mottakere av slik bistand gikk noe ned.

Det ble imidlertid gitt flere husleiegarantier og tilskudd til å betale husleie. Disse utgiftene økte med 2,3 mill. kroner fra 2013.

NAV-Sosiale tjenester arbeidet aktivt med å forebygge at yngre personer blir avhengige av sosialhjelp. I 2014 ble det iverksatt tiltak rettet mot ungdom mellom 18 og 24 år som mottar sosialhjelp eller er arbeidssøkende. Tiltaket består av temakurs for å hjelpe den enkelte til å komme i arbeid. Fremmøte til kursene er en forutsetning for å motta økonomisk hjelp. Om lag 250 personer deltok ved årets slutt. Resultater vil først kunne rapporteres i 2015.

Gjeldsrådgiving og hjelp til «hverdagsøkonomien» var også i 2014 et nyttig tiltak.

Kostra-tall Kommunehelsetjeneste

Ålesund

G13

M&R

Landet/u Oslo

Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern

1 788

2 014

2 336

2 311

Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern

3,8 %

4,1 %

4,4 %

4,4 %

Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år

7 544

6 900

8 044

7 518

Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år

2 112

1 898

2 142

2 053

81

153

134

164

1 164

1 361

1 645

1 612

Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten

8

10

11

10

Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten

8

9

9

9

Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst

90,0 %

84,0 %

90,0 %

86,0 %

Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger, konsern Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger, konsern

Figur 32

Tabell 57 Barnevern Tjenester reg. pr. 31.12.

2011

2012

2013

2014

Innkommet meldinger til barnevernet

362

354

383

381

Frist ikke overholdt i løpet av året

35

20

35

27

Barn i hjelpetiltak i forståelse med foreldre ved årets slutt

381

358

333

288

- frivillig plassert i fosterhjem

24

26

21

26

- frivillig plassert i institusjon

0

6

0

1

Under omsorg, med vedtak i Fylkesnemnda. Ved årets slutt.

60

75

85

88

- i fosterhjem

56

70

79

85

- i institusjon

4

5

6

3

Andre typer plasseringer

-

-

-

7

I tillegg til to årsverk som bare betjener innbyggere i Ålesund, er NAV vertskommune for et gjeldsrådgivingsprosjekt for Nordre Sunnmøre.

Dette er finansiert av staten. Det arbeides for at prosjektet skal bli permanent.

Aktivisering og velferd skal sørge for at flest mulig eldre og funksjonshemmede, kan bo hjemme lengst mulig. I 2014 ble Aspøya seniorsenter avviklet. Aktivitetene ble overført til Klipra seniorsenter.

Barn i hjelpetiltak i forståelse med foreldre: 381 -frivillig i fosterhjem 24

Innkomne meldinger: Frister ikke holdt:

362 35

Frivilligsentralen overtok deretter lokalene på Aspøya.

• Halvparten av 75-åringene tok i mot tilbud om hjemmebesøk og rådgivingssamtale.

• Med nye lokaler ble frivilligsentralen styrket og kunne tilby flere tilbud både til enkeltpersoner og frie grupper.

• Teknisk hjelpemiddelservice hadde økt etterspørsel. 110 Sentralen overtok i løpet av året ansvaret for kommunens trygghetsalarmer.

• Seniorsentrene med dagplasser var godt besøkt.

Årsrapport 2014 - Helse- og sosiale tjenester

77

Tilbudene har stor forebyggende og trygghetsskapende verdi for kommunens eldre og andre med bistandsbehov.

• Å bidra til egenmestring, er et sentralt mål.

• I desember ble Hatlahaugen dagsenter for personer med demens åpnet med 24 plasser.

• I støttekontakttjenesten klarte en ikke å rekruttere nok støttekontakter. Ved årets slutt var det 30 personer med nedsatt funksjonsevne som ventet på slike tilbud.

Tabell 58 Sosiale tjenester 2011

2012

2013

Brukere med økonomiske ytelser

819

796

976

952

Antall mottatte søknader

4784

4267

5311

5386

Antall vedtak

4516

3212

4120

4028

82

60

50

34

Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet

2014

2012

2013

2014

Gjennomsnittlig antall daglige besøk i seniorsentrene.

244

220

150

Antall brukere med dagplass per uke (totalt).

106

142

140

Antall brukere i seniorgrupper per uke.

34

32

33

Antall deltakere (per uke) ved tilbudet for yngre demente ved Sunnmøre Museum (Gavlen).

18

36

36

---

---

11

39

21

60

15-20

22

18

Antall utredninger for demenssykdom.

---

---

47

Antall frivillige medarbeidere.

---

---

189

Antall brukere over 18 år som får støttekontakt.

270

279

256

Antall støttekontakter.

170

198

189

3943

3935

3574

---

---

50 %

1734

1936

1919

---

---

2002

1743

736

776

Antall utlån av kommunale hjelpemidler

885

931

1083

Antall hjelpemidler hentet tilbake/innlevert til kommunal sentral.

879

1126

1168

Service og reparasjoner

432

558

553

Tjenester

Antall deltakere i tur- og og aktivitetsgrupper per dag.

Antall brukere (per uke) på Hatlahaugen (tidligere Åse dagsenter for demente.

Antall brukere (per uke) ved Fredheim Seniorsenter

Tildelte støttekontakttimer per måned.

Andel 75-åringer som ønsker hjemmebesøk Antall ordrer tekniske hjelpemidler i løpet av året: Antall ordre NAV-hjelpemidler til kommunal sentral.

Antall ordre NAV-hjelpemidler utlevert av kommunal sentral.

Hjelpemidler i retur til NAV via kommunal sentral

I 2014 ga virksomheten tilbud til fire nye personer. Tidlig på året ble det etablert en seniorgruppe som holder til i lokalene til Borgundfjordvegen avlastning. Virksomheten er avhengig av at medarbeidere fra tilrettelagte boliger følger med til dagtilbudet. Det blir stadig mer vanlig å tilby deltidstilbud. I dag er mange foreldre i arbeid, og virksomheten måtte utvide åpningstiden for å dekke opp tilsynsbehovene morgen og ettermiddag. I 2014 mistet virksomheten på nytt arbeidsoppdrag fra lokal industri.

Noe ble erstattet med egne produkter, men mangel på oppdrag er fortsatt en utfordring.

Bystyret vedtok å innføre egenbetaling for transport. De som har bil finansiert med tilskudd fra Hjelpemiddelsentralen, benytter med hjelp av boligpersonalet denne. Det er avdekket behov for revisjon av etterskoleordning for ungdom.

Tabell 59 Aktivisering og støttetjenester

Kommunens virksomhet for arbeid og aktivisering av voksne personer med utviklingshemning, driver sine aktiviteter i seks lokaler spredt rundt om i kommunen.

Bruker Barnevernsloven understreker nå kravet til at barn skal være delaktig ved utforming av sine hjelpetiltak. Det ble utprøvd nye og enklere former for tilbakemelding av brukererfaring etter første kontakt og senere i forbindelse med evaluering av iverksatte hjelpetiltak. Fosterforeldrene ble invitert til samling med faglig innhold og tid avsatt til samtale. Tilbudet ble tatt godt imot. En av virksomhetene gjennomførte brukerundersøkelse med gode resultater for foreldrene til brukere som har benyttet hjelpetiltak.

NAV-Sosiale tjenester gjennomførte tiltak for å øke kompetansen hos veilederne. Det ble mottatt 73 klager på enkeltvedtak. Ett vedtak ble omgjort av fylkesmannen.

Det ble startet et nytt tilbud for foreldre eller verger for personer med utviklingshemning. I første omgang ble medvirkningsbehovene kartlagt. Virksomheten deltar på månedlige kontaktmøter mellom kommunen og foreldre fra Norsk forbund for utviklingshemmede, NFU. VH Aktivisering og velferd møtte en rekke pensjonistforeninger, lag og organisasjoner og andre samarbeidspartnere for å informere om forebygging. Lag og organisasjoner ble utfordret til å delta med plan og utviklingsarbeid innen frivillig aktivitet.

Årsrapport 2014 - Helse- og sosiale tjenester

78

Frivilligsentralen opparbeidet seg et enda bredere kontaktnett særlig rettet mot den uorganiserte frivilligheten.

Det ble utarbeidet brosjyrer med informasjon om forebyggende tjenester og aktiviteter ved hvert seniorsenter.

Program i seniorsentrene annonseres ukentlig. Som en del av prosjekt forebyggende hjemmebesøk 75 år, ble det gjennomført en generell oppsummering der de oppsøkte uttrykker at de var fornøyd med tilbudet.

Tilsyn og kontroll Ved internt tilsyn i VH Aktivisering og velferd ble det ikke avdekket avvik i 2014. Arbeidstilsynet gjennomførte tilsyn på helsestasjonene. I løpet av 2015 krever Arbeidstilsynet at det skal utarbeids en handlingsplan for å vise balanse mellom oppgaver og ressurser.

Styrker og svakheter Tjenesterapportene viser stor aktivitet, men med noe mer ressurser, kunne en ha fått utrettet mer, spesielt på forebyggende områder. Samarbeidet med frivilligheten økte i 2014.

Det ble iverksatt viktige tiltak i NAV for å bidra til at unge innbyggere kommer i arbeid og aktivitet. Personer som ønsket det, fikk tilbud om rusbehandling i privat eller offentlig institusjon. Dagsenteret for personer med demens ble flyttet og etablert i nye lokaler. Det er bestemt at tjenester for barn, unge og familier fra 2015 skal samlokaliseres i to familiesenter. Dette er ventet å ville gi positiv effekt.

Driften i 2014 var preget av utfordringer knyttet til hvordan virksomhetene kunne oppnå ytterligere kontroll og budsjettbalanse. En viktig oppgave var å prøve å styrke forebyggende innsats. Dette lyktes ikke godt nok fordi økte utgifter til omsorgstiltak og hjelp til livsopphold måtte prioriteres.

I løpet av våren bidro medarbeidere og innbyggere i alle aldre med innspill til kommuneplanens samfunnsdel.

