ADVENTungdom (AU) er et kristent magasin for unge mennesker i Norge. Vårt mål er å bygge relasjoner mellom hverandre og til Gud ved å informere og engasjere gjennom relevante tekster og viktige temaer.
relevante tekster og viktige temaer.
lom 13 og 30 år og utkommer seks ganger i året. Prisen for et årsabonnement for dem
ADVENTungdom er gratis for alle unge mellom 13 og 30 år og utkommer seks ganger i året. Prisen for et årsabonnement for dem som er over 30, er kr 375 (420 for utlandet).
ADVENTungdom tar gjerne imot, og oppfordrer til bidrag i form av leserbrev, lengre
ADVENTungdom tar gjerne imot, og oppfordrer til bidrag i form av leserbrev, lengre og kortere tekster, samt billedstoff. Signerte artikler står for forfatterens mening og er ikke nødvendigvis i tråd med SDAs offisielle synspunkter. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere alt innsendt materiale, samt valg av tekster til publisering.
Ansvarlig redaktør: Gry Beate Marley
Redaktør: Tiani Præstiin
Ansvarlig redaktør: Gry Beate Marley Redaktør: Miriam Sharif Marley
Redaksjonsråd: Charlotte Duun, Jonatan Kolstad, Leo Moen, Ruben Cornelius Stokland, Sarah Emina Andersen
Redaksjonsråd: Charlotte Duun, Elias Fonn Aluwini, Kaia Harral, Tiani Præstiin, Safi Nziwa Kisunzu
«For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp. Når dere kaller på meg og kommer for å be til meg, vil jeg høre på dere. Dere skal søke meg, og dere skal finne meg. Når dere søker meg av et helt hjerte.» (Jeremia 29,11-13)
For noen år siden, da jeg nærmet meg slutten av videregående og sto overfor valget om hva jeg skulle studere, opplevde jeg en intens frykt for å velge feil. Ikke bare feil for meg selv – men feil med tanke på Guds plan for livet mitt. Jeg var redd for å ødelegge noe som det kanskje bare fantes én riktig vei til.
Jeg ba mye og snakket med mange kloke mennesker rundt meg. Likevel satt følelsen lenge i: Hadde det egentlig noe å si hva jeg selv ønsket? Eller lå det allerede en klar en plan der ute som jeg måtte følge? Og hvis jeg valgte annerledes – ville Gud da fortsatt kunne bruke meg?
Det finnes bibelvers og bibelfortellinger som kan gi inntrykk av at Gud allerede har en fastlagt plan for hvert eneste liv. Det finnes kristne som derfor tror på teologisk determinisme, eller predestinasjon – at alt er forutbestemt og at vår frie vilje i praksis er begrenset.
Etter hvert, gjennom gode samtaler og tid i Guds ord, har jeg landet et annet sted. Jeg tror Gud har gitt oss reell autonomi (selvbestemmelse), og at hva vi selv ønsker og drømmer om kan inngå i hans plan. At enten jeg blir psykolog, pastor, utviklingsarbeider eller noe helt annet, så kan Gud bruke meg akkurat der jeg er.
Bibelen er nemlig også full av mennesker hvis ønsker ikke ble avfeid, men tatt på alvor: Jakob ønsket velsignelse (1 Mos. 32,2531), Hanna ønsket seg et barn (1 Sam 1), Salomo ønsket seg visdom (1 Kong. 3,5-14) og Rut ønsket å bli hos Naomi (Rut). På disse ønskene ble deler av historien – ja, til og med Jesu slektslinje bygget. Våre drømmer kan være viktige byggesteiner i Guds plan!
Dette bladet handler om valg – valg som gjerne bygger på drømmer, ønsker… og kanskje en smule fornuft;) Jeg håper du vil finne noe her som utfordrer, oppmuntrer, inspirerer eller gir deg et nytt perspektiv på valgene du står i.
Med ønske om alt godt, Tiani
FØLG OSS PÅ INSTAGRAM: @adventungdom
AU SPØR DERE
Står du ved et veiskille og vet ikke helt hvilken vei du skal ta videre? Ta en titt på noe av det som disse personene har valgt å gjøre. Kanskje du blir noe klokere og får inspirasjon når du selv må ta et valg?
Anabell Singo
Jeg var overbevist i slutten av vgs om at jeg skulle starte på studiet med en gang. Mattesonskolen virket ikke som stedet for meg. Likevel visste jeg at det var Guds stemme som fortalte meg at jeg skulle gå der. Jeg søkte lenge etter søknadsfristen utløp, og fikk plass der. Alle velsignelser og utfordringer har lært meg å kjenne Guds kjærlighet og nåde enda dypere. Gud vil lede oss til steder hvor vi lærer oss gleden av å kjenne Han fullt og helt. Mattesonskolen har vært, og er, den plassen for meg.
Frida Hernehult
Jeg ønsket å prøve noe nytt. Jeg valgte å dra til Belize med ShareHim og noen venner for å holde ferdiglagde taler. Det var en fantastisk opplevelse – alt var vakkert. Alle bønnesvar og opplevelser du får med menneskene du møter. En virkelig glede du ikke får andre steder.
