Velkommen til HOLLA-skolen
Rekruttere – Utvikle – Beholde
• Diagnosen som forbindes med skam:
- De er de smarteste
Holla-sjefen kaller prosjektet dysleksivennlig arbeidsplass noe av det viktigste de har gjort.
HOLLA JOHN M. MYRHAUG
En ansatt ved en bedrift et annet sted i landet, skulle montere en ventil. Dette var en viktig komponent i produksjonen. Men ventilen ble montert feil. Det påførte bedriften et tap på ca. 40 millioner kroner.
Årsaken var at personen som utførte jobben hadde dysleksi. Han hadde ikke fått med seg innholdet i bruksanvisninga.
Lyd og bilde i stedet
– Ca. tjue prosent av alle operatører i industrien har dysleksi, forteller Hans Lund, som på oppdrag fra Norsk Industri
- den største landsforeningen i NHO - og LO/Styrke, reiser rundt og holder foredrag
om dysleksi på arbeidsplasser over hele landet gjennom sitt selskap Karat Lund Dysleksitjenester.
På Holla er han prosjektleder, og det var også han som fortalte den korte historien om den feilmonterte ventilen.
– Den er bare én konsekvens som kan oppstå som følge av dysleksi, men det kan gå på sikkerheten løs dersom du ikke følger gitte anvisninger på en arbeidsplass, sier Jostein Dalum, hovedverneombud ved Wacker Holla Metall i Heim.
Han er ikke bare begeistret over språkbruken når informasjon skal ut til ansatte.
– Det er massevis av eksempler på at det brukes både for mange og vanskelige ord i prosedyrer og lignende. Det stilles lesekrav til de ansatte, men har du dysleksi sliter du, sier han.
Bedriften ble for ca. et år siden med i prosjektet Dysleksivennlig arbeidsplass. De jobber nå med å lage informasjon til ansatte gjennom lyd og bilder/film til erstatning for skriftlig materiale.
– De smarteste
AI forklarer dysleksi, også kjent som «lese- og skrivevansker» eller «ordblindhet», slik (utdrag): «En spesifikk lærevanske som påvirker evnen til å avkode og bruke skriftspråk, ofte grunnet vansker med lydsystemet i språket og et svakt verbalt arbeidsminne. Vanskene er uavhengig av intelligens og opplæring (STs utheving), og rammer ca. 5–7 % av befolkningen. Dysleksi er arvelig, men også miljøfaktorer spiller inn, og det er en livslang til-
Wacker Holla Metall har deltatt i dysleksiprogrammet i ca. et år. Fra venstre: Hovedverneombud Jostein Dalum, ansatt Petter Sødahl, hovedtillitsvalgt Håvard Stamnestrø og prosjektleder Hans Lund.
Foto: John M. Myrhaug
Hans Lund har jobbet tett på Holla som prosjektleder. Foto: John M. Myrhaug
stand som krever tilpasset undervisning og bruk av kompenserende verktøy for at den ikke skal hindre livslang læring».
– Personer med dysleksi er de smarteste og mest praktiske, men de er ikke de mest skoleflinke, nettopp fordi de har lese- og skrivevansker, forklarer Hans Lund.
Åpner flere «skapdører»
Nå i starten av prosjektet er det et tydelig mål å skape åpenhet. For dysleksi kan være noe tabubelagt.
– Noe av det vi opplever ofte er at folk gjemmer seg bak fasaden, det er belagt med skam å ha dysleksi, og derfor er det
Det er strenge sikkerhetstiltak på en arbeidsplass som eksempelvis Wacker Holla Metall. Da er det også viktig at instrukser og prosedyrer blir forstått. Foto: Arkiv
få som vil innrømme det. Derfor er det så viktig med kunnskap og holdningsskapende arbeid. Det er sammenlignbart med at noen har problemer med enten alkohol, økonomi eller i ekteskapet. Det er noe vi ikke snakker om. Lykkes vi med å skape åpenhet, kan det også være en katalysator til andre former for åpenhet, sier Lund, og viser til et annet eksempel fra en arbeidsplass han har besøkt i sitt virke.
– Da dysleksiprosjektet var vel etablert på arbeidsplassen, var det en mannlig ansatt som kom ut av skapet og fortalte at han skulle gjennomgå en operasjon for å bli kvinne. Han var født i «feil» kropp. Siden det var åpenhet om dysleksi, valgte
han å være åpen om sin legning. Utnytter kompetansen
– Det er viktig å se muligheter i stedet for problemer. Jeg ble ansatt på Holla i 2010, og har opplevd stadig mer digitalisering og større lesekrav. Derfor er et slikt prosjekt spot on, og noe som er til vår gunst, sier Håvard Stamnestrø, hovedtillitsvalgt ved Wacker Holla Metall.Han tror det vil være en kjempefordel ved nyrekruttering at Holla er en dysleksivennlig arbeidsplass.
– Statistisk vil vi i tida framover ha søkere med dysleksi. Da er det trygt å komme til en arbeidsplass som tar tak i en slik utfordring. Da slipper du å gå med
en klump i magen gjennom arbeidslivet. Prosjektet blir applaudert også av administrerende direktør Torbjørn Halland.
"Dette er et av de viktigste prosjektene vi har. Kompetansen til de ansatte er gull verdt for oss, og den ønsker vi å utnytte til fulle. Det får alle muligheten til på sine premisser gjennom dysleksiprosjektet.
Torbjørn Halland
Starta som pilot
Det var i 2022 at foreninga Dysleksi Norge, Norsk Industri og Industri Energi etablerte et pilotprosjekt for å undersøke og utvikle metoder for å gjøre arbeidsplasser mer tilrettelagt for personer med lese- og skrivevansker. Også IA-bransjeprogrammet, en organisasjon som arbeider for å fremme et inkluderende arbeidsliv, støttet tiltaket. De samlet informasjon fra åtte industribedrifter.
Pilotprosjektet ga verdifull kunnskap og erfaring, noe som førte til at det ble lansert et nasjonalt og varig program kalt «Dysleksivennlig arbeidsplass» (DVA) 29. april 2025.
I dag deltar blant annet samtlige Hydro-bedrifter og en rekke virksomheter innenfor off-shore i DVA.
john.myrhaug@avisa-st.no
Tlf. 90 77 23 00
Torbjørn Halland er administrerende direktør ved Wacker Holla Metall. Foto: John M. Myrhaug
• Går så det suser:
Omsetninga tilsvarer 3,7 kommunebudsjett
2024-regnskapet for Wacker Holla Metall er klart.
