AU #5 2015

Page 1


H I L S E N

F R A

R E D A K T Ø R E N

NB! VIKTIG! HUSK DETTE! Syndens slaveri er fæle greier, men takket være Guds frelsesplan er det mulig å erfare friADVENTungdom (AU) er et kristent magasin

het/frelse fra synd! Å få tilgivelse - rene klær (bibelsk bilde) – er overveldende. Rett etter

for unge mennesker i Norge. Vårt mål er å

en slik forvandling kan man kanskje glemme hvordan det er å kave rundt i gjørma. Etter

bygge relasjoner mellom hverandre og til

at Gud hadde utfridd israelittene fra slaveri sa han flere ganger til dem: ”Husk at du selv

Gud ved å informere og engasjere gjennom

var slave i Egypt… ” (5 Mos 5,15; se også 24,18; 24,22) Hvorfor skulle han minne folket om

relevante artikler, viktige temaer og sterke

de grusomme årene i slaveri? Jeg tror vi kan lære mye av denne påminnelsen i dag også.

historier.

Når jeg opplever tilgivelse, må jeg likevel ikke glemme hvordan det er å falle – av den

ADVENTungdom er gratis for alle unge mel-

enkle grunn at vi er en fallen menneskehet som trenger hverandres medlidenhet, ikke

lom 13 og 30 år og utkommer seks ganger

fordømmelse.

i året. Prisen for et årsabonnement for dem som er over 30, er kr 300 (350 for utlandet). ADVENTungdom tar gjerne imot, og oppfordrer til bidrag i form av leserbrev, lengre og kortere tekster, samt billedstoff. Signerte

Jeg tror faktisk Gud er ufattelig smart som sier ”husk at du selv har vært slave – og at det var jeg som satt deg fri.” Israelittene frigjorde seg ikke i egen kraft, og jeg kan ikke frelse meg selv – jeg trenger Jesus hver dag.

artikler står for forfatterens egen mening og er ikke nødvendigvis i tråd med bladets egne meninger. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere alt innsendt materiale. Ansvarlig redaktør: Victor Marley Redaktør: Vanja Andersen Redaksjonsråd: Gry Beate Marley, Martine Lien, Jan Erik Sjölander, Pål Gunnar Hogganvik, Linn-Eirin A. Haugen, Simen Trolsrud, Vemund Hasnes Layout og utforming: Norsk Bokforlag v/ Sindre Hammersbøen Foto/illustrasjoner: Pixabay, OpenClipArt Trykk: Øko-tryk, Skjern, Danmark Korrektur: Egil Fredheim Bladet trykkes med vegetabilske trykkfarger på papir som oppfyller strenge miljømessige krav. Kontaktinformasjon ADVENTungdom, pb 124, 3529 Røyse epost: adventungdom@gmail.com Ungdomsavdelingen: 32 16 16 70 Abonnementsavdelingen: 32 16 15 50

2

Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen. Galaterne 5,1

INNHOLD

Hilsen fra redaktøren ........................................ 2 Helter ............................................................. 3 Amy ................................................................ 4 Befrieren........................................................ 6 I sold my soul .............................................. 7 Avhengighet ............................................... 8 Hvorfor er ikke Bibelen imot slaveri? . 10 Tankevekker.............................................. 12 Skjebnen? .................................................. 13 Medlidenhet .............................................. 16 Galleri .......................................................... 17

Moteslaveri ............................................... 18 To forskjellige verdener......................... 20 Face2Face/Gratulerer ............................ 21 Våg å drømme.......................................... 22 En dag ......................................................... 24 Refuge ........................................................ 26 Me? A slave? ............................................. 27 Frihet ........................................................... 28 Speiderhilsen ........................................... 30 Bli med!....................................................... 31 Neste nummer .......................................... 32

ADVENTungdom – 5-2015


INTRO-ARTIKKEL INTRO-ARTIKKEL

”Nei, dette er fasten jeg har valgt:

drer siden), og velger derfor å uttrykke

utholdende. Vi kan litt etter litt forandre

å løse urettferdige lenker, sprenge

det på engelsk. They are awesome.

livene til dem rundt oss. Vi kan ”fri” den

båndene i åket, sette undertrykte

stille jenta i klassen fra tanken om at hun

fri og bryte hvert åk i stykker [...].

Jeg er ikke alene om å mene dette.

ikke er god nok. Vi kan ”fri” naboen fra

Da skal lyset bryte fram for deg som

Mange av disse menneskene har fått

hekkeklippingen hun føler hun burde

morgenrøden, brått skal helbredelsen

Nobels fredspris. Vi elsker helter. Hvem

foretatt seg for et halvt år siden. Vi kan

komme. Din rettferd skal gå foran deg

har vel ikke lekt superhelt som barn?

lytte til mennesker som er ”fanget” i

og Herrens herlighet følge etter deg.”

Hvem av oss har vel ikke drømt om å bli

bekymring og stress. Vi kan si ifra når vi

(Jes 58,6 og 8)

som disse menneskene? Mennesker som

ser noen blir mobbet. Vi kan si at vi ikke

oppnår det utrolige. Mennesker som

vil høre mer når noen blir baksnakket.

forandrer verden.

Og det lille vi gjør, vil litt etter litt påvirke

Mandela. Gandhi. Malala. Aung San Suu Kyi. Martin Luther King jr. Dette er

familien, skolen, arbeidsplassen, lokal-

kjente navn. De er alle helter. De har alle

”Den som er tro i smått, er også tro i

ofret mye for andres frihet, for å bryte

stort, og den som er uredelig i smått, er

lenker som har hindret samfunn i å røre

også uredelig i stort.”

på seg. Bibelen har også mange slike

miljøet, kommunen og landet vårt. Det er ikke sikkert at noen vil oppdage det du gjør som helt. Det er ikke sikkert

navn: Moses, Ester og Jesus, bare for å

De fleste av oss blir ikke født med en rød

noen husker å si takk. Men hverdagshel-

nevne noen. Jeg har enda ikke funnet et

kappe rundt halsen og en ”S” gravert

ter er også helter. Hemmelige helter er

ord på norsk som beskriver godt nok det

inn i brystkassa. Vi kan ikke fly (ihvert-

fortsatt helter. Som Mor Teresa sa:

disse menneskene har gjort (uten å hø-

fall ikke på egen hånd). Men vi kan be,

”[...] for du skjønner, når alt kommer til

res ut som om jeg ble født for to århun-

vi kan være tålmodige og vi kan være

alt så er det mellom deg og Gud. Det handlet aldri om deg og dem”.

ADVENTungdom ADVENTungdom– –5-2015 5-2015

33


BOKUTDRAG INTRO-ARTIKKEL

AMY

mye for henne lenger. Hun kunne vente til neste år med å kjøpe ny kjole, til foreldrene fikk bedre råd. Men faren hennes døde året etter, så den kjolen ble det ikke noe av. Imidlertid var Amy da 18 år og opptatt av viktigere ting – som at folk i nabolaget ikke hadde nok klær. SJAL-JENTENE

NOEN GANGER ER SVARET NEI

Den gang ble jenter som arbeidet på fabrikkene i området, kalt

Amy Carmichael vokste opp i Irland på slutten av 1800-tallet. Hun

shawlies. Det var fordi de dekket til hodet med et sjal når de skulle

var eldstebarnet til to gudfryktige foreldre. Som lita jente hadde

i kirka, siden de ikke hadde penger til å kjøpe hatt. Det ble betrak-

Amy et fortvilet ønske om blå øyne, men øynene hennes var

tet som en skam å ikke ha en ordentlig hatt. Sjalene var en tydelig

brune. Moren hadde lært henne at hvis hun ba, ville Gud svare. En

påminnelse om jentenes fattigdom og lave sosiale status. Ingen

kveld før hun la seg, ba Amy om at Gud ville gi henne smilende

respektable folk ville ha noe med shawliene å gjøre. Amy var bare

blå irske øyne. Neste morgen spratt hun ut av senga og skyndte

18 år, men fordommene mot jentene plaget henne. Hun gikk inn

seg til speilet, men hun ble sønderknust da øynene fortsatt var

for å få kontakt med dem og gi dem opplæring. Tiltaket hennes

brune. Moren hennes hørte henne gråte, og forklarte at Gud alltid

vokste, og på et tidspunkt var det 300 mennesker som nøt godt

gir svar på bønn, men at svaret noen ganger er nei. I årene som

av Amys oppsøkende arbeid.

fulgte skulle Amy få lære en hel del om den kraften det gir når man går til Gud med alle de småtingene som opptar en.

Amy slet med nevralgi; en sykdom som angriper nervesystemet og gir anfall med skarpe, stikkende smerter. Tilstanden gjorde

Som så mange barn på den tida, ble Amy tidlig sendt på inter-

det vanskelig for henne å arbeide. Familien slet økonomisk og

natskole. Etter bare tre år måtte hun slutte fordi foreldrene ikke

måtte flytte for å finne bedre forhold. Selv om familien hennes

hadde råd til å betale for skolegangen hennes. Da hun kom hjem,

hadde det tungt, følte Amy at Gud ville hun skulle dra ut i verden

tok moren henne med for å kjøpe nye klær. Amy fant en dyp

og hjelpe de fattige. Hun hadde stor medfølelse for dem som led

kongeblå kjole hun likte, men hun bestemte seg for ikke å ta den.

under knugende fattigdom. Hun fortalte om drømmer hvor hun

Hun fortalte moren at Jesus hadde begynt å gi henne et nytt syn

hørte Guds røst – like klart og tydelig som om han stod ved siden

på livet mens hun var på internatskolen. Nye klær betydde ikke så

av henne og sa: ”Dra!” Svaret hennes var ikke ulikt det første svaret

44

ADVENTungdom ADVENTungdom – 5-2015 – 5-2015


INTRO-ARTIKKEL BOKUTDRAG

Moses ga da Gud ville sende ham: ”Men det kan du da ikke mene,

Det er nesten helt stille i rommet. Hun ser seg omkring, og får øy-

Herre,” sa hun. Men etter hvert ble hun sikker på at Gud kalte

ekontakt med ei ung jente som holdes som slave i tempelet. Hun

henne til å dra ut i verden og dele hans kjærlighet med dem som

lister seg bort, stiller seg rett foran henne og rekker en hånd mot

hadde det vondt.

jenta. Først skjer det ikke noe, og hun er redd jenta ikke vil ta imot tilbudet om hjelp. Amy forsøker å styre pusten, hun er nesten fra

Fordi hun var så ung og dessuten led av nevralgi var det ikke lett

seg av redsel. Endelig kjenner hun ei lita hand gli inn i hennes

for Amy å finne noen som ville hjelpe henne til å komme ut av

egen. Hun griper fatt i handa og holder den et øyeblikk mens hun

landet og arbeide blant de fattige. Nesten alle hun spurte, sa nei.

ser seg om for å sjekke om noen har lagt merke til henne. Så går

Til slutt fant hun en gruppe kvinner som skulle være misjonærer

de to raskt mot døra.

i Japan. Amy ble med dem og tjente Gud i Japan så lenge hun

kunne. Arbeidet var tungt for henne, og nevralgien tvang henne

legger på sprang uten å slippe taket i den dyrebare lille handa.

til å slutte. Men noen mente at klimaet i India kanskje ville være

Flere forargete stemmer runger gjennom tempelet og noen tar

bedre for helsa, så hun dro dit.

opp jakten. Det klaprer mens folk løper over golvet – som lyden

”Hei, hva er det du driver med?” er det noen som roper. Amy

av små eksplosjoner. Ned trappa, ut i gata, løpe for friheten – for ”Man kan gi uten å elske. Men man kan ikke elske uten å gi.” – Amy

livet. Til høyre, bort fra tempelet, med småjenta på slep. ”Stopp!