Temaet var barn og unge. Bedre tilgang til relevante levekårsdata ville kunne bidratt til å kvalitetssikre dette arbeidet. Ålesund frivilligsentral flyttet til tidligere Aspøy seniorsenter. Dette ble et stort løft for sentralen som kunne utvikle nye nærmiljøfunksjoner.

Et stort antall medarbeidere medvirket i et omfattende arbeid med å planlegge og tilrettelegge ny organisering av tjenester for barn og unge. I mars 2015 etableres en ny virksomhet, Virksomhet barn og familie.

Tabell 60 Helsetjenester Tjenester

2011

2012

2013

2014

Reisevaksinasjoner konsultasjoner

1331

1258

1229

1034

Helsestasjon for ungdom, konsultasjoner

2078

1971

1608

1583

Psykiatrisk sykepleier, nye henvendelser barn og ungdom

201

162

175

163

Fødsler, antall

580

577

571

532

Jordmor, antall konsultasjoner

2484

2471

2402

2098

Nyfødte, antall hjemmebesøk

418

475

501

479

Støttekontakt, antall timer utført hver måned

1165

1141

1017

904

Støttekontakt, personer som benytter tjenesten

72

73

66

67

Omsorgslønn, antall personer som benytter tjenesten

97

90

83

80

Omsorgslønn, benyttede timer per måned

2355

2014

1692

1580

Figur 33

Barn født i Ålesund 2014: 532 2013: 572

Helsestasjon for ungdom konsultasjoner 2014: 1229 2013: 1034

Årsrapport 2014 - Kultur og flykning

79

KULTUR OG FLYKNING Kulturvirksomhetene har som generelt mål å opprettholde dagens aktivitetsnivå både kvalitativt og kvantitativt.

Kvaliteten på tjenestene skal kunne måles, uavhengig av hvem som utfører dem.

• Aktivitetstilbudet til barn og unge skal være rusfritt, attraktivt, meningsfullt og trygt, og brukerne skal kunne påvirke innholdet.

• Biblioteket skal være et fyrtårn for bruk av moderne informasjonsteknologi og et sentrum for formidling av litteratur, kunnskap og kulturopplevelser.

• Ålesund skal ha gode rammebetingelser slik at alle, uansett fysiske forutsetninger, kan drive idrett og friluftsliv innendørs og utendørs.

• Kulturskolen skal ha et godt faglig tilbud til alle barn og unge og være et kompetansesenter i estetiske fag for Ålesundsregionen.

• Kulturhusene skal gi gode kulturelle opplevelser til publikum i alle aldre i et bredt spekter av kulturfaglige uttrykk.

• Flyktningetjenesten skal motta inntil 50 flyktninger per år inklusive familiegjenforening. 63 % av de nyankomne flyktningene skal være i fast arbeid eller under utdanning i løpet av to år.

• Bofelleskapene for mindreårige flyktninger skal hjelpe barna til å bli integrerte og gi et godt utgangspunkt for barnas fremtid. Flyktningene skal få en skolegang som gjør at de kan begynne på videregående skole.

Virksomhetsområdet omfatter Kultur, Kulturskole, Ålesund bibliotek og Flyktninger. Virksomhetene driver samlet et bredt spekter av publikumsrettede tjenester, blant annet idrettsanlegg, svømmehall, ungdomsklubber, kulturhus, kulturskole, ballettskole, teater, bibliotek, mottak og integrering av flyktninger.

Økonomi

har merforbruk på 5,282 mill. kroner, og dette skyldes økt bosetting, en økning fra 40 til 50 bosatte i 2014. Midler til tiltaket var ikke beregnet i budsjettet for 2014, men er budsjettert for 2015. Det var i 2014 20% reduksjon i refusjoner fra BUF-etat. Bosettingsaktiviteten styrer tilskuddene Flyktning får fra staten, og inntektene styres av hvor raskt den enkelte flyktning går over i ordinært arbeidsliv og blir selvforsørget.

Virksomhetsområdet hadde i 2014 et utgiftsbudsjett på ca. 156,3 mill. kroner (170,1 mill. kroner i 2013) og et inntektsbudsjett på ca. kr. 51,7 mill. kroner, noe som gir et netto budsjett på ca. 104,5 mill. kroner. Resultatet i 2014 viser et merforbruk på ca. 4,970 mill. kroner. Flyktning Tabell 61

Fordeling av hovedtall ifter

Innte

Dr i

utg fts

er kt

Driftsutgifter/inntekter

Mer/mindreforbruk Driftsutgifter Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Finansutgifter Driftsinntekter Salgsinntekter Refusjoner og Statstilskudd Finansinntekter

92 25 47 0,1

Regnskap Budsjett Avvik

2012 2013 2014

105 102 109

Bemanning

103 101 104

2 1 5

41 241

173

165

Sykefravær Totalt

139

179

2012

139

2012

4,23%

2013

136

2013

4,28%

2014

132

2014

5,25%

70

2012

70

2013

55

2014

Årsrapport 2014 - Kultur og flykning

80

Tabell 62 Regnskap

Opprinnelig budsjett

Justert budsjett

Regnskap

ØK.avvik

Sykefravær

Sykefravær

2013

2014

2014

2014

2014

2013

2014

4900 VH KULTUR

39 577

40 408

40 408

40 174

-234

6,36

10,71

4901 VH KINO OG KULTURHUS

11 767

11 758

11 607

11 370

-237

4902 VH ÅLESUND KULTURSKOLE

15 925

16 465

16 465

16 465

-0

3,86

5,36

Kultur

4903 VH BIBLIOTEKET

9 956

9 464

9 464

9 622

158

5,66

5,77

4904 VH FLYKTNINGER

25 405

26 481

26 481

31 763

5 282

3,55

3,64

102 630

104 576

104 425

109 395

4 970

4,28

5,24

Totalsum

Medarbeider Virksomhetsområdet hadde ca. 132 årsverk i 2014.

Ved årsskiftet meldte virksomhetene om til sammen ca. 122 årsverk. Grunnen til avviket er for det meste varierende bemanning i bofellesskapene til Flyktning, og en midlertidig begrensning i bemanningen hos Kultur. Sykefraværet på virksomhetsområdet ligger på 5,24 % noe, dette er mer enn målsettingen på 3,57 %.

Sykefraværet i 2013 var 4,28 %.

Tjenesteproduksjon Kulturvirksomhetenes viktigste oppgave er å tilrettelegge for et levende kulturliv. Virksomhet Kultur tildelte ca.

1,860 mill. kroner som kommunale kulturmidler til frivillige lag og organisasjoner i 2014. Det meste av dette gikk til stimulering av barne- og ungdomsaktivitet.

Det ble også formidlet i overkant av 6,7 mill. kroner i statlige spillemidler, hvorav 622 000 kroner gikk til nærmiljøanlegg. I alt ni prosjekt ble tildelt midler, og total søknadsmengde var 23 søknader med en samlet godkjent søknadssum på 27,3 mill. kroner. Over 100 deltakere fra vennskapsbyene Akureyri, Lahti, Randers, Västerås og Ålesund var samlet da årets Nordiske Vennskapsuke ble arrangert med Ålesund som vertskap. Det var gjennomført et omfattende program der det gjennomgående temaet var knyttet opp mot FNs tusenårsmål om globalt partnerskap og utvikling innen fiskeri og maritim teknologi.

Virksomheten har stått sentralt i arbeidet med rehabiliteringen av Aksla stadion som ble gjenåpnet i september 2014, og hvor virksomhet for veg, anlegg og park har ledet prosjektet.

Den nye Spjelkavikhallen åpnet også i 2014. Hallen i Spjelkavik og Hatlane Idrettshall har gitt kommunen økt dekningsgrad på treningstid samt muligheter for nye fasiliteter. Det er likevel fortsatt flere som søker om treningstid enn det som kan tilbys.

Driften og aktiviteten i fritidstilbudet for ungdom ved #Njård i Spjelkavik, har i 2014 begynt å ta form og blir stadig mer attraktivt for brukerne. Utviklingsprosjektet «Arena og aktivitet» har avsluttet sin treårige prosjektperiode, der tilpasning og omstrukturering av kulturvirksomhetens fritidstilbud til ungdom har vært i fokus.

Det har vært mindre utleie og aktivitetsnivå ved Parken kulturhus i 2014 enn det var i 2013. Når det gjelder aktiviteten på Parken og Arbeideren kulturhus, ser det ut til at utviklingen i leiemønsteret er at flere aktører velger å leie i kortere perioder, og at leietakere i større grad ser på hvilke potensial som ligger i forskjellige dager.

Kostnadsnivået er blitt så høyt at kun de beste dagene gir tilstrekkelig økonomisk sikkerhet for arrangementene.

Ved årsskiftet 2014/2015 er det 30 år siden Moa svømmehall ble tatt i bruk. Mange år med røff aktivitet har satt sine spor på bygningen, inventar og utstyr, og slitasjen vil kreve investeringer og rehabilitering. Selv om anlegget er godt besøkt, tilfredsstiller det ikke behovet som Ålesund og regionens innbyggere etterspør med hensyn til et godt svømmehalltilbud.

