Adventnytt 04 2016 by Syvendedags Adventistkirken

Advent nytt

Nr 04 2016

Under visning fra Bibelen og repor tasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen. TROFA S THE T – R AU SH E T – SA M F U NN SA N S VAR

Livet på

oppløpssiden

Pastor Jan Rognlie vet at han ikke har mye tid igjen. Men han vet at nåden rekker. Les om hvordan han møter avslutningen av livet. Side 10

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Reidar J. Kvinge. reidar.kvinge@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø. Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 salg@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 / Faks: 22 20 64 14. post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no post@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 / Faks: 61 24 91 99 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Sekretær: Reidar Larsen Tlf: 62 12 26 66 / Mob: 943 32 898 reidar.larsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. Layout: Kari Kittilsland, Norsk Bokforlag Ø M E R KE T ILJ Grafisk og Eggedosis As M Trykk og innbinding: Prinfo Unique, Larvik

7 Trykksak 3

Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg. Matt 25,40 INNHOLD

3 Vold mot barn 4 Kalender 5 Forvaltning 6 Nytt frå Mosjøen 6 Jesusmusikal på Vinterfestivalen 7 Full musikk i Bergen Adventistkirke

Hvilke handlingsalternativer vil gi de beste resultatene?

8 Livet på oppløpssiden

12 Økonomirapport

AdventistInfo Nyhetsbrev Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@ listserver.no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

Med en solid dose kristen nestekjærlighet skaper de ansatte på Keep Girls Safe nytt mot i jentene på senteret.

14 Jeg er glad i deg

15 Matteson Misjonsskole 30 år

- Granheimstiftelsen 25 år

17 ADRA

Følg oss på Facebook facebook.com/adventist.no

Adventnytt og Tidens Tale på nett

18 TVS

Kvinners plass i menigheten

22 Undervisning 27 Vi minnes

Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt og Tidens Tale på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no, under menyen «Publikasjoner».

27 Vi gratulerer

Forside: Tor Tjeransen

32 Overkommelige utfordringer?

28 Prosesskonferanse 29 Oslostudentene med helgeprogram på TVS 29 Andrews University får ny rektor 31 Barnesiden

LEDER

Vold mot barn

Du finner ress urs www.sabu.no er til det forebyggende arb /no/om/trygteidet her: fellesskap/

Av Tor Tjeransen Vi grøsser når vi leser om barn som mishandles i eget hjem. En uhyggelig følelse setter seg i mellomgulvet når vi hører om små gutter og jenter som blir mishandlet til døde. Hvordan er det mulig at voksne kan behandle barn så grusomt? En del rettssaker i Norge de siste årene har vært påminnelser om at for noen barn er hjemmet ikke et trygt tilfluktssted, det er tvert imot det stedet der de sårbare og små er helt ubeskyttet. Ingen andre voksnes blikk. Ingen andre voksne som vet hva de små lider. Kanskje blar vi fort videre i avisen, eller klikker oss til en hyggeligere sak, og tenker: Disse tilfellene er ekstreme avvik fra normal oppførsel i et hjem. Ja, heldigvis er vold mot barn med døden til følge en sjeldenhet, men mange barn opplever vold i hjemmet. Det er uakseptabelt.

Tabubelagt tema Redd Barna sier at vold mot barn er et av Norges mest underkommuniserte samfunnsproblemer, og organisasjonen minner om at mange barn og unge lever med daglige fysiske, psykiske og seksuelle overgrep. Det er ubehagelig å lese om overgrep mot barn. Det er ubehagelig å snakke om det. Overgrep mot barn er et av få tabuområder i norsk samfunnsliv. Men vi skylder barna å bryte tausheten for å sikre dem en trygg oppvekst. De aller fleste barn i Norge har det godt. Men flere barn enn vi liker å tenke på, blir skadet psykisk og fysisk i hjemmet. Adventistkirken tar klar avstand fra alle former for vold og overgrep mot barn. For et par år siden sendte barne- og ungdomsavdelingen vår ut brosjyren «Trygt fellesskap» til alle våre menigheter i Norge. Brosjyren er en veileder i hvordan menighetene våre kan sikre at barn ikke utsettes for vold eller andre overgrep mens de deltar i menighetens aktiviteter. Menigheten skal være et trygt sted for alle, uansett alder. Barne- og ungdomsavdelingen minner om at det er «nulltoleranse for vold og seksuelle overgrep i våre menigheter, barne- og ungdomsaktiviteter og familier.» Vi har et felles ansvar for å sørge for at den målsettingen ikke bare blir en setning i en brosjyre, men er en realitet. Menighetsstyrene vår og alle med ansvar for barn og unge i menigheten har et ansvar for å sørge for at det er systemer på plass som minimerer risikoen for at en person med onde hensikter skal få spillerom til grenseoverskridende atferd i menigheten. Barndommen kommer ikke i reprise, minner barne- og ungdomsavdelingen om. Vi må sørge for at minnene fra barndommen er gode.

Bibelforståelse Opp gjennom tidene har kristne trukket den konklusjonen at Bibelen oppfordrer til fysisk avstraffelse av barn. Det er en feilaktig lesning av Bibelen. På 1950-tallet var det vanlig å forstå noen bibeltekster som en oppfordring til bruk av fysisk avstraffelse i

Barndommen kommer ikke i reprise.

barneoppdragelsen. «Den som sparer på riset, hater sin sønn, den som elsker ham, tukter ham tidlig» (Ord 13,24). «La ikke gutten mangle tukt! Gir du ham pryl, skal han ikke dø. For når du slår ham med riset, berger du ham fra dødsriket» (Ordsp 23,13.14). Men her står vi overfor et klassisk tilfelle der den gjeldende kulturen på bibelsk tid farger det grunnleggende prinsippet på en uheldig måte. Bibelen pålegger oss ikke å utøve vold. Den ber foreldre om å utføre oppdrageroppgaven på en måte som hjelper barna til å bli trygge voksne. En forståelse av de siterte tekstene som en godkjenning av vold mot barn er både gal og forkastelig. Bibelens grunnleggende prinsipp i barneoppdragelsen uttrykkes tydelig av Paulus: «Dere foreldre, vekk ikke sinne og trass hos barna deres, men gi dem omsorg, så de får en oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje» (Ef 6,4). I 1995 kom Adventistkirkens verdensledelse med en «Uttalelse om overgrep og familievold». I uttalelsen heter det blant annet at menigheten «anerkjenner alle menneskers verdighet og verdi, og fordømmer alle former for fysiske, seksuelle og emosjonelle overgrep og familievold.» I flere år har Adventistkirken globalt arbeidet med holdningsskapende arbeid som sier et tydelig nei til all vold mot både kvinner og barn. Det er en av grunnene til at Adventistkirken har innført krav om politiattest for alle som skal arbeide med barn og unge i våre menigheter. Barna er vår skatt. De er sårbare. Vi må beskytte dem fra alle typer fare. Vi skal ikke godta vold mot dem. Politidirektør Odd Reidar Humlegård uttrykte det treffende i et intervju med Aftenposten 8. mars. – Vi kan tåle et hytteinnbrudd, men vi kan ikke tåle innbrudd i barns liv, som vold og overgrep er.

REDAKTØR:Tor Tjeransen leder medieavdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3

Aktivitetskalender April 2016

01.-03. Reddet, Mjøndalen 03.

Styremøte ØND

07.

Styremøte NND

14.-17. Kortur TVS 17.

AMR-konferanse

17.

Seniortreff

24.

Styremøte SABU

1.-3. April

30. April

25.-27. Pastorsamling DNU 29.-30. Matteson Vår-Inspirasjonshelg (Til 01.05.2016)

Mai 2016 01.

Matteson Vår-Inspirasjonshelg

17.-19. TED Advisory 19.

Pastorsamling - ØND

27.-28. Årsmøte NND

29.-30. APRIL

Menighetskalender

Hvordan brukes kollekten:

April 2016 09.

Offer: Verdensmisjonen

16.

Menighetsmisjonens dag

23.

Fokus på familien

23.

Offer: Sommerfryd

30.

Litteraturdagen

Mai 2016 07.

Offer: Unionens og Divisjonens katastrofeoffer

21.

Offer: Norsk Bibelinstitutt

9. april: Verdensmisjonen

23. april: Sommerfryd

7. mai: Unionens og divisjonens katastrofefond

21. mai: Brevskolen, Norsk Bibelinstitutt (NBI)

Offeret går til å opprettholde misjonsaktiviteter rundt om i verden.

Pengene settes på fond for at man til enhver tid kan ha midler i beredskap slik at øyeblikkelig hjelp kan ytes i forbindelse med katastrofer, slik som jordskjelv, oversvømmelser, krig og hungersnød.

Mange speiderleirer, ledersamlinger og andre stevner er blitt avholdt på Sommerfryd leirsted ved Rossfjordvatnet i Lenvik kommune. Unionsstyret har vedtatt at kollekten til Sommerfryd skal tas opp i hele landet.

Gavene går til NBIs landsomfattende evangeliske arbeid – både til trykking og forsendelse av leksene, til utarbeidelse av nye kurs, til annonsering og til den daglige driften.

GJESTELEDER

Forvaltning «Velsignet er du, Herre, vår far Israels Gud, fra evighet til evighet! Deg, Herre, tilhører storhet og makt, herlighet, ære og majestet, alt som er i himmelen og på jorden. Ditt er riket, Herre, og du er opphøyd som overhode over alt.» Slik begynner Davids lovprisning til Gud like før sin død, vi finner den i 1 Krøn 29,10-17. Og han fortsetter «Herre, vår Gud, all denne rikdommen vi har samlet for å bygge et hus for ditt hellige navn, den kommer fra din egen hånd, og alt er ditt. Min Gud, jeg vet at du ransaker hjerter og gleder deg over oppriktighet. Av oppriktig hjerte har jeg frivillig gitt deg alt dette. Og nå har jeg sett med glede at ditt folk som er til stede her, villig gir deg sine gaver.» David er helt i tråd med Guds plan for mennesket før han skapte dem. Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden» (1 Mos 1,26). Da Gud hadde skapt alt, var det mennesket han satte til å forvalte det skapte. Det er tydelig fra Bibelen at mennesket fikk råderett over det skapte, men ikke eierskap. Kanskje vi skulle kjenne litt på den tanken. Vi er skapt i Guds bilde, satt til å råde over det skapte, uten å være eiere av noe, bare forvaltere som står ansvarlig overfor Gud for hvordan vi skjøtter vårt verv.

Hva er det vi forvalter? Det er fire områder jeg vil nevne. Det er verden vi lever i, livet vi lever, tiden vi disponerer og midlene vi har til rådighet. Vi skal se litt nærmere på disse. NATUREN vi lever i, er under sterkt press på mange områder. Arter dør ut fordi livsgrunnlaget deres forsvinner. Forurensning er blitt et stort samfunnsproblem. Mennesker sulter og lider, og selve livsgrunnlaget til menneskene er truet blant annet på grunn av måten vi har behandlet naturen. Verdens ledere snakker ofte og mye sammen om hvordan situasjonen skal reverseres, men ser ut til å vegre seg for å ta de store beslutningene som må tas om trenden skal snus. Men som enkeltmennesker kan vi alle gjøre vårt for at ting skal gå bedre. Med vårt eksempel kan vi bidra til en holdningsendring hos venner og naboer som i sum kan utgjøre en forskjell. LIVET vårt er gitt oss av Gud. Samtidig gav han oss en bruksanvisning i sitt ord om hvordan vi kan leve livet best mulig. Det gjelder kosthold og mosjon, men ikke minst forholdet vi har til han som har skapt oss. Får Gud den plassen i livet vårt som han fortjener, fordi han er vår skaper, frelser og gjenløser? Eller går vi etter vårt eget hode og gjør som vi vil, det er jo mitt liv, eller? TIDEN vi har her på jorden er relativt kort. Moses skriver «Vår levetid er sytti år, åtti når det er styrke til det» (Sal 90,10a). Hva bruker vi tiden til? En av de store bekymringene noen forskere

har for tiden er at foreldre er mer opptatt av hva som skjer på sosiale medier enn av barna sine. Kanskje tiden er inne til at vi tar en gjennomgang av tidsbruken vår. Mange av oss har en jobb vi må forholde oss til for at vi skal kunne ha mat på bordet og et bord å sette maten på. Men de fleste har noe mer tid til disposisjon enn bare til å arbeide, spise og sove. De færreste vet hvor lenge de lever. Det er en grense et sted vi ikke kjenner til, men tiden er gitt oss av Gud. Derfor blir det viktig å prioritere hva vi bruker tiden til. Vi må velge det som er det viktigste først. Gud, Skaperen, er det viktigste og skulle derfor ha høyeste prioritet. Familien er

Mennesket fikk råderett over det skapte, men ikke eierskap. Tiden er gitt oss av Gud. Derfor blir det viktig å prioritere hva vi bruker tiden til.

sang Cornelis Vreeswijk for noen år tilbake. Også når det gjelder forvaltning av penger har Gud gitt oss en bruksanvisning. 10 % vil han skal gå til den som gjør tjeneste i Herrens hus (3 Mos 27,30. 32; 4 Mos 18,21. 24. 26; 5 Mos 12,11; Mal 3,10). Gud ber oss om å teste ham på dette området og lover en velsignelse til dem som følger hans bruksanvisning på dette feltet. Det er mange som har forsøkt, og kan bevitne at velsignelsene følger. Det Gud har lovet, vil han også holde. I lignelsene om talentene (Matt 25,14-30) og pundene (Luk 19,11-26) ser vi at en forvalter vil holdes ansvarlig for hvordan hun eller han har forvaltet det som er blitt betrodd til vedkommende. Slik er det også med hver enkelt av oss. Det er mitt ønske at vi som forvaltere, må få høre ordene fra Jesus når han kommer igjen: «Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!» (Matt 25,21).

viktig og bør derfor være neste på listen. Deretter blir prioriteringene mer individuelle. MIDLENE vi disponerer er også en Guds gave til oss. Det er lett å tenke at det er våre midler, men de er kun gitt oss til forvaltning. «Du kan ingenting ta med dig dit du går»,