Carmichael

Stopp!” lyder de sinte ropene (…). (…)

EN ANLEDNING TIL Å DØ

I løpet av sin levetid reddet Amy hundrevis av jenter. Senere tok

I Bangalore i India fikk Amy vite at mange familier solgte eller ga

hun seg også av gutter. Hver eneste én av disse ungdommene

bort jenter som så ble prostituerte i hindutemplene. Hun traff ei

kalte henne Amma, som betyr mor. Alle var hennes barn, og hun

lita jente som het Preena, og som hadde flyktet fra tempelet. Det

ga dem en mors omsorg og kjærlighet.

de unge jentene gjennomgikk, rev og slet i Amys sinn. Hun visste hun måtte gjøre noe.

En gang fikk hun et brev fra ei jente som lurte på om hun skulle bli misjonær. Jenta spurte hvordan det var, og Amy besvarte det

”Guds dårskap er visere enn menneskene, Og Guds svakhet er

slik: ”Misjonsarbeid er rett og slett en anledning til å dø.” Etter å ha

sterkere enn menneskene.” (1. Kor 1,25)

ofret seg for andre gjennom mange år, døde Amy, og barna hennes gravla henne i hagen like ved der hun bodde. Amy hadde sagt

I India var det ikke lett for hvite å omgås de fattige uten å tiltrekke

at hun ikke ønsket noen gravstein. Derfor satte de et fuglebad

seg oppmerksomhet. Så Amy tenkte ut en forkledning for å unn-

over graven hennes med ett enkelt ord som innskrift – Amma.

gå å bli lagt merke til. Hun kledde seg i sari, de indiske kvinnenes tradisjonelle klesdrakt. Huden farget hun mørkebrun med tepo-

SLAVERIET LEVER I BESTE VELGÅENDE

ser. Amy innså at nei-et som kom som et svar på barndommens

Dessverre betydde ikke Amy Carmichaels innsats slutten på

bønn om blå øyne, faktisk var det svaret som skulle gjøre det

barneslavenes harde liv. I dag er over 27 millioner mennesker

mulig for henne å hjelpe mange mennesker. Hennes brune øyne

slaver, og det antas at ca. halvparten er mindreårige. Jeg kan ikke

gjorde forkledningen mer overbevisende. Hadde øynene hennes

forestille meg noe mer avskyelig enn at barn blir holdt i seksuelt

vært blå, ville hun ikke kunnet forsvinne i folkemengden i et land

slaveri. Men handelen blomstret på Amys tid og gjør det den dag

der alle hadde brune øyne. Hun begynte å skjønne at de brune

i dag. Da Amy skrev Things As They Are, ei bok som fortalte om

øynene var en gave fra Gud.

Indias kastesystem og hvordan barn ble solgt som tempelslaver, kviet forlagene seg for å gi ut boka. De var redde for at kristne

Slik forestiller jeg meg en dag i India slik Amy kan ha opplevd den:

lesere ikke ville høre om slike lidelser, og innbilte seg at de bare

Hun er bare én av mange kvinner på vei inn i tempelet denne

ville høre suksesshistorier og godt nytt.

dagen. Hun lukter riktig nok sterkt av te, men hun ser ut som alle de andre. Hun går opp tempeltrappen, stopper og ser seg rundt

Bokutdrag fra: Slipp deg løs

mens hjertet dunker så høyt at hun hører det. Pusten går raskere.

Av: Zach Hunter

Hun går langsomt så hun ikke skal tiltrekke seg oppmerksomhet.

s. 19-22 +26

ADVENTungdom – 5-2015

5


INTRO-ARTIKKEL FORTELLING

BEFRIEREN

Storfamilien var samlet for å spise kveldsmat. De tørre brødstykkene smakte ikke så mye, men de mettet sultne mager etter en lang dag ute ved mursteinsfabrikken. Gresshoppene var de eneste som brøt stillheten i landsbyen. Folk holdt seg innendørs på kveldstid, og man kunne skimte blafrende lys fra vinduene. Luften var fremdeles tørr og trykkende etter en lang solskinnsdag. Plutselig banket det på døra. De små barna og besteforeldrene kikket opp på foreldrene med spørrende blikk. Pappaen gikk for å åpne. Det var kompisen hans, Aron, som kom innom for å fortelle om noe han hadde lest i Skriftene. Med glede i hele det solbrente ansiktet, store armbevegelser og litt for høy stemme sa han til pappaen: ”I 1. Mosebok 15 sier Gud til Abram: «Dette skal du vite: Ætten din skal bo som innflyttere i et land som ikke er deres. De skal være slaver og bli plaget av folket der i fire hundre år. Men det folket de må slave for, vil jeg også dømme, og deretter skal de dra ut med stort bytte.» (v. 13-14) Denne profetien ble gitt til vår stamfar Abraham…” Og med enda mer begeistring utbrøt han: ”De 400 årene er snart over!” ”Kanskje Abrahams Gud snart vil sende oss en befrier?” sa bestemoren tankefullt til barnebarna sine etter at hun hadde sunget godnattsangen for dem. Den kvelden fikk hele familien et sterkere håp for fremtiden. For første gang hadde tanken om frihet og en ende på slaveriet fått feste seg i deres bevissthet, og dette håpet spredte seg videre fra hus til hus i hele Gosen. ”Har du hørt siste nytt? Moses, han som vokste opp hos den forrige faraoen og som forsvant etter å ha slått ihjel en egypter for 40 år siden, han som har problemer med å ordlegge seg vet du, han har gått til farao for å spørre om israelittene kan dra ut fra Egypt for å tilbe en annen gud. Det er helt sprøtt. Hvem er det som spør en gud om å få tilbe en annen gud liksom? Det er skikkelig frekt. Nei, dere burde heller gjøre opprør og streike litt for å få flere rettigheter som arbeidere. Da kan dere fortsette å bo i dette flotte landet.” Egypteren pratet videre og la ikke merke til at pappaen ble tankefull. ”Dette blir bare verre og verre. Det eneste Moses får til, er å gjøre farao sint! Han roter det til, og vi må lide for hans opprørske holdning og en sprø idé om frihet!” Bestefaren hvilte hodet i de furete og utslitte hendene sine. Gråt han? Det var natt, og familien hadde feiret sin første påskehøytid. I all hast hadde de gjort alt det Moses hadde fortalt dem. Alle de førstefødte i huset var i live takket være lammets blod på dørkarmene. Farao hadde latt folket dra og egypterne ga dem gull, sølv og klær, og ba dem om å skyndte seg bort, for de var redde for flere plager. Midt i all forvirringen og kaoset gikk det opp for familien at de skulle forlate Egypt, forlate slaveriet – Gud hadde befridd dem, slik han lovet Abraham. Besteforeldrene så på hverandre med glimtende øyne. Deres barnebarn skulle få vokse opp i frihet. Av: Anonym forfatter

6

ADVENTungdom – 5-2015


INTRO-ARTIKKEL LYTT!

I SOLD MY SOUL - John Millea I sold my soul to the devil. I sold it pretty cheap. For things that rust and turn to dust and things you just can’t keep. I traded heaven for trash. I sold my soul to the devil, he paid cash. I sold my soul to the devil. I sold it for a kiss. But pretty eyes they did belie the poison on her lips. Oh, I didn’t stand a chance. I sold my soul to the devil, for one lousy dance. I sold my soul to the devil. I sold it for a high. I woke and found I’d hit the ground. I learned I couldn’t fly. No, the feeling didn’t last. I sold my soul to the devil, and I heard him laugh. When I sold my soul to the devil, I didn’t have to meet him at the crossroads. I didn’t need to sign a dotted line to know the deal was closed. I just made some choices bad. I sinned my soul to the devil, easy as that. I owed my soul to the devil, but Jesus bought it back with blood, the only price that would suffice to pay for what I’d done. He must love this foolish man, like only Jesus can. ‘Cause I sold my soul to the devil, but Jesus bought it back.

ADVENTungdom – 5-2015

7


HOVEDARTIKKEL 1

Av: Torben Bergland

For to onde ting har folket mitt gjort: De har forlatt meg, kilden med levende va som ikke holder vann. - Jeremia 2,13 Er det noe du savner i livet ditt? Er det noen behov som ikke er

sorg og nærhet, men verden har blitt større, og det er andre enn

fullstendig tilfredsstilt? Ønsker du å oppleve mer glede, mening og

mor og far som også kan gi oss det vi trenger. Vi finner oss venner,

verdi? Trenger du mer nærhet, trygghet, hjelp eller trøst? I så fall

kjærester, ektefeller. Noen måter å knytte seg til andre på er bra,

kan du vite en ting. Det er helt normalt. Vi som lever i en verden som

andre er problematiske. Vi trenger å lære, oppdage og utforske i

ikke lenger er bare god, vi strever med at våre behov ikke blir fullt

livet. Det er mye å velge mellom. Noe er godt og bygger opp, noe

ut dekket og tilfredsstilt. Det er vanlig å være sulten på kjærlighet,

bryter ned og fører til smerte.

mening og andre grunnleggende byggeklosser i livet. Hva skal vi da velge? Sulten får oss til å spise, men det er ikke det De fleste av oss går gjennom livet med savn og lengsler. Vi håper

samme hva vi spiser. Hvis jeg velger sunn og næringsrik mat, fører

å kunne fylle hullene i livene våre. Stort sett lykkes vi bare delvis.

sulten til noe godt. Kroppen får det den trenger og har energi og

Får vi fylt opp et hull, så dukker det gjerne opp et nytt. Og får vi

utholdenhet til å gjøre de andre tingene jeg vil. Velger jeg mat

fylt det, så kjenner vi kanskje på to nye. Slik går dagene. Vi blir

som kanskje frister og smaker godt, men som er usunn og næ-

mette, for så å bli sultne igjen, både fysisk, psykisk og åndelig.

ringsfattig, så føler jeg meg kanskje dårlig etterpå. Jeg blir slapp og orker ikke å gjøre stort.

Så hva gjør vi med denne sulten? Hva gjør vi med de fysiske, psykiske og åndelige sultene? Vi lærer fort at når magen er tom,

Problemet vi står overfor, er at det er så mange ting som lover å

så må den fylles. Når vi er små babyer, er det andre som skjønner

stille våre fysiske, psykiske og åndelige behov, men langt fra alt

hva vi trenger og gir oss det. Vi blir sultne, skriker og så kommer

holder hva det lover. Når vi ikke velger det som virkelig tilfredsstil-

den gode melken som gir oss alt vi trenger. Etter å ha tatt i mot

ler, risikerer vi å havne i avhengighetens onde sirkler. Når vi velger

den, blir vi fornøyde. Men det varer ikke. Magen blir tom igjen,

substitutter i stedet for det som virkelig kan dekke behovene, da

babyen skriker, mor gir melk og problemet er løst, men bare for

risikerer vi å bli avhengige av substituttet. Substituttet får oss til

noen timer.

å tro at vi trenger det, men substituttet dekker ikke de underliggende behovene.