Folkehelseaspektet ser ut til å ha en høyere bevissthet hos befolkningen enn tidligere. En del særidretter mangler tilrettelagte anlegg for sin aktivitet, og det er derfor behov for tilpassede arenaer til disse. Virksomheten opplever at større krav og forventninger stilles for ulik bistand innen

Årsrapport 2014 - Kultur og flykning

81

hele kulturfeltet. Kultur fikk i 2014 delegert kommunens forvaltningsansvar for kulturminnevernet. Dette innebærer at virksomheten skal koordinere kommunens saksbehandling på området, samt kontakten med relevante eksterne instanser. Virksomheten har prioritert relevant saksbehandlerkapasitet til oppgavene. Det er foreløpig opprettet uformell dialog med fylkeskommunen vedrørende utarbeiding av kulturminneplan. Videre har kommunen i mangel på selv å ha en stilling som byantikvar takket ja til tilbud fra Riksantikvaren om deltakelse i et eget nettverk for byantikvarer. Kultur avsluttet kinodriften per 31.12.2014. Løvenvold og Moa kino ble fra januar 2014 overdratt til privat drift. Ålesund kulturskole opplever stor skjevhet mellom etterspørsel og kapasitet. Det nasjonale målet om at minst 30 % av grunnskoleelevene skal få et kulturskoletilbud er ikke nådd. I 2014 har skolen gitt tilbud til 17 % av elevene. Ålesund kulturskole registrerte 1 150 elever fordelt på 1 619 elevplasser og 886 søkere på venteliste per 01.10.2014. Kulturskolen gir tilbud ved 15 skoler og fem institusjoner rundt om i kommunen. Skolen gir også instrumentalundervisning til elever ved Fagerlia videregående skole, og samarbeider ellers med skoler/ SFO, institusjoner og frivillige organisasjoner som korps, kor og symfoniorkester.

I juni 2013 ble det vedtatt at det skal bygges ny Ålesund videregående skole på sørsiden av sentrum, og at ny kulturskole skal bygges i tilknytning til denne. Arbeidet med prosjektering av nytt kulturskolebygg har hatt høy prioritet i 2014. Møre og Romsdal fylkeskommune prosjekterer begge skolene i nært samarbeid med kommunen.

Bibliotekene fikk en reduksjon i budsjettet i 2013. Dette resulterte i at filialen i Spjelkavik ble stengt én dag i uka. Det har fra brukerhold vært stor misnøye med at filialen er lukket torsdager. Det går utover den vanlige låneren, skoler og barnehager som er flittige brukere av biblioteket.

Utlånstallene viser utlån på 172 207 bøker og andre medier i 2014, noe som tilsvarer en økning i forhold til 2013. Litt av grunnen til økningen er at biblioteket i sentrum var stengt i tre og en halv måned i 2013 i forbindelse med rehabiliteringen av rådhuset og bibliotekets lokaler. Besøkstallene har holdt seg stabile med 142 804 besøkende i 2014. Biblioteket er under utvikling. E-bøker, som ble lansert i juni 2014 her i fylket, er et godt og fremadrettet tiltak der bibliotekene når både gamle og nye brukergrupper. Den nye folkebibliotekloven befester at «Folkebibliotekene

skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.» Dette pålegger bibliotekene å være noe mer enn en utlånssentral.

Biblioteket har faste Litterære friminutt for voksne og Språkkafé for innvandrerkvinner annenhver uke, faste lesesirkler, forfatterbesøk, konserter, boklanseringer, heklekurs, Quiz, Boksommer-konkurranser for barn, formidlinger, eventyrstunder med mer. I tillegg låner de ut bokkassetter, klassesett og lesesirkel-bøker og har tjenester som Boken kommer og Leseombudsordning. Dette utføres samtidig med at bevilgningene til folkebibliotekene har hatt en sterk nedgang de siste årene.

Flyktningtjenesten har ansvaret for å bistå flyktninger med mottak og integrering gjennom introduksjonsprogrammet, ved informasjon, rådgivning, veiledning, individuelle planer og andre egenproduserte tiltak. I premissgivende bestilling for perioden 2013 -2016 var det vedtatt at det skulle bosettes inntil 40 flyktninger.

I ettertid er det politiske vedtak på at det skal bosettes inntil 50 flyktninger. Virksomheten bosatte til sammen 55 personer i løpet av 2014 etter tilleggsanmodning fra IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Anmodningen kom fordi mange som har fått varig opphold i Norge, venter i svært lang tid uten å bli bosatt i en kommune.

Virksomheten har fire ulike bofellesskap, og har innført medleverturnus i to av bofellesskapene. Virksomheten melder om gode erfaringer fra både brukere og ansatte. Det er også gode resultat i virksomheten sine introduksjonskvalifiseringsprogram. Målet om at 70% av deltakerne skal være i fast arbeid eller videregående opplæring i løpet av to år, er nådd. I 2014 har Flyktning fått signal fra IMDI at de har gode resultat i introduksjons/kvalifiseringsprogrammet.

Uoffisielle tall i 2014 er 89 %.

Bruker Kultur har flere fora for brukermedvirkning, alt fra dialog gjennom idrettsråd til allmøter i fritidsklubbene.Virksomheten har ikke gjennomført brukerundersøkelse i 2014.

Våren 2013 ble det gjennomført brukerundersøkelse blant elevene i kulturskolen. Undersøkelsen hadde spesielt fokus på møtet mellom lærer og elev. Rapporten viste at «lærerikt og kjekt» var dekkende som uttrykk for en overveiende positiv besvarelse på brukernes tilfredshet med tjenesten.

Årsrapport 2014 - Kultur og flykning

82

Bibliotekene på landsbasis har den høyeste tilfredshetskurven av alle kommunale og statlige tjenester. 99 % av brukerne har aldri klaget på tjenesten. Bibliotek gjennomførte brukerundersøkelse høsten 2014.

Tilsyn og kontroll Gjennom driftsavtalene er virksomhetene pålagt å rapportere tertialvis om blant annet avvik i forhold til avtalt kvalitet og volum på tjenestene. Dette er gjennomført også i 2014. Utover tilsyn og kontroll vedrørende det hygieniske ved idrettshaller og svømmehall, er det ikke utført andre former for kontroll i 2014.

Utfordringer I lys av ny lov om folkehelse og andre statlige føringer, forventes det økt behov for medvirkning fra frivillig sektor. Ålesund kommune ønsker å stimulere til økt frivillighet, men kulturtjenestens økonomiske ramme gir bare i delvis grad mulighet til dette. Tilskudd til lag og foreninger har blitt kuttet over flere år, og leiesatsene har økt som følge av kostbare investeringer når det gjelder nye idrettsarenaer. For å kunne stimulere til økt frivillighet, er det behov for et løft i nivået på tilskudd. Ansatte i Ålesund kommune kan også i større grad veilede og opplyse om andre muligheter til å få tilskudd, noe det arbeides med å få til.

Tabell 63 Bibliotek 2012

2013

2014

Besøkende i begge bibliotekene

124 732

143 056

142 804

Bøker og utlån av andre medier til voksne og barn

175 213

164 000

172 207 Tabell 64

Tildelinger Flyktning 2012

2013

2014

Flyktninger med integreringstilskudd

178

211

236

Bosatte flyktninger

41

52

55

Antall avsluttet introduksjonsprogram

16

24

17 Tabell 65

Kulturhus og Moa svømmehall 2012

2013

2014

-

Løvenvold kino

36 137

32 253

Moa kinosenter

94 123

93 800

-

130

122

101

Parken kulturhus (utleiedager) Arbeideren (utleiedager) Besøkende Moa svømmehall

296

254

244

74 474

86 548

73 198

Årsrapport 2014 - Teknisk og felles drift

83

TEKNISK OG FELLES DRIFT Teknisk og felles drift skal ha et mål om: • Å sørge for at planer og utbygging skal være bærekraftig og med universell utforming.

• Vannforsyning og avløp skal være av høy kvalitet og med akseptable kostnader.

• Avfall skal gjenvinnes i så stor grad som mulig.

• Trafikkløsninger skal legge til rette for de myke trafikantenes behov.

• Innbyggerne skal sikres tilgang til friområder og områder for lek og fysisk aktivitet i nærmiljøet.

Virksomhetsområdet består av sju virksomheter: Plan og bygning, Kart og oppmåling, Veg, anlegg og park (VAP), Vann, avløp og renovasjon (VAR), Eiendomsdrift, Renholdsdrift og Sentralkjøkken.

Økonomi Virksomhetsområdet hadde et merforbruk på nesten 2 mill. kroner i 2014. Dette skyldes at VAR hadde budsjettert med en inntekt på Bingsa Næring med 6 mill. kroner.

Virksomheten klarte ikke å oppnå dette resultatet fordi de blant annet manglet spesialutstyr for å utvinne metaller.

Når slikt utstyr kommer på plass, vil verdier som fortsatt ligger i Bingsa, bli tatt ut.

Videre har VAR, som er en selvkostvirksomhet på alle sine fagområder eksklusive næringsrenovasjonen, merforbruk på vann- og avløpstjenesten. Resultatet til VAR i 2014 viser et samlet merforbruk på 8,8 mill. kroner fordelt på vann, avløp og Bingsa Næring. I hovedsak skyldes merforbruket redusert vannforbruk hos store abonnenter og at brudd på ledningsnettet og nødvendige vedlikeholdsutgifter øker som følge av etterslep i fornying av ledningsnettet.

De øvrige virksomhetene i virksomhetsområdet har levert gode økonomiske resultat i 2014.

Plan og bygning har hatt fokus på driftskostnader og porteføljestyring for å redusere tap av gebyr og sikre et godt økonomisk resultat. Kart og oppmåling sitt gode resultat skyldes at 1,7 mill. kroner på tjeneste 120 Eiendomsskatt er overført til bundet drift i 2015 og at Kart og oppmålingstjenesten fikk et mindreforbruk på ca 1,8 mill. kroner. Det siste har blant annet bakgrunn i sparte lønnsutgifter og merinntekter for utført arbeid for andre virksomheter.

Innsparingstiltakene som var lagt inn i 2014-budsjettet til VAP er gjennomført, og virksomheten går samlet i balanse.

Virksomhet Renholdsdrift har gjennomført ytterligere effektiviseringer av driften i 2014; dette får helårsvirkning fra og med 2015.

Virksomhet Sentralkjøkken har i 2014 en merinntekt som følge av inngått leveringsavtale med Skodje kommune.

Sentralkjøkkenet vant anbudet på levering av ca. 60 porsjonsmiddager til Skodje i mars 2014, og denne inntekten var ikke lagt inn i opprinnelig budsjett.

Tabell 66

I tusen kr.