HOLLA JOHN M. MYRHAUG
Når administrerende direktør Torbjørn Halland skal gi en kort innledningskommentar til 2024-regnskapet for Wacker Holla Metall, lyder det slik:
– Det er som forventet, det var et veldig godt år, både resultat- og prestasjonsmessig.
Eierskap til jobben
Her er noen nøkkeltall fra regnskapet fra regnskapstall.no:
Omsetning: 2 327 640 000 kroner (en nedgang på vel 1,1 milliarder fra 2023)
• Driftsresultat: 277 467 000 (en nedgang på ca. 805 millioner fra 2023)
• Egenkapital: 1 360 991 000 (en økning på vel 210 millioner fra 2023)
• Gjeld: 1 252 090 000 (en reduksjon på ca. 335 millioner fra 2023)
• Resultat av driften: 11,9 prosent (31,2 prosent i 2023)
– De to siste åra, og spesielt i 2023, opplevde vi noen spinnville priser. Prisene gikk i fjor noe ned, noe vi var forberedt på, og vi er på et normalnivå. Vi er der vi
skal være. De to forangående årene kommer vi neppe til å oppleve igjen.
– Hvordan er 2024-tallene sammenlignet med budsjett?
– Det er ingen store avvik. Men på Holla er det innarbeideet en kultur og ei holdning om at vi alltid skal forsøke å oppnå et resultat som er bedre enn budsjettet. Vi har med andre ord våre interne mål. Og vi klarte det. Derfor er avviket mellom faktisk regnskap og budsjett i pluss. De ansatte gjør en kjempejobb og har et godt eierskap til det de holder på med, sier Halland om staben på ca. 250 ansatte.
Positive innbyggere
Satt i perspektiv tilsvarer fjorårets omsetning på Holla svimlende tall sammenlignet med kommunal drift. Ifølge Gunn Hege Kjørsvik, kommunalsjef for økonomi i Heim kommune, fikk sektorene en netto bevilgning på 634,5 millioner kroner i opprinnelig budsjett for 2025. Regnestykket viser da at omsetninga for Holla på vel 2,3 milliarder kroner, tilsvarer ca. 3,7 kommunebudsjett i Heim.
– Dette viser at Holla er en viktig arbeidsplass for Heim kommune. Satt i et
enda større perspektiv, tilsvarer omsetninga på Holla grovt regnet 60 prosent av all ometning i Heim.
– Hvilken status har Holla i Heim-samfunnet?
– Mitt inntrykk er at de fleste synes Holla er viktig. Nå la vi i fjor bak oss vindkraftsaken, som var noe turbulent, men Heims innbyggere er nok i det store og hele positive.
Urolig verden
Holla har, i likhet med andre virksomheter i samme bransje, myndighetsbestemte krav til utslipp. Det såkalte rensekravet er over 99 prosent i løpet av et år. Holla var i fjor på 99,8 prosent, noe som betyr at det var under et døgn med røykutslipp fra verket til sammen gjennom hele året.
"En rensegrad på 99,8 prosent er høyt.
Torbjørn Halland
2024 er tilbakelagt, og et nytt år er mer enn halvferdig.
– Hva er status så langt i 2025?
– Prisene har gått enda mer ned, og vi opplever mer trykk fra konsernet på å holde kostnadene nede. Vi merker urolighetene i verden enda mer.
– Hva har den nylige rentenedgangen betydd?
– Ingenting foreløpig.
john.myrhaug@avisa-st.no
Tlf. 90 77 23 00
– Vi merker urolighetene i verden enda mer så langt i år, sier
Torbjørn Halland. Foto: John M. Myrhaug
Torbjørn Halland er adm. dir. ved Wacker Holla Metall. Han sier at fjorårets regnskapstall er som forventet.
Foto: John M. Myrhaug
• Bedriften knuste rekorden:
- Det var helt ekstraordinært
Entreprenørselskapet G-Bygg AS var nær ved å passere ei omsetning på 100 millioner kroner i fjor.
HOLLA
JOHN M. MYRHAUG
Fra 2023 til 2024 økte omsetninga med hele 38 millioner kroner.
Fra 2019 til 2024 er omsetninga nesten tredoblet.
Bunnlinja viser ikke svimlende summer; et driftsresultat på vel 2,7 millioner i fjor, og vel 2 millioner året før. Resultatet av driften de samme åra var henholdsvis 2,9 og 3,6 prosent.
Daglig leder Emil Solberg i Heim-bedriften G-Bygg AS er fornøyd.
– I prosent av omsetninga, burde vi ha hatt bedre resultat, men vi er glad for at vi tjener penger, sier han.
Økte med 12 ansatte
Han kaller 2024 ekstraordinært, og det er én hovedforklaring på at omsetninga havnet på vel 94,6 millioner kroner.
– Det handler stort sett om bygginga av boliger på Wesselekra. Der har vi bygd leilighetsbygg med parkeringskjeller og to eneboliger. Det er kontrakter verdt over 60 millioner kroner.
Han peker også på et annet forhold.
– Fra 2022 til 2024 økte antall ansatte
fra 28 til 40. Det gir økt produktivitet. Jo mer folk, jo flere jobber, sier han.
Flere av de som er ansatt i perioden kommer fra lokale virksomheter i samme bransje som har gått konkurs.
– Vi er i dag 37 ansatte, noe som skyldes at folk har sluttet.
Mer på gang
Solberg kommer ikke til å stresse med å erstatte de som har sluttet.
– Vi har satt på brekket litt, for å komme ajour med administrative oppgaver. Det blir uansett ei kjempestor utfordring å oppnå samme omsetningstall som i fjor, sier han.
– Hva er status for Wesselekra?
– Der er det tre leiligheter som ikke er solgt, og det blir foreløpig ikke iverksatt bygging av flere. I planene er det også rekkehus, men det må komme salg på dem før bygging starter. Uansett må vi regne anbud, som alle andre, for å få framtidige oppdrag på Wesselekra.
Går mot et normalår
I dag har G-Bygg sin største jobb på Wacker Holla Metall. Den har en verdi på a. 20 millioner kroner.
