Å-magasinet 2017/2018 by Åfjord Utvikling

VISIT Ã&#x2026;FJORD 2017/18 www.afjord.no

JOHS.J.SYLTERNas

7170 ÅFJORD · 72 53 53 00 · www.syltern.no

Ansvarlig utgiver: Åfjord Utvikling Redaksjon: Lars Olufsen Anne-Lise Haugdahl Humstad Ingvill Hoås Butli Grafisk formgiving: Magnus Osnes Lars Olufsen Ordfører Vibeke Stjern

Velkommen til oss! At Å fj o r d e r e t m a n g f o l d i g o g flott sted er gammelt nytt for mange. I tillegg oppdager stadig nye besøkende hva kommunen har å by på. Jeg har mistet tellingen på alle jeg møter, i ulike sammenhenger, som skryter oppriktig av bygda vår. Samtidig er det litt artig, men kanskje også tankevekkende, når vi lokale får a ha-opplevelser av det som finnes rundt oss. Åfjord er full av spennende steder – både kjente og mindre kjente. Åfjord er som et Norge i miniatyr, bruker vi å si. Du kan gå tur på fjellet og du kan rusle i fjæra. Du kan tilberede ditt eget herremåltid på et svaberg, eller du kan nyte førsteklasses mat og drikke på etablissementer som folk valfarter til fra alle verdenshjørner. Å reise langt på ferie kan være fint. Det gir ofte gode opplevelser, samt perspektiver på livet man har hjemme. Samtidig skal vi være bevisste på det vi har i hjemkommunen. Er vi gode nok til å «se» alt det Åfjord har å by på? Kan vi bli enda flinkere til å oppleve vår egen kommune? Svarene vil nok

variere. Men jeg er sikker på at den som tar seg tid til å utforske sitt eget nærområde vil få mange fine opplevelser. Benytter man flere av mulighetene i kommunen er jeg overbevist om at det gir større trivsel og mer lykke. Samtidig tror jeg det vil bidra til å skape enda mer stolthet over å være åfjording. Det er en fin bonus. Ikke minst med tanke på at hver enkelt av oss er vertskap og ambassadør for kommunen. Godt vertskap handler ikke om fine taler fra en ordfører. Det handler om hvordan hver og en av oss møter de som kommer på besøk. Vet man hva kommunen har, er det også lett å bli stolt. Og sånt vises! Fastboende, hyttefolk, gjestearbeidere, besøkende, familie og venner – vi er alle åfjordinger. Sammen gjør vi Åfjord til et flott møtested, der opplevelser skapes og minner formes.

Hilsen Vibeke

Tekst: Bjørnar Frønes Geir Berdahl Helge Bueng Ingvill Hoås Butli Lars Olufsen Rolf Øia Frode Mørreaunet Magnus Osnes Per Gullsvåg Kjetil Grimsæth Line Harbak Foto: Arve Svenning Bente Rødsjø Bjørnar Frønes Brødrene Brevold Geir Tinnen Kjetil Grimsæth Nina Monstad Lars Olufsen Line Harbak Ole Ekker Tove Børmark Redmer van der Meer Knut Dreiås Trykk: Grøset Trykk Forsidefoto: Bademoro i Stjernfossen. Joakim Kiran Sagmyr hopper. Ronja Skjølberg og Jørgen Staven ser på. Foto: Lars Olufsen

v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8 a fj o r d. n o

Innhold

6 16 22 34 4

a fj o r d. n o v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8

Ferie og fritid

Friluftsliv, badeliv og strandliv, idrett, motorcross, isklatring

Severdigheter og arrangement

Bo og spise

Stokkøya Sjøsenter, Kuringen BryggeHotell, Åfjordskroa, Rotnes gård, bo- og spiseoversikt

Historie og tradisjon

Fiskelykke, Oppvekst på Halten, Historien om Monstad

46 60 79 82

Distriktsliv og bygdeutvikling

Melka skal fram, Bygda 2.0, Nybyggerne, Funky Farm, Lokale fristelser

Næring og samfunn

Grønn framtid i Åfjord, Stjern, Salmar, Åfjord videregående skole, Åfjord kommune, Refsnes Laks, Fosen Arbeidsklær

Handel i sentrum Årnes Handel, Parken, Åfjordtorget

Åfjordtrimmen 2017 Kart Steder i Åfjord, Jakt etter: ”En god helg!”

v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8 a fj o r d. n o

FERIE OG

FRITID

Ferien und Freizeit

recreation an d l e is u r e

Friluftsliv Åfjords varierte natur har mye å tilby jakt- og friluftsinteresserte. Her finnes rikelige muligheter for småvilt- og storviltjakt, sjø- og ferskvannsfiske, turer i fjell- og kystlandskap og båtliv av alle slag. Enten du vil gli på ski over snøkledde vidder, padle blant holmer og skjær, vandre i dype skoger eller klatre i karrige fjell, er Åfjord ditt eldorado. Det er ikke tilfeldig at Åfjord gjerne kalles et Norge i miniatyr. Jakt og fiske

Elgjakta er nærmest for en nasjonalhelligdom å regne, og er årets høydepunkt for mange, men det drives også en betydelig jakt på hjort, rådyr, skogsfugl og gås i Åfjord. Gjennom sommeren og høsten møtes jegere på de fire skytterbanene i kommunen for å finpusse treffsikkerheten og for å slå av en prat med gode jaktkolleger. For fiskeinteresserte byr kommunen på et utall gode fiskevann og en kystlinje som gir ubegrensede muligheter for de som sverger til sjø- og havfiske. Laksefiske har lange tradisjoner og mange kjenner Åfjord for de to elvene Nordalselva og Stordalselva.

Åfjord Jeger og Fiskerforening

Foreningen gjør et viktig arbeid ved å blant annet å kultivere fiskevann og avholde jegerprøver. I tillegg tilbyr de ulike kurs og temakvelder, og de avholder en årlig fiskeleir for barn og unge. Det sier litt om interessen for friluftsliv i Åfjord at leieren vanligvis har 30-40 deltagere. I 2017 foregår leiren i gamle Sørdalen skole 21. og 22.mai. Fra fiskeleiren i 2016: Karoline Kiran Sagmyr med flott fangst

a fj o r d. n o v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8

Åfjords allsidige terreng og varierte natur gir mulighet for et bredt utvalg av friluftsaktiviteter. Du kan ta sykkelen fatt fra Årnes og sykle utover mot Lauvøya, eller du kan starte i Stoksund og ta en rundtur rundt Linesøya. Vil du oppleve sjøliv på nært hold finnes det knapt noe bedre enn å bevege seg i kajakk. Når du sitter helt nede i vannflata uten å lage en lyd, kommer du tett på natur og dyreliv. Foretrekker du å bevege deg under vannflata har Åfjord fantastiske lokaliteter for dykking, og de som bare har lyst til å gå en tur for å nyte naturen og en god kopp bålkaffe, har et utall turmål å velge mellom.

Åfjord ist ein Eldorado für Menschen, die an Jagd und ein Leben im Freien interessiert sind. Hier sind gute Möglichkeiten für Jagd - Kleinwild und Großwild. Sie können hier zwischen Inselchen paddeln, am Strand bummeln, im Wald wandern oder Berge klettern. Åfjord ist gern ein Norwegen im Kleinen genannt.

Åfjord is an eldorado for anyone who wants to enjoy the great outdoors, and there are a number of opportunities for hunting and fishing. Whether you want to paddle along our beautiful coastline, hike in lush forests or climb mountains, your journey starts here, in this miniature piece of Norway.

v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8 a fj o r d. n o

Badeliv og

Bademoro i Stjernfossen, Stordalen

Åfjords rike innlandsnatur og lange kystlinje er et perfekt utgangspunkt for en oppdagelsesferd for liten og stor, enten du vil gå på skattejakt i fjæra, dra på båttur eller bade i elv, vann eller sjø.

Bademoro i Herfjordvatnet, Stoksund

a fj o r d. n o v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8

strandliv

Hosnasand på Stokkøya er en av Midt-Norges fineste badestrender. På godværsdager kan det være mange hundre mennesker her. Den som foretrekker mer rolige omgivelser kan finne flotte steder langs ei elv eller i et av Åfjords utallige vann. Åfjord har et klima som ofte gir varmerekorder for landsdelen, noe som fører til et yrende badeliv om sommeren.

Å rote i fjæra er noe som verken voksne eller barn går lei av, særlig er krabbefisking fra bryggekanten spennende. Men visste du at krabbene kan brukes til suppe av ypperste merke?

Hadars strandkrabbesuppe 1 kg strandkrabber 1/2 flaske tørt hvitvin 4 ss olje 1 chili 1 gulrot 1 pastinakk 1 løk 3 fedd hvitløk 10 g ingefær 2 dl flöte 5 Pepperkorn 1 stjerneanis 2 lauberblad Tørket sukkertare lime

Hosnasand an Stokkøya Sjøsenter hat eine der schönsten Strände in der Region. Wenn das Wetter schön ist, findet man da viele hundert Menschen, die sich hier sonnen und baden. Åfjord hat ein Klima, das oft hohe Temperaturen gibt, und dann badet man gern.

Hosnasand beach next to Stokkøya Sjøsenter is one of our region’s most amazing beaches, and on a warm summer day you might find hundreds of people here. Åfjord has got a very friendly summer climate, which results in heat records and perfect conditions for swimming and beach life. Enjoy!

Skjær krabbene tvers over med en skarp kniv. Skjær grønnsakene i biter Fres krabbene i noen minutter i olje. Tilsett grønnsakene og la dem få litt farge. Tilsett vin og vann så det dekker innholdet i gryten. Kok opp og skum av urenheter, tillsett fløte og tare. La det småkoke i 30 min under omrørning. Sil og smak til med salt, pepper og lime.

v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8 a fj o r d. n o

IDRETT Johannes Markanes (9) Fotball og håndball i Åfjord Idrettslag.

Åfjord Idrettslag afjordil.weborg.no og facebook

Marie Staven (13) Hvilken idrett driver du med?

Det er artig, og det er kult å se på de som er gode til å trikse med fotball.

Hvorfor?

Liverpool, Rosenborg og Åfjord.

Favorittlag?

Håndball og fotball i Åfjord Idrettslag. Håndball og fotball er artige sporter. Og så liker jeg at man spiller på lag. Det norske håndballandslaget.

Det er ganske fint her. Jeg har gode venner som bor her, og som hjelper meg. Det er høflige folk her.

Hva er bra med Åfjord?

At alle kjenner alle. Det er ingen press på å bruke merkeklær eller sminke. Du kan være deg selv.

Det er noen som bor her som ikke følger reglene. Det er ikke bra.

Og hva er dårlig?

Det er litt langt unna når noe skjer så man må kjøre mye.

Leke, spille fotball og ake i snøen. Jeg spiller gitar og er glad i å synge, helst Elvis Presley sanger, særlig «Suspicious mind».

Hva liker du best å gjøre?

I friminuttene spiller vi fotball. I fritida er vi i lag og har det artig. Jeg liker å være sammen med venner.

Da ville jeg ha bodd i Elvis Presley sitt hus, Graceland, i Memphis i USA.

Ville du bodd et annet sted?

Jeg ville ha bodd litt lengre sør, men ikke så langt sør som Oslo.

Om 50 år tror jeg vi har flyvende biler, og større bygninger i Åfjord. Folk har blitt enda rikere og enda greiere.

Åfjord om 50 år?

Da har vi både svømmehall og kald-hall. Det bor flere her, det fødes flere barn og det er flere flyktninger her.

I sommerferien liker jeg å enten være på campingferie, eller være hjemme sammen med venner.

Hva er best, borte eller hjemme?

Det er godt å reise på besøk til familie og til andre land, men det er godt å komme hjem og!

Jeg ville aller helst ha reist til Elvis Presley-museet i Memphis i USA.

Hvor ville du helst reist?

Jeg vil reise masse, og bli bedre kjent med de ulike landenes kultur.

Bankmann sånn som faren min. Da skulle prisene i butikkene vært lavere. De som har mye penger skulle ha gitt til de med lite penger, slik at alle hadde like mye. De som bor i små hus, skulle fått større hus, og det skulle blitt billigere å ha et hus.

Fakta

Hva vil du bli?

Hvis du fikk bestemme i Åfjord?

a fj o r d. n o v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8

Helst noe innenfor idrett eller barn. Da skulle alle fått mulighet til å trene i idretten sin selv om de ikke var mange nok til å stille lag. Mer penger på skole og flere tiltak for å få slutt på erting. Og så ville jeg pusset opp Åfjordshallen.

Aktiviteter Håndball Fotball Klatring Ski Sykkel Turn El. Innebandy Trimgruppe Sportsklubben Stoksund sportsklubbenstoksund.no og facebook Aktiviteter Fotball Bueskyting Breddeidrett Utegruppe Åfjord Motorklubb Facebook Aktiviteter Motocross Åfjord har tre aktive skytterlag og fire skytebaner Herfjord Skytterlag dfs.no og facebook By Skytterlag byskytterlag.no Sørdalen Skytterlag dfs.no og facebook Åfjord jeger- og fiskerforening driver Å skyebane njff.no og facebook

Foto: Håvard Bårdli

Fa kta

Lukta Lyden Kicket Den ultimate følelsen for Erik Bårdli er å sitte på en sprek 125 ccm motorsykkel mens han suser bortover crossbanen i Kroken. Bedre blir det ikke.

Erik (16) er nokså arvelig belastet når det gjelder motor og mekking. Garasjen hjemme er full av verktøy og utstyr, og utenfor står pappas veteranbiler i kø mens de venter på å få tilbake fordums storhet. - Vi holder nå på ute i verkstedet her da. Jeg med de gamle bilene mine og Erik med syklene sine, smiler pappa Håvard Bårdli, en av ildsjelene i Åfjord Motorklubb Håvard har vært med helt siden klubben ble startet i 2002. Banen i Kroken er bygd på dugnad og drives i dag som treningsbane. Hittil har ingen av ungdommene som kjører motocross i Åfjord valgt å ta steget opp i konkurransedivisjonen. Sønnen Erik, som allerede har kjørt motocross i fire år, har heller ikke gjort det, selv om lysten er der.

Åfjord Motorklubb Stiftet: 2002 Medlemmer: 80 Bane: Kroken, Åfjord. Åpningstider: Tirsdager og lørdager i sesongen. Sjekk Åfjord Motorklubb på facebook. Krav og utstyr: Kjørelisens som kan ordnes med sms. Fullt utstyr kan lånes. Kontakt: Håvard Bårdli 915 93 022 Frank Forfot 915 95 517

- Ja, jeg kunne gjerne tenkt meg å prøve det, men hittil har det bare vært for moro og trening, sier Erik. Han kom inn i sporten ved å se på TV og syntes det var fryktelig tøft. Som seksåring fikk han en liten firhjuling på deling med broren sin, og et par år etter en crossykkel som de kunne kjøre i hagen og på gården til besteforeldrene med. Erik ble tidlig hektet på motor. - Jeg sverger til totaktsmotorer. Jeg liker lukta

og lyden. Og det ekstra kicket når du drar på, sier Erik. For blant annet konfirmasjonspengene sine kjøpte han en brukt 125 ccm. Med den kjører han i samme klasse som de med 250 ccm firetaktsmotorer. Det er hard bruk og utstyret må ofte repareres. - Motorhavari skjer ganske ofte på små motorer med stor effekt som brukes hardt. Går sykkelen i stykker er det gjerne å plukke den fra hverandre samme kveld og begynne å bestille deler med en gang, sier Håvard. I sesongen er banen åpen to dager i uka. Den harde kjernen består av 5-10 gutter som kjører sammen jevnt, men klubben har hele 80 medlemmer. - Klubben har kjøpt inn noen komplette sett med utstyr så både store og små kan prøve seg uten å ha med eget utstyr. For de minste har vi en egen knattecrossbane som de kan prøve seg på, sier Håvard. De voksne er alltid til stede når banen er åpen. De står flaggvakt rundt banen og viser signal hvis noe skjer. Det er mye fokus på sikkerhet og klubben har nesten ikke hatt uhell av noe slag. - Det var noen som måtte få et plaster en gang, og noen har fått litt vondt her og der, men ingen alvorlige ting, sier Håvard Bårdli, som ønsker alle velkommen til det flotte anlegget i Kroken.

v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8 a fj o r d. n o

FROST PÅ FOSEN Te ks t o g f oto K j et il Grim sæt h

a fj o r d. n o v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8

Smækk! Isøksens nyslipte stål penetrerer isen. Halve istappen jeg henger i sprekker opp og faller stille ned før den eksploderer på hylla under. Booom! Men jeg henger fortsatt fast i veggen under Solfjellet. På hylla under meg står kamerat Henky og forer ut tau. Nå må jeg bestemme meg. Opp eller ned? Snart er det for sent å snu. Åfjord er kanskje ikke området man forbinder med isklatring. Men der Fosenalpene møter storhavet finner man vinterstid fantastiske muligheter for nettopp det. I den mørke veggen over Ryssdalen henger istappene lenge utover våren før de faller ned. Mange klatrere har lagt merke til isen på hjemveien etter vårlige buldreturer til Harbak. Ingen har enda toppet ut linja vi har sett oss ut, og nå er det vi som har muligheten til en førstebestigning. Så jeg henger der, fem meter oppe i istappen og vurderer om jeg skal klatre ned og rekke lunsj på Strandbaren, eller bare gutse på og heller satse på en sen middag? Istappen består av mange mindre istapper på størrelse med ølflasker. Det klirrer i isen når jeg slår isøksen i den. Isen er for skjør til å la seg sikre i, men kroppsvekten min ser den ut til å holde. Etter ti meter ser istappen ut til å gå inn i en fjellformasjon der det må finnes en hylle. De skarpe steinene under meg vil helt sikkert brekke beina mine om jeg faller. Men sannsynligheten for at jeg faller er ikke så stor. Klatring handler hele tiden om å vurdere risiko. Med to brukne ben som verste utfall, aksepterer jeg risikoen, og vender alt fokus oppover. Vanligvis ville jeg slått flere ganger samme sted med øksen for å få maksimalt tak med isøksbladet. Men nå slår jeg forsiktig én gang for ikke at hele istappen skal kollapse. Etter ti meter viser magefølelsen å stemme - en god hylle å hvile på! Pusten peser og jeg merker at jeg har vært redd. Blodet finner veien til armene igjen, og med blod kommer krefter. Og over hylla finner jeg et perfekt riss å plassere en sikring i. Bombe!, roper jeg til Henky. Bombe, som i bombesikker sikring. Faller jeg nå, vil sikringen stoppe fallet lenge før jeg treffer bakken, jeg er trygg. Så er det slutt på isen for en stund, men jeg kommer meg videre. Noen steder kiler jeg isøksene i sprekker i fjellet. Andre steder finner jeg små lister i bergveggen som jeg kan plassere stegjernstaggene på. Opp!, sier jeg til meg selv. Opp!, svarer Henky langt der nede. Jeg skviser meg gjennom en trang revne i fjellet og drar meg i land på en slak ishylle når jeg hører Henky rope at snart er tauet slutt. Seksti meter tar fort slutt i en stor vegg, og nå må jeg finne sikringer som jeg kan ta standplass i. Etter litt prøveboring i isen får jeg inn to solide skruer som helt sikkert tåler både meg, Henky og en liten personbil. Kom igjen!, roper jeg. Og Henky starter klatringen mens han tar med seg sikringene som jeg har plassert oppover ruta. Vi tar med alt utstyret vi har plassert. Snart vil hullene etter isøksbladene fryse igjen, og ingen vil kunne se at vi har klatret opp isen. Bra jobba, sier Henky når han drar seg i land på hylla. Nå er jeg kald av å henge stille, og Henky trenger en hvil, så jeg får æren av å klatre først opp resten av ruta. Jeg klatrer forsiktig oppover for ikke å rase ned is på Henky som henger rett under meg. Jeg når is som er tykk nok til at jeg får plassert en lang isskrue. Bombe! Og snart vet jeg at vi vil klare å komme opp resten av ruta. Jeg er så fokusert at jeg ikke legger merke til overhenget før jeg stanger hodet i det. Under det overhengende klippetaket har det dannet seg hundrevis av små istapper. Det ser ut som om en spikermatte sperrer veien videre. Men ved å traversere ut til siden finner jeg enklere klatring med gode sikringer. De siste tretti meterne er isen myk og isøksene sitter som kastekniver i palmestammer. Isen som løsner faller hundre meter før den dundrer i ura. Det er så gøy å hakke seg oppover at jeg skulle ønske det ikke var slutt når jeg ser inn i skogen på Solfjellet. Det vertikale er med ett horisontalt. Her har vinden presset vannet som vanligvis fosser nedover stikk motsatt veg. Kun på Fosen har jeg sett fosser som renner oppover. Resultatet er at trær og busker er dekket av et tykt lag is. Det ser ut som om en kjempestor lysekrone i krystall har falt ned fra himmelen. Jeg hakker meg gjennom hindringen av knekte greiner og bøyde stammer med krystallglasur. Ti meter inn i skogen finner jeg en solid granstamme å sikre Henky fra. Meter for meter drar jeg inn de seksti meterne med tau som har skilt meg og Henky. Han smiler når han runder kanten. Suksess! Jeg drar inn de siste meterne med tau og gir han en klem. Vi er slitne, sultne og tørste. Den tørre matpakken smaker overraskende godt etter en dag i en frossen foss. Frosne tau kveiles og utstyr slenges i sekken. De mørke skyene mot storhavet revner og Solfjellet bekrefter sitt navn. Vi går i gyllent lys oppover lia til vi treffer på turstien som leder oss ned til vegen igjen. Vi har kjørt serpentinsvingene ned Ryssdalen mange ganger, men dette er første gang vi går ned vegen til fots. Det er fortsatt lyst. Og til fots får man god tid til å studere landskapet. På toppen av dalen ser vi en annen istapp som vi kan klatre en annen gang. Klippen bak vannet ser ut til å ha mange muligheter for klippeklatring sommerstid. Landskapet er typisk for Åfjord, med et hav av potensielle eventyr for klatrere på skattejakt. Vel nede ved bilen er vi kjempefornøyde med hva vi har oppnådd. Drømmen om å førstebestige linja på Solfjellet har blitt realisert, og vi har sett nye mulige klatreruter som har gitt oss nye drømmer. Vi kjører retning Harbak med såre knoker og slitne kropper. Orker ikke sitte, må ligge. Strandbaren får bli en annen gang. I kveld blir det Netflix og chill. Åfjord har noe av verdens beste buldring, klippe- og isklatring. Naturen på Fosen er en unik og uerstattelig skatt. Fosen er tjuefire karat med eventyrlig friluftsliv. Grip muligheten, grip isøksen og dra på eventyr.

Åfjord hat gute Verhältnisse für Bergsteigen und Bouldern (auf großen Steinen klettern). Einige Leute, wie z.B. Kjetil Grimsæth, wohnen hier, um alpine Aktivitäten auszunutzen, im Sommer und im Winter.

Åfjord has got some spectacular locations for climbing and bouldering. Some people, like Kjetil Grimsæth, even move here to perform these alpine activities – summer and winter time alike.

v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8 a fj o r d. n o

SEVERDIGHE AR

TER RANGEMENT si g h tse e ing and event s

SehenswĂźrdigkeiten und Ere ign is s e

Austdalsgubben

Karakteristisk profil i fjellet som kan sees på nordøstsiden av Austdalsvatnet omtrent 12 kilometer sør for Åfjord sentrum. Etwa 12 Kilometer südlich von Åfjord Zentrum sehen Sie dieses typische Profil im Gebirge. Åfjord’s ”Mount Rushmoore”, a huge profile of a face can be seen in the mountain, approximately 12 km south of the town centre.

Harbakhula

Spektakulær hule på Harbak, drøyt 3 mil nordvest for Åfjord sentrum i retning Stoksund. Harbakhula er en majestetisk katedral med takhøyde på nesten 50 meter. Et stykke innenfor åpningen går det relativt bratt oppover, og takhøyden minsker. Auf Harbak – etwa 30 Kilometer nordwestlich von Åfjord Zentrum in Richtung Stoksund - liegt eine spektakuläre Höhle. Harbakhula ist wie ein majestätischer Dom mit einer Höhe auf beinahe 50 Meter. This majestetic cathedral of a cave is located at Harbak, about 30 km north west of the town centre of Åfjord, going towards Stoksund.