Fordeling av hovedtall

Innte

Dr i

ifte utg fts

r

er kt

Driftsutgifter/inntekter

Mer/mindreforbruk Driftsutgifter Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Finansutgifter Driftsinntekter Salgsinntekter Refusjoner og Statstilskudd Finansinntekter

162 136 47

Regnskap Budsjett Avvik

2012 2013 2014

37 38 39

Bemanning

42 36 37

-5 2 1

400

373 350 300

334

355

Sykefravær Totalt

333 18 9

2012

241,21

2012

6,76%

2013

249,06

2013

4,59%

2014

254,95

2014

5,65%

2012

2013

2014

Årsrapport 2014 -Teknisk og felles drift

84

Tabell 67 Regnskap

Opprinnelig budsjett

Justert budsjett

Regnskap

Øk .avvik

Årsverk

Sykefravær

Sykefravær

2013

2014

2014

2014

2014

2014

5900 VH PLAN OG BYGNING

5 819

5 835

5 835

4 671

5901 VH KART OG OPPMÅLING

6 039

11 560

11 560

5902 VH VEG, ANLEGG OG PARK 5903 VH VANN, AVLØP OG RENOVASJON (VAR) 5904 VH EIENDOMSDRIFT

28 348

26 888

34

Teknisk og fellesdrift

2013

2014

-1 164

1

21,20

4,0%

3,6%

8 046

-3 514

17,00

3,4%

2,5%

26 938

26 983

45

46,70

4,6%

4,6%

-6 000

-6 000

2 688

8 688

80,05

3,9%

4,8%

-663

2

2

89

87

27,90

2,0%

3,2%

5905 VH RENHOLDSDRIFT

-460

1

1

-780

-781

49,75

7,7%

10,3%

5906 VH SENTRALKJØKKEN

-188

-632

-632

-2 056

-1 424

12,35

5,5%

13,4%

38 928

37 654

37 704

39 654

1 950

254,952

4,6%

5,7%

Totalsum

1. 2 av årsverkene skal finansieres av økte inntekter.

2. VH VAR fikk økt antall årsverk fra 1. oktober 2014, da 5,94 midlertidige stillinger i Bingsa (Gjenvinning og Næring) ihht. lov ble gjort faste.

Medarbeider Virksomhetsområdet hadde 255 årsverk og et samlet sykefravær på 5,7 % i 2014. Virksomhetsområdet er styrket med til sammen 5,37 årsverk i forhold til 2013 og fraværet har økt med 1,1 %. Som tidligere er det mest langtidsfravær med sykemelding innen virksomhetsområdet.

Personalsituasjonen er stabil, med en turnover i faste stillinger på 3,9 %.

Det er god tilgang på kvalifiserte fagarbeidere, men det er fremdeles vanskelig å rekruttere ingeniører.

Gjennomsnittlig stillingsstørrelse ligger godt over målsetningen, og 83 % av medarbeiderne i virksomhetsområdet har hatt medarbeidersamtale i 2014.

Tjenesteproduksjon Plan og bygning arbeider stadig for å redusere saksbehandlingstiden, både for å møte etterspørselen og for å sikre gebyrinntekter. Det er generelt ønskelig med kortere saksbehandlingstid enn hva lovpålagte frister angir, for å motivere til byutvikling.

Virksomheten har ansvar for utarbeiding og behandling av reguleringsplaner og bebyggelsesplaner, behandling av konsekvensutredninger og behandling og oppfølging av byggesaker.

De leverer/selger også opplysninger til eiendomsmeglerfirma, gjennom tjenesten Meglerpakken.

Plan og bygning fikk tilført midler tilsvarende et halvt årsverk for å arbeide med kommuneplanens samfunnsdel. Dette er tilført fra rådmannens stab, der det er spart inn et helt årsverk fra stillingen som kommuneplanlegger. Virksomheten gjennomførte også prosjektet Aktivt demokrati for barn- og unge, som var finansiert med tilskudd fra Møre og Romsdal fylkeskommune i 2014.

Prosjektet har som mål å engasjere barn og unge til å si sin mening om viktige planer og utbyggingsprosjekt.

I 2014 etablerte Kart og oppmåling takstgrunnlag til eiendomsskatt uten å øke bemanningen. Saksbehandlingsfrister overholdes, og produksjonen er god. Virksomheten holder høy kompetanse innenfor sitt område og kurser jevnlig sine medarbeidere. Tabellen under viser en oversikt over omfanget av saker virksomheten har behandlet i 2012, 2013 og 2014.

VAP ivaretar forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale veier, definerte grøntområder og utomhusanlegg, og utfører nyanlegg innen disse områdene samt innen vann og avløp.

Tabell 68 TABELL PLAN OG BYGNING T1: Tjenestelevering

2012

2013

2014

T1.1:Antall saker restanseliste kart- og oppmålingssaker

617

458

406

T1.2: Antall skattetakstsaker

126

275

3060

50

50

61

421

413

355

50

50

50

T1.6: Antall tildelte offentlige vegadresser

536

464

296

T1.7: Antall solgte digitale kartutsnitt

182

164

176

T1.8: Antall oppdrag knyttet til husutsett

81

119

96

T1.9: Antall ferdigbehandla saker; Erverv, kjøp og salg

28

53

59

T1.10: Antall gjennomførte sammenslåinger av eiendom

48

32

34

156

4

0

T1.3: Antall kart- og oppmålingssaker/ eierseksjoneringssaker T1.4: Antall avslutta kart- og oppmålingssaker T1.5: Antall avslutta eier- og seksjoneringssaker

T1.11: Antall saker matrikulering av umatrikulert grunn

Årsrapport 2014 - Teknisk og felles drift

85

VAP-produksjon (59023) utfører hovedsakelig alle drifts-, vedlikeholdsog anleggs-oppgavene til virksomheten. Virksomhetens produksjonsenhet utfører også oppdrag for andre virksomheter. Fagenheten Trafikk og miljø har planlagt, prosjektert og utført mindre veg, trafikk og grøntanlegg.

VAR dekker innbyggernes behov for vannforsyning, håndtering av avløp og innsamling, og sluttbehandling av husholdningsavfall. De tilbyr håndtering av nærings- og produksjonsavfall og driver Bingsa avfallsplass.

Tabell 70

KOSTRA-tall Teknisk og felles drift * Veg anlegg og park

Ålesund

G13

M&R

Landet u/Oslo

344

648

950

818

17

11

18

13

Netto driftsutg.til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger, konsern

515

515

537

551

Gj. snitt saksbeh. tid, oppmålingsforretning (kalenderdager)

70

73

54

66

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker med 12 ukers frist

75

39

43

42

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker med 3 ukers frist

20

18

25

20

Meldinger om tiltak mottatt siste år per 10 000 årsinnbyggere

39

5 171

64

1 643

Netto driftsutg.i kr. per innbygger, samferdsel i alt, konsern Gang- og sykkelveg i km som er komm.ansvar per 10 000 innbygg.

Plan og bygning

Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. pbl 08 § 33-1.

57 375

98 045 22 740

47 243

Saksgebyret for oppføring av enebolig, jf. pbl 08 § 20-1 a.

14 000

16 697

8 345

9 664

18 565

17 954 12 728

13 565

Husholdningsavfall per innbygger i kilo Utsortert husholdningsavfall per innbygger i kilo Andel husholdningsavfall usortert i % Driftsutgifter per tonn innsamlet husholdningsavfall Årsgebyr for avfallstjenesten Husholdningsavfall sendt til materialgjenvinning og energiutnyttelse Husholdninger med organisert hjemmekompostering i% Abonnentens mulighet til å påvirke gebyret Vann og avløp

404 145 36 1 822 2 230

453 275 61 2 029 2 243

414 199 48 2 389 2 589

433 243 56 2 175 2 377

81

82

76

82

1

-

-

-

50

-

-

-

871 0,07 27

-

833 0,37 401

1 002 0,48 2 174

46

-

32

30

57

-

39

21

I juni 2014 oppstod brann i avfallet i Bingsa. Rapporten etter brannen konkluderte med at rutinene fungerte som forutsatt. Det ble ingen skade på personell, og minimale skader på materiell. Det foreligger politisk vedtak om overføring av driften av gjenvinningsstasjonen i Bingsa til

Driftsutgifter per tilknyttet innbygger (avløp) Andel fornyet ledningsnett, gj.snitt siste 3 år (avløp) Antall kommunale avløpsanlegg Beregnet gjennomsnittsalder spillvannsnett med kjent alder % Andel ledningsnett med ukjent alder % Andel slam disponert til jordforbedring på grønt.areal i% Årsgebyr, standard bolig på 120 m² BAR (vann) Tilknytningsgebyr - lav sats (vann) Tilknytningsgebyr - høy sats (vann) Andel fornyet ledningsnett, gj.snitt siste tre år (vann) Beregnet gj.snittsalder for vannledningsnett med kjent alder Beregnet vannlekkasje per meter ledning per år (m3/m/år)

Årim leverer håndverkstjenester og serviceytelser til kommunale bygg på oppdrag av Ålesund Kommunale Eiendom KF (ÅKE). Tjenestetilbudet er stabilt, men endres noe i løpet av et år.

Renholdsdrift utfører renholdstjenester til kommunale bygg i henhold til avtale med Ålesund kommunale eiendom KF. Tjenesteleveransen, volumet og kontraktsverdien varierer, og

Både i 2012 og 2013 ble det gjort investeringer for 58,6 mill. kroner, mens det for 2014 er gjort investeringer for til sammen 120 mill. kroner. Det er ingen store enkeltprosjekt på vann, men av store prosjekter på avløp nevnes RA2-Aspøya og Fagerliveien. Investeringer i 2014 fordeler seg slik: Tabell 69 Tabell

Vann

38.387 mill. kr

Avløp:

69.821 mill. kr

Renovasjon Næring

0,137 mill. kr

Bingsa

1.846 mill. kr

Til sammen

120.237 mill. kr

Standardgebyr for oppmålingsforretning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m² Avfall og renovasjon

-

9

65

9

1 566 840 4 680 0,351

1 994

2 893

3 102

-

0,586

0,648

39

-

32

33

10,9

-

4,5

5,5

*Ureviderte tall per 15.03.2015 (åpne felt = manglende rapportering))

antall årsverk avhenger av antall kvadratmeter som rengjøres.

