Den Kalde Krigen

60

ĂĽr

sid

en

Den Kalde Krigen 45 ĂĽr med konflikter, vitenskap og kultur

Hippietid

Ungdommen reiser seg

Vietnamkrigen

Opinionen snur

1945 Andre verdenskrig er slutt.

Men verden blir vitne til en ny krig.

En kald krig.

Opprustning

Mutually assured destruction

HØY TRIV SEL POSITIV LÆRINGSMILJØ

TETT OPPFØLGING LØPENDE INNTAK

DYKTIGE LÆRERE FORNØYDE ELEVER

GODE RESULTATER

SØK NÅ >> www.akademiet.no

Innhold Tidslinje >>> 2 Berlinblokaden >>> 4 Kommunister i den amerikanske regjeringen >>> 6 Kina under Mao >>> 7 Den cubanske revolusjonen >>> 9 Koreakrigen >>> 12 Suezkrisen (1956) - Kampen om den kjente kanalen >>> 14 Josip Tito og titoismen >>> 16 Cubakrisen-klokken stilles frem >>> 17 John F. Kennedy - og hans rolle i den kalde krigen >>> 18 Atomkappløpet >>> 21

Musikk og kultur som motstand >>> 22

Berlinmuren – symbolet på Europas splittelse >>> 23 Mediekrigen Vietnam >>> 25 Romkappløpet >>> 27 Eritrea kjempet i tre tiår for uavhengighet >>> 29 Visste du at...? >>> 30 Røde Khmer: Eit regime basert på masseutrydding >>> 32 Afghanistan og islamismen >>> 34 Stanislav Petrov – mannen som reddet verden >>> 36 Norsk politiker siktet for spionasje >>> 38 Mikhail Gorbatsjov og Sovjetunionens oppløsning >>> 39 Den nye kalde krigen >>> 41

Leder

Den Kalde Krigen

I 1945 sluttet verdenskrigen, men en ny konflikt var i emning. I vest brøt USA med sin isolasjonistiske linje og arbeidet aktivt for å styrke sin påvirkningskraft, samtidig som Sovjetunionen vokste seg sterkere i øst.

Kapitalismen og kommunismen var ideologiske motstykker, og en kamp for verdensherredømmet startet.

Den påfølgende perioden har fått navnet Den kalde krigen.

Den kalde krigen ga oss noen av menneskehetens største fremskritt. Mennesket klarte for første gang å forlate sin egen klode, vi oppfant internettet, verden ble knyttet tettere sammen og kampen mot fattigdom ble en sak for alle verdens land. Samtidig ga den kalde krigen oss også en serie nye utfordringer.

Atomkappløpet førte til at stadig flere land fikk tilgang til et våpen som kunne utslette store områder, globaliseringen ledet til at lokale konflikter nå er globale og den eksplosive industrialiseringen i blant annet Asia og Afrika førte til verdensomspennende konsekvenser for miljøet.

Den kalde krigen var ikke bare en krig mellom USA og Sovjetunionen, eller Vest og Øst, men en æra som har gitt oss både noe av det beste og noe av det verste mennesket har skapt.

Historie • Akademiet

DEN KALDE KRIGEN

2

Historie • Akademiet

Den kalde krigen er en betegnelse på spenningstilstanden som oppsto mellom USA og Sovjetunionen, senere vest og øst, etter andre verdenskrig. Den kalde krigen er preget av terrorbalanse mellom de to supermaktene gjennom gjensidig opprustning, dannelse av militære allianser, atomtrusler, trusler om krig og ideologiske motsetninger.

Den kalde krigen kjennetegnes ved at det aldri kom til direkte militære-konfrontasjoner mellom de to supermaktene. Historikerne er uenige om tidsfestningen av den kalde krigen. Denne tidslinjen tar for seg perioden 1945 til 1990-årene, ettersom det er det som oftest omtales som den kalde krigen.

Historie • Akademiet

3

BERLIN

Berlinblokaden

Berlinblokaden fant sted mellom 24. juni 1948 og 12. mai 1949, og var et sovjetisk forsøk på å sulte ut befolkningen i Vest-Berlin. Blokaden var en av de første internasjonale krisene under den kalde krigen.

Av: Brit

Bakgrunn

Etter andre verdenskrig var det store diskusjoner om hva man skulle gjøre med Tyskland. Frankrike og Sovjetunionen så for seg at Tyskland skulle bli deindustrialisert slik at Tyskland, som de mente at var den største trusselen i Europa, skulle forsvinne som trussel. USA og Storbritannia delte ikke disse tankene. De så at en ny trussel vokste i øst, og mente dermed at et sterkt Tyskland var nødvendig for å stabilisere Europa. De så også for seg at Tyskland kunne bli en viktig

4

Historie • Akademiet

alliert i eventuelle konflikter med Sovjetunionen, og det ble derfor viktig for USA og Storbritannia å gjenoppbygge den tyske industrien. Tyskland ble først delt inn i fire soner – en britisk, en amerikansk, en fransk og en sovjetisk sone.

Sonene skulle styres av et felles styre, men de ulike interessene gjorde dette vanskelig. Storbritannia, USA og Frankrike slo etter hvert sammen sine soner som følge av uenighetene. Sovjetunionen satte inn et eget kommunistisk selvstyre i sin sone.

Luftbroen

For å stanse den enorme inflasjonen i Vest-Tyskland bestemte Vestmaktene seg for å innføre en ny valuta, tyske mark, i sine soner.

Stalin mente at dette brøt med avtalene som ble gjort under krigen, og den 24. juni 1948 protesterte han mot valutareformen ved å blokkere alle veier inn og ut av Berlin. Natt til 24. juni ble kraftverket Golpa-Zschornewitz stengt etter ordre fra Sovjet. Lyset i hele Vest-Berlin ble slått av. Stalins baktanke var å sulte ut befolkningen i Vest-Berlin slik at han kunne få kontroll over byen. Uten mulighet til å frakte forsyninger inn Vest-Berlin ville Vest-Berlin få vansker med å forsyne bydelens 2,2 millioner innbyggere.

Stalins protester satte virkelig vestmaktene på prøve. De visste at det var uaktuelt å overgi

Vest-Berlin til Sovjetunionen.

Dersom de hadde tillatt at Stalin tok Vest-Berlin ville det vise at vestmaktene ikke var i stand til å gjøre det som måtte gjøres for å stoppe Stalin. Vestmaktene fryktet konsekvensene Stalins handlinger kunne forårsake, og de opprettet dermed en luftbro til Vest-Berlin slik at de kunne fly inn forsyninger til bydelen. Dette ville være en vanskelig oppgave med tanke på størrelsen på befolkningen i Vest-Berlin. Dette var også svært risikabelt fordi det var ikke utenkelig at Stalin ville forsøke å skyte ned flyene. Til vestmaktenes lettelse viste ikke Sovjet mye militær aggresjon i denne perioden. Sovjetunionen var opptatt med å gjenoppbygge deres egen krigsherjede økonomi og deres eget krigsherjede samfunn. Sovjetunionen visste også at USA hadde sterkere marine, sterkere luftforsvar, og i tillegg hadde de atomvåpen. Det ble

flydd inn over 2 millioner tonn forsyninger i løpet av blokaden, og i de travleste periodene landet det to fly hvert minutt. De fleste flyene ble operert av Frankrike, USA og Storbritannia, men hjelp kom også fra Canada, Australia, New Zealand og Sør-Afrika.

Blokaden varte i nesten et år før Stalin innså at forsøket på utsulting ikke ville være vellykket. Blokaden ble opphevet ett minutt etter midnatt 12. mai 1949, men den endte ikke offisielt før 30. september. Grunnen til at fraktingen av forsyninger inn til Vest-Berlin fortsatte etter at blokaden var opphevet var fordi vestmaktene ønsket å bygge opp et lager med forsyninger i tilfelle Sovjet satte i gang en ny blokade. Vestmaktene hadde under blokaden vist at de hadde det som skulle til for å stanse Stalin.

De hadde både viljen og styrken.

Konsekvenser

Vestmaktenes frakt av forsyninger var ingen lett oppgave, og det ble rapportert om 101 dødsfall i perioden. Dødsfallene skyldtes blant annet flystyrter. Blant annet styrtet 17 amerikanske og 8 britiske fly. Vest-Berlins kamp for frihet førte til et nederlag for Sovjetunionen, og blokaden ble for Sovjet en propagandakatastrofe.

Hele verden rettet øynene mot Berlin, og måten Sovjetunionen behandlet de sivile i Vest-Berlin på ble upopulær. Befolkningen i Vest-Berlin hadde vist at de var villige til å stå i mot det de mente var urett selv om det var en tøff periode preget av sult og nød.

To uker etter at blokaden var opphevet ble Vest-Berlin en egen stat, og kort tid etter ble også Øst-Berlin en egen stat. Etter blokaden blomstret Vest-Berlin og Vest-Tyskland som følge av Marshallhjelpen. De økonomiske forskjellene mellom øst og vest var veldig tydelige i Berlin.

Levestandarden økte i Vest-Berlin, og mange valgte å flytte fra Øst-Berlin til Vest-Berlin. Den store utvandringen fra Øst-Berlin skapte problemer for bydelen.

Mange av de som flyttet var erfarne arbeidere, og Øst-Berlin hadde ikke råd til å miste disse innbyggerne. Regjeringen i Øst-Berlin valgte dermed å bygge Berlinmuren. Det samme året som Berlinblokaden ble opphevet ble NATO dannet. USA, Canada og de fleste ikke-kommunistiske landene i Europa ble enige om at et angrep på et av medlemslandene ville være et angrep på hele alliansen.

Historie • Akademiet

5

USA

Kommunister i den amerikanske regjeringen Av: Anne Kristine

På slutten av 40-tallet og begynnelsen av 50-tallet blusset frykten for kommunisme opp igjen i USA, samtidig som den kalde krigens opptakt. Frykten for kommunismen og Sovjetunionen, også kalt The Second Red Scare, tok av da det kom påstander om at medlemmer av det amerikanske statsapparatet var kommunister og at de var illojale mot landet sitt.

Joseph Raymond McCarthy var en amerikansk politiker (republikaner) fra Wisconsin som ble valgt inn i Senatet i 1946, og i 1950 beskyldte han 205 personer som arbeidet i det amerikanske utenriksdepartementet for å være kommunister.

6

Historie • Akademiet

I 1952 ble han gjenvalgt og ble svært virksom i en underkomité i Senatet for etterforskning, og gransket flere departementer og avhørte utallige vitner for å luke ut kommunistene. Til tross for mangelen på bevis for anklagene til McCarthy, mistet mer enn 2000 offentlig ansatte personer jobbene sine som en følge av McCarthys anklagelser.

I april 1954 kom det beskyldninger om illojalitet innad i den amerikanske hæren, og høringene om hvorvidt denne påstanden var sann ble kringkastet for hele befolkningen til å følge med på saken og se McCarthy i aksjon. Disse høringene førte til at McCarthys popularitet falt drastisk. I en dramatisk konfrontasjon

under høringene, farte hærens forsvarer, Joseph Welch, opp mot McCarthy, og hans verbale angrep markerte slutten på McCarthys makt under det antikommunistiske hysteriet. Etter denne hendelsen mistet McCarthy all sin politiske innflytelse og ble fratatt sin stilling.

I dag kalles taktikken med å undergrave politiske motstandere ved å gjøre grunnløse angrep på deres lojalitet til USA, for McCarthyisme.

Nylig anklaget den nye amerikanske presidenten Donald Trump Barack Obama for McCarthyisme, ved å påstå at Obama hadde avhørt telefonene i Trump Tower før presidentvalget.

KINA

Kina under Mao Av: Susanne

Den kinesiske borgerkrigen mellom Kuomintang og Det kinesiske kommunistparti herjet i Kina i flere tiår i første del av 1900-tallet. Krigen endte med kommunistisk seier, og Folkerepublikken Kina ble opprettet 1. oktober 1949 med Mao Zedong som eneveldig leder.

Kina delt i to – nasjonalismen mot kommunismen Den kinesiske borgerkrigen var i all hovedsak en krig mellom nasjonalistene og kommunistene.

Kommunistene vant krigen og nasjonalistene ble nødt til å flykte til Taiwan, der de opprettet sin egen regjering. Dette resulterte i at landet Kina ble delt i to, Folkerepublikken Kina (Kina) og Republikken Kina (Taiwan). Folkerepublikken Kina ble en sterk kommunistisk stat styrt av den eneveldige lederen Mao Zedong, og det var i begynnelsen av den

kalde krigen, et godt samarbeid mellom Kina og Sovjetunionen.

Sovjetisk samarbeid

I februar 1950 innledet Sovjetunionen og Mao Zedong en vennskaps- og forsvarspakt, og Sovjetunionen ble dermed Kinas allierte. Samarbeidet var i begynnelsen sovjetisk bistand til Kina for å sikre at landet utviklet seg i kommunistisk retning. I starten fulgte Mao Zedong i hovedsak den sovjetiske kommunismen med kollektivisering av landbruket, nasjonalisering av industrien og satset stort på jernog stålverk industrien. Jern- og stålverk industri, også kalt tungindustri, fremstiller tyngre produksjonsutstyr, tunge våpen og lignende.

