HVEM FÅR DELTA I NATTVERDEN?

Gudfryktige folk før oss har forsøkt å holde barn på avstand fra Jesus. De fikk ikke applaus fra mesteren.

Har du vært til stede i en nattverdgudstjeneste og lagt merke til at barn ikke får lov til å ta brød og vin? Kanskje har du selv holdt barna tilbake og sørget for bokstavkjeks og rosiner som de kan få, i stedet for nattverdsbrød og vin?

Hvem skal få lov til å delta i nattverden? Det spørsmålet har dukket opp i flere forskjellige kirkesamfunn i mange år. Høsten 2022 ble spørsmålet debattert i Vårt Lands spalter etter at tidligere biskop Atle Sommerfeldt ønsket en samtale i Den norske kirke om å åpne opp for at også ikke­kristne kunne motta nattverd.

Selvsagt fikk biskopen reaksjoner på et slikt utspill. Medlemmer i Den norske kirke får ta samtalen om hva de tenker om dette. Vi adventister får ta våre egne valg. De valgene må tas på bakgrunn av hva vi leser i Bibelen, og hva vi tenker om nattverden.

Adventistkirkens forståelse av nattverden er vesentlig forskjellig fra tenkningen både i lutherske kirker og i Den romersk­katolske kirken. I vår kirke omtaler vi nattverden som et minnemåltid. Den tanken er knyttet til Jesu ord til disiplene under det siste måltidet han spiste, før han døde. Etter at Jesus hadde tatt et brød, bedt takkebønnen og brutt brødet, sa han: «Gjør dette til minne om meg». Luk 22,19.

I både Den norske kirke og Den katolske kirke, tenker man på nattverden som et sakrament, et nådemiddel. Noe Gud gir mennesket nåde gjennom. I Den norske kirke er dåp og nattverd regnet som sakramenter. Den romersk­katolske kirke anerkjenner sju sakramenter: Dåp, konfirmasjon, nattverd, bot, salving av syke, presteordinasjon og ekteskap.

For kirkesamfunn som tenker på nattverd som et nådemiddel, vil det ha avgjørende betydning hvem man tillater å ta del i nattverden. Særlig gjelder det i den katolske kirken. For ikke bare er nattverden ansett som et nådemiddel, i katolsk lære blir brød og vin under nattverden på gåtefullt vis forvandlet til Kristi legeme og blod, det som kalles transsubstansiasjon.

Bare prester med gyldig vigsel kan forrette. Ifølge Den katolske kirkes regler kan bare de som tror at brød og vin blir Kristi reelle legeme og blod, motta elementene. Det betyr at bare katolikker, eller medlemmer i kirker Den katolske kirke har fullt fellesskap med, kan delta.

I Den norske kirke er det formelle kravet for å kunne motta nattverd at man er døpt. Tanken er at dåpen gjør at en person er med i de troendes fellesskap.

Adventister tenker helt annerledes om dåp enn både lutheranere og katolikker. Adventister er krystallklare på at dåp er et spørsmål et menneske selv må ta stilling til. I dåpen gir mennesker til kjenne at de ønsker å høre Kristus til.

Jesus sa: «Den som tror og blir døpt, skal bli frelst». Mark 16,16 Vi mener at troen, altså en personlig overgivelse til Jesus, er en forutsetning for å bli døpt. Derfor praktiserer vi ikke barnedåp. Men det følger ikke av dette at kun døpte medlemmer av menigheten kan motta nattverd.

Likevel skjer det også i adventistmenigheter at noen hindrer barn i å få del i nattverden. Da disiplene forsøkte å holde barn på avstand fra Jesus, fikk de refs fra mesteren. Ved å nekte barn å ta del i nattverden, kan vi komme til å få samme melding fra Jesus. Samtidig vil det være naturlig å anbefale at små barn kommer frem, eller sitter sammen med sin foreldre, når nattverden utdeles.

Da Jesus innstiftet nattverden, hadde han selskap av tolv ambisiøse kranglefanter. Flere av dem kranglet om hvem som var den største, en skulle om kort tid banne på at han ikke kjente Jesus, en annen tok seg betalt for å forråde Jesus.

