

• Laura (19) blir dronning av festivalcampen:
![]()


• Laura (19) blir dronning av festivalcampen:
Laura Storli (19) har lagt ned mange timer med malerkost og styling, og står igjen med et resultat som skal rulle ut på festivaler til sommeren.
OPPUSSING INGRID S. HULTGREEN
Det er den tredje campingvogna jenta fra Kårmo i Orkland har pusset opp. Tre vogner med helt forskjellig design og uttrykk. For henne handler det om frihet, farger og fest – og om å skape noe helt eget på hjul.
Det har hun lyktes med for tredje gang, og viser gjerne fram prosjektet som står lagret hos en kjenning i Ingdalen.
– Jeg mangler å legge gulv og pusse opp kjøkkenbenken innvendig, og utvendig skal vogna få et utseende som står i stil til innsida, sier hun.
Nøye utvalgt
Inne i campingvogna fra 1985 skinner diskokula over et spillbord hun har designet selv. Interiøret er malt svart og gult, og alt av tekstiler og pynt er holdt i de samme fargetonene.
På veggene henger lyslenker, og putetrekk, pledd og stæsj er nøye utvalgt. Alt er bestilt fra Temu, slik hun bruker. Ja, for det er ikke første gangen Laura designer sin egen festivalvogn.
– Jeg måtte selge den forrige vogna, og da måtte jeg jo ha en ny, sier hun og smiler.
– Så jeg kjøpte meg ei helt vanlig brun vogn.




ETTER: Dette er resultatet etter timevis med malerkosten.
Foto: Ingrid S. Hultgreen
– Hvordan kom du på designet?
– Jeg tok et bilde og sendte det til ChatGPT, og fikk litt fargetips. Jeg skrev bare «gul og svart», og da ble resultatet slik som dette. Jeg gikk rett og slett ut fra det.
– Alt er fra Temu
Hun har malt hele vogna, designet et drikkespill på bordplata, kjøpt inn lys og dekor med taxi som en gjennomgående faktor. Et taxi-skilt med lys skal opp på taket på vogna, når hun kommer i gang med det utvendige designet.
– Lysene, putene, pledd, trekk til sofaen, diskokula – alt er Temu, ler hun.
– Hvor lenge har du holdt på med prosjektet?
– Jeg begynte på slutten av juli og var ferdig rundt 20. august, sier hun.
Laura har dermed ikke vært på festival med den enda, men har prøvd den hjemme hos mora på utefest.
– Jeg fikk masse skryt – den ble godkjent, ja!
Neste stopp er Storås dansefestival, etter at hun har fullført verket utvendig.
– Der skal jeg få prøvd den ordentlig. Jeg har kjøpt meg plass. Så blir det nok Vinstra etterpå, og kanskje Breim eller Skjåk. Kanskje en gatebilfestival også
– den passer jo til det med det temaet
jeg har valgt, sier hun. Ble ramponert
Men dette er ikke hennes første prosjekt.
– Den første vogna jeg pusset opp, var rød, sier hun.
– Den holdt jeg og mamma på med i juni 2023. Den ble skikkelig kul, men vi satte den bort på ei tomt for lagring, og da var det noen som ødela den. Punkterte dekk, knuste vinduer, brøt opp døra – alt ble ødelagt. Den måtte bare kjøres på dynga.
Men hun ga seg ikke etter den første dårlige opplevelsen med ramponering.
– Etter det kjøpte jeg ei stor Kabe-vogn
sammen med kjæresten min. Den ble rosa, og den var skikkelig stilig. Jeg kunne ikke kjøre den selv, siden det var en boogievogn.
Jeg solgte den da det ble slutt, til en kar i 60-årene som falt for den rosa stilen. Det var artig.
– Skulle han også på festival med den?
– Nei, han skulle ha den på en fastplass, men han forelsket seg i det rosa. Og da jeg solgte, fikk jeg råd til den jeg har nå. Den kan jeg kjøre selv, sier hun.




– Frihet på hjul
For Laura betyr campingvogn-livet både kreativitet og frihet.
– Det er noe eget å holde på med oppussing av vogner. Du jobber mange timer, og så ser du resultatet. Og det er frihet – bare å hekte på og dra. Soveplassen er med, sier hun.
– Og så blir det jo fort et samlingspunkt. Det blir jo så folk kommer på besøk i vogna.
Hun ler når vi spør om hun er selvskreven til tittelen «dronninga av festivalcampen», med sine kreative doninger.
– Ja, kanskje det, ja! Det er artig å gjøre det litt gjennomført iallfall. Mange pusser
opp litt, men det er ikke mange som går all in.
Jeg så ei vogn en gang som var rosa og svart utvendig, men så var den bare helt vanlig innvendig. Jeg liker å gjennomføre stilen helt.
Arvet interessen
Ideen om å pusse opp campingvogner kommer ikke fra løse lufta for henne.
– Mamma har pussa opp mange vogner, hun også. Hun har vært på Vinstra i alle år. En av vognene hennes var faktisk svart og rosa. Jeg har ikke vært så mye med, men jeg har jo sett hvordan det ble. Jeg måtte jo bare prøve selv.
– Hvilken av de tre vognene ble du mest fornøyd med?
– Jeg var veldig fornøyd med den rosa, for den var så stor. Men denne her blir nok best til slutt. Når jeg får malt utsida til våren, blir den perfekt. Gul og svart utvendig også, selvfølgelig. Hun har ikke hatt vogna lenge, men kjenner allerede stolthet over alt hun har fått til.
– Jeg betalte 17 000 for den, henta den i Selbu. Jeg har kanskje brukt tusen på stæsj og noe på maling. Det er verdt det.
Bak rattet – endelig
– Har du kjørt mye med campingvogn?
– Nei, foreløpig har jeg bare fraktet den til
og fra. Det var kjæresten som kjørte da vi hadde vogn sammen. Men jeg har jo kjørt både semi og lastebil før, faktisk. Gikk yrkessjåførlinja på Stjørdal og tok lastebillappen. Men det ble ikke helt min ting, så jeg hoppa av.
– Da har du jo erfaring med å ta plass på veien!
– Jada, det går helt fint. Det blir ikke noe problem å kjøre med denne vogna til sommeren. Jeg er klar for neste festival, jeg.
ingrid.hultgreen@avisa-st.no Tlf. 958 39 535