Vilde Berglund
Noe av det jeg setter mest pris på med å være ettåring i en menighet er å bruke tid med mennesker, bli bedre kjent med dem, og gjennom de relasjonene og samtalene la dem se mer av hvor fantastisk Gud er. Et smil, et «hei», eller «hvordan går det med deg?» kan bety så mye mer enn du tror.
Rebecca Pawlucki
Lurer du på hva Gud kaller deg til i livet – eller hva neste steg egentlig er? For tre år siden sto jeg selv ved et veikryss og tok et valg jeg ikke hadde alle svar på. Var jeg redd? Ja. I tvil? Absolutt. Men Gud åpnet en dør, og jeg valgte å hoppe i det. Det ble tre uforglemmelige og lærerike måneder på bibelskole på Hawaii – et av de beste valgene i mitt liv. Hvis du er eventyrlysten, nysgjerrig på tro og ikke har noe imot sol, surfing og gode venner, vil jeg virkelig anbefale å sjekke ut «Surfing The Nations». Kanskje det blir starten på ditt neste eventyr med Gud?
Lilli Wiik
Et av de beste veivalgene jeg har tatt var å reise til Newbold i England. Der møtte jeg mange mennesker med felles tro, men også ulike perspektiver. Jeg lærte mye nytt og fikk større forståelse for både andres og min egen tro. Å oppleve nye kulturer og meninger har hjulpet meg å reflektere dypere over hva jeg selv tror på eller mener, og det har gitt meg et nærere forhold til Gud.
Joel Skoge
Noen ganger er det ingen som tror at du kan gjøre noe. Likevel bør du gjør det. Jeg valgte, helt alene, å sykle gjennom deler av Sri Lanka og India. En erfaring som gjorde lommeboka tom, men minneboka full av natur, hetebølger, kultur, mat, mennesker og frihet.
SKREVET AV MICAH DAHLSEIDE
Forestill deg at du sitter hjemme og leser om favorittemaet ditt: kvantefysikk. Plutselig sender pappa en melding: «Trenger hjelp ASAP! Kjøpte den store TVen. Venter utenfor elektrobutikken, til høyre ved hovedinngangen!»
Du sprinter ut av huset bort til butikken, der du tar til høyre ved hovedinngangen. Du leter litt rundt, men verken pappa, TVen eller bilen står der. Du ringer han.
«Du er for sen, hvor er du?»
«Jeg finner deg ikke! Jeg tok til høyre ved hovedinngangen, men du er ikke her.»
«Ahh, jeg mente venstre…»
På andre siden av bygget ser du pappa stå med hendene på hodet, og den knuste TVen liggende på bakken.
«Hvorfor kom du ikke før?» spør han.
Selv om dette var en veldig triviell historie, var du i en posisjon der ditt valg påvirket utfallet av situasjonen. Hadde du gått til venstre, hadde ikke TVen blitt ødelagt. Samtidig fulgte du bare beskjeden du fikk. Er det din «skyld» at TVen er knust?
La oss late som, helt hypotetisk, at jeg-du-vi har fri vilje. Spørsmålet er ikke da bare hvilke valg du tar, men også i hvilken grad du vil holdes ansvarlig for konsekvensene av dem? I en kristen sammenheng kan vi: Velge å lytte til Gud, velge å ikke gjøre noe vondt, velge å følge Jesus sine lærdommer, velge å følge lover og bud i Bibelen. Når man leser Bibelen, kan det være lett å få inntrykk av at synd først og fremst handler om handlingen. Bibelen er full av konkrete påbud og forbud: Du skal ikke slå i hjel. Du skal ikke stjele. Du skal ikke misbruke Guds navn. I hvert veikryss er det ett objektivt riktig valg, som Gud vet, og som er din oppgave å velge. Verden er delt inn i riktige og gale valg.
Ta for eksempel mat. I Adventistkirken er det en overbevisning om at man ikke skal spise svin. Du, en god adventist, vet dette. Likevel tar du bacon til frokost og svinepølse til lunsj. Noen vil da mene at du har gjort noe galt, og der er jeg faktisk enig. Men ikke fordi du spiste svin – heller fordi du gjorde det med overbevisningen om at det var galt. Hvis du derimot har brukt tid på å «ærlig» tolke bibelen (snakket med pastorer, bibelstudier, diskutert med andre kirkesamfunn), og har kommet fram til at det å spise svin ikke er synd, mener jeg at du ikke kan holdes skyldig for å gjøre det. Ikke fordi du har gjort det som «objektivt» er rett, men fordi du handler i tråd med det du oppriktig mener er rett, og det du tror Bibelen prøver å formidle. Likt som historien på starten, gjorde du et valg som var i tråd med informasjonen du hadde. Du fulgte det han hadde sagt og hadde et oppriktig ønske om å hjelpe, derfor mener jeg at selv om TVen ligger knust på bakken, har du tatt det riktige valget. Det er ikke hva du gjør som avslører hvem du er, men hvorfor du gjør det.
