Bibelstudier 2022 2 by Syvendedags Adventistkirken

Bibelstudier for sabbatsskolen 2. kvartal, 2022

Ω

1. MOSEBOK AV JACQUES B. DOUKHAN

UTGITT AV SYVENDEDAGS ADVENTISTKIRKENS SABBATSSKOLEAVDELING

Norsk Bokforlag, Røyse

UTARBEIDELSE Utarbeidelsen av bibelstudiene ledes av en komité med medlemmer fra verdensfeltet. Komiteens medlemmer er rådgivende redaktører, og de studiene som utgis hvert kvartal, gjenspeiler komiteens synspunkter og representerer ikke bare eller nødvendigvis forfatterens hensikter.

HENVISNINGER Der forfatternavn ikke er oppgitt, men bare tittelen på en bok eller en artikkel, er henvisningen til en av Ellen G. Whites skrifter. Der en norsk oversettelse foreligger, er henvisningen til denne, men i parentes står også henvisningen til den engelske originalen, med standard forkortelse for tittelen, for eksempel: AA står for Acts of the Apostles.

BIBELOVERSETTELSER Det norske bibelselskaps oversettelse av 2011 er brukt der ikke annet er nevnt. Der det har vært ønskelig med en mer konkordant (bokstavtro) oversettelse, har vi brukt Bibelen Den hellige skrift, utgitt av Norsk Bibel A/S (forkortet NBK).

Originalens tittel: Genesis Studieforfatter dette kvartal: Jacques B. Doukhan Redaktør: Clifford R. Goldstein (goldsteinc@gc.adventist.org) Oversettelse: Egil Fredheim (egilfredheim@gmail.com) Illustrasjoner: Lars Justinen Sats: Norsk Bokforlag, Røyse 2022 Trykk: Polinor AS

BIBELSTUDIER utgis kvartalsvis, og kan abonneres på ved å ta kontakt med Norsk Bokforlag. Telefon: 32 16 15 60 • E-post: ordre@norskbokforlag.no • Internett: www.norbok.no

Bibelen for alle Det er mye god litteratur som gir oss visdom og selvinnsikt, men vi tror at Bibelen er mer enn en god bok, for den er inspirert av Gud. Samtidig som Skriften er skrevet til meg personlig, blir den enda bedre hvis vi leser den sammen med andre. I Adventistkirken innbyr vi derfor til bibelstudium hver sabbat, før gudstjenesten. Hvert år tar vi utgangspunkt i fire forskjellige temaer. Hvert tema går over tolv eller tretten sabbater, og det blir utarbeidet studiehefter om det aktuelle temaet. Dette er et slikt hefte. Du er hjertelig velkommen. Kanskje kan du hjelpe andre til å forstå Guds ord klarere? Vi tar også tid til bønn, for Bibelen gir oss mer enn kunnskap. Den er en dynamisk bok som også kan forandre vår livsstil, slik at vi blir litt mer lik Jesus. Jeg kan så å si ”skrive” meg inn i bibelfortellingene, de er ikke død historie. Teksten er gyldig hver eneste dag i mitt liv. Jesus sier at vi får når vi gir. De som deltar i bibelstudiet får derfor anledning til å gi en frivillig gave, og på denne måten bidra til at våre naboer under alle himmelstrøk får et bedre liv, fysisk og åndelig. Etter ukens studium er det en såkalt misjonslesning for hver uke. Når vi hører om hva Gud kan gjøre gjennom alminnelige mennesker, er det sjanse for at vi blir inspirert til større generøsitet. Det er Adventistkirkens ønske at du ved å delta, får et fellesskap som hjelper deg til å være en Jesu disippel. Velkommen!

Har du spørsmål? Ta gjerne kontakt med sabbatsskoleavdelingen i Adventistkirken. Du kan skrive til nina.myrdal@adventist.no

R EDA K TØ R ENS F OROR D

BEGYNNELSENS BOK 1. Mosebok handler om Jesus: Jesus vår skaper, Jesus vår opprettholder, Jesus vår gjenløser. Lenge etter at 1 Mos ble skrevet, benyttet apostelen Johannes Moses’ ord og åpenbarte Jesus i skapelsesfortellingen: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys» (Joh 1,1–4). Hva mente Johannes? “I begynnelsen» oppsto alt som ble til, alt som en gang ikke eksisterte, ble skapt av Jesus. Hele skapelsen – fra galakser som farer gjennom kosmos til DNAet som er vevet mirakuløst inn i cellen til kvantebølger – Jesus skapte og opprettholder alt sammen. Og 1 Mos er Skriftens første fortelling om både tilblivelsen og gjenløsningen av skaperverket. Her har vi verdens eneste «offisielle» fortelling om vår opprinnelse. Det engelske ordet Genesis er avledet fra det greske genesis, som betyr «begynnelse», som så er avledet fra det hebraiske bere’shit, «i begynnelsen» – det første ordet i hele Bibelen! 1 Mos er grunnlaget som resten av Bibelen bygger på. Fordi den kom først og er grunnleggende for alt som kommer etter, er 1 Mos trolig den boken som resten av Skriften henviser mest til. 1 Mos er viktig fordi den mer enn noe annet verk hjelper oss å forstå hvem vi er, en sannhet som er viktig nå da vi mennesker blir betraktet som et tilfeldig produkt av et materialistisk univers. Men 1 Mos avslører vårt sanne opphav, at vi er planlagte vesener som ble skapt i Guds bilde i en fullkommen verden. Teksten forklarer også syndefallet, hvorfor verden ikke lenger er fullkommen og hvorfor vi heller ikke er det. Og boken trøster oss med Guds løfte om frelse, mens verden bare tilbyr lidelse og død. Med sine dramatiske historier om mirakler (skapelsen, fødsler, regnbuen) og dommer (flommen, Sodoma og Gomorra) som vitner om Guds nærvær, er 1 Mos formidabel. Men 1 Mos er også en bok med rørende historier om kjærlighet (Jakob og Rakel), hat (Jakob og Esau), fødsel (Isak, Jakob, Jakobs sønner), døden (Sara, Rakel, Jakob, Josef), drap (Kain, Simeon og Levi) og tilgivelse (Esau og Jakob, Josef og brødrene hans). Det er også en lærebok i etikk (Kain, Babel), tro (Abraham, Jakob) og om håp og løfte om gjenløsning (tilintetgjørelse av slangen, det lovede land). I dette kvartalet skal vi ikke bare lese og studere 1 Mos, vi skal glede oss over de vakre historiene og lære å leve bedre med skapelsens Herre, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.

I mellomtiden minner bokens geografiske rytme – fra Eden til Babel, til det lovede land, til Egypt, til utsikten til det lovede land – om våre omflakkende reiser, og den pleier håpet om det virkelige lovede landet, den nye himmel og den nye jord. Når vi følger personene gjennom 1 Mos, vil vi oppdage at deres historier på mange måter ofte også er våre. Jacques B. Doukhan, DHL, ThD, er professor emeritus i hebraisk og gammeltestamentlig eksegese ved Andrews University.

Innhold 1

| 2. APRIL

Skapelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

| 9. APRIL

Syndefallet

| 16. APRIL

Kain og hans ettermæle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

| 23. APRIL

Syndfloden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

| 30. APRIL

Alle nasjoner og Babel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

| 7. MAI

Abrahams røtter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48

| 14. MAI

Pakten med Abraham . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56

| 21. MAI

Løftet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64

| 28. MAI

Fortrengeren Jakob . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72

| 4. JUNI

Jakob-Israel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80

| 11. JUNI

Josef, drømmemesteren

| 18. JUNI

Josef, hersker over Egypt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96

| 25. JUNI

Israel i Egypt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Solnedgangstabell

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

113

BOKTIPS

Det gode liv Av Kjell Aune

En troslærebok med 21 kapitler som bygger tillit til Bibelen og dens budskap, det forklares hvem Jesus er og hva han har gjort for oss. Det gis veiledning i hvordan vi kan få et forhold til Jesus og leve med ham. Bibelens grunnleggende lærepunkter gås grundig igjennom på en måte som setter alt i en logisk og helhetlig sammenheng. Boken er praktisk, positiv og Jesus-sentrert. Den er rikt illustrert med fotografier, illustrasjoner og oversikter, og har mye ekstra faktastoff og dybdestoff. Boken er både for erfarne bibellesere som vil grunnfestes i sin tro og bibelforståelse, og for dem som søker etter Bibelens svar.

BESTILLES HOS NORSK BOKFORLAG: www.norbok.no / Tlf. 32 16 15 60 / E-post: ordre@norskbokforlag.no Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 RØYSE

Ønsker du å lære mer om temaet dette kvartalet har vi følgende tilleggsmateriale som du kan få kjøpt på engelsk: Adult Teachers Quarterly Dette er den tradisjonelle engelske leksehjelpen for bibelstudier, med mye ekstra informasjon, flere henvisninger og utfyllende spørsmål som du kan bruke i gjennomgåelsen. http://sspm.gc.adventist.org Bible Study Guide Det engelske bibelstudieheftet.1. og 2. kvartal er i et hefte og 3. og 4. kvartal i et hefte. Det er forlaget i England som deler inn materialet slik. E. G. White Notes Dette heftet kommer også ut kvartalsvis og er en samling med Ellen G. White-sitater og henvisninger som er av betydning for temaet. Companion Book Hvert kvartal kommer det ut en bok som består av 13 kapitler (1 for hver uke) med mange gode tanker rundt de samme temaene som bibelstudiet tar opp. Boken er uavhengig av studieheftet, men kan også være et fint tillegg til det. Collegiate Quarterly Dette er en ungdomsversjon med kommentarer og henvisninger som passer til tenåringer/ungdommer/studenter. Det er mye brukt på universitetene, hvor studentene forstår og kan snakke engelsk. Andre interessante internettadresser: www.ssnet.org www.GoBible.org Den raskeste måten å bestille heftene på er via internett: www.adventistbookcenter.com Du kan også bestille hos Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 RØYSE Tlf. 32 16 15 60, faks 32 16 15 51 eller epost: ordre@norskbokforlag.no

Studium 1

2. april

Skapelsen

Bakgrunnsstoff

Sal 100,1–3; 1 Mos 1–2; 2 Mos 20,8–11; 2 Mos 40,33; Matt 25,14–30; Matt 19,7–9.

Minnevers

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden (1 Mos 1,1).

Bibelen begynner med at Gud skapte. Det betyr at skapelsen markerer begynnelsen på menneskelig og bibelsk historie. Dette innebærer også at skapelsesfortellingen i 1 Mos er like sann som andre hendelser i menneskets og Bibelens historie. De to tekstene om skapelsen i kapitlene 1 og 2 inneholder lærdommer om Gud og mennesket. Denne uken skal vi lære mer om den syvende dag som sabbat. Vi skal tenke over den kjensgjerning at Gud skapte mennesker i sitt bilde – og av jord. Vi vil bli forundret over formålet med treet til kunnskap om godt og ondt og dets sammenheng med livets tre. Den viktigste leksen i Bibelens historier om begynnelsen handler om nåde. Vår eksistens er av Guds nåde. Gud skapte himmelen og jorden før mennesket var til stede. Som skapelsen er også frelsen en gave fra Gud. Og hvor uutgrunnelig det er at skapelsen og gjenløsningen er å finne i sabbatsbudet.

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 1 / 2. april

Søndag

SKAPELSENS GUD Les Sal 100,1–3. Hva er menneskets respons på skapelsens Gud, og hvorfor? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

I 1 Mos 1 er det første budskapet i skapelsesfortellingen «Gud». Vi hører det allerede i ordene: «I begynnelsen skapte Gud» (1 Mos 1,1). I første linje står ordet «Gud» midt i verset. Teksten om skapelsen vektlegger Gud, skapelsens opphav. 1 Mos begynner med to ulike presentasjoner av Gud. I den første skapelsesfortellingen (1 Mos 1,1–2,4) står Gud uendelig langt fra mennesket som den oversanselige Gud, Elohim, som viser til Guds overherredømme. Navnet Elohim betegner forrang og kraft, og bruken av flertallsformen i ordet uttrykker tanken om majestet og oversanselighet. I den andre skapelsesfortellingen (1 Mos 2,4–25) er Gud nær og personlig, YHWH, et navn mange mener betegner nærhet og relasjoner. Skapelsesteksten som helhet er altså en appell om å tilbe Gud: først å erkjenne hans uendelige storhet og makt, og samtidig å innse at vi trenger ham fordi han skapte oss (Sal 100,3). Derfor forbinder mange av salmene tilbedelse med skapelsen (Sal 95,1–6; Sal 139,13.14; se også Åp 14,7). Dette synet på Gud som majestetisk og mektig, men også nær og kjærlig og i et forhold til oss, sier noe om hvordan vi skal nærme oss Gud i tilbedelse. Ærefrykt og ærbødighet går hånd i hånd med glede og forsikring om hans nærhet, tilgivelse og kjærlighet (se Sal 2,11). Selv rekkefølgen i de to skildringene av Gud gir mening: opplevelsen av Guds nærhet følger opplevelsen av Guds avstand. Når vi har innsett at Gud er stor, kan vi verdsette hans nåde og glede oss over hans fantastiske og kjærlige nærvær i vårt liv. Tenk på Guds makt, som bærer kosmos, og likevel kan være så nær den enkelte. Hvorfor er denne sannheten så fantastisk? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Mandag

Studium 1 / 2. april

SKAPELSEN Les 1 Mos 1,4.10.12.18.21.25.31 og 1 Mos 2,1–3. Hva menes med «det var godt» i den første skapelsesfortellingen? Hva er underforstått i skapelsens avslutning? (1 Mos 2,1–3).

__________________________________________________________________________________________________________________

På hvert trinn i skapelsesfortellingen vurderer Gud sitt verk som tov, «godt». Folk tenker gjerne at dette adjektivet betyr at skaperverket var vellykket og at Guds ord om at «det var godt» betyr at «det funket». Lyset lyste opp (1 Mos 1,4). Plantene ga frukt (1 Mos 1,12) og så videre. Men ordet betyr mer enn at noe virker. Bibelen bruker også ordet tov for å uttrykke en estetisk verdsettelse av noe vakkert (1 Mos 24,16). Det brukes også som motsetning til ondt (1 Mos 2,9), som er forbundet med døden (1 Mos 2,17). Uttrykket «det var godt» betyr at skapelsen fungerte godt, den var vakker og fullkommen, og at det ikke var noe ondt i den. Verden var «ennå ikke» som vår verden, berørt av synd og død, en tanke som bekreftes i innledningen til den andre skapelsesfortellingen (se 1 Mos 2,5). Denne skildringen av skapelsen strider mot evolusjonslæren, som lærer at verden formet seg gradvis gjennom en rekke hendelser og gikk fra en dårligere tilstand til en bedre. Forfatteren sier derimot at Gud plutselig og med overlegg skapte verden (1 Mos 1,1). Det var ingen tilfeldighet. Verden ble ikke til av seg selv, men var et resultat av Guds vilje og ord (1 Mos 1,3). Verbet bara’, «skape», i 1 Mos 1 sier at Gud «skapte» himmelen og jorden. Det forekommer bare med Gud som subjekt, og det betegner noe plutselig: Gud talte, og det sto der. Skapelsesteksten sier at «alt» ble gjort da (1 Mos 1,31), og ifølge Skaperen selv var det «svært godt» (1 Mos 1,31). 1 Mos 1,1 angir selve hendelsen, skapelsen av himmel og jord, og 1 Mos 2,1 sier at den var avsluttet. Og det hele ble fullført på syv dager, inkludert sabbaten. Hvorfor avviser tanken om milliarder år med evolusjon skapelsesfortellingen? Hvorfor er de to synspunktene uforenlige? ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 1 / 2. april

Tirsdag

SABBATEN Les 1 Mos 2,2.3 og 2 Mos 20,8–11. Hvorfor er den sjuende dagen som sabbat knyttet til skapelsen? Hvordan påvirker denne forbindelsen vår sabbatshelligholdelse?

__________________________________________________________________________________________________________________

Det er fordi «Gud fullførte» sitt skaperverk at han innstiftet sabbaten. Som sabbat er den syvende dag derfor uttrykk for vår tro på at Gud fullførte sitt verk da, og at han fant det «svært godt.» Å holde sabbaten er å si med Gud at hans skaperverk er vakkert og verdifullt. Vi kan hvile fra våre gjerninger slik Gud hvilte fra sine. Sabbatshelligholdelse er å si ja til Guds «svært gode» skaperverk, også kroppen. I motsetning til noen gamle (og moderne) forestillinger er det ingenting i Skriften som nedvurderer kroppen som ond. Det er en hedensk tanke. Nei, de som holder sabbat, er glade for Guds skaperverk – inkludert sitt eget kjøtt – og det er derfor de gleder seg over skapelsen og tar vare på den. Sabbaten, som markerer den første «enden» i menneskets historie, er også et tegn på håp for en lidende menneskehet og for verdens smerte. Det er interessant at uttrykket «fullført arbeidet» også er brukt om slutten på byggingen av helligdommen (2 Mos 40,33) og igjen på slutten av konstruksjonen av Salomos tempel (1 Kong 7,40.51). Begge steder er det undervist om evangeliet og frelsen. Etter syndefallet peker sabbaten på frelsens mirakel, som vil finne sted via en ny skapelse (Jes 65,17; Åp 21,1). Ved slutten av uken er sabbaten et tegn om at denne verdens lidelser og prøvelser også vil få en slutt. Derfor valgte Jesus sabbaten som den beste dagen å helbrede syke på (Luk 13,13–16). Med sine helbredelser på sabbaten pekte han frem til tiden da all smerte, lidelse og død vil være slutt. Derfor peker hver sabbat på frelseshåpet. Hvordan kan vi ved å hvile på sabbatsdagen oppleve den hvile og frelse som vi har i Jesus nå og som vil bli oppfylt når den nye himmel og den nye jord blir skapt? ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Onsdag

Studium 1 / 2. april

MENNESKET BLIR SKAPT Skapelsen av mennesket er Guds siste skaperhandling, iallfall ifølge 1 Mos. Mennesker er skapelsens høydepunkt, formålet med jorden.

Les 1 Mos 1,26–29 og 1 Mos 2,7. Hva er sammenhengen mellom disse to skapelsesfortellingene?

__________________________________________________________________________________________________________________

At Gud har skapt mennesker i sitt bilde, er en av de dristigste uttalelsene i Bibelen. Bare mennesket er skapt i Guds bilde. Selv om «Gud laget alle slags ville dyr» (1 Mos 1,25), skapte han mennesket i sitt eget bilde (1 Mos 1,27). Dette har ofte blitt begrenset til menneskets åndelige natur, som at «Guds bilde» bare forstås som det å representere Gud administrativt, eller det åndelige forholdet til Gud eller hverandre. Selv om dette også er riktig, rommer det ikke den viktige fysiske virkeligheten i denne skapelsen. Begge dimensjonene er inkludert i de to ordene «bilde» og «ligner» om denne prosessen i 1 Mos 1,26. Mens tselem, «bilde», peker på kroppens konkrete form, viser demut, «likhet» til abstrakte egenskaper som kan sammenlignes med den guddommelige person. Derfor bør «Guds bilde» forstås helhetlig, i lys av det bibelske synet på menneskenaturen. Bibelteksten bekrefter at menn og kvinner er skapt i Guds bilde både fysisk og åndelig. «Da Adam og Eva kom fra Skaperens hånd, lignet de sin skaper både fysisk, mentalt og åndelig.» – Utdanning for livet, side 10 [Ed 15]. Denne helhetlige forståelsen av Guds bilde bekreftes i den andre skapelsesfortellingen, som sier at «mennesket ble en levende skapning» (1 Mos 2,7), eller bokstavelig talt «en levende sjel» (nefesh), som følge av to ting Gud gjorde: Han «formet» og «blåste». Merk at «blåste» ofte peker på den åndelige siden, men den er også nært knyttet til evnen til å puste, den delen av mannen som ble «formet … av støv fra jorden.» Det er «livets ånde» dvs. pust (åndelig) og liv (fysisk). Gud vil senere gjøre en tredje ting, denne gangen for å skape kvinnen av mannens kropp (1 Mos 2,21.22) for å vise at hun er av samme natur som mannen.

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 1 / 2. april

Torsdag

MENNESKETS PLIKT Da Gud skapte det første mennesket, ga han det tre gaver: Edens hage (1 Mos 2,8), mat (1 Mos 2,16) og kvinnen (1 Mos 2,22).

Les 1 Mos 2,15–17. Hva er menneskets plikt overfor skapelsen og overfor Gud? Hva er sammenhengen mellom de to pliktene?

__________________________________________________________________________________________________________________

Menneskets første plikt gjelder miljøet Gud har satt oss i: «å dyrke og passe den» (1 Mos 2,15). Verbet ‘avad, «dyrke», viser til arbeid. Det er ikke nok å få en gave. Vi må jobbe med den og gjøre den fruktbar – en lekse Jesus gjentar i lignelsen om talentene (Matt 25,14–30). Verbet shamar, «passe», viser at vi skal ta vare på det vi har mottatt. Den andre plikten gjelder maten. Vi må huske at Gud ga den til mennesker (se 1 Mos 1,29). Gud sa også til Adam: «Du må gjerne spise» (1 Mos 2,16). Mennesket skapte ikke trærne eller maten på dem. De var en gave, en gave i nåde. Men det er også et påbud her: De skulle motta og nyte Guds gave «av alle trærne». Likevel føyer Gud til en begrensning. De skal unnlate å spise av et bestemt tre. Grenseløs nytelse fører til døden. Dette prinsippet gjaldt i Edens hage og gjelder på mange måter også i dag. Mannens tredje plikt angår kvinnen, Guds tredje gave: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne» (1 Mos 2,24). Dette understreker ansvaret overfor ektepakten og hensikten med å være «én kropp», altså én person (se også Matt 19,7–9). At mannen som skal forlate foreldrene, kan ha å gjøre med Bibelens generelle bruk av hankjønnsformen. Så budet gjelder kanskje også kvinnen. Uansett innebærer ekteskapet ansvar når Guds gave er mottatt, et ansvar både mannen og kvinnen har. Tenk på alt Gud har gitt deg. Hva er ditt ansvar med det du har fått? ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Fredag

Studium 1 / 2. april

TIL ETTERTANKE Les «Vitenskapen og Bibelen» side 68 i Utdanning for livet; «Da verden ble til» i Alfa og Omega, bind 1, side 22–30. «Siden naturens bok og åpenbaringens bok er preget av den samme mesters tanker, kan de ikke unngå å være i harmoni med hverandre. Med forskjellige metoder og på forskjellige språk vitner de om de samme store sannhetene. Vitenskapen oppdager stadig nye under, men når forskningen forstås riktig, innebærer den ikke noe som strider mot Guds åpenbarte ord. Naturens bok og det skrevne ord kaster lys over hverandre. Når de forteller oss om de lovene Gud arbeider etter, blir vi bedre kjent med ham. Men folk har trukket feilaktige slutninger av ting de har observert i naturen, og dette har fått mange til å tro at det er motsetninger mellom vitenskap og åpenbaring. For å gjenopprette harmonien, har man valgt bibeltolkninger som undergraver og ødelegger kraften i Guds ord. Man har ment at geologien motsier en bokstavelig forståelse av den mosaiske skapelsesberetningen. Det hevdes at det måtte millioner av år til for at jorden skulle utvikle seg fra kaos. I et forsøk på å få Bibelen til å stemme med denne antatt vitenskapelige oppdagelsen har man gått ut fra at skapelsesdagene var lange, ubestemmelige tidsperioder som varte i tusener eller til og med millioner av år. Det er ikke nødvendig å trekke slike konklusjoner. Bibelens beretning harmonerer med seg selv og med det naturen lærer oss.» – Utdanning for livet, side 68, 69.

Spørsmål til drøftelse

1. Hvorfor ville det påvirke vår tro hvis vi mente at disse historiene om begyn nelsen var legender, «myter» laget for å gi oss åndelige lærdommer, men uten bunn i virkeligheten? Hva i bibelteksten tyder på at forfatteren visste at de var like «historiske» som resten av 1 Mos? Hva sier Jesus om historienes historiske sannhet? 2. Hva lærer 1 Mos oss om betydningen av å forvalte jorden? Hvordan kan vi være gode forvaltere av kloden og samtidig unngå å tilbe skaperverket? (se Rom 1,25.) 3. Synden har herjet i årtusener, men hvordan viser det «svært gode» skaper verkets skjønnhet og majestet seg for oss og vitner om Guds godhet og makt?

Bibelstudier april – juni 2022

2. april

ISJONSFORTELLING

MISJONÆREN FORANDRET MITT LIV Eugene Fransch, Zimbabwe Solusi College ga meg kultursjokk sist i 1970-årene. Jeg var radikal med stor afrofrisyre på hodet og rockemusikk på kassettspilleren. Men Adventistkirken så noe i meg og ga meg stipend til Solusi i jungelen i Zimbabwe. Jeg var middelhavsfarer i teologiklassene. Gresk var bøygen. Jeg slet med å klare prøvene. Mr. Raunio fra Finland var streng, men snill. Vi ble venner da jeg begynte i 1978. Han lærte meg sjakk og fortalte om sine opplevelser. Han hadde vært misjonær blant de innfødte i Nord-Amerika og undervist på universitet i Sør-Afrika før han kom til Solusi for å avslutte sin karriere. Da jeg tok min siste eksamen i gresk, visste jeg at jeg hadde strøket. Jeg ga ham arkene og sa: «Jeg har strøket igjen.» Han smilte og sa: «Det er OK.» Den neste uken var jeg nedfor, for jeg visste at jeg ikke kunne fullføre uten gresk. Jeg hadde sett frem til å bli ferdig, for jeg planla bryllup. Tanken på å ta gresk om igjen det neste halvåret var uutholdelig. En uke etter eksamen ba Raunio meg inn på kontoret. «Jeg har lagt merke til deg i fire år,» sa han. «Du har blitt en hardtarbeidende ung mann som elsker Gud. Selv musikken din endret seg fra rock til kristen musikk. Jeg har sett deg komme Jesus nærmere.» Det var da en overraskelse. Jeg tror ikke noen andre hadde sett det. «Du har bestått alle dine andre fag, og jeg vet hva det betyr for deg å bli ferdig. Du gjorde ditt beste for å klare gresken, men strøk. Men jeg vil vise deg nåde. Jeg vet Gud har en plan for deg. Jeg vil gi deg ståkarakter så du kan få fullført.» Så ba han om at Gud ville lede meg i fremtiden. Siden sa jeg til min forlovede: «Ved Guds nåde har jeg bestått.» Jeg er Raunio stor takk skyldig. Han så ut over der og da og så mitt potensial. Gud hjalp meg i arbeidet som ungdomsleder i Zimbabwe i 18 år. Siden var jeg ungdomsleder i divisjonen og har hatt andre lederjobber. Raunio lærte meg hvordan vi kan vise andre nåde når de ikke fortjener det. Gud ser hva vi kan utrette, og vi må se ut over dagen i dag med Guds blikk og se hva andre kan bli. En del av offeret i 2015 gikk til Solusi Univiersity for å doble kapasiteten i kafeteriaen fra 500 til 1000 plasser. Takk for dine misjonsgaver. Eugene Fransch døde i 2021 etter at han hadde fått COVID-19. Leo Raunio døde 72 år gammel i 1984, to år etter at Eugene fullførte sine studier. Se Eugene på YouTube: bit.ly/Eugene-Fransch.

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 2

9. april

Syndefallet

Bakgrunnsstoff

1 Mos 3; 2 Kor 11,3; Åp 12,7–9; Joh 8,44; Rom 16,20; Hebr 2,14; 1 Tim 2,14.15.

Minnevers

Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Den skal ramme ditt hode, men du skal ramme dens hæl (1 Mos 3,15).

Gud ga en advarsel i Edens hage: «Du må gjerne spise av alle trærne i hagen. Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen du spiser av det, skal du dø.» (1 Mos 2,16.17). Advarselen viser at selv om de skulle kjenne godt, skulle de ikke kjenne det onde. Vi forstår vel hvorfor? Og advarselen om dødsdommen i tilfelle ulydighet (1 Mos 2,17) ville bli oppfylt: de ville dø (1 Mos 3,19). De fikk ikke bare forbud mot å spise av treet, de ble også drevet ut av Edens hage (1 Mos 3,24) og hadde ikke lenger tilgang til det som kunne ha gitt dem evig liv som syndere (1 Mos 3,22). Men midt i tragedien aner vi håpet i 1 Mos 3,15, iblant kalt protoevangeliet, eller «evangeliets første løfte». Ja, dette verset presenterer det første løftet om evangeliet som finnes i Bibelen: Gud har åpnet en vei ut av elendigheten.

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 2 / 9. april

Søndag

SLANGEN Les 1 Mos 3,1.2 Kor 11,3 og Åp 12,7–9. Hvem er slangen, og hvordan lurer han Eva?

__________________________________________________________________________________________________________________

Teksten begynner med «slangen». Ordstillingen viser vektlegging: «slange» er setningens første ord. «Slangen» står også i bestemt form. Det viser at dette er en kjent figur, leseren vet allerede hvem det er. Skriften ser slangen som Guds fiende (Jes 27,1) og kaller ham «djevelen og Satan» (Åp 12,9). I Midtøsten sto slangen for ondskapens kraft. «For å utføre sitt verk ubemerket, valgte Satan å bruke slangen som sitt medium. Det var en forkledning som svarte godt til hans bedragerske hensikter. Slangen var en av de klokeste og vakreste skapninger på jorden. Den hadde vinger, og når den fløy gjennom luften, var den et strålende syn med en glans som skinnende gull.» – Alfa og Omega, bind 1, side 32-33. Når Bibelen beskriver djevelen, er han ikke bare en metafor (språkbilde). Han er et bokstavelig vesen og ikke bare et symbol på ondskapen eller menneskets mørke side. Slangen står ikke frem som Guds fiende. Nei, han viser til Guds ord, som han gjentar og later til å støtte. Helt fra første stund siterer Satan gjerne Gud, og senere ser vi at han også siterer Bibelen (Matt 4,6). Legg også merke til at slangen ikke starter noen diskusjon med kvinnen, han stiller et spørsmål som tyder på at han tror det Gud har sagt til dem: «Har Gud virkelig sagt ...?» (1 Mos 3,1). Fra første stund ser vi hvor slu og falsk han var. Og det virket. Satan lurte en syndfri Eva i Edens hage. Er vi mindre sårbare? Hva er det beste forsvaret mot hans falskhet? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Mandag

Studium 2 / 9. april

DEN FORBUDTE FRUKTEN Les 1 Mos 2,16.17 og 1 Mos 3,1–6 (se også Joh 8,44). Sammenlign Guds ord til

Adam med slangens ord til kvinnen. Hva er ulikt, og hva ligger i disse forskjellene? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Legg merke til parallellene mellom Guds samtale med Adam (1 Mos 2,16.17) og Evas samtale med slangen. Det er som om slangen har tatt Guds sted og vet bedre enn ham. Først stilte han bare et spørsmål og antydet at kvinnen kanskje hadde misforstått Gud. Men så stilte Satan åpent spørsmålstegn ved Guds motiver og motsa ham. Satans angrep gjelder to ting, døden og kunnskap om godt og ondt. Mens Gud sa at de helt sikkert kom til å dø (1 Mos 2,17), hevdet Satan at de ikke ville dø. Dermed antydet han nesten at menneskene var udødelige (1 Mos 3,4). Gud forbød Adam å spise av frukten (1 Mos 2,17), men Satan oppmuntret dem til å spise, for de ville bli som Gud hvis de gjorde det (1 Mos 3,5). Satans to argumenter, udødelighet og likhet med Gud, fikk Eva til å spise av frukten. Straks kvinnen valgte å være ulydig mot Gud og spise den forbudte frukten, oppførte hun seg som om Gud ikke lenger var til stede og var erstattet av henne. Bibelteksten antyder dette personlighetsskiftet. Eva ordlegger seg som Gud: Evas vurdering av frukten, «at treet var godt» (1 Mos 3,6), minner om Guds vurdering av skaperverket, han «så at det var godt» (1 Mos 1,21 osv.). Fristelsene til å være udødelig og å være som Gud, er utgangspunktet for tanken om udødelighet i gamle egyptiske og greske religioner. Ønsket om udødelighet, som de trodde var en egenskap ved Gud, fikk dem til å søke guddommelig status i håp om å oppnå udødelighet. Denne tankegangen snek seg inn i jødisk-kristne kulturer og har ført til troen på sjelens udødelighet. Tenk på alle som lærer at det bor noe udødelig i oss alle. Hvordan kan vår forstå else av menneskets natur og de dødes tilstand verne oss mot dette bedraget? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 2 / 9. april

Tirsdag

I DEKNING FOR GUD Les 1 Mos 3,7–13. Hvorfor gjemte Adam og Eva seg for Gud? Hvorfor sa Gud: «Hvor er du?» Hvordan prøvde de å begrunne sin oppførsel?