Familien på sju kom flyttende til Heim.
ETABLERING
JOHN M. MYRENG
Arne Rynning var 11 år. Han satt i baksetet i bilen da familien var på ferietur. Han var festet i et magebelte. Idet de passerte Otta, smalt det plutselig. En møtende bil kom over i feil kjørefelt. Arne ble kastet framover mot forsetet og ble påført en øyeskade. Foreldrene pådro seg nakkeskader.
Dette ble utslagsgivende for at han tok utdannelse som kiropraktor.
– Både jeg og mine foreldre gikk til kiropraktor i tida etter ulykka, og det var fasinerende å se hvordan han jobbet. Jeg var nok en av pasientene som spurte mye under behandlinga, forteller Rynning, som på den tida studerte økonomi.
Kona fra Heim
ST treffer ham i Prinsengate på Kyrksæterøra i Heim, der han i slutten av oktober åpnet klinikk.
– Jeg har vært på leting etter egnede lokaler, og fant dem her, sier han.
I fjor flyttet familien på seks til Heim. I ettertid er de blitt sju, og er således en drøm for en utkantkommune som sliter med å øke folketallet.
– Ingen kan ta oss på akkurat dét, sier Rynning med et smil.
I tillegg til Arne, består familien av kona Gunhild, og barna Anders (11), Kristin (9), Benjamin (7), Hanna (4) og Ester (10 måneder).
– Det faktum at Gunhild er født og oppvokst i Heim, er nok hovedgrunnen til at vi flyttet hit. Men også at det ikke finnes en kiropraktor her fra før. Min praksis som kiropraktor vil være et tilskudd til et fra før godt helsetilbud i kommunen.
Bygger over tid
Han er opprinnelig fra Malvik, og er utdannet ved Palmer College of Chiropractic i Iowa i USA.
– Det finnes ingen kiropraktorutdannelse i Norge, så jeg sto overfor valget mellom USA, England og Danmark. Jeg valgte USA fordi det ble anbefalt og fordi jeg syntes det hørtes mest spennende ut. Etter fem års utdannelse, gikk han ett år i turnus på Levanger, før han kjøpte seg inn i en klinikk i Stjørdal. Der jobbet han i ti år.
Heim Kiropraktikk står det nå på døra og vinduene til klinikken på Kyrksæterøra, og foreløpig er han eneste ansatt. Derfor holder han stengt én dag i uka for å gjøre unna administrative oppgaver. – Det er ennå ikke noe tema å øke antall ansatte. Jeg må bygge praksisen over tid før det eventuelt blir aktuelt.
Samarbeid og avklaring
En kiropraktor diagnostiserer, behandler og forebygger mekaniske lidelser i muskel- og skjelettsystemet. De er spesialister på ryggrad, ledd, muskler og nervesystem. Du kan bestille time på eget initiativ, uten


på plass

henvisning fra lege.
De vanligste plagene kiropraktoren behandler er ryggsmerter, nakkesmerter/ stivhet, hodepine og migrene, skulder-, hofte- og kneplager, idrettsskader og svimmelhet/krystallsyke. Ordet kiropraktikk kommer fra gresk og betyr «å utføre med hendene».
– Jeg må kartlegge pasientens sykdomshistorie og gjøre individuelle tilpasninger, og inngå et samarbeid med
pasienten. Vi må bli enige om hva jeg kan tilby og hva pasienten forventer av resultat. Kall det gjerne en forventningsavklaring.
Lokal «guide»
Nedslagsfeltet for Heim Kiropraktikk til i utgangspunktet være Heim og Aure. – Det er jo selvsagt ingen «geografisk begrensning», men jeg antar at mange setter pris på å ha kortest mulig reisevei
for å få behandling. Pasienter som trenger behandling av kiropraktor vil gjerne ikke sitte lenge i bil. Dette er også helt i tråd med de tilbakemeldingene jeg har fått så langt. «Endelig, dette har vi ventet på», er det flere som har sagt, sier Arne Rynning (41), godt tilfreds med sin nye tilværelse i Heim.
– Hele familien trives godt, vi er godt fornøyd med både skole og barnehage, hjemme i Likroken er det trygt og fint
å bo med mange gode naboer, og det er bare å velge og vrake mellom de mulighetene som finnes i naturen. Og siden jeg er gift med ei dame som er oppvokst her, går det også fort å bli kjent med lokale forhold.
john.myrhaug@avisa-st.no Tlf. 907 72 300


• Mamma og pappa fikk rett til slutt:
19-åringen opplevde ei tøff tid gjennom skolegangen, men stortrives nå som lærling. Hun takker mamma, pappa og ikke minst lærebedriften.
TORMOD YTREHUS
Fannremsbyggen Maja Vuttudal starta ved Inission Løkken i august og går dermed det første av to år som lærling innafor administrasjonsfag. Men veien dit har ikke vært lett.
– Det faglige har jeg aldri hatt noe problem med. Men jeg har aldri eid fokus eller noen form for konsentrasjon. Gjennom hele grunnskolen hadde jeg ikke noen følelse av tilhørighet og å være inkludert på skolen. Så da ble det vanskelig å henge med i faga. Det gikk veldig hardt utover psyken min. Allerede da jeg var elleve år, begynte jeg å slite. Jeg kjente tvil, usikkerhet og følte aldri at jeg var bra nok. Skoledagene var en kamp. Grunnskolen var ikke for meg. Jeg besto, men med mange dårlige opplevelser, forteller 19-åringen.
Lager kretskort, noe som er et kort med alt fra noen få til mange tusen komponenter. De kan være knøttsmå og koste opptil flere hundre tusen kroner per kort. En av kundene er romsdalsselskapet «Nofence» som oppretter virtuelle gjerder for dyr i landbruket.
Del av det svenske Inission-konsernet.
• Har fabrikker over hele Norden. 110 stykker jobber på Løkken.
• Har ei omsetning på 1,6 milliarder svenske kroner, og 329 millioner norske kroner er Løkken sin del av omsetninga.
Lager verdensledende teknologi og er i verdenstoppen når det gjelder kvalitet og effektivitet.
Lager kretskort som skal brukes i verdensrommet, på bunnen av Nordsjøen og i forsvarsindustrien.





Dine varer levert dit de skal!
Trygt, effektivt og med sikker oppfølging.
Tlf. 414 03 026
E-post: brandaas@gmail.com
Brandåsveien 13 - 7332 Løkken Verk

Vi gjør det meste for de fleste!

