Issuu on Google+

magasin TEMA: brystdiagnostikk

Uten ventetid

TEMA: Eldreomsorg

Heller mennesker enn medisiner

TEMA: overvekt

Motivasjon er viktigste suksessfaktor

TEMA: barnevern

En litt annerledes familie


Det handler om å finne løsninger I det norske helse- og omsorgsvesenet står vi ikke bare overfor store utfordringer – vi er midt oppi dem. Med Samhandlingsreformen skal folk i større grad få hjelp der de bor. Det betyr flere oppgaver for kommunene blant annet innen rus, psykisk helse og eldreomsorg. I arbeidet med å løse disse oppgavene kan private aktører være viktige støttespillere. Aleris har kompetanse og erfaring til å hjelpe individer som sliter med rus eller psykisk sykdom å mestre og å oppleve glede i hverdagen og til å gi eldre og funksjonshemmede den hjelp og støtte de trenger på en verdig måte. I denne utgaven av Alerismagasinet finnes mange fine eksempler på hvordan vi jobber med dette ute i kommunene. Private bør også være en del av løsningen når helseforetakene nå er tvunget til å adressere lange ventelister, fristbrudd og sviktende pasientsikkerhet. Private kan ikke bare bidra med kapasitet, men også med nytenkning. Fordi vi har økonomisk handlingsrom og vilje til å investere i ny teknologi og behandlingsmetoder kan Aleris, med Norges første private kreftsenter, for eksempel tilby innovativ kreftbehandling og høyteknologisk utstyr for kreftdiagnostikk. Du kan lese mer om vårt Kreftsenter på side 7-9 og 16-17. Det offentlige er i førersetet når utfordringene innen helse og omsorg skal takles. Og slik skal det være. Men det betyr ikke at man ikke kan se til private som bidragsytere i arbeidet med å gi befolkningen et best mulig tilbud. Det handler om å finne løsninger. Derfor er det et stort behov for å forene innovative krefter i helseog omsorgssektoren i årene fremover.

Innhold 03 En litt annerledes familie

Bli med inn i bofellesskapet

06 Appen du vil at alle rundt

deg skal ha

Førstehjelps-app. Røde Kors i samarbeid medAleris

07 Brystdiagnostikk - uten ventetid

Aleris Brystdiagnostisk Senter

10 Motivasjon er viktigste suksessfaktor

Aleris Overvektsklinikk

14 Veien tilbake etter

brystkreft

Rekonstruksjon av bryst - plastikkirurgi

16 Privat kreftbehandling Aleris Kreftsenter

18 Aktiv på sykehjemmet Søreide Sykehjem i Bergen

20 Heller mennesker enn

medisiner

Aleris Omsorg

22 Hit kommer man for å leve Boganes Sykehjem i Stavanger

26 Hjulskift med mening

Liselott Kilaas, adm. dir Aleris

Bjerkås Arbeidstreningssenter i Asker

Aleris magasin utgis av Aleris AS, Norges største private aktør innen helse og omsorg. www.aleris.no Redaktør og ansvarlig utgiver: Liselott Kilaas


Tema: Barnevern

En litt annerledes familie Mer enn 50 000 barn og ungdom får årlig hjelp fra barnevernet. 16 prosent av dem bor i en institusjon, et bofellesskap eller i en fosterfamilie fordi de av ulike årsaker ikke kan bo sammen med foreldrene sine. Mange vet lite om disse barna, og om de som passer på dem. Vi har fått lov til å komme hjem til Interaktiv Barnevern for å lære litt om hvordan hverdagen ser ut for dem som har familieliv som arbeidsdag. tekst: Live bøe henriksen foto: guillermo farias

– Vi er på mange måter akkurat som en vanlig familie her oppe, sier Ida, en av seks miljøarbeidere som går på turnus i et bofellesskap i et brunt trehus høyt oppe i åsen over Oslo. –Vi er til enhver tid to voksne og to ungdommer her. Vi spiser frokost, middag og kvelds. Vi gjør lekser, ser på TV, går på kino, driver med idrett, reiser på feire, smiler, ler, krangler, rydder og roter akkurat som alle andre. Myten om kaos, konflikter og utager3


Ida

ende oppførsel i sterile omgivelser virker komisk fjern når man sitter i den myke sofaen hos Ida og slarver over en kopp kaffe. Ungdommene er ute denne ettermiddagen - henholdsvis på skole og på jobb. Idas kollega er ute og gjør ærender. Tall fra YS viser at barnevernsansatte er blant de yrkesgruppene der flest blir utslitte av jobben sin; Ida ser ikke videre belastet ut der hun sitter og smiler blidt mens hun forteller at sykefravær er et fremmed begrep hos dem. – Vi har det ordentlig hyggelig på jobb. Ungdommene våre er det ikke trøbbel med i det hele tatt. Vi lever jo tett sammen og kjenner hverandre veldig godt: Vi har fast turnus; fire dager på og en uke av. Så tre dager på og en uke av. Når vi jobber, bor vi her, og er tilgjengelige døgnet rundt. Det gir en fin følelse av kontinuitet for både oss og ungdommene. Samvær ov er tid er en v iktig del av modellen

Daglig leder av Interaktiv Barnevern, Willy Gautvik, bekrefter at turnusmodellen er en suksessfaktor hos dem. – De fleste som har lyst til å jobbe med ungdom, har lyst til å være der skikkelig, bygge en ordentlig relasjon til dem. Derfor er turnusmodellen så viktig for oss. 4

Willy

“Alle ungdommer har behov for nærhet og kontakt med voksne som bryr seg” Willy gautvik

gjøremål, og på skole, i jobb, i sosiale aktiviteter, idrett osv. Når de flytter herfra skal de være i stand til å klare seg selv. Det gjør de ikke om de ikke kan tømme oppvaskmaskinen. Utda nnelse og livserfaring i

kombinasjon

Alle ungdommer har behov for nærhet og kontakt med voksne som bryr seg. Det er lettere å være den kontakten når man opplever døgnet sammen – som et vanlig familiemedlem, ikke som en som dukker opp ved frokost og går igjen etter å ha tilberedt middag, sier Gautvik. Det er regler i bofellesskapet, men i Interaktiv Barnevern jobber de hardt for at reglene skal oppleves som instinktive. De skal sitte i veggene, heller enn å henge på veggene. – Alle barn og ungdommer er ulike, fortsetter Ida. Det er klart vi har regler som alle andre, men alle som har barn selv vet at man må trykke på ulike knapper hos hvert enkelt individ. Vi må se dem for den de er, og ha en åpen relasjon. Dette er en forutsetning for at beboerne skal utvikle selvtillit, selvrespekt og respekt for andre. Det er også viktig at de deltar aktivt her hjemme i daglige

Gautvik, som har vært i Interaktiv Barnevern siden starten, mener at det er relasjonene mellom ungdommene og de ansatte som i aller størst grad bidrar til gode resultater. Metoder er viktige brikker, men også personkjemi, trygghet, åpenhet og personlig engasjement avgjør skjebner. Derfor er sammensetningen av personale ekstremt viktig. Teamene på to består av minst en fagutdannet sosionom, barnevernspedagog eller vernepleier og gjerne en godt kurset ufaglært arbeider. – Fagkompetanse og metode kan være så mangt, sier han. -I forskningen snakkes det mye om metode. Men det finnes også masse forskning som forteller oss at relasjonen mellom miljøarbeider og barn/ ungdom er vel så viktig. Derfor liker jeg ikke tittelen ufaglært; faget vårt er relatert til mennesker, og det læres ikke nødvendigvis best på skolebenken. Men fagutvikling av de ansatte er helt vesentlig; vårt miljøpersonale får veldig tett oppfølging og


Inter aktiv Barnevern

Interaktiv Barnevern tilbyr bo-, omsorgs- og behandlingstilbud etter lov om barneverntjenester og lov om sosiale tjenester. De har drevet bofellesskap og familiehjem siden desember 1996. Målgruppen er ungdom mellom 12 og 23 år som grunnet mangelfull omsorg eller andre utfordringer i livet, har utviklet relasjonsvansker og/eller psykiske lidelser. Interaktiv Barnevern driver 8 bofellesskap. De tilbyr plassering i familiehjem og har et nettverk av familiehjem som får tett veiledning og oppfølging. Interaktiv Barnevern vektlegger individuelt tilpassede tiltak med høy kvalitet. Interaktiv Barnevern er en del av Aleris.