Øyvind Gjengstø er leder for Adventistkirkens vest-norske distrikt 5

NYHETER

Nytt frå Mosjøen Av Trogunn Skoglund Då er det tid for ei lita nyhendeoppdatering frå byen midt i Norge, Mosjøen. Vi har ein herleg, liten kyrkjelyd. Kvar sabbat møtes vi og deler bønn og fellesskap med kvarandre. Vi har interessant gjennomgang av leksene som dei kjem etter kvarandre. No går det på det grunnleggjande, kampen mellom godt og vondt. Det er lett å kjenne att på det som møter oss i kvardagen. I haust hadde vi den store gleda å få med oss eit nytt menneske i kyrkjelyden. Ronny Ravnå, som var vaksendøypt før, slutta seg til oss. Han syns vi har det trygt, varmt og fredeleg i kyrkja vår, og han trivs godt med fellesskapen. Det er godt for han å vita at vi er der. Han spelar for oss innimellom, så no har vi to som spelar, Ronny og Linda. Vi er heldige. På julaftan hadde vi, som alltid, gudsteneste. Då song vi mykje og vi las juleevangeliet. Linda og sonen Hogne kledde på seg klede frå Midtausten og illustrerte ei kort historie om Guds kjærleik til oss. Barna fekk gåver. Då var vi nesten 30 personar til stades. Ei fin stund. Tidlegare i desember avvikla vi for 25 gong vårt julesal. Då har vi masse ulikt handarbeid til sal. Vi sel vaflar og koffeinfri kaffi. Vi har mange gode samtaler med folk som kjem til oss. Seinare hadde vi loddsal på ein butikk. Til saman fekk vi inn ca 12 000 kr. Dei kjem vel med til drift av kyrkja og til å sende til LifeStyleTV i Sverige. Medlemmer frå kyrkja vår deltek også i fengselsbesøk. Det var veldig meiningsfylt å få lov å dela juleevangeliet med fangane i Mosjøen fengsel den 23. desember i fjor. Meir meiningsfylt enn det meste vi gjer til jul. Nattkafeen i Mosjøen tek vi også del i. Der kjem mange asylsøkjerar til bedehuset. Vi har andakt for dei i 12-tida om natta. Dei lyttar og spør etterpå. Eit flott forum, unge muslimar å dela evangeliet med. Dette var noko av det vi har å dele med dykk frå byen midt i Norge, Mosjøen.

Ronny Ravnå (t.v.) ble medlem i Adventistkirken i Mosjøen like før jul. Her er han sammen med Miriam Kleiven. 6

Jesusmusikal på Vinterfestivalen

Tobias og Liane Edlund som er pastorer på Ekebyholm Skolan i Sverige, fortalte om hvordan Jesus vet hva det vil si å være menneske. Foto: Simen Leknes.

22.-24. januar var det nok en gang duket for årets Vinterfestival på Lillehammer. Av Melissa Myklebust Det var mange spente tenåringer og unge voksne som kom inn dørene på fredag kveld da programmet startet. Som vanlig, hadde vi et «Talk Show»-program på fredag kveld, med stor variasjon, både lovsang, andakt, bønneaktivitet, kahoot og mye annet. Det var spennende å høre på det Tobias og Liane Edlund, som er pastorer på Ekebyholm Skolan i Sverige, hadde å fortelle. De snakket om det at Jesus kom og gikk i våre sko. Jesus vet hvordan det er å være menneske. På sabbats formiddag var hallen på Jorekstad fullpakket av folk. Da fikk vi se musikalen «The Carpenter» som er skrevet

av søstrene Kristina og Hanna Thorn fra Sverige. Musikalen er en moderne tolkning av Jesu liv. Den var både gripende og spennende, og ble framført med «passion» og fantastiske musikalske prestasjoner. Jeg tror vi alle sammen ble imponert og sitter igjen med en fantastisk opplevelse.

«Mossegjengen» Da middagen var vel fortært, var det tid for oppvarming, før startskuddet gikk for innebandyturneringen. I år hadde vi ca 30 lag som spilte i innebandycupen, lag både fra Tromsø i nord, Kristiansand i sør, fra Vestlandet og fra Sverige. Det var mange spennende kamper og mye bra

spill. I år hadde vi også egen tenåringscup. Her var det «Mossegjengen» som stakk av med seieren, over «Humennesker» som tok andreplassen. Blant de «voksne» ble det en ulidelig spennende finale mellom «Sons» og «Carpenter’s team», en ekte landskamp mellom Norge og Sverige. Til slutt vant «Sons» på straffekonk. Helgen ble som vanlig, avsluttet i Hafjell på søndagen. Strålende sol og silkeføre, gourmet mat (tusen takk til Tore Molstad Andresen, m/ hjelpere!) og gode venner satte et perfekt punktum på en kjempefin helg! Takk for denne gangen. Så håper jeg vi ses igjen neste år, 20.-22. januar 2017.

NYHETER

Full musikk i Bergen Adventistkirke

I Bergen menighet er vi så heldig å ha mange ildsjeler som brenner for musikklivet. De har en utrolig energi og tiltakslyst. Av Britt Helene Sunde Før jul har vi hatt hele 3 julekonserter. Det begynte med en konsert hvor barna i menigheten var de aktive. Det var kjempekoselig med mange forskjellige aktører. Carina Bless hadde også med sine elever fra hennes musikkskole, fra nybegynnere til de mer avanserte. Det var både sang og instrumentale innslag. Et helt janitsjar-orkester var i sving. Utenom blåserne var det også diverse strykere ledet av Melissa Hope.

Spiller du et instrument? Straks det dukker opp en ny person i menigheten, er Troy Tompkins der og spør om de spiller et instrument. Det er mange som ikke har spilt noe instrument på aldri så mange år, men som nå blir dradd inn i det. Når det gjelder skolebarna, får de ganske snart muligheten

til å prøve seg på et instrument. Har de ikke tatt i et blåseinstrument før, så får de prøve seg nå. Herlig å se de skjønne barna utfolde seg. Det er litt av en trening for dem å stå på podiet og opptre. Når de var trygge, fremførte de det med fantastisk styrke og glede.

Stemningsfullt Den 12. desember var det de «voksne» i menigheten sin tur til å ha julekonsert. Initiativtakerne til denne konserten var Mirjam Boge og Ina Hjelland. Her var det mange solister, grupper og kor. Vi hadde også inviterte solister og kor som bidro til å gjøre denne kvelden til en veldig fin og stemningsfull stund. Det er så godt å se at det finnes ildsjeler som drar det hele i gang. Uken etter, 19. desember, var det Anne Lise Kendel

som på eget initiativ laget en fantastisk «julete» konsert. Hun hadde så mye musikk på hjertet som hun ville dele. Utenom menighetens mange musikere, var det også invitert profesjonelle musikere – venner av menigheten. Mellom innslagene leste hun bibeltekster som passet til sangen. Mange hadde invitert kollegaer og venner til å komme, og gjett om de kom. Det var kjempemange som tok tid så tett oppunder jul, til å være med på en slik konsert.

hver. Det er ikke småsummer som har kommet inn til ADRA i konsertkollekt de siste årene. På alle konsertene har vi alltid en pause hvor vi serverer drikke og noe å spise, slik at vi får muligheter til å slå av en prat med de besøkende. Musikere og sangere i Bergen menighet inspirerer og skaper samhold. Her fra en av konsertene i adventstiden.

Servering Etterpå ble det servert godsaker av mange slag, slik at vi kunne slå av en prat med de forskjellige som kom. Mange av dem hadde aldri vært i kirken vår før, så dette var veldig positivt. En stor takk også til bilde/lyd/ lystekniker Ivar Hjelland og Carl-Fredrik Hammersland uten dem var det ikke mulig!

ADRA-konserter Alle konsertene vi har i løpet av året, er i grunnen ADRA-konserter, og de fleste konsertene innbringer ca. 30.000 kroner 7

NYHETER

Livet på oppløpssiden Av Tor Tjeransen «Jesus skal være med på siste strekket.» Det er vissheten Jan Rognlie har mens han ligger på sofaen og kjenner at tiden renner ut for ham. Kreften sluker kreftene, og kroppen brytes ubønnhørlig ned. Jan har forsonet seg med at det ikke er noe legene kan gjøre, bortsett fra å dempe smertene. Men Jan har alltid vært en blid og fornøyd mann. Det er han fortsatt. Både Jan og kona Bjørg er bønnens mennesker. De har gjennom et langt liv lagt både stort og smått, sorger og gleder fram for Gud i bønn. Men Jan ber ikke om mirakuløs helbredelse. Han har kjent roen Gud gir. Han har fulgt oppfordringen i Jakobs brev om å tilkalle menighetens eldste for å bli salvet. Det var en god opplevelse. Men Jan ser løftet om at Herren skal reise den syke opp, i et større perspektiv. – Det viktigste for meg er at disse ordene i Jakobs brev er virkelighet: «Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt», forklarer Jan.

Endestasjon i sikte En gang var Jan en spenstig mann som likte å bruke kroppen. Nå er det et strev å gå til badet. – Sofaen er best, sier Jan med glimt i øyet og smil om munnen. Galgenhumoren er med på å lette dagene, men det er helt andre ting enn fleiping med livets brutale sider, som gir glede og fred i hverdagen. – Vi har det veldig godt, og det tilskriver vi vår Herre, er Jans oppsummering av livet på sofaen. Den egenmeldingen er ikke tilgjort på noen måte. Folk som kommer på besøk til hjemmet på Bjerkrheim, 8

legger merke til at både Bjørg og Jan har en dyp indre fred og ro på grunn av deres tillit til Gud. Selvfølgelig er det en trist situasjon å kjenne at livet tøffer mot endestasjonen, men Jan har fred med Gud og derfor kan han være helt til stede i sin egen situasjon. Jan har arbeidet som pastor i Syvendedags Adventistkirken i mange år. Han har vært opptatt av å hjelpe mennesker til å se Guds godhet. Han ser sin egen sykdom som en anledning til å treffe mennesker han ellers ikke ville ha truffet. Og enten det er leger eller sykepleiere han kommer i kontakt med, så er han mer opptatt av å fortelle om Guds godhet enn om egen sykdom.

Bibelen er fortellingen om Gud Jan har ingen ting imot å snakke om livet på oppløpssiden, men han vil ikke at samtalen, og slett ikke reportasjen, skal dreie seg om ham, men om Gud. – Du vet, i Bibelen leser vi om Daniel, Salomo og Paulus, men dette er ikke fortellinger om dem, det er fortellinger om Gud og hvordan Gud virket i deres liv, hvisker Jan til meg mens han ser meg inn i øynene, som for å sjekke om jeg får med meg poenget. Forkynneren vil fremdeles forkynne, selv om stemmen har gått fløyten på grunn av kreften. Jan griper pilleesken med Xerodent. Han blir så tørr i munnen og trenger noe for å stimulere spyttkjertlene. Han hiver innpå en tablett og en slurk vann. Anledningen til å snakke med en kollega vil han benytte, selv om han vet at han bruker litt mer krefter enn han har.

NYHETER

Smertelindringen er viktig, men den kan ikke forandre det grunnleggende faktum. – Du er på vei ned, sa kreftsykepleier Øyvor Sønstabø til Jan. Beskjeden ingen vil ha Det var litt av en sjokkbeskjed Jan og Bjørg fikk i august 2015. Kreft. En ti centimeter stor svulst på utsiden av lungen med et fast grep om hovedpulsåren. Dessuten spredning til leveren. Øyvor Sønstabø er kreftsykepleier i Bjerkrheim kommune. Hun spurte Bjørg og Jan om det var noe de ikke ville vite om situasjonen og prognosen. Det kontante svaret var «Nei». Familien ble samlet i stua hos Bjørg og Jan. De ville at barna og svigerbarna skulle få vite alt om sykdommen. Kreftsykepleieren hadde full oppmerksomhet og fortalte og forklarte uten omsvøp. Den store svulsten på lungen ligger slik til at det ikke er mulig å operere. Cellegift er heller ikke aktuelt. Dermed var det bare en ting helsevesenet hadde å tilby: Smertelindring. Men Bjerkrheim kommune ligger langt framme i arbeidet med å ta seg av kreftpasientene i egen kommune. Og oppfølgingen Jan får, er glimrende. Han er strålende fornøyd med den måten kreftsykepleieren hele tiden passer på å regulere smertelindringen til riktig nivå.

Tett ved sida mi går Jesus Smertelindringen er viktig, men den kan ikke forandre

det grunnleggende faktum. – Du er på vei ned, sa kreftsykepleier Øyvor Sønstabø til Jan. Han fikk beskjed om at noen trinn kanskje ville oppleves som ganske brede, mens andre trinn ville fortone seg korte og det ville gå fort nedover. Akkurat det har Jan virkelig opplevd. Enkelte dager kjenner han at han svekkes fra dag til dag. – Men det er stort å ha en familie, sier Jan og dreier samtalen bort fra den ustoppelige nedturen han er på. Han er mer opptatt av å tenke på velsignelsene. – Uten Guds godhet hadde jeg ikke klart dette, sier Jan og begynner å sitere en kjær sangtekst av Halldis Reigstad: «Tett ved sida mi går Jesus, alltid vil han vera der. Eg treng ikkje gå og ottast, når eg fylgjer Jesus her.» Hver frase i verset han siterer, har dyp personlig mening for både Jan og Bjørg. De har opplevd at Jesus har fulgt dem gjennom hele livet. Jan begynte sin yrkeskarriere som offiser i Forsvaret. Han ble ikke mange årene i forsvaret etter fullført befalsskole, men han kjenner at han har hatt god bruk for mye av det han lærte på den skolen. Et begrep som ble mye brukt i militæret, er ordet konsolidere. Det har vært viktig for Jan både i sitt personlige liv og i

Jan Rognlie har erfart at livet med Gud er spennende. Han kjenner at Far er med også på oppløpssiden. 10

NYHETER

menighetsarbeidet. Han har alltid vært opptatt av at det han arbeidet med, skulle gjøres sterkt og solid før han dro videre til et nytt sted.