Paulus er inne på en annen side av dette også: «I Herren Jesus vet jeg sikkert og visst at ingenting er urent i seg selv. Men for den som mener at noe er urent, er det urent.» (Rom 14,14). Les gjerne hele Rom 14; særlig v. 15 utover, åpner for videre refleksjon og samtale. Mener Paulus at noe altså kan være ”riktig” å gjøre, men likevel bli ”galt”?
KVERULANT HJØRNET
Noen ganger lurer jeg på om vi går oss vill i lister med hva man skal eller ikke skal gjøre, som om «synd» bare er gale enkeltvalg. Er verden allerede så mye ute av kurs at de valgene vi tar ikke egentlig er våre alene, men hvor vi «fortsetter» på konsekvensene av andres valg? I så fall er «synd» noe større enn bare enkeltmennesket, og valgene noe vi delvis gjør «sammen».
Synd handler ikke først og fremst om å ta feil valg i et moralsk veikryss, men om retningen vi er på vei, hvem vi går sammen med, og hva som former ønskene våre underveis. Da blir ikke spørsmålet bare «tok du til høyre eller venstre?», men «hvem stolte du på, hvem tok du ansvar sammen med, og hva gjør du når du ser at TVen allerede ligger knust?»
SKREVET AV RUXANDRA BOTEANU FOTO AV MAK/UNSPLASH
Det var en mann som skulle til USA med et skip. Han brukte alle pengene sine på billetten og hadde derfor ikke råd til å kjøpe mat. I sekken hadde han bare noen tørre kjeks.
Han gikk om bord og begynte å spise dem.
I enden av salen sto det likevel et stort bord med masse god mat –en fantastisk buffet. Lukten var umulig å motstå.
Etter hvert kom en mann bort til ham og spurte: «Hei! Hvorfor sitter du her og spiser kjeks? Har du ikke lyst på buffeten?»
Mannen svarte: «Jo, men jeg har ikke råd. Jeg brukte alt på billetten.»
Da sa mannen med stor medfølelse: «Men kjære deg – buffeten er jo inkludert i billettprisen!»
Tårer rant første gang jeg hørte denne lignelsen på Arise. Aldri har jeg kunnet relatere mer til en karakter. For det var akkurat slik jeg hadde levd hele livet mitt.
Hei. Jeg heter Ruxandra og er 20 år. I august dro jeg til Arise Finland – og det forandret hele livet mitt…
Men sannheten er, jeg bestemte meg aldri for å dra på Arise. Det føltes mer som en kraft som ledet meg dit. Jeg lekte hele tiden med tanken: Skal jeg dra, skal jeg ikke dra? Jeg sa ofte ting som:
«Lol, tenk om da e ein cult og så komme eg meg ikkje ut igjen»,
«Eg får sikkert ikkje gå med ka eg vil, sei ka eg vil, gjer ka eg vil».
Jeg tenkte kanskje også jeg var for kul til å dra på «bibelskole». Men ikke minst trodde jeg ikke at det fantes en plass for meg der.
All denne latterliggjøringen, motstanden og «kulheten» kom egentlig av én ting: Jeg trodde ikke jeg kunne reddes. Det fantes ikke håp for meg. Jeg passet ikke inn blant de andre «hellige» deltakerne.
Livet mitt hadde lenge vært tungt. Mange år med depresjon, usunne forhold til mennesker, og avhengighet. Det er selvfølgelig mye man kan si om det, men kort sagt var livet ikke til å holde ut. Denne tanken hadde jeg kjent på før, men den ble fast og konstant fra jeg var 11 år. Og som ungdom fant jeg måter å dempe smerten på. Alle like skadelige, men alkohol ble den verste.
For noen år siden ble jeg fortalt at jeg hadde mye potensial, men at jeg hadde ødelagt meg selv med alkohol, og derfor aldri kom til å nå det potensialet. I stedet for å stå opp for meg selv trodde jeg på det. For i hodet mitt hadde disse ordene allerede blitt gravert inn lenge før de ble sagt.
Favorittsitatet mitt den gangen var av Dostojevskij: «Your worst sin is that you have destroyed and betrayed yourself for nothing.» Og det ble livsmottoet mitt.
Samtidig hadde jeg vokst opp i kirken. Jeg kunne trospunktene, bibelhistoriene, og dro i kirken hver sabbat. Likevel føltes det som om jeg gikk glipp av noe – som om jeg manglet noe utrolig fint som alle andre hadde og tok del i.
Jeg satt der med kjeksene mine, mens buffeten sto rett foran meg.
Og først på Arise ble øynene mine åpnet. Jeg hadde i alle disse årene gått glipp av Guds fantastiske kjærlighet. Og han hadde alltid stått der – med åpne armer…
Når jeg sier at jeg egentlig ikke «bestemte» meg for Arise, mener jeg at jeg i ettertid ser at det var Gud, og bare Gud, som ledet meg dit. Han brukte venner jeg kjente fra Tyrifjord VGS, Michelle og Timon, som selv hadde gått på Arise, til å introdusere meg for programmet.