Barnevern

veiledning, basert på faglige løp tilpasset den enkelte ungdom, og vår faggruppe er tilgjengelig 24 timer i døgnet. Ida forteller at de kurses jevnlig, og at de er godt trente i å håndtere utfordrende situasjoner. Hun regner med at det sitter mye metodikk i ryggmargen etter flere år som miljøarbeider, men understreker at hennes hverdag først og fremst består i å være medmenneske og klok voksen i en enhet som er

til forveksling lik en vanlig familie. – Her er vi oss selv på godt og vondt, sier hun. Og ungdommene våre virker glade. De er også greie nok til å fortelle oss at dette er det beste stedet av alle å bo, avslutter hun mens kollegaen som akkurat har kommet hjem slenger en kubbe i peisen og lurer på hvorfor i all verden jeg skal dra nå – han skal jo lage kakao. Jeg lurer på det samme.

52 100 barn og unge mottok tiltak fra barnevernet i 2011. Dette var nesten 5 prosent flere enn året før. 55 prosent var gutter, 45 prosent var jenter. Nesten 84 prosent av barna mottok hjelpetiltak, ca 16 prosent mottok omsorgstiltak. Denne fordelingen har omtrent vært uendret de siste årene. Ansvaret for de ulike tiltakene er fordelt mellom stat og kommune. Kommunene tar i mot meldinger om barn med behov for hjelp, iverksetter egne tiltak og henviser til statlige tiltak. De statlige tiltakene forvaltes av Bufetat, som blant annet driver barnevernsinstitusjoner og kjøper institusjonsplasser og forsterkede fosterhjemsplasser hos private tilbydere. Over en tredel av de totale utgiftene til barnevern går til private tilbydere av barnevernstjenester. Barnevern er dermed et av de statlige områdene som har et relativt høyt innslag av kjøp av private tjenester.

5


Appen du vil at alle rundt deg skal ha Vet du hva du skal gjøre hvis det skjer en ulykke og noen har behov for din hjelp? I samarbeid med Røde Kors gir Aleris deg nå førstehjelps-appen du trenger – gratis til din mobiltelefon!

I samarbeid med

Appen er tilgjengelig til iPhone, Android og Symbian (Nokia) på; www.rodekors.no/app eller ved å lese av QR-koden med din mobil:

Aleris er stolt samarbeidspartner av Les mer om hvordan du kan engasjere deg på: www.rodekors.no

6


Tema: diagnostikk

Brystdiagnostikk - uten ventetid

I mars åpnet Aleris Brystdiagnostisk senter. Her kan kvinner selv henvende seg, få time, bli undersøkt og få svar på en og samme dag. I løpet av de første 8 månedene har 1200 kvinner besøkt senteret. tekst: hedda bull-hansen sarhan foto: guillermo farias

“Vi ønsker å kunne tilby kvinner som har mistanke om brystkreft en rask og grundig utredning” gunnar kullmann

– Vi ønsker å kunne tilby kvinner som har mistanke om brystkreft en rask og grundig utredning. Dette er viktig både for å gi kvinnene visshet, og for å kunne sette i gang eventuell behandling så tidlig som mulig, sier fagansvarlig ved Aleris Brystdiagnostisk senter, radiolog Gunnar Kullmann. 7


Mange kvinner får kuler eller andre forandringer i brystene i løpet av livet. For å få klarhet i hvorvidt dette er kreft, gjennomføres en omfattende utredning som innebærer klinisk undersøkelse, billeddiagnostikk og vevsprøver. Men ventetiden for brystundersøkelse ved landets sykehus er i dag opp til 16 uker, ifølge Fritt sykehusvalg. Og Statens helsetilsyn har tidligere slått fast at forsinkelse i diagnostikk er den største risikoen innen norsk kreftbehandling. Derfor åpnet Aleris et Brystdiagnostisk 8

senter i mars ved sitt sykehus i Oslo. Her kan kvinner som har mistanke om kreft få en komplett utredning på dagen. Så langt det er medisinteknisk mulig, vil de også få svar på undersøkelsene samme dag. Gru ndig og systematisk

Senteret jobber etter de samme utredningsprinsippene som det offentlige og har på plass alle diagnostiske verktøy som benyttes i brystundersøkelser. Grundighet og systematikk er helt sentralt og utredningen er stegvis: Mammografi og/eller

ultralyd og en klinisk undersøkelse foretas som et første steg, mens vevsprøver og MR benyttes der det er nødvendig for å bekrefte eller avkrefte en kreftmistanke eller for å kunne kartlegge eventuelle behandlingsbehov. – Vi gjør en individuell og kontinuerlig vurdering av hver enkelt kvinne og tar i bruk de utredningsmetodene som er nødvendig i hvert enkelt tilfelle. Vi gjennomfører alltid en konkluderende utredning, men ønsker ikke at kvinnene skal måtte gjennomgå flere undersøkelser


Brystdi agnostikk

Klinisk undersøkelse: En fysisk undersøkelse med spesielt fokus på bryst, armhule og halsregion. Billeddiagnostikk: Mammografi: Røntgenundersøkelse av brystene som kan påvise en kreftsvulst. Kan påvise svulster som er for små til å kjennes med hendene. Ultralyd: Avansert billedundersøkelse, spesielt aktuell hos kvinner med tett brystkjertelvev (kvinner < 35 år) eller gravide. MR: En svært presis, men ressurskrevende billeddiagnostisk undersøkelse for påvisning av brystkreft, særlig hos kvinner med tett kjertelvev. Benyttes særlig i forbindelse med nærmere utredning av pasienter med nyoppdaget brystkreft.

enn det som er nødvendig i henhold til deres situasjon, forklarer Kullmann.

“Enten utredningen viser at man er frisk eller syk, handler det om å få en avklaring” gunnar kullmann

Bygget ru ndt k v innenes behov

Siden senteret ble åpnet i mars i år, har mer 1200 kvinner kommet hit for å få en brystundersøkelse. Kullmann forteller om svært positive tilbakemeldinger og mener det handler om å gi kvinnene mulighet til å få en avklaring, og til å forstå prosessen. – Enten utredningen viser at man er frisk eller syk, handler det om å få en avklaring. Kvinnene opplever derfor det å kunne få en avtale og svar på dagen som en enorm lettelse, sier Kullmann. For å gjøre veien fra uvisshet til visshet så enkel som mulig, legger det tverrfaglig

teamet på senteret stor vekt på å holde kvinnen oppdatert gjennom hele utredningen. – De som kommer hit er sårbare - de frykter at de kan ha kreft. Da er det vår jobb å gi dem et svar så raskt som mulig og å gi dem trygghet underveis. Det er viktig for oss at kvinnene som kommer hit forstår hva vi gjør og hvorfor vi gjør det, gjennom hele utredningsløpet, understreker Kullmann. Skulle en kvinne bli diagnostisert med brystkreft hos Aleris, vil det tverrfaglige teamet her henvise henne til et offentlig sykehus for behandling og sørge for at all informasjon som er nødvendig for å lage en målrettet behandlingsplan følger henne hit. Ifølge Kullmann er samarbeidet med det offentlige svært godt. – Utredningen fra oss følger kvinnen og vi har en tett dialog med sykehuset som skal gjennomføre behandlingen og dette fungerer veldig bra. Våre utredninger er fullstendige slik at øvrige undersøkelser ved sykehuset ikke er nødvendig og behandlingen kan starte raskt. Dette handler om å redde kvinneliv, konkluderer Kullmann.

Vevsprøve: Finnålscytologi: En nål stikkes gjennom huden, inn i svulsten. Brukes i hovedsak når man antar at en svulst er godartet og for å kunne bekrefte dette. Grovnålsbiopsi: Et noe mer omfattende inngrep som krever lokalbedøvelse. En grov nål stikkes gjennom huden inn i svulsten. Brukes i hovedsak for å bekrefte at en svulst er ondartet og for å kartlegge egenskapene ved svulsten, slik at behandlingen kan bli så målrettet som mulig. Kilde: Den Norske Kreftforening, Aleris Brystdiagnostisk senter

Bli Aleris-medlem ! Få spesialtilbud og nyheter på e-post.

Les av QR-koden med din mobil eller se www.aleris.no/medlem

9


Tema: Overvekt

Motivasjon er viktigste suksessfaktor

Det er umulig å se på Are Bjølseth at han har veid 170 kilo. Det er også helt umulig å tenke seg at mannen som har gått og syklet Marcialonga, Birken, Holmenkollen Skimaraton, Vestmarkrittet og en rekke andre krevende distanser, for mindre enn fire år siden ble diagnostisert med diabetes 2 og forespeilet et liv på blodtrykks- og kolesterolmedisiner. Et liv der trapper måtte unngås, og der det å bøye seg for å knytte en lisse var et utmattende prosjekt.