Bokselgeren ga livet en ny vending Mens Jan jobbet som silketrykker hos Figgjo Fajanse og han og kona hadde slått seg ned på Ålgård, fikk de en dag besøk av en svært sympatisk bokselger. Hilding Cederstrøm var en kolportør som var mer opptatt av å hjelpe folk til å bli glade i Jesus enn å selge bøker. Det utviklet seg et nært vennskap mellom ekteparet Rognlie og den entusiastiske bokselgeren. Hilding stakk rett som det var innom. Som oftest uanmeldt. Og etter at de hadde pratet en stund, brukte Hilding å si: «Jeg har noe med, som jeg gjerne vil vise dere.» Dermed rigget han opp både lysbildeapparat og lerret. Så trykket han «Play» på båndspilleren og lot den erfarne evangelisten Alf Lohne forklare det ene bibelske tema etter det andre. For hvert «pling» på båndet, sørget Hilding for å skifte lysbilde. Det ble mange kvelder med Lohnes lysbildeserie. Våren 1965 gikk det opp for Bjørg at ordene i Johannes 3,16 virkelig gjaldt henne: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Med den oppdagelsen i minne, stod det klart for henne: Hun ville bli døpt. Men hun var svært usikker på hva ektemannen tenkte om den saken. Kanskje han ville kreve skilsmisse? Men Jan ville slett

Jan har laget flere figurer ved dreiebenken. Figurene minner om å ta på Guds fulle rustning.

Lyset i tunnelen

ikke skilles. Han ville det samme som sin kjære Bjørg, og 1. mai 1963 ble de begge to døpt av pastor T.S. Valen i Stavanger. Gud hadde ledet dem på spennende vis. Det skulle bli adskillig flere spennende opplevelser med Guds ledelse. Tretten år etter at Jan og Bjørg ble døpt, ble Jan ansatt som pastor i Adventistkirken. Den tidligere yrkesoffiseren var nå fulltids engasjert i en annen kamp enn den militære. Nå var det åndskampen, og han var svært bevisst på at den som skal kjempe for Herren, må være rustet på Herrens vis. Efeserne 6 ble et avsnitt som Jan ofte kom tilbake til. «Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep» (Ef 6,11). Lenge før Jan ble ansatt som pastor, var han blitt en svært grundig bibelstudent. Nå ble det enda viktigere for ham å kunne legge fram Bibelens ord på en overbevisende måte. Det var avgjørende for å lykkes at han kunne håndtere Åndens sverd på en god måte.

Jan er en kreativ og nevenyttig kar. Han har hatt stor glede av å arbeide med tre ved dreiebenken. Hjemme på Bjerkrheim finner Bjørg fram noe av det han har dreiet. Blant annet finner hun fram noen trefigurer som representerer en person i Guds fulle rustning. Bibelen er tydelig plassert i hånden på figurene Jan har dreiet. – Det er viktig å ha en hobby, sier Jan. Og hans kreative anlegg kommer ikke bare til uttrykk i dreide arbeider. Over sofaen der mesteparten av dagen tilbringes, henger flere malerier. Alle sammen malt av Jan. Over hodet hans henger et bilde som heter «Lys i tunnelen». For Jan er Jesus det eneste lyset som virkelig betyr noe. Det har han gjennom mange års pastortjeneste hjulpet andre til å forstå. Han gleder seg over lyset fra Jesus i en tilværelse som lett kunne ha fortonet seg mørk. Men livet med Jesus er aldri mørkt, selv om man opplever vanskelige avsnitt.

Samarbeid med Gud – Det viktigste er å leve bevisst på å samarbeide med Gud, sier Jan. Derfor er et av de viktigste bønnetemaene for Jan og Bjørg at de må få nåde til å gå inn i de gjerningene Gud har lagt ferdig for dem. Begge to ber den bønnen med forventning, for det er aldri godt å vite hva Herren har lagt klar for dagen i dag. – Det er spennende å leve med Gud, konstaterer Jan. Så får det bli opp til Herren å avpasse gjerningene i forhold til det som finnes av krefter. Ekteparet Rognlie møter hver dag med senkede skuldre. De lever i visshet om at «som dagen er, skal styrken være.» Uansett dagsform og uansett hvor mye tid Herren gir, har Jan en holdning som godt oppsummeres i en sangstrofe han siterer: «Det enda jag vet det är att nåden räcker». 11

NYHETER

Side 1

Kode 01 02 03 04 05 06

ÅRSRAPPORT Hjelpeaksjon 2015 har 08 oppnådd et2015 godt resultat. Vi09 20 greide det sammen. Takk til 10 Hjelpeaksjon 2015 har oppnådd et godt 11 skoler, ogTakk ildsjeresultat. menigheter Vi greide det sammen. til 14 menigheter ildsjeler. Dere ler.skoler, Dere betyrogalt. betyr alt.

I flere måneder har all form for nyhetsformidling, lokalt og nasjonalt, vært preget av flyktningstrømmen fra krigsherjede land. Årsaksforholdene er uhyre komplekse. Da vi valgte fokus for Hjelpeaksjon 2015, visste vi at tematikken med utdanning for kvinner og barn i fattigdom og på flukt var aktuelt, men aktualiteten er forsterket og tydeliggjort for alle dette siste halvåret. «Hvorfor er det så mye lettere å gi befolkninger våpen enn å gi barna bøker?» spurte Malala da hun fikk Nobels fredspris i 2014. Side At barn 1 mister muligheten for utdanning, gir lite bærekraftig utvikling og er kostbart for et land. Å hjelpe barn tilbake til skolen er som å gi barna drømmene sine tilbake, det gir håp om at det finnes en dag i morgen, en fremtid.

15 17

I flere måneder har all form 19 for nyhetsformidling, lokalt21 og nasjonalt, vært preget av 22 23 flyktningstrømmen fra krigs24 herjede land. Årsaksforholde25 ne er uhyre komplekse. Da vi 26 27 valgte fokus for Hjelpeaksjon 2015, visste vi at tematikken41 med utdanning for kvin- 28 ner og barn i fattigdom og 30 på flukt var aktuelt, men 31 32 33

vi klart med Hjelpeaksjonen ADRAs viktigste arbeidsredaktualiteten er forsterket og ØSTNORSK DISTRIKT dette året! skap som vi har stor respekt tydeliggjort for alle dette siste Menighet Samlet Samlet 2014 2015 disse ordene kan vi halvåret. Med for. Din innsats vil komme Asker/Bærum 4.000,00 «Hvorfor er det så mye ikke annet enn å takke. Det godt med i det videre arbeiBrønnøysund 3.684,00 Mjøndalenå gi befolkninger 81.631,00 72.410,00 lettere er timer med hardt arbeid det for utdanning på Afrikas Rosendal skole 130.410,00 131.865,00 Eidsvoll/Jessheim 1.000,00 våpen enn å gi barna bøker?» – men11.052,00 også med mye glede – horn. Elverum 3.160,00 2.877,00 spurte som ligger bak årets resultat FredrikstadMalala da hun fikk 92.922,00 139.644,00 Torderød skole 41.346,00 42.813,00 Nobels fredspris i 2014.12.577,00 At for Hjelpeaksjonen. Takk til Hilser med en sang nr. 573 Gjøvik 34.383,00 Gudbrandsdalen 400,00 barn mister muligheten for Gud, og takk til alle ildsjelfra vår salmebok. Hadeland 17.335,00 14.512,00 Halden 9.444,00 9.349,00 utdanning, gir lite bærekraftene. Vi har allerede begynt å Gry Haugen, Hamar 45.094,00 42.814,00 11.043,00 6.625,00 igHønefoss utvikling og er kostbart for planlegge dette årets aksjon, Kommunikasjonsrådgiver Tyrifjord b.- og u.skole 13.431,00 15.712,50 etØNDland. Å hjelpe barn tilbake og håper din menighet også ADRA Norge. Distriktsmenighet Kongsberg 200,00 10.040,00 til skolen er som å gi dem har det. Pengene er et av Larvik 37.336,00 52.037,00 Mokollen skole 25.064,00 drømmene sine tilbake, 22.712,00 det Lillehammer 23.325,00 27.250,00 Side 2 Engesvea skole 101.436,00 107.045,00 gir håp om at det finnes 7.700,00 en Mo i Rana 1.000,00 Mosjøen 43.531,00 14.273,00 dag i morgen, en fremtid. VESTNORSK DISTRIKT Moss 6.000,00 500,00 Gjør det der Torderød skole lille du kan 53.160,00 55.045,00 Mysen 82.222,00 80.353,00 Kode Menighet Samlet Samlet hvor Gud har deg satt, sier Torderød skole 23.626,50 24.464,00 2014 2015 Namsos 450,00 en gammel sangtekst av Lina Notodden 8.277,00 41 Arendal 44.081,00 36.755,00 Oslo, Betel Det er enkle ord, 46.572,00 96.358,00 Sandell. 42 Bergen 143.243,00 111.002,00 Østmarka skole 61.841,00 80.271,00 163.000,00 165.854,00 Oslo, Cornelius 5.040,00 - Møllebakken skole men det er akkurat det det 44a 20.068,00 Førde Østmarka skole 15.461,00 handler Oslo, Ulsrud om. Noen ganger 66.823,00 50a 56.293,00 Eidså 10.089,00 4.409,00 Østmarka skole 62.041,00 43 80.271,00 Flekkefjord 12.273,00 2.000,00 kan «det lille» bli stort når vi Sandefjord 22.920,00 46 8.950,00 Haugesund 6.058,00 70.613,50 Mokollen skole 66.801,00 73.719,00 39 VND Distriktsmenighet gjør noe sammen. Det har Sandnessjøen 5.700,00 3.100,00

Sarpsborg 25.467,00 Sauherad 13.600,00 Sauar friskole 45.666,26 35 Grenland 43.361,00 34 Skotselv 37.945,00 Forts. s. 2 Rosendal skole 60.043,00 Kode Menighet Samlet Samlet 36 Strømmen 47.601,00 2014 2015 Østmarka skole 15.460,00 01 Asker/Bærum 4.000,00 Forts. fra s.1 38 Trondheim 3.080,00 02 Brønnøysund 3.684,00 Nidelven skole 39.356,00 03 Mjøndalen 81.631,00 Gjør det lille du kan72.410,00 der hvor Gud har 39 Tyrifjord 31.212,00 Rosendal skole 130.410,00 131.865,00 Tyrifjord b.-satt, og u.skole 53.727,00 av deg sier en gammel sangtekst 04 Eidsvoll/Jessheim 1.000,00 11.052,00 Tyrifjord videreg. skole 266.659,80 Lina Sandell. Det er enkle ord, men det 05 Elverum 3.160,00 2.877,00 40 Tønsberg 121.238,00 er akkurat det det 139.644,00 handler om. Noen 06 Fredrikstad 92.922,00 Mokollen skole 44.089,00 ganger kan «det lille» bli stort når vi Torderød skole 41.346,00 42.813,00 Diverse 5.459,00 gjør noe sammen. Det har vi klart med 08 Gjøvik 12.577,00 34.383,00 Totalt Østnorsk distrikt 2.087.781,56 Hjelpeaksjonen dette året!09 Gudbrandsdalen 400,00 20 Hadeland 17.335,00 Med disse ordene –14.512,00 kan vi ikke annet 10 Halden 9.444,00 9.349,00 enn å takke. Det er timer med hardt 11 Hamar 45.094,00 42.814,00 arbeid – men også med mye glede – 14 Hønefoss 11.043,00 6.625,00 som ligger bak årets15.712,50 resultat for Tyrifjord b.- og u.skole 13.431,00 Hjelpeaksjonen. Takk til Gud, ØND Distriktsmenighet - og takk til alle ildsjelene. Vi har10.040,00 allerede begynt å 15 Kongsberg 200,00 planlegge dette årets aksjon, 17 Larvik 37.336,00 52.037,00og håper Mokollen skole 22.712,00 25.064,00 din menighet også har det. Pengene er 19 Lillehammer 23.325,00 27.250,00 et av ADRAs viktigste arbeidsredskap Engesvea skole 101.436,00 107.045,00 som vi har stor respekt for. Din innsats 21 Mo i Rana 7.700,00 1.000,00 vil komme godt med14.273,00 i det videre 22 Mosjøen 43.531,00 arbeidet for utdanning500,00 på Afrikas horn. 23 Moss 6.000,00 Hilser med en sang 55.045,00 nr. 573 fra vår Torderød skole 53.160,00 salmebok. 24 Mysen 82.222,00 80.353,00 Torderød skole 23.626,50 24.464,00 25 Namsos 450,00 Gry Haugen, 26 Notodden 8.277,00 Kommunikasjonsrådgiver ADRA Norge. 27 Oslo, Betel 46.572,00 96.358,00 Østmarka skole 61.841,00 80.271,00 41 Oslo, Cornelius 5.040,00 Østmarka skole 15.461,00 20.068,00 28 Oslo, Ulsrud 66.823,00 56.293,00 Østmarka skole 62.041,00 80.271,00 30 Sandefjord 22.920,00 8.950,00 Mokollen skole 66.801,00 73.719,00 31 Sandnessjøen 5.700,00 3.100,00 32 Sarpsborg 25.467,00 26.147,00 33 Sauherad 13.600,00 12.757,00 Sauar friskole 45.666,26 58.368,00 35 Grenland 43.361,00 34.522,00 34 Skotselv 37.945,00 26.070,89 Rosendal skole 60.043,00 64.752,00 36 Strømmen 47.601,00 52.058,00 Østmarka skole 15.460,00 20.068,00 38 Trondheim 3.080,00 1.520,00 Nidelven skole 39.356,00 30.877,00 39 Tyrifjord 31.212,00 32.463,00 Tyrifjord b.- og u.skole 53.727,00 62.853,00 Tyrifjord videreg. skole 266.659,80 272.797,00 40 Tønsberg 121.238,00 89.432,00 Mokollen skole 44.089,00 48.654,00 Diverse 5.459,00 33.952,00 Totalt Østnorsk distrikt 2.087.781,56 2.211.448,39