Et halvt år før programmet startet, dro jeg også på Reddet-eventet i Mjøndalen, der Angelo Grasso – lærer på Arise og en del av Light Bearers Ministry – talte. Den helgen forandret noe i meg, selv om jeg ikke forsto det da. Talene hans rørte meg dypt, og tårene sluttet ikke å renne.
Gjennom historien hans, ordene hans og Guds hellige ånd ble hjertet mitt åpnet.
Jeg begynte å forestille meg hvordan livet hadde vært hvis jeg hadde fått høre slike taler hver dag i tre måneder. Og det som gjorde sterkest inntrykk: mennesker jeg aldri hadde møtt, ba for meg. Arise Finland hadde hørt om meg gjennom Michelle og Timon, og plutselig var det mange som bar meg i bønn. Det skremte meg litt – kanskje fordi jeg sakte forsto at noe større var i ferd med å skje.
Da jeg kom dit, ble alle forventningene mine overgått. Jeg møtte mennesker som meg – helt vanlige folk som prøvde sitt beste, og som møtte meg med kjærlighet og aksept. Jeg knyttet dype relasjoner jeg fortsatt bærer med meg i dag. Og undervisningen var så vekkende, og samtidig ble jeg tvunget til å konfrontere sider av meg selv jeg lenge hadde flyktet fra, inkludert gamle traumer.
Likevel føltes det ikke tungt. Det føltes helende – som tre måneder med terapi, bare at Gud var til stede hele tiden. Jeg begynte sakte å åpne
meg mer og mer for ham, og etter hvert ble han en del av hverdagen min.
For første gang lærte jeg å lese Bibelen, ikke av plikt, men med ekte entusiasme og beundring. Mot slutten av programmet delte jeg også vitnesbyrdet mitt, ærlig og uten filter. Det var så godt for meg: å fortelle min historie, bli fri fra skam, og sette ord på det Gud hadde gjort i livet mitt.
Jeg opplevde mange mirakler og under, og jeg skulle ønske jeg kunne dele dem alle. Men det viktigste mirakelet var min omvendelse.
Denne omvendelsen betyr på ingen måte at jeg er perfekt i dag, eller at livet plutselig ble enkelt. Men jeg har det bedre. Så sykt mye bedre! Jeg kan si av hele mitt hjerte at jeg ønsker å leve.
Livet ble ikke problemfritt med Gud, men det ble lettere å bære. Jeg ble fri fra avhengighet og ensomhet, og i stedet fikk jeg støtte, trøst og forståelse. En styrke og utholdenhet som ikke kommer fra meg selv, men fra Gud.
Jeg trodde ikke Gud kunne møte meg i det vonde i livet. Men jeg tok feil, det er SPESIELT der han møter oss!
I dag er jeg uendelig takknemlig for det Gud har gjort i livet mitt, og for alle som bar meg i bønn da jeg selv ikke klarte det. Og jeg gleder meg til å fortsette å fortelle mennesker om Guds kjærlighet – og hvilken betydning den kan ha.
Misjon 10/40 ønsker – sammen med SABU – å sende frivillige ungdommer for å være ett-årig misjonærer på Nile Union Academy (NUA) i utkanten av Kairo i Egypt. NUA er Egypts «TVS”. Elevene bor på skolen og får både teoretisk undervisning og praktisk erfaring gjennom gårdsarbeid.
NUA har for tiden 15 frivillige fra forskjellige land som jobber på skolen. 10 av dem reiser i juli og det er nødvendig med erstatninger. Kanskje er du en av de som de søker etter?
For skoleåret 2026-2027 er det behov for følgende frivillige/voluntører (det er snakk om ettårs kontrakter hvis ikke annet er indikert):
• To Engelsk-lærere
• En matematikk-lærer
• En «science» lærer som vil undervise bl.a. i fysikk og kjemi
• En Bibel-lærer
• En person med kostholdskunnskap som kan arbeide i tilknytning til kjøkkenet og være med å sikre en sunn, balansert meny, stå for innkjøp av råvarer og veilede kjøkkenpersonalet i forberedelsen av måltidene.
• En sykepleier som kan ha ansvar for skolens klinikk (nødvendig på et sted der det ikke er det samme offentlige helsevesenet som vi er vant til).
• En preseptor for guttene
• En assistent til preseptor, som muligens også kan hjelpe til med speiderklubben.
• En regnskapsfører eller økonomiansvarlig for å ta hånd om det finansielle i forbindelse med gårdsdriften. (Dette er en 3+ årig kontrakt.)
• En overlærer som koordinerer det akademiske og som kan arbeide med lærerne i forbindelse med studieplaner, eksamener og klasseveiledning. (Dette er en 3+ årig kontrakt.)
En frivillig reiser ut for å tjene som misjonær i ett år. De mottar et stipend fra Misjon 10/40 på ca. n.kr. 2 000 pr. måned pluss kost og losji (høres kanskje lite ut, men husk at det er et helt annet prisnivå i Egypt). Den frivillige dekker selv flyreisen, visa og forsikring.
Hvem kan søke?