“Vendepunktet kom da legen min sa at jeg var syk” are bjølseth

tekst: Live bøe henriksen foto: guillermo farias

Det er vanskelig å unngå å bli nysgjerrig på Bjølseths historie. Hva skjedde egentlig? Frem til han reiste for å studere petroleumsingeniørfag i USA, var han en svært aktiv ung mann. Men aktiviteten ble byttet ut med stillesitting, mens matinntaket ikke ble redusert. Vektøkningen kom raskt, og den var stor. Fra 84 kilo til 100 til 120. Utallige slankekurer hadde vært gjennomført - med ny og større vektoppgang etter en stund. I mars 2009 viste vekten 170 kilo. Da gikk Bjølseth til legen - helsen var for dårlig. En liten forkjølelse satt ham helt ut av spill. Hjernen var tom etter hvert måltid. Det å strekke seg etter en bok i 10

bokhyllen var vanskelig. – Vendepunktet kom da legen min sa at jeg var syk, sier Bjølseth. - Skikkelig ordentlig syk. Jeg ville måtte gå på medisiner livet ut, jeg hadde blodsukkernivå på 20 (referansenivået er 5). Antakelig ville jeg ikke heller bli særlig gammel. Overvekten min hadde tatt overhånd, kroppen var ikke lenger i stand til å kunne hjelpe seg selv. Jeg trengte hjelp, og jeg trengte det raskt. Operasjon kom opp som alternativ i løpet av samtalen med legen. Bjølseth startet søket hos det offentlige. – To år må man vente dersom man skal få gjennomført overvektskirurgi gjenn-om

det offentlige. For meg som akkurat hadde innsett at jeg hadde nådd et punkt der jeg måtte handle eller gå til grunne, var ikke to år et alternativ. Aleris matchet mine ønsker bra. De hadde informasjonsseminarer, kursing og god oppfølging, og de kunne vise til lang og bred erfaring. Og de kunne sette i gang prosessen umiddelbart. Jeg var klar. En totalendring

Hjörtur Gislason er fagansvarlig kirurg på overvektsklinikken hos Aleris. Han har operert mange tusen overvektspasienter de siste 12 årene, og opplever endelig at disse pasientene blir tatt på alvor.


Aleris ov erv ektsklinikk

Aleris Overvektsklinikk er Norges største og mest erfarne klinikk innen kirurgisk behandling av overvekt. Teamet består av svært erfarne kirurger, fysioterapeuter, klinisk ernæringsfysiologer, spesialsykepleiere og annet støttepersonell. De er her for å gi trygghet og hjelp før, under og etter operasjon. Over 3600 personer har siden høsten 2005 blitt overvektsoperert ved klinikken i Oslo. Her jobber de mest erfarne kirurgene i Norden. Tilsammen har de siden 1990-tallet operert over 10300 pasienter i hele Norden for sin fedme. Om tilbudet: • Inntil 5 års oppfølging • Ingen øvre BMI-grense • Ingen øvre aldersgrense • Ingen ventetid • Alltid 2 svært erfarne kirurger som opererer sammen • Døgnåpen sengepost • Tilgang til kirurg 365 dager/år Les av QR-koden med din mobil for å se vår infovideo om slankeoperasjon;

– Ingen mennesker velger å bli 170 kilo tunge, sier Gislason. – De fleste som opereres har kommet dit hen at normale slankekurer ikke gir varige endringer. I mage, tarm, lever og fettvev produseres hormoner som regulerer næringsinntaket. Forklaringen på at overvektige som har slanket seg, kan ha problemer med å holde normalvekten ligger i at denne hormonelle «termostaten» har vansker med å regulere seg ned til normalvekt når man en gang har vært overvektig. Altså vil en overvektig som har slanket seg f.eks 30 kilo oppleve at sulten river og sliter i kroppen som om man skulle vært kraftig

eller se www.overvekt.net for mer informasjon. Hjörtur Gislason 11


“Jeg var klar over at den var første steg mot et annet liv, men jeg viste samtidig at operasjonen bare var en liten del av bildet” are bjølseth

undervektig og behøvd næring. En gastric bypass, som er det inngrepet Bjølseth fikk utført, ”lurer” hormonene slik at man kan gå pent og rolig ned i vekt uten at hormonene jobber mot en. – Operasjonen min ble gjennomført 4. mai 2009, fortsetter Bjølseth. –Jeg var klar over at den var første steg mot et annet liv, men jeg visste samtidig at operasjonen bare var en liten del av bildet. Det var jeg og ingen andre som kunne snu situasjonen min. Motivasjonen min var faktisk helt overveldende, og jeg tvilte ikke et sekund på avgjørelsen min. Hjörtur Gislason bekrefter at motivasjon er den viktigste suksessfaktoren. – Vi avviser egentlig ikke så mange her hos oss, fordi de fleste som kommer hit for hjelp har kommet så langt at de ikke er interessert i å utsette fremgangen sin, og dermed heller betaler det forholdsvis kostbare inngrepet selv. Det i seg selv forteller at de er endringsmotiverte. Men vi lar være å operere hvis vi ser at pasienten ikke har tatt inn over seg at han/hun må ønske et annet liv. Noen kvinner kommer f. eks med mannen sin i håp om å redde helsa hans, men vi kan ikke operere noen fordi en annen ønsker personen slank. Overvektskirurgi er ikke magi. Det er en for mange avgjørende 12

brikke i en prosess der jobben gjøres av pasienten selv. Treningsev ent y ret startet

Trening og natur har bestandig stått sentralt i Bjølseths liv. Han savnet fjellet, han savnet følelsen av fysisk mestring. Og han skjønte at det var trening som ville utgjøre forskjellen på middels og stor suksess etter inngrepet. – Jeg begynte med forsiktige mål for treningen. To ganger i uken, to timer. Tidspunktet var likt hver eneste uke, og det var hellig. Det var ekstremt viktig å ikke gi meg selv mulighet til å feige ut. Gåturer ble til sykkelturer sommeren etter operasjonen. Den samme bakken ble forsøkt besteget gang på gang, og til slutt satt den. Sykkel tur-retur Kikut ble det første virkelige målet, og det ble nådd et snaut halvår etter vendepunket i Bjølseths liv. – Realistiske mål har vært nøkkelen for meg hele veien, sier Bjølseth. Det er så utrolig viktig at man har positive opplevelser knyttet til treningen, og får kjenne på følelsen av å mestre fremfor følelsen av å mislykkes. Det er ikke et nederlag å gå av sykkelen. Man er jo ute og jobber med seg selv! Men enkelte mål Bjølseth satte seg underveis kan virke hårete for noen. Marcialonga er et turrenn på ski som arrangeres i provinsen Trento i Italia. Det er

70 km langt, og trekker årlig i tillegg til verdens skielite hobbyløpere med uvanlig god fysikk og disiplin. – Treningen hadde gått veldig bra en lang periode, og jeg hadde gått og syklet en del ritt og renn. Også her hadde jeg holdt målene realistiske; halve etappen var bra nok, det var ingen skam å bryte og så videre. Men da jeg skjønte at jeg kanskje ville kunne klare Marcialonga, ble det en helt spesiell målsetting for meg. Jeg tenkte at dersom jeg klarte å gjennomføre der, ville jeg klare hva som helst. Jeg ville være frisk. Og gjennomførte gjorde han. Med glans. Og det ballet på seg. Birken, Homenkollen skimaraton – det hardeste i føge Bjølseth selv – to ganger, Vestmarkrittet, Farrisrunden, marka rundt på sykkel og ski. Med og uten venner og familie. – Det såreste ved å være overvektig var kanskje det å ikke kunne delta på sosiale arenaer som inkluderte mosjon. Det er jo det jeg liker aller best. Nå får jeg bli med ekstremgutta i Birken på tur, og det er jeg som trekker på familien, smiler han. Men han understreker at det ikke er nødvendig å konkurrere med idrettsutøvere for å lykkes i å legge om livsstilen med overvektskirurgi i bunnen. – Jeg tror ikke jeg sier noe galt hvis jeg påstår at trening øker sjansen for suksess


Ov erv ektskirurgi

Ved slankeoperasjoner endres anatomien i fordøyelseskanalen for å begrense mengden mat pasienten kan spise og fordøye. Kirurgi kan på den måten gi et langvarig og vedvarende vekttap hvis man er egnet for et slikt inngrep. Men en slankeoperasjon er en stor operasjon som i betydelig grad vil påvirke ens livsstil, som kan være risikabel og som kan gi bivirkninger. Og - ikke minst - man må for resten av livet følge bestemte kostholdsråd, og man bør være i regelmessig fysisk aktivitet. Både i Norge og i andre land er ekspertene enige om at operasjon for overvekt kun er aktuelt hos personer med alvorlig overvekt.

samtidig som det øker livskvaliteten. Jeg tror mange går ned i vekt etter en operasjon med påfølgende kostholdsendring, men det er de som i tillegg øker aktivitetsnivået betraktelig som enklest blir slanke og sunne. Og det er livskvaliteten og helsen som er det viktige her. Jeg er ikke glad i å snakke om slankingen min. Men kan jeg motivere en eneste person gjennom min historie, er jeg glad. Jeg unner alle i min situasjon å kunne begynne på nytt slik jeg har gjort, og jeg vil oppfordre alle som har

fått sjansen til å bidra til å gjøre det aller beste ut av den, sier han. Nå som Bjølseth har nådd så mange mål, kan man jo lure på om det vil stagnere. Hvordan topper man målene han allerede har nådd? Jo, med toppturer, selvsagt. – Nå står fjellet for tur. Jeg var på Glittertind forrige sommer, og Galdhøpiggen står for tur til våren. Jeg skal gå alle de toppturene jeg drømte om å gå før jeg var klar over at absolutt alt man vil sterkt nok er mulig, avslutter Bjølseth.