Støvelfossen

Åfjords mest kjente laksehøl ligger nedenfor Støvelfossen, 1 km øst for Åfjord sentrum i retning Stordalen. Parkering ved vegen og trapp ned til utsiktsplattform og laksetrapp. Ein schöner Platz Lachs zu angeln, liegt unter dem Wasserfall Støvelfossen, ein Kilometer von Åfjord Zentrum in Richtung Stordalen. Eine Treppe führt nach unten zu einem Plattform, wo Sie sehen können, wie Lachse im Wasserfall springen. Our most famous location for spotting salmon is Støvelfossen waterfall, 1 km north east of the town centre. There is a car park and stairs down to the look out and the salmon stairs.

Dragseid

Gravfelt 8 km vest for Åfjord sentrum i retning Lauvøya. Norges største samling av gravhauger og bautasteiner fra jernalderen (500 f.Kr.- 1000 e.Kr.). Bestod opprinnelig av mer enn 60 graver og inneholder runde hauger, langhauger og steinsettinger. Mest iøynefallende er de 18 bautasteinene. Eine Sammlung von alten Gräbern befindet sich westlich von Åfjord Zentrum – Richtung Lauvøya. Hier ist Norwegens größte Sammlung von Gräbern und Steindenkmälern aus der Eisenzeit (500 bevor Christus – 1000 nach Christus). This old viking graveyard is Norway’s largest gathering of tombs and bautas from the iron age (500 b.c - 1000 a.c). Located 8 km vest of the town centre heading towards Lauvøya.

Øyholmen

Drøyt 4 mil nordvest for Åfjord sentrum i retning Linesøya. Radaranlegget som tyskerne bygde på Linesøya under 2.verdenskrig var et omfattende anlegg som huset 80 mann i årene 1940-45. Informasjonstavle på stedet. Rund 40 Kilometer nordwestlich von Åfjord Zentrum liegt Linesøya. Dort liegt eine Radaranlage, die von den Deutschen während des zweiten Weltkrieges gebaut wurde. Auf Øyholmen wohnten etwa 80 Soldaten in den Jahren 1940 – 1945. This radar operating facility was built by the germans during WWII and housed 80 men in the years 1940-45. Located 40 km north west of the town centre heading towards Linesøya.

a fj o r d. n o v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8

Hurtigruta Hurtigruta passerer under Stokkøybrua hver ettermiddag ca. kl.16.15. Å vinke til passasjerene på dekk er en uforglemmelig og flott opplevelse. Hurtigruten segelt an der Küste, und jeden Nachmittag etwa um 16.15 geht das Schiff unter die Brücke Stokkøybrua. Dort kann man an die Passagiere an Bord winken – ein schönes Erlebnis. Hurtigruten (The Coastal Express) passes underneath the Stokkøybrua Bridge every day at 4.15 pm. Waveing at the passengers is an unforgettable experience.

Arrangement/Ereignisse/Events LANGFREDAGSFJÆRA FREDAG 14.APRIL Turmars mellom Barøy og Eidem VENÆSMARSJEN MANDAG 5.MAI Turmarsj til minnestøtte. Kaffe, vaffel STOKSUNDCUP LØRDAG 10. JUNI Fotballcup barn, kaffe, kakaer, mat / Fußballturnier / Football cup SOMMERFEST ÅFJORD HELSESENTER TORSDAG 15.JUNI Konsert, marked, kafé / Konzert, Markt, Café / Concert, market, café SOMMERFEST PÅ MONSTAD LØRDAG 17. JUNI Konsert, mat og drikke / Konzert, Essen, trinken / Concert, beverages STOKSUND SOMMERFESTIVAL 7., 8. OG 9. JULI Konserter, marked, fest / Konzert, Markt, Café / Concert, market, café STORDALSDAG VED LAKSVATNET LØRDAG 5.AUGUST Sykkelløp, natursti, fiskekonkurranse / Radfahren, Angeln Bicycle race, fishing HARBAKHULEKONSERTEN LØRDAG 26 AUGUST Hulekonsert / Konzert in einer Höhle / Concert in cave BYGDEDAG I NAUSTANSTUA SØNDAG 27. AUGUST Lokale aktiviteter / Lokale Aktivitäten / Local activities SØRDALSDAGEN SØNDAG 3. SEPTEMBER Lokale aktiviteter / Lokale Aktivitäten / Local activities JULEMARKED KURINGEN, STOKSUND, DESEMBER Marked, konsert, aktiviteter / Weihnachtsmarkt / Christmas market

v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8 a fj o r d. n o

Fa kta

Fredmoen Fredmoen laksestue med Støvelfossen i bakgrunn slik det fremsto på 1920-tallet

Fredmoen – «the place of peace» Fredmoen ble satt opp av den pensjonerte engelske læreren Edwin Martin og sto ferdig i 1905. Martin kjøpte plassen i 1899 og kom til Åfjord for å bosette seg og drive med laksefiske, men han ble ikke lenge i her. Kona fant seg ikke til rette her, og de reiste tilbake til England etter noen år. I 1910 kjøpte John de Grey, senere kjent som Lord Walsingham, plassen og gav den navnet Fredmoen (The place of peace). Han hadde allerede feriert mye i Nor-

Der Englische Lord Walsingham und seine Familie waren von 1910 bis 1989 die Besitzer von Fredmoen. Sie nannten das Haus „the place of peace – ( „der Platz des Friedens“). Sie kamen oft hier, um Lachs zu angeln. Das Haus ist gut gepflegt und in originaler Stand konserviert. Vom 11. Juni bis zum 13. August ist das Haus offen für Besucher; 13 bis 18 Uhr.

ge som laksefisker og hjortejeger. I boken «Fish» som kom ut i 1926 skriver lorden: I was able to get to Norway in the true fishing season, in June and July, as I still do. I have a house and a salmon river of my own, which I have christened Fredmoen (the place of peace)”. I boken beskriver Lorden huset, laksefisket, tjenerskap og gjester. Tre fiskehøler i Stordalselva er oppkalt etter to av lordens døtre, Peggy og Betty, og deres venninne Mabel. Da Lord Walsingham døde i 1929 gikk Fredmoen videre i arv i familien frem til lordens oldebarn solgte stedet til Fredmoens Venner i 1989.

Fredmoen er åpent på søndager om sommeren. Omvisning, kaffe og kakesalg. Åfjord historielag er leietakere i huset og holder åpent første tirsdag i hver måned kl. 19.00 – 21.00. Sommeråpent 2017: Søndager 11. juni til 13. august. Kl. 13.00 – 18.00 Kontaktperson: Geir Berdahl, 91168261 Fredmoen.no Facebook.com/fredmoen #fredmoen

Huset er i dag stort sett innredet slik Lord Walsingham beskriver det i boka «Fish».

The english Lord Walshingham and his family was in possession of the beautiful ”Place of peace”, Fredmoen from 1910 to 1989 and frequently came here to fish for salmon. The property is kept in its original condition and is open to the public every sunday from 1 pm to 6 pm, June 11th – August 13th.

a fj o r d. n o v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8

Klepperen Martin Knutsen og Lord Walsingham.

Fagområder vi dekker er: · Alt innen Bygg & Anlegg · Industri/Verksted · Elektro · Havbruk/Oppdrett · Kontor/Merkantil · Mellomleder og topplederstillinger · Hotell/servicepersonell · Bilindustri · Transport/distribusjon

Ta gjerne turen innom kontoret vårt i Åfjord for en uformell prat. Næringstorget, Stordalsveien 1, tlf. 488 48 940, www.flexbemanning.no

BO OG SPISE

Wo hnen und Essen

Stay & eat

Et bord med utsikt mot horisonten. Et godt glass vin og en vakker solnedgang. Førsteklasses mat servert i strandkanten. En drink i baren mens nordlyset flagrer over himmelen. Enkelte ting blir aldri dårlig.

Kvalitet går aldri av moten S to k køya S j ø sent er o g St randbaren

Foto: Arve Svenning

S to k køya S j ø s e n t e r o g S t r a n d b a r e n e r e t sted med en slags evig aktualitet. En av Trøndelags fineste reiselivsdestinasjoner er tuftet på gjennomtenkt arkitektur, bra mat og god vin – en totalopplevelse som har gitt gjenklang nærmest verden over.

Opplevelse

Stokkøya Sjøsenter og Strandbaren er en unik perle drevet av et engasjement for både distriktsutvikling, bærekraft og gjenbruk, men fremfor alt – den gode opplevelsen. Sentralt i den gode opplevelsen står maten, som finnes i rikt monn i umiddelbar nærhet. – Ettersom vi befinner oss midt i naturen må vi forholde oss til de premissene som naturen gir. Vi ønsker å representere et bærekraftig alternativ som folk kan velge fordi det korresponderer med deres egne verdier – både etiske og estetiske. Vi har valgt arkitektur, design, mat og kultur som bærebjelker i driften. Alle elementene henger sammen og gjør at gjestene våre får en totalopplevelse av å være hos oss, tror daglig leder Torild Langklopp. Stokkøya Sjøsenter und Strandbaren liegen am Strand direkt am Meer, und bietet ein Erlebnis mit Natur, Architektur, Essen und Trinken an. Dieser Platz gibt uns spektakuläre Naturerlebnisse und ist weltweit bekannt.

a fj o r d. n o v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8

Mer papir – mindre plast

Gjennom sitt styreverv i NHO-reiseliv jobber Torild Langklopp med bærekraft i turistnæringen også på et mer strukturelt plan. Det er særlig kampen mot plastemballasje det handler om. – Vi har en økende bevisstehet i bransjen når det gjelder å velge leverandører som kan framvise en bærekraftig «selvabgivelse» i produskjonskjeden sin. Samlet sett står vi for store innkjøp og har derfor muligheten til å påvirke. Et sentralt mål for både oss som bransje og for forbrukerne må være å redusere bruken av plastposer. Det burde ikke være såp vanskelig å tilby folk papirposer i stedet for plast. Det ville den norske papirindustrien kunne dra nytte av også, sier den engasjerte reiselivsgründeren.

Nærmat

Det er likevel mat– og matopplevelse som står i sentrum på Stokkøya Sjøsenter. For ti-femten år siden hentet norske restaurantkjøkken gjerne råvarene sine fra fjerne himmelstrøk, men etter at en rekke aktører i Midt-Norge skrev under på Trøndersk

The beach bar and hotel Stokkøya Sjøsenter og Strandbaren is located at the beach, overlooking the sea and offers a unique mix of nature, architecture, food and drinks. You get ”a lot of weather” out there, and the combination has become world renown.

Matmanifest i 2011 har det skjedd mye. Nå er idealet å hente råvarene fra nærområdet. – Trøndersk Matmanifest var et resultat av at tolv nordiske kokker skrev manifestet «Nytt Nordisk Kjøkken» i 2004. Det fremmer bruk av lokale råvarer og skal bidra til en bevisstgjøring helt fra politikerne som tar beslutningene og ned til kokkene på kjøkkenet, forklarer Torild.

Blåskjell

Stokkøya Sjøsenter var i sin tid en av pådriverne bak Trøndersk Manifestet der hovedtanken er at mat forteller en historie, og at den fortelles ved å legge vekt på autentisk regional matlaging og rene, økologiske produkter. – Folk syntes vi var helt gale som satte blåskjell på menyen da vi åpnet i 2006, men utgangspunktet vårt helt siden starten har vært lokalmat, bærekraft og trønderske råvarer. I Åfjord er det et stort blåskjelloppdrett så det var helt naturlig å starte der. I dag er vi norges største blåskjellrestaurant, kan Torild fortelle.

Påvirkning utenfra

I tillegg til at kjøkkenet byr på ferske fristelser fra naturen rett utenfor, er det inspirert av matlagingstradisjoner fra hele verden. Den norske kysten har alltid vært utadvendt. Her har påvirkning utenfra alltid vært en selvfølge. – Vi liker smaksrik mat som det virkelig smeller av. Kjøkkenet er veldig norskt og lokalt basert, men hos oss står den norske kysten aldri stille, og vi henter alltid impulser fra andre steder og land, sier Torild.

Må bli smartere

Den innovative reiselivsbedriften ytterst på trøndelagskysten vil gjerne få med seg næringslivet i sin jobb mot mer bærekraft og mindre avtrykk. – Jeg tror måten vi forbruker på er nøkkelen til en bedre utvikling. De som forbruker mye må forbruke mye på en smartere måte. Vi vil være et alternativ til alle de som reiser langt av gåre for å ha seminarer og samlinger. De kan reise mye kortere, de kan spise lokalprodusert mat, og gjennom det bidra til bosetting, arbeidsplasser og distriktsutvikling i sin egen region. Det er mer bærekraftig, mener Torild Langklopp.

Kjøkkensjef Hadar Öster foretrekker råvarer fra nærområdet

Hadar

De opplevelsene som naturen og arkitekturen ikke kan stå for vil kjøkkensjef Hadar Öster gjerne gi gjestene sine. Han gjør lokale råvarer om til attraktive matopplevelser som henter inspirasjon fra mange deler av verden. Dette har gjort Strandbaren til et sted som folk stadig vender tilbake til. – Vi satser på autensitet og serverer råvarer med en historikk som kan presenteres sammen med maten. Vi kjører villsau fra egen gård, blåskjell fra Norgeskjell i Åfjord, frilandsgris og oksekjøtt fra Harbak, og grønnsaker, løk, kål, blomster og urter fra vår egen kjøkkenhage, forteller svensken som har blitt så knyttet til Stokkøya at han har bygd eget hus her. Se Hadars oppskrifter på blåskjell og strandkrabbesuppe andre steder i magasinet.

fakta

Stokkøya sjøsenter post@stokkoy.no 72 53 43 28 www.stokkoy.no Overnatting: 13 hotellstandard (2 – 4 pers) 4 leirskolerom (4 – 8 pers) 9 kysthus (6 – 8 pers) Møterom: Opptil 20 pers (Subhus) Opptil 40 pers (Sjøsenteret) Opptil 30 pers (Bygdeboksen) Opptil 170 pers (Bygdeboksen) Resturant/Strandbar

v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8 a fj o r d. n o

K u r i n g en B ryggeHot ell

En oase å søke tilflukt i Etter nesten tyve år som Aquarius Brygge er det nå Kuringen BryggeHotell som møter deg når du tar gangstien ned til Kuringvågen på Revsnes. Tidligere søkte fiskebåtene tilflukt i denne bukta når været var dårlig – de «kuret». I dag søker tilreisende til denne idyllen for avkobling og opplevelse. Den gamle klippfiskbrygga som Ellen Thorvaldsens far kjøpte etter en akutt forelskelse på en seiltur en gang tidlig på nittitallet har gjennomgått en nesten total forvandling. De to eierne, Ellen Thorvaldsen og hennes tyske mann Oliver Zaulich, sto foran et helt avgjørende valg i 2016 – fortsette drifta i de eksisterende lokalene, eller satse fullt og helt på å modernisere den tilårskomne brygga. De bestemte seg for å gå «all in».

Identitet og historie

Hun og mannen har drevet det gamle vertshuset siden 2011 da de tok over etter Ellens far. Den gamle brygga trengte sårt til fornyelse både her og der, og siden det å drive et slikt sted er en livsstil var det helt nødvendig å forme det etter egen smak og egne verdier. – Vi har framhevet stedets identitet og historie ved blant annet å åpne restauranten mye mer mot sjøen, og vi har utvidet sjøhagen med uteservering betraktelig, forteller Ellen. Et fullstendig ombygd inngangsparti som blant annet rommer det gamle heishjulet, tre nye rom med sjøutsikt, ombygd restaurant med nydelig utsikt, nytt kjøkken og ny møteavdeling, gjør at den gamle brygga fremstår som et helt nytt sted. Ellen og Oliver har gjort vertshuset Aquarius Brygge om til det mer tidsaktuelle Kuringen BryggeHotell.

a fj o r d. n o v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8

Norsk og tysk

Det som trekker mest gjester til restauranten er den store marinaen med gjestebrygge. På en god sommerdag kan 100 båter gå inn og ut av Kuringen. Da er det nok å henge fingrene i for ektemannen Oliver og hans hjelpere på kjøkkenet, som kombinerer norske råvarer med tyske mattradisjoner. – Vi bruker så mye lokalt som mulig, kalvekjøtt fra Humstad Gård, fisk og skjell fra nærsjøen, gris og lam fra Harbak, grønnsaker fra Lines og bær fra Ratvika.Vi tilbyr så mye fisk som mulig, men vi serverer også egenprodusert bratwurst. Som beboere i en gammel klippfiskbrygge legger vi dessuten vår stolthet i å lage en skikkelig bacalao, sier Oliver.

Kontraster

Kuringen Bryggehotell er et ferieanlegg med fasiliteter som gjør at du kan nyte et opphold bortenfor dagliglivets gjøremål – med god tid og god utsikt. Den lille perlen klemt helt inntil berget

Fakta

Kuringen Bryggehotell www.kuringen.no Epost: post@kuringen.no Telefon: 72534310 Møterom til 20 med alle fasiliteter 29 senger 11 rom i syv enheter 1 hytte med tre soverom

Julemarked i Kuringen.

byr på mange kontraster; sjø og land, gammelt og nytt, varmt og kaldt. – Ettersom Kuringen BryggeHotell befinner seg nesten helt nede på vannflata kan vi invitere folk til et opphold både i, og på, vannet. Naturopplevelser med en «twist», som jeg kaller det, smiler Ellen. Det nyåpnede bryggehotellet kan by gjestene sine på padleturer i kajakker med glassbunn, eller slaraffenliv i vannhengekeøyer som holder akkurat den temperaturen du vil – når som helst på året. – Hydrohammock´ene funker dødsbra. Du ligger i varmvann og kan ta en kald dukkert rett ved siden av om du skulle føle behov for det. En litt pirrende og røff spaopplevelse, eller ren avslapning – det bestemmer du selv. Vårt neste badeprosjekt er forresten å bygge en flytende sauna, sier Ellen. Ellen og Oliver vil utvikle Kuringen BryggeHotell til å bli et kult kurhus der gjestene kan søke tilflukt i et lite stykke kystmagi. Et sted der historie og tradisjon møter førsteklasses servering og moderne hotellstandard. – Her skal gjestene våre finne lykken i både finvær og skitvær, sier Ellen Thorvaldsen med begeistring i blikket.

Kuringen BryggeHotell ist eine Oase ganz am Strand. Hier treffen wir die norwegische Ellen und der deutsche Oliver. In einem Haus, wo Klippfisch behandelt wurde, treffen sich alte Geschichte und moderner Hotellstandard; norwegische Rohvaren treffen deutsche Küche.

Kuringen BryggeHotell is an oasis at sea level, run by the norwegian-german couple Ellen and Oliver. An old chack where traditions meet a modern hotel standard and exquisit norwegian produce meet german cooking traditions.

v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8 a fj o r d. n o

Å fj ordsk roa

Kroverten Ribwar Mohammed flyktet fra et vanskelig liv i millionbyen Kirkut i Irak, og endte i vesle Åfjord. Her har han funnet et hjem, en arbeidsplass og et fotballag. Nå kan det ordentlige livet endelig begynne. En serie tilfeldigheter har gjort at Ribwar i dag er eier og driver av Åfjordskroa. Stedet der åfjordingene har fått servert biffsnadder, hamburgere og rødspette av lokale drivere i alle år. Nå har Ribwar overtatt stafettpinnen for å drive kroa videre. Som på så mange andre små steder i Norge er det kurdere fra Irak eller Tyrkia som ser mulighetene i små lokale restauranter. Ribwar (34) er kurder og har bodd i Åfjord siden 2011. Veien hit var lang og kronglete. – Etter Saddam Husseins fall i 2003 ble forholdene i hjembyen min svært vanskelige, så jeg bestemte meg for å prøve å finne et bedre liv et annet sted, forklarer han. Da han dro hjemmefra hadde han ingen idé om Norge – han ville bare komme seg ut av et land i oppløsning, vold og korrupsjon. Med biler, busser og trailere dro han gjennom hele Europa for å finne et nytt hjem. Nå har han funnet det. – Jeg vil leve og dø her i Åfjord, sier Ribwar stolt. Han får ikke fullrost sitt nye hjemsted nok. I Åfjord har han funnet alt han setter pris på i livet. En jobb, et hjem, et inkluderende lokalsamfunn og ikke minst et fotballag. Ribwar er fotballgal. Og han er i praksis nygift. I 2014 var han på besøk i

a fj o r d. n o v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8

hjembyen Kirkut i tre uker. Det endte med et giftemål. Den utkårede var søstera sin bestevenninne som han har kjent i mange år. – Jeg venter på kona mi så vi kan lage en familie. Får jeg en sønn skal han hete Messi etter verdens beste fotballspiller, sier Ribwar entusiastisk. Og om det blir en datter? – Messi da også – det går bra, ler han. – Jeg må vente fordi myndighetene er skeptiske. De mener giftemålet gikk mistenkelig fort, men det er et ordentlig giftemål, forsikrer Ribwar, så han regner med at oppholdstillatelsen går i orden snart. Det første han gjorde da han kom til Åfjord var å banke på døra til Åfjordshallen. Ut kom fotballtrener Odd-Petter Hosen. Ribwar spurte om han kunne bli med å spille fotball på Åfjord, men svaret var negativt. Han fikk imidlertid tilbud om å trene på søndager. Ivrige Ribwar møtte selvsagt opp, men ble både overrasket og skuffet over synet som møtte han. – Det var bare gamlinger. Jeg skjønte ingenting. Det var oldboysfotball, ler Ribwar og himler med øynene. Ribwar hadde ikke flyttet ut i distriktet for å loffe rundt med gamlinger, han ville spille ordentlig fotball. Men han fortsatte å møte opp på treningene, og etter to, tre ganger kom trener Hosen bort til Ribwar og bad han komme på treningene til seniorlaget. Ribwar var i himmelen. Ordentlig fotball – selve meningen med livet! I dag er Ribwar, med tilnavnet “Messi”, i A-stallen til Åfjords seniorlag i 5.divisjon. – På fotballbanen blir jeg 18 år igjen, sier han. At laget nylig rykket ned en divisjon legger ingen demper Ribwars kjærlighet til fotballen og til laget.

Fa kta

Åfjordskroa Tlf: 72 53 10 20 Pizza, pasta kebab, a la carte. Takeaway Facebook: Åfjordskroa

Det var en bekjent fra den første tiden i asylmottak som i 2011 ringte og tipset Ribwar om å komme til Åfjord. På den tiden jobbet han med rengjøring i Oslo og bodde sammen med fire andre i en toromsleilighet. Kameraten visste at det ikke var et sånt liv Ribwar lengtet etter. – Etter fem år i Oslo kjente jeg ingen. Det var ikke noe liv for meg. Jeg liker å jobbe, ikke å gå ut på byen. Så da kameraten min ringte og sa han hadde arbeid til meg her, og at det fantes et fotballag, var det bare å dra, forteller Ribwar. De var tre kurdere som kom fra Irak til et mottak i Tingvoll den 24.august 2006. Den ene havnet i Åfjord og tok over driften av Åfjordskroa. Han døpte den om til Dijam og tok etterhvert den avgjørende telefonen til Ribwar som han hadde truffet ved ankomsten til mottaket på Tingvoll. Den tredje som kom den augustdagen i 2006 driver restauranten Palermo i Bjugn. – Det er en rar historie. Livet er fullt av tilfeldigheter, filosoferer Ribwar. Kameraten Heider, som fikk Ribwar til Åfjord, lærte Ribwar alt om å lage mat og drive restaurant. Heider fikk ikke opphold, og Ribwar tok over driften da han måtte dra. Med Ribwar ved roret har kroa fått tilbake det originale navnet, og fra kjøkkenet tilbyr den hyggelige kurderen alt fra pizza og kebab, til laks og kamskjell. I tillegg serveres gamle travere som løvstek, biffsnadder og rødspette. – Og når jula kommer må jeg lage juletallerken, smiler Ribwar.