Etter hvert som vi vokser til, blir barn, ungdom og voksne, så må vi selv forstå hva vi er sultne på og hva som skal til for å tilfredsstil-

Ingen mennesker er selvforsynte. Vi er alle avhengige av noe og

le sulten. Vi blir sultne på mange ting. Akkurat som da vi var baby-

noen. Intet menneske kan leve uavhengig. Vi er født dypt hjelpe-

er trenger vi mat, men vi drikker ikke lenger bare melk. Verden er

løse og forblir avhengige gjennom hele livet av det som er uten-

full av mat og drikke vi kan velge mellom. Noe er næringsrikt og

for oss. Uten Gud, mennesker og naturen går vi til grunne fysisk,

sunt, annet er usunt og skadelig. Vi trenger fortsatt trygghet, om-

psykisk og åndelig. Det er derfor ikke et mål å ikke være avhengig

8

ADVENTungdom – 5-2015


HOVEDARTIKKEL 1

n med levende vann, og hugget seg brønner, sprukne brønner

older vann.

ia 2,13 Hjelpetelefonen til Mental Helse: 116 123 (døgnåpen) av noe. Det er ikke mulig. Det som er et mål, er å være avhengig

bli skadelig om det tar fokus og tid vekk fra andre nødvendige og

av de riktige tingene.

verdifulle ting i livet.

Den gode avhengigheten består i å søke behovene dekket gjen-

Før eller siden vil de fleste av oss oppleve å komme i en situasjon

nom det som virkelig kan tilfredsstille. Den skadelige avhengig-

hvor vi må erkjenne at vi står i fare for eller har utviklet en skadelig

heten består i å søke behovene tilfredsstilt med substitutter, det

avhengighet. Da er det viktig at amn ikke bli stående alene med

som gir seg ut for å kunne dekke behovene, men som til sist fører

den. Skadelig avhengighet er nesten alltid et forsøk på å løse et

til enda mer frustrasjon og tomhet og går på bekostning av andre

problem knyttet til et underliggende behov som fortjener omsorg

sider av livet.

og respekt. Prøv å identifiser hvilket problem du egentlig prøver å løse, og se på om du kanskje har valgt et substitutt i stedet for

Hva er tegnene på at man har utviklet en skadelig avhengighet?

noe som virkelig kunne tilfredsstille behovet du har. Prøv også å

Tegn på det kan være at man kjenner en sterk trang til substitut-

se på hva det egentlig koster og hva du risikerer om du fortsetter i

tet. At man har vanskelig for å regulere hvor mye tid og krefter

avhengigheten. Er det verd prisen?

man bruker på det. Kanskje man starter med det når man har bestemt seg for å avstå, eller man stadig prøver å slutte uten å klare

Noen ganger kan man klare å frigjøre seg fra en avhengighet

det. Substituttet tar så mye tid og fokus, at andre viktige og hyg-

uten hjelp fra andre, men det er ofte et risikofylt prosjekt å ville

gelige aktiviteter blir skjøvet bort eller nedprioritert. I de alvorlige

løse slikt alene. Snakk med Gud og snakk med andre. Vær åpen

tilfellene fortsetter man med det, selv om det åpenbart får ska-

og ærlig med de som kan forstå deg og som vil støtte deg når du

delige konsekvenser, som foreksempel økonomiske problemer,

prøver å finne en bedre vei. Selv om det kan være ubehagelig å

problemer med skole, jobb og andre viktige forpliktelser, eller går

la andre få se hva du sliter med, er det gjerne enda verre å være

utover relasjoner som venner, ektefelle eller barn.

alene i det.

De ting man blir avhengig av, har sjelden eller aldri bare negative

For å komme seg ut av en avhengighet er det en fordel å finne

sider ved seg. Det er nesten alltid en gevinst knyttet til dem. Pro-

noe bedre å erstatte den med. Det er vanskelig å bare slutte med

blemet er at gevinsten ofte er kortvarig, mens kostnaden er høy

noe uten å ha noe annet å gjøre i stedet. En avhengighet fyller

og langvarig. Det er heller ikke slik at det bare er dårlige ting man

gjerne et tomrom. Dette tomrommet kan ikke bare bli stående

kan bli avhengig av. Vi sier at ”det kan bli for mye av det gode”. Det

tomt når du prøver å oppgi avhengigheten, men må fylles med

som i utgangspunktet er godt, kan bli skadelig om det tar for mye

noe annet. Et godt prinsipp er å gjøre mer av det du ikke vil angre

plass. Arbeid, trening, mat, sex – ja, selv bibellesning og bønn kan

på og mindre av det du vil angre på.

ADVENTungdom – 5-2015

9


HOVEDARTIKKEL 2

Hvorfor er ikke Bibelen imot slaveri??? Av: Lars Dorland

Hvorfor tok ikke Paulus et oppgjør med slaveriet? Hvorfor gjorde ikke Moses det? Mange av oss har hatt lyst til å hoppe over lignende vers som for eksempel Efeserbrevet 6,5: ”Dere slaver, vær lydige mot deres jordiske herrer som mot Kristus selv”. Vi håper også at venner som ikke kjenner Jesus så godt enda, ikke finner disse versene før de er kommet lenger inn i troen – så de ikke blir skremt bort. Hvordan skal vi kunne fortelle dem at Det nye testamente gir god veiledning for hvordan vi bør leve og oppføre oss, når NT samtidig ser ut til å være for at noen mennesker eier andre mennesker og bruker dem som tjenere?

10 10

ADVENTungdom ADVENTungdom––5-2015 5-2015


HOVEDARTIKKEL 2

Hvordan vi leser Bibelen

Hva Paulus skrev til en slaveeier

Jeg har bodd i Norge i tre år nå, og i løpet av denne tiden har jeg

Når man snakker om slaveri og Bibelen, kommer man ikke

lagt merke til at en del ord ikke betyr det samme på norsk som på

utenom brevet som Paulus skrev til Filemon. Det er umulig å vite

dansk. Noen ting heter ikke det samme, og hvis man bruker det

nøyaktig hvordan konteksten for brevet var, og hvordan det gikk

danske ordet i Norge, kan man risikere at folk blir forskrekket og

for seg da Paulus møtte en slave – som muligvis var stukket av –

fornærmet. I 1996 kom det ut en dansk barnefilm som het ”Tøse-

og som endte med at brevet ble sendt med ham hjem til eieren.

piger” – det ville den ikke kunne hete i Norge. Hva tror du er be-

Paulus gir seg ikke ut for å vite alle Guds planer for slaven One-

tegnelsen for en som arbeider med å servere folk i en restaurant i

simus, men dette stopper ham ikke fra å spekulere: ”Kanskje ble

Danmark? I Norge heter det selvfølgelig ”kelner”, men i Danmark

han tatt fra deg (Filemon) en stund for at du skal få beholde ham

heter det ”tjener”. Det går faktisk an å ta en ”tjeneruddannelse” i

for evig, ikke lenger som slave, men som noe mye mer – som en

Roskilde (i Danmark). Men det ordet har min kone sagt at jeg ikke

elsket bror” (vers 15). Deretter sier Paulus: ”Ta imot ham som meg

får lov til å bruke i Norge, så det lar jeg selvfølgelig være med.

selv” (vers 17).

Av og til blir det greske ordet ”doulos” også oversatt til ”tjener”

i danske bibler. På engelsk står det ofte ”servant”. Andre ganger

hans. Hvis Filemon hadde bestemt seg for å sette ham fri, og aldri

oversettes det til ”slave”. Ordet kan ha hatt ulike betydninger i den

ville sett ham igjen, ville Paulus ikke ha fått det han ba om. Hans

daværende konteksten, men én ting er sikkert: Det vi forbinder

mål var nemlig en kjærlig gjenforening mellom disse to men-

med ordet ”slave”, er sannsynligvis ikke det samme som de har

neskene. Selv om han ikke sier ”sett ham fri”, så legger han likevel

forbundet med det. Våre forestillinger er basert på 300 år av ame-

opp til en forandring av forholdet mellom dem. I stedet for å bare

rikansk historie, hvor afroamerikanere ble utsatt for vold hver dag

ta imot Onesimus som en slave, ber Paulus Filemon om å ta ham

og tvunget til å plukke bomull i stekende sol, 16 timer i døgnet.

imot som et familiemedlem. For når to mennesker tror på Jesus,

Slik var det ikke å være slave i Israel, der var Moseloven med på

er de faktisk dette: søsken. Da bør de ta imot hverandre med åpne

å beskytte og verne om slavenes – eller tjenernes – rettigheter.

armer og gjensidig respekt. Paulus ber om at slaven Onesimus

Dette løser kanskje ikke problemet vi har med slaveri, men det

skal få lov til å leve med verdighet.

Paulus sier ikke ”sett ham fri”, for det er ikke det som er målet

nyanserer likevel diskusjonen. Hva Bibelen er til Et dypereliggende problem

Det er lett å tenke at hvis noe ikke forbys i Bibelen, så er det lov.

Det er lett å anta at det eneste rette alltid har vært å si: ”Sett alle

På den måten kan man unnskylde mange forferdelige ting. Slaveri

slavene fri!” Derfor blir vi kanskje skuffet over at Paulus og Moses

har i mange år været et eksempel på dette. Men selv om slaveri

(og spesielt Jesus) ikke sa dette. Men hvis vi har lært noe av vår

er gjort ulovlig i dag, så er det ikke ensbetydende med at det ikke

egen historie, så vet vi at da slaveriet ble forbudt i Amerika, en-

eksisterer. Ekteskap med vold, krenkelser og overgrep kan ha lik-

dret det ikke nødvendigvis afroamerikanernes liv til det bedre.

hetstrekk med slaveri. Mange mennesker er tvunget til å leve og

Rasismen stanset ikke av den grunn, og de tidligere slavene ble

arbeide under forferdelige forhold. Slaveri kan være noe psykolo-

ikke behandlet som fullverdige amerikanske statsborgere av

gisk – avhengighet av stoff eller sex kan holde oss fanget og tære

den grunn. Tvert i mot mistet de litt av den sikkerheten som var

på vår menneskelighet.

forbundet med å tilhøre en plantasje. Hvis en hvit mann drepte

en sort mann, så var det ingen som tilkalte politiet – og hvis de

samfunnet når Guds rike kommer til sin rett. Når vi lærer å elske

gjorde det, ville det likevel ikke ført til rettsak eller straffeforhold.

hverandre med den kjærlighet som Jesus har elsket oss med, vil

alle typer slaveri – og de dypereliggende problemene – opphøre.

”Slaveri” kan aldri betraktes som noe godt, men det er likevel

Slaveri kan ikke opphøre ved lov, men det mister sin kraft i

ikke det største problemet. Problemet er at mennesker blir sett

Det viktigste er derfor ikke hva Bibelen taler imot, men hva den

på som dyr og eiendeler, og blir behandlet deretter. Problemet er

taler for, nemlig en kjærlighet som kan gi frihet og verdighet til

volden, undertrykkelsen og nedverdigelsen av medmennesker

alle mennesker.

som så ofte følger med slaveri.