VI UTFØRER:
Mur og flis
ORKLA BYGDESERVICE SA Megardsveien 1, 7320 Fannrem Tlf. 905 10 945, bjorn@orklabygdeservice.no


Avd Orkanger | tlf 954 35 913 orkanger@teamverksted.no • Snekkeroppdrag
Team Verksted er et frittstående, autorisert verksted for personbil, varebil, bobil og tyngre kjøretøy. Vi tar de fleste merker og jobber. Hos oss får du alt på et sted. Team Verksted har rask service og utvidede åpningstider.
Vi tar PKK, reparasjon og service uansett vekt og størrelse.
Team Verksted Trøndelag er et frittstående, autorisert verksted for buss, last og henger. Vi har verksteder på Tiller i Trondheim og på Orkanger. I Trondheim har vi i tillegg skade- og lakkeringsverksted for tunge kjøretøy. Vi tar de fleste merker og jobber – hos oss får du alt på ett sted. Team Verksted Trøndelag har rask service og utvidede åpningstider, slik at du kan holde kjøretøyet mest mulig på veien. Vi er opptatt av å holde kostnadene nede, samtidig kan du være trygg på at vi leverer kvalitet.
1000 kr for PKK på personbil, varebil og bobil.
Team Verksted har 26 verksteder i Norge.
Les mer på www.teamverksted.no
ÅPNINGSTIDER: Mandag - torsdag 07.00 - 21.00 Fredag 07.00 - 19.30
Vi vet hva kjøretøyet betyr for deg!
Avd Orkanger | tlf 954 35 913

– Det er veldig tøft at denne produksjonen skjer på Løkken, mener Stene-Johansen.
– Det er fascinerende, mener Vuttudal. Kilde: Inission / Håvard Stene-Johansen
– Et stort nederlag
I 2022 søkte hun seg inn og begynte på naturbrukslinja på Frøya. Det skulle vise seg ikke å være noe bedre.
– Jeg følte aldri at jeg passa inn, og fant ikke plassen min. Kombinert med de dårlige opplevelsene fra grunnskolen, gikk jeg inn i en djup depresjon. Det førte til at jeg mista trua på framtida. Jeg skjønte ikke meninga med livet.
Hun bodde på hybel på Frøya, og mamma og pappa maste om at Maja måtte flytte heim. Men hun nekta. I januar 2023 kom foreldra og henta henne, mot hennes vilje.
– Jeg var forbanna, for det var et stort nederlag. Jeg fikk bekrefta at jeg ikke klarer noe. Men etter hvert ble jeg veldig takknemlig. For det var ikke bra for meg å være aleine. Depresjonen tok over hele livet mitt. Jeg var sengeliggende store deler av dagen, og var knapt ute av huset. Jeg klarte ikke noe.
Vuttudal ble henvist til BUP, og hun fikk tilbake kontrollen over livet. Men når det begynte å nærme seg august, begynte Vuttudal å grue seg til skolestart.
– For jeg trodde ikke det gikk. Men
mamma og pappa kjempa hardt for at jeg skulle begynne på skole igjen. For hun så at jeg hadde falt utafor samfunnet. Mamma og pappa sa at det kom til å ordne seg. Men jeg hadde ikke trua. For det hadde jo aldri gått bra med meg.
– Tok meg imot med åpne armer
Det var mamma som foreslo linja salg, service og sikkerhet ved Orkland videregående skole på Follo.
– Jeg tror aldri jeg har vært så stein hakke forbanna. For Follo skulle jeg aldri gå på.
Men Maja bestemte seg for å fokusere på det sosiale, å få folk rundt seg, venner og et nettverk det første året. Det skjedde, og i løpet av vg1 kjente Vuttudal seg trygg.
Så kom vg2, og hun begynte å stresse med hva hun skulle gjøre videre. For påbygging til generell studiekompetanse var ikke noe for henne.
– Jeg hadde aldri danna meg noen tanker om hva jeg skulle bli. For jeg trodde ikke jeg skulle komme så langt.
Først kom den første praksisperioden hennes på tre uker. Mamma tipsa Maja om at hun kunne søke seg til Inission på Løkken. Vuttudal fikk raskt svar: Hun var velkommen til å gjennomføre praksisperioden sin ved innkjøpsavdelinga.
Den første uka var Vuttudal uheldig og ble sjuk. Hun tenkte at hun nok en gang
fikk bekrefta at hun ikke fikk det til. Men de to neste ukene kom Vuttudal seg ut i praksis. Og:
"– Det ble ei god opplevelse. Det er så godt arbeidsmiljø her. Folk tok meg imot med åpne armer. Det var tydelig at de var interesserte i og syntes det var artig å lære bort. Jeg kjente tilhørighet, at de ville meg noe godt, og at jeg passa inn. Jeg kjente allerede på en mestringsfølelse.
Maja Vuttudal
– Tårene trilla
Under vg1, i november/desember 2023, hadde Vuttudal blitt diagnostisert med ADHD.
– Jeg fortalte og var ærlig om det, men sa ikke noe mer. Det brydde de seg ikke noe om, forteller hun om lærebedriften.
Faglig leder Håvard Stene-Johansen skyter inn:
– Vi brydde oss ikke i betydning av at vi ansetter ut fra personlighet. Maja hadde levert over all forventning. Hun gjorde
gjennom praksisperioden en veldig god figur. Etter enda to uker i praksis, endte hun altså opp med i november 2024 også å søke læreplass ved Inission.
– Mamma og pappa hang over meg som hauker.
Maja sendte søknaden, og fire dager seinere fikk hun positiv respons.
– Tårene trilla, for jeg var så lykkelig. Jeg fikk trua.
Hun kjente på så mye motivasjon og mestringsfølelse at hun gikk ut av videregående skole med en 6-er på vitnemålet.
– Jeg er veldig takknemlig for det Inission har gjort. De var jo ikke godkjent lærebedrift innafor administrasjonsfag, men sørga for å bli godkjent. Det sier så mye om bedriften. Det er veldig imponerende, og jeg er imponert over arbeidsmiljøet. Det er en veldig fin bedrift.
– Har gjort en knalljobb Vuttudal forteller om den nye hverdagen:
– Jeg stortrives og gleder meg til å gå på jobb, noe jeg aldri gjorde på skolen. Jeg kjenner også på tilhørighet. De er nøye med å si «hei» og smile når noen kommer på jobb, sånn at alle føler seg velkommen.
Stene-Johansen skryter på sin side tilbake:
– Maja var i praksis i fjor og gjorde en god figur. Hun var veldig pliktoppfyllen-