I Irak er det ingen systemer for pensjon, dagpenger eller uførhet. Gamle mennesker er helt avhengig av hjelp fra barna sine. Uten økonomisk støtte fra egne barn blir livet svært vanskelig for mange. – Jeg sender penger til mammaen og pappaen min hver måned. Jeg savner dem veldig mye. Kona mi bor også hos dem mens hun venter på å få komme hit, forklarer Ribwar. Ribwar er ikke av typen som sitter og venter på at andre skal ordne opp. Han har dyp respekt for å ha fått lov til å komme til et land som gir mennesker så store muligheter. Han vil ikke ligge samfunnet til byrde, men jobbe hardt for å gjøre seg fortjent til den velferd og levestandard som det norske samfunnet har å tilby. – Jeg sier det til de andre flyktningene jeg treffer også. De kan ikke bare ta imot penger å gjøre ingenting. De må jobbe selv. De må starte på null og jobbe seg oppover, mener Ribwar. Historien om Ribwar Mohammed er historien om en ung mann som ikke så noen fremtid i et land med kaos, vold, ufrihet og undertrykking. Som dro tvers gjennom en hel verdensdel og endte opp som verdens hyggeligste krovert i Åfjord. Ribwar er muslim og kurder, men først og fremst et menneske. Å være et godt menneske er viktigst, mener han. Dessuten er han norsk. – Jeg fikk norsk pass i 2015, så nå jeg er nordmann. Og fri.

Der Kurde Ribwar Mohammed ist aus Irak nach Norwegen geflüchtet und nach Åfjord gekommen. Hier hat er eine neue Heimat gefunden, und er hat hier das Restaurant Åfjordskroa. Jetzt wartet er darauf, dass seine Frau kommen wird, und dass das neue Leben endlich beginnen kann. The Kurdish chef Ribwar Mohammed fled Irak, came to Norway and ended up in Norway. He has found a home here and he is running the restaurant Åfjordskroa. He is waiting for his wife to come, so life can start for real.

Ribwar og Ragid trives godt sammen på kjøkkenet i Åfjordskroa.

v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8 a fj o r d. n o

Naturskjønne omgivelser på Rotnes

Fa kta

Rotnes gård Rotnes går ligger på en idyllisk odde der grensen går mellom elv og sjø innerst i Åfjorden. Her ønsker Astrid Mathilde og Gunnar Petterson velkommen til et ferieopphold i rolige og naturskjønne omgivelser. Etter tolv år på Rotneset ønsker de å dele den gode atmosfæren med flere.

Beliggenhet: 2 km sør for Åfjord sentrum Nettside: www.rotnesfritid.no Epost: gupett@online.no Telefon: 900 95 137 Overnatting, laksefiske, naturbasert lekepark, gapahuk.

Astrid og Gunnar driver ikke tradisjonell gårdsdrift, men har utviklet gården Rotnes til en smakfull og forseggjort liten oase. Der ønsker de gjestene sine velkommen for å nyte de kvalitetene som gården og naturen rundt har å by på. Her kan man finne ro, eller fylle dagene med aktiviteter.

Byfolk og bygdeturisme

Selv om Astrid og Gunnar har opprinnelse fra henholdsvis Trondheim og Bergen, og er for byfolk å regne, har årene på Rotneset i Åfjord lært dem å sette pris på flott natur, frihet, god plass og fine sambygdinger. – Å leie ut til besøkende fulgte på et vis med gården da vi kjøpte den. Vi har prøvd å videreføre turismen og utvikle gården slik at turistene som kommer hit skal finne det de behøver

a fj o r d. n o v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8

Astrid Mathilde Petterson og Gunnar Petterson er vertskap på Rotnes.

På Rotnes er det en naturbasert lekepark. ... og du kan lære deg å seile Åfjordsbåt.

for å få et godt ferieopphold. Vi er opptatt av at folk skal trives og prøver derfor å invitere til noen fellesopplevelser. Det kan være et godt måltid tilberedt på grillen, en kveldsstund i fjæra rundt et knitrende bål, en båttur eller en tur til Rotnestoppen hvor litt mat og forfriskninger kan nytes i pakt med naturen og utsikten, forklarer Gunnar.

Et naturbasert ferietilbud

Gården Rotnes innbyr til å drive med fisketurisme, så mange av gjestene er folk som liker å fiske i elva eller i fjorden. Etter hvert ønsker de også å nå turister som er ute etter et variert, naturbasert ferietilbud. Folk som ønsker å gå på tur, sykle, ro, plukke sopp og bær. – Her kan man virkelig få fine naturopplevelser rett utenfor stuedøra, forteller vertskapet på Rotnes, som har utviklet flere flotte steder på eiendommen. Her kan gjestene leie både båt og sykkel, og det er også mulig å avtale fisketur med lokalkjent guide til et av kommunens mange fiskevann.

merkveldene nytes mens sola langsomt daler i horisonten. Et unikt sted.

Familieidyll og romatikk

I en annen ende av den innholdsrike eiendommen er de i ferd med å utvikle en naturbasert klatre– og balanseløype. Denne har kommet i stand i samarbeid med Åfjord speidergruppe. Et populært sted for både barn og voksne forteller Astrid. Klatring og balansering kan kombineres med litt bålkos ved en nybygget gapahuk inne i barskogen. I samme område har de også satt opp en liten hytte ved en steinstrand, med benker og bålplass. Et ideelt sted for en utflukt med hele familien, eller en romantisk kveldstur for to. Kanskje ispedd et nakenbad? – Selv om gjestene våre har sitt eget hushold legger vi vekt på å være et personlig vertskap for dem. Vi ønsker at gjestene våre skal dra herfra med gode opplevelser i bagasjen. Siden de fleste kommer tilbake må vi vel tro vi har lyktes med det, smiler ekteparet som aldri har angret på at de flyttet ut av byen.

Gapahuk med særpreg

På det spektakulære utsiktspunktet Rotnestoppen, et kvarters tur fra gården, har ekteparet satt opp en gapahuk litt utenom det vanlige. – Vi fant dette stedet tilfeldig en gang vi gikk tur på eiendommen vår, og falt fullstendig for utsikten utover Åfjorden. Først satte vi opp en mer primitiv gapahuk som sto her i flere år, men etter hvert vokste ideen om å sette opp noe mer permanent fram, forteller Astrid Mathilde mens hun kliver opp den bratte stien til Rotnestoppen.

100 meter over hverdagen

Selv benytter de gapahuken hele året. Her feirer de gjerne både 17. mai og nyttårsaften. Eller de steker pannekaker på vedovnen og nyter en enkel, men velsmakende middag 100 meter over hverdagen en helt vanlig onsdag i januar. Og utsynet er det ingen ting å si på. Ikke på den såkalte gapahuken heller. Her er det ovn inne og bålplass ute. Et høystandard moderne bygg med store skyvedører i glass. Her kan som-

Rotnes liegt auf einer kleinen Halbinsel ganz nahe an Åfjord Zentrum. Hier wünschen Astrid und Gunnar Petterson ihre Gäste herzlich willkommen, zu einem Ferienaufenthalt in ruhigen und naturschönen Umgebungen.

Rotnes is located on an idyllic headland overlooking the centre of Åfjord. Astrid and Gunnar bid you a warm welcome and offers a peaceful holiday in beautiful surroundings.

v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8 a fj o r d. n o

Bo og spise/ Stay & eat/ Wohnen und Essen

Stokkøya Sjøsenter og Strandbaren

Fosen Fjordhotel og Restaurant 7170

Natur, arkitektur, mat, opplevelse. Designlugarer, hytter, telt. Strandbar/ restaurant.

Hotell i Åfjord sentrum. Lunsj og middag med vekt på lokale råvarer. Bar og nattklubb.

Nature, architecture, food, activity. Accommodation in designlugars. Camping. Beachbar/restaurant.

Hotel in the center of Åfjord. Lunch and dinner. Gourmet food from local commodities. Bar and nightclub.

Natur, Architektur, Essen, Erlebungen. Übernachtung in Designkabinen. Camping. Restaurant am Strand.

Hotel in Åfjord Zentrum. Lunch und Mittag aus lokale Rohwaren. Bar und Nachtklub.

Kuringen BryggeHotell (tidl. Aquarius Brygge)

Færingen Kro og Pub

Vågan Feriegård

Lokalpub med husmannskost og egenprodusert pizza. Quiz og konserter. Stokkøya.

Overnatting og havfiske. Linesøya.

Local café/pub. Plain cooking and homemade pizza. Stokkøya.

Übernachtung. Hochseeangeln. Linesøya.

post@stokkoy.no 72 53 43 28 www.stokkoy.no

post@kuringen.no 72 53 43 20 www.kuringen.no

Gjestebrygge, overnatting og restaurant med fantastisk beliggenhet. Revsnes. Marina. Accommodation and restaurant in old fish house. Wonderful location. Revsnes. Marina. Übernachtung und restaurant mit fantastischer Lage (Chef aus Bayern). Revsnes.

resepsjon@fosenfjordhotel.no 72 53 20 00 www.fosenfjordhotel.no

tommnils@online.no 930 16 000 Facebook: Færingen kro og pub

Kafé/Kneipe. Lokales Küche und selbstgemachte Pizza. Stokkøya.

a fj o r d. n o v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8

Rorbua Kro og Pub

annkarin-mattson@hotmail.com 938 94 913 Facebook: Rorbua Kafé/pub Linesøya Lokal kafé/pub med alle rettigheter. Kaker og kaffe. Varmretter. Gjestehavn og badestrand. Linesøya. Local café/pub. Pastries and coffee. Hot meals. Marina and beach. Linesøya. Kafé/Kneipe. Gebäck und Kaffee. Warme Mahlzeit. Marina und Strand. Linesøya.

post@vagan-feriegard.no 72 53 10 11 www.vagan-feriegard.no Accommodation. Deep sea fishing. Linesøya.

Stoksund Seapark

911 34 195 www.stoksundseapark.no Rorbuer og leiligheter. Båtutleie. Havfiske. Stoksund. Fisherman`s cabins and apartments. Boatrental. Deep sea fishing. Stoksund.

Staven Scandinavian Lodging

Skansen Gård

Overnatting i moderne hytter. Jakt, fiske, friluftsliv. Stordalsvatnet.

Overnatting og friluftsliv. Sørdalen.

staven@staven.net 916 26 860/909 29 006 www.staven.net

skarek@hotmail.com 928 33 037 www.afjord.no/opplevelser/skansen-gard/

Fischerhûtten und Wohnungen. Bootsverleih. Hochseeangeln. Stoksund.

Accommodation in modern cabins. Hunting, fishing and outdoor life. Stordalvatnet.

Åfjord Laksecamping

Rotnes Gård

Spisekroken

Campinghytter, bobil, telt. Laksefiske i elv og sjø. Åfjord sentrum.

Overnatting, laksefiske i sjø, naturbasert lekepark. 5 min fra Åfjord sentrum.

Kafé med lunsj, middag og kaker. Åfjord sentrum.

Cabins and caravans. Salmon fishing in river and in sea. Centrally in Åfjord.

Accommodation and salmon fishing. Nice naturbased playground. 5 min. from the center of Åfjord.

Café. Pastries and coffee. Hot meals. In the center og Åfjord.

post@afjord-laksecamping.no 480 75 293 www.afjord-laksecamping.no

Campinghûtten und Wohnmobilen. Lachsangeln in Fluss und see. Zentral in Åfjord.

Langnesodden Camping langnesodden@outlook.com 975 37 041 www.langnesodden.no

Campingvogner, bobil, telt, hytter. Båtutleie. Fiske. Lekeplass og badestrand. Stordalsvatnet. Cabins and caravans. Boatrental. Fishing in lake. Beach and playground. Stordalsvatnet. Campinghûtten und Wohnmobilen. Bootsverleih. Angeln. Strand und Spielplatz. Stordalsvatnet.

Modernen Hûtten. Jagd, angeln und Erholung im Freien. Stordalsvatnet.

gupett@online.no 900 95 137 www.rotnesfritid.no

Accommodation in old farmhouse. Outdoor life. Sørdalen. Übernactung in altes Bauernhaus. Erholung im Freien. Sørdalen.

ftonje85@hotmail.com 915 79 417 Facebook: Spisekroken Årnes

Übernachtung und Lachsangeln. Schön Natur-basierten Spielplatz. 5 Min. von Åfjord Zentrum.

Åfjordskroa

Kafé. Gebäck und Kaffee. Warme Mahlzeit. Åfjord Zentrum.

Bjørnør Kafé

72 53 10 20

Restaurant. Pizza, pasta, kebab, a la carte. Alle rettigheter. Åfjord sentrum. Restaurant/pub. Pizza, pasta, kebab and a la carte. In the center of Åfjord. Restaurant. Pizza, Pasta, Kebab und a la carte. Åfjord Zentrum.

Telefon: 939 38 181 post@bjornor.no Facebook: Bjørnør Kaffe, te, lunsj. Ferske bakevarer fra håndverksbakeri. Åfjord sentrum. Café. Pastries, coffee, tea, lunch. Fresh baked goods. In the center of Åfjord. Kafé. Kaffee, Tee, Gebäck, Lunch. Fresche Backwaren. Åfjord Zentrum.

v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8 a fj o r d. n o

HISTORIE OG

TRADISJON

Geschicht e und Traditionen

History & tradition s

Fiskelykke

Fa kta

Det var ti ganger så mange båter og fiskere i kystfiskeflåten for 50 år siden.

Det blir stadig færre kystfiskere i Norge. Dagens ungdom ser ikke lenger en fremtid i det frie livet på havet. Men det finnes unntak. Lærling Andreas Stjern har vært fast bestemt på å bli fisker så lenge han kan huske.

Klokka er ennå ikke seks og det er mørkt og kaldt ute. Stokkøya bader i lyset fra fullmånen, og for den som er vant til å bruke mesteparten av tida si foran en dataskjerm på et kontor er det litt i tidligste laget, men for Tore Berge (57) og Andreas Stjern (19) er det egentlig litt seint. De starter vanligvis fem.

Utur

Ikke nok med at det er litt for seint – denne morgenen har de med noen som har prestert å ta med tingene sine i en ryggsekk, og det er to ting som ikke hører hjemme på en fiskebåt; ryggsekk og paraply. − Det betyr utur, sier Tore Berge mutt. Dårlig start altså, men heldigvis ligger paraplyen igjen hjemme. Tore Berges 46 fot store fiskebåt «Bergebuen» frigjøres fra fortøyningene sine, og før vi vet ordet av det har vi lagt Stokkøybrua bak oss, svingt ut Stokken, og satt kursen nedover Allmenningshavet.

Som bil i en by

I styrhuset fikler Andreas med mobilen sin mens Tore ser framover og gjør noen kjappe beregninger på dataskjermen for å finne ut hvordan han skal passere kryssende båter i leia. For en uinnvidd er

Antall kystfiskere i Sør-Trøndelag siste 50 år. 2015: Ca. 300 1995: Ca. 600 1965: Ca. 3.000

det et virvar av blinkende lys i alle former og farger, men for Tore er det som å kjøre bil i en by. − Det er omtrent som på land, du passerer ikke nærmere enn at de andre båtene skjønner hvor du skal gå og hva du har tenkt å gjøre, forklarer Tore, mens ferden fortsetter ut i morgenmørket mellom alle de blinkende lysene; båter, oppdrettsanlegg, fyr og lykter. Bergebuen passerer de siste restene av land og duver svakt i havdønningene mens det begynner å lysne i horisonten − det går mot dag. Denne ruta har Tore Berge gått i nesten hele sitt yrkesaktive liv. Helt siden han første gang ble med faren sin på fiske som 16-åring, midt på 70-tallet. På den tiden var det mange kystfiskere i Stoksund, men nå er det bare Tore igjen. − I går fisket vi breiflabb og kveite, i dag skal vi fiske sei, uer og litt ymse. opplyser den blidspente 56-åringen. Dette er livet.

ne, det må vi bare innse, men jeg synes det er bekymringsfullt at de tukler med naturen. De sier oppdrettet skal bli den nye oljen, men naturen har det med å regulere selv når den blir for tøft behandlet, påpeker den erfarne kystfiskeren.

Oppdrett

Julpakke

«Bergebuen» passerer et oppdrettsanlegg i grålysningen. Som de fleste kystfiskere har han sterke meninger om oppdrettsindustrien som sprer seg langs kysten. - Oppdretterne båndlegger store områder, men vi skal være glad vi har dem. Det ville blitt magert her i Stoksund- og Roanområdet uten oppdretter-

a fj o r d. n o v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8

Antall båter i kystfiskeflåten i Sør-Trøndelag (under 15 meter/50 fot) siste 50 år. 2015: Ca. 240 1995: Ca. 540 1965: Ca. 2.500

Sola er på veg opp og det er første stopp. Tore og Andreas drar opp et uergarn med en beskjeden fangst. Nærmest en bom sier Tore. Likevel tar det tid å få fangsten ut av garnet. De to jobber taust sammen i et innarbeidet system som fordeler oppgavene dem imellom. En lang fisk som er fullstendig inntullet i garnet får frem smilet hos Tore.

«Jeg synes ungdom fra Stoksund bør satse på å livnære seg her i distriktet. Går du på skole i 15-20 år kommer du neppe tilbake hit» Ingenting er som det frie livet på havet, mener Andreas Stjern.

− En julpakke kaller vi en sånn. Den må pakkes ut, ler Tore, mens han på forunderlig vis klarer å få fisken, som er en Lysing, ut av garnet. Å pakke opp julpakker er ikke en jobb for lærlingen – ikke ennå.

Andre idealer

Andreas Stjern har vært fast bestemt på å bli fisker siden han ble med Tore på sjøen som 12 åring. Han hadde sin første sesong på Lofoten som 13-åring. Etter ungdomsskolen flyttet han til Frøya for å gå fylkets eneste videregående skole med linje for fiske og fangst. Nittenåringen har et syn på ungdom, utdannelse og arbeid som ikke helt følger hovedstrømmen. − Jeg synes ungdom fra Stoksund bør satse på å livnære seg her i distriktet. Går du på skole i 1520 år kommer du neppe tilbake hit, og da vil samfunnet sakte med sikkert dø ut. Det er dessuten alt for få som jobber med kroppen nå for tida, mener Andreas. De fleste i besteforeldregenerasjonen vil nok nikke anerkjennende til en ung mann med andre idealer enn å sitte foran en dataskjerm på et kontor, men for dagens unge damer er kanskje ikke fiskeren det mest attraktive mannsidealet? − Spiller ingen rolle for meg – jeg har dame, sier Andreas tørt.

Snart bare kvotebaroner

Om et år, når læretida er ferdig, er planen til Andreas å starte for seg selv. Båtkjøp alene kan fort komme opp mot et par millioner, men i tillegg må man ha kvoter. De kan enten følge med båten eller de må kjøpes ved siden av på det frie markedet. Et system Tore har sterke meninger om. − Dette med kvoter har blitt helt vilt. De torskerettighetene jeg har på denne båten er snart verd 8-10 millioner. Sånn som det har blitt nå går det snart ikke an for ungdommer å komme seg inn i næringa. Det blir snart bare kvotebaronene som overlever, fnyser Tore Berge.

Koteletter på trær

Framtiden i kystfisket er avhengig av at et visst antall holder på. Blir det for få vil mottakene forsvin-

ne og dermed gjøre det umulig å få levert fangsten. Da stopper det av seg selv. - Vi er første ledd i den kjeden som gjør at det kan selges mat i butikkene. Mange tror nok at kotelettene vokser på trær, men det er noen som faktisk drar fisken opp av havet, minner Tore oss om.

En utdøende rase

Arbeidsdagen går mot slutten og båten stevner hjemover. Dagens fangst var dårlig - skylda for det må passasjeren med ryggsekken ta. Utur. Trøsten får være at to dagers fangst til sammen utgjorde et greit resultat. Tore Berge har levd et helt liv på sjøen, men må motvillig innse at sånne som han er en utdøende rase. Antall kystfiskere og antall mottak forsvinner i raskt tempo. Selv om lærlingen Andreas skal følge i Tores fotspor er det et beskjedent tilskudd til et gammelt kystsamfunn med stolte tradisjoner. Og en mager trøst for et yrke som byr på frihet, selvstendighet, store naturopplevelser og ikke minst god økonomi. Et yrke som også krever at du er oppdatert på digital utvikling, som sørger for å holde deg i fysisk aktivitet, og som gir deg gratis fisk på bordet. Hva mer kan man ønske seg?

Tore Berge ist einer der ältesten Küstenfischer in Åfjord, aber sein Lehrling Andreas Stjern sorgt dafür, dass der alte Beruf weiter lebt. Sie fischen seit Jahren zusammen und wollen nimmer das freie Leben auf dem Meer aufgeben.

Tore Berge is one of Åfjord’s last coastal fishermen, but his apprentice Andreas Stjern makes sure the occupation lives on. The have fished together for many years and would not trade the free life at sea for anything.

Jan Bugge foran bua si "Pinpungen", som hans far og bestefar kjøpte da familien kom til Halten i 1938.

Helmer C

− Bestefaren min, Helmer C Bugge, hadde allerede bodd på Halten i fem år første gang jeg var på Halten i 1937, bare to uker gammel. Mamma, pappa, søstera mi og jeg flytta dit året etter, i 1938, forteller Jan. Bestefaren var egentlig eier av gården Tørrvika på Linesøya, men etter at Helmer C gikk personlig konkurs ble gården kjøpt opp av sønnen Rovald. Da var det ikke lenger aktuelt for Helmer C å bo på Tørrvika, så i 1932 flytte han til Halten. Faren til Håkon Bugge, Harald, ble med på lasset da besteforeldrene Helmer C og Berthe Bugge flyttet til Halten. Dattera deres Ellen hadde fått barn med en dreng fra Trondheim som var på Linesøya som gjeter en sommer, men han forsvant tilbake til byen. Da Ellen litt senere skulle gifte seg ble det til at besteforeldrene tok seg av det «farløse» barnebarnet Harald. − Etter at faren min kom til Halten stiftet han sin egen familie. Han traff mora mi som kom fra Sistranda og jobba på butikken i Halten. De flytta ganske fort inn i Tollbua og fikk fem barn i rask rekkefølge, forteller Håkon Bugge.

Buene

På Halten har alle buene navn. En del har navn med opprinnelse fra sentrale strøk av Trøndelag. Stiftsgården, Britannia, Gløshaugen, Høyskolen og Hjorten gir assosiasjoner til steder i Trondheim. Haukreiret, Utsikten, Løva, Revhiet, Varghiet, Hamna, Svana, Bjønnabua, Festningen og Slottet har fått navn etter natur og geografi, mens Valhalla, Slaveriet, Latinskolen og Tukthuset forteller at livet på fiskeværet var både tungt og strevsomt. Gibraltar, Fortuna, Hotell Dovre, Banken, Tempelet og Vestindien gav kanskje uttrykk for drømmer

Oppvekst i Halten Jan Bugge og Håkon Bugge har begge tilbragt store deler av barndommen sin i Halten. De har begge et sterkt og nært forhold til det gamle fiskeværet som utgjør slutten av øyrekka Froan. Øyrekka tilhører Frøya kommune, men kommunegrensen hadde ingen betydning for fiskerfamiliene fra Stoksund som i sin tid slo seg ned på været for å skaffe seg et utkomme.

Fa kta Håkon Bugge (f.1949), bodde i Halten fra 1949 til 1957 Jan Bugge født (f.1938), bodde i Halten fra 1938 -1952

om et annet og bedre liv. Buene på Halten ble ikke bygd nye der, de ble tatt ned innafor, fraktet utover og satt opp på nytt. Ofte var det snakk om gamle stabbur. Jan Bugges historie på Halten omfatter flere av de gamle buene. − Da jeg kom hit i 1938 bodde vi først i Slottet, men der var det råttent og dårlig. Det var bare en enkel fjølbu, så far og bestefar kjøpte Tollbua som sto sør på Husøya, hovedøya i Halten. De reiv den og satte den opp på Fuglholmen. For å ha et sted å sette den kjøpte de bua Pinpungen rett nedenfor Slottet. Den hadde stor tomt så de satte Tollbua på samme tomta. Tollbua hadde tømmerkasse og var et mye bedre hus enn Slottet. Etter hvert overtok Håkon sin familie Tollbua, mens min familie flytta inn i nabobua Løva, forklarer Jan.