ADVENTungdom ADVENTungdom––5-2015 5-2015

11 11


MINI-ARTIKKEL

Tankevekker Av: Christian Karlsson

Vi hører ofte fra bibelkritikere at Bi-

Da Gud førte israelittene ut av Egypt,

tjenerne sine og «behandle dem som fa-

belens Gud støtter og oppmuntrer til

viste han seg som en av de første slaveri-

milie.» (Ordsp 29,21) Tenk på dette og den

slaveri, ettersom det finnes lover om

motstanderne i historien. Han ønsket for-

gylne regel når du leser hva Paulus skriver

slaveri i både Det gamle og Det nye tes-

andring, forandring til det bedre. Nei, han

om slaven Onesimus i sitt brev til Filemon:

tamente. Når alle er enig i at slaveri og

har ikke avskaffe slaveriet direkte her på

«Når jeg nå sender ham tilbake til deg, er

tvangsarbeid er moralsk galt, hvordan

jorda, men han snudde opp ned på hvor-

det som om jeg sender mitt eget hjerte.

kan vi som kristne rettferdiggjøre Bibe-

dan folket tenkte på slaveri og hvordan

Jeg ville gjerne ha beholdt ham hos meg,

lens åpenbare støtte av slaveri?

slavene ble behandlet. Tidligere kunne du

så han kunne ha hjulpet meg i ditt sted

behandle slavene dine akkurat som du

når jeg nå bærer lenker for evangeliets

Alle jordens store sivilisasjoner

selv ville. Som slaveeier kunne man til og

skyld. Men uten ditt samtykke ville jeg

gjennom tidene synes å ha en ting til

med drepe en slave, for slaven var regnet

ikke gjøre noe. For det gode du gjør, skal

felles - slaveri. Den babylonske «Hammu-

som «din eiendom». Når Gud så sier at:

ikke skje av tvang, men frivillig. Kanskje

rabi-kodeksen» - et av de eldste skriftene

«Når noen slår en slave eller slavekvinne i

ble han tatt fra deg en stund for at du skal

i verden (2 250 f.Kr), nevner hvor viktig

øyet og ødelegger det, skal han gi slaven

få beholde ham for evig, ikke lenger som

det var å ha slaver, hvordan man skulle

fri som erstatning for øyet. Slår han ut en

slave, men som noe mye mer – som en

behandle dem og hvordan de ville bli

tann på en slave eller slavekvinne, skal

elsket bror. Det er han sannelig for meg.

straffet hvis de ikke adlød. Slaver var de

han gi slaven fri som erstatning for tan-

Hvor mye mer må han ikke da være det

laveste på rangstigen i samfunnet, de

nen.» (2 Mos 21,26-27) Da har nok folket

for deg, både som menneske og i Herren.

befant seg på samme nivå som dyrene,

protestert høylytt - «Får jeg ikke gjøre

Hvis du mener at du har fellesskap med

med omtrent de samme rettighetene.

som jeg vil med slavene mine?!» Og Guds

meg, så ta imot ham som meg selv.» (Fi-

Dødsstraff var en av de mildere straffene

svar i Det gamle testamente er «Nei, du

lem 1,12-17)

for ulydige slaver. Det er i denne sam-

får faktisk ikke det.»

menheng at vi må lese Det gamle testa-

Man kan også spørre seg: Hvorfor sa ikke Rettigheter for en israelittisk slave:

Gud noe mer konkret om alkohol, kvin-

- Ved skader har slaven krav på erstatning

ners rettigheter, vegetarisme, dyreetikk

Når Gud møter mennesker, snur han

(2 Mos 21,26-27)

eller miljø? Disse temaene er like aktuelle

ikke opp ned på deres verden med det

- Slavene skal ha fri på sabbaten (2 Mos

som slaveri i dagens samfunn. På dette

samme. Han møter dem der de er og le-

23,12)

spørsmålet vil jeg svare at hvis du leser

der dem fremover i et tempo de klarer å

- En slave skal ikke tvinges til sex (men-

Bibelen nøye og bruker prinsippene som

følge. Rundt 1500-tallet f.Kr. hadde slaveri

neskehandel, prostitusjon) (3 Mos 19,20)

Gud gir i forbindelse med disse emnene,

blitt verdens mest vanlige ting, og du så

- Man skal ikke baksnakke en slave (Ord-

vil du nok se at de undergraver alt grunn-

ingen på den tiden som kjempet for, el-

språkene 30,10)

lag for det vi i dag kaller slaveri, kvinne-

ler engang tenkte på, å avskaffe slaveriet

- En slave vil bli løslatt etter 7 års arbeid,

undertrykkelse, miljøødeleggelser og alle

som system. Den normale forståelsen var:

eller i jubelåret som er hvert 50. år (3 Mos

andre former for undertrykkelse. «Her er

«det er bare slik ting er, vi må ha slaver for

25,39-43)

ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann

mentets lover som omhandler slaveri.

at samfunnet skal fungere.»

og kvinne. Vi er alle én i Kristus Jesus.» Det kan virke som om israelittene blir

(Gal 3,26)

oppfordret til å «skjemme bort» slavene/

12

ADVENTungdom – 5-2015


INTRO-ARTIKKEL ARTIKKEL

SKJEBNEN?

27

Mandag I dag har vært en ganske stressende dag. Måtte opp

Av anonym forfatter

28

Tirsdag Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Jeg tror jeg er i en

tidlig for å trene før skolen. I alt dette tentamensstresset er det

slags sjokktilstand. Jeg er sjokkert over hvor mye en ikke ser og

ikke godt å få tid til alt. I tillegg hadde jeg en krangel med Tobias i

hører. Jeg er sjokkert over at livet mitt er så selvsentrert. Jeg lever

dag. Det endte ikke så bra. Jeg må fikse opp i det, men orker ikke

mer eller mindre for bare meg i grunn. Jeg mener ikke at jeg er

nå. Jeg er sliten. Gamle ting har begynt å komme tilbake. Skaden

den største egoisten i verden, men jeg føler meg som det akkurat

i kneet, stresset som setter seg i kroppen. Det gjør at det blir

nå. I hverdagen gjør jeg kun ting for meg og vennene mine. Hvis

vanskelig å spise. Kroppen husker nok at jeg ikke spiste nok før.

jeg er heldig, gjør jeg kanskje noe hyggelig mot noen jeg ikke

Tankene er også tilbake. Ingenting er godt nok. Tentamen blir en

kjenner, men det er ikke fokuset i livet mitt. Jeg leste nyheter i

fiasko. Forholdet mitt er en fiasko. Alt jeg tar på, blir til fiasko. Det

dag, som vanlig. Jeg tror jeg for første gang i mitt liv har lest og

er rart at jeg kan leve i verdens beste land og ha det så dritt.

sett og hørt det som stod der.

Alt skal være så riktig utenpå. Ingen bryr seg om hva som skjer på innsiden. Du er liksom «sterk» hvis du klarer å holde utsiden

Det dør tusenvis hver dag. De fleste er flyktninger. De flykter fra

sammen. Jeg har tenkt en del på dette med samfunnet vi lever

krig og fra nød. Det har jeg lest før. Det har jeg sett på nyhetene

i. Vi kaller det et fritt samfunn. Jeg tror ikke vi er så frie som folk

hele livet. Det vet jeg jo. Det som virkelig gikk opp for meg i

skal ha det til. Jeg føler meg fanget i forventningene om hvordan

dag, er at jeg ikke vet. Jeg kan ikke sette meg inn i hvordan disse

alt skal være. Jeg ser ikke helt hvor det er plass til meg oppi alt

menneskene har det. Jeg ble født så seint at jeg ikke kjente den

sammen. Jeg ville vært fri om jeg kunne være meg selv, men det

kalde krigen på kroppen. Verden har vært fredelig i mitt hjørne.

er ikke plass til det. Det har til og med gått så langt at det ikke er

Midtøsten har liksom alltid vært der det er krig. I mitt hode var det

plass til min fysiske kropp i dette samfunnet. Jeg er for stor. Ven-

bare sånn verden var. I dag er folk nervøse fordi det er uroligheter

nene mine kommenterer det. Jeg merker at fremmede tenker det.

i Europa. Det er det nærmeste jeg kommer å kjenne noe på min

Jeg er ikke feit, jeg er bare ikke syltynn. Jeg må visst være mindre

kropp.

for at jeg skal være fri. Jeg må være mindre for å slippe unna folks tanker og dømmende blikk.

Flyktningene er mennesker. Det var et bilde av mennesker som la på svøm. Ei jente, omtrent på min alder, stirret på meg gjennom

Søvnen kommer nå, så jeg skriver mer i morgen.

ADVENTungdom – 5-2015

bildet. Hun må ha stirret på han som tok bildet. Blikket hennes

13


ARTIKKEL

var fylt av redsel. Det var et rop om hjelp. Hun er ikke den første som har sendt ut et rop om hjelp. Hun er bare den første jeg ser, den første jeg hører. Antakeligvis kunne vi ha vært venner om hun bodde i nærheten, men nå er hun nok borte. Jeg kommer aldri til å møte henne eller bli kjent med henne. Jeg fikk aldri hjulpet henne. Jeg vil bare gråte her jeg sitter. Jeg skjønner det ikke. Hvorfor gjør vi ikke mer? Regjeringen sier de må se an situasjonen før vi i Norge kan sende båter og hjelpe flyktningene som i dag drukner i vannmassene. De kan ikke svømme for alltid. Mødre må gi slipp på ungene sine fordi de er utslitt og ikke kan holde seg flytende lenger. I mellomtiden sitter vi her i Norge og ser på nyhetene, dag inn og dag ut. Vi er opptatt av å vite hva som rører seg der ute i verden, men vi både hører og ser dårlig. Vi skjønner ikke hva vi sitter og ser på! Hadde vi skjønt det, ville vi vært ute i gatene og ropt om det! Vi ville gjort noe med det! Mennesker dør, og vi lever våre travle liv her i Norge og har det så godt. Jeg mener ikke at vi bare har det godt, for jeg har det ikke alltid bare godt … Vi tror at de tingene vi gjør er viktige. Vi tror at vi har mye vi må gjøre. Som for eksempel å tjene godt, trene nok, kjøre riktig bil og ha fint hus med nye møbler når moten skifter. Det er bare bullshit. Vi har laget oss et samfunn der vi tror vi er fri. Så er vi bare lenket til en annen form for fangenskap. Hadde vi vært fri, hadde øynene våre vært åpne og hørselen vår hadde ikke vært så dårlig at det eneste vi hørte var musikken som kommer fra øreproppene, eller den stemmen som er med på å piske oss rundt slik at vi alltid har det så travelt at vi glemmer å tenke. Hadde vi vært frie mennesker, hadde vi sett og hørt. Vi hadde brydd oss. Vi hadde forstått at det som betyr noe, er å være der for andre. Det er akkurat som om vi ikke skjønner at det er mennesker det er snakk om. At det som skjer, er noe vi ikke har noe med. Hadde det vært noen vi var glad i, hadde vi handlet annerledes. Arnulf Øverland sier det så bra når han sier: «Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv!». Enten er mennesker bare fæle, eller så ser vi ikke. Jeg håper det er det at vi ikke ser, for ellers tror jeg ikke det er mye håp. Jeg må prøve å sove. Det blir ikke så lett i natt. Jeg skal først gråte. Gråte for alt jeg ikke har sett, og for alt jeg ikke kommer til å se. Jeg skal også be. Jeg skal be om å få øynene opp og hørselen

Jeg vil bare gråte her jeg sitter. Jeg skjønner det ikke. Hvorfor gjør vi ikke mer?

tilbake.

14

ADVENTungdom – 5-2015


INTRO-ARTIKKEL ARTIKKEL

Lagnad sa vi

Lagnad = skjebnen

lagnad sa vi og filtra oss redd inn i kvarandre lagnad sa vi og avslo å få løst opp lenkene men let dei sløvt gro inn lagnad sa vi og kasta alle nøklane i havet lagnad sa vi og la fleire tunge bører på den berande lagnad sa vi og smitta barn med øydelegganda sjukdommar lagnad sa vi når folk i grannelaget svalt i hel lagnad lagnad sa vi taktfast hamra spikrar inn i kista og overdøyvde protestane til han som låg der lagnad sa vi og sette tunge steinar over opprørsmenn (som var vi redd at dei skulle koma opp or jorda att) lagnad sa vi medan nye hemmelege transportar rulla tungt forbi og prestar gjorde krossteikn over alle segl lagnad sa vi til barns beinstumpar og brende andlet

og vaskar ikkje berre hendene men legg dei frå oss òg

Det hjelper ikke å se og å høre om en ikke gjør noe med det. Vi

Mennesker dør, og vi lever våre travle liv her i Norge og har det så godt.

