Adventnytt 2021 10

Adventnytt

Nr 10-2021

TR OFA S T H E T – R AUS HE T – S A MFUNNSANSVAR

Bønneukelesninger:

Jeg vil gå Sendt for å dele

Adventnytt 10-2021

Undervisning fra Bibelen og reportasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.

Som syvendedags-adventister er vi aldri alene i denne verden.

Vi er aldri alene på veien fram mot målet.

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Atle Haugen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Tom Angelsen, Marianne Dyrud, Øyvind Gjengstø, Jóhann E. Jóhannsson, Claes Lundström.

ADVENTISTKIRKENS ORGANISASJONER: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse Web: www.adventist.no E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder: Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Marianne Dyrud E-post: marianne.dyrud@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse Tlf.: 481 55 628 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Claes Lundström Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Tlf: 992 49 714 E-post: finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år.

Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 1. i hver foregående måned. Ø M E R KE LJ 24

1

T

I

Trykksak

37

9

M

Layout: Norsk Bokforlag Trykk og innbinding: 07 Media AS

Innhold

3 "Jeg vet om dine gjerninger..." Åp 3

4 Aktivitetskalender / Leserbrev

5 Vi har alle trukket kølappen

6 Nyheter

9 Min vei til frelse

10 Adventistkirken med stand på Arendalsuka 11 Virologi og teologi 13 TVS-kontakten 17 Bønneukelesninger 37 Barnas bønneukelesninger 42 Chicago brenner 44 Vi minnes

46 Vi gratulerer mm.

48 Valg som utfordrer

AdventistInfo nyhetsbrev

Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no

Følg oss på Facebook

www.facebook.com/adventist.no

Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden!

Våk og hold ut i bønn for alle de hellige.

Adventnytt på nett

(Ef 6,18)

Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no.

Forsidefoto: Diversity Studio / iStock / Getty Images Plus / Getty Images

Adventnytt 10-2021

LEDER

«Jeg vet om dine gjerninger…» Åp 3 Iblant mine nedstøvede papirer og notater, ligger et hefte om Daniel og Åpenbaringen vi hadde som teksthefte i bibeltimene til Per Bøhmer på Tyrifjord videregående skole da jeg var elev der for 40 år siden. I det heftet har jeg understreket et sitat jeg trodde kom fra Ellen White. Men jeg har aldri funnet det igjen hos henne. Men hva har man Google til?

Det viser seg å komme fra et undervisningshefte utgitt av Generalkonferensen i 1950-årene og er overskriften de har gitt til et sitat fra Ellen White. Uansett er setningen viktig og har aldri forlatt meg: “Faith Is Belief Put To Work” – Tro er overbevisning satt i handling.

I mange sabbatsskoleklasser har den evige diskusjonen mellom «Paulus og Jakob», om hva som er viktigst av tro og gjerninger, rast og splittet menigheter. Den diskusjonen har vært en fryktelig blindgate som ikke har ført oss noe sted hen. Det er fordi vi har gjort gjerninger til et spørsmål om vårt bidrag til frelsen, i stedet for å snakke om hva troen har å si for vårt praktiske liv. Bibelen gjør det tindrende klart at frelsen helt og fullt er Guds sak: Jesu liv og død for oss er det eneste håp om frelse vi har.

Når det er klarlagt, burde vi snakke mye mer om gjerninger!

En som gjorde det, feires i år med 250-årsjubileum. Hans Nielsen Hauge og hans bidrag til norsk kristenliv og samfunnsutvikling er i fokus igjen. Ja, mange hevder at han på mange måter la grunnlaget for utviklingen av det moderne Norge.

Og det var troen som drev ham!

Visst var han vekkelsespredikant da han i fire år gikk Norge på langs og på tvers mens han strikket, holdt møter og også fant tid til å skrive bøker. Bøker som ble trykket i enorme opplag. Smågruppene og vennesamfunnene han startet og inspirerte, ble en trussel mot det etablerte samfunnshierarkiet, og han ble fengslet gang på gang, inntil han var fysisk nedbrutt. Men sporene han satte, forandret Norge.

Hauge kom fra en streng pietistisk kristendomsforståelse. Der gjaldt personlig forsakelse og plikt i godt monn! Men da han fikk sitt åndelig gjennombrudd mens han pløyde åkeren på gården sin i Tune, fikk han et kall med et videre perspektiv. Hans kristendomsforståelse var fortsatt preget av dypt alvor. Men det var slett ikke åndelig svermeri han inspirerte sine etterfølgere til. Han var opptatt av at troen skulle gagne livet og samfunnet. For å bekjempe fattigdom, måtte han få folk i arbeid. Dermed startet han en rekke virksomheter innen gårdsdrift, fiskeri, handel, treforedling, trykkerier, saltverk osv. Det er anslått at han skaffet arbeid til over 7000 personer, et betydelig tall i et langt tynnere befolket land enn i dag.

Som Martin Luther før ham, så han helt vanlig arbeid som en hellig handling. Ansvaret for å forvalte våre talenter og ressurser, var en viktig religiøs drivkraft for Hauge. Virksomhetene han startet, skulle både lønne seg økonomisk og bedre de sosiale forholdene for folk.

Adventnytt 10-2021

Tro er overbevisning satt i handling.

Som menighet har vi valgt Samfunnsansvar som en av verdiene i langtidsprogrammet vårt. Det har med troen vår å gjøre. Altfor ofte har vårt fokus på Jesu gjenkomst fått oss til å fokusere på oss selv og tanken på om vi er rede til å møte vår frelser. Det bør vi som troende allerede være! Derfor bør vårt fokus og våre gjerninger være rettet mot samfunnet og menneskene rundt oss. Gjennom våre vanlige jobber, gjennom våre frivillige engasjementer og gjennom våre liv, kan vi være med på å gjøre verden rundt oss til et bedre sted for dem vi møter.

Det var det Jesus gjorde. Han helbredet syke, han trøstet, han hjalp utstøtte tilbake til livet og han gjorde ikke forskjell på folk basert på kjønn, rase eller status. Det samme kan vi bidra med gjennom jobbene og våre frivillige engasjementer. Det er ikke bare forkynnelse og spredning av litteratur som vitner om Jesus. Gjerningene vår betyr antagelig langt mer. Det er ikke antall bøker som ble spredt, som står igjen som minner etter Hans Nielsen Hauge, selv om bøkene hadde en viktig rolle. Det er hvordan han forandret menneskers liv gjennom både sine vitnesbyrd og sine gjerninger for andre som har gitt ham den betydningen han har hatt.

Det er lett å peke på at ADRAs virksomhet forandrer liv. Og det er flott at så mange støtter det arbeidet de gjør. Men la det ikke bli med det! Det du gjør i ditt daglige liv for de rundt deg, er like viktig.

Tro er overbevisning satt i handling. Tenk over hvordan du kan la troen prege det du gjør til daglig!

La oss sammen vise Samfunnsansvar ved å engasjere oss i samfunnet rundt oss.

På forskjellige måter. Alle har vi noe vi kan bidra med.

Alle engasjert! sier vi, og mener det.

REDAKTØR: Atle Haugen er redaktør i Adventnytt, men også pastor i Adventistkirken Cornelius i Oslo.

3

NYHETER

NB! På grunn av koronakrisen kan det være usikkerhet rundt flere av arrangementene på oversikten. Følg med på www.adventist.no

Aktivitetskalender

Leserbrev

OKTOBER 1.–3.

NND Leder og inspirasjonstreff

15.–17.

Inspirasjonshelg Mattesonskolen

16.

Høstmøte, Oslo

22.–24.

Teen Forum, Lillehammer

25.–30.

Bønneuke TVS

29.–31.

Ledertreff VND

29.–31.

Ledertreff SABU

NOVEMBER 5.– 7.

Leserbrev til Adventnytt Vi minner om at leserbrev til Adventnytt heretter skal være på om lag 150 ord. Leserinnlegg skal først og fremst være korte responser på artikler som har stått i bladet, eller småglimt fra livet. Slike responser kan sendes inn som melding til post@adventnytt.no.

Innlegg som er relevante for Adventnytt bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon.

NB! Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk i leserbrev.

Ekteskapshelg

6.–13. Bønneuke 13.

Alle engasjert

13.–19.

e-Week of Prayer for Youth and Young Adults

25.

Pastorsamling ØND

27.

Fotballcup, Mjøndalen

28.

Styremøte ØND

Menighetskalender OKTOBER 16.

Profetiens Ånds dag

16.

Offer: Adventnytt (C)

23.

Fokus på skaperverket

NOVEMBER 6.–13.

Bønn og fellesskapsuke

6.–13.

Global uke

13.

Offer: Bønneukeoffer til Global Misjon (GC) (F)

20.

Dagen for helse og miljø

20.

Offer: Helse- og miljøarbeidet (E)

VAKSINE

Vi registrerer dessverre at mange adventister som vi kjenner eller vet om, ikke vil la seg vaksinere i forbindelse med Covid 19.

De mest fanatiske konspirasjonsteorier høres, eksempelvis at alle som tar vaksinen får ødelagt immunforsvaret og dør i løpet av ca. to år, eller mindre skremmende, at vaksinene ikke er tilstrekkelig utprøvd, og man er redd for uheldige langtidsvirkninger.

Felles for de fleste av disse menneskene er at man tenker på seg selv. Hvor er den kristne dugnadsånden, hvor vi vil hjelpe hverandre og resten av verden så vi ikke får nye mutasjoner som kan ta livet av svært mange?

I stedet for å være med på å utrydde en pandemi, er det dessverre mange syvendedags-adventister som bidrar til at den eskalerer.

Med disse holdningene kan vi ikke nå andre fornuftige mennesker med vårt budskap.

Ville Jesus tatt vaksinen for menneskehetens skyld? Hvilke holdninger sto han for?

Hilsen Torill og Kurt Callesen

A: TED B: 50% TED 50% DNU C: DNU D: Distrikt E: 10% GC / 90% DNU F: GC

4

Adventnytt 10-2021

GJESTELEDER

Vi har alle trukket kølappen – Vi har alle trukket kølappen.

Det begynner å bli noen år siden en venn sa disse ordene til meg. De ble sagt med et glimt i øyet, men likevel med alvor. Vi snakket ikke om å vente i en butikk, apoteket eller andre steder med kølappsystem. Vi snakket om livet og døden og at slik livet er blitt, er døden den mest demokratiske av alle livets erfaringer.

Ja, i noen tilfeller kan livet forlenges med god behandling, en behandling som ikke alle har tilgang til, men døden er en universell erfaring som rammer oss alle. Ved livets grense er vi alle like.

I hverdagen er denne tanken ganske langt bak i hodet mitt. Det er ikke ofte jeg i hverdagen går rundt og tenker på at «de levende vet at de skal dø, men de døde vet ingen ting» (Fork 9,5). Selv om Forkynnerens bok sier: «Bedre enn å gå til festmåltid er det å besøke sorgens hus» (7,2), har jeg som oftest nok med hverdagen, det livet jeg lever her og nå og alt som skal planlegges i dagene (og noen ganger årene), som ligger foran. Det er noe godt med det også. Gud har gitt oss livet, et liv vi skal være tilstede i. Vi skal ta ansvar, glede oss, hjelpe hverandre og ta imot hjelp når vi trenger det. Livet skal leves i takknemlighet.

I forrige uke forrettet jeg i en begravelse. I begravelsen var det familiemedlemmer av den som hadde gått bort, venner, bekjente, menighetsmedlemmer og folk fra bygda. Som troende og adventist gir Bibelen meg håp i møte med sorg og død. En av Bibelens mest kraftfulle tekster om død og sorg står i 1. Tessalonikerne 4,13-18:

være sammen med Herren for alltid».

Troen på gjenopprettelsen gir håp og trøst!

Oppstandelseshåpet løftes fram i flere av Det nye testamentes tekster. Her er tre nøkkeltekster som gir håp i møte med død og sorg: Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø» (Joh 11,25-26).

Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet (1 Kor 15,51–52).

Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde (1 Pet 1,3).

Livet skal leves i takknem­ lighet.

Vi vil at dere skal vite, søsken, hva som skjer med dem som er sovnet inn. Dere skal jo ikke sørge som de andre, de som er uten håp. For om Jesus døde og sto opp, og det tror vi, så skal Gud også ved Jesus føre dem som er sovnet inn, sammen med ham. Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som fremdeles lever og blir igjen her helt til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn. For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først. Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. Trøst og sett mot i hverandre med disse ordene!

Adventnytt 10-2021

Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

I denne teksten henvender Paulus seg til de som er igjen når noen har gått bort. Paulus peker på at sorg og død er en universell erfaring. Uansett bakgrunn og livssyn rammes vi. Han oppfordrer oss til å sørge, for når en som står oss nær, går bort, etterlater de et tomrom der lengsel etter den som har sovnet inn, smerter.

Men, sier Paulus, for den troende bærer sorgen også med seg håp. Jesu død og oppstandelse gir håp. De som har sovnet inn i troen på Jesus skal vekkes til live når Herren kommer tilbake, og sammen skal vi bli rykket bort for å møte Herren. Og så «skal vi

Jo eldre man blir, desto oftere blir hverdagen avbrutt av at noen vi kjenner går bort.

Jesu død og oppstandelse gir håp, fordi Han en dag skal vekke til live igjen de som døde i troen på ham.

Vi skal ses igjen!

«Trøst og sett mot i hverandre med disse ord»

Tom Angelsen er distriktsleder i Nordnorsk distrikt.

5

NYHETER

Dåp på Haugalandet

Foto: Olga Vasilchenko

Foto: Benjamin Gustavsen

To menigheter (Haugesund og Sør-Karmøy), hadde gleden av å være vitne til dåp lørdag den 4. september. Hallstein Tjøsvoll (20 år) hadde studert kirkens tro og lære og kommet frem til at han også ønsket å tilhøre Jesus, og bli en del av adventistfamilien.

Hallstein ble døpt i kirken i Haugesund, og sluttet seg samtidig til Sør-Karmøy menighet. Vi takker og priser Gud for hans beslutning. På bildet ses pastor Lars Dorland, Hallstein Tjøsvoll og Mari Tjøsvoll som er Hallsteins mor og forstander i Sør-Karmøy menighet.

Festsabbat i Bergen Adventistkirke

Foto: Darin Chadwick

Den 4. september var det festgudstjeneste i Bergen, og menigheten så tilbake på flere av de gode tingene som har skjedd i en vanskelig tid. Høydepunktet denne sabbaten var historien om hvordan Den hellige ånd hadde ledet Edina til Gud, og dåpen hennes ble et sterkt vitnesbyrd for alle som satt i salen.

HUSK: MELD ADRESSEFORANDRING! Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse, slik at du ikke går glipp av et viktig månedlig lyspunkt, Adventnytt!

E-post: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

UNGDOM SOM IKKE FÅR ADVENTNYTT? Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv i høst og nå bør få sitt eget abonnement på Adventnytt?

Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistkirken bosatt i Norge.

Send navn og adresse på den som skal ha bladet, til: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

6

Safi Kisunzu og Kevin Mortensen sammen med menigheten pastorene Fredrik Schneider og Tom Angelsen

Tromsø – Dåp og opptak i menighet Sabbaten 4. september var en festdag for Adventistkirken i Tromsø. På gudstjenesten så menigheten Kevins dåp på video; han ble døpt på Sommerstevnet for unge voksne i juli av Fredrik Schneider. Deretter ble Safi Kisunzu døpt, før de begge ble tatt opp som medlemmer i Adventistkirken i Tromsø. Vi gleder oss sammen med Safi og Kevin over valget de har tatt om å følge Jesus.

Adventnytt 10-2021

Første dåp i Adventistsenteret i Oslo Av Delfred Onde Nedstengningen har vært svært utfordrende for Adventistsenteret i Betel Adventkirke i Oslo. Men gjennom Den hellige ånds ledelse var vi i stand til å finne effektive veier og midler til å gå videre.

Hannah og jeg begynte å gjøre noen av prosjektene våre online gjennom Zoom. For å være ærlig, var ikke Hannah og jeg sikre på om dette ville være så effektivt. Men ved Guds nåde vokste deltakertallet raskt etter noen få uker. På en god fredag kunne vi ha 20-30 personer med, og på en god lørdagsmorgen kunne vi ha 60 - 70 personer. Vi trodde nok det bare ville vare i et par måneder.

Men disse menneskene deltok regelmessig og trofast og ble med oss til den aller siste fredagen og lørdagen med nedstengning.

Vi kan med glede også si at rundt 20 prosent av våre faste deltakere er venner fra forskjellige kirkesamfunn og ulik religiøs bakgrunn. Deltakerne våre synes det er enklere og mindre skremmende å invitere vennene sine med på Zoom fordi de ikke trenger å snakke der. Så de bare legger ut lenken til møtene på Facebook-siden sin, eller sender den via Messenger uten engang å si et ord, Zoomplakatene og koblingene er allerede selvforklarende.

De inviterte opplevde det mindre beklemmende å bli med på dette enn å møte opp i kirken. Her kunne de delta på møtene hjemme hos seg selv med kamera av, til og med. Før og etter møtene åpnet vi også for å komme med forbønnsønsker for venner og familier. Et stort antall av deltakerne vi hadde bedt for, kom tilbake og fortalte oss at våre bønner var blitt besvart. Etter et par måneder fikk det flere til å åpne seg, og de ble med oss i digitale bibelstudier.

Og nå i august, ga to av våre bibelstudenter og gode venner, Raluca (opprinnelig fra Romania), og Karolina (opprinnelig fra Polen), sine liv til Jesus og aksepterte ham som sin personlige frelser, og ble døpt i Adventkirken Betel. Det var en høytidsdag ikke bare for Adventistsenteret i Oslo og Betel kirke, men fremfor alt i himmelen.

Hannah og jeg hadde møtt dem før nedstengningen da vi kom til Norge og begynte å virke som misjonærer for Adventistsenteret.

Vi ble veldig gode venner og Hannah og jeg hadde bibelstudier med Karolina.

Raluca var elev på norskkurset vi tilbyr, og var også med på matlagingskurs. Begge ble også med i vår engelske sabbatsskoleklasse. Da nedstengningen startet, trodde vi det ville påvirke deres åndelige reise negativt. Men det var det motsatte som skjedde. Våre bibelstudier med Karolina ble enda mer inngående gjennom Zoom. Det førte også til at kjæresten hennes ble med i bibelstudiene og møtene våre. Og så en dag åpnet også Raluca endelig opp for bibelstudier på nett i tillegg til å delta på våre fredags- og lørdagsmøter.

Hvis det er vilje, finnes det alltid en måte!

Men all ære går tilbake til Gud for hans ledelse, og for å velsigne vår innsats for å fremme hans arbeid til tross for utfordringene vi står overfor. Fortsett å be for vårt senter i Oslo når vi nå går videre i denne nye «normalen».

Dåp i Betel Den 14. august var det duket for dåp i Betel. Melissa Myklebust døpte Ingvild Fordal, i tillegg til de to Delfred Onde fikk døpe.

Ingvild er nyansatt lærer på Østmarka skole. Alle ønsket de å vise verden at de vil vie livet sitt til Jesus. For en festgudstjeneste det var! Alle tre har oppdaget Bibelen, Jesus og Adventistkirken i løpet av de siste par årene.

- Det er så spennende og inspirerende når man får følge mennesker i deres trosreise, sier Melissa Myklebust, og hvilken glede det er for menigheten når fellesskapet vokser!

Vi gleder oss til å bli enda bedre kjent med Raluca, Karolina og Ingvild, og takker Jesus for disse flotte damene.

Adventnytt 10-2021

7

NYHETER

Dåp i Mjøndalen

Et flott tilskudd til menigheten var da Christopher Naylor ble døpt den 22. august 2020, og ved hans foreldre Samantha og Mike fikk overflyttet sine medlemskap fra England. Christopher har vært en sentral person for å få til direktesendte gudstjenester gjennom hele koronaperioden – et strålende eksempel på «Alle engasjert».

Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus.