– Vi startet så smått i mai med å legge et tak på 10 000 kvadratmeter på råvarelageret. Den jobben vil vare til ca. årsskiftet. Sammen med Øra Produkter, vil det være en jobb som sysselsetter 10–12 ansatte på det meste.
– Hvordan ser 2025 ut så langt?
– Det ser per i dag ut til å gå mot et normalår. Da er vi på 2023-nivå, da vi
hadde ei omsetning på vel 56 millioner kroner.
PS: G-Bygg AS, etablert i 1989 av Gunner Hanssen, har hatt minusresultat i regnskapet kun ett år i sin levetid. Det var tidlig på 90-tallet.
john.myrhaug@avisa-st.no Tlf. 90 77 23 00
Emil Solberg er daglig leder i G-Bygg AS, som i fjor hadde ei omsetning på over 94,5 millioner kroner.
Foto: John M. Myrhaug
Skissen viser hvordan det blir seende ut når hele Wesselekra er utbygd. Foto: On Arkitekter AS
• Får 80 millioner fra staten:
Kan bli historisk og global på utslippskutt
Bytter fra fossilt kull til trekull.
HOLLA JOHN M. MYRHAUG
Enova har gitt en lovnad om vel 80 millioner kroner til Wacker Holla Metall i Heim for å bidra til reduserte klimautslipp. Enova er et statlig foretak lokalisert i Trondheim, og eierskapet forvaltes av Klima- og miljødepartementet (KLD).
«Ved å bytte fossilt kol ut med klimavenleg biokarbon i stor skala kan smelteverket på Kyrksæterøra medverke til eit av dei aller største utsleppskutta i norsk industrihistorie», står det i ei pressemelding fra Enova.
Biokarbon blir gjerne også kalt trekull. – Vi setter stor pris på å ha med Enova
på laget i denne viktige omstillinga med støtte og risikoavlastning, seier Torbjørn Halland, administrerende direktør i Wacker Chemicals Norway, ifølge den samme pressemeldinga.
Viktige sluttprodukter Holla, som produserer silisiummetall, har ambisjoner om å øke den totale bioandelen på lang sikt med 100 prosent. Andelen av bio skal økes gradvis etter hvert som nye produksjonsformer blir testet.
«På dette viset kan det tradisjonsrike verket kutte dagens CO2-utslepp med fleire hundre tusen tonn kvart år, heilt i tråd med både Wacker og Enova sine mål om ein reinare industriproduksjon inn
mot og i lavutsleppssamfunnet», står det videre i pressemeldinga.
Holla produserer 80 000 tonn silisium og 40 000 tonn mikrosilika som leveres til andre deler av Wacker-konsernet. Med en større andel trekull, kan de produsere mer, uten at det innebærer dramatisk økte utslipp.
«Det er viktig siden mange av sluttproduktene og vil vere naudsynte i den grøne omstillinga», står det å lese i pressemeldinga.
Viktig kunnskap
Nå skal Holla, med støtte fra Enova, bygge og teste ulike typer infrastruktur for håndtering av større mengder biokarbon.
Torbjørn Halland, adm.dir. ved Wacker Holla Metall, er godt fornøyd med Enova-støtten. Foto: John M. Myrhaug
Arve Solheim er områdeleder for prosessindustri og karbonfangst i Enova. Foto: Pressefoto
Det skal bygges et midlertidig råvarelager for trekull, og det legges opp til perioder med tester ved fire ovner på verket. Dette er altså en pilot med en estimert varighet på et par år.
«Prosjektet skal demonstrere korleis meir enn 430 000 tonn fossil CO2 kan fjernes årleg frå dagens produksjonsprosess av høgkvalitets-silisium. Enova har gitt lovnad om vel 80 millionar kroner i statsstøtte til prosjektet, og har forventningar om at effekten og overføringsverdien til resten av bransjen er stor», ifølge pressemeldinga.
"Holla står i dag for ca. én prosent av Norges samlede CO2-utslipp. Dersom piloten lykkes og Wacker går videre med prosjektet, vil det være et spredningspotensial for teknologien i det nettverket som Wacker deltar i nasjonalt og globalt, og som andre aktører dermed kan dra nytte av.
Arve Solheim, områdeleder for prosessindustri og karbonfangst i Enova.
Viktigheten av å få kunnskap om hvordan trekull oppfører seg i smelteovnene blir understreket.
Verden omstilles
Det er ca. 250 ansatte på Holla, som nå setter fart i arbeidet med å gjøre klar for
testprosjektet. Etterspørselen etter silisium er stor, og den er økende, og Wacker ønsker å dekke etterspørselen med minst mulig klimaavtrykk.
Nå skal de både erstatte fossilt kull med trekull, og de vil teste ut karbonfangst. En suksess med begge deler kan gi smelteverket status som karbonnegativt.
– Prosessindustrien har en viktig rolle i den grønne omstillinga, først skal vi bidra med et eksportprodukt som er avgjørende for at verden omstilles, i tillegg har vi et ansvar for å tilrettelegge for en bærekraftig produksjon, sier Torbjørn Halland.
Både sjø og land Til ST sier Halland at dette er et bra bidrag.
– 80 millioner kroner er en god støtte som avlaster risiko ved testing av nye råstoff hos oss. Vi er meget godt fornøyd med at Enova er med oss på veien mot utfasing av fossilt kull som reduksjonsmiddel.
– Trengs det ekstra bemanning til å gjennomføre prosjektet?
– Under testkampanjer kan det være at vi må ha noe ekstra mannskap inn. Hvor mange er vanskelig å si per i dag.
– Hvor skal Holla hente trekull fra?
– Vi leter etter råstoff praktisk talt i hele verden, men de må oppfylle en del kriterier for at de er bærekraftig dyrket for eksempel.
– Hvilken type transport blir det snakk om?
– En del av prosjektet er å se på ulike logistikkløsninger. Det kan være både
hvordan det skal transporteres og lagres. En del testmateriale vil komme sjøveien, men noe vil også komme på lastebil, sier Torbjørn Halland.