Dagens metoder faller i to kategorier: 1. Inngrep som gjør magesekken mindre og leder maten forbi de øvre delene av tynntarmen slik at opptaket av føde i tarmen begrenses (gastrisk bypass). Internasjonalt er dette den mest benyttede metoden, og den som gir best varig vektreduksjon. Dette er inngrep som gir vekttap ved å medføre tidlig metthetsfølelse, endrer smak på mat etter som for mye sukker og fett tolereres dårlig og ved å begrense mengden næringsstoffer og kalorier som kan tas opp i tarmen (malabsorpsjon). 2. Inngrep som gjør magesekken mindre. Disse metodene gir vekttap ved å redusere størrelsen på magesekken, slik at du må begrense mengden mat du spiser. Gastrisk sleeve og gastrisk banding er den vanligste av disse metodene. Suksess kan ikke måles umiddelbart, men dersom pasienten har en BMI under 30 eller har mistet mer en 80% av overvekten etter mer en 5 år, kan man si at prosessen har vært vellykket. 84 prosent av de opererte har suksess. Ca sju prosent har dårlig resultat (mister mindre en 50% av overvekten).

13


Tema: plastikkirurgi

Veien tilbake etter brystkreft Hvert år rammes cirka 2800 kvinner i Norge av brystkreft, som er den vanligste kreftformen blant norske kvinner. Omlag halvparten av disse må fjerne hele brystet og for dem kan brystrekonstruksjon være et viktig steg på veien tilbake. tekst: hedda bull-hansen sarhan foto: aLERIS

– Vi opplever at kvinner, uansett alder, føler at brystene er en viktig del av deres kvinnelighet. Mange brystkreftopererte kvinner har derfor et sterkt ønske om å få tilbake brystene så snart som mulig etter endt kreftbehandling, sier Håvard Seland, fagansvarlig for brystrekonstruksjon hos Aleris i Bergen. 14

Flere alter nativ er

Det finnes flere former for brystrekonstruksjon - ulike metoder omfatter proteseimplantat, rekonstruksjon ved hjelp av eget vev, eller en kombinasjon av disse. Faktorer som alder, hudens elastisitet, og hva slags resultat kvinnen ønsker, vil spille inn i valg av prosedyre.

Seland understreker at det handler om å finne det rette alternativet for den kvinnen det gjelder. – Aleris kan tilby alle former for brystrekonstruksjon og vi legger stor vekt på å finne den løsningen som passer best for den enkelte kvinne. Våre kirurger er svært erfarne på dette feltet og basert på en omfattende vurdering av kvinnens situasjon setter vi henne grundig inn i alle hennes muligheter og de ulike fordelene og ulempene ved hvert enkelt alternativ, forklarer Seland. Bruk av eget vev er i utgangspunktet en god løsning for de fleste, særlig for kvinner som har mistet elastisiteten i huden gjennom


BRYSTREKONSTRUKSJON

“Dette handler ikke bare om å rekonstruere bryst, det handler om å bygge opp igjen liv” håvard seland

strålebehandling, eller for kvinner som ikke ønsker å måtte fornye en protese etter 10-15 år, som det er vanlig å måtte gjøre. Dette er imidlertid en svært tid- og ressurskrevende metode, blant annet fordi det brukes mikrokirurgiske teknikker. Det gjør at ventetiden i det offentlige er lengst for slike prosedyrer og at det er det mest kostbare alternativet å benytte seg av privat. For mange vil derfor protese være et godt alternativ.

og tar mellom 6 måneder og 1 år. – I en så langvarig prosess er det viktig for oss å kunne tilby kvinnene et godt etablert, kompetent og trygt miljø der både kirurger og annet helse- og omsorgspersonell har bred erfaring fra å jobbe med brystrekonstruksjon. Dette handler ikke bare om å rekonstruere bryst, det handler om å bygge opp igjen liv, forklarer Seland.

En omfattende prosess

Rekonstruksjon av bryst kan gjennomføres på offentlige sykehus eller hos private klinikker. 1400 kvinner står i dag i kø for å få nytt bryst og noen av dem har ventet så lenge som 8 år. I følge Fritt sykehusvalg må kvinner vente mellom 3 måneder og 1 år på en utredning i det offentlige. Ventetiden for en operasjon ligger på mellom 4 uker og 2 år på de fleste offentlige sykehus og enkelte steder er ventetiden så mye som 10 år for rekonstruksjon med eget vev. I det private er det ingen ventetid, men per i dag må brysterekonstruksjon hos private sykehus dekkes gjennom private helseforsikringer eller egne midler. I statsbudsjettet for 2013 er det bevilget 100 millioner kroner til rekonstruksjon av bryst, og Seland håper dette vil bidra til at kvinner kan få raskere hjelp. – Det bør ikke være slik at kvinner som allerede har gått gjennom så mye, må vente i flere år på å få nytt bryst, avslutter Seland.

Rekonstruksjonsprosessen kan ikke starte før kvinnen har kommet seg etter avsluttet kreftbehandling. Man regner minimum 3 måneder, eller ved strålebehandling rundt 1 år, fra behandlingen er avsluttet til rekonstruksjonsarbeidet kan begynne. En komplett rekonstruksjon innebærer konstruksjon av nytt bryst, eventuelle justeringer og harmonisering av brystene. Dette krever 2-3 operasjoner

“Det bør ikke være slik at kvinner som allerede har gått igjennom så mye, må vente flere år på å få nytt bryst” håvard seland

Ventetider

Rekonstruksjon av bryst med eget vev DIEP (Deep Inferior Epigastric Artery Perforator) – Rekonstruksjon ved hjelp av hud, blodårer og fettvev som hentes fra pasientens egen mage. Den mest avanserte formen for rekonstruksjon fordi blodforsyningen til det nye brystet må sikres ved hjelp av mikrokirurgi der man syr sammen en blodåre fra magen med en blodåre ved brystet. Latissimus dorsi-teknikk – Rekonstruksjon av bryst ved hjelp av hud, blodårer, fettvev og muskulatur som hentes fra pasientens egen rygg, eventuelt i kombinasjon med protese. Blodforsyning til det nye brystet sikres ved at blodårene ikke kuttes, eller om man ikke lykkes å beholde disse intakt, ved hjelp av mikrokirurgi der man gjennomretter blodtilførselen. Protese Rekonstruksjon av bryst ved hjelp av brystimplantater av silikon eller saltvann. Endelig brystimplantat kan enten opereres inn direkte, eller det kan settes inn en ekspanderprotese som fylles opp med saltvann gradvis for langsomt å utvide huden. Ferdig fylt saltvannsprotese kan benytte som endelig protese, eller erstattes med et silikonimplantat. Bruk av protese egner seg best i tilfeller der huden ikke eller i begrenset grad har mistet sin elastisitet i strålebehandling. Kilde: Aleris Helse, Oncolex

15


“Vi ønsker å bidra til det totale helsetilbudet i Norge, og synes det er bra at vi har mulighet til å gi pasienter et behandlingsalternativ i Norge når det offentlige helsevesen ikke har anledning” marius normann

Tema: Kreftbehandling

Privat kreftbehandling i Norge Nå tilbyr Aleris kreftbehandling – som det første private sykehuset i Norge. tekst: hedda bull-hansen sarhan foto: guillermo farias

Siden 2011 har Aleris Kreftsenter kunnet tilby omfattende utredning og diagnostikk innen kreftområdet. I september i år tok senteret imot sin første kreftpasient til behandling – som det første private sykehuset i Norge. - Etter å ha tilbudt utredning og diagnostikk i mer enn halvannet år, er vår erfaring at det er udekkede behov på kreftområdet i Norge. På grunn av vår faglige satsning på utredning og diagnose har vi fått på plass et bredt tverrfaglig team og førsteklasses teknologi, og det er nå naturlig for oss å ta et steg videre og også tilby kreftbehandling, sier Marius Normann, fagansvarlig kreftspesialist (onkolog) ved Aleris. 16

Første steg

I første omgang tilbyr Kreftsenteret behandling for føflekkreft med medikamentet «Ipilimumab», en form for målrettet immunmodulerende behandling som har vist virkning på føflekkreft. Ipilimumab ble godkjent av Legemiddelverket i fjor, men norske myndigheter har valgt å ikke inkludere denne behandlingen i det offentlige tilbudet, først og fremst fordi medisinen er svært kostbar en behandlingsserie koster over 800 000 kr. Aleris Kreftsenter blir derfor et alternativ for pasienter som ellers ville reist utenlands for behandling. - Vi ønsker å bidra til det totale helsetilbudet i Norge, og synes det et bra at vi har

mulighet til å gi pasienter et behandlingsalternativ i Norge når det offentlige helsevesenet ikke har anledning, sier Normann. Når Aleris Kreftsenter nå tilbyr denne behandlingen er det likevel i tett faglig samarbeid med spesialister på Radiumhospitalet. - Radiumhospitalet er det fagmiljøet i Norge som har størst erfaring med dette medikamentet og det er naturlig for oss å samarbeide med dem på dette. Vi ønsker å være et supplement til og en støttespiller for det offentlige, og på et så omfattende og viktig område som kreft ønsker vi å jobbe tett med det offentlige fagmiljøet, forklarer Normann.