Ungdom som er ferdig med videregående og aller helst med fagutdannelse kan søke, men også godt voksne med fagutdannelse og erfaring er velkommen. Både enslige og par uten barn kan søke. Hvis du ønsker misjonserfaring eller ønsker å bruke ett år til å få en internasjonal, annerledes erfaring, så kan dette være noe for deg. Egypt kan by på fantastiske opplevelser, unike fortidsminner og en annerledes, fascinerende kultur. Ett år i Egypt gir deg en erfaring for livet.
Henvendelse for mer informasjon, kontakt nestleder i Misjon 10/40: Kjell Aune, tlf. 92056789, e-post kjell@aune.eu. Kjell har selv misjonærerfaring fra Egypt og kjenner Nile Union Academy godt. Hvis du etter å ha fått mer informasjon er interessert, vil du kanaliseres gjennom Generalkonferensens prosess for frivillige misjonærer (AVS).
NB: Misjon 10/40 er en såkalt «supportive ministry» som samarbeider tett med Adventistkirken i Norge, og har for tiden et spesielt samarbeid med Middle East North Africa Union (MENA) og Israel Field (IF).
Bli kjent med pastor
Damiano Tallini
Hvorfor ble du pastor?
Jeg har alltid likt å jobbe for menigheten og å tjene Gud med mine nådegaver. Jeg har vært aktiv i ungdomsarbeid i mange år, og jeg jobbet som frivillig for en lokal kristen radio mange år før jeg ble døpt. Etter en stund, da jeg allerede var voksen og hadde vært i arbeidslivet i minst 10 år, begynte jeg å kjenne at jeg ønsket å tjene Gud 100% og ikke bare på fritiden. Jeg hadde ikke tenkt å jobbe som pastor akkurat, men ønsket mitt var å jobbe for menigheten på en eller annen måte. Jeg tok en «leap of faith» og gikk tilbake til universitetet for å studere teologi. Det var som om Gud ventet på meg, fordi mye falt på riktig plass i livet mitt. Ikke minst ble jeg sammen med May Anette (hun er også pastor) som tok meg til Norge hvor jeg begynte å jobbe som pastor. Nå kan jeg tjene Gud 100% og hjelpe andre å bli kjent med Han, fordi å bli kjent med Gud og å følge Han er det aller viktigste i livet.
Hva er det beste med jobben din? Å tjene Gud fulltid og hjelpe andre å begynne en relasjon med Han.
Hva er favorittmaten din?
Det blir vanskelig for meg å velge mellom pizza og lasagne, men når det gjelder dessert, er det ingen tvil! Det er tiramisu.
Har du noen tips til unge som står overfor et stort og viktig valg?
Jeg tenker på min egen erfaring. Jeg nevnte bare noe, i svaret mitt på det første spørsmålet, men å si opp en god jobb, begynne å studere på nytt, gifte seg og flytte til et annet land er ikke lette valg. Mer enn noen tips, tenker jeg på en prosess: start med å snakke helt åpent og ærlig med Gud om de ulike mulighetene. Si høyt til Han hva du ønsker og liker og hva som er utfordringene dine. Snakk med personer du stoler på, enda bedre hvis de er kristne. Jeg snakket med gode venner, og flere pastorer. Ta imot det de sier, tenk mye på det, men ikke la dem ta valget for deg. Og så kom tilbake til Gud, denne gangen la Han snakke til deg (les Bibelen, ha en stille stund). Til slutt vær ærlig med deg selv og ta valget! Ikke vær redd og ikke utsett valget hele tiden.
Hva hadde du blitt om du ikke ble pastor?
Kanskje jeg hadde fortsatt å jobbe med IT. Er fortsatt ganske interessert i data og elektronikk. Men også snekker, jeg liker å bruke hendene for å skape noe.
Valg som former fremtid
SKREVET AV GRY HAUGEN, KOMMUNIKASJONSSJEF ADRA NORGE
«Det er ikke de store anledningene som former oss, men de små valgene vi tar hver dag.»
Har du tenkt over hvor mange valg du tar i løpet av en dag?
Hva du spiser til frokost, om du skal sende den meldingen, om du skal si ja til å bli med på noe. De fleste valgene virker små, men til sammen blir de livet ditt.
Samtidig er det viktig å huske at ikke alt i livet er valg. Vi kan ikke velge hvor vi blir født, hvem foreldrene våre er, om vi vokser opp med god helse eller sykdom, eller om vi har mye eller lite penger. Noen starter livet med store utfordringer, andre med mange muligheter. Men uansett utgangspunkt har vi valg som kan forme fremtiden – for oss selv og for andre.
Vi har fått tid, krefter og ressurser. Bibelen minner oss om dette ansvaret:
«Alt dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker.» (Kolosserne 3,23)
Å forvalte betyr å bruke det vi har fått på en måte som gir mening – ikke bare for oss selv, men også for andre. Spørsmålet er: Hva gjør du med det du har fått? Hva vil du bruke livet ditt til?
Valg i motgang
Blant de menneskene jeg møter i livet, er det ofte mennesker med de svakeste utgangspunktene som berører meg mest.