Mao og Sovjetunionen hadde ulike tolkninger av marxismen. Mao førte maoisme mens Sovjetunionen hadde marxisme-leninisme, >>> Historie • Akademiet

7

noe som førte til det kinesisk-sovjetiske bruddet. Bruddet ble et vendepunkt i den kalde krigen.

partiet var blitt byråkratisert. Folk som ble sett på som fiender av folket, altså ikke-kommunister, ble forfulgt og drept, og det var ofte ”Det store spranget” stort fokus på offentlig kritikk og Mao Zedong fryktet ydmykelse av at Sovjetunionens enkeltpersonMaos mål var å innflytelse på landet er. På tross gjøre Folkereskulle bli for stor, og av at det var publikken Kina til styrte derfor landet Det kinesiske en økonomisk og på andre veier. Hans kommunistmilitær stormakt. mål var å gjøre Folkparti med erepublikken Kina til Mao Zedong en økonomisk og militær storsom leder, som sto bak kampanmakt, og satte derfor i gang det jen, foregikk det også utrensksom ble kalt ”Det store spranninger og drap blant kommunisget”. Planen innbefattet kollektiv- ter og folk innad i partiet. Flere isering av kinesisk landbruk ved å ble anklaget for ”utroskap” mot opprette folkekommuner. Hoved- ideologien, altså for å bli mer fokuset ble på stålproduksjonen kapitalistiske. og lokale stålverk, og Mao hadde Mao Zedong hadde også som som mål å forbigå Storbritannias mål å forsterke den revolusjonære tungindustri-produksjon. gløden i folket, og kinesiske I begynnelsen skjøt både landungdom ble derfor organisert i bruksproduksjonen og stålprokommunistiske grupper. Rødeduksjonen fart og planen så ut gardistene var en slik kommutil å virke veldig bra. Etter hvert nistisk gruppe. Befolkningen led så man at målene som ble satt til store tap og kulturrevolusjonen produksjonsmengden var urealmedførte millioner av dødsfall istiske og uoppnåelige, i tillegg og gikk hardt utover økonomien. ble jordbruket ineffektivt som Man har ikke et offisielt årstall følge av at arbeidskraften ble som stadfester kulturrevolusjonoverført fra jordbruket til stålproens slutt, men det er vanlig å duksjonen. Dette fikk katastrooperere med 1976 som slutten på fale følger for befolkningen revolusjonen. og førte, kombinert med flere Endrede politiske forhold naturkatastrofer i perioden, til at Motsetningen mellom Kina og millioner av mennesker døde.

“

Kulturrevolusjonen

I 1966 startet den såkalte kulturrevolusjonen som var en politisk kampanje i Kina, med Mao Zedong i spissen. Ønsket om å bevare og styrke sin egen makt sto høyt hos Mao, og i de følgende årene foregikk det store utrenskninger og ødeleggelser i landet. Han mente at Det kinesiske kommunistparti hadde mistet den revolusjonære gløden og at

8

Historie • Akademiet

Sovjetunionen ble forsterket av kulturrevolusjonen. Forholdet til Sovjetunionen ble ytterligere forverret, og i 1967 forekom det alvorlige trefninger ved Ussuri-elven, som ligger på grensen mellom Sovjetunionen og Kina.

Et par år senere, i 1972, kom den daværende amerikanske presidenten Richard Nixon på besøk i Beijing. Besøket var uventet og svært spesielt, ettersom Kina på dette tidspunktet så på USA som en av deres største fiender.

Likevel dannet det amerikanske besøket grunnlaget for en normalisering av forholdet til USA, og Kina mente nå at USA var en mindre trussel mot landet enn Sovjetunionen.

Mao Zedongs død i 1976 9. september 1976 dør Mao Zedong etter å ha slitt med sykdom i lang tid. Han pekte ikke ut noen etterfølger og i 1977 gikk makten til Deng Xiaoping. Under hans styre ble det en gradvis innføring av markedsøkonomien, og han kom med nye retningslinjer. Kina gikk nå mer og mer bort fra maoismen og åpnet seg for Vesten.

Dette førte til at levestandarden i landet økte. Siden reformen i 1978 har Folkerepublikken Kina fått en stor internasjonal rolle, og har siden den gang vært verdens største eksportør av industrivarer.

CUBA

Den cubanske revolusjonen Av: Joachim og Kai

Cubakrisen er som vi alle vet en viktig hendelse i den kalde krigen. Denne artikkelen handler ikke om cubakrisen, men heller det som skulle vises å være innledningen til det nærmeste vi noensinne har vært en 3. verdenskrig. Denne artikkelen tar for seg den utrolige historien om en revolusjonær ved navn Fidel Alejandro Castro Ruz, og den argentinske legen Ernesto Guevara de la Serna, også kalt Che Guevara, og deres opprør mot terrorveldet til Fulgencio Batista.

bånd til USA passet han på å ivareta amerikanske interesser både politisk og økonomisk. Cuba ble på denne tiden et fornøyelsessted for rike amerikanere, som skapte store kontraster fra den sosiale virkeligheten som preget Cuba. Batista gikk av makten i 1944 og bosatte seg i USA. I 1952 vil Batista prøve seg på seg som president for andre gang.

Han drar tilbake til Cuba i håp om å vinne presidentvalget for andre gang. Roberto Agramonte ledet med Carlos Hevia like i ryggen. Batista fant seg selv langt bak de andre kandidatene og da begynte drømmen om folkevalgt president å gå i oppløsning.

Batista som tidligere år hadde vært stabssjef for hæren, begynte å arrangere et militært kupp for å ta valget. Statskuppet til Batista

bel utført 10. mars 1952 ved hjelp av militæret, de styrtet Carlos Prío Socarrás og regjeringen hans.

Batista ble sittende på toppen som en diktator og kansellerte alle former for fremtidige valg.

USA anerkjente regjeringen til Batista etter som han hadde passet på amerikanske interesser tidligere. Mange cubanere var motstandere av måten Batista hadde tatt makten, de ønsket heller å forholde seg til det svake demokratiet de hadde i Cuba. En av cubanerne som ble stor motstander av kuppet til Batista var en ung advokat ved navnet Fidel Alejandro Castro Ruz.

Revolusjonen begynner

Det gikk ikke lenge før Castro begynte å planlegge et kupp for å styrte regimet til Batista. >>>

Batistas vei tilbake til makten

Den Cubanske revolusjonen regnes til å ha begynt 26 juli 1953, men mye i historien bygget opp til dette tidspunktet. Batista vant folke valget i 1940, ved tette Historie • Akademiet

9

Castro forsto fort at dersom han skulle føre revolusjon måtte han ha tilgang på våpen og ammunisjon. 26. juli 1953 gikk en gruppe revolusjonærer til angrep mot den isolerte militærbasen i Moncada. De var langt færre opprørere med mindre våpen og ammunisjon, den eneste måten de kunne ta basen var på å bruke overraskelse til deres fordel. Derfor angrep de ved soloppgang.

Fra begynnelsen var angrepet en fiasko, 3 av bilene med styrker kom aldri frem og elementet av overraskelse forsvant fort.

Noen av opprørerne ble drept i angrepet, mens andre ble torturert og drept før noen form for rettsak. Brødrene Fidel og Raul Castro klarte å slippe unna, men ble etter kort tid tatt til fange. Med sin juridiske bakgrunn brukte Fidel Castro rettssaken til å diskutere det udemokratiske kuppet Batista gjorde. (Castro holdt en 4 timers lang tale hvor han) forklarte at som cubansk statsborger, var det hans plikt å gripe inn etter at Batista hadde brutt demokratiet på denne måten.

Han fikk mange tilhengere under rettsaken. Hans mest kjente sitat fra rettsaken var ” Historien vil frikjenne meg.” Brødrene ble dømt til 15 års fengsel, men fikk ble benådet etter bare 2 år ved internasjonalt press.

Eksil i Mexico

Etter løslatelsen i 1955 ble lederne av moncada-angrepet landsforvist, det sies også at Batista beordret Fidel Castro myrdet etter løslatelsen. Castro overlevde, og sammen med sine allierte reiste han i eksil til Mexico. De hadde ingen intensjoner om å gi opp kampen, og begy-

10

Historie • Akademiet

nte straks med rekruttering og planlegging av deres neste steg i revolusjonen. Blant de nyrekrutterte var Ernesto “Che” Guevara, som skulle ha oppgave som lege for de revolusjonære, men som senere endte opp med en veldig annerledes oppgave. I november 1956 gikk Fidel Castro, sammen med 81 andre menn om bord på båten Granma, og satte kursen mot Cuba.

Castro vender tilbake

Livet for de revolusjonære ombord på en liten overfylt båt var ikke lett, og etter syv grusomme dager på sjøen gikk de på grunne ved en sump i øst-cuba. Et fly med Batistas agenter oppdaget dem, og deres overraskelsesangrep mislykkes. Batistas soldater ventet på dem, av 82 menn var det bare 19 som overlevde bakholdsangrepet. Castro ble meldt som en av de drepte, men Fidel Castro overlevde, det gjorde også Che Guevara. De ble tvunget til å flykte opp i fjellene, hvor de førte sin geriljakrig. Kup-

pforsøket er kjent som en fiasko, men det var ikke bortkastet, handlingen ga flere av innbyggerne i Cuba mot, og det forsterket bevegelsen mot Batista.

Geriljakrigen

Den sterkt reduserte geriljahæren begynte smått, med angrep på små våpenlager, og opprustning av hæren. Flere så opp til de revolusjonære, og de vokste fort i antall, helst yngre cubanere ble medlem av geriljahæren.

Castro så tidligt Che Guevaras potensial, og utnevnte han til comandante. Som lege behandlet Che også Batista-soldatene, noe som gjorde at geriljahæren fikk et godt rykte blant innbyggerne i Cuba.

Dette var noe av det viktigste for Castro, han ville vise folket at de var de snille. Han lot flere av Batista-soldatene gå fri, men tok våpnene deres, dette gjorde at sympatien også vokste blant Batistas menn, og flere valgte å heller bli en del av geriljahæren. De fortsatte å ta over mindre mål, og økte i styrke, de bygde også skoler og sykehus for befolkningen under krigen. I 1958 begynte Batista å bli utålmodig, han sendte en arme på 10,00 menn til fjellene mot Castros rundt 300 geriljasoldater. Mot alle odds greier Castros menn å vinne slaget, ved bruk av geriljataktikk, og god kommunikasjon. Etter slaget får de tak på enda mer ressurser, inkludert en tank.

Castro og media

Den kalde krigen viste for første gang medias makt, og dette brukte Castro til sin fordel. En reporter fra New York Times intervjuet Castro, og vendte tilbake til USA med en utrolig historie å

CUBA fortelle. Fidel Castro var meldt drept, og det var ikke mange som var klar over at det var han som ledet geriljasoldatene i fjellene.

Intervjuet bekreftet at Castro var i live, dette var sjokkerende nyheter, han brukte reporteren som ble revet med situasjonen til å publisere en historie som ikke stemte. Castro fikk hæren sin til å se mye større og mektigere ut enn det den var, og fikk det til å virke som at flertallet av befolk-

ningen var på hans side. Han fikk også reporteren til å tro at de var anti-kommunister, dette styrket ryktet til Castro blant det cubanske folk, men påvirket også USA. De revolusjonære ble ikke sett på som en like stor trussel for USA, og Batista fikk da mindre støtte.

Seier for de revolusjonære

Batista så at seier for de revolusjonære var uunngåelig. Batista og hans nærmeste venner flyktet fra en rasende folkemengde, og tok med seg alt de hadde av verdisaker. Fidel Castro sammen med sine soldater reiste til Havanna, hovedstaden i Cuba. De brukte

god tid, og stoppet innom hver by og landsby hvor Castro holdt taler. Folk strømmet ut til gatene og jublet, Castro ble velkomment som en helt. De nådde Havanna 9. Januar, og Castro og ble president, selv om han hadde sagt før at han ikke ville ta makt for seg selv. Det var ikke før etter han ble statsminister at han viste sine kommunistiske idealer. Castro var statsminister frem til 1976, her overtok han som president. Som president styrte han Cuba direkte helt fram til 2006, og overga presidentembetet midlertidig til sin bror. I 2008 ble Castros bror, Raul Castro permanent president av Cuba og er det fremdeles.

Historie • Akademiet

11

KOREA

Koreakrigen Av: Rasmus

Den kalde krigen er den lengstvarende konflikten i moderne historie. Det spesielle er at det var en Proxy krig. Det vil si at de to partene aldri deltok i direkte krigshandlinger mot hverandre.

Der Sovjetunionen var tilstede støttet USA den andre siden

økonomisk og med våpen men ikke med soldater på bakken. De stedene USA var til stede gjorde Sovjet det samme. Koreakrigen er et eksempel på en konflikt Sovjet og USA står bak hver sin side.

Her skal vi se på hvorfor dette utviklet seg til en konflikt, og hva som ble konsekvensene, både i datid og i nåtid.

Krigens bakgrunn

Det startet allerede tilbake på 1800-tallet. Selv om Korea var en selvstendig stat hadde Kina stor innflytelse på staten. På slutten av 1800-tallet tok Japan mer og mer over og fra 1895 frem til andre verdenskrig koloniserte Japan den koreanske staten. På starten av 1900-tallet anerkjente USA at Korea var en del av Japansk interessesfære, i retur anerkjente Japan at Filippinene ble en del av

12

Historie • Akademiet

USAs interessesfære. For å tvinge Japan til kapitulasjon invaderte Sovjet fra nord og Amerikanere ble ilandsatt i sør. Styrkene møttes ved den 38. Breddegrad.

Etter krigens slutt ble det planlagt å opprette en midlertidig regjering, men de to partene ble aldri enige om hvem som skulle lede regjeringen og Korea ble delt i to ved den 38. Breddegrad. Planen var at sonene skulle være midlertidig, men som man ser i dag ble ikke det tilfelle. I nord styrte Sovjet og dannet et Kommunistisk system med den nordkoreanske folkekomiteen og Kim Il-Sung i spissen. USA svarte med å sette inn e midlertidig regjering i sør bestående av moderate nasjonalister. I 1947 gikk USA til FN med et ønske om å få gjennomført demokratiske og allmenne valg i hele Korea. FN oppnevnte en

kommisjon som skulle planlegge og gjennomføre valget. Det endte med at Sovjet nektet å sleppe FN inn i sin sone og FN fikk kun arrangert valg sør for den 38. Breddegrad. Etter valget i mai 1948 ble republikken Korea etablert. Sovjet svarte med å arrangere ny folkeforsamling i Nord, og i september 1948 ble Den Demokratiske folkerepublikken Korea etablert. Den nye staten i nord fikk politisk, militær og økonomisk støtte fra Sovjet. Staten i sør fikk det samme fra USA. Offisielt trakk sovjet tilbake styrkene i 1949, men det var fortsatt mange militære og sivile rådgivere igjen i landet. USA på sin side la aldri skjul på støtten til Sør-Korea og mente Korea var et godt bilde på at sovjet ønsket seg kommunistisk verdensherredømme.

styrker og krigsfronten ble slått tilbake til grensen.

Sommeren 1951 stabiliserte fronten seg der. Forhandlingene om en våpenhvileavtale startet allerede 10. Juli 1951 men noen avtale ble ikke signert før drøyt to år senere, 27. Juli 1953 i grensebyen Panmunjom. Den tidligere grensesonen ble erklært som demilitarisert sone. En 4 km bred sikkerhetssone mellom de to landene. Noen fredsavtale ble aldri signert og den demilitariserte sonen er fortsatt grense mellom de to landene.