__________________________________________________________________________________________________________________

Etter at de hadde syndet, følte Adam og Eva seg nakne fordi de mistet herlighetsklærne som gjenspeilte Guds nærvær (se Sal 8,6 og Sal 104,1.2). Guds bilde ble påvirket av synden. Verbet «lage» (flette sammen) i uttrykket «flettet sammen fikenblader» (1 Mos 3,7), var hittil bare brukt om Gud (1 Mos 1,7.16.25 osv.). Det er som om de erstatter Skaperen når de prøver å dekke over synden, en handling Paulus kaller rettferdighet ved gjerninger (Gal 2,16). Når Gud kommer, spør han retorisk: «Hvor er du?» (1 Mos 3,9), samme type spørsmål som han siden stilte Kain (1 Mos 4,9). Gud visste selvsagt svaret. Han spurte for deres skyld, så de skulle se hva de hadde gjort, men også for å føre dem til omvendelse og frelse. Fra det øyeblikket menneskene syndet, arbeidet Gud for å frelse dem. Hele opptrinnet gjenspeiler tanken om den undersøkende dom, som begynner med at dommeren forhører synderen (1 Mos 3,9) for å forberede ham på dommen (1 Mos 3,14–19). Men han gjør det også for å vekke en anger som kan føre til frelse (1 Mos 3,15). Dette er en gjennomgangstanke i Bibelen. Som typiske syndere prøver Adam og Eva å unndra seg anklagen og gi andre skylden. Adam sier at det var kvinnen Gud hadde gitt ham (1 Mos 3,12) – hun fikk ham til å gjøre det. Det var hennes feil (og i siste instans også Guds), ikke hans. Eva sier at det var slangen som lurte henne. Det hebraiske verbet nasha’, «bedra» (i 1 Mos 3,13), betyr å gi folk falske forhåpninger og få dem til å tro at de gjør rett (2 Kong 19,10; Jes 37,10; Jer 49,16). Adam skylder på kvinnen og sier at hun ga ham frukten (det er noe sant i det), og Eva gir slangen skylden og sier at han lurte henne (også noe sant i det). Men begge var skyldige. Å gi andre skylden: Hvorfor er det så lett å gå i den fella? ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Onsdag

Studium 2 / 9. april

SLANGENS SKJEBNE «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Den skal ramme ditt hode, men du skal ramme dens hæl» (1 Mos 3,15). Hva sa Herren til slangen, og hvilket håp ligger i ordene? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Gud begynner dommen med slangen fordi han han startet det hele. Slangen er også den eneste som blir fordømt i fortellingen. Dette er på et vis skapelsen i revers. Skapelsen førte til liv, forståelse av godt og velsignelser, men dom fører til død, ondskap og forbannelser – men også til håp og løftet om frelse. Sammen med bildet av den knuste slangen som spiser støv (1 Mos 3,14), skinner håpet om menneskets frelse, uttrykt som en profeti. Allerede før Adam og Eva blir fordømt, gir Gud dem håp om frelse (1 Mos 3,15). Ja, de har syndet, og de vil lide og dø for sin synd. Men likevel får de håpet om frelse. Sammenlign 1 Mos 3,15 med Rom 16,20; Hebr 2,14 og Åp 12,17. Hvordan åpenba res både frelsesplanen og den store konflikten? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Se på parallellene mellom 1 Mos 3,15 og Åp 12,17: dragen (slangen), rasende (fiendskap); sæden (avkom); og kvinnen i Eden og kvinnen i Åp 12,17. Slaget (den store konflikten) som kom til Edens hage i og med syndefallet, fortsetter til tidens ende. Men løftet om Satans nederlag ble allerede gitt i Edens hage ved at hodet hans skal knuses, et tema som blir klarere i Åpenbaringen, der hans endelige død skildres (Åp 20,10). Det vil si at menneskene helt fra begynnelsen av fikk håpet om at det vil bli en vei ut av det rotet som fulgte med kunnskapen om det onde, et håp som alle kan ha. Hvorfor er det så stor trøst i at Gud begynte å åpenbare frelsesplanen allerede i Edens hage, der synden og ondskapen på jorden begynte? ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 2 / 9. april

Torsdag

MENNESKETS SKJEBNE Les 1 Mos 3,15–24. Hva skjedde med Adam og Eva som resultat av syndefallet? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Guds dom over slangen blir kalt en forbannelse (1 Mos 3,14), men ikke Guds dom over kvinnen og mannen. Den eneste gangen ordet «forbannelse» brukes igjen, gjelder bare «jorden» (1 Mos 3,17). Altså hadde Gud andre planer for mannen og kvinnen enn for slangen. De fikk et håp han ikke fikk. Fordi kvinnens synd skyldtes hennes befatning med slangen, ble verset som beskriver Guds dom over kvinnen knyttet til dommen over slangen. Ikke nok med at 1 Mos 3,16 kommer rett etter 1 Mos 3,15, men parallellene mellom de to profetiene viser at profetien om kvinnen i 1 Mos 3,16 skal leses sammen med den messianske profetien i 1 Mos. 3,15. Guds dom over kvinnen, også barnefødsel, bør derfor forstås i frelsens positive lys (se også 1 Tim 2,14.15). Siden mannens synd skyldes at han hørte på kvinnen i stedet for å høre på Gud, blir den jorden som mannen er tatt fra, forbannet (1 Mos 3,17). Derfor må mannen arbeide hardt (1 Mos 3,17–19), og så vil han «vende tilbake» til jorden han kommer fra (1 Mos 3,19), noe som aldri skulle ha skjedd og som ikke var en del av Guds opprinnelige plan. Mot utsikten til død, vender Adam seg til kvinnen, der han ser håp om liv i hennes barnefødsel (1 Mos 3,20). Midt i dødsdommen ser han håp om liv. Og som enhver god forelder hadde Gud bare ønsket dem det gode. Men nå som de kjente det onde, ville han gjøre alt han kunne for å frelse dem fra det. Så alt håp var ikke ute, til tross for deres ulydighet mot Gud og disse dommene. Vi tenker gjerne på «kunnskap» som noe godt i seg selv, men hvorfor er det ikke alltid tilfelle? Hvilke ting er det bedre at vi ikke vet? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Fredag

Studium 2 / 9. april

TIL ETTERTANKE Tenk på sammenhengen mellom «livets tre» og «treet til kunnskap om godt og ondt». Sammenhengen antydes ved at begge sto «midt i hagen» (1 Mos 2,9). Men det er mer mellom de to trærne enn bare en geografisk sammenheng. Fordi mennesket tok av frukten til kunnskap om godt og ondt og var ulydige mot Gud, mistet de adgangen til livets tre og kunne ikke lenger leve evig. Denne sammenhengen er et prinsipp: Moralske og åndelige valg virker inn på vårt biologiske liv, som Salomo lærte sin sønn: «Min sønn, glem ikke min rettledning, ta vare på mine bud i hjertet! For de gir deg mange år og et langt liv og overflod av fred» (Ordsp 3,1.2). Denne sammenhengen ser vi også i det himmelske Jerusalem, hvor bare livets tre er til stede «midt mellom byens gate og elven» (Åp 22,2). «Da Gud skapte Eva, skulle hun hverken stå over eller under mannen, men være hans like i alt. Det hellige paret skulle ikke ha interesser uavhengig av hverandre, og likevel skulle hver av dem tenke og handle selv. Men etter Evas synd og fordi hun hun hadde syndet først, sa Gud at Adam skulle herske over henne. Hun skulle underordne seg under mannen sin, det var en del av forbannelsen. Forbannelsen har ofte gjort kvinnens liv tungt. Mannen har på mange måter misbrukt den overlegenhet som Gud ga ham til egenmektig maktbruk. En uendelig visdom utarbeidet frelsesplanen, som gir menneskene en ny sjanse.» – Testimonies for the Church, bind 3, side 484.

Spørsmål til drøftelse

1. Gud konfronterte Adam i Eden og stilte ham spørsmål, ikke bare for å vise ham hans skyld, men også for å lede ham til omvendelse. Dette temaet duk ker opp igjen med Kain (1 Mos 4,9.10), syndfloden (1 Mos 6,5–8), Babels tårn (1 Mos 11,5) og Sodoma og Gomorra (1 Mos 18,21). Hvordan kommer tanken om en undersøkende dom til syne i disse hendelsene? 2. Hvorfor trodde Eva at det å spise av treet til kunnskap om godt og ondt ville gi henne visdom? Hvordan kan vi unngå en lignende feil, det vil si å trosse Guds ord i håp om noe «bedre» enn det Gud har tilbudt oss?

Bibelstudier april – juni 2022

9. april

ISJONSFORTELLING

JEG ER EN DØD MANN, DEL 1 Alfred C. Machona, Zimbabwe Den 23. desember forlot min kone Fortunate og jeg Harare for å feire jul sammen med barna våre hos besteforeldrene i en annen by. Langs veien sto mange mennesker og prøvde å få haik. Vi fikk øye på en kvinne vi kjente og tilbød henne skyss. Et ektepar klatret også inn, og vi satte av sted. Plutselig ble alt svart. Det neste jeg merket var at beltet strammet. Stemmer langt borte. Bilen ristet. Så hørte jeg sirener. Litt etter ble jeg løftet ut av bilen og båret til en ambulanse. En sykepleier spurte hvem de skulle ringe. Jeg ga henne navnet på en pastor og en menighetsleder. Pastoren møtte opp på sykehuset og sa: «Vi flytter deg til sykehuset i Harare.» Han spurte etter Fortunate, og fikk vite at en lastebil hadde kjørt henne og to av våre passasjerer til et annet sykehus. Hun hadde store indre blødninger. Pastoren fikk henne brakt til mitt sykehus. To ambulanser kjørte oss til Harare. De neste to dagene ble Fortunate og jeg operert tre ganger. Legene fjernet 40 cm av tynn tarmen hennes. Den var blitt skadet av bilbeltet. Venstre hånd og fot var også hardt skadet, og legene satte inn metallstifter. Jeg fikk metallplater i venstre underarm og metallstifter i høyre ben. Det verste var ryggraden. Legen måtte operere gjennom halsen min og sette inn et implantat på fjerde og femte halsvirvel. Senere viste han meg et røntgenbilde og sa: «Vis dette til en hvilken som helst lege i verden og han vil si det jeg sier nå: Du er en død mann. Dette bildet viser at du enten er død eller lam fra skuldrene og ned.» To uker senere fikk Fortunate og jeg komme hjem og begynne å lære å gå igjen. Da fikk vi høre at fem mennesker var døde i frontkollisjonen. Begge bilene var Hondaer. Mitt speedometer hadde stanset på 90 km/t, hans på 170. Passasjerene våre i baksetet var døde. De var tre i den andre bilen. Sjåføren og den ene passasjeren døde momentant. Den tredjes skjebne er ukjent. Fortunate og jeg var i sjokk. Gud hadde spart oss. Men det var ikke alt. I april kunne jeg begynne på studiene ved Solusi University som planlagt. En del av offeret i 2015 gikk til Solusi University for å doble kapasiteten i kafeteriaen fra 500 til 1000 plasser. Takk for dine misjonsgaver. Les mer om Alfred neste uke. Se Alfred på YouTube: bit.ly/Alfred-Machona. Se bilder på Facebook: bit.ly/fb-mq.

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 3

16. april

Kain og hans ettermæle

Bakgrunnsstoff

1 Mos 4; Hebr 11,4, Mi 6,7, Jes 1,11; 1 Kor 10,13; 1 Joh 3,12; 1 Mos 5; 1 Mos 6,1–5.

Minnevers

Hvis du vil gjøre det gode, kan du se opp, men hvis du ikke vil gjøre det gode, ligger synden klar ved døren. Den ønsker makt over deg, men du skal herske over den (1 Mos 4,7).

Det meste av det som følger rett etter syndefallet og forvisningen av Adam og Eva fra Edens hage, er fødsler og dødsfall, alt sammen en oppfyllelse av Guds profetier i kapitlet foran. 1 Mos 3 og 4 er parallellkapitler med mange felles temaer og ord: skildringer av synd (se 1 Mos 3,6–8 og 4,8), forbannelser fra ‘adamah, «jorden» (se 1 Mos 3,17 og 4,11) og bortvisning (se 1 Mos 3,24 og 4,12.16). Disse parallellene markerer oppfyllelsen av profetiene Gud hadde gitt Adam og Eva etter syndefallet. Den første hendelsen etter Adams bortvisning er full av håp: den første sønnen blir født, og i den ser Eva oppfyllelsen av løftet hun hadde hørt i profetien om Messias (1 Mos 3,15). Hun trodde han kunne være den lovte Messias. De neste begivenhetene: Kains og Lameks forbrytelser, den reduserte levetiden og den økende ondskapen, er oppfyllelser av forbannelsen i 1 Mos 3. Men heller ikke da er alt håp ute.

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 3 / 16. april

Søndag

KAIN OG ABEL Les 1 Mos 4,1.2. Hva får vi vite om de to fødslene? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Den første hendelsen som er nevnt rett etter Adams bortvisning fra Edens hage, er en fødsel. I den hebraiske setningen i 1 Mos 4,1 er ordene «Herren» (YHWH) direkte forbundet med ordene «en mann», noe denne bokstavelige oversettelse indi kerer: «Jeg har skaffet en mann, ja Herren selv.» Denne oversettelsen antyder at Eva minnes den messianske profetien i 1 Mos 3,15 og tror at hun har født sin frelser, Herren. «Frelserens komme ble forutsagt i Eden. Da Adam og Eva først hørte løftet, ventet de at det hurtig skulle bli oppfylt. Med glede hilste de sin førstefødte sønn velkommen, og håpet at han måtte være befrieren.» – Alfa og Omega, bind 4, side 22 [DA 31]. Kain opptar faktisk det meste av fortellingen. Han er ikke bare den førstefødte, en sønn som foreldrene nærmest «tilba», ifølge teksten er han den eneste broren som snakker. Eva kommenterer Kains fødsel, men sier ingenting om Abel, iallfall ikke noe som er skrevet ned. Det sies bare at «siden fødte hun» (1 Mos 4,2). Selve navnet Kain er avledet av verbet qanah, som betyr «å skaffe seg» og betegner anskaffelsen av noe dyrebart og sterkt. Det hebraiske navnet Hebel, på norsk Abel, betyr «damp» eller «pust» (Sal 62,10; 144,4) og betegner noe unnvikende, tomhet, mangel på substans. Det samme ordet hebel (Abel), brukes om og om igjen hos Forkynneren for «tomhet». Vi skal ikke lese mer inn i disse versene enn det som er der, men kanskje er tanken at Adam og Eva satte sitt håp til Kain fordi de trodde at han, ikke broren, var den lovede Messias. Hvilke ting i livet er virkelig hebel, men som vi behandler som om de betydde mye mer enn de gjør? Hvorfor er det viktig å vite forskjell på det som betyr noe og det som ikke gjør det? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Mandag

Studium 3 / 16. april

DE TO OFRINGENE Kontrasten mellom Kain og Abel, som gjenspeiles i navnene, gjaldt ikke bare personligheten, men også yrkene deres. Mens Kain var «jorddyrker» (1 Mos 4,2), et yrke som krevde fysisk hardt arbeid, var Abel «sauegjeter» (1 Mos 4,2), et yrke preget av følsomhet og medfølelse. Kain produserte frukt. Abel passet sauer. De to yrkene forklarer ikke bare de to ofringene (frukt fra Kain og en sau fra Abel) – de forklarer også den holdningen og mentaliteten som var knyttet til de to ofringene: Kain arbeidet med å «skaffe» den frukten han skulle produsere, mens Abel var forsiktig med å «holde» sauene han hadde fått.

Les 1 Mos 4,1–5 og Hebr 11,4. Hvorfor godtok Gud Abels offer og avviste Kains? Hvordan skal vi forstå det som skjedde her?

__________________________________________________________________________________________________________________

«Uten at blod ble utgytt kunne de ikke oppnå Guds tilgivelse. Ved å ofre et førstefødt lam skulle de vitne om sin tro på at Kristi blod var den forsoning de hadde fått løfte om. I tillegg til dette skulle førstegrøden fra jordens avkastning legges frem for Herren som takkoffer.» – Alfa og Omega, bind 1, side 52 [PP 71]. Mens Abel fulgte Guds veiledning og kom med grønnsaksofferet i tillegg til dyret som brennoffer, lot Kain være å gjøre det. Han hadde ikke med seg et dyr som skulle ofres, men bare «et offer av åkerens grøde». Det var ren ulydighet, i motsetning til brorens holdning. Historien har ofte blitt regnet som et klassisk eksempel på frelse ved tro (Abel og hans blodoffer) i motsetning til et forsøk på å fortjene frelse ved gjerninger (Kain og åkerens grøde). Ofringene må ha hatt åndelig betydning, men de hadde ingen magisk verdi i seg selv. De var symboler og bilder som pekte på den Gud som ga synderen ikke bare mat, men også frelse. Les Mi 6,7 og Jes 1,11. Hvordan kan prinsippet i disse tekstene anvendes i vårt liv og i tilbedelsen? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 3 / 16. april

Tirsdag

FORBRYTELSEN Les 1 Mos 4,3–8. Hva er prosessen som førte til at Kain drepte broren sin? Se også 1 Joh 3,12.

__________________________________________________________________________________________________________________

Kains reaksjon er todelt: «Da ble Kain brennende harm og så ned» (1 Mos 4,5). Hans sinne var rettet mot både Gud og Abel. Han var sint på Gud fordi han følte han var urettferdig, og sint på Abel fordi han var misunnelig. Sjalu på hva? Bare offeret? Det skjedde nok mer bak kulissene enn det som går frem av de få versene. Uansett var Kain nedfor fordi hans offer ikke ble godtatt. Guds to spørsmål i 1 Mos 4,6 henspiller på Kains to tilstander. Gud retter ingen anklage mot Kain. Som med Adam stiller Gud spørsmål, ikke fordi han ikke vet svaret, men fordi han vil at Kain skal gå i seg selv og forstå sin egen tilstand. Som alltid vil Gud frelse sitt falne folk, også når de svikter ham med vilje. Etter å ha stilt spørsmålene veileder Gud Kain. Først ber Gud ham «gjøre det gode», oppføre seg riktig. Det er et kall til omvendelse og en endret innstilling. Gud lover Kain at han kan se opp og være tilgitt. Han kan bli godtatt av Gud, men det må skje på Guds vilkår, ikke Kains. Men «hvis du ikke vil gjøre det gode, ligger synden klar ved døren. Den ønsker makt over deg, men du skal herske over den» (1 Mos 4,7). Guds råd har avslørt syndens rot, og den finnes i Kain selv. Her veileder Gud Kain igjen og prøver å vise ham veien han bør gå. Guds andre råd gjelder holdningen overfor denne synden, som ligger ved døren og som «ønsker makt over deg». Gud anbefaler selvkontroll: «Du skal herske over den.» Prinsippet går igjen hos Jakob, som sier at «alle blir fristet av sitt eget begjær, som lokker og drar» (Jak 1,14). Evangeliet lover ikke bare syndstilgivelse, men også seier over synd (se 1 Kor 10,13). Så Kain hadde ingen andre enn seg selv å klandre for sin synd. Slik er det vel gjerne med oss andre også? Hva lærer historien oss om den frie viljen og at Gud ikke vil tvinge oss? ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Onsdag

Studium 3 / 16. april

KAINS STRAFF Les 1 Mos 4,9–16. Hvorfor spør Gud: «Hvor er Abel din bror?» Hva er sammen hengen mellom Kains synd og at han blir «fredløs og flyktning» på jorden? (1 Mos 4,12).

__________________________________________________________________________________________________________________

Guds spørsmål til Kain er som et ekko av spørsmålet til Adam i Edens hage: «Hvor er du?» Ekkoet peker på sammenhengen mellom synden i Eden og denne synden: den siste synden (Kains) var resultatet av den første (Adams). Men Kain vil ikke innrømme sin synd. Han nekter for den, noe Adam ikke gjorde, selv om han prøvde å gi en annen skylden. Kain trosser Gud med vilje, og Gud nøler ikke med å konfrontere ham med hans forbrytelse. Når Gud stiller det tredje spørsmålet: «Hva har du gjort?» venter han ikke på svar. Han minner Kain om at han vet alt, for Abels blod har ropt til ham fra jorden (1 Mos 4,10), et bilde som viser at Gud vet om drapet og vil gjøre noe med det. Abel ligger på bakken, en direkte kobling til syndefallet og til det Gud hadde sagt ville skje med Adam (se 1 Mos 3,19).

Les 1 Mos 4,14. Hva innebærer Kains ord: «Jeg må skjule meg for deg?» __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Det er fordi Abels blod ble utøst på jorden at jorden nå ble forbannet igjen (1 Mos 4,12). Derfor blir Kain dømt til å være flyktning, langt borte fra Gud. Det er først da han hører Guds dom at han innser betydningen av Guds nærvær, for uten det frykter han for sitt liv. Selv etter at Kain hadde drept sin bror med kaldt blod og gitt uttrykk for trass etter det, viser Gud ham barmhjertighet, og selv da Kain dro «bort fra Herren» (1 Mos 4,16), ga Gud ham en viss beskyttelse. Akkurat hva dette «merket» var (1 Mos 4,15), vet vi ikke, men det bunnet uansett i Guds nåde mot ham. «Skjule meg for deg» (1 Mos 4,14) – hva er skjult for Gud? For en tragisk situa sjon. Hva er den eneste måten vi syndere kan unngå denne situasjonen på? ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 3 / 16. april

Torsdag

MENNESKETS ONDSKAP Les 1 Mos 4,17–24. Hvordan åpnet Kains forbrytelse veien for menneskets vok sende ondskap?

__________________________________________________________________________________________________________________

Kains tipp tipp-oldebarn Lamek viser til Kains forbrytelse og sin egen. Denne sammenligningen er lærerik. Kain tier om sin eneste kjente forbrytelse, men Lamek skryter av sin og lager sang om den (1 Mos 4,23.24). Kain ber om Guds barmhjertighet, men ikke Lamek. Mens Kain hevnes syv ganger av Gud, tror Lamek at han skal bli hevnet 77 ganger (se 1 Mos 4,24), et hint om at han er fullt klar over sin skyld. Og Kain er monogam (1 Mos 4,17) mens Lamek innfører flerkoneri, for Skriften sier uttrykkelig at han «tok seg to koner» (1 Mos 4,19). Denne forsterkningen og opphøyelsen av ondskap vil påvirke de neste generasjonene av Kains ætt. Rett etter all denne ondskapen i Kains slekt forteller Bibelen om noe som motvirker tendensen fra Kain. «Adam var igjen sammen med sin kvinne» (1 Mos 4,25), og resultatet er Set. Eva fikk hans navn for å vise at Gud hadde gitt henne «et nytt barn» i stedet for Abel. Historien om navnet Set begynner før Abel. Navnet er avledet av det hebraiske verbet ‘ashit, «Jeg vil sette» (1 Mos 3,15), som innleder profetien om Messias. Den messianske «sæd» vil bli videreført i Sets linje. Bibelteksten gir så en oversikt over den messianske slektslinjen som begynner med Set (1 Mos 5,3) og inkluderer Henok (1 Mos 5,21), Metusalem og ender med Noah (1 Mos 6,8). Uttrykket «gudesønnene» (1 Mos 6,2) viser til Sets slekt fordi de er satt til å bevare Guds bilde (1 Mos 5,1.4). Og «menneskedøtrene» (1 Mos 6,2) ser ut til å ha en negativ klang og skaper en kontrast mellom dem som er i Guds bilde og dem som er i menneskers bilde. Det er under innflytelse av disse «menneskedøtrene» at Guds sønner «tok noen av dem til koner, dem de helst ville ha» (1 Mos 6,2), og det viser at menneskeheten var på feil kurs. Les 1 Mos 6,1–5. For et mektig vitnesbyrd om syndens fordervelse! Hvorfor må vi gjøre alt vi kan i Guds kraft for å utrydde synd fra livet? ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Fredag

Studium 3 / 16. april

TIL ETTERTANKE Ordene «Henok vandret med Gud» (1 Mos 5,22.24) betyr nært og daglig fellesskap med Gud. Henoks personlige forhold til Gud var så spesielt at «Gud tok ham til seg» (1 Mos 5,24). Dette er unikt i Adams slektstre og betyr ikke at de som «vandrer med Gud» kommer rett til Paradiset etter døden. Legg merke til at Noah også vandret med Gud (1 Mos 6,9), og han døde som alle andre, som Adam og Metusalah. Det blir ikke gitt noen begrunnelse for denne særbehandlingen. «Henok ble rettferdighetens forkynner. Han gjorde kjent for verden det Herren hadde åpenbart for ham. De som fryktet Herren, oppsøkte denne hellige mannen for å få del i hans kunnskap og be sammen med ham. Han arbeidet også offentlig for å bringe Guds budskaper til alle som ville lytte til advarselen. Hans virksomhet begrenset seg ikke til Sets etterkommere. Også i det landet som Kain hadde prøvd å flykte til, bort fra Herren, kunngjorde denne Guds profet de underfulle syner Gud hadde åpenbart for ham. Han sa: Se, Herren kommer med sine hellige engler i tusentall for å holde dom over alle og kreve hvert menneske til regnskap for alle ugudelige gjerninger de har gjort.» – Alfa og Omega, bind 1, side 65 [PP 86].

Spørsmål til drøftelse

1. Hvorfor drepte Kain broren sin? Les dette fra Elie Wiesel: «Hvorfor gjorde han det? Kanskje ønsket han å være alene: enebarn og etter foreldrenes død den eneste mannen. Alene som Gud og kanskje alene i stedet for Gud. ... Kain drepte for å bli Gud. ... Enhver som regner seg selv som Gud, ender med å drepe mennesker.» – Elie Wiesel, Messengers of God: Biblical Portraits and Legends (New York, 1976), side 58. Hvordan kan vi passe oss for å gjenspeile Kains holdning (selv om vi ikke dreper)? 2. Sammenlign levetiden før syndfloden (1 Mos 5) med patriarkenes levealder. Hvordan kan man forklare den kortere livslengden? Hvordan er denne dege nerasjonen i strid med moderne darwinisme?

Bibelstudier april – juni 2022

16. april

ISJONSFORTELLING

JEG ER EN DØD MANN, DEL 2 Alfred C. Machona, Zimbabwe Etter 11 år som litteraturselger fikk jeg stipend til å studere til pastor på Solusi University i Zimbabwe. Men fire måneder før jeg skulle begynne, ble min kone og jeg hardt skadet i en bilulykke. Jeg forstår ikke hvordan vi overlevde kollisjonen der vi satt i forsetet, mens passasjerene våre døde. Og hvorfor er jeg ikke lam. Da jeg begynte gjenopptreningen, spurte fysioterapeuten: «Er du en person som ber?» «Ja, hvorfor det?» spurte jeg. «Etter dette røntgenbildet å dømme, burde du være lam fra halsen og ned. Eller mest sannsynlig død. Jeg skal være veldig forsiktig med deg. Det skremmer meg.» Hvordan kom ambulansen så fort? Sjefen for en gullgruve i distriktet var rett bak oss i pickupen sin. Han ringte straks en sykepleier ved gruven og ba henne komme med ambulansen. Og hvorfor fikk jeg stipend til å studere bare tre måneder før ulykken? Uten det ville vi ikke ha fått legebehandling, og vi kunne ha forulykket. Sykehusoppholdet kostet 36 000 dollar, en svimlende sum i Zimbabwe. Og hvordan hadde det seg at den eneste legen i Zimbabwe som kunne operere halsen min, var der? Han skulle fly til Frankrike samme dag. Hvorfor hadde Gud spart oss? Vi skulle ha vært døde på flekken. Jeg har to svar. Kanskje var ikke min kone og jeg beredt på å dø og Gud ga oss en ny sjanse. Eller kanskje var det fordi vi ennå har noe ugjort i hans vingård. Jeg ber oftere nå, om at Gud må gi meg kraft til å gjøre godt hele tiden og arbeide med de svakhetene jeg har, så jeg kan være rede til å dø når som helst. Og jeg ber ham bevare gløden i meg. Iblant gjør jeg feil, men jeg ber Gud om hjelp. Og jeg ber om å kunne ha et godt forhold til ham til enhver tid. Jeg vet ikke hva Gud gjorde under ulykken 23. desember 2015. Men jeg vet at jeg fremdeles er her, og jeg vil tjene Gud alle mine dager. En del av offeret i 2015 gikk til Solusi Univiersity for å doble kapasiteten i kafeteriaen fra 500 til 1000 plasser. Takk for dine misjonsgaver. Se Alfred på YouTube: bit.ly/Alfred-Machona. Last ned bilder på Facebook: bit.ly/fb-mq.

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 4

23. april

Syndfloden

Bakgrunnsstoff

1 Mos 6,13–7,10; 2 Pet 2,5–9; 1 Mos 7; Rom 6,1–6; Sal 106,4; 1 Mos 8; 1 Mos 9,1–17.

Minnevers

Som i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer (Matt 24,37).

«Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, for alt de ville og planla i sitt hjerte, var ondt, dagen lang» (1 Mos 6,5). Verbet «så» (1 Mos 6,5) fører leseren tilbake til trinnene i skapelsen. Men det Gud ser nå, er ikke tov «godt», men ra’, «ondt» (1 Mos 6,5). Det er som om Gud hadde angret på at han skapte verden, som nå var full av ra’ (1 Mos 6,6.7). Og likevel rommer Guds anger også frelse. Det hebraiske ordet for «unnskyld» (nakham) gjenlyder i navnet Noah (Noakh), som betyr «trøst» (1 Mos 5,29). Guds svar på ondskapen har altså to sider. Den inneholder trusselen om rettferdighet, som ødelegger noen, men likevel lover hans svar trøst og barmhjertighet og fører til frelse for andre. Denne «dobbelte stemmen» hørte vi allerede med Kain og Abel/Set, og den ble gjentatt i kontrasten mellom de to slektene til Set («gudssønnene») og Kain («menneskesønnene»). Nå hører vi det igjen idet Gud skiller mellom Noah og resten av menneskeheten.

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 4 / 23. april

Søndag

FORBEREDELSE TIL SYNDFLODEN Les 1 Mos 6,13–7,10. Hva kan vi lære av denne historien om menneskenes tidlige historie?