(Gal 3,27 )

Dåp i Cornelius Elin Andersen føler stor glede over å «ha kommet hjem». Fredag den 20. august 2021 ble hun døpt. Som hun uttrykte det: «Jeg har lenge kjent på at det er dette Jesus vil for mitt liv.»

Sabbaten den 21. august var det igjen festgudstjeneste da tre ungdommer sluttet seg til sangen «alt for Jesu fot jeg legger». Sifa Esperance var bare ett år da familien måtte flykte fra Kongo til Uganda. Der bodde hun i flyktningeleir i 16 år – uten skolegang. Hun er nå 25 år, ferdig utdannet helsefagarbeider, gift og har tre barn. Sifa har hatt en bratt læringskurve. Hun gleder seg over Guds ord og ser fram til videre engasjement i menigheten.

Sabbaten den 14. august var det dobbel glede i Cornelius menighet i Oslo. Vi kunne åpne for gudstjenester igjen for første gang siden oktober og vi fikk være vitner til at Tonje Bøhmer ble døpt. Ungdomspastor i Oslo, Melissa Myklebust, har også jobbet med en elevgruppe på TVS i vinter, og var den som fikk døpe Tonje. Hun går nå i 3. klasse på TVS, men er så absolutt en del av Cornelius. Vi gleder oss med himmelen og henne!

Mathea og Savannah Løver har sunget om Jesus hele livet. Sammen med sanggruppa «Seven» har de hatt utallige konserter i kirker og menigheter i hele Norge. «Troen har vært med hele veien, og vi er glade over å får være Guds barn», var deres vitnesbyrd før dåpen.

8

Adventnytt 10-2021

ERFARING

Min vei til frelse Av Timo Taidla I 33 år gikk jeg i mørket. Da hjalp Gud meg ut til lyset.

Jeg heter Timo, og kommer opprinnelig fra Estland. Jeg vokste opp i en ateistisk familie, og levde som vanlige verdens mennesker: røykte, drakk, spiste hva jeg ville og jobbet alle dager.

I 2010 traff jeg som ved et mirakel fra Gud, Kristi, som ble min kone. Hun var blitt døpt i Adventistkirken i Estland i 2001, men da vi møttes, hadde hun mistet kontakten med Gud. 2012 mistet hun jobben i Estland, og vi ble invitert til å jobbe i Norge. Vi tok sjansen.

I 2013 fikk vi den første gutten vår og i 2015 en gutt til. Livet ble utfordrende: små barn, jobb, husrenovering og mange andre ting i tillegg. Alt strevet fikk Kristi til å søke Gud. Hun begynte å be og lese Bibelen igjen. Det hadde god påvirkning på både henne og barna. De var interessert i fortellingene som mamma leste fra Bibelen, og det ble mange samtaler mellom dem om fortellingene.

Jeg fikk også vite litt mer om Bibelen.

Gradvis oppmuntret hun meg til å prøve selv om hans ord stemmer, om hans løfter holder. Litt etter litt ble jeg kjent med Gud, men hadde ingen sterke følelser rundt det. Men et frø var blitt plantet.

2018 ble datteren vår født. Etter fødselen fikk kona mi fødselsdepresjon. I tillegg kom andre helseplager som førte til at hun noen dager før jul i 2019, kollapset og ble nesten tre uker på sykehuset.

Med henne kollapset også min verden.

Jeg hadde alltid jobbet hardt for å tilby dem hjem, mat, fine ting osv. Plutselig mistet alt mening. Da dukket spørsmål opp som: – Hvorfor er vi her?

– Hva er meningen med det vi gjør?

– Må vi bare jobbe hele livet og dø deretter?

Adventnytt 10-2021

Claes og Elbjørg Lundström sammen med Timo og Kristi, medlemmer fra Sandnessjøen menighet og venner fra Mosjøen også.

Før alt dette, var jeg alltid opptatt med ulike prosjekter, og hadde lite tid til familien. Sykdommen hennes førte til mange epileptisk-lignende anfall, og nå måtte jeg sitte hjemme og være der for både henne og barna. Det var ikke lett.

Det jeg ikke forsto først, var at dette skulle bli til stor velsignelse for oss! Nå begynte også jeg å lete, å lese, å lytte. Hver dag brakte Gud meg nærmere til ham. Hele 2020 gikk med til kristne bøker, forskjellige prekener fra nettet, forelesninger osv.

Sykdommen hadde brakt Kristi nærmere Gud, og det var umulig å se bort fra det. Og en dag forstod vi virkelig dette bibelverset: “For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt” (Romerne 8:28).

Da begynte vi takke Gud for alt dette som hadde kommet i livet vårt. Selv om det høres forferdelig – jeg må innrømme at vi ikke skjønner Guds veier – er det en ting jeg vet nå – at hans vei er det BESTE for oss.

I begynnelsen av 2021 begynte jeg å tenke på dåp. Selv om vi hadde hatt mange erfaringer med Gud, mange velsignelser, hadde jeg fremdeles noen betingelser til ham. Jeg hadde ting som han måtte ordne opp for meg, før jeg skulle komme til dåp. Akkurat denne tida presenterte Adventistkirken i Estland en serie på 6 forelesninger fra Cami Oetman, “Bibelske profetier: enkelt og tydelig” (Unlocking Bible Prophecies). Jeg fikk svar fra Gud om at det ikke er tid for å tvile på ham, eller sette betingelser han må oppfylle. Da bestemte jeg meg for å bli døpt.

Min kone ble døpt 30. juni 2001. 20 år, en måned og en dag senere ble jeg døpt, den 31.juli.

Hvilken fantastisk Gud vi tjener!

9

NYHETER

Noen av medlemmene fra Arendal menighet som sammen med Per de lange betjente standen under Arendalsuka: Fv: Brit Birkenes, Gunn Ommundsen, Kjell Stavdal, Monica de Lange, Torbjørn Fors, Madelene Fors, Per de Lange. Foto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Adventistkirken med stand på Arendalsuka Av Atle Haugen Adventistkirken i Arendal stilte også i år opp med stor stand på Arendalsuka. Mengdene av veganske vårruller, vafler og andre retter som ble servert til interesserte, sier noe om hvor mange som var innom i løpet av uka. Å stille stand ved slike anledninger er en unik mulighet til å presentere menigheten og det vi står for, og menigheten i Arendal visste å bruke anledningen. Mange bidro med matlaging og tilstedeværelse på standen, men kanskje ingen mer enn Monica de Lange, som stod på stand med matservering hele uka. En imponerende innsats.

Arendalsuka har de 10 siste årene etablert seg som en arena hvor politikk og organisasjonsliv møtes og viser seg frem.

Gjennom en mengde ulike arrangementer og debatter drøftes aktuelle temaer og knyttes kontakter. Siden det er valgår i år, satte naturlig nok valgkampen og de politiske debattene sitt preg på uka. Men også kristne organisasjoner var godt synlige med utstillinger og aktuelle debatter.

Gry Haugen og Anne Lene Holanger på stand for ADRA i Arendalsuka.

Foto: Atle Haugen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

10

Monica de Lange serverer nok en nysgjerrig kunde under Arendalsuka.

Foto: Atle Haugen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0) Et av prinsippene bak Arendalsuka er at den er åpen for alle, men uten rom for pågående medlemsverving og salg av produkter.

Arendalsuka har i løpet av disse 10 årene økt sterkt i omfang og popularitet. Hovedprogrammet inneholder presentasjoner og debatter – inklusive partilederdebatter – på kaiene og fjellet, i møtesaler, på kafeer og møtetelt, og på båter og skip i havneområdet. Parallelt foregår det aktivitet på standsutstillinger i gater og på åpne plasser i byen. Her kan du møte alt fra politiske partier og interesseorganisasjoner, til kirker, skoler og universitet. Uka preges av et engasjement for mennesker og samfunnsspørsmål.

En av verdiene for langtidsprogramet for Adventistkirkens virksomhet i Norge, er samfunnsansvar. Det å være til stede ved slike anledninger er en måte å ta dette alvorlig. Det er viktig å være synlig tilstede der folk samles, og ikke isolere oss i våre egne lokaler.

Utstillingen på menighetens stand, var et samarbeid mellom den lokale menigheten og Adventistkirken i Norge. Fokus på standen var ADRA, Sunnhetsbladet, Norsk Bibelinstitutt og Norsk Bokforlag – alt i en ramme for å invitere til samtaler om tro, helse og samfunnsansvar i bred forstand. Representanter for ADRA, Sunnhetsbladet og Norsk Bokforlag, var også aktive på standen gjennom uka.

Adventnytt 10-2021

REFLEKSJON

Virologi og teologi Av Sigve Tonstad Ingen vet med sikkerhet om man skal kalle et virus en levende organisme. Det skyldes at virus ikke har "liv i seg selv". Det trenger en annen organisme som er bedre utstyrt for å overleve: de må invadere en annen celle for å greie seg. Vi vet ikke hvordan virus oppstod, men det skulle ikke forundre meg om virus er et fenomen som først så dagens lys etter at noe gikk galt. Men altså: et virus kan bare "leve" inne i en annen celle. Et virus utenfor celler går i oppløsning. Virusets nukleinsyrer faller fra hverandre, og viruset opphører å eksistere.

Konklusjon nr. 1: ET VIRUS MÅ INVADERE FOR Å EKSISTERE.

Covid-19 er et RNA-virus. Dette er virus i destillert form, et enkel­kjedet virus i motsetning til et tokjedet DNA-virus. RNAvirus er klar til handling umiddelbart, i motsetning til et mer omstendelig DNA-virus. Etter som viruset er enkelkjedet, tror man også at det muterer lettere.

Konklusjon nr. 2: ET VIRUS SOM FORMERER SEG, MUTERER.

Når viruset har tatt seg inn i en celle, tar det over cellens apparat og tvinger det til å gå sitt ærend. Virusets ærend er å formere seg.

Celler blir nå til en virus-fabrikk som produserer millionvis av virus-kopier. De kan nå spres i omgivelsene og finne nytt vertskap.

I vår tid er veien kort fra Wuhan til Washington, eller fra Wuhan til Vardø. Man kan si det slik:

Konklusjon nr. 3: ET VIRUS HAR IKKE NOE ANNET FORMÅL ENN Å FORMERE SEG.

Hvis viruset dreper sin vert, og det gjør Covid-19, "dør" viruset sammen med verten. Det kan ikke overleve uten en vert, uten å bo i en celle. Skulle alle verter dø, "dør" også viruset.

Derfor konklusjon nr. 4: DET VIRUSET SOM LYKKES I Å TA LIVET AV SIN VERT, TAR OGSÅ LIVET AV SEG SELV.

Virusets metode for å overleve blir etter denne logikken til virusets undergang.

Hva så? Resten sier seg selv. I kampen mot virus av typen Covid-19, er det primære å frata viruset et sted å bo. Man må gjøre det husløst. Da slutter det å være en trussel. I den grad man er nonsjalant i dette stykket, gjør man det lettere for viruset å mutere.

Virus som muterer, blir gjerne farligere; det synes som om virus har det i seg å bli bedre til det virus gjør best: invadere, okkupere og formere.

Teologi

Til slutt litt teologi: Hvis virus kan brukes som modell for hvordan det onde virker, har det seg slik: Virus er selviske. De har ikke noe annet for øye enn seg selv og sitt anliggende, dvs. å invadere (infisere), okku­pere og formere seg. Hensynet til vertens ve og vel er uinteressant selv om vertskapet (vertcellen) går til grunne. Virusets motto er enkelt: MEG FØRST, koste hva det koste vil. Viruset er på denne måten en parasitt på selve livet. Men det lever farlig, farligere enn det er klar over, for det iscenesetter sin egen undergang.

Jeg tror virusets ideologi er anvendbar på teologi. Om det teologiske har jeg skrevet forskjellige steder i teologisk språk, også i min kommentar til Johannes åpenbaring. Som viruset som nå herjer i verden, iscenesetter den onde der sin egen undergang.

Men tilbake til viruset. Nihilisme i forhold til virusets utbredning blir til adferd i tråd med virusets ideologi. "Samvittighet" og "mot", to av verdens vakreste ord, har latt seg lokke i virusets tjeneste. Da har viruset nådd sitt mål i teologisk forstand, og det er lite igjen å glede seg til.

Sigve Tonstad er pensjonert lege og teolog. Han underviser på Loma Linda universitetet, har vært lege og pastor i Oslo og har skrevet flere bøker.

Adventnytt 10-2021

11

NYHETER

Høstens nyheter fra Norsk Bokforlag!

Når SITRONER blir SØTE Av Sylvia Matiko og Pat Moore. Forordet er av Ty Gibson Boken handler om å finne Guds plan for livet. Sylvia er en kvinne som vokste opp i Adventistkirken, men som la det bak seg når hun ble voksen. Hun ble en fremgangsrik forretningskvinne. Det er en historie om hvordan Gud tålmodig kalte henne tilbake over en rekke år og gjennom en rekke hendelser.

Men det er mer enn en personlig fortelling. Det er en bok som motiverer alle menn og kvinner for åndelig vekst. Undertittelen er: «Om å finne Guds plan for mitt liv.»

Har livet ditt surnet? Gud kan ta alle sitronene i din erfaring og få noe søtt og godt til å skje! Han kan lage limonade! Akkurat som han hadde planer for Sylvia, har han planer som er spesielt for deg. Planer som kan gi deg fremtid og håp om et evig liv med ham!

Kr. 249

Varenummer: 3514 ISBN: 978-82-7007-501-0 Heftet • 124 sider

Forfatterne gir oss mye nyttig innsikt, kommunisert på en dyktig måte som et personlig vitnesbyrd. Leseren får forståelse av at Gud er veldig virkelig og ivrig etter å involvere seg i våre «små» liv. I denne boken møter du Guds kjærlighet, hans omsorg og hans lidenskap for den enkelte.

21 TIPS når du lærer barna om Jesus

– en håndsrekning til alle som er engasjert i å gjøre barn kjent med jesus, i en stadig mer kaotisk verden Av Rich Aguilera Denne boken er skrevet bl.a. for deg som • ... er en kristen forelder som ønsker å oppdra barna dine til å elske og følge Jesus.

• ... er en kristen lærer i skolen eller i kirken som vil lære elevene å elske Jesus på nye og kreative måter.

• ... er engasjert i barne- og ungdomsarbeid, og leter etter inspirasjon og ideer når du planlegger hvordan du på nye og spennende måter kan veilede barn i å leve for Jesus.

Kr. 229

Verden rundt oss blir mer og mer kaotisk for hver dag som går. Barn blir distrahert av hundrevis av synsinntrykk og lyder som omgir dem. Den sekulære kulturen vi lever i, gjør stadig krav på våre barns og elevenes oppmerksomhet. Hva kan vi gjøre?

Varenummer: 3513 ISBN: 78-82-7007-500-3 Heftet • 94 sider

12

Forfatteren Rich Aguilera har holdt på med barne- og ungdomsarbeid i nesten 30 år. Denne boken er en samling av hans beste ideer, forslag og tips, verktøy og inspirasjon til å undervise barn om Jesus.

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no Adventnytt 10-2021 eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

Turen til Besseggen

Pernille Wiik, Charlotte Duun og Rebecca Pawlucki optimistisk på vei mot Besseggen Tekst og foto av Håvard Huru Bergene Turdag ved starten av skoleåret har vært en tradisjon på TVS i mange år. Vi pleier å ta turen til Besseggen hvert tredje år, men på grunn av covid-19, var det nå fire år siden sist. 54 elever og ni lærere og voluntører tok utfordringen det er å gå de 14 kilometerne med omtrent 1000 meter stigning.

Høydepunktet er den luftige eggen opp til Veslefjell mellom det blå Bessvatnet

på den ene siden, og det grønne vannet Gjende langt nede på den andre siden.

Turen startet med båttur i overskyet vær fra Gjendeosen. Men før vi ankom Memurubu klarnet det opp, og sola stekte godt idet vi klatret opp lia og bortover stien som leder oss opp og ned, og opp igjen mot selve Besseggen. Det var mange som fikk utfordret komfortsonen og opplevde stor mestringsfølelse av å klare turen. Det ble en lang og opplevelsesrik dag for alle som var med. Takk for turen!

13

Adventnytt 10-2021 (merk gjerne med steds- eller menighetsnavn)

(eller til lokalt ADRA Vipps-nummer)

Foto: Alin Barla

BODY & BRAIN PÅ TVS Av Håkon Liseth Giesebrecht Her på TVS har vi et konsept vi kaller BODY & BRAIN. Det er et opplegg Tyrifjord pleier å gjennomføre i begynnelsen og slutten av hvert skoleår, og akkurat som alle andre ganger, bød dette også i år på mye moro, latter og god stemning for alle elevene! Body & Brain går ut på at alle klassene konkurrerer mot hverandre innenfor ulike fysiske utfordringer og kunnskapsoppgaver i kampen om å bli skolens «beste» klasse. Det er en utrolig flott og gledesfylt dag, og den gir alle elevene muligheten til å bli godt kjent og til å knytte gode bånd med resten av klassen sin – bånd og vennskap som forhåpentligvis vil vare skoleåret ut!

14

Dagen startet med at alle klassene ble plassert på ulike klasserom, der de sammen måtte svare på spørsmål innenfor kunnskapstemaene «bibel», «lokalkunnskap» og «data og elektronikk». Videre, etter kunnskapsdelen, fordelte klassene seg på alle de forskjellige postene rundt omkring på skolen. Her gikk vi fra post til post, der hver post bød på nye utfordringer som både krevde gode taktikker, planlegging- og samarbeidsevner, men også god og smart bruk av fysiske egenskaper. Klassene ble i tillegg vurdert etter hvor flinke de som gruppe var til å heie på og hjelpe hverandre. Man kan derfor trygt si at lydnivået var på topp gjennom hele dagen!

Til slutt møttes klassene igjen i

de ulike klasserommene for å delta i en siste «Kahoot» – en direktesendt, felles quiz som hele skolen var med og svarte på samtidig. Etter dette var konkurransen offisielt avsluttet, og alle møttes på plenen for pizzaspising, hygge og felleskap. Helt på slutten samlet alle elevene seg i aulaen for offentliggjøring av dagens resultater – noe som alltid byr på stor spenning!

I år gratulerte vi 3STB med seieren, og fikk dermed se tredjeklassingene løfte det prestisjefylte skoletrofeet. Så gjenstår bare spørsmålet om 3STB faktisk vil klare å holde fast på tittelen sin i neste runde, eller om det da vil bli en ny klasse som inntar rampelyset?

Det gjenstår fortsatt å se. En ting er i hverfall sikkert; vi gleder oss allerede masse til neste BODY & BRAIN!

Adventnytt 10-2021

Møt Valeria, vår nye volontør på TVS Vi har fått ny volontør på Tyrifjord, og hun ønsker vi å bli litt bedre kjent med. Så Loelle spurte henne om litt av hvert som gir oss et lite bilde av henne.

Kan du fortelle litt om deg selv og din bakgrunn?

Jeg heter Valeria Juarez, er 22 år gammel og kommer fra søndre del av solrike California. Jeg har bodd i Italia de siste tre årene, hvor jeg studerte og var volontør ved Villa Aurora, adventistenes høyskole i Italia. Jeg mener at å være volontør er det beste kallet jeg kan følge. Det åpner ikke bare opp muligheten til å bli kjent med mange kulturer og mennesker, men også Jesu kjærlighet og ledelse.

Hva var det som gjorde at du valgte å komme til TVS? Jeg hadde hørt om TVS gjennom mine venner, Alin og Selene. Og da jeg undersøkte mer om skolen og så de nydelige omgivelsene, fikk jeg veldig lyst til å jobbe med unge mennesker her.

Hvilke forventninger har du til dette skoleåret?

Jeg håper å fortsette min åndelige og mentale vekst. Og så har jeg lyst til å lære mer om den norske kulturen, og forhåpentligvis også det norske språket.

Hva er dine personlige ønsker og målsetninger nå som du skal jobbe med tenåringer?