– Viktig
Ordfører Marit Liabø Sandvik, som da ST tok kontakt ikke var klar over nyheten fra Enova, hilser dette velkommen. Hun hadde onsdag kveld følgende korte kommentar:
– Dette er et veldig spennende prosjekt, og bra at Wacker får såpass med støtte fra Enova til å gjøre dette. Wacker er en viktig bedrift i det grønne skiftet, og
dette kan bidra stort til deres mål om å bli utslippsfri innen 2030. Det blir interessant å følge dette, sier Sandvik. – Dette er et veldig spennende prosjekt, og jeg ser frem til å høre om resultatene fra smelteverket. Med innovasjon og ny teknologi kutter vi klimagassutslipp, samtidig som vi skaper verdi og arbeidsplasser for framtida. Enova spiller ei viktig rolle for omstillinga i Norge, seier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik i en kommentar til saken.
john.myrhaug@avisa-st.no Tlf. 90 77 23 00
Wacker Holla Metall for en stor sum statlige midler fra Enova for å gå over fra fossilt kull til trekull. Foto: Steinar Væge
Ordfører Marit Liabø Sandvik sier Wacker er viktig i det grønne skiftet. Foto: John M. Myrhaug
Emil Solberg er daglig leder i G-Bygg AS, som var et av firmaene som hadde oppdrag i forbindelse med Holla-stansen.
Foto: John M. Myrhaug
Planlagt stans - svidde av 15–20 millioner på ei uke
Til og med når smelteverket ikke er i drift, gir det lokale ringvirkninger.
HOLLA
JOHN M. MYRHAUG
I snitt har over 100 personer fra innleide firma jobbet med tidenes mest omfattende revisjonsstans på Wacker Holla Metall i Heim.
– Det er vanskelig å si eksakt, men i snitt snakker vi nok om over 100. Toppnivået lå på 190. I tillegg har vi brukt egne ansatte. Varigheten var fra forrige til sist helg, og det var aktivitet 24 timer i døgnet, opplyser adm.dir. Torbjørn Halland. En revisjonsstans er, per definisjon, en omfattende form for forebyggende vedlikehold og utbedringer som krever
stopp av hele produksjonslinjer eller deler av den i et bestemt tidsrom. Det kan, i mindre skala, sammenlignes med at bilen din må inn på EU-kontroll.
Flere støttefunksjoner
Ca. 30 firma - lokale og eksterne - har hatt oppdrag i forbindelse med den planlagte stansen på Holla. Halland anslår at mellom 10 og 15 av dem har tilhørighet i Heim og Orkland.
– Det er svært mange innenfor disiplinene mekanisk og elektro-/automasjonsfaget. Her er det flere firma som har fått verdifulle kontrakter, sier han.
I tillegg var det flere som hadde oppdrag innenfor støttefunksjoner som matservering, transport og sanitærfasiliteter.
– Vi benyttet buss til inn- og uttransport av personell, da vi ikke har parkeringskapasitet til alle med så mange flere innenfor porten, sier Halland.
God planlegging Årets revisjonsstans er den største noen gang, fordi samtlige ovner ble gått gjennom samtidig.
– Før har vi tatt én til to ovner. Men det er mer rasjonalt og effektivt å ta alle samtidig. Det har blant annet med at opp- og nedrigging av utstyr er noe av det som tar mest tid, og at innleid mannskap slipper å reise flere turer. Vi skal nå evaluere stansen og ta stilling til om vi gjør det på samme måte også seinere. Vi har to revisjonsstanser i året; én på vår og én på
høst, forteller Halland.
Selve stansen er altså en relativt kortvarig, men intens jobb. Det ligger imidlertid masse forarbeid bak.
– Stansen har vært planlagt siden januar, den har vært godt forberedt, og det ligger masse logistikk til grunn for å gjennomføre en slik stans.
"Vi kan jo grovt anslå at Heim hadde hatt tusen færre innbyggere uten Holla, og som følge av det et betydelig mindre tilbud av butikker og tjenester. Dette bare understreker betydninga både for oss og hele Heim-samfunnet at vi har ei bedrift som Wacker Holla Metall
Emil Solberg
Ligger i budsjettet
Den totale omsetninga for stansen ligger i størrelsesorden 15–20 millioner kroner, tilsvarende ca. halvparten av verkets vedlikeholdsbudsjett. Det eksakte regnskapet for stansen er ikke ferdigstilt.
En slik stans er også innkalkulert i verkets totalbudsjett, slik at det ikke oppstår et uventet produksjonstap.
– Derfor er vi forberedt på at produksjonen i november blir noe lavere enn i oktober, fordi vi grovt regnet har «mistet» en fjerdedel av produksjonen. Men
en slik stans er altså nødvendig for å sikre stabil drift og full utnyttelse av produksjonskapasiteten, sier Halland.
– Veldig viktig
G-Bygg AS er bare ett lokalt firma som har hatt oppdrag i forbindelse med stansen. – Vi har hatt en ganske omfattende jobb med montering og demontering av stillaser, og vi har skiftet poser i filteranlegget. På det meste har 24 av våre ca. 40 ansatte jobbet på Holla i forbindelse med stansen, sier daglig leder Emil Solberg. Han har ennå ikke finregnet på beløp, men anslår at oppdragene har en verdi på mellom 350 000 og 400 000 kroner. – Det er selvsagt en veldig fin jobb å få for oss, men i det store bildet er ikke dette en stor andel av omsetninga vår. Vi kommer til å passere 90 millioner kroner i år. Det som er interessant for å se helheten, er størrelsen på alle oppdrag vi har hatt siden 1989, da G-Bygg AS ble etablert. Det tallet har jeg ikke foran meg, men det er høyt!
Mindre av alt
– G-Bygg har altså ca. 40 ansatte i dag. Er det mulig å anslå antall ansatte om Holla ikke hadde eksistert?
– Det er umulig å si eksakt, men vi hadde garantert vært færre. Og da snakker vi om betydningen av direkte oppdrag for Holla, og om oppdrag som følge av at de faktisk har ca. 250 ansatte. Vi kan jo grovt anslå at Heim hadde hatt tusen færre innbyggere uten Holla, og som følge av det et betydelig mindre tilbud av butikker og tjenester. Dette bare understreker betydninga både for oss og hele Heim-samfunnet at vi har ei bedrift som Wacker Holla Metall, sier Emil Solberg. Wacker Chemicals Norway AS, som er det offisielle navnet på bedriften, omsatte i fjor for nesten 3,5 milliarder kroner. Bunnlinja viste et plussresultat på vel 867 millioner, ifølge regnskapstall.no.
john.myrhaug@avisa-st.no
Tlf. 90 77 23 00
Adm.dir. Torbjørn Halland har hatt storinnrykk av innleide folk på Wacker Holla Metall den siste uka i forbindelse med den planlagte stansen.