de, og sto på mer enn det som er forventa av en praksiselev. Allerede et par dager ut i den første praksisperioden visste jeg at oppgaver ble gjort etter at hun fikk dem. Hun kom med forslag til forbedringer og laga verktøy (et oppslagsverk over leverandører) som avdelinga har tatt i bruk. Da hun var ferdig med oppgaver, kom hun og spurte om mer jobb. Hun kom klokka 6.30 gjennom hele praksisperioden, før jeg møtte opp på jobb klokka 7.
Vuttudal svarer:
– Når du trives, er det lett å bli motivert. Også de første månedene av læretida har gått bra:
– Maja har gjort en knalljobb. Hun var beskytta i oppstartsfasen, men står nå helt på egne bein som innkjøper, forteller Stene-Johansen som sjøl måtte gjennom en kveld på kurs for å bli faglig leder.
– Et eksempel
Svorkmobyggen forteller: Som innkjøper er Vuttudal ansvarlig for å kjøpe inn noen komponenter som Inission bruker for å bygge kretskort, at de blir kjøpt til rett tid og å forhandle prisen. Varene blir bestilt fra hele verden.
– Det er veldig artig, legger Vuttudal til.
– Har du lyst til å jobbe her når du er ferdig som lærling?
– Ja, jeg stortrives, svarer hun.
Stene-Johansen legger til:
– Maja får opplæring som en profesjonell innkjøper, og kan gå inn i en hvilken som helst bedrift i hele Norge. Hun har allerede forhandla innkjøp av lagervarer for over én million kroner til bruk gjennom hele 2026. Når Vuttudal er så åpenhjertig i dette intervjuet, er det fordi hun tror det kan hjelpe andre unge mennesker i overgangen til arbeidslivet:
– Jeg velger å fortelle om dette fordi jeg tror det er nyttig at det kommer fram fine historier, og at dette er et eksempel på at det faktisk ordner seg. Mamma og pappa fikk altså rett til slutt – som vanlig.
Dette skjer ellers
I innkjøpsavdelinga jobber fem reine innkjøpere, i tillegg til lærling Vuttudal og innkjøpsleder Stene-Johansen.
– Vi står midt i korsveien av en geopolitisk situasjon med handelskrig mellom Trump og Kina, og krigen i Ukraina. Vi er ramma av begge deler. Tollbarrierer og eksportkontroll poppa opp over natta. Og det har blitt mer knapphet på ulike komponenter, sier innkjøpslederen. Dermed har innkjøp av varer blitt en mer komplisert jobb. Men det har gått bra så langt.
– Vi må få gjort innkjøp, ellers går ikke produksjonen, forklarer Vuttudal.
Særlig etter at den nederlandske staten



tok kontroll over selskapet Nexperia har det ifølge Stene-Johansen blitt vanskelig å få tak i chipper, noe særlig europeisk bilindustri har slitt med. Kina har nemlig innført strengere eksportkontroll for sjeldne mineraler.
– Men det ser ut til å ordne seg, sier innkjøpslederen og viser til at Nederland ser ut til å trekke seg fra overtakelsen.
PS. Nede i produksjonen møter vi Emil Andre Christiansen fra Svorkmo, som går dataelektronikklinja ved Orkland videregående skole på Løkken. Han er ute i en praksisperiode som produksjonselektroniker.
– Jeg syns det er en veldig bra fabrikk med masse koselige ansatte, sier 17-åringen fornøyd.
Blomstrer opp At lærlinger blomstrer opp når de kommer ut i arbeidslivet, er ikke uvanlig. Det forteller gjengen i Midtnorsk opplæring AS som er tilknytta lærekontrakten til Vuttudal: den innleide læreren Atle Østhus som underviser innafor elektro, fagkonsulentene Magnus Thue og Wigdis Evjen, daglig leder Vidar Harsvik og fagkonsulent Tore Prestmo.
De syns det er rett og slett inspirerende. Mange tåler ikke klasserommet, men ute i arbeidslivet blir interessene deres tent.
Da henger teorien sammen med det praktiske.
Den flerfaglige opplæringsbedriften er tilknytta rundt 250 lærekontrakter til enhver tid. De følger opp lærlinger og lærebedrifter fra Malmefjorden i sør til Steinkjer i nord, men med flest lærlinger sørafor Trondheim og oppover Gauldalen. De er seks ansatte i Midtnorsk opplæring, med kontor på Fannrem, og de er mye ute og besøker bedriftene.
Bedriften er eid av rundt 220 bedrifter (blant anna Inission Løkken) og sørger for dokumentasjon rundt lærekontrakter, og å følge opp bedrifter og lærlinger, kontakt med fylkeskommunen og lærlingombudet, i tillegg til foreldre dersom lærlinger har gitt samtykke til det.
Fagkonsulentene er opptatt av inkludering i arbeidslivet for å hindre utenforskap, altså ikke bare A4-lærlingene. De har bare åtte til ti opphevinger av lærekontakter årlig, og da fortsetter de med å følge opp de tidligere lærlingene for at de skal få fagbrevet til slutt.
Bedriftene trenger arbeidskrafta, og fagkonsulentene opplever at næringslivet er samfunnsansvaret sitt bevisste.
tormod.ytrehus@avisa-st.no Tlf. 980 33 107

• Etter brannen som tok alt:
Nå er de hjemme igjen
To år etter at brannen slukte alt de eide, ser Kari Marit (85) og Tor Næve (86) fram til å skape julestemning i sitt nye hjem.
HUSBYGGING
PIA JOHANSEN
– Det blir den første jula vår her etter brannen, og nå lurer vi på hvor juletreet skal stå, sier det spreke paret på Berkåk.
I huset som brant ned, hadde treet sin faste plass i stua gjennom alle de 44 årene de bodde der. I dag har nyhuset – som er bygd på samme tomta – en annen planløsning, og de vurderer flere muligheter.
En knitrende lyd Mandag 4. desember 2023 startet som en helt vanlig dag. Etter frokost kjørte Tor til Heimdal for å kaste skotthyll, mens Kari Marit hadde startet juleforberedelsene og vasket og ryddet i skap.
Hun var på vaskerommet da hun plutselig hørte en knitrende lyd, og da hun kom inn på kjøkkenet, sto flammene opp etter veggen ved spisekroken. Først etter at hun hadde oppdaget brannen, begynte røykvarsleren å ule.
– Jeg ringte brannvesenet og deretter til den eldste sønnen vår, og han sa klart og tydelig at jeg måtte komme meg ut av huset med én gang.
Kari Marit forstår i ettertid at hun ble stresset og litt forvirret ettersom hun deretter gikk på badet og kledde på seg ei bukse over stillongsen og buksa hun allerede hadde på seg. Da hun gikk ut ytterdøra ble hun møtt av brannvesenet som allerede var på plass og hadde begynt å spyle.