Jeg stortrivdes på high school på grunn av menneskene som veiledet, støttet og lyttet til meg. Så jeg ønsker å gi den samme opplevelsen til elevene på TVS som den jeg selv hadde. Jeg ønsker å være et lyttende øre og en venn for dem som trenger det.

Vi ønsker Valeria hjertelig velkommen og Guds velsignelse over henne i det viktige arbeidet hun er begynt på.

Valeria midt i sin favorittfarge og favorittblomst

Kjøkkenet har fått et solid oppløft!

Av Morten Fjelmberg Kjøkkenet på skolen serverer mange porsjoner mat til sultne elever i løpet av et skoleår. Det er viktig at vi har gode lokaler og utstyr slik at matlaging og oppvask kan skje effektivt og hygienisk.

Gulvet og mye av utstyret var blitt gammelt og slitt, men i sommer fikk vi endelig gjort en innsats for å pusse opp.

Rett etter at elevene dro på sommerferie tømte vi kjøkkenet for utstyr slik at det kunne legges helt nytt epoxygulv. Nå er gulvet skinnende blankt og har fått en mye friskere farge. De gamle metallristene i kokesonen ble byttet ut med nye som er lettere å holde rent. Fall mot sluk ble

korrigert et par steder og alle veggene ble malt.

Til slutt monterte vi inn ny oppvaskmaskin, ny brødskjæremaskin og flere nye gryter, stålbenker og skap. I tillegg har vi fått på plass hurtignedkjøler slik at maten kan kjøles ned raskt når det er nødvendig for matsikkerheten.

Nye vinduer er bestilt og skal settes inn i høstferien. Alt i alt får vi nå et mye bedre og triveligere kjøkken som vi kan glede oss over i mange år framover.

Vi er takknemlige for gaver til landsinnsamling TVS som finansierte det nye gulvet, og for en testamentarisk gave fra Reidun Aasheim som bidro til å finansiere av en del av det nye utstyret.

Foto: Alin Barla

Adventnytt 10-2021

15

Foto: Alin Barla

Bli kjent-kvelden Av Lea Eilertsen Lørdag 21. august var en del av åpningshelgen på Tyrifjord videregående skole.

Alle nye og «gamle» elever møttes i aulaen til en felles samling for å bli bedre kjent.

Blant annet ble det brede tilbudet av

aktiviteter som skolen tilbyr, introdusert.

Noen av dem er fotball, volleyball, sang og musikk. Her har man mange muligheter til å ha det gøy!

Alle førsteklassingene og nye elever ble bedt opp på scenen for å utføre morsomme oppgaver. Man fikk seg en god latter her og der! I startfasen av et

skoleår er det viktig å ha slike opplegg, slik at man får et trygt og inkluderende miljø.

Velkommen til Tyrifjord, hvor man virkelig skaper minner for livet!

Rektor har ordet...

Frukthøsten nærmer seg avslutningen på TVS. Kir - av Åndens frukter. Vi leser: Men Åndens frukt er sebær og plommer er høstet inn, og nå står eplene kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, for tur. Alt er økologisk dyrket. Frukt er viktig, og godhet, trofasthet, saktmodighet og avholdenhet. samfunnet oppfordrer oss til å spise fem frukt eller Å bære slik frukt er et godt utgangspunkt for-vit grønnsaker hver dag. netjeneste – å dele erfaringer om hva vår Herre har Forut for frukthøsten går en forberedelsestid. gjort og kan gjøre i våre liv.

Trærne skal stelles. De skal beskjæres og gresset Ved Tyrifiord ønsker vi å gi elevene en utdanning rundt klippes osv. slik at forholdene legges mest for livet. Dette inkluderer at de også skal få mulighe mulig til rette for et godt resultat. ten til å oppleve et forhold til Jesus og bære frukt til Bibelen skriver også om å bære frukt. I glede for seg selv, sine medmennesker og Gud. Galaterbrevet 5,22 flnner vi beskrivelsen Styrkår

16

Adventnytt 10-2021

Bønnetema

Forslag til bønnetema for hver dag i bønneuken Av Tor Tjeransen

Første sabbat

1. Takk Gud for muligheter vi får til å fortelle andre om hans frelsende nåde.

2. Be Gud vise deg hvordan du kan være til konkret velsignelse i lokalmiljøet.

Søndag

1. Be om at Gud må gjøre deg bevisst på hvordan Kristi kjærlighet mot deg, viser seg i det daglige.

2. Be Gud vise deg hvem du kan gi praktisk hjelp i uken som kommer.

Mandag

1. Takk Gud for at han vil hjelpe deg og gi deg mot til å gi ham ære i hverdagen.

2. Be Gud om hjelp til å forklare at Gud i dommen sørger for å få fram sannheten.

3. Be om at dine kjærlige handlinger overfor andre mennesker må få bære frukt.

Tirsdag

1. Takk Gud for alt det vakre han har skapt.

2. Be om at Gud må hjelpe deg til å vise respekt for skaperverket, både mennesker, dyr og planter.

3. Be om at Gud må gi deg både vilje og evne til at hele livet blir en tilbedelse av Gud.

Onsdag

1. Be om innsikt til å forklare Bibelens sannheter på en tydelig og kjærlig måte.

2. Takk for Guds kraft til å leve et tiltalende kristenliv.

3. Be om en levende erfaring med Gud.

Torsdag

1. Be om visdom til å daglig velge Guds side i kampen mellom godt og ondt.

2. Be om anledninger til å fortelle andre om sabbatens velsignelser.

3. Be om nåde til å fortelle om Guds dom, ikke som en trussel, men en kjærlig advarsel.

Fredag

1. Be om Guds hjelp til å forstå hvordan Kristi kors er kjernen for de tre englers budskap.

2. Be om at Kristi kjærlighet må lede deg til et liv i tjeneste for andre.

3. Be Gud vise deg hvem du kan velsigne med din tjeneste i uken som kommer.

Andre sabbat

1. Takk Gud for at Jesus alltid går i forbønn for oss i den himmelske helligdom.

2. Be Gud vise deg hvordan du kan inspirere andre til å oppleve sabbatens velsignelser.

3. Takk Gud for at Jesus var villig til å dø for å gi alle mennesker liv.

Adventnytt 10-2021

BØNNEUKEN 2021

Innledning Ordene «uten presedens» brukes ofte for å beskrive den siste tids utvikling i verden.

Aldri før har så rystende begivenheter skjedd i løpet av så relativt kort tid og påvirket nesten alle sider av livet så raskt og dramatisk. Mange aner at noe stort er i ferd med å skje, men spådommene om fremtiden er vage og usikre. Om det noen gang var en tid da syvendedags-adventister burde forkynne de tre englebudskapene i Åp 14,6–12 med en frimodighet inspirert av Den hellige ånd, så er det nå. Vi får vite at det ikke finnes noe som er mer viktig enn å forkynne denne «siste advarselen for en verden som holder på å gå fortapt.»

I løpet av denne bønneuken 2021 vil vi ta en inngående titt på disse viktige budskapene som har Jesus Kristus og hans rettferdighet som kjerne idet han søker å få oss til å se behovet av å stå fullt og helt sammen med ham.

Syvendedags Adventistkirken er en profetisk bevegelse som Gud frembrakte på et bestemt tidspunkt i jordens historie for å forkynne et spesifikt budskap som bare kunne gis i vår tid: de tre englebudskapene i Åpenbaringen.

Nå er tiden inne til å studere disse budskapene, be med hjertet åpent for Guds ledelse og overgi oss helt til ham og si: «Jeg vil gå og forkynne de tre englebudskapene!»

Måtte Herren velsigne deg på en spesiell måte når du tar tid med ham i denne bønneuken.

F Ø R S T E S A B B AT 18 Englebudskapene og kirkens misjon S Ø N DAG 20 En kjærlig appell M A N DAG 22 Omvendelse og dom T I R S DAG Tilbe skaperen

24

O N S DAG 26 Evangeliet overvinner all motstand TO R S DAG 30 En kjærlig advarsel fra Gud F R E DAG 32 Den endelige dom og Guds kjærlighet A N D R E S A B B AT 34 De tre englebudskapene BARNAS B Ø N N E­U K E -­ ­L E S N I N G E R

37

Ted N. C. Wilson er leder for Syvendedags Adventistkirkens generalkonferanse.

MØT FORFATTERNE Forfatterne av voksenlesningene for årets bønneukelesninger er en unik fardatter-duo. Ángel Manuel Rodríguez er kjent for lesere av Adventist World.

Han gikk av som leder for Generalkonferensens Biblical Research Institute i 2011, der han var i 19 år. Rodríguez er født i Puerto Rico. Han har en Th.D. fra Andrews University og har arbeidet som pastor, pedagog og administrator. Datteren Díxil Lisbeth Rodríguez arbeider nå ved Adventist World som assistentredaktør.

Hun har doktorgrad i retorikk fra Texas Woman's University og har vært universitetsprofessor og sykehusprest. «Jeg liker å undervise, men jeg ivrer for humanitært misjonsarbeid og kapellankallet,» sier hun når hun blir spurt om det hun trives med. Både far og datter liker å prate teologi.

—Redaktørene 17

BØNNEUKA 2021

FØRSTE SABBAT

Englebudskapene og kirkens misjon Gud kaller oss til å gå AV TED N. C. WILSON

G

ud har til alle tider gitt sitt folk et spesielt oppdrag. Detaljene om hvordan oppdraget skal utføres kan variere, men endemålet er alltid det samme: å føre mennesker til et frelsende forhold til Gud som vil vare i evigheten.

For mer enn 2500 år siden kalte Gud en ung mann til et viktig oppdrag som ikke bare varte gjennom hele hans levetid, men også opp gjennom tidene og ut over vår tid.

Da han stod uredd frem for Nebukadnesar, var Daniel et klart lys der han talte til kongen i nærvær av den Kongenes konge som «åpenbarer mysterier» og kunngjør «det som skal skje» (se Dan 2,29).

Disse profetiene, spesielt de som handler om de siste tider, blir identifisert som en «liten bok» i Åp 10 og er forseglet til endens tid. Johannes får beskjeden: «Gå bort og ta den åpne boken ... Ta bokrullen og spis den! Den vil svi i magen din, men i munnen din skal den være søt som honning» (Åp 10, 8-9).

I Åp 10 representerer Johannes Guds folk som opplevde den store skuffelsen i 1844. Den åpne boken er Daniels bok, som inneholder den 2300 dager/år lange profetien om rensingen av helligdommen og den undersøkende dom. Troen på at Jesus var i ferd med å komme, var søt for de adventtroende, men da Kristus ikke sto frem som forventet, ble det en bitter skuffelse. De hadde forkynt budskapet om Jesu gjenkomst, men arbeidet deres var ennå ikke fullført. Et tilleggsbudskap må

18

gis til hele verden. Dette tredelte budskapet er skissert i Åp 14,6-12 og er kjent som de tre englebudskapene.

Profetiens ånd forteller oss at de to første budskapene ble gitt av de første adventtroende. Det tredje budskapet vil bli lagt til de to første og vil bli gitt rett før Jesus kommer igjen. Kombinasjonen av disse tre budskapene vil bli den endelige appellen Gud gir til verden.

Vår misjon som Guds siste menighet blir tydeliggjort slik: «I en særskilt forstand er syvendedags-adventistene satt i verden til å være vektere og lysbærere. Til dem er blitt betrodd den siste advarsel til en fortapt verden. Vidunderlig lys fra Guds ord skinner på dem. Et arbeid av største betydning er gitt dem, nemlig å forkynne den første, den annen og den tredje engels budskap. Ikke noen annen gjerning har så stor betydning. De må ikke tillate noe annet å oppta deres oppmerksomhet.»

Verden skal bli advart, og Guds folk skal vise seg tro i det tillitsvervet som er overlatt til dem»1 Siden Gud har betrodd oss å forkynne disse budskapene for verden, er det viktig at vi forstår budskapene og betydningen av å dele dem.

FØRSTE BUDSKAP

Den første engels budskap (vers 6-7) forkynner det evige evangelium, frelse i Kristi rettferdighet og nåde – hans rettferdiggjørende og helliggjørende kraft. Engelen

kunngjør at dommens time er kommet og ber folk vende tilbake til sann tilbedelse av Gud i erkjennelse av ham som skaper.

Kunngjøringen om at vi lever i dommens tid, bygger på oppfyllelsen av profetien i Dan 8,14 – etter 2300 morgener og kvelder (eller profetiske dager, som tilsvarer år) ville helligdommen bli renset. Siden 22. oktober 1844 har vi levd i den perioden som er kjent som dommen før gjenkomsten – renselsen av den himmelske helligdommen. Resultatene av denne undersøkende dommen vil avgjøre hvem som blir med til himmelen når Jesus kommer tilbake.

Kallet om å tilbe Gud som skaper, pålegger automatisk folk å holde den dagen som ærer hans skaperakt. Vi er blitt fortalt at «sabbaten blir den store lojalitetsprøven, for det er nettopp dette sannhetspunktet striden gjelder. Når folk blir satt på den avgjørende prøven, blir det trukket en grense mellom dem som tjener Gud og dem som ikke gjør det.»2 Men det å tilbe Gud som skaper er noe mer – vi må være villige til å forkaste falske teorier om livets opprinnelse. Det er umulig å tro på evolusjon og likevel si at Gud er himmelens og jordens skaper. De to tankene hører ikke sammen. Dessuten er evolusjon en del av spiritismen, siden «spiritismen lærer at mennesket er i stadig utvikling, at det fra fødselen av er skjebnebestemt til en evigvarende utvikling mot det guddommelige.»3

Adventnytt 10-2021

Vi må gå frem med kristen kjærlighet og bibelsk ekthet, akkurat som de i tidligere tider har utført sitt gudgitte oppdrag.

ANDRE BUDSKAP

Den andre engelens budskap står i Åp 14,8 og kunngjør Babylons fall. Det ble først lagt frem sommeren 1844.4 Siden denne kunngjøringen følger forkynnelsen av dommen i profetien, og fordi kirkene som dette budskapet gjelder, en gang var rene, viser Babylon her til menigheter som har forkastet advarselen om dommen.

Det andre budskapet, at Babylon er falt, gjentas i Åp 14,8. Guds folk som fremdeles er i Babylon, blir kalt ut slik at de ikke skal være skyldige i å ha del i hennes synder, og de vil ikke motta de plagene som skal utøses over henne. Derfor består Babylon av kirker som lærer mange av de teologiske vrangforestillingene som har kommet til oss gjennom middelalderkirken.

Selv om Babylons fall begynte sommeren 1844, er dette en gradvis prosess som ikke vil være fullført før: (1) kirkene avviser de tre budskapene i Åp 14 og aksepterer de sterke vrangforestillinger og løgnens underverker som Satan legger frem; (2) disse frafalne kirkene forener seg fullt ut med verden og aksepterer og tror det verden aksepterer og tror.5 For at Guds folk som fortsatt er i Babylon. skal forstå at det haster med å komme seg ut, må de bli klar over Babylons synder og feil.

Dette pålegger Guds folk et enormt ansvar for å utføre hans oppdrag med å forkynne disse budskapene. Selv om denne forkynnelsen vil bli møtt med intenst sinne og stor motstand fordi Babylon avsløres for hva den er, må vi gå frem med kristen kjærlighet og bibelsk ekthet, akkurat som de i tidligere tider har utført sitt gudgitte oppdrag.6

TREDJE BUDSKAP

Den tredje engelens budskap (Åp 14,9-11) inneholder en klar advarsel: ikke tilbe dyret eller dets bilde eller motta dets merke. Dette budskapet er basert på profetien i Åp 13.

Dyret står for den frafalne kirken. Bildet av dette dyret er skapt av det andre dyret, som står for USA. Legg merke til Ellen Whites forklaring: «Skal De forente stater kunne lage et bilde av dyret, må de religiøse kretser ha så stor innflytelse over statsmakten at de kan bruke den for å nå sine egne mål.»7 I mer enn 200 år har USA stått som

Adventnytt 10-2021

et fyrtårn for religionsfrihet. Men ifølge bibelske profetier kommer det en tid da religionsfriheten vil bli krenket, og en bevegelse vil kontrollere myndighetene i den grad at lover vil bli vedtatt for å oppfylle de frafalne kirkenes ønsker.

Resultatet av at dette bildet dannes, er intoleranse overfor alle som er uenige i hva dette kirke/stat-forholdet krever.8 Dyrets merke, overholdelse av en falsk hviledag, er en institusjon som gir klart uttrykk for dyrets autoritet. En kirke skryter av at den har endret sabbaten fra den syvende dag (lørdag) til søndag. Andre kirker sier de tilber på søndag til minne om Kristi oppstandelse. Ingen av påstandene er bibelske.

Frafalne religiøse ledere vil bli fylt av sinne når de ikke kan tilbakevise bibelske bevis for lørdagens hellighet, og sabbatsholdere vil bli forfulgt og kastet i fengsel. Midt i disse hendelsene vil forkynnelsen av det tredje budskapet ha stor virkning når folk ser at profetiene blir oppfylt nøyaktig slik det ble sagt at det ville skje. Etter som konflikten mellom sannhet og løgn tilspisser seg, skjer det en utrensking i Guds menighet. “Når stormen nærmer seg, vil mange som har gitt seg ut for å tro den tredje engels budskap, men som ikke er helliggjort ved lydighet mot sannheten, svikte sin overbevisning og slutte seg til motstanderne. Ved å alliere seg med verden og godta dens holdninger vil de komme til å se saken fra dens synspunkt. Og når prøven kommer, velger de det som er lett og populært. Begavede og veltalende personer som en gang gledet seg over sannheten, vil da bruke sine evner til å bedra og villede folk.

Det blir bittert fiendskap mellom dem og deres tidligere trosfeller.»9 De som holder fast ved sin frelser og nekter å forlate sannhetene i de tre englebudskapene, innser at de gjennom Guds kraft må fortsette oppdraget og overlate resultatet til ham. «Med ansikter som stråler av hellig hengivenhet, haster Guds tjenere fra sted til sted for å forkynne budskapet fra himmelen. ... Budskapet blir ikke forkynt så mye ved argumenter som ved den dype overbevisning Guds Ånd gir. ... Sannheten blir klarere, og oppriktige mennesker bryter de stengsler som har holdt dem tilbake. ... Tross alle krefter som

har alliert seg mot sannheten, går mange over på Herrens side.»10 Brødre og søstre, det vi ser i dag er en vekker som oppfordrer oss til å se til Guds ord og være rede for det som kommer. Når vi stoler helt på Jesus og Den hellige ånds kraft, vil vi kunne utrette hva som helst!

Gud forbereder oss på at senregnet skal falle slik at vi kan forkynne de tre englenes livgivende budskap med høy røst.

I dag inviterer jeg deg til å svare på Guds kall ved å si: «Ja, Herre, ved din styrke og kraft vil jeg gå og forkynne de tre englebudskapene. Jeg er villig til å gå samme hvor du sender meg.» Amen. _______________ 1 Testimonies for the Church, bind 9, side 19.

2 Alfa og Omega, bind 8, side 109 [GC 605] 3 Alfa og Omega, bind 8, side 62 [GC 554] 4 The Great Controversy, side 389.

5 The Great Controversy, side 390.

6 Alfa og Omega, bind 8, side 110 [GC 606] 7 Alfa og Omega, bind 7, side 372 [GC 443].

8 Alfa og Omega, bind 7, side 373 [GC 445] 9 Alfa og Omega, bind 8, side 112-113 [GC 608] 10 Alfa og Omega, bind 8, side 116 [GC 612]

Spørsmål til ettertanke: 1. Hvorfor er det viktig å lese de tre englebudskapene i de bibelske profetienes større sammenheng?

2. Hva vil du si til folk som har lest denne lesningen og forteller deg at de blir redde ved tanken på endetiden og det som skal skje?

3. Hvordan vil du uttrykke kjernen i de tre engle­ budskapene hvis du skulle dele dem med en venn som aldri har hørt om dem?

Ted N. C. Wilson leder Adventistkirkens generalkonferanse. Andre artikler og kommentarer fra hans kontor ligger på presidentens konto på Twitter: @pastortedwilson og på Facebook: @Pastor Ted Wilson.