Den største endringen i renholdskontraktene for 2014 er at alt renhold uansett høyde

Årsrapport 2014 -Teknisk og felles drift

86

Tabell 71

Sentralkjøkkenet Nøkkeltall fra driften

2009

2010

2011

2012

2013

2014

28 000

29 000

27 000

28 000

Måltider hjemmeboende brukere

26 500

28 000

Måltider institusjoner

158 000

160 000 160 000 170 000 173 000 175 000

Middagssalg seniorsenter

24 000

20 000

20 000

20 000

18 000

18 000

130

150

150

150

140

145

9 000

4 500

Hjemmeboende mottakere Måltider Skole/SFO

(for eksempel høyt oppe på vegger og tak) inngår i kontraktene.

Renholdskontraktene inkluderer utvendig og innvendig vindusvask.

Sentralkjøkkenet leverer daglig to-retters middag til kommunens sykehjem, bokollektiv, seniorsenter og hjemmeboende som har behov for dette. Sentralkjøkkenet har økt produksjonsvolumet innenfor samme bemanning som før. Kafé Rematun holder åpent 365 dager i året.

for å kunne etterkomme dette.

Det er et klart ønske om å levere til flere kunder både i og utenfor kommunen. Virksomheten ønsker å utvikle seg og øke produksjonen.

Samtidig har Plan og bygning i løpet av 2014 også håndtert flere større tidkrevende arbeidsoppgaver som f.eks. arbeid med kommuneplanens samfunnsdel, bypakke Ålesund, sentrumsstrukturplan, skolestrukturplan for videregående skoler i Ålesund med mer.

Innsparing over tid med nødvendige prioriteringer gjør at planer om vedlikehold, utbedring og fornyelse i stor grad utsettes.

Hovedplan for veg kan ikke følges, og vegstandarden reduseres. Som følge av budsjettinnsparing har VAP blant annet redusert bruken av sesongarbeidere for veg og grønt.

Tabell 72

Bruker

Nøkkeltall fra VH Plan og bygning, VH Kart og oppmåling, VH Veg, anlegg og park

Alle virksomhetene har mye kundekontakt, og i driftsavtalene er det krav om at virksomhetene gjennomfører brukerundersøkelse minst hvert tredje år. Sommeren 2014 gjennomførte VAR brukerundersøkelse for husholdnings- og næringskunder til Bingsa. Alle brukergrupper gir gode tilbakemeldinger på tjenester de mottar, åpningstider, informasjon og service osv.

Tildelinger, volum m.v.

2010

2011

2012

2013

2014

Boliger tatt i bruk

292

272

262

270

256

Delegasjonssaker

1 063

1 177

1 189

1183

1137

Saker til politisk behandling

67

65

90

65

103

Totalt antall klagesaker

41

35

53

37

51

1 022

992

1008

1133

1074

Restanseliste kart- og delingsforretninger

701

591

617

458

406

Skattetakseringssaker

ca.

300

224

126

275

Kart- og oppmålingssaker/eierseksjoneringssaker

435

330

770

Avslutta kart- og oppmålingssaker

489

536

675

413

355

Avslutta eier- og seksjoneringssaker

54

60

50

50

50

Antall tildelte offentlige vegadresser

536

464

296

Antall solgte digitale kartutsnitt

182

164

176

Antall oppdrag knytet til husutsett

81

119

96

Ferdigbehandla saker: Erverv, kjøp og salg

28

53

59

Antall gjennomførte sammenslåinger av eiendom

48

32

34

Antall saker matrikulering av umatrikulert grunn

156

4

0

Brukerundersøkelsen for skoler og barnehager gir tilbakemelding om at kundene er fornøyde med vaktmestertjenesten de mottar, men de ønsker mer av den. Renholdsdrift gjennomfører kvalitetskontroller i samarbeid med kundene. Servicerapportene blir gjennomgått i kvartalsvise møter med ÅKE (Ålesund Kommunale Eiendom KF).

Utfordringer Sentralkjøkkenet opplever at markedet etterspør deres kvalitetsprodukter, men de er avhengige av å utvide sine lokaler

Meglerpakker

Antall gravemeldinger(588) og arbeidstillatelser (112)

658

700

905

1 863

1 112

834

615

149

131

78

50

Antall nabovarsel (kommunal veg og grøntareal)

365

373

Gjennomførte skilt planer mv.

223

175

Henv. driftsvansker kommunalt vegnett (752) park/grønt (82) Antall saker ikke behandlet eller lukket (driftsmeldinger)

607

61

Tenk 책 ha reint vann i krana!

Årsrapport 2014 - Eierskap

88

EIERSKAP Det har ikke skjedd mange endringer i eierstrukturen for Ålesund kommune i 2014. Innenfor konsernet Tafjord Kraft AS har nettvirksomheten gått sammen med nettvirksomheten i Tussa til det nystiftede felleskontrollerte selskapet Mørenett AS. Mørenett AS eies av Tafjord kraft AS med 53,7 % og Tussa Kraft med 46,3 %. Tafjord Kraftproduksjon AS solgte våre 2014 sin 17,4 % eierandel i Vestavind Kraft AS, utvikling av vindkraft, til Svelgen Kraft Holding AS.

REVIDERING AV EIERSKAPSMELDING Arbeidet med å revidere Ålesund kommune sin eierskapsmelding fra 2011 ble igangsatt høsten 2014. Bystyret vil få sak til behandling våren 2015.

Inntil ny melding foreligger gjelder nåværende melding som omhandler selskapsformer, motiver, prinsipper og prosedyrer for eierskapet. Videre tar den for seg de selskapene som kommunen er eier i og presenterer disse samt fastsetter eierstrategi for det enkelte selskap. Meldingen avsluttes med en oppsummering over kommunens samlede eierstrategi og eierstrategi for det enkelte selskap samt rapporteringsrutiner.

TYDELIG EIER Ålesund kommune ønsker med sitt eierskap å være en tydelig eier ved blant annet å fremme eierkrav basert på nærmere definert formål og mål med eierskapet i det enkelte selskap. Dette skal gi større forutsigbarhet for selskapene fordi eierens ønsker er kjent.

Det er viktig at en fortsetter arbeidet med å øke kunnskapen om forskjellen på eierrolle og styreroller.

Kompetanseheving blant administrasjonen og politikere bør tas videre.

EIERSTRATEGI Kommunesektorens organisasjon KS og andre sentrale myndigheter engasjerer seg fortsatt i eierstrategi. Økt styrekompetanse, profesjonalitet i forhold til styrearbeid, kombinert med åpenhet og tillitt er emner som må følges opp innenfor kommunens eierskap.

Det er ikke endinger i prioritert rekkefølge for selskapskontroll innen 2015 i de selskaper som ÅRIM, Ålesund parkering AS, Vekst Ålesund AS og Sunnmøre Regionråd IKS, som bygger på en risiko- og vesentlighetsvurdering.

Årsrapport 2014 - Ålesund Komm. Eiendom KF

89

ÅLESUND KOMM. EIENDOM KF Ålesund kommunale eiendom KF er et kommunalt foretak med eget styre oppnevnt av bystyret. Administrasjonen ledes av daglig leder som rapporterer til foretakets styre. Foretaket utfører oppgaver etter bestilling og i samsvar med bevilgning fra bystyret.

Eiendomsforetaket har ansvar for utvikling og forvaltning av kommunens eiendomsmasse, og er en hovedaktør i kommunens boligsosiale arbeid, inkludert tildeling av husbankmidler.

Foretaket er organisert i tre avdelinger: Prosjekt & utbygging, Drift & vedlikehold, og Utleie & husbank.

reduksjon i overføringer fra kommunen.

Styret har vedtatt å avsette beløp fra overskuddet på disposisjonsfond for i en viss grad å kunne kompensere for fremtidige kutt. En slik situasjon vil imidlertid ikke kunne opprettholdes over flere år.

Brukere Eiendomsforetaket yter tjenester både til interne og eksterne brukere.

Interne brukere er rådmannen og kommunale virksomheter. Eksterne brukere er beboere i kommunale boliger, søkere på lån og tilskudd, elever i skoler og barnehager, brukere av idrettshaller og kulturbygg.

Videreføring av arbeider ved Spjelkavik ungdomsskole, og oppstart med bygging av Ellingsøy idrettshall har vært de største byggeprosjektene i 2014. Planlegging og prosjektering av rehabilitering og utvidelse av Åse sykehjem og utbedring ved Kolvikbakken ungdomsskole har pågått gjennom året for å sikre oppstart av byggearbeider snarest mulig.

Økonomi

Drift og vedlikehold

Regnskapet for 2014 viser et overskudd på kr 11,3 mill. kroner. Dette ble mulig ved at foretaket overførte driftsmidler fra sitt disposisjonsfond for å sikre drifts- og vedlikeholdsaktivitet på tilnærmet samme nivå som foregående år, til tross for

Største utfordring har vært å opprettholde best mulig nivå på drift og vedlikehold av bygningsmassen.

Stramme budsjett medfører at ÅKE verken kan levere en tjeneste som er faglig forsvarlig eller tilfredsstillende for brukerne.

Medarbeidere Foretaket har 23 stillinger. I store deler av året har der vært underbemanning (vakanser) i de tekniske avdelingene

Prosjekt og utbygging

Utleie og Husbank Netto husleieinntekter var ca. 53 mill. kroner. Dette utgjør en viktig del av foretakets driftsbudsjett.

Det har fortsatt vært stor søknad etter kommunale utleieboliger av alle kategorier. Det samme gjelder etterspørsel etter Husbankens låneog støttemidler.

Utfordringer Å sikre kommunens realverdier gjennom målrettet, planlagt og godt vedlikehold er ikke gjennomførbart med dagens driftsmidler. Tilstrekkelige og forutsigbare økonomiske rammer over tid er nødvendig.