Konsekvenser av Koreakrigen

Tapstallene etter Koreakrigen ble store. Tallene variere men det antas at rundt to millioner sivile på begge sider mistet livet, samt 1,5 millioner nordkoreanske, 400 000 sørkoreanske og 30 000 amerikanske soldater. En annen konsekvens var og er fortsatt konstant ustabilitet i området. Sovjet skapte starten på det Nord-Korea vi kjenner i dag. Kim Il-Sung som ledet den første folkekomiteen er i dag det de kaller landsfaderen i Nord-Korea. Situasjon er stadig spent og forholdet mellom de to landene har vært omtrent stillestående siden 1953. Grunnen til at dette ble en konflikt var fordi sovjet og USA sto på helt motsatt side ideologisk, og det var en del av starten på den kalde krigen, der USA kjempet for å hindre kommunismen å spre seg, og Sovjet kjempet for å spre og beskytte kommunismen.

Deres maktkamp skapte denne konflikten og de er i stor grad ansvarlig for den ustabile situasjonen i regionen i dag.

Krigsforløpet

Det bygget seg opp en propaganda mellom de to statene på halvøya, og langs den den demilitariserte sonen på den 38. Breddegrad forekom det stadig trefninger og konfrontasjoner. I 1950 krysset den 38. Breddegrad og Koreakrigen var i gang. I ettertid har vi lært at Sovjet oppfordret Kim il-Sung til å angripe sør for å samle Korea. FNs sikkerhetsråd fordømte angrepet, stemplet Nord-Korea som den angripende part og bad FNs medlemstater støtte Sør-Korea med tropper. Sovjet som på denne tiden boikottet FN var derfor ikke i sikkerhetsrådet og kunne dermed ikke legge ned veto. De nordkoreanske styrkene kom langt inn i sør før USA kom til unnsetning med 300 000 mann. De nordkoreanske styrkene ble igjen presset tilbake over grensen og nesten gjennom hele Nord-Korea opp mot grensen til Kina. Der fikk nordkoreanerne hjelp av Kinesiske Historie • Akademiet

13

SUEZKANALEN

Suezkrisen (1956) Kampen om den kjente kanalen

Etter andre verdenskrig fremstod verden som ganske forandret. Storbritannias innflytelse var sterkt svekket, og mange egyptere rettet sterk misnøye mot britenes kontroll av Suezkanalen.

Egypt krevde total britisk tilbaketrekning fra egyptiske land-områder, deriblant også den viktige kanalsonen.

Av: Linda

Egypts sterke mann

I 1952 kom Gamal Abdel Nasser til makten i Egypt. Han titulerte seg selv al Rais, føreren, og ble av mange sett på som Egypts sterke mann. Han ønsket å styrke Egypt som militærmakt, samt gjøre seg selv til en stor arabisk statsmann. Storbritannias kontroll over Suezkanalen la imidlertid begrensinger for disse opprustningsplanene. Nasser ønsket å bygge en demning sør i Egypt, ved Aswan, for å øke produks-

14

Historie • Akademiet

jonen av elektrisitet og for å få herredømme over Nilen. For å få til dette var han avhengig av kapital og kunnskap fra Vesten. Både USA og Storbritannia sa nei til å støtte dette prosjektet, av hovedsakelig økonomiske og politiske grunner. Nasser ble da nødt til å finne andre muligheter for å realisere Aswan-demningen.

Den 26. juli 1956 valgte han å nasjonalisere Suezkanalen med tilbud om kompensasjon til Storbritannia og Frank-rike, aksjonærene som eide kanalen. Dette ble møtt med sterk motstand fra begge parter.

Storbritannia og Frankrike ville naturlig nok ikke gi avkall på den strategisk viktige kanalen og på inntektene den ga dem. De så på Nassers nasjonalisering av kanalen som en trussel mot deres øko-nomiske interesser i området, samt mot den frie ferdselen gjennom kanalen. Det at en kanal som ble finansiert av europeisk økonomi, og som dermed ble eid av europeere, nå var overtatt av Egypt, var meget provoserende.

Storbritannia og Frankrike ga opp og trakk styrkene sine tilbake.

Til tross for sterkt press fra USA og Sovjetunionen, var imidlertid ikke Israel raske med å trekke seg ut fra kanalsonen. De nektet å trekke seg ut før Egypts blokade av Tiran-sundet hadde opphørt. Etter flere måneder med forhandlinger, ble omsider partene enige om et kompromiss. Israel gikk med på å forlate Gazastripen og Sinaihalvøyen, på betingelse av at området ble militært nedrustet, og at det ble innsatt en fredsbevarende FN-styrke i Gaza, United Nations Emergency Force (UNEF). Israel ble i tillegg lovet retten til forsvar, hvis Egypt på ny iverksatte blokade av Tiran-sundet.

Konsekvenser fra kampen om kanalen Israel – en viktig brikke i spillet

Et annet land som også mislikte Nassers styre i Egypt, og som mottok mange trusler, var Israel.

Storbritannia og Frankrike gikk etter hvert sammen og la ned en plan for å styrte det radikale regimet til Nasser, og i denne planen var Israel en viktig aktør.

Den 29 oktober 1956 gikk Israel til angrep på Egypt gjennom Sinaiørkenen og erobret Sinaihalvøyen, slik Storbritannia og Frankrike hadde planlagt. De to landene uttrykte tydelig at de så på angrepet som en trussel, både mot freden og samhandlingen på Suezkanalen. De fremla derfor et ultimatum, hvor Israel og Egypt skulle holde en avstand på minst 16 kilometer fra kanalen. Dette kanalområdet skulle etter planen besettes av britiske og franske tropper. Israel sa ja til besettelsesstyrker i Egypt, slik partene på forhånd hadde avtalt, mens Egypt sa som ventet nei til kravet. Dette ultimatumet ga de to europeiske maktene påskudd til militær intervensjon. De gikk derfor inn i kanalsonen og okkuperte 75% av området.

Storbritannias og Frankrikes be-settelse av områdene ved Suezkanalen var et knusende politisk nederlag for de to landene. Det ble bevist at Storbritannia ikke lenger hadde innflytelse overfor de tidligere koloniene. Storbritannia og Frankrike ble svært ydmyket, og ingen av partene var i stand til å føre en aktivistisk utenriks-politikk uavhengig av USA. Forholdet mellom Frankrike og USA ble også mye kaldere, noe som skulle ta lang tid å rette opp i.

I tillegg var det oppsiktsvekkende at USA og Sovjetunionen kunne være på samme side og slutte enighet om noe, midt i en kald krig da forholdet mellom dem stort sett var preget av konflikt og uenigheter. Gjennom Suezkrisen fikk landene erfare at de ikke hadde noe å stille opp med mot USA og Sovjetunionen som en samlet enhet. Statusen de hadde som supermakter ble bekreftet.

Supermaktenes samarbeid

Intervensjonen møtte sterke reak-sjoner fra USA og Sovjetunionen. Storbritannia og Frankrike regnet på forhånd med at supermaktene ville være uenige i deres aksjon mot Egypt, men de var ikke forberedt på at USA skulle reagere såpass raskt.

President Eisenhower for-langte på det sterkeste at de to europeiske maktene trakk troppene sine tilbake. USAs sterke krav og Sovjets trusler om bruk av atomvåpen, var til slutt utslagsgivende for at Historie • Akademiet

15

TITOISME

Josip Tito og titoismen Etter kuppet som ble gjennomført i 1948 hvor kommunistene overtok Tsjekkoslovakia, var hele Øst- og Sentral-Europa med unntak av Jugoslavia under sovjetisk ideologisk og politisk kontroll. Selv om Stalin ønsket å være leder for all kommunistisk bevegelse, styrte president Josip Tito et nasjonalt kommunistparti uavhengig av Sovjetunionen.

Av: Elida

Josip Broz Tito (1892-1980) var en jugoslavisk politiker, og i løpet av karrieren sin fikk han sitte som både statsminister og president i Jugoslavia.

Juni 1948 anklaget Kominform, det kommunistiske informasjonsbyrå, Tito for nasjonalisme, stormannsgalskap, forræderi mot marxisme-leninisme og fiendskap mot Sovjetunionen.

I forbindelse med bruddet ble Jugoslavia utstøtt av Kominform og utsatt for økonomisk boikott.

Tito fikk derimot økonomisk hjelp fra vestmaktene og fortsatte å stå imot det sovjetiske presset. Frykten for spredning av ”titoisme” førte til et sterkt sovjetisk grep hos resten av Øst- og Sentral-Europa.

Titoismen ble først tatt i bruk

16

Historie • Akademiet

av Moskva hvor ideologien hadde en negativ og nedsettende betydning i perioden med spenning mellom statene. Ordet ”titoisme” er en form for kommunisme med nasjonalt særpreg uavhengig av Moskva, og skilte seg ut fra de andre kommunistiske retningene.

Titoismen desentraliserte nemlig økonomien og gav arbeiderrådene i bedrifter innflytelse.

Ordet ”titoisme” ble ikke brukt i Jugoslavia, men ble nærmest oppfattet som et russisk skjellsord.

I flere land satte regimene i gang utrensking av ledere som ble beskylt for å være titoister, sabotører og agenter for utenlandske makter. De største utrenskningene foregikk i Tsjekkoslovakia. Her ble flere tusen mennesker ble internert, fengslet eller henrettet i disse prosessene.

I likhet med Jugoslavia hadde kommunistene i Albania med hell kjempet mot tysk og ital-

iensk okkupasjon. De var redde for at landet skulle bli innlemmet i Jugoslavia og søkte derfor et samarbeid med Sovjetunionen.

Tito var en sterk leder som holdt Jugoslavia samlet. Han klarte å få folkeslagene som hadde hatet hverandre i 700 år til å fungere over lang tid og skapte et fredelig område. Han opprettet et system med kollektivt presidentskap mellom de seks ulike republikkene Slovenia, Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Serbia, Montenegro og Makedonia.

Systemet ble tatt i bruk etter hans død, men elleve år etter Titos død gikk Jugoslavia i oppløsning.

De etniske spenningene innenfor Jugoslavias grenser økte, og problemene kom fram etter å ha blitt undertrykt av Tito i mange år. Den økonomiske krisen som oppstod samtidig forverret situasjonen.

CUBAKRISEN

Cubakrisen -klokken stilles frem Av: Ina og Miriam

Cubakrisen ble innledet med invasjonen av Grisebukta i 1961.

Invasjonen var støttet av USA, i tillegg trodde cubanerne at det ville komme et nytt og større angrep fra dem. Dette førte til at Cuba knyttet sterkere bånd til Sovjetunionen.

Krisen varte fra 16. til 28. oktober 1962 og regnes som en av de mest alvorlige konfliktene mellom USA og Sovjetunionen.

Sovjetisk opprustning

Sovjetunionen var klart underlegne når det kom til raketter på denne tiden, og deres opprustning på Cuba var et svar på amerikansk opprustning i Europa. USA hadde blant annet atomraketter plassert i Tyrkia, som kunne nå Sovjetunionen. Dermed var plasseringen av de sovjetiske rakettene trolig et strategisk valg. Ved å plassere dem så nær den amerikanske kysten, mente Sovjetunionen at det ville utjevne terrorbalansen. Som et resultat av forsøk å oppretthold terrorbalansen, hadde nå Sovjetunionen muligheten til å gjennomføre et hurtig motangrep på USA. Det ble observert, av et amerikansk U-2 spionfly, at Sovjetunionen bygde raketter på Cuba. Disse raket-

tene kunne nå USA og var dermed en stor trussel for dem.

Blokaden mot Cuba

Det ble bestemt fra den daværende presidenten i USA, John F. Kennedy, at all handel med Cuba skulle stoppes. Denne handlingen ble kalt for en blokade mellom USA og Cuba. I tillegg ble det oppfordret til at organisasjoner som motarbeidet Cuba, skulle begå terror mot den sivile befolkningen og politikere. Blokaden ble satt i gang i frykt for trusler mot amerikanske interesser, samt forhindre utplassering av sovjetiske atomraketter på Cuba. Igangsettingen av blokaden ble regnet som en krigshandling da det var i strid med internasjonale regler.

Unngått i siste sekund

USA stilte et ultimatum til Sovjetunionen, de ville ha en opptrapping av konflikten og varslet fare for full krig dersom rakettene på Cuba ikke ble trukket tilbake.

Rakettene ble ikke trukket og de amerikanske soldatene hadde derfor fått ordre om å avfyre atomvåpen dersom sovjetiske skip forsøkte å ta seg forbi blokaden.

Sovjetunionen på sin side, hadde gitt ordre om å trenge gjennom blokaden. Verken USA eller Sovjetunionen ville miste ansikt. Ingen av stormaktene ønsket å overgi seg, da dette ville være et prestisjenederlag. Sovjetiske sjømenn hadde ingenting å tape og innså at en atomkrig ikke var ønskelig. Derfor

valgte de å ikke følge ordren som ble gitt og snudde skipene i siste sekund. De sovjetiske sjømennene hindret med dette en altomfattende atomkrig.

Resultatet av krisen

Det var en vekker for de involverte partene å stå på randen til en atomkrig. Etter denne krisen viste partene respekt for alvoret av en ny krig, spesielt med tanke på kjernefysikk som hjelpemiddel.

Cubakrisen kan ses på som høydepunktet i den kalde krigen og det var starten på en periode med mer tilnærming mellom de motstridende stormaktene.

Resultatet av krisen var at Sovjetunionen måtte trekke tilbake sine raketter fra Cuba, og det samme måtte USA fra Tyrkia og Italia. Det ble også lagd en avtale om at USA ikke skulle invadere Cuba.

Et år senere kom stormaktene også til enighet om prøvestansavtalen som forbød atomprøvesprengninger. En annen viktig avtale som ble inngått noen år senere var ikkespredningsavtalen. Denne avtalen bestemte at de landene som ikke hadde atomvåpen før denne avtalen ble inngått, heller ikke skulle få det.

Historie • Akademiet

17

USA

John F. Kennedy - og hans rolle i den kalde krigen Innførte nye reformer

Av: Marianne

1960 markerer en avgjørende tid i historien i den kalde krigen.