ÅRSRAPPORT ØSTNORSK DISTRIKT 2015

PPORT 15

har oppnådd et godt et sammen. Takk til og ildsjeler. Dere

all form for kalt og nasjonalt, ningstrømmen fra rsaksforholdene er a vi valgte fokus for visste vi at anning for kvinner og på flukt var teten er forsterket le dette siste

ye lettere å gi enn å gi barna ala da hun fikk 14. At barn mister nning, gir lite g og er kostbart for n tilbake til skolen ømmene sine m at det finnes en mtid. Forts. s. 2

Kristiansand 26.147,00 49 12.757,00 Mandal 50 58.368,00 Molde 51 34.522,00 Sandnes 26.070,89 Vatneli skole 46b 64.752,00 Sør-Karmøy 52.058,00 52 Stavanger 20.068,00 53 1.520,00 Ålesund Diverse 30.877,00 32.463,00 62.853,00 Totalt Vestnorsk distrikt 272.797,00 89.432,00 48.654,00 33.952,00 2.211.448,39

80.084,00

96.292,00

61.613,00 7.000,00 92.277,00 138.183,00 6.290,00 19.722,00 37.231,00 2.166,00

28.760,00 10.000,00 92.377,50 156.076,50 7.206,00 59.217,00 24.822,00 13.793,00

823.310,00

879.177,50

NORDNORSK DISTRIKT

Kode

Menighet

59 54 55 57 58 60 61 63 66 68 70

Alta Bodø Bø Melbu Hammerfest Harstad Indre Senja Kirkenes Sortland Steigen Tromsø Ekrehagen skole Vadsø Lofoten Diverse

71 73

Totalt Nordnorsk distrikt Totalt for hele landet

Møllebakken skole, Bergen Ekrehagen skole, Tromsø Engesvea skole, Lillehammer Torderød skole, Moss Mokollen skole, Sandefjord Nidelven skole, Trondheim Rosendal skole, Mjøndalen Sauar friskole, Sauherad Tyrifjord barne- og ung.skole Vatneli skole, Sandnes Østmarka skole, Oslo Tyrifjord videregående skole Totalt skolene

Samlet 2014

Samlet 2015

11.485,00 36.543,00 14.350,00 2.513,00 38.364,00 104.060,00 5.300,00 3.008,00 6.000,00 19.984,00 132.029,05 1.580,00 72.349,75 1.040,00

10.301,00 1.530,00 26.548,00 20.341,00 2.536,00 47.961,00 239.855,00 7.860,00 1.781,00 5.000,00 53.205,72 140.042,36 12.718,00 53.369,39 5.305,00

448.605,80

628.353,47

3.359.697,36

3.718.979,36

SKOLENE

163.000,00 132.029,05 101.436,00 118.132,50 133.602,00 39.356,00 190.453,00 45.666,26 67.158,00 138.183,00 154.803,00 266.659,80

165.854,00 140.042,36 107.045,00 122.322,00 147.437,00 30.877,00 196.617,00 58.368,00 78.565,50 156.076,50 200.678,00 272.797,00

1.550.478,61

1.676.679,36

NYHETER

Tiende og gaver 2015 Østnorsk distrikt Adventistkirken Asker/Bærum Distriktsmenighet ØND Adventistkirken Elverum Adventistkirken Fredrikstad Adventistkirken Gjøvik Adventistkirken Grenland Adventistkirken Gudbrandsdalen Adventistkirken Hadeland Adventistkirken Halden Adventistkirken Hamar Adventistkirken Hønefoss Adventistkirken Jessheim Adventistkirken Kongsberg Adventistkirken Larvik Adventistkirken Lillehammer Adventistkirken Mjøndalen Adventistkirken Mo Adventistkirken Mosjøen Adventistkirken Moss Adventistkirken Mysen Adventistkirken Namsos Adventistkirken Notodden Adventistkirken Oslo Betel Adventistkirken Oslo Cornelius Adventistkirken Oslo Ulsrud Adventistkirken Sandefjord Adventistkirken Sandnessjøen Adventistkirken Sarpsborg Adventistkirken Sauherad Adventistkirken Skotselv Adventistkirken Strømmen Adventistkirken Trondheim Adventistkirken Tyrifjord Adventistkirken Tønsberg Diverse ØND ØND totalt

Medlemmer 25 9 12 138 43 93 16 15 23 16 63 30 55 47 151 254 16 23 157 86 16 23 328 82 133 137 12 54 64 70 84 96 398 114

Vestnorsk distrikt Adventistkirken Arendal Adventistkirken Bergen - Førde gruppe Distriktsmenighet VND Adventistkirken Eidså Adventistkirken Flekkefjord Adventistkirken Haugesund Adventistkirken Kristiansand Adventistkirken Mandal Adventistkirken Molde Adventistkirken Sandnes Adventistkirken Stavanger Adventistkirken Sør-Karmøy Adventistkirken Ålesund Diverse VND VND totalt

Medlemmer 80 318

Nordnorsk distrikt Adventistkirken Alta Adventistkirken Bodø Adventistkirken Bø Distriktsmenighet NND Adventistkirken Hammerfest Adventistkirken Harstad Adventistkirken Indre Senja Adventistkirken Kirkenes Adventistkirken Lofoten Adventistkirken Melbu Adventistkirken Sortland Adventistkirken Steigen Adventistkirken Tromsø Adventistkirken Vadsø Diverse NND NND totalt

Medlemmer 18 18 41 3 9 87 24 13 32 18 15 16 163 25

DNU totalt

Totalt 108.760 51.329 54.735 1.767.893 491.353 1.283.364 145.116 211.176 233.712 422.631 1.460.168 350.966 652.213 792.738 2.632.819 4.381.382 120.081 203.203 2.520.811 1.474.796 131.636 303.507 3.363.754 558.640 2.893.984 2.791.379 43.400 439.482 1.438.572 1.494.701 872.149 1.128.901 4.825.689 1.890.086 524.470 42.059.597

Tiende 99.960 51.329 51.245 1.435.924 394.358 1.045.040 108.356 163.827 176.947 324.050 1.192.841 296.832 570.428 636.200 2.271.467 3.849.092 114.981 142.426 2.266.532 1.234.590 114.208 271.341 3.015.993 521.708 2.418.700 2.344.077 35.396 302.136 1.250.087 1.288.637 700.448 1.000.115 4.022.289 1.616.323 396.846 35.724.730

Sabbatsskole

96.477 125.584 2.904 49.330 51.546 68.275 49.271 22.132 140.104 56.506 41.004 1.691.325

307.130

176.629 20.068 136.564 82.669 3.100 26.147 71.125 90.823 72.126 32.397 368.113 138.086 33.952 2.211.448

397.197

125.632

156.786

Totalt 1.124.746 4.542.261 102.223 41.440 245.468 287.306 1.260.068 1.060.603 946.978 388.178 2.122.146 1.459.202 495.452 582.100 251.790 14.909.961

Tiende 961.699 3.776.950 101.923 41.440 209.609 201.840 969.190 814.593 735.988 335.365 1.622.830 1.237.368 400.253 485.369 218.498 12.112.914

Sabbatsskole 69.771 205.736

13. sabbat 7.167 38.556

Hjelpeaksjon 36.755 276.856

NBI 4.837 20.800 300

Bønneuke 2.696 10.802

Men.skole 1% 5.844 43.996

16.899 29.596 71.265 68.696 72.198 23.807 97.447 91.292 43.880 30.324

7.184 6.396 14.475 12.323 30.179

650 14.580 8.889 33.233 8.076 7.453 7.348 17.789 8.957 5.335

500 680 4.667 3.858 5.400 430 6.495

464

2.134 1.511

6.814 1.210 4.963 4.280 33.203 30 1.066 330

820.910

161.097

4.409 2.000 70.614 96.292 28.760 10.000 248.454 59.217 7.206 24.822 13.793 879.178

138.247

39.173

102.201

Totalt 193.718 149.381 618.621

Tiende 155.128 128.887 521.875

Sabbatsskole 15.842 3.543 29.461

13. sabbat 4.495 6.577 8.420

Hjelpeaksjon 10.301 1.530 26.548

NBI 1.579 2.200 9.610

Bønneuke 617

Men.skole 1%

107.276 360.179 389.210 254.105 794.007 187.935 241.370 58.546 1.292.531 231.369 62.123 4.784.539

3.398 37.025 19.715 14.617 7.428 18.619 17.058

667 6.738 9.050 2.522 2.476 6.827 1.641

894 3.400 1.300 924 750 340

47.514 24.876

68.207 2.549

239.096

120.169

2.536 47.961 239.855 7.860 53.369 20.341 1.781 5.000 193.248 12.718 5.305 628.353

4.240 4.360 1.035 1.689 3.400 6.452

482

114.377 480.403 673.870 288.194 865.032 247.654 279.926 63.746 1.658.072 282.410 75.339 5.990.742

42.582

10.985

2.185

Diverse 5.756 6.444 20.632 500 21.621 8.280 6.755 5.139 9.542 11.285 200 48.555 10.213 7.911 162.833

4.556

62.960.300

52.622.184

2.751.330

588.396

3.718.979

578.026

175.789

261.172

2.264.424

2883

5 18 24 99 116 64 38 167 170 39 53 1191

313 47.044 32.092 96.964 24.410 20.167 28.798 24.318 89.515 20.071 44.927 46.005 98.591 154.567 26.074 88.514 72.838 10.696 18.998 43.291

13. sabbat

18.335 7.935 13.963 8.650 7.381 9.367 13.894 1.358 6.668 9.995 19.000 54.935 3.100 2.600 14.152 11.968 1.201 744 10.041 12.112 18.526 200 6.712 7.872 5.474 7.455 1.652 19.902 11.938

12.545 7.341 5.416 19.515

Hjelpeaksjon 4.000

NBI 900

2.877 182.457 34.383 34.522

17.270 3.861 5.611

14.512 9.349 42.814 22.338 11.052 10.040 77.101 134.295 204.275 1.000 14.273 55.545 104.817

3.270 1.607 3.115 10.447 3.411 2.973 8.035 15.943 19.909 500 8.767 11.453 12.760 668 1.886 21.413

400 6.839 3.688 320 589 11.544

118.274 56.113 200 9.975 4.207 3.811 4.092 5.370 24.103 17.254

4.875 29.430 970 2.300 2.500 4.764 2.144 310 9.903 2.477

8.017

Bønneuke

Men.skole 1%

3.682 2.897 5.149 1.400 1.900 1.482

6.660

5.307 1.490 911 2.703 6.557 9.101

2.075

375

5.352 4.284

9.570 1.430

6.451 1.000

17.967 13.892 18.280 2.450

4.675 12.797 45.013 6.590

200

1.745

240

685

Diverse 3.900 300 56.521 15.827 81.740 2.300 7.500 8.148 13.615 121.543 16.752 16.266 12.699 77.396 88.074 500 8.663 71.325 33.135 4.543 9.949 66.876 16.864 93.090 116.701 630 40.432 51.235 32.917 31.938 54.128 196.262 40.913 52.668 1.445.349 Diverse 35.977 168.265 300 5.753 32.214 114.156 30.398 61.414 6.843 93.825 46.165 26.540 14.894 19.499 656.242

NYHETER

Vi skulle bygge et lagerskur, de bygde en katedral for våre tanker og følelser.

Jeg er glad i deg Sårbare jenter finner trygghet, kjærlighet og håp på Keep Girls Safe i Thailand. kunstferdige kulisser og fantastiske drakter fra de forskjellige stammer som er representert. De danset og beveget seg med glød og grasiøsitet, og til slutt stod de i ring omkring oss med lys i hendene og sang om båndene som var knyttet mellom oss. A little love… You make me smile, you make me cry. We will miss you very much. Og så ble vi beæret med fine og fargerike tegninger. Til slutt var det en «uendelig» avskjed, med både smil og tårer. Noen hulket ut sin hjertesorg. Også vi gråt.

Stier av lys Tekst og foto: Ove S. Berntsen Hvorfor blomstrer issoleien i den siste bergskorten 2000 meter over havet? har jeg spurt meg selv. I vinterens og vindens rike? Hver vår, år for år. Når så få mennesker ser den? Er det for Skaperens skyld? Ser vi kjærlighetens gjenskapermakt i en vever vekst? Det var også et naturlig spørsmål under et besøk ved Keep Girls Safe i Thailand. Barna er jordens levende blomster, mirakler fra en annen verden, og ikke minst de som har kjent frosten og stormen i sjelen, som vet mer om smerten og lengselen enn de fleste av menneskenes barn. Hvorfor blomstrer de for oss? Aldri vil jeg glemme deres kjærlighet og tillit og takknemlighet. Deres omsorg for hver14

andre. Smilene fra hjertet, lyset fra øynene. De var hjemme i seg selv.

Minnene er vår dagbok Vi har så mye å lære, og enda mer å avlære. Minnene er den dagbok vi bærer med oss. Jentene kan ikke rive ut de sidene som ikke er gode og gledelige. De har så mange fortellinger. Noen har vokst opp i ekstrem fattigdom, og i noen tilfeller er familien den verste fienden; jentene har stor risiko for å bli bortført eller «kjøpt» av sexindustriens hyener. Mange er stebarn. Moren til en av de minste døde nylig, faren er i fengsel. Etter skilsmisser blir barn ikke sjelden skjøvet bort av den nye ektefellen og etterlatt hos onkler og besteforeldre. Alkoholisme og mishandling florerer, noen blir slått nesten

hver dag; de står uten skolegang og identitet. Å bli thailender tar som regel lang tid, seks år, ti år. Eller kanskje skjer det aldri. Fortiden farger framtiden. De lever i skyggen av solen.

Drømmer Jentene ved Keep Girls Safe har sine drømmer: Én vil bli lege, en annen ønsker å bli lærer. Andre igjen ser for seg en jobb som sykepleier, kokk, tannlege eller økonom. De fleste kan synge og spille, og det var en opplevelse å være tilskuer og tilhører både i kirken og i hjemmet.