Det er vanskelig å rekruttere godt og relevant kvalifiserte medarbeidere innenfor foretakets økonomiske rammer. Denne situasjonen ser ut til å vedvare.

Det er en utfordring å opprettholde og utvikle kompetanse innenfor alle fag- og ansvarsområder. Nye lover, forskrifter, og tekniske standarder stiller stadig større krav til kunnskap og kompetanse til alle medarbeiderne.

Det er til tider vanskelig å skaffe passende boliger til vanskeligstilte grupper, spesielt flyktninger, på grunn av tilgang på passende boliger og relativt høyt prisnivå.

Årsrapport 2014 - Eierskap

90

Figur 34

BRISK AS BRISK Kompetansesenter AS skal bidra til at de som står utenfor arbeidslivet, eller står i fare for å falle ut av arbeidslivet, primært kommer i eller opprettholder arbeid.

151 personer kom tilbake til arbeid gjennom tiltak fra Brisk. Brisk avsluttet to nasjonale metodeutviklingsprosjekt innenfor HR-fagfeltet i 2014.

Ålesund kommune har en eierandel på 31,25% i Brisk Kompetansesenter.

Brisk har 90 fast ansatte med stor tverrfaglig bakgrunn. Bedriften har et sykefravær i 2014 på 4,18 %. 750 mennesker har deltatt på kurs og lignede på Brisk i 2014.

Bedriften er innvilget 1 million kroner fra Innovasjon Norge til et utviklingsprosjekt over 2 år.

Prosjektet er et samarbeid med Nofima AS som gjelder utvikling av et eget glutenfritt mel til bedriftens bakeri.

Bedriftens omsetning i 2014 har vært på kr 68 104 946,- (62 mill i 2013). Økonomisk ble resultatet kr 4 096 867,- (150 000 i 2013).

Bedriften har nært samarbeid med arbeidslivet; dette er avgjørende for å lykkes. Det er inngått 32 avtaler

med bedrifter om rekruttering formidling gjennom NHO-prosjektet Ringer i vannet.

Bedriftens glutenfrie bakeri har doblet omsetningen fra 2013, og er nå snart på 20 millioner kroner. Bakeriet leverer sine varer til landsdekkende butikk-kjeder.

Brisk har i år hatt tilsyn fra Mattilsynet, Arbeidstilsynet, Brannvern og industrivern. Det er ikke påvist kritiske avvik ved tilsyn.

Årsrapport 2014 - Eierskap

91

MØRE OG ROMSDAL 110 -SENTRAL KF 2014 var det ellevte driftsåret til Møre og Romsdal 110-sentral KF. Møre og Romsdal 110-sentral KF er et kommunalt foretak lokalisert i Ålesund.

Styret i foretaket er valgt gjennom regionrådene av alle kommunene i fylket. Møre og Romsdal 110-sentral KF dekte i 2014, 83 brannstasjoner, 36 kommuner og ca. 1 100 brannpersonell fordelt på en befolkning på ca. 260 000. Sentralen er samtidig back up for Sogn og Fjordane sin 110-sentral som til sammenligning har 107 000 innbyggere, 26 kommuner, 900 brannmannskap, 76 brannstasjoner og depoter. Sentralen har lang erfaring i overvåking og formidling av ulike alarmtjenester fra offentlige og private bygg og institusjoner.

Følgende arbeidsoppgaver er viktige: Nødmelding 110 Brann, ulykke og akutt forurensing.

• Alarmering av kommunale brannvesen • Utkalling av sivilforsvarets mannskap • Varsling av bedriftsbrannvesen Automatisk brannovervåking: • Institusjoner, hoteller med flere (§13 bygg).

• Nærings- og forretningsbygg • Eneboliger og bygårder Overvåking av tekniske alarmer: • Vannrenseanlegg, heis med mer Overvåking av personalarmer: • Trygghetsalarmer • Sikringsradioer Overvåking av innbruddsalarmer: • Private boliger, kommunale bygg, forretningsbygg

Medarbeidere Til sammen er det 18 ansatte i sentralen. 15 av disse går i turnustjeneste i en femdelt turnus, mens avdelingsleder, overbrannmester og tekniker har vanlig kontorarbeidstid.

I tillegg har det i driftsåret 2014 vært ansatt regional prosjektleder for innføring av nødnett.

Driftsåret 2014 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ville i utgangspunktet redusere antall 110-sentraler i Norge fra 22 til 11. Forslaget fra DSB innebar at 110-sentralene i Møre og Romsdal og Namsos skulle legges til Sør-Trøndelag . I mars kom meldingen fra Justisdepartementet om at omorganiseringen av 110-strukturen skulle stoppes. Departementet vil se organiseringen av 110 i sammenheng med politianalysen og reduksjonen i antall politidistrikt. Det ble lagt føringer for at 110-regionene skulle følge politidistriktene.

Nødnett Innføringen av nødnett startet opp allerede på høsten 2013 med etablering av prosjektorganisasjonen som skulle sikre innføringen av nødnett for brann i regionen.

Organisasjonen har bestått av regional prosjektleder, regionkontakter for Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre samt lokale prosjektledere i alle brannvesen.

Innføringen av nødnett i Møre og Romsdal er del av Norges største IKT-prosjekt og er svært omfattende.

Innføringen i vår region har blant annet omfattet dette: • 110-sentralen gjort endel større byggtekniske endringer både i vaktrommet og teknisk rom. I tillegg til oppgradering av nødstrøm og redundante (flere alternativ) linjeføringer til sentralen.

• Nytt teknisk i utstyr i 110-sentralen til mottak av nødsamsamtaler og utkalling av brannvesen • Alle brannvesen har fått nye terminaler, til sammen ca. 2 150.

• Montering av terminaler i alle fylkets biler, ca. 190.

• Innføring av felles sambandsreglement for alle brukere av nødnett og kallesignal til alle kjøretøy.

Nødnettprosjektet går en hektisk tid i møte. Oppgavene som venter er blant annet: • Utdanning av operatører på de nye systemene i vaktrommet.

Årsrapport 2014 - Eierskap

92

• Opplæring av superbrukere i alle kommuner.

• Sluttbrukeropplæring av alle brann mannskap i fylket.

• Innføring av nye rutiner og prosedyrer.

110-sentralen har tett oppfølging av kommunene under prosjektet. Prosjektet forventes avsluttet 29. april og mottak av nødmeldinger og utkalling av brannvesen skal være i drift fra denne datoen.

Helse, miljø, og sikkerhet og internkontroll HMS-systemet er felles for Ålesund brannvesen KF og Møre og Romsdal 110-sentral KF. Foretakene har også felles Arbeidsmiljø (AMU)- og Samarbeidsutvalg (SAMU).

AMU/ SAMU er det formelle utvalget der tillitsvalgte, vernetjenesten og ledelsen møtes og foretar drøftinger av saker som angår arbeidsmiljø og trivsel på arbeidsplassen.

Foretaket er også med i ordningen om et inkluderende arbeidsliv (IA-bedrift) og har fast avtale med bedriftshelsetjeneste.

Arbeidsmiljø og sykefravær Bedriften jobber mye med arbeidsmiljø og trivsel. Ett av de viktigste målene er at den enkelte arbeidstaker skal føle seg trygg og trives på jobb, og få økt sin livskvalitet ved å delta i arbeidslivet. Sykefraværet var 8,44 % for Møre og Romsdal 110-sentral i 2014, i 2013 var sykefraværet 4,28 %. Vernetjenesten og ledelsen møtes og foretar drøftinger av saker som angår arbeidsmiljø og trivsel på arbeidsplassen. Foretaket er også med i ordningen om et inkluderende arbeidsliv (IA-bedrift) og har fast avtale med bedriftshelsetjeneste.Figur 35

BYSTYRET RÅDMANNEN STYRET DAGLIG LEDER Brannsjef

STAB ADM. 110-SENTRAL Avd.leder Team A Team B Team C Team D Team E

TAFJORD KRAFT AS Ålesund kommune eier 50,09% av Tafjord Kraft AS, som er Nordvestlandets største energiselskap. Aksjeeierne utøver kollektivt den øverste myndighet i selskapet gjennom lov- og vedtektsfastlagte vedtak i generalforsamlingen.

Det foreløpige regnskapet for konsernet viser et underskudd på 35,5 millioner kroner. Hovedårsaken er nedskrivninger i Svelgen Kraft Holding, der Tafjord har ein eierandel på 34 %. Nedskrivingene gjelder urealiserte verditap på de to kraftverkene som Svelgen Kraft ervervet i 2009.

Nedskrivingene er en regnskapsmessig disposisjon og har ingen likviditetsmessige konsekvenser.

Konsernets ordinære driftsresultat for 2014 er på 201 mill. kroner mot 335 mill. i 2013. Grunnen til nedgangen er lavere priser på kraft og fjernvarme, samt lavere kraftproduksjon fordi det har vært mindre nedbør. I tillegg hadde Mørenett, som Tafjord kraft eier 54 % av, en betydelig lavere inntektsramme i 2014 enn året før. Denne tendensen er gjennomgående på landsbasis.

Årsrapport 2014 - Eierskap

93

ÅLESUND BRANNVESEN KF Ålesund Brannvesen er kommunenes brann- og redningstat.

Brannvesenet forebygger og har beredskap mot branner og ulykker. Ålesund Brannvesen er kommunenes brann- og redningsetat. Brannvesenet forebygger og har beredskap mot branner og ulykker.

150-Års jubileum I 2014 har Ålesund Brannvesen utført brann- og redningstjenester for kommunen i 150 år. Jubileumsåret startet med å markere brannvesenet med deltakelse i bybrannvandringen 23. januar, og forsatte gjennom året med boklansering og markeringer av jubilet. 150 års jubileet ble avsluttet med flott jubileumsfest på Fiskerimuseet. Ålesund Brannvesen har i året som har gått arrangert RVRkonferanse (Restverdiredning), NM i fotball for brannmenn i regi av Ålesund Brannkorpsforening, administrasjonsseminar og RITS-konferanse (Redningsinnsats til sjøs).