19

BØNNEUKA 2021

SØNDAG

En kjærlig appell

E

ngler steg ned over Betlehem og forkynte det gode budskap om frelserens fødsel (Luk 2,8-11), og nå kort tid før Kristi gjenkomst kommer engler igjen og forkynner det evige evangeliets frelsende kraft. I de tre englebudskapene (Åp 14,6-12) fungerer evangeliet faktisk som deres bokstøtter: det evige evangeliet blir nevnt i begynnelsen (vers 6), og til slutt finner vi troen på Jesu frelsesverk – rettferdiggjørelse ved tro (vers 12).

Den første engelen forkynner evangeliet i forbindelse med Guds endelige dom. Den andre kunngjør triumfen for det evige evangeliet i og med sammenbruddet av Babylons falske evangelium (vers 8), og den tredje kunngjør den endelige dommen, da onde makter vil erkjenne Guds kjærlighet og rettferdighet åpenbart gjennom Lammet (vers 10).

Evangelium, kjærlighet, konflikt Den vektleggingen av evangeliet som vi finner overalt i budskapene, betyr at “av alle bekjennende kristne burde syvendedagsadventister stå først og fremst i å løfte opp Kristus for verden.”1 Det er en svært alvorlig utfordring. Vi vil trekke frem tre kjennetegn på evangeliet i den første engelens budskap.

20

Det evige evangeliet i den første engelens budskap

Det evige evangelium om Guds kjærlighet

Evangeliet er evig, for det ble til i Guds sinn i evigheten og ble synlig i historien gjennom Jesus Kristus (Rom 16,25.26; Kol 1,26.27). Det er evig, for det er uforanderlig og har permanent kraft til å frelse. I Åpenbaringen omfatter evangeliet alt Gud gjorde for oss i Jesus Kristus, inkludert hans død i vårt sted, oppstandelsen (Åp 1,18), himmelfarten (Åp 12,5) og innsettelsen på tronen (Åp 4 og 5); hans midlertjeneste i himmelen (Åp 8,3.4) og hans gjenkomst i herlighet for å fullbyrde frelsen av sitt folk og dømme de ugudelige (Åp 1,7; 14,10; 19,11; 22,20). Johannes lodder dybden i evangeliet slik det kom til syne på Kristi kors.

Vi møter evangeliet allerede i begynnelsen av Åpenbaringen: Johannes lovpriser Jesus: «Han elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod» (Åp 1,5).2 Det som er utenfor enhver skapnings fulle forstand, har skjedd, og for dem er det gode nyheter! Dette handler om kjærlighet og blod, om Gud som gikk gjennom dødsdalen og gjorde soning for oss da han renset oss fra synd. Dette er Guds kjærlighet synliggjort i historien.

Legg merke til at verbet står i nåtidsform

– «han elsker oss» – og indikerer den konstante strømmen av guddommelig kjærlighet mot oss. Ifølge Johannes ble denne unike kjærligheten stilt til syne i hans Sønns offerdød på korset (legg merke til fortidsformen – «har fridd oss»).

Kjærligheten, i form av et blodig offer, brøt syndens kraft og satte oss fri til å tjene Gud.

Lammet og evangeliet

Imidlertid er det bildet av Lammet som ble drept som dominerer Åpenbaringens frelsende budskap. Hans første opptreden i boka er dramatisk og mektig. Gud sitter på sin majestetiske trone med en forseglet bok i hånden som bare kunne åpnes av Lammet som ble drept (Åp 5,1-6). Engelen kaller ham «løven» av Juda stamme, en messiansk tittel (vers 5), men når Johannes snur seg for å se på løven, ser han et lam, og «det så ut som lammet var slaktet» (vers 6). Den gode nyheten er at løven skal overvinne Guds fiender ved å bli et lam, et offerlam. Ja, det er kraft og makt her, men det er kraften av et lam som ble drept, det vil si kraften i Guds kjærlighet som kom til syne på korset. Når de rundt tronen ser Lammet, faller de ned for å tilbe ham mens de synger: «Verdig er du ... for du ble

Adventnytt 10-2021

I Åpenbaringen er Lammet legemliggjørelsen av det evige evangeliet.

slaktet, og med ditt blod har du frikjøpt for Gud mennesker av alle stammer og tungemål, av alle folk og nasjoner» (vers 9).

Nok en gang finner vi de to grunnleggende begrepene blod og gjenløsning idet Gud tilbyr angrende syndere en flott fremtid.

I Åp 7,9-15 står Guds endetidsfolk for Guds og Lammets trone der de priser dem og er klare til å tjene dem. De står foran Gud og Lammet fordi «de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod» (vers 14). Lammets offer gjenløser ikke bare mennesker, det renser dem også fra deres synder.

Gjenløsning er gjenløsning fra syndens kraft, som gjør det mulig for oss å være i hans nærvær og tjene Gud. Siden Lammets offerdød bevirker denne strålende frigjøringen, er det nå mulig for oss å være med Lammet i den kosmiske konflikten mot dragen og seire «over ham ved Lammets blod og ved det ordet de vitnet» (Åp 12,11). To elementer i riktig rekkefølge: seier gjort mulig gjennom Kristi offer og vitnesbyrd om det Gud har gjort for oss gjennom Lammet. I Åpenbaringen er Lammet legemliggjørelsen av det evige evangeliet.

Adventnytt 10-2021

Evangelium og konflikt

Forkynnelsen av evangeliet skjer i en sammenheng med konflikt. Det er en del av historien om et opprør som begynte i himmelen (Åp 12,7.8) og som menneskeheten ble fanget inn i (1 Mos 3,1-8). Når konflikten nærmer seg slutten, gjør dragen seg klar til å overvinne Guds folk med bedrag og forfølgelse (Åp 13,13-15). Han forener en frafallen kristendom (vers 1-17), og gjennom budskapet fra tre demoniske ånder (spiritismen) vinner han støtte fra jordens konger (Åp 16,13.14). Samtidig samler Gud (gjennom de tre englebud­ skapene) sitt endetidsfolk fra alle nasjoner, stammer, tungemål og folk (Åp 14,6-12) som forberedelse til Kristi gjenkomst). I denne siste konflikten er seier bare mulig gjennom Lammets blod (Åp 12,11).

Konklusjon

Evangeliet skal forkynnes over hele verden som den eneste løsningen på den kosmiske konflikten. De tre englene «representerer dem som tar imot sannheten og med kraft åpner evangeliet for verden.»3 Her avslører vi det som er kjernen i adventbudskapet: evangeliet. Vi bør aldri la oss avlede fra å forkynne at Lammets blod er nok gjennom

ord og handling. Vi må ha en klar forståelse av evangeliet, men vi må også la det inkarneres i vårt liv slik at vi blir kjærlighetens mennesker i tjeneste for andre. Våre menigheter og institusjoner burde være steder der Lammets kjærlighet kommer til syne i liv som er fullstendig viet til ham. _______________ 1 Evangelism, side 188.

2 Alle sitater fra Bibelen er hentet fra Bibelselskapets oversettelse av 2011.

3 The Seventh-day Adventist Bible Commentary, bind 7, side 979.

Spørsmål til ettertanke: 1. Hvorfor er det så viktig å se evangeliet i de tre engle­­­bud­skapene?

2. Er du redd for Åpenbaringens domsbudskap? Hvorfor, eller hvorfor ikke?

3. Hvordan kan vi effektivt formidle Lammet og evangeliet i Åpenbaringen i en verdslig verden?

21

BØNNEUKA 2021

MANDAG

Omvendelse og dom

F

orkynnelsen av det evige evangeliet fører til en oppfordring til mennesker om å ta Guds side i den kosmiske konflikten (Åp 14,7). Gud respekterer menneskets frihet og inviterer hver enkelt til fritt å svare på hans plan for dem.

Denne viktige beslutningen vil avgjøre den enkeltes evige skjebne. Kallet er som når foreldre føler at et barn er i ferd med å ta en feil beslutning og vil gjøre alt de kan for å å forhindre at det skjer. Appellen kommer fra en kjærlig Guds hjerte.

Global appell

Beslutningens størrelse uttrykkes ved bruken av tre verb i bydeform: frykt Gud, gi ham ære og tilbe ham. Vi vil se nærmere på alle tre.

«Frykt Gud!»

Frykt kan få oss til å gjøre noe så vi unngår faren som skaper den. I Skriften kunne Guds nærvær skape frykt. Hvem ville vel ikke skjelve i nærvær av en Gud som viser seg i strålende og ugjennomtrengelig lys og som får naturen til å skjelve og trekke seg tilbake for ham? Mennesker frykter for livet, ikke fordi Gud truer med å drepe dem, men fordi de innser at opplevelsen er så intens at de er redde for at de ikke ville overleve den (2 Mos 20,19). Denne uforlignelige Gud kommer til skapningene sine

22

Det evige evangeliet i den første engelens budskap

og lengter etter å være deres Gud. Følgelig vil den frykten som viser seg i skjelving og redsel dra dem til ham i ærefrykt, uttrykt i takknemlig underkastelse under ham, i tilbedelse og i fellesskap med ham som er livet i seg selv (5 Mos 5,26.27). Dette er sann ærbødig frykt for Gud skaperen og gjenløseren (2 Mos 20,1; Åp 4,10.11; 5,8.9).

Den beste bibelske parallellen til appellen om å frykte Gud (Åp 14,7) er Fork 12,13.14. 1. Bydeformen brukes i begge versene («frykt Gud»), noe som viser at dette er en presserende sak. 2. Kallet er universelt siden det går til alle mennesker («dette gjelder for alle mennesker» [Fork 12,13]; «for dem som bor på jorden» [Åp 14,6]). 3. Å frykte Gud er forbundet med dom («Gud skal dømme hver gjerning» [Fork 12,14]; «timen for hans dom er kommet» [Åp 14,7]). 4. Å frykte Gud er forbundet med å holde hans bud («frykt Gud og hold hans bud» [Fork 12,13]; de hellige «som holder seg til Guds bud» [Åp 14,12]).

Den første engelen inviterer mennesker til raskt å gjøre denne store Gud til sin personlige Gud og å vise sin “frykt” for ham (eller sin “ærefrykt”) ved å gi seg inn under hans kjærlige vilje. Alternativet er å frykte/gi seg inn under dragen for å unnslippe døden (Åp 13,15), men bare

den “den levende” som døde, lever nå “i all evighet.” Bare Lammet som ble drept, kan bevare livet (Åp 1,18).

«Gi ham ære»

Menneskene skal legge til side sin stolthet og i stedet tilskrive Gud ære og herlighet.

Engelen peker på hvordan mennesker som er med i en kosmisk konflikt der det er blitt stilt spørsmålstegn ved Guds rettferdighet og kjærlighet, burde herliggjøre ham. Bibelen bruker uttrykket “gi Gud ære” i forbindelse med dom, for å erkjenne menneskets syndighet og Guds rettferdige dom. I slike tilfeller er uttrykket en bekjennelse av skyld (Jos 7,19) og/eller et uttrykk for omvendelse (Jer 13,16; 1 Sam 6,5).

I Åpenbaringen beskriver “å gi ære” til Gud først det som skjer i himmelen, der himmelske vesener samstemmig erklærer at Gud er verdig til å motta ære fordi han er skaperen (Åp 4,9-11) og (gjennom Lammet) gjenløseren (Åp 5,9-13). For det andre blir menneskene befalt å gi Gud ære her på jorden (Åp 11,13; 14,7; 16,9). For det tredje vil alle gi Gud ære ved slutten av den kosmiske konflikten (Åp 19,7; jf. Åp 5,13). På jorden er det motvilje mot å innse at mennesker er syndere og at Gud er en rettferdig, kjærlig Gud. Appellen bør gå ut til alle, for noen av dem vil bli vitne til naturkreftenes ødeleggende omveltninger

Adventnytt 10-2021

Dom er i prinsippet en juridisk jakt på sannheten.

og vil “gi ære til Gud”; de vil innse at de er syndere og at Guds dommer er rettferdige (Åp 11,13; Rom 10,8.9).

Tilbedelse og dom

Oppfordringen om å ta imot Bibelens majestetiske Gud som sin personlige Gud (å “frykte ham”) og å bekjenne sin syndighet idet man erkjenner Guds rettferdighet og kjærlighet, blir uttalt i sammenheng med kunngjøringen om at “nå er timen kommet da han skal holde dom” (Åp 14,7). Dom er i prinsippet en juridisk jakt på sannhet.

En forbrytelse av kosmiske dimensjoner ble begått av onde makter da de angrep Guds kjærlige karakters integritet, men i den endelige dommen vil han stå rettferdiggjort. De onde fremmet dragens bedrag, men dommen vil avsløre tabben deres. Det er nå at mennesker skal frykte Gud og gi ham ære.

Den endelige dom er en kristen læresetning. Ifølge Bibelen består den endelige dom av tre trinn. Den første er dommen i himmelen før Jesu komme, der Guds folks liv blir undersøkt for å avsløre om de har vært tro mot sin overgivelse til Lammet (f.eks. Dan 7,8-10.13.22; Rom 2,5.6; 1 Kor 3,8; 2 Kor 5,10; Ef 6,8).

Kristus vil komme for å frelse sitt folk og ikke dømme dem (Hebr 9,28).

Kristne som tror på sjelens udødelighet,

Adventnytt 10-2021

tror også på en dom før Jesu annet komme.

Dommen over den udødelige sjel finner sted når personen dør; i det øyeblikket er ens evige skjebne juridisk avgjort.

Bibelen avviser sjelens udødelighet og lærer at personen “sover” i Herren til Kristi komme. For det andre er det en dom etter de tusen år, når onde krefter og deres ­støttespillere vil stå for Guds trone (Åp 14,10; 20,11.12), etterfulgt av det tredje aspektet av den endelige dommen, den utøvende fasen (Åp 20) når verdensaltet skal bli renset for synd. Forsoningsdagen i GT fremstilte den strålende hendelsen billedlig og pekte på øyeblikket (“timen”) i historien da rettsprosessen vil begynne i himmelen etter Guds kalender, i 1844 (Dan 8,14; jf. Åp 11,19; 14,7). Mens vi lever på den motbilledlige forsoningsdagen skal vi appellere til menneskeheten om å frykte Gud og gi ham ære.

Spørsmål til ettertanke: 1. Hvordan kan vi forbinde domsbudskapet til de tre englene i Åpenbaringen med evangelienes kjærlighets­historie?

2. Hvordan kan vi “gi ære” til Gud i vårt daglige liv?

3. Hvorfor er løftet om guddommelig dom et håpets budskap i en verden som styres av ambisjon, synd og ondskap?

Konklusjon

Den herlige og transcendentale Skriftens Gud ønsker å være vår Gud, men valget er vårt. Den endelige dommen vil avsløre at Gud på korset åpenbarte sin uendelige kjærlighet og frelste syndere som oss. Foreløpig har vi valgt å frykte og gi ære til ham ved å velge Lammets side i den kosmiske konflikten. ­

23

BØNNEUKA 2021

TIRSDAG

Tilbe skaperen

D

en første engelens himmelske budskap skal gi gjenklang i hele verden og oppfordrer alle om å frykte, gi ære og tilbe Skaperen (Åp 14,7). Tilbedelse er kjernen i den kosmiske konflikten og utfordrer oss til å tilbe skaperen og ikke den falne kjeruben (jfr. Matt 4,9) som ønsker å fjerne Gud fra en del av hans skaperverk for alltid. I konflikten er tilbedelse lakmustesten.

Tilbedelse – å vise lojalitet mot Lammet

Det greske verbet som er oversatt med “å tilbe” i Åp 14,7, er proskuneo, bokstavelig talt “å bøye seg ned” eller «kaste seg ned».

Når det brukes om mennesker, betegner det en hyllest, men når Gud er gjenstand for det, betegner verbet at man bøyer både kroppen og sitt indre som et uttrykk for at vi oppgir vårt syndige selv for å finne helhet i ham som sentrum og mål for livet vårt. Tilbedelse peker på to viktige holdninger.

Tilbedelse som trosbekjennelse

Foran Guds trone faller himmelske vesener ned og tilber Gud og erklærer: «Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få pris og ære og makt. For du har skapt alt, ved din vilje ble alt til, skapt av deg» (Åp 4,11).1 De bekjenner at de tilber Gud skaperen og inviterer mennesker til å tilbe sammen med dem. Tilbedelsen er i bunn og grunn en

24

Det evige evangeliet i den første engelens budskap

bekjennelse av tro på Gud, som vi erklærer er min skaper. Ved Ånden er denne trosbekjennelsen dypt forankret i vårt indre vesen og uttrykt i ord og handling; vi bøyer selvet i absolutt underkastelse (jf. Rom 10,9.10). Å tilbe skaperen har faktisk mye å gjøre med livet, for han er kilden til livet vårt. Å tilbe er derfor å være hjemme, for vi er i vår Fars nærvær, han som ga oss livet ved en kjærlig skaperakt. Dette forklarer hvorfor bare de som lever, kan prise Herren (Sal 115,17.18). Et skapt liv ser den som er livet og bøyer seg for ham i takk og kjærlighet. Slik tilbedelse er ikke noe vi gjør en gang iblant, men det er livet som lever konstant i Herrens nærvær og vandrer ydmykt for ham.

Johannes ser også himmelske vesener falle ned for Lammet i tilbedelse og erklærer: «Verdig er du [Lammet] ...

For du ble slaktet, og med ditt blod har du frikjøpt for Gud mennesker av alle stammer og tungemål, av alle folk og nasjoner» (Åp 5,9). Tilbedelse er bekjennelse av tro på Kristus som har gjenløst oss til nye skapninger (Joh 3,7; 2 Kor 5,17). Gjenløsning forutsetter at Guds opprinnelige skapelse ble skadet av den falne kjeruben og at menneskene drev bort fra hjemmet. Så steg Guds Sønn ned til en planet med selvsentrerte skapninger for å føre dem hjem igjen (jf. Jes 53,6), til deres kilde til liv. Tapt liv gjenvunnet ved Kristi frelsesverk, bekjenner for universet at

han er vår gjenløser ved å bøye vårt syndige selv for ham i takknemlig tilbedelse.

Bekjennelse av lojalitet

Tilbedelse er en bekjennelse av lojalitet til Gud som skaper og gjenløser. Det er å ta parti for Gud i den kosmiske konflikten, og derfor er det opprør mot ondskapens krefter. I likhet med Daniel (Dan 6,10) og hans tre venner (Dan 3,16-18) blir ikke tilhengerne av Lammet underkuet av dragen.

Siden skapninger ikke har liv i seg selv, er de ikke i stand til å bevare sitt eget liv, enda mindre livet til andre skapninger. Derfor er det å tilbe den falne kjeruben, som et uttrykk for lojalitet mot ham, å velge døden. Guds lojale folk har utholdenhet og holder seg «til Guds bud og troen på Jesus» (Åp 14,12). Tilbedelse av Gud som skaper og gjenløser viser seg i deres liv ved at de holder ut i sin lydighet mot Guds bud og bevarer troen på Kristus som gjenløser.

Budene som er nevnt i Åpenbaringen, er først og fremst de ti bud (2 Mos 20,1-17).