Etter DWight D.Eisenhower, trengte USA en ny leder som kunne fortsette kampen mot den internasjonale kommunismen.

John Fitzgerald Kennedy (JFK) var presidentkandidaten som representerte demokratene og han vant valget med små marginer mot Richard Nixon i 1960. 44 år gamle Kennedy som var blitt USAs 35.president, var i tillegg den yngste presidenten USA noen gang hadde hatt hatt. Han var president i mindre enn tre år før han ble skutt av en snikskyter tredje november 1963; men før han døde rakk han blant annet å sette ut i livet politiske beslutninger som fikk store konsekvenser for forholdet mellom USA og Sovjetunionen.

18

Historie • Akademiet

JFK fremmet “The New Frontier” var reformer som JFK hadde lovet velgerne, for å gjenreise liberalismen. “The New Frontier” representerte en politikk som skulle fokusere på likerett for alle amerikanske borgere. Den omfattet fire forskjellige områder: økonomi, borgerrettigheter, velferdsstaten og styrke utenrikspolitikken. John F. Kennedy ønsket å utvide retten til trygd til fordel for flere amerikanere, hjelpe de eldre betale sine medisinske kostnader, finansiere pedagogiske bestrebelser, heve den nasjonale minstelønnen og redusere inntektsulikhet. På denne tiden var USA bekymret for en spredning av kommunismen, og mange av innbyggerne i landet mente at Kennedy kunne bidra til å bedre situasjonen.

Samarbeid med Latin-Amerika

Kennedy ønsket å fornye det diplomatiske fokuset på Latin-Amerika. Makten var her i hendene på de rike og mange innbyggere levde i ekstrem fattigdom. Kennedy foreslo en allianse for fremgang, noe som var et samarbeid som ble inngått med latinamerikanske regjeringer, og ble utformet for å skape en sta-

bilitet. JFK mente at mer stabile regjeringer ville stå bedre rustet til å motstå kommunismen.

Endret militær strategi

John F. Kennedy synes at tidligere president, Eisenhower, stolte for mye på atomvåpen, som egentlig bare kunne brukes som en ressurs for siste utvei, da dette ville føre til total ødeleggelse der de ble brukt. Så istedenfor la Kennedy-regjeringen hovedfokuset på konvensjonelle våpen for å motstå kommunismen.

Han håpet på å aldri måtte ty til atomkrig og skiftet derfor militær strategi, fra massiv gjengjeldelse til fleksibelt svar som betyr at det militære skulle være tilpasset etter hvordan situasjonene så ut.

JFK bygget opp tropper og konvensjonelle våpen til mer fleksibel respons.

Klarsignal for invasjon

I 1961 gav JFK ordre til invasjon av Grisebukta, som ligger på den sør-vestlige delen av Cuba. Fidel Castro gjorde et militærkupp på Cuba i 1959 som førte til at den økonomiske påvirkningen USA hadde hatt på Cuba, ble svekket. I slutten av Eisenhowers presidenttid hadde han autorisert CIA til å trene cubanere i eksil i all hemmelighet, for å invadere

Cuba, som USA håpet ville sette i gang et opprør mot Fidel Castro.

Da Kennedy ble president gikk han med på planene som Eisenhower hadde satt i bevegelse, og invasjonen fant sted 17.april 1961. Det var en væpnet gruppe på 1400 cubanske eksil. Dette viste seg å være en katastrofe.

Båter ble sittende fast i korallrever og Kennedy kansellerte også flystøtte, som var en feilbeslutning, cubanerne som var i aksjon hadde ingen reserveplan.

Presidenten tok valget om å ikke sende flystøtte for å holde den amerikanske innblandelsen hemmelig. Oppreisningen som USA hadde håpet på å skje, skjedde aldri. Castro drepte eller tok til fange nesten alle de involverte cubanske eksilene, 1189 personer av en total på 1400. Forsøket var altså ikke vellykket og forholdet mellom USA og Cuba var blitt enda dårligere. USAs fiender, Sovjetunionen og Cuba fikk nå et tettere forhold.

Nær atomkrig

Cubakrisen i 1962 var det nærmeste USA og Sovjetunionen kom til atomkrig under den kalde krigen. USA og Sovjetunionen hadde en politisk konflikt i forbindelse med at Russland fraktet og oppbevarte kjernefysiske raketter på Cuba. Denne høsten oppdaget det amerikanske spionflyet U2 raketter som var plassert på

Cuba og Kennedy svarer med å informere om at USA kommer til å svare med en blokade, i tillegg til at han truet med et ultimatum

mellom øst og vest. Budskapet var like mye rettet mot russerne som berlinerne. Dette var et høydepunkt av ”The New Frontier”, og talen hans gav håp til Vest-Berlinerne. Talen er en viktig hendelse under den kalde krigen fordi den formidlet at USA stod sammen for kampen om demokratiet og mot undertrykkelse fra Sovjetunionen. Etter Kennedy døde ble stedet JFK hadde talt fått navnet: John F. Kennedy Platz.

“

If we withdrew from Vietnam, the communists would control Vietnam.

Pretty soon, Thailand, Cambodia, Laos, Malaya, would go.

som innebar å sende atombomber mot Sovjetunionen, dersom rakettene ikke ble fjernet. “Alle skip med kurs mot Cuba, uansett hvor de kommer fra, blir stanset dersom de er lastet med våpen”, var blant det som ble sagt av den amerikanske presidenten sin tale som ble sendt på fjernsynet.

11.november ble alle rakettene på Cubansk jord trukket tilbake og Kennedy lover at USA ikke skal invadere Cuba. Rakettene som USA hadde plassert i Tyrkia ble også fjernet.

Talen i Berlin

Sommeren i 1963, to år etter Berlin-muren ble bygget, besøkte John Fitzgerald Kennedy Vest-Berlin og fremførte en av de mest kjente talene i historien; ”Ich bin ein Berliner”. I denne talen understrekte JFK støtte fra USA for Vest-Tyskland 22 måneder etter at Sovjet-støttede Øst-Tyskland reist Berlinmuren som en barriere for bevegelse

”The Space Race”

Et av målene JFK satte opp for landet var å sende det første mennesket på månen, noe som først ble gjennomført i 1969, seks år etter Kennedys død. Dette var en konsekvens av Sputniksjokket med at Sovjetunionen hadde sendt Sputnik opp i verdensrommet. Da dette skjedde var det tydelig at USA var noen skritt bak Sovjetunionen i teknologien som dreide seg om romforskning.

Kennedy var bekymret for at sovjets suksess i verdensrommet skulle vise verden at kommunismen vant over demokratiet, så han ga raskt sin berømte tale til kongressen om å sette >>>

Historie • Akademiet

19

mål for landing med det første mennesket på månen innen utgangen av tiåret. USAs suksess kom kort tid etter talen i 1962. John Glenn ble den første amerikaner til å gå i bane rundt jorden, og tre år senere ble romskipet Apollo ble bygget.

Utskytningen skjedde med de kraftigste rakettene som noensinne var bygget, og ble kalt Saturn V (fem). Den var i stand til å nå månen, noe den gjorde i juli 1969. Og med dette, hadde USA vunnet “the space race”.

20

Historie • Akademiet

John Fitzgerald Kennedy, som datidens yngste president i USA, satt bare med presidentrollen i underkant av tre år. Til tross for dette fikk han utrettet mye, deriblant hans sentrale rolle under den kalde krigen. Det brøt aldri ut en direkte ”varm” krig mellom stormaktene Sovjetunionen og USA, men forholdene var anspent. Hans reformer, initiativ bak invasjonen av Grisebukta, Cubakrisen og ”the space race” var bare noen av de viktige hendelsene som var med på å formere den kalde krigen til

slik det utartet seg til å bli.

Kennedy gikk inn i historiebøkene for sin brå exit fra politikken, men vil også alltid bli husket for sine initiativ i verdenssamfunnet, noe som vi alle kanskje kan lære noe av.

ATOMKAPPLØPET

Atomkappløpet Av: Ine

Utviklingen av atombomben ble offisielt påbegynt i 1942 da Manhattanprosjektet ble satt i gang. Forskere fra USA, Storbritannia og Canada gikk sammen for å utvikle den kraftige og ødeleggende bomben. Etter år med forskning gjennomførte USA den første prøvesprengningen ved Alamogordo i New Mexico, 16. juli 1945. Idet bomben ble utløst og den soppformede skyen steg mot himmelen innser Dr. J. Robert Oppenheimer, leder av prosjektet, at ”Now I am become death, destroyer of worlds”. Det kraftige våpenet innledet en ny periode i menneskets historie, hele befolkninger og landområder kunne bli utslettet i løpet av sekunder. ”Frigjøringen av kreftene i atomet har endret alt bortsett fra vår måte å tenke på, og derfor driver vi mot en katastrofe uten sidestykke.” – Albert Einstein.

President Harry S. Truman og andre ledere i USA håpet på at det nye våpenet ville gi landet et trumfkort i forhandlingene med Sovjetunionen. Dessverre for USA hadde Sovjetunionen innen 1949 utviklet en egen atombombe. Dette markerte begynnelsen på våpenkappløpet under den kalde krigen.

Utviklingen av det nye masseødeleggelsesvåpenet fortsatte i stor skala i USA og Sovjetunionen. Den ekstreme opprustningen førte til det man kjenner som terrorbalansen som bestod i at hver av partene hadde evne til å gjengjelde et eventuelt angrep med tilintetgjørende kraft. Den innebar at ingen av partene hadde evne til å knuse motstanderens gjengjeldelsesevne. Man kan argumentere for at de mulige konsekvensene av en atomkrig bidro til å forhindre direkte krig mellom de to stormaktene.

De første samtalene omkring atomvåpnene startet allerede på midten av 50-tallet. Begge parter var

bekymret for at det pågående atomvåpenkappløpet hadde nådd et risikabelt nivå. Det var Cubakrisen, da de to supermaktene var på randen av atomkrig, i 1962 som for alvor satte fart i samtalen. I 1963 kom den delvise prøvestansavtalen som forbød prøvesprengninger av atomvåpen i luftrom, under vann og i verdensrommet. På tross av at atomvåpen historisk sett mer har vært et maktsymbol og et instrument for å opprettholde terrorbalansen mellom USA og Sovjetunionen, enn et reelt våpen, innså de to partene behovet for kontroll og begrensning. Avtalen viste at supermaktene hadde en sterk vilje til å begrense utbredelsen og utviklingen av våpenet.

Problemet med den delvise prøvestansavtalen er at underjordiske prøvesprengninger eller utvikling av nye atomvåpen ikke ble ulovlig og avtalen regulerer heller ikke reduseringen av atomvåpenlagrene som allerede finnes i verden. Dessverre er det slik at Sovjetunionen og USA økte takten på atomprøvesprengningene sine etter 1963 og antallet atomvåpen ble fordoblet mellom 1963 og 1970.

I løpet av de neste årene som fulgte ble nye atomvåpenavtaler inngått. Avtaler ble vedtatt for å blant annet begrense mulighetene for at flere land skulle kunne skaffe seg atomvåpen, for å begrense videre produksjon og utplasseringer av våpen og for å gi grobunn for nedrustning. Det ble snart klart at man trengte en sterkere avtale enn den delvise prøvestansavtalen. I 1996, etter den kalde krigens slutt, vedtok FN den fullstendige prøvestansavtalen. Denne avtalen forbyr alle atomvåpensprengninger. Den fullstendige prøvestansavtalen hindrer i prinsippet utvikling av nye atomvåpen og hemmer det kvalitative kappløpet. Avtalen kan bli en del av internasjonal lov når den er blitt undertegnet og ratifisert av de 44 landene som har atomreaktorer.

Historie • Akademiet

21

MUSIKK OG KULTUR

Musikk og kultur som motstand Den kalde krigens spenningstilstand ble ikke bare preget av oppbygging av militære allianser, opprustning og ideologiske motsetninger. Den var også preget av motstand i form av musikk og kultur.

Av: Mariell og Anne

USA stod som en global supermakt ved slutten av andre verdenskrig, og var bare utfordret av Sovjetunionen. Det ble brukt flere metoder for å selge historien om USA som fritt og demokratisk, og formålet var å bli mer attraktiv enn Sovjetunionen.

USA tok blant annet stor nytte av jazzmusikere ved å sende de ut i verden for å fremme USAs rykte.

På 1950-tallet var jazzmusikere en del av prosjektet som skulle fronte den kalde krigen.

Kulturen var viktig i kampen mot det kommunistiske Sovjetunionen. Det var spesielt viktig å vinne tillit i Midtøsten, Asia og Afrika.

Louis Armstrongs er en av tidenes mest berømt jazzmusikere, og det var blant annet hans verdensturné som gjorde at USA så muligheten de hadde i jazzmusikerne. Louis Armstrong var en av de svarte jazzstjerne som USAs utenriksdepartement sendte ut for å fremme

22

Historie • Akademiet

USA som et fritt land, og turnéen ble en enorm suksess og gav et positiv inntrykk av landet.

som en protest. Sjangerne var da enten folkemusikk eller psykedelisk rock.

Men til tross for at jazzmusikerne ble godt likt ute i verden, var det ikke lett å være svart hjemme i USA på 1950-tallet. Det var fortsatt store forskjeller mellom svart og hvit. Landet var raseskilt og offentlige plasser som skole, kollektivtransport og hoteller var derfor delt i to. Jazzmusikken var derfor basert på svært mye propaganda og historiene ga ikke et reelt bilde av hvordan det faktisk var i USA for mørkhudede under den kalde krigen.

Sistnevnte sprang ut fra folkerock og jazz sjangeren, og var en overgang fra blues basert rock til progressiv rock. Kjente band som har brukt denne sjangeren er for eksempel The Beatles, som har påvirket musikk og kultur frem til i dag. Sjangeren var viktig for å gå i en indirekte demonstrasjon mot den kalde krigen og måten lederne opptrådde på under denne perioden.