Beredskap Beredskap øver ukentlig på de forskjellige oppgaver de skal utføre. Det kan være dykker- eller røykdykkerøvelser, frigjøring fra bilvrak eller tung redningsøvelse. Frekvensen på øvelser er økende. I alt ble det rykket ut til 849 hendelser i 2014, mot 920 i 2013. Av de 849 hendelsene utgjør unødige alarmer hele 381 utrykninger mot 450 i 2013, noe som viser en viktig nedgang fra året før. Arbeidet med å begrense unødige utrykninger bærer frukter og vil fortsette i årene som kommer.

Den tørre våren medførte en del gress- og krattbranner i Ålesundregionen og brannsjefen måtte innføre totalforbud mot bruk av åpen ild. Men takket være en godt fungerende forebyggende avdeling og beredskapsavdeling, har vi ikke hatt de store branner i Ålesund i 2014.

Forebyggende Avdelingen jobber etter planlagte mål som i hovedsak ble nådd i 2014. Det ble gjennomført lovbestemte tilsyn i særskilte objekt. Informasjon og opplæring av 6. klassingene i Ålesund ble gjennomført. Det samme ble Åpen brannsta-

sjon og Aksjon boligbrann. Brannvesenet har hatt et særskilt fokus rettet mot farlig vare, borettslag og arbeid mot risikogrupper.

Det interkommunale brannvern, som er en avdeling i Ålesund som arbeider mot seks nabokommuner, har gjennomført særskilt tilsyn av brannobjektene. Det er også gjennomført opplæring og øvelser i disse seks nabokommunene etter oppsatt plan for 2014.

Feiing og tilsyn Ålesund Brannvesen har et stort og robust tilsyn og feievesen. Ålesund Brannvesen samarbeider med Norddal, Stordal, Haram, Giske, Sula, Skodje og Sandøy kommuner om utførelse av både feiing og tilsyn. Feiing- og tilsyns avdeling i Ålesund har gjennomført sine arbeidsoppgaver etter planen og avdelingen har høy grad av måloppnåelse.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Den aller viktigste ressursen i brannvesenet er de ansatte, og Ålesund Brannvesen tar HMS-arbeidet på alvor.

HMS-arbeidet er integrert i den daglige driften, og blir fortløpende dokumentert. I 2014 kom Arbeidstilsynet på tilsyn hos Ålesund brannvesen både ved hovedbrannstasjonen og brannstasjonen i Spjelkavik.

Det ble avdekket asbest i vognhallen og i gymsalen og ellers noen avvik. Flere avvik lukkes av rehabiliteringen som allerede er i gang, og dette arbeidet vil fortsette utover i 2015.

Fremtidsrettet brannvesen I løpet av de siste 20 årene har folketallet for Ålesund hatt en økning på 24 % og kommunene rundt øker enda mer, og i tillegg får brannvesenet stadig flere oppgaver å utføre. Kombinasjonen av dette medfører at ny brannstasjon må prioriteres. I tråd med regjeringens rapporter som gir anbefalinger i retning av større og mer robuste enheter, må dette prioriteres for å kunne håndtere store og mer komplekse hendelser i fremtiden. Ålesund brannvesen ser at en slik utvikling er uunngåelig og jobber aktivt for å bidra til gode og fremtidsrettete løsninger.

Årsrapport 2014 - Eierskap

94

Figur 37

INTERKOMMUNALT ARKIV Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal IKS (IKAMR) er eid av fylkeskommunen og alle kommunene i fylket i fellesskap. Selskapet skal arbeide for at arkivmateriale fra eierne eller materiale som disse har ansvar for, blir tatt vare på og gjort tilgjengelig i samsvar med arkivloven. IKAMR er depot for eierne sine melde- og konsesjonspliktige arkiv i henhold til personopplysningsloven. Selskapet arbeider med å utvikle effektive og rasjonelle arkivtjenester hos eierne, blant annet ved å assistere ved utarbeiding av arkivplan og oppbygging av arkiv, opplæring og veiledning i arkivsystem samt arkivrutiner, rådgiving og tilsyn med arkivlokaler. Virksomheten utfører også arkivarbeid for eierne.

IKAMR arbeider og med privat arkiv digitale uttrekk og langtidsbevaring av eiernes elektroniske arkiv. Ved kontoret i Ålesund er det store og moderne magasin. Ålesund kommune har deponert 332,5 hyllemeter personregisterarkiv og disponerer 650 hyllemeter eldre arkiv.

VEKST ÅLESUND AS Vekst Ålesund AS ble etablert i 1990 og eies 100% av Ålesund kommune.

Selskapet holder til i Klokkersundet på Gåseid. Bedriftens formål og samfunnsoppdrag er å skape varig tilrettelagte arbeidsplasser og bidra til vekst, utvikling og økt livskvalitet for personer som står utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Virksomheten er basert på salg av velferdstjenester til NAV og kommune, i tillegg til verdiskapning gjennom produksjon og salg av varer og tjenester. Bedriftens produksjonsområder er i hovedsak mekanisk verksted og vaskeri.

Driftsresultatet for 2014 var på kr 480 000 i forhold til budsjett. I 2013 var driftsresultat på 157 000. Det gode resultatet i 2014 skyldes i stor grad økte salgsinntekter og reduserte lønnskostnader.

Selskapet omsatte i 2014 for omlag 8,5 mill. kroner, mot ca. 8 mill kroner i 2013, av dette kommer 3 mill. kroner fra salg av ordrerettet produksjon til industrien og vaskeritjenester. I mai 2014 ble det inngått ny avtale med Ålesund kommune om vaskeritjenester, gjennom anbudskonkurranse/reservert kontrakt. Selskapet hadde i 2014 åtte ordinært ansatte og 32 personer på tilrettelagte tiltaksplasser.

Årsrapport 2014 - Eierskap

95

NORDRE SUNNMØRE KEMNERKONTOR Kemneren utøver den myndighet og de plikter som etter skattebetalingsloven er tillagt den kommunale skatteoppkreveren. Kemneren utøver oppgavene på vegne av stat, fylkeskommune og kommune.

Det er tre kjerneområder: Føring av skatteregnskap, innkreving av skatter og avgifter under fellesinnkrevingen, og arbeidsgiverkontroll. Kemneren er underlagt statens faglige instruksjonsmyndighet.

Fra 1. oktober 2009 ble det inngått avtale om felles skattoppkrever for kommunene Giske, Norddal, Sandøy, Stordal, Ørskog og Ålesund. Fra 1. mai 2014 ble samarbeidet utvidet til også å omfatte Skodje kommune. Ålesund kommune er vertskommune for samarbeidet.

Skatteinntektene består av skatt fra personlige skattytere: Lønnstakere, pensjonister og personlige næringsdrivende.

Fra 2012 til 2013 økte kommunens andel av skatteinngangen med 38,2 mill kroner som utgjør en økning på 3,47 %.

Restanse for alle skatterater var per 31. desember 2014 på 164 mill. kroner. Restansene har gått ned med 21,7 mill. kroner sammenlignet med 2013.

Alle restanser blir jevnlig fulgt opp manuelt og maskinelt.

Kemnerkontoret leter aktivt etter innfordringsmuligheter både i form av trekk i lønn og annet utlegg. Mange gamle restanser nedbetales gjennom trekk i trygdeytelse.

Tabellen nedenfor viser skatteinngangen i Ålesund kommune.

Skatteinngangen for kommunen har økt med kr. 34424 376,- fra 2013 til 2014. Dette utgjør en økning på 3,02 %.

Figur 38

Tabell 73 Nordre Sunnmøre kemnerkontor Innnkreving - tall i tusen kroner

KEMNER

Personlig skatteytere Selskapsskatt

Skatteregnskap

Arbeidsgivergruppen

Innfordring

Interkommunal Arbeidsgiverkontroll

2013

2014

3 877 914

3 982 723

959 973

813 740

1 652 101

1 732 682

6 871

7 642

Renter

6 272

7 564

Innfordret

-1 265

-975

6 501 866

6 543 376

Arbeidsgiveravgift Kildeskatt

Sum

ÅLESUND KOMMUNES ADMINISTRASJONSBYGG AS Ålesund kommunes administrasjonsbygg AS er 100 % eid av Ålesund kommune. Aksjeselskapets formål er bygging og drift av administrasjonsbygg for Ålesund kommune og virksomheter som er tilknyttet kommunen. Selskapet har et ikke økonomisk formål.

Høyblokka i rådhuskvartalet eies av aksjeselskapet og leies ut til kommunen. Aksjeselskapet deltar i Sameiet Ålesund rådhus/Kremmergaarden, ut fra sin eierandel, i lag med fire andre eiere, Aberdeen Property, Norges Gruppen Møre, Ålesund Parkering AS og Ålesund kommune.

Rådhusdrift i Ålesund kommune, ved vaktmestertjenesten, har ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av høyblokka og lavblokka på vegne av aksjeselskapet og de andre eierne i Sameiet. Aksjeselskapet har forretningsfører på deltid. Året 2014 har vært et normalt driftsår for aksjeselskapet.

Årsrapport 2014 - Eierskap

96

ÅLESUND PARKERING AS Ålesund Parkering AS utvikler og drifter innendørs og utendørs parkering. Selskapet er 100 % eid av Ålesund kommune. Det har utøvende politimyndighet til håndheving av offentlige trafikkregler og skiltregulering.

Økonomi I 2014 ble inntektsføringen for Ålesund Parkering AS endret slik at den følger kalenderåret. Dette reduserer omsetning og resultat for 2014 i forhold til 2013.

I 2014 har det blitt ilagt 1349 parkeringsgebyr/tilleggsavgifter mindre en i 2013.

Medarbeider Antall ansatte gjennom året har vært 15 personer, sju kvinner og åtte menn, i tillegg har én kvinne vært ansatt i vikarstilling fra januar og ut august. Totalt utgjør dette 14,5 årsverk.

Sykefraværet var i 2014 på 3,2 %, mot 12,9 % i 2013. Sykefraværet blir fulgt opp gjennom gode systemer, Bedriften et godt samarbeid med bedriftshelsetjenesten.

