RAUSHET

Det var et modig grep Den norske union tok da de lanserte verdiene Trofasthet, Raushet og Samfunnsansvar som førende for arbeidet i perioden. Trofasthet er riktignok en dypt forankret verdi i kristen teologi og kultur. Raushet, derimot, er mer komplisert. Samfunnsansvar kommer vi tilbake til i neste nummer av Adventnytt

I tradisjonell bruk er raushet først og fremst forbundet med gavmildhet og økonomi. Vi snakker om folk som gir rause gaver til gode formål, eller vi snakker om trofaste givere som hele livet deler raust av sine midler med Guds sak. Begge deler har bidratt til å bygge opp menigheten vår. Uten slik trofast raushet hadde vi ikke eksistert.

Men språket vårt endrer seg. I dag brukes raushet mer om hvordan vi behandler og forholder oss til hverandre, enn det brukes om økonomi. Da begynner det å bli mer komplisert når det kommer til menighetene våre. Ikke minst fordi vår menighet står i en tradisjon hvor «SANNHEDEN», som jeg vokste opp med i Mandal menighet, skulle forsvares. Det handlet om rett og gal teologi. Da ble det fort satt opp grenser: Innenfor eller utenfor.

La meg skynde meg å legge til at menigheten i Mandal hverken var bedre eller verre enn andre på dette feltet – kanskje til og med bedre. Men slike holdninger preget hele kirkelandskapet. Våre ivrige sannhetsforsvarere skrev flammende leserinnlegg i avisene for sabbaten eller mot helvete – og fikk like bestemte svar fra andre kristne. Samarbeid mellom «oss» og «de andre» kirkesamfunnene var (og er fremdeles for noen), farlig. Økumenikk var/er et farlig skjellsord.

Internjustisen i menighetene var også stram. Det gjaldt å holde fasaden. Jeg husker godt hvordan jeg som barn la merke til hvordan de «gamle» damene i kirken reagerte da den unge, nye pastorfruen på 60-tallet kom i kirken med miniskjørt, og pastoren hadde høyhalset genser i stedet for skjorte og slips. På 70-tallet kom vegetarismen for alvor, og vi fikk enda et målepunkt på åndelig temperatur. Og slik kunne vi kommet med eksempel etter eksempel til latter, fortvilelse eller forargelse.

Det er lettere å snakke om det som ligger lenger bak, enn ting som skaper splid og skiller i dag. Men raushet er en verdi og et tema vi utfordres på som individer og som menighet hele tiden. Raushet handler om hvordan vi ser og behandler hverandre på tross av våre ulike syn og erfaringer, og om hvordan vi møter nye ting og tegn i tiden.

I de kristne dagsavisene føres det for tiden en ubehjelpelig diskusjon om frikirkenes forhold til homofili. Gamle tiders kamp om trospunkter og læresetninger er lagt til side. Spørsmålet om bibeltroskap handler i dag tilsynelatende kun om forholdet til homofili. Dette overskygger all annen debatt. Skjellsordene og debattinnleggene hagler, og man står i kø for å stemple hverandre som liberale eller konservative og tar avstand fra hverandre. Uansett hva man måtte mene om disse tingene, er debatten lite preget av raushet, eller det man før kalte en god, kristen ånd.

Det er interessant å merke seg at de fleste slike stridsspørsmål i kristenheten handler om kultur og etikk, ikke troslære. Det handler om hvordan vi lever ut troen vår. Det er personlig, derfor blir vi så sårbare når våre valg og verdier utfordres. Mange sitter med dype sår i sjelen og troen på grunn av måten menigheten har håndtert slike spørsmål på; folk som ikke fikk gifte seg i kirken fordi de var gravide, eller hadde funnet en ektefelle utenfor menigheten; skilte som ble utstøtt fordi de giftet seg igjen; unge mennesker som ble overhøvlet av, eller hvisket om av andre medlemmer på grunn av klesdrakt, smykker eller musikk. Rausheten har ikke alltid hatt gode kår blant de hellige, dessverre.

Jesus var konservativ - og liberal: Han var raus. Han klarte å holde fast på sine verdier samtidig som han møtte mennesker med rause, åpne armer. Slik viste han at bak ordene i skriften, finnes det verdier og prinsipper som lodder dypere enn ordene.

Måtte vi møte mennesker i vår tid med tilsvarende raushet i respekt for både Ordet og det eksempelet Jesus satte på hvordan Guds kjærlighet til oss kunne leves ut i kjærlighet til vår neste.

8.

Søndag den 30. april blir det generalforsamling i Moss (se annonsen under). Jeg håper å se så mange seniorer som mulig. Du er velkommen selv om du ikke har betalt kontingent. Vi skal drøfte seniorforeningens fremtid. Derfor ønsker vi å se de yngre seniorer. Hvis du ikke er helt senior ennå, er du også velkommen. Ruth og jeg begynte å komme til Seniorforeningens treff for over tyve år siden. Vi syntes det var så fine treff at vi har fortsatt med å komme til treffene. Jeg vil oppfordre deg også til å komme, så du kan se hvor fine og interessante treffene er.

Finn Møller Nielsen

Velkommen til Seniorforeningens vårtreff og generalforsamling søndag 30. april, kl. 11

Moss Adventkirke

Helgerødsgate 55, Moss

Harald Wollan kommer og forteller litt om sitt arbeid i Afrika.

God vegetarisk middag og kakebord.

Påmelding til Finn Møller Nielsen, tlf. 99249714.

E-post: finn.moller.nielsen@hebb.no innen 22. april.

Innbetaling kr 200 til konto nr. 3000 26 41867

A: TED

B: 50% TED 50% DNU

C: DNU

D: Distrikt

E: 10% GC / 90% DNU

F: GC

HUSK: MELD ADRESSEFORANDRING!

Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed på når du skifter adresse slik at du ikke går glipp av et viktig, månedlig lyspunkt, Adventnytt!

E-post: ordre@norskbokforlag.no, Telefon: 32 16 15 60.