Tidligere publisert i Årbok for Bjørnør 2016

a fj o r d. n o v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8

Jan Bugge und Håkon Bugge sind beide im kleinen Fischerdorf Halten aufgewachsen, einer kleinen Insel 20 Kilometer nordwestlich von Åfjord. Sie erzählen vom Leben und Fischerei in den 40’er und 50’er Jahren.

Skolegang

Arbeid

Da Håkon startet på skolen i 1956, tolv år etter Jan, holdt den fremdeles hus i et rom i Fiskarhei-

De litt større ungene deltok i arbeidet med torva. Torv ble hentet ute i øyene for å bli til brensel. Det var mye arbeid, men det ble bra brensel. − Vi stakk torva ute i Korsøyan der det var myr.

Da Jan gikk på skolen holdt den hus i Fiskarheimen. Alle elevene gikk i samme klasse, på det meste 13 elever, og lærerne var som oftest studenter som gjorde unna et års praksis for å bli ferdige med lærerutdannelsen. Den som var lærer i Halten var også lærer på Nordbuan, ei øy litt lenger sør i Froan. Fjorten dager på hvert sted. − Det var to uker skole og to uker fri, men da vi skulle ha sløyd måtte vi dra til Nordbuan og bo hos en familie der i fjorten dager for det var der sløydopplæringa foregikk. Jeg lagde blant annet et syskrin til mamma som strengt tatt ikke er helt ferdig ennå, humrer Jan.

Ungene i Halten deltok ikke i det regulære arbeidet med fisket, men de deltok i noen av de voksnes aktiviteter. − Jeg husker vi var med å passet på båtene da de voksne var på skjærene og slo i hjel skarvunger. Det ble kjøtt til søndagsmiddagen vår det, husker Håkon. − Og jeg var med mamma og dro krabbeteiner før skolen begynte om morran. Hun rodde båten og dro opp teinene, jeg fikk dem opp i båten og plukket ut krabbene, sier Jan.

Halten fra lufta. Reinsøya med fyret i forgrunnen, Husøya (med Skanken) til høyre og Fuglholmen i bakgrunnen.

Det var stor virksomhet i Halten tidlig på 1900-tallet.. Haltens Fabriker lå i Hundsundet og produserte bl.a hermetisk rogn og tran. Rorsøya med fiskebuer i bakgrunnen.

men, men nå med skole annenhver uke. Det var ni elever på skolen og læreren underviste fremdeles både i Halten og på Nordbuan. På begynnelsen av 60-tallet var det ikke flere elever igjen som sognet til Nordbuan, og skolebygningen ble flyttet til Halten. Den nye skolebygningen erstattet undervisninga i Fiskarheimen, og var i drift helt til 1978 da den siste barnefamilien flyttet fra Halten.

Jo dypere myra var, jo bedre var torva. Den var steikblaut og tung, og et slit å holde på med. For å tørke den ble den delt opp i skiver og stablet rauking, og da den var tørr stablet vi den om igjen i en sirkel som gikk opp i en spiss – stakking. Da kunne vannet renne av på utsiden mens stabelen var helt tørr på innsiden. Etter hvert som vi trengte brensel dro vi dit og hentet torv i sekker. Den tørka torva kalte vi steintorv, og den brant like godt som kull, forklarer Jan.

Spøtt kul

Noe av det som sitter best igjen i de to er da de ramlet på sjøen som unger. De påstår at alle ungene i Halten ramlet på sjøen flere ganger, men det gikk alltid bra. Det var omtrent 70 mennesker som bodde i været da, og alltid noen som fulgte med. − Det var ingen unger som omkom uti her. Vi datt i sjøen ja, men vi kom oss på land, minnes de to. Selv om det var værhardt på Halten var ungene mye ute. Det er spesielt to aktiviteter Jan husker godt. «Spøtt kul» og «Terg båran». − Spøtt kul var egentlig vanlig gjømsel. Vi lekte det ute om kveldene sammen med jentene. Det var spennende i mørket kan du tro, da kunne det skje litt av hvert. Terg båran gjorde vi på steinmoloene. Da var det om å gjøre å stå så lenge som mulig når storbåra kom. Da vi kom hjem fikk vi kjeft, men det var ingen vits i å kjefte på oss, smiler Jan.

dit. Hun syntes det var for galt at fembarnsfamilien skulle bo ute i fiskeværet når ungene var så små. Og sånn ble det. I 1957 flyttet Håkons familie fra Halten. Jans familie flyttet til Linesøya i 1952. Han har vært fisker i nesten 70 år, og leverte fangsten sin til fiskemottaket på Halten helt til det ble lagt ned. Jans søster Borghild var gift med Harald Støen, og de to var bestyrerpar på Halten i mange år. De drev fiskemottak, butikk og postkontor. I Harald Støens dagbok står det at Jan Bugge leverte 70 kilo lyr den 22. september 1988, og dermed ble han den siste som leverte fisk på Halten. Bestyrerparet forlot fiskeværet den 20. november samme år, og med det var Haltens historie som et levende fiskersamfunn over.

Fuglholmen der Jan og Håkon Bugge vokste opp. ”Slottet” øverst og ”Pinpungen” nedenfor til høyre.

− Vi måtte jobbe mer for å eksistere i den tida. Det var ikke å sitte å vente til postbudet kom med en giroblankett, nei, filosoferer Jan.

Tragisk angrep

Høsten 1944 ble Halten rammet av to angrepsraid fra engelske krigsfly. De skulle sannsynligvis uskadeliggjøre den tyske vaktstyrken som holdt til på øya. Det endte med fem drepte norske fiskere og brann i både båt, hus og oljetank. − Hele sundet flomma av solar og brann. De hadde brannkuler i mitraljøsene. Engelskmennene hadde fått beskjed om å skyte på alt som var rødt for der skulle det være tyskere. Men det var bare vanlige fiskerfamilier i husene, sier Jan bittert.

Flytting og nedleggelse

Håkons bestemor, Ellen, kjøpte et småbruk på Linesøya og tilbød sønnens familie å flytte gratis inn

Jan and Håkon Bugge grew up in the little fishermans village Halten, 20 km out at sea, north west of Åfjord. They tell the story of Halten in the 1940’s and 50’s.

v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8 a fj o r d. n o

Monstad 1963. Fra venstre ved sjøen: Sagbruket, Felleskjøpet, fyrhuset til meieriet, Åfjord Samvirkelag, dampskipskaia med lager, gjestgiveri, Bergheim, postkontor og bilverksted. Bak fyrhuset meieriet med Svingen Sement varefabrikk i bakgrunnen. Gården Sjøen - til venstre - ble revet på 1970-tallet for å gi plass til industriutbygging.

Historien om Monstad Tekst Helge Bueng Foto brødrene Brevold

Historien om utviklingen av Monstad er historien om hvor mye det er mulig å skape når folk går sammen for å nå felles mål. Fra en sped start på 1800-tallet har dyktige ledere og fellesskapet på Monstad skapt og utviklet et samfunn med handel, kommunikasjoner og industri. Et knutepunkt etableres

Etableringen av Aa handelsforening i 1892 satte fart i utviklingen. Da hadde Monstad allerede sikret seg bygdas første skolebygg på Monstadmoen i 1864, som også ble lærerbolig og klokkergård. I 1878 bygde lensmann Steen ny lensmannsgård, Fridheim og i 1891 ble postkontoret flyttet fra prestegården til skolen på Monstadmoen. Etableringa av Aa handelsforening var i klar konkurranse med handelstedet som Nils Berg hadde etablert 18 år tidligere på Årnes. Foreninga ble stiftet 22. mai. Noen dager senere reiste bestyrer og betjent med 400 kroner i kontanter til byen for å handle utstyr og varer. 29 mai åpnet den nye butikken. I starten var det mest byttehandel. Åfjordingene hadde ikke penger, men de solgte treprodukter, ikke minst åfjordsbåter, som folk fra hele kysten kom og kjøpte. I 1895 ble bakeriet satt i drift. Nå fikk vi også den første industrien, blikkenslagerverkstedet til Anders Sunde.

a fj o r d. n o v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8

I 1902 ble Aa herreds sparebank etablert. Banken fikk kontor i skolebygningen på Monstadmoen. I april samme år ble Monstad tilknyttet rutenettet for Namsosbåten. Reistiden Åfjord - Trondheim og Namsos ble kraftig redusert - nå var det bare 12 timer til byen. Fram til først på 1940-tallet var det også anløp ved Årneskaia vest for Frønes. Det var mulig å reise med rutebåt fra Monstad til Årnes. Monstad ble fort hovedanløpsstedet i bunnen av Åfjorden. Foruten passasjerer tok Namsosbåten også med seg varer for salg i byen, treprodukter, smør, vilt og levende dyr til slakteriet. Anders Sunde og kona i den lille stua ved kai startet kafévirksomhet for de som kom for å reise med båten. De kunne også tilby overnatting. På denne tiden reiste mange åfjordinger til det forgjettede land - Amerika. Det må ha vært en spesiell stemning når opp til 10-15 åfjordsungdommer skulle reise ut i en ukjent verden, uten å vite om de noen gang kom tilbake.

Her kommer Namsosbåten inn til Monstad for første gang i april 1902. 1892 refererer årstallet da Aa handelsforening ble stiftet. I del lille huset til venstre for kaia hadde Anders og Martha Sunde sin lille kafé-virksomhet

Monstad Dampsag

Aktiviteten på Monstad økte. Monstad Dampsag, som lå like vest for der båtmarinaen ligger i dag startet. Saga var i drift i ca 15 år, og hadde opp til 15 ansatte. I tillegg ble det bygd en mindre sagbruk like nord for dagens meieribygg. Handelsforeninga bygde ny butikk i 1921. Den gamle bygningen ble flyttet og delt i to. Den ble brukt til oppbevaring av ost og smør, som skulle sendes til Trondheim for videre salg. Bøndene kom med dallene sine. Huset fikk navnet «Dallbua». Men de økonomiske tidene var trange, og det var lite å handle for. På 20-tallet sank prisene på landbruksprodukter med over 50 %. I disse vanskelige tidene gikk folk sammen og dannet ungdomslaget «Ungbjørka. Sammen med skytterlaget bygde de ungdomshuset Furuly. Men skyene forsvant utover 1930-tallet ble det bedring i økonomien. I 1934 ble det dannet smørlag i «Dallbua». Her ble smøret fra gårdene tatt imot, eltet og saltet og lagt i tretønner på 50 kilo før de ble sendt til byen. Da Å smørlag ble avløst av meieriet i 1952 hadde Åfjord landets største smørlag.

Meieriet bygges

Friheten etter andre verdenskrig ga hele landet stor optimisme og pågangsmot. I Åfjord ble planene for nytt slakteri og meieri lansert. Slakteriet ble skrinlagt, men i 1949 bestemte medlemmene i andelslaget å bygge meieriet på Monstad. Alternativet Årnes fikk liten oppslutning. Sommeren 1951 startet byggearbeidet, og fra nyttår 1953 var meieriet igang. En ny tid startet. Det ble satt opp melkebilruter fra alle grendene. De spesialbygde lastebilene med dobbelt førerkabin, hadde plass for passasjerer. Vi fikk «tidenes» kollektivtilbud. Leverandørene hadde turnus på å følge melbilen og være melkespannlempere. Monstad ble møtestedet. Handelen på Monstad økte. Det toppet seg de dagene bøndene møtte på meieriet og fikk kontant betaling for melka. Meieriet fikk ringvirkninger. Reinholdet på meieriet krevde mye varmt vann. Det ble bygd en egen fyrkjel til oppvarming av vannet. Varmekilden var vedfyren. Kutterspon og treverk ble kjøpt fra snekkerfabrikkene og bøndene i bygda. Dette ble dyrt

og tungvint. Resultatet ble Åfjord sagbruk AL, idag kjent som «Saga». Det ble bygd en rørgate til den nye varmesentralen der flis og avkapp fra saga ble brukt til brensel for oppvarming av varmtvannskjelene.

Ringvirkninger

Meieribestyrer Kåre Kjeldstad hadde ambisjoner om et stort meieri. Til det trengte han mer melk. Kommunen opprettet høsten 1950 herredsagronomstilling. Senere landbruksminister Einar Moxnes ble ansatt. Han tok straks fatt på oppgradering av landbruket, inspirere til bedre gårdsdrift og nye driftsbygninger. Banken ga lån til bøndene til kjøp av traktor. Mange pantet tømmerdrifta, som igjen kunne leveres til sagbruket på Monstad. Men jordene på de fleste gårdene var kupert. Da kjøpte Johannes Syltern den første bulldozeren og startet en omfattende planering av jordene. Det var også nødvendig med drenering. Ole Stjern startet etter hvert produksjon av sementrør. Omleggingen av landbruket krevde nye typer gjødsel og kraftfôr.Dette ble bygd et utsalg for landbruksvarer. Felleskjøpet, et nytt bygg mot sjøen ble reist. Det ble nå også bygd ei ny kai vest for Felleskjøpet. Meieriet hadde på det meste 438 leverandører. Årets store begivenhet var meieriårsmøtene, som samlet mye folk. temeraturen var til tider høg. En gang måtte lensmannen tilkalles for å roe ned gemyttene. Åfjord meieri fikk leveransen av konsummelk til hele Fosen. Det første forsøket med melk i plastposer må vel betraktes som mislykket og ble snart erstattet av melkekartonger. Omstruktureringa i meieribruket førte til at meieriet ble nedlagt september 1995. 15 arbeidsplasser forsvant. Ny aktivitet med etablering av et selskap som skulle hente grunnvann fra Stordaleselva og selges på flasker, mislyktes. I 1999 overtok ASVO, idag kjent som Fosen Vekst AS, bygget. Vi fikk vaskeri, trykkeri i bygget i tillegg til rehabiliteringtilbud.

Nye utfordringer

I 1950 fikk Åfjord vegforbindelse til landets riksveinett via Austdalen, Stjørna, Verrastranda og til Steinkjer. Fosenhalvøya Billag AS tom i 1954 ibruk ny busstasjon på Årnes, selvsagt i sterk

v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8 a fj o r d. n o

Amtsutstillingen på Monstad høsten 1916. Bildet viser området som idag er deler av inustriområdet. Til venstre Monstad Dampsag. Til høyre gården Sjøen, som Åfjord kommune kjøpte i 1972 til industri og boligformål.

konkurranse med Monstad, som ville samlet et båt-buss-knutepunkt. Året etter kom Fosenferga Vanvikan - Trondheim. Selv om turen gikk via Stjørna, var nå reisetiden til Trondheim nede i 3 timer. Dette utkonkurrerte etter hvert Namsosbåten, som brukte 10 - 12 timer. Åfjord herredsstyre vedtok i september 1954 om å bygge nytt herredshus på Årnes. Samtidig bygde den nye lensmannen ny bolig og lensmannskontor på Årnes. Sentrumsfunksjonen i bygda ble flyttet til Årnes. Men aktiviteten på Monstad var fortsatt stor. En periode hadde vi fire dagligvarebutikker på samme «tunet». Aa handelsforening var blitt til Åfjord Samvirkelag, meieriet hadde eget meieriutsalg, Ole Solem drev assortert landhandel med frysebokser, der folk kunne oppbevare frossenvarer. Halfdan Aune var best på sko og glass. Åfjord Sparebank hadde også en periode egen bankfilial på Monstad. I tillegg ble det i 1952 bygd eget gjestgiveri med kafé og overnatting. Nå startet utviklingen av Monstad som industriområde. Først gikk lastebileierne sammen med Transportsentralen AL og bygde eget verksted; Autoshell, som også rommet garasje for brannpumpa. Idag huser rørleggerfirmaet Haugsnes og Bilteknikk AS i de lokalene. Bygget hadde også i mange år garasje for brannbilen. Ole Stjern hadde behov for mer areal. Svingen Sementvarefabrikk var et stort løft, og ga ny aktivtet og nye arbeidsplasser. Et annet kjent landemerke ble «Sykebilgarasjen», bygd for å huse Åfjord Røde Kors sine sykebiler. Garasjen lå ved dagens oppkjøring til Joenget og Monstadstranda boligfelt.

Boligbygging

Boligbyggingen startet på 1950-tallet og fortsatte utover 60-åra. I 1972 kjøpte Åfjord kommune gården Sjøen. Innmarka ble regulert til industri, mens en teig ble regulert til Monstad boligfelt. Første huset kom i 1974. Senere kom boligfeltetene på Monstadstranda og i Joenget. Postkontoret ble i 1931 flyttet til huset som i dag ligger mellom Stjerns administrasjonsbygg og Byggern. Postkontoret ble senere flyttet til en bolig ovenfor veien, men i 1962 flyttet Posten Seit mehr als hundert Jahren schaffen und entwickeln tüchtige Leiter eine aktive Gemeinschaft für Handel, Verkehr und Industrie auf Monstad. Jetzt wird da eine moderne Kaianlage gebaut. Da kann man die 209 Windturbinen für den großen Ausbau an Land bringen.

a fj o r d. n o v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8

inni nye lokaler i bygget som ligger nedenfor Autoshell. I 1980 ble imidlertid hovedpostkontoret flyttet tilÅrnes. Monstad postkontor ble nedlagt i 1984. Da Stoksund og Åfjord ble sammenslått til en kommune i 1964, ble administrasjon og knutepunktet flyttet til Årnes. Samtidig ble melkebilrutene avløst av melktankbilene. Monstad mistet sin funksjon som møtested. Det ble etter hvert vanskeligere å drive handel på Monstad. Den siste butikken, COOP sin Prixbutikk på den gamle handelsforeningstomta ble nedlagt i 1995 og Vassneset fikk en ny COOP Mega. Det gamle forretningsbygget ble revet. Det ble etter hvert bygd et boligbygg der.

Industriområde i støpeskjeen

Men utviklinga av Monstad fortsatte, nå som det ledende industriområde i kommunen. indistristedet i Åfjord. Stjern Entreprenør AS utvidet med nytt administrasjonsbygg, sagbruk og produksjonshaller. I tillegg er flere bedrifter etablert i området, inkludert kommunens gjenvinningmottak, et servicebygg for fiskebåter, Samtidig har Monstad fått nye møtesteder. Sagbruket fra 1950-tallet er ombygd til serveringssted, Monstad Marina og i Stjernmuseet fortelles historien om utviklingen av Monstad. I dag har Monstad et over 200 mål stort industriområde. Her planlegger NorgeSkjell, Norges største leverandør av blåskjell. (80 % av produksjonen selges i Norge. Resten sendes til Baltikum, Polen, Midt-Østen og Nairobi.) På det nye området på ca 60 mål bygges nytt kaianlegg. Hit skal det fraktes og lagres 200 vindmøller med rotorblad på nesten 60 metervind, før de skal fraktes opp til vindmølleparkene, som ferdig utbygd vil være størst i Nord-Europa. Her jobbes også med flere prosjekt tilknyttet ny «grønn» energi. Utviklingen av Monstad de siste 150 årene er også historien om nyskaping, omstilling og nyutvikling. Alt ligger nå til rette for en videre utvikling av dette samfunnet ved Monstadbukta med blikket rettet ut i den store verden.

Since the end of the 18th century, several clever leaders have created a society of trade, communication and industry at Monstad. The story goes on with the construction of a new quay thay will recieve the 209 wind turbines required for the wind power plants in Åfjord.

HYTTE VED SJØEN SJØEN ELLER FJELLET? HYTTE VED ELLER PÅ PÅ FJELLET?

Fosen-Hytta gjør hyttedrømmen til virkelighet. Kvalitetshytter bygd etter distriktets rike byggetradisjoner – tilpasset våre tøffe klimatiske forhold.

Våre medarbeidere har lang erfaring fra byggebransjen. Dette gjør oss i stand til å levere kvalitet til riktig tid og pris. Ta kontakt for en uforpliktende hytteprat over tlf. eller på mail.

Fosen-Hytta

Sjøvegen 10 – 7170 Åfjord Tlf. 975 79 945 e-post: post@fosen-hytta.no www.fosen-hytta.no

TIL ALLE FOSNINGER Vi er et Bilverksted som ble startet i 2000. Vi har i dag 4 ansatte, der vi driver bilverksted som er knyttet til Meca Verkstedkjede og Falck Bilberging. Meca er en landsdekkende verkstedkjede som har OE-kvalitet på deler med stort lager i Trondheim. Vi kan tilby følgende tjenester: • • • • • •

Mek. verksted Ruteskift/reparasjon AC Service Mont. Defa varmup Dekksalg bil/traktor Rep. kraftoverføringsaksler

• • • • • •

Vi har kampanjetilbud på dekk og felger.

www.meca.no

Frank Forfot Verksmester / teknisk leder

Olav Daniel Braseth Fagarbeider

Torkil Hagen Fagarbeider

Pressing hyd. slanger Falck veihjelp Leiebiler Eu-kontroll Salg rekvisita Watski båtrekvisita

NÅ ER DET TID FOR SOMMERDEKK!

Monstadvegen 33A • 7170 ord 72 53 10 88 • frank@bil-teknikk.no www. bil-teknikk.no

Roar Olden Daglig leder

Falck - Døgnvakt

Norges stĂ¸rste produsent av blĂĽskjell

DISTRIKTSLIV BYG

OG DEUTVIKLING L e ben u n d Ent wick lung in der Gemeinschaft

Rural l ife and d e ve lo pm e n t

Espen Naustan, Per Sydskjør, Joar Sørdahl og Jan Roger Sørdahl henter melka uansett vær- og føreforhold. Hver dag. Hele året.

Melka skal fram Sommer eller vinter, julaften eller 17. mai, hver eneste dag blir melk hentet fra et femtitalls gårder i Åfjord At b o n d e n m å o p p o g m e l k e ky r n e på j u l aften og på 17. mai, skjønner de fleste. At noen må ut og hente den samme melka på akkurat de samme dagene, er derimot noe de færreste kanskje tenker over. Hver eneste dag siden 1972 har firmaet Brødrene Sørdahl hentet melk fra bygdas gårder.

Opp klokka fire

En vanlig arbeidsdag for Brødrene Sørdahl starter tidlig om morgenen. Til sammen henter de melk i tre kommuner, og når de henter melk i Ørland eller Bjugn må sjåføren starte fra Åfjord allerede i firetida om morgenen, et tidspunkt de fleste ser på som midt på natta. - Vi kan ikke sove like lenge som gårdbrukerne vi, nei, sier Joar Sørdahl, den eldste av sjåførene i firmaet. Hver dag henter de melk fra et tjuetalls gårder, og et tjuetalls nye gårder neste dag. Tre ganger fylles melkebilen opp og to ganger tapper de over på tilhengeren, før ferden til meieriet kan begynne rundt ettida som ettermiddagen. For Per Sydskjør, en av sjåførene i firmaet, er dette det beste med dagen. - Det er parademarsjen, når du er ferdig med å hoppe ut og inn av melkebilen, kan koble på hengeren og suse av gårde til meieriet, sier Sydskjør. Men kollegaen Per Strømsli er uenig.

a fj o r d. n o v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8

Tekst og foto Bjørnar Frønes

- Nehei, det beste med arbeidsdagen er når du skal kjøre heimover det, parerer han.

Femti mil på en dag

I Åfjord henter de melk fra Lauvøya til Monstad, i hele Stordalen og rundt Skråfjorden. Med andre ord store deler av bygda, men også firmaet Strudshavn og Terning henter melk i Åfjord. Det meste av melka kjøres nå til meieriet i Trondheim, men mye melk kjøres også til meieriet i Verdal. På en vanlig dag kjører de 30-35 mil, men dersom melka skal til Verdal og det er glatt og vegen om Meltingen vurderes som i farligste laget, kan vegen fort bli enda lenger. - Vi kjører ofte Trondheim med full bil og Meltingen tilbake, men en dag det var skikkelig dårlig føre, valgte jeg å kjøre Trondheim begge vegene. Da passerte jeg 50 mil på triptelleren. Det ble nesten en Oslo-tur den dagen, forteller Per Sydskjør. På en slik dag, blir det gjerne midnatt før sjåføren er tilbake igjen. På én måte har arbeidsdagen allerede begynt kvelden før. - Jeg sjekker alltid værmeldinga, det er det siste jeg gjør før jeg legger meg, sier Sydskjør. Men Per Strømsli er ikke enig nå heller: - Nei, det må du slutte med. Du får ikke gjort noe med været likevel, du skal sove om natta, svarer kollegaen.

Det blir mange vendinger ut og inn av bilen når et femtitalls gårder skal besøkes.