29

Kilder:

lagnad seier vi

Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren, 1969, Øverland, Arnulf: «Du må ikke sove», Den røde front, 1937

når vi slumpa til å snåve i einkvan

må ikke vaske hendene. Vi må ikke legge dem bort. Det er meg det gjelder. Jeg er den delen av vi som jeg kan gjøre noe med. Hele livet har jeg gjemt meg bak vi. Hvis det er flere som meg, er det ikke rart ting ikke blir gjort. Hvor går man herfra? Hva gjør en når en har sett noe nytt, skjønt noe nytt? Jeg synes det vanskeligste med å lære er at det må forandre hele måten din å leve på. Hvis ikke har en jo ikke lært. Da har en bare enda engang sett

Onsdag

uten å se og hørt uten å høre. Skal ting forandres, krever det at

Ingen skole i dag. Jeg fikk ikke sove så mye i natt. Jeg

noe gjøres.

kom over et dikt. «Lagnad sa vi» av Arnljot Eggen. Jeg fant det i en diktsamling som heter Sprekker i muren, fra 1969. Visste ikke

En ting vet jeg:

at jeg hadde den før jeg fant den i natt. Diktet fikk meg til å tenke mer. Jeg skriver det her, det var så sterkt at tankene kommer til-

Jeg må ikke vaske hendene, jeg må ikke legge dem bort.

bake til det hele tiden.

ADVENTungdom – 5-2015

15


w

INTRO-ARTIKKEL BOKUTDRAG

o : .n på lag ka for bo ok øp kb Kj ors n w.

w

Bokutdrag fra: Du kan for andre

TANKEVEKKER: DU KAN FORANDRE VERDEN

Av: Zach Hunter

De fleste av oss har hørt om Mor Teresa, men vet vi egentlig hvem hun var? En gang beskrev hun seg selv på denne måten: ”Av opphav, fra Albania. Av

Av: Redaksjonen

- Hvilke følelser dukker opp når du ser og hører om menneskers lidelser i verden i dag? Føler du deg langt unna og at dette ikke angår deg? - Tenker du at å ta vare på fattige og lidende mennesker er en måte å nå fram til Gud på, eller ser du på dette engasjementet som et resultat av det forholdet du allerede har til ham? Hva sier du til å gi litt av lommepengene eller lønna di til hjelpearbeid/bistandsarbeid (i tillegg til å betale tiende til menigheten)? - Drømmer du om å gjøre noe praktisk for noen som trenger hjelp? Skriv ned ideene dine og snakk med venner – kanskje dere kan arrangere loppemarked, bli bøssebærere, selge lodd eller gjøre noe annet kreativt for å samle inn penger til bekjempelse av fattigdom. Lykke til!

nasjonalitet, fra India. Av tro, katolsk

Gonxha Agnes – kvinnen som verden

og hans kjærlighet. Overalt i Calcutta så

nonne. Hva kallet mitt angår, så tilhø-

kjenner som Mor Teresa – ble født i

hun lidelse, det var så mye fattigdom

rer jeg verden. Hva hjertet mitt angår,

Albania i 1910. Faren hennes var en rik

og sykdom der. Det kunne vært lett for

så tilhører jeg helt og fullt Jesu hjerte.”

entreprenør som døde av ukjent årsak da

henne å bli mismodig og gi opp. For, hvor

Mor Theresa sa også at hun var ”Guds

Gonxha bare var åtte år gammel. Etter det

mye medlidenhet kan ei lita dame ha når

blyant – en liten bit av en blyant som

studerte hun åndelige ting mye mer, og

det er så store behov?

han skriver det han har lyst til med.”

som attenåring bestemte hun seg for å

Det liker jeg. Å være et lite redskap Gud

bli nonne (et bevis på at du kan gjøre en

Selv om problemene var store, sluttet Mor

kan bruke til å gjøre praktiske ting og å

forskjell samme hvor ung du er). Selv om

Teresa aldri å be og å bry seg om dem

snakke om ham til andre. Noen nonner

hun kunne levd et komfortabelt liv, valgte

som trengte det. Men hun jobbet ikke

som kjente henne tidlig i livet sa at hun

hun å vie livet sitt til å tjene Gud og leve

alene. Innen et år var gått kom det non-

var stille og sjenert. Men hun overvant

uten jordisk gods.

ner fra hele verden for å hjelpe de syke og

sjenertheten fordi hun begynte å foku-

fattige, og for å følge i Mor Teresas fot-

sere på andres behov. Det er medliden-

Etter flere års opplæring for å bli nonne,

spor. De tok hånd om alle, både små barn,

het.

reiste Mor Teresa til India for å undervise

gamle og spedalske.

på en videregående skole for jenter. Hun tilbrakte mye tid der, men samvittigheten

I løpet av livet ble Mor Teresa kjent som

plaget henne. På utsiden av de høye sko-

ei mektig kvinne – ei som sa sin mening

lemurene var det så mye lidelse. Hun ville

om kontroversielle emner uten frykt hvis

være en del av å bringe håp, ikke bare til

hun følte at hun kunne hjelpe de fattige

de jentene som hadde råd til å gå på sko-

hun var der for å tjene. Hun var utrolig

le, men også til de på gata. Så etter at hun

medlidende og fikk til og med Nobels

var ferdig med den avtalte tida på skolen,

fredspris for arbeidet sitt. Hun fortsatte

gikk hun ut på gatene i Calcutta.

jevnt og trutt til siste slutt og døde 87 år gammel 5. september 1997. Hun hadde

Hun begynte å undervise barn fra slum-

akkurat blitt ferdig med frokosten og

men. Hun ville lære dem å lese, å ta vare

morgenbønnen (…). (Dette bokutdraget

på kroppen sin, å unngå å bli syke, og

er hentet fra side 78-80)

aller viktigst, hvordan bli kjent med Jesus

16 16

ADVENTungdom– –5-2015 5-2015 ADVENTungdom


INTRO-ARTIKKEL GALLERI

no

Slaveri er å være fanget i fremmedfrykt for andre mennesker, og å se hemninger istedenfor muligheter. Frihet er å komme til en nasjon som aksept ep erer deg og som ser på deg som et medmenneske og en ressurs. Emilie H. Elvebråten fsson

Subi Lusette

Camilla Maria Gusta

Slaveri er... å bli utnyttet. Slaveri er... å være låst i en situasjon. Slaveri er... dessverre vel dig utbredt i verden i dag . Frihet er... å vite at selv om jeg ikke strekker til, så er Gud glad i meg. Frihet er... å stole på at nåd en er større en synden. Frihet er... å kunne velge. Vanja Andersen

Simon Johnsen

ng astli ne W

i Ani

ADVENTungdom ADVENTungdom––5-2015 5-2015

Heid

Emma Charlotte Waage Salte

17 17


ARTIKKEL

MOTESLAVERI AV: CARINA SCHINAGL

‘Brands, retailers and consumers have all become fantastically adept at divorcing fashion from the very fact that it is been made by an army of living, breathing, human beings with resources which are depleting the environment’

ikke det. For noen uker siden så jeg doku-

songer: Vår/sommer og høst/vinter. Fast

mentaren ”The True Cost” og opplevde

forward til 2014 og moteindustrien pro-

noe man kanskje kan kalle en ”moralsk

duserer 52 ”mikro-sesonger” per år. Hver

whiplash”. Jeg følte meg fullstendig num-

uke kommer det ut nye trender, og målet

men, målløs og hjelpeløs etter å ha sett

for fast-fashion-industrien er å få forbru-

denne hjerteskjærende sannheten om

keren til å kjøpe så mange plagg som mu-

hvem som betaler prisen får vårt overfylte

lig, så raskt som mulig. De har lykkes med

klesskap.

planene sine når de får oss til å stå foran klesskapet vårt hver morgen og lure på

- Lucy Siegle, britisk forfatter

Bli med meg videre her og la meg gi

hvorfor vi har så lite å kle på oss, selv om

deg et par tall som sier mer: Vi bruker

skapet flyter over av klær.

Det er gøy med klær. Klær skaper folk.

500 % mer klær enn vi gjorde for 20 år

Og aldri har det vært lettere å kle seg lekkert for en billig penge enn i dag. Selv en student har ingen unnskyldning for å se ut som et takras nå. Folk kan se

siden. Samtidig bruker vi mindre penger

Businessmodellen er høyt kvantum

enn før, på den største mengden klær vi

med lav kvalitet. Resultatet er motefirma-

noensinne har hatt. Ikke bare kjøper vi

er som produserer stadig rimeligere plagg

mer klær, vi kaster også mer. En ameri-

ved hjelp av billige materialer for kon-

kansk borger kaster i gjennomsnitt 40 kg

struksjon og produksjon av et billig pro-

klær hvert år! Nå er det bare å gange 40

dukt. Det er ikke overaskende at det fin-

kilo med antall innbyggere, ca. 300 millio-

nes noen som må betale en høy pris - og

ner, og vi får et hårreisende tall om meng-

det er ikke oss! Sammenbruddet av Rana

å avslå.

den av klesavfall bare i USA. Ikke nok med

Plaza-fabrikken i Bangladesh i April 2013,

det, de fleste av disse klærne er laget av

der mer en 1000 tekstilarbeidere omkom

Men…har du noen gang tenkt over hvor

syntetiske, oljebaserte fiber som trenger

og mer en 2500 ble alvorlig skadet, gjorde

flere tiår for å brytes ned.

verden oppmerksom på den sanne men-

ut som om de ramlet ut av et moteblad etter en rask tur innom H&M, Zara eller andre butikkjeder som overøser oss med tilbud som det er nærmest umulig

klærne dine kommer fra, hvilke mennesker og historier som står bak klærne du har på deg hver dag? Jeg hadde egentlig

18

neskelige prisen moteindustrien krever. Alt dette er resultatet av ”fast fashion”. En gang i tiden fantes det to motese-

Når vi tar turen til den andre enden, der

ADVENTungdom – 5-2015


I

GL

INTRO-ARTIKKEL ARTIKKEL

andre siden av gaten vil det være en helt

jeg kan ombestemme meg. Det viktigste

naturlig reaksjon for oss alle å løpe dit og

jeg kan gjøre er å ombestemme meg!

tilby hjelp. Hvor langt unna må en ulykke

Mitt valg er viktig, det er av betydning.

skje for at vi ikke skal bry oss lenger, når

Det begynner med meg. Det er på en

angår det ikke oss lenger?

måte definisjonen av evolusjon. Hadde det ikke vært for mennesker som gjorde

klærne våre kommer fra, vil vi sjelden finne glade mennesker som blir behand-

Tim Kasser, en psykolog som blant

akkurat dette, ville kvinner fortsatt ikke

let med verdighet og respekt. Mennesker

annet har forsket på hvordan mate-

ha rett til å stemme, og afroamerikanere

som arbeider i bunnen av enhver forsy-

rialisme påvirker mennesker, kom til

ville kanskje fortsatt vært slaver. “Human

ningskjede blir oftest behandlet som sla-

følgende konklusjon:

progress moves forward when those who

ver, med et liv som er like lite verdt som

1. Jo mer folk bryr seg om materialistiske

have a voice use it on behalf of those

skjortene de produserer.

mål, desto lavere er deres personlige

who do not. And it most certainly moves

velvære. For eksempel: Folk som er mer

when we decide that the profit of some

Menneskelig arbeidskraft har tidligere

fokusert på penger, image og status rap-

must never come from the exploitation

vært den største kostnaden ved produk-

porterer mindre lykke og livsglede, mer

of others” (Andrew Morgan, director The

sjon. Derfor har klesselskaper vært på jakt

depresjon, angst og en rekke andre syk-

True cost)

etter stadig billigere arbeidskraft. 97% av

dommer.

