RAUS SOM JESUS

Menigheten skal være et sted der vi blir oppløftet, oppmuntret og oppglødet.

Denne våren går jeg av med pensjon etter 45 år i pastoral tjeneste. Dette er sannsynligvis den siste gjestelederen jeg skriver i Adventnytt. Det er ikke til å unngå at jeg kaster et blikk tilbake, samtidig som jeg ser fremover med en viss forventning og undring. Jeg har opplevd så mye innen Adventistkirken: Å være vanlig menighetsmedlem, student, pastor, evangelist, avdelingsleder, distriktsleder, unionsleder, misjonær – og nå pensjonist. Jeg har opplevd og arbeidet i flere forskjellige kulturer, og det har bedratt til å utvide horisonten og få bena ned på jorda. Jeg har opplevd en rik tjeneste, og stort sett har Adventistkirken vært en god arbeidsgiver. Jeg benytter anledningen til å takke ledere, kolleger og alle de menighetsmedlemmene jeg har fått omgås og jobbe med og for. Dere har bidratt til et meningsfylt og rikt liv, gitt meg gode erfaringer og lærdommer og fylt meg med takknemlighet.

En ting som slår meg når jeg ser tilbake, er hvor mye ting har endret seg i Adventistkirken gjennom disse årene. Ikke så mye teologien, men vektleggingen og balansen innen tro, liv og lære. Hvordan vi ser på andre, og blir sett på av andre, har forandret seg mye. Hvordan vi som en menighet ser på oss selv i forhold til andre, har også endret seg. Likeledes hvordan vi behandler hverandre innad i menigheten. Stort sett vil jeg mene at de fleste av disse endringene har vært til det bedre.

Min egen tro har også endret seg mye. Den har modnet seg, blitt mer pragmatisk i betydningen sunn og virkelighetsnær. Mer fylt av nåde. Mer raus er kanskje et dekkene ord. Raushet er jo en av de tre verdiene som Adventistkirken i Norge løfter fram i sin nåværende handlingsplan, og det er på sin plass. Ettersom jeg har vandret med Jesus og lært ham bedre å kjenne, er jeg blitt mer og mer overveldet over hvor nådig, barmhjertig og raus han er. Mer enn jeg har vært, men jeg ønsker å ligne ham. Har jeg vært for hard, ufølsom eller støtende overfor deg, ber jeg om tilgivelse.

HVA ER RAUSHET?

Synonymordboka oppgir at synonymer til raushet er bl.a. nestekjærlighet, offervilje, oppofrelse, rundhåndethet, sjenerøsitet, uegennytte, uselviskhet og veldedighet. Slik er Jesus. Slik skal vi være.

Økonomen og forfatteren Kathrine Aspaas har forsket i flere år på dette med vennlighet og raushet. Hun skriver1 at for henne handler raushet om:

• Å vise vilje til å lytte til og anerkjenne andres perspektiver og fagkunnskap

• Å våge åpenhet

• Å våge å feile, og tillate andre å feile

• Å ta et skritt tilbake før vi dømmer andre

• Å se etter andres styrker, framfor å jakte på andres svakheter

• Å ha en inkluderende holdning og kroppsspråk

• Å ha et språk basert på å forklare og fortelle framfor overbevise og argumentere

• Å ha et mål om å forstå framfor å vinne en samtale

• Å unne andre suksess

• Å hjelpe andre

• Å ha en holdning til at det å skifte mening er tegn på styrke framfor svakhet

• Å konfrontere og å sette grenser med vennlighet

Her er det mange gode og viktige poeng, ikke sant?

Aspaas snakker også om sin egen livserfaring og utvikling, og bruker uttrykket å «vinke farvel til et gjerrig menneskesyn». Interessant uttrykk! Vi mennesker kan lett bli for trangsynte, smalsporede, belærende, fordømmende, hovmodige og triumferende. Da har vi et «gjerrig menneskesyn». Da trenger vi å oppleve og å praktisere raushet. Kanskje vi adventister har spesielt behov for å være på vakt.

Det løfter oss opp når vi opplever at andre er gode og rause mot oss. Menigheten skal være et senter for raushet. Det er to ytterligheter for en menighet. To grøfter å falle i. Den ene er å være så eksklusiv at man er fullstendig opphengt i selvtilfredshet, ytre former og menneskelige tradisjoner. Det hindrer liv, ånd og vekst i menigheten. Den andre grøften er å være så inklusiv at vi godtar alt og bagatelliserer alle prinsipper, sannheter og forskjeller som skiller oss fra andre. Sunn raushet ligger et sted midt imellom.

Menigheten skal være et sted der vi blir oppløftet, oppmuntret, og oppglødet. Vi leser i Hebreerne 10,24: «La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger.»

Kjell Aune er leder for Norsk bibelinstitutt, Norsk bokforlag og Ressurssenteret i Adventistkirken.