– Og da ble jeg litt sjokkert over at jeg måtte gå gjennom vannstråler, minnes hun.
– En merkelig følelse Kari Marit hadde pustet inn røyk og ble fraktet til Orkdal sjukehus, mens Tor akkurat skulle i gang med å kaste skotthyll da han fikk den dramatiske beskjeden. Da han og sønnen Stein Magne kom hjem en time senere, sto huset i full fyr. Ettersom huset var umulig å berge, foretok brannvesenet en kontrollert nedbrenning.
Tor beskriver det som en uvirkelig følelse da han fra kjøkkenvinduet til naboen så alt de eide gå opp i røyk. Til slutt sto nesten bare grunnmurene
igjen. Overraskende berget garasjen som sto tett inntil huset.
Brannmannskapet rakk å hente ut ei symaskin og to av jakkene til Tor fra vaskerommet.
Ellers eide Kari Marit klærne hun hadde på seg og mobilen. Tor hadde mobilen, pengeboka, bilen og en sekk, som inneholdt en spesiell foldekniv han hadde kjøpt i et kloster 25 år tidligere.
Kari Marit ble utskrevet fra sykehuset etter noen timer ettersom yngstesønnen Stein Magne er sykepleier, og

Løkkenveien 287 - 7332 Løkken Verk
• Sanitæranlegg • Toshiba Varmepumper
• Service • Nybygg & Rehabilitering
• Reparasjoner
Geir Arne: 900 51 903 / Iver: 970 86 229 post@mjoenvvs.no - www.mjoenvvs.no



Orkdalsv. 28 - 7300 Orkanger Tlf. 72 46 60 40 www.hegle-regnskap.no
Autorisert regnakapførerselskap

– Service og reparasjon på alle bilmerker
– PKK
– Hjulstillingskontroll
– AC/Klima
– Flushing automatkasser

Grønørveien 3, 7300 Orkanger
Telefon: 72 48 94 22 – Åpningstid: Man-fre 07:00 - 16:00

de ble med hjem til han på Ranheim.
– Det var en merkelig følelse å stå uten noen ting – at vi hadde mistet alt. Men allerede samme kveld bestemte vi oss for å bygge opp et nytt hus på samme tomta, forteller Tor.
Har tatt tid
De ble på Ranheim i en måned, fram til de kjøpte en leilighet i nye «Berkåk Park». Der trivdes de godt fram til de kunne flytte tilbake til «Oppi Rye» i Kosbergveien, som også er hjemplassen til Kari Marit.
Sammen ønsker de oss velkommen inn i det nye, hvitmalte huset som er på ett plan og rommer 160 kvadratmeter etter at de denne gangen droppet kjeller. Da ST er på besøk er det gått drøye tre måneder
siden innflyttingen.
– Det har tatt tid å komme i orden, men nå føler vi oss hjemme her, sier de og viser oss rundt i den flotte eneboligen med moderne farger og møbler.
Fra de store vinduene på stua får de både ekstra lys og fin utsikt. Stua har åpen planløsning mot kjøkkenet og ellers inneholder huset to flislagte bad, tre soverom og ei tv-stue.
De kjøpte nesten alle møblene på én dag til de flyttet til Berkåk Park. Og fra å stå helt på bar bakke, synes de to pensjonistene det har gått greit å handle inn alt man behøver både personlig og til hjemmet.
– Men jeg tror det er bra vi ikke tok inn alt og helt fattet hvilken situasjon vi var i den første tiden etter brannen, sier Tor.
Ukjent brannårsak
De framhever hjelpa fra de to sønnene Stein Magne (53) og Bjørn Inge (58).
"Vi hadde ikke greid oss uten dem. De har stilt opp og hjulpet oss med papirarbeidet og det praktiske både etter brannen og med byggingen av ny bolig, sier de – som også har fem barnebarn og to oldebarn.
Kari og Tor
Hele familien var samlet i nyhuset da Kari Marit feiret 85-årsdagen sin i august, og
hun forteller at hele storfamilien synes det er stas at de nå er hjemme igjen. Paret understreker viktigheten av å ha gode forsikringer, og de roser deres egne forsikringsselskap som de sier har vært støttende hele veien.
– Vet dere brannårsaken?
– Nei, den er ukjent. Men vi regner med at den må ha startet i det elektriske anlegget, for ingenting var i bruk på kjøkkenet, sier Kari Marit.
– Har dere gjort noe spesielt i det nye huset for å føle dere mer trygge mot brann?
– Alle hensyn er tatt og huset er bygd i det sikreste materialet, forteller hun.
Savner bildene
De er begge overrasket over hvor fort


brannen spredte seg, og er takknemlige for at den ikke startet om natta.
Selv om alt de eide etter et over seksti år langt samliv brant opp, har fokuset vært at det meste av inventaret har vært erstattelig.
Men de kan kjenne på en tristhet over at noen familieskatter som har gått i arv er borte. Kari Marit forteller om to håndskrevne bøker.
Den ene ei slags hyttebok, hvor faren til Kari Marit skrev massevis av historier om opplevelser og besøk på setra til familien. Den andre ei slektsbok fra familien til Tor, som var ført i pennen av mora hans.
Ei stor, spesiell kiste og to vakre, gamle skap ble også slukt av flammene. Det ene et Orkdalsskap, som Tor hadde fått av
faren sin. Han hadde arvet det av en onkel, som fikk skapet da han arbeidet som dreng hos Christian Thams på Fjeldheim gård i Meldal.
"Noen ganger kommer det over oss at tingene er borte, og vi savner alle fotoalbumene våre. Men vi ønsker å fortrenge at det brant. Det skjedde, men nå har vi gått videre.
Tor
De fikk seg en gledelig overraskelse da den lille safen deres ble funnet i brann-
ruinene, og to sølvøser og ei stor sølvskje var intakte.
Sølvet var helt svart, mens pengesedlene Tor hadde lagt der etter en ferietur var smeltet bort.
Nå er sølvet nypusset, og på den ene står bryllupsdatoen til foreldrene til Kari Marit fra 1928.
Omsorgen varmer
Blant alt det nye skiller ei stor trekurv fra 1864 seg ut i hjemmet. Den tilhørte oldemora til Kari Marit og har knapt en ripe.
– Vi har fått den av slekt i Meldal, og det setter vi stor pris på. Og for meg er det spesielt at kurva stammer fra nabolaget vårt, fulgte med slekta ned til Meldal, og nå er tilbake på Berkåk, sier Kari Marit.
De er fortsatt aktive i lokalmiljøet; Kari Marit i husflidslaget og som besøksvenn, og Tor gjennom pensjonistforeninga.
De er også med på seniortrim, bassengtrening og går turer, og møter nesten daglig sambygdinger som lurer på hvordan det går og om de har flyttet inn.
pia.johansen@live.no
Tlf. 902 40 580



Markedsrådgiverne ST er din lokale markedsføringspartner i Orkland og omegn, og jobber aktivt med strategisk markedsføring i alle kanaler.
Hvorfor velge oss som markedsføringspartner?
Les mer på vår nettside:

May Jorid Aamo may.aamo@avisa-st.no
Tlf. 975 38 082

Trine Meistad trine.meistad@avisa-st.no
Tlf. 952 85 846
Tverradkomsten 25, Orkanger | Øragata 9, Kyrksæterøra | Tlf. 72 48 75 00 | annonse@avisa-st.no
• Service og reparasjoner av alle bilmerker
• 1 års Meca veihjelp ved service
• Feilsøking
• PKK (EU-kontroll) kr.895,-
• Hjulstillingskontroll
• Ruteskift
• Dekksalg
AUNANS BILVERKSTED
Aunbygdvegen 244
7357 SKAUN
Tlf. 72 86 40 01 / 952 31 464
BETAL NÅR DET PASSER!

