Avskjed Hver kveld var det en rørende avskjed, med minst 27 klemmer og enda flere gode ord. Siste kvelden stelte de i stand en stor fest, med god mat,

Vi skulle bygge et lagerskur, de bygde en katedral for våre tanker og følelser. Etter et par dager hjemme, med regn og tåke og søvnmangel, var humøret ikke på sitt beste, men så trådte ansiktene fram for meg, stemningene, øyeblikksbildene. Og det ble lys, stille stier av lys i hjertet. Det er slike stunder som bærer hverdagen. Ved spisebordet den første kvelden var det en av jentene som forklarte at hun hadde lært «two words» på norsk: Jeg er glad i deg og Ha det bra. Er ikke de to setningene uttrykk for hjertet og hensikten i et evig evangelium? Det sier Jesus. Han elsket oss først, ikke en gang, han elsker oss først hver dag, hver stund. Jentene stod opp klokken fem. Han elsker dem først hver morgen.

NYHETER

Matteson Misjonsskole takker Gud for

1986

30 år 2016

2016

1991

Granheimstiftelsen takker Gud for

25 år

Matteson Misjonsskole 30 år - Granheimstiftelsen 25 år Av Linndis Rasmussen Når vi begynner å få alumnibarn som elever på Matteson Misjonsskole, forstår vi at noen tiår har gått siden denne lille skolen så dagens lys. Det begynte som to separate initiativ på ulike steder og ulike måter, og ble forenet da Gunnar Gustavsen og Kenneth Jørgensen møttes og oppdaget at deres mål var det samme – å plante en kjærlighet til adventbudskapet i unge hjerter og sinn, som kunne spire og spre seg utover til andre og verket avsluttes. «Med en slik hær av unge, rett opplært…» I løpet av de 30 årene som er gått har 227 elever fått del i mattesonerfaringen, og en hærskare utover dette deltatt på en rekke treff og helger i skolens regi. Arbeidets identitetsbyggende, sjelevinnende og bevarende effekt er vanskelig å måle, men dyrebare vitnesbyrd forteller at den er reell. Opp gjennom tiden har programmet gjennomgått noen ansiktsløftninger, og vi tror at Gud har velsignet en kombinasjon av visdoms grå hår og ungdoms iver.

«Ingenting å frykte» Jubileumsåret velger vi å markere på flere måter. Mange fikk nok med seg at vi arrangerte påsketreff igjen, denne

Finansieringsdugnad

Elever og ansatte ved Matteson Misjonsskole høsten 2011. Foto: Silje Maria Jensen/ADAMS. gangen med temaet: «Ingenting å frykte.» Resten av sitatet som tittelen er hentet fra, forteller oss at vi ikke bør være redde for fremtiden så lenge vi ikke glemmer hvordan Gud har ledet og undervist oss i fortiden. Dette gjelder for oss som individer, skole og menighet. Guds trofasthet gir håp for fremtiden.

Granheim I juni blir det jubileumshelg på Granheim. Granheimstiftelsen, opprettet i Matteson Misjonsskoles tidlige år for å støtte på ulike måter, runder dette året 25 år. Så vi har faktisk dobbeltjubileum. Helgen blir variert, med deler spesielt lagt til rette for ulike målgrupper. På

sabbaten blir det inspirasjonsmøter, der vi tar et fremtidsrettet tilbakeblikk, og på søndag morgen blir det årsmøte for givere og andre interesserte, med orientering fra den siste tiden. Deretter fortsetter programmet med en avdeling spesielt tilrettelagt for Livsstilsklubben og lokalsamfunnet, der man kan få et aktivitetsbasert innblikk bak kulissene i stiftelsen. Her er den nye formuleringen av Granheimstiftelsens oppdrag, med ord som favner både oppgaven vi har lokalt og det vi ønsker å gjøre for våre ungdommer: «Å skape bærekraftige løsninger for å tjene lokalsamfunnet gjennom helhetlig utdannelse.»

I tillegg til samlinger med inspirasjon, mimring, orientering og aktiviteter, ønsker vi velkommen til finansieringsdugnad! 1) «Jubileumsinnsats – Gjør gjelden til historie!» er allerede godt i gang og vi er kun 100.000,- kroner fra målet (så langt er 290.000,- innsamlet til dette). 2) «Strid i bønn, gi litt av din lønn – og gjør visjoner til virkelighet.» Invitasjon til månedlig støtte. 3) «Fundrace» Sponsorløp ved vårens inspirasjonshelg, med inntekt til renovering av elevrom på Opsand. 4) «Noen høyere?» Auksjon ved høstens inspirasjonshelg, til inntekt for toalett i 1. etasje på Granheim, en gave til våre gjester!

Bli med på feiringen! Alle er hjertelig velkommen til å være med og feire Guds godhet med oss dette jubileumsåret, på den ene eller andre måten. Vi er mange som er glade for alle kreftene og bønnene som er lagt inn i arbeidet for misjonsskolen vår og gjort at mattesonhistorien har strukket seg videre, og for at Gud har latt et lite lys fortsette å sette nye hjerter i brann. 15

ANNONSE

JOHANNES ÅPENBARING – FOR VÅR TID Siegfried Wittwer Boken er forfattet av den tyske teologen Siegfried Wittwer, oversatt av Kjersti Giesebrecht og utarbeidet i samarbeid med Norsk Bibelinstitutt, som tilbyr materialet som kurs. Den er rikt illustrert med tegninger, bilder og tabeller. Emnene er: • Åpenbaringen av Jesus • Når Jesus skriver brev • Boken ingen kunne åpne • Jesus og de syv seglene • Syv basuner gjennom historien • Syv basuner og endetiden • Den lille boken og de to vitnene • Menigheten i krig • Menigheten i endetiden • Tre engler og dommen • Syv plager • Babylon den store • 1000 år med Jesus • Det nye Jerusalem og den nye jord.

Boken kan brukes både som oppslagsverk og i studiegrupper. Forfatteren var i mange år leder av Syvendedags Adventistkirkens bibelbrevskole i Tyskland, Das Internationale Bibelstudien-Institut der STIMME DER HOFFNUNG, inntil han gikk på pensjon i 2015. Han har skrevet flere bibelbrevkurs og bøker. 199 sider, A4, innbundet Ordinær pris: kr 258 Bokklubbpris: kr 208 Bestill via vår nettbutikk: www.norskbokforlag.no, ordre@norskbokforlag.no eller tlf. 32 16 15 60. Norsk Bokforlag AS, Postboks 103, 3529 Røyse

FLOTT NYHET

Hjelpeaksjonsglimt Indre Senja menighet har for tiden 24 registrerte medlemmer. Willy Hugstmyr, som tilhører menigheten, sier: «Gud skal ha takken og æren for det gode resultatet.» Foto: Tone Hugstmyr Woie

vi gjør et prisverdig arbeid,» forteller ildsjelen Willy Hugstmyr fra Målselv. «Hvis ikke Guds Ånd hadde gått foran og åpnet hjerter og dører, hadde vi ikke lykkes. Når vi gjør det lille vi kan, åpner Gud hjerter og dører og legger sin velsignelse til. Vi takker Gud for ADRA og det vi kan gjøre gjennom Hjelpeaksjonen,» sier pastor Hugstmyr.

Fra Haugesund forteller Gerd Mæland at menighetens kollekter, særlig på julaften og i desember måned, er viktige for det gode resultatet. Det ble arrangert juleverksted for barna, og der kom det også inn penger. Utenom dette har noen fra menigheten bidratt med å gå fra dør til dør. En i menigheten som er 85 år, samlet inn over 5000 kroner! Gerd tenker allerede videre strategi: «For 2016 håper jeg at vi kan klare å finne på kreative måter å samle inn penger på, og kanskje arrangere et loppemarked for ADRA,» sier Gerd Mæland i Haugesund menighet: «Vi er heldige som har mer enn vi trenger.» Fredrikstad menighet leverer også svært gode resultater i Hjelpeaksjonen. Sam Banga Nsenga skriver fra Østfold: «Gi når du har noe å gi, for det er bedre å gi enn å få, det vil si det er Guds velsignelse når du får, men det er mer Guds velsignelse når du gir.» Han forteller at menigheten ofte sender rundt ADRA-bøsser, og at de startet Hjelpeaksjonen i menigheten allerede i mars. Noen gir fast til Hjelpeaksjonen, og noen familier sparer slik at de kan gi store beløp. «Vi hadde et mål om å oppnå 150 000 kroner i 2015, men er fornøyd med 140 000 innsamlet,» sier Nsenga fra Fredrikstad.

Indre Senja menighet er en menighet som er særdeles godt synlig på Hjelpeaksjonsrapporten for 2015. Det er ingen tilfeldighet. «Jeg tar ofte kontakt med søsken og venner av menigheten. I menigheten er det mange eldre som har gitt store gaver til Hjelpeaksjonen når de ikke selv kan gå ut. En av de jeg kontaktet, ville heller hjelpe mennesker i nød enn at pengene skulle stå i banken. Vedkommende sendte to store beløp. Selv er jeg glad for de positive til tilbakemeldinger jeg får fra mange privatpersoner og firmaer jeg besøker. Folk synes

Disse fine ADRA-bøssene er sydd av Christel Lund, Fredrikstad menighet

Vinjar Romsvik, Ronnie Odane og Sam Banga Nsenga i Fredrikstad menighet. Foto: Vinjar Romsvik 17

LEDER

Gjennom mange uker har flere elever ved TVS fått bli med en ansatt rundt til flere steder i Norge for å promotere Tyrifjord Videregående Skole.

Besøk – det liker vi! Tekst: Linea Søgaard. Bilder: Meli Fucks Bannere, splitter nye brosjyrer, PowerPoint med videoer, samt motiverte mennesker var det bilene ble fylt opp av ved avreise. Denne uken var det annerledes. Det var tid for at potensielle Tyrifjord-elever skulle komme på besøk til oss. Ingenting kan vel gi mer lyst til å gå på Tyrifjord enn det å fysisk være der, oppleve, høre og se?

Et «bilde» av skolen vår På en helt alminnelig tirsdagskveld luktet det bedre enn vanlig i vestibylen. Mange internatelever fikk store øyne da de fikk se frukt, kaker, nøtter og kjeks så lekkert dandert utover et bord ved siden av inngangen. Verter, lærere og andre ansatte hadde festet deres navneskilt pyntelig på brystet og var klare til å møte foreldre med barn. Med et kart i hendene, en vert som veileder og en kakebit i munnen, beveget de som var på besøk, seg rundt over hele skolen. Fag på fag

og lærer på lærer prøvde å gi et bilde av hvordan tilværelsen på Tyrifjord er. Vertene måtte nesten gjøre seg klare til quiz, for 10.-klassingene var ikke seine med å stille spørsmål. Det var trivelig og folksomt i vestibylen også etter omvisningen. Folk pratet sammen, spiste, og virket til slutt ganske fornøyde da de etter en stund forlot TVS. For vertene var ikke jobben ferdig helt enda. Gleden skulle spres videre, og dermed ble hver og en internatdør banket på, og kakene som ikke hadde blitt spist opp, ble servert.

Nytt besøk Senere samme uke kom det busser med elever fra områdene rundt Tyrifjord på dagtid. 10.-klassingene fikk møte virkeligheten på TVS enda mer på nært hold. Også denne dagen ble det omvisning, i tillegg til korte undervisningstimer med faglærere. Noe som ble veldig populært, var pizza i spisepausen, der elevene fikk muligheten til å

snakke med klassekamerater og møte mennesker fra andre skoler. For tredje gang fikk Tyrifjord besøk av unge mennesker. En tirsdags morgen ble skolen igjen fylt opp med 10.-klassinger som tenker på TVS som en valgmulighet. Dagen besto noenlunde av de samme aktivitetene som gangen før, men andre mennesker betyr andre spørsmål, annerledes stemning og en litt annen timeplan.

Håper å se flere kjente fjes igjen Etter en eller flere visitter fikk elevene bedre kjennskap til Tyrifjords verdier og satsningsområder, samt fagvalg generelt innenfor både yrkesfag og studiespesialiserende. Nå håper vi virkelig på å se flere kjente fjes igjen i august, for velkommen skal de være. Gullveig Tenold (i midten) var en av faglærerne som stod parat for å svare på spørsmål fra elever og foreldre som vurderer Tyrifjord videregående skole.

LEDER

Vi håper å få se disse to ungdommene som elever ved Tyrifjord videregående skole til høsten. Her er det Vegard Bunes (t.v.) som forteller om undervisningen.

LEDER

Hvert år arrangeres det skidag for elevene på Tyrifjord videregående skole. Det er en mulighet til å komme seg ut i naturen og nyte felleskapet med andre elever

Skidag Strålende dag for dem som tilbrakte skidagen i Hemsedal.

Tekst: Ingvild Vestbye Torsdag 4. februar var datoen satt. Man kunne velge mellom Hemsedal skisenter, Ringkollen, eller en lokal tur ved skolen. For de fleste var Hemsedal et lett valg.

Store forventninger For de av oss som dro til Hemsedal, var det med store forventninger vi stod opp tidlig om morgenen, pakket med oss det nødvendige og gikk den korte veien til bussen. Kjøkkenet hadde stelt i stand ekstra god frokost, slik at vi kunne få en så bra dag som mulig. Med slalåm- eller snowboardutstyr satt vi klare og spente på den tre timer lange turen. Skolen betalte for billettene, så for de med eget utstyr var det bare å komme seg ut i bakkene og suse nedover. Til tross for den litt kjølige vinden, og minusgradene, storkoste vi oss. I tillegg var det en del fall blant nybegynnerne og ganske ømme kropper på slutten av dagen, men 20

likevel var det verdt fallene, og vi satte pris på opplevelsen. Vi var tålmodige med hverandre, og stoppet gjerne i bakkene for å slå av en kort prat. Det er deilig å få et avbrekk i den ellers travle hverdagen, hvor man kan sette pris på mulighetene man har til å bevege seg og bruke kroppen.

Ringkollen For de som dro til Ringkollen, gikk turen til en litt mindre slalåmbakke. I forhold til de som dro til Hemsedal, måtte elever og lærere gå hele veien opp til toppen, for så å ake nedover. Ellers bestod dagen av gode matpakker, grillmat, kakao og sjokolade. Elevene hadde en fin dag, hvor mye av tiden gikk til å være sosial.