Ferga måtte låne diesel

Uavhengig av om sjåføren sover godt om natta eller ikke, er været viktig for melkebilsjåfører som skal kjøre tung last, til dels på bratte, svingete hovedveger, gårdsveger og gårdstun. Snø, sludd, regn og vind er en del av hverdagen og både ras og flom har oppstått i årenes løp. Av de opprinnelige «brødrene» fra oppstarten i 1972, er Joar Sørdahl den eneste som fremdeles kjører melk. I løpet av 45 år har det blitt noen pussige episoder og utfordringer som har måttet overvinnes. - Det verste var vel den gangen ferga til Lauvøya gikk tom for diesel, forteller Sørdahl. Midt ute på Lauvøyfjorden ble ferga liggende og drive. Det kunne gått riktig galt både for passasjerer og last, men Joar Sørdahl visste råd. Ferga kunne jo bare låne diesel av ham! Som sagt, så gjort. Noen provisoriske koblinger ble laget til, diesel ble tappet over fra melkebilen til ferga og tankbilen kunne trygt komme seg over til Lauvøya, hente melka der og kjøre på meieriet.

Laboratorieassistenter

Jobben for sjåføren er imidlertid ikke slutt, selv om melka er hentet inn og kjørt fram til meieriet. Sjåførene har et betydelig ansvar for kvaliteten på lasset som veges inn. Det er deres ansvar å kontrollere for medisinrester eller høyt bakterietall. Er det medisinrester i melka eller for høyt bakterietall, kan melka selvsagt ikke benyttes videre, og det er sjåførene som tar disse prøvene.

Melkemengden har imidlertid holdt seg oppe. Der man før hentet 500 liter på tre gårder, henter man i dag ofte 1.500 liter på èn gård. Det går litt raskere enn før å fylle opp melkebilen. Men om hentepunktene har blitt færre, har vegen til meieriet blitt stadig lengre. De første årene ble all melka kjørt til Åfjord meieri på Monstad. Senere ble melka i mange år kjørt til Ørland, men da også Ørland meieri ble nedlagt har melka måttet kjøres stadig lengre.

Tok over Ørland og Bjugn

Også firmaet har gjennomgått en betydelig utvikling de senere årene. De har i dag seks heltidsansatte, to deltidsansatte og èn tilkallingsvikar, i alt ni personer er tilknyttet melkehentingene. I 2009 ble virksomheten betydelig utvidet, da de tok over melkehentingen i Ørland og Bjugn. I 2014 sto også firmaets nye garasje ferdig i Svalan. Bygget inneholder også verksted, pauserom og garderober.

- Livsstil

Hva er det så som gjør nettopp melkelevering til et bra yrke? Selv om man må stå opp før hanen galer, og ikke engang rekker julemiddagen på kvelden? - Vi treffer mye hyggelige folk. Vi spretter ut og inn av bilen hele tiden. Vi treffer hyggelige gårdbrukere i melkebua og hyggelige sjåfører på meieriet, sier Per Sydskjør. - Det er en livsstil. Men vi er alltid heime til neste morgen. Vi trenger ikke å overnatte i bilen, sier Jan Roger Sørdahl

Lenger mellom meieriene

En viss nedlegging har det vært i melkeproduksjonen den siste generasjonen og antall hentepunkter har blitt stadig færre.

Sommer oder Winter, Weihnachtsabend oder Nationaltag – jeden Tag muss die Milch von den Bauernhöfen in Åfjord weiter gebracht werden. Tüchtige LKW-Fahrer sind wahre Alltagshelden, die dafür sorgen, dass diese wichtige Ware immer vorhanden ist.

Cows don’t care if it is summer or winter, Christmas day or our national day 17th of May, they still carry on producing milk and heaps of it, so the milk trucks and their drivers have to hit the roads to the farms in Åfjord. The milk truck drivers are invisible working class heros, keeping the wheels of the society turning. Per Strømsli liker jobben som melkebilsåfør, men hjemvegen er likevel best, innrømmer han.

v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8 a fj o r d. n o

Byg da 2.0

Livet på kanten Balansen mellom arbeidsliv og fritid blir stadig viktigere for folk i travle hverdager. Et godt arbeidsmiljø kombinert med flott natur, ren luft, god plass, ro og trygghet er idealet mange søker. Svaret finnes i prosjektet Bygda 2.0. Har du tenkt på hvor du vil bo og leve?

De endringene vi ser i arbeids- og næringslivet, med en voldsom utvikling i digitalisering og automatisering, vil snu opp ned på måten vi arbeider på. Hvordan vi arbeider, når vi arbeider, hvem vi arbeider sammen med og ikke minst hvor vi arbeider. I livets forskjellige faser har vi ulike ønsker om hvor og hvordan livet skal leves. Bygda 2.0 på Stokkøya har en drøm om å leve det gode liv på bygda, med flott natur, frisk luft, god plass, ro, trygghet og sikkerhet. I tillegg vil de gjerne inkludere ”bykvaliteter” som gode spisesteder, hyggelige møtesteder for en kopp kaffe eller et glass vin, profesjonelle møteplasser med tilgang på spennende fagmiljø, kulturtilbud, et godt boligtilbud, rammer for spennende næringsutvikling, godt øl… Bare for å nevne noe. Å bosette seg på bygda krever at du får et godt sted å bo. Tilgjengelige, attraktive boliger er en nøkkel for å tiltrekke seg god arbeidskraft til distriktene, og dermed også avgjørende for en positiv utvikling av bygdene. Dagens situasjon er at de fleste små kommuner har få eller ingen attraktive tilgjengelige boliger for folk som vil flytte på seg. Midlertidige boløsninger tas i bruk. Dette er utforutsigbart, og byr ikke tilflyttere på det livet de kanskje hadde drømt om. Bygda 2.0s skritt i retning av å løse boligutfordringene er blant annet å regulere for bolig- og næringsutvikling i et steinbrudd i fjæresteinene. Adresseavisen omtalte prosjektet som ”Byliv i sjøkanten” og «moderne bygdeliv i fjæra”. Her vil de knytte sammen verdiene av natur, arkitektur, mat og opplevelser. Si-

a fj o r d. n o v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8

Unik beliggenhet med direkte tilgang til brygge og sjø. Illustrasjon: Arkitekt Pir 2

den oppstarten i 2010 har Bygda 2.0 bygd 3 boliger og næringsbygget Bygdeboksen. I Bygdeboksen finner du et kontorhotell med fibertilknyttet internett, et bakeri og et verksted. Her camperer fastboende, prosjektarbeidere, besøkende og hyttefolk med ulik bakgrunn. Plasseringen av Bygda 2.0 er unik i et bærekraftsperspektiv. Med sin nære tilgang til naturens spiselige ressurser på den grønne og blå siden, og med de ulike fornybare ressurser som er tilgjengelig for blant annet energiforsyning. I et meget langsiktig perspektiv vil fri tilgang til marine matvarer fra ikke forurenset havvann og rent drikkevann være eksklusivt og ettertraktet.

Nå kommer Bygdekanten

Bygdekanten er et helt nytt boligprosjekt med unik beliggenhet helt nede i fjæresteinene, med den mektige kystnaturen som nærmeste nabo. Boligene bygges tett, men ivaretar i stor grad mulighetene til private soner. Med storhavet og været direkte inn, legges det også vekt på soner for le og ly. Og her kommer det ingen foran deg. Garantert. I tilfelle er det en båt eller en hval! Beliggenheten mot sørvest gir optimale solforhold fra tidlig formiddag til sent på kveld, og vil by på mye mektige vær- og naturopplevelser året gjennom. I nabobukta finnes en vakker sandstrand, hvor du finner Stokkøya Sjøsenter, med restaurant, hotell og hytter. I Strandbaren forsynes kjøkkenet av ferske råvarer fra havet, kjøtt, grønnsaker og urter fra økologiske lokale produsenter, og ellers

Bolighuset Spillebrettet og Bygdeboksen. Foto og arkitekt: Pir 2 Arkitekter

Her kommer ingen foran

Utsikt fra Hadars hus i Bygda 2.0. Foto: Marius Rua, Arkitekt Asante Architechture and design

FAKTA

Bygdekanten Bygdekanten er et prosjekt beliggende i Bygda 2.0, Stokkøya. Bygda 2.0 AS ble etablert i 2010. Gründere og ansvarlig for drift og utvikling er Ingrid Langklopp og Roar Svenning Bygda versjon 2.0. Bygda 2.0 kan enkelt beskrives som utvikling av en landsby - eller en ”microcity”. Bygda 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø som handler om etablering av sosiale strukturer, moderne boformer, bruk av fornybar energi, matkultur og naturopplevelser. det årstidene byr på av gode saker. På Strandbaren arrangeres konserter og andre ulike arrangementer gjennom hele året. Bygdekanten har boliger i forskjellige størrelser, fra ca 45 m2 opp til 120 m2. Alle har direkte tilgang til brygge og sjøen. Fleksibliteten er stor med hensyn til tilleggsarealer. Her er det dine behov som styrer. Kanskje et drivhus, en garasje, gjesteanneks, bod, atelier. Du bestemmer. Bygdekanten vil ha boliger både til eie og leie. Om du vil kjøpe, er prisene fra 1,8 mill til 4,3 mill.

www.bygda20.no

Das Projekt Bygda 2.0 auf Stokkøya bietet vieles an: moderne Wohnungen, gute Arbeitsverhältnisse, spektakuläre Natur und guten Platz. Dort versucht man, gute Verhältnisse für ein modernes Leben auf dem Land zu schaffen.

Rural development project Bygda 2.0 at Stokkøya offers modern homes, a good work environment, spectacular nature, clean air and enough space for everyone. They are facilitating a modern rural life.

v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8 a fj o r d. n o

Nybyggerne

- Her trives vi! Martin Troning, Ingrid Moen og Linus foran nyhuset på Skaset.

Martin og Ingrid

Martin Troning (29) og Ingrid Moen (27) var i utgangspunktet innstilt på å bo alene i huset sitt i skogen da de bygde det for to år siden, men sånn blir det ikke. – Utrolig artig at vi får naboa så tidlig, sier de to med sin førstefødte krypende mellom seg. Lille Linus er snart i stand til å komme seg over stuegulvet alene på sine to, litt ustø, bein. Martin og Ingrid har allerede rukket å være et par i åtte år, og ser på seg selv som ganske vanlige ungdommer. De kommer fra trygge hjem, har vokst opp i nærhet til naturen og vil at sine egne barn skal gjøre det samme. Om de ser på seg selv som gammeldagse? – Nei, andre unge par vi kjenner gjør det samme som oss. Det vi eventuelt taper av ungdomstid nå kan vi ta igjen senere, ler de to. Martin er oppvokst i Roan og jobber som anleggsleder hos entreprenøren Syltern. Alle mennene i hans nære familie jobber der. Ingrid er fra Stordalen og er ansatt som reseptarfarmasøyt på Vitus Apotek. – Vi så på tomt nærmere sentrum også, men syntes det ble for tett på folk. Vi ville heller være for seg selv, og har ikke angra et sekund.

a fj o r d. n o v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8

Når ungdom fra distriktet drar til byen for å ta høyere utdanning kommer de ofte ikke tilbake til hjembygda igjen, men for fire unge familier i Åfjord ble historien en annen. De syntes ikke byen hadde noe særlig å by på, så nå bygger de hus i skogen.

De fire parene er nærmest i ferd med å etablere en egen liten grend på Skaset, en liten mil vest for Åfjord sentrum. De har ett barn hver som er født omtrent samtidig, og har funnet ut at hjemme tross alt er best. Bortsett fra svenske Lisa. Hun vokste opp i de svenske skogene og sverget på at hun aldri skulle ende i skogen som voksen, men sånn ble det ikke. Nå er hun godt integrert i nybyggergjengen på Skaset. Tolv små og store mennesker på veg mot en felles framtid. – Vi må nok bygge både lekeplass og fotballbane, blir de fort enige om mens de fire smårollingene roter rundt på gulvet. Linus, Joona, Eleah og Sofie er alle født vinteren og våren 2016, og det virker temmelig avgjort at de kommer til å få søsken etter hvert. Foreldrene deres er åtte ulike unge mennesker som deler en del tanker og verdier. – Bra å ha foreldre og besteforeldre i nærheten når man skal stifte familie.

fakta Færre ungdommer blir boende i Åfjord. 95 prosent av femtenåringene i 1985 bodde fremdeles i Åfjord i 1995, mens bare 71 prosent av femtenåringene i 2005 bodde i Åfjord i 2015.

– Det er lite ferdsel her, så det er et trygt sted for ungene å vokse opp. – Det er bra å bo i naturen så man slipper å kjøre bil for å komme seg ut. – At det er et sjøørreteldorado nedenfor her er ikke akkurat negativt. – Jeg vil å ha det fritt og fint. – Sjøutsikt var et krav når vi skulle kjøpe tomt. Ingrid og Martin bygde huset sitt for to år siden, og har ikke angret en dag. Øystein og Lisa regner med å komme seg inn i nytt hus innen jula 2017 hvis alt går etter planen. Trine og Kenneth har nettopp totalrenovert huset de bor i, og skal begynne å bygge så snart Kenneth har kommet seg etter forrige prosjekt. Thomas og Hanne har ennå ikke finansieringen i boks og må vente litt med byggestart, men tomt har de kjøpt. – Vi satser på at det blir regulert flere tomter her og at det kommer enda flere unge folk hit. Kanskje vi må søke om å få egen skole, spøker gjengen. De unge nybyggerne på Skaset ser lyst på framtida, selv om skilsmissestatistikken sier at halvparten av familiene vil gå i oppløsning etter en stund. Skulle dét skje er den kvinnelige halvdelene av forsamlingen enige om én ting. – Blir det skilsmisser blir det vi jentene som skal bo igjen her.

Øystein Heggvik Lisa Klingblom Joona. Trine Frengen Kenneth Valleraunet Sofie.

Martin Troning Ingrid Moen Linus.

Thomas Adsen Hanne Staven Forfot Eleah.

Tomta er ryddet. Her skal huset stå. Øystein Heggvik og Lisa Klingblom gleder seg til å bygge et hjem for seg og sønnen Joona.

Øystein og Lisa

Andre par ut i den «nye» grenda på Skaset er Øystein Hegvik (32) og Lisa Klingblom (25). Paret er et resultat av et tilfeldig møte på Tenerife. En tur Øystein egentlig ikke hadde noen planer om å dra på, men som han heiv seg med på i siste liten. – Etter å ha møttes på Tenerife vinteren 2013, pratet vi sammen på facebook og skype og avtalte å møtes på nytt i Stockholm den samme sommeren. Etter det gikk det fort, forteller Øystein og Lisa og gløtter bort på sønnen Joona som snart er i stand til å gå. Øystein er oppvokst på Grøttingen, en enda mindre grend enn det Skaset snart skal bli. Lisa er oppvokst i et enslig hus langt inne i skogen utenfor Linkjöping; Sveriges åttende største by. – Jeg vokste opp som enebarn sammen med min mor. Det var tre kilometer til nærmeste nabo, og ganske ensomt. Jeg bestemte meg tidlig for at sånn skulle i hvert fall ikke mine barn vokse opp, ler Lisa. Men nå er hun selv i ferd med å bygge et hus i skogen. Alt forandret seg etter at hun traff Øystein. Den selverklærte byjenta viste seg å være klar for distriktet likevel. – Ja, jeg er en skikkelig familiemann, nikker Øystein. Han har prøvd å bo litt i Trondheim, men fant fort ut at han ville tilbake til Åfjord. Da han fikk jobb hos Salmar var det ingen ting å lure på lenger. – Nå er tomta ferdig rydda, og neste uke skal det sprenges.

Viele Jugendliche, die aus Åfjord in die Stadt ziehen, um eine Ausbildung zu finden, kommen nie zurück. Es gibt doch schöne Ausnahmen: In Åfjord sind vier junge Familien zurückgekommen, um sich ein Haus im Wald zusammen zu bauen. A lot of young people that leave rural areas to go study in the big cities never move back. In Åfjord these four young families have returned to settle down in the woods together.

v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8 a fj o r d. n o

Eller nei Herregud Eller nei Vinden Du er Vinden. En vidunderlig lun og lumsk Høststorm (på tampen av desember, skjerpings!) Tenker tenker tenker feil feil feil Hjemløs Rotløs Rastløs Livløs Solnedganger Solnedganger Solnedganger og du. Jeg vil hjem

Funky A

The place to be

Nordpå

Jeg prøver å være positiv, men melankolien har lagt seg tett rundt hjertet mitt. Å flytte nordover til et sted som er alt annet enn der jeg vil bo, er tøft. Å bo i et byggefelt på et tettsted, milevis fra venner og familie, milevis fra noe ekte urbant, milevis fra lykken jeg følte i sommer, er….... vanskelig.

Harbak. Det fineste stedet. Her skal jeg bo. På Edmundgården. Jeg skal jobbe som lærer, stelle sau, hest og kanin. Fyre i peisen, løpe, høre på musikk og drikke te. Jeg skal ikke ende opp med å gå i allværsjakke og crocs. Død over crocs!

Sørover

Derfor stuper jeg sørover i kveld, til venner og Pstereo, og videre til Ma & Pa og kopplambarna mine på søndag. Sinnet ble lettere med en gang jeg bestilte flybilletten. Skal lade litt, så reiser jeg oppover igjen, kan tross alt ikke gi meg etter bare to uker. Peace&love.

Blablablogg….

Vi er to som er hver for seg

Jeg er bloggjunkie. Jeg blogger for at jeg selv skal vite at jeg er med i verden selv om jeg bor langt vekk fra alt og alle... Dette er min blogg, om meg og mitt og ditt og datt i min hverdag. Som idag; jeg måtte hive av meg støvler og klær og hoppe i havet, haha, ja bokstavelig talt, for å svømme etter en utgangervær som var på druknetur...

Strålende vær, storslagen natur, fiskestang og bok, en båt, bål, masse ullklær og kvikk lunsj, var nøkkelingrediensene for en GOD søndag. Båten var breddfull av kjærlighet, vemod og latter. Når man enes om at forholdet går til helvete er det bare å nyte hverandres selskap og ha det fantastisk. Elsker deg som bare rakkern, herr eksMannen.

Jordmorkontroll

Jordmorkontroll i dag, all good sa hun, som hver gang. Jeg har vært biiittelitt be kymret for jeg har ikke noe særlig matlyst, så jeg har faktisk gått litt ned i vekt i stedet for opp den siste måneden, men baby Grimsæth er sterk og sprek, det kjenner jeg godt..! Etterpå panikkshoppet jeg noen stauder på gartneriet.

Fest

Jeg hadde en løs avtale om å dra på fest, så jeg sprang gjennom dusjen uten å vaske det svette, ekle håret mitt, tegna på meg øynene mine og fant noe å ha på meg som var veldig meg. Selve festen var helt typisk; intetsigende musikk, dumfulle ungdommer, sokker i helseskosandaler, ja dere vet.

Mikkel

Nå er han her! Mikkel Harbak Grimsæth. Endelig. Hele meg er fylt av de største følelsene som tenkes kan og ingen ord kan beskrive kjærligheten jeg kjenner for ungen min. I dag er han en hel uke gammel. Dette er så stort og så sprøtt og så følelsesladet og så angstfylt og så lett og så rett.

Behovspyramide

Jula

Selv om havet, fjellet og hunden er alt jeg trenger, er det en sannhet med modifikasjoner. Jeg trenger også energien i en by, en heit nattklubb og en rom&cola, en gang i blant. Venner og familie regnes som selvsagte, nærmest som første nivå i Maslows behovspyramide. Jo, jeg vet at de egentlig kommer først på tredje nivå, men de er livsviktige.

Så var jula straks over for i år. Året er straks over også. Kun den siste dagen igjen. Oppe ligger Mikkel og Kjetil og sover, nede sitter Henry og jeg og lurer på hvordan vi havnet her. Ah, livet altså. Jeg har aldri skjønt meg på det, og kommer nok aldri til å gjøre det, men har innfunnet meg med det. Tror jeg. Man får bare prøve å henge med og nyte alle øyeblikk med babylatter, solnedganger og potetmos.

Sintdag

Julbeint

Fy fader, i dag er jeg sterk. Jeg har en sintdag, en sintdag av de sjeldne tilogmed. Ikke så sint som at jeg vil grine, langt ifra grining her, jeg er bare sint på alt og alle. Må beherske meg for å ikke rive hodene av de kukete lammene som ikke evner å finne spenene og jeg må virkelig ta meg sammen for ikke å kverke sauene så de evneveike lammene får prøve og lete etter den forbanna spenen. Argh.

Det viktigste med jula er sko. Bortsett fra å være fornøyd med mine egne sko, og strømpisene mine må jeg tilføye, er det også fint å oppleve juleglede gjennom en liten fyr på ett og et halvt. Topp tre fra jula er som følger: 1) skoene mine, 2) strømpene mine, 3) sønnen min. Jeg skal jobbe biiittelitt med den lista, så jeg tar forbehold om det kan komme ørsmå justeringer.

Fornuft & følelser

Hm. Jeg har gjort om stua til et showroom full av klær, sko og stæsj. Jeg har peelet, shavet, kuret og sminket mitt ganske legeme. Jeg har skiftet på kattedoen, tatt ut søpla, vannet plantene og koset med kattene. Jeg har sendt meldinger til alle hovedstadens kjekke menn og vakre kvinner om at jeg kommer. Men. Jeg har en haug med dyr som trenger stell. Jeg har en hønsegård å ta tak i. Jeg har en hest og en haug kopplam som skal flyttes til nytt beite. Ikke har jeg råd heller. Men. Jeg vil jo ut og Get Dancy… Kjære Tigerstad, kan du vente på meg til oktober?

Fri fugl

Jeg er ingen tradisjonell bonde, det har jeg vel aldri vært. Jeg har så mange andre ønsker og drømmer om hvordan jeg vil leve at jeg må være en fri fugl.

Greia er enkel: høner som er kassert fra verpeindustrien hentes og blir til mat i stedet for å bli destruert. Flott. Men! Er dette det beste for høna? Nei, først skal de få en måneds ferie her på Edmundgården! Hønelivet k a skal avsluttes med å spankulere ute, pusse fjær i b Har solveggen, plukke mark og annet knask de graver Line u, høns fram, og spise brød som har blitt til overs. Hønevillsa , mann ne får altså en mellomstasjon her før de lander på mote og blogg tallerkenen, og kokken er klar som et egg. barn

Selvportrett

Klokka er mye mer enn den burde være. Jeg sitter under dyna i stua og tenker litt på Daniel Craig, og litt på at jeg må begynne å trene. Også tenker jeg enda mer på enda en sak, en sak av en helt annen dimensjon og karakter, og på at den er det veldig usaklig å tenke på. Tenk å være noe annet. Et tre, eller et kjærtegn. Kanskje en sang?

Villsau

Først skal jeg sove, så smile, så ta fart, og når dette livet er over skal jeg bli en … Villsau.

Line Harbak schreibt ihre Blogs und ist eine “fashion junkie”. Sie hält Wildschaf und Hühner im Bezirk Harbak in Stoksund.

Redd høna – next level

Line Harbak is a blogger and a fashion junkie. She also farms sheep and hens in the little village Harbak in Stoksund.