Kallet om å tilbe Gud er en invitasjon til å adlyde det første budet (Åp 14,7), advarselen om ikke å tilbe dyrets bilde oppfordrer oss til å holde det andre budet (vers 9) og fordømmelsen av dyret for å spotte Guds navn, krever lydighet mot det tredje bud (Åp 13,6). Påbudet om å tilbe Gud «som skapte himmelen og jorden, hav og kilder!» (Åp 14,7) benytter ord og tanker fra det fjerde bud (2 Mos 20,11)

Adventnytt 10-2021

Tilbedelse er å være hjemme for vi er i vår Fars nærvær.

og peker på dets betydning for spørsmålet om hvem man skal tilbe. «Hvis alle hadde helligholdt sabbaten, ville de ha rettet sine tanker og sin hengivenhet mot skaperen i ærefrykt og tilbedelse, og det ville aldri ha eksistert noen avgudsdyrker, ateist eller «fritenker.»2 Sabbaten er ikke bare et minne om skapelsen, men også om ham som skapte alt gjennom Kristus. For dragen er det maktpåliggende å fjerne dette minnesmerket for godt. Dette forklarer hvordan «sabbatspørsmålet vil være stridspunktet i den store konflikten der hele verden vil ta del.»3 I vår tid manifesterer forkastelsen av sabbatsbudet seg på minst to måter. Den første kommer fra en frafallen kristendom som avviser den syvende dag som den bibelske sabbaten og fremmer søndagshelligholdelsen. Den andre kommer fra naturvitenskapens verden. Teorien om naturlig evolusjon fjernet forestillingen om en transcendental og likevel personlig Gud som skaper fra bevisstheten til mange forskere og andre lærde, og sabbaten som et minne om skaperen ble ignorert. Ifølge dem finnes det ingen skaper, og det er ikke noe behov for ham, for alt vi ser, er resultatet av tilfeldige og formålsløse naturlige prosesser. Mange kristne har prøvd å harmonisere en naturlig evolusjon med kristentroen, og sagt at Gud skapte gjennom en lang evolusjonsprosess preget av kamp, lidelse, overlevelse og

Adventnytt 10-2021

død. Denne Gud ligner slett ikke på den kjærlige bibelske Gud som er skaper og gjenløser. Det er i denne sammenheng den første engelen kaller alle til å tilbe Gud som et spørsmål om liv eller død.

Konklusjon

Konflikten er i gang, og grunntanken er tydelig identifisert: hvem er verdig vår tilbedelse? Bare Gud er verdig vår tilbedelse, han som skapte alt gjennom Kristus og gjenløste oss gjennom Lammet. Bare han som er livets kilde kan skape og gjenskape liv via gjenløsning. Vi bekjenner at dette er sant når vi bøyer oss for Gud og Lammet og tilber. _______________

Spørsmål til ettertanke: 1. Tenk på denne uttalelsen fra dagens lesning: «Tilbedelsen er i bunn og grunn en bekjennelse av tro.» Hvordan kan dette berike vår tilbedelse?

2. Hvorfor er det viktig å forstå sammenhengen mellom tilbedelse og skapelse?

3. Hvordan kan vi gjøre den første engelens budskap interessant for mennesker som bor rundt oss og tror på evolusjon?

1 Alle sitater fra Bibelen er hentet fra Bibelselskapets oversettelse av 2011 2 Alfa og Omega, bind 7, side 367 [GC 438].

3 The Seventh-day Adventist Bible Commentary, red. FD Nichol, Ellen G. White Comments (Washington, DC: Review and Herald Pub. Assn., 1980), bind 7, s. 979.

25

BØNNEUKA 2021

26

Adventnytt 10-2021

ONSDAG

Evangeliet overvinner all motstand Den andre engelens budskap

I

Åpenbaringen blir onde makters handlinger beskrevet som en etterligning av Guds handlinger. For eksempel har Gud tre engler som forkynner evangeliet for verden (Åp 14,6-12), og dragen har tre demoniske ånder som drar ut til jordens konger for å samle dem til den siste konfrontasjonen med Lammet (Åp 16,13.14).

Den andre engelens budskap bygger på denne tankegangen. Gud har en by, og dragen bygger sin egen by: Babylon – som forkynner et budskap for menneskene som en forfalskning av det evige evangeliet, og derfor vil det ikke bestå.

Babylon og Lammet

Den andre engelen forkynner godt nytt: «Falt, falt er Babylon den store, hun som har skjenket alle folkeslag med vredens vin fra sitt horeri» (Åp 14,8).1 Vi skal se nærmere på de sentrale delene av dette budskapet.

Det gamle Babylon og den falne kjeruben Det hele begynte i «en bred dal i landet Sinear» (1 Mos 11,2), et annet navn på Babylon som betegner den sørlige delen av Mesopotamia. Der, etter syndfloden, bestemte menneskene seg for å bygge en by som het Babel, med et tårn som rakk opp til himmelen (vers 4). I fortellingen er substantivet Babel basert på det hebraiske

Adventnytt 10-2021

verbet balal, som betyr “å blande”, noe som indikerer at Babel betyr «forvirring».

Fortellingen handler om et prosjekt som forener menneskene om et felles mål.

Det handler om menneskelige gjerninger og prestasjoner forankret i et behov for å bevare seg selv. Det handler om en ufattelig menneskelig ambisjon, for den vil ha herredømme over jorden og himmelen – over alt. Det er en ambisjon av kosmiske dimensjoner som består i å bygge en kosmisk by som er helt uavhengig av Gud og som vil integrere de to viktigste eksistenssfærene, nemlig det menneskelige og det guddommelige. Babylonere kalte byen bab-ilani, «gudenes port», sannsynligvis fordi byen ble betraktet som en kosmisk by som forente menneskene på jorden med gudene i himmelen. Bibelens fortelling handler om et opprør mot Guds plan for menneskene (1 Mos 9,7; 11,4). Byggeprosjektet og dets formål fikk en slutt da Gud, som ikke var innbudt, grep inn ved å endre menneskenes felles språk (1 Mos 11,7.8).

Babylons stolthet og selvtilstrekkelighet er fullt utviklet hos Jesaja, når Herren kunngjør sin dom over Babylon, representert ved kongen (Jes 14,3-23).

Avsnittet benytter den falne kjerubens inderligste ambisjoner for å beskrive ambisjonene og intensjonene til kongen av Babylon, og slik avslører Gud kjerubens indre korrupsjon: «Det var du som sa i

ditt hjerte: ‘Til himmelen vil jeg stige opp, høyere enn Guds stjerner reiser jeg min trone. Jeg tar plass der guder samles. ... Jeg vil ... gjøre meg lik Den høyeste» (vers 13, 14). Den samme ambisjonen har også på et vis funnet en plass i menneskehjertet.

Selv om det historiske Babylon falt, lever kjerubens ambisjoner i beste velgående, og han vil prøve å oppnå dem i endetiden.

Endetidens Babylon og den falne kjeruben

Den gamle byen Babylons natur og mål blir nå brukt som et bilde på endetidens Babylon. I Åpenbaringen er Babylon for det første en uren treenighet. Den utgjøres av tre makter som har gått sammen om den falne kjerubens agenda (Åp 16,13).

Dette er dragen som ser ut til å påta seg Guds rolle (f.eks. Åp 13,2.4), dyret fra havet, som ofte etterligner Kristus (f.eks. Åp 1,8 og 13,14) og dyret fra jorden, som også kalles den falske profet som utfører Åndens verk (f.eks. Åp 13,13; 19,20). I den historiserende tolkning av de apokalyptiske profetiene representerer dyret fra havet den kristne kirke i middelalderen, dyret fra jorden står for amerikansk protestantisk kristendom og dragen er spiritismen – basert på den hedenske tanken om sjelens udødelighet, gjennom hvilken Satan vil utføre bedragerske mirakler (Åp 16,13.14).

27

BØNNEUKA 2021

Det er ikke Løvens angrep som beseirer dem, men offersymbolet Lammet som ble drept for våre synder.

For det andre er Babylon klimakset for en frafallen kristendom av globale dimensjoner. Det er en del av Laodikeamenigheten som ikke fulgte Kristi kall om å åpne døren og komme tilbake til ham (Åp 3,14-22). Siden hun er velstående (Åp 18,3.11-13) og har vakre kjoler (vers 16, 19), er det ikke behov for den rikdom og påkledning som Kristus tilbyr alle – evangeliets rikdom (Åp 3,18). Dyrene som utgjør Babylon, er ikke de udyrene som er sosial og økonomisk undertrykkelse i moderne samfunn, men et kristenhetens frafall som vil være motstandere av Guds endetidsfolk (Åp 13,15).

For det tredje når Babylon ut til verden med et falskt budskap om frelse. Hun «har skjenket alle folkeslag med vredens vin fra sitt horeri» (Åp 14,8). Den kraften som driver Babylon, er lidenskap/begjær og ikke et sinn opplyst av Ånden. Ved å dele ut den vinen som er åndelig hor, blir Babylon identifisert som en utro kone, et uttrykk for at hun er utro mot Herren.

I GT besto Israels utroskap mot Gud i å inngå allianser med nasjonene for å bevare seg selv (Esek 16,26-29) og ved å godta andre folks religiøse skikker og trospunkter (Jer 2,20.21; Esek 6,9.16.23). Begge var uttrykk for frafall (Sal 106,35-39). I Åpenbaringen søker Babylon støtte hos

28

kongene på jorden (Åp 17,12.13) og anerkjenner dragens bedrag og tilbedelsen av dragen (Åp 13,4).

For det fjerde: Idet han bygger endetidens Babylon, strekker dragen seg ut til den ikke-kristne verden for å samle den om den frafalne kristendoms synspunkter.

Dette er jo en vanskelig oppgave, for kloden er full av et mangfold av globale religioner, motstridende politiske makter og tenkemåter foruten ateisme og sekularisme. Den mest effektive måten for dragen å nå sitt mål på, ville være å bruke overnaturlige fenomener. Det finnes knapt noe som kan endre menneskers lojalitet mer enn en overnaturlig opplevelse som virker overbevisende. Åpenbaringen taler om at dragen og hans håndlangere vil utføre store mirakler som vil gi endringer på verdens sosiale, politiske og religiøse kart som kan være umulige å forutse her og nå (Åp 13,13.14).

Lammets seier

Hva er det Babylon rent konkret tilbyr verden? Babylon tilbyr sin egen frelsesvei ved å forkynne et falskt evangelium.

Gud tilbyr verden evangeliet om frelse i Lammet, men Babylon tilbyr sin vin.

Vin er ofte et symbol på Guds frelsende velsignelser til sitt folk. Babylon skaffer sine

etterfølgere vinen fra sine egne «frelsende velsignelser»: hennes åndelige umoral. I GT kalles vin “drueblod” (f.eks. 5 Mos 32,14), et treffende symbol på Jesu blod/ liv. Under nattverden tilbød han sine disipler vinen som sto for hans liv som ble gitt til syndens tilgivelse (Matt 26,28) – de gode nyhetene om evangeliet. I Johannes­ evangeliet tilbød Jesus sitt blod som synderes eneste kilde til liv (Joh 6,53.54; jf. Joh 19,34). Ved å gi jordens beboere sin egen vin, deler Babylon ut et falskt evangelium som angivelig stadfestes av de ekstraordinære miraklene som ble utført av dragen og hans redskaper (Åp 13,13.14; 16,13.14).

Dette falske evangeliet kalles «vredens vin fra sitt horeri» [hennes frafalne lære] (Åp 14,8). Det er en fordreining av Guds plan for menneskene, og det er derfor åndelig utroskap/umoral.

Menneskeslekten vil bli polarisert når frelsens evangelium i Kristus støter sammen med dragens falske frelsesevangelium. Det endelige resultatet blir Babylons fall. Dette fallet vil finne sted i to trinn. Det første er åndelig og er fremdeles underveis. Det vil skje når frafallet, som begynte tidlig i kirkens historie, når sitt høydepunkt i gjenforeningen av en frafallen kristendom.

Babylon er ikke fullt ut til stede før dette skjer. Det andre fallet vil skje ved Kristi

Adventnytt 10-2021

annet komme og vil føre til Babylons endelige nederlag. Johannes sier at «den store byen ble kløvd i tre deler» på den tiden (Åp 16,19). Den vanhellige treenigheten klarer ikke å stå samlet mot Lammet (jf. 1 Mos 11,8): «De skal føre krig mot Lammet. Men Lammet er herrenes herre og kongenes konge og skal seire over dem» (Åp 17,14). De onde vil søke å skjule seg «for vreden fra Lammet» (Åp 6,16). Det er ikke løvens angrep som beseirer dem, men offersymbolet Lammet som ble drept for våre synder. Lammet legemliggjør evangeliet og går seirende ut av konflikten.

Konklusjon

Babylon er ennå ikke til stede i hele sin fylde. Som allerede antydet, begynte frafallet tidlig i kirkens historie og vil kulminere kort tid før Kristi annet komme (2 Tess 2, 1-10). Det er viktig at vi legger

Adventnytt 10-2021

merke til hva som foregår i forholdet mellom protestanter og katolikker, særlig katolisismens betydelig økte innflytelse i visse deler av verden, også blant ikkekristne religioner. Verden er i rask forandring, og vi burde regne med flere betydelige endringer, spesielt av religiøs art. I mellomtiden er det vår plikt å forkynne evangeliet om Jesus Kristus som eneste frelsesvei og advare verden om det som ligger foran.

«Vi kan ha mindre å si om visse ting når det gjelder romermakten og pavedømmet, men vi bør gjøre oppmerksom på det som profetene og apostlene har skrevet under Guds Ånds inspirasjon.»2 _______________ 1 Alle sitater fra Bibelen er hentet fra Bibelselskapets oversettelse av 2011

Spørsmål til ettertanke: 1. Hvordan kan vi unngå en “babylonsk” tankegang i vårt eget liv?

2. Hvorfor er Åpenbaringens budskap om Babylons fall godt nytt for dem som følger Lammet hvor enn han går?

3. Vi leser stadig vekk om “falske” nyheter, og Åpenbaringen refererer til en “falsk” treenighet som søker å etterligne Skriftens treenighet? Hvordan kan vi unngå å bli lurt av denne “falske” treenigheten?

2 Ellen G. White, Counsels to Writers and Editors (Nashville: Sør-pub. Assn., 1946), s. 65.

29

BØNNEUKA 2021

TORSDAG

En kjærlig advarsel fra Gud Den tredje engelens budskap

H

erren uttrykte sin store bekymring for syndige mennesker med forkynnelsen av det evige evangelium, med sin oppfordring til dem om å vende tilbake til ham (den første engel­ ens budskap) og ved å varsle dem om Babylons falske evangelium (den andre engelens budskap). Nå taler Gud igjen fra hjertet og advarer menneskeheten om skjebnen til dem som identifiserer seg med dragen. Han håper at de vil lytte og velge troskap mot Lammet. Dette budskapet fører oss til den endelige dommen og Lammets avslutning av den kosmiske konflikten.

Vi må velge

Noen synes språket og bildene som brukes i den tredje engelens budskap (Åp 14,911), er uforenlig med evangeliet. Men leser vi budskapet ut fra Lammets kjærlighetsoffer, ser vi tanken bak budskapet.

Lojalitetsbånd

Den tredje engelens budskap fokuserer på et av de viktigste spørsmålene vi mennesker møter: Hvem skylder vi størst lojalitet?

Dette antyder at det er en konflikt, og at det uansett vårt engasjement er valg som må tas. Motvilje mot å velge er å velge feil gjeng! Det finnes bare to alternativer: Lammet eller den falne kjeruben. I denne konflikten er det ikke tale om å være tro mot oss selv.

30

Det lojalitetsbegrepet vi finner her, er dyptgripende, for vår karakter avslører hva som er gjenstand for vår troskap. Det er dette ordene om å bære dyrets navn og merke innebærer (Åp 14,9.11). Lojalitet mot den falne kjeruben etterlater et synlig avtrykk i våre liv. Å ha dyrets navn betyr at vi har identifisert oss med den falne kjerubens agenda og ambisjoner.

Vi tilhører ham. Tanken om tilhørighet kommer tydelig til uttrykk med dyrets merke. Et lojalitetsmerke i hånden og pannen er synlig for alle og minner andre om at denne personen tilhører den falne kjeruben (2 Mos 13,9). Merket er et symbol på den autoritet som gjenstanden for vår lojalitet har.

Hvis vi gransker historien om frafallet i kristendommen på jakt etter et autoritetssymbol som avslører ens lojalitet i konflikten, er det helt klart søndagen.

Påstanden om å ha myndighet til å endre Guds lov kan ikke overgås. Guds autoritet, som innsatte den syvende dag som sabbat til hvile og tilbedelse, forstummet bak den menneskelige røsten som endret sabbaten til søndag. Guds lov kommer til å spille en viktig rolle i den siste konflikten. Legg merke til sammenhengen mellom tilbedelse og dyrets merke i Åp 14,9: «Om noen tilber dyret ... og tar imot merket.»1 Disse to tingene er uatskillelige. Siden søndag er en dag for tilbedelse, er det å underkaste seg den samtidig en tilbedelseshandling. To

bud brytes, det første og det fjerde. Søndag blir en forfalskning av sabbaten, som er et tegn på Guds helliggjørende autoritet.

Vin og ild

De ondes endelige skjebne består i å oppleve Guds vrede. Her står vi overfor det som noen vil kalle det vanskelige emnet: en vred Gud. Johannes prøver å forklare hva det er ved å bruke bildene vin og ild og svovel. Disse bildene er brukt i GT for å beskrive Guds dom over sine fiender (Jer 25,15-28; Sal 11,6; 1 Mos 19,24).

Språket er symbolsk, for Guds vrede er ikke bokstavelig talt å drikke av en kopp.

I dette tilfellet er det viktigste hvilken type vin de onde vil drikke, for den uttrykker poenget med sammenligningen. Denne vinen ble ikke blandet med vann (som var vanlig), men dens berusende kraft ble økt ved bruk av krydder (Åp 14,10). De onde vil oppleve Guds vrede ublandet med barmhjertighet – det vil ikke være rom for omvendelse (Åp 22,11).

Det andre bildet er ild og svovel. De onde vil bli plaget med ild og svovel, eller med “brennende svovel.” Denne metaforen sammenligner opplevelsen av Guds vrede med de smertene man føler når brennende svovel treffer kroppen. Guds vrede er en smertefull opplevelse. Bildet bygger også på at det som blir ødelagt av brann ikke kan gjenopprettes, det blir ødelagt for alltid.

Tanken er at Guds vrede vil føre til de

Adventnytt 10-2021

De onde vil oppleve Guds vrede ublandet med barmhjertighet – det vil ikke være rom for omvendelse

ondes endelige utryddelse, også kalt den annen død (Åp 20,6,14). Ilden er evig fordi det den brenner, blir ødelagt for alltid. Den brenner til ingenting er igjen (Jes 34,9.10; Jud 7). Mens de onde opplever den annen død, er det ingen hvile for dem.

Kristi lidelse

De ondes smertefulle og endelige død er noe vi ikke kan forestille oss fordi ingen ennå har opplevd den. Det eneste unntaket var Jesus Kristus, og han gjorde det for at vi skulle slippe den. Under den endelige dommen burde ingen gjennomgå den annen død, det er iallfall ingen gyldig grunn til at dette skulle skje. Et Kristus-sentrert syn på den endelige dom må se den i lys av Kristi dom på korset. Der bar han verdens dom (Joh 12,31), bar verdens synd som et offeroffer (Joh 1,29) og drakk fra begeret av Guds dom over en syndig menneskehet (Joh 18,11 ) for at de som setter sin lit til ham som frelser, ikke skal gå til grunne, men ha evig liv (Joh 3,16). På korset opplevde han sin ilddåp og sa: “Jeg er tørst” (Joh 19,28).

På korset led guddommen sammen. “Gud led med sin sønn, slik bare guddommen kunne lide, for at verden kunne bli forlikt med ham.»2 Den forferdelige smerten han følte, var ikke så mye fysisk som en indre smerte over at han var skilt fra Faderen (Matt 27,46). Noe lignende vil bli de ugudeliges skjebne under den endelige

Adventnytt 10-2021

dommen når de innser at de for alltid vil være atskilt fra Gud.

Konklusjon

Ja, konflikten handler om lojalitet. Guds advarsel virker truende på grunn av alvoret i den situasjonen mennesker vil stå overfor.

Hans åpenhet avdekker et hjerte som lider, for Gud vil ikke at hans skapninger skal dø. Språket er et advarselsskilt der folk blir bedt om å stoppe fordi det venter noe livsfarlig forut. Gud vet dette fordi han og hans Sønn opplevde det på korset.

I mellom­tiden er vi Guds sendebud og oppfordrer folk til å velge Lammet som forsonte oss med Gud.