__________________________________________________________________________________________________________________

Som Daniel er Noah en profet som spår verdens ende. Det hebraiske ordet for «ark» (tevah) (1 Mos 6,14) er det samme sjeldne egyptiske lånordet som ble brukt for «arken» der spedbarnet Moses lå gjemt og ble bevart for å redde Israel fra Egypt (2 Mos 2,3). I den generelle oppbygningen av arken har noen også sett paralleller til arken i tabernaklet (2 Mos 25,10). Slik arken under syndfloden vil gjøre det mulig å overleve, peker paktens ark, et tegn på at Gud er hos folket (2 Mos 25,22), på Guds frelsesverk for sitt folk. «Noah gjorde dette. Alt som Gud hadde pålagt ham, det gjorde han» (1 Mos 6,22). Slik slutter den innledende delen. Verbet ‘asah, «gjorde», som viser til Noahs hand ling, er svar på verbet ‘asah, «gjør», i Guds befaling som innledet avsnittet (1 Mos 6,14) og gjentas fem ganger (1 Mos 6,14–16). Dette ekkoet mellom Guds befaling og Noahs respons viser Noahs absolutte lydighet mot det Gud hadde bedt ham om å gjøre, å ‘asah. Det er også interessant at denne frasen også brukes ved byggingen av paktens ark (2 Mos 39,32.42; 2 Mos 40,16). Gud gav Noah de nøyaktige målene på arken, og tydelige instrukser om alle enkeltheter. Menneskelig visdom ville aldri ha kunnet planlegge en farkost med så stor styrke og holdbarhet. Gud planla og Noah bygget.» – Alfa og Omega, bind 1, side 71 [PP 92]. Igjen bekrefter parallellen mellom de to «arkene» at begge er til frelse. Noahs lydighet beskrives som en del av Guds frelsesplan. Noah ble frelst fordi han hadde tro til å gjøre det Gud befalte (se Hebr 11,7). Han var et eksempel på en tro som viser seg i lydighet, den eneste slags tro som betyr noe (Jak 2,20). Kort sagt, selv om Noah «fant nåde for Herrens øyne» (1 Mos 6,8), handlet han i tro og lydighet på Guds befaling som svar på denne nåden. Er det ikke slik vi også bør leve? Les 2 Pet 2,5–9. Hvorfor ble bare Noahs familie reddet? Hva kan historien om Noah lære oss om vår rolle i å advare verden om en kommende dom?

Bibelstudier april – juni 2022

Mandag

Studium 4 / 23. april

SYNDFLODEN Verbet ‘asah, «lage», som viser til Noahs handlinger, er også et nøkkelord i skapelsesberetningen i 1 Mos (1,7.16.25.26.31; 2,2). Noahs handlinger i lydighet er som Guds handlinger under skapelsen. Denne sammenhengen viser at syndfloden ikke bare handler om at Gud straffer menneskene, men også at han redder oss.

Les 1 Mos 7. Hvorfor minner syndfloden oss om skapelsesfortellingen? Hva kan vi lære av parallellene mellom de to?

__________________________________________________________________________________________________________________

Fortellingen om syndfloden har mange vanlige ord og uttrykk felles med fortellingen om skapelsen: «syv» (se 1 Mos 7,2.3.4.10; og 1 Mos 2,1–3); «mann og kvinne» (se 1 Mos 7,2.3.9.16 og 1 Mos 1,27); «alle slag» (se 1 Mos 7,14 og 1 Mos 1,11.12.21.24.25); «dyr», «fugler», «kryp» (se 1 Mos 7,8.14.21.23 og 1 Mos 1,24.25) og «livspust» (se 1 Mos 7,15.22 og 1 Mos 2,7). Fortellingen om syndfloden minner altså litt om fortellingen om skapelsen. Disse ekkoene av historien om skapelsen er med og viser at den Gud som skaper, er den samme som den som ødelegger (5 Mos 32,39). Men disse ekkoene formidler også et håpets budskap: Syndfloden er tenkt som en ny skapelse, ut av vannet, som fører til en ny eksistens. Vannets bevegelse viser at denne skapelseshandlingen faktisk reverserer skap elsen i 1 Mos 1. I motsetning til 1 Mos 1, som beskriver en atskillelse av vannet ovenfor fra vannet nedenfor (1 Mos 1,7), innebærer syndfloden at de gjenforenes idet de sprenger sine grenser (1 Mos 7,11). Prosessen formidler et paradoksalt budskap: Gud må ødelegge det som er for å kunne tillate en ny skapning etterpå. Den nye jord kan ikke skapes før den gamle ødelegges. Syndfloden peker frem til verdens frelse ved tidens slutt: «Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte» (se Åp 21,1 og Jes 65,17). Hva i oss må ødelegges for å bli skapt på nytt? (se Rom 6,1–6). ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 4 / 23. april

Tirsdag

SYNDFLODEN TAR SLUTT 1 Mos 7,22–24 skildrer vannenes følger da «alt som fantes på jorden» ble utslettet (1 Mos 7,23) og «vannet flommet over jorden i 150 dager» (1 Mos 7,24). Det er på denne bakgrunn av total utslettelse og håpløshet at Gud «tenkte på» (1 Mos 8,1). Ordene står midt i teksten om syndfloden. Det tyder på at denne tanken er det sentrale budskapet i flomhistorien.

Les 1 Mos 8,1. Hva vil det si at Gud «tenkte på» (eller husket) Noah? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Verbet zakhar, «huske», betyr at Gud ikke hadde glemt. Det er mer enn bare en mental øvelse. I bibelsk sammenheng betyr «Gud som husker» oppfyllelsen av hans løfte og viser ofte til frelse (se 1 Mos 19,29). Ved syndfloden betyr «Gud husket» at vannet «stanset» (1 Mos 8,2) og at Noah snart kan forlate arken (1 Mos 8,16). Selv om det ennå ikke har kommet noen direkte befaling om å gå ut, tar Noah initiativet og sender først en ravn, så en due, for å undersøke forholdene. «Da tok Noah taket av arken og så ut. Og se, jordoverflaten hadde tørket opp» (1 Mos 8,13). Noahs oppførsel er full av praktisk lærdom. Den lærer oss å stole på Gud selv om han ennå ikke har talt og at troen ikke utelukker verdien av å tenke og undersøke. Den troende har plikt til å tenke, undersøke og se om det vi har lært, stemmer. Og likevel går ikke Noah ut før Gud sier han skal gjøre det (1 Mos 8,15–19). Selv om han vet at det er trygt å dra, stoler Noah på Gud og venter på signal før han går ut av arken. «Men fremdeles ventet han tålmodig inne i arken. På samme måte som han på Guds befaling hadde gått inn, ventet han nå på spesiell ordre om å gå ut. Til sist kom en engel ned fra himmelen. Han åpnet den massive døren og bad Noah og familien hans om å gå ut på jorden og ta alle de levende skapningene med seg.» – Alfa og Omega, bind 1, side 83 [PP 105]. Les 1 Mos 8,1.1 Mos 19,29, og Sal 106,4. Hva betyr uttrykket «Gud tenker på»? Hva betyr denne sannheten for oss i dag? Hvordan har Gud vist at han «tenker på» deg? ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Onsdag

Studium 4 / 23. april

PAKTEN 1. DEL Nå er øyeblikket kommet da den lovede pakten skulle oppfylles. «Men med deg vil jeg opprette min pakt. Du skal gå inn i arken, du og dine sønner og din kone og dine svigerdøtre sammen med deg» (1 Mos 6,18). I motsetning til trusselen om å tilintetgjøre (1 Mos 6,17), er pakten et løfte om liv.

Les 1 Mos 8,20. Hva var det første Noah gjorde da han gikk ut av arken, og hvorfor?

__________________________________________________________________________________________________________________

I likhet med Adam og Eva, som sikkert tilba Gud på sabbaten straks etter de seks skapelsesdagene, tilba Noah Gud rett etter syndfloden. Men i motsetning til Adam og Eva, som tilba Gud direkte, måtte Noah ty til et offer. Dette er første gang Skriften nevner et alter. Offeret er et «brennoffer» (‘olah), det eldste og hyppigste offeret. For Noah var dette offeret et takkoffer (se også 4 Mos 15,1–11) for å vise sin takknemlighet overfor Skaperen, som hadde reddet ham.

Les 1 Mos 9,2–4. Hvordan påvirket syndfloden kostholdet? Hva er prinsippet bak Guds begrensninger?

__________________________________________________________________________________________________________________

Etter syndfloden var ikke plantekost lenger tilgjengelig som før. Derfor lot Gud dem spise kjøtt. Det ble et endret forhold mellom mennesker og dyr. I skapelsesfortellingen spiste mennesker og dyr den samme plantekosten og truet ikke hverandre. I verden etter syndfloden innebar drap av dyr et forhold preget av frykt og redsel (1 Mos 9,2). Når de begynte å spise hverandre, hadde mennesker og dyr fått et annet forhold enn i Edens hage. Men Gud hadde to forbehold. For det første var ikke alle dyr egnet til mat. Det går frem av skillet mellom «rene og urene» dyr (se 1 Mos 8,19.2 og 1 Mos 1,21.24). For det andre skulle de avstå fra å spise blod, for livet er i blodet (1 Mos 9,4).

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 4 / 23. april

Torsdag

PAKTEN 2. DEL Les 1 Mos 8,21–9,1. Hva vil det si at Gud forplikter seg til å opprettholde livet? Hvordan oppfyller Guds velsignelse denne forpliktelsen?

__________________________________________________________________________________________________________________

Guds forpliktelse til å bevare livet var en handling i nåde, mennesket hadde ikke fortjent det. Gud bestemte seg for å bevare livet på jorden til tross for menneskenes ondskap (1 Mos 8,21). 1 Mos 8,22 sier bokstavelig talt «alle jordens dager», det vil si så lenge jorden står, vil årstidene komme og gå og livet vil bli opprettholdt. Kort sagt, Gud har ikke oppgitt sitt skaperverk. Den neste teksten tar opp Guds velsignelse og fører oss tilbake til den første skap elsen med dens velsignelse (1 Mos 1,22.28; 1 Mos 2,3). Herren ga menneskene en sjanse til å begynne på nytt.

Les 1 Mos 9,8–17. Hva betyr regnbuen? Hva er forholdet mellom dette «tegn på pakten» (1 Mos 9,13) og det andre paktstegnet, sabbaten?

__________________________________________________________________________________________________________________

Uttrykket «opprette... pakt» gjentas tre ganger (1 Mos 9,9.11.17) og markerer høydepunktet og oppfyllelsen av Guds løfte (1 Mos 6,18). Etter den forrige delen, som er parallell med den sjette dagen i skapelsesfortellingen, er denne delen en parallell til delen om den syvende dagen i skapelsesfortellingen, sabbaten. Ordet «pakt» gjentas syv ganger og minner oss dermed om sabbaten. Som sabbaten er også regnbuen tegnet på pakten (se 1 Mos 9,13.14.16 og 2 Mos 31,12–17). Som sabbaten gjelder også regnbuen hele verden. Akkurat som sabbaten gjelder for alle overalt, gjelder løftet om at ingen ny verdensomfattende vannflom skal komme, også alle mennesker overalt. Neste gang du ser en regnbue, så tenk på alle Guds løfter til oss. Hvorfor kan vi stole på disse løftene, og hvordan viser regnbuen oss at vi kan stole på dem? ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Fredag

Studium 4 / 23. april

TIL ETTERTANKE Det er lærerikt å sammenligne mentaliteten og oppførselen til folk og verdens tilstand før syndfloden og i vår tid. Menneskelig ondskap er ikke noe nytt. Se på parallellene mellom deres tid og vår. «De samme synder som nedkalte himmelens hevn over verden før syndfloden, eksisterer også i dag. Gudsfrykten er blitt bannlyst fra menneskenes sinn, og hans lov behandles med likegyldighet og forakt. Den fremtredende verdslighet som kjennetegnet datidens slektledd, minner om vår egen tid. Gud dømte ikke menneskene før syndfloden fordi de åt og drakk. ... Deres synd bestod i at de tok imot gavene uten å vise takknemlighet mot giveren, og at de nedverdiget seg ved å gi etter for appetittens luner. De hadde lov til å gifte seg. Ekteskapet var etter Guds plan og var en av de første forordninger han innstiftet. Han gav særskilte forskrifter for denne ordningen og tilførte den hellighet og skjønnhet. Men disse forskriftene ble glemt, og ekteskapet ble nedverdiget til å tjene lidenskapen. Lignende forhold hersker i dag. Det som i seg selv er lovlig, blir overdrevet. ... Svindel, bestikkelse og tyveri brer seg blant høy og lav. Avisene er fulle av meldinger om drap. ... Lovløshetens ånd gjennomtrenger alle nasjoner, og de utslag som nå og da vekker frykt, er bare symptomer på den lidenskap og lovløshet som vil fylle jorden med sorg og ødeleggelse når den for alvor slippes løs. Det bilde som Bibelen tegner av forholdene i verden før storflommen, viser bare altfor tydelig den tilstand som dagens samfunn er på vei mot. Selv i dette århundre, og i de såkalte kristne land, blir det daglig begått forbrytelser like så svarte og uhyggelige som de som førte til at den gamle verdens syndere ble utslettet.» – Alfa og Omega, bind 1, side 79-80 [PP 102].

Spørsmål til drøftelse

1. Hva har samfunnet før syndfloden felles med vårt? Hva sier disse fellestrek kene om Guds nåde når han likevel elsker verden og fremdeles søker å frelse så mange som mulig? 2. Noen mennesker sier at Noahs syndflod bare var en lokal flom. Hva er i veien med en slik tanke? Hvis dette var sant, ville jo alle lokale flommer (og regn buer) gjøre Gud til en løgner. Hvorfor?

Bibelstudier april – juni 2022

23. april

ISJONSFORTELLING

VELSIGNE ANDRE Blessing Chatambudza (31), Zambia Jeg heter Blessing og Gud har velsignet meg rikt. Som tenåring ville jeg tjene Gud og leve i sølibat. «Har du noen kjæreste?» spurte presten. «Du bør prøve kjærligheten først, så kan du komme tilbake.» Jeg gjorde som han sa. Jeg ble forelsket i en på 21 da jeg var 18. Og jeg sluttet å gå i kirken. Jeg ble gravid og flyttet inn hos min mann og hans mor. Ingen av oss hadde arbeid. Vi fikk to barn, og vi sloss hele tiden. Hans mor var lite vennlig mot meg. Jeg begynte å gå i min manns kirke, men så ble jeg syk og flyttet hjem til mor en lengre periode. Hos mor fikk jeg to identiske drømmer med tre dagers mellomrom. Jeg hørte ulende sirener, og folk løp i alle retninger. En stor stein kom ned fra himmelen, og en pil pekte på et kors. Jeg hørte en stemme si: «Vend om, for verdens ende er nær.» I min manns kirke snakket de aldri om at verden skulle ta slutt. Han forsto heller ikke drømmen, og jeg sa: «Jeg skal prøve å finne Jesus, og så skal jeg forkynne om ham.» Vi flyttet til Botswana for å finne arbeid. Der traff vi en adventist som tilbød oss bibelstudier. I første studium lærte vi om verdens ende og Jesu gjenkomst. Han viste oss det fra Bibelen. Jeg ble så glad! Etter flere bibelstudier fant jeg Jesus i Bibelen og ble døpt inn i Adventistkirken. Nå ville jeg dele min kjærlighet til Jesus med andre og valgte Rusangu University i Zambia. Dessverre forlot min mann meg og våre to barn og giftet seg med en annen. Jeg arbeidet hardt for å kunne betale for de første månedene på college. Mor hjalp meg, og senere hjalp universitetet meg å finne arbeid. Jeg valgte å studere teologi for å kunne lære andre unge at også de kan ha det håpet jeg har. Gud er alltid villig til å gi oss en ny sjanse. Som stemmen i drømmene mine kaller også han på oss og ber oss endre retning og følge ham. Han sier: «Vend om, for verdens ende er nær!» Jesus kommer snart. Jeg gleder meg! Blessing studerer teologi på andre året ved Rusangu University i Sør-Zambia. Se Blessing på YouTube: bit.ly/Blessing-Chatambudza.

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 5

30. april

Alle nasjoner og Babel

Bakgrunnsstoff

1 Mos 9,18–11,9; Luk 10,1; Matt 1,1–17; Luk 1,26–33; Sal 139,7–12; 1 Mos 1,28; 1 Mos 9,1.

Minnevers

Derfor kalte de den Babel, for der forvirret Herren hele jordens språk. Og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden (1 Mos 11,9).

Etter syndfloden skifter den bibelske beretningen fra fokus på den enkelte, Noah, til hans tre sønner, «Sem, Ham og Jafet.» Ham, som far til Kanaan (1 Mos 10,6.15), innfører tanken om «Kanaan», det lovede land (1 Mos 12,5), som fører tankene til Abraham, som skal velsignes på vegne av alle nasjoner (1 Mos 12,3). Men linjen brytes av Babeltårnet (1 Mos 11,1–9). Nok en gang forstyrres Guds planer for menneskene. Det som skulle være en velsignelse, alle folks tilblivelse, blir nok en forbannelse. Folkene går sammen om å ta Guds plass. Gud dømmer dem, og i forvirringen som følger, blir folket spredt over hele verden (1 Mos 11,8). De oppfyller dermed Guds opprinnelige plan om å «fylle jorden» (1 Mos 9,1). Til slutt vender Gud det onde til det gode. Han får som alltid det siste ordet. Forbannelsen av Ham i farens telt (1 Mos 9,21.22) og forbannelsen av de forvirrede folkeslagene ved Babels tårn (1 Mos 11,9) vil til slutt bli omgjort til en velsignelse for folkeslagene.

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 5 / 30. april

Søndag

FORBANNELSEN AV HAM Les 1 Mos 9,18–27. Hva er budskapet i denne rare historien? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Noahs handling i vingården gjenspeiler Adam i Edens hage. De to historiene minner om hverandre: å spise frukten og ende med nakenhet, så en tildekking, en forbannelse og en velsignelse. Noah går tilbake til sine Adams-røtter og fortsetter dessverre den ulykkelige historien. Gjæring av frukt hørte ikke med til Guds opprinnelige skaperverk. Noah skeiet ut, mistet selvkontrollen og kledde av seg. Det at Ham «så» hans nakenhet, minner om Eva, som også «så» det forbudte treet (1 Mos 3,6). Denne parallellen tyder på at Ham ikke bare tilfeldigvis «så» farens nakenhet. Han gikk rundt og pratet om det, uten engang å prøve å gjøre noe med farens problem. Brødrene reagerte med å dekke til faren der Ham hadde latt ham ligge naken. Dette var en underforstått kritikk av Hams handlinger. Det handler om å respektere sine foreldre. Ærer du ikke foreldrene dine, som står for fortiden din, vil det få følger for fremtiden din (se 2 Mos 20,12 og Ef 6,2). Derav forbannelsen, som vil påvirke både Hams og sønnen Kanaans fremtid. Selvfølgelig er det en grov teologisk feil og etisk forbrytersk å bruke denne teksten for å begrunne rasistiske teorier. Profetien gjelder bare Kanaan, Hams sønn. Forfatteren tenker på noen av kanaaneernes fordervede skikker (1 Mos 19,5–7.31–35). Dessuten inneholder forbannelsen et løfte om velsignelse, et spill på navnet «Kanaan», som er avledet av verbet kana’, som betyr «undertrykke». Det er ved å legge under seg Kanaan at Guds folk, Sems etterkommere, vil komme inn i det lovede land og forberede veien for Messias’ komme, han som vil gjøre plass for Jafet «i Sems telt» (1 Mos 9,27). Dette er en profetisk hentydning til utvidelsen av Guds pakt til alle folk, og Israels frelsesbudskap vil gå til verden (Dan 9,27; Jes 66,18–20; Rom 11,25). Hams forbannelse vil faktisk bli til velsignelse for alle folkeslag, også etterkommere av Ham og Kanaan som tar imot den frelsen Gud har tilbudt dem. Tenk at Noah, «helten» fra syndfloden, ble full? Hva sier dette om hvor ufull komne vi alle er og hvorfor vi trenger Guds nåde hele tiden i vårt liv?

Bibelstudier april – juni 2022

Mandag

Studium 5 / 30. april

SLEKTSTAVLENE I 1 MOS De kronologiske opplysningene om Noahs tid viser at han er bindeleddet mellom sivilisasjonene før og etter syndfloden. De to siste versene i historien foran (1 Mos 9,28.29) fører oss tilbake til det siste leddet i Adams slektstavle (1 Mos 5,32). Siden Adam døde da Lamek, Noahs far, var 56 år gammel, har Noah sikkert hørt historier om Adam, som han kan ha fortalt sine etterkommere om før og etter syndfloden.

Les 1 Mos 10. Hva er hensikten med denne slektstavlen i Bibelen? (Se også Luk 3,23–38.)

__________________________________________________________________________________________________________________

Bibelens slektstavle har tre funksjoner. For det første understreker den de bibelske hendelsenes historiske natur. Det var mennesker som levde og døde og hvis dager er nøye anført. For det andre viser den sammenhengen mellom fortiden og forfatterens samtid og kobler fortiden til «nåtiden». For det tredje minner den oss om menneskets skrøpelighet og syndens tragiske forbannelse og dødelige resultater i alle etterfølgende generasjoner. Merk at det ikke finnes klare skiller mellom «hamitter», «semitter» og «jafetitter». De 70 folkene innvarsler de 70 medlemmene av Jakobs familie (1 Mos 46,27) og Israels 70 eldste i ørkenen (2 Mos 24,9). Likheten mellom de 70 folkene og de 70 eldste antyder Israels misjon til nasjonene: «Da Den høyeste ga folkeslagene land og skilte menneskene fra hverandre, satte han grenser mellom folkene etter tallet på Israels sønner» (5 Mos 32,8). Jesus sendte også ut 70 disipler for å evangelisere (Luk 10,1). Disse opplysningene viser den direkte koblingen mellom Adam og patriarkene. De er historiske personer fra Adam av. Da forstår vi at patriarkene hadde direkte tilgang til vitner som kunne huske det som hadde hendt. Les Matt 1,1–17. Var disse menneskene historiske personer? Hvorfor er det viktig for vår tro at de var virkelige mennesker? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 5 / 30. april

Tirsdag

ETT SPRÅK Les 1 Mos 11,1–4. Hvorfor var folket på «hele jorden» så opptatt av enhet? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Uttrykket «hele jorden» viser til et lite antall mennesker, de som levde etter syndfloden. Årsaken til denne samlingen er tydelig: De vil bygge et tårn opp til himmelen (1 Mos 11,4). Den egentlige hensikten var å ta Guds plass. Skildringen av folkets planer og handlinger gjenspeiler Guds planer og handlinger i fortellingen om skapelsen: «de sa» (se 1 Mos 11,3.4; og 1 Mos 1,6.9.14 osv.); «la oss lage» (se 1 Mos 11,3.4 og 1 Mos 1,26). Deres plan er gitt i klartekst: La oss «skaffe oss et navn» (1 Mos 11,4), et uttrykk som er forbeholdt Gud (Jes 63,12.14). De som bygget Babel, ville ta plassen til Gud, Skaperen. (Vi vet hvem som sto bak. Se Jes 14,14.) Minnet om syndfloden må sikkert ha spilt en rolle i dette prosjektet. De bygger et høyt tårn for å overleve en ny flom om den skulle komme, til tross for Guds løfte. Minnet om syndfloden er bevart i babylonsk tradisjon i forbindelse med byggingen av byen Babel (Babylon). Denne anstrengelsen for å nå himmelen og erstatte Gud vil prege Babylons ånd. Dette er grunnen til at historien om Babels tårn også er viktig i Daniels bok. Henvisningen til Sinear innleder historien om Babels tårn (1 Mos 11,2) og dukker opp igjen i begynnelsen av Daniels bok. Det var dit Nebukadnesar fraktet gjenstandene fra tempelet i Jerusalem ( Dan 1,2). Episoden der Nebukadnesar reiser gullstatuen, trolig på den samme sletten, er et godt eksempel på denne tankegangen. I sine syner om endetiden ser Daniel det samme scenariet når folkene på jorden samler seg for å gjøre opprør mot Gud (se Dan 2,43; Dan 11,43–45 og Åp 16,14-16), selv om det forsøket også mislykkes, slik det gjorde i Babel. En kjent fransk forfatter i siste århundre sa at menneskets store mål var å prøve å «være Gud.» Hva er det med oss (helt siden Edens hage, 1 Mos 3,5) som trekker oss inn i denne løgnen? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Onsdag

Studium 5 / 30. april

«LA OSS STIGE NED» Les 1 Mos 11,5–7 og Sal 139,7–12. Hvorfor kom Gud ned til jorden? Hvilken hen delse fremprovoserte denne reaksjonen?

__________________________________________________________________________________________________________________

Ironisk: Menneskene ville opp, men Gud måtte komme ned til dem. Hans nedstigning understreker hans overherredømme. Gud vil alltid stå utenfor vår rekkevidde. Alle våre anstrengelser for å stige opp til ham og møte ham i himmelen, er forgjeves. Det var derfor Jesus kom ned til oss for å frelse oss. Det var ingen annen måte å redde oss på. Vi finner en stor ironi i historien om Babels tårn i Guds ord: «for å se på byen og tårnet» (1 Mos 11,5). Gud behøvde ikke å komme ned for å se (se Sal 139,7–12 og Sal 2,4), men gjorde det likevel. Dette viser at han er opptatt av menneskene.

Les Luk 1,26–33. Hva sier dette oss om at Gud kom ned til oss? __________________________________________________________________________________________________________________

Dette at Gud kommer ned, minner oss om rettferdiggjørelsen ved tro og Guds nåde. Uansett hva vi gjør for Gud, må han likevel komme ned og møte oss. Det vi gjør for Gud, fører oss ikke til ham og frelsen. Nei, vi blir reddet ved at han kommer til oss. To ganger i 1 Mos sies det at Gud går «ned». Det viser at han var opptatt av det som skjedde der. Ifølge teksten ønsket Herren å få slutt på folkets enhet, som i lys av deres syndige tilstand bare kunne føre til stadig mer ondskap. Derfor forvirret han språkene deres slik at det ble slutt på deres felles anstrengelser. «Tårnbyggernes planer endte i nederlag og skam. Minnesmerket over deres stolthet ble monumentet over deres dårskap. Og likevel følger menneskene den samme kurs, de stoler på seg selv og forkaster Guds lover. Det var dette prinsippet Satan forsøkte å gjennomføre i himmelen og som behersket Kain da han brakte sitt offer.» – Alfa og Omega, bind 1, side 111 [PP 123]. Hvordan er Babel-tårnet et eksempel på menneskers overmot og at det vil mis lykkes? Hva kan du lære av denne historien?

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 5 / 30. april

Torsdag

EKSIL OG REDNING Les 1 Mos 11,8.9 og 1 Mos 9,1. Se også 1 Mos 1,28. Hvilket positivt formål hadde Gud med å spre folkene?

__________________________________________________________________________________________________________________

Guds ville at menneskene skulle bli mange og fylle jorden (1 Mos 9,1; se også 1 Mos 1,28). De som bygget Babel, ville heller stå sammen som ett folk. De ville bygge byen så de ikke skulle bli «spredt ut over hele jorden» (1 Mos 11,4). De nektet å flytte andre steder, og tenkte kanskje at de sammen ville være mektigere enn om de ble skilt og spredt. De hadde på et vis rett. Dessverre ville de bruke sine forente krefter til det onde, ikke det gode. De var arrogante og stolte og ønsket å skaffe seg et navn. Når mennesker vil skape seg et navn i åpen trass mot Gud, går det ikke bra. Det har det aldri gjort. Som dom over deres trass spredte Gud dem over «hele jorden» (1 Mos 11,9), akkurat det de ikke ville skulle skje. Det er interessant at navnet Babel, som betyr «Guds dør», er i slekt med verbet balal, som betyr «forvirre» (1 Mos 11,9). De ønsket å nå Guds «dør» siden de så seg selv som Gud. Derfor endte det i forvirring, og de ble mye mindre mektige enn før. «Menneskene i Babel hadde satt seg fore å opprette en styreform som var uavhengig av Gud. Blant dem var det også noen som fryktet Herren, men som var ført bak lyset av de ugudelige og dratt inn i deres renkespill. For deres skyld utsatte Herren sine straffedommer og gav folket tid til å avsløre sin sanne natur. Mens dette foregikk, gjorde de trofaste alt for å få dem til å oppgi sitt forsett. Men de hadde bestemt seg for å gjennomføre sine planer. Hadde de fått lov å ture frem uhemmet, ville de ha demoralisert verden i dens barndom. Deres forbund var basert på opprør. Det var et rike grunnlagt med selvopphøyelse som mål, der Gud ikke skulle ha noe å si eller bli gjenstand for noen ære.” – Alfa og Omega, bind 1, side 103 [PP 123]. Hvorfor må vi være veldig forsiktige med å ville «skape oss et navn»? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Fredag

Studium 5 / 30. april

Til ettertanke Les «Babels tårn» i Alfa og Omega, bind 1, side 97–104 [PP 117–124]. «De bestemte seg for å bygge en by, og i den et tårn av så svimlende høyt. … Gud hadde pålagt menneskene å spre seg over hele jorden. De skulle oppfylle jorden og legge den under seg. Men disse tårnbyggerne satte seg fore å bevare samfunnet intakt og grunnlegge et kongedømme som etter hvert skulle omfatte hele jorden. På den måten ville byen deres bli hovedstaden i et verdensrike, og dens glans skulle av tvinge beundring og hyllest over hele verden og gjøre grunnleggerne berømte. Dette imponerende tårnet som skulle nå til himmelen, var tenkt som et monument over byggherrenes makt og visdom, og skulle bringe deres ry videre til fjerne slekter. Disse menneskene på Sinear-sletten trodde ikke Guds løfte om at han aldri mer skulle ødelegge jorden med en storflom. De avviste tanken om at det fantes en Gud, og sa at syndfloden hadde hatt helt naturlige årsaker. Andre trodde at det eksisterte et høyere vesen som hadde ødelagt den gamle verden. Likesom Kain reiste de seg i opprør mot en slik Gud. En av hensiktene med å bygge tårnet var å sikre seg i tilfelle av en ny storflom. Ved å gjøre byggverket mye høyere enn flomvannet hadde nådd, mente de at de ville være utenfor all fare. Og når de nådde opp til skyene, håpet de å finne årsaken til storflommen. Hensikten med foretagendet var å opphøye de stolte byggherrene enda mer og lede de kommende slekter bort fra Gud og inn i avgudsdyrkelse.» – Alfa og Omega, bind 1, side 99 [PP 118, 119].

Spørsmål til drøftelse

1. Hvilket eksempel har vi fra historien, eller fra nåtiden, på de problemene som kan komme med dem som søker å gjøre seg selv bemerket? 2. Hvordan kan vi som menighet unngå faren for å prøve å bygge vårt eget Babels tårn? På hvilke måter kan vi prøve å gjøre dette, kanskje også ubevisst?