I Sør-Sudan møtte jeg for et par år siden Joseline. Hun drømmer om å bli lege, selv om alt rundt henne sier «nei». Hun sparer litt av lønna fra et nødhjelpsprosjekt der hun har fått lønnet arbeid, studerer på egen hånd og nekter å gi opp – selv om familien vil gifte henne bort. Hun sier: «En reise på tusen mil begynner med ett skritt.»
Joseline tar riktige valg, men ikke lette valg. Hun vil være et for-
bilde for andre jenter. Hun minner oss om at utholdenhet og håp kan forandre liv.
Hun representerer tusenvis av jenter i Sør-Sudan og andre land som drømmer om skolegang og en bedre fremtid.
Hva med deg?
Du har også fått noe å forvalte. Kanskje du har litt ekstra tid. Kanskje du har krefter. Kanskje du har noen penger til overs. Spørsmålet er: Hvordan bruker du det?
Du kan velge å gjøre en forskjell – for deg selv og for andre. ADRA jobber for at flere jenter og gutter skal få muligheter. Vil du være med? Det kan være å engasjere seg, gi av tiden din, bruke talentene dine – eller støtte med en gave. Små valg kan forandre liv.
«Gjør alt av hjertet». (Kol. 3,23)
Neste gang du henter vann, feier gulvet eller sørger for varme –tenk på dette. Hverdagens små oppgaver får verdi når vi gjør dem med omtanke.
Neste stopp:TYRIFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE!
Vi vet at videregående skole er mer enn bare fag. De årene du er elev hos oss vil du bli stadig mer selvstendig og klar for å ta fatt på videre studier eller yrkesliv. Vi har et mangfold av elever, både fra nærmiljøet (dagelever), inn- og utland (internatelever). Hos oss er alle velkomne, og trivselsfaktoren på internatet er høy. Den fantastiske beliggenheten ved Tyrifjorden gir deg de mest inspirerende rammene for læring og trivsel. Vi jobber aktivt med de kristne verdiene respekt, toleranse, trosfrihet og likeverd Hvorfor velge Tyrifjord videregående skole?
- Våre engasjerte lærere sikrer et høyt faglig nivå
- Skolehverdagene våre varierer mellom undervisning, aktiviteter og opplevelser.
- Tett oppfølging fra lærere og skole motiverer til gode resultater.
- Vi har mange forskjellige fritidsaktiviteter, både organiserte og uorganiserte.
- Skolens internat har som mål at alle beboerne skal føle seg hjemme.
- Vi har et unikt og aktivt sosialt miljø, alle skal føle seg inkludert!
Gå inn på www.tyrifjord.vgs.no og les mer om oss, eller ring tlf.nr. 32 16 26 00
Vi gleder oss til å bli kjent med deg!
Bilder fra Vinterfestivalen
FOTO: JONATHAN N. FOSSE
i Guds retning
I følge Sense – en psykologisk konsulenttjeneste, tar vi rundt 35 000 (!!) valg hver dag. Selvom de fleste av disse gjerne er internaliserte valg, som vi ikke tenker gjennom, tar vi også mange mer betydningsfulle valg daglig. Disse valgene former sakte men sikkert hvem vi er. «In the end, we become the choices we make» – Patrick Ness.
SKREVET AV CIARA PRÆSTIIN FOTO AV JAVIER ALLEGUE BARROS/UNSPLASH
Hvilke valg starter du dagen med?
Velger du å få ting gjort med en gang, eller utsetter du ting? I mitt eget liv har jeg opplevd at de dagene jeg tar valg som er nærmere knyttet til Guds plan eller ønske for meg, er de dagene jeg føler jeg vokser mest. Men det er ikke alltid det er like lett. (Romerne 7,15: «Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg.») Jeg er 100 % sikker på at jeg snakker for mange av oss når jeg sier at jeg skulle
ønske jeg hadde mindre skjermtid og mer tid i Guds ord, ute i naturen, eller brukte kreativiteten mer. I det siste har jeg tenkt mye på bibelverset «Bruk den dyrebare tiden godt».
I Bibelen leser vi om Jona. Gud kaller ham til å tale imot uretten og ondskapen i byen
Ninive. Likevel velger Jona å flykte. Kanskje fordi det er ukomfortabelt. Kanskje fordi det koster noe.
Som søsken i tro er vi også iblant kalt til ukomfortable roller; å si ifra når noe er feil, eller å bruke stemmen vår i kjærlighet. Da er det å lett trekke seg litt tilbake. Spesielt i en kultur der vi helst holder oss litt for oss selv, og der det ikke alltid føles like naturlig å snakke om tro.
Jeg synes det er interessant at Jona priser
Gud i fiskens mage, men mister håpet når
planten han finner skygge under visner bort. Begge situasjonene er vanskelige, men reaksjonen hans er forskjellig. Det minner oss om at mye handler om perspektiv. Hvilke briller velger vi å ta på? Vil vi stole på Guds løfter og prise Ham for Hans godhet, selv når det er krevende?