Foto: John M. Myrhaug
• 60-årsjubileum i tre etapper:
Alle får slippe inn porten
Og allerede er 75-årsfeiringa under planlegging.
HOLLA
M. MYRHAUG
JOHN
Det er i år 60 år siden det for første gang steg røyk opp fra skorsteinene på Holla Smelteverk i daværende Hemne kommune. Det har vært begivenhetsrike år, og spranget både i tid og innhold har vært langt fra tida med Ila og Lilleby Smelteverker, via Fesil som eiere, til arbeidsplassen som i dag er tyskeid og formelt heter Wacker Chemicals Norway AS. Wacker Holla Metall, som brukes i dagligtalen, er den største arbeidsplassen i Heim, og den berømte hjørnesteinsbedriften, med ca. 250 ansatte. Både i 2022 og 2023 la bedriften fram regnskap som hvert av årene viser nærmere 900 millioner kroner på bunnlinja.
Åpner porten for alle Denne uka gikk startskuddet for ei tredelt markering av at det forlengst røykfrie verket fyller 60 år.
– Vi starta med å invitere pensjonistene til ei omvisning og kakespising, forteller administrerende direktør Torbjørn Halland, som tok imot nesten 30 tidligere
ansatte denne dagen.
Med tanke på den rivende utviklinga, er det ikke utenkelig at det ble ei helt ny erfaring for flere av dem. Her har det skjedd mye, bare de siste 10–15 åra.
Den store begivenheten i anledning jubileet finner sted lørdag 13. juli. Da er det åpen dag.
– Da kan alle som vil få ei omvisning. Dette skjer ved at du melder seg på i forkant, og vi kommer til å stå på stand i Kyrksæterøra sentrum dagen i forveien og ta imot påmeldinger, sier Halland. Åpen dag var en braksuksess med ca. 200 besøkende under verkets 50-årsjubileum i 2014. «Det er flere enn vi regna med», uttalte Halland til ST den gangen.
Nyovnen verdt å se
De som deltar på omvisninga vil blir utstyrt med verne- og sikkerhetsutstyr, og de slippes inn puljevis med 15 i hver pulje. Det er anskaffet head-set, slik at alle kan høre hva omviser forteller. Det er noen få restriksjoner.
– Gravide og folk som bruker pacemaker kan ikke slippes inn. I tillegg må du være gangfør, da det blir en del gåing
i trapper. Vi kommer også til å informere om hvor det er tillatt og ikke tillatt å ta bilder, sier Halland.
– Hvorfor bør folk komme og se?
– Fordi det er mange som ikke vet hva som foregår her, og hvordan det ser ut innenfor porten. Og jeg mener at det er verdt å ta turen, blant annet for å se på nyovnen som ble åpnet i 2019. Men som metallurg har jeg kanskje en litt «sær» interesse, sier han med et smil.
Det tredje arrangementet skjer 24. august, og er forbeholdt dagens ansatte og deres familier, samt inviterte gjester fra de tyske eierne Wacker.
– Vi vil ha Hotell Koselig som base, der det blir både diverse aktiviteter og bespisning, men for de som ønsker det, legger vi også opp til omvisning med transport fra hotellet, forteller Halland.
15 år fram i tid
Og midt oppi 60-årsmarkeringa i år, ser nå Halland og hans stab enda lenger fram. Veldig langt fram.
– Vi har bestemt oss for at de store markeringene skal skje ved fylte 50, 75, 100, 125 år, og så videre. Vi ga ut ei jubileumsbok i anledning 50-årsmarkeringa, og vi har allerede begynt å legge planer for ei jubileumsbok når vi fyller 75 år i 2039. Da vil det være mest naturlig å ta for seg tida fra 2010, da Wacker ble eier.
– At ei 75-årsjubileumsbok allerede er under planlegging, må være godt nytt for alle som frykter for verkets framtid, etter mange avisoppslag og leserinnlegg den siste tida?
– Vi har tenkt å leve videre, men dersom det er noen som ikke ønsker det, og vi ikke får de nødvendige rammebetingelsene, vet vi heller ikke hva eierne gjør. Ingenting er selvfølgelig.
Flere milepæler
Selv har Torbjørn Halland vært Holla-ansatt i to perioder; fra 1996 til 2000, og fra 2008. Når han skal nevne milepæler i verkets historie, er de både egenopplevd og ikke egenopplevd.
– Jeg vil for det første si at 60 år med utvikling av en enormt god kompetanse blant de ansatte er en milepæl i seg selv. At Wacker kjøpte Holla av Feil i 2010 var en milepæl, og det var en milepæl da røykrenseanlegget ble satt i drift i 1985. Vi kan også nevne 1968, da den første silisumovenen ble bygd, og 1998 da Holla ble et reint silisumverk. Tidligere produserte vi også ferrosilisium, der stålindustrien i hovedsak var markedet.
– Ville ikke Holla vært liv laga som et ferrosislisumverk i dag?
– Vi ville i hvert fall ikke hatt Wacker som eier og kunde, fastslår Torbjørn Halland.
john.myrhaug@avisa-st.no Tlf. 90 77 23 00
Disse deltok under første del av 60-årsmarkeringa på Holla: Fra venstre: Bjørn Endre Aune (omviser), Jan Torbjørn Stamnestrø, Iver Aunhaug, Olav Arne Sødahl, Kjell Hendseth, Hermann Breivik, Odd Gunnar Stavås, Arild Tverdal, Inge Jomar Kilvik, Karl Erik Solhaug, Helge Forren (delvis skjult), Johannes Lien, Trygve Bjerknes, Ingulf Øien, Sigbjørn Engvik, Ivar Refsnes, Arne Vitsø, Ole Løseth, Eilif Aune, Per Kilvik, Johannes Otnes (delvis skjult), Hans Peter Hansen, Britt Valås, Stein Vognild (delvis skjult), Jan Egil Haugen, Henrik Brekken, Alfred Bugten, Finn Håheim, Jorulf Gumdal, Hallvard Løseth (omviser).
Foto: Wacker Holla Metall
60-årskake hører selvsagt med når man har bursdag.