Bibelstudier april – juni 2022

30. april

ISJONSFORTELLING

VI SES PÅ DEN ANDRE SIDEN Ocrhain Matengu (31), Namibia Mor hadde det travelt på kjøkkenet. På ryggen bar hun lillebror Tommy på to år. Stefaren min sto i døråpningen og brølte: «Hvorfor er ikke maten ferdig». Han slo. Hun løp ut bakdøra og han satte etter med en stor stav i hånden. Plutselig slengte han den etter henne. Mor dukket, men den traff Tommy som satte i et vræl. «Du har drept gutten!» ropte hun. Naboene stimlet sammen, og politiet kom. De ringte etter sykebil og kastet stefaren min i fengsel. Tommy ble operert for brudd på hodeskallen. Etterpå sa legen at han var hjerneskadet og ville bli lam på høyre side. Mor og vennene hennes gråt da de hørte det. En mann sa: «Kan vi be?» «Far i himmelen, jeg er ikke Elia, og jeg er ikke helligere enn de andre i rommet. Men jeg står i Kristi nåde. Tenk på disse menneskene. Hør deres smerte. La din vilje skje, i Jesu navn, amen,» ba han. Det ble stille etter bønnen. Jeg følte fred og skjønte at det fantes en Gud i himmelen. To uker senere ble Tommy utskrevet. Han ble lam på høyre side, slik legen hadde sagt. Og han hadde vanskelig for å snakke. Jeg tenkte lenge på bønnen jeg hørte på sykehuset. Et år senere, da jeg var seks, begynte jeg å gå i Adventistkirken sammen med en fetter. Der hørte jeg andre som ba som mannen på sykehuset. De kjente visst Gud. Tommys liv var fylt med smerte. En dag da han var 12 og jeg 15 år, satt vi under et tre. Plutselig besvimte han og falt om. Da han våknet, sa han: «Jeg dør!» Så tidde han og holdt opp å puste. Bestemor ropte på hjelp. Jeg følte meg hjelpeløs, men husket bønnen på sykehuset og ba: «Jeg er ung. Jeg klarer ikke denne smerten. Gi meg enda en sjanse til å bli rede til Tommys død.» Da jeg sa «amen,» nøs Tommy tre ganger, og bestemor ropte: «Han lever!» Jeg takket Gud. Ti år gikk. Jeg flyttet til Windhoek og ble medlem av Adventistkirken. En dag ringte min søster og sa at Tommy var syk. Jeg husket min bønn og tenkte: «Det er nå. Min lånte tid er omme.» Jeg tok bussen 1200 km til sykehuset. Tommy kjempet for livet, men noe var annerledes. Han hadde fred. «Tiden er inne,» sa han. «Jeg har bedt til Gud. Vi ses på den andre siden. Hold fast på Gud.» I dag leder jeg radiostasjonen Adventist World Radio Namibia. Jeg ser frem til å treffe Tommy på den andre siden. Du kan også se frem til å møte dine kjære. Hold fast på Gud til dagen kommer.» Takk for misjonsgavene som bidrar til å utbre evangeliet om Jesu komme i Namibia og resten av det sørlige Afrika. Last ned bilder på Facebook: bit.ly/fb-mq.

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 6

7. mai

Abrahams røtter

Bakgrunnsstoff

1 Mos 12; Jes 48,20; Jes 36,6.9; Jer 2,18; 1 Mos 13; 1 Mos 14; Hebr 7,1–10.

Minnevers

I tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han dro ut til et land som han skulle få i arv. Han dro av sted uten å vite hvor han kom (Hebr 11,8).

Vi har nå nådd det sentrale punkt i 1 Mos. Denne midtdelen (1 Mos 12-22) dekker Abrahams reise fra Guds første kall lekh lekha «Gå!» (1 Mos 12,1), som får Abraham til å oppgi sin fortid til Guds andre kall, lekh lekha, «Dra!» (1 Mos 22,2) som får Abraham til å oppgi sin fremtid (slik den ville eksistere i hans sønn). Abraham er alltid på farten, og derfor blir han kalt en «fremmed» (1 Mos 17,8). På sine reiser henger Abraham i det tomme rom, uten den fortiden som han har mistet, og uten sin fremtid, som han ikke ser. Mellom disse to kallene, som er rammen om Abrahams trosreise, hører Abraham Guds røst berolige ham: «Vær ikke redd» (1 Mos 15,1). Disse tre ordene markerer de tre delene av Abrahams reise, som vi skal se på i uke 6, 7 og 8. Abraham er et eksempel på tro (1 Mos 15,6) og blir husket som troens mann (Neh 9,7.8). I NT er Abraham en av de hyppigst nevnte GT-skikkelsene, og vi skal se hvorfor.

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 6 / 7. mai

Søndag

ABRAMS AVREISE Les 1 Mos 12,1–9. Hvorfor kalte Gud Abram til å forlate sitt land og sin familie? Hvordan reagerte han?

__________________________________________________________________________________________________________________

Sist Gud hadde talt til et menneske ifølge Skriften, var det for å forsikre Noah etter syndfloden om at han vil opprette en pakt (1 Mos 9,15–17) og at en ny syndflod ikke ville komme. Guds nye ord, nå til Abram, knyttes til dette løftet: Alle jordens folk vil bli velsignet gjennom ham. Oppfyllelsen av profetien begynner med å oppgi fortiden. Abram forlater alt som var kjent for ham, familien og landet og en del av seg selv. Intensiteten i oppbruddet gjenspeiles av nøkkelordet «dra», som forekommer syv ganger her. Abram må først forlate landet sitt, «kaldeernes Ur,» som også er Babylon (1 Mos 11,31; Jes 13,19). Dette kallet om å «gå ut av Babylon» får en lang historie hos Bibelens profeter (Jes 48,20; Åp 18,4). Abrams avreise gjelder også familien hans. Han må forlate sitt opphav og mye av det han hadde lært og tilegnet seg gjennom arv, utdanning og innflytelse. Men Guds kall om å dra er noe mer. De hebraiske ordene lekh lekha, «dra», betyr ordrett «gå deg selv» eller «gå for deg selv.» Abrams avreise fra Babylon gjelder mer enn miljøet, eller til og med hans familie. De hebraiske ordene antyder en vektlegging av ham selv. Abram må forlate seg selv, bli kvitte den delen av seg som rommer den babylonske fortiden. Målet for denne forlatelsen er «et land» som Gud vil vise ham. Den samme ordbruken finner vi i sammenheng med ofringen av Isak (1 Mos 22,2) og viser til Moria-fjellet, der Isak skal ofres og tempelet i Jerusalem vil bli reist (2 Krøn 3,1). Guds løfte handler ikke bare om et fysisk hjemland, men om verdens frelse. Denne tanken bekreftes av Guds løfte om velsignelsen for alle nasjoner (1 Mos 12,2.3). Verbet barakh (velsigne) forekommer fem ganger i dette avsnittet. Denne universelle velsignelsen kommer gjennom Abrams «ætt» (1 Mos 22,18; 1 Mos 26,4; 28,14). Tekstens løfte om «sæden» skal til slutt bli oppfylt i Jesus Kristus (Apg 3,25). Hva kan det være Gud kaller deg til å oppgi (hvilken del av livet kan du måtte forlate for å følge Guds kall)?

Bibelstudier april – juni 2022

Mandag

Studium 6 / 7. mai

EGYPTS FRISTELSER Les 1 Mos 12,10–20. Hvorfor forlot Abram det lovede land for å dra til Egypt? Hvordan oppførte farao seg sammenlignet med Abram?

__________________________________________________________________________________________________________________

Ironisk nok bestemmer Abram, som nettopp har kommet til det lovede land, seg for å dra til Egypt fordi «det var hungersnød i landet» (1 Mos 12,10). Gamle egyptiske tekster viser at folk fra Kanaan dro til Egypt i tider med hungersnød. I undervisningen for Merikare, en tekst fra Midtrikets tid (2060–1700 f.Kr.), blir folk som kommer fra Kanaan beskrevet som «elendige asiater» (aamu), som «ynkelige ... med for lite vann ... han bor ikke på ett sted, maten driver beina hans.» – Miriam Lichtheim, Ancient Egyptian Literature, Volume I: The Old and Middle Kingdoms (Berkeley, 1973), side 103, 104. Fristelsene i Egypt var ofte et problem for det gamle Israel (4 Mos 14,3; Jer 2,18). Slik ble Egypt et symbol på at folk setter sin lit til mennesker i stedet for Gud (2 Kong 18,21; Jes 36,6.9). I Egypt, der vann var et daglig skue, var ikke tro nødvendig, for løftet om landet var straks synlig. Sammenlignet med sultens land hørtes Egypt ut som et godt sted å bo, trass i det Gud hadde sagt til ham. Den Abram som nå forlater Kanaan, står i kontrast til Abram som forlot Ur. Før ble Abram skildret som en troens mann som forlot Ur som svar på Guds kall. Nå forlater han det lovte land av egen vilje. Før stolte Abram på Gud, nå ter han seg som en politiker som bare stoler på seg selv. «Under oppholdet i Egypt viste Abraham at han ikke var fri for menneskelig svakhet og ufullkommenhet. Da han la skjul på at Sara var hans kone, viste han en manglende tiltro til Guds omsorg. Han viste ikke den samme opphøyede tro og det mot han ellers ofte hadde gitt edle eksempler på i sitt liv.» – Alfa og Omega, bind 1, side 111 [PP 130]. Her ser vi at selv en stor Guds mann kan gjøre feil uten at Gud forlater ham. Når NT taler om Abraham som et eksempel på frelse ved nåde, betyr det nettopp dette: nåde. For hvis det ikke var av nåde, hadde Abraham ikke hatt noe håp. Hva bør denne historien lære oss om hvor lett vi kan komme bort fra den rette veien? Hvorfor er ulydighet aldri et godt valg? ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 6 / 7. mai

Tirsdag

ABRAM OG LOT Les 1 Mos 13,1–18. Hva sier dette om karakterens betydning? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Abram drar dit han var før, som om turen til Egypt bare var en omvei. Guds historie med Abram starter på ny frisk der den hadde stanset etter hans første reise til det lovede land. Abrams første stasjon er Betel (1 Mos 13,3), som på den første turen til landet (1 Mos 12,3–6). Han har angret og er tilbake hos «seg selv»: Abram, troens mann. Abrams nye forbindelse med Gud ses i forholdet til mennesker, som måten han håndterer problemet med nevøen Lot og bruken av landet. Men det er Abram selv som foreslår en fredelig avtale og lar Lot velge først (1 Mos 13,9.10), en raushet som viser hva slags menneske Abram var. Det at Lot valgte den enkleste og beste delen (1 Mos 13,10.11) uten tanke på naboenes ondskap (1 Mos 13,13), sier noe om hans griskhet. Uttrykket «for seg selv» minner oss om folket før syndfloden, som også valgte «for seg selv» (se 1 Mos 6,2). Men Abram handlet i tro. Han valgte ikke landet. Han fikk det ved Guds nåde. I motsetning til Lot så Abram bare på landet når Gud sa det (1 Mos 13,14). Det er først da Abrams og Lots veier skilles at Gud taler til ham igjen (1 Mos 13,14). Dette er første gang vi hører at Gud snakker til Abram siden kallet i Ur. «Løft blikket og se deg omkring fra det stedet der du står, mot nord og sør, mot øst og vest! For hele det landet du ser, vil jeg gi deg og din ætt for alltid» (1 Mos 13,14.15). Gud sier at Abram skal «dra omkring» i dette landet som tegn på at han inntar det. «Stå opp og dra omkring i landet på langs og på tvers! For det er deg jeg vil gi det til» (1 Mos 13,17). Gud gjør det helt klart at det er han som gir det til Abram. Det er en gave i nåde som Abram må ta imot i tro. Det er bare Guds verk som vil frembringe alt han nå har lovet Abram (se 1 Mos 13,14–17). Hvordan kan vi lære å være snille og romslige med andre, også når de ikke oppfø rer seg slik mot oss? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Onsdag

Studium 6 / 7. mai

BABEL-KOALISJONEN Les 1 Mos 14,1–17. Hva er betydningen av denne krigen rett etter at Abram fikk det lovede land? Hva sier historien om Abram?

__________________________________________________________________________________________________________________

Dette er den første krigen Skriften nevner (1 Mos 14,2). Koalisjonen mellom fire hærer fra Mesopotamia og Persia mot den andre koalisjonen av fem kanaaneiske hærer, deriblant kongene i Sodoma og Gomorra (1 Mos 14,8), tyder på en storkonflikt (1 Mos 14,9). Årsaken til krigen er at de kanaaneiske folkene hadde gjort opprør mot sine babyloniske overordnede (1 Mos 14,4.5). Historien gjelder en bestemt historisk konflikt, men tidspunktet for denne «globale» krigen, rett etter at Gud ga det lovede land til Abram, gir hendelsen en åndelig betydning. Når så mange folk fra landet Kanaan var involvert, tyder det på at konflikten handlet om landets suverenitet. Ironisk nok står Abram, den sanne eieren av landet, utenfor konflikten, iallfall til å begynne med. Når han forholdt seg nøytral, skyldes det at han ikke fikk det lovede land ved våpenmakt eller ved politisk kløktige strategier. Abrams rike var Guds gave. Den eneste grunnen til at Abram griper inn, er skjebnen til nevøen Lot, som var tatt til fange under kampene (1 Mos 14,12.13). «Abraham fikk høre om slaget og om ulykken som hadde rammet hans brorsønn fra en rømling. Han var ikke sint på Lot etter hans utakknemlighet. Nå våknet hans sympati for Lot, og han var oppsatt på å redde ham. Abraham søkte først og fremst Guds råd, og forberedte seg på krig.” – Patriarchs and Prophets, side 135. Men Abram konfronterer ikke hele koalisjonen. I det som må ha vært en hurtig nattlig kommandoaksjon angriper han bare leiren der Lot ble holdt fange. Lot blir reddet, og også kongen i Sodoma. Guds mann viste stort mot og fikk sikkert større innflytelse i regionen, der folk så hva slags menneske han var og lærte mer om den Gud han tjente. Hvilken innflytelse har våre handlinger på andre? Hva sier handlingene om vår tro? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 6 / 7. mai

Torsdag

TIENDE TIL MELKISEDEK Les 1 Mos 14,18–24 og Hebr 7,1–10. Hvem var Melkisedek? Hvorfor ga Abram ti ende til denne presten?

__________________________________________________________________________________________________________________

Det er ikke malplassert at den mystiske Melkisedek dukker opp. Etter at de kanaaneiske kongene har takket Abram, takker han nå denne presten, en takknemlighet han viser ved å betale ham tiende. Melkisedek er fra byen Salem, som betyr «fred», et passende budskap etter krigens uro. Tsedek (rettferdighet) i navnet Melkisedek, står i kontrast til navnet til kongen i Sodoma, Bera (i ondskap) og Gomorra, Birsha (i ondskap), trolig etternavn for det de står for (1 Mos 14,2). Melkisedek trer frem etter at volden og ondskapen som er representert av de andre kanaanittiske kongene, har gitt seg. Dette avsnittet inneholder også Bibelens første bruk av ordet «prest» (1 Mos 14,18). Melkisedeks tilknytning til «Gud den høyeste» (1 Mos 14,18), som Abram kaller sin Gud (1 Mos 14,22), tyder på at Abram så på ham som prest for den Gud han tjente. Melkisedek er ikke Kristus. Han var Guds representant blant folket på den tiden (se SDA Bible Commentary, bind 1, side 1092, 1093). Melkisedek fremstår som prest. Han serverer «brød og vin», noe som ofte innebærer bruk av ferskpresset druesaft (5 Mos 7,13; 2 Krøn 31,5), som dukker opp igjen i sammenheng med å gi tiende (5 Mos 14,23). Dessuten velsigner han Abram (1 Mos 14,19). Abram på sin side ga ham «tiende av alt» (1 Mos 14,20) som respons på Gud Skaperen, «han som brakte fram himmel og jord» (1 Mos 14,19). Denne tittelen viser til innledningen av skapelsesfortellingen (1 Mos 1,1), der uttrykket «himmel og jord» betyr helhet eller «alt». Tienden er et uttrykk for takknemlighet mot Skaperen, som eier alt (se Hebr 7,2–6 og 1 Mos 28,22). Paradoksalt nok forstår tilbederen tienden ikke som en gave til Gud, men som en gave fra Gud, for det er han som gir oss alt. Hvorfor er det å gi tiende både et tegn på tro og en handling som styrker troen? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Fredag

Studium 6 / 7. mai

TIL ETTERTANKE Les «Abraham bosetter seg i Kanaan» i Alfa og Omega, bind 1, side 114–125 [PP 132–144]. «Kristi kirke skal være en velsignelse, og dens medlemmer vil bli velsignet når de velsigner andre. Guds formål med å velge et folk fremfor hele verden var ikke bare at han kunne ta dem som sine sønner og døtre, men at han gjennom dem kunne gi verden fordelene av det guddommelige lys. Da Gud valgte Abraham, var det ikke bare til å være Guds spesielle venn, men å formidle de dyrebare privilegiene Gud ønsket å gi folkeslagene. Han skulle være et lys midt i det moralske mørket som omga ham. Når Gud velsigner sine barn med lys og sannhet, er det ikke bare for at de skal få evig liv i gave, men for at de som er rundt dem, også kan bli åndelig opplyst … ‘Dere er jordens salt.’ Og når Gud lar barna sine være salt, er det ikke bare for å bevare dem selv, men for at de kan bidra til å bevare andre. … Skinner dere som levende steiner i Guds bygning?... Vi har ikke sann tro med mindre den får kontrollere alle våre forretningstransaksjoner. Vi bør ha en praktisk gudfryktighet å flette inn i livsverket vårt. Kristi forvandlende nåde bør bo i hjertet. Vi trenger mye mindre av oss selv, og mer av Jesus.” – Reflecting Christ, side 205.

Spørsmål til drøftelse

1. Se på Abrahams velsignelse: «Jeg vil velsigne deg. ... Du skal bli til velsig nelse» (1 Mos 12,2). Hva innebærer det å være velsignet? Hvordan kan vi, som tjener den samme Gud som Abram, være en velsignelse for andre? 2. Hva var galt med Abrahams «hvite» løgn om sin kone? Hva er verst, å lyve eller si litt sannhet mens du likevel lyver? 3. Les 1 Mos 14,21–23 igjen. Hvorfor svarte Abraham som han gjorde, og hva kan vi lære av denne historien? Ville ikke Abram ha blitt rettferdiggjort hvis han hadde valgt å ta det kongen tilbød ham?

Bibelstudier april – juni 2022

7. mai

ISJONSFORTELLING

DØ FOR Å LEVE David Diogo de Victoria (29), Mosambik Som ung solgte jeg marihuana i Angola. Det var 13 av oss, vi stjal biler, rante butikker og brøt oss inn hos folk. Så kom politiet. De andre ble drept, og jeg startet en ny gjeng. Jeg ble arrestert over 40 ganger og dømt tre ganger. 180 venner ble drept av politiet. Under min tredje soning fikk jeg bibelstudier av en adventist. Men etter endt soning flyttet jeg inn hos en tante og startet en ny gjeng. Da vi rante en bensinstasjon, ble en vakt drept. Politiet fikk vite at jeg bodde hos tante og kom for å ta meg av dage. Jeg lå og sov, og de fant meg ikke, enda de lette både høyt og lavt. Tante var redd, og jeg måtte flytte ut. Jeg flyttet inn i kjelleren til mor. Hun ville ikke at jeg skulle lede gjengen fra huset hennes, så hun tok meg med til en heksedoktor. Besvergelsene lot til å virke en stund. I fire måneder var jeg stoffri og gjorde ikke noe ulovlig. Mor var glad. Men den femte måneden gikk jeg tilbake til mitt gamle liv og var verre enn før. Så traff jeg en mann de kalte Pimp. Han hadde tatoveringer over hele kroppen og lignet en gangster. Men han var adventist. En dag viste han meg Rom 8,14: «Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn.» Jeg fikk lyst til å bli et Guds barn. Kanskje hadde Gud en plan for meg? Jeg studerte Bibelen med Pimp og lærte om Gud og skjønte at Jesus døde for meg. Livet tok en ny retning. Jeg ville ikke dø; jeg ville dø bort fra mitt gamle liv og bli født på ny i Jesus. Jeg overga meg til Jesus og ble døpt i Adventistkirken i 2013. I dag studerer jeg til pastor ved adventistenes universitet i Mosambik. Jeg har blitt kritisert for min beslutning om å følge Jesus, både av familie, venner og naboer, men jeg står fast. Mitt eneste ønske er å tjene Jesus. Jeg har overgitt meg til ham og ber at han må bruke meg til å lede mange andre til ham, også personer i min egen familie. En del av offeret trettende sabbat for tre år siden gikk til å hjelpe adventistuniversitetet i Mosambik, der David studerer, til å utvide med nye klasserom og utstyr. Takk for gavene. Dette kvartalet vil offeret 13. sabbat bidra til fire prosjekter i Davids hjemland Angola, deriblant en adventistskole i Luanda, ikke langt fra der han en gang bodde. Takk for at du planlegger et rundhåndet offer. Last ned bilder på Facebook: bit.ly/fb-mq.

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 7

14. mai

Pakten med Abraham

Bakgrunnsstoff

1 Mos 15–19,29; Rom 4,3.4.9.22; Gal 4,21–31; Rom 4,11; Rom 9,9; Am 4,11.

Minnevers

Men Abram svarte: «Herre, min Gud, hva vil du gi meg? Jeg går jo barnløs bort, og Elieser fra Damaskus er arving til mitt hus» (1 Mos 15,2).

1 Mos 15 beskriver øyeblikket da Gud formaliserer sin pakt med Abraham. Abrahams-pakten er den andre pakt, etter pakten med Noah. I likhet med Noahs pakt involverer Abrahams pakt også andre nasjoner, for i siste instans er pakten med Abraham en del av den evige pakt som tilbys alle mennesker (1 Mos 17,7; Hebr 13,20). Denne episoden av Abrahams liv er full av frykt og latter. Abram er redd (1 Mos 15,1), det er også Sara (1 Mos 18,15) og Hagar (1 Mos 21,17). Abram ler (1 Mos 17,17), det gjør Sara (1 Mos 18,12) og Ismael også (1 Mos 21,9). Disse kapitlene er fulle av menneskelig følsomhet og varme. Abram brenner for Sodoma-folkets frelse, han har omsorg for Sara, Hagar og Lot, og han er gjestfri mot de tre fremmede (1 Mos 18,2–6). Det er her Abram, hvis navn tilsier adel og respektabilitet, skal få navnet sitt endret til Abraham, som betyr «far til mange folkeslag» (1 Mos 17,5). Så vi får flere hint om den universelle siden av det Gud vil gjøre gjennom pakten med Abraham.

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 7 / 14. mai

Søndag

ABRAHAMS TRO Les 1 Mos 15,1–21 og Rom 4,3.4.9.22. Hvordan viser Abram hva det vil si å leve i tro? Hva er meningen med den ofringen som Gud lot ham utføre?

__________________________________________________________________________________________________________________

Guds første svar på Abrams bekymring for en arving (1 Mos 15,1–3) er at han vil få en sønn av sitt «eget kjøtt og blod» (1 Mos 15,4). Profeten Natan ordlegger seg likedan om den fremtidige messianske kongen (2 Sam 7,12). Abram ble beroliget og «trodde Herren» (1 Mos 15,6) fordi han forsto at oppfyllelsen av Guds løfte ikke var avhengig av hans egen rettferdighet, men Guds (se 1 Mos 15,6 og Rom 4,5.6). Denne tanken er særegen, spesielt i den kulturen. I egyptisk religion ble for eksempel dommen felt ved at ens rettferdige gjerninger ble målt mot rettferdigheten til gudinnen Maat, som sto for guddommelig rettferdighet. Kort sagt, du måtte fortjene «frelse». Gud setter opp en offerseremoni for Abram. Offeret peker på Kristi død for våre synder. Mennesket blir frelst av nåde, Guds rettferdighets gave som er symbolisert ved disse ofringene. Men akkurat denne seremonien formidler noe spesielt til Abram. Når rovfuglene gikk etter offerdyrene (1 Mos 15,9–11), betyr det at Abrams etterkommere skal være slaver i 400 år (1 Mos 15,13), eller fire generasjoner (1 Mos 15,16). I fjerde generasjon skal Abrams etterkommere «vende tilbake hit» (1 Mos 15,16). Offerseremoniens siste scene er dramatisk: «en flammende fakkel for mellom kjøttstykkene» (1 Mos 15,17). Dette underet viser at Gud forplikter seg på å oppfylle sitt paktsløfte om å gi land til Abrams etterkommere (1 Mos 15,18). Grensene for dette landet, «fra Egypterelven helt til Storelven, Eufrat» (1 Mos 15,18), minner om grensene for Edens hage (se 1 Mos 2,13.14). Profetien omfatter derfor mer enn bare utfrielsen fra Egypt og et hjemland for Israel. En viktig side av denne profetien om Abrahams etterkommere som tar landet Kanaan i eie, er tanken om Guds folks frelse i endetiden, da de vil komme tilbake til Edens hage. Hvordan kan vi ha blikket festet på Kristus og hans rettferdighet som vårt eneste håp om frelse? Hva skjer hvis vi prøver å telle våre gode gjerninger? ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Mandag

Studium 7 / 14. mai

ABRAHAMS TVIL Les 1 Mos 16,1–16. Hva innebærer Abrams beslutning om å gå inn til Hagar, til tross for Guds løfte? Hvordan viser de to kvinnene to holdninger til tro? (Gal 4,21–31).

__________________________________________________________________________________________________________________

Da Abram tvilte (1 Mos 15,2), forsikret Gud ham om at han ville få en sønn. Mange år senere er Abram fortsatt uten sønn. Selv etter Guds siste store profeti ser det ut til at troen glapp for Abram: han tror ikke det er mulig å få en sønn med Sarai lenger. Hun føler seg hjelpeløs og ber ham å ty til en vanlig praksis på den tiden i det gamle Midtøsten: finn en erstatning. Hagar er Sarais tjener og utses til dette. Det virker. Ironisk nok var denne strategien mer effektiv enn troen på Guds løfter. Avsnittet som beskriver Sarais forhold til Abram minner om historien om Adam og Eva i Edens hage. Tekstene har en rekke fellestrekk (Sarai er den aktive, som Eva, og Abram er passiv, som Adam), og vanlige verb og uttrykk går igjen («høre på» «ta» og «gi»). Denne parallellen mellom de to historiene viser at Gud ikke likte fremgangsmåten. Paulus viser til denne historien når han taler om nåde og gjerninger (Gal 4,23– 26). I begge historiene er resultatet det samme: menneskeverk utenfor Guds vilje bærer frukt, men fører til problemer siden. Merk at Gud er fraværende under hele prosessen. Sarai snakker om Gud, men aldri til ham, og Gud snakker heller ikke til noen av dem. Fraværet av Gud er slående, særlig etter hans intense nærvær i forrige kapittel. Så viser Gud seg for Hagar, men ikke før hun har forlatt Abrams hus. Det uventede synet viser at Gud er der til tross for menneskers forsøk på å klare seg uten ham. «Herrens engel» (1 Mos 16,7) er en tittel som ofte er jevnstilt med Herren, JHWH (se 1 Mos 18,1.13.22). Denne gangen er det Gud som tar initiativet og sier til Hagar at hun skal føde sønnen Ismael, hvis navn betyr at Gud hører (1 Mos 16,11). Og ironisk nok: historien, som ender med tanken om å høre (shama’) er som et ekko av høringen i begynnelsen av historien, da Abram «hørte» (shama’) Sarais stemme (1 Mos 16,2). Hvorfor er det så lett å mangle tro slik som Abram? ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 7 / 14. mai

Tirsdag

ABRAHAMSPAKTENS TEGN Les 1 Mos 17,1–19 og Rom 4,11. Hva er omskjæringens åndelige og profetiske betydning?

__________________________________________________________________________________________________________________

Abrams mangel på tro i forrige historie (1 Mos 16) brøt flyten i hans åndelige reise med Gud. I den tiden var Gud taus. Nå taler han igjen til Abram. Gud tar kontakt med Abram på nytt og fører ham tilbake til det punktet da han inngikk en pakt med ham (1 Mos 15,18). Men nå gir Gud ham tegnet på denne pakten. Omskjæringens betydning har lenge vært diskutert, men siden omskjæring innebærer utgytelse av blod (se 2 Mos 4,25), kunne det forstås i en ofringssammenheng, slik at rettferdighet ble tilskrevet ham (se også Rom 4,11). Det er også viktig at den pakten som kjennetegnes ved omskjæring, er beskrevet med ord som peker tilbake til den første messianske profetien (se 1 Mos 17,7 og 1 Mos 3,15). Parallellen mellom de to tekstene tyder på at Guds løfte til Abram gjelder mer enn bare ett folks fysiske fødsel; det er det åndelige løftet om frelse for alle jordens folk. Og løftet om en «evig pakt» (1 Mos 17,7) viser til det som den messianske etterkommeren skal gjøre, Kristi offer som sikrer evig liv for alle som tar imot det i tro og alt det troen innebærer (se Rom 6,23 og Tit 1,2). Dette løftet om en evig fremtid ligger også i navneendringen for Abram og Sarai. Navnene Abram og Sarai viste bare til deres nåværende status: Abram betyr «opphøyd far» og Sarai betyr «min prinsesse» (Abrams prinsesse). Endringen av navnene til «Abraham» og «Sara» peker fremover: Abraham betyr «far til mange nasjoner» og Sara betyr «prinsessen» (for alle). Parallelt, men ikke uten ironi, er navnet Isak («han skal le») en påminnelse om Abrahams latter (den første latteren Skriften nevner, i 1 Mos 17,17). Det er en skeptisk eller kanskje undrende latter. Selv om han trodde på det Herren hadde lovet ham, strevde Abraham med å etterleve det i tro. Hvordan kan vi lære å fortsette å tro, også når vi sliter med troen, slik Abraham gjorde? Hvorfor er det viktig at vi ikke gir opp selv om vi iblant tviler? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Onsdag

Studium 7 / 14. mai

LØFTETS SØNN Den siste omskjæringsscenen favnet alle: ikke bare Ismael, men alle mennene i Abrahams hus ble omskåret (1 Mos 17,23–27). Ordet kol, «alle», gjentas fire ganger (1 Mos 17,23.27). Det er på denne inkluderende bakgrunnen at Gud kommer til Abraham og bekrefter løftet om sønnen «Isak».

Les 1 Mos 18,1–15 og Rom 9,9. Hva kan vi lære om gjestfrihet av den måten

Abraham tok imot sine gjester på? Hvordan forklarer du Guds respons på Abrahams gjestfrihet? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Det er uvisst om Abraham skjønte hvem de fremmede var (Hebr 13,2), selv om han behandlet dem som om Gud selv var blant dem. Han satt «i teltåpningen da dagen var på det varmeste» (1 Mos 18,1), og siden gjester er sjeldne i ørkenen, lengtet han nok etter å møte dem. Abraham løp mot mennene (1 Mos 18,2) selv om han var 99 år. Han kalte en av dem Adonai, «min Herre» (1 Mos 18,3), en tittel som ofte brukes om Gud (1 Mos 20,4; 2 Mos 15,17). Han løp rundt og stelte til et måltid (1 Mos 18,6.7). Han sto ved siden av dem, oppmerksom på deres behov og klar til å tjene dem (1 Mos 18,8). Abrahams oppførsel overfor himmelske fremmede skal bli et eksempel på gjestfrihet (Hebr 13,2). Abrahams ærbødige holdning avslører en gjestfrihetens filosofi. Å vise respekt og omsorg for fremmede er ikke bare en høflighetsgest. Bibelen lærer at det er en religiøs plikt, som om det var Gud selv som kom (se Matt 25,35–40). Ironisk nok er Gud mer ett med de sultne fremmede som trenger hjelp enn med den rause som tar imot dem. Men Guds inntrengen i menneskets sfære viser hans nåde og kjærlighet til menneskene. Det at Gud viser seg, er en slags forløper for Kristus, som forlot sitt himmelske hjem og ble en tjener for å nå menneskene (Fil 2,7.8). Det at Gud tropper opp, er bevis for at hans løfte står fast (1 Mos 18,10). Han ser Sara, som gjemmer seg «bak ham» (1 Mos 18,10) og kjenner hennes innerste tanker (1 Mos 18,12). Han vet at hun lo, og ordet «lo» er hans siste ord. Hennes skepsis blir stedet hvor han vil oppfylle sitt ord. Tenk mer på tanken om at «Gud er mer ett med den sultne fremmede som trenger hjelp enn med den rause som tar imot dem.» Hvorfor er det viktig å huske dette?

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 7 / 14. mai

Torsdag

LOT I SODOMA Les 1 Mos 18,16–19,29. Hvordan påvirker Abrahams profetiske tjeneste hans an svar overfor Lot?