Spørsmål til ettertanke: 1. Hvorfor fokuserer Skriften så levende på ødeleggelsen av de onde og ondskapen?

2. Hvordan belyses vår forståelse av dommen vårt gudsbilde?

Hva kan vi gjøre for å gi et helhetlig bilde av Guds karakter til mennesker som sliter med bildet av en grusom Gud? 3. Hvordan kan vi best formidle “Guds vrede” i lys av frelsesplanen?

_______________ 1 Alle sitater fra Bibelen er hentet fra Bibelselskapets oversettelse av 2011 2 Ellen G. White, God's Amazing Grace (Washington, DC: Review and Herald Pub. Assn., 1973), s. 161.

31

BØNNEUKA 2021

FREDAG

Den endelige dom og Guds kjærlighet Den tredje engelens budskap

D

en tredje engelens budskap er en advarsel som skal overtale mennesker til å unngå de ugudeliges skjebne ved å ta Lammets parti. Den sterke advarselen fører til en beskrivelse av formålet med den endelige dommen. Sterkt språk og sterke bilder brukes fortsatt: «Han skal pines med ild og svovel for øynene på de hellige engler og Lammet» (Åp 14,10).1

Den endelige dom og korset

Det greske verbet basanizo (“å torturere, pine”) formidler en tanke som de fleste i dag finner motbydelig. Verbet beskriver en intens fysisk og/eller mental smerte som personen ikke har kontroll over (jf. 2 Pet 2,7.8). I Åpenbaringen brukes den til å beskrive den uutholdelige smerten kvinnen opplevde under fødselen (Åp 12,2). Når det gjelder de onde, brukes en passiv fremtidsform av verbet – “han skal pines.”

Spørsmålet er hvem eller hva som plager dem. Vi vil se på ordlyden og hensikten med avsnittet for å finne svar.

For øynene på Lammet

De onde pines «for øynene på de hellige engler og Lammet». Bildet er av de ugudelige som lider intens smerte mens de står i nærvær av englene og Lammet. Bildet av Jesus ledsaget av engler har sine røtter i GT i skriftsteder som kunngjør Guds komme ledsaget av engler for å dømme de onde og frelse sitt folk (5 Mos 33,2; Sak 14,9).

32

I NT beskriver det den synlige og strålende virkeligheten av Kristi komme. Ved sitt annet komme vil Kristus være ledsaget av sine engler (Matt 16,27; 25,31.32; Mark 13,26.27). Dette vil bli hans mest strålende fremtoning for mennesker, og alle skal se ham (Åp 1,7). De vil stå i hans nærvær (jf. Åp 6,16.17). Åp 14,10 handler ikke om Jesu gjenkomst, når bare de som lever, får se ham. Her låner engelen ordlyden fra Kristi komme for å fortelle oss at under den siste dommen vil Kristus for siste gang vise seg for de ugudelige fra alle tidsaldre og for den falne kjeruben.

Lammet og korset

Vi bør ikke glemme at den tredje engelen bruker et veldig presist språk. De onde står foran Lammet, ikke foran kongenes konge og ikke engang foran Herren. Når de ser opp, ser de Kristus som Guds lam, han som åpenbarte Guds uendelige kjærlighet til alle sin skapninger på korset. I Åpenbaringen er bildet av Lammet som ble slaktet et visuelt uttrykk for frelsens evangelium ved tro på Jesu offerdød (Åp 5,9). Det evige evangelium handler nettopp om Guds kjærlige natur, som alltid er orientert mot de andre. Jesus sa: “Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg” (Joh 12,32), noen til frelse (Joh 3,14.15) og andre til dom (Åp 14,10 ). For Guds domstol blir de onde og alle onde makter ført tilbake til den sterkeste åpenba-

ringen av Guds kjærlighet som noen gang er blitt vist.

Når de ser Lammet, innser de at Gud virkelig er kjærlighetens og rettferdighetens Gud og at den kosmiske konflikten var ubegrunnet. Ellen White skriver om øyeblikket når Kristi trone stiger over murene i det nye Jerusalem og de ser ham og “over tronen kommer korset til syne.”2 Hun skriver også: “Overfor synet av Golgata med dets ufattelige offer vil syndere stå fordømt»3 Vi kan kanskje konkludere med at det som piner de onde, er synet av Guds kjærlighet hos Lammet. Denne kjærligheten vekker skyldfølelse, og de ser seg selv slik de virkelig er mens de innser at de er evig atskilt fra en så fantastisk Gud. Smerten vil være uutholdelig. Det ville være riktig å si at Guds kjærlighet åpenbart i Lammets offerdød, som fyller Guds folks hjerte med glede og takknemlighet, vil fylle de ugudeliges hjerte med intens smerte og skyld. Hadde de tatt imot frelsens gave som ble tilbudt dem gjennom Lammet, ville de ha sluppet å bli fordømt. Når de ugudelige får se Lammet, får den kosmiske konflikten en fredelig løsning.

Kosmisk harmoni

I den siste dommen vil det mest overbevisende beviset som Gud vil gi de onde og Satan og hans demoner i sin domstol, være hans selvoppofrende kjærlighet som ble

Adventnytt 10-2021

Det evige evangelium handler nettopp om Guds kjærlige natur, som alltid er orientert mot de andre.

åpenbart på korset da Lammet ble drept.

Dette er det eneste beviset han legger frem, og det er nok. Ingen kan lodde dets overbevisningskraft, for det vil holde hele universet sammen i all evighet. Ser vi på offeret, vil ondskapens krefter erkjenne og innrømme at Gud faktisk er rettferdig i sin dom over dem, at de fortjener å dø fordi det var det de valgte. Johannes forventet dette øyeblikket da han skrev: «Og hver skapning i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, ja, alt som finnes i dem, hørte jeg si: Ham som sitter på tronen, ham og Lammet være takk og ære, pris og makt i all evighet» (Åp 5,13; jf. Jud 14.15). Hele kosmos vil «bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!» (Fil 2,11). I den siste verdensbrannen vil kosmos bli renset for onde makter og resultatet av deres verk. Da så jeg «en ny himmel og en ny jord» (Åp 21,1).

sine handlinger i tjeneste for frelsens evige evangelium med troen på Lammet (jf. Åp 14,12). Dette er Herrens budskap til verden, og det bør inkarneres i våre ord og handlinger. _______________ 1 Alle sitater fra Bibelen er hentet fra Bibelselskapets oversettelse av 2011 2 Alfa og Omega, bind 8, side 163 [GC 666] 3 Alfa og Omega, bind 4, side 38 [DA 58]

Spørsmål til ettertanke: 1. Hvordan kan vi dele Guds karakters perfekte balanse mellom kjærlighet og rettferdighet med andre?

2. Drøft dette sitatet fra dagens lesning: «Kjærligheten er rammen om den kosmiske konflikten.» Hvordan påvirker det vår daglige vandring med Jesus?

3. Hvordan kan vi best dele de gode nyhetene om de tre englebudskapene med neste generasjon adventister?

Konklusjon

Kjærligheten er rammen om den kosmiske konflikten. Før synden oppsto, pulserte universet i perfekt harmoni ved kjærlighetens kraft, og før konflikten er over, fører kjærligheten alt tilbake i perfekt harmoni.

Sentralt i de tre englebudskapene er denne flotte historien av kosmiske dimensjoner som hele verden skal høre som forberedelse til Kristi gjenkomst. Menigheten vil gjøre alt for å bruke all sin lære, særlig eskatologien (læren om de siste ting), og

Adventnytt 10-2021

33

BØNNEUKA 2021

ANDRE SABBAT

De tre englebudskapene Plattform å stå på i endetiden

AV ELLEN G. WHITE

34

Adventnytt 10-2021

J

"

eg så en gruppe som stod godt beskyttet og urokkelig og som ikke ga etter for dem som ville rokke ved deres grunnfestede tro. Gud så på dem med anerkjennelse. Jeg ble vist tre trinn, den første, annen og tredje engels budskap.

Min ledsagende engel sa: ‘Ve over ham som vil fjerne en stein eller røre ved en bolt i disse budskapene. Den rette forståelsen av disse budskapene er av avgjørende betydning. Sjelers skjebne avhenger av hvordan de blir mottatt.’ Igjen fikk jeg i et tilbakeblikk se utviklingen av disse tre budskapene, og så hvor meget det hadde kostet Guds folk å vinne denne erfaringen.

Den var oppnådd gjennom mange lidelser og hard kamp. Gud hadde ledet dem framover skritt for skritt, inntil han hadde satt dem på en solid, urokkelig plattform.

Jeg så mennesker nærme seg plattformen og granske fundamentet. Noen gikk med en gang opp på den, mens de ropte av fryd.

Andre begynte å finne feil ved fundamentet. De ønsket å foreta forbedringer for å gjøre plattformen mer perfekt og folket lykkeligere. Noen gikk ned av plattformen for å undersøke den og erklærte at den var lagt galt. Men jeg så at nesten alle stod solid plantet på plattformen og formante dem som var gått ned fra den om å slutte å beklage seg. For Gud var byggmesteren, og det var ham de kjempet mot. De fortalte om Guds vidunderlige gjerning som hadde ledet dem til denne solide plattformen, og som én mann løftet de blikket mot himmelen og æret Gud i høye toner. Dette gjorde inntrykk på noen av dem som hadde beklaget seg og forlatt plattformen, og med en ydmyk mine gikk de opp på den igjen.

Jeg fikk i et tilbakeblikk se da Jesu første komme ble forkynt. Johannes ble sendt i Elias ånd og kraft for å berede veien for Jesus. De som avviste Johannes' vitnesbyrd, fikk ikke noe ut av Jesu forkynnelse. Deres motstand mot det budskapet som forutsa hans komme, gjorde det vanskelig for dem å akseptere de overveldende bevis på at han

Adventnytt 10-2021

var Messias. Satan ledet dem som forkastet Johannes' budskap til å gå et skritt videre, til å forkaste og korsfeste Kristus. På denne måten utelukket de seg selv fra muligheten til å motta velsignelsen på pinsefestens dag, noe som ville ha vist dem veien inn i den himmelske helligdom. At forhenget i templet revnet i to, viste at de jødiske ofringer og forordninger ikke lenger ville bli akseptert. Det store offer var blitt ofret og akseptert. Da Den hellige ånd falt på pinsefestens dag, ble disiplenes tanker ledet fra den jordiske helligdom til den himmelske, der Jesus hadde gått inn med sitt eget blod for å gjøre soning for sine disipler.

Men jødene var forlatt i ytterste mørke. De mistet alt lys som de måtte ha hatt om frelsesplanen og satte fortsatt lit til sine verdiløse ofringer. Den himmelske helligdom hadde tatt plassen til den jordiske, men selv hadde de ingen kjennskap til forandringen. Derfor kunne de ikke bli velsignet av Jesu midlertjeneste i Det hellige.

Mange ser forskrekket på jødenes behandling av Jesus ved å forkaste og korsfeste ham. Mens de leser om hvilken skammelig behandling han ble utsatt for, innbiller de seg at de elsker ham. De ville ikke ha fornektet ham som Peter eller korsfestet ham som jødene gjorde.

Men Gud som kjenner alles hjerter, setter kjærligheten som de sier de har til Jesus, på prøve. Hele himmelen så med den største interesse på hvilken mottakelse den første engels budskap fikk. Men mange som sa at de elsket Jesus, og som gråt når de leste beretningen om korset, gjorde narr av det gledelige budskapet om hans komme. Istedenfor å ta imot budskapet med glede, erklærte de at det var et bedrag.

De hatet dem som så fram til hans komme og kastet dem ut av sine menigheter. De som forkastet den første engels budskap, hadde ikke utbytte av den annen engels budskap. De hadde heller ikke utbytte av

Pass på at bygningen din står på fjell. Ikke sett evigheten på spill med sannsynligheter.

35

midnattsropet, som ville ha gjort dem i stand til i tro å gå med Jesus inn i Det aller helligste i den himmelske helligdom. Ved å avvise de to første budskapene, har de i den grad formørket sitt sinn at de ikke kan se lys i den tredje engels budskap, som viser veien inn i Det aller helligste.

Jeg så at slik jødene korsfestet Jesus, slik har kirkesamfunnene som bare er kristne i navnet, korsfestet budskapene.

Derfor kjenner de ikke veien inn i Det aller helligste og kan derfor ikke få del i Jesu midlertjeneste der. På samme måte som jødene bød fram sine verdiløse ofre, sender de opp sine verdiløse bønner til den avdelingen som Jesus har forlatt. Satan, som er tilfreds med dette bedraget, inntar en religiøs rolle og leder disse bekjennende kristnes tanker til seg selv. Han bruker sin kraft, sine tegn og falske under til å stramme til fellen. Noen villeder han på en måte, andre på en annen måte. Han gjør bruk av ulike former for bedrag for å påvirke forskjellige sinn. Noen ser skrekkslagne på et bedrag, mens de uten å nøle godtar et annet. Satan forfører noen ved hjelp av spiritisme. Han kommer også som en lysets engel og øver innflytelse over landet ved hjelp av falske vekkelser.

Kirkesamfunnene blir overmodige og tror at Gud virker mektig for dem mens det er en annens ånds gjerning. Denne begeistringen vil dø ut og etterlate verden og kirkesamfunnene i en verre stilling enn før.

Jeg så at Gud har oppriktige barn både blant dem som bare er adventister i navnet og blant de frafalne kirkesamfunn.

Før plagene begynner å falle, vil pastorer og menighetsmedlemmer bli kalt ut av disse menighetene, og de vil med glede ta imot sannheten. Satan vet dette. Derfor vil han før den tredje engels høye rop blir gitt, skape en ekstatisk stemning i disse religiøse kirkesamfunnene, slik at de som har forkastet sannheten, skal tro at Gud er med dem. Han håper å forføre de oppriktige til å tro at Gud fortsatt virker

36

i kirkesamfunnene. Men lyset vil skinne, og alle som er oppriktige, vil forlate de frafalne kirkesamfunnene og slutte seg til de trofaste”(Herren har vist meg, side 233237 [EW 258-261]). *** «Kunngjøringen av den første, andre og tredje engels budskap er satt der av det inspirerte ord. Ingen smitt eller smule skal fjernes. Ingen menneskelig myndighet har mer rett til å endre plasseringen av disse budskapene enn å sette NT i stedet for GT. GT er evangeliet i bilder og symboler. NT er substansen. Det ene er like viktig som det andre. GT gir undervisning fra Kristi lepper, og disse leksene har ikke mistet noe av sin styrke.

«De første to budskapene ble gitt i 1843 og 1844, og nå forkynnes det tredje; men alle tre budskapene skal fremdeles forkynnes. Det er like viktig nå som før at de gjentas for dem som søker sannheten.

Vi skal forkynne muntlig og skriftlig og vise deres rekkefølge og anvendelsen av profetiene som fører oss til den tredje engelens budskap. Det kan ikke være noe tredje uten det første og andre.

Disse budskapene skal vi gi til verden i publikasjoner, i foredrag og trekke opp den profetiske histories linjer med de tingene som har vært og de tingene som vil komme...

“Vår oppgave er å forkynne Guds bud og vitnesbyrdet om Jesus Kristus. «Du må gjøre deg klar til å møte din Gud» (Am 4,12) er advarselen som skal gis til verden.

Det er en advarsel til hver av oss. Vi er kalt til å legge til side alt som tynger og synden som så lett griper oss. Du har et verk å gjøre, min bror, sammen med Kristus. Pass på at bygningen din står på fjell. Ikke sett evigheten på spill med sannsynligheter.

Kanskje kommer du ikke til å leve og få del i de farlige scenene vi nå går inn i. Ingen av oss er garantert å få leve til da og da. Bør du ikke våke hvert øyeblikk? Bør du ikke

granske deg selv nøye og spørre: Hva vil evigheten bli for meg?

“Hos hver enkelt burde den store byrden være: Er mitt hjerte fornyet? Er sjelen min forvandlet? Er mine synder tilgitt ved troen på Kristus? Er jeg født på ny? Følger jeg oppfordringen ‘Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett’ (Matt 11; 2,8-30). Regner du alt for tap for kunnskapen om Kristus Jesus? Og føler du det er din plikt å tro hvert ord som kommer ut av Guds munn?» (Manuscript 32, 1896 [se også Manuscript Releases, bind 17, side 6-23]).

Spørsmål til ettertanke: 1. Hva kan vi lære av dem som forkynte Jesu første komme?

Hvorfor er det viktig for dem som venter på Jesu gjenkomst?

2. Hvordan kan vi på en kreativ måte nå mennesker rundt oss som kanskje ikke forstår Bibelens sannhet med de tre englebudskapene?

Denne artikkelen er et utdrag fra Early Writings (Washington, DC: Review and Herald Pub. Assn., 1882, 1945), s. 258-261, og manuskript 32, 1896. Syvendedags Adventistkirken tror Ellen G. White (18271915) hadde den profetiske gave, slik Bibelen sier, i mer enn 70 år.

Adventnytt 10-2021

Barnas bønneukelesninger

2021

Første sabbat – tre engler Tekst: Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden - Åp 22,13.

Tekst: Karolina Poland Det er bønneuke denne uken og det er mulig å be på mange forskjellige måter. Vi håper du har bestilt bønn eukepakken fra SABU, slik at du har de tingene du trenger. Eller s kan du finne ting hjemme.

Jesus har lovet å komme tilbake, og vi tror det kan skje snart. Når du leser den siste boken i Bibelen, Åpenbarin gsboken, er det tre engler som flyr over jorden før Jesus kommer.

Engler er budbærere, som kommer til oss med beskjeder. Denn e uken skal vi se nærmere på hva de tre englene sier.

Prøv å lære teksten for dagen. Det er alltid godt å lære bibelske tekster, for da har du dem alltid når du treng er dem. Denne uken kommer tekstene fra Åpenbaringsboken, som er den siste boken i Bibelen. Lykke til!

D

et er et ordtak som sier at: "Alle gode ting er tre." Dette betyr at når det skjer noe bra, skjer det gjerne tre ganger på rad.

Tallet tre er et spesielt og hellig tall i mange kulturer. Hvorfor tror du det er slik? Jeg tror det kan være fordi Gud er tre i ett. Vi kaller dette en treenighet. Gud Faderen, Sønnen og Den hellige ånd.

I mange sagn og eventyr finner vi tretallet. Man kan ønske seg tre ønsker fra en ånd i flasken. Det er tre små griser. Kan du tenke på andre historier som har tre ting til felles? Denne uken skal vi se nærmere på tre forskjellige engler som bringer tre forskjellige meldinger til jorden.

Bibelhistorie: Det er et sted i Bibelen hvor vi får vite at hele treenigheten er på samme sted. Les om dette i Markus 1,9-11.

Bønn: Finn fram jordkloden i bønneukepakken. I dag utfordrer jeg deg til å be om at mennesker over hele verden skal bli kjent med Jesus. Du kan be for spesielle mennesker du kjenner eller for folk du ikke kjenner.

Søndag – tilbe 1 Tekst: Og jeg så enda en engel, som fløy høyt oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk - Åp 14,6.

D

en første engelen som flyr over jorden, vil fortelle om et evig evangelium. Evangelium kan være et vanskelig ord, men det betyr gode nyheter. Så denne engelen flyr over himmelen for å fortelle gode nyheter eller en glad melding. Hva tror du budskapet er?

I tillegg sier teksten at han vil fortelle det til alle på jorden. For alle land, stammer, språk og folk. Hvilke land har du vært i? Tror du at de kjenner Jesus i de landene? Snakker du flere språk? Hvis du kan snakke et annet språk, kan du fortelle andre om Jesus på det språket.

Bibelhistorie: Jesus forteller en mann ved navn Nikodemus om det gode bud­ skapet. Les om dette i Johannes 3,1-21.

Bønn: Du har fått et postkort. Teksten i dag sier at vi bør fortelle alle som bor på jorden om det gode budskapet. Hvem kan du sende dette kortet til og fortelle om Jesus? Skriv en glad melding til noen du kjenner som kan bo langt unna. Da blir de glade.