Fra midten av 1950 årene til 1975 pågikk Vietnamkrigen, som USA i løpet av 1960 årene tok stor del i. Dette fikk mye omtale og oppmerksomhet, og det vokste frem en hippie bevegelse som en direkte reaksjon mot denne krigen. De demonstrerte ved å være fredfulle, vise kjærlighet, leve i harmoni med naturen og ikke klippe håret. De var imot vold og militære styrker, og tok ofte til narkotiske stoffer, som for eksempel marihuana, for å skape en avslappet stemning i gruppene. Spesielt viktig som demonstrasjon mot Vietnamkrigen og den kalde krigen brukte hippiene musikk

Under den kalde krigen ble musikk og kultur brukt både av og mot politikerne i landet. Politikerne brukte det som propaganda til verden, mens folket brukte det som protest. Mange av de politiske avgjørelsene har i senere tid blitt mye omtalt, men det er vanskelig å si hvor mye dette har påvirket disse diskusjonene.

BERLINMUREN

Berlinmuren – symbolet på Europas splittelse Berlinmuren ble reist i 1961, og ble stående i nesten 30 år. Muren hadde både en fysisk hensikt og en symbolsk verdi. Det var også store forskjeller mellom menneskene i Øst-Tyskland og Vest-Tyskland.

Av: Pernille

Murens fysiske hensikt

Etter delingen av Tyskland etter andre verdenskrig, var det strenge restriksjoner på reiser mellom Vest-Tyskland og Øst-Tyskland, men det fantes ingen restriksjoner for reiser mellom Vestog Øst-Berlin de første årene.

Vestmaktene styrte Vest-Tyskland, og her ble landet raskt industrialisert og demokratisert. Øst-Tyskland derimot, fungerte som en sovjetisk satellittstat. Det ble store forskjeller mellom øst og vest, og disse forskjellene kan man fortsatt se i dag når man ferdes i Tyskland.

Mangelen på restriksjoner førte til at mange østtyskere arbeidet i Vest-Berlin, til tross for mangelen på arbeidskraft i Øst-Berlin. Det førte også til at flere østtyskere utvandret til Vest-Europa gjen-

nom Berlin. I 1958 kom sovjet med et ultimatum. De ville at vestmaktene skulle trekke seg ut av Berlin. Dette ultimatumet skapte frykt i DDR, og folket begynte å innse at de risikerte å bli fanget i DDR om de oppholdt seg der lenger. Antall mennesker som flyktet til vesten via Vest-Berlin økte derfor drastisk i denne perioden.

For å begrense masseutvandringen, innførte østtyskerne strenge grensekontroller. Berlinmuren ble bygget for å forsterke grensekontrollene i 1961. Den fysiske

hensikten med muren var altså å stoppe utvandring fra Øst-Berlin.

Murens symbolverdi

Berlinmuren hadde en fysisk hensikt, men den symboliserte noe som var mye større. Den ble sett på som symbolet på Europas splittelse, og mange vil også påstå at den symboliserte den kalde krigen i Europa. Den ble bygget da den kalde krigen hadde pågått i litt over ti år, men viste hvor splittet Europa var helt fram til 1989. Den kalde krigen var offisielt over i 1991, men Berlinmurens fall blir sett på som ”starten på slutten” av den kalde krigen. Den ble også et symbol på hvordan mennesker kan bli ufrivillig atskilt på grunn av statens ideologi.

Livet med muren i Øst-Tyskland

Det var store klasseforskjeller innad i Øst-Tyskland, mellom vanlige folk og familiene til medlemmene av de styrende partiene.

De profilerte fikk fine leiligheter og utdannelse på de beste skolene. Det antas at hver tiende østtysker støttet kommunismen, mens resten godtok sin skjebne og tilpasset seg de nye forholdene og livet sitt. Skulle man skaffe seg en Trabant-bil kunne man stå på venteliste i flere måneder, og frisk frukt og kaffe var det stor mangel på. Det fantes også en >>> del fordeler med å bo i Historie • Akademiet

23

Øst-Tyskland, nemlig lav husleie, sikre jobber, billig mat og transport. Øst-Tyskland forble kommunistisk. Kommunistpartier dominerte det politiske og økonomiske livet.

Ungdommene ble satt under press til å slutte seg til ”Fri tysk ungdom”, som var et ungdomsforbund hvor man skulle læres opp i de kommunistiske verdiene.

Folket levde under overvåkning av Stasi, det hemmelige politiet, som skapte stor frykt blant folket.

De hadde over 85 000 ansatte og 170 000 informanter.

Livet med muren i Vest-Tyskland

Vest-Tyskland var veldig ulikt Øst-Tyskland. Her hadde de ytringsfrihet, frie valg og demokrati, og det lignet en hel del på dagens Tyskland.

Murens fall

Muren falt mens Sovjetunionen var under Mikhail Gorbatsjovs styre. Kommunismen tapte i Ungarn i mai 1989, og da ble deler av piggtråden som markerte jernteppet i Ungarn fjernet.

Dette viste seg å bli starten på slutten av Berlimuren. Tusenvis

24

Historie • Akademiet

av østtyskere reiste via Ungarn til Østerrike da de fikk vite at grensen var åpnet. Dette førte til at halvannen millioner mennesker søkte om reisetillatelse til vesten i 1989. Under denne krisen var det 40 års jubileum for DDR, og alle lederne var samlet i Øst-Berlin.

100 000 mennesker demonstrerte i gatene, og regjeringen vurderte å bruke hæren for å holde folkemassene tilbake. Dette ble avlyst i siste øyeblikk. Kommunistene innså ved dette tidspunktet at nye reformer ikke kunne holdes tilbake, og Gorbatsjov sa: ”Vil dere ha demokratiet så ta det!”.

Det ble holdt en pressekonferanse på kvelden den 9.

November, som ble sendt på riksdekkende radio. Da sa en representant fra regjeringen at

folk kunne reise fritt til vesten, fra og med nå. Det som regjeringsmedlemmet egentlig mente å si, var at ferdsel over grensen skulle begynne å skje gradvis. Folket tok han på ordet, og beveget seg raskt mot muren. Grensevaktene ble nødt til å slippe folk gjennom muren, og ved midnatt var grensen helt åpen. Det hele utviklet seg til en stor folkefest, og gledesscenene var mange.

Delingen av byen var, etter 28 år, over.

- Berlin ble delt med piggtråd 13. August 1961, og to dager senere startet planleggingen av byggingen av et permanent hinder.

- Den var hele 45,1 km lang, og bestod av betong, piggtråd og elektriske gjerder.

- 9. og 10. november 1989 kunne ikke østberlinerne holdes tilbake lenger. Muren sto for fall.

VIETNAM

Mediekrigen Vietnam Av: Silje

TV ble mer og mer vanlig i løpet av andre verdenskrig og på slutten av krigen ble de produsert i stor skala. I 1950 hadde kun 9% av amerikanske hjem fjernsyn, men dette økte enormt til 93% i 1966.

I en undersøkelse utført i 1964 svarte 58% av deltakerne at de fikk det meste av nyhetene fra TV, og det ble da en viktig kilde til nyheter for amerikanerne under Vietnamkrigen. Samtidig ble ny teknologi som videokamera og lydopptaker utviklet. Journalister kunne nå ta flere bilder og ta opp film med lyd. Som en konsekvens fikk den amerikanske regjeringen en veldig stor oppgave i å godkjenne og sensurere all informasjon før det nådde folket. Med utilstrekkelig kontroll fra regjeringen kunne media publisere usensurerte bilder og videoer som viste krigens realiteter i Vietnam. Dette kom til å påvirke amerikanernes syn på krigen i veldig stor grad, som igjen førte til store demonstrasjoner og protester.

Interessen vokser

I begynnelsen av krigen hadde pressen liten interesse av Vietnamkrigen. Bare noen få reportasjer ble laget, og de fleste av dem fokuserte på den økende kommunismen i landet. På slutten av 1960 døde mange sivile i et kupp

mot Nord-Vietnams president Diem, og dette vekket interessen hos journalister og flere dro ned.

Da krigen ble mer intens, vokste stadig antall amerikansk presse i Sør-Vietnam. Dette gjorde at krigen kom inn i stuen til mange flere amerikanere, som ble en stor bekymring for regjeringen.

For å håndtere pressen ble Barry Zorthian ansatt som talsperson for den amerikanske regjeringen.

Han hadde daglig orientering for journalistene i Vietnam, det ble kalt ”five o´clock follies”, fordi mange klaget på mangelen av ekte nyheter og mente han ga feil statistikk som ville være gunstig for USA. På den andre siden stolte mange på ham som en offentlig talsperson, og Amerikas involvering ble generelt støttet av media.

Dette endret seg raskt.

Hengemyren

Etter tre år med direkte innblanding i Vietnam, var USA blitt stående fast mot kommunistene i nord. Den amerikanske hæren gjorde ingen merkbar fremgang, og det var lite som tydet på at USA og Sør-Vietnam kunne vinne kampen mot Nord-Vietnam. Da krigen eskalerte, økte tanken hos amerikanerne om at de hadde gjort en tabbe med å blande seg inn i konflikten. For å roe dem ned sa blant annet datidens visepres-

ident Humphrey at USA begynte å vinne krigen, og general Bruce Palmer gikk så langt som å si at motstanderen var beseiret.

I januar 1967 kom Tet-offensiven som besto av flere trefninger. Selv om offensiven tydeligvis var en militær fiasko for den kommunistiske hæren, så mange Nord-Vietnamesiske ledere på den som en politisk og psykologisk seier.

Tet-offensiven viste at det fortsatt var en lang vei til krigens slutt.

Dette viste seg å være helt motsatt av det visepresidenten og flere generaler hadde informert det amerikanske folk om. Antall amerikanere som støttet deres innsats i krigen sank fra 50% til 26% ifølge en gallupundersøkelse, og antikrigprotestanter økte dramatisk. Selv om amerikanerne vant Tet-offensiven, rapporterte media om den på en negativ måte i USA. De valgte å fokusere på ugunstige slag og de grusomme følgene av slagene.

Media blir aktør

En kjent og veldig respektert nyhetsanker på CBS, Walter Cronkite, hadde vært i Vietnam under Tet-offensiven og kom tilbake til USA og fortalte på TV mens millioner så på, at krigen kunne ikke vinnes og hvis det ikke >>> snart ble fred ville de stå Historie • Akademiet

25

stille i en lang periode. Cronkite var en av de mest innflytelsesrike menn i USA på den tiden, og det han sa ga gjenklang i store deler av USA. Han, som var en nyhetsanker, gikk imot USAs politikk og indirekte anklaget viktige regjeringspersoner for å lyve om situasjonen i krigen. Hvis folk ikke var imot innblanding i USA, så ble de det nå.

eraler som løy som situasjonen i Vietnam. Dette førte til at folket naturligvis fikk enda større mistro til regjeringen og enda flere mente at å blande seg inn i krigen var en tabbe. Pentagon Papers viste at regjeringen hadde systematisk løyet til befolkningen om hele krigen, og regjeringens troverdighet ble kritisk skadet.

Mediadekningen av krigen ble generelt mer og mer negativ.

Flere bilder av sivile og militære omkomne ble vist stadig mer på TV. Noen av dem ble ikoniske, som ”The Napalm Girl”. Selv om bildet ble tatt i et slag der USA vant, valgte journalistene å fokusere på noe som ga en negativ og langvarig innflytelse på den offentlige følelsen i USA. Da krigen ble styggere på TV-skjermen, sank støtten hos folket betydelig.

Antall protester og demonstrasjoner økte og spredde seg gjennom landet. 15. november 1969 samlet en halv million mennesker seg ved Det Hvite Hus i en massiv demonstrasjon som kaltes the Peace Moratorium. Det ble holdt antikrigstaler og musikalske fremføringer av kjente artister som for eksempel John Lennon. Denne begivenheten har senere blitt sett på som den største demonstrasjonen i amerikansk historie.

I 1969 ble Nixon president, og han valgte å trekke tilbake hæren fra Vietnam. Denne avgjørelsen var nok trolig mye påvirket av misnøyen hos folket. Samtidig med at troppene forsvant, begynte media å miste interessen. I januar 1973 ble Paris Peace Accords signert, og Vietnamkrigen ble ansett som over av både amerikanere og media.

I 1971 ble the Pentagon Papers publisert, som ga en sann analyse av USAs innblanding i Vietnam.

Følgene av tekstene var at folks mistanke om at regjeringen og generaler løy om situasjonen i Vietnam ble bekreftet. Sjokkerende informasjon ble avslørt og regjeringen ble anklaget for å ha brukt den makten de hadde fått av folket til å manipulere dem, som for eksempel betrodde gen-

26

Historie • Akademiet

Media mister interessen

The living-room war

Det er tydelig at media har hatt en enorm innflytelse politisk på Vietnamkrigen. I denne perioden var det amerikanske folket avhengig av media for å vite og forstå hva som skjedde i krigen.

Vietnamkrigen blir omtalt som en ”living-room war”, fordi kamper og omkomne ble i en periode

vist på TV hver dag. Dette gjorde at krigen ble enormt virkelig for folket og de fikk et mer personlig forhold til krigen enn tidligere. Det som skjedde hjemme i USA var også i stor grad med på å endre medias syn på krigen. Jo mer folk protesterte og demonstrerte, desto mer interesse fikk media i å publisere tekster som ville avsløre eksempel regjeringen, slik som i Pentagon Papers.

Det som er viktig å huske er hva journalistene brakte hjem til USA med sine tolkninger av krigen.

Media skaper bilder, men en kan forvrenge dem. Journalister valgte selv hva de ville fokusere på og rapportere om. Noen foretrakk å rapportere kritiske sider av krigen.

I tillegg velger redaktøren hva som skal trykkes eller vises frem på TV og aviser, og de tar mer hensyn til hva seerne og leserne ønsker å lese, se og høre. Når antallet amerikanere som var skeptiske til krigen økte, og demonstrasjonene økte, ble flere kritiske sider publisert. Nixon sa: ”No event in American history is more misunderstood than the Vietnam War. It was misreported then, and it is misremembered now”.

ROMKAPPLØPET

Romkappløpet

Den uformelle rivaliseringen mellom USA og Sovjetunionen Av: Sanna

Etter andre verdenskrig var det spent stemning mellom USA og Sovjetunionen. Landene hadde vidt forskjellige ideologier og systemer de støttet seg til, som førte til en voksende mistillit til hverandre. Den kalde krigen som fulgte var en politisk- og militær rivalisering, men også til dels teknologisk rivalisering, spesielt mellom disse to landene.