Aleris Kreftsenter

Aleris Kreftsenter er en del av Aleris sykehus i Oslo. Senteret tar imot alle personer som enten har mistanke om kreft eller har fått påvist kreft. Senteret har et bredt tverrfaglig team og personlig pasientkoordinator. Utredning og diagnostikk Når legen har mistanke om kreft er pasienter garantert en utredningsplan innen 48 timer etter at de har tatt kontakt. Aleris foretar utredninger og diagnostikk på alle typer kreft, og har særskilte kompetansesentra innen prostata-, bryst-, føflekk og tykk- og endetarmskreft. Behandling Tilbyr behandling av føflekkreft med medikamentet «Ipilimumab». En grundig utredning foretas i forkant, og bare pasienter som har forutsetninger for å ha effekt av behandlingen og som ikke er i fare for å få alvorlige bivirkninger, kan bli behandlet. Aleris Kreftsenter koordinerer også andre typer kreftbehandlinger ved sitt samarbeidssykehus i Finland (Docrates Kreftsykehus).

Pasienten i sentrum

Selv om Aleris´s kreftbehandlingstilbud i Norge foreløpig er begrenset, kan Kreftsenteret, foruten å henvise pasienter til behandling i det offentlige, koordinere behandling ved det private sykehuset Docrates i Finland. Aleris samarbeider med det finske sykehuset og Normann mener man kan ta med seg mange erfaringer fra dette samarbeidet når Aleris´s eget kreftbehandlingstilbud skal utvikles videre. - Tilbakemeldingen fra våre pasienter som har blitt behandlet i Finland, er at det sømløse og skreddersydde opplegget i regi av Aleris og Docrates, fra utredning til oppfølging etter operasjon, er noe de

verdsetter svært høyt, sier Normann. Et slikt pasientfokus danner også grunnlaget når Aleris introduserer og tar videre sitt kreftbehandlingstilbud i Norge. Aleris ønsker å kunne tilby pasienter individuelt tilpassede behandlingsløp der pasientens helt unike sykdomsbilde og behov står i fokus. - Kreftpasienter og deres familie er i en krevende situasjon. Ved å ta hensyn til pasientens behov og ønsker, både medisinsk, praktisk og personlig, kan vi optimalisere både behandlingen og pasientens opplevelse av hele prosessen. Det er pasienten dette handler om, avslutter Normann.

Veien v idere

Kreftsenteret ønsker å være en del av det ledende kreftmedisinske miljøet i Norge, både innen diagnostikk og behandling. Spesialister og utstyr er allerede helt i toppsjiktet, og inkluderer blant annet Norges eneste private PET/CT-skanner, den fremste og mest avanserte billeddiagnostiske undersøkelsesmetoden som finnes i dag. Et bredere behandlingstilbud vil komme på plass gradvis. - Vi vil være i forkant. Den medisinske utviklingen går stadig raskere og vi skal kunne tilby det siste innen kreftmedisin og teknologi på de områdene vi velger å dekke. Derfor tar vi utbyggingen av kreftbehandlingstilbudet steg for steg, forklarer Normann. 17


Tema: eldreomsorg

Aktiv på sykehjemmet Søreide sykehjem har vært drevet av Aleris for Bergen kommune siden starten i 2004. Sykehjemmet har 90 plasser, fordelt på 9 avdelinger - og har helt siden det kom i drift profilert seg som en faginstitusjon der såvel ledelse som ansatte har vært villige til å gå nye og utradisjonelle veier i omsorgen for eldre med til dels store omsorgsbehov. tekst: Jan rustad foto: Jan rustad/Jan henning aase

Ruth Fure har hun bodd på Søreide i to år og er en travelt opptatt dame, med et aktivt sosialt nettverk. Jeg glemmer at jeg er her, sier hun med et smil, jeg tror nesten jeg er hjemme. Ruth er glad tiden på Søreide er blitt så fin som den er blitt, og var nok litt 18

skeptisk før hun flyttet inn. Så hadde hun venninner som hadde flyttet på sykehjem. Erfaringer hadde hun også fra perioden da hennes egen mor flyttet på sykehjem, og hun kom på besøk. – Da satt vi ute i foajeen og leste vitser

og spiste kake. Man tror at eldre mennesker ikke skjønner sånt, det er bare nonsens - her er vi like forskjellige som alle andre steder. “Skjønne foretredere”

– Her kan vi bruke tiden med mennesker i noenlunde samme alder, smiler hun, og dele erfaringer og diskutere nyhetene i avisen. – Og våre foretredere, de som passer på oss, de er jo så skjønne. De løper vi til, nesten som det skulle vært mamma hvis det er noe. Så selv om jeg grudde meg litt så blir jeg respektert her. 97 år og opp av rullestolen

Aud Heilunds mor er en av de andre beboerne på Søreide. 97 åringen har bodd på huset i fire uker, og vi benytter sjansen til


Ruth Fure

en kropp som ikke benyttes forfaller, slik er det naturligvis også for eldre. Beboergruppen på Søreide har til dels store pleiebehov, og samtidig kan staben gang på gang se en vesentlig bedret livskvalitet hos den enkelte etter innflytting. Det er Ingunn Kjemhus rask til å tilskrive den betydningen musikkterapien har i det daglige livet. Hun har flere eksempler på beboere som har sittet nær språkløse i lange perioder, og som åpner opp og begynner å kommunisere etter å ha deltatt i musikkaktivitetene. De kommer ut av ensomheten og klarer å delta. Sangen, sier Kjemhus, er kanskje det virkemiddelet som har størst effekt på våre beboere. Gjennomga ng av medisiner

Aud Heilund

en prat med Aud, mens moren er på korøving. Moren var opprinnelig litt skeptisk til en plass på Søreide og ønsket seg egentlig til et annet sykehjem. Etter fire uker er det tilbakelagt, og en tilfreds datter har kunnet se moren langt mer aktiv enn tidligere. – Min mor elsker å synge, og det virker som hun trives godt her med det fokuset som legges på musikk. Mottakelsen var kjempehyggelig da hun flyttet inn, boller hadde de bakt og alt lå til rette for henne. Hit kan jeg komme når jeg vil, og er ikke kaffen klar så setter de den på med det samme de ser meg. Her får vi all den informasjonen jeg trenger, og alle formalia blir ivaretatt. Det er trygt både for mor og oss, det er vennlig og det er så hjemlig som det kan bli. sitter i ryggmargen

Ingunn Kjemhus er daglig leder på Søreide, og har vært med siden starten i 2004. Hun peker på de helt grunnleggende tingene som er gjort ved sykehjemmet. Fokuset er på aktivitet og bevegelse, sier hun. Alle vet at

I tillegg har Søreide leger som er villige til å innta en realistisk holdning til bruken av legemidler (les mer s. 19-20). Det første en ny beboer er med på er en gjennomgang av de legemidlene som tas fast. Noen er det god bruk for, andre - ofte med nedsløvende bivirkninger, kan tas bort. Svært ofte har dette gode utslag for den enkeltes livskvalitet. Tiden på Søreide blir preget av øket energi, deltakelse og engasjement, forteller Kjemhus. Vi er likevel forsiktige å fjerne medisin som brukes smertelindrende for kroniske sykdommer, understreker hun. Bedre kosthold og bedre søv n

Med en våken og engasjert beboer blir kostholdet også bedre, dermed følger en bedre søvnkvalitet som en naturlig konsekvens. Sykehjemmet er bevisst på å bruke minst mulig sovemedisiner og nattevaktene har instruks om heller å roe ned med fysisk kontakt og samtale hvis en beboer våkner om natten og har problemer - som vil skje når nitti mennesker er samlet i et stort boligkompleks. Trygghet og nærhet erstatter mange medikamenter, smiler Kjemhus. Alle våre beboere er unike, og skal fortsette å være det når de nå flytter inn her.