Tjenesteproduksjon Det var store endringer i antall parkeringsplasser i 2014, i negativ retning. Skansekaia, Sanderbryggen, Notenesgata ved Nordea, Lorkenesgata, deler av Kipervikgata og Keiser Wilhelms gate, er alle steder som ble påvirket av byggeaktivitet i 2014. Selskapet er fortsatt av den oppfatning at der er god tilgjengelighet på avgiftsparkeringsplasser i sentrum, Imidlertid er situasjonen når det gjelder langtidsleie en annen. Selskapet har ventelister på grunn av få plasser i forhold til etterspørsel. Boligsonene i byen er “sprengt” og Ålesund Parkering AS jobber med flere prosjekt for å redusere problemet.

En betjent gikk av med AFP. Daglig leder Anton Hammervold sluttet i løpet av året etter 12 år i stillingen. Ny daglig leder begynte i mai 2014.

Tabell 75

Tabell 74

Ålesund parkering

Omsetning Ålesund parkering Alle tall i millioner kroner

2013

2014)*

Omsetning

27,2

25,6

Resultat før skatt

6,8

3,3

Resultat etter skatt

4,9

2,9

Vedlikehold drift

1,6

2,5

)* Foreløpige tall

2012

2013

2014

Ileggelser

10510

13779

12430

- av dette gebyr

6360

8226

7024

Tilleggsavgifter

4150

5553

5406

Klagesaker

834

1033

965

- av dette frafalt

415

515

442 )*

- av dette klager opprettholdt

345

518

523

)* Av disse er det 260 stk som har vist sonekort eller gyldig billett i ettertid.

Årsrapport 2014 - Eierskap

97

ÅLESUNDREGIONENS HAVNEVESEN KF Ålesundregionens havnevesen (ÅRH) er det havnefaglig organet for kommunene Giske, Sula, Haram og Ålesund.

Havnevesenet skal ivareta de administrative og forvaltningsmessige oppgaver som kommunene er tillagt etter havneog farvannsloven. Havnevesenet økte i 2014 sine driftsinntekter til 52.3 mill.kroner, noe som er 5.2 mill. kroner mer enn i 2013. Netto driftsresultat for 2014 ble på 9.5 mill. kroner, noe som er 2.9 mill. kroner høyere enn 2013.

Inntektene, spesielt knyttet til hus- og tomteutleie, har økt kraftig som følge av de senere årenes store investeringer på Flatholmen havneanlegg. Samtidig har Havnevesenet økte kapitalutgifter grunnet investeringer de siste årene. Om en holder avskrivninger utenfor så er driftsutgiftene for 2014 stabile og på nivå med 2013.

Den totale godsomsetningen i havna har i 2014 økt med 5.000 tonn (+0.2%) i forhold til 2013. Godsmengden over offentlig kai hadde en økning på 42.000 tonn (+10%).

Containertrafikken i 2014 viser en økning på 5.946 TEU* i forhold til 2013, totalt 66.361 TEU. Den største økningen var også her over offentlig kai.

Cruiseanløp Antall anløp i cruisetrafikken viser en økning i forhold til 2013 på 6 skip, totalt 129. Anløpsstatistikken for alle typer fartøyer viser et samlet antall på 13.761 anløp i 2014, en økning på 1.2 %. Bruttotonnasjen for alle registrerte anløp ble i 2014 på 35.6 mill BRT, en nedgang på 0.2% i forhold til 2013.

Forvaltning og drift Havnevesenet forvalter og drifter havneanlegg, selger tjenester, leier ut bygg, tomter, arealer og parkeringsplasser samt administrerer havnedistriktet til Hareid kommune og rapportering av skip til Herøy kommune. * TEL = Twenty-foot equilavent unit og angir lengden på en 20 fots konteiner.

Det ble foretatt investeringer i 2014 for 25.6 mill. kroner.

Dette innebefatter i hovedsak et omfattende renoveringsarbeide av den vestlige seksjonen av Tollbugata 1, som er Havnevesenets hovedkontor. Det er videre foretatt investering i grunn- og toppdekke på Flatholmen havneanlegg, hovedsaklig med steinmasser fra tunnelene som Aksla Parkering sprenger ut av byfjellet, samt grunnmasser fra byggearbeidene på Skansekaia.

Medarbeider Ved utgangen av 2014 hadde havnevesenet i alt 13 personer ansatt, hvorav to kvinner. Arbeid med helse, miljø og sikkerhet vektlegges. I løpet av 2014 har alle ansatte fått tilbud om helseundersøkelser gjennom bedriftshelsetjenesten. Gjennomsnittlig sykefravær var 3.07 % og tilsvarer 87 dagsverk. Det var ingen registrerte uhell med personskader i 2014.

Figur 39

By(kommune)styre(r) i medlemskommunene Giske, Haram, Sula og Ålesund

Rådmenn

I medlemskommunene

Havnerådet Havnestyret Havnefogd

Seksjon

Økonomi, administrasjon

Kontorsjef

Kontorfunksjon Sekretær

Regnskapfunksjon

Økonomikonsulent

Seksjon

Maritime funksjoner

Havnekaptein

Vedlikehold Formann Arbeider

Havneoppsyn Trafikkinspektør Havne inspektører Havnebetjenter

Årsrapport 2014 - #Stråleby

98

#Stråleby

Årsrapport 2014 - Hederspriser

99

Hederspriser for 2014 Hedersprisen til Einar Gustafson

Miljøprisen til Sammen i friluft og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Byggeskikkprisen til Atlanterhavsparken

Kunstnerprisen til Solveig Fagermo

Ungdommens kulturpris til Sigrid Raabe

Helse- og velferdsprisen til Pål Eikrem

Hederspriser: ByGGeskikk

Foto: Christine Rørvik

Årsrapport 2014 - Tidsløp 2014

100

TIDSLØP//2014 Det skjer mye i Ålesund hvert år og her er et lite sammendrag

JANUAR:

FEBRUAR:

MARS

Hvert år er det tradisjonell bybrannmarkering natt til torsdag 23. januar med nattevandring gjennom Ålesunds gater ledet av Sindre Nakken. I år var det også première på bybrannmusikalen “Borgny – Flukten fra flammene” tidligere på kvelden.

Åtte store byggeprosjekter i sentrum samtidig setter sitt preg på byen.

Både Akslatunellen, rehabilitering av Løvenvoldgata, Korsegata 4B, Nordea i Notenesgata, Skansekaia, Apotekergata og Sandborgbrygge var godt i gang i februar.

“Bypakke Ålesund” ble lagt frem til politisk behandling for Ålesund formannskap 4. mars 2014. Kommunen gjennomførte en rekke åpne orienteringsmøter og la til rette for innbyggernes kommentarer på.

APRIL

MAI

JUNI

I anledning Grunnlovsjubileet ble det 5. april arrangert en gratis familieforestilling i regi av Ålesund Frivilligsentral. Forestillingen het “Grunnlovsjubileet 1814-2014, Hipp Hurra” og var en reise gjennom tid med teater, dans, sang og musikk med blant annet Astrid Overaa, Jugendteateret og Ålesund Ballettskole.

6. mai ble Barnas bystyremøte gjennomført med representanter fra 13 barneskoler og ordfører Bjørn Tømmerdal som ordstyrer.

I 2014 ble NOVU, nordisk vennskapsbyuke for ungdom, arrangert i Ålesund med 16-20 ungdommer fra vennskapsbyene Lahti i Finland, Västerås i Sverige, Randers i Danmark, Ålesund i Norge og Akureyri på Island.

JANUAR

Årsrapport 2014 - Tidsløp 2014

101

JULI

AUGUST

Lørdag 5. juli var det offisiell åpning av Løvenvoldgata. Gata har vært gjennom en rekke store rehabiliteringer og glade næringsdrivende feiret i hele tre dager.

Statuen av Joachim H. Rønneberg ble offisielt avduket 30. august av Prinsesse Astrid fru Ferner på rådhusplassen i Ålesund. Kunstneren er Håkon Anton Fagerås. Avdukingen skjedde på Rønnebergs 95-års dag.

OKTOBER

NOVEMBER

8

11

SEPTEMBER

I påvente av rehabilitering av Åse sjukeheim flyttet 48 beboere fra Åse sjukeheim til Ålesund sykehjem i Borgundvegen 199. Når nye Åse sjukeheim står ferdig skal tilbudet huse både bokollektiv, ordinære sykehjemsplasser, avklaringsplasser og ny interkommunal legevakt.

DESEMBER

TRYGT UTELIV Midt i Ålesund sentrum skal det bygges ny videregående skole, kulturskole og ei kulturhavn. Hvordan kan dette området bli et bra sted for barn og unge både inne og ute? 1.oktober var det workshop med ungdommer som kom med innspill til utforming av Ålesund sentrum. Rundt 40 unge mellom 12 og 19 år deltok.

I november lanserte Ålesund kommune i samarbeid med utelivsbransjen, drosjenæringen, natteravnene og politiet, kampanjen “Trygt uteliv” for blant annet å bidra til tryggere uteliv og nærmiljø.

TRYGT UTELIV

11. desember var det utdeling av Ålesund kommunes hederspriser på årets siste bystyremøte. Blant vinnerne var bypatriot Einar Langva Gustafson.

Årsmelding

Årsmeldingen er et fellesprodukt med bidrag fra virksomhetsområdene og rådmannens stab.

Redaksjon

Anne Bente Skjellum, Christine Rørvik, Irene Kalstad Aase, Mette Gro Håberg, Kjetil Korsnes, Ole Kristian Arntsen.

Grafisk design:

Astrid Øen Olsen, Ålesund kommune Produksjon: Team kommunikasjon og Hustrykkeriet i Ålesund kommune Foto tatt av: Christine Rørvik Trykk: Hustrykkeriet, Ålesund kommune

Politisk behandling: Kontrollutvalget: 1. juni 2015 Formannskapet: 9. juni 2015 Bystyret: 18. juni