Han visste hva som bodde i den enkelte av disiplene. Likevel ekskluderte han ingen. Jesus tilbød brød og vin også til Judas. Da blir det helt uaktuelt at vi skal ekskludere noen fra å ta imot symbolene på Guds ufortjente nåde.

Dette er grunnen til at Adventistkirken praktiserer åpen nattverd. Alle som ønsker det, kan delta. Da vil det være underlig om vi skulle nekte et av menighetens barn å få delta i nattverden.

Tekst: Kristin Cederstrøm / Foto: Kjell Aune

Med underetasjen i kirken pent pyntet, ble dørene åpnet til barnefest i Sandefjord Adventistkirke den 22. januar. Temaet var ”Josef”, og god mat, dessert, dukketeater, andakt, morsomme aktiviteter med mer stod klart for de tjueni barna som var påmeldt.

Ut fra tilbakemeldingene vi har fått, ble festen en inspirerende suksess og til stor glede for alle som kom (også de voksne!). Under festen fikk alle foreldrene en liste der de kunne skrive ned e-postadressen og telefonnummeret sitt, og krysse av om de ønsket videre informasjon om barneaktivitetene i kirken. Samtlige krysset ”JA” til dette.

Etter noen år der det var vanskelig å skaffe barnesabbatsskolelærere og holde barnesabbatsskolen i gang, kom pandemien og stengte ned alt av naturlige møteplasser for barna i menigheten. Det var tungt å sette i gang igjen denne høsten. Men en ny generasjon av barn har i løpet av de senere årene gjort at vi igjen har godt med barn i menigheten, og vi ser nå lyst på fremtiden.

Barnesabbatsskolen har sammen med barne- koret, som Stine Gro Struksnæs startet i høst, som mål å skape et miljø i kirken der barna blir kjent med hverandre, og der de og deres foreldre/ foresatte kan få tillit til oss. Et sted der de kan komme som de er, et sted de finner andre kristne, et sted der vi kan dele evangeliet og snakke naturlig om Jesu kjærlighet til alle uten at det skal kjennes påtvunget eller kunstig.

I tillegg til de ukentlige møtene på barnesabbatsskolen hver sabbat, ønsker barnesabbatsskolekomiteen å knytte bånd utover møtene. Siden nyttår har vi allerede gjort dette ved å arrangere fakkeltur med grilling av pinnebrød sabbats ettermiddag – og nå denne barnefesten. Videre tenker vi å invitere barna og deres foresatte til aketur, grilltur, strandtur og båttur utover vinteren og våren. Vi var rundt seksti personer som møttes til barnefesten. Av de tjueni barna er det elleve barn av foreldre som ikke tilhører Adventistkirken.

Vi er SVÆRT takknemlige for alle de verdifulle barna vi har, og ber om at Gud må gi oss visdom, fantasi, styrke, glede og mot til å forvalte den gaven barna våre er på riktig og kjærlig måte.

Tekst: Reidar J. Kvinge / Foto: Carolyn Ødegård

Sabbaten den 21. januar kunne vi glede oss med Elisabeth B. Hansen, som ble døpt i Adventistkirken Mjøndalen. Elisabeth har en datter som er elev på Rosendal skole. En dag hun kjørte forbi kirkebygget sist sommer, kjente hun på en indre overbevisning om å begynne å gå i den kirken. Hun snek seg inn ganske anonymt på galleriet. Hun likte det hun opplevde og har vært der siden.

Elisabeth ønsket sangen «Amazing grace» under dåpsgudstjenesten, og den ville hun gjerne at Ingrid skulle synge. Ingrid er en annen mor til elever ved Rosendal skole som har vært med på bibelstudiene Lynn og jeg har hatt med Elisabeth. Ingrid hadde ikke sunget solo siden hun gikk i Ten Sing for 25 år siden, men hun gjennomførte med glans! Vi gleder oss med Elisabeth!

Tekst: Grete Aaserud / Foto: Simon Berntsen

Er det mulig å ha dåp og nattverd på samme dag? Ja, det er virkelig mulig! Med god ledelse av en gruppe unge som ledet ut med fine sanger, kunne vi glede oss med Gizele Berntsen. En ung dame hadde valgt å gå i dåpens vann, og for henne var nyttårsaften den rette dagen å gjøre det på. Vår pastor, Arne Bredesen, sto for dåpen, og menigheten gledet seg. Etterpå var det nattverd, og pastor Arne velsignet også en av våre nye forstandere, Annie Tunge. Takk til Gud for en flott sabbat den siste dagen i året 2022.