Adventnytt 10-2021

37

Barnas bønneukelesninger 2021

Mandag – tilbe 2 Tekst: Han ropte med høy røst: «Frykt Gud og gi ham æren!

– Åp 14,7a.

I

går snakket vi om den første engelen som kom med gode nyheter.

I dagens tekst kan du lese mer om hva de gode nyhetene er. Det handler om å huske at Gud er stor, sterk og mektig. At Gud holder hele verden i hånden og samtidig bryr seg om deg og meg.

Jeg vet ikke om du kjenner en som du virkelig beundrer. Det kan være en artist, skuespiller eller en idrettsutøver (noen som driver med en sport). Ja, eller noen helt andre. Når vi ser opp til noen som et idol, vil vi vite alt om den personen. Vi hører på musikk, ser på filmer eller kamper og følger dem kanskje på instagram eller TikTok. Gud vil at vi skal ha ham som idol. At vi skal følge ham. Det er det ordet ære betyr. Det er noe vi kan velge å gjøre eller ikke gjøre. Noen ganger er det vanskelig når vennene våre ikke tenker det samme om Gud som oss.

Bibelhistorie: Dagens historie handler om ti menn som møtte Jesus. Alle mennene ble helbredet, men bare én mann husket å komme tilbake og ære Jesus. Les historien i Lukas 17,11-19.

Bønn: Teksten sier at vi skal ære Gud. Noen ganger glemmer man ting. Kanskje du glemmer å snakke med Gud. Kanskje du glemmer at det er en Gud. Kanskje du glemmer å prise Gud. Bind snoren du har fått rundt håndleddet, og hver gang du ser den, sender du en kort bønn til Gud. Du kan bruke denne bønnen: “Takk Gud for at du finnes og at du tar vare på meg. Amen."

Tirsdag – tilbe 3 Tekst: Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, hav og kilder! - Åp 14,7c.

D

enne teksten sier at vi skal tilbe Gud som skapte alt. Himmel, jord, sjø og vannkildene. Gud skapte verden på seks dager.

Så skapte han en syvende dag, da vi kan være sammen med ham. Vi kaller denne dagen sabbaten. Det er en spesiell dag, hvor du kan være sammen med Gud og din familie hele dagen.

Så det er ikke hvem som helst vi tilber, men skaperen av universet.

Tenk at vi kan tilbe ham! Det er stort.

Bibelhistorie: Hvis du vil lese om den første sabbaten, kan du lese 1. Mosebok 2,13. Hvis du vil lese om hele skapelsen, starter du i 1. Mosebok 1,1-31.

Hva synes du er det kuleste Gud har skapt?

Bønn: Du har fått en bit plastelina. Prøv å lag et dyr. Var det vanskelig? Hold dyret ditt i hånden din og tenk på den fantastiske naturen som Gud har skapt. Be for jorden, himmelen, dyrene og menneskene.

38

Adventnytt 10-2021

Barnas bønneukelesninger 2021

Onsdag – tilhøre Tekst: En annen engel fulgte etter og sa: «Falt, falt er Babylon den store, hun som har skjenket alle folkeslag med vredens vin fra sitt horeri» - Åp 14, 8.

D

enne teksten kan være litt rar. "Den store Babylon har falt."

Egentlig er dette veldig gode nyheter. Babylon er et symbol på noe forferdelig. I vår verden kan man velge å være god eller ond. Det den andre engelen sier er at Babylon - den onde - vil forsvinne. Det vil ikke eksistere for alltid. Bare det gode vil eksistere for alltid. Dette er vel gode nyheter?

Siden Gud og det gode vil vinne til slutt, har du og jeg muligheten til å velge å tilhøre et ondt rike som vil forsvinne eller et godt rike som vil eksistere for alltid. Jesus kalte dette riket for himmelriket.

Bibelhistorie: Dagens historie handler om Babylon, et rike som eksisterte for lenge siden. Daniel bodde der. I denne historien viser Gud at dette onde riket ikke varte for alltid. Babylon var et stort rike og kong Belsasar var en ond konge. Gud advarte ham med en tekst på veggen om at hans rike ville forsvinne. Du kan lese den spennende historien her: Daniel 5,17-31.

Bønn: Du har fått et bokmerke med masse valgmuligheter. Velg det som passer deg best. De fleste valgene er verken dårlige eller gode, men det gir deg en mulighet til å tenke på hva du vil velge. Du og jeg kan også velge å gjøre godt eller ondt. Be til Gud om å hjelpe deg med å være god mot menneskene rundt deg.

Torsdag – trofasthet 1 Tekst: Her må de hellige ha utholdenhet, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus - Åp 14,12

D

en tredje engelen flyr over himmelen og forteller oss som tror på Gud at vi skal holde ut. Utholdenhet betyr å fortsette å gjøre en ting, selv om det kan føles vanskelig og slitsomt.

Det Gud mener akkurat her, er at vi skal fortsette å tro på ham og stå opp for det som er rett. Akkurat som Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego gjorde i bibelhistorien. De var trofaste selv om det kunne ha kostet dem livet.

Bibelhistorien: I dag vil du lese en spennende historie. Det handler om tre venner som gjorde det som var riktig, selv når alle andre gjorde det som var galt. De var til og med villige til å gjøre dette selv om de kunne komme til å dø på grunn av det de gjorde. Les historien her: Daniel 3,1-30.

Bønn: Du har fått en strikk. Hvis du strekker den, ryker den ikke, på tross av den store belastningen. Strikken viser utholdenhet. Be om at Gud skal hjelpe deg med å stå opp for det som er rett, selv når det er vanskelig. Trekk gummibåndet så langt du kan mens du ber.

Adventnytt 10-2021

39

Barnas bønneukelesninger 2021

Fredag – trofasthet 2 Tekst: Her må de hellige ha utholdenhet, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus - Åp 14,12.

D

en tredje engelen sier også at vi skal holde Guds bud. I Det gamle testamente gir Gud israelittene ti bud. Kjenner du alle de ti bud? Det er i så fall veldig bra. Et av budene er at vi skal tilbe Gud og bare ham. I dagens historie vil du lese om hva Daniel gjorde for å holde det budet.

Jesus kom til jorden for å vise hvordan Gud er. Da han kom, sa han at de ti budene kunne forenkles til to bud. Å elske Gud og å elske mennesker.

Bibelhistorie: Daniel visste at man bare skulle be til Gud. Også Daniels fiender visste dette, og de ville lure Daniel til å be til kongen i stedet. Les historien her: Daniel 6,1-23.

Bønn: Du har fått et hjerte. Dette hjertet har to sider. Akkurat som Gud har sagt at loven hans handler om to ting: 1 å elske Gud og 2 å elske andre. Skriv Gud på den ene siden og skriv navnene til vennene dine på den andre siden. Be deretter om at Gud skal hjelpe deg å elske både Gud og mennesker.

Andre sabbat – trofasthet 3 Tekst: Her må de hellige ha utholdenhet, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus - Åp 14,12

Å

tro på Jesus betyr å stole på ham; stole på at det han har sagt i Bibelen er sant; stole på at han kommer tilbake snart, som han har lovet. Du og jeg kan hjelpe til med å fortelle andre om Jesus.

Bibelhistorie: I historien i dag har kong Nebukadnesar hatt en drøm som han ikke husker og som han ikke kan tolke. Daniel hjelper kongen med å huske drømmen og å tolke den. Det Daniel sier da, skjer senere på ordentlig. Dette er det som kalles profeti. Jesus har sagt at han vil komme tilbake og hente alle som tror på ham. Vil du være med? Les Daniel 2,24-49.

Bønn: Ta frem stearinlyset du har fått. Gud sier at han er lys. Han vil også at du og jeg skal være lys som skinner i verden. De tre englene kom med gode nyheter. Du og jeg kan fortelle andre om denne nyheten.

Tenn lyset og be om at din tro på Jesus skal skinne for andre i verden.

40

Adventnytt 10-2021

NYHETER

Adventnytt 10-2021

41

HISTORIE

Chicago Fire, illustrasjon av John Chapin.

Chicago brenner! dens ondskap. Men dette var en ganske vanlig tenkemåte blant kristne når det gjelder naturkatastrofer.

Om omfanget av katastrofen skriver Matteson:

Av Trygve Andersen «Hoveddelen av Chicago er en haug med ruiner. Dens forfengelighet og stolthet er renset av ilden, dens fryktelige ondskap er på en måte straffet av flammene. Et slikt hav av brann gir en bibelleser et levende bilde av den siste store dag. Slike ruiner taler høyt. “Verden går til grunne med alt sitt begjær.»

Danskamerikaneren John G. Matteson var i Chicago da en stor del av byen ble lagt i aske mellom 8. og 10. oktober 1871, og slik rapporterte han fra brannen i vårt menighetsblad Review and Herald, bare en uke senere.

Mannen som snart skulle bli den som brakte Adventistkirken til Skandinavia, var øyenvitne til brannen som krevde livet av 200 mennesker, og gjorde rundt 100.000 hjemløse. 17.000 bygninger ble flammenes rov, og Matteson fikk se mange grufulle scener utspille seg.

Det hadde vært en varm og tørr sommer og høst.

Så kom det noen dager med kraftig vind i oktober.

Det var meldt om flere små og store branner i området Wisconsin og Michigan, på begge sider av Michigansjøen. Så kom vinden til Illinois og storbyen Chicago. Vinden var så sterk at det var umulig å slokke brannene som oppsto i byen, selv om brannmenn og utstyr ble hentet inn fra mange steder i nærheten.

Review and Herald publiserte flere rapporter om brannen, og en av dem var sendt inn av Matteson.

Han skrev videre: «Hvor godt at Bibelen lover «…men den som gjør Guds vilje består til evig tid». Slike straffer peker hen til en rettferdig Gud som folk ikke respekterer. Og en slik fullstendig hjelpeløshet (på et tidlig tidspunkt ble vannforsyningen satt ut av spill av flammene, så alle menneskenes maskiner kunne ikke gjøre noe) peker hen til den store Gud som den eneste som regjerer og styrer begivenhetene. Nå har alle de store bankene og forsikringsselskapene, som menneskene stolte på, selv blitt et bytte for flammene. Hvor mye bedre er det ikke å ha en skatt i himmelen.»

Det er jo trist å se at Matteson, og flere med ham, proklamerer at brannen er Guds straffedom over byen for

42

Matteson var vitne

«Lørdag kveld brant omtrent 6 acres (24 mål) ned på vestsiden (av elva), fra Twelfth Street nordover langs elven. Søndag kveld startet det opp igjen og ødeleggelsene fortsatte på østsiden. Fra Van Buren street feide flammene vekk alt mellom elven og sjøen . Flammene spredte seg videre nordover begrenset av elven og sjøen på hver side. Det gikk helt til bygrensen.

Området er nesten 8 km langt og 3 km bredt. På tyve timer var alt brent ned.

Det er et ynkelig syn å se mer enn hundre tusen mennesker hjemløse. Mengder av folk ligger i gatene og på prærien. Vestsiden er barmhjertig skånet. De store kirkene, salene og skolene er overfylt med mennesker.

Retten er i det gamle menighetsbygget, byrådet i det nye. Tusenvis av mennesker trenger seg på for å få en gratis billett til jernbanen som byen gir alle lidende som ønsker å reise inn i landet. Klær fordeles på ett sted, mat på et annet. Mange mennesker er brent i hjel, andre er blitt krøplinger. Vann selges for fem cent for en bøtte, men de fikk i gang en pumpe igjen i går, så det er litt vann i hydrantene igjen. Flere personer har blitt tatt for å forsøke å tenne på denne siden av byen, men noen av dem er blitt drept øyeblikkelig av de rasende menneskene, andre er blitt arrestert. Vestsiden er full av virksomhet nå, og det er mye bedre orden enn man kunne forvente etter en slik brannskade.»

En annen nordmann som også var i Chicago, var Peter L. Hoen. Han beskrev brannen slik i et av våre blader senere: «I 1871 bestemte jeg meg for å reise til Amerika for å møte en venn, og kom til Chicago dagen før den store brannen 8.-10. oktober det året. Herren tillot meg, for mitt eget beste, å se og bevitne ubeskrivelige smerter og rop om hjelp fra menn, kvinner og barn på husenes tak og i vinduer, i gater og alleer. En kraftig vind fra sørvest bar brennende shingel og tjærepapp, de virvlet rundt i luften og tente nye flammer overalt. Jeg følte at jeg var en fortapt mann, uten Gud og uten håp.

Adventnytt 10-2021

HISTORIE

Der var jeg, sammen med tusener andre, alle hadde vi bare klærne vi gikk i. Vi vandret rundt i ruinene etter at ilden var over, og så halvveis brente kropper ved fortauene, i ruinene av bygningene, og flytende i elva og i sjøen. Alt dette økte min lengsel etter noe jeg ikke hadde. Min sjel var tørst. Vi kunne kjøpe vann fra bønder som brakte det inn, for 5 cent for et glass, men det slukket ikke min tørste sjel.»

Verdens første SDA-kirke i en storby, var norsk

Hvorfor var egentlig Matteson i Chicago i 1871? Jo, det var tent en liten «brann» i noen hjerter i byen også.

Matteson hadde fått en forespørsel fra en nordmann om å komme og tale til en liten gruppe interesserte.

Og om våren, for akkurat 150 år siden i år, kom han dit og holdt møter. Det kom ikke mange, men mange nok ble døpt til at han allerede i april kunne starte en liten menighet med elleve medlemmer. Alle var norske utvandrere. Gjert Theodor Berg, fra Ålesund, ble menighetens første forstander.

I 1870 hadde SDA i staten Illinois blitt en egen konferens (distrikt). Før dette var de i en felles konferens med Wisconsin. Den nye norske menigheten i Chicago, som altså ligger i Illinois, søkte imidlertid om å få være med i Wisconsin SDAkonferens, for å kunne ha Matteson som sin pastor, og det fikk de innvilget.

Matteson kom tilbake litt senere på sommeren, og da økte menigheten til 22 medlemmer. Fremdeles var alle norske, så vidt jeg kan forstå. Så ivrige var de at de allerede hadde kjøpt en tomt og begynt å bygge kirke på dugnad. Da brannen herjet i oktober, var kirken nesten ferdig. Matteson var der igjen, og hjalp dem med arbeidet, samtidig med at han holdt flere møter.

Heldigvis lå kirken i den delen av byen som ikke ble rammet av flammene.

Matteson skriver i sin selvbiografi, at søndagen før den store brannen, hadde de stor dugnad i menigheten.

Noen naboer hadde nok klaget på dette søndagsarbeidet deres, så politiet kom. De spurte hvem som ledet arbeidet, og alle pekte da på Matteson. Han hevdet at det ikke var noen lov som skulle hindre deres arbeid på søndager, men han måtte likevel bli med til politistasjonen. Der ba Matteson om å få se loven som skulle forby jobbing på søndager, men de kunne ikke finne noe slikt. Så de lot ham etter hvert gå, men med beskjed om at de måtte slutte å jobbe på kirken på søndager. Søndagen etter brant altså store deler av byen ned, og politiet fikk annet å gjøre enn å hindre søndagsarbeid. Så de fortsatte arbeidet flere søndager uten forstyrrelser.

Matteson skriver til slutt i sin rapport til Review and Herald om brannen i Chicago: “Vårt møtelokale vil snart være fullført, men hvor mye lenger vi kan komme under de nåværende vanskelige

Adventnytt 10-2021

Den første kirken i Chicago, bilde fra R&H 13. mai 1926.

Bildets original er manuelt funnet frem fra arkivet hos SDA General Conference, scannet, og tilsendt artikkelforfatteren.

Vi takker!

Den norske SDAkirken i Erie Street i Chicago 1926.

Mannen på trappen skal være Peter L. Hoen, som da var 87 år gammel.

forholdene, avhenger av Guds hjelp. Brødrene har klart seg gjennom katastrofen, men en av dem mistet sine verktøy.”

…en brann i noen hjerter også

Kirken var snart fullført og ble tatt i bruk. En av nordmennene som ganske snart fant frem til den lille kirken, var den ovenfor nevnte Peter L. Hoen. Han sluttet seg tik menigheten, og ble pastor. Han var en av dem som tok over arven etter Matteson da han dro til Danmark og Norge, og han arbeidet i det skandinaviske SDA-miljøet i Amerika resten av livet. Han døde i 1939, 100 år gammel.

Første storbykirke

Når jeg søker litt mer etter informasjon om denne kirken og menigheten i Chicago, så finner jeg altså at den skal ha vært verdens første SDA-kirke i en storby.

Alt tidligere var på landet, eller i mindre landsbyer rundt om i Amerika. Matteson var altså den første som startet en SDA-menighet i en storby, og den var norsktalende! Etter hvert ble det nok også en del dansker med, og kanskje noen svensker. Ellen og James White besøkte denne lille skandinaviske kirken i West Erie Street flere ganger, og talte der. Det var i denne kirken Ellen White fortalte Matteson at hun hadde sett at Gud hadde store planer for ham i Skandinavia. Da forsto han at han måtte reise dit.

I en oversikt over SDA-kirker i Chicago fra 1905 står kirken i West Erie Street oppført som norsktalende. I tillegg var det to danske menigheter, og en svensk. Så det skandinaviske SDA-miljøet hadde vokst betydelig på disse 30 årene, og flere menigheter var opprettet.

Kilder: Årgang 1871 Review and Herald og andre SDA-skrifter på adventistarchives.org.

Mattesons selvbiografi.

43

SYNSPUNKT

Vi minnes

Illustrasjon: iStock.com/Tegan Thorneycroft

Oda Valborg Hansen

(f. Christensen), kom til verden i Harild/Ejstrup i Midt-Jylland i Danmark 6.mai 1931. Hun var den yngste i søskenflokken på åtte. Hun lærte tidlig å delta aktivt i alle former for gårdsarbeid.

Oda var en sosial, arbeidsom og pålitelig dame. I arbeidslivet jobbet hun blant annet som hjemmehjelp, og i kjøkken og spisesal på Jeløy Kurbad. Hver dag i 17 år pendlet hun med ferge og sykkel over til Jeløy for å utføre sine arbeidsoppgaver. Som pensjonist fortsatte hun som deltidsansatt på Mosserødhjemmet i Sandefjord i syv år til. 74 år gammel ga hun seg i arbeidslivet.

23.august 1947, 16 år gammel, ble hun døpt i ”Å’en” (elva), nedenfor hjemstedet i Danmark. Troen satt dypt i henne resten av livet, og det var også denne som ledet henne til Bibel-sommerskole på Tyrifjord Høyere skole i Norge. Der møtte hun Kjell Erling Hansen fra Kråkerøy, og 1.juli 1964 ble de gift i Adventistkirken ”Lille Nørlund” i Danmark. De bosatte seg i Horten i Norge, hvor de fikk sine to sønner, Raimo og Glenn. Her knyttet familien seg til den lokale adventistmenigheten, der hun viste stort engasjement.

Hun fikk også svigerdatter, tre barnebarn og to oldebarn. Det siste oldebarnet ble det kun et kort møte med, før hun sovnet inn 3. august 2021 etter meget kort tids sykeleie på sykehuset i Tønsberg, 90 år gammel.

Oda var omtenksom, høflig, kjærlig, sterk, utholdende og trofast til det siste. 10. august ble hun begravet fra Adventistkirken i Tønsberg. Simen Håkon Trolsrud forrettet begravelsen og minnet oss på det gode håpet om oppstandelse og et nytt liv uten sykdom og død.

Nå hviler hun på Horten kirkegård i påvente av sin kjære frelsers ord om å stå opp til det nye livet.

Raimo Hansen

44

Kåre Oldebråten, Mjønda-

len menighet, døde 18. juli, 94 år gammel. Han ble født den 28. april 1927 på Kjellstad i Lier, der han var den nest yngste i en søskenflokk på sju. Kåre vokste opp som en dyktig og arbeidsom gutt med sans for det praktiske. Han hadde en lang yrkes­ karriere som elektrofagarbeider og vikler. I Liungen Idrettsforening ble han kjent med Grethe fra Øverskogen som han giftet seg med i 1947.