Flott tiltak Det at skolen ser det som viktig å ta med seg elevene på en slik tur, er noe mange setter pris på. Vi reiser med tålmodige lærere som sørger

for at alle kommer seg til rette steder og områder. Å få en dag fri hvor man bare kan kose seg med venner, er noe vi ser fram til hvert år. I Hemsedal fikk vi god tid til å stå på ski, og man kunne ende opp med å ha kjørt ned mellom 10 og 15 ganger i løpet av timene vi var der. Ellers hadde vi et fint fellesskap med hverandre, turen var godt planlagt av ledelsen og elevene som dro, beskrev dagen som «en bra dag».

LEDER

Skolekoret sang under gudstjenesten i foreldrehelgen.

Tid for familie Mødre og fedre, søsken og TVS-elever satt musestille i en mørklagt aula. «Onkel Marius inviterer» het kveldens møte. Et helt nytt og unikt konsept spesielt tilpasset foreldrehelgen. Det var nemlig dette det var: Foreldrehelg. Tekst og bilder: Linea Søgaard Marius Fosse, ettåring ved Tyrifjord, er en koselig kar. Det er kanskje nettopp derfor alle følte oss så trygge og komfortable? Med en nylaget scene plassert midt i Aulaen, publikum på alle kanter og våre kjæreste rundt oss, startet møtet. Hva er en helt? Hvem kan være helt, og har du en helt? var spørsmål som ble drøftet gjennom intervjuer og samtaler mellom Marius og hans gjester. Scenen var dekorert slik at både en sofa, lamper, melk og kjeks fant sin plass i «scenestua». Også musikkinnslag og en miniandakt ved Claes Lundström var en del av programmet. Etter møtet ble det tid for litt sosialisering, samtidig som det ble servert noe godt å knaske på.

søkende sove relativt lenge, i motsetning til koret. Realiteten var halvåpne øyne og litt rustne morgenstemmer, men de kom seg nokså godt før det virkelig gjaldt. Sabbatskole etterfulgt av gudstjeneste ga en tankevekkende start på dagen, og korsangerne kunne klappe seg selv og hverandre fornøyde på skuldrene etter å ha fremført flere sanger med god kvalitet.

Konferansetimer

Aktivitetsløype

Kort helg

En gruppe foreldre fra Osloområdet sto for en aktivitetsløype lørdag kveld. Ut og inn, opp og ned, frem og tilbake løp gruppene fra post til post for å prøve å sikre seg vinnerpremien. Gøy var det også underveis, i og med at det var oppgaver for folk i alle aldre.

En tankevekkende start

Kafé arken

Sabbatsmorgen fikk de be-

Kafé arken er vi elever godt

Etter en litt for kort helg (synes jeg) måtte foreldre og søsken ta fatt på hjemveien, mens elevene satt igjen for å jobbe med det lærerne hadde sagt en måtte fokusere på. I en oppsummering vil Camilla Wiik og Marthe Vestbye fremheve helgen som morsom, givende og veldig hyggelig. De har alt begynt å glede seg til foreldrehelgene neste skoleår.

Har du en penn, kan du stryke ut disse ordene: skummelt, skremmende, flaut og kjipt. Det er adjektiv som absolutt ikke hører hjemme i en beskrivelse av søndagens konferansetimer. Imøtekommende lærere legger frem det beste ved både elevens personlighet og innsats, samtidig som det er en tydelig veiledningstime.

kjent med nå, og vi er veldig glad i den. Det viser seg til å bli en suksess hver eneste gang. Pizza og yoghurtkrem samlet små og store, familie og venner til samtale rundt lysdekte bord. Var man veldig heldig, satt man på samme bord som vinneren og fikk hjelpe til med å spise opp twist-premien.

UNDERVISNING

Kvinners plass i menigheten Av Finn F. Eckhoff, Organisasjonssekretær, Den norske union

Bibellesning, Paulus og kvinners plass i menigheten Som adventister tror vi at bibellesning er helt avgjørende for at vi skal kunne vite hva Guds vilje er med våre liv. Utfordringen er å oppdage prinsippene i det vi leser. I Adventnytts marsnummer 2016 var det to leserbrev som tok opp temaet knyttet til kvinners plass i menigheten. Det ble spesielt pekt på de uttalelsene som Paulus kommer med i den sammenhengen. Ordene i NT ble skrevet til mennesker som levde for nærmere to tusen år siden. Når Paulus skriver: «Derfor skal kvinnen for englenes skyld ha noe på hodet, som et myndighetstegn» (1Kor 11,10), så har det opp gjennom menighetens historie blitt tolket bokstavelig av noen, mens mange har forsøkt å finne ut hva prinsippet bak en slik uttalelse er. Jeg vil tro at de færreste adventister i den vestlige del av verden, tolker denne uttalelsen dit hen at kvinner i 2016 må ha hatt eller tørkle på hodet i kirken. På samme måte vil de færreste forstå at Paulus pålegger oss å be med

løftede hender når han sier: «På hvert sted vil jeg at mennene skal be med løftede og rene hender, uten sinne og strid» (1Tim 2,8). Hvordan skal vi så forholde oss til følgende uttalelse hos Paulus: «Jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller bestemme over mannen, hun skal være stille» (1Tim 2,12). Betyr det at en kvinne ikke kan lede ut i sabbatsskolestudiet? Betyr det at en kvinne ikke kan tale i en menighet?

Dette er vi enige om

Ordinasjon av kvinnelige pastorer – Theology of Ordination Study Committee

2. Misjonsbefalingen er for alle:

Med utgangspunkt i at Syvendedags Adventistkirken (SDA) har kjempet med spørsmålet om ordinasjon av kvinnelige pastorer, utpekte SDAs verdensledelse i 2012 en komité på 106 personer til å utgjøre Theology of Ordination Study Committee (TOSC) som skulle studere temaet ordinasjon. Komiteen lyktes ikke med å komme fram til en samstemt anbefaling i spørsmålet om ordinasjon av kvinner.

Det er interessant å legge merke til at følgende punkter var det full enighet om, ifølge Clinton Wahlen, en av lederne ved Adventistkirkens Biblical Research Institute. Han fikk oppgaven i TOSC med å utforme standpunktet for de som var mot ordinasjon av kvinner. Punktene han nevner, er disse:

1. Kristus er menighetens hode: Vi er alle enige i at Kristus er menighetens hode. Vi er alle enige i at misjonsbefalingen gjelder for alle kristne, menn, kvinner og barn, og at Ånden arbeider gjennom alle troende over hele verden for å utføre dette arbeidet.

3. Nådegaver er kjønnsinkluderende: Vi er alle enige om at alle troende mottar en eller flere åndelige gaver, så gavene er kjønnsinkluderende.

4. Alle troendes presteskap: Vi er alle enige om at alle kristne er en del av presteskapet av alle troende, og har direkte tilgang til Gud gjennom bønn, og at pastorer og eldste ikke er prester.

5. Full likestilling ved skapelsen: Avstemmingsresultatet fra generalforsamlingen i San Antonio. Foto: Dominik Zeh/ADAMS.

Vi er alle enige om at både menn og kvinner er fullt ut likestilte fordi alle mennesker er skapt i Guds bilde.

6. Enhet i Kristus: Vi er alle enige om at i Kristus er det «ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus og «arvinger etter løftet (Gal 3,28.29).

7. Utgytelse av Guds Ånd i endetiden: Vi tror alle på endetidsløftet i Joel 3 om senregnet: «En gang skal det skje at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere... Selv over slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd» (Joel 3,1-2). (C L Wahlen Position no 1 – 2014 Annual Council)

UNDERVISNING

Kvinnelige pastorer i SDA

Argumenter mot ordinasjon av kvinnelige pastorer

Med utgangspunkt i disse punktene har SDA i en rekke år ansatt også kvinner som pastorer, når disse har vist at de har fått forkynnelsens nådegave. SDA gir dem plass til å forkynne i menigheter rundt om i verden, ja også når Generalkonferensen samles til sin femårige generalforsamling. Jeg var vitne til sterk og bibelbasert forkynnelse av kvinnelige pastorer i San Antonio i juli 2015.

Kanskje nettopp på grunn av at SDA har hatt Ellen White som talte i menigheter over store deler av verden, blir ikke de nevnte tekstene fra Paulus trukket fram som de viktigste argumentene i diskusjonen mot kvinnelig ordinasjon. Clinton Wahlen som altså utformet hovedinnlegget mot kvinnelig ordinasjon i TOSC-rapporten, anførte i den endelige rapporten følgende tre hovedargumenter mot ordinasjon av kvinner – her referert i norsk oversettelse direkte fra rapporten: • Først synes Bibelen helt klar på spørsmålet om ordinasjon av kvinner. • For det andre mener vi at vi bør fortsette å ha Bibelen som vår øverste myndighet i alle saker som angår tro og praksis. • Og for det tredje, hvis vi er påvirket av kulturen til å avvike fra et bibelsk grunnlag for vår praksis på dette området, så er sannsynligheten større for at vi vil avvike fra Skriften på andre områder. (General Conference Theology of Ordination Study Committee report, June 2014 s. 28.)

Paulus – orden i menigheten Paulus var opptatt av orden når menigheten ble samlet. I 1Kor 12 og 14 omtaler han spesielt tungetalen og hvordan de måtte forholde seg til den. Men Paulus framhever også i den sammenhengen profetiens gave spesielt. Legg merke til at han rett etter omtalen av profetiens gave også kommenterer kvinnene i menighetsforsamlingen: «For dere kan alle tale profetisk, men én om gangen, slik at alle kan lære og alle bli oppmuntret. Enhver profet har herredømme over sin profetånd, for Gud vil ikke uorden, men fred. Som i alle de helliges menigheter skal kvinnene tie når menigheten samles. Det er ikke tillatt for dem å tale; de skal underordne seg, slik også loven sier. Hvis det er noe de vil lære, så la dem spørre sine menn hjemme. For det er en skam for en kvinne å tale i menigheten» (1Kor 14,31-35).

Kvinnelige profeter Det nye testamentet informerer oss om at den profetiske gave også ble gitt til kvinner som levde på apostlenes tid (Apg 21,9). Var disse kvinnene unntatt når Paulus omtalte at de i Korint kunne tillate at menighetens medlemmer talte profetisk når de var samlet? La oss stille tilsvarende spørsmål knyttet til vår egen menighets historie: Skulle Ellen White egentlig ha tidd stille når menigheten var samlet? Vi vet at hun talte til mange menigheter og forsamlinger i sin lange tjeneste som Herrens budbærer. Hun hadde litt av hvert å undervise både privatpersoner og menigheten i.

Rapporten fra Theology of Ordination Study Committee lå til grunn for debatten i San Antonio om divisjoner skulle få anledning til å avgjøre spørsmålet om ordinasjon av kvinner i sitt territorium. Foto: Dominik Zeh/ ADAMS. 23

UNDERVISNING

Pastor Roger Robertsen holdt et innlegg under debatten om ordinasjon i San Antonio. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

hun kunne kvalifisere til beskrivelsen diakon hvis vi oppdager prinsippet som ligger bak denne uttalelsen. Det kan for øvrig nevnes at uttrykket «diakon» kun brukes i hankjønnsformen i NT, og da altså også om søster Føbe.

Vurdering av de tre hovedargumentene mot kvinnelig ordinasjon

Adventistkirken har i mange år ordinert kvinnelige forstandere og menighetssøstre. Spørsmålet om å gi divisjonene i Adventistkirken rett til å bestemme om kvinner kan ordineres til tjeneste i den respektive divisjon, ble nedstemt under generalforsamlingen i San Antonio sommeren 2015. Illustrasjonsfoto: Tor Tjeransen.

«Én kvinnes mann» Følgende to skriftsteder anføres i denne delen av TOSC-rapporten som grunnlaget for det første hovedargumentet: 1Tim 3,2 og Titus 1,6. De bestemte uttrykkene som hovedargumentet hviler på er: • «En tilsynsmann … må være én kvinnes mann …» (1Tim 3,2). • «En eldste må … være én kvinnes mann» (Tit 1,6). Uttrykket «én kvinnes mann» brukes kun tre ganger i NT. Utenom de to nevnt tilfellene, brukes det også i 1Tim 3,12, men da om en diakon. «En diakon skal være én kvinnes mann …» Når vi da ser at Paulus i Romerbrevet omtaler «søster Føbe» (Rom 16,1) som en «diakon», så blir det åpenbart at hun ikke bokstavelig kunne være «én kvinnes mann». Men 24

Det første hovedargumentet i listen ovenfor er det altså på ingen måte enighet om. Argument to og tre vil nok få klar oppslutning fra mange. Bibelen må være vår rettesnor, det er det bred støtte for. Men vi må sammenligne skriftsted med skriftsted for å skjønne hva Bibelen sier oss. Kulturen som nevnes i argument tre, må heller ikke være det som styrer oss i slike avgjørelser. I spørsmålet om kvinners stilling vil jeg nok imidlertid tro at kulturen rundt i verden i større grad taler mot kvinners rettigheter heller enn for kvinners rettigheter. Som en verdensomspennende menighet har vi dessverre i en del tilfeller hatt veldig vanskelig for å ta et oppgjør med helt åpenbar forskjellsbehandling mellom kjønnene. Lik betaling for likt arbeid er et eksempel på dette.

Paulus skriver noe «som er vanskelig å forstå» Det er helt klart at vi noen ganger kan ha sympati med Peters oppfatning om at Paulus skrev noe som var «vanskelig å forstå» (2Pet 3,15-16). Hvordan skal vi forstå Paulus sine temmelig direkte uttalelser om at kvinnen ikke skal tale i menigheten? Jeg velger å forstå Paulus på en annen måte enn at han var en talsperson for at de nådegavene som Gud har gitt til kvinner, ikke skal kunne brukes når menigheten er samlet. At kvinner ikke skal kunne bidra, blir faktisk å gå på tvers av hva vi tror som et kirkesamfunn.

