ET HISTORISK OG SKANDINAVISK PERSPEKTIV PÅ DE TRE ENGLERS BUDSKAP

Av Lasse Bech

LUTHER SOM DEN FØRSTE ENGEL

Ved Martin Luthers begravelse i Wittenberg den 20. februar 1546, sa Johannes Bugenhagen - noen ganger referert til som Nordens andre apostel -i at Luther «utvilsomt var engelen det står om i Åpenbaringen 14, at den fløy under himmelen og hadde et evig evangelium.» Så fortsatte han: «En annen engel vil følge, som vil forkynne trøst for den sorgfulle og forfulgte kirke, og lyn og torden fra evig dom og fordømmelse mot motstanderne, som den andre engelen tross alt sa: ‘Falt, falt er Basbylon den store.’ ...for ifølge nevnte fjortende kapittel i Åpenbaringen, ser vi at dette har skjedd før og fortsatt skjer. Hvis Åpenbaringen har noen gyldighet, så vil den andre uten tvil følge».ii

BUDSKAP

Vi spoler frem til Søren Kierkegaards begravelse i København 18. november 1855. Da hadde en stor folkemengde, sammen med Kierkegaards nevø H. S. Lund, samlet seg i protest mot at denne kritikeren av statskristendommen nå ble gravlagt nettopp i statskirken. Lund sto frem og holdt en tale der han blant annet leste tekstene fra Åpenbaringsboken om at Babylon var falt.iii Den danske adventistpioneren M.M. Olsen skrev i 1898: «Budskapene fra den første og den andre engelen som rystet de forskjellige land, nådde også denne delen av verden. Det er spesielt verdt å nevne den kjente danske forfatteren Søren Kierkegaard, som fra kateteret og prekestolen, advarte alle mot den falne kirken – statskirken.»iv

Da de svenske avisene sommeren 1877 rapporterte at adventistene ville sende en misjonær til Skandinavia, var det med ordene: «Den tredje engels budskap kommer til å forkynnes i Skandinavia av dansken J. G. Matteson.»v Det var Nerikes Allahanda – Örebro Läns Tidning, som hadde lest om planene i det svensk-amerikanske adventisttidsskriftet – Svensk Advent Härold

«Hvad indefattar då den tredje engelns budskap?» spør avisens skribent og ramser opp forskellige merkesaker, som man mente adventistene stod for «den sjunde dagen (Lördagen) såsom sabbat, fullständigt bortlägga bruget af tobak, fläsk och te, afgifva skriftliga löften och tage dop såsom ytterligare bekräftelse. De vänta helt snart Kristi andra ankomst och det tusindåriga riket samt beropa sig särskildt på Matt 24,14 och på den första engelns budskab år 1843 «i gamla Sverige».vi

Det er interessant å se hvordan en moderne avis omfavner begrepet Den tredje engels budskap. Henvisningen til at Den første engels budskap ble forkynt i 1843 «i gamla Sverige», er trolig en referanse til vekkelsen i 1840-årene med Roparne.

Vi kan se, fra avisartikkelen, at på 1870-tallet hadde begrepet Den tredje engels budskap blitt en fellesbetegnelse for adventistenes budskap i en svært bred forstand som inkluderer både forskjellige trospunkter og helseprinsipper. Til gjengjeld er referansen til Den første engels budskap beskrevet som noe veldig spesifikt som fant sted i 1843. Det er sjelden at et nyhetsmedium er i stand til å presentere teologiske problemstillinger på en nyansert og dekkende måte. Det illustrerer den kommunikative utfordringen kirken til enhver tid står overfor når tolkningen av et religiøst begrep, hentet fra en apokalyptisk bok i Bibelen, skal formidles til allmennheten.

Allerede i 1873 stod følgende i det dansk/norsk-amerikanske tidsskrift Advent Tidende:

«Hans Nielsen Hauge er død. Søren Kierkegaard og Rasmus Sørensen er også døde. Deres stemme lyder ikke lenger mot verdenskirkens fordervelse og prestetyranni. Skal sannheten skjules og friheten lenkes? La dens venner svare, nei! La vennene av ekte frihet våkne opp til ny virksomhet!»vii

Denne kommentaren viser at de danske og norske adventistene i USA så sitt budskap som en naturlig forlengelse av de tre nevnte predikantene. Felles for de tre var at de kom med en kritikk av statskirken og dens prester, og foretrakk en mer personlig og inderlig kristendom. Henvisningen til de tre sterke stemmene fra henholdsvis Norge og Danmark, viser at disse menneskene ble sett på som banebrytere for adventsbudskapet.