__________________________________________________________________________________________________________________

Abraham har nettopp fått Guds løfte om en sønn bekreftet. Men i stedet for å glede seg over de gode nyhetene, drøfter han ivrig Lots skjebne i Sodoma med Gud. Abraham er ikke bare en profet som Gud åpenbarer sin vilje for, han er også en profet som taler de ugudeliges sak. Ordene «ble stående for Herrens ansikt» (1 Mos 18,22) er et uttrykk for å be. Abraham utfordrer Gud og forhandler med ham om å redde Sodoma, der nevøen bor. Det går fra femti ned til ti, og Gud ville ha reddet folket i Sodoma hvis bare ti hadde vært rettferdige. Når vi leser historien om det som skjedde da de to englene kom til Lot for å advare ham (1 Mos 19,1–10), ser vi hvor onde innbyggerne hadde blitt. Det var et ondt sted, som mange andre nasjoner rundt dem, en grunn til at de til slutt ble drevet ut av landet (se 1 Mos 15,16). «Nå nærmet natten seg, den som skulle bli Sodomas siste. Dystre skyer kastet allerede sin skygge over den dødsdømte byen. Men innbyggerne merket det ikke. Mens engler nærmet seg for å ødelegge byen, drømte menneskene om velstand og forlystelse. Den siste dagen var lik alle de andre. Kvelden falt på en scene av kjærlighet og sikkerhet. Et landskap med uovertruffen skjønnhet ble badet i solens stråler. Kveldens kjølighet hadde lokket innbyggerne ut, og de forlystelsessyke skarene drev omkring ivrig oppsatt på å nyte øyeblikkets gleder.» – Alfa og Omega, bind 1, side 139 [PP 157, 158]. Til slutt reddet Gud bare Lot, hans kone og de to døtrene (1 Mos 19,15), nesten halvparten av et minimum på ti. Svigersønnene tok ikke Lots advarsel på alvor og ble igjen i byen (1 Mos 19,14). Det vakre landet ble ødelagt. Det hebraiske verbet hafakh, «ødelegge», forekommer flere ganger i avsnittet (1 Mos 19,21.25.29) og kjennetegner ødeleggelsen av Sodoma (5 Mos 29,23; Am 4,11). Tanken er at landet har blitt «satt i revers». Slik syndfloden «reverserte» skaperverket (1 Mos 6,7), slik er ødeleggelsen av Sodoma en «reversering» av Edens hage (1 Mos 13,10). I ødeleggelsen av Sodoma får vi en forløper for ødeleggelsen i endetiden (se Jud 7).

Bibelstudier april – juni 2022

Fredag

Studium 7 / 14. mai

TIL ETTERTANKE Les «Loven og paktene» i Alfa og Omega, bind 1, side 339–348 [PP 363–373]. Abrahams inntrengende bønn til Gud på vegne av folket i Sodoma (1 Mos 18,22–33) burde få oss til å be for de ugudelige, selv om deres tilstand ser ut til å være håpløs. Dessuten er Guds respons på Abrahams forbønn og hans vilje til å tilgi for bare «ti» rettferdige menneskers skyld en «revolusjonerende» tanke, som Gerhard Hasel påpeker: «På en revolusjonerende måte blir den gamle kollektive tankegangen, som gjorde at den skyldløse i en skyldig gruppe også straffes, til noe nytt: en rest av rettferdige mennesker kan ha en bevarende virkning på helheten. … For den rettferdige restens skyld ville Herren i sin rettferdighet [tsedaqah] tilgi den onde byen. Denne tanken utvides i profetien om Jahves tjener som skaffer frelse ‘for mange’.» – Gerhard F. Hasel, The Remnant: The History and Theology of the Remnant Idea From Genesis to Isaiah, 3. utg. (Berrien Springs, 1980), side 150, 151. «Overalt omkring oss finnes det mennesker som driver mot en avgrunn like håpløs og forferdelig som den skjebne som rammet Sodoma. Hver dag opphører prøvetiden for noen mennesker. Hver eneste time er det noen som overskrider grensen for Guds nåde. Hvor er de advarende og tryglende røster som skal formane synderen til å unnfly den fryktelige dom? Hvor er hendene som skal rekkes ut for å dra ham ut av dødens grep? Hvor er de som i ydmykhet og tro ber til Gud for ham? Abraham hadde Kristi sinnelag. Guds Sønn går selv i forbønn for synderen. Han som betalte for vår gjenløsning, vet hva et menneske er verd.» – Alfa og Omega, bind 1, side 127 [PP 140]

Spørsmål til drøftelse

1. Bare regnbuen og omskjærelsen blir kalt «paktens tegn». Hva er likt og ulikt mellom de to paktene? 2. Abraham snublet iblant, selv om han ble kalt av Gud, og selv om han ofte er brukt i NT som eksempel på hva det vil si å leve i tro. Hva kan vi og hva kan vi ikke lære av hans eksempel? 3. Noen mener at Gud ikke vil straffe de fortapte og sier at det ville være i strid med hans kjærlighet. Hva sier vi til argumentet om at han ikke gjør det?

Bibelstudier april – juni 2022

14. mai

ISJONSFORTELLING

FESTER ELLER GUD Bessie Lechina (35), Botswana Bessie lette etter et sted å gå til gudstjeneste og kom også forbi adventistkirken, men den var alltid stengt på søndager. Hun snakket med en av nabojentene. «Jeg tror neppe du vil gå dit, det er vanskelig å være adventist. De fester ikke og bruker ikke smykker, og så går de i kirken på lørdag.» Nei, den kirken kunne ikke Bessie tenke seg. Hun kunne ikke unnvære fester og øreringer. Bessie kom fra en ikke-kristen familie, men da hun skulle begynne på universitetet, ville hun bli kristen. Hun var innom en rekke kirker, og det var da hun så at adventistkirken alltid var stengt på søndager. Den høsten begynte Bessie på universitetet i Gaborone i Botswana. Hun så at romkameraten gikk i kirken onsdag, fredag og lørdag, men tenkte ikke mer på det. Selv gikk hun på fest på lørdag og lette etter en kirke på søndag. Men de brukte visst ikke Bibelen, og hun syntes ikke hun lærte noe. Etter noen måneder spurte hun romkameraten: «Hva slags kirke går du i?» «Det er en adventistkirke, den har gudstjenester på lørdager,» sa Solofelang. Det gikk opp for Bessie at Solofelang ikke brukte smykker. Men hun ville likevel bli med én gang, bare ikke lørdag. På onsdag ble Bessie med til et rom på universitetet der adventiststudentene hadde sine gudstjenester. Pastorens tale om ekteskapet gjorde inntrykk. Bessie ville gjerne bli gift en gang. Siden de også skulle snakke om ekteskapet på fredag, ble Bessie med enda en gang. På lørdag ble hun med Solofelang i kirken, og siden har hun aldri holdt opp å gå i kirken på sabbaten. Bessie syntes ikke det var vanskelig å legge av smykkene og slutte med festingen. Hun lærte å snakke med Gud i bønn. Folk ble rystet da de så hvor forandret hun var og stilte mange spørsmål. Bessie fortalte gjerne om sin tro. Hun ble døpt før skoleåret endte. I dag er Bessie 35 år, mor og underviser på Eastern Gate Academy, en internatskole i det nordlige Botswana. Hun er gift med forretningsføreren. Hun har sett endringer i studentenes liv, slik hennes liv også forandret seg. «Noen foreldre kommer med opprørske barn,» sa hun. «Men når de reiser, er de annerledes. Foreldrene takker oss!» Eastern Gate Academy deler lokaler med grunnskolen Eastern Gate, som ble bygget med hjelp av sabbatsskolegaver i 2017. Bessies seks år gamle datter Joanna er elev der. Se Bessie på YouTube: bit.ly/Bessie-Lechina.

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 8

21. mai

Løftet

Bakgrunnsstoff

1 Mos 22; Hebr 11,17; 3 Mos 18,21; Joh 1,1–3; Rom 5,6–8; 1 Mos 23–25; Rom 4,1–12.

Minnevers

Abraham var nå gammel og langt oppe i årene, og Herren hadde velsignet ham på alle måter (1 Mos 24,1).

Til slutt fødte Sara ham en sønn «på hans gamle alder» (1 Mos 21,2) slik Gud hadde lovet, og han kalte barnet Isak (se 1 Mos 21,1–5). Men historien om Abraham er ikke slutt og den når et høydepunkt da han tar med sønnen til Moria-fjellet for å ofre ham. Men Isak erstattes av en vær (1 Mos 22,13), som viser at Gud vil velsigne folkeslagene gjennom hans «ætt» (1 Mos 22,17.18). Denne etterkommeren var Jesus (Apg 13,23). I denne forbløffende (og på et vis foruroligende) historien avsløres mer av frelsesplanen. Hendelsen må ha rystet Abrahams familie, og Abrahams fremtid er ikke klar. Sara dør etter offeret ved Moria (1 Mos 23), og Isak forblir enslig. Da tar Abraham initiativet for å sørge for at den «rette» fremtiden vil følge ham. Han sørger for at sønnen blir gift med Rebekka (1 Mos 24), som skal føde to sønner (1 Mos 25,21–23), og Abraham gifter seg med Ketura, som skal gi ham mange barn (1 Mos 25,1–6). Denne uken skal vi følge Abraham til slutten av hans liv (1 Mos 25,7–11).

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 8 / 21. mai

Søndag

MORIA-FJELLET Les 1 Mos 22,1–12 og Hebr 11,17. Hva betyr denne testen? Hva kan vi lære av begivenheten?

__________________________________________________________________________________________________________________

1 Mos 22 er en klassiker i verdenslitteraturen og har inspirert filosofer og kunstnere, ikke bare teologer. Men betydningen av Guds prøve er vanskelig å fatte. Befalingen stred mot det senere forbudet mot menneskeofringer (3 Mos 18,21), og den så ut til å utfordre Guds løfte om en evig pakt gjennom Isak (1 Mos 15,5). Hva var da hensikten med at Gud kalte ham til å gjøre dette? Hvorfor teste ham så grusomt? Bibelens forestilling om «test» (på hebraisk, nissah) rommer to motsatte ideer. For det første er det tanken om dom, en dom for å kjenne hjertet til den som testes (se 5 Mos 8,2 og 1 Mos 22,12). Men det forsikrer også den testede om Guds nåde (2 Mos 20,18–20). I dette tilfellet fører Abrahams tro på Gud ham så langt at han risikerer å miste sin «fremtid» (etterslekten). Men fordi han stoler på Gud, vil han gjøre det Gud ber om, samme hvor vanskelig det er å forstå befalingen. For hva er tro om ikke tillit til det vi ikke ser eller forstår? Bibelsk tro handler ikke så mye om å gi til Gud og ofre for ham (selv om det utvilsomt spiller en rolle, se Rom 12,1), men om evnen til å stole på ham og ta imot hans nåde mens vi forstår hvor ufortjent den er. Denne sannheten ble stadfestet i det som fulgte. Alle Abrahams handlinger, hans smertefulle reise med sønnen, også hans vilje til å adlyde og gi Gud det beste, kunne ikke frelse ham. Hvorfor? Fordi Herren selv hadde skaffet en vær til offeret, og den pekte på hans eneste håp om frelse, Jesus. Så Abraham må ha forstått nåden. Det er ikke det vi gjør for Gud, som frelser oss, men det Gud gjør for oss (se Ef 3,8 og Rom 11,33), selv om vi er kalt til å arbeide for Gud. Dette ser vi av det Abraham gjorde (Jak 2,2 –23). Hva sier historien om Abraham og Isak på Moria-fjellet til deg personlig om din tro og hvordan du viser den? ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Mandag

Studium 8 / 21. mai

GUD VIL SKAFFE TIL VEIE Les 1 Mos 22,8.14. Hvordan oppfylte Gud sitt løfte om at han vil skaffe til veie? Hva ble skaffet?

__________________________________________________________________________________________________________________

Da Isak spurte om offerdyret, svarte Abraham: Gud vil selv «se seg ut et brennofferlam» (1 Mos 22,8). Men den hebraiske verbformen kan faktisk bety «Gud vil skaffe seg selv som lam.» Verbet «skaffe» (yir’eh lo) brukes på en måte som kan bety «skaffe seg selv» (eller bokstavelig talt «se ham selv»). Det vi får se her, er kjernen i frelsesplanen, det at Gud selv lider og betaler straffen for vår synd!

Les Joh 1,1–3 og Rom 5,6–8. Hvordan hjelper dette oss å forstå det som skjedde ved korset, som er fremstilt i offeret på Moria-fjellet?

__________________________________________________________________________________________________________________

På Moria-fjellet pekte offer-væren «som hang fast etter hornene i et kratt» (1 Mos 22,13) frem mot Jesus lenge før korset. Han er den som blir «sett» her, som Abraham sa det senere: «På fjellet hvor Herren lar seg se» (1 Mos 22,14). Jesus pekte på Abrahams profetiske tale da han sa: «Deres far Abraham jublet over å skulle se min dag. Han fikk se den dagen og frydet seg» (Joh 8,56). «Det var for å lære Abraham å forstå evangeliets virkelighet og for å sette hans tro på prøve, at Gud påla ham å ofre sønnen. Den sjelekval han gjennomlevde i de dagene den forferdelige prøven varte, ble tillatt for at han av egen erfaring skulle forstå noe av storheten i det offer den evige Gud brakte for å kjøpe mennesket fri.» –Alfa og Omega, bind 1, side 142-143 [PP 154]. Hvordan gjør denne dramatiske hendelsen det lettere å forstå det som skjedde på korset og hva Gud har lidd for oss? Hva skal vår respons være på det som er gjort for oss? ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 8 / 21. mai

Tirsdag

SARA DØR I 1 Mos 22,23 leser vi nyheten om Rebekkas fødsel, hun som en dag skal bli gift med Isak (1 Mos 24). På samme måte bereder rapporten om Saras død (1 Mos 23) grunnen for Abrahams kommende ekteskap med Ketura (1 Mos 25,1–4).

Les 1 Mos 23. Hvilken funksjon spiller historien om Saras død og begravelse for oppfyllelsen av Guds løfte til Abraham?

__________________________________________________________________________________________________________________

Når Saras død nevnes rett etter historien om Isaks offer, tyder det på at hendelsen som nesten kostet sønnen livet, kan ha gått hardt inn på henne. På et vis var Sara også med i «testen» sammen med sin mann, slik hun var det på hans reiser og når hans tro noen ganger sviktet (1 Mos 12,11–13). Sara var ikke av dem som tiet om viktige saker eller det som uroet henne (se 1 Mos 16,3–5; 18,15 og 21,9.10). Hennes fravær og taushet, og også tidspunktet for hennes død etter den dramatiske hendelsen, sier mer om hennes relevans for hendelsene enn hennes fysiske nærvær. Det at Saras alderdom er nevnt (1 Mos 23,1) som et ekko av Abrahams alderdom (1 Mos 24,1), viser hennes betydning for historien. Sara er den eneste kvinnen i GT hvor alderen er nevnt, noe som viser hennes betydning for historien. Fokuset på kjøpet av Saras gravsted (det fyller størsteparten av kapittelet), og ikke hennes død, understreker forbindelsen med det lovede land. Det at hun døde «i Kanaan» (1 Mos 23,2) understreker at Saras død hører sammen med Guds løfte om landet. Sara er den første døde av Abrahams klan som dør og begraves i det lovede land. Abrahams bekymring for sin situasjon som «innflytter og fremmed» (1 Mos 23,4), og hans argument med Hets sønner, viser at Abraham ikke bare er ute etter å skaffe seg et gravsted. Han er mest opptatt av å bosette seg fast i landet. Les 1 Mos 23,6. Hva sier dette om Abrahams omdømme? Hvorfor er dette viktig for å forstå det Gud brukte ham til? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Onsdag

Studium 8 / 21. mai

EN KONE TIL ISAK 1 Mos 24 forteller om Isaks bryllup etter Saras død. De to historiene hører sammen.

Les 1 Mos 24. Hvorfor er Abraham så opptatt av at sønnen ikke skal gifte seg med en av kanaanittenes kvinner?

__________________________________________________________________________________________________________________

Abraham ønsket å kjøpe land til å begrave sin kone på grunn av Guds løfte til hans etterkommere om at de skulle få dette landet. Derfor insisterer han nå på at Isak heller ikke skal bosette seg utenfor det lovede land (1 Mos 24,7). Isaks ønske om å føre bruden til Saras telt, og merknaden om at Rebekka trøstet Isak «i sorgen over moren» (1 Mos 24,67) viser tilbake til Saras død og antyder Isaks smerte ved tap av moren. Historien er full av bønner og oppfyllelse av bønner samt lekser om Guds forsyn og menneskets frihet. Den begynner med Abrahams ord. Han sverger ved «Herren, himmelens og jordens Gud» (1 Mos 24,3). Han erkjenner Gud som skaper (1 Mos 1,1.1 Mos 14,19), med direkte betydning for Abrahams etterkommeres fødsel, også Messias. Henvisningen til hans «engel» og til «Herren, himmelens Gud» (1 Mos 24,7) peker tilbake til Herrens engel som kom fra himmelen for å redde Isak fra å bli slaktet (1 Mos 22,11). Den Gud som styrer universet, Herrens engel som grep inn og reddet Isak, vil veilede i spørsmålet om ekteskap. Men Abraham tar høyde for muligheten for at kvinnen ikke vil ta imot Guds kall. Gud er mektig, men tvinger ingen til å adlyde ham. Selv om Guds plan for Rebekka er å bli med Elieser, står det henne fritt. Det var mulig at hun ikke ville komme, og i så fall skulle hun ikke tvinges til det. Her har vi enda et eksempel på dette store mysteriet at Gud har gitt oss en fri vilje, en frihet han ikke vil tråkke på. (Gjorde han det, ville det ikke være fri vilje.) Men til tross for at vi har en fri vilje, og på tross av alt det forferdelige mennesker gjør med sin frie vilje, kan vi stole på at Guds kjærlighet og godhet vil få det siste ordet. Hvorfor er det så stor trøst at selv om ikke alt er Guds vilje, så har han fremdeles kontroll? Hvordan viser profetier som Daniel 2 dette?

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 8 / 21. mai

Torsdag

EN KONE TIL ABRAHAM Les 1 Mos 24,67–25,8. Hva er meningen med disse siste hendelsene i Abrahams liv?

__________________________________________________________________________________________________________________

Abraham giftet seg igjen etter at Sara døde. Som Isak finner han trøst etter Saras død (1 Mos 24,67). Minnet om Sara må være levende i patriarkens sinn, slik det er det for sønnen hans. Men det er uklart hvem hans nye kone var. Når forfatteren forbinder Keturas sønner med sønnene til Hagar uten å nevne navnet Ketura, tyder det på at Ketura kan være Hagar, men vi vet det ikke. Det er også viktig at Abraham oppfører seg på samme måte med Keturas sønner som han gjorde med Hagars sønn: Han sender dem bort for å unngå all åndelig innflytelse og skiller skarpt mellom sin sønn med Sara og de andre sønnene. Han gir også «alt han eide til Isak» (1 Mos 25,5), mens han «ga gaver til sønnene han hadde med medhustruene sine» (1 Mos 25,6). Klassifiseringen «medhustruer» kan også bety at Keturas status, i likhet med Hagars, var medhustru. Hvis Ketura var Hagar, kan det også forklare den milde hentydningen til Saras minne som opptakt til ekteskapet med Ketura-Hagar. Det som er interessant, er at det i 1 Mos 25,1–4.12–18 er en liste over barna som Abraham hadde med Ketura og en liste over Ismaels barn. Hensikten med slekts tavlen etter Abrahams bryllup med Ketura, som fødte ham seks sønner, mot hans to andre sønner (Isak og Ismael), er kanskje å bevise Guds løfte om at Abraham skulle bli far til mange folk. Den andre slektstavlen gjaldt Ismaels etterkommere, som også ble tolv stammer (sammenlign med 1 Mos 17,20), slik det skulle skje med Jakob (1 Mos 35,22-26). Men Guds pakt var forbeholdt Isaks ætt (1 Mos 17,21), ikke Ismaels, det går klart frem av Skriften. Meldingen om Abrahams død er klemt inn mellom de to slektstavlene (1 Mos 25,7–11) og vitner om Guds velsignelse. Den avslører oppfyllelsen av hans løfte til Abraham mange år tidligere, om at han ville dø «i høy alder» (1 Mos 15,15). Gud var tro mot sine løfter om nåde mot sin trofaste tjener Abraham, hvis tro er som et godt eksempel i Skriften, om ikke det beste eksemplet på frelse ved tro i GT (se Rom 4,1–12).

Bibelstudier april – juni 2022

Fredag

Studium 8 / 21. mai

TIL ETTERTANKE Siden Abraham var den som Gud ville dele sine planer med (1 Mos 18,17), gikk han inn i Abrahams menneskelige sfære, ga ham en viss innsikt i sin frelsesplan og sin Sønns offer. «Isak var et bilde på Guds Sønn, som ble et offer for verdens synder. Gud ville vise Abraham evangeliet om frelse for menneskene. For at det kunne skje, og for å gjøre sannheten til virkelighet for ham så vel som for å prøve hans tro, krevde Gud av ham at han skulle myrde sin elskede Isak. Hensikten med all den sorg og angst som Abraham måtte gå igjennom i denne mørke og fryktelige prøven, var å gi hans forstand et inntrykk av gjenløsningsplanen for falne mennesker. Hans egen erfaring fikk ham til å forstå hvor usigelig stor den evige Guds selvfornektelse var når han ga sin egen Sønn i døden for å redde mennesket fra fullstendig undergang. For Abraham kunne ingen sjelelig tortur sammenlignes med den han gikk gjennom da han lød den guddommelige befalingen om å ofre sin sønn.» – Testimonies for the Church, bind 3, side 369. «Abraham var blitt en gammel mann og ventet at døden snart ville nå ham. Men han hadde enda en ting å gjøre for å sikre at løftet til etterslekten ble oppfylt. Gud hadde utpekt Isak som Abrahams etterfølger for å bevare sin lov og til å være stamfar for det utvalgte folket. Men han var fremdeles ugift. Innbyggerne i Kanaan var avgudsdyrkere. Gud hadde forbudt sitt folk å inngå forbindelser med dem, fordi han visste at slike forbindelser ville lede til frafall. Abraham fryktet for virkningen av den nedbrytende innflytelsen som omgav sønnen. … For Abraham var valget av ektefelle for sønnen en alvorlig sak. Det var viktig for ham at Isak ble gift med en som ikke ledet ham bort fra Gud. … Isak hadde tillit til farens visdom og kjærlighet, og han var tilfreds med å overlate saken til ham. Han trodde også at Gud selv ville lede i et slikt valg.» – Alfa og Omega, bind 1, side 159 [PP 171].

Spørsmål til drøftelse

1. Samtal om den kjensgjerning at Abraham var villig til å ofre Isak. Prøv å fore stille deg hva slags tro fortellingen vitner om. Hva er så forbløffende, og også foruroligende, med denne historien? 2. Hva med fri vilje? Hvorfor gir ikke vår tro mening hvis vi ikke har det? Hvilke eksempler gir Bibelen på fri vilje, og hvordan seirer Guds vilje til slutt på tross av menneskers valg?

Bibelstudier april – juni 2022

21. mai

ISJONSFORTELLING

HÅP I PANDEMIEN Antónia da Conceição Miguel Yele (40), Angola COVID-19 forandret livet mitt. Jeg har alltid trodd på Gud, og jeg begynte tidlig å be om hans hjelp til å finne en god mann, en kristen til å gå i kirken sammen med. Men hvilken kirke? Som barn gikk jeg i mine foreldres kirke i Angola og fulgte dens ritualer, men noe manglet. Da jeg ble gift, flyttet jeg til en annen kirke, og senere til en tredje. Men innvendig var jeg tom. I 2020 ble landet stengt ned under pandemien. Kirkene ble stengt, men jeg fant prekener på YouTube, og to programmer av adventistpastorer på Hope Channel TV. Jeg skjønte at jeg ikke kjente Bibelen. Det som virkelig fanget min oppmerksomhet, var sabbaten. Det var som om en av pastorene talte direkte til meg. “Hvem vil du følge, menneskers påbud eller Guds ord i Bibelen?” sa han. Spørsmålet plaget meg. Jeg svarte fra dypet av mitt hjerte: “Jeg vil følge det Gud sier i sitt Ord.” Jeg husket en ung kvinne jeg hadde fått til å hjelpe meg i huset. Da hun begynte, vasket hun og laget mat hver dag utenom lørdager, for da gikk hun i kirken. Men etter en stund begynte hun å arbeide for meg på lørdager også. Da sabbatens betydning gikk opp for meg, snakket jeg med henne: “Tenk deg om hvis du sluttet å gå i kirken på grunn av jobben hos meg. Fra nå av skal du bare arbeide for meg fra mandag til fredag. Lørdagen er hellig.” Nå kunne hun igjen gå i kirken. I dag tar hun bibelstudier og forbereder seg på dåp. Jeg ville vite mer om sabbaten og ringte til en adventistpastor. Han tilbød meg en rekke bøker. Jeg begynte å gå i kirken på sabbaten og ble døpt i 2021. I dag er jeg et nytt menneske. Jeg vet at Gud tilgir min synd og forvandler meg etter sitt bilde. Hjelp meg å be at min mann må kjenne Gud og bli med i kirken på sabbaten. En del av offeret trettende sabbat vil bidra til fire prosjekter i Antonias hjemland Angola, deriblant en adventistskole i Luanda, en grunnskole i Belize, et senter for rådgivning og beskyttelse mot vold i hjemmet i Lombe og et internat for menn ved adventistenes universitet i Huambo, Angola. Takk for at du planlegger et rundhåndet offer.

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 9

28. mai

Fortrengeren Jakob

Bakgrunnsstoff

1 Mos 25,21–34; 1 Mos 28,10–22; 1 Mos 11,1–9; 1 Mos 29,1–30; 1 Mos 30,25–32.

Minnevers

«Er det derfor han heter Jakob? Nå har han lurt meg to ganger. Han tok førstefødselsretten min, og nå har han tatt velsignelsen min også.» Så sa han: «Har du ikke en velsignelse til meg også?» (1 Mos 27,36).

Vi fortsetter Isaks familiehistorie, mirakelbarnet og forfar til Messias. Men historien starter ikke bra. Sønnen Jakobs slette karakter vil føre til rivalisering om førstefødselsretten (1 Mos 25,27–34) og dermed om retten til å få Isaks velsignelse (1 Mos 27). Jakob lurer faren og stjeler velsignelsen fra broren, så han må flykte for livet. Gud konfronterer ham ved Betel (1 Mos 28,10–22). Fra da av skal bedrageren Jakob selv få smake bedrag. I stedet for Rakel, som Jakob elsket (1 Mos. 29), skal han få storesøster Lea, og han må arbeide 14 år for å få sine koner. Likevel skal Jakob også få oppleve Guds velsignelse, for i eksilet vil han få elleve av sine sønner, og Gud vil gjøre ham rik. I denne historien ser vi at Gud vil oppfylle sine paktsløfter på den ene eller andre måten, alt etter hvor ofte hans folk svikter.

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 9 / 28. mai

Søndag

JAKOB OG ESAU Les 1 Mos 25,21–34. Sammenlign personligheten hos Jakob og Esau. Hvilke egen skaper hos Jakob gjorde at han kunne være verdig Isaks velsignelse?

__________________________________________________________________________________________________________________

Helt fra mors liv forstår vi at Jakob og Esau er ulike og vil stå hverandre imot. Mens Esau er en tøff jeger, er Jakob en «mild» kar som sitter i teltet og mediterer. Det hebraiske ordet tam (mild), er det verbet som brukes om Job og Noah, oversatt som «from» om Job (Job 1,8) og «helstøpt» om Noah (1 Mos 6,9). Denne forskjellen trer klarere frem senere i livet (1 Mos 27,1–28,5). Når Esau kommer sliten og sulten hjem, lager Jakob en linserett. For Esau er den synlige og fysiske gleden av maten her og nå viktigere enn den fremtidige velsignelsen som er knyttet til førstefødselsretten. «Løftene til Abraham som ble bekreftet overfor sønnen Isak, var det store målet for Isaks og Rebekkas håp og lengsler. Esau og Jakob kjente godt til disse løftene. De var blitt opplært til å betrakte førstefødselsretten som noe meget viktig, for den innbefattet ikke bare arverett til verdslig rikdom, men var også en åndelig forrett. Den som fikk førstefødselsretten, skulle være familiens prest, og i hans slekt skulle gjenløseren komme.» – Alfa og Omega, bind 1, side 166 [PP 177]. For Jakob er det derimot velsignelsens fremtidige åndelige betydning som betyr noe. Men senere, og tilskyndet av moren (se 1 Mos 27), bedrar Jakob med viten og vilje faren idet han bruker navnet «Herren din Gud» (1 Mos 27,20) når han begår bedraget. Det var et stygt bedrag han gjorde seg skyldig i, selv om det var for noe han visste var godt. Bedraget fikk tragiske følger og gjorde familien enda mer skakkjørt enn den var fra før. Jakob ønsket noe godt, noe verdifullt (sammenlignet med brorens holdning). Men han brukte bedrag og løgn for å få det. Hvordan kan vi unngå å gjøre ondt for å oppnå «det gode»? ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Mandag

Studium 9 / 28. mai

JAKOBS STIGE Når Esau får vite at Jakob har fått farens velsignelse, skjønner han at han er blitt lurt og fortrengt av broren (1 Mos 27,36), og han vil drepe ham (1 Mos 27,42). Rebekka er urolig og vil forhindre en forbrytelse som ville bety døden for begge sønnene (1 Mos 27,45). Så hun får Isaks støtte (1 Mos 28,5) og oppfordrer Jakob til å flykte til hennes slekt (1 Mos 27,43). På vei i eksil møter Jakob Gud i en drøm på et sted som han kaller Betel, «Guds hus», og der vil han avlegge et løfte.

Les 1 Mos 28,10–22. Sammenlign med 1 Mos 11,1–9. Hvordan er Betel ulikt

Babel? Hva kan Jakobs erfaring ved Betel kontra det som skjedde i Babel lære oss om vårt gudsforhold? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

I drømmen ser Jakob en stige som går opp til Gud. Det samme hebraiske verbet, natsav, brukes om stigen som er «reist» (1 Mos 28,12) og Herren som «sto» (1 Mos 28,13), som om stigen og Herren er det samme. Stigen er knyttet til forsøket på å nå himmelen i Babel. I likhet med Babels tårn når stigen til «himmelens dør». Men der Babels tårn representerer menneskelige anstrengelser for å gå opp og nå Gud, understreker Betel-stigen at tilgang til Gud bare kan oppnås ved at Gud kommer til oss, ikke gjennom menneskelig innsats. Når det gjelder «steinen» som Jakob la hodet på og fikk drømmen, blir den symbolet på beth-El, «Guds hus» (1 Mos 28,17; se også 1 Mos 28,22), som peker på tempelet, helligdommen, sentrum for Guds frelseshandlinger for menneskene. Men Jakob avgrenser ikke sitt uttrykk for tilbedelse og ærefrykt for det som hadde skjedd med ham til det åndelige og mystiske. Han vil gi en konkret respons. Derfor bestemmer han seg for å «gi deg tiende», ikke for å få Guds velsignelse, men som takk for Guds gave, som han alt har fått. Her ser vi også tanken om tiende lenge før Israel ble et folk. Les 1 Mos 28,22 igjen. «Tienden» tas av «alt du gir meg» (1 Mos 28,22). Hva kan vi lære av det Jakob sier om tienden, og hva den er? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 9 / 28. mai

Tirsdag

BEDRAGEREN TATT VED NESEN Les 1 Mos 29,1–30. Hvordan og hvorfor tillater Gud Labans bedrag? Hva lærte Jakob?