Livstegn

Det er så mye som er trist, både i min lille verden og i vår store verden. Det hjelper litt at sola faktisk har slikket husveggen de siste ettermiddagene, og det hjelper å komme til stallen før hestene har våknet så jeg kan ligge litt med hodet på skulderen til Virus. En ny jeans med sølvstripe gjør meg også glad, men en klem av Mamma er den beste medisinen. Ja, og Mikkels hånd på kinnet mitt. Det er verdt alt. Fred&Kjærlighet

1 7 – 2 0 1 8 a fj o r d. n o

Lokale fristelser

Hadars blåskjell 1 stor løk 1 hel hvitløk 1 fennikel 2 stk stangselleri et par stilker timian en liten bit løpstikke 100 g bacon 2 dl hvitvin 1 dl fløte smør god olivenolje 1 sitron 1,5 – 2 kg ferske blåskjell Kutt opp grønnsaker. Spar litt av urtene til pynt. stek grønnsakene og urtene i olje. legg i skjellene, slå på hvitvin og legg på ett lokk. Dampes till alle åpner seg Ta skjellene av varmen, og monter med smør og fløte etter smak. Pyntes med friske urter og sitron.

a fj o r d. n o v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8

I Åfjord får du delikatessene servert helt nede i fjæra. Ingen restaurant i Norge serverer mer blåskjell enn Strandbaren på Stokkøya. Kjøkkensjef Hadar Öster henter råvarer fra kjøkkenhagen og fra fjæra. Og han serverer kjøtt fra lam, gris og storfe som beiter i nærområdet. Kokk og innehaver Oliver på Kuringen BryggeHotell i Stoksund er fra Bayern, og lar den tyske tradisjonen med øl og pølse møte rotekte norsk baccalao og fersk fisk levert rett på brygga utenfor. På kjøkkenet til Fosen Fjordhotell tilberedes fersk laks, gravet elg og lokalprodusert kalvekjøtt. Åfjord har rik tilgang på de beste råvarer fra både sjø og land og er på veg til å bli en av Trøndelags viktigste matdestinasjoner.

Åfjordspizza Dette trenger du

Kaldpresset rapsolje 1/2 fenikkel 1/2 kepaløk 2 fedd hvitløk 2 dl god hvitvin (tørr, ikke salt!) 3 dl (1 boks), gjerne økologisk rørosrømme ½ ts maizennamel ½ dl redusert blåskjellkraft Nypresset sitronsaft Salt, gjerne sopp-/taresalt fra Stokkøya Grovkvernet pepper Marinert grønnkål, hakket Blåskjell eller kalvesalami Ost, gjerne lokalprodusert

Fremgangsmåte

Koking av blåskjell Fres finhakket fenikkel, kepaløk og hvitløk godt i olje. Tilsett hvitvinen, denne skal frese! Tilsett blåskjellene. Ikke kok for lenge, bare til de fleste skjellene har åpnet seg. Kast resten. Ta ut innmaten av skjellene og la den tørke på et papir.

Rømmesaus Sil blåskjellkraften og sett den til koking. Reduser til ca 0,5 dl. Tilsett rømmen og kok ned til ca 2 dl ferdig rømmesaus. Tilsett jevning av maizennamel og vann for å få en fin konsistens. Gi sausen et oppkok og smak til med salt, nymalt pepper og sitronsaft. Settes kaldt. Deig En smidig deig av mel, vann og gjær bør lages i god tid for å få best mulig konsistens. Pizzasteking Bak ut så tynn bunn som mulig av ca 200 gram deig. Smør på tynt lag med rømmesaus. Sett pizzaen til steking i vedfyrt ovn, eller på 240 grader, i ca 10 minutter – følg med!

Blåskjellpizza

Den rømmebaserte sausen med blåskjellkraft lar blåskjellene virkelig få komme til sin rett. I Åfjord er det svært gode forhold for blåskjelldyrking. De lokalproduserte skjellene fra Norgeskjell er store, og har ekstra god smak. Blåskjell er en fargerik råvare med mange bruksområder. Prøv blåskjell på pizza du også!

Salamipizza

At den blåskjell- og hvitvinsbaserte rømmesausen også fungerer sammen med kalvesalami er ikke like selvsagt, men det gjør den faktisk. Du må gjerne bruke Åfjords egen kalvesalami fra Humstad Gård. Strø på litt sopp og chilli i tillegg, og du får du et røft stykke lokalmat – en skikkelig mannepizza!

Når det 2-3 minutter igjen av steketiden: Strø på et lag revet ost Strø på blåskjell – eller salami – og marinert grønnkål Press over litt sitron.

v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8 a fj o r d. n o

Det du trenger til din ferie / fritid

• Havfiske •Elvefiske •Telturer •Sykkelturer •Treningsturer

Velkommen til en trivelig handel

Turutstyr/Friluft

Fiskeutstyr

Havfiske

Sykkel Sykkelutstyr

ÅFJORD

2.etg Parken 7170 Åford tlf. 72 53 11 88

Bransjens beste arbeidsgiver er under etablering i Åfjord!

• Bred kompetanse • DNV og Cut-e sertifiserte partnere Din samtalepartner ved alle bemanningsbehov www.jobzone.no

Våre kontor i Trondheim og Brekstad ble etablert for henholdsvis 13 og 4 år siden.

NÃ&#x2020;RING OG

SAMFUNN

W i r tsc haft und Gesellsch a ft

b usiness and commun it y

Foto BrĂ¸drene Brevold, Monstad 1911

Grønn fremtid i Europas største landbaserte vindkraftutbygging er i gang på Fosen, og næringslivet i regionen kan glede seg over stor aktivitet. Utbyggingen gir store muligheter for lokal verdiskapning underveis, men hva skjer på Fosen når vindparkene er ferdige og arbeidsfolkene har dratt?

– Da håper vi selvfølgelig at næringslivet fortsetter å blomstre, svarer Rolf Øia. Han er daglig leder i Åfjord Utvikling AS, og kommunens utviklingsselskap bruker mye tid på å tenke ut hvordan utbyggingen kan bli en katalysator for lokal vekst. Ikke bare mens den pågår, men også etterpå. Og da nytter det ikke å tenke smått.

Kraftsentrum for grønn energi

– Visjonen er at Åfjord og Fosen skal inneha en betydelig rolle innen fornybar energi og bærekraftig utvikling i fremtiden. Alt ligger til rette hvis vi gjør de rette grepene, mener Øia. Det er flere faktorer som har betydning for økonomisk vekst, og teamet hans jobber med å koble sammen både bolyst, besøksattraktivitet og næringsutvikling når fremtidsplanene for Fosen legges. Skal Fosen få den veksten vi alle har ambisjon om er kom-

a fj o r d. n o v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8

petansearbeidsplasser viktig. Dette gir bedre grunnlag for at de store forsvarsutbyggingene på Ørlandet og vindkraftutbyggingen kan gi kompetansearbeidsplasser for hele familier. Ofte ser en at par med høy kompetanse ser det som utfordrende at det ikke er representativt arbeid for begge, noe som kan medføre pendling fra Trondheim, istedenfor bosetting lokalt på Fosen.

Grønt kompetansesenter

At en pågående vindkraftutbygging skaper optimisme og stor verdiskapning i regionen, er det ingen tvil om. Men hva skjer når de 209 turbinene er ferdig plassert og utbyggerne har dratt? – Vi har en klar visjon om at veksten skal fortsette også etter prosjektet. En viktig brikke i dette er våre planer om å etablere det vi kaller et «Grønt kompetansesenter», etter modell fra Blått kompetansesenter på Frøya. Målet er at senteret vil bidra til knoppskyting av næringsvirksomhet innen fornybar energi og «det grønne skiftet». Senteret skal koble sammen forskning, utdanning og næringsliv for å styrke næringsutviklingen på Fosen. Øia er klar på at bygging av kompetanse ikke er gjort over natta og første byggetrinn vil ikke være et stort bygg, men allikevel en fantastisk start på få en arkitektonisk løsning slik at utvidelse er enkelt. Leietakere i bygget vil bli bl.a Statkraft sin avd. vindkraft vedlikehold, Vestas og Trønderenergi. Vi jobber med ytterligere spennende leietakere bl.a NTNU og fylket (videregående opplæring) Fosen har en unik mulighet til å ta en posisjon innen videregående opplæring. Et godt samarbeid mellom Fosen videregående skole, Åfjord videregående skole og et grønt kompetansesenter med fag rettet mot fornybar samfunnet vil styrke skolene, øker elevantallet og gjøre Fosen attraktiv som studieplass for flere. I årene som kommer er det viktig at det skapes blæst og ar-

Elise By Haugsnes, Tora Hepsø, Tekla Skjølberg og Benedikte Salih-Gjertsen har valgt det nye faget Teknologi og forskningslære.

Fremtidens forskere og utviklere.

Åfjord rangement som gir oss oppmerksomhet. Vi er derfor godt i gang med planleggingen av en rekke arrangementer som skal øke interessen for senteret: 150 studenter fra NTNU kommer til Åfjord allerede høsten 2017 for å gjennomføre en workshop innen bærekraftig utvikling. I 2018 har vi ambisjon om å gjennomføre en brohodekonferanse innen fornybarfeltet i tett samarbeid med NTNU.

Industriell knoppskyting

Selv om vindkraft i dag får mye fokus grunnet utbyggingen, understreker Åfjord Utvikling at et grønt kompetansesenter vil ha en stor faglig rekkevidde og bli et kraftsenter for industriell knoppskyting for mange fagfelt: – Alle bransjer som er opptatt av bærekraft kan tilknyttes senteret, det være seg energileverandører, oppdrettsbransjen eller annen lokal industri. Dette blir et faglig utviklende miljø for gründere på tvers av alle fag, avslutter Øia.

Åfjord videregående skole ønsker å knytte seg tettere mot det som skal skje på Fosen fremover og lanserer et nytt valgfag fra høsten 2017. Faget «Teknologi og forskningslære» tar sikte på å skape interesse for, og innsikt i, produkt-, energi– og teknologibasert forskning og utvikling. Interessen for faget er stor, og mange av søkerne er jenter. Selv om Benedikte (16), Tekla (16), Tora (16) og Elise (17) ikke vet hva de skal bli, har de en ganske klar formening om hva de ikke skal bli. – Ingen av oss har tenkt å begynne med helse og omsorg, så vi synes dette virker både spennende og interessant, sier de fire jentene. – Vi må ha mer fornybar energi. Det kommer sikkert mye strøm ut av et atomkraftverk, men det er jo veldig farlig hvis det går galt, sier Elise – Jeg har valgt dette faget fordi det gir meg muligheten til å bruke matematikk og kjemi på en praktisk måte. Jeg tror jeg lærer mer på den måten, hevder Tora. – Vi skal jobbe mye med vindmølleteknologi neste år. Vi skal bygge en liten vindmølle i verkstedet, og vi skal opp på fjellet for å se på bygging av de virkelig store møllene. Det blir spennende, tror Benedikte. – Vindmølleutbyggingen går ut over oss som går på elgjakt, men vi må ha mindre utslipp og mer grønn energi. Faget virker både interessant og spennende, mener Tekla. Det nye valgfaget er første skritt i retning av å gjøre Åfjord, og Åfjord videregående skole, til en relevant aktør innenfor forskning og utvikling knyttet til fornybar energi og grønt skifte. Sammen med NTNU er Åfjord videregående skole tiltenkt en viktig rolle i et fremtidig grønt kompetansesenter.

In Åfjord baut man die größten Windkraftanlagen Europas. 209 Windturbinen werden in den Jahren bis 2020 gebaut. Åfjord Utvikling versucht dazu beizutragen, dass diese Anlagen eine gute Grundlage für Entwicklung im Gebiet wird; Innovation und Entwicklung im grünen Sektor.

Europe’s largest onshore wind power plant construction is currently taking place in Åfjord and 209 turbines will be producing electricity by 2020. Åfjord Utvikling, the local business development company, is making sure the construction period is laying the fundations for future innovation and new businesses within the green sector.

v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8 a fj o r d. n o

Første storbygg for Stjern AS. Bygd i 1954 der Parken står i dag. Legg merke til at det finnes flere blder av bygget, men dette er første byggetrínn, med ekspedisjon, venterom, verksted og garasje.

S tje r n en tr ep renø r

Fra lita smie til hjørnesteinsbedrift Tekst Helge Bueng Foto privat

Oppdragene står i kø hos Stjern Entreprenør AS på Monstad. Nå bygges nytt lakseslakteri på Jøstenøya på Hitra og ny hovedkai på Monstad. Det familieeide selskapet vektlegger tre grunnleggende verdier: Tillit - Stolthet - Dyktighet Stjern er i dag organisert i fire selskaper; Stjern Entreprenør AS, Stjern Betong AS, Stjern Bygg AS og Stjern Stål AS. Firmaet har røtter tilbake til 1946, da grunnlegger Ole og kona Ingeborg etablerte seg på Monstad med bolig og verksted. I starten jobbet Ole som smed. Han laget blant annet portene i inngangen til kirkegården på Å, men begynte snart å konstruere nye maskiner. En av dem er sementsteinstøypemaskina, som ble starten på betongselskapet. I 1953 stiftet Ole byggmesterfirmaet. Det første store byggeoppdraget var ny rutebilstasjon for Fosenhalvøya Billag AS på Årnes. Så fulgte verkstedbygg på Monstad og verkstedbygg for Johs J Syltern. I 1958 konstruerte Ole en maskin som gjorde det mulig å lafte tømmer på en rasjonell måte. Da Ole kjøpte seg inn i Åfjord Sagbruk, ble den serieproduserte Åfjordhytta i laftetømmer lansert. Aktiviteten vokste. Det ble mange nye skolebygg. Først Åset skole, ferdig i 1961, så Innlandet skole i Stoksund,

Stadsbygd skole, Brandsfjord skole i Roan og Botngård skole i Bjugn. Samtidig ble det satset videre på sementprodukter. I 1963 stod Svingen Sementvarefabrikk ferdig. De neste åra var det mye fokus på sagbruk og sementvareproduksjon. 1970-tallet ble preget av utbygginga i landbruket. I løpet av en 10-årsperiode ble det bygd 159 nye fjøs og nesten 400 fôrsiloer. Stjern AS var involvert i en stor del av disse. Sagbruket ble etter hvert utdatert. 1978 stod et nytt moderne sagbruk klart til bruk. Sagbruket skulle få tømmer fra skogeierne på Fosen, men disse leverte en brøkdel av det sagbruket hadde kapasitet til. Det ble gjort et forsøk på innkjøp av en båtlast med tømmer fra Sovjetunionen. Flere båtlaster ble det ikke, hovedsaklig på grunn av Sovjetunionens oppløsning, men granatsplinter fra andre verdenskrig i tømmeret var heller ikke gunstig i saginga. Sagbruksdrifta ble stoppet i 1998. I 2013 ble lokalene ombygd til Stjern-museet. I 1981 overtok Helge ansvaret for driften. Han kom heim med nye impulser og pågangsmot. Aktiviteten økte. De 60 ansatte fikk stadig nye utfordringer. Først ble det bygget nytt administrasjonsbygg og to produksjonshaller. Så kom byggeboomen på boliger. Det ble etablert en byggevarebutikk, det som i dag er Bygger`n Stjern. Stjern vokste videre. Utover 1990-tallet ble det flere store byggeoppdrag utenfor Fosen. Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana (1989), Trøndelag Teater (1996), Pirbadet i

Ole Stjern - grunnleggeren

a fj o r d. n o v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8

Stjern Entreprenør AS ist ein sehr starkes Familienunternehmen in Åfjord. Die Firma hat immer grosse Aufträge für mehr als 100 Angestellte in verschiedenen Bauaktivitäten, Beton und Stahl.

Frøya kultur og kompetansesenter

Parken kjøpesenter Åfjord

Norveg - kystkultursenter Rørvik

Årnesgården

Pirbadet, Trondheim

Trondheim (2001), Kystkultursenteret Norveg i Rørvik (2004), Fosen Videregående skole (2006). Av nyere års prosjekt nevnes Frøya kultur og kompetansesenter, Hjorten Hotell på Hitra og Åsly skole i Rissa. På hjemmebane har Stjern de siste årene bygd nye Åset skole, Parken kjøpesenter, leilighetsbygget Årnesgården og nå sist i 2016 nye omsorgsboliger på Åfjord Helsesenter. For eieren er dokumentasjon og bevaring viktig. Til 50-årsjubileet i 2003 ble det utgitt en bok om firmaets historie. Samtidig ble det bygd ei ny Åfjordshytte. I 2004 ble det eldste sagbruket restaurert og serveringsstedet Saga ble åpnet. I 2013 ble sagbruket fra 1978 ombygd til Stjern-museet. Her kan du se utviklinga av firmaet og Monstad. Stjern fremstår i dag som en moderne bedrift med over 100 ansatte. Byggeoppdragene er blitt stadig større. Foruten lakseslakteri og ny kai bygges det også trafostasjoner for den nye kraftlinja fra Namsos via Åfjord til Surnadalen. Stjern har eget avdelingskontor i Trondheim, men hovedkontoret ligger på Monstad med utsikt utover Åfjorden. Stjern er en hjørnesteinsbedrift med godt rotfestet i Åfjord og er godt forberedt til å gå løs på de oppgavene som kommer.

Trøndelag Teater, Trondheim

Fa kta

Stjern entreprenør

Åset skole 2009

Antall ansatte: 130. Omsetning: 350 millioner kroner Virksomhetsområder: · Oppføring av bygg · Produksjon av betongprodukter · Produksjon av bygningsartikler · Bearbeiding av metaller · Byggvarebutikk

Fosen Videregående skole 2006

The family owned business Stjern Entreprenør AS is a significant company in Åfjord, and the assignments are lining up for construction company with over 100 employees.

v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8 a fj o r d. n o

Salmar

OPPDRETTSLAKSEN

en fisk med et ufortjent dårlig rykte Forbausende mange har fremdeles en oppfatning av at oppdrettsindustrien er en næring som ikke bryr seg særlig mye om natur, miljø og dyrevelferd. De viktigste ingrediensene i den vanligste mytefortellingen om lakseoppdrett er lus, rømming og antibiotika. Denne fortellingen er nesten umulig å komme til livs.

V e t e r i n æ r o g b i o l o g i s k r å d g i v e r , Bå r d Skjelstad, hos Salmar mener de fleste mytene om oppdrettsindustrien ikke har rot i virkeligheten. Han tror mye handler om oppdrettsindustriens manglende evne, og kanskje vilje, til å kommunisere forskning og fakta om fiskeoppdrett. I Salmar brukes det mye ressurser på dyrehelse og dyrevelferd, men lite på media og kommunikasjon. – Næringa vår er uhyre framoverlent når det gjelder vekst og utvikling, men vi er ikke like frampå med å formidle fakta til offentligheten, innrømmer Skjelstad, som mener disse mytefortellingene i stor grad er bestemmende for den offentlige samtalen om oppdrettsindustrien, og at de også legger premissene for forvaltninga av næringen.

Fastlåste holdninger

Ifølge Skjelstad handler den egentlige diskusjonen om vi skal holde på med oppdrett eller ikke. Hvorvidt oppdrettslaksen er

a fj o r d. n o v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8

en fare for villaksen har blitt et svært politisert spørsmål der det nesten er umulig å komme med faktabasert informasjon. – Tidligere var nok næringa for lite ydmyk i forhold til villaksen, men i dag har den blitt svært profesjonalisert. I dag jobber det fagfolk som veterinærer, fiskehelsebiologer, ingeniører, ulike prosjektledere, marin biologer m.m. i alle ledd og så å si i alle selskap. Denne utviklingen skyldes selvfølgelig et endret fokus og en endring i arbeidsmåte – men det er tidlige tiders tilstander som dominerer omtalen, og ofte også forvaltningen. Det er en utfordring for politikere og forvaltning å være oppdatert og visjonær i dette bildet, men stadig utvikling og så stor grad av politisert diskusjon.

Rømming

Det er ingen tvil om at det rømmer noe oppdrettsfisk langs kysten. I Norge regner man med at det rømmer 2-300.000 fisk hvert år, men målinger og beregninger har estimert at kun 4-6.000 av dem, altså ca 2 % prosent, faktisk ender opp i de norske lakseelvene. Det betyr at langt de fleste ikke gjør det. Alle er enige om at rømming må og skal begrenses og helst opphøre fullstendig, og alle er enige om at er mulige negative effekter av rømming, men det er uenighet om hvilken biologisk effekt dette egentlig har, spesielt i det korte bildet. Mange sliter med å forstå at et veldig lavt innslag av oppdrettslaks i ei elv kan forklare problemene villaksen har i dag, og ønsker seg en mer nyansert debatt om dette fordi man frykter at dagens fokus på rømming som hovedtrussel ovenfor villaksen faktisk reduserer oppmerksomheten om andre utfordringer villaksen har.

Villaksen

Det er hensynet til villaksen som legger premissene for hvordan oppdrettsindustrien forvaltes. Troen på at den norske villaksen kan bli degenerert og utryddet av rømt oppdrettslaks lever i bes-

Fa kta

Salmar Antall ansatte: 1245 (totalt) Omsetning: 9 milliarder NOK Slaktemengde: 130.000 tonn (Norge) Konsesjoner: 100stk, ca.80.000 tonn (Norge)

te velgående langt inn i ulike forsknings– og forvaltningsorganer, men i og med at rømt oppdrettslaks bare i svært begrenset grad går opp i elvene, må årsaken til den påviste nedgangen i villaksbestanden skyldes noe annet enn rømt oppdrettslaks. Noe som blant annet ble påvist etter en rømming fra noen år tilbake. – I 2011 rømte 180.000 laks fra et av Salmars anlegg utenfor Frøya. Det førte til stor uro blant medlemmene i ElveneRundtTrondheimsfjorden (ERT), som fryktet at rømmingen ville utgjøre en katastrofe for villaksen i området. Salmar gikk da inn i et prosjekt sammen med ERT, for å overvåke situasjonen. Det ble etablert skjellprøvetaking og analyse av disse for å finne ut hvor mye av oppdrettslaksen som gikk opp i elvene. Veterinærinstituttet gjennomførte arbeidet. Over fem år med analyser av fangstet laks viser at bare en mikroskopisk andel av den rømte fisken faktisk endte opp i ei elv i Trondheimsfjorden. Av over 2000 analyserte prøver i 2016 ble bare syv klassifiserte som oppdrettslaks. Til de flestes forbauselse og glede kunne man konstatere at instinktet eller evnen til å gå opp i elvene for å gyte ser ut til å være svært svekket hos oppdrettslaksen, forteller Skjelstad, som samtidig spør seg selv om hvordan denne episoden ville vært omtalt i dag dersom man ikke hadde framskaffet fakta gjennom overvåkningen man etablerte?

Lus

Lus er jo et naturlig forekommende marint krepsdyr som både vill og oppdrettet laks blir utsatt for når fisken kommer i sjø. Tidligere var det sånn at når laksen fikk lus så ble den behandlet når nivået ble problematisk for fisken. Legemidlene man benyttet tilhører de samme stoffgruppene man benytter for å knekke lus hos mennesker. – Vi lusevasket fisken av hensyn til fiskens egen helse, men etter hvert ble det innført grenser på lusemengde ut fra estimert effekt på villaksen (man er redd for at oppdrettsindustrien produserer kunstig høye smittenivå i havet). Grensa ble satt ved 0,5 – altså èn kjønnsmoden lus for hver andre laks. Den grensa førte til at vi måtte lusevaske så ofte at lusa ble resistent, så nå har vi gått bort fra

medikamentell behandling. Nå foregår avlusing med mekaniske virkemidler som spyling, børsting og varmtvann, men kravet om èn lus for hver andre laks er så lavt at fisken må behandles svært ofte, og det går ut over dyrehelsa og dyrevelferden, mener Skjelstad. – Men vi kommer til å løse luseproblematikken, om noen år vil vi ikke ha lus på oppdrettsfisk i det hele tatt. Bare vent, lover Skjelstad.

Antibiotika

I begynnelsen var oppdrettsindustrien utsatt for en rekke bakterielle sykdommer. De mest kjente var kaldtvannsvibriose, eller Hitrasyke, og furunkulose. Eneste behandling var å bruke enorme mengder antibiotika, men etter en tid klarte man å utvikle effektive vaksiner, og antibiotikaforbruket sank drastisk. På slutten av 80-tallet brukte næringa 50 tonn antibiotika, mens den i dag bruker

knapt ett tonn. – Vi måtte utvikle en egne vaksineindustri. I dag får hver eneste fisk et sprøytestikk i buken med vaksine. Den nye vaksinemaskina er utviklet i Stjørdal og uhyre avansert og verdt en omtale i seg selv som et eksempel på utviklingen som skjer i og rundt næringen – men selv om vi erstattet antibiotika med vaksine i 1993, så skriver blant annet Dagbladet om antibiotikabruk ennå og forbrukerne føres bak lyset, sukker Skjelstad, som legger til at all annen kjøttproduksjon benytter mer antibiotika enn laksen og at mennesker står for over 80 % av forbruket av disse medisinene i Norge.