Av Trygve Andersen

21. januar markerte Strømmen menighet at menigheten ble organisert for 90 år siden. I tillegg til de som vanligvis går i menigheten, var tidligere medlemmer og pastorer som har arbeidet her, også invitert. Det ble en vellykket sabbat. Med litt historisk knytning til vår menighets historie, talte menighetens pastor, Øystein Hogganvik, ved gudstjenesten om å være lys i verden, både som enkeltmennesker og som menighet.,

Etter gudstjenesten var det dekket koselige bord i underetasjen, hvor vi kunne nyte tradisjonsrik SDA-mat, linselapskaus, og litt kaker og frukt som dessert. Lydnivået på praten steg betydelig etter hvert, så folk koste seg åpenbart.

Etter maten hadde Trygve Andersen og Willy Aronsen foredrag om menighetens historie og aktiviteter gjennom 120 år. For det var adventister i Strømmen lenge før menigheten ble organisert i 1932. Inspirert av historiene fra tidligere tider, kom det mange spennende kommentarer og morsomme anekdoter også fra de tilstedeværende. Distriktsleder Claes Lundström ga en hilsen til menigheten fra SDA sentralt.

Menighetens historie begynte i året 1900, da en ung, svensk familie, Sara og Axel Berglund og deres lille sønn Knut, flyttet til Strømmen. De hadde vært i Oslo-området tidligere også, for de var blitt døpt av O. P. Norderhus i 1899 i Oslo. Nå hadde Axel fått arbeid på Trevarefabrikken i Strømmen, og flyttet inn i et nybygget hus, ikke mange meter fra der vår kirke ligger i dag. Sara og Axel fikk 4 barn til, før tragedien rammet familien da Axel ble syk og døde i 1909. Det ble vanskelige tider for Sara, men hun mistet aldri sitt gode humør og sin faste tro på Gud. De klarte seg ved at hun tok flere jobber, og etter hvert kunne de eldste guttene, Knut og Enok, jobbe litt også. Knut jobbet ellers hele sitt voksne liv på Norsk Bokforlag. Enok og hans kone Edla, reiste ut som misjonærer i Afrika noen år, før de kom hjem og startet Kurbadet i Strømmen, som familien drev i over 50 år. Sammen med 3 søsken til i Berglund-familien, Olav, Esther og Alex, som alle forble i menigheten og ble til familier, og noen flere adventister som også flyttet til området, ble dette grunnlaget for menighetsdannelse i 1932. Da hadde også pastor O. S. Lie holdt virksomhet i området, og flere var blitt med gjennom den. Dermed ble 22 personer opptatt i menigheten ved organiseringsmøtet 3.12.1932. Enok Berglund ble valgt til forstander, og broren Knut sekretær.

Litt spesielt er det at Knuts sønn, Rolf Berglund, har vært med i menigheten vår i alle disse 90 årene. Han var ett år da menigheten ble stiftet, og har hele tiden vært aktivt engasjert i Strømmen menighet. Rolf var dessverre ikke helt frisk på jubileumssabbaten, men fikk blomst og hilsen sendt med bud direkte fra møtet.

Vidar Hovden tar over som leder av Norsk Bibelinstitutt fra 24. mai i år. Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Av Tor Tjeransen

Vidar Hovden blir leder for Norsk Bibelinstitutt når dagens leder, Kjell Aune, blir pensjonist.

Hovden tar over lederansvaret for brevskolen fra 24. mai, datoen Kjell Aune går av med pensjon. Stillingen som leder for NBI, skal kombineres med ansvaret for sabbatsskoleavdelingen og pastoravdelingen. Nina Myrdal har ledet sabbatsskoleavdelingen siden 2010. Hun blir rektor for Tyrifjord videregående skole fra sommeren 2023.

Unionsleder Victor Marley er glad for at Hovden vil ta over lederansvaret for Norsk Bibelinstitutt.