Foto: Jorulf Gumdal
• Slo «uslåelig» milliardrekord: - Høye priser er hovedårsaken
«Det blir vanskelig å slå disse rekordene».
HOLLA JOHN M. MYRHAUG
Det uttalte adm.dir. Torbjørn Halland ved Wacker Holla Metall til ST i juli i fjor, da han kommenterte tidenes omsetning og årsresultat for 2022.
Nå er 2023-tallene nettopp blitt offentlig, og en ny omsetningsrekord er et faktum.
Omsetning 2023:
3 471 670 000 kroner.
Omsetning 2022: 2 681 483 000 kroner (grovt regnet en dobling fra 2021).
Årsresultat 2023: 867 296 000 kroner.
Årsresultat 2022: 887 539 000 kroner (dette var over 4,5 ganger bedre enn i 2021).
Smelteverket i Heim har altså i to år på rad hatt nærmere én millard kroner på bunnlinja.
Ovn 8 - en suksess
– I 2023 ble vi godt hjulpet av fortsatt høye priser. Det er hovedårsaken til at tallene ble slik, sier Torbjørn Halland.
I tillegg viste nye ovn 8 - som kostet ca. én milliard og som sto ferdig i 2019 - hva den er god for.
– Ovn 8 var ei suksessinvestering. Den tar ned kostnadene våre ved at vi ikke bruker mer mannskap enn på de andre ovnene. Vi produserer med andre ord mer produksjon med like mye mannskap, forklarer Halland.
"– Ja, det ble bonus på alle i år også.
Torbjørn Halland
I perspektiv
Tallene for 2023 er altså på historisk høyt nivå, selv om det ble «dødt løp» på bunnlinja i 2023 sammenlignet med 2022.
– Vi har i et historisk perspektiv operert med resultater mellom 50 og 200 millioner kroner, og har definert det som ekstremt bra, sier Halland når han setter tallene i tidsperspektiv.
Bedriften hadde i fjor en resultatgrad, det prosentvise årsresultatet av salgsinntektene, på hele 31,2 prosent.
– Hvorfor er virksomheten så lønnsom?
– For vår del handler det om at vi er gode på å produsere det vi gjør, og så får vi som sagt gode priser på produktene.
– Som forventet
Prisene kom som et positivt etterslep fra 2022.
– Prisene gikk ned i fjor, men det er en forsinkelse i en slik prosess. Det blir som å stå i kø; det tar noe tid fra den første bilen kjører, til den siste bilen kjører. Derfor fikk vi ingen regnskapsmessig effekt av prisnedgangen.
– Hvordan gikk det totalt sett i Wacker-konsernet i 2023?
– Hele konsernet hadde det tøffere enn Holla, og fikk nok lavere tall enn i 2022.
– Og status for Holla så langt i 2024?
– Det er som forventet, men mer presis enn det kan jeg ikke være, sier Torbjørn Halland.
Bonus
I fjor, som følge av 2022-resultatet, ble det utbetalt en fin bonus til de ca. 250 ansatte på verket.
– Blir det bonus til de ansatte også i år, Halland?
– Ja, det ble bonus på alle i år også. Den ble betalt ut på april-lønna.
john.myrhaug@avisa-st.no
Tlf. 90 77 23 00
Befaring med inviterte gjester på ovn 8 like før åpninga i 2019.
Foto: Jørund Moltubakk
Adm. dir. Torbjørn Halland ved Wacker Holla Metall kan nok en gang se tilbake på et rekordår på smelteverket.
Foto: John M. Myrhaug
Handlet lokalt: – Dette er kjempebra for oss
Hjelpekorpset fikk et pent overskudd.
HOLLA
JOHN
M. MYRHAUG
Ved gjennomgang av hjertestarterne på Wacker Holla Metall, så hovedverneombud Jostein Dalum at de begynte å gå ut på dato. Det var bare å bestille nye. – Vi bytter ut fire hjertestartere. To er allerede overlevert, de to andre byttes i 2027, forteller Dalum.
7000–8000 på konto
Han tok kontakt med Heim Røde Kors Hjelpekorps og la inn bestillinga gjennom dem som lokal aktør.
– Wacker ønsker å bruke lokale leverandører, kommenterer Dalum.
At det lokale hjelpekorpset bestilte hjertestarterne, innebar at de kunne leveres til en lavere pris. Men Wacker tjente
ikke ei krone - de ga «overskuddet» til hjelpekorpset.
– Vi fikk dermed mellom 7000 og 8000 rett inn på konto, og det er selvsagt kjempebra for oss. Vi setter pris på at Wacker ønsker å gi noe tilbake til lokalmiljøet. Pengene kommer godt med, sier Åge William Tølche, nestleder i Heim Røde Kors
Hjelpekorps.
Viktig rekruttering
Dette er også god timing. Det lokale hjelpekorpset har nemlig satt i gang tiltaket Røff, som står for Røde Kors friluftsliv og førstehjelp, og som er et landsomfattende opplæringsprogram i regi Røde Kors sentralt.
– 9. januar hadde vi første samling, og det kom hele 20 ungdommer i alderen 13 til 17, som er målgruppa for Røff. Det var
over all forventning, og det er et veldig viktig rekrutteringstiltak for oss, sier Tølche.
For er du med i Røff, får du nemlig både sekk, vest og hettegenser, og det sponser det lokale hjelpekorpset.
– Det blir selvsagt lettere å kjøpe inn dette utstyret når vi nå har fått «bonuspenger» fra Wacker, sier Tølche.
– Ta en sjekk
Jostein Dalum har også ei oppfordring til andre som har hjertestartere, enten de er i offentlig eller privat eie, eller tilhører et lag eller en organisasjon.
– De bør registreres i hjertestarterregisteret. Da blir de synlige i 113-appen. Hjertestartere har sykluser på bytte av batterier og elektroder. I dette registeret får du beskjed når du skal utføre sjekk og
"Vi fikk dermed mellom 7000 og 8000 rett inn på konto, og det er selvsagt kjempebra for oss. Vi setter pris på at Wacker ønsker å gi noe tilbake til lokalmiljøet. Pengene kommer godt med.
Åge William Tølche når batterier og elektroder skal byttes, sier Dalum, som også vet at det finnes en del gamle hjertestartere rundt omkring. – Det anbefales å bytte til ny hjertestarter etter ti år. Det er derfor Wacker nå bytter ut sine. Så ta en sjekk på hvor gammel hjertestarteren din er, sier Dalum.