Hvor mange ganger bøyer ikke vi oss for nåtidens gullkalver? Hva slags ofre gir vi?
Og hvem gir vi dem til? Bruker vi AI som et verktøy, eller lar vi den erstatte kreativiteten Gud har gitt oss til å løse problemer? Ofrer vi andres følelser for å passe bedre inn? Eller velger vi å elske våre neste, ofre vår jordlige status for å bygge opp dem som trenger vår oppmuntring?
Når alt kommer til alt, handler det kanskje ikke om å alltid ta de riktige valgene, men om hvem vi vender oss til når vi tar dem. Hver dag får vi nye muligheter til å velge retning; bruke tiden vår litt mer bevisst, lytte litt mer til Guds stemme, og elske litt mer slik Han gjør. Små valg kan virke ubetydelige når vi tar dem, men over tid former de troen vår og livene våre. Spørsmålet er ikke om vi kommer til å velge feil innimellom, men hvilke briller vi velger å se livet gjennom, og hvem vi lar få definere verdien av valgene våre.
«Aftensang
for Oslo»: ET MUSIKALSK NYSATSINGSPROSJEKT AV CORNELIUS
SKREVET AV
DAVID-KINGSLEY KENDEL
Hvordan kan vår kirke elske sin neste i praksis og være til velsignelse for lokalsamfunnet? Hvordan kan vi gjøre terskelen lavere for å ta med en ikke-kristen venn til en positiv, trygg og meningsfull opplevelse med Jesus i Adventistkirken? Hvordan kan vi bruke musikkens universelle språk til å samle og hjelpe mennesker i en urolig og stadig mer polarisert tid?
Dette er spørsmål som en prosjektgruppe i Cornelius menighet har drøftet denne høsten. I kjølvannet av Prosess-konferansen «Uro», har vi kjent på et ønske om vekst og fornyelse i Cornelius. På Prosess-konferansen i oktober fortalte Sveinung Berntsen, én av hodene bak bloggen Re:tro, at
han savnet mer av nestekjærligheten i kirken. Hva skjedde med det å elske ens neste som seg selv – med den praktiske kjærligheten som tjener behovene til mennesker rundt oss? Hvordan kan kirken finne tilbake til den enkle troen som setter søkelys på å hjelpe mennesker? Dette var springbrettet for oppdraget jeg fikk av styret og som ledet til Aftensang-konseptet.
«Aftensang for Oslo» – en bistandskonsert med flere formål:
1) Konserten skal hjelpe Oslos befolkning. Vi ønsker å støtte lokale tiltak som hjelper mennesker i Oslo. Derfor har vi invitert Gateteam Oslo til vår første konsert, «Aftensang for utenfor-
skapet», den 7. mars. Gateteam Oslo består av 10-15 folk som hver onsdag kl. 18.00 deler ut varme klær, soveposer, sko, mat, varm drikke og andre nødvendigheter til Oslos befolkning. Alle pengene som vi samler inn før, under og etter konserten, går uavkortet til Gateteam Oslo.
2) Konserten skal treffe et publikum som ikke er kirkevant. Vi ønsker å vise hva Jesus handler om til mennesker som ikke er vant med å gå i kirken. Musikken og ordene som deles, skal gi mening og løfte frem Jesu budskap på en måte som alle kan forstå og verdsette, og som utfordrer fordommer og polariserende trangsyn.
3) Konserten skal samle musikkreftene i Adventistkirken. Vi ønsker å satse mer på musikk som et talerør for tro. Etter sterke musikkopplevelser i kirken, har jeg selv sittet med et savn etter et jevnlig godt, kirkelig musikktilbud. Vi ønsker å skape en arena der vi kan samle dyktige musikere i adventistmenighetene til et mer jevnlig samarbeid og styrke Adventistkirkens musikalske identitet i byen.
Den 7. mars kl. 18.00 arrangerer Cornelius konserten «Aftensang for utenforskapet» i vakre Torshov kirke. Dyktige musikere slik som Lilly Abbay (fra koret Mosaic), Andreas Kolstad (The Voice 2024), Cohenkoret (v/Melinda Løver og Else Haugen), Natanya Lundström (Storsalen Gospelkor), Advent Ambassadors med flere, skal fremføre et nydelig knippe av låter som på ulike måter belyser utenforskap og Jesu
interesse for de marginaliserte. Gateteam Oslo er invitert til å fortelle om deres arbeid på konserten. Det er gratis entré med en innsamlingskollekt som går uavkortet til Gateteam Oslos arbeid. Etter konserten inviteres alle til snacks og hygge i kirkens menighetssal.
Cornelius menighet ønsker alle hjertelig velkommen til denne spennende nysatsingen for 2026. Vi inviterer dere til å spre ordet og ta med venner, kristne og ikkekristne, til en musikalsk og meningsfull opplevelse. Påmelding gjøres via det opprettede arrangementet på Facebook (søk på «Aftensang for utenforskapet») som vi bruker for å få oversikt over hvor mange vi kan forvente (med tanke på forberedelser av mat og drikke).