– Hovden tar med seg både kreativitet og nytenkning inn i jobben. Det vil bidra til at den viktige misjonsaktiviteten NBI driver, vil nå flere, sier Marley.

Kjell Aune er også godt fornøyd med å få Hovden som sin etterfølger.

– Han har både ideer, interesser og forutsetninger for å ta brevskolen videre, for jeg tror at brevskolen kan utvikles til å bli noe mer enn den er i dag, sier Aune, som tenker at kombinasjonen med sabbatsskolen og predikantavdelingen kan bli en styrke for hele kirkens arbeid.

– Jeg trer inn i en organisasjon med en lang historie, så det er noen tradisjoner å ta vare på, samtidig fordrer vår tid fornyelse, sier Hovden, som forteller at han har lyst til å skape et større eierskap til brevskolen i de lokale menighetene.

– Jeg vil at vi skal tenke at dette er vår bibelskole, ikke Vik sin, påpeker Hovden, som ser muligheter til å gjøre Norsk Bibelinstitutt bedre kjent i Kristen-Norge.

Marianne Aune, Kjell Aunes ektefelle, går også av med pensjon 24. mai. Hun har hatt en 50% stilling som studieveileder ved NBI.

Heidi Kamal ansettes i den stillingen. Hun har tidligere arbeidet som sekretær ved Trans-Europeisk Divisjons kontor og kommer til brevskolen med et sterkt engasjement for evangeliserende arbeid.

Lydbokversjonen av Alfa og Omega tilgjengelig også når du ikke er på nett.

Nå kan du skaffe deg en minnepenn med hele Alfa og Omegabokserien til Ellen G. White som lydbok. Lydbokversjonen i MP3format er produsert av KABB (Kristent arbeid blant blinde) og innlest av Ingvild Vestbye.

Minnepennen med Alfa og Omega som lydbok i MP3-format gjør det enkelt å laste lydbøkene til din telefon. Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Du kan kjøpe minnepennen fra Norsk Bokforlag. Minnepennen har både USB-3 og USB-C utgang. Du kan derfor lett overføre lydfilene til en rekke forskjellige elektroniske enheter. Mange nyere mobiltelefoner har USB-C port.

Dette er en fantastisk måte å ha hele denne bokserien tilgjengelig selv om du ikke er koblet til internett. Hør disse inspirerte bøkene akkurat når det passer deg.

Minnepennen er på 32 GB. Kun 4 GB er brukt til bøkene. Det er en separat partisjon på 28 GB.

Lydbokserien er også tilgjengelig på Spotify og telefonversjonene av appen til LifeStyleTV, tilgjengelige i Google Play og App Store. Adventistkirken kjøpte lydbokversjonen fra KABB i sommer. Distriktene og unionen tar om lag halvdelen av kostnaden på kr 180.000, men vi håper at medlemmer over hele landet vil bidra til å gjøre disse fem bøkene i kjernen av Ellen G. Whites forfatterskap, tilgjengelig.

Send ditt bidrag til dette prosjektet i dag! Bidrag sendes til konto 3000.30.33100 eller via Vipps #17268 (DNU Syvendedags Adventistkirken). Merk innbetalingen med «Lydbok».

ALFA OG OMEGA

«Gud er kjærlighet.» Det er en god oppsummering av Bibelens hovedbudskap. Det er derfor ingen tilfeldighet at denne korte setningen er den første og den siste setningen i bokserien.

Bøkene gir et overblikk over hele bibelhistorien fra fortellingen om den fullkomment harmoniske verden Gud skapte i begynnelsen, fram til harmonien er gjenopprettet fordi Gud har skapt en ny himmel og en ny jord.

Serien består av fem bøker.

Patriarker og Profeter omtaler bibelhistorien fra skapelsen fram til kong Davids regjeringstid.

Profeter og konger begynner med Davids sønn, den vise kong Salomo, og viser hvordan Gud kommuniserer gjennom sine profeter.

Slektenes håp er en biografi om Jesus.

Så fortsetter det i Apostlenes liv og tjeneste med hva Jesu disipler utrettet etter at Jesus var tatt opp til himmelen.

Mot historiens klimaks er fortellingen om hvordan Gud har ledet den kristne kirken fra apostlenes tid og gir oss et blikk inn i framtiden.