Sputniksjokket

På 1950-tallet tok romforskningen hovedfokuset i teknologien. Sovjet ble det første landet i verdenshistorien til å sende en satellitt i bane, da de sendte opp Sputnik 1, 4/10/1957. Bare en måned etterpå sendte de også opp hunden Laika i Sputnik 2, som

var det første pattedyret til å gå i bane rundt jorda, men også til å dø i rommet, siden Sputnik 2 ikke var konstruert for retur. For resten av verden beviste dette at Sovjet var teknologisk overlegne, og for USA at de i grunnen kunne nå dem med sine missiler. Den store geografiske avstanden mellom USA og Sovjet var lengre ikke like betryggende for USA, som før.

Som reaksjon på Sputniksjokket opprettet USA organisasjonen NASA i 1958, som fikk i oppdrag å sende verdens første menneske i verdensrommet. I tillegg til dette satte USA også flere raketter i Europa, og på egen hjemmebane. Det ble også økt fokus på realfag i den amerikanske skolen, slik at det sovjetiske forspranget kunne hentes inn igjen. USA måtte også endre sin potensielle respons på et angrep, fra massiv gjengjeldelse til fleksibelt svar, fordi de nå ikke kunne ta sjansen

på å bruke atomvåpen uten at det ville få alvorlige følger.

Dyr og mennesker i verdensrommet

Teknisk sett hadde allerede amerikanerne skutt opp bananfluer i verdensrommet i 1947, men det ble ikke sett på som et like stort teknologisk sprang som da pattedyr begynte å skytes opp.

I 1960 den 19. august gikk blant annet hundene Belka og Strelka, opp i verdensrommet og i bane rundt jorden, med en suksessfull retur. Etter hundene kom tilbake, ble blant annet en av valpene til Strelka, Pusjinka, gitt >>> Historie • Akademiet

27

til John F. Kennedys datter - en gave som skulle bevise Sovjets teknologiske overlegenhet.

I 1961, 31. januar, ble den amerikanske sjimpansen Ham skutt opp i verdensrommet. Ham kom tilbake på jorden i live, da amerikanerne var meget oppmerksom på nettopp dette etter at Sovjet fikk mye tyn for behandlingen av Laika. Dette var trolig grunnen til at Amerikanerne var relativt trege med å få opp pattedyr til verdensrommet. Det fulgte flere utsendinger av pattedyr til verdensrommet etter dette, men i 1961 12. april reiste det første mennesket ut i verdensrommet – sovjetiske Jurij Gagarin. Allerede 23 dager etterpå ble den amerikanske astronauten Alan Shepard også skutt ut i rommet. Videre ble flere sovjetiske- og amerikanske soldater, samt romobjekter, skutt ut i rommet, og det politiske klimaet ble

28

Historie • Akademiet

mer og mer anspent.

Et amerikansk lyspunkt; Apollo 11

Amerikanerne hadde på dette tidspunktet et større fokus rettet mot månen. Gjennom Pioneer-programmet skulle amerikanerne sende den første romsonden til månen, men også på dette området kom Sovjet først med romsonden Luna, den 4. Januar 1959. Sovjet hadde vunnet flere ganger på mange området i Romkappløpet, men den 21. juli 1969 tok kappløpet en vending da amerikanske Neil Armstrong ble den første til å sette fot på månen gjennom romekspedisjonen Apollo 11.

Fenomenet ble sendt på TV, og omtrent 500 millioner mennesker fulgte med på det som da ble regnet som en av de største hendelsene i det 20. århundre.

Propagandaverdien i Apollo 11 var eksepsjonell, og

amerikanerne viste med dette at de igjen lå foran Sovjet. I tillegg til at måneferden førte til teknologiske fremskritt de kunne bruke i potensiell kamp mot Sovjet, ble teknologien til NASA enormt viktig for både mennesket og datateknologien senere.

Romkappløpet går mot slutten

Amerikanerne hevdet seier i kappløpet etter måneferden, og etterpå tok en sammenkopling mellom amerikanske Apollo og sovjetiske Soyuz-19 plass, samt flere sammenkoplinger og oppdrag til andre planeter. Etter dette fortsatte begge landene forskningen sin i rommet, men på forskjellige områder. De fleste historikere anser dette som slutten på Romkappløpet, da begge landene etter dette stadiet sluttet å konkurrere, og blant annet startet et samarbeid, i bygging av en romstasjon, som fikk navnet ISS (International Space Station).

ERITREA

Eritrea kjempet i tre tiår for uavhengighet Av: Heidi

frigjøringsbevegelse. Det oppsto mange uenigheter som førte til flere bevegelser, og i 1970 ble Den eritreiske frigjøringsfronten (EPLF) dannet som en viktigste.

Styrtningen av Haile Selassie

Bakgrunn

Under andre verdenskrig ble den etiopiske keiseren Haile Selassie ble gjeninnsatt i 1941, hadde han et ønske om å innlemme Eritrea i keiserdømmet. Dette ble en sak for FN i 1950. To år senere fastslo Hovedforsamlingen at Eritrea skulle innlemmes i Etiopia som en autonom enhet. Gradvis medførte dette en assimilering av eritreisk kultur og språk. Etter hvert ble situasjonen såpass dårlig, eritreisk flagg ble forbudt, etiopisk språk ble dominerende og i 1962 ble Eritrea annektert av Etiopia som en etiopisk provins.

Dette la grunnlaget for frigjøringskrigen i Eritrea i 1961, som skulle pågå i 30 år.

Nasjonalistisk fremvekst

Nasjonalistbevegelsen begynte og tre sterkere frem, især blant den muslimske befolkningen. Det ble først organisert Eritrean Liberation Movement (ELM) ledet av Hamid Idris Awate, før ELF (Den eritreiske frigjøringsfronten) ble dannet i Kairo 1960, en væpnet

I Etiopia 1974 ble befolkningen svært misfornøyde med keiseren og hans regime. På denne tiden var landet et av de fattigste i verden. Dette førte til streikebølger og demonstrasjoner. Yngre offiserer organiserte seg og dannet en væpnet komité (Dergen) og i september avsatte de keiseren og satte ham i husarrest.

Usikkerhet om maktovertakelsen medførte en intens maktkamp hvor flere høyerestående personer døde. I 1975 ble Etiopia republikk.

Militær styrke

ikke særlig. EPLF erobret flere byer i 1984, angrep flyplassen i Asmara 1985 og erobret byen Afabet etter flere harde kamper i 1988.

Etiopia ble mer og mer innstilt på en slutt på krigen. Den kalde krigen nærmet seg også slutten og Sovjetunionen kunne ikke lenger bidra med støtte til Etiopia. Eritrea hadde allerede lagt frem forhandlinger i 1980 som ble avvist, igjen i 1989 ble heller ikke noen forhandlinger ført frem.

Videre så EPLF som dette som en legitim frigjøringskamp. I 1991 ble krigen slutt i Eritrea etter at det etiopiske regime ble styrtet og EPLF tok over kontrollen i Eritreas hovedstad, Asmara, ble Etiopias hovedstad inntatt av den etiopiske motstanderbevegelsen EPRDF ( Ethiopian People’s Revolutionary Democratic Front).

Eritreas militære utvikling bestemte Etiopias politiske utvikling, og Etiopia satte inn store militære og materielle krefter for å vinne krigen. Et selvstendig Eritrea ville dermed stoppe Etiopias tilnærming til havet. Videre i 1980-årene ble flere offensiver satt inn mot EPLF, men det hjalp Historie • Akademiet

29

Visste du at...?

Begrepet ”jernteppet” egentlig er fra teaterets verden? Et jernteppe skulle skille scenen og publikum dersom det brøt ut brann. Det var Winston Churchill som først sa at ”an iron curtain has descended across the continent” i 1946.

Mao Zedongs lege har beskrevet hvordan Mao aldri pusset tennene eller vasket seg? I tillegg fikk han til stadighet tilsendt sendt vakre, unge kvinner fra hele landet som skulle holde ham med selskap.

Dommedagsklokken, bildet på når sivilisasjonen ville utslettes, var nærmest ”midnatt” i 1953?

Dette året skaffet USA seg hydrogenbomben, og forskerne fryktet dette ville føre til en altødeleggende atomkrig. Klokken ble stilt både frem og tilbake flere ganger i løpet av Den kalde krigen. Vi var nærmest ødeleggelse i 1953 (23.58), og lengst unna ødeleggelse da krigen sluttet i 1991 (23.43). I dag er det bare to og et halvt minutt til midnatt.

30

Historie • Akademiet

Mathias Rust i 1987 fløy fra Hamburg i Vest-Tyskland til Den røde plass i Moskva, og dermed ydmyket de sovjetiske sikkerhetssystemene? Ruten hans tok ham fra Hamburg til Island, deretter Bergen, Helsinki og til slutt Moskva. Han oppga et ønske om fred som årsaken til flyturen.

Fidel Castro, lederen på det kommunistiske Cuba, ble forsøkt drept over 600 ganger i løpet av sin tid ved makten? Både CIA, den amerikanske mafiaen og antikommunister på Cuba gjorde sitt beste, men Castro døde først i 2016 – av naturlige årsaker.

At USA hadde planer om å sprenge månen? Tanken var at dette ville vise USAs fiender hvilken makt presidenten i Washington besatt. Planene ble selvsagt skrinlagt.

Kommunistfrykten var like levende i Norge som i resten av vesten? Flere tusen nordmenn ble overvåket av de hemmelige tjenestene i Norge, mistenkt for å være kommunister.

Historie • Akademiet

31

RODE KHMER

Røde Khmer: Eit regime basert på masseutrydding Av: André

Røde Khmer var eit kommunistisk parti som styrte Kambodsja under leiing av Pol Pot frå 1975 til 1979.

I løpet av perioden Pol Pots regime hadde makta, ble omtrent ein fjerdedel av befolkninga i Kambodsja utrydda. Pol Pot ville opprette eit agrarsamfunn, og intellektuelle og utdanna blei avretta. Josef Stalin og Mao Zedong er kjende som leiarar som har påført folket sitt store lidingar og utrydda store delar av befolkninga i landa dei styrte. Men Pol Pot og hans styre var mykje verre når det kjem til talet drepne i forhold til befolkningstalet i landet.

nouks styre. Sihanouks styre ble styrta i 1970, og general Lon Nol tok over makta med støtte frå USA. Da begynte Pol Pot og Sihanouk å samarbeide i kampen mot det høyreorienterte regimet til Lon Nol. USA bomba store deler av Kambodsja for å stoppe kommunistiske forsyningar. Under bombingane blei svært mange sivile drepne, og dette førte til at Pol Pot fikk stor støtte frå folket.

Røde Khmer klarte å styrte Lon Nols regime og fikk herredømme over Kambodsja ved erobringa av hovudstaden Phnom Penh i 1975.

Omvelting og utrydding

Vegen til makta

Røde Khmer oppstod som ei geriljagruppe i 1953. Dei kjempa mot styret i Kambodsja og fikk støtte frå Nord-Vietnam under Vietnamkrigen. Pol Pot blei leder for Røde Khmer i 1963, og geriljagruppa kjempa mot prins Siha-

32

Historie • Akademiet

Røde Khmer forsøkte å gjennomføre ein av dei mest drastiske revolusjonar som verden nokon gong har sett. 17. april 1975, datoen da Røde Khmer tok makta, skulle vere starten på ei ny tidsrekning. Røde Khmer tvangsflytta nesten alle som budde i byane, og tvang dei til å dyrke ris. Pengar blei avskaffa, fabrikkar, marknadar og skular blei stengde og religion blei forbode. Intellektuelle, lærarar, folk med tilknyting til det gamle regimet og andre med utdanning blei avretta. Røde Khmer avretta også sjuke og gamle og nasjonale og religiøse minoritetar blei nærmast utrydda.

Det blir anslått at omtrent 600 000 menneskjer blei avretta i

perioden Pol Pot hadde makta. Blant dei avretta var fleire titusen av Røde Khmers eigne tilhengjarar, som var mistenkte for å vere upålitelege. Sidan ammunisjon var dyrt, blei det ofte brukt svært primitive avrettingsmetodar, der folk blei slått i hel med ulike verktøy som til dømes økser eller jernstenger.

Politikken som Pol Pot førte ga store konsekvensar for befolkninga. Pol Pot prøvde å innføra eit bondesamfunn som var fritt for all vestleg påverknad. Bøker, bilar, radioar og andre eigendelar blei beslaglagde og folk måtte jobbe 12-15 timar dagleg. Likevel klarte ikkje befolkninga produsere så mye ris som Pol Pot forlanga.

Derfor klarte han ikkje å brødfø befolkninga med risen, og folk begynte å svelte. Mangelen på mat og den lange arbeidsdagen førte til ein massedød av overanstrenging og sjukdom. Det har

blitt anslått at mellom 1,5 og 2,3 millionar menneskje døydde som følge av politikken som blei ført av Røde Khmer i perioden dei hadde makta.

Kamp mot Vietnam

til Røde Khmer, og dei valde å flykta inn i jungelen. Det blei satt inn ei ny regjering, men Røde Khmer ville ikkje gi frå seg statsmakta, og fortsette krigen mot Vietnam med geriljakrigføring. I 1989 enda krigen ved at Vietnam

trakk seg ut av Kambodsja. Pol Pot blei avsett som leiar av Røde Khmer og fengsla etter intern maktkamp i 1997. Han døydde av naturlige årsakar under husarrest i 1998 og etter dette gjekk Røde Khmer raskt i oppløysning.

Røde Khmer ønsket å styrke sin makt, og i 1978 starta dei ein krig mot Vietnam ved å utføre ei rekke små angrep mot den tidlegare allierte staten. Røde Khmer antok at Vietnam var svekka etter Vietnamkrigen, men det vietnamesiske styret svarte med å invadera Kambodsja og etter kort tid erobra Vietnam hovudstaden Phnom Penh. Dette blei slutten på styret

Historie • Akademiet

33

AFGHANISTAN

Afghanistan og i Av: Tom André og Andreas

Mohammed Zahir Shah var den siste kongen over Afghanistan.

Da Shah var i Italia for å operere øyet, samt få terapi mot ryggproblemer, gjorde fetteren Mohammed Daoud Khan et statskupp den 17. juli 1973. Dette ble slutten på kongedømmet i Afghanistan, hvor Khan ble president over den nyopprettede republikken av Afghanistan.