Grunnleggende prinsipp i SDA mot diskriminering I SDAs internasjonalt vedtatte retningslinjer står følgende: BA 60 05 Grunnleggende prinsipper - …

Kirken avviser ethvert system eller filosofi som diskriminerer noen på grunnlag av rase, hudfarge eller kjønn. Kirken baserer sin posisjon på prinsipper klart anerkjent i Bibelen, skriftene til Ellen G White, og de offisielle uttalelser fra Generalkonferensen. (GC Working Policy BA 60 05 Grunnleggende prinsipper). Så langt har ingen kunnet legge fram «prinsipper klart anerkjent i Bibelen» eller uttalelser fra «skriftene til Ellen G White» som gir SDA en akseptert basis for i menighetssammenheng å diskriminere noen på grunnlag av kjønn. SDA har en omfattende misjonsvirksomhet rundt i det aller meste av verden. Kvinner har gjort en betydelig innsats i denne virksomheten i mange forskjellige oppgaver. I et av verdens mest folkerike land har innsatsen til kvinnelige pastorer vært helt avgjørende for menighetens arbeid. Uten de kvinnelige pastorene i Kina, ville menigheten ikke hatt mulighet for å bli så utbredt som den er i dag. Gud har velsignet dette arbeidet, slik jeg oppfatter det. Taler Paulus mot denne aktiviteten, eller er det noe annet han forsøker å si oss?

ANNONSE

JUBILEUMSÅRET 2016 Matteson Misjonsskole 30 – Granheimstiftelsen 25 år år Bli med på Jubileumshelg 18.-19. juni

Sabbaten Kl. 10:00: Bibelstudium og gudstjeneste i Mysen Adventistkirke, med påfølgende piknik-potluck på Granheim. Kl. 18.00: Historisk reise Søndag Kl. 10.00: Årsmøte for Granheimstiftelsen. Støttespillere og interesserte hjertelig velkommen. Fra kl. 13.00: “Granheim rundt”, åpen dag med info, aktivitetsløype og hagemiddag for Livsstilsklubben, venner og nabolag. Si ifra om du ønsker å komme, og om du ønsker enkel overnatting på Granheim. Epost: post@matteson.no, Tlf: 99 160 180

Hybel i Kurbadet Adventistkirken har ca 40 hybler til leie i Akersgt. 74 i Oslo. En del av disse vil bli ledige for leie fra høstsemesteret 2016. SDA Seniorforeningen arrangerer

Vårtreff i Mjøndalen Adventkirke Søndag den 17. april 2016 kl. 11:00 Program: Møte med leder for DNU, Reidar J. Kvinge, som orienterer om SDA i Norge og internasjonalt. Middag: Møte med lege Jan Fossum og helsesekretær Svanhild Stølen. Konsert ved Triangelos fra Oslo. Deretter servering før avreise. På grunn av bespisningen er det svært viktig med

Påmelding, helst innen 8. april. Deltakerpris er kr 150 pr. person, som gjerne kan betales pr. giro til konto 3000.26.41867. Ellers betaling v/ ankomst og påmelding pr. tlf. v/ Trygve Andersen: 67 90 43 24 / 970 33 601 Richard Vagn Jensen: 32 75 25 89 / 924 93 322

Hjertelig velkommen!

Kriterier for leie av hybler: • Søker må være student med studieplass ved utdanningsinstitusjon i Oslo eller Akershus. • Søker må ha minimum 50 % studieprogresjon. • Aldersgrense for søkere er under 35 år.

Prioriteringsrekkefølge ved tildeling: 1. Medlemmer av/eller personer med tilknytning til Syvendedags Adventistkirken. 2. Eksisterende søknadsberettigede leietakere som søker ny tildeling av leiekontrakt. 3. 1. semesterstudenter prioriteres etter alder, med de yngste først. Søknadsfrist for disse er 1. juni. Med 1. semesterstudent menes søker som ved søknadsperiodens start, er under 23 år og begynner sitt studium ved at av lærestedene. 4. Øvrige søknadsberettigede prioriteres etter søknadstidspunkt. Søknad med referanse, studieplaner og personalia sendes erik.steinsvag@ kurbadet.oslo.no.

Søknadsfrist 1. juni.

ANNONSE

En av tidenes mest leste kristne forfattere

Din pris

168,-

78,-

Bokklubbpris

130,-

MOT HISTORIENS KLIMAKS

ORD SOM LEVER

Ellen G. White DETTE ER INGEN ROMAN, men historien om Skaperens fantastiske plan for å redde vår planet fra å ødelegge seg selv og gå under på grunn av krig, naturkatastrofer, irreversible miljøskader og menneskeskapt urettferdighet og nød. I Mot historiens klimaks kan du lese om denne planen og utfoldelsen av den ned gjennom århundrene – beskrevet av en av tidenes mest leste kristne forfattere, Ellen Gould White. Med en inspirert innsikt i maktkampen mellom de gode og onde kreftene som omgir oss daglig, gir hun et bilde av fremtiden som gir oss tillit til at vi ikke er overlatt til oss selv, men har hele universets oppmerksomhet og omsorg – kanalisert gjennom Guds egen Sønn, Jesus Kristus, og hans menighet på jorden. Etter å ha lest Mot historiens klimaks, vil fortidens og nåtidens hendelser tre frem i et helt nytt lys – et lys som gir håp til alle som ønsker å møte fremtiden med trygghet og fred i sjelen. Nyopptrykket versjon. Originaltittel: The Great Controversy 535 sider Varenr. 2252 Ordinær pris: kr 78

Ellen G. White Dette er en bok med et udødelig innhold. Den fører leseren i nærkontakt med undervisningen til den største lærer historien kjenner – Jesus Kristus. Man lytter til ord som har forandret mennesker og preget nasjoner og generasjoner i over 2000 år. Jesus brukte lignelser til å åpne folks øyne. Denne boken forklarer både betydningen av lignelsene da de ble forkynt og hva de kan si oss i dag. Nyopptrykket versjon uten andaktsforslag. Originaltittel: Christ’s Object Lessons. 312 sider Varenr. 3352 Ordinær pris: kr 168 Bokklubbpris: kr 130

Grunnet støtte fra GC/TED ved nyopptrykk av boken, kan vi gi gode rabatter ved bestilling av et større antall. Men vi har ikke trykket opp boken med tanke på massespredning.

Grunnet støtte fra GC/TED ved nyopptrykk av boken, kan vi gi gode rabatter ved bestilling av et større antall.

Bestill via: • www.norskbokforlag.no • ordre@norskbokforlag.no • tlf. 32 16 15 60. • Norsk Bokforlag AS, Postboks 103, 3529 Røyse

ANNONSE

Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Jesus

Vi gratulerer!

90 år

Kari Eriksen, Oslo, Betel, 22. april Ruth Bredesen, Kirkenes, 14. mai Inger Johanne Hauklien, Mjøndalen, 17. mai Kari Elna Moen Olsen, Flekkefjord, 28. april Syversen, Bjørg Strømmen, 4. mai Oda Valborg Hansen, Tønsberg, 6. mai Rolf Henry Wiik, Oslo, Ulsrud, 7. mai Asbjørg Johanne Vestereng, Moss, 14. mai Gerd Tansø, Mo, 4. mai Torgunn Marie Ellingsen, Harstad, 19. mai Ulf Inge Erenius, Tønsberg, 24. april Oddvar Arnold Ruud, Halden, 24. april Randi Laura H. Hollands, Melbu, 24. april Roald Hofseth, Larvik, 29. april Anna Marie Furberg, Fredrikstad, 1. mai Else Marie Haugland, Bergen, 1. mai Harald Haagensen, Ålesund, 5. mai Asmund E. P. Pettersen, Lofoten, 6. mai Judith Olea Moseng, Oslo, Betel, 9. mai Evelyn Johanne Holstad, Oslo, Ulsrud, 16. mai Birgitta Norheim Josefsen, Alta, 20. april Jorun Kongsjorden, Trondheim, 24. april Stein Grønvold, Grenland, 30. april Mary Helga Larsen, Tromsø, 4. mai Tor Skoglund, Mosjøen, 13. mai

85 år

Odd Hansen,

Harstad menighet, døde på Slottet sykehjem den 27. januar 2016. Han var 90 år gammel. Han ble døpt i Tennevannet av pastor Tillgren den 19. juli 1941 og opptatt i Harstad menighet. Siden har han tilhørt Harstad menighet. Han ble gift med Svanhild i 1950. Odd overtok gården i Tennvassåsen utenfor Harstad og drev den frem til 1967. Det var vanskelig å fø familien bare på inntekt fra gården, så han tok ekstra jobb som graver på kirkegården. I 1965 tok han fulltidsjobb på Esso-stasjonen i Harstad og var der til han gikk av med pensjon i 1992. Det er en kjernekar som nå har gått bort. Han var en snill, ansvarsfull, storsinnet, hjelpsom og humoristisk mann. Han var glad i menigheten og var aktiv i menighetsarbeid så lenge han kunne. Han tok vare på kirkebygget. Han var nøysom med menighetens penger som kasserer. Han satt i styret. Han var menighetens organist. I senere år har han slitt med sykdom. Han fikk kreft for noen år tilbake, men overlevde det, men hans styrke ble redusert av en sviktende nyre. Han hadde bare en nyre fordi han hadde gitt den andre bort til sin bror. Men han lot seg ikke stanse av dette, selv om han måtte redusere farten betydelig. Han gjorde ting rundt kirken helt til han var nødt til å holde seg hjemme. Han døde på Slottet sykehjem etter flere opphold på sykehuset. Bisettelsen fant sted fra Adventistkirken i Harstad fredag 12. februar 2016, hvor undertegnede talte trøstende ord om korsets seier, Jesu gjenkomst og oppstandelsen. Odds siste hvilested vil være på Sama kirkegård. Vi ser fram til gjensynet på oppstandelsens morgen og lyser fred over Odd Hansens gode minne. André Scalfani

Ingolf Lind,

Ulsrud menighet, døde uventet den 1. februar 2016, nær 85 år gammel. Han ble født den 3. februar 1931 i Tønsberg, hvor han hadde sin oppvekst før familien flyttet til Oslo. Svak økonomi gjorde at drømmen om kunst- og håndverksskolen samt en karriere som reklametegner ikke kunne realiseres. Ingolf var allerede en dyktig tegner, men fant det nødvendig å reise til sjøs i fem år. Da han kom tilbake til Oslo, fikk han jobb som lagerarbeider i ulike bedrifter. Han møtte sin Bjørg og giftet seg med henne i 1956. De fikk sønnen Tommy i 1958 og datteren Anne i 1962. Ingolf ble en mye etterspurt vinduspusser, både i jobben og i Ulsrud menighet. Bjørg og Ingolf ble døpt i pinsemenigheten i 1957, men de ble opptatt i adventistenes Oslo II menighet i 1973 etter en møteserie ved pastor Rolf H. Kvinge. Ingolf var en ivrig friluftsmann. Han elsket fisketurene i Lillomarka med overnattinger i hengekøye. Han hadde store kunnskaper om dyrelivet, og han laget flotte tegninger av dyr. Ingolf vil bli husket som en trofast og snill ektefelle, far og bestefar. I menighetsfellesskapet var han til nytte og oppmuntring, både praktisk og åndelig. Like til det siste var han til stede og støttet menigheten på en samvittighetsfull måte. Hans godhet, hans lune smil og mange oppmuntrende ord vil bli savnet. Begravelsen fant sted den 18. februar fra Alfaset gravlunds kapell, hvor undertegnede forrettet. Ingolf etterlater seg ektefellen Bjørg, barna Tommy og Anne, og barnebarna Kim André og Victoria. Vi lyser fred over Ingolf Linds gode minne. David Havstein

80 år

75 år

70 år

ANNONSE

En ny Prosesskonferanse er på vei

Prosess ser fram til å ønsk e alle velkomm en, uansett alder, når dø rene åpnes fo r Prosess Puls på Quality H otel Expo fredag 14. oktober.

Det skjer kreative prosesser for tiden. Det legges til rette for en ny Prosess-konferanse! Hold av 14.-16. oktober for Prosess Puls. En ny Prosess-konferanse planlegges. Det ser ut til å bli et arrangement du ikke må gå glipp av. Arrangørene mener det ligger an til å bli et av årets store høydepunkter. Vil gi bærekraftig visjon Møteteamet melder om at programmet er ganske klart, de jobber allerede med detaljer. Konferansen Prosess Puls ønsker å gi deg en gjennomtenkt og bærekraftig visjon av livet med Gud, som skaper tro, glede, engasjement og mening med menighet. Prosess Puls vil inspirere til en pulserende og værekraftig Jesustro. Konferansen tør å stille spørsmålet: Hva tåler troen din? Holder den for langdistanse, eller er den brukt opp etter en kort sprint? Og spør videre: Gjør troen verden til et bedre sted? Å holde fokus... Dette er relevante spørsmål inn i en tid der livet og troen utfordres fra svært mange kanter. Hvordan leve troen slik at den blir bærekraftig i møte med virkeligheten – enten vi snakker om tidsånd, vitenskap, personlige kriser eller globale utfordringer? Det ligger an til noen utfordrende, spennende og kreative Prosess-dager, der Jesus som alltid er i sentrum. 28

Det kommer flere fra Danmark og Sverige Denne gangen satser Prosess på å få med enda flere også fra våre naboland. Ledere i Adventistkirken i Sverige og Danmark har fått øynene opp for hvilken ressurs Prosess representerer. De vil bidra til å gjøre Prosess mer kjent også der og slik legge til rette for økt deltakelse. Følg Prosess på Facebook og Snapchat I tiden framover vil mer av innholdet og hvilke gjester som vil delta, bli presentert. Hold deg oppdatert om Prosess: Følg Prosess på Facebook og følg med på nettsiden prosess.org. Du er også velkommen til å følge Prosess på Snapchat: prosessmmm.

NYHETER

Andrews University får ny rektor

Oslostudentene med helgeprogram på TVS

Adventistkirkens ungdomslag i Oslo stod for et komplett helgeprogram på Tyrifjord videregående skole helgen 19. og 20. februar. Foto: Melanie Dalfors

Fredag 19. februar dro ungdomslaget i Oslo til TVS for å underholde elevene i helga. Av Kristine Hanssen Etter flere timer i vinterferiekø kom vi til slutt frem og startet helga med fredagskveldsmøte, en god start på sabbaten. For å gi en liten tvist på de vanlige redagskveldsmøtene, bytta vi ut talen med noen aktiviteter og personlige erfaringer. På lørdagen startet vi med en tankevekkende sabbatskole ledet av Markus T. Dunseth. Jonas Edvardsen holdt en glimrende tale under gudstjenesten. Etter at elevene hadde spist nydelig taco i matsalen, var det «Studentexpo» som ventet dem. Ungdomslaget satte opp forskjellige stasjoner hvor elevene kunne få tips om ting som selvfølgelig faller naturlig for oss studenter, blant annet:

stressmestring, kjærlighetslivet og matlaging.