John M. Myrhaug Tlf. 90 77 23 00
Åge William Tølche (til venstre) og Anders Brekken i Heim Røde Kors Hjelpekorps, sammen med hovedverneombud Jostein Dalum ved Wacker Holla Metall. Foto: Privat
• Har en rekord det blir
vanskelig å slå:
- Men jeg
soler meg ikke i glansen
Den dagen han treffer ST har han vært ansatt på Holla i eksakt 50 år og to måneder.
ret for at ovnene går slik de skal, og i en periode var han «skifthopper» mellom flere skiftstyrker, han ble etter hvert fast skiftarbeider, underformann og seinere skiftformann, i en periode hadde han også driftsansvaret for i alt fire av ovnene, før han fikk dagens jobb.
Ble kalt «Katto»
Holla var imidlertid ikke hans første arbeidsplass.
– Høsten 1973 fikk jeg jobb som såkalt hjelpearbeider ved Kirksæterørens Skipsverft, forteller han.
Det ble et iskaldt møte med arbeidslivets virkelighet.
– Jeg trodde jeg skulle fryse ihjel! Dette var i Bugen, der østavinden får ekstra godt tak, og det var en særdeles kald «fornøyelse» å jobbe ute på båtene med jern og stål i all slags vær.
Unge Schou benyttet derfor enhver anledning til å oppsøke varmen der den fantes.
rittlista på skolen. Det var noe som facsinerte med dem. Da han gikk ut niendedet var jo som kjent niårig skolegang den gangen - var han imidlertid ikke fornøyd med det som sto i karakterboka.
– Jeg tok opp igjen disse fagene i et «tiende» skoleår, og greide å forbedre karakteren i samtlige fag, forteller han. Og da kan det selvsagt høres veldig framsynt ut at minst tre av disse fagene skulle han få god bruk for i yrkeskarrieren.
– Mange vil kanskje tro at det var lurt å ta opp igjen tysk siden vi i dag har tyske eiere, men tysk er vel det faget jeg har fått minst bruk for, siden all kommunikasjon i Wacker foregår på engelsk. Men jeg har hatt veldig god nytte av at jeg tok et ekstraår med fysikk, kjemi og matematikk.
Smelteovnens hjernekirurg
HOLLA
JOHN M. MYRHAUG
– Det blir sikkert litt dumt å spørre om du har trivdes, siden du har holdt ut så lenge?
– Ja, du trenger ikke å spørre om det.
Gikk gradene
Arnt Johan Schou sitter på det første kontoret du kommer til i andre etasje i det gamle administrasjonsbygget
på Wacker Holla Metall. Her har det vært både resepsjon, sentralbord
og lager. «Stanskoordinator» står det på skiltet ved døra nå.
– Hva gjør en stanskoordinator?
– Kort fortalt, så handler det om ansvaret for alle renholds- og servicestanser på ovnene, svarer 68-åringen, som husker han fikk utdelt en feiekost på sin første arbeidsdag på Holla Smelteverk - som det het den gangen - 18. februar i 1974.
– Jeg fikk da jobb på kaiavdelingen, og den mest dekkende tittelen den gang var vel ryddegutt, humrer han.
Han fikk etter hvert opplæring på skift, det vil si en av gjengen som har ansva-
– Inne i verkstedhallen sto det en varmeovn. Der stakk jeg innom titt og ofte. Dette ble lagt merke til, og derfor fikk jeg tilnavnet «Katto», avslører han med et smil.
– Da var det vel en behagelig overgang å få jobb på et smelteverk?
– Ikke i starten, på kaia på Holla var det like kaldt som på verftet. Men etter om lag halvannen måned fikk jeg oppfylt ønsket om opplæring på skift. Der var det ikke like kaldt, men på den tiden var det mer trekkfullt rundt ovnenene enn det er i dag.
Fire fag om igjen
Fysikk, kjemi, matematikk og tysk var de fire fagene som rangerte høyest på favo-
Og han avslører dette temmelig tydelig i samtalen med ST denne dagen, når han med panna dypt nedgravd i hendene begynner å fortelle om alle prosessene som foregår inne i en smelteovn - mye basert på nettopp fysikk, kjemi og matematikk. – Ha-ha! Alt dette har vel ingenting i avisa å gjøre, men jeg kjenner jeg blir fort gira når jeg begynner å snakke om det. For Arnt Johan Schou er nok noe av det nærmeste du kommer en hjernekirurg når det gjelder ovnsdrift. Han har, etter alle disse åra på Holla, opparbeidet denne unike og særdeles viktige egenskapen at han «leser» ovnen med både øyne, ører og nese. Han stiller sin diagnose med sansene når noe ikke er som det skal. Han ser og hører det som ikke står i læreboka, og mener personlig at i gitte tilfeller gir ikke trender og grafer nødvendigvis en direkte diagnose.
Dette har vært arbeidsplassen til Arnt
Johan Schou (68) i nå over 50 år.
Foto: John M. Myrhaug
– Det er vanskelig å forklare og definere, men du kjenner det fysisk, gjennom lyd og vibrasjoner. Det er som om ovnen overfører noe til kroppens indre. Det høres kanskje rart ut, men det er bare slik. Dette er noe du tilegner deg gjennom erfaring, sier Schou.
Statusskifte
Når ST ber ham nevne de fem viktigste milepælene i løpet av disse over 50 åra, tar han et lite hvileskjær, en liten tenkepause. Men så kommer det:
– Uten å rangere ut fra viktighetsgrad, vil jeg si bygginga av ovn 4 og ovn 8 (den siste ovnen og verdens største i sitt slag som offisielt ble åpnet i 2019. journ. anm.). Det var også en milepæl da forrige eier Fesil kjøpte Holla av Ila og Lilleby Smelteverker, og i neste steg at Wacker kjøpte Holla av Fesil. Den femte milepælen, som jeg kommer på i farten, må bli bygginga av røykrenseanlegget. Det var jo litt «styr» rundt Holla-røyken i sin tid, men den forsvant gjennom den investeringa.
– Hvordan er det å være Holla-arbeider i dag, sammenlignet med 1974?