Det nye regimets konflikter

Under styret til Khan utviklet det seg stridigheter mellom Afghanistan og Pakistan. Samtidig undertrykket Khan islamistiske tanker slik at lederne i islamistiske grupper flyktet til Pakistan, hvor de fikk beskjed og støtte av lederne til å gjøre opprør mot styret i Afghanistan. Og i tillegg ble forholdet mellom Pakistan og Sovjetunionen dårlig. Sovjet prøvde å slå sammen de to kommunistiske partiene i Afghanistan for å gjøre dem sterkere. Khan var imot dette, og begynte å knytte seg

34

Historie • Akademiet

til vesten og de oljerike landene i Midtøsten. Den 27. april startet Afghanistans folkedemokratiske parti (ADFP) Saur revolusjonen, hvor de tok statskupp og myrdet Khan og hans familie. ADFP fikk en indre splittelse mellom de to partiene som eksisterte i gruppen, Khalq og Parcham. Khalq hadde en ideologi som var mer radikal enn Parcham, og det var hovedsakelig Khalq som stod bak statskuppet, og mordet på Khan.

Etter den marxistiske lederen Noor Mohammed Taraki kom til makten i Afghanistan var landet opprørt over den radikale endringen og reformene som kom med hans regjering.

24. desember 1979 til da de Sovjetiske styrkene trakk seg ut den 15. februar 1989.

Ca. 105.000 militære styrker ble drept i løpet av den tid, og et skremmende antall som varierer mellom 750.000 og 1.500.000 sivile ble drept. I tillegg til de hundretusener som ble drept var det også 1.500.000 til 3.000.000 sivile som ble skadet, og hendelsen har særdeles påvirket innflytelsen på hvordan den islamske kultur kan oppfattes av den enkelte i dag, spesielt i USA. Krigen har også skapt en flyktningskultur som består av flere Afghanere, da 5.5 millioner sivile flyktet fra denne hendelsen.

Sovjetisk påvirkning

Vestlig støtte til de hellige krigerne

Det var etter drapet av Daoud Khan i statskuppet fra 28. april 1978 at han tok seg til rette til å innføre jordreformer, stemmerett til kvinner, forbud mot tvangsekteskap og å bytte ut alle religiøse lover med sekulært styre eller marxistiske ideologier, og en kan gjette seg til hvordan dette fungerte i en stat med mange muslimer. Sovjetisk innflytelse på landet var stor og voksende, politikken virket undertrykkende og en stor del av befolkningen tok den veldig overraskende beslutningen til å være en motstander av reformene. Noe av motstanden ble formet som grupper av helligkrigere, kalt mujahedin.

Det var dette som medførte den afghansk-sovjetiske krigen som varte fra sovjetisk innrykning den

Krigen var støttet finansielt av den amerikanske etterretningstjenesten Central Intelligence Agency (CIA) og den pakistanske etterretningstjenesten Inter-Services Intelligence (ISI). Dette var fordi mujahedin kjempet mot den kommunistiske innflytelsen fra Sovjet. Den 14. oktober 1979 ble Noor Mohammed Taraki drept og en mer aggressiv politikk ble innført under styret av tidligere statsminister Hafizullah Amin. Når sovjetiske spesialstyrker rykket inn i Afghanistan var målet å fjerne Amin fra makten. Tre dager senere var målet vellykket da den tidligere statsministeren ble skutt og drept. Amins død åpnet muligheten for presidentvalget av Babrak Karmal som skjedde se-

islamismen nere i 1986 og han var villig til å samarbeide med Sovjetunionen, men mange mislikte han av den grunn. En større grunn for å mislike han kom av at han førte en krig som medførte mange drap mot opprørsgrupper av ulike etnisiteter og muslimske retninger. USA fikk høre om denne pågående krigen av sovjetisk intervensjon og oppfattet sovjeternes invasjon som en konflikt mot deres globale interesser, som er godt uttrykk ved Trumandoktrinen. En kan også peke på grunnen til at Sovjet rykket inn i Afghanistan var på grunn av Bresjnevdoktrinen. USA og Pakistan støttet dermed ytterligere mujahedin gruppene finansielt sett etter invasjonen. Saudi-Arabia var også med på å støtte mujahedinkrigere nå, men deres motiv var begrunnet som en reaksjon mot den voksende innflytelsen av ateisme fra sovjeternes gudløse ideologi.

Al-Qaidas fødsel

En gruppe kalt Maktab al-Khadamat (MAK) førte penger, våpen og muslimske krigere inn i landet for å støtte motstandsgruppen, og dette var også støttet av USA, Saudi-Arabia og Pakistan.

Lederne av denne gruppen var Osama bin Laden og Abdul Azzam. Med en global jihad, eller hellig krigføring i bakhodet til Osama, som var påvirket fra blant annet egyptiske medlemmer fra det muslimske brorskap, virket ikke MAKs organisering fornuftig i hans tankegang lenger og det oppsto en uenighet mellom han og Azzam om hvordan gruppen skulle styres fremover. Uenigheten ble løst da Azzam ble drept av en bilbombe og Osama kunne ta over gruppen. MAK ble som følge et underkapittel av hans nyere og mer radikale gruppe som er bedre kjent som al-Qaida.

Drømmen til al-Qaida er å innføre

et pan-islamsk kalifat med fokus på sunnimuslimsk shariarett. Fiendene til gruppen er hovedsakelig USA, Israel og “falske” muslimske herskere. Fremgangsmåten for å skape en slik stat går ofte i mord, bombeangrep, kidnapping og selvmordsangrep. En av al-Qaidas mest kjente operasjoner kan en koble mot hendelsen i 2001 den 11. september da de to tårnene av World Trade Center falt til grunnen, som førte til USAs invasjon av Afghanistan i 2001 og Irak i 2003. Iraks invasjon varte bare et par måneder og resultatet var at Irak ble demokratisert og senere fikk sitt første demokratiske valg i 2005. Krigen i Afghanistan pågår fremdeles.

Historie • Akademiet

35

SOVJETUNIONEN

Stanislav Petrov – mannen som reddet verden Av: Åshild

Litt over midnatt den 26. september 1983, satt oberstløytnant Stanislav Petrov vakt i en bunker utenfor Moskva. Oppgaven hans var å observere varslingssystemet og alarmere de overordnede i tilfelle et amerikansk rakettangrep.

Plutselig begynte alarmen å ule.

Ifølge datasystemet hadde USA avfyrt atomraketter med kurs mot Sovjetunionen. De neste minuttene fikk Petrov ufrivillig hovedrollen i en av de mest kritiske øyeblikkene under hele atomalderen. Hans valg kunne fått fatale konsekvenser for hele menneskeheten, og det kan være takket være ham at du er i live. Likevel er Stanislav Petrov lite kjent blant allmenheten.

Konflikt og spenning

Den 26. september 1983 befant verden seg i midten av den kalde

36

Historie • Akademiet

krigen. Forholdet mellom USA og Sovjetunionen var anspent og preget av gjensidig frykt og hat.

NATO var i ferd med å utplassere raketter i Vest-Tyskland, og den samme høsten skulle også en stor militærøvelse med stimulerte rakettangrep gå av staben i store deler av Vest-Europa. På toppen av det hele hadde Sovjetunionen ved en feiltagelse skutt ned et Koreansk passasjerfly bare tre uker i forveien. Alle de 269 sivile passasjerene døde, og situasjonen var mer spent enn på lenge. Sovjetunionen forstod alvoret og økte beredskapen.

Luftstyrkene ble alarmert og KGB, sikkerhetspolitiet i Sovjetunionen, forberedte seg på en mulig atomkrig.

Minutter fra katastrofen

han ansvarshavende offiser på kontrollposten utenfor Moskva.

Oppgaven hans var å observere varslingssystemet og alarmere de overordnede i tilfelle et amerikansk rakettangrep.

I et intervju med BBC News forteller Petrov: ”Plutselig lyste skjermen foran meg rødt, en skingrende alarm begynte å hyle så høyt at den kunne vekket en død mann fra sin grav”. Ifølge varselsystemet hadde USA akkurat avfyrt en atomrakett. Det neste øyeblikket var preget av total kaos. Alle var forvirret og reiste seg fra postene sine. ”Alarmen startet for andre gang. Store blodrøde bokstaver viste seg på hovedskjermen, START.” Ifølge varslingssystemet var fem atomraketter på vei mot Sovjetunionen. ”Jeg visste at valget mitt kom til å få enorme konsekvenser” sier Petrov videre. Alt han trengte å gjøre vare å trykke på den røde knappen foran seg. Da ville Sovjetunionen gjengjelde med sine raketter, og atomkrigen var et faktum.

I begynnelsen av 80-årene hadde Sovjetunionen fått et nytt varslingssystem som skulle oppdage eventuelle rakettangrep.

Advarselen ville gi den sovjetiske ledelsen 10-12 minutter til å overveie hvordan de skulle reagere. Som en del av doktrinen om terrorbalansen Jeg er ikke en helt. Jeg var var den sovjetiske strategien å svare på bare på den riktige plassen et amerikansk angrep til riktig tid. med full styrke. Det er her Stanislav Petrov kommer inn. Petrov var oberstløytnant i Oberst Petrov hadde 2-3 minutSovjets luftforsvar, og kvelden ter på å ta en avgjørelse. Hvis den 26. September 1983 var han ventet for lenge ville det bli

“

for sent med et motangrep, og hvis han trykket på knappen ville millioner bli drept. ”I løpet av to til tre minutter kan man ikke få en fullstendig analyse av noe.

Intuisjonen er alt som er igjen.” forteller Petrov. Petrov hadde to argument. Først og fremst vil ikke et angrep starte fra én base, men fra flere baser, og med mange flere raketter. For det andre var varslingssystemet relativt nytt, og hvor mye kunne man egentlig stole på det? I et intervju med The Washington Post forteller Petrov: ”Jeg hadde en rar magefølelse. Jeg ville ikke gjøre en feil, jeg tok en beslutning, det var det.” Han kunne ikke være sikker, men likevel valgte han å gå mot alt han hadde blitt opplært til å gjøre, og protokollene han selv hadde skrevet. Stanislav Petrov trykket ikke på knappen.

men Petrov selv hevder at han gikk av fri vilje.

Mannen som reddet verden

I dag bor Petrov i en liten by utenfor Moskva og lever av en lav pensjon. Handlingen hans ble ikke alminnelig kjent før etter en bokutgivelse i 1998. Etter denne bokutgivelsen ble Petrov hyllet som en helt av FN og Vesten forøvrig. Det har blant annet vært

snakk om at han burde få Nobels fredspris. Selv er Petrov ydmyk over sin egen rolle, og sier bare: ”Jeg er ikke en helt. Jeg var bare på den riktige plassen til riktig tid.” Det er mulig han har rett, men takket være at Petrov holdt hodet kaldt, unngikk man en atomkrig som kunne ha kostet livet til millioner av mennesker.

Det er derfor ikke uten grunn at Petrov blir kalt ”mannen som reddet verden”.

Systemet feliet

I etterforskningen som fulgte viste det seg at Petrovs intensjon var helt riktig. Amerikanerne hadde ikke skutt opp noen raketter, det var en feil i systemet som utløste en falsk alarm. De ”rakettoppskytningene” de oppdaget viste seg å være solstråler som var blitt reflektert av høytliggende skyer som følge av en feil i varslingssystemet. Denne feilen var ydmykende for det sovjetiske militæret og stilte lederne i et dårlig lys. I ettertid ble Stanislav Petrov verken dømt eller belønnet. Etter noen måneder ble han derimot pensjonert og fikk senere et nervøst sammenbrudd.

Noen spekulerer i om han ble tvunget til en tidlig pensjon, Historie • Akademiet

37

NORGE

Norsk politiker siktet for spionasje Av: Benjamin

Den norske diplomaten og arbeiderpartipolitikeren Arne Treholt er blitt anholdt og siktet for spionasje for Sovjetunionen og Irak.

I januar 1984 ble Arne Treholt anholdt, varetekstfengslet og tiltalt, rettssaken begynte ikke før et år senere i 1985. Rettssaken pågikk i 4 måneder før han til slutt ble funnet skyldig i spionasje og landsforræderi og dømt til 20 års fengsel, inndragning av 1, 1 millioner kroner og saksomkostninger på 100 000 kr. Treholt har fra første stund benektet straffskyld og har begjært om gjenopptak av saken tre ganger, hvorav alle har blitt avslått.

Arne Treholt hadde hatt flere møter med KGB-diplomater i Helsingfors og Wien. Han gav dem klassifiserte dokumenter som var hemmeligstemplet for å opprettholde rikets sikkerhet. I gjengjeld mottok Treholt store pengebeløp fra KGB og irakisk etterretningstjeneste.

Ved et tilfelle overrakk Arne Treholt detaljert informasjon om Norges beredskap og organiser-

38

Historie • Akademiet

ing dersom Sovjetunionen skulle invadere Norge. I 1978 kom Sovjetunionens største trussel om å invadere Norge etter at et sovjetisk militærfly styrtet på øya Hopen utenfor Svalbard. Under den norske flyhavarikommisjonens gransking var det sovjetiske observatører tilstede, og det ble også observert flere ubåter rundt øya og et militærskip utstyrt med rakettvåpen. Uten å gå for mye inn på denne hendelsen er det tydelig at Sovjetunionen ikke var langt i fra å invadere Norge.

Alvoret i at Sovjetunionen hadde detaljert informasjon om norsk forsvar kommer da tydelig frem.

Treholts handlinger kunne potensielt ha ført til store tap for Norge.

Treholt-saken ble lenge holdt hemmelig, men mesteparten ble avgradert i 2005 fordi alle graderte dokumenter etter hovedregelen skal avgraderes senest etter 30 år. Likevel ble fem sider av hele dommen på 255 sider holdt hemmelig helt frem til 2011.

Disse fem sidene inneholder

informasjon om politiets arbeid og etterforsking i saken samt et avhør av en troverdig kilde hvis navn ikke er oppgitt, men kan antas å ha bakgrunn i sovjetisk etterretning.

I juli 1992 ble Arne Treholt benådet av kongen i statsråd av helsegrunner og ble løslatt. Han hadde da sonet kun 8,5 år av de 20 årene han ble dømt til. Etter at han ble løslatt flyttet han til Moskva der han startet et firma sammen med en tidligere KGB-general. I dag bor Arne Treholt på Kypros og er administrerende direktør i investeringsfirmaet RIM Investments.