Avfall

Mange ser for seg at det er et berg av fòrrester og fiskeskit under laksemerdene, men miljøovervåkning av lokaliteter er strengt regulert og kun enkeltlokaliteter opplever slike problemer i dag, og de blir raskt redusert eller fjernet. På den beste lokaliteten Salmar har utenfor Frøya, der det produseres 15-17.000 tonn kjøtt i én syklus (en syklus er en generasjon – totalt 2 år inkludert pålagt brakklegginsperiode på 2 mnd mellom hvert utsett), finnes det ingen spor etter overgjødsling. Det spres ut med strømmen og går inn i næringskjeden i havet. Det er synd at dette ikke anerkjennes mer, for det er i realiteten en fantastisk situasjon og en bedre situasjon enn man kunne forvente ut fra sammen ligning med fotavtrykk fra annen matproduksjon. – Mange mennesker forbinder oppdrett med rømming, lus og sykdom, men dette bildet er ikke utfyllende og bidrar ikke til den stadige utviklingen som ønskes. Vi driver høyteknologisk produksjon av mat med strenge reguleringer og mye tilsyn. Det er i næringas egen interesse å holde anleggene så fri for sykdom som overhodet mulig. Dette jobber vi med hver dag, og lykkes stadig bedre, påpeker Bård Skjelstad, som legger til at næringen har mange utfordringer, slik all industri og annen menneskelig aktivitet har, men dagens mangelfulle fokus og oppfatning er ikke med på å løse disse. Det er synd, for vi både trenger og ønsker kritikk og korrigering for stadig utvikling og forbedring.

Salmar ist eine der größten Firmen in Norwegen, wenn es um Aufszuchtsanlagen für Lachs geht. Das Unternehmen in Åfjord ist ganz groß. Diese Lachsfarme haben in den letzten Jahren viele Probleme gehabt, mit Läuschen auf dem Fisch und Fische, die aus den Anlagen entkommen sind. Jetzt kontrolliert man alles besser.

Salmar is one of Norway’s largest salmon farming companies and has a significant production in Åfjord. The salmon industry has been battling mass escapes of fish and salmon lice, but they are now on a positive…

v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8 a fj o r d. n o

Hovedkontoret til byggfirmaet Baufritz. Åfjordingene har arbeidsklær og er f.v. Frode Mørreaunet, Trygve Nordvik Sigve Smolan og Kevin Olsen Nerdal.,

Åfjord videregående skole har gjennom Senter for Internasjonalisering av Utdanning (SIU) fått midler til å gjennomføre praksisopphold i Tyskland. Vinteren 2017 dro de første seks elever til Bayern på utvekslingsbesøk. Tekst Frode Møreaunet Foto privat

11. mars dro 6 elever fra Åfjord videregående skole til Bayern i Sør-Tyskland, for å få oppleve en annen kultur, og for utplassering i skole og bedrift. Trygve Nordvik, Sigve Smolan og Kevin Nerdal fra VG2 bygg- og anleggsteknikk jobber hos Baufritz, et ferdighusfirma med 400 ansatte. De produserer ca 200 passivhus pr. år, skreddersydd etter kundenes ønske. Første dagen ble det en omvisning på fabrikken, samt en liten gjennomgang av fabrikkens HMS-rutiner. Deretter ble det rett inn i produksjonen, der de arbeidet med å sette sammen tak- og veggelementer. På dag to dro de sammen med fire andre lærlinger ut på en byggeplass for å montere en utebod. Det er ca 40 lærlinger hos Baufritz, og de driver et eget firma der de tar på seg å sette opp garasjer, leskur, uteboder o.l. under veiledning fra

a fj o r d. n o v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8

Baufritz. Under oppholdet bor guttene hos hver sin lærling, så de har gode muligheter for å bli kjent med den tyske hverdagen. I Tyskland er det veldig fokus på energibruk, da spesielt strøm. De har derfor deltatt på et kurs i energiøkonomisering, og fikk seg nok en tankevekker i forhold til hvordan vi sløser med strømmen hjemme. Katharina Thomasen, Kristina Larsbråten og Eskil Grøtting fra VG2 barne- og ungdomsarbeiderfag opplever den tyske skolehverdagen med to klasser fra Staatliche Berufsschule Mindelheim og tre ulike barnehager i nærområdet. Elevene deltar i undervisning med vekt på programfag rettet mot utdanning innen barnehagefaget. De har vært med på musikk, kunst, matlaging og fått et kort innblikk i hvordan den endelige eksamen gjøres. De tre barnehagene ligger lokalisert rundt Memmingen og er forskjellige med ulikt antall barn og størrelse på enheten. Ved å besøke disse barnehagene vil de erfare andre måter å drive barnehage på og ta med seg dette som en god erfaring inn i eget utdanningsløp. I løpet av oppholdet har de fått opplevd tysk kultur med besøk i ulike museum og kirker. Begge gruppene hadde en dag sammen i München, som ligger en drøy times togtur unna der de bodde. De har også vært med på ulike fritidsaktiviteter og hatt litt tid til egen disposisjon. Gjennom prosjektet «Gjør det» (SiU) ble turen finansiert. Elevene får igjennom dette prosjektet en god mulighet til å oppleve og ta med seg gode erfaringer og tanker inn i videre arbeid.

Åfj o rd videregående skole

PRAKSISBESØK I BAYERN

Åfjord videregående skole (weiterführende Schule) nimmt an einem Austauschprogramm mit Deutschland teil. Sechs Schüler haben jetzt einen Aufenthalt in Bayern durchgeführt. Schüler, die Wohnungsbauen lernen, sind bei dem Firma Baufritz gewesen, und die Schüler, die Kinder- und Jugendarbeit lernen, haben in einem lokalen Kindergarten ihren Praxis gehabt. The local high school Åfjord VGS has a sucessful exchange program with companies in Germany, where the construction students worked with Baufritz and the youth and children students worked in a local kindergarden. Elevene fra barne- og ungdomsarbeid å besøk i den imponerende basilikaen i Ottobeuren. F.v. Kristina Larsbråten, Eskil Grøtting og Katharina Thomassen.

v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8 a fj o r d. n o

Åfj o rd kommune

Stål i ben og – Vi vandrer med freidig mot, synger de i ungdomsklubben på Bakeriet. Men det er ingen ungdommer i huset. Salen er fylt av en uryddig grønnkledd gjeng som forlengst har passert middagshøyden. Og vel så det.

Det er tirsdag formiddag, og den ukentlige treningen for de over åtti er i gang. Trener Wenche Næss Winther, som i et tidligere liv var målvakt for elitelaget til Byåsen håndball, dirigerer gjengen med myndig utestemme. − Mine damer og herrer, da er det bare å ta i, roper hun, og gamlingene gjør lydig som de får beskjed om. Tulleprotestene fra noen av de eldste mannfolkene blir bare møtt med et overbærende smil. Noen av dem har hatt hjerteinfarkt, så for treneren handler det strengt tatt om å holde de ivrigste gamlegutta i sjakk så de ikke blir overbelastet. På trenerens ordre kaster 15 særdeles godt voksne deltagere seg villig ut i sirkeltrening med et utall øvelser. Her slipper ingen muskelgrupper unna, men hjelpetrener Åse Dagsvik må gi noen av deltagerne spesialtilpassede øvelser.

a fj o r d. n o v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8

– De med dårligst pust får sykle litt i stedet for å løpe, og de med knekt lårhals må vi passe litt ekstra godt på, ler hjelpetreneren som var jordmor i store deler av sitt yrkesaktive liv. – Livets poler har mange likhetstrekk. Både eldre og nyfødte er svake, og avhengig av hjelp og støtte. Trening og fødsel likner mye på hverandre. Det gjelder å ta i litt ekstra på slutten for å komme i mål, sier Åse. Den livsfriske gamle gjengen gjør tøy, bøy og strekk etter beste evne. En dame som har passert de fleste aldersgrenser ligger rett ut på magen, men plutselig heiser hun seg opp sånn at kroppen ligger vannrett med all vekt fordelt på tåspisser og underarmer. Hun holder denne stillingen, planken som den kalles, forbausende lenge. Emma (88) er en av dem som har vært med i treningsgruppa siden starten. – Emma er helt rå på å ta planken. Hun har ikke vært borte

Emma Nittemark (88) er helt rå på å ta planken.

Åfjord kommune er nasjonalt utviklingssenter for både sykehjem og hjemmetjenester. Tidligere var kommunen bare utviklingssenter for hjemmetjenester, men har fra 2017 i tillegg overtatt for Søbstad helsehus i Trondheim som utviklingssenter for sykehjem. – Det er en solid fjær i hatten at vi nå er Sør-Trøndelags eneste utviklingssenter i pleie– og omsorgssektoren. Oppgaven er å spre ny kunnskap og bidra til nye løsninger, men det gir også muligheter for ytterligere forskning og utvikling, sier pleie– og omsorgsleder Laila Refsnes. Åfjord, med sine drøyt 3000 innbyggere, er den minste kommunene i landet som er betrodd en slik rolle. Noen av målene for prosjektet er økt pasientsikkerhet, bedre legemiddelhåndtering, et mer helhetlig pasientsyn, et mer demensvennlig samfunn, bedre hverdagsmestring, bedre rehabilitering og hurtigere tilbakeføring etter sykehusopphold.

armer fra treningen en eneste gang siden starten i 2009, forteller Wenche Næss Winther. Litt bortenfor er Oddvar (91) i gang med øvelser på step-kassa. Han er uforskammet kvikk, alderen tatt i betraktning. Trener Wenche må holde igjen når han vil hoppe opp på step-kassa i stedet for å gå. Hun tror ikke knærne hans kommer til å tåle belastningen. – Jeg skal holde på til jeg blir 100, betror Oddvar forsamlingen. Trenerne må passe godt på deltagerne sine, mange av dem er tross alt relativt skrøpelige. De har idrettsskader her som i alle andre prestasjonsgrupper, dog av en litt annen art. – For ikke lenge siden snublet en av deltagerne i skolissene sine og brakk lårbeinet, kan hjelpetrener Åse fortelle. Wenche og Åse er ikke i tvil om at deltagerne får mye igjen for å være med i treningsgruppa. En ting er den åpenbare fysiske gevinsten, men nesten like viktig er den sosiale. De blir ikke sittende alene hjemme like mye som de ellers ville blitt, og det at de deltar på trening gir en større bevissthet om betydningen av å bevege seg i hverdagen. – I tillegg til de faste treningene på tirsdager arrangerer vi turer, vi har julebord og jeg inviterer dem hjem til meg en gang hvert år. Vi har mye moro i denne gruppa, sier Wenche Næss Winther, og alle rundt bordet nikker mens de forsyner seg av fruktfatet etter endt økt. At tirsdagstreningene gir glede og økt livskvalitet er det ingen tvil om.

– Bak alt dette ligger et overordnet ønske om å fokusere på brukernes ansvar for sin egen helse Opprettelsen av treningsgruppene for eldre i 2009 var en del av den samme tenkningen. Trening gir mestring, og mestring er viktig i all behandling, forklarer Refsnes. Dette er hennes kjepphest – dette brenner hun for. Sammen med fysioterapeut Vegard Strølm tok Laila Refsnes, og Rigmor Hosen i hjemmetjenesten, i sin tid initiativet til treningsgruppene for de over 60 og de over 80. De hadde to viktige kriterier for å starte gruppene – treningen skulle ikke foregå i lokalene til helsesenteret, og de skulle ikke ledes av helsepersonell. – Det var viktig for oss å få noen utenfor systemet til å lede treningene. Setter du helsepersonell til en sånn oppgave vil det bli alt for mye fokus på helseplager – og plager har alle deltagerne, Lokalene er også valgt for å få fokuset bort fra sykdomsprat. Du kan si at målet vårt er å holde brukerne unna kommunens tjenester så lenge som mulig, smiler Laila Refsnes.

In Åfjord findet man Trainingsgruppen für Personen 60+ und 80+. Die Alten kommen sich aus dem Sofa und in Bewegung. Diese Gruppen bieten gute Aktivitäten für Körper und Geist; ein positives und lustiges Zusammensein. Åfjord commune has exercise groups for elderly people 60+ and 80+, where they aim for more activity and getting the elderly out and about. It is a social arena with a lot of laughter and smiles.

v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8 a fj o r d. n o

R e f sn es l a k s

Som sin far, og hans far før ham... Ivar Refsnes er 6. generasjon som driver Stoksund Handelskompagni.

100 år med fisk Det tilsynelatende litt unnselige oppdrettsfirmaet Refsnes Laks er en av Åfjords største bedrifter målt i omsetning, men den tradisjonsrike familiebedriften er ikke bare en betydelig næringsaktør på Fosen - den er langt på vei selve navet i Revsnessamfunnet. Fa m i l i e n R e f s n e s h a r d r e v e t m e d f i s k i 1 0 0 år. Det lille tettstedet i Stoksund er, som så mange andre steder langs norskekysten, bygd på fiske og fiskeindustri. Her fant fiskerne i tidligere tider en trygg havn å søke til mellom fangstøktene på storhavet utenfor. På Revsnes kunne de selge fangsten sin, de fant husly og de fikk kjøpt varer og utstyr.

Selvlært

Refsnesfamilien har drevet handelsvirksomhet og fiskemottak her siden 1918 og oppdrett av laks siden 1985. Ivar er eldst av to brødre og har ledet oppdrettsvirksomheten siden han var 24 år. Særlig tid til utdannelse ble det aldri. – Jeg er selvlært når det gjelder oppdrett av laks, men jeg har da vært rødruss, smiler Ivar Refsnes.

Rik kyst

Selskapet har en praktisk tilnærming til produksjon av laks, og mener at mulighetene for norsk oppdrett ligger i å utnytte den rike kysten som Norge er utstyrt med. Framtida ligger i blå sektor, men ikke i å flytte denne sektoren inn på land. – Flyttes denne næringa inn på land kan den drives hvor som helst i verden, da har ikke Norge noe fortrinn lenger. Da kan den like godt drives i Kina for en tredjedel av prisen. mener Ivar Refsnes.

Fa kta

Refsnes Laks: Ansatte: 21 heltidsansatte og to innleide servicebåter på full tid med fire ansatte. Konsesjoner: 4 stk, ca 3000 tonn Slaktemengde: Ca.4800 tonn i 2016. Slaktet ved Kråkøy slakteri i Roan. Lokaliteter: Linesøya (Stoksund), Skjørafjorden (Stoksund), Sandøya (Bessaker), Brandsfjorden (Roan).

Skal du ha ditt daglige arbeid på sjøen må du trives med manuelt arbeid, poengterer Ivar Refsnes.

Lokalt samarbeid

Refsnes Laks slakter all fisken sin hos Kråkøy Slakteri i Roan. Nesten fem tusen tonn ble sendt dit i 2016. Firmaet har kysten utenfor Åfjord og Roan som sitt virkeområde med to lokaliteter i hver kommune. – Vi har et godt samarbeid med de rundt oss som leverer tjenester til denne næringa.Fra Guttelvik Næringspark i Herfjorden leier vi to båter på heltid for å gjøre operativt arbeid på oppdrettsanleggene, og vi har et svært godt samarbeid med Salmar når det gjelder å utveksle erfaringer og utstyr, sier Refsnes.

På hengende håret

Mange forbinder oppdrettsindustrien med laks full av lus, men så har da også lakselusa vært en stor utfordring for denne næringa i mange år. 2016 skulle vise seg å bli et ekstra utfordrende år, men takket være god dialog og leie av utstyr fra andre aktø-

Fysisk arbeid

Firmaet henter mange av sine ansatte blant håndtværkere, teknikere og sjøvante folk i nærmiljøet. Refsnes tror det må satses mer på disse kvalitetene når ungdom utdannes. – Alle kan ikke bli akademikere. I denne næringa er vi avhengige av pålitelige folk som er vant til å jobbe med fysisk arbeid. Refsnes Laks leier to servicebåter på heltid.

a fj o r d. n o v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8

Ole Arve Viken og Jørn Sørbotn sjekker laksen for lus.

rer som slet med det samme problemet, klarte de å få kontroll på situasjonen. – I 2016 jobbet vi døgnet rundt i perioder for å bli kvitt lus. Vi var ikke godt nok forberedt, og det var på hengende håret at det gikk som det gikk. Vi ser vel i ettertid at vi burde planlagt bedre så det tar vi med oss som en dyrekjøpt erfaring inn i det kommende året, oppsummerer oppdretteren.

«Flyttes denne næringa inn på land kan den drives hvor som helst i verden, da har ikke Norge noe fortrinn lenger. Da kan den like godt drives i Kina for en tredjedel av prisen.» Lus til alle tider

Mange synes å tro at lakselusa er et problem som dukket opp med oppdrettsindustrien, men det er ikke riktig. Det har vært lus på laks til alle tider. – Lusa tåler ikke ferskvann, så når laksen skal opp i elvene for å gyte står den ofte i elvemunningen for å “avluse” seg før den går opp i elva. Mange later til å tro at oppdrettslaksen er en genetisk trussel mot villaksen, men det er helt feil. Uten innslag av “fremmede” gener vil en laksestamme dø ut av innavl, hevder Refsnes.

Det har gått fort

Da Ivar Refsnes og Ole Arve Viken startet med oppdrett hadde de ingen anelse om at veksten ville komme så brått, men de to er fullstendig klar over at bransjen svinger fort, og at det snart kan bli andre tider. – Det er lite forutsigbarhet i denne næringa. Det er politikerne som bestemmer om vi skal ha mange små enheter eller noen

få store, så vi vet nokså lite om framtida. Det eneste vi vet er at det vil komme nedgangstider igjen, sier Refsnes.

Ingen ødsling

Det har vært svært høye laksepriser det siste året, så virksomheten går godt, men det er ikke noe rikmannskultur som sitter i veggene på det gamle fiskemottaket på Refsnes. – Husk at det aldri har vært noe kultur for ødsling langs kysten. Det er bare i de siste årene vi har tjent gode penger fordi vi tilfeldigvis har drevet med oppdrett, men vi vet at det fort kan snu, og da blir det å sutte på labben igjen, minner Ivar Refsnes om.

Vil utvikle videre

I tillegg til oppdrettsvirksomheten videreføres familiens handelstradisjoner ved at familiefirmaet Stoksund Handelskompagni driver både byggevarebutikk og dagligvarebutikk på Revsnes. – Revsnes er et lite sted, og skal vi bo her må vi ha butikk og skole, hvis ikke tørker samfunnet ut. Når vi først har valgt å bo her er det artig å se at det går an å få ting til på et lite sted. Etter at fiskemottakdriften ble lagt ned er det mye ledig plass på anlegget vårt, og det hadde vært bra om noen kunne starte en drivverdig aktivitet her, jeg er litt på utkikk etter det, sier Ivar Refsnes.

Stoksund Handelskompagni ist eine sehr alte Firma. Ivar Revsnes führt die Firma in der 6. Generation weiter. Seit 100 Jahren arbeitet man mit Fisch im kleinen Bezirk Refsnes. Früher arbeitete die Firma mit Weißfisch; jetzt arbeitet man mit Aufzucht von Lachs. Ivar Refsnes is 6th generation to own and operate Stoksund Handelskompagni. The company has been dealing with fish and the little village Revsnes for over a century. Earlier they did white fish, but they are currently farming salmon.

v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8 a fj o r d. n o

F o se n Arbeidsk lær

På rett sted til rett tid Den nystartede butikken Fosen Arbeidsklær kan vise seg å være en fornuftig etablering på et nokså optimalt tidspunkt. Aldri har Fosen og Åfjord stått foran en større utbyggingsperiode. Butikksjef Leif Stedtler har allerede nok å henge fingrene i. Stedtler drev egentlig et lite broderiverksted hjemme på gården, men har tatt med seg utstyret sitt til butikken på Årnes. Kombinasjonen arbeidsklær og broderi viste seg å være en god match. – Ja, vi kan brodere navn, logoer eller andre motiver på nesten ethvert klesplagg, bare fantasien setter grenser for motivet, forklarer Leif Stedtler.

Fikk aldri tid

Fra topp til tå

Fosen Arbeidsklær kan levere spesialtøy til alle bransjer. Rørleggere, kokker, servitører, helsepersonell, vegarbeidere, bygningsarbeidere. Her kan arbeidsfolk kle seg opp fra topp til tå for alle vær– og føreforhold. – Vi selger ikke bare yttertøy, men også mellomplagg og undertøy. Alt fra truser og superundertøy til sveisedresser og vernesko, forteller butikksjefen.

Fosen Arbeidsklær kan trykke og brodere motiv på alle slags klær.

Fosen Arbeidsklær er forhandler av alle produktene til Bekken og Strøm, som er Norges nest største leverandør av arbeidsklær. De er den eneste spesialbutikken for arbeidsklær på Fosen, og har allerede mange av de største kundene i stallen. – Noen av de store brukerne av arbeidstøy fulgte med på lasset da vi ble forhandlere for Bekken og Strøm, andre har kommet til etterhvert. Vi skulle egentlig dra rundt til alle de store bedriftene på Fosen for å selge oss inn, men det har vi aldri fått tid til, sier Stedtler.

Kan levere alt

Fosen Arbeidsklær ist ein neues Geschäft in Åfjord. Hier verkauft man Arbeitskleidung hauptsächlich für Bauarbeiter. Die Firma verkauft auch Kleidungen mit Firmennamen und Logos.

Fosen Arbeidsklær work wear is a new shop in Åfjord that trade work gir, mainly for construction related industries. They also do print and embroidery.

a fj o r d. n o v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8

Butikken har også en presse som kan trykke nesten alle mulige motiv. Den brukes mye på blant annet vanntette plagg, på fotball– og håndballdrakter og på t-skjorter. Mange ønsker å lage plagg til spesielle anledninger som bryllup, konfirmasjoner, bursdager og andre arrangement. – Vi har ennå ikke fått en forespørsel som vi ikke har kunnet levere, skryter Leif Stedtler selvsikkert.

TØMRERARBEID NYBYGG - TILBYGG - REHABILITERING - PROSJEKTERING

stokkøyveien 607 7178 Stokkøy www.hosen.no www.mesterhus.no tlf 41928468 mail: hosen@hosen.no

Tømrerarbeid nybygg - tilbygg - rehabilitering - prosjektering

Vi satser på

kvalitet

stokkøyveien 607 7178 Stokkøy

www.hosen.no www.mesterhus.no tlf 41928468 mail: hosen@hosen.no

Vi kan hjelpe deg med alt du trenger til ditt hage- og utemiljø. Velkommen til en hyggelig handel!

Hageland Åfjord

Prestegårdshaugen 6, 7170 Åfjord – Tlf. 72 53 12 33

For åpningstider se hageland.no

SKIPSHUGGING – JERN – METALLER

FOSENS STØRSTE KJØPESENTER . . onsker deg velkommen LIBRA SHOPPING

AVEC • BAKERIBAREN • BJERVE UR OG GULL EXTRA • CUBUS • DINNER • ELKJØP EUROSKO • EXIT • FIFTY/50 • HØIE LIBRA BLOMSTER • MEKK • NILLE STORMBERG • SUNKOST EUROPRIS • TIP TOP KIDS TREND FRISØR • VINMONOPOLET • VITA VITUS APOTEK • ZAVANNA • ØRLAND BOKSENTER

· Kjøp og salg av skipsutstyr · Mottak av jern og metaler · Kjøper fartøy til hugging Mandag-fredag: 07.30–15.30 Kirkholmen Industriområde, 7177 Revsnes Tlf: 72 53 44 30 · knut@fosengjenvinning.no

Din første Din første bilforsikring? Din første bilforsikring? bilforsikring?

Kjøper du bilforsikring hos oss før du fyller 23 år, og kjører skadefritt i fem år betaler vi tilbake 5 000 kroner. Kjøper du bilforsikring hos oss før du fyller 23 år, og kjører Iskadefritt tillegg fåri fem du 50 startbonus. år %betaler vi tilbake 5 000 kroner. Ta kontakt med oss omhos forsikring. IKjøper tillegg fårbilforsikring du 50 % startbonus. du oss før du fyller 23 år, og kjører skadefritt i fem år betaler vi tilbake 5 000 kroner. Ta kontakt med oss om forsikring. I tillegg får du 50 % startbonus. Ta kontakt med oss om forsikring.