Hjertelig velkommen den 7. mars kl. 18.00 til Aftensang i Torshov kirke!
Ønsker du å bidra?
Ta kontakt!
Student til høsten?
OSLO
Instagram: @auoslo
Hjertelig velkommen til Norges hovedstad! Enten du er en iconic byjente, løkkabaddie eller friluftsentusiast, er Oslo mest sannsynlig en by for deg. Hvor finnes Norges beste kanelbolle? Kanskje i den lille koselige kafeen i de idylliske gatene i gamle Oslo. Eller en av BIT-butikkene i Oslo sentrum. Eller kanskje en av DNT eller skiforeningen sine 16 (eller er det fler?) hytter i Nordmarka, Østmarka eller Lillomarka etter en skitur eller spasertur i skogen? En ting er sikkert, den beste kanelbollen er et sted i Oslo. Her er det snøgaranti med skiløyper i Nordmarka på vinteren,
seg REDDET, så du slipper å droppe siste forelesing. (Fra Bergen bruker du hvertfall 5 timer). Og Prossess holdes til og med i samme by!
Midt i Oslo sentrum, er Akersgata 74. Dette er ungdomslagets hovedkvarter. Der har vi samlinger, bibelstudier og spiser god mat.
Der holder også 2 av 3 av Oslo sine SDA menigheter til: Cornelius og Betel. Du kan også søke billig studenthybel i samme bygg! Da har du bare 10 minutter gangavstand til Karl Johan og slottet. Ungdomslaget er en hyggelig gjeng som finner på litt av hvert.
Bibelstudier, aketurer, båling, spillkveld, quiz i SOBAR og masse god middagsmat.
Kom til Oslo da vel!
BERGEN
IG: @au.bergen
Vanskelig å velge hvor du skal studere? Fortvil ikke – på to minutter kan du bli overbevist. Vann er helt essensielt for å overleve, men er du redd for å ikke få i deg nok? Neppe hvis du studerer i Bergen.
Med over 200 regndøgn i året har byen rikelig med vann å by på, så dehydrering er med andre ord ikke et problem her.
Bekymrer du deg for at det er dyrt å være student? Frykt ikke! Med så mye regn kan Bergen bidra til å holde vannkostnadene nede. Det er rett og slett økonomisk smart å studere i en by der vannet nesten faller gratis fra himmelen.
Lurer du på hvilken by som er Norges beste studieby? BÆRGEN!
Hvorfor, spør du? Med over 200 regndøgn i året finnes det knapt et bedre sted å sitte inne og lese. (Ingen fare, vi har nydelige solskinnsdager også:))
Hvis du er redd for at det kan bli trist, har vi et ungdomslag som lyser opp hverdagen! Vi har jevnlige samlinger i løpet av uken med ulike aktiviteter som buldring, volleyball, bibelstudie, vaffelkveld, middag hos og mye mer! Lurer du på hva det hele innebærer? Kom til Bergen og se.
Velkommen til byen som sikrer deg mot dehydrering, økonomiske bekymringer, og bli en strålende flink student i byen som har et knallbra ungdomslag. Vi ses!
TRONDHEIM
IG: au.trondheim
Hei til nettopp deg som leser dette her. Jeg skjønner at du lurer på hva du skal i livet. Bare husk at du ikke må undervurdere Trondheim som studentby! Her kan du gjøre og drive med ALT du kan tenke deg, og det er ikke tull. Enten det er å bygge roboter, lage film, spille volleyball på elite nivå, studere på bibelskole, dra på konsert i Nidarosdomen delta på Norges største studentfestival, UKA. Og alt i en by på en overkommelig størrelse. Ryktene er også sanne, i Trondheim får du halvparten så lite regn som i Bergen, så du får faktisk lyst til å dra ut med venner! I tillegg kan du finne et godt kristelig felleskap både innenfor og utenfor adventistkirken dersom det er ønskelig! Så tenk deg om to ganger før du søker, fordi opplevelsen av Trondheim by finner du ingen andre steder i landet!
CONNECTED
IG: @connected_ulag
Ungdomslaget Connected er en fin gjeng med unge voksne. Hos oss finner du alt fra studenter og lærlinger til andre som har friår eller fast jobb. Hver tirsdag samles vi for å spise og studere bibelen. Vi liker å finne på masse moro sammen, som å klatre, badstue, frisbeegolf eller fikse på bussen vi nettopp har kjøpt.
Vi holder til i områdene rundt Mjøndalen, Kongsberg og Skotselv. Så hvis du er i området eller vil på besøk, er alle hjertelig velkommen til å bli med på det vi gjør.
Bli med!
VinterRelation
EKREHAGEN SKOLE, TROMSØ
13. feb - 15. feb
Teen Forum SANDEFJORD 6. mars - 8. mars
SAHA Nordisk helsekongress 2026 13. mars - 15. mars
Se sabu.no/arrangementer for mer informasjon om alle kommende arrangementer
Global Youth Day HELE NORGE 14. mars
Reddet 2026 MJØNDALEN ADVENTISTKIRKE 20. mars - 22. mars