__________________________________________________________________________________________________________________

Det første Jakob ser når han kommer til bestemmelsesstedet, er en stein, kanskje et pek tilbake til steinen i Betel, som representerte Guds nærvær (1 Mos 28,18.19). Det er tross alt ved denne steinen Jakob får treffe Rakel. Når hyrdene forteller at Rakel kommer med sauene sine for å gi flokken sin vann, ber Jakob dem om å rulle vekk steinen. De nekter, og det gir Jakob muligheten til å gjøre det alene og hilse på Rakel (1 Mos 29,11). Rakel svarte med å løpe hjem. Denne første kontakten mellom Jakob og Rakel bar frukt: «Jakob var blitt glad i Rakel» (1 Mos 29,18), til de grader at de syv årene han arbeidet for Laban for å få Rakel, føltes som «noen få dager» (1 Mos 29,20). Men etter de syv årene blir Jakob lurt. På bryllupsnatten er det storesøster Lea, og ikke Rakel, som Jakob finner i sengen. Laban hadde lurt ham ved å utnytte festens forvirring og Jakobs sterke følelser og sårbarhet. Jakob bruker nå det samme grunnordet for å «lure» (1 Mos 29,25) som Isak hadde brukt om Jakobs oppførsel mot sin far og sin bror (1 Mos 27,35). Merk at den samme tankegangen også er underforstått i gjengjeldelsesloven «øye for øye, tann for tann» (2 Mos 21,24, se også 1 Mos 9,6), som tvinger synderen til å identifisere seg med sitt offer ved at den skyldige får oppleve det samme som offeret. Det som Jakob hadde gjort mot andre, ble nå gjort mot ham. Nå forstår Jakob hva det vil si å bli lurt. Ironisk nok bruker Gud Labans bedrag til å lære ham om sitt eget bedrag. Som bedrager (1 Mos 27,12) vet Jakob hva et bedrag er, men han blir overrasket når han selv blir utsatt for det. Derav spørsmålet: «Hvorfor har du lurt meg?» (1 Mos 29,25), som viser at han vet at det er galt å bedra. Selv om Jakob var bedrageren, ble han selv lurt. Hvordan kan vi lære å stole på Gud når vi ikke ser at «rettferdigheten» vinner, når mennesker som gjør ondt, slipper unna med det, eller når vi ser de uskyldige lide? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Onsdag

Studium 9 / 28. mai

FAMILIENS VELSIGNELSE For Jakob var de siste syv årene i eksil en byrde, og likevel var det også de mest fruktbare årene. Da blir han far til 11 av de 12 barna som skal bli Guds folks forfedre. Denne delen er midtpunktet i Jakobs historie (1 Mos 25,19–35,26), og den begynner og slutter med nøkkelordene om at Gud «åpnet morslivet» på henholdsvis Lea (1 Mos 29,31) og Rakel ( 1 Mos 30,22). Hver gang disse ordene følges av fødsler, viser det at fødslene er et Guds mirakel.

Les 1 Mos 29,31–30,22. Hvordan skal vi i dag forstå betydningen av det som skjer? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Gud åpnet Leas morsliv, og hun fikk sønnen Ruben. Navnet inneholder verbet ra’ah, som betyr å «se». Fordi Gud «så» at Jakob ikke elsket henne (1 Mos 29,31), var dette barnet en erstatning for henne i hennes smerte. Dessuten gir hun navnet Simon, som inneholder verbet shama’ (hørt) til sin andre sønn fordi Gud hadde «hørt» (shama’) hennes store smerte og ydmykelse og derfor hadde medlidenhet med henne slik han hadde hørt Hagars lidelse (1 Mos 29,33). Leas sønn «Simon» harmonerer med navnet på Hagars sønn «Ismael», som betyr «Gud vil høre» (se 1 Mos 16,11). Når Lea føder sin siste sønn, kaller hun ham Juda, som betyr «lovprisning». Lea nevner ikke smerten, heller ikke hennes velsignelse lenger. Hun fokuserer bare på Gud og priser ham for hans nåde. Merkelig nok er det ikke før Lea ikke kan føde igjen at Gud «husker på» Rakel og åpner hennes morsliv (1 Mos 30,22). Den elskede Rakel måtte vente til syv år etter bryllupet, og 14 år etter forlovelsen med Jakob før hun fikk sin første sønn (1 Mos 29,18.27; se også 1 Mos 30,25). Hun ga ham navnet «Josef» som tegn på at Gud hadde «tatt bort [‘asaf ] min skam» og skal «legge til [yasaf ] meg enda en sønn» (1 Mos 30,23.24). Uansett hvor gale noen av disse handlingene var, kunne Gud likevel bruke dem (enda han ikke likte dem) for å skape et folk, Abrahams ætt. Hvordan viser denne historien at Guds vilje vil skje i himmel og på jord til tross for menneskers svakheter og feil? ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 9 / 28. mai

Torsdag

JAKOB DRAR I denne historien var Jakob – som lurte faren og broren for å få førstefødselsretten, og som stjal den velsignelsen Isak hadde tiltenkt Esau – passiv overfor Laban og tjente ham trofast. Jakob vet godt at svigerfaren har lurt ham, men likevel lot han det passere. Det er vanskelig å forstå Jakobs passivitet i lys av hans temperament. Jakob kunne ha gjort opprør, eller iallfall motsatt seg Laban eller forhandlet med ham. Men det gjorde han ikke. Han gjorde det Laban hadde bedt om, enda så urettferdig det var. Men da Rakels første sønn Josef ble født, hadde Jakob arbeidet 14 år for Laban (1 Mos 30,26) og tenker å forlate Laban og vende tilbake til det lovede land. Han er opptatt av å sørge for sitt «eget hus» (1 Mos 30,30).

Les 1 Mos 30,25–32. Hva skjer, og hvordan resonnerer Jakob? Hva svarer Laban? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Det hadde vært en lang omvei for Jakob, som hadde vært lenge hjemmefra. Det var nok ikke meningen å være hjemmefra så lenge, men begivenhetene holdt ham borte i årevis. Det er nå på tide å komme seg hjem, og for en familie han kommer tilbake med! Hans unaturlige føyelighet tyder på at han kan ha forandret seg. Han har lært troens lekse. Det vil si at Jakob ventet på et tegn fra Gud. Først når Gud taler til ham, bestemmer han seg for å dra. Gud åpenbarer seg for Jakob som «Gud fra Betel» og befaler ham å forlate Labans hus og dra tilbake til «landet der du er født» (1 Mos 31,13). Gud hadde kalt Abram med de samme ordene (1 Mos 12,1). Holdningen til Laban og hans sønner hjalp ham også å se at det var på tide å dra (se 1 Mos 31,1.2). «Jakob ville ha forlatt sin listige slektning lenge før om det ikke hadde vært av frykt for å møte Esau igjen. Men nå følte han seg truet av Labans sønner som betraktet hans rikdom som deres egen, og kanskje ville prøve å ta den fra ham med makt.» – Alfa og Omega, bind 1, side 174 [PP 193]. Derfor tok han familien og tingene sine og dro. Og så begynte en ny fase i den store sagaen om Guds paktsfolk.

Bibelstudier april – juni 2022

Fredag

Studium 9 / 28. mai

TIL ETTERTANKE Gud valgte ikke Jakob fordi han fortjente det, men av nåde. Og likevel strevde Jakob hardt for å prøve å fortjene nåden (en selvmotsigelse). Hadde han fortjent den, ville det ikke være nåde. Det ville være gjerninger (se Rom 4,1–5), som er i strid med evangeliet. Først senere begynte Jakob å forstå Guds nåde og hva det ville si å stole på Gud, å leve i tro og være helt avhengig av ham. Ambisiøse mennesker kan lære av Jakobs liv: Prøv ikke å hevde deg på andres bekostning. «Jakob ville skaffe seg førstefødselsretten med bedrag, men han ble skuffet. Han trodde han hadde tapt alt, forbindelsen til Gud, hjemmet og alt sammen, og han var en skuffet flyktning. Men hva gjorde Gud? Han så ham i hans håpløse tilstand, han så skuffelsen, og han så at det var stoff der som ville gi Gud æren. Han hadde ikke før sett hans tilstand før han viser ham den mystiske stigen, et bilde på Jesus Kristus. Dette mennesket hadde mistet all kontakt med Gud, og himmelens Gud ser på ham og samtykker i at Kristus skal bygge bro over den kløften synden har skapt. Vi har kanskje tenkt: Jeg vil til himmelen, men hvordan kan jeg komme dit? Jeg ser ingen vei. Det var slik Jakob tenkte, og derfor gir Gud ham synet om stigen, og den stigen forbinder jorden med himmelen, med Jesus Kristus. Man kan klatre den, for den hviler på jorden og det øverste trinnet når opp i himmelen.» – Ellen G. White Comments, SDA Bible Commentary, vol. 1, side 1095.

Spørsmål til drøftelse

1. Se på noen av disse personlighetene (Isak, Rebekka, Jakob, Esau, Laban, Rakel, Lea) i noen av disse fortellingene. Se så mye løgn og bedrag det var. Hva sier dette om menneskenaturen og Guds nåde? 2. Hva er det i historien om Jakob som viser at han modnet og vokste i tro over tid? 3. Hvordan kan vi adventister risikere å ha samme holdning til førstefødselsret ten som Esau? Det vil si: Hvordan kan vi unngå at vi slutter å elske og sette pris på alt det lyset Gud har gitt oss?

Bibelstudier april – juni 2022

28. mai

ISJONSFORTELLING

GUDS SANNE DAG Cristina Vita Cavimbi Ferraz (21), Angola Jeg vokste opp i et pastorhjem der jeg lærte om Gud, men ikke sabbaten. Far var evangelisk pastor, men ville ikke sette sin fot i adventistkirken i byen vår utenfor Luanda i Angola. Han forbød meg og resten av familien å gå dit. Som ung voksen bodde jeg hos en onkel i en annen by. Jeg studerte Bibelen i lunsjpausen sammen med kolleger på jobben. En adventist ledet studiet. De andre holdt søndag, men argumentene hans forvirret meg. Jeg leste litteratur han lånte meg og ble usikker på hviledagen. Da jeg kom tilbake til hjembyen min, ba jeg om et møte med far og de andre lederne i kirken hans og la frem de nye sannhetene jeg hadde funnet i Bibelen, om sabbaten som ble helliget ved slutten av skapelsesuken, skrevet i stein med Guds finger i de ti bud og holdt av Jesus og disiplene etter ham. “Hvorfor lærer dere ikke disse sannhetene i kirken vår,” spurte jeg. Far lyttet, og de andre lederne sa de visste at den syvende dag er sabbat, men de kunne ikke forklare hvorfor de holdt søndag. Men de advarte meg mot å bli adventist. “Du mister din stilling i vår kirke hvis du gjør det,” sa en. “Hvis jeg blir, vil jeg bare lære sannheten slik den finnes i Bibelen,” sa jeg. Jeg vil forkynne adventbudskapet. Lederne sendte et brev til den lokale adventistmenigheten og sa at jeg var deres medlem og ikke ville bli adventist. Men jeg fortsatte å studere Bibelen og ble døpt av en adventistpastor. I dag er jeg gift med mannen som lærte meg om sabbaten under bibelstudiene på jobben. Jeg er så glad for at tre av brødrene mine har tatt dåp. Far og mor tar bibelstudier, og jeg tror de snart blir døpt. Be at de og andre i familien må søke Guds vilje som vi finner den i Bibelen. En del av offeret trettende sabbat vil bidra til fire prosjekter i Cristinas hjemland Angola, deriblant en adventistskole i Luanda, en grunnskole i Belize, et senter for rådgivning og vold i hjemmet i Lombe og et internat for menn ved adventistenes universitet i Huambo, Angola. Takk for at du planlegger et rundhåndet offer. Last ned bilder på Facebook: bit.ly/fb-mq.

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 10

4. juni

Jakob-Israel

Bakgrunnsstoff

1 Mos 32,22–31; Hos 12,4.5; Jer 30,5–7; 1 Mos 33; 1 Mos 34,30–35,29.

Minnevers

Da sa mannen: «Du skal ikke lenger hete Jakob. Israel skal være navnet ditt, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet» (1 Mos 32,28).

Jakobs familiesaga fortsetter, på godt og ondt. Men gjennom det hele ser vi Guds hånd og hans trofasthet mot paktsløftene. Denne uken får vi vite at Jakob har forlatt Laban og møter Esau, som han forrådte. Hva ville broren gjøre med ham nå? Heldigvis for Jakob viste Herren, hans fedres Gud, seg igjen for ham i en hendelse som ble en forløper for det som senere skulle bli kjent som «Jakobs trengselstid» (se Jer 30,5 –7). Og den natten ble fortrengeren Jakob til «Israel», et nytt navn for en ny begynnelse, en begynnelse som skulle føre til opprettelsen av et folk som er oppkalt etter ham. Så til tross for alt som skjer, forteller Bibelen historien om patriarkene og deres familie, for å vise oss at Gud er trofast og oppfyller det han har lovt, og han gjør det til tross for at det kan se ut som hans folk gjør alt de kan for å hindre denne oppfyllelsen.

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 10 / 4. juni

Søndag

KAMP MED GUD Borte fra Laban får Jakob en ny opplevelse med Gud. Han vet at Esau kommer med «fire hundre mann» (1 Mos 32,6). Jakob ber inderlig til Gud, selv om han innser at: «Jeg er ikke verdig all den miskunn og troskap som du har vist din tjener» (1 Mos 32,10). Jakob forstod hva nåde var. Og hva gjorde Gud?

Les 1 Mos 32,22–31 og Hos 12,4.5. Hvilken åndelig betydning har denne historien?

__________________________________________________________________________________________________________________

Jakob er ulykkelig over det som holdt på å skje og slår leir for natten etter å ha gjort det han kan for å beskytte familien. Plutselig blir han angrepet av «en mann» (1 Mos 32,24). Dette begrepet kan ha spesielle overtoner av Guds nærvær (se Jes 53,3). Daniel benyttet det om presten Mikael (Dan 10,5). Josva benyttet det om «føreren for Herrens hær», som var Herren, YHWH selv (Jos 5,13–15). Midt i kampen må det ha blitt klart for Jakob at han kjempet med Gud selv, for han sa: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg» (1 Mos 32,26). Når han klamret seg til Gud og nektet å gi slipp, viser det hans sterke ønske om tilgivelse og å leve rett med Gud. «Det feilgrep som hadde ført til Jakobs synd da han ved et bedrag skaffet seg førstefødselsretten, stod nå helt klart for ham. Han hadde ikke satt sin lit til Guds løfter, men hadde ved egne anstrengelser prøvd å virkeliggjøre det som Gud ville ha sørget for i sin tid og på sin måte.» – Alfa og Omega, bind 1, side 179 [PP 197]. Og beviset for at han var tilgitt, var at navnet hans ble endret fra påminnelsen om hans synd til et navn som feiret hans seier. «Du skal ikke lenger hete Jakob. Israel skal være navnet ditt, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet» (1 Mos 32,28). Hva har du opplevd av kamper med Gud? Hva vil det si å kjempe med Gud, og hvorfor er det viktig at vi har noen slike erfaringer? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Mandag

Studium 10 / 4. juni

BRØDRENE MØTES Jakob forlater nå Peniel, «Guds ansikt» (se 1 Mos 32,30), stedet hvor han opplevd møtet med Gud, for å møte sin bror. Etter 20 års atskillelse ser Jakob ham komme med 400 mann (1 Mos 33,1). Jakob er urolig, og forbereder seg og familien på det som kan komme til å skje.

Les 1 Mos 33. Hvilken sammenheng er det mellom Jakobs opplevelse av å se Guds

ansikt i Peniel og opplevelsen av å se brorens ansikt? Hva sier dette om vårt forhold til Gud og vårt forhold til våre søsken? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Jakob bøyer seg syv ganger for broren (1 Mos 33,3) som han flere ganger kaller «min herre» (1 Mos 33,8.13.15) og seg selv som hans «tjener» ( 1 Mos 33,5; se også 1 Mos 32,4.18.20). Jakob bøyer seg syv ganger, et ekko av farens syv velsignelser (1 Mos 27,27–29), og når han bøyer seg, reverserer han sin fars velsignelse om at folkeslag skal «bøye seg for deg» (1 Mos 27,29). Det er som om Jakob ville betale tilbake det han skyldte broren og gi tilbake velsignelsen han har stjålet fra ham (se 1 Mos 33,11). Da Esau så broren, handlet han helt uventet. Han løp bort til Jakob, og i stedet for å drepe ham, «kysset [han] ham. Og de gråt» (1 Mos 33,4). Senere sa Jakob til Esau: «Da jeg så ditt ansikt, var det som om jeg så Guds eget ansikt» (1 Mos 33,10). Jakob sier dette fordi han forstår at Esau har tilgitt ham. Det hebraiske ordet ratsah, «vennlig» (1 Mos 33,10) er et teologisk uttrykk og brukes om et offer som møter «velvilje» hos Gud, «akseptert» av Gud, og som så innebærer Guds tilgivelse (3 Mos 22,27; Am 5,22). Jakobs opplevelse av Guds tilgivelse i Peniel, der han så Guds ansikt, gjentas idet han opplever brorens tilgivelse, som han sier er som å se Guds ansikt. Jakob opplever et nytt Peniel. Det første forberedte ham på det andre. Han er tilgitt av både Gud og broren. Nå forstår han enda bedre enn før hva nåde er. Hva har andres tilgivelse lært deg om nåden? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 10 / 4. juni

Tirsdag

OVERGREPET MOT DINA Nå som Jakob har forsonet seg med broren, vil han bosette seg i Kanaan i fred. Ordet shalem, «vel» (1 Mos 33,18), av ordet shalom, «fred», preger hans reise for første gang. Etter å ha kjøpt et stykke land av innbyggerne (1 Mos 33,19), reiser han et alter og viser sin tro og erkjennelse av hvor avhengig han er av Herren. For hvert offer han bar frem, var det en tilbedelseshandling. Men for første gang i livet får Jakob-Israel oppleve problemene med å bosette seg i landet. Som Isak ved Gerar med Abimelek (1 Mos 26,1–33), prøver Jakob å komme ut av det med kanaanittene.

Les 1 Mos 34. Hva forstyrret planene hans om en fredelig tilværelse? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Denne hendelsen viser karakterenes tvetydighet. Sikem, som forgriper seg på Dina, beskrives også som oppriktig, han elsker Dina og vil prøve å gjøre bot. Han er til og med villig til å gjennomgå paktritualet omskjæring. Simon og Levi, som gjerne vil oppfattes som forsvarere av Gud og hans bud, og som er imot inngifte med kanaanittene (3 Mos 19,29) tyr til løgn og bedrag (1 Mos 34,13) og vil drepe og plyndre (1 Mos 34,25–27). Handlingene deres var ikke bare kritikkverdige: Hvorfor ikke straffe bare den som hadde forgrepet seg? De kunne også skape mange flere problemer. Jakob er bare opptatt av fred. Han sier ingenting da han får vite at datteren er blitt voldtatt (1 Mos 34,5). Men da han fikk høre hva sønnene hans hadde gjort, irettesatte han dem på grunn av det som nå kunne skje: «Dere har ført ulykke over meg. Dere har gjort meg forhatt hos dem som bor i landet, hos kanaaneerne og perisittene. Jeg har bare noen få menn. Samler de seg mot meg, slår de meg, og jeg og mitt hus blir utryddet.» (1 Mos 34,30). Gang på gang ser vi løgn og bedrag, så vel som godhet og nåde i disse histori ene. Hva sier dette om menneskenaturen? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Onsdag

Studium 10 / 4. juni

AVGUDSDYRKING Les 1 Mos 34,30–35,15. Hva sier det som skjedde oss om sann tilbedelse? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Straks etter at Jakob klaget over at freden med kanaanittene var satt i fare (1 Mos 34,30), og etter irettesettelsen av hans to sønner (1 Mos 34,30), oppfordrer Gud ham til å forlate Sikem og dra tilbake til Betel for å fornye pakten. Herren sier at når han kommer dit, må han bygge et alter. Det første vi leser etter Guds befaling, er at Jakob ba folket sitt om å fjerne de kanaaneiske avgudene som ble tatt under plyndringen i byen Sikem og de husgudene som Rakel hadde stjålet (1 Mos 31,19.32). Alt dette er viktig for pakten med Gud. Disse avgudene ble trolig tilbedt til tross for Jakobs forhold til Gud. Å forlate Sikem var ikke nok hvis Jakob skulle unnslippe kanaaneernes innflytelse. Han måtte få avgudene ut av leiren og ut av sitt folks hjerte. Omvendelse er noe mer enn å flytte fra ett sted til et annet, eller fra en kirke til en annen. Det viktigste er at vi ved Guds nåde søker å rense avgudene ut av hjertet, for samme hvor vi bor, kan nesten hva som helst bli en avgud. Når Jakob adlyder Gud og går frem etter hans bud, griper Gud til slutt inn og «en redsel fra Gud» (1 Mos 35,5) griper alle rundt dem, og de tør ikke angripe Jakob. Nå er Jakob og «alt folket som var med ham» klar til å tilbe (1 Mos 35,6). Det tyder på at familien igjen står samlet. Jakob gir stedet navnet El-Betel til minne om drømmen om stigen, et tegn på at forbindelsen mellom himmel og jord, som har vært brutt en stund, nå er gjenopprettet. Denne gangen legges det vekt på Betels Gud i stedet for selve stedet. Det blir personlig igjen når Gud minner Jakob om navnet «Israel» (1 Mos 35,10), med det dobbelte løftet som denne velsignelsen innebærer. Jakobs velsignelse betyr for det første fruktbarhet, videreføring av den messianske ætt og mange folks tilblivelse (1 Mos 35,11). For det andre peker den på det lovede land (1 Mos 35,12). Hvordan kan avgudsdyrkelse snike seg inn i vårt hjerte, og hva kan vi gjøre med det? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 10 / 4. juni

Torsdag

RAKEL DØR Les 1 Mos 35,15–29. Hvilke andre problemer fikk Jakob i sin skakkjørte familie? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Straks Jakob forlater Betel, markerer tre hendelser det siste trinnet på hans reise mot det lovede land: Jakobs siste sønn ble født, Rakel døde, og Ruben, Jakobs første sønn med Lea, lå med Jakobs medhustru. Selv om teksten ikke sier hvorfor Ruben gjorde noe så ondt, kan det tenkes at han ville tilsvine fødselen av Jakobs siste sønn og ydmyke minnet om Rakel. Vi vet ikke. Jakobs siste sønns fødsel er knyttet til Betlehem (1 Mos 35,19), som ligger i det lovede land. Denne fødselen er altså den første oppfyllelsen av Guds løfte om Israels fremtid. Jordmoren vender seg profetisk til Rakel med de samme ordene Gud brukte for å berolige Abraham: «Vær ikke redd» (1 Mos 35,17; se 1 Mos 15,1). Den døende Rakel ga barnet navnet Ben-Oni, som betyr «min sorgs sønn», for å betegne smertene, men faren endret det til Benjamin, som betyr «sønn av høyre hånd», kanskje for retningen sør for å uttrykke sitt håp i det lovede land og alt det Gud sa han ville gjøre for sitt folk etter at de hadde bosatt seg der. Men på denne tiden har Ruben sex med Bilha, som var farens medhustru og Rakels slave (1 Mos 35,25; 1 Mos 30,3). Vi vet ikke hvorfor han gjorde dette, annet enn som et eksempel på menneskelig fordervelse. Merkelig nok reagerer ikke Jakob på det, selv om han får vite det (1 Mos 35,22). På dette punktet i livet stoler Jakob kanskje på at Gud vil holde ord til tross for den synd og ondskap som til tider foregår rundt ham. Det er denne trosleksen som antydes i listen over Jakobs 12 sønner, som skal bli Israels forfedre (1 Mos 35,22-26). Vi skal få se at de ikke var verdens søteste og snilleste mennesker. Men til tross for alle problemene ville Guds vilje bli oppfylt gjennom denne familien, enda så skakkjørt den var. Guds vilje vil skje til slutt til tross for menneskers feil. Tenk deg hva som ville skje hvis folk samarbeidet og gjorde som Gud sa. Tenk så mye lettere, med min dre menneskelig lidelse og stress og forsinkelser, Guds vilje da kunne skje.

Bibelstudier april – juni 2022

Fredag

Studium 10 / 4. juni

TIL ETTERTANKE Les «Å kjempe med Gud» i Alfa og Omega, bind 1, side 177–184 [PP 195–203]. «Jakobs erfaring denne angstens og kampens natt er symbolet på den trengsel som Guds folk må igjennom like før Kristi gjenkomst.... Dette vil bli Guds folks erfaring i den siste strid mot ondskapens makter. Gud vil prøve deres tro, deres utholdenhet og tillit til hans frelsende makt. Satan vil forsøke å skremme dem med at deres sak er håpløs, at deres synder har vært for store til å bli tilgitt. De vil få en intens følelse av mangelfullhet, og når de ser tilbake på sitt liv, vil håpet avta. Men når de tenker på Guds store nåde og deres egen oppriktige anger, vil de gripe de løfter som Gud gjennom Kristus har gitt til håpløse, angerfulle syndere. Deres tro vil ikke svikte, selv om de ikke får øyeblikkelig bønnesvar. De vil klynge seg til Guds sterke hånd på samme måte som Jakob klynget seg til engelen, og de vil utbryte: ‘Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.’... Jakobs erfaring er også en forsikring om at Gud ikke vil forkaste dem som er blitt forledet til synd, men som har angret og vendt om. Det var ved en fullstendig overgivelse av selvet og ved en tillitsfull tro at Jakob vant det han aldri hadde greid å vinne ved å kjempe i egen kraft. På den måten lærte Gud ham at bare guddommelig makt og nåde kunne gi ham den velsignelsen han lengtet etter. Slik vil det også være med dem som lever i den siste tid. Når de er omgitt av farer, og fortvilelse griper sjelen, må de stole fullt og helt på Kristi forsoning. Vi kan ikke gjøre noe av oss selv.» – Alfa og Omega, bind 1, side 180-184 [PP 201].

Spørsmål til drøftelse

1. Hvorfor er Jakobs svakhet anledningen for Guds nåde? Hvordan kan hans erfaring ses i lys av Paulus’ ord: «Når jeg er svak, da er jeg sterk»? (2 Kor 12,10).

2. Hvorfor tror du Bibelen avslører så mange stygge detaljer om så mange men nesker? Hva kan være poenget med å gjøre dette? Hva kan vi lære av det? 3. Se mer på problemet med avgudsdyrkelse. Hva er avgudene i vår kultur, vår sivilisasjon? Hvordan kan vi unngå å tilbe noen eller noe annet enn Herren?

Bibelstudier april – juni 2022

4. juni

ISJONSFORTELLING

UVENTET FRIERI Esmeralda João Melo (27), Angola Far går i én menighet og mor i en annen. Som barn gikk jeg i begge, annenhver uke. Men som 18-åring sluttet jeg å gå. “Hvorfor kommer du ikke lenger,” spurte mor. “Jeg trives ikke,” sa jeg. “Så finn en menighet du trives i. Gi Gud en sjanse,” sa mor. Da storesøster ble forlovet, fikk de ekteskapsveiledning hos en adventistpastor. De sluttet seg til Adventistkirken da de ble gift, og hun sendte meg mange bibelvers og prekener. Så skjedde noe uvanlig. En venn ba meg overgi meg til Gud. Jeg visste hun hadde bedt for meg. Samme uke ba en annen venn meg om å overgi meg til Gud. Hun ba med meg og ba Gud gi meg en gudfryktig mann. Det rørte mitt hjerte. Noen dager senere sa min storesøster at Gud hadde irettesatt henne med Esek 3,18-19. Det ga et sett i meg da hun sa dette. “Ja, men jeg går jo i mors kirke,” sa jeg. “Men du trives ikke der. Gå i en adventistkirke. Gi dem en sjanse.” Jeg lovte å gå i en adventistkirke på sabbaten, men jeg gikk ikke, for jeg ble bedt om å arbeide den dagen. Det samme skjedde de neste tre sabbatene. Da søsteren min fikk høre det, sa hun: “Noen jobber er ikke Guds velsignelse. Du må la Gud komme først.” Så ble jeg syk og gikk til legen. Han hadde vært legen min i fire år og kjente meg godt. Men denne gangen overrasket han meg. Midt under samtalen fridde han. Han hadde aldri vist noen interesse for meg før, men da han fridde, likte jeg tanken på å være gift med ham. “Jeg vil gjerne gifte meg med deg,” sa jeg. Han smilte. “Jeg er adventist og vil gjerne at min kone også skal være det.” Jeg smilte: “Ikke noe problem,” sa jeg. Jeg mente det. Etter alt som hadde skjedd de siste ukene kunne jeg ikke motstå Guds kall lenger. Jeg meldte meg til en dåpsklasse. I dag er jeg adventist, men ikke fordi legen fridde eller fordi søsteren min maste på meg. Heller ikke fordi jeg trives i kirken. Jeg er adventist fordi Gud kalte meg. Jeg hører ham til. En del av offeret 13. sabbat dette kvartalet vil gå til å bygge en adventistskole i Esmeraldas hjemby Luanda i Angola. Takk for at du planlegger et godt offer. Last ned bilder på Facebook: bit.ly/fb-mq.

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 11

11. juni

Josef, drømmemesteren

Bakgrunnsstoff

1 Mos 37; Matt 20,26.27; Apg 7,9; 1 Mos 38; 1 Mos 39; 1 Mos 40,1–41,36.

Minnevers

De sa til hverandre: «Se, der kommer denne stordrømmeren!» (1 Mos 37,19).

Historien om Josef (1 Mos 37–50) fyller siste del av 1 Mos, fra hans første drømmer i Kanaan (1 Mos 37,1–11) til hans død i Egypt (1 Mos 50,26). Ja, Josef fyller mer i 1 Mos enn noen annen patriark. Selv om han bare er en av Jakobs sønner, fremstilles han i 1 Mos som en stor patriark, i likhet med Abraham, Isak og Jakob. Vi skal se at Josefs liv uttrykker to viktige teologiske sannheter: 1) Gud holder det han lover og 2) Gud kan vende det onde til noe godt. Denne uken vil vi se på Josefs tidlige liv. Han er Jakobs yndlingssønn, som ironisk nok får tilnavnet ba‘al hakhalomot, «drømmeren» (1 Mos 37,19), som betyr «drømmenes mester» og antyder at han er ekspert på drømmer. Tittelen passer til ham, for han ikke bare mottar, forstår og tolker profetiske drømmer, men han oppfyller dem også i sitt liv. I disse kapitlene vil vi igjen se at Guds forsyn stadfestes til tross for menneskers ondskap.

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 11 / 11. juni

Søndag

FAMILIEPROBLEMER Endelig har Jakob bosatt seg i landet. Mens Isak bare var «en fremmed», står det at Jakob «ble boende i Kanaan» (1 Mos 37,1). Men det var da han bosatte seg i landet at problemene begynte, denne gangen fra hans egen familie. Striden gjelder ikke retten til jord eller bruk av en brønn, den er mest åndelig.

Les 1 Mos 37,1–11. Hva var det ved familien som fikk Josefs brødre til å hate ham så inderlig?