DEN TREDJE ENGELEN KOM TIL SKANDINAVIA FØR MATTESON

Selv om det ennå ikke var sendt noen adventistmisjonær til Skandinavia, begynte det å bli personer som identifiserte seg med Den tredje engels budskap

I 1875 rapporterte Advent Journal: «Vi gleder oss over det gode budskap fra vårt fedreland [Sverige], hvor folket begynner å sette pris på budskapet fra den tredje engelen». En baptistsøster skriver: «Hvilke strålende sannheter. De er som et lys som skinner i mørket...»viii Og i den samme reportasjen sto det: «En baptistpredikant har nylig tatt imot sabbaten. Han arbeider i Herrens tjeneste og skriver til oss: «Jeg har holdt Herolden og lest den. Det er forbausende at slike sannheter har vært skjult så lenge, mens den ene etter den andre har gransket skriftene og latt som om de kjenner Guds bud og Jesu tro».ix

I det amerikanske adventistmagasinet Review & Herald stod det i 1876 at den norsk-amerikanske predikanten O. A. Olsen - som på den tiden var konferanseformann i Wisconsin - var «i besittelse av brev fra Danmark som rapporterte at tre prester her i landet har adoptert læren om Den tredje engels budskap, og at en av dem har lykkes i å bringe seks personer over til troen.»”x

At den skandinaviskspråklige adventismen så De tre englers budskap i lys av forholdet mellom kirke og stat, underbygges også da John G. Matteson i 1886 skrev en kommentar til De tre englers budskap, der han karikerer den typiske danske lutheranerens avvisning av en adventists vitnesbyrd: «Kjære venn, jeg vet ikke hva du snakker om. Du må sikkert være en av de tåpelige adventistene som begynte å lese og forklare profetiene og forestille seg at de derved mottok lys fra Gud. Så dumme har vi aldri vært. Vår prest snakket aldri om sånne ting. De er absolutt ikke et frelsesspørsmål. Det er sektene og kjetterne som er opptatt med slikt. Nei, vi har blitt velsignet fordi vi tilhørte en rettroende kirke, og en gang, uten vår viten og vår vilje, av en virkelig innviet prest som var riktig betalt og ansatt av regjeringen, ble gjenfødt og ble medlemmer av den sanne troende kirke, og har næret vårt åndelige liv ved alterets sakrament siden det til vår velsignede død.»xi i Rasmus Markussen, https://www.kristendom. dk/reformationens-hovedpersoner/johannbugenhagen-nordens-anden-apostel ii Johannes Bugenhagen, Eine Christliche predigt über der Leich und begrebnis des Ehrwirdigen D. Martini Luthers durch Ern Johan Bugenhagen Pomern Doctor vnd Pfarrher der Kirchen zu Wittemberg gethan. Zwickau : Meyerpeck, Wolfgang d.Ä. , 1546 (www. https://www.deutschedigitale-bibliothek.de/) iii Arildsen, S. (1971). Protesten ved Søren Kierkegaards Begravelse. KIERKEGAARDIANA, 8. iv “The first and second angels messages that shook the different countries, also reached this part of the world. Especially worthy of mention is the noted Danish author, Soren Kierkegaard, who from desk and pulpit warned all of the fallen church – the state shurch.” M. M . Olsen, Misjonær Magazine, oktober 1898 v Nerikes Allahanda, 13. juli 1877 vi Ibid vii Advent Tidende, mars 1873 viii Advent Tidende, februar 1875 ix Ibid x Review and Herald, 27 april 1876 xi John G. Matteson, En kort forklaring på noen av Daniels og Johannes’ syner som refererer til Kristi annet komme. Den skandinaviske forlagsog trykkeriforening, Kristiania, Kjøbenhavn, Stockholm, 1886, side 150.

Mattesons ord her, er et ekko av Søren Kierkegaards ord under kirkekampen i 18541855, både med den sarkastiske tonen, og med den konkrete kritikken av barnedåp og en kirke styrt av statsansatte prester og deres sakramenter. På denne måten appellerer Matteson også til menneskene som gjennom hele hans tjeneste, utgjorde hans primære målgruppe, nemlig frikirken og de vakte fra de guddommelige vekkelsene.

Lasse Bech er viseformann i Den danske union av Adventistkirken, og pastor i Aarhus menighet.

LASSE BECH