klær vi kjøper i dag er produsert i u-land

2. Jo mer folk bryr seg om materialistiske

Jeg oppfordrer deg til å ta et blikk på

uten miljøregulering eller arbeidsvernlo-

mål, desto mindre pro-sosialt vil de opp-

shoppinglisten og handlestilen din med

ver. Noen argumenterer for at det er bra

føre seg. Materialistiske mål er forbundet

”nye” øyne! Bli en aktiv verdensborger

å skape mange arbeidsplasser i slike land,

med å være mindre empatisk og sam-

gjennom garderoben din. Kanskje du

men problemet er at lønnen de får knapt

arbeidsvillig, og mer manipulerende og

er student og har dårlig råd. Likevel kan

dekker halvparten av det som regnes som

konkurrerende.

du ta mer bevisste valg. Når du er på

en lønn de kan leve av. Det anslås at tek-

3. Jo mer folk bryr seg om materialistiske

shoppingtur, spør deg selv: Trenger jeg

stilindustrien er verdt 3000 milliarder dol-

mål, desto mindre bryr de seg om økolo-

virkelig denne toppen? Kommer denne

lar, men mesteparten går direkte i lom-

gisk bærekraft og deres livsstil vil ha en

trenden til å være ”ut” om noen uker el-

mene på eierne av disse motemerkene.

mer skadelig effekt på planeten.

ler måneder? Vil dette plagget overleve flere runder i vaskemaskinen? Løsningen

Co-founderen av Zara er den fjerde rikeste personen i hele verden!! På den andre siden tjener fabrikkarbeiderne omtrent $3 om dagen, og de er ikke i stand til å dekke sine og familiens grunnleggende behov (som næring, helse, utdanning til barna). Lave lønninger øker arbeidernes behov for å skaffe penger fra andre steder, dermed fanges de i en gjeldssirkel og fratas retten til et verdig liv. Vi trenger ikke å gå

DET ER SÅ MYE LETTERE Å IGNORERE ET PROBLEM NÅR MAN IKKE KAN SE DET MED EGNE ØYNE.

kan være meget enkel. Kjøp klær som du elsker istedenfor tre billige plagg som er helt ok. Invester i ett kvalitetsplagg som vil overleve i garderoben din i mange år fremover. Finn merker og onlinebutikker som sverger til bærekraftig og menneskeverdig produksjon! Det er åpenbar at denne onde ”mote-maskinen” utnytter alt og alle: forbrukeren, planetens ressurser og menneskene som produserer plag-

200 år tilbake i tid for å snakke om slaveri. Millioner av slaver er fanget i moteindus-

Hver eneste dag står vi foran klesskapet

gene! Kjøpe mindre, kjøp bedre! Invester

trien, og det som er ekstra skremmende

vårt og tar et valg. Om vi vil det eller

i høyere kvalitet! Og husk at hvert tilsyne-

er at vi er med på å støtte systemet.

ikke, så må vi innse at dette valget har en

latende lite valg du tar, kan være et valg i

enorm konsekvens for menneskers og

riktig retning. Vi kan ikke helbrede denne

Det er så mye lettere å ignorere et pro-

verdens velvære. Jeg kan velge å ignorere

verden over natten, men vi kan være med

blem når man ikke kan se det med egne

fakta og fortsette å føle en lykkerus over

på å gjøre en viktig forandring og skape

øyne. Hvis man er vitne til en ulykke på

en stappfull pose fra en billigkjede, eller

en ny fremtid.

ADVENTungdom – 5-2015

19


ARTIKKEL/SKILDRING

LES MER: To Die for: Is Fashion Wearing Out the World? Lucy Siegle Overdressed: The Shockingly High Cost of Cheap Fashion, Elizabeth L. Cline

BLI MEDLEM: ”Framtiden i våre hender”

En dag - to forskjellige verdener AV: Marita Andersen SE PÅ: ”The true cost” by Andrew Morgan ”Sweatshop”, norsk reality serie

Tekstilproduksjonen krever enormt overforbruk av våre begrensede naturressurser som vann, olje og jord. Bare Et par vanlige jeans krever: 3,625 liter vann (samme mengde vann en person trenger for grunnleggende overlevelse i rundt 2,5 år) 3kg kjemikalier (som er svært giftige, kreftfremkallende og som derfor forgifter våre marker og mennesker) 400MJ av energi (samme energi som å la en lyspære være på i 116 dager)

Sola gløttet inn mellom gardinene. Den ene gryntet, trakk dyna over hodet og sov videre Den andre skyndte seg ut døra. Begge kom for seint på jobb. Den ene ga et unnskyldende smil og en god forklaring Den andre fikk ikke matpauser den dagen. Arbeidsdagen var tyngre enn vanlig. Den ene hadde en vanskelig kunde som ville snakke med sjefen Den andre vitnet en kollega dø. Travle ettermiddager var de vant til. Ungene måtte jo kjøres på musikk, sport og teater En død kollega betydde mer jobb på de andre. Da kvelden endelig kom, kunne de puste lettet ut. Rødvinen stod på bordet og favorittboka var i hånda «Endelig er jeg fri» tenkte han da han forsvant inn i drømmeland.

”FOR JEG ER HERREN, SOM ELSKER RETT OG HATER RAN OG URETTFERDIGHET.” Jesaja 61,8

20

Ha

An

Em

ADVENTungdom – 5-2015


FACE2FACE

, ,

,

sosiale

Takk for artikkelen du skrev! GRATULERER

Halvor Hammersbøen Anette Guleng

Takk for sangteksten du sendte inn!

Emma C. Waage Salte

Takk for tegningen din! ADVENTungdom – 5-2015

21


ADRA

Våg å drømme Av: Britt Celine Oldebråten

«Da pappa kom hjem fra jobb, begynte

«Da jeg var yngre, tok mamma med seg

han som vanlig å røyke og drikke al-

oss barna for å bo hos en slektning i nær-

kohol. En kveld drakk han for mye og

heten. Vi bodde der om natten og dro

mistet kontrollen. Han prøvde å drepe

tilbake til huset vårt om morgenen for

meg! Da han gikk ut for å slipe kniven,

å lage frokost. Jeg var redd for at pappa

rømte søsknene mine og jeg ut en an-

skulle skade meg. Når han blir full, blir

nen dør. Hvis jeg ikke hadde rømt, had-

han veldig aggressiv», hvisker Yok.

de jeg kanskje dødd,» forteller Yok. ADRAs Keep Girls Safe-prosjekt har som Yok er i midten av en søskenflokk på

mål å hjelpe jenter som er høyrisikosonen

seks. Barn. Moren er fra den etniske grup-

for menneskehandel på grunn av fattig-

pen Hmong, og faren er thai. De bor i Chi-

dom, misbruk eller som har blitt forlatt el-

ang Rai-provinsen i Nord-Thailand. Faren

ler er foreldreløse. ADRA tilbyr et beskyt-

jobber som byggearbeider, og moren

telseshjem fylt av kjærlighet, omsorg og

jobber på en gård. Familiens hus er laget

oppmerksomhet hvor sårbare jenter kan

av bambus og har ikke elektrisitet eller

komme og bo trygt. Noen bor der midler-

innlagt vann. En av Yoks oppgaver var å

tidig, mens andre bor der over lengre tid.

gå til elva og hente vann til familien.

Jentene får støtte til skolegang på skoler i nærheten av hjemmet. De har næringsrik

«Faren min tjener ca 80 kr dagen som

mat og får blant annet opplæring i hånd-

byggearbeider, men han bruker alle pen-

arbeid, jordbruk og matlaging. Prosjektet

gene på alkohol og røyk, så vi overlever

samarbeider med lokale myndigheter og

på det mamma tjener hver dag – omtrent

organisasjoner for å forebygge mennes-

50 kr. Det er ikke nok».

kehandel i området.

Siden Yoks far ikke bidro økonomisk,

Det var landsbyen som rapporterte Yoks

hadde familien sjelden råd til næringsrik

situasjon til ADRA-staben ved Keep Girls

mat. Et typisk måltid besto av ris, chi-

Safe. De tok raskt turen til landsbyen for å

likrydder og litt kokte grønnsaker. Når

se hva som kunne gjøres. Etter å ha snak-

familien ikke hadde råd til grønnsaker, ble

ket med familien og andre landsbybebo-

det kun ris med salt og chilikrydder.

ere, oppdaget de at Yok hadde blitt fysisk misbrukt av faren sin mange ganger og at

Yoks pappa drakk etter jobb i flere år.

det ikke var trygt for henne å bo hjemme

Alt Yok husker fra barndommen er at

lenger.

hun nesten aldri sov i huset hun kaller «hjemme».

22

Yok (til venstre) er den første og eneste i sin fam Da Yok kom til Keep Girls Safe, forandret

til yrkesskolenivå.

ADVENTungdom – 5-2015


ADRA

livet hennes seg for alltid. Hun fikk nok

nødvendig eller viktig for framtiden. Jeg

mat å spise og kunne leve uten frykt for

synes synd på dem», sier Yok.

at faren skal skade henne. I tillegg har hun har fått muligheten til utdanning. Nå

«Jeg er den første og eneste i min familie

har hun bodd på hjemmet i fire år og hun

som har studert så lenge at jeg kunne

er takknemlig for det hver dag. Hun får

begynne på yrkesutdanning. Sinnet og

leksehjelp av staben hver kveld for å for-

lidelsen som pappa påførte meg tidligere

bedre karakterene sine. Fra å være ei jente

har blitt gjort om til en motivasjon for

som fikk karakterer under gjennomsnit-

å studere. Jeg vil hjelpe mamma så hun

tet, har hun nå blitt en ung dame som vil

kan få et bedre liv og håper jeg kan støtte

utdanne seg til syerske.

henne økonomisk etterhvert. Min drøm er å starte min egen brudekjolebutikk. Jeg

«De fleste av vennene mine fra lands-

vil kjøpe et lite hus i byen slik at mamma

byen har sluttet å studere og jobber som

og søsknene mine kan bo sammen med

bønder slik som foreldrene sine. Noen av

meg der», smiler Yok og legger til: «Jeg vil

dem har til og med barn allerede. Jeg hø-

takke alle som støtter Keep Girls Safe. Det

rer ofte at foreldrene deres ikke oppmun-

har virkelig hjulpet meg!».

trer dem til å studere. De synes ikke det er

Flyktningene i Europa Det er nesten 60 millioner flyktninger i verden. I Europa har vi det høyeste antall flyktninger siden 2. verdenskrig. ADRA hjelper flyktningene i hjemland, på reisen og i mottakelsesland. Dersom du ønsker å engasjere deg spesielt i arbeidet for flyktningene som kommer til Norge, kontakt ledelsen i kirken din og finn ut hvordan dere kan starte lokale ADRA-lag!

Folk i alle aldre er på flukt. Her er et ungt ektepar fra Afghanistan som Britt Celine Oldebrå-

og eneste i sin familie som har studert helt opp

ADVENTungdom – 5-2015

ten fra ADRA Norge traff på grensen mellom Ungarn og Østerrike i oktober. Han er 18 år, hun er 17 år, og sammen har de en sønn på ett år.