“Min mor elsker å synge, og det virker som hun trives godt her med det fokuset som legges på musikk” aud heilund

og som elsket å kjøre bil. Etter en biltur var han fornøyd og rolig uten at vi hadde måttet bruke medisiner. Derfor er også pårørende viktige, med de innspillene de har om fortiden til beboeren som vi kan koble til nåtiden. Kjemhus påpeker at dette handler om de beboerne som hører til den mest krevende gruppen av demente. Alle skal ha et godt liv på Søreide, også de som ikke lenger er i stand til å gi uttrykk for ønsker og behov i samme grad som tidligere. Kommu nen positiv

– Lokalmyndighetene er positive til alt vi får til, og vi har jo også ønsket å være litt utradisjonelle også. De vil gjerne lære, særlig siden alt vi gjør blir gjort innenfor eksisterende budsjettrammer. Alle sier vi må ha flere hender, men det har mer med holdninger og kultur å gjøre - og å være litt uredde. Når beboerne og de pårørende har gode opplevelser fører det i sin tur til at staben blir stolte av det stedet de jobber, og vil gjøre mer.

Dette er ikke va nskelig

Virkemidlene her er enkle, sier Kjemhus. Det kan være så lett som å ta en tur i frisk luft. Alle får reise, de deltar på arrangementer, de går på revy og i teater. Vi er også glade for de som deltar på ting i nærmiljøet - enkle ting som skaper varige og gode minner. Vi hadde en beboer som hadde store atferdsvansker,

Ingunn Kjemhus 19


Heller mennesker enn medisiner

Carl Fredrik Dalaker er den ene av to ansvarlige leger ved Søreide sykehjem, og uten unntak har den sympatiske trønderen en jobb å gjøre når sykehjemmet skal ta i mot en ny beboer. Mange står på mye medisiner når de kommer inn, sier han, og gjennomførte studier til tross så finnes det lite dokumentasjon på multifarmasi, der det kan være forsterkende reaksjoner medisinene i mellom. tekst: Jan rustad foto: Jan rustad/Jan henning aase

– De kan godt være pasientspesifikke. Du kan ha nyresvikt og leversvikt, i tillegg kommer ulike metabolismer. Så vi prøver å eliminere det vi mener er eliminerbart. Vi

20

har en filosofi der medisiner de står på som langtidsforebyggende behandling - i forhold til kolesterol og andre ting, forsøker vi å ta ut. Ikke fordi vi ikke kan gi det til de, men heller

“Vi opplever at vi får en tettere oppfølging og kan spisse behandlingen” Carl fredrik dalaker

fordi vi vet medisinene har bivirkninger og fordi en langtidsforebyggende behandling er litt passé når de kommer hit. Bedre livsk valitet

– Vi forsøker å strømlinjeforme medisinregimet. Mens de bodde hjemme har det ofte vært flere behandlere inne i bildet med litt ulik fokus, med en tilsvarende mangel på helhetlig tankegang. Derfor setter vi opp en status for pasienten der diagnoser inngår for å forsøke å gi pasienten en best mulig kvalitativ effekt av de medisinene som uansett skal tas. Vi har pasienter der vi mener det er viktigere å fokusere på kvaliteten på det livet de har igjen, mer enn å ha en teknisk tilnærming til


noe som kan gi en mulig kvantitativ gevinst en gang i fremtiden. Når medisinene blir borte

– Hva skjer når du fjerner medisiner fra pasientens hverdag? – Det varierer selvfølgelig. Vi opplever at vi får en tettere oppfølging og kan spisse behandlingen. Både ved at vi tar vekk noe på ett område, mens vi intensiverer på andre. Det kan være demensbehandlingen som må følges tettere slik at du får en bedre effekt av den behandlingen som gis. Samtidig kan vi følge opp ernæringen tettere, og blodprøvene viser oss at dersom det har vært mangeltilstander så klarer vi å kompensere for det. Effekten kommer derfor ikke bare av medisinjusteringen fordi det er en helhetlig gjennomgang og tilnærming til pasienten når de kommer. Hva ligger bak?

Ved Søreide er de bevisste på å minimere bruken av sovemidler, og det hender pasienter med tegn til angst våkner nattestid. Du må prøve å behandle de bakenforliggende årsakene i større grad enn å behandle symptomene alene, sier Dalaker. Det kan være forvirringstilstander i forbindelse med mange flyttinger og sykehusinnleggelser før de kommer hit. Det må håndteres samtidig som du prøver å klarlegge hva pasientens situasjon har vært tidligere. Har pasienten slitt med depresjoner eller søvnproblematikk tidligere? Her har pårørende mye informasjon å gi i forhold til den behandlingen vi setter i gang, både i forhold til det akutte problemet og i forhold til historien til pasienten for å sette oss bedre i stand til å løse problemet på en annen måte enn ved bare å behandle symptomene. – Uro kan komme av så mye, vansker med søvnen også. Får vi vite at det aldri har vært søvnproblemer er det nærliggende å tenke at det kommer av miljømessige endringer. Vet vi at pasienten har vært deprimert og/eller sovet dårlig kommer det i tillegg til en miljøendring. Så, hvis vi bruker b-preparater eller vanedannende medisiner så

brukes det bevisst i korte perioder. Svært lite brukes jevnt over. Utfor dringen

– Hemskoen i eldreomsorgen er at man gjør sitt beste ut fra foreliggende ressurser og avtaleverk, men der kan det gjøres mye mer. Her i huset er det i stor grad optimalisert ut fra de forutsetningene som ligger, men i eldreomsorgen generelt er det mye snakk om teknisk omsorg - stell, mat på bordet, tak over hodet. Det er ikke, etter mitt syn, tatt høyde for å tenke kvalitativt innhold. Jeg tror det kunne ha generert en stor effekt på medisinbruken også. Mindre uro, færre depresjoner og mindre søvnproblemer. Det munner egentlig ut i en utfordring for samfunnet. Hvilket samfunn vil vi ha? Vi kan ikke hele tiden skyve oppgaven over på det offentlige eller omsorgsetaten. Vi har familie som kunne deltatt i større grad, men det skal passe inn i en helhet her. Vi ser at vi lever i et samfunn der det stilles krav, og forventningene til det andre skal gjøre for oss er høye. – For pasienten er det klart det er forskjell på turen hvis det skjer med en pårørende heller enn en fremmed. Noen pårørende er flinke, men majoriteten er, etter mitt skjønn, for fraværende. Så jeg sparker ballen litt tilbake til de som egentlig “eier” utfordringen - samfunnet og familiene. Noen tror kanskje ikke de kan, men det kan de så absolutt.

elementer, særlig pårørende. Er behovet der så forsøker de å finne løsninger på Søreide. Det er eksempler på ektefeller som bor hjemme og tilbringer mye av dagen på sykehjemmet sammen med det mennesket de kanskje har delt matbord med i seksti år. – Ser du en helseeffekt i forhold til pasientens matinntak når du fjerner medisiner som tar appetitten? – Igjen er dette et samspill av flere faktorer. Fjerning av medisiner kan være en faktor, aktiv demensbehandling en annen. Det er summen som avgjør, men det er klart funksjonaliteten blir bedre når du fjerner medisiner av den typen - også i matveien. Medisineringen i eldreomsorgen har vært i fokus lenge, og Søreide er ikke alene om å minimere bruk. På de tre sykehjemmene jeg er ansvarlig for ser vi at vi kommer i mål gjennom andre tiltak. Noen demenstilstander er utfordrende, men i de tilfellene er det ofte dårlig effekt av beroligende medisiner. – Så, er Søreide et sykehjem du kunne tenke deg når din tid kommer? – Eller ha pårørende på? Dalaker ler hjertelig. – Når du blir dement så er du ikke så kritisk lenger. Ja, jeg synes det. Det har med fasilitetene å gjøre, med organiseringen og med hvordan jeg ser ting fungerer. Og da er forhåpentligvis etterfølgeren min på plass.