__________________________________________________________________________________________________________________

Fra første stund ser vi at Josef, som Jakob fikk på sine gamle dager (1 Mos 37,3), hadde et spesielt forhold til faren, som «elsket ham mer enn alle de andre» (1 Mos 37,4). Han gikk så langt at han laget «en forseggjort kjortel til ham» (1 Mos 37,3), en fyrstelig kledning (2 Sam 13,18), et hint om at Jakob hadde tenkt å gi Josef, Rakels første sønn, status som førstefødt. Fremtiden skal faktisk bekrefte Jakobs ønske, for Josef fikk til slutt den førstefødtes rettigheter (1 Krøn 5,2). Da er det ikke så rart at Josefs brødre hatet ham så inderlig og ikke engang kunne føre fredelige samtaler med ham (1 Mos 37,4). Dessuten gikk Josef til faren med alt det onde han hørte om brødrene sine (1 Mos 37,2). Ingen liker tystere. Så da Josef fortalte om drømmene sine som tydet på at Gud ville gi ham en høyere stilling og at brødrene hans ville bøye seg for ham, hatet de ham enda mer. Drømmenes sanne profetiske natur blir understreket av at de gjentas (se 1 Mos 41,32). Selv om Jakob irettesetter sønnen i alles påsyn (1 Mos 37,10), merket han seg hendelsen og ventet på at den skulle oppfylles (1 Mos 37,11). Så innerst inne tenkte han nok at det kunne være noe i disse drømmene. Han hadde rett, selv om han ikke kunne vite det ennå. Les Matt 20,26.27. Hvilket prinsipp ser vi her, og hvordan kan vi leve etter det? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Mandag

Studium 11 / 11. juni

ANGREPET PÅ JOSEF Det som siden skjedde, er forferdelig, men det er forståelig. Å leve så nær og være i slekt med en du hater, fører nødvendigvis til problemer. Og det gjorde det.

Les 1 Mos 37,12–36. Hva sier dette om hvor farlig og ondt menneskehjertet kan være, og hva det kan få oss til å gjøre?

__________________________________________________________________________________________________________________

Brødrene hatet Josef fordi de misunte ham Guds gunst (Apg 7,9), en gunst som blir bekreftet gang på gang. Når Josef går seg bort, finner en mann ham og hjelper ham (1 Mos 37,15). Når Josefs brødre planlegger å drepe ham, griper Ruben inn så han blir kastet i en brønn i stedet (1 Mos 37,20–22). Det er vanskelig å forestille seg at de hatet en i deres eget hjem. Hvordan kunne de gjøre noe så grusomt? Tenkte de ikke på hva det ville gjøre med faren deres? De likte ikke at han favoriserte Josef, men å gjøre dette mot et av hans barn, var foraktelig. For et bevis på hvor onde mennesker kan være. «Men noen av dem følte seg ille til mote. De fikk ikke den tilfredsstillelsen etter hevnakten som de hadde ventet. Plutselig oppdaget de et reisefølge som nærmet seg. Det var en karavane med ismaelitter fra den andre siden av Jordan på vei til Egypt med krydder og andre varer. Juda foreslo at de skulle selge Josef til disse hedenske handelsmennene i stedet for å la ham ligge og dø. På den måten ville han bli ryddet av veien uten at de fikk hans blod på samvittigheten.» – Alfa og Omega, bind 1, side 192 [PP 211]. Etter at de hadde kastet ham i brønnen for å drepe ham senere, kommer en karavane forbi, og Juda foreslår at de skal selge Josef til dem (1 Mos 37,26.27). Josef blir solgt til midianittene (1 Mos 37,28), og de selger ham i Egypt (1 Mos 37,36). Hvorfor er det viktig å søke Guds hjelp til å endre dårlige karaktertrekk før de omsettes i handlinger som du aldri ville ha forestilt deg at du kunne utføre? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 11 / 11. juni

Tirsdag

JUDA OG TAMAR Historien om Tamar er ikke feilplassert. Dette skjedde etter at Josef ble solgt i Egypt (1 Mos 38,1), og det passer med at Juda nettopp har forlatt brødrene sine, et tegn på at han er uenig med dem. Dessuten har teksten en rekke vanlige ord og motiver felles med forrige kapittel, og den teologiske leksen er den samme: en ond handling som vil bli omgjort til en positiv hendelse i forbindelse med frelse.

Les 1 Mos 38. Sammenlign oppførselen til Juda og kanaanitten Tamar. Hvem av dem er mest rettferdig, og hvorfor?

__________________________________________________________________________________________________________________

Juda tar seg en kanaanittisk kone (1 Mos 38,2) og får sønnene Er, Onan og Sjela med henne. Juda lar Er, sin førstefødte, få kanaaneeren Tamar som kone for å sikre arvefølgen. Når Er og Onan blir drept av Gud på grunn av deres ondskap, lover Juda Tamar at hun skal få hans siste sønn, Sjela, til mann. Etter en stund ser det ut til at Juda har glemt løftet, og når han går for å trøste seg etter sin kones død, bestemmer Tamar seg for å spille prostituert for å presse ham til å holde ord. Juda gjenkjenner ikke den prostituerte, og da han ikke har kontanter å betale med, lover han å sende henne en geit fra flokken sin. Men Tamar forlanger pant for at han vil betale: seglet, snoren og staven hans. Hun blir gravid etter dette ene møtet. Når hun senere blir anklaget for å prostituere seg, viser hun anklageren Judas segl, snoren og staven hans. Han forstår og ber om unnskyldning. Resultatet av denne historien blir at Peres, som betyr «gjennombrudd» og som, i likhet med Jakob, ble født som nummer to, blir den første. I frelseshistorien er både David (Rut 4,18-22) og Jesus Kristus (Matt 1,3) hans etterkommere. Tamar på sin side er den første av de fire kvinnene som kommer før Maria i Jesu ættetavle. Hun etterfølges av Rahab (Matt 1,5), Rut (Matt 1,5.6), og Urias kone (Matt 1,6). Denne historien viser at slik Gud frelste Tamar ved nåde og forvandlet det onde til det gode, slik vil han også frelse folket sitt ved Jesu kors. Og han vil forvandle Josefs problemer til frelse for Jakob og sønnene hans.

Bibelstudier april – juni 2022

Onsdag

Studium 11 / 11. juni

SLAVE I EGYPT Vi tar opp tråden fra Josefs historier, som ble «avbrutt» av hendelsen med Tamar. Josef er nå slave for «lederen for livvakten», som har ansvaret for fengselet for kongelige tjenestemenn (1 Mos 40,3.4; 1 Mos 41,10–12).

Les 1 Mos 39. Josef arbeidet som leder under Potifar. Hva skyldtes hans suksess? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Josef skildres som en som hadde hell med det han foretok seg (1 Mos 39,2.3). Han var så dyktig, og hans herre stolte slik på ham at han «lot ham ta hånd om alt han eide» og satte ham til og med «til å styre sitt hus» (1 Mos 39,4). Men Josefs suksess ødelegger ham ikke. Når Potifars kone vil ligge med ham, nekter Josef og vil heller miste jobben og tryggheten fremfor å «gjøre noe så ondt og synde mot Gud» (1 Mos 39,9). Etter hans avslag forteller hun både tjenerne og mannen sin at Josef prøvde å voldta henne. Så han blir kastet i fengsel. Her opplever Josef det vi alle har opplevd: følelsen av at Gud har forlatt oss, enda «Herren var med Josef» (1 Mos 39,21). Til slutt griper Gud inn og påvirker Josefs forhold til fengselsbestyreren. Også her velsigner Herren Josef. Han er åpenbart en begavet mann, og selv om omstendig hetene er verre nå, prøver han å gjøre det beste ut av situasjonen. Men selv om han er begavet, viser teksten at det var Gud som ga ham suksess. «Bestyreren selv hadde ikke tilsyn med noe av det Josef hadde fått hånd om. For Herren var med Josef. For Herren lot alt han gjorde, lykkes for ham» (1 Mos 39,23). Alle som er begavede, alle som har «suksess», må huske hvor de har det fra! Les 1 Mos 39,7–12. Hvordan motsto Josef kvinnens tilnærmelser? Hvorfor sa han at det ville være å synde mot Gud hvis han gjorde det hun ba om? Hvordan forstår han syndens natur og hva den er? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 11 / 11. juni

Torsdag

FARAOS DRØMMER Les 1 Mos 40,1–41,36. Hvordan henger faraos drømmer sammen med de andres drømmer? Hvilken betydning har denne parallellen?

__________________________________________________________________________________________________________________

Hendelsene fortsetter å bære preg av Guds forsyn. Over tid blir Josef satt over fangene, hvorav to tilfeldigvis har arbeidet hos farao, en munnskjenk og en baker (1 Mos 41,9–11). Begge plages av drømmer de ikke forstår, fordi «det er ingen her som kan tyde dem» (1 Mos 40,8). Josef tyder da drømmene deres. Parallelt med de drømmene til de to har farao også to drømmer som ingen kan tyde (1 Mos 41,1–8). Da husker munnskjenken Josef og anbefaler ham til farao (1 Mos 41,9–13). Som de andre drømmerne er også farao urolig, og som dem forteller han drømmene (1 Mos 41,14–24), og Josef tyder dem. Som de andre drømmene har faraos drømmer parallelle symboler: både de to seriene på syv kyr (fete og magre) og de to seriene med kornaks (fulle og tynne) står for to serier av år, den ene gode år, den andre dårlige. De syv kyrne er parallelle med de syv kornaksene og gjentar det samme budskapet, et bevis på deres guddommelige opprinnelse, akkurat som Josefs drømmer (se 1 Mos 41,32 og 1 Mos 37,9). Josef tolket drømmen for farao, men han sørger for at farao vet at det var Gud, Elohim, som viste kongen det han, Gud, ville gjøre (1 Mos 41,25.28). Det ser også ut til at farao forsto det, for da han bestemte seg for å utnevne noen til å lede landet, tenkte han som følger: «Siden Gud har latt deg få vite alt dette, er det ingen så forstandig og vis som du. Du skal styre mitt hus, og hele mitt folk skal rette seg etter det du sier» (1 Mos 41,39.40). Takket være Gud går Josef fra å styre Potifars hus til å styre fengselet til å herske over hele Egypt. Selv i det som ser ut som forferdelige omstendigheter, kommer Guds forsyn til sin rett. Hvordan kan vi stole på Gud og holde fast ved løftene hans når forsynet ikke ser ut til å være på vår side og Gud synes å være taus? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Fredag

Studium 11 / 11. juni

TIL ETTERTANKE Les «Fra fengselet til faraos hoff» i Alfa og Omega, bind 1, side 195–205 [PP 213–223]. «Tidlig i livet, på terskelen til voksen alder, ble Josef og Daniel revet bort fra sine hjem og ført som fanger til fremmede land. Særlig Josef ble utsatt for de fristelsene som følger med store forandringer i livsvilkår. Hjemme hos sin far ble han tatt kjærlig vare på, i Potifars hus var han slave og i faraos fangehull satt han urettferdig dømt som statsfange. I en krisetid ble han kalt til en høy lederstilling i Egypt. Hvordan klarte han å bevare sin integritet? ... I sin barndom hadde Josef lært å elske og frykte Gud. Han hadde ofte hørt om den natten Jakob så et syn i Betel, om stigen mellom himmel og jord, englene som steg ned og opp, og om ham som fra tronen der oppe åpenbarte seg for Jakob. Han hadde hørt om kampen ved elven Jabbok, der Jakob, etter å ha gitt avkall på synder han hadde kjælt for, seiret og fikk navnet Israel. Da han var gutt, passet Josef sin fars sauer. Dette var et rent og enkelt liv som fremmet utviklingen av både fysiske og mentale krefter. Han hadde samfunn med Gud i naturen og lærte seg de store sannheter som var en hellig arv fra far til sønn. Slik tilegnet han seg sjelsstyrke og faste prinsipper. Da han sto overfor sitt livs krise, på den fryktelige reisen fra hjemmet i Kanaan til fangenskapet som ventet i Egypt, husket Josef sin fars Gud. Han husket det han hadde lært som barn, og fylt av glede besluttet han seg for alltid å tjene himmelens Konge.» – Utdanning for livet, side 31, 32 [Ed 51, 52].

Spørsmål til drøftelse

1. Sammenlign Josef med Daniel og Jesus. Hva har de felles? Hvordan åpenbarer Josef og Daniel (hver på sin måte) sider ved Jesus og hvordan Jesus ville bli? 2. Drøft spørsmålet på slutten av torsdagens avsnitt. Hvordan lærer vi å stole på Gud når det ikke går så bra for oss som det til slutt gjorde for Josef?

Bibelstudier april – juni 2022

11. juni

ISJONSFORTELLING

GRUNN TIL Å LEVE Graça Muene (25), Angola Jeg kom fra en kristen familie, men trivdes ikke i kirken i Luanda i Angola. Som gutt gjorde jeg alt for å unngå dåpsklasser, og jeg forelsket meg i rockemusikk. Jeg likte livsstilen og ble fascinert av sataniske symboler, som jeg tegnet over hele kroppen. På gymnaset malte jeg fingerneglene svarte og gikk kledd i svart. Snart begynte jeg med alkohol og marihuana, forfektet ateisme og sa at Jesus var en myte. Jeg spilte rockemusikk og lovte Satan min sjel i bytte for suksess som musiker. Men så raknet alt. Mor døde plutselig, og far drakk enda mer enn før. Som eldst av fire brødre måtte jeg ta meg av familien. Det var kvelende. Jeg lovte meg selv at jeg ikke ville røyke og drikke mer. Jeg ba til Gud og sluttet med spillingen. Jeg gikk ut med en kvinne som tok meg med i Adventistkirken, men så gikk vi fra hverandre, og jeg gikk tilbake til mitt gamle liv. Jeg drakk og røykte marihuana. Livet føltes meningsløst, jeg gråt og ba til Gud om hjelp. Jeg fortalte kjæresten min om problemene, og hun nevnte meg for en fetter som var psykolog. Han var blitt adventist og fortalte meg hvordan jeg kunne la Gud komme først i mitt liv. Jeg gjorde det, jeg ba før hver beslutning og søkte Guds vilje. Det ble en del av livet, og jeg kunne drømme igjen. Jeg gikk tilbake til kjærestens adventistkirke. Hvordan ville det bli? Følelsen overrasket meg. Jeg fikk lyst til å bli døpt. Etter gudstjenesten meldte jeg meg til dåpsklassen. Der lærte jeg for første gang om Jesus og frelsesplanen. I dag er jeg endelig fri. Jeg lever en dag om gangen, nyter sann fred og en ufattelig glede. Endelig har jeg funnet mening i livet: å føre andre til Frelseren. En gang brukte jeg min innflytelse til å føre andre til helvete, men i dag bruker jeg den til å føre mennesker til himmelen, med Jesu hjelp. En del av offeret 13. sabbat dette kvartalet vil gå til å bygge en adventistskole i Graças hjemby Luanda i Angola. Takk for at du planlegger et godt offer. Last ned bilder på Facebook: bit.ly/fb-mq.

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 12

18. juni

Josef, hersker over Egypt

Bakgrunnsstoff

1 Mos 41,37–46; 1 Kong 3,12; 1 Mos 42; Rom 5,7–11; 1 Mos 43; 1 Mos 44; 1 Mos 45.

Minnevers

Og farao sa til Josef: «Se, jeg setter deg over hele Egypt» (1 Mos 41,41).

Nå styrer Josef Egypt, og hans egne brødre skal bøye seg for ham uten å vite hvem han er (1 Mos 42). Brødrene vil ydmyke seg når Josef tvinger dem til å komme tilbake med Benjamin (1 Mos 43), og når de føler at Benjamins sikkerhet er truet (1 Mos 44), vil de be den mektige mannen om nåde, han som de ser på «som farao selv». Når Josef endelig avslører hvem han er, vil de forstå at Gud hadde vendt alt til det gode, til tross for det de hadde gjort. Interessant nok handler hele det neste hendelsesforløpet mer om brødrenes omvendelse enn om Josefs suksess. Reisene frem og tilbake fra Josef til faren og hindringene de møter, får dem til å huske det onde de har gjort mot Josef og faren, og de innser sin misgjerning overfor Gud. Josefs brødre opplever hele erfaringen som en dom fra Gud. Og likevel inneholder den rørende konklusjonen, der alle tar til tårene og gleder seg, også et budskap om tilgivelse til tross for deres onde handlinger.

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 12 / 18. juni

Søndag

JOSEF KOMMER TIL MAKTEN Faraos drømmer viser Josef hva Gud «vil gjøre» i landet (1 Mos 41,28). Men Josef ber ikke farao om å tro på Gud. Han foreslår et økonomisk program. Det er bare den økonomiske delen av Josefs tale farao hefter seg ved. Han er mer interessert i det økonomiske enn i den åndelige betydningen av drømmen og Guds rolle i å frembringe den.

Les 1 Mos 41,37–57. Hvilken del har Gud i Josefs suksess? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Farao velger Josef til å ta ansvaret, ikke så mye fordi han hadde tolket drømmene riktig og avslørt landets forestående problem, men fordi han hadde en løsning på dette problemet, fordi han «syntes godt om dette rådet» (1 Mos 41,37), noe også faraos tjenere gjorde. Faraos valg er mer pragmatisk enn religiøst. Likevel innser farao at «Guds Ånd» (1 Mos 41,38) er i Josef, som kalles «forstandig og vis» (1 Mos 41,39), et uttrykk som kjennetegner den visdommen Gud gir (se 1 Mos 41,33 og 1 Kong 3,12). Alle detaljene i bibelteksten stemmer med forholdene i Egypt den gang. Politisk sett er det ikke uvanlig at farao utpeker Josef som vesir i det gamle Egypt, der man har funnet bevis for utenlandske vesirer. De neste syv årene er overfloden så stor at kornproduksjonen ikke kan telles (1 Mos 41,49), et tegn på overnaturlig forsyn. Sammenligningen «som havets sand» (1 Mos 41,49) viser at dette er Guds velsignelse (1 Mos 22,17). Josef gjenspeiler velsignelsen i sin egen fruktbarhet, en tilfeldighet som viser at den samme Gud står bak begge delene. Josef har to sønner hvis navn viser hans opplevelse av Guds forsyn, som har forvandlet smerten til glede (Manasse) og lidelsen til fruktbarhet (Efraim). Det er et godt eksempel på hvordan Gud gjorde noe vondt til noe godt. Hvordan kan andre se at Gud er en realitet av det livet vi lever? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Mandag

Studium 12 / 18. juni

JOSEF KONFRONTERER SINE BRØDRE Les 1 Mos 42. Hva skjer, og hvordan åpenbarer det Guds forsyn, til tross for men neskers ondskap?

__________________________________________________________________________________________________________________

Hungersnøden får Jakob til å sende sønnene sine til Egypt for å kjøpe korn. Ironisk nok er det Jakob som tar initiativet til prosjektet (1 Mos 42,1). Den stakkars gamlingen er et offer for omstendigheter utenfor sin kontroll og utløser en hendelsesrekke som vil føre til at han blir gjenforent med den sønnen han har sørget over så lenge. At møtet skyldes forsynet fremheves av to ting. For det første er det en oppfyllelse av Josefs drømmer. Begivenheten som var forutsett i hans profetiske drømmer, der kornbåndene deres bøyde seg for hans (1 Mos 37,7), finner nå sted. Josef var den som «styrte landet» (1 Mos 42,6) og var «herre i landet» (1 Mos 42,30.33). Hans sterke stilling står i kontrast til brødrene, som «kastet seg ned for ham med ansiktet mot jorden» (1 Mos 42,6) – de samme ti brødrene som spottet Josef for drømmen hans og tvilte på den (1 Mos 37,8). For det andre blir møtet beskrevet som en respons. De språklige og tematiske ekkoene mellom de to hendelsene understreker at gjengjeldelsen er rettferdig. Ordene «de sa til hverandre» (1 Mos 42,21) ble også brukt da de sammensverget seg mot Josef (1 Mos 37,19). Brødrenes fengselsopphold (1 Mos 42,17) er et ekko av Josefs fengselsopphold (1 Mos 40,3.4). Josefs brødre forbinder det som nå skjer, med det de gjorde med broren for lenge siden. «De sa til hverandre: ‘Sannelig, vi er skyldige! Vi så at broren vår var i stor nød da han bønnfalt oss om nåde, men vi hørte ikke på ham. Derfor er også vi nå kommet i nød’» (1 Mos 42,21). Rubens ord «nå kreves det gjengjeld for hans blod» (1 Mos 42,22) gjenspeiler hans advarsel: «La det ikke flyte blod» (1 Mos 37,22) og forsterker koblingen mellom det de nå sto overfor og det de hadde gjort. De fleste har nok gjort ting de angrer. Hvordan kan vi gjøre opp for det vi har gjort? Hvorfor er det viktig at vi tar imot Guds løfter om tilgivelse i Jesus? (se Rom 5,7–11). ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 12 / 18. juni

Tirsdag

JOSEF OG BENJAMIN Jakob hadde vondt for å la Benjamin, hans eneste gjenværende sønn med Rakel, bli med. Han var redd for at han ville miste ham slik han hadde mistet Josef (1 Mos 43,6–8). Først når det ikke var mer mat (1 Mos 43,2), og da Juda lovet å garantere at Benjamin kom tilbake (1 Mos 43,9), gikk Jakob med på et nytt besøk i Egypt og lot Benjamin bli med brødrene.

Les 1 Mos 43. Hvilken virkning hadde Benjamin på hendelsesforløpet? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Benjamins nærvær dominerte hendelsene. Når alle brødrene står foran Josef, ser Josef bare Benjamin (1 Mos 43,16). Bare Benjamin kalles «bror» (1 Mos 43,29). Benjamin blir omtalt ved navn, de andre brødrene blir bare kalt «menn» (1 Mos 43,16). Josef kaller Benjamin «min sønn» som uttrykk for hengivenhet (1 Mos 43,29; se også 1 Mos 22,8). Josefs velsignelse nevner «nåde» (1 Mos 43,29), som minner om da han ba om nåde uten å få det (1 Mos 42,21). Josef lar den nåde han ikke fikk fra sine andre brødre, gå til Benjamin. Mens brødrene frykter at de skal i fengsel på grunn av pengene som ble gitt tilbake, steller Josef til en fest for dem fordi Benjamin er der. Det er som om Benjamin hadde en forløsende effekt på hele situasjonen. Når alle brødrene sitter etter alder, er det Benjamin, den yngste, som får fem ganger mer enn alle de andre (1 Mos 43,33.34). Og likevel plager ikke denne forskjellsbehandlingen dem slik det gjorde da Josef var farens favoritt for lenge siden, og som førte til deres fryktelige hand linger overfor halvbroren og deres egen far (1 Mos 37,3.4). «Ved denne oppmerksomheten overfor Benjamin håpet Josef å finne ut om den yngste broren ble sett på med samme misunnelse og hat som de hadde vist overfor ham selv. Da brødrene fremdeles trodde at Josef ikke forstod deres språk, snakket de fritt sammen. På den måten fikk han god anledning til å lære å kjenne deres virkelige holdning. Men han ville prøve dem enda mer, og før de drog, gav han ordre til at hans eget drikkebeger av sølv skulle legges i sekken til den yngste.» – Alfa og Omega, bind 1, side 211 [PP 228, 229].

Bibelstudier april – juni 2022

Onsdag

Studium 12 / 18. juni

SPÅDOMSBEGERET Les 1 Mos 44. Hvorfor la Josef spådomsbegeret i Benjamins sekk og ikke i en annen sekk?

__________________________________________________________________________________________________________________

Denne historien minner om den forrige. Som før gir Josef bestemte instrukser, og igjen fyller han mennenes sekker med mat. Men nå tilføyer Josef den merkelige befalingen om å legge det dyrebare begeret i Benjamins sekk. Derfor tar begivenhetene en annen vending. På den forrige turen dro brødrene tilbake til Kanaan for å hente Benjamin, og nå må de reise tilbake til Egypt og møte Josef. Forrige gang fant alle brødrene det samme i sekkene sine, men nå blir Benjamin utpekt som den som har Josefs beger. Som æresgjest satt Benjamin nær begeret, og nå blir han anklaget for å ha stjålet det. Han skal i fengsel. «Det at Josef brukte et spådomsbeger betydde ikke at han trodde på dets kraft. Han hadde aldri påstått at han hadde overnaturlige evner, men lot dem tro at han kunne lese hemmelighetene i deres liv.» – Alfa og Omega, bind 1, side 211 [PP 229]. Den magiske koppen var Josefs påskudd for å minne om det overnaturlige og vekke brødrenes følelse av skyld overfor Gud. Slik tolker Juda Josefs underforståtte budskap, for han viser til den urett Gud har funnet i dem (1 Mos 44,16). Det å stjele den dyrebare koppen ville kreve en streng straff, og dermed sette de andre brødrenes tankegang på prøve. Deres intense følelser og deres reaksjon er megetsigende. De deler den samme smerten og er redde for at Benjamin skal gå tapt slik som Josef og bli en slave i Egypt som han, selv om også han var uskyldig. Det er derfor Juda foreslår at han skal være slave «i stedet for» Benjamin (1 Mos 44,33), akkurat som væren ble ofret «i stedet» for den uskyldige Isak (se 1 Mos 22,13). Juda vil være et offer, en erstatning, og formålet er å avverge det «onde» som vil knuse faren (1 Mos 44,34). Hvilket kjærlighetsprinsipp er innebygget i stedfortrederrollen som ligger i Judas svar? Hvordan forklarer slik kjærlighet Bibelens frelseslære? (se Rom 5,8). ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

100

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 12 / 18. juni

Torsdag

«JEG ER JOSEF» Les 1 Mos 45. Hva kan denne historien lære oss om kjærlighet, tro og håp? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Det var akkurat da Juda snakket om det som ville skje med ‘avi, ‘min far’ (1 Mos 44,34), at Josef «ropte» (1 Mos 45,1) og «lot brødrene sine få vite hvem han var». Dette uttrykket, som ofte brukes om Guds åpenbaring av seg selv (2 Mos 6,3; Esek 20,9), antyder at det også er Gud som har åpenbart seg her. Det vil si at Herren hadde vist at hans forsyn styrer til tross for menneskers svakhet. Josefs brødre tror ikke sine egne ører. Derfor er han nødt til å gjenta: «Jeg er Josef, deres bror» (1 Mos 45,4), og det er ikke før den andre gangen, da de hører ordene «som dere solgte til Egypt» ( 1 Mos 45,4), at de tror. Da sier Josef «Gud sendte meg» (1 Mos 45,5). Disse ordene om Gud har en dobbel hensikt. Den forsikrer brødrene om at Josef ikke har ondt i sinne med dem, og det er også en bekjennelse av tro og et uttrykk for håp, for det de hadde gjort, var nødvendig for at mange kunne bli berget (1 Mos 45,7). Josef ber så brødrene sine om å dra til hans far og forberede ham på å komme til Egypt. Han følger opp med konkrete ord om stedet der de skal «bo», det vil si i Gosen, «det beste landet i Egypt» (1 Mos 45,18.20). Han sørger også for transport: vogner som skal overbevise Jakob om at sønnene hans ikke lyver om det de har opplevd (1 Mos 45,27). Jakob tar dette som synlig bevis på at Josef lever, og det gir ham nytt liv (se også 1 Mos 37,35; 1 Mos 44,29). Nå er livet godt. Jakobs tolv sønner lever. Jakob kalles nå «Israel» (1 Mos 45,28), og Guds forsyn har blitt åpenbart. Ja, Josef var nådig mot brødrene sine. Det hadde han råd til. Men hvordan lærer vi å vise nåde mot dem som har gjort oss ondt uten at det endte så godt som det gjorde for Josef? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

101

Fredag

Studium 12 / 18. juni

TIL ETTERTANKE «Fra fengselet til faraos hoff» side 195–205 [PP 213–223] og «Dramatisk gjensyn» side 206–222 [PP 224–240] i Alfa og Omega, bind 1. «De tre dagene de var innesperret, var dager med bitter sorg for Jakobs sønner. De tenkte tilbake på det de hadde gjort galt, spesielt grusomhetene mot Josef. De visste at hvis de ble dømt som spioner, og de ikke kunne bevise sin uskyld, ville de miste livet eller bli slaver. De tvilte på om de kunne få faren til å gå med på å la Benjamin reise etter den grusomme skjebnen han trodde Josef hadde lidd. De hadde solgt Josef som slave, og de fryktet at Gud planla å straffe dem ved å la dem bli slaver. Josef tenker at faren og brødrenes familier kan lide sult, og han er sikker på at brødrene har angret at de behandlet ham så grusomt, og at de under ingen omstendigheter ville behandle Benjamin slik de hadde behandlet ham.» – Ellen G. White, Spiritual Gifts, 3. bok, side 155, 156. «Josef var fornøyd. Han hadde testet sine brødre og hadde sett fruktene av sann anger over synd.» – Spiritual Gifts, 3. bok, side 165.

Spørsmål til drøftelse

1. Ta opp spørsmålet sist i torsdagens avsnitt. Tror dere at Josef ville ha vært like nådig mot brødrene sine hvis det ikke hadde gått så bra for ham? Finnes det ting i historien om Josef som avslører hans karakter og kan være med og forklare hans nådige holdning? 2. Hvordan kan Josef ses som en slags forløper til Jesus og det han gjennomgikk? 3. Josef hadde testet brødrene sine. Prøver Gud oss på lignende vis? 4. Etter alle disse årene følte brødrene skyld for det de hadde gjort mot Josef. Hva lærer dette oss om hvor sterk skyldfølelsen kan være? Vi kan bli tilgitt og ta imot Guds tilgivelse, men hvordan lærer vi å tilgi oss selv, uansett hvor lite vi fortjener tilgivelsen?

102

Bibelstudier april – juni 2022

18. juni

ISJONSFORTELLING

KASTET UT Manuel Salvador Tunda (19), Angola Jeg vokste opp i en evangelisk menighet og ble døpt ved skvetting av vann da jeg var 14 år. Men noe var galt. Jeg lurte på hvorfor adventistene gikk i kirken på lørdager og vi andre på søndager og spurte lederne i menigheten. De sa at vi feiret at Jesus sto opp fra de døde på søndag, men kunne ikke vise til noe i Bibelen som sa at han hadde endret dagen til søndag. Jeg begynte å se på Hope Channel TV. Der viste de at sabbaten var i de ti bud. Jeg så at Gud hadde innstiftet sabbaten ved verdens skapelse og at Jesus holdt den. Jeg skjønte hvorfor adventistene holdt sabbaten og ville holde den riktige dagen. Nå ville jeg bli adventist og døpt på riktig vis. Far ble rasende da jeg sa det og kastet meg ut av huset. Jeg flyttet inn hos en tante. Men slektninger lovte meg bank, og jeg visste ikke hvor jeg skulle bo. Men jeg fortsatte å gå i kirken på sabbaten. Pastoren i min gamle menighet kontaktet far, og de fikk meg til å flytte inn hos pastoren. Han ville overtale meg til å komme tilbake. Han snakket med meg i tre uker, men kunne ikke vise meg noe sted i Bibelen som sa at Gud hadde forandret sabbaten. Til slutt ba han meg forlate huset hans. Jeg leste Bibelen hver dag og lærte mer om Gud og hans kjærlighet. Jeg oppdaget Ellen White og begynte å lese hennes bøker. Og jeg ble døpt ved neddykking i adventistkirken New Jerusalem i Luanda i Angola i 2021. Jeg takker Gud for den motgangen jeg møtte. Disse kampene har gjort at jeg er en sterkere forkjemper for Frelseren og har fått større tillit til Jesu Kristi vidunderlige makt. Mine sår er leget, bare arrene er igjen. Jeg er lykkelig i Gud. Hjelp meg å be om at Gud må kunne nå inn til mine kjære så vi igjen kan tilbe som en samlet familie. En del av offeret 13. sabbat dette kvartalet vil gå til å bygge en adventistskole i Manuels hjemby Luanda i Angola. Takk for at du planlegger et godt offer. Last ned bilder på Facebook: bit.ly/fb-mq.

Bibelstudier april – juni 2022

103

Studium 13

25. juni

Israel i Egypt

Bakgrunnsstoff

1 Mos 46; Rom 10,12.13; 1 Mos 47; 1 Mos 48; Apg 3,25.26; 1 Mos 49; Fil 2,10; 1 Mos 49,29–50,21.

Minnevers

Så ble Israel boende i Egypt, i Gosen. De fikk eiendom der og var fruktbare og ble svært tallrike (1 Mos 47,27).