23


ARTIKKEL INTRO-ARTIKKEL

EN DAG Av: Halvor Hammersbøen

1. August 2015 reiste jeg inn til Oslo for å delta på EnDag-

skal ikke gå an å høre om sånne ting og ikke ønske å gjøre

eventen på Bislett Stadion. Ett år i forveien hadde jeg hørt om

noe med det. Du har kanskje sett den amerikanske filmen

denne begivenheten, og selv om jeg fort forsto at dette var

Taken? To amerikanske jenter som er på tur i Europa blir kidnap-

viktig, var det ikke før jeg kom dit at jeg virkelig fikk øynene

pet av en gjeng med organiserte kriminelle. De blir dopet ned og

sperret opp. Et tall som til stadighet gikk igjen under hele ar-

gjort klare til å selges som sexslaver. Denne filmen er dessverre

rangementet var: 29 millioner…

ikke bare fiksjon, men en brutal og sterk formidling av det som i mange år har vært sannheten i livene til flere millioner mennesker

Mer enn 29 millioner mennesker, verden over, er i dag fanget

verden over. I filmen reiser faren til den ene jenta etter dem – han

i det som kalles moderne slaveri. Tvangsekteskap, gjeldsslaveri,

er pensjonert CIA-agent. Han sporer opp kidnapperne, gir dem

tvangsarbeid, sexslaveri og salg og utnyttelse av barn er noen av

juling og redder jentene ut. Mens jeg satt der på EnDag-eventen

eksemplene Global Slavery Index 2014 bruker for å definere ter-

kunne jeg se meg selv gjøre det samme – storme nedover i Eu-

minologien. 29 millioner. Mennesker. Slike tall bør skape enorme

ropa og la det brutale sinnet mitt håndheve rettferdighet midt

reaksjoner, men det blir ofte for stort og for fjernt, særlig for oss i

i fleisen på menn som for lengst har mistet retten til å kalle seg

den rike vestlige verden. Vi trenger nok et tall som treffer oss litt

menn. Dessverre er det særdeles få av oss som kan benytte den

mer i fleisen hvis vi skal klare å relatere oss til det. Vi trenger tall fra

framgangsmåten med særlig resultat. Spørsmålet jeg satt igjen

vårt eget land. For litt over et år siden trodde jeg det nesten ikke

med var: Hva kan jeg gjøre?

fantes slaver i Norge – der tok jeg skrekkelig feil. Global Slavery Index 2014 estimerte at det var rundt 700 slaver i vårt lille land

Hensikten bak EnDag-eventen var å skape oppmerksom-

det året. Forhåpentligvis har det kanskje blitt noen færre til i år.

het rundt, og støtte for, A21 og Hope For Justice. Disse to

Selv om Norge er blant de landene i verden med færrest slaver, er

internasjonale organisasjonene har som mål å gjøre

likevel 700 mennesker fanget i slaveri. Det er 700 for mye, akkurat

slutt på moderne slaveri i det 21. århundre. De er

som 29 millioner er 29 millioner for mye.

begge i ferd med å starte opp baser i Norge. EnDag ønsket å samle inn penger for å gi disse to

Hos meg skapte dette en reaksjon. Når man får høre historiene

bevegelsene en kick-start i vårt lille land, med

om små jenter i niårsalderen som blir solgt av sin egen familie

et håp om at Norge en dag kan bli verdens

eller blir bortført av lumske folk i mørke varebiler for å være sex-

første land helt uten slaveri. Det var her jeg

slaver, bør det trigge noe i oss. For meg var det sinne og sorg. Det

så mitt snitt til å gjøre en forskjell – ved

24

ADVENTungdom – 5-2015


ARTIKKEL

å bli fastgiver. Sammen med om lag 800 andre mennesker be-

gjøre noe.” Det første skrittet i kampen er å bli bevisst. Bevisst på

stemte jeg meg den dagen for å gi en liten sum penger hver må-

at slaveri fortsatt eksisterer i aller høyeste grad, bevisst på at noe

ned de neste to årene. EnDag vil distribuere disse midlene til A21

må gjøres, bevisst på at noen allerede gjør noe med det. Deretter

og Hope For Justice. Den minste summen var på 200 kr og hvis

er neste skritt å finne ut hvordan du kan bidra. Om du allerede har

man multipliserer 200 kr med 800 mennesker og to år, får man

blitt besvisstgjort har du kommet langt. Da er svaret på hvordan

3.840.000 kr. Dette er ressurser som alt sammen går inn i kampen

du kan bidra like rundt hjørnet, for det setter fort griller i hodet på

mot moderne slaveri.

en. Det er som William Wilberforce sa ”You may choose to look the other way, but you can never again say that you did not know.”

Få av oss kan bidra med list og rå muskelkraft slik som faren til jenta i Taken, men alle kan bidra med ressurser. Er det noe vi nordmenn har, er det ressurser! Jeg er det man populært kaller ”fattig student”. Jeg lever fra måned til måned på studielån og andre småinntekter. Likevel har jeg råd til å kjempe mot moderne slaveri i Norge – det koster meg bare en kebab og to guloster i måneden! Når 800 mennesker tenker på den måten, blir det til en millionoppstart for to av verdens ledende organisasjoner i kampen mot moderne slaveri. ”Én kan ikke gjøre alt, men alle kan

MED ET HÅP OM AT NORGE EN DAG KAN BLI VERDENS FØRSTE LAND HELT UTEN SLAVERI


LYTT!

Refuge by: Matthew Perryman Jones Lord, I feel the weight of a mountain Pressing down inside my soul I can see the pillars fallin’ There ain’t nothin’ left to hold The reigns are broken too I can’t steer this There’s nothing I can do Except to throw my arms out Take me to A place where love can mend these wounds Where mystery can dance with truth And the broken soul finds refuge I get so tired of fighting Throwing punches in the dark When mystery’s seduction Keeps a blindfold on my heart Oh, it seems too much God I fear this I’m longing for your touch And for your kisses 26 26

Hør den på Spotify! Innsendt av Linn-Eirin Haugen

Take me to A place where love can mend these wounds Where mystery can dance with truth And the broken soul finds refuge Can you calm this angry tide The fears and rage inside Won’t you lead me to the place where beauty dwells You go dancing on the hills And I won’t rest until You take me to the place where beauty dwells Take me to A place where love can mend these wounds Where mystery can dance with truth The broken soul finds refuge Take me to A place where love can mend these wounds Where mystery can dance with truth And the broken soul finds refuge

ADVENTungdom – 5-2015


MINI-ARTIKKEL

Y RAPH

OG PORN

Me? A slave? Av: Adam Hazel

I’m going to say something that you probably won’t like to hear.

ched it. Now, sometimes, slaves try to rebel against their master;

Are you ready for it? Okay, here it is: Sometime in your life, you have

they try to get free! I tried to do this. So when sin would tempt me

been a slave. So now, you might be thinking: “I live in Norway! It’s

and say “Adam, watch pornography again”, I would try and rebel.

illegal to be a slave!” This is true. But, nevertheless, you have been

“No! I won’t do it!” I would say. But, soon enough, I did it again.

a slave.

Why? The answer is quite simple. I was a slave and slaves obey.

Wait. Before you think that this is all a bit silly, look at this Bible

Can you empathise with my experience? Can you see something

text: “Jesus answered them, “Most assuredly, I say to you, whoever

of your own experience in it? So here is the question, can one

commits sin is a slave of sin.” – John 8:34. Let’s ask a simple qu-

really stop being a slave to sin? The Bible gives a very positive ans-

estion. Have I committed sin? The answer is yes. So, according to

wer. Look at what Paul says: “For when you were slaves of sin, you

Jesus, what are we? Yes, that’s right, a slave of sin.

were free in regard to righteousness….But now having been set free from sin…” – Romans 6:20, 22. You can be set free from sin!

Let’s try and make this simpler. What would you say sin is? Many

There is a way of breaking out of the slave camp of sin and being

definitions might come to your mind, but here is one that is quite

free from the sure end of its rule, which is death. How? The answer

plain: “Whoever commits sin also commits lawlessness, and sin is

lies in Romans 6:22: “But now having been set free from sin, and

lawlessness.” – 1 John 3:4. In other words, sin is going contrary to

having become slaves of God, you have your fruit to holiness, and

the law. For example, the law says “You shall not lie”, then, I go and

the end, everlasting life.”

tell a lie. What did I just do? I have committed a sin. Notice the end result of having been set free from sin; “everlasting Okay, so what does a slave do? This is a bit more difficult to say in

life”. In other words, those who experience “everlasting life” are

one sentence, but the Bible gives us a few clear hints as to what

those who have been set free from sin! So, the way to experience

a slave does. For example, look at what this centurion says in

“everlasting life” is the same way one experiences being set free

Matthew 8:9: “For I also am a man under authority, having soldiers

from slavery.

under me. And I say to this one, ‘Go,’ and he goes; and to another, ‘Come,’ and he comes; and to my servant, ‘Do this,’ and he does it.”

So here is the final question: How do I experience everlasting life?

In Greek, the word servant is actually the same word Jesus uses

Jesus gives a very clear and simple answer: “And as Moses lifted

for slave when He mentions a “slave of sin”. So, according to this

up the serpent in the wilderness, even so must the Son of Man be

passage, what does a slave do? When their master says “do this”

lifted up, that whoever believes in Him should not perish but have

the slave does it. This is an idea that we can all understand. Think

eternal life.”

about slavery 200 or 300 years ago. What was the common experience of every slave? It was that their master said (for example)

Jesus was lifted up, He died (John 12:32, 33), so that as we believe,

“move this log!” and the slave would move it. A slave does as they

as we trust what God says is really so, we are no longer slaves to

are told.

sin. Practically speaking, as sin tries to tell us what to do, and we seek to choose the right thing, trusting what God says about Jesus

Let me give a very personal experience of what it is like to be a

enables us to do it. We no longer have to do what sin says.

slave of sin. I remember that sin would be command me through temptation “Adam, go and look at some pornography.” As a slave

Jesus, through your faith, will make you free. Do you want His help

of sin, as one who does what sin commands, what did I do? I wat-

today?

ADVENTungdom – 5-2015

27


INTRO-ARTIKKEL ARTIKKEL

FRIHET Hentet fra: www.adventist.no Av: Øyvind Gjengstø

Ansvarsløs frihet fører til ufrihet, men

og respekt for andres rettigheter og frihe-

denne måten: «Alt dere vil at andre skal

sann frihet defineres av de ti bud.

ter, og de krav som moralen, den offent-

gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot

Frihet er et begrep som er debattert for

lige orden og den alminnelige velferd i

dem» (Matteus 7:12).

tiden, spesielt ytringsfriheten - retten

et demokratisk samfunn med rette stiller.

til å si hva vi vil, når vi vil, om hvem vi

3. Disse rettigheter og friheter må ikke i

har ytringsfrihet, men i de fleste tilfeller

vil, til hvem vi vil. Ytringsfrihet er en

noe tilfelle utøves i strid med De Forente

ikke ytringsplikt. Dersom jeg vet at noe

menneskerett. Den er nedtegnet i FNs

Nasjoners formål og prinsipper.»

vil såre eller krenke en annen person eller

verdenserklæring om menneskeret-

folkegruppe må jeg vurdere nøye om jeg

tigheter, som ble vedtatt 10. desember

ninger i vår frihet. Det er lover og regler

skal ytre meg om saken. Av og til kan det

1948. Artikkel 3 lyder: «Enhver har rett

som må følges, det er ikke anarki som

være på sin plass, men det bør ikke være

til liv, frihet og personlig sikkerhet.»

skal prege vår frihet. Vår frihet kan ikke

hovedregelen. Det er viktig at hver og en

Frihet er et sentralt begrep i mennes-

gå ut over andre menneskers frihet. Vi har

respekterer andre på lik linje med hvor-

kerettighetene. Artikkel 19 fortset-

ytringsfrihet, men det har også alle andre,

dan en selv ønsker å bli respektert.

ter: «Enhver har rett til menings- og

også dem som er helt uenig med oss. Vi

ytringsfrihet. Denne rett omfatter fri-

har andre friheter også - som å gjøre som

inne på noen av de samme tankene. Pau-

het til å hevde meninger uten innblan-

vi vil, bevege oss som vi vil. Men andre

lus var aldri redd for å uttale seg om ulike

ding og til å søke, motta og meddele

mennesker har også de samme rettighe-

ting, både positivt og negativt. Likevel er

opplysninger og ideer gjennom ethvert

tene.

han tydelig på prinsippene. «Jeg har lov

Det er med andre ord noen begrens-

meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.»