Underholdning Ungdomslaget sørget også for litt underholdning om kvelden med popcorn, leker og historien om «De tre TVS-elevene som skulle til matsalen for å gjøre seg fete». Vi rundet av med å gå ut for å leke «Capture the flag».

Tradisjon? Det er første gang Adventistkirkens Ungdomslag i Oslo drar opp til TVS for å ha ansvar for helga, men vi håper på at dette blir en tradisjon. Det er veldig lærerikt for oss i AUO å planlegge møtet; det skaper et bedre samhold og vi lærer mer om troen vi alle deler.

Annerledes kveld Med god ledelse fra Guro Edvardsen og Jonathan Nielsen Fosse ble helga en suksess skal vi tro elevene selv. – Det var en annerledes kveld med mye moro, sier Marthe Vestbye om programmet lørdag kveld. Karina Dunseth er enig: – Det var veldig kjekt og fint med morsomt, fint og variert opplegg, sier hun. Å være på TVS er nok også noe alle tidligere TVS-elever har savnet, og vi kommer forhåpentligvis tilbake neste år!

Av Tor Tjeransen Styret for adventisteide Andrews University vedtok 1. mars at Andrea Luxton blir universitetets nye rektor. Luxton tar over etter danskættede Niels-Erik Andreasen som har vært universitetets rektor i 22 år. Luxton har svært bred erfaring fra Syvendedags Adventistkirkens skolesystem. Hun er britisk og var rektor for Newbold College i England i flere år. Senere har hun vært rektor ved Canadian Union College (nå Burman University) og vært nestleder i Generalkonferensens skoleavdeling. Siden 2010 har hun vært prorektor ved Andrews University. Pastor Benjamin Schoun er styreformann for Andrews University og ledet ansettelsesutvalget. – Utvalget har vurdert en lang rekke vel kvalifiserte personer fra hele verden, både med minoritetsbakgrunn, kvinner og menn, fortalte Shoun om prosessen som ledet fram til valget av dr. Luxton. Dr. Andreasen fortsetter som rektor for universitetet fram til avslutningen av det akademiske året. Andrews University ble grunnlagt i 1874 under navnet Battle Creek College. Universitetet har 3 400 studenter og ligger i Berrien Springs i Michigan.

Dr Andrea Luxton er valgt som ny rektor ved Andrews University. Hun tiltrer ved slutten av dette akademiske året. Foto: Andrews University/ADAMS. 29

ANNONSE

Fredheim Livsstilsenter søker

Rapportering til: administrerende direktør, regnskapsfører, personalsjef, hovedresepsjonist. Omfang: 37,5 timer pr. uke, samt telefonvakt noen helger Type: fulltids stilling med månedslønn Generell beskrivelse: Resepsjonisten er med på alt som skjer i en organisasjon, fra å formidle informasjon til å håndtere post og regninger, samt organisere utflukter for gjester. Ofte er resepsjonisten den første personen som nye ansatte og potensielle kunder møter; så du vil alltid være Fredheims ansikt utad. I resepsjonsområdet er det forskjellige varer for salg som resepsjonistene håndterer. Når man sitter i resepsjonen er det også fint å slå av en prat med gjester og ansatte.

Rapporterer til: daglig leder og andre livsstilsrådgivere på vakt Omfang: 37,5 timer pr. uke Type: fulltids stilling med månedslønn Generell beskrivelse: Fredheim Livsstilsenter søker flere livsstilsrådgi-

Resepsjonist/ sekretær/ bokholder

Oppgaver: • Ta imot gjester og vise dem rundt • Holde orden på innkommende betalinger for opphold • Organisere transport for gjester og stille opp som sjåfør ved behov • Formidle det som trengs mellom gjester og ansatte • Håndtere bookinger til de ulike helsekursene Fredheim tilbyr • Holde resepsjonsområdet ryddig og rent • Ta telefonen, svare på henvendelser og viderekoble samtaler • Sortere og levere post • Sette sammen og sende ut arbeidslister til ansatte • Holde orden og oversikt på lageret for salgsprodukter • Betale regninger for Fredheim • Rapportere til regnskapsfører hver måned • Lage og sende ut fakturaer til ansatte hver måned • Være med på å utvikle internt opplæringssystem • Holde gjester informert om hva som skjer hver dag via en oppslagstavle • Lage diverse lister og rutiner ved behov

Kvalifikasjoner: • Ønskelig med erfaring fra resepsjon, administrasjon, håndtering av dokumenter og bokføring • Ordenssans • Vennlig og høflig • Effektiv • Kunne håndtere vanskelige personer og situasjoner • Selvmotivert • Kunne bruke nødvendige dataprogram for regnskap i Economics og i Google Disk • Ypperlig kommunikasjonsevne og samarbeidsvillig • Kunne kommunisere tydelig og riktig både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk

Livsstilsrådgiver

vere som kan motivere, oppmuntre og veilede våre gjester til å ta styring i eget liv og gjøre gode valg – bl.a. i forhold til ernæring og fysisk aktivitet slik at de kan få mer overskudd i hverdagen. Livsstilsrådgiverne er også aktivt med som ledere og leder an i guidede turer ute og morgengym/ krakkegym inne. En viktig del av jobben er formidling av kunnskap og verdier gjennom samtaler, undervisning, foredrag, kokekurs og andakter.

Oppgaver: Skape et motiverende læringsmiljø gjennom vennlighet og omsorg. Holde foredrag og formidle de 8 helsenøklene på en interessant og engasjerende måte ved å stille åpne spørsmål og oppmuntre til aktiv deltagelse.La gjestene føle seg fri til å stille spørsmål om hva det skulle være, og kan du ikke svare på stående fot, prøver du å finne det ut slik at de kan få svar senere. Skape gode relasjoner med den enkelte gjest og også gjestene imellom. Gjøre forberedelser/gjennomføre trim, foredrag, turer, samtaler, kokekurs og andakter. Følge opp gjester som av ulike grunner ikke kan delta på felles aktiviteter. Journalføre aktuell informasjon på hver enkelt gjest i journalsystemet på legekontoret. Følge opp medisinske prøver under oppholdet og sende ut informasjon om prøveresultatet/resultatene etter avreise.

Kvalifikasjoner: • Dele vårt kristne verdigrunnlag • Kunne kommunisere effektivt og tydelig både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk • Ha grunnleggende kunnskap om helse og ernæring – gjerne også om trening • Bør ha erfaring innen medisinske fag og livsstilsrådgivning • God på kommunikasjon og empati i møte med mange ulike typer mennesker • Evne til å skape gode relasjoner med/mellom mennesker • God på samarbeid med kollegaer, men samtidig kunne jobbe selvstendig • Ha god ordenssans • Være vennlig og høflig, effektiv og nøye • God datakunnskap

Søknadsfrist: 30.april 2016 Søknad med CV sendes til inga@fredheim.org

Ønsker å kjøpe følgende bøker av Roger J. Morneau: • Utrolige svar på bønn (første bok). • Helt utrolig (utgitt på Dansk Bokforlag) • Den mystiske verden (utgitt på Dansk Bokforlag). Jorunn Gaasland, Tel 480 31 289

Norsk Bokforlag har disse åpningstider på lageret: Mandag – torsdag: kl. 12.30 – 16.00. Fredag: stengt. Spørsmål om lageret rettes til lagerleder Marita Kendel: marita.kendel@norskbokforlag.no eller 32 16 15 70 Bestillinger skjer til ordre@norskbokforlag.no eller tlf. 32 16 15 60

GOD LESNIN G

ANNONSE

Dette er barnas egen side i Advent Nytt. Alle dine bidrag til siden får en premie! Send dikt, tegninger, bilder osv. til gry. haugen@adranorge.no eller til Gry Haugen, ADRA Norge, Postboks 124, 3529 Røyse. Barnesiden leveres av ADRA Norge.

Kan du hjelpe Lottie Løve å finne vann? Puh!!! Jeg har gått så langt, og nå er jeg skikkelig tørst! Jeg mener skikkelig tørst, altså, sånn at det kjennes ut som ørkentørt sandpapir i halsen! Usj, busj! Nå må jeg prøve å få tak i litt vann før jeg tørker inn! Brøøøøl! I mange fattige land i verden er det ikke så lett å få tak i rent vann som i Norge. Her til lands er det bare å skru på krana, og

så kan vi drikke det kalde vannet som strømmer ut! Men i mange fattige land strever folk med å finne rent vann. Visste du at noen barn må gå i timevis hver dag for å hente vann til familien? Kanskje de går til en elv, og så bærer de tunge vannkanner på tilbaketuren når sola er varm og steiker i hodet. Tenk om du måtte bruke seks timer hver dag til å hente

vann? Tre timer hver vei? Da hadde du kanskje ikke orket så mye annet, for eksempel å gå på skolen. Brøøøl, jeg synes ikke det er rettferdig at det skal være så stor forskjell på folk! Skittent vann Noen ganger drikker folk i fattige land vann som gjør dem skikkelig syke. Jeg er heldig, for jeg er en løve. Min mage er ekstra opti fenomenalistisk supersterk! Brøøøøøl! Det er ikke en menneskemage! Oi, nå glemte jeg meg bort. Du blir vel ikke redd når jeg brøler? Det er sånn jeg er skapt. Jeg er jo en løve. Når jeg skal si hei, kommer det alltid et digert brøl, enda jeg er et lite løvebarn.

Å, jeg klarer ikke å finne veien til vannkrana! Kan du hjelpe meg? Lag en strek herfra til vannglasset! Takk for hjelpen! Håper du har det bra, for det har jeg. Nå har jeg dr ukket vann. Snart skal jeg spise , og så skal jeg kanskje lese litt. Hu n som jeg bor oss har sagt at hu n skal pusse tennene mine i kv eld! Tror du at jeg vil de t? Klem herfra!

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars radar

Overkommelige utfordringer? «Jeg vil så gjerne jobbe som pastor i Adventistkirken, men jeg har hørt at dere ikke har penger til lønn.» Tilsvarende uttalelser har jeg fått flere av i det siste. Hva er sannheten? Sannheten er at vi kunne hatt dobbelt så store inntekter i Adventistkirken, hvis alle medlemmene var trofaste med å sende inn sin tiende til menigheten. Sannheten er også at det er flere som står i kø for å få jobbe i menigheten, men unionen og distriktene har ikke de nødvendige økonomiske ressurser til å ansette flere. Løsningen er enkel – at flere sender sin tiende til menigheten. Asbjørn Kvalbein forteller følgende historie: «En misjonær i Afrika opplevde at det banket på døra til hytta hans. Da han åpnet, så han en av guttene på stedet som holdt en stor fisk i hendene. Gutten sa: ‘Pastor, du har lært oss hva tiende er for noe, så her har jeg brakt min tiende.’ Misjonæren tok takknemlig imot gaven på vegne av menigheten, og spurte ham: ‘Hvis dette er tienden din, hvor er så de andre ni fiskene?’ Gutten smilte og sa: ‘Å, de er fremdeles i elva. Nå skal jeg dra tilbake og fange dem også.’ Det var en sjelden innstilling, å gi tiende før det hele var mottatt. Men det illustrerer den viktige forutsetningen for tienden. Den hører ikke sammen med tvang. Å gi tiende blir en kald lovgjerning når den blir et krav. Den kristne som kjenner seg rikt velsignet, ser stort på det. Å gi blir da ikke et surt pålegg, men en trygg glede.»1

1 2

Da Tyrifjord høyere skole ble startet i 1958, var det en bemerkelsesverdig iver, offervilje og pågangsmot blant adventister i Norge. Hvordan var det mulig å få det til, i en tid da det var adskillig mindre penger blant

Utfordringene i Adventistkirken er helt overkommelige. folk? Det var den gang mine foreldre kjøpte halv brunost, fordi den store var så dyr. Det var den gang husholdningene hadde lite penger å reise for. Det var så nær den annen verdenskrig at det til og med var restriksjoner på hvem som fikk kjøpe bil til privat bruk, det vil si rasjonering. Norske husholdninger bruker nå 11,8 prosent av inntekten på mat og alkoholfrie drikkevarer, mot snaue 40 prosent i 1958. I dag må nordmenn jobbe i bare 1 time og 46 minutter for å få råd til mat i en uke. Muligheten for å samle nok penger til alt vi har lyst til å gjennomføre, burde være til stede. På min ønskeliste står det følgende:

• Å ansette ungdommer som elsker Jesus og ønsker å bygge Guds rike ved å jobbe som pastor i Adventistkirken • Å ansette flere ungdommer til å jobbe med sosiale medier og markedsføring av Adventistkirken gjennom aviser, radio og TV • Å gjennomføre en storsatsing på helsearbeid og evangelistiske kampanjer • Å pusse opp og bygge ut Tyrifjord videregående skole til å bli en moderne skole og et innbydende kurs- og konferansesenter • Å pusse opp hele Akersgaten 74 til å bli et moderne hybelhus, kirkebygg og konferansesenter • Å bygge nye flerbrukskirker der det i dag er slitte og gammeldagse bygg. Utfordringene i Adventistkirken er helt overkommelige. Det er to ting vi trenger: 1. Villighet til å gi til Guds verk. Kjøpekraften til norske husholdninger er god. Er det villighet til å kanalisere mer midler til menigheten? 2. Entusiastiske menighetsmedlemmer som blander seg med alle typer mennesker og viser troskap, raushet og samfunnsansvar. 2

Asbjørn Kvalbein, Verdier for Livet, s. 469 Se handlingsplanen til Adventistkirken på www.adventist.no

Reidar J. Kvinge er leder for Adventistkirken i Norge. Under etiketten «Reidars Radar» vil Advent Nytts lesere få se lederen engasjert i menighetslivet eller ta opp tema som dukker opp på hans radar.