– Det har en helt annen status, Holla er blitt en arbeidsplass med svært mye kompetanse. «Før i tida», og som sikkert er godt kjent for mange, fikk vi høre fra lærerne på skolen at dersom vi ikke gjorde leksene våre, havnet vi på Holla. Selv har jeg humoristisk påpekt at i dag er det omvendt - og har nok klart å terge på meg noen med det.
Og nå gliser han godt i skjegget bak skrivepulten. For han innrømmer at han kan være nokså spontan og direkte i replikken, uten at han mener alvor eller vil støte noen.
Indre konflikt
Arnt Johan Schou jobber på en arbeidsplass som har vært masse i vinden den siste tida. «I vinden» kan også tolkes bokstavelig, siden Holla er i en situasjon med store ambisjoner, massive utbyggingsplaner og stort kraftbehov. De tyske eierne har nemlig en intensjon om at innen 2030, skal smelteverket i Heim være CO2-fritt. Og lokalt raser debatten - som mange andre steder - rundt ja eller nei til vindkraft.
– Hva ville du ha sagt i tenkt folkeavstemning om vindkraft?
– Der har jeg vel en liten indre konflikt. Personlig synes jeg ikke vindturbiner er fine å se på, så ut fra det ville jeg ha stemt nei. Men samtidig innser jeg at verden, Norge og Wacker må ha energi. Så jeg ville nok uten å tvile ha stemt ja.
– Ikke blått
Når det gjelder valg, det være seg stortings- eller kommunevalg, er han imidlertid særdeles nøytral.
– Jeg er en svoren og solid sofademokrat. Jeg avstår altså fra å stemme når det er valg, men det betyr ikke at jeg ikke er opptatt av hva som skjer i samfunnet. Jeg er bare ikke opptatt av hva partiene har bløffet meg om i programmene sine. Når det er sagt, ser jeg selvsagt at det er mye politikk knyttet til arbeidsplassen min.
– Men, med pistolmunningen mot tinningen, hvilket parti ville du ha stemt på?
Igjen oppstår en aldri så liten tenkepause.
– Når du stiller spørsmålet med en så dramatisk forutsetning, kan jeg vel strekke meg til å si at jeg ikke ville ha stemt blått.
Søt musikk i Snillfjord – Ja da, du må gjerne skrive at jeg litt stolt av ham!
Det sier Anne Grete Schou. Hun dukker tilfeldigvis opp ved kaffeautomaten denne dagen. Anne Grete er kona til Arnt Johan, og de har faktisk vært arbeidskolleger i vel 30 år. Hun jobber i renholdsavdelingen som ansatt i ISS, og legger ikke skjul på at det er litt av en prestasjon at ektemannen har passert 50 års ansettelse. De to møttes på fest - for så vidt ingen fremmed måte å knytte evige bånd på - på Vennastranda på midten av 70-tallet. – Det ble noen turer til Snillfjord etter at jeg traff Anne Grete. Året før veien mellom Holla og Berdalen offisielt åpnet, flyttet jeg mopeden forbi bomsperringen flere ganger for å ta turen på den uferdige veien, humrer Arnt Johan.
"– Det er mange som har to og tre generasjoner på Holla, men trolig er vi de eneste i fire generasjoner. Si fra hvis jeg tar feil!
Arnt Johan Schou
Fire generasjoner
Og da er han faktisk inne på en annen mulig «Holla-rekord». Arnt Johan og Anne Grete har nemlig barna Kjetil og Gunhild sammen. I dag er Kjetil ansatt på elektroavdelingen, og Kjetils sønn Sander er på samme avdeling. I sum tre generasjoner. Og når vi da tar med at Arne Schou, Arnt Johans far, jobbet på Holla helt fra smelteverkets start på midten på 60-tallet til begynnelsen av 70-tallet, betyr det at fire generasjoner Schou har
vært innom porten på Holla. – Det er mange som har to og tre generasjoner på Holla, men trolig er vi de eneste i fire generasjoner. Si fra hvis jeg tar feil!
Men den personlige rekorden er det utvilsomt Arnt Johan som har; 50 år og to måneder på akkurat denne dagen.
– Det er mulig å slå «rekorden», men jeg tror det skal litt til. Arbeidslivet er blitt slik at folk går lengre på skole, de skifter jobb oftere, samt at det er innført AFP, noe som gjør at mange slutter tidligere. Jeg soler meg heller ikke i glansen over ha oppnådd over 50 år ved bedriften, noe som kanskje på på godt og vondt sier noe om meg. Så jeg får ikke panikk om jeg en dag ser at noen kan oppnå flere år, sier Arnt Johan Schou, som har lagt en plan om å slutte når han fyller 70.
Uskrevet dagbok
Da kan han se tilbake på ei særdeles innholdsrik dagbok som smelteverksarbeider på mange nivå. Problemet er bare at ei slik dagbok har han ikke skrevet hver dag. Men mye er lagret i smelteverksminnet.
– Jeg husker jo en god del. Men det er ikke alt som er like egnet for omtale i avisa, sier Holla-veteranen - fortsatt med smilet på lur.
Ja, han smiler til deg ansikt til ansikt. Men når han ser et fotoapparat, har han en ufravikelig regel - da smiler han aldri. Bare inni seg...
john.myrhaug@avisa-st.no Tlf. 90 77 23 00
Kona Anne Grete er stolt av at Arnt Johan har holdt ut i over 50 år på Holla. Foto: John M. Myrhaug
Du får ikke Arnt Johan Schou til å smile foran et kamera. Men han smiler ellers - og inni seg.
Foto: John M. Myrhaug
Denne trappa har han gått opp og ned mange ganger. Foto: John M. Myrhaug
Wacker Chemicals Norway AS Holla Metall
Hollas leveregler
Jeg tenker sikkerhet, bryr meg og går IKKE forbi
Jeg er raus overfor mine arbeidskollegaer
Jeg er viktig for bedriftens suksess
Jeg jobber i et arbeidsmiljø som oppfordrer til åpenhet, samarbeid og ærlighet
Jeg involverer andre på tvers av avdelingene i forbedringsarbeid
Hollas TOP5 lederprinsipper
Sikkerhet er en verdi, og som et forbilde går jeg aldri forbi
Jeg involverer teamet i beslutninger
Jeg bidrar til å skape trygghet og forutsigbarhet
Jeg legger til rette for kontinuerlig forbedring i våre arbeidsprosesser
Jeg jobber i et arbeidsmiljø som oppfordrer til åpenhet, samarbeid og ærlighet