Systemsv ikt

– Det finnes eksempler på ektepar som blir splittet fordi den ene ikke er så funksjonssvak at det gir en sykehjemsplass, mens partneren har det. Så, den dagen den andre ektefellen har behov for det er det kanskje ikke en ledig plass. Vi, samfunnet, ser på det systemiske og glemmer det grunnleggende behovet disse pasientene har - på lik linje med alle oss andre. Nærhet til kjente, til trygge omgivelser, til andre mennesker de er trygge på. Kommer du på sykehjem med en kognitiv svikt så har den allerede gjort noe med evnen din til å knytte deg til andre mennesker. Da blir du enda mer sårbar og det blir viktigere å opprettholde kjente

Carl Fredrik Dalaker

21


Tema: eldreomsorg

Hit kommer man for å leve

Lindrende enhet på Boganes sykehjem er en omsorgsenhet som drives av Aleris på oppdrag for Stavanger kommune. Her er ansvarlig lege Aart Huurnink glødende engasjert i fagfeltet sitt, og mest av alt brenner han for menneskene han har ansvaret for særlig pasientene, men også i høy grad staben ved enheten. tekst/foto: Jan rustad

Ved lindrende enhet kommer de aller sykeste pasientene med den mest alvorlige prognosen. Her tas de i mot av høyt kvalifisert personell som har valgt å spesialisere seg i kanskje en av de mest ufordrende delene av helsevesenet, det å skulle gi omsorg, pleie og trygghet for pasienter som i alt overveiende grad befinner seg i livets avslutningsfase. Palliasjon er faguttrykket, og på Boganes arbeider de hardt hver eneste dag for å gjøre det så positivt ladet som de bare kan. Et giv ende liv

Som opprinnelig nederlender, bosatt i Norge siden åttitallet, er Aart oppgitt over den eutanasidebatten som føres i det tidligere hjemlandet hans - og som vi også har sett her i Norge. Dette er akkurat det motsatte av det vi arbeider for, sier han. 22

Vårt fremste mål er at pasientene våre skal oppleve hver eneste dag som givende. Slik at livet har et innhold helt frem til den dagen det ikke skal leves lenger. Derfor er det frustrerende når debatten føres langs linjene om at ellers friske mennesker skal ha lov til å bestemme at livet skal avsluttes. Aart mener kravet i stor grad skyldes frykt, frykt for å skulle måtte håndtere den livsfasen pasientene på Boganes er i, frykten for smerte, frykten for tapet av kontroll. Kanskje ville disse menneskene hatt dobbelt utbytte av et besøk på Boganes, der de ved selvsyn ville kunnet fastslå at frykten er ubegrunnet. At det finnes måter å møte denne delen av livet på som verken fører til tap av kontroll eller verdighet, og der kvalifiserte og engasjerte fagfolk legger alt til rette for at livet også her i høy grad skal leves meningsfylt.

Et godt sted å være

Vi finner familierommet på Boganes. Rommet er lyst og trivelig og de ansatte har dekorert med barnetegninger. – Vi har pasienter som kommer hit og oppdager at palliasjon gjør dem i stand til å leve et godt liv, slik de ønsker. Pårørende som kommer på besøk ser at dette er et godt sted å være. Og når vi kommer dit er vi kommet et steg videre i prosessen. Vi må vise frem Boganes for begge parter, og særlig livskvalitetssiden - slik at vi kommer rundt forestillingen om at dette er en slags “siste holdeplass” og lite annet. Hospicebiten kommer mye av seg selv. Når vi har pasienter, spesielt yngre, der det er vanskelig å finne gode alternativer og de ikke kan være hjemme - da fungerer vi nesten som et hospice i praksis. Formelt er vi et korttidsopphold,


men for noen pasienter ser vi - i samarbeid med innsatsteamet til kommunen, at dette er stedet de skal være. Se personen, ikke sy k dommen

– Det hender jeg reflekterer over hva som gjør at jeg holder ut å jobbe her, smiler Aart. Det har å gjøre med å kunne se bak sykdommen og se personen. Det er ikke alle som klarer det, men da blir valgene dine lettere. Ut fra et medisinsk og faglig ståsted kan du ha dine meninger om hva som er viktig, men når du ser på personen blir rangeringen annerledes. Du blir var på de egentlige ønskene og behovene og da må jeg se på hvilke verktøy som kan benyttes for å få frem personene og hjelpe dem videre. Den prioriteringen er ofte annerledes enn hva jeg ville gjort ut fra en rent teknisk, diagnostisk tankegang.

Kontroll ov er eget liv

På Boganes er pasientens egne ønsker toneangivende, og etter hvert som de blir svakere planlegges det med en kortere tidshorisont. Det er alltid ting å jobbe med, samtidig som pasientens prioriteringer endres. Det kan være ting pasientene ønsker å gjøre der kreftene ikke lenger strekker til. Behovet for hjelp til å få en god dag er der likevel. Når det skiftet inntreffer vet staben på Boganes at de står ved et veiskille. Det viktige er hele tiden hva pasienten er i stand til i øyeblikket. – Når sykehuset sier at det ikke er mer å gjøre, da begynner jobben vår. Hva er viktig for deg, og hvordan kan vi hjelpe deg og samtidig la deg ha kontrollen over egen hverdag. Den dagen du ikke klarer det står vi klare til å ta over, men vi kommer til å gjøre det på en måte som passer deg og som du er fortrolig med.

Samspill med pasienten

Fokuset er på pasienten, de pårørende og personalet, som alle må være enige om retningen. Det handler om et samspill som krever innsats og oppmerksomhet. Derfor er refleksjonstimene viktige, fordi personalgruppen må kunne gå videre for ikke å slite seg ut. Lindrende enhet på Boganes kan være en krevende arbeidsplass og de ansatte må gå noen runder med seg selv og ha tatt stilling til og ha et forhold til egen dødelighet. – Du kan ta med deg livet ditt inn i denne jobben, men samtidig må du være klar over at dette ikke handler om deg, men om andre. Sammenligner jeg arbeidet her med det å jobbe ved et sykehjem, så får vi langt flere positive tilbakemeldinger her. På den måten er det lettere å jobbe her. Det hender likevel at vi har fagpersoner, 23


Art Huurnink

“Vi har pasienter som kommer hit og oppdager at palliasjon gjør dem i stand til å leve et godt liv, slik de ønsker” art huurnink

dyktige folk, innom her som oppdager at de tar med seg jobben hjem, eller som må se at de ikke klarer å gjøre det de trodde de skulle få til. På samme tid er dette en vanlig avdeling der vi har våre samtidighetsutfordringer, du kan ikke være to steder på en gang - og vi har en begrenset personalgruppe. Vi har det bedre enn mange andre steder, men hverdagen innhenter oss her også. Ønsket vårt er å rekke alt, men vi må legge bånd på oss - og hvordan vi gjør det jobber vi med hele tiden. De gode livsopplev elsene

– Det er litt rart, sier Aart, at når du spør folk om de gode livsopplevelsene de har hatt, så er det alltid hendelser de deler med andre. Også når du er veldig syk betyr du noe for dine nærmeste. For et barnebarn er bestemor eller bestefar den personen som er viktig. Og det gjelder nå - i øyeblikket, et barn forholder seg ikke til “i morgen”. Så, ut fra bestemors perspektiv kan hun godt føle at nå klarer hun ikke mer, men for barnebarnet er hun likevel like viktig som hun alltid har vært. Så, selv om du er 24

Biten Falch

syk så er det plassen du har i livet til andre som er viktig. Kona mi sier at jeg må skrive om dette, men det tror jeg ikke jeg klarer. Døden som fenomen

– Mange personer har en livsfortelling som følger kurven: Jeg var frisk, jeg er syk og jeg blir frisk igjen. I den typen fortelling passer ikke døden. Døden har alltid med andre å gjøre, det relaterer seg ikke til ditt liv. Du kan ha mange tanker, bekymringer og frykt rundt døden, men når det kommer til stykket så holder du deg til den første typen fortelling. I en type livsfortelling der du introduserer en søking etter ny mening og nye holdepunkter blir dette lettere å snakke om og å akseptere at man kanskje kommer til å dø før man får overtaket på sykdommen. Likevel er det for mange av oss et kulturelt betinget fenomen at vi bærer med oss forestillingen om at vi alltid blir friske igjen. smilet på pl ass

Rolf Waldow har fremdeles smilet på plass da vi kommer inn på det store og lyse

rommet han har på Boganes. Det ser ut som alle pasientrom er plassert slik at det skal være mulig å glede seg over den vakre naturen. Informasjonsrådgiveren fra Lyse Energi ber høflig om unnskyldning for at han “ikke ser ut i måneskinn”, som han formulerer det. Han har vært ordentlig dårlig, men i dag føler han seg langt bedre og vil gjerne ha en prat med oss. – Jeg har gått ned 30 kilo siden jeg ble syk i begynnelsen av året, sier han. Rolf er fullt klar over at situasjonen hans er alvorlig. Han synes uansett det er viktig å formidle den takknemligheten han føler over hvordan staben på Boganes tok i mot ham, og tar vare på ham. Omta nke

– De er fantastiske. Jeg hadde hørt mye om avdelingen før jeg ble syk, og da situasjonen min ble som den er var det hit jeg ville. Her legges alt til rette for pasientens beste, og du blir vist omtanke på et nivå jeg ikke trodde var mulig. Du har alltid folk rundt deg som engasjerer seg i at du skal ha det så bra som du kan. Bare det er enormt


betryggende. Så, når kroppen gjør vondt er de der med en gang. Egil og jeg blir sittende og snakke litt fag, og fagmannen lyser opp når han tenker tilbake på yrkeskarrieren sin der han i en årrekke har gjort intervjuer og håndtert mediene for kraftleverandøren i Rogaland. Svarene hans er rolige, velformulerte og “to the point” og kommunikatøren vet akkurat hva han vil ha frem. Omgiv elsene