HANDEL I SENTRUM Handel im Zentrum

shopping

Handel Parken Kjøpesenter Parken Blomster

Esprit

Mandag – Torsdag: 09.00-17.00 Fredag: 09.00-19.00 Lørdag: 10.00-16.00 Sommeråpent (fra 15.juni – 31. august) Mandag – Fredag: 09.00-19.00 Lørdag: 10.00-16.00

Blomster og dekorasjoner til alle anledninger samt håndlaget konfekt.

Klær og accessoirers til ungdom, dame og herre.

My Beauty Mandag – Torsdag: 10.00-17.00 Fredag: 12.00-17.00 Lørdag: 10.00-14.00 Sommeråpent (fra 15. juni – 31.august) Mandag – Fredag: 09.00-19.00 Lørdag: 10.00-16.00 Hud- og skjønnhetspleie. Salg av kosmetikk- og hudpleieprodukter.

Bygg & Bo

MX Sport

Mandag – Torsdag: 09.00-17.00 Fredag: 09.00-19.00 Lørdag: 10.00-16.00 Sommeråpent (fra 15.juni – 31. august) Mandag – Fredag: 09.00-19.00 Lørdag: 10.00-16.00

Moderne landhandel som leverer møbler, interiør, maling, verktøy, småelektrisk, hvitevarer, radio og TV.

Fritidsklær og sportsutstyr.

Bjørnør Skoringen Mandag – Torsdag: 09.00-17.00 Fredag: 09.00-19.00 Lørdag: 10.00-16.00 Sommeråpent (fra 15.juni – 31. august) Mandag – Fredag: 09.00-19.00 Lørdag 10.00-16.00 Sko til barn, dame og herre.

Viele Menschen meinen, dass Åfjord das schönste Zentrum in Fosen hat. Sowohl Åfjord kommune als auch viele Interessenten arbeiten dafür, dass da ein starkes und lebendiges Zentrum besteht. In den drei „Handelshäusern“ Parken, Årnes Handel und Åfjordstorget findet man 23 Geschäfte mit einer reichen Auswahl von Waren und Dienstleistungen.

Kiwi Mandag – Fredag: 07.00-23.00 Lørdag: 08.00-21.00. Dagligvarer.

Mandag – Torsdag: 09.00-18.00 Fredag 09.00-19.00 Lørdag: 10.00-17.00 Søndag: stengt Sommeråpent (fra 15.juni – 31. august) Mandag – Fredag: 08.00-20.00 Lørdag – Søndag: 10.00-20.00

Vitusapotek

Kafé. Kaffe i alle varianter, kaker, hjemmebakst, lunsj- og varmretter.

Legemidler, Helse- og skjønnhetsprodukter. Gaveartikler.

Mandag – Torsdag: 09.00-17.00 Fredag: 09.00-18.00, Lørdag: 10.00-14.00

Many people say that Åfjord has got the best town centre in the Fosen region. The commune and the local businesses work together to develop a vibrant and compact town centre, and the three shopping centres Parken, Årnes Handel and Åfjordstorget have 23 shops with a variety of goods and services.

Åfj or d h ar Fos ens flottes te s entr u m . I d e tr e h a n de l sh use n e

det er oss! Årnes Handel Klesbua Mandag – Torsdag: 09.00 – 17.00 Fredag: 09.00 – 19.00 Lørdag: 10.00 – 16.00 En samlokalisering av butikkene Eurosko Åfjord, Klesbua og Kr. A. Tinnen. Sko og klær.

Vinmonopolet Mandag- Tirsdag: stengt Onsdag: 11.00 – 16.00 Torsdag: 11.00 – 17.00 Fredag: 11.00 – 18.00 Lørdag: 11.00 – 15.00 Alkoholholdige varer.

Ringo Mandag – Torsdag: 09.00 – 17.00 Fredag 09.00 – 19.00 Lørdag: 10.00 – 16.00 Leker, bøker og kontorrekvisita.

Spisekroken Mandag – Torsdag: 09.00 – 17.00 Fredag: 09.00 – 19.00 Lørdag: 10.00 – 16.00 Kafé. Kaffe, kaker, lunsj og middag. Catering.

Nille Mandag – Torsdag: 09.00 – 17.00 Fredag: 09.00 – 19.00 Lørdag: 10.00 – 16.00 Sommeråpent: Mandag – Fredag: 09:00 – 19:00 Lørdag: 09:00 – 16:00 Alt du trenger til hverdag og fest.

Åfjordtorget Hansen og Dysvik

Sigrids Velvære

Mandag – Torsdag: 09.00 – 17.00 Fredag: 09.00 – 19.00 Lørdag: 10.00 – 1600

Mandag: 08.00-16.00 Tirsdag: 09.00-17.00 Onsdag: stengt Torsdag: 11.00-19.00 Fredag: 09.00-17.00 Lørdag: 10.00-14.00 (kun oddetallsuker)

Hjemmetekstiler og interiør.

Design Frisør Mandag – Torsdag: 09.00 – 17.00 Fredag: 09.00 – 19.00 Lørdag: 10.00 – 16.00 Hårklipp, farging, hårstyling. Makeup og forming og farging av bryn / vipper.

Elegance Mandag – Torsdag: 09.00 – 17.00 Fredag 09.00 – 19.00 Lørdag 10.00 – 16.00 Klær, undertøy og parfyme til ungdom, dame og herre.

Jorun Fagervold Hobby Mandag – Torsdag: 09.00 – 17.00 Fredag: 09.00 – 19.00 Lørdag: 10.00 – 16.00 Selger garn, tekstil, kunst, te og helsekost.

Fiske-hjørnet

Hud- og skjønnhetspleie. Salg av ansiktsprodukter, kroppsprodukter, fotkremer og makeup.

Rema 1000 Mandag – Fredag: 07.00 – 23.00 Lørdag: 08.00 – 21.00 Dagligvarer.

Young Fashion Mandag – Torsdag: 09.00 – 17.00 Fredag: 09.00 – 19.00 Lørdag: 10.00 – 16.00 Klær til barn og unge 0-14 år.

Frisørloftet Mandag – Fredag: 09.00 – 16.00 Lørdag: stengt Hårklipp, farging og hårstyling

Mandag – Fredag: 10.00 – 17.00 Lørdag: 10.00 – 14.00 Fersk fisk og fiskemat. Lokalprodusert flatbrød, spekepølse, hjortekjøtt og syltetøy.

e er d e t 23 buti kker med et r ikt u tva lg av va r er og tjen e st e r .

Åfjordtrimmen 2017 VI VIL HA FOLK UT PÅ TUR! I Åfjord er det mange fine turmuligheter både til fjells, i skog og ved sjø. Nå har vi lagt 34 av disse turene inn i en trimapp som du kan bruke som motivasjon for å komme deg ut. Registrer deg i appen og bli med i en uhøytidelig konkurranse om å sanke turpoeng. Turperioden er fra 1. april til 20. september og det er gratis å delta.

Åfjord Idrettslag

Sportsklubben Stoksund

Ă&#x2026;fjord Kommune

Åfjordtrimmen 2017

Åfjordtrimmen 2017 Hvem kan bli med? Alle kan delta.

Hvert brukernavn kobles til et mobilnummer, så hvis en gruppe (et par, en familie, venner) går sammen, må alle ha hver sin bruker.

Hvordan blir jeg med? 1.

2. 3.

Laste ned appen «TRIMPOENG» på din mobil. Velg og klikk på konkurransen «Åfjordtrimmen 2017». Registrer deg og opprett en bruker ved å melde deg på «Åfjordtrimmen 2017», og du er i gang.

Du vil få opp alle turmålene på displayet. Trykker du på et av turmålene kommer et kart opp. Når du har valgt et turmål vil registreringen skje automatisk når du er på turmålet (innen en radius på 100 meter). Du kan velge turen i appen før du går, eller når du kommer til turmålet. NB! Hvis du går i områder uten mobildekning, velg turmålet FØR du starter turen. Da vil din tur bli registrert. Har du problemer med registrering av poster - send sted, dato og klokkeslett til en av kontaktpersonene. På kartene vil du se at turene for Stoksundsområdet er markert med rød strek fra parkering til turmål. Dette har vi dessverre ikke fått gjort for de øvrige turene. Alle som har minimum 10 poeng, er med i trekningen av gavekort/verdikort kr 1.000,–. Vinnere blir kunngjort og kontaktet etter 20. september.

God tur!

a fj o r d. n o v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8

Informasjon Åfjord kommune v/Fysak Vegard Strøm vegard.strom@ afjord.kommune.no Sportsklubben Stoksund v/utegruppa Frida Caroline Bjerkan fcbjerk@ gmail.com Åfjord Idrettslag v/trimgruppa Tove Børmark tov-boe@online. no

➊ Dåapma

Dåapma

Kjør til Lonin og videre innover en bomvei til Vargfossen. Følg tydelig merket sti.

➋ Grovlivatnet

Kjør til Kroken og ta av bomveien mot Brulia. Kjør ca. 1 km, til enden av dyrket mark. Parkering ved en gjengrodd avkjørsel. Her starter en tydelig sti.

➌ Gurbheia

Kjør opp Sørdalen til du passerer Skansen Gård. Du finner en stor hytteparkering på venstre side. Gå over brua og fortsett gjennom hyttefeltet.

➍ Habroheia

Kjør opp Stordalen til Stjern. Bomvei videre til enden av veien ved Skurvelva. Følg sti mot Botnstua. Heia ser du på venstre side. Ta av mot toppen når du kommer over skoggrensen.

➎ Harbak

Parkering ved naustene ytterst på Harbak. Jevn traktorvei ca. 1 km. Her har Sportsklubben Stoksund en postkasse. Tilgjengelig også for barnevogn og sykkel. Ønskes en lengre tur, fortsett til turmålet Tømmervika.

➏ Iverhallen

Parkering på venstre side før Trøa på Stokkøya. Kryss veien og følg privatvei til skogstien som starter ved rødlig stein på høyre side. Flat og litt myrete ca. 800 m til skilt Nyphogget/Iverhallen. Følg berget oppover til stien dukker opp igjen. Sportsklubben Stoksund har også en egen postkasse inn under helleren ved målet.

➐ Kamman, Stokkøya

Parkering på parkeringsplassen rett før innkjøring til gamle Stokkøy skole. (Ikke benytt busslommen på motsatt side). Gå opp veien mot øvre Harsvik. Stien starter i høyresvingen ved privat garasje. Stien går hovedsakelig på berg, men et par steder kan det være vått. Sportsklubben Stoksund har en egen postkasse ved masta på toppen.

Kamman, Stokkøya

➑ Krokvassheia

Kjør bomvei til parkering ved Momyrseter. Derfra følger du stien mot Krokvatnet. Gå over brua i sørenden av Krokvatnet. Følg sti mot Klotterengklumpen, men ta av til høyre og følg fjellryggen mot toppen.

➒ Kulturstien på Lines

Parkering v/ Sørgårdsvågen. NB! Bompenger kr. 50. Kultursti med slak stigning gjennom skog og over berg. Sportsklubben Stoksund har også en egen postkasse ved målet.

➓ Lauvøya rundt

Parkering før molo over til Lauvøya. Følg veien rundt øya. Innsjekk for app vil være på veien ved Kabelvågen. Fin tur også for barnevogn, rullestol og sykkel.

⓫ Lavatnet

Følg vegen mot Sydskjør og parker langs veien rett før ankomst østenden av Salbuvikvatnet. Følg kjerrevegen som starter ved enden av vatnet. Det er noen våte partier/myr. Sportsklubben Stoksund har en egen postkasse på ei furu litt forbi leirplassen.

⓬ Legdafjellet

Parkering utenfor veien i krysset ved Herfjordvatnet/Lauvstranda. Stien går over det brakklagte jordet på andre siden av oppkjørselen til byggefeltet

v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8 a fj o r d. n o

Åfjordtrimmen 2017

i Herfjord. Følg stien til venstre langs skogholtet til du kommer til ei informasjonstavle. Stien følger skog og berg oppover. Innsjekkpunkt ved varden lengst nord (den man kommer til først). Sportsklubben Stoksund har egen postkasse i første treklynge forbi varden.

⓭ Lonvatnet

Parkering ved Stoksund Oppvekstsenter. Følg grusveien over brua ved skolen til vegen tar av til høyre etter ca.1 km. Følg vegen oppover. Bratt stigning etter hvert. Sportsklubben Stoksund har en egen postkasse på ei furu på høyre side ved målet.

Melanakken

⓮ Melanakken

Parkering ved Melan bru. Følg vegen innover, ta av til høyre opp til vanntanken. Følg sti derfra. Alternativt kan du ta stien som starter bak garasjebygget og går «rett opp».

⓯ Mittingsdalen / Mykjengsdalen

Parkering ved Hutjønna. Fortsett mot Mittingsdalen og videre opp Mittingsdalen. Ved innsjekkpunktet finner du en kasse.

⓰ Monstadaksla / Utsikten

Adkomst fra Skola via Monstadfjellet. Alternativt fra Monstadfeltet, fra fotballbanen på nordsida av boligfeltet.

⓱ Nedre Sekkalona

Kjør opp Sørdalen og parker ved Litjaune, knapt 2 km før Storfjellgården. Følg skogsveg (stengt for biltrafikk) over Haravasselva. Innsjekk er på brua ved Nedre Sekkalona.

⓲ Neverdalshogget

Parker i svingen ved Halsen i Sørdalen. Stien starter ved en grind oppe i skråningen. Alternativ rute er å parkere på toppen av Mørreaunhøgda. Følg stien opp til Svarttjønna. Videre er det ikke merket sti så det anbefales å bruke kart.

⓳ Nyphogget

Paddelåra

Parkering på venstre side før Trøa på Stokkøya. Kryss veien og følg privatvei til skogstien som starter ved rødlig stein på høyre side i skogholtet . Flatt og litt myrete ca. 800 m til skilt Nyphogget/Iverhallen. Sportsklubben Stoksund har en egen postkasse inne i hula.

⓴ Paddelåra

Parkering på Kromhaugen på Stokkøya. Kryss veien og følg gammelveien oppover til skiltene «Stigfjellet» og «Paddelåra». Kort etter posten Stigfjellet, går stien ned en liten bergtrapp før den fortsetter vestover mot Paddelåra. Sportsklubben Stoksund har en egen postkasse ved varden.

•• Simabakklumpen

Parkering ved høyeste punkt mellom Ugedal og Sørdalen. Sti derfra. Innsjekk er på høyeste punkt.

•• Solfjellet

Parkering på toppen av Ryssdalen. Tydelig sti opp til toppen.

•• Stigfjellet

Parkering på Kromhaugen på Stokkøya. Kryss veien og følg den gamle Sundaveien frem til skilt mot Stigfjellet og Paddelåra. Sportsklubben Stoksund har en egen postkasse i varden.

a fj o r d. n o v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8

•• Storfjellklompen/Storskaret

Kjør opp Stordalen og parker ved By Barnehage. Følg veien opp til skytebanen. Tydelig sti derfra.

•• Sålåneset

Parkering ved Melabrua. Følg stien opp fra brua og veien videre innover langs Stordalselva. Fin tur også for barnevogn, rullestol og sykkel.

•• Tekssjøen

Kjør opp Stordalen til Stjern. Bomveg videre til enden av vegen ved Skurvelva. Merket sti derfra til Tekssjøen. Stien går også videre til Finnvollheia. Registreringspunktet er ved fjellstyrets hytte i vestenden av vatnet.

Vardfjellet

•• Tuva/Imsafjellet

Parkering ved Skola eller ved Hutjønna. Tydelig sti fra Skola.

•• Tømmervika

Parkering ved naustene ytterst på Harbak. Jevn traktorveg ca. 1 km frem til Sportsklubben Stoksund sin postkasse. Deretter går turen videre utover svaberg og litt myr.

•• Vardfjellet

Målet kan nåes fra flere kanter. Kjør opp vegen mot Sørdalen. Parkering i første skarpe sving (hesteskosvingen). Alternativet er å gå fra Åfjordssida av tunnelen. Parkering ved flislageret. Følg skogsvei innover dalen. Merket sti , men ta av mot Vardfjellet på stiens høyeste punkt. Tredje alternativ er fra Storvatnet. Ta av veien forbi Vassodden, parkeringsplass ved Støa. Her er det en merket sti, men denne går til Arnevika. Ta av på stiens høyeste punkt mot Vardfjellet.

•• Vassheia

Skilt mot Vassheia på høyre side rett før ankomst Trøa på Stokkøya. Parkering langs veien på venstre side. Sportsklubben Stoksund har en egen postkasse i varden.

•• Venæsstøtta

Parkering langs veien rett før ankomst østenden av Salbuvikvannet. Ta av hovedveien og følg kjerrevegen ved enden av vannet. Stien tar av til høyre og er skiltet. Sportsklubben Stoksund har en egen postkasse ved støtta.

Vikstein

•• Vikstein

Parkering ved avkjørsel til Tørhoggsetra. Gå innover langs Skogaveien til du kommer til en utkjøringsplass. Derfra finner du en tydelig sti.

•• Vinnahaugen

Parkering ved Sørdalen Grendahus. Tydelig sti.

•• Øykneset

Parkering ved Melabrua. Følg stien opp fra brua og veien videre innover langs Stordalselva. Fin tur også for barnevogn, rullestol og sykkel.

v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8 a fj o r d. n o

Kart Ă&#x2026;fjordtrimmen 2017 28 5

19 6 30

20 23

31 11

9 12

15 16 14

Kart fra Statens kartverk

34 25

8 1

4 26

24 3

21 17 33

Steder i Åfjord Stevelfossen

Forleddet ‘stevel’ kommer av gammelnorsk stifla, som betyr stemme eller demme opp. Det er ikke uvanlig at navnet skrives Støvelfossen, men stevel peker ikke på fottøyet støvel. Betydningen av ordet stevel er ikke kjent i dag, og støvel uttales dessuten med æ i åfjordsdialekten.

Ratvika

Ordet finnes også i stedsnavnene Ratbakkan og Ratbukta. I det siste tilfellet skal navnet komme av at det driver inn rat eller rav. Etter alt å dømme er dette også betydningen i navnet Ratvika. Ordet rat er lite kjent i dag.

Dragseid

Her dro folk båtene over land mellom Åfjorden og Skråfjorden i stedet for å seile rundt. Eidet er bare et par hundre meter bredt.

Hosen

Navnet på sletta innunder Husfjellet på Stokkøya.

Jomfruekra

Jordstykket der tausene i prestegården hadde grønnsakland.

Gløshaugen

På Mælan, rett mot hotellet på andre sida av elva, ligger fritt og har god utsikt mot fjorden. Stedsnavn med gløs- er steder med godt utsyn. Gløse i betydningen stirre og speide.

Svalan

Navnet på vågen som går inn mellom Mælan og Rotnesset. Navnet viser til sva, svaberg.

Lonin

Gårdsnavn i Roan der ei elv flyter forbi i rolige svinger. Lona er en vanlig beskrivelse på en slik naturformasjon.

Harbak

Opprinnelig «Hurdarbak», som betyr baksida av ei dør eller rommet mellom ei åpen dør og veggen. Gården er skjult av fjell når en kommer skipsleia sørfra eller nordfra.

Øyknes

Øyk betyr hest. Samme ord finnes også i Øykjestien på Linesfjellet, der hestene gikk opp på fjellet.

Kuringen

Et sted der båtene la seg til for å vente på bedre vær. De kuret.

Stor-ræva (bildet)

Sprekk på nordvestsida av Linesfjellet. Navnet gir seg selv. Takk til: Helge Bueng, Magnhild Nesheim, Geir Berdal

a fj o r d. n o v i s i t å fj o r d 2 0 1 7 – 2 0 1 8

Jag etter: ”En god helg!” Tekst: Per Gullsvåg Foto: Redmer van der Meer

Jippi, endelig helg igjen. Regnskurene driver mot frontruta, eller skal jeg si sluddbygene, jeg holder jo på å nærme meg Heimdal på vei hjem fra jobb. Snedig det der, det er et ”værskille” oppi Okstadbakkene som gir sludd og snø halvveis oppe i bakken. Ikke at været gir en demper på inngangen til helg altså, nei da, vi skal da ut på hytta igjen, Åfjord og Grøttingen venter, det er fast rutine hver fredag. Kona står allerede klar, og væska er pakket. Alt går av seg selv, rutinene er så innøvd at om en griper feil væske så blir noe gjenglemt. No gjelder det bare at vi ikke får noen tregsekker foran på Ringvålveien mot Byneset og Flakk. Vi kan jo risikere å ikke nå ferga, den ferga som vi ikke vet når går. For det går jo tre ferger, så det er da aldri noe problem å komme seg over, men stresset er der og det henger nok igjen fra ”gamle” dager da det og komme fram så tidlig som mulig betydde alt. Det var da virkelig verdens undergang hvis ferga gikk samtidig med at du havnet på vent, i spor 3. ”Si mæ, kofårr har vi høtt på andre sia av fjorden???? Frustrasjonen var åpenbar. Nå betyr det mere om hvor på ferga du havner, nede i kjeller’n, eller rett bak der luka skal opp, på 1. dekk, ... Kommer du sist av ferga, ja da er du et kvarter senere fram i Åfjord, ... nei, vi får glemme marerittene. På ferga blir det en rask ”middag”, ei lunken pøls med brød, eller to, bare passe på at det ikke blir ketchup type chili sammen med sennepen, og kaffe selvfølgelig, og...............ja’a ... vi skal spise her ja! Overfarten går sååå tregt, vet de ikke at vi må handle til helga, fyr opp i ovnen, få govarmen i stua før gullrekka starter. Hvis du ikke har lagt merke til det så kan du følge med, etter ca. 10 min kjøring ut fra Flakk så slår de av motoren! Vel, nesten i iallfall, du skal bare hør, og så sklir vi bare over midten av fjorden før dem starte opp styrepropeller for å få oss på retning mot kaia. Har dem glemt at vi er høtt-folk som har det travelt, vi skal utover til Åfjord!! Kjøringa videre har blitt en lek. Flotte veier med krabbefelt og slake svinger. Ja, jeg vet, vi betaler for det ja, så det må vel være såpass standard. Når det gjelder det store målet: ”Ei tim t byn!” så ser jeg nå i ettertid at det skulle ha vært flere oppoverbakker. Jeg tror vi hadde kommet raskere fram da. Det er snittfart 75 km på køa med rett vei, litt sving og med litt trafikk imot, men så skjer det noe når vi kommer til oppoverbakkene. Farten kan bli over 100 km/t på toppen, gradvis økning i starten og så blir det stabilt på 95-100. Kan det være at vi sier/tenker:» Æ tru itj du greie å hæng på mæ, nei!”. Det skal bli godt når resten av veien blir ferdig. Slutt på RØDT lys og slutt med gå-fart når det først blir grønt. De blir da vel ferdig en dag! Ved Krinsvatnet fordeles det litt trafikk og vi som kjører mot nord og Åfjord får en god flyt innover mot Garrarekka. Har lært meg noen lokale stedsnavn sjø, men er noe usikker på skrivemåten, og ikke minst på betydningen. Garrabrekka starter vel fra den skarpsvingen som vi kaller for ”Elgsvingen”, der de har utvidet veien, svingen og videre over en bru før bakkene ned til Mørriaunet? Elgsvingen ble til da vi møtte en elgfamilie på tre som selvfølgelig måtte krysse kjørebanen før vi fikk passere dem, med god fart på snø og is en fredagskveld for noen år siden. Det gikk bra, men jeg tror nok sistemann i flokken husker både hvilken bil og fargen etter at at den akkurat fikk trukket til seg de lange bakbeina idet vi passerte. Det samme med oss, jeg tror jeg skal kjenne igjen den ”familien” der ja! :-) På veien ned Garrabrekka kommer kystklima inn, det er et værskille der også. Vinteren sitter godt i før elgsvingen, og på veien ned til havnivå så letter liksom vær, bekymringer og veien til en avslappende helg er i boks. Man ”våkner” igjen når man passerer over den nye brua over Stordalselva, som har fått fartsdumper og skilt med 30km/t, kanskje like greit, man må jo stoppe for å handle litt. Siste stykket fram til hytta på Grøttingen går som en drøm. Billysene lyser opp omgivelsene rundt hytta og vi ser et par rådyr som forsvinner inn i mørket igjen, man kjenner at roen siger på. Det er endelig helg! Jeg må få si det høyt: «Vi er glad i Åfjord og hytta på Grøttingen».