SOVJETUNIONEN

Mikhail Gorbatsjov og Sovjetunionens oppløsning Av: Eva

Sovjetunionens oppløsning var en prosess som startet med innsettelsen av Sovjetunionens siste leder; Mikhail Gorbatsjovs i 1985, og endte med landets sammenbrudd på slutten av 1991. Mikhail Gorbatsjov styrte som generalsekretær i sentralkomitéen i Sovjetunionens kommunistiske parti fra 1985 til 1990, og deretter som Sovjetunionens president fra mars 1990 til desember 1991. Ved utnevnelsen av ny generalsekretær, oppsto det et generasjonsskifte i sovjetisk politikk. Gorbatsjovs lederstil skilte seg klart fra hans forgjengeres.

Både indre og ytre forhold forårsaket at Gorbatsjov måtte tenke nytt. Økonomiske vanskeligheter som den kalde krigen skapte, politisk press fra Vesten og den ineffektive planøkonomien krevde nytenkning. Ved inngangen til 1980-årene var det ingen vekst i den sovjetiske økonomien, og forsvarsutgiftene utgjorde 40 % av statsbudsjettet og 20 % av BNP, som var fire ganger høyere enn i USA. Sovjetunionen hadde aldri helt kunne måle seg med USAs blomstrede økonomi, og på slutten av 1980-tallet innså sovjeterne at de ikke kunne fortsette å delta i våpenkappløpet på en økonomisk bærekraftig måte. Etter flere år med en enorm militær opprustning overtok Gorbatsjov et imperium med store økono-

miske utfordringer. Helt siden 1921 hadde Sovjetunionen en såkalt kommandoøkonomi, den ble styrt av det statlige organet, Gosplan. Gosplan var et lite effektivt system, som bestemte hva som skulle produseres og til hvilke priser, og det fantes ingen konkurranse på markedet. Dette skapte stor mangel på vanlige forbruksvarer til befolkningen, som led under store sosiale problemer som boligmangel, høyt alkoholforbruk og dårlig helsetilbud.

jetiske økonomien, ved å gi folket en økende ytringsfrihet. Den nye politikken resulterte i demokratisering, større rettsikkerhet og friere massemedier. Han håpte et åpent massemedium ville synliggjøre krisen Sovjetunionen befant seg i og åpne for kritikk av det politiske systemet. Sovjetunionen var avhengig av et bedre forhold til USA og Vest-Europa for å kunne fokusere på økonomiske og politiske reformer, og Gorbatsjov var villig til å gjøre mye for å oppnå dette. Da Sovjetunionen trakk sine styrker ut av Afghanistan dempet presse seg mellom de to supermaktene og en bedre dialog førte til nedrustningsavtalen, INF i 1987.

Mislykket forsøk på reformasjon

En endring måtte finne sted

Gorbatsjov forstod at det måtte skje en endring, for å gjenvinne Sovjetunionens styrke. Han ønsket å reformere, men samtidig bevare kommunistregime i Sovjetunionen. I 1987 lanserte Gorbatsjov en ny reformpolitikk som fikk betegnelsen perestrojka (omstrukturering) og glasnost (åpenhet). Hans mål var å effektivisere å øke veksten i den sov-

Gorbatsjovs forsøk på å reformere var i utgangspunktet lovende, men etter hvert ble endringene stadig mer mislykket.

Glasnost-politikken gav mediene økt selvstyre, noe som resulterte i et kritisk blikk på flere problemer i samfunnet. Tidligere hadde samfunnsproblemer til en viss grad, vært skjult for folket, men offentliggjøringen av blant annet korrupsjon og forbrytelser skapte store reaksjoner i befolkningen, som fikk svekket deres troverdighet til ledelsen. Misnøyen i befolkningen ble stadig mer synlig, og det var åpenbart at perestrojka-reformene var >>> Historie • Akademiet

39

tunionen opphørte å eksistere, og første juledag 1991 fratrådte Sovjetunionens siste leder, Mikhail Gorbatsjov. Sovjetunionens fall markerte den endelige slutten på den kalde krigen, og førte til opprettelsen av en rekke nye og selvstendige stater i Øst-Europa og Sentral-Asia.

Oppløsningen og krigens endepunkt

langt fra radikale nok til å stabilisere landet igjen.

Liberaliseringen ble videreført til Øst-Europa og skapte en kjedereaksjon, som førte til at nesten alle kommunistregimene brøt sammen i løpet av 1989. Da Gorbatsjov i 1989 besøkte DDR for å ferie landets førtiårsjubileum, gav han Eric Honecker, den østtyske lederen, klare signaler om å reformere samfunnet, for å unngå opprør. Honecker ble tvunget til å gå av, mens grensesperringene mot Vest-Berlin ble åpnet, og folk gikk løs på den forhatte Berlinmuren. Berlinmurens fall som tidligere hadde symbolisert den europeisk splittelsen, ble det nye symbolet på europeisk samling. Omsider begynte de østeuropeiske kommunistregimene å falle én etter én.

Revolusjonsbølgen som flommet gjennom Øst-Europa resulterte i at kommunistregimene i Bulgaria, Tsjekkoslovakia, Øst-Tyskland, Ungarn, Polen og Romania falt ved inngangen til 1990-tallet.

På grunn av den totalt nedkjørte økonomien i de østtyske landene

40

Historie • Akademiet

og regimenes manglende støtten i befolkningen, kom sammenbruddet i kommunistregimene veldig raskt, etter å ha hatt makten i over 40 år.

Selv om Sovjetunionens ytre imperium i Sentral- og Øst-Europa falt i 1989, ble det indre imperium værende i to år til. Det indre imperiet var områder innlemmet i Sovjetunionen som delrepublikker. Politisk undertrykkelse, økonomiske vanskeligheter og nasjonalistiske krefter slo sprekker i Sovjetunionens indre imperium. Gorbatsjovs nye politikk fra 1987 gjorde det lettere å drive opposisjon. De baltiske statene Estland, Latvia og Litauen protesterte mot Sovjetunionens russifisering, undertrykkelse og miljøødeleggelser. I 1990 erklærte de seg ulovlig innlemmet i Sovjetunionen. Dette var begynnelsen på Sovjetunionens oppløsning. Høsten 1991 erklærte både Russland, Ukraina, Hviterussland og republikkene i Sentral-Asia og Kaukasus seg som selvstendige stater.

Dette var slutten på én av verdens to supermakter, Sovje-

Det tok seks år fra Gorbatsjov kom til makten, til maktbalansen i verden var fullstendig forskjøvet, og den kalde krigen definitivt var over. Gjennom Gorbatsjov regjeringstid tok han flere nedrustningsinitiativer og fikk slutt på våpenkappløpet som forbedret forholdet til USA og den vestlige verden betraktelig. Sovjetunionens nye holdning til Øst-Europa åpnet for systemskifte i disse landene i 1989-90. Gorbatsjov gikk også med på sammenslåingen av Vest- og Øst-Tyskland i 1990. Det var med bakgrunn i disse hendelsene, han mottok Nobels fredspris i 1990 for sitt internasjonale arbeid og rolle i avslutningen av den kalde krigen.

DEN NYE KALDE KRIGEN Kanskje…

Er vi på vei inn i en ny kald krig?

I dag blir forholdet mellom Vesten, og Russland, stadig kjøligere, men er vi på vei mot en ny kald krig?

- Når vi bruker begrepet kald krig, er det for å gjøre det abstrakte mer konkret. Virkeligheten ser imidlertid helt annerledes ut. Dette mener Thomas Wegener Friis, førsteamanuensis i historie ved Syddansk Universitet.

er snakk om Russland mot USA, men heller Russland mot Vesten.

Organisasjoner med USA i spissen, som NATO og EU, har bundet Vesten sammen.

Samfunnsendringer

I nyere tid ser vi at EU blir svekket. 2016 var året da vi ble vitne til at Storbritannia gikk ut av EU. Liknende tendenser ser vi

meldte seg inn i NATO. Baseerklæringen er et forbud mot å ha utenlandske baser på norsk jord i fredstid, og var grunnen til at Russland godtok medlemskapet.

Selv om dette er en prøveordning, kan Russland oppfatte det som at Norge ikke lenger er en buffersone mellom de to stormaktene.

Spenning

Det norske Forsvaret har i flere år utført øvelsen Joint Når vi bruker begrepet kald krig, Viking, som er den største I perioden mellom 1945 og er det for å gjøre det abstrakte som utføres på norsk jord.

1991 foregikk den kalde mer konkret. Virkeligheten ser Norge inviterer allierte, krigen. Det ble aldri direkte imidlertid helt annerledes ut. som USA og England, til å trefninger mellom de to - Thomas Wegener Friis være med på øvelsene, noe motpolene, Sovjetunionen Russland selvsagt reagerer og USA, men makten ble på. Russland har ved flere demonstrert gjennom stedogså i andre EU-land: De beveganledninger reagert med fortrederkriger. Konflikten haner seg gradvis bort fra den overtilsvarende russisk militærøvelse dlet den gang om man skulle gå i nasjonale politikken og den i nord. den vestlige og kapitalistiske kollektive økonomien. I tillegg veien, eller den kommunistiske. til dette er fremtiden til NATO I løpet av de siste årene har vi usikker, da den nye presidenten, også sett en økende aggresjon fra Sovjetunionens fall i 1991 ble en Trump, har blandede meninger Russland overfor Vesten. Vi ser stor ydmykelse for Sovjets angående organisasjonen. for eksempel media stadig omkjerne, Russland. Etter dette fultale russiske militærfartøy i gte de i stor grad den kapitalisI 2016 gikk Regjeringen inn for å norske territorium. tisk tilnærming. I dag dreier det tillate utstasjonering av seg derfor i større grad om en amerikanske soldater i Nordkonflikt mellom kapitalistiske, Trøndelag. Dette er et brudd på demokratiske stater, og ikke melBaseerklæringen, en norsk-ruslom to motstående ideologier. Vi sisk avtale Norge inngikk da de ser også at det i dag ikke lenger

«

42

Historie • Akademiet

Den unge arme

Trump håner Putin ved å si: Ungdomshæren ble opprettet ”Har alltid visst at han var av Russlands forsvarsministeren veldig smart”. Det Trump her Sergej Sjojgu i 2015. I dag sier er: Putin er smart som ikke ønsker det russiske forsvarsde- tuller med USA. Denne hupartementet å bygge en modell moren, ironien og impulav den tyske Riksdagen slik den siviteten Trump viser, kan øke så ut da sovjeterne stormet den spenningen – i verste fall lede i 1945. Ifølge forsvarsminis oss inn i en ny altomfattende teren skal dette være med på å krig. dyrke patriotismen i ungdomshæren, da stormingen er et Ukraina som ny slagmark symbol på sovjetisk dominans. Ukraina grenser både til vest Dette sender utydelige signaler og øst, det er derfor av deres til de Vestligorienterte landene. interesse å ha et godt forhold Tyskland har lenger vært symtil begge sider. I 2013 ble bolet på fungerende samarbeid Ukraina presentert for en i Europa. Det at russerne ønsker assosieringsavtale med EU. å bygge en modell av RiksdaDa denne avtalen ville gen til å storme, kan for mange utelukke et fremtidig derfor virke svært skremmende. medlemskap i en russiskledd økonomisk union, takket Trump og Putin presidenten, Viktor Et av Trumps valgkampløfter Janukovitsj, nei til tilbudet. var å bygge en mur mellom USA og Mexico. Det viste seg November 2013 reagerte at det ikke bare skulle bygges EU-tilhengerne i vest med mur mot Mexico: Kort tid etter store demonstrasjoner. innsettelsen ble 35 russiske etDemonstrasjonene som raskt terretningsfolk med diplomatspant ut av kontroll, ble omstatus utvist. Med denne ene siders roet litt ned da parlahandlingen kan Trump potenmentet avsatte president sielt ha ødelagt titalls år med Viktor Janukovitsj i februar fredsforhandling mellom de to 2014. Dette foregikk noenstormaktene. lunde demokratisk, noe som Vesten satte pris på. Dette Den russiske utenriksminis var bare midlertidig. teren, Sergej Lavrov og det russisk UD ville å svare USA ved Russland trodde nå Vesten å utvise amerikanske diplohadde hjulpet demonstranmater i Russland, men Putin tene med å få sin vilje. Russstoppet dem. På denne måten land reagerte ved å overta framstår Putin som beherske Krimhalvøya med militær og kontrollert, og gir ham tromakt. Dette var til fordel for verdighet hos folket.

Russland-tilhengerne, da flesteparten av innbyggerne på halvøya var Russland-

tilhengere. I ettertid av invasjonen ble det avholdt valg, der flertallet stemte for å bli en del av Russland.

Dette valget ble imidlertid ikke godkjent av FNs sikkerhetsråd, da de mente Krim ikke hadde retten til å bestemme dette alene. Totalt sett har hele situasjonen ført til økt spenning mellom Vesten og Russland.

Befinner vi oss da i en ny kald krig?

Ustabilitet og spenning i verden kan fortelle oss at vi befinner oss i noe som minner om den kalde krigen. Konflikten i Ukraina øker spenningen ytterligere mellom de tidligere erkefiendene, Russland og USA. I tillegg mener flere eksperter at lederne på hver side er urasjonelle, som igjen øker usikkerheten. Det at NATO utvides gjør at Russland føler seg stadig mer truet. I tillegg ønsker Russlands befolkning seg tilbake til storhetstiden etter ydmykelsen etter den kalde krigen. Dette fører til økt aggresjon, blant annet ved den norsk-russiske grensen i Nord.

Det at Norge har brutt Baseerklæringen bygger heller ikke ned spenningen.

Siden andre verdenskrig har vi, med USA i spissen, bygget opp organisasjoner som EU, FN og NATO for å opprettholde freden.

Med dette i tankene kan vi derfor ikke utelukke at vi befinner oss i en ny kald krig.

Historie • Akademiet

43

HØY TRIV SEL POSITIV LÆRINGSMILJØ

TETT OPPFØLGING LØPENDE INNTAK

DYKTIGE LÆRERE FORNØYDE ELEVER

GODE RESULTATER

SØK NÅ >> www.akademiet.no

Historie • Akademiet

45

Laget av elevene i 3STB ved Akademiet VGS i Sandnes.

2016/2017