Hva innebærer dette prinsippet? Jeg

En annen av Bibelens forfattere er

til alt, men ikke alt gagner. Jeg har lov til Den gyldne regel

alt, men jeg skal ikke la noe få makt over

Skal mennesker leve sammen i fred

meg» (1 Korinterbrev 6:12), og «Jeg har

Gode frihetsbegrensninger

og fordragelighet, som burde være et

lov til alt, men ikke alt gagner. Jeg har lov

Med dette i innerlommen kan vi trygt

overordnet mål i et sivilisert samfunn, er

til alt, men ikke alt bygger opp» (1 Korin-

gå ut på gater og veier og gi uttrykk for

det noen prinsipper vi burde rette oss

terbrev 10:23). Med andre ord: Min frihet

akkurat hva vi mener, eller kan vi det?

etter. Et av dem, og kanskje det mest

er i utgangspunktet ikke begrenset av

Artikkel 29 setter visse begrensninger.

omfattende av dem alle, finner vi i så og

noe, ikke før jeg har gjort et valg som gjør

Punkt 2 og 3 nevner: «2. Under utøvelsen

si alle religioner, inklusivt humanismen

meg ufri. Jeg er fri til å velge å gjøre ting

av sine rettigheter og friheter skal enhver

og Shawnee-indianerne i Nord-Amerika

som ikke tjener meg til det gode, men det

bare være undergitt slike begrensninger

(http://no.wikipedia.org/wiki/Den_gyld-

vil være dumt å gjøre det. Jeg er fri til å

som er fastsatt i lov utelukkende i formål

ne_regel). Den er også kjent som den

velge ting som bryter meg ned, men det

å sikre den nødvendige anerkjennelse av

gylne regel. Jesus uttrykte den i sin tid på

er ikke smart. På et eller annet tidspunkt i

28

ADVENTungdom – 5-2015


INTRO-ARTIKKEL ARTIKKEL

livet har de fleste av oss gjort valg vi i et-

oss slik at vi er blitt avhengige. Under alle

vi alle kjører på høyre siden av veien i

tertid ser fikk varige konsekvenser for liv-

omstendigheter er ufrihet noe mennes-

Norge. Det gjør at vi er frie til å ferdes dit

ene våre, konsekvenser vi ikke kan gjøre

ker vanligvis ikke setter pris på. Den store

vi vil på noenlunde trygg måte. Selv om

noe med og som ikke gagner oss.

utfordringen vi har er at vi ikke alltid er i

vi kan være uenige om hva fartsgrensen

I en rekke sammenhenger opplever

stand til å se konsekvensene av våre egne

skal være på en strekning, er den gitt

vi utfordringer i forhold til andre men-

valg. Derfor er det desto viktigere at vi

for at mennesker skal føle seg trygge.

nesker. Klarer vi å nærme oss disse på en

ved alle veiskiller i livet vurderer grundig

Samtidig er det viktig å presisere at det er

konstruktiv og positiv måte vil vi oftere

hva vi skal velge, selv om akkurat det kan

tilfeller hvor vi er forpliktet til å formidle

finne gode løsninger enn om vi møter

være lettere sagt enn gjort.

informasjon, uansett konsekvenser for

dem med beskyldninger og negative på-

enkelte, f.eks. når noen begår forbrytel-

stander. Med andre ord, vi søker å bygge

kurat det en selv vil i alle situasjoner. Det

opp forhold, ikke å rive dem ned.

kan, som før nevnt, føre til ufrihet, enten

Den samme Paulus kommer stadig

tilbake til dette å «bygge opp» i ulike sammenhenger. Et par eksempler: «Så la oss gjøre det vi kan for å bevare freden og bygge opp fellesskapet» (Romerne 14:19), og «La ikke noe råttent snakk komme over leppene. Si bare det som er godt, og som tjener til å bygge opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på» (Efeserne 4:29). Vi kan gjøre oss selv ufrie Frihet er viktig. Ingen liker å være ufri.

Frihet er ikke nødvendigvis å gjøre ak-

ser.

i form av en frihetsberøvelse som straff

Gud og frihet

eller avhengighet som konsekvens.

I Bibelen er det en forfatter ved navn

Ansvarsløs frihet fører til ufrihet

Jakob. Han går så langt at han kaller de ti bud for frihetens fullkomne lov. Det er den loven som setter mennesker fri. Det er et godt poeng, verd å merke seg. Den før nevnte Artikkel 29 minner om at det

Frihet er å handle til det beste for seg

finnes lover og regler en må følge. Lover

selv og andre. Vi lever ikke i et vakuum.

er i de fleste tilfelle utformet for å ivareta

Hvordan vil mine nærmeste oppleve

borgernes sikkerhet, trygghet og frihet.

det om jeg gjør eller sier dette? Hva vil

De skal sørge for at alle mennesker har

konsekvensen bli for dem? Er min frihet

like rettigheter, men også plikter. En slik

verd prisen andre må betale? Eller er det

lov har også himmelens Gud gitt oss. Ikke

Men i mange tilfeller kan vi takke oss

fullstendig likegyldig for meg?

en tykk lovsamling, men ti enkle regler.

selv for at vi er ufri. Det kan være at vi

Ved å følge disse er vi fri. Ved å fokusere

er blitt gjeldsslaver fordi vi har valgt å

regler for å beskytte borgerne og for at de

på lovgiveren vil vi oppleve hva frihet vir-

bruke penger vi ikke har, eller vi har gjort

skal føle seg frie. Det kan sette begrens-

kelig dreier seg om. «Får sønnen frigjort

straffbare handlinger som har ført til fri-

ninger på oss, men de fleste kan leve med

dere, da blir dere virkelig fri» (Johannes

hetsberøvelse. Kanskje vi har valgt å ruse

dem. Det er neppe noe stort problem at

8:36).

ADVENTungdom – 5-2015

De fleste sivilisasjoner har lover og

29


30

a

ne

Lin ga

Sø ar d

til

en

En

br

de

m

ør lig k hø tiv in Sø stk tit itet ge e gn ve e a r o n h e, d ld a tra lls n er f s r em g g elg på ke vi kom o m t en ryg ru tid dt ed sku vi f n fre e h gen dt ige elle sp lle hø a s e i s i sk ga m t nd og sø pe ku yde a de i l a va pah il he m sov a m der p. N rak Vi nne fors e l le kke uk lga ns epo ed s ede oe m ven væ kje i n i l s r v en r n s r l d e r t b e e i e op ga kk t «s va ni bl en ål ka de e ti en r. Vi m pah og nn sko pho e le i de en be de n b lba ut a fo t» v k l om ten uke net med gen lds det n Kn st pe e lit e ti rdr egd ti n i ut s s l i t rs ng e pe pe i ha sa ngs hen nnt ed: e on for leir o t i n sjo sta o . i tv l e En g ke de ide d f , s sty ste Sam ss o fe n n rle rk a o i m a ru ekø n om rr d p fra tt s e e y o g a e n e p lle d t vi he t d t m rbe ov Da r i er b rpse hø d k dt. er, rk ove od a e e r v i l I d d g d r t n ts er e ø r g og e La e e i ig vi fi d g i . på lds ni sv r væ or vi kk jen nna høy ge n d Fo Ost jen så p g e s S e n a r d ve d n va rte es n b e r å nd go nisa ørla m om p r i esk om gru en e bl på l n s try je d e vå pp og e d fik av ling ørb sn rog se til jon det el k v gg d o te a ( pr rø itte ram Gu er, . n to ø il fø d m ge Vi , ko s sp o e, s t d m er et tte g p vde pp ære ne la o nfl åp til ang og knu et e r f , å «n ikt ide så , g ka ar en la ss de te og om m og t n r n v k ø i g l e g e t n er g hi a e llo tte øsn kon he dsti litt m t p ar o o, s lade ne s a odt det fril m ge i r u m m n l ån g s b nd fe am le v v f a g træ hv el og , Fin er lle» er k gru i ku le g tslo e , o att stem t e de bba r rn . tg Ta r . n g t på un pp nn itt u ven e. kk vi Hel me t va e gj en, od kom An te ,o fje nsk ene e å rm or sa ga r i til d t tt gs lle ap til mu der de er ) v ori tt tl å b de bl all o s n e t å i k re e a i g e . e p d o ir ho r v nte Vi li s re je tte ika en, og dro n avs vari bål et g nku i l s s d pe som r r a r j e k i e v m gd a l al el en on nak t. id ed utta ante sat øye rran t, ig oss fisk i ut ,n e M ke t t hj erle gjø e r , bå p i v o go m r d e p e e se k n e r in re dda ikti noe art å e ga e e el un de ed n ån lpe der de s n to og ge g f pa n ti so so n a k ,v e de r m , m t m m kt hu ar n n k i l tum det nkt ba n s or å m lig eg en uli i m k v t t o a o v r n od un ite g tt vp fo fin il t og an g vi e til f i e k r u m m t d r l n f v d s i so å v tig or m o d i n g ist s l ot in en r t e fr er sia s o ne der nin age vis e øyp iv ur em ag lt. kse t av eg n. e. r. , .

Av :

LE DE RG RA D SH

EL G

ØG NE

IS

SPEIDERHILSEN INTRO-ARTIKKEL

ADVENTungdom – 5-2015


BLI MED! INTRO-ARTIKKEL

CONVENTION 2015

Experience

His Power ... in the time of the latter rain

“You shall receive power when the Holy Spirit has come upon you.” Acts 1:8 This is God’s promise to you! Join us in Experience His Power through… Martin Kim

Dr. Paul Ratsara

Pastor in the Washington Conference

Southern Africa Indian-Ocean Division President

- powerful preaching - relevant workshops - inspiring testimonies - Christ-centered fellowship - earnest prayer

December 29, 2015 – January 2, 2016, TVS, Norway REGIS TER TODA Y A T: www.ASIscandinavia.org

- ministry networking - engaging small groups - and more!

ADRA Tour – «Cycle4Education» 17.07. – 14.08.2016

3000 km fra Lillehammer til Dubrovnik Ved å delta på ADRA Tour vil du være med på et uforglemmelig eventyr, få sjansen til å møte folk fra hele verden, og du vil samle inn penger til ADRAs Hjelpeaksjon 2016 som fokuserer på utdanning i Etiopia. Sykle gjennom kongerikene Norge og Danmark, de mange ulike delene av Tyskland, vakre Sveits, fredelige Østerrike, Slovenia med alle sine innsjøer og Kroatia ved Middelhavet. Kombiner din lidenskap for sykling med en god sak. ... LES MER: www.adventugdom.no eller på www.adranorge.no

ADVENTungdom – 5-2015

31


Tittel:

Fornøyd? BIDRAGSFRIST AU#6: 11. NOVEMBER

RETURADRESSE:

Det tiende bud

ADVENT UNGDOM

PB 103, 3529 RØYSE

Neste tema:


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.