Nyheter

Lengst i nordøst samles fremdeles menigheten i Kirkenes hver sabbat. Willy Aronsen var nylig på besøk, og fikk tatt med dette bildet som en liten hilsen fra gruppen der. Sabbaten 20. august holdt han nattverdsgudstjeneste, og delte ord og toner med dem. Ann Oshaug er forstander, og leder ut i arbeidet i SørVaranger. Dessverre får de ikke så ofte besøk av talere utefra. Men de digitale mulighetene har ofte gitt dem taler til gudstjenestene via Zoom.

Vi hilser våre venner og trossøsken i det ytterste grenselandet mot Russland!

Ruben Henriksen (t.v.) og Tor Håkon Sigvartsen sammen med pastor Reidar Johansen Kvinge. Foto: Per Håkon Solberg Det var mange tårer i forsamlingen da Tor Håkon Sigvartsen ga sitt vitnesbyrd om sin åndelige reise, da han ble døpt i Mjøndalen den 20. august.

Sabbatsmorgen under Sommerstevnet sier Ruben Henriksen til meg: «Alle brikkene har falt på plass idet jeg har lyttet til David Asscherick og Ty Gibson denne uken. Jeg ønsker å følge Jesus og vil gjerne bli døpt i dag.»

Sabbaten 20 august ble begge opptatt i Mjøndalen menighet.

I år er vi så heldige å ha fått to ettåringer i SABU, Tiani Præstiin og Håkon Giesebrecht. Begge gikk ut fra Tyrifjord videregående skole nå rett før sommeren, og ønsket å ta et friår fra studiene. Valget ble SABU, for å kunne bruke tiden sin på å bidra til at barn og unge i Adventistkirken kan bli mer knyttet til menigheten, og bli bedre kjent med Jesus. Det er vi i SABU veldig glade for. Begge startet nå i august, og er godt i gang med ulike administrative oppgaver, og med å planlegge til ulike arrangementer. Som ettåringer, vil de få både lære og oppleve alt «behind the scenes», da jobben innebærer mye mer enn arrangementer. Vi håper at dette vil bli et spennende og givende år for dem begge, og gleder oss til å bli bedre kjent med dem.

Rebecca Riley Hofseth

Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Etter å ha vært ansatt på menighetsskolen i Bergen i 45 år, ble rektor Tone Kverndalen tildelt kongens fortjenestemedalje på skoleavslutningen før sommeren i år. Nå har hun også trukket seg tilbake og overlatt rektoransvaret for det som i dag heter Møllebakken skole, til Antra Sunde, som de siste årene har vært inspektør ved skolen.

Tove har vært rektor siden 1998, og skolen har utviklet seg mye under hennes ledelse. Hun var i sin tid medvirkende til navneendringen av skolen, og det siste tilskuddet til skolen hun har hatt ansvaret for, er nytt tilbygg til skolefritidsordningen. Tove er lektor i norsk, men har også undervisningskompetanse i tysk og engelsk, og har reist på mange språkturer til Tyskland med elevene sine. Hun har vært en pådriver for julemusikaler og skolegudstjenester, og har vært opptatt av at disse skal være samlende for skolefamilien og menigheten. Skolen i Bergen har også utmerket seg i Hjelpeaksjonen under hennes tid som rektor, og år etter år har de satt nye rekorder i innsamlingen til ADRA. Tove har gjort en jobb det står respekt av, og hun blir beskrevet som samlende, positiv og løsningsorientert.

Nå ønsker vi Antra Sunde alt godt i det hun overtar ledelsen av skolen.

Sauar: Aleksander Landsverk er rektor dette skoleåret mens Stian Landsverk har permisjon. Nidelven: Fredrik Myklebust har overtatt som rektor etter Rene Havstein. Han var tidligere inspektør. Engesvea skole: Rene Havstein er midlertidig rektor på Engesvea skole.

Av Atle Haugen Foto: Wenche Nodeland og Alf Magne Foss

Sommeren 2021 ble det karakteristiske stabburet på Skogli, flyttet 20 meter sørover for å gi plass til et nyere og moderne uteområde fremfor hovedinngangen. Nå er arbeidet ferdig, og området tatt i bruk.

Det var formell åpning av det nye uteområdet tirsdag 23. august. Direktør Alf Magne Foss holdt en kort tale, hvor han trakk frem den tidligere bruken av uteområdet, og behovet for rehabilitering og ombygging. På 70-80 tallet hadde området en dam med fontene og gullfisker om sommeren. På 90-tallet var det en røykebu der. Samtlige trær og busker som var i området før er fjernet, bortsett fra en hengealm, som vi vet må være fra før 1915 siden det er avbildet på et bilde fra den tid. Skogli har vært svært fornøyd med firmaene som har gjort jobben, melder Foss. Budsjettet ble holdt, og arbeidet ble ferdig en uke før planen. Videre plan for Skoglis uteområde, er å få til en natursti på området rundt selve hovedbygningen. Målet er også å få til et par sittegrupper med utsiktpunkter, og kanskje et område med utetreningsmuligheter.

Per Ivar Johansen stod for den formelle åpningen og snorklippingen. Per Ivar, som nylig ble pensjonist, har arbeidet på teknisk avdeling i over 30 år. Arbeidsfolkene fikk blomster fra Skogli: Tom Chutko fra Østbye og Sletmoen, Arkitekt Anette Blomli Rudi, og Jostein Barlund og Mathias Aas fra Barlund Anleggsgartner. Oversiktsbilde over det nye uteområdet ved inngangen til Skogli.

Av Tove Jørgensen Foto: Rolf Andvik og Tove Jørgensen

En uke i sommer var Adventistkirken i Trondheim utgangspunkt for en kampanje med fokus på Jesus. Under Olavsfesten, som hver sommer arrangeres i Trondheim, er det mange folk i byen og mange aktiviteter å delta i. Menigheten hadde lyst å la sitt lys skinne og inviterte til en aktiv uke. I tillegg til menighetens egne medlemmer kom det tilreisende både fra vest og sør. I løpet av uken ble vi som en familie. Vi laget mat sammen, spiste sammen, var ute på byen og snakket med folk, inviterte til kveldsmøtene, ga bort hundrevis av bøker og brosjyrer og var med på fellesturer. Kveldsmøtene ble delt mellom forskjellige talere: Rolf Andvik, Atle Aluwini, Kenneth Jørgensen og Joakim Hjortland. Disse aktuelle innleggene ble også strømmet, og kan fremdeles oppleves via youtube-kanalen «Adventistkirken Trondheim».

Temaene dreide seg om Jesus og hvordan vår tro kan styrkes ved at både datidens historikere og gamle profetier understøtter at Han var her på jorden, og vi ser at Hans liv, død og oppstandelse oppfylte profetiene nøyaktig. Det er all grunn til glede og håp om at resten av løftene også vil holde ved at Jesus snart kommer igjen. Vi er bedt om å så, og så vil Gud sørge for vekst. Måtte frøene som ble sådd i Trondheim, spire.

Sabbaten den 20.august var en gledens dag i Skotselv. Lisa Madelen Nilsen hadde bestemt seg for å ta dåp, og vi har sett fram til dette lenge. Lisa har vokst opp i menigheten, vi har kjent henne fra hun ble født, og hun har kjent oss. Det har hele oppveksten vært naturlig for Lisa å gå i kirka på sabbaten. Likevel må en selv etterhvert ta en egen avgjørelse, en kan ikke bare lene seg på foreldre og søsken. Derfor har Lisa siden jul studert Bibelen sammen med forstander Ziemek Pawlucki, og ja,- dette ville hun. Hun vil ha Jesus med seg gjennom livet.

Onkel og pastor Philipp Reiner kom fra Østerrike for å døpe niesen sin. Prekenteksten var fra Salme 23 og gudstjenesten foregikk i menighetslokalet vårt. Vivien og Naomi sang, og Anna Maria hadde skrevet et spesielt dikt i anledning dåpshandlingen. Lisa ga også sitt eget vitnesbyrd om vegen fram til den avgjørelsen hun hadde tatt. Imidlertid ville Lisa at selve dåpshandlingen skulle foregå på Mortenstjern hvor hun i barndom og tidlig ungdom hadde tilbrakt mange sabbatsettermiddager. Det ble ekstra meningsfylt å bli døpt akkurat der. Etter at dåpen var over, holdt pastor Philip en appell, og spurte om andre også hadde overveid å ta et aktivt standpunkt for Jesus. Det var det flere som hadde. De gikk ned til vannkanten og pastor Philipp ba for hver enkelt.

Det var en gledens dag i Skotselv. Og i himmelen!

Karen Anna Hogganvik

Av Emma og Diana Poltavets

Dette var sommeren hvor vi virkelig skulle få oppleve det norske adventistfellesskapet.

Å være adventist hjemme, handler også om å være med på forskjellige menighetsarrangementer: Leirer, årsmøter, ungdomsledertrening osv. Vi reiser, lærer nye ting, vokser og blir kjent med nye mennesker. Etter hvert kjenner vi ganske mange, men naturligvis ikke alle, for Ukraina er et stort land og det er umulig å kjenne alle.

Men når man må forlate det, og reise til et annet land, en annen kultur og et helt annet felleskap, så lengter man etter å føle seg inkludert. Da vi kom til Karmøy, opplevde vi en lokalmenighet som omfavnet oss med så mye varme. Og da sommeren kom med tid for leirer, fikk vi muligheten til virkelig å oppleve arrangementene til den norske Adventistkirken.

Impact åpnet leir-sesongen. Det handlet om kommunikasjon med unge mennesker, åndelig atmosfære og misjonsaktiviteter. Vi vokste ikke bare åndelig, men det var uforglemmelig interessant. Vi fikk arbeide med andre ukrainske flyktninger, og vi ville så gjerne at de også skulle føle kjærlighet, varme og omsorg. Jeg tror vi lyktes.

På Levende vann hjalp vi til på kjøkkenet. Noen av dagene var skikkelig travle, men samtalene mens vi arbeidet, og glade mennesker som takket for super mat, ga styrke.

Disse leirene var fulle og fantastiske, men arrangementet vi hadde størst forventninger til var Adventist Youth Congress. Vi fikk muligheten til å være en del av den norske delegasjonen der. Talerne var inspirerende, og programmet ellers veldig bra. Vi likte særlig lovsangen og den fremførte musikken. På denne kongressen fikk vi mulighet til å bli kjent med folk fra mange forskjellige land, og lære om kulturen deres. Det var utrolig bra. Disse seks dagene var så fulle av inntrykk at vi var ganske utmattet etterpå. Vi er så takknemlige til de som organiserte turen for oss, som hjalp oss, og sørget for at vi ikke satt og kjedet oss i fritiden. Selv om vi er ukrainere, sørget disse folkene for at vi følte vi hørte til blant de norske.

Søndag 21. august var det endelig klart til avreise til Filippinene for Kenneth og Marianne Bergland og datteren Åsne. Som vi meldte i forrige nummer, skal Kenneth undervise på Adventist International Institute of Advanced Studies, AIIAS. Det har tatt sin tid å få orden på papirene og alt det praktiske, men nå er de vel fremme på Filippinene til en ny hverdag. – Vi har blitt tatt utrolig godt imot av de andre her, melder Kenneth. - Vi har fått vår egen botaniske hage, med trær av mango, pasjonsfrukt, guava, rambutan, jackfruit, calamantzi, og kokos voksende like rundt huset, bare for å nevne noen. Med andre ord er det en liten overgang fra Vesterålen, skriver han.

Vi ønsker dem Guds beste og vil komme tilbake med mer fra Kenneth når familien er kommet vel i orden.

Av Kristoffer Thunem

Bergen har i mange år vært en aktet studentby. Folk strømmer til fra inn- og utland for å oppleve kultur, breiflabb, stappfulle bybaner, natur og ikke minst, for å ta et dypdykk i akademias berikende verden. Adventister er intet unntak for denne trenden. Men hva er det som trekker dem hit? La oss ta sabbaten 20. august som et eksempel. 20. august var dagen for høstens første studentsabbatskole. Vi var omkring 20 personer, og til vår store glede kunne vi konstatere at veldig mange av dem var helt nye ansikter! Studiet ble ledet av Karina Dunseth, og samtalene var både spennende og lærerike. Ryktene sier at vi ved noen senere anledninger skal ha studentsabbatskole etter gudstjenesten – med middag. Jeg sliter med å forestille meg den svimlende massen med studenter som vil komme rasende inn når de lokkes med ekstra søvn og mat!

Senere samme dag hadde pastorfamilien invitert studentlaget på besøk til seg etter kirken – med løfte om mat. De 35 som hadde meldt sin interesse for å komme, måtte da klare å forflytte seg fra kirken til pastorboligen. Mang en bil ble fylt opp til det lovlige passasjerantallet, men studentene måtte også trosse strie regnskurer, og bestige de mange høydemetrene fra parkeringsplassen opp til høyden hvor pastorfamilien har sin festning. På toppen, ble de andpustne og gjennomvåte studentene utstyrt med kniver og diverse andre kjøkkeninnretninger, og pisket rundt av vertinnen. Bønner ble most, grønnsaker partert, og til slutt kunne vi alle nyte godene av gjestfriheten til herr og fru Andersen og de kyndige hendene som hadde forberedt måltidet.

Etter at gjennomsnittsvekten hos de oppmøtte hadde økt med omkring to fulle tacolefser, var det tid for leker. I løpet av lekene så vi studenter dramatisere scener fra kjente filmer, andre grupper måtte komponere dikt, lage quiz, eller simpelthen gi tre gode argumenter for at det er/ikke er håp for fremtiden. Festen fortsatte etter lekene. Vertskapet hadde nemlig ambisjoner om å øke gjennomsnittsvekten med enda to porsjoner deilig sjokolademousse. Ja takk!

Det er tydelig at det er en stor ansamling adventiststudenter i Bergen. Men studerer du studentlagsmassen i Bergen, vil du finne at veldig mange av «studentene» er i fullt arbeid, og hadde sin siste eksamen for flere år siden. Men hvordan kan man si nei til fellesskapet som vi har i studentlaget i Bergen? Det tror jeg egentlig ikke man kan.

I Det nye testamente blir Guds barn og menigheten minnet om at «all god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far; …» (Jak 1,17). Hva er bedre eller mer fullkomment enn et nyfødt barn? Det er en gave fra Gud (Sal 127,3). Og denne gaven bringer mange velsignelser inn i foreldrenes og familiens liv i form av gledesfylte opplevelser, utfordringer og gjensidig kjærlighet. Dette gjelder også den åndelige familie, menigheten, spesielt når barn blir presentert og velsignet i menigheten som et ledd i gudstjenesten.

Sabbaten 23. juli i sommer var det et slikt høydepunkt i Lillehammer. Kurt og Louise Skogland kom med sin nyfødte gutt for at han skulle bli velsignet. Lille Gjermund, født 2. juni, ble båret fram for Gud og menigheten av foreldrene og Ingvald, Gjermunds to år eldre storebror. I sin fullkommenhet var sju uker gamle Gjermund eksemplarisk og syntes heller å ville sove enn å registrere at han var senter for alles oppmerksomhet, mens storebror var mer forstyrret av menighetens fokus.

Familien tilhører Sandnes menighet som får gleden av å se og oppleve Gjermund vokse opp, og være sitt omsorgsfulle ansvar bevisst i denne prosessen. Dette skjedde i Lillehammer fordi Louise kommer opprinnelig herfra hvor hennes foreldre, Linda og Leif Ole Bach, bor. Til anledningen kom også lille Gjermunds oldeforeldre, Ruth Marie og Finn Møller Nielsen, og gledet seg over Guds gave.

Jesus sa: «La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til.» … Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem (Mark 10,14.16).

Det var en glede for undertegnede pastor å lede denne handlingen.

Reidar Larsen

2.- 6. august møttes 2500 adventister fra hele Europa i Lahti, som ligger en time nord for Helsinki, Finland. Byen er akkurat så liten at hele sentrum er tilgjengelig til fots. Været var fantastisk, og overalt hvor du gikk, møtte man «familie» med congress-t-shirts. Arrangementet var et samarbeid mellom den Trans-Europeiske, og den Inter-Europeiske divisjonen.

Alle visjonære menighetsledere fra både distrikter, unioner og divisjoner i hele Europa møtte naturligvis også opp på denne største, viktigste og dyreste samlingen europeisk adventisme investerer i. I tillegg til morgen- og kveldsmøtene, var det både workshops og sosiale arrangementer, samt en Festival of Nations åpen for hele byen. Det at nesten hele gjengen prøvde å få plass i de etter hvert litt for trange workshop-lokalene i stedet for å være ute i den deilige sommersola, sier ikke lite om disse ungdommenes ønske om å vokse, lære og bli utrustet.

Å få lov til å tilbe Gud sammen med en så stor internasjonal familie av energiske misjonsorienterte brødre og søstre, var rett og slett utrolig oppmuntrende. – Harald Giesebrecht

Ungdomskongressen i Finland var et av mine høydepunkter fra denne sommeren. Jeg likte alt fra møter, musikk og workshops til sosiale aktiviteter, samtaler med nye mennesker, og å treffe gamle venner man ikke har sett på lenge. Takknemlig for at jeg disse dagene fikk bli bedre kjent med Gud, meg selv og andre adventister på egen alder. – Victoria Flankegård

For meg var kanskje lovsangen og musikken det største. Helt utrolig å få synge sammen med 2500 ungdommer. Jeg synes også det var stort å få lov til å være en del av det norske teamet. – Vidar Hovden

Dyktige talere og workshop-ledere som snakket om aktuelle og viktige temaer som mat/alkohol, tilbedelse og relasjoner. Og så likte jeg følelsen av et stort fellesskap, det å oppleve at man ikke er alene om troen, som det fort kan føles som innimellom. – Karina Tähti Dunseth

AYC i Finland var en stor opplevelse. Etter noen år med manko på store folkemengder, så var det ekstra sterkt å se nærmere 3000 unge europeere komme sammen for å prise Gud. Det gir håp for fremtiden for kirka vår. Prikken over i'en var nydelig vær med sol og 25+. – Simen Trolsrud

Menighetene i Vesterålen trosser den geografiske avstanden for å oppleve fellesskap.

Tekst og foto: Adam Hazel

Nord-Norge er kjent for sine vakre fjell og naturopplevelser, men det er også kjent for de store avstander man må forholde seg til. Til tross for avstanden, pleide menighetene i Vesterålen å møtes jevnlig for å feire sabbaten sammen, og forsterke felleskapet. Disse begivenhetene fikk navnet «Fellessabbat». Imidlertid førte to år med pandemi til at «Fellessabbaten» måtte legges på is inntil vi trygt kunne møtes igjen.

Vi takker Gud for at vi nå kan samles, og 20. august hadde vi vår første «Fellessabbat» samling uten coronavirus-restriksjoner! Menighetsmedlemmer fra Bø, Melbu og Sortland koste seg med lovprisning, tilbedelse, mat og ikke minst, fellesskap. Vi fikk besøk av Tom Angelsen som delte et passende budskap om avstand og nærhet – i Kristus er vi ikke lengre langt borte.

Det var spesielt rørende for meg å se hvor mange nasjonaliteter som var representert i vår gruppe av ca. 40 personer. Jeg kunne se folk fra Norge, Russland, Estland, Latvia, Colombia, Kongo, England, Filippinene, og jeg tror det nok var enda flere land representert.

Vi fikk bruke Pinsekirken gratis, og svaret fra lederen i Pinsekirken til mitt spørsmål om hvorfor de var så snille mot oss, oppsummerer essensen av våre fellessabbater: «Vi er søsken …»

Neste gang vi møtes (1. oktober), får vi besøk av Joachim Fosse. Det gleder vi oss til, og så klart er også du velkommen – om du orker reisen!