1 Mos dekker de siste årene Jakob og Josef var sammen. Vi ser Jakob (Israel) forlate Kanaan (1 Mos 46) for å bosette seg i Egypt (1 Mos 47), og der dør han (1 Mos 49,29–50,21). Men selv i Egypt veier løftet om det lovede land tungt i bakgrunnen (1 Mos 50,22-26). Så snart Jakob ankommer Egypt, velsigner han farao (1 Mos 47,7–10) og oppfyller dermed (delvis) løftet til Abraham om å være en velsignelse for nasjonene (1 Mos 12,3). Når han skal dø, velsigner Jakob Josefs sønner (1 Mos 48). Han velsigner også sine egne sønner (1 Mos 49,1–28) og profeterer om hver enkelt i lys av det som skal bli Israels tolv stammer (1 Mos 49,1–27). Men det at Israel «bor» i Egypt som fremmede, utfordrer håpet om det lovede land. Og selv om 1 Mos ender med Israels barn i Egypt, peker noen av Josefs siste ord på et annet sted: «Nå skal jeg dø. Men Gud skal se til dere og føre dere opp fra dette landet til det landet han lovet Abraham, Isak og Jakob» (1 Mos 50,24).

104

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 13 / 25. juni

Søndag

JAKOB DRAR TIL JOSEF Les 1 Mos 46. Hva innebærer Jakobs reise fra Kanaan? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Jakob forlater sitt hjem i Kanaan full av håp. Forsikringen om at han ikke lenger skal sulte, og nyheten om at Josef lever, må ha gitt ham motivasjon til å forlate det lovede land. Jakobs avreise gjenspeiler Abrahams avreise, men i Abrahams tilfelle var han på vei til det lovede land. Jakob hører det samme løftet som Abraham hørte fra Gud, nemlig at han vil gjøre ham til «et stort folk» (se 1 Mos 46,3 og 1 Mos 12,2). Guds kall her minner også om pakten med Abraham. Begge ganger bruker Gud ordene «vær ikke redd» (se 1 Mos 46,3 og 1 Mos 15,1), som bærer bud om en stor fremtid. Listen med navnene på Israels barn som reiste til Egypt, inkludert døtrene (1 Mos 46,7), minner oss om Guds løfte til Abraham om fruktbarhet den gang han ennå var barnløs. Tallet «sytti» (medregnet Jakob, Josef og hans to sønner) uttrykker tanken om helhet. Det er «hele Israel» som drar til Egypt. Det er også viktig at tallet 70 svarer til antallet nasjoner (1 Mos 10). Det tyder på at alle folkeslags skjebne også står på spill når Jakob reiser. Denne sannheten skal bli tydelig mye senere, etter korset og en fullere åpenbaring av frelsesplanen, som var for hele menneskeheten, overalt, og ikke bare Abrahams barn. Så uansett hvor interessante historiene om denne familien er, og samme hvilke åndelige lærdommer vi finner i dem – så står disse historiene i Guds ord fordi de er en del av frelseshistorien. De er en del av Guds plan om å frelse så mange som mulig. «For her er det ikke forskjell på jøde og greker. Alle har samme Herre, og han er rik nok for alle som påkaller ham. Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst» (Rom 10,12.13). Hva sier Paulus som viser at evangeliet er for alle? Og hva sier dette om hva vi som kirke skal gjøre for å utbre evangeliet? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

105

Mandag

Studium 13 / 25. juni

JAKOB BOSETTER SEG I EGYPT Selv om Jakob hadde blitt fortalt at Josef var i live i Egypt, ga Gud ham like fullt «et syn om natten» (1 Mos 46,2) og befalte ham å dra. Jakob forlater løftets land for å dra til Egypt av alle steder, landet som senere er det ene stedet som Guds folk ikke ønsker å dra til (5 Mos 17,16).

Les 1 Mos 47. Hvilke åndelige sannheter og prinsipper finner vi her? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

«Josef tok med seg fem av brødrene og presenterte dem for farao, slik at de kunne få overdratt det landområdet som skulle være deres fremtidige hjem. I takknemlighet til Josef ville farao gjerne hedre dem ved å utnevne dem til embetsmenn. Men Josef som trofast tilba Gud, prøvde å skåne brødrene mot de fristelser de ville bli utsatt for ved et hedensk hoff. Derfor rådet han dem til å fortelle kongen om deres yrke når han spurte om det. Jakobs sønner fulgte dette rådet, og gjorde det samtidig klart at de var kommet for å oppholde seg midlertidig i landet, ikke for å slå seg ned for godt. Slik sikret de seg retten til å dra tilbake igjen om de fant det for godt. Kongen lot dem bosette seg i Gosen, ‘den beste delen av landet’.» – Alfa og Omega, bind 1, side 214 [PP 233]. Det var klokt av farao å ikke la de fremmede bli tiggere som levde av vertens gode hjerte. Han spør etter deres «levevei» (1 Mos 47,3), slik at de kan tilpasse seg det nye miljøet bedre. Han vil også gjøre bruk av deres ekspertise, og foreslår at de kan ta «ansvaret for buskapen min» (1 Mos 47,6). Så, selv om utlendingen Jakob er den underlegne, den fremmede, står han frem for landets leder, og som teksten sier: «Jakob velsignet farao» (1 Mos 47,7). Den ydmyke fremmede velsigner farao, herskeren over det mektige Egypt? Hvordan kan det ha seg? Verbet ‘amad lifney,’ «stilte... for» (1 Mos 47,7) brukes normalt om prester (3 Mos 14,11). Tatt i betraktning at farao hadde status som øversteprest i det gamle Egypt, betyr dette at i åndelig forstand står Jakob over Egypts øverste prest, også over farao. Hva bør det bety for oss og vår behandling av andre at vi er «et kongelig preste skap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet?» (1 Pet 2,9). Hvilke forpliktelser pålegger troen oss?

106

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 13 / 25. juni

Tirsdag

JAKOB VELSIGNER JOSEFS SØNNER Da Jakob ligger for døden, husker han sin tidligere tilbaketur til Betel (1 Mos 35,1– 15), da Gud fornyet løftet om «en evig eiendom» (1 Mos 48,4) som først ble gitt til Abraham (1 Mos 17,8). Håpet om det lovede land er til trøst og gir ham håp når han føler døden er på vei. Jakob vender seg da mot Josefs to sønner, som er født i Egypt, og velsigner dem, men gjør det i sammenheng med fremtidsløftet om sin egen ætt.

Les 1 Mos 48. Hvorfor velsignet Jakob Josefs to sønner, og ikke hans andre barnebarn?

__________________________________________________________________________________________________________________

Josefs to sønner, Manasse og Efraim, var de eneste barnebarna Jakob velsignet. Dermed ble de forfremmet fra sin status som barnebarn til sønner (1 Mos 48,5). Selv om Jakobs velsignelse innebærer at nummer to (Efraim) skal stå over den første (Manasse), gjelder velsignelsen egentlig Josef (1 Mos 48,15). Det vi ser her, er et personlig vitnesbyrd om Guds trofasthet mot dem i fortiden og hans løfte for fremtiden. Jakob taler om Abrahams og Isaks Gud (1 Mos 48,15) som hadde gitt dem mat og vernet om dem. Det er den samme Gud som «har løst meg ut fra alt ondt» (1 Mos 48,16). Jakob har også «Gud fra Betel» i tankene (1 Mos 31,13), som han kjempet med (1 Mos 32,29) og som endret navnet hans fra Jakob til «Israel» (1 Mos 32,26–29). Ved å vise til alle disse opplevelsene der Gud vender det onde til det gode, uttrykker Jakob sitt håp om at Gud ikke bare vil ta seg av barnebarna her i livet, slik han tok seg av ham og Josef; han tenker også på fremtiden, når etterkommerne skal tilbake til Kanaan. Dette håpet går klart frem av henvisningen til Sikem (1 Mos 48,22), som ikke bare er et jordstykke han har skaffet seg (1 Mos 33,19), men også stedet hvor Josefs ben skal begraves (Jos 24,32) og hvor landet skal deles mellom Israels stammer (Jos 24,1). Midt oppe i alt som har skjedd, husket Jakob Guds løfter, som sa at i hans familie skulle «alle slekter på jorden velsignes» (1 Mos 12,3). Les Apg 3,25.26. Hvordan ble løftet i 1 Mos 12,3 oppfylt? Hvordan har vi fått denne velsignelsen? ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

107

Onsdag

Studium 13 / 25. juni

JAKOB VELSIGNER SINE SØNNER Les 1 Mos 49,1–28. Hva er den åndelige betydningen av at Jakob velsigner søn nene sine?

__________________________________________________________________________________________________________________

Utover profetiene om Israels stammers umiddelbare historie, ser Jakob Messias og det store frelseshåpet. Dette håpet er allerede antydet i Jakobs åpningsord som bruker uttrykket «i dager som kommer» (1 Mos 49,1), et uttrykk som viser til den messianske kongens komme (Jes 2,2; Dan 10,14). Teksten går deretter gjennom fremtiden for hver av disse mennene. Dette er ikke forutbestemte skjebner, som om Gud ønsket at hver av disse skulle oppleve det de møtte. Det er snarere uttrykk for hva deres karakter, og barnas karakter, ville utrette. Det at Gud for eksempel vet at noen vil drepe en uskyldig mann, er ikke det samme som at Gud ønsket at drapsmannen skal gjøre en slik ugjerning.

Les 1 Mos 49,8–12. Hvilken profeti gir Jakob, og hvorfor er den viktig? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Utover menneskets frie vilje kjenner Gud fremtiden, og han hadde ordnet det slik at Messias skulle komme gjennom Juda. Juda (1 Mos 49,8–12), som er symbolisert med en løve (1 Mos 49,9), står for kongelighet og lovprisning. Juda vil frembringe kong David, men også fredsfyrsten, det vil si han som skulle bringe shalom, «fred» (Jes 9,6.7), «han som folkene skal lyde» (1 Mos 49,10). Jødene har lenge sett på dette som en profeti om den kommende Messias, og kristne har sett den som en profeti om Jesus. «Til han som folkene skal lyde» (1 Mos 49,10), er kanskje er en forløper for NTs løfte om at «i Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg» (Fil 2,10). Som Ellen White skrev: « Løven, skogens konge, er et passende symbol på denne stammen. Fra den kom David, og likeså ‘Davids sønn’, Fredsfyrsten, den virkelige ‘løven av Juda-stammen’, som alle makter til slutt skal bøye seg for, og alle folkeslag skal gi sin hyllest.» – Alfa og Omega, bind 1, side 217 [PP 236]. Hvorfor burde vi hylle Jesus nå, allerede før alle folkeslagene vil gjøre det?

108

Bibelstudier april – juni 2022

Studium 13 / 25. juni

Torsdag

HÅPET OM DET LOVEDE LAND Les 1 Mos 49,29–50,21. Hvilke store temaer om håp finner vi i avslutningen av 1 Mos?

__________________________________________________________________________________________________________________

Konklusjonen i 1 Mos består av tre begivenheter som er fulle av håp. For det første er det håpet om at Israel skal komme tilbake til det lovede land. Moses beskriver Jakobs og Josefs død og begravelse som hendelser som peker mot det lovede land. Straks etter velsignelsen og profetien om «Israels stammer, tolv i tallet» (1 Mos 49,28), tenker Jakob på sin død og pålegger sønnene å gravlegge ham i Kanaan, i hulen på Makpela-marken, der Sara ble gravlagt (1 Mos 49,29–31). Fortellingen som beskriver gravferden til Kanaan, blir en forløper for utgangen fra Egypt flere hundre år senere. For det andre er det håpet om at Gud vil vende ondt til godt. Etter Jakobs død og begravelse er Josefs brødre urolige for sin fremtid. De er redde for at Josef vil ta hevn nå. De kommer til Josef og kaster seg ned for ham, klare til å bli hans tjenere (1 Mos 50,18), et opptrinn som minner om Josefs profetiske drømmer. Han beroliger dem og sier: «Vær ikke redde» (1 Mos 50,19), ord som peker på fremtiden (1 Mos 15,1), for de hadde tenkt ondt mot ham, men «Gud tenkte det til det gode» (1 Mos 50,20) og vendte hendelsesforløpet til frelse (1 Mos 50,19-21 og se 1 Mos 45,5.7–9). Til tross for mange menneskelige feil har Guds forsyn styringen. For det tredje er det håp om at Gud vil redde en syndig menneskehet. Historien om Josefs død i det siste verset i 1 Mos, handler om mer enn bare Josefs død. Merkelig nok befaler ikke Josef at beinene hans skal begraves. I stedet peker han på en tid da «Gud ser til dere, da skal dere føre knoklene mine med herfra» (1 Mos 50,25). Det gjorde de siden, i lydighet mot hans ord (se 2 Mos 13,19). Til syvende og sist er håpet om det lovede land et symbol, en forløper for det store håpet om frelse, om gjenoppretting, om et nytt Jerusalem i en ny himmel og en ny jord – det store håpet vi alle har, et håp som fredsfyrstens død garanterer for. Les Åp 21,1–4. Hvorfor er dette vårt største håp? Hvilket håp ville vi ha som slut ten på alle våre problemer hvis det ikke var for dette løftet? ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier april – juni 2022

109

Fredag

Studium 13 / 25. juni

TIL ETTERTANKE «Dramatisk gjensyn» i Alfa og Omega, bind 1, side 206–222 [PP 224–240]. «Josefs liv er et forbilde på Kristi liv. Det var misunnelse som drev brødrene til å selge ham som slave. De håpet å kunne hindre ham i å bli større enn de selv. Da han ble ført til Egypt, trøstet de seg med at de ikke mer ville bli plaget av drømmene hans, ettersom de hadde fjernet enhver mulighet for at de kunne gå i oppfyllelse. Men Gud grep inn og tvang frem nettopp det de prøvde å hindre. På samme måte var prestene og de eldste hos jødene misunnelige på Kristus og fryktet for at han skulle dra folkets oppmerksomhet bort fra dem. De tok livet av ham for å hindre at han skulle bli konge. Men dermed fremkalte de nettopp det de ville avverge. Gjennom sin slavetilværelse i Egypt ble Josef en redningsmann for sin fars familie. Men det gjorde ikke brødrenes skyld mindre. Da Kristus ble korsfestet av sine fiender, ble han menneskehetens forsoner, en frelser for den falne slekt og herre over hele verden. Selv om Gud ledet begivenhetene slik at de ble til ære for ham selv og til gagn for menneskene, var drapsmennenes forbrytelse ikke mindre avskyelig av den grunn. På samme måte som Josef ble solgt til hedningene av sine egne brødre, ble Kristus solgt til sine bitreste fiender av en av sine disipler. Josef ble offer for en falsk anklage og kastet i fengsel på grunn av sin dyd. Kristus ble foraktet og forkastet fordi hans rettferdige, selvfornektende liv var en refselse av synd. Han var ikke skyldig i noen urett, men ble dømt etter utsagn fra falske vitner. Josefs tålmod og ydmykhet under forfølgelse og urettferdig behandling, hans villighet til å tilgi og hans storsinn overfor sine ondsinnede brødre er et forbilde på Frelserens holdning da han i taushet utholdt gudløse menneskers ondskap og forakt. Det viser også hans tilgivende sinnelag ikke bare overfor sine mordere, men overfor alle som kommer til ham for å bekjenne sin synd og be om tilgivelse.” – Alfa og Omega, bind 1, side 220222 [PP 239, 240].

Spørsmål til drøftelse

1. Da Jakob døde, fryktet Josefs brødre at han ville ta hevn. Hva sier dette om den skyld de fremdeles bar på? Hva kan Josefs reaksjon si oss om tilgivelsen? 2. Hvilke andre likhetstrekk er det mellom Josef og Jesus? 3. Tenk på det faktum at selv om Gud kjenner fremtiden inngående, står vi likevel fritt i de valgene vi tar. Hvordan kan vi forene disse to tankene?

110

Bibelstudier april – juni 2022

13. sabbat

ISJONSFORTELLING

EN MIRAKELBERETNING Milagre Braga Caminhao (22), Angola Navnet mitt betyr “mirakel”. Historien min er et mirakel, men ikke slik du skulle tro. Jeg vokste opp i et kristent hjem i Angola, jeg var tro mot menighetens lære og arbeidet som misjonær. Men da jeg flyttet til hovedstaden Luanda som 14-åring, hadde vi ingen menighet der, og jeg ville ikke gå i noen annen menighet. Så jeg holdt andakt hjemme hver søndag i et år. Da jeg var hjemme på besøk, fikk jeg høre at bibellæreren og flere av vennene mine hadde sluttet seg til Adventistkirken. Jeg ble opprørt og irettesatte dem. De kranglet ikke med meg. En dag besøkte jeg bibellæreren og spurte hvordan hun var blitt adventist. Hun tok imot meg med et smil. Hun fortalte at Bibelen sier at Gud velsignet den syvende dag, ikke den første, og leste fra 1 Mos 2,1-3. Så viste hun at Gud hadde nedfelt sabbatsdagen i det fjerde bud (2 Mos 20,8-10). Hun smilte og sa: “Jeg bestemte meg for å følge Jesus av hele mitt hjerte.” Det hørtes merkelig ut, og jeg kunne ikke være enig i tankegangen. Hun tilbød meg et bibelstudium om sabbaten, men jeg takket nei og gikk. Tilbake i Luanda gikk jeg tilbake til arbeidet, men jeg fikk ikke bibellæreren ut av tankene. Til slutt gikk jeg i en adventistkirke for å finne ut hvorfor de holdt den syvende dag. Jeg måtte få fred. Jeg trengte et mirakel. Noen fortalte en av lederne om mine spørsmål, og lederen viste meg de versene bibellæreren hadde lest for meg. Jeg ble til gudstjenesten. Den var ikke noe spesielt. Men neste sabbat kom jeg tilbake, og de neste fem årene gikk jeg i Adventistkirken hver sabbat, ikke fordi jeg likte det, men fordi jeg ikke hadde funnet noen annen kirke i byen. Jeg ble med i en bibelgruppe hjemme hos et medlem og en dåpsklasse i helgene. Jeg begynte å forstå at Gud virkelig hadde satt til side den syvende dag som hellig, og jeg fikk en ny kjærlighet til ham. Jeg bestemte meg for å holde sabbaten, og 19 år gammel ble jeg døpt. I dag er jeg full av fred og glede. Jesus sa: “Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri” (Joh 8,32). Jeg har funnet sannheten, og Guds nåde har satt meg fri. Det er virkelig et mirakel. I dag er 13. sabbat, og offeret går til fire prosjekter i Milagres hjemland Angola, deriblant en adventistskole i Luanda, der han bor, og en adventistkirke og grunnskole i Belize, et senter for rådgivning og bekjempelse av vold i familien i byen Lombe samt et internat for menn ved adventistenes universitet i Angola, som ligger i Huambo. Offeret vil også hjelpe prosjekter i Malawi og i øynasjonen Mayotte. Takk for at du planla et godt offer. Milagre ber om enda et mirakel. Han ber folk verden over om å be om at hans familie må bli frelst. Last ned bilder på Facebook: bit.ly/fb-mq.

Bibelstudier april – juni 2022

FREMTIDIGE PROSJEKTER: Offeret 13. sabbat neste kvartal skal hjelpe den søramerikanske divisjon å bygge kirker i: • Cochabamba, Bolivia • El Alto, Bolivia • La Paz, Bolivia • Trinidad, Bolivia • Brodowski, Brasil • Maua, Brasil • Ribeirão Preto, Brasil • Santos, Brasil

111

Kristelig studieforbund er et ideelt, demokratisk og offentlig godkjent studie forbund. Våre medlemmer er kristne trossamfunn, ideelle organisasjoner og institusjoner. Enkeltstående, lokale organisasjoner kan være tilsluttet oss gjennom en samarbeidsavtale. Vår visjon er å skape gode læringsarenaer for troen og livet. Formålet er A) å fremme og styrke livslang læring i medlemsorganisasjonenes menigheter, organisasjoner og institusjoner og B) å bidra til å gi alle mennesker lik adgang til kunnskap og kompetanse ved å fremme den enkeltes menneskelige og åndelige utvikling og møte behovene i samfunns- og arbeidsliv i henhold til voksenopplæringslovens overordnede mål for studieforbund enes virksomhet. Virksomheten drives i tråd med voksenopplæringsloven, og finansieres med medlemskontingent og bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet. Vi bygger virksomheten på disse verdiene: • • • • •

Frivillighet Menneskeverd Utvikling Økumenikk Samfunnsansvar

Å fordele tilskudd til opplæring, arrangere Årets kurs for lokale ressurspersoner, gi pedagogisk veiledning, være en pådriver for utvikling av studiemateriell og pedagogiske arbeidsformer og drive interessepolitisk arbeid overfor myndighetene er blant våre kjerneområder. http://k-stud.no/ Adventistkirken er medlem og bibelgrupper kan derfor søke om tilskudd her: http://minekurs.studieplaner.no/k-stud/

112

Bibelstudier april – juni 2022

SOLNEDGANG FREDAG KVELD I 2022 Januar

DATO

1 8 15 22 29 Februar 5 12 19 26 Mars 5 12 19 26 April 2 9 16 23 30 Mai 7 14 21 28 Juni 4 11 18 25 Juli 2 9 16 23 30 August 6 13 20 27 September 3 10 17 24 Oktober 1 8 15 22 29 November 5 12 19 26 Desember 3 10 17 24 31

OSLO KRISTIANSAND BERGEN 15.22 15.34 15.49 16.05 16.23 16.41 17.00 17.18 17.36 17.54 18.11 18.28 18.45 20.02* 20.19 20.37 20.54 21.11 21.28 21.45 22.01 22.16 22.28 22.37 22.42 22.43 22.40 22.32 22.21 22.07 21.51 21.34 21.15 20.55 20.35 20.14 19.53 19.32 19.11 18.49 18.29 18.08 17.48 17.29 16.11* 15.54 15.40 15.27 15.18 15.12 15.10 15.13 15.21

15.48 15.59 16.12 16.27 16.44 17.01 17.17 17.34 17.51 18.07 18.23 18.39 18.55 20.11* 20.26 20.42 20.58 21.14 21.29 21.45 21.59 22.12 22.22 22.31 22.35 22.36 22.33 22.27 22.17 22.05 21.51 21.35 21.18 21.00 20.41 20.21 20.01 19.42 19.22 19.02 18.42 18.23 18.04 17.47 16.30* 16.15 16.02 15.51 15.43 15.38 15.37 15.40 15.47

15.40 15.52 16.07 16.24 16.42 17.01 17.20 17.38 17.57 18.15 18.33 18.50 19.08 20.25* 20.42 21.00 21.18 21.35 21.53 22.11 22.27 22.42 22.55 23.04 23.10 23.11 23.07 22.59 22.47 22.33 22.16 21.58 21.39 21.19 20.58 20.37 20.15 19.54 19.32 19.11 18.49 18.29 18.08 17.49 16.30* 16.13 15.58 15.45 15.35 15.29 15.27 15.30 15.38

TRONDHEIM BODØ 14.44 14.59 15.18 15.39 16.01 16.23 16.46 17.07 17.29 17.49 18.10 18.30 18.50 20.10* 20.31 20.51 21.12 21.33 21.55 22.16 22.38 22.58 23.15 23.29 23.36 23.37 23.30 23.18 23.01 22.42 22.21 21.59 21.36 21.13 20.49 20.25 20.01 19.36 19.12 18.48 18.24 18.00 17.37 17.15 15.53* 15.32 15.13 14.57 14.43 14.34 14.30 14.33 14.42

13.00 13.32 14.05 14.37 15.08 15.38 16.06 16.33 17.00 17.25 17.50 18.15 18.39 20.04* 20.29 20.55 21.21 21.50 22.19 22.52 23.29 00.10 00.18 23.28 22.53 22.21 21.51 21.21 20.51 20.22 19.53 19.25 18.56 18.28 18.00 17.32 17.04 16.36 15.08* 14.40 14.12 13.45 13.17 12.51 12.29 12.28 12.54

HARSTAD TROMSØ HAMMERFEST 13.15 14.00 14.39 15.13 15.46 16.16 16.45 17.13 17.40 18.06 18.33 20.00* 20.27 20.56 21.26 21.58 22.34 23.17 00.13 00.23 23.15 22.34 21.58 21.24 20.52 20.20 19.49 19.18 18.48 18.17 17.47 17.17 16.46 16.15 14.44* 14.11 13.36 12.57 -

12.18 13.30 14.15 14.53 15.28 16.01 16.31 17.01 17.29 17.57 18.25 19.53* 20.22 20.52 21.25 22.00 22.41 23.36 23.29 22.39 21.59 21.23 20.48 20.15 19.42 19.10 18.38 18.07 17.35 17.03 16.31 15.58 14.24* 13.47 13.06 12.05 -

Solnedgangstabellen er basert på følgende nettside: https://www.timeanddate.no/astronomi/sol/norge/ *Tabellen tar hensyn til sommertid mellom 27. mars og 30. oktober

12.33 13.35 14.20 14.59 15.34 16.07 16.38 17.09 17.38 18.08 19.38* 20.09 20.42 21.17 21.57 22.47 22.42 21.55 21.14 20.37 20.01 19.27 18.53 18.19 17.46 17.13 16.39 16.04 15.29 13.51* 13.09 12.13 -

BIBELSTUDIEMATERIELL FOR BARN OG TENÅRINGER Vi minner om at det er mye fint bibelstudiemateriell tilgjengelig for barn og tenåringer. GraceLink-materialet finnes i følgende aldersgrupper på norsk, både som elevhefte og lærerhefte: Minsten, 0–2 år I 2022 brukes årgang A Smårollingene, 3–5 år I 2022 brukes årgang A Miniorene, 6–9 år I 2022 brukes årgang C Power Points, 10–13 år I 2022 brukes årgang C Real Time Faith, 14–16 år I 2022 brukes årgang C Lærerheftet er på engelsk.

Ta kontakt med Norsk Bokforlag for bestilling på ordre@norskbokforlag.no eller til ordrekontoret på tlf. 32161560.

BIBELSTUDIER FREMOVER 3. KVARTAL 2022 Tema: I smeltedigelen med Kristus Jesaja forutså Jesu lidelse: «Han var foraktet, forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom, en de skjuler ansiktet for. Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe. Sannelig våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget» (Jes 53,3.4). Når vi leser evangeliene, forstår vi at Jesus, han som skapte oss og er kongen i universet, led som menneske. Vi kan erfare egen sorg, smerte og lidelse, men det vil aldri komme i nærheten av det Jesus opplevde. Jesajas forutsigelse ble oppfylt: Han var foraktet forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom, en de skjuler ansiktet for. Han var foraktet vi regnet ham ikke for noe» (Jes 53,3). Med dette som bakteppe, skal vi dette kvartalet studere lidelsene i verden: våre egne og andres. Vi skal fokusere på lidelsene til mennesker vi kan lese om i Bibelen. Hvordan bevarte de troen på en god og kjærlig Gud, på tross av fortvilelse, skuffelse, tap, urettferdighet, misbruk og vold. Vi skal også se på hva deres eksempel lære oss? 1. studium: Hyrdens smeltedigel Minnevers: Sal, 23,3 Bibeltekster: Sal 23 og Rom 12,18-21 2. studium: Smeltediglene som kommer Minnevers: 1 Pet 4,12.13 Bibeltekster: 1 Pet 4,12–19; 1 Pet 5,8–11; Rom 1,21–32; Jer 9,7–16; 2 Kol 12,7–12 4. KVARTAL 2022 Tema: De dødes tilstand 1. KVARTAL 2023 Tema: Vårt oppdrag mens vi venter 2. KVARTAL 2023 Tema: De tre englebudskapene Endringer kan forekomme.

TIPS OG RESSURSER TIL BIBELSTUDIELEDEREN

Takk for at du har påtatt deg den viktige oppgaven som gruppeleder/tilrettelegger for bibelstudier i din menighet! Her er tips og ideer til forberedelsene: Danskene prøver noe nytt og spennende dette kvartalet. På deres nettside ligger en oversettelse av det tyske bibelstudiematerialet. Det tyske bibelstudiematerialet følger temaet for verdenskirken, men de har skrevet leksene selv, se https://adventist.dk/adventister/bibelstudie Hvis du er interessert i å finne sabbatsskoleleksen på et annet språk eller finne leksehjelpene utarbeidet for lærere finnes dette via dette nettstedet (det er ikke en offisiell «adventistside», men de som driver siden har samlet mange ressurser på ett sted): www.ssnet.org Misjonsfortellingene som film, Mission Spotlight Hvert kvartal er alle misjonsfortellingene tilgjengelige som film, med norsk tale. Du finner fortellingene for dette kvartalet her: http://www.hopechannel.no/on-demand/episoder/ml/mission-spotlight-q2/ Bibelstudiet på TV Hope Channel sender bibelstudiet på TV hver uke, i tillegg er det tilgjengelig on demand via nettsiden deres, se http://www.hopechannel.no/ NB! Dette er norske programmer! Du kan også velge å se bibelstudiet på andre språk via Hope Channel andre steder. Her er en link til Derek Morris sitt bibelstudieprogram: http://hopess.hopetv.org/ Hjelp for bibelstudieledere på norsk Hver uke forbereder sabbatsskoleavdelingen tips til bibelstudiet. Du kan abonnere på dem her: https://www.adventist.no/bibelstudier/

Hvis du har noen gode ideer, hører jeg gjerne fra deg. Jeg bidrar også gjerne til en inspirasjonssamling om sabbatsskolen/bibelstudiene i din kirke. Hvis din menighet kunne tenke seg å være vertskap for en kursdag for flere menigheter, kan jeg eventuelt være behjelpelig med arrangementet og å skaffe en eller flere egnede kursholdere. Ta kontakt med meg på e-post eller telefon. Hilsen fra Nina Myrdal, leder for sabbatsskoleavdelingen E-post: nina.myrdal@adventist.no Tlf. 32 16 16 75 Lykke til med bibelstudiene!

13 126

MENIGHETER 165 1178 1624 1054 660 2040 1391 1482 983 1085 984 454 26

MENIGHETER

1 2 3 4

14 181

GRUPPER 80 1220 2015 1638 951 1922 447 2315 1435 265 1086 732 75

GRUPPER

4 230 666

MEDLEMMER 47 590 199 852 622 546 363 796 265 933 676 650 189 255 623 414 293 407 324 980 346 496 269 351 7396

MEDLEMMER

215 082 000

FOLKETALL 2 317 000 31 069 000 19 130 000 31 166 000 13 008 800 10 397 990 65 421 000 7 986 010 19 513 200 4 904 790 5 202 050 4 756 160 210 000

FOLKETALL

Helsesenter i Nord-Pakistan Barneskole i Luang Namtha, Laos Læresenter for barn i Long Thanh, Vietnam Internat ved adventistenes internasjonale skole i Dili, Øst-Timor

PROSJEKTER:

SUM

UNION Botswana Indiske hav Malawi Mosambik Nordøst-Angola Nord-Zambia Sør-Afrika Sør-Zambia Sørvest-Angola Sentral-Zimbabwe Øst-Zimbabwe Vest-Zimbabwe Sao Tome og Principe

UNION

DEN SØRAFRIKANSKE-INDISKE HAVS DIVISJON

Notater _____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

Notater _____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier 2022 2

Articles inside

Solnedgangstabell

11 | 11. JUNI Josef, drømmemesteren

13 | 25. JUNI Israel i Egypt

12 | 18. JUNI Josef, hersker over Egypt

10 | 4. JUNI Jakob-Israel

9 | 28. MAI Fortrengeren Jakob

6 | 7. MAI Abrahams røtter

7 | 14. MAI Pakten med Abraham

1 | 2. APRIL Skapelsen

3 | 16. APRIL Kain og hans ettermæle

2 | 9. APRIL Syndefallet

4 | 23. APRIL Syndfloden

5 | 30. APRIL Alle nasjoner og Babel

8 | 21. MAI Løftet