– Nå er situasjonen en annen og ingenting er som det pleide å være, sukker han. Jeg hører også fra de andre pasientene hvor flott avdeling dette er. Naturen rundt er viktig, og gir deg sjansen til å se andre ting enn sykehusinnredninger. En så enkel ting som sofakroken der du kan ta i mot besøkende betyr også mye. Oppholdet her er det som holder meg oppe, fordi dette var det eneste stedet jeg kunne tenke meg å være akkurat nå. impulser utenfr a

Biten Falch kom i kontakt med Aleris gjennom Røde Kors, og bidrar som frivillig med omsorg og impulser utenfra for pasientene på Boganes. I dag har hun fått hjelp av sin gode venninne Tove Gjøse. – På Røde Kors sa de at det var ledig her - fordi dette var det ingen som turde, de synes det hørtes nifst ut. For min del er jeg vant med sykdom, og her følte jeg at jeg kunne gjøre en forskjell. Det var kanskje litt skummelt, men det hender også at du treffer pasienter du kjenner godt. For ikke lenge siden døde den nærmeste naboen

min her. Svigerinnen min var også pasient her. For meg er det meningsfylt å kunne gjøre noe for menneskene her. M y e på hjertet

En gang i uken møtes staben på Boganes til refleksjonsmøte for å snakke om uken som er gått - hendelser, utvikling, gleder og sorger. I dag har de gitt plass til oss. Det er en tett samkjørt gjeng, og Jorunn Søraas, Ann Karin Bergli, Aase G. Landa, Anne Strøm, Hege Are Ekstrøm, Beate Skjerping og Anne Hegelstad veksler på å fortelle. – Utfordringen her er at livet til pasienten er mer satt, enn det kan være andre steder. I en kurativ situasjon er det ofte et håp om at det skal gå bra, mens her er det gjerne motsatt. Som sykepleier må du være bevisst på rollen din og møte menneskene i den livssituasjonen. Ver dsetter liv et

– Jeg har blitt mye mer bevisst på å sette pris på livet. Livskvaliteten er i fokus her, i langt større grad enn døden. De gode samtalene og opplevelsene, latteren og humoren. Det er så mange som sier at det er fint å komme hit og oppleve de gode situasjonene. Folk er ofte redde når de kommer hit, men så opplever de at fokuset ikke er på livets slutt, men på livet. Skal vi snakke om døden må pasienten være klar for det og ha avklart hvor de står. De som snakker mest om livet er de som best vet at de skal dø og er trygge i situasjonen. De pasientene som gjerne vil holde døden på avstand er de som gjerne er veldig spent på

hvordan det går når det nærmer seg. K n y tter oss til pasientene

– Vi knytter oss jo til pasientene. Så, når vi har vært med dem helt frem til døden, sammen med familiene deres, så er refleksjonsmøtet viktig for at vi skal kunne gå videre. Vi har ofte svært mange familiemedlemmer med i prosessen, og alle skal ses og få en bekreftelse. De har det også vanskelig, og vi må forholde oss til dem alle. Av og til at vi ser at vi har hjulpet dem videre med sorgen lenge før døden kommer. Se de sm å gledene

– Det er ikke alltid pasientenes mål samsvarer med våre, og vi ser mer på de små gledene i dagliglivet. For noen kan det være en stor seier å ha sovet en hel natt fordi vi er i mål med smertelindring. Det store målet kan være å komme hjem, men det lar seg ikke alltid gjøre fordi sykdommen utvikler seg under oppholdet. Da blir det viktigere enn noen gang med disse hverdagsmålene. – Målsettingen her er jo ikke å få folk friske, så målene justeres underveis og det er vi kanskje flinkere til her enn andre steder. Pasienten og pårørende blir trygge fordi vi er åpne, og flinke til å si at livet går mot slutten. I helsevesenet ellers har de ofte fått uklare beskjeder. Her er rammene tydeligere for hva som skal skje. Det gir anledning til å fokusere på det som betyr noe, - livet og livskvaliteten. Og ved å være åpne og ærlige blir ikke det å skulle dø noe skummelt lenger.

“Jeg har blitt mye mer bevisst på å sette pris på livet. Livskvaliteten er i fokus her, i langt større grad enn døden. De gode samtalene og opplevelsene, latteren og humoren” 25


Tema: Arbeid & aktivitet

Hjulskift med mening

Det så langt siste skuddet på stammen av tilbud til beboerne i omsorgsboligene i Aleris Ungplan & BOI er Bjerkås arbeidstreningssenter på Slemmestad utenfor Asker. På syv hundre kvadratmeter er det etablert dekkhotell, arbeidsstasjoner for enkelt bilvedlikehold, kontorer og kantine. tekst: Jan rustad foto: bertil torgersen, Jan rustad, Linda Sjursen

På sikt ønsker vi også å starte et båtverksted, sier arbeids- og aktivitetsleder Bertil Torgersen, som leder dette tilbudet til beboerne i et drøyt tyvetalls boliger i Oslo og Akershus. Senteret gjør enkelt, forfallende vedlikehold på Aleris’ egen bilpark, men har også ambisjoner om å trekke til seg kunder utenfra. – Jeg har hatt ansvaret for aktivitetsavdelingen i snaut syv år, sier Bertil. Nå har vi med tiden fått så mange flere beboere at behovet for tiltaket her på Bjerkås nesten meldte seg selv. Det ser ut til at også NAV har fattet interesse for dette, og et samarbeid den veien vil etter alt å dømme være på plass i løpet av høsten. Kontinuerlig omsorg

Brukerne av senteret er våre beboere, personer med psykiske lidelser, rus og eller atferdsproblematikk. En meningsfull hverdag er av betydning for den enkelte beboers livskvalitet. For å oppnå dette, er vi avhengige av tilbud som fremmer 26

motivasjon for den enkelte. Vi har som mål at alle våre beboere skal motiveres til deltakelse i arbeid, sysselsetting eller dagtilbud tilpasset deres evner og funksjonsnivå. Vedproduksjon har vært en populær kjerneaktivitet, men vi hadde behov for flere tilbud, og mye derfor er vi her i dag. Det er jo visse begrensninger for hvilken type verkstedvirksomhet vi kan drive før kravet om autorisasjon melder seg, men innenfor vår nisje går det greit. Vask, bil- og båtpleie - enkle serviceoppdrag, smiler Bertil. De beboerne som har kommet så langt trives godt i verkstedet. Tilbakemeldingene er gode og de synes det er et bra sted å jobbe. Alle som engasjerer seg får en ekstra tilhørighet når de har vært med på innredningen av huset. Beboerne våre har en tung bakgrunn, og det hender jo at det spisser seg til, medgir Bertil. I slike situasjoner er det godt å ha lang erfaring. Bertil har arbeidet innen psykisk omsorg i mer enn tretti år, og vet som regel

hvordan han skal løse opp i situasjonene som kommer. Mange har også med seg fagpersonell fra boligen sin. Streng k valitetssikring

Bertil er den som kvalitetssikrer det arbeidet som blir gjort, og han gir seg ikke før jobben møter de høye kvalitetskravene han setter. Det hender jo det blir litt surmuling når jeg sender tilbake en bil, men her skal det gjøres ordentlig arbeid. Vi tar oss betalt av de som kommer utenfra, og da har de rett til å forvente seg et kvalitetsmessig godt resultat. Det overordnede målet er å kunne sysselsette brukerne våre. På senteret gjør de en jobb, og det gjør undere med selvfølelsen, sier Bertil. Her er de del av et fellesskap som driver et veldig konkret arbeid som de ser resultatene av underveis. Foreløpig ser det lovende ut, og firmaer og folk i nærmiljøet har oppdaget at prisene de må betale på senteret i høy grad er konkurransedyktige, samtidig som de bidrar til et meningsfylt arbeid for våre beboere.

“Det overordnede målet er å kunne sysselsette brukerne våre” bertil torgersen


27


Aleris er Norges største aktør innenfor helse og omsorg med virksomhet i hele landet. Aleris har sykehus og medisinske sentre i alle helseregioner. Aleris tilbyr bofellesskap, forsterkede familiehjem, polikliniske tjenester, næromsorg og ettervern. Aleris tilbyr heldøgns omsorgsboliger med miljøterapeutisk bistand tilpasset den enkelte beboers behov innenfor områdene psykiatri, rus og demens. Aleris tilbyr drift av sykehjem, omsorgsboliger og hjemmebaserte tjenester.

Se www.aleris.no for mer informasjon.


Aleris Magasin - uten ventetid