Sammen fikk de barna Kjell, Tore, Eigil og Magne. Adventistkirken i Drammen stod alltid sentralt i Grethe og Kåres liv, og ufattelig mange arbeidstimer gikk med til menigheten.

Det begynte med at de begge så behovet for en dypere mening med livet, og den 1. oktober 1949 ble de begge døpt av pastor O. J. Olsen i Adventkirken Betel i Oslo, og opptatt som medlemmer i Drammen menighet den 5. november. Sammen utgjorde de et fantastisk arbeidsteam. Kåre hadde de aller fleste verv man kan ha i en menighet, og pliktoppfyllende skjøttet han disse til alles tilfredshet.

Da det ikke var vaktmester i kirken, flyttet Grethe og Kåre inn i leiligheten i kirken og stelte kirken som sitt eget hjem. Mangeårig forstander Terje Solberg skriver: «En slik innstilling og oppofrelse er vanskelig å finne maken til i dag. I alle år har Kåre vært med på dugnader; kirken i Drammen, oppbygging av Rosendal skole, loppemarkeder på skolen, og til sist arbeid på den nye kirken i Mjøndalen.» Et langt og innholdsrikt liv er slutt. Kåre etterlater seg tre sønner: Kjell, Tore og Magne med familier; 7 barnebarn, 11 oldebarn og 2 tippoldebarn. Begravelsen fant sted fra Frogner kirke i Lier, den 30. juli. Fred over Kåre Oldebråtens minne.

Reidar Johansen Kvinge

Vigdis Abrahamsen Bjerregaard ble født den 26 mai 1950 i

Borge og vokste opp i en gjestfri, trygg og god familie som nummer to en i søskenflokk på fire. Som barn likte Vigdis å være med sin pappa, David, til Adventkirken.

Som 19-åring lokket sjølivet henne, og hun jobbet som messepike i et halvt år og fikk se seg om i verden.

Da Vigdis kom hjem, flyttet hun til Sverige og fikk jobb på Wasa knekkebrødfabrikk i Filipstad. Hun lengtet imidlertid hjem til Sellebakk, og bodde hos sine foreldre noen år til hun møtte Torkel, som hun ble gift med.

Livet er ikke alltid lett og de skilte lag.

Vigdis var glad i sine to sønner Jimmy og Kent og barnebarna.

En dag hørte Vigdis en stemme som sa at hun måtte begynne å gå på møter igjen. Ved den tiden hadde hun møtt sin kjære Stein Erik som fulgte med til Adventistkirken i Halden. Der møtte de mye godhet og ble døpt den 23. februar 2008 av pastor Kåre Kaspersen.

Det er godt å få begravd det gamle livet i dåpens vann og stå opp som nye mennesker med Jesus i hjertene. Vigdis og Stein Erik Bjerregaard ble gift i 2009.

Vigdis hadde alltid en klem til alle som kom inn i kirken i Halden.

Hun var en trofast menighetssøster, sabbatskoleleder og vasket og holdt det fint både i og utenfor kirken. Stein Erik var alltid med henne og de fikk 16 gode år sammen. De seneste to årene kjempet Vigdis med en alvorlig sykdom. Hun ville så gjerne leve, men sovnet stille inn på helsehuset den 10. juli med Stein Erik, Jimmy, Kent og Helene ved sin side.

Begravelsen fant sted fra Os kapell, Halden, der undertegnede forrettet.

Vi lyser fred over Vigdis Abrahamsen Bjerregaards minne.

Per Erik Dekkerhus

Adventnytt 10-2021

VI MINNES

Bjørg Ungar Eriksen

En tidlig vårdag, den 5. mai 1927, kom Bjørg til verden. Da hun var fem år, kom hun til Metodistkirkens barnehjem, Kirkehøy, på Furuset i Oslo. Her ble Bjørg værende i mange år, og lærte seg mye, både teoretisk og praktisk. Det var også her hennes lengsel for himmelen ble vakt. Denne lengselen ble bare sterkere og sterkere gjennom hennes liv. Men selv om lengselen stadig var der, fant hun ikke fred med seg selv i ungdomsårene. Det var først da hun var i 50-årene hun fant løsningen. I en periode av livet sitt hvor alt så veldig mørkt ut, fikk hun som svar på bønn om hjelp, en innbydelse til bibelstudier i posten.

Bjørg leste alt hun fikk tak i og ble overbevist om Bibelens fantastiske budskap om frelse. Hun ville følge sin tro på Jesus Kristus som sin frelser, og bestemte seg for å ta dåp. Hun ble døpt i Betel menighet i Oslo av pastor Villy Rasmusen i 1971. Bjørg var lykkelig – hun opplevde at hun hadde funnet sin vei. Eller kanskje rettere sagt, funnet han som er veien!

Ikke lang tid deretter fikk hun spørsmålet om hun kunne tenke seg å gå ut i aktiv vitnetjeneste. Nå begynner «resten» av Bjørgs liv. Fra nå av handlet alt i alle situasjoner om å fortelle andre om den fred og frelse som hun selv hadde fått ta imot. Teller vi etter, så finner vi at minst 16 personer er adventister i dag takket være hennes vitnesbyrd.

I alle sine mest aktive år som lekevangelist var hun kjent som Bjørg Rødø – En venn å stole på! Mange er de som i Vestfold og Tønsberg har fått gleden av å oppleve Jesus gjennom hennes vitnesbyrd.

Bjørg var klar i tankene inn til det siste. Men er man over 90 år, så er det kanskje ikke er så rart at kroppen sier stopp. Hun lengtet etter neste kapittel i livet, fred og frihet fra ondskap. Da hun døde, den 5. august, var hun 94 år gammel. Eller kanskje vi heller skal si 94 år ung.

Undertegnede forrettet og lyste fred over hennes minne.

Claes Lundström

Adventnytt 10-2021

Randolf Karl Marselius Josefsen, Alta menighet, ble født

22. november 1935 i Revsneshamn.

Der vokste han opp som den eldste i stor søskenflokk. Barneårene under krigen satte varige spor.

Krigen påvirket skolegangen, og da Finnmark ble tvangsevakuert og brent, flyktet familien. De bodde i en hule og i en torvgamme, men det minnet som han aldri klarte å glemme, og som han ofte snakket om, var da de tre småbrødrene hans døde av difteri. Etter barneårene og tidlige ungdomsår arbeidet han som fisker, på et slakteri i Hammerfest, med å sette opp gjerder for reindriften, og i reinpolitiet.

På slutten av 1980-tallet fikk Randolf en invitasjon i postkassen til et brevkurs om Bibelen. Han meldte seg på, og mens han leste brevkursene og sammenlignet det han leste med Bibelen, vokste det fram en overbevisning. Han ble døpt av pastor Magne Krekling 7. mai 1990.

Denne dagen møtte han også for første gang Birgitta. De ble kjent med hverandre, ble et par og giftet seg på slutten av året. De kom fra to vidt forskjellige bakgrunner. Randolf hadde vokst opp og bodd på et sted uten veiforbindelse. Birgitta hadde vokst opp i storbyer i USA og Canada og bodd i flere byer i Sverige, Danmark og Norge. Sammen bygde de et hjem preget av omsorg og respekt.

Etter de giftet seg, flyttet Randolf til Alta. Han og Birgitta arbeidet sammen i helsekostbutikken Markens Grøde. Birgitta sto i butikken, og Randolf arbeidet med utkjøring av varer.

Birgitta og Randolf flyttet til Børselv i 2013. For 1 ½ år siden ble helsen hans ytterligere redusert, og han flyttet til aldershjemmet. Randolf Karl Marselius Josefsen sovnet stille inn på Solbrått aldershjem 25. august 2021.

Nå hviler han til den dagen da Jesus kommer for å hente oss hjem.

Undertegnede forrettet i begravelsen fra Børselv kirke 2. september 2021.

Tom Angelsen

Karsten Henrik Jakobsen ble

født 5. august 1938. Foreldrene var fiskerbonden Petter Jakobsen og hans kone Agna på Søberg, Bø i Vesterålen.

Et og et halvt år senere ble han storebror til Vidar.

Petter dirigerte mannskoret Heimklang, og han fikk medaljer for sin virksomhet. Karsten og Vidar hadde gode sangstemmer og sang ofte sammen om kveldene når de hadde lagt seg.

Karsten ble døpt i Bø Adventistkirke 8. juni 1957.

På tross av trange kår spanderte foreldrene sangundervisning på Karsten i Oslo i 1962-1963 der han fikk den kjente operasangeren Egil Nordsjø som mentor.

Laila Dyresen ble hans kone i juni 1965, og sammen fikk de to sønner: Dag Henrik og Vegar mens de bodde på Søberg. Senere gikk turen til Tønsberg, og deretter til Tyrifjord videregående skole der Karsten var gårdsbestyrer i flere år. Det var mye sang og musikk der familien ferdes, Laila på piano, Karsten med sang, og guttene spilte en tid kornett og tenorhorn.

Etter at ekteskapet opphørte, flyttet Karsten tilbake til Bø i 1982-1983. Han fikk besøk av en del russere, og giftet seg senere med den ene: Valentina Rokhmaniyko. På gården sin dyrket han poteter og jordbær. Både Valentina og guttene hjalp til, særlig etter at Karsten hadde fått redusert syn, en skade han fikk etter å ha hatt for høyt blodtrykk.

I oktober 2018 ble han rammet av slag, og kom etter hvert til Bøheimen Bo- og Behandlingssenter. Da det gikk mot slutten, kom Dag og Vegard til Bø, og det virket som om han hadde holdt ut bare til guttene var på plass.

For han sluttet å ta til seg mer næring, og sovnet stille inn sabbaten 26. juni.

Da dette skjedde, var Valentina i Russland for å undertegne nødvendige dokumenter i forbindelse med en sønns bortgang. Der ble hun alvorlig syk av covid 19, og var dessverre derfor ute av stand til å delta i begravelsen fra Malnes kirke fredag 9. juli. Undertegnede forrettet og lyste fred over vår troende bror Karsten Henrik Jakobsens minne.

Roger Robertsen

45

Vi minnes 90 år

Olav Malvin Hjortland Tyrifjord menighet, 25. okt.

Macedo Bernardo Monteiro Oslo, Ulsrud menighet, 29. okt.

Einar Olsen Flekkefjord menighet, 2. nov.

Berit Sylvia Ottesen Oslo, Ulsrud menighet, 13. nov.

80 år

75 år

70 år

Anne-Lise Goodwin Sarpsborg menighet, 1. nov.

Svein Olaf Myrvold Sarpsborg menighet, 12. nov.

Olav-Kyrre Arntsen Oslo, Betel menighet, 16. nov.

Per Karsten Signebøen Tyrifjord menighet, 23. okt.

Karl Johan Bergland Gjøvik menighet, 24. okt.

Solbjørg R. Hansen-Luke Tyrifjord menighet, 8. nov.

John Carlsen Tønsberg menighet, 19. nov.

Marit Gudevold Sjøvold Fredrikstad menighet, 27. okt.

Gunn Laila Johansen Nilssen Harstad menighet, 1. nov.

Margareth H. Halsebø Melbu menighet, 3. nov.

Inger Simonsen Martinussen Harstad menighet, 4. nov.

Kjersti Sadler Namdal menighet, 4. nov.

Kjell Kristian Steen Trondheim menighet, 8. nov.

Martha Hervik sovnet stille inn den 12. august på Haugesund sykehus

noen timer etter innleggelsen. Flere av hennes aller nærmeste familie var tilstede da hun døde. Hun ble 93 år.

Martha kom fra en adventistfamilie og ble selv døpt og opptatt i Haugesund Adventistmenigheten den 17. mars 1956. Hun var et av våre trofaste medlemmer, en aktiv deltaker som menighetssøster i velferdslaget og kjøkkentjenesten i kirka. Hun kom regelmessig i kirka så ofte hun kunne. Men i løpet av de siste årene var hun syk og ute av stand til å ta turen til kirka.

Hennes bror, Martin Kvale, var gjennom mange år en av pilarene i Haugesund menighet. Så lenge han levde var det sterke fysiske og åndelige søskenbånd dem imellom.

Familien forteller at Martha ikke var av dem som prakket sin tro på familie og omgangskrets. Men, hennes liv var et tydelig vitnesbyrd om hvor hun hadde sitt ankerfeste i livet. Samtidig benyttet hun anledningen til å vitne om sin tro for dem som ønsket å finnet ut hvorfra hun hentet sin styrke og indre ro.

Hun fikk prøve livets harde skole. Den 16. mai 1969 mistet hun sin sønn, Bjarne Martin, i en trafikkulykke. Hans velstelte grav forteller mye om hennes sorg og savn over en mistet sønn. Hun ble enke i 2008 da hennes kjære mann, Bjarne, gikk bort.

Da hun kjente at kreftene begynte å ebbe ut, gjorde hun det klart for sine nærmeste hvordan hun ønsket at begravelsen skulle være. Hun ønsket at den som forrettet måtte komme fra Adventistkirken. Valget av sanger skulle være de samme som hennes bror, Martin, hadde til sin begravelse. Og slik ble det.

Begravelsen fant sted fredag den 20. august fra vakre Torvastad kirke på Karmøy. Hennes barnebarn og en niese fortalte om en god mormor og tante. Undertegnede forrettet. Kirken var fullsatt i henhold til smitterestriksjonene. Her, ute mot Nordsjøen, har hun fått sitt hvilested i påvente av Jesu annet komme.

Hun etterlater seg en datter, ett barnebarn og to oldebarn.

Vi lyser fred over Martha Herviks gode minne.

Robert Hansen

Seniorforeningens høsttreff og årsmøte / generalforsamling I Moss adventistkirke 17. oktober kl 11.00.

Vi inviterer til hyggelig samvær, med allsang, foredrag og vegetarisk lunsj.

Foreningens årsmøte med valg av styre, vil bli avholdt.

Taler: Willy Aronsen

Foto: Trygve Lydersen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Vi gratulerer!

Påmelding innen 8. oktober til Finn Møller Nielsen, tlf. 994 49 714, epost: finn.moller.nielsen@hebb.no

Åremålsdager fra 70 år blir annonsert i Adventnytt hvis vi vet om din fødselsdato. Ønsker du ikke at fødselsdagen skal nevnes, så gi beskjed senest tre måneder før til post@adventnytt.no eller ring Atle Haugen, 976 69 368 46

Pris kr. 200 pr deltager, sendes til Seniorforeningen konto: 3000 26 41867 Sted: Moss Adventistkirke, Helgerødgaten 55, Jeløya, 1515 Moss Oppdatert informasjon ligger på vår hjemmeside: https://sdasenior.no

Adventnytt 10-2021

NYHETER

Velkommen til parweekend på Sundvolden Hotel 5.-7. november Romantisk hotell, god mat, tid til bare dere, påfyll og undervisning.

Mer info og påmelding på sabu.no/parweekend.

HØSTMØTE i Oslo 15.–16. oktober Tema: På vei mot himmelen Fredag kveld kl 19.00 i Adventistkirken på Ulsrud: – Konsert med Triangelos Sabbaten i Bøler kirke: 10.00 11.15 Lunch 14.30

Sabbatsskole Gudstjeneste

Øystein Hogganvik Tale: Claes Lundström

Ettermiddagsmøte Simon Martin

Samnor og Adventsangerne vil også være med oss.

Til vår butikk på Vik Torg i Hole kommune søker vi

optiker i 40-60% stilling

Om Hole Optikk

Hole optikk åpnet i mars 2018, og streber etter å tjene nærområdet ved å yte best mulig service og tilby best mulig kompetanse. Vi setter av god tid til hver synstest, og bruker gjerne tid til å snakke med og lytte til kundene. Vi tilbyr også å utføre synstester hjemme hos kunder som ikke så lett kommer seg til butikken. Vi er per i dag tre ansatte, og ønsker å utvide teamet. Fortell oss i søknaden hva du kan tilføre butikken. Personlig egnethet vektlegges. Det er en fordel med førerkort klasse B, men ikke et krav.

Adventnytt 10-2021

Vi tilbyr:

– Fri hver helg – Faglig nettverk i iC optical group – Lønn etter avtale – Gode personalrabatter Søknad og CV sendes til: Gullveig Guleng, daglig.leder@holeoptikk.no Frist: 15.10.2021

47

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Valg som utfordrer Av Victor Marley Jeg traff min bestefar (på min fars side), kun en gang. Jeg tror ikke jeg var mer enn seks år gammel. Men jeg husker at jeg ikke fikk en varm velkomst. Det var så vidt vi fire – min far og mor, bror og jeg – fikk lov å komme inn. Vi var der cirka en ti minutters tid, i det mørke, kalde og gledesløse huset i Nordøst-England. Han tok imot en bursdagsgave uten å si takk – sokker hadde han nok av! Han sa faktisk ikke mye.

Jeg tror han bare ønsket at vi skulle dra igjen. Min far, hans eneste barn, var ikke velkommen.

Hvorfor? Jo, min far hadde blitt adventist. Ikke bare det. Han hadde blitt pastor.

Historien om min bestefar er ikke unik, spesielt blant den eldre generasjon. Det var en intens skepsis i samfunnet til nye eller utradisjonelle ting. Adventistkirken ble sett på med stor mistenksomhet. Jeg har møtt og snakket med flere som har lignende historier i sine familier, nye adventister som ble avvist og dyttet vekk av familien på grunn av et valg om å bli adventist. Kanskje et slik valg var skambelagt – det var ikke bra å være annerledes. Det var i hvert fall fremmed, og den utfordret tradisjoner og normer. Det kunne lett utvikle seg til å bli en kamp i familien. Min far, for eksempel, fikk beskjed: «Om du blir adventist, er du ikke min sønn lenger.»

Siden sist

Vi tror kanskje at ekstreme tilfeller som dette er noe som tilhører fortiden, men jeg tviler på det. Ja, vårt samfunns toleranse for mangfold har blitt større, men det er også en økende intoleranse av kristne verdier og prinsipper som oppleves av noen som krenkende for et sekulært og grenseløst mangfold. Vi må derfor fortsette å forsvare et hvert menneskes rett til religionsfrihet, uansett om vi er enig med deres valg eller ikke. Dette fordi en slik frihet er en refleksjon av Guds karakter og derfor essensen i de tre englers budskap. Gud sier: Valget er ditt, men jeg elsker deg uansett!

Min far, hans eneste barn, var ikke velkommen.

Den tanken fører meg frem til det sentrale spørsmålet jeg har lyst til å stille her: Hvordan behandler vi mennesker rundt oss som tar valg vi ikke er enig i? Kan vi til tider dytte bort mennesker fra menigheten på grunn av våre fordommer? Er en årsak til polarisering at vi gjerne vil unngå å være sammen med mennesker som tenker annerledes?

Og hva med ungdommer eller andre i felleskapet som velger å holde kirken på av-

stand? Vet de at de kan komme tilbake? Vet de at du savner dem, at du elsker dem og at det alltid finnes en plass for dem blant oss?

Holder du kontakt med dem? Som min kone, vår barne- og ungdomsleder, skrev i siste Adventnytt, våre kirker skal være som en bonusfamilie, en familie som alltid er varm og åpen, og hvor det alltid er mulig å komme hjem, uten frykt eller skam.

I dag holdt jeg andakt på kontoret til Trans-European Divisjon (via zoom). Bønnetemaet var foreldre. Noen ganger tar våre barn valg som utfordrer oss. Ofte når et slikt valg tas, vet de selv at vi har det vanskelig. Bare det kan skape en usagt avstand.

Det er da vi må være voksne nok til å vise at de er elsket uansett. Hvis noen velger å forlate menigheten, bør ikke det være fordi de føler seg dømt. Det er mye bedre at de forlater menigheten med en sikkerhet om at de er elsket. Fordi da er veien hjem mye kortere.

«Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham» (Luk 15,20).

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.

Adventnytt 10-2021