Grønørveien Orkanger Tlf. 911 63636 • waatla@online.no

Anerkjent leverandør av hovedtavler og underfordelinger
Norges mest moderne avistrykkeri
Grønørveien 54 • 7300 Orkanger www.polaristrykk.no Orkanger








Terje Andersen har vært avisbud i 17 år, og ikke hatt en eneste sykedag.
Foto: Anders Aasegg Morken


Han har vært avisbud i 17 år og har i løpet av disse årene ikke hatt én eneste sykedag. - I dag føler jeg meg mer som julenisse enn avisbud.
BUDTJENESTE
ANDERS AASEGG MORKEN
Det forteller Terje Andersen fra Aunbygda i Skaun. I 17 år har han levert aviser på døra eller i postkasser til abonnenter i Børsa, Viggja, Eggkleiva og Jåren i Skaun. – Det blir vel rundt 60 stopp i løpet av natta, forteller Andersen.
Mange pakker
ST møter ham unenfor bensinstasjonen i Børsa, hvor han også leverer avispakker. Sør-Trøndelag, Adresseavisen og Trønderbladet er blant avistitlene som lastes inn i bilen for utkjøring. Men målt i volum, er det noe helt annet som fyller mesteplassen av lasterommet i bilen - nemlig pakker. – Det er blitt mer og mer pakker å levere ut gjennom Helt hjem-ordningen. Folk handler mer og mer på nett, og vi avisbudene kjører pakkene fram til døra eller i postkassen til folk. Spesielt i tida fram mot jul er det mange pakker. Lørdag leverte jeg 63 pakker bare på Viggja. De største pakkene som vi leverer kan være inntil 50 ganger 50 centimeter, og veie inntil fem kilo.
Jeg føler jeg er blitt mer en julenisse enn avisbud sånn som det er blitt, forteller Andersen, etterfulgt av en rungende latter.
Vil fortsette
Karrieren som avisbud startet så smått for
snart 17 år siden med ei rute på Nerøra på Orkanger. Han var da ansatt hos Adressa bud.Før den tid jobbet Andersen som montør, hvor han monterte himlingstak og systemvegger til kontorbygg.
– Etter hvert begynte jeg å kjøre aviser i Buvika på vegne av en annen budsjåfør, før jeg gikk tilbake til Adressa, hvor jeg fikk mer og mindre hele Skaun som rute, minus Buvika og Kjerksida. Om to år når jeg pensjonsalder, men jeg har ikke tenkt å slutte da. Jeg stortrives i jobben min, og vil holde på så lenge jeg får lov, forteller Andersen.
– Hvorfor trives du så godt?
– Jeg trives med å jobbe alene, være min egen sjef. Jeg starter sortering og utkjøring rundt klokka 21 om kvelden. Avisene skal være levert innen klokka 06.30 om morgenen, så jeg disponerer tida slik jeg vil innenfor dette tidsrommet.
Ingen sykedager
Andersen legger ikke skjul på at han er æreskjær i jobben sin. Han har aldri vært borte fra jobb, selv om feberen har nærmet seg kokepunktet. Avisa skal leveres.
– Jeg har aldri kastet inn håndkledet, selv om jeg har hatt influensa og vært skikkelig pjusk. Jeg legger mye ære i å utføre jobben slik at alle får avisa til rett tid.
Og om jeg for eksempel finner ut utpå morgenkvisten at jeg har glemt å levere
ei avis til en abonnent på Viggja, så kjører jeg en ekstra tur og får den levert.
– Mern er du aldri blitt stoppet av vær og vind?
– Nei, men det har hendt at jeg har måttet brøyte meg vei selv med bilen min. For to år siden var det et voldsom snøfall på kort tid, samtidig som det var mye vind.
Jeg måtte da gå ut gjennom verandadøra, da ytterdøre ikke lot seg åpne på grunn av snøfokk. Jeg fikk levert avisene på Viggja og i Børsa. Deretter måtte jeg vente fire timer på bensinstasjonen i Børsa før været løyet og brøytemannskapene fikk gjort jobben sin. Men folk fikk avisa til morgenkaffen.
Trives om natta
Andersen forteller at det har blitt færre papiraviser de siste årene. På den andre sida har det økt betydelig med pakker som skal leveres hjem til folk.
– Det blir som sagt stadig flere pakker å levere. I tillegg har vi startet med å ta pakker i retur. Det betyr at folk kan sende pakker til mottakere fra hele landet via Helt hjem-ordningen. Adresserte pakker tas med til budsentralen i Trondheim, hvor de sorteres og sendes videre derfra.
Jobben som avisbud innebærer nattarbeid, noe som passer Andersen godt?
– Jeg stortrives med å jobbe om natta. Da er jeg stort sett alene på veien. Det er jeg og hjemmehjelptjenesten som er ute
på veien da. Det passer meg utmerket, ikke minst ved at jeg får gjort mye på dagtid.
Givende
–Andersen er glad i naturen, i friluftsliv, og mye av dagtida har vært brukt på å gjøre friluftslivoppleveslen bedre for andre.
"Jeg og en kamerat har over flere år jobbet med kultivering av vannet Våddån. Vi har tatt ut mye små- og mellomstor fisk, med mål om å gjøre Våddån til et bedre fiskevann med større fisk. Terje Andersen
Når det blir for mye småfisk, blir livsgrunnlaget for tynt til at fisken kan vokse seg stor. Vi ser nå resultatet av arbeidet vi har gjort, og det synes jeg er givende. Å jobbe på natta gjør at jeg får mulighet til å gjøre hva jeg har lyst til på dagtid, og det passer meg utmerket, forteller «julenissen» fra Aunbygda.
anders.morken@avisa-st.no Tlf. 952 52 261









Alle slags dekk til alle slags kjøretøy!
Vi tilbyr også:


• Mekanisk arbeid og sveising
• Reparering av bilhengere
• Salg av bildeler, batteri og olje

ÅPNINGSTIDER: Man.-Fre. kl. 7.30 - 15.30










930 700 10 - Orklaveien 16 - Meldal

Har du skade på bilen?
Vi har ekspertisen til å hjelpe deg og avtale med alle forsikringsselskapene!

Kontakt oss:
Bjørn Rune: 41 29 62 99 Gerald: 97 27 35 43 bjorn@fannremauto.no









Stasjonsområdet har
4,25 mål for 150 000
– Kommunen kunne kanskje fått noe mer for arealet, men samtidig er det viktig å legge rette for å sikre næring i distriktet.
NÆRINGSAREAL
CATHARINA MORKEN
Det skrev kommunedirektøren i saksframlegget til teknikkutvalget, som nylig behandla tomtesalget.
Kortautomat i 25 år
Det som omtales, er salget av ei 4,25 mål stor næringstomt på Krokstadøra. Det var på denne tomta folket i Snillfjord kunne fylle diesel og bensin, fram til det nye serviceområdet noen hundre meter lenger øst ble tatt i bruk.
Det har imidlertid ikke vært ordinær drift på bensinstasjonen de siste 25 åra. Etter år 2000 har det vært kortautomat på drivstoffpumpene.
Tok over eiendomsselskapet
Geir Blakstad fra Kyrksæterøra har gjennom selskapet GTU Eiendom hatt en festeavtale med kommunen, først Snillfjord kommune og deretter Orkland kommune.


De siste åra har lokalene vært leid av Marius Markanes, som driver Markanes Maskinservice AS. Han har leid både butikken og verkstedlokalene av GTU Eiendom.
1. oktober ble GTU Eiendom overdratt til Marius Markanes og Linda W. Krokstad. I forkant av virksomhetsoverdragelsen, tok Markanes kontakt med Orkland kommune med tanke på et mulig kjøp av eiendommen.
Stort sprik i tomtepris
Saken ble behandla i teknikkutvalget 11. november, og sluttbehandles i formannskapet 25. november.
Kommunedirektøren hadde i saksframlegget foreslått å selge eiendommen til en svært lav pris – 150 000 kroner pluss omkostninger. Det tilsvarer en tomtepris på 35 300 kroner per mål.
Til sammenligning har Orkland kommune nettopp kjøpt ei tomt på Grønøra. Der er prisen drøye 1,7 millioner per mål.
Ikke på det åpne markedet
Den enorme prisforskjellen handler ikke bare om at det er en helt annen etterspørsel etter næringstomter på Orkanger sammenligna på Krokstadøra. Dette handler først og fremst om at Orkland kommune ønsker å legge til rette for arbeidsplasser og næringsvirksomhet i distriktet.
Da kommunedirektøren ble kjent med at Marius Markanes ville kjøpe tomta for å videreføre drifta av Markanes Maskinservice, mente kommunedirektøren at det ikke ville være riktig å legge eiendommen ut på det åpne markedet.
«Lite sannsynlig» Kommunedirektøren begrunner dette med at det er helt uvisst hvordan en annen eier enn Markanes ville forholdt seg til festekontrakten, som har vært på 6000 kroner per år. Kommunedirektøren tror heller ikke at det ville blitt rift om eiendommen på det åpne markedet:
– At noen andre skulle være interessert i grunnen, og tilby fortsatt drift for Markanes Maskinservice til tilsvarende vilkår som i gjeldende festeavtale, ble ansett som lite sannsynlig.
Kommunen kunne kanskje fått noe mer for arealet, men samtidig er det her viktig å legge rette for å sikre arbeidsplass/næring i distriktet, heter det i saksframlegget.
Betingelse
Teknikkutvalget vedtok enstemmig å selge eiendommen til Markanes Maskinservice for 150 000 kroner pluss omkostninger. Senere gjorde formannskapet det samme, og dermed er saken avgjort.
Kommunen stiller som betingelse for salget at eiendommen skal bebygges og tas i bruk til næringsaktivitet.
catharina.morken@avisa-st.no Tlf. 928 30 284

– Jeg må si nei til flere oppdrag. Det er manko på mekanikere i denne bransjen.
NÆRINGSAREAL
CATHARINA MORKEN
I 2021 starta Marius Markanes sin egen bedrift, Markanes Maskinservice, på Krokstadøra. Siden oppstarten har han leid lokaler på eiendommen der det tidligere var bensinstasjon, men nå skulle eiendommen selges.
Har for mye eiendom
Det er nemlig Orkland kommune som har eid arealet, mens GTU Eiendom (Geir Blakstad, driveren av bensinstasjonen) har hatt en festeavtale med kommunen.
Orkland kommune har en stor eiendomsmasse, og greier ikke å holde alt vedlike. Kommunen er derfor i en prosess der det selges unna eiendom flere steder. Bensinstasjonstomta på Krokstadøra er en del av denne prosessen.
25. november bestemte formannskapet at eiendommen skal selges til Markanes. Både i formannskapet og teknikkutvalget, som hadde behandla saken tidligere, ble det fatta enstemmig vedtak om at Markanes skulle få kjøpe eiendommen til en pris som ligger langt lavere enn det som ville vært markedspris
Lav tomtepris
Markanes hadde vært i dialog med kommunen og gjort det klart at han ønska å kjøpe eiendommen, og at han ville drive næringsvirksomheten videre. Det var derfor av stor betydning for ham at han fikk tilgang på eiendommen til en overkommelig pris.
Nå er kontrakten signert, og Markanes skal betale 150 000 kroner pluss omkostninger. Eiendommen er på 4,25 mål. Det tilsvarer en pris på 35 000 kroner per mål.
Glad for vedtaket
Kommunen gjorde dette for å sikre at Markanes også i framtida kan drive næringsvirksomheten sin på sin «nye» heimplass. Markanes kommer fra Fosen, og havna i Snillfjord på grunn av kjærligheten.Han legger ikke skjul på at han er glad for kommunens vedtak.
– Det var helt avgjørende for meg at jeg
fikk kjøpt eiendommen til en såpass lav pris. Hadde jeg ikke fått kjøpt dette for en overkommelig pris, måtte jeg ha starta på nytt med nye bygg.
Det er ikke akkurat billig. Nå har jeg fått alle godkjenninger jeg trenger for å drive, deriblant fra Statens vegvesen.
Aksjonær sammen med kjæresten
Før han flytta til Snillfjord i 2021, jobba han hos Akershus traktor på Klett. 3. januar 2021 ble Markanes Maskinservice AS stifta.
Det er han og kjæresten, Linda W. Krokstad, som er aksjonærer. Det er også de to som utgjør styret.
– Markanes Maskinservice starta som et landbruksverksted, så har det økt på litt. I dag holder vi på med alt fra robotklippere og skogsmaskiner til delesalg og utleie av stubbfreser. Kundene kommer hovedsakelig fra Orkland, Hitra og Frøya, men vi har kunder fra hele sørdelen av Trøndelag. En god del kommer hit til verkstedet, men jeg reiser også mye rundt.
Sterk økning
Så langt har det gått veldig bra for den ferske bedriften.
– Omsetninga har gått bare én vei. Den har bare steget. Det første året fikk vi ei omsetning på 1,4 millioner. Året etter var den på 1,6, og i 2024 kom vi opp i 2,4 millioner. I år vil vi passere 4 millioner. Det er manko på mekanikere i denne bransjen, og det er mye jeg må si nei til, for jeg har ikke mulighet til å ta unna alt. – Tror du at det på sikt kan bli flere ansatte?
– Det kan skje. Men per i dag har jeg ikke planer om det. Jeg har leid med meg en kar av og til, og det blir vel kanskje det jeg satser på. Det blir mer med det om jeg ansetter noen og blir arbeidsgiver, men tida vil vise hva som skjer.

Når må bilen din på EU-kontroll?
Det er ditt ansvar som eier å få bilen din EU-kontrollert og godkjent innen fristen.
Bestill time hos ditt lokale verksted


Aunbygdvegen 244, 7357 Skaun
Telefonnummer: 72 86 40 01

Franslykkja 9, 7300 Orkanger Telefonnummer: 81 52 01 60

Indergårds Bilverksted 7316 Lensvik Telefonnummer: 72 49 25 96

Grønørveien 3, 7300 Orkanger
Telefonnummer: 72 48 94 22

Nøsensenteret, 7320 Fannrem Telefonnummer: 72 46 65 00

skjøt
Folk har i høst gått mann av huse for å sikre seg nye elbiler. Årsaken er regjeringens statsbudsjettforslag, som innebærer ei senking av momstaket for kjøp av nye elbiler.


Daglig leder hos Syrstadeng Bil, Fredrik Aas, forklarer at interessen for å kjøpe nybil øker umiddelbart, når det kommer forslag om å øke avgiftene, slik regjeringen nå gjør i sitt statsbudsjettforslag. Foto: Privat

Toyota Bilia Orkanger og salgssjef Øyvind Hukkelås venter på lanseringen av nye modeller av elbiler fra Toyota, som skjer på nyåret. Derfor er de trolig en av forhandlerne som har merket den økte pågangen minst. Foto: Privat
MOMSØKNING
JAN ARE MELGÅRD
Regjeringen foreslo i oktober å senke momstaket for kjøp av nye elbiler fra 500 000 til 300 000 kroner. Fra 2027 kan momsfritaket forsvinne helt, uansett prisklasse.
ST har pratet med flere lokale bilforhandlere. De fleste av disse bekrefter at salget har skutt i været som følge av endringsforslaget.
– Når det kommer et sånt forslag som rører borti avgiftene, da øker interessen med en gang. Det har vi merka, sier daglig leder hos Syrstadeng Bil, Fredrik Aas.
– På hvilken måte?
– De som har sittet og tenkt litt, har
gjerne bestemt seg for å handle med en gang i frykt for at bilene kan bli dyrere på nyåret. Dersom forslaget vedtas, er det mye penger å spare på å handle nå, svarer Aas og tilføyer at det er den nye elbilmodellen Mazda 6e, som ble lansert nå i høst, som er Syrstadengs store salgsvinner.
– Ikke mer bil
Også daglig leder Oddgeir Estenstad hos Nardo Bil Orkanger bekrefter kjøpebonanza på nybilmarkedet for elbiler.
– Det har vært full gass på markedet siden forslaget kom. Det er vanskelig å levere nok biler til å imøtekomme forespørselen, sier Estenstad. På samme spørsmål - altså hva forslaget har gjort med markedet for nye elbiler - svarer
Jostein Høston hos Bertel O. Steen følgende:
– Det sier seg nå selv. Vi har ikke noe mer bil å levere i år. Så enkelt er det.
– Er det fortsatt mulig å kjøpe elbil hos Møller Bil og få den registrert i 2025?
– Det begynner å tømmes for lagerbiler nå. Vi er jo i uke 47, og det nærmer seg jul, så det begynner å bli i siste liten, svarer markedssjef personbil hos Møller Bil Orkdal, Johan Olav Wiggen og tilføyer:
– Folk er veldig obs på det som skjer med momsen, og vi har merka det på pågangen på nybilsalg, både når det gjelder Skoda og Volkswagen.
Tok grep
Nardo Bil har tatt konkrete grep for å gi de
som vurderer å kjøpe bil før nyttår, for å komme en mulig senking av momstaket i forkjøpet, muligheten til det. – Vi har fått momsgaranti. Det betyr at vi kan garantere prisen også neste år, selv om momstakforslaget skulle ende opp med å innføres fra årskiftet. Dette innførte vi nå på mandag (17. november) for å skape forutsigbarhet for kunden, sier Estenstad hos Nardo Bil.
– Så dere tar et tap?
– Ja. Kunden får en kundefordel på det. De som bestiller ny bil i år, har dermed forutsigbarhet på pris, uansett om vi klarer å levere bilen i år eller ikke. Det går fortsatt an å bestille ny elbil hos oss, selv om vi ikke har flere å levere i år, svarer Estenstad.

– Hva tenker du om regjeringens forslag?
– Jeg synes det er lite forutsigbart, både overfor oss og ikke minst for forbrukeren, når det blir snakk om så korte tidsfrister. Jeg synes man burde sagt 1. mars eller noe sånt. Alle har jo skjønt at det vil komme moms på elbiler i sin helhet, men kundene burde få minst tre måneder på seg til å kjøpe bil til dagens pris, svarer Nardo Bil-sjefen.
– Biler på lager Å unngå moms betyr fort opp mot 50 000 kroner spart ved kjøp av en ny elbil til 500 000 kroner.
Melhus Bil Orkanger har på sin side sørget for å sikre seg et stort antall biler til i høst. De har fortsatt leveringsklare biler på lager:
– Vi fikk inn et momsskip med biler fra fabrikken, så vi har rigga oss for ekstra salg, sier daglig leder Øyvind Solfeldt hos Melhus Bil Orkanger.
Siste år med momsfritak?
Regjeringens forslag innebærer ikke bare en senking av momstaket fra 1. januar 2026. Den inkluderer også et forslag om å fjerne momstaket helt fra 1. januar 2027. Skulle dette vedtas, blir 2026 det siste året med momsfritak for kjøp av nye elbiler i Norge.
– Forventer dere økt salg også i 2026, dersom momstaket fjernes helt fra 1. januar i 2027?
– Ja, blir det som foreslått, da blir det helt Texas neste år. Da blir det virkelig fart i elