"Fra Nyreligiøsitet til Jesus"

Tekst: Greta Mattsson / Foto: Akvile

Jeg har alltid trodd på Gud. Jeg har en nyreligiøs og katolsk bakgrunn. Da jeg var liten hadde jeg et sterkt forhold til Jesus, men Satan hadde andre planer. Jeg husker en kveld da Satan plantet denne tanken inni meg: «Hvorfor trenger vi Sønnen? Hvorfor kan vi ikke bare gå til Faderen direkte?» Ikke lenge etter flyttet vi til Norge og sluttet å gå i kirken. Etter dette begynte spiralen dypere inn i nyreligiøsitet.

Men Gud tok virkelig tak i meg på slutten av mitt andre år på videregående. Jeg fikk en følelse av at jeg burde gå til kirken. Jeg skjønte ikke hvorfor, men siden følelser og intuisjon er meget viktig i nyreligiøs tankemåte, valgte jeg å gjøre det.

Jeg gikk til kirken, lyttet til gudstjenesten, sang sangene, men da menigheten begynte å gjengi den apostoliske trosbekjennelsen, ble jeg forbauset. Jeg tenkte «For en kult! For noen hjernevaska og dumme folk! Hvordan kan noen tro på dette og snakke om blod som renser?!». Jeg syntes synd på disse menneskene som ikke visste bedre. Jeg sa til en venninne at jeg aldri skulle tilbake dit igjen, men Gud hadde andre planer.

Ikke lenge etter fikk jeg den samme følelsen igjen, «gå til kirken». Jeg kunne ikke forstå det, hvorfor ville universet at jeg skulle dit? Når søndagen kom, endte jeg opp med å sitte på en benk på kirkegården.

Plutselig begynte jeg å snakke med noen. Jeg begynte å si ting som «beklager at jeg har glemt deg», og «tilgi meg», mens en uendelig mengde tårer strømmet nedover kinnene mine. Jeg visste ikke hvem jeg snakket med, men jeg visste at det var noen som jeg hadde kjent før, men som jeg hadde glemt. På veien hjem var jeg veldig forvirret. «Hvem var det jeg snakket med? Hvem var det jeg hadde glemt? Hvorfor gråt jeg?»

Alt dette skjedde under koronaperioden i august, 2020. Jeg var mye hjemme fra skolen og tilbrakte derfor mye tid på YouTube. En dag kom en video opp på forslagssiden, med tittelen «New Age to Jesus», altså «Fra nyreligiøsitet til Jesus». Jeg merket meg tittelen, men jeg bladde videre.

Så kom den samme videoen opp på nytt. Jeg bladde videre igjen, men da den dukket opp for tredje gang, tenkte jeg: «Ok, jeg tror universet vil at jeg skal se på denne videoen». Dermed lyttet jeg til en jente fortelle sitt vitnesbyrd. På dette tidspunktet hadde jeg aldri hørt om «nyreligiøsitet», og jeg fant ut for første gang at jeg var kategorisert i en religiøs retning.

Da jeg så på videoen og lyttet til det hun hadde å si, ble jeg defensiv. Jeg tenkte «stakkars jente som ikke skjønner hva jeg tror på», og «hun gikk for langt inni den mørke siden av ting, hun burde ha visst bedre». Jeg syntes synd på henne, men samtidig visste jeg at det hun snakket om, var sant. Så jeg trykket på den neste videoen som kom opp. Og den neste. Og jeg endte opp med å se rundt 100 videoer den samme dagen. Og det var ikke bare nyreligiøse som vendte om til den kristne tro, men mennesker fra islam, buddhisme, hinduisme, mormonisme, ateisme, jødedom, osv. Det fikk meg til å tenke. Hvis folk fra alle verdens religioner vender om til Jesus, så må det være noe ved navnet Jesus som er ekte og sant.

Jeg husker da jeg endelig skjønte og klarte å ta imot Jesus som Gud og min Frelser. Jeg bøyde kne foran vinduet på rommet mitt og ba om tilgivelse igjen, men denne gangen visste jeg akkurat hvem jeg snakket med. Jeg angret og anerkjente min synd foran Gud. Han tilga meg, og nå var hele livet mitt hans.

Noe av det første Gud sa til meg etter min omvendelse, var «gå og vitne til familien din». Men jeg fikk mye motstand. Familien min trodde at jeg var gal, at jeg var en del av en kult og at jeg rett og slett var ganske dum. Jeg skjønte ikke hvorfor Gud ville ha meg der, siden jeg så lite fremgang, men Gud viste meg at den beste måten å vitne til familien min på, var å vise dem Guds nåde, kjærlighet og karakter gjennom å tjene dem og elske dem slik Jesus har tjent og elsket meg. Så det var det jeg gjorde, mens Gud jobbet i bakgrunnen, og myknet deres hjerter.

I oktober 2021 kjøpte vi oss et nytt hus og flyttet til Mysen. Både søsteren og broren min hadde nå tatt imot Jesus som sin Frelser, men vi hadde fortsatt ingen kirke å gå til. Omsider fant vi frem til Mysen Adventistkirke. Jeg så et skilt der det stod bibelstudium og det tiltrakk meg.

Men jeg var forsiktig. Jeg hadde ikke lyst til å lede familien min inn i noe som ikke var bibelsk eller som var usant. Jeg hadde aldri hørt om adventistene før, så jeg ville undersøke før jeg tok med familien. Jeg ringte til pastoren og ble invitert til Livstilssklubben.

Da jeg kom til kirken, ble jeg tatt kjærlig imot av menigheten. Gjennom menigheten har jeg ved Guds nåde fått en ny familie i Jesus Kristus, og i dag er jeg veldig glad for å kunne si at hele familien min er blitt kristne. 11. juni 2022 ble jeg og mine to yngre søsken døpt sammen i Mysen Adventistmenighet, men viktigst av alt, til Jesus Kristus vår Herre og vår Gud. Uten Gud hadde jeg aldri klart noe av dette, og derfor må Han få all æren for alt. Det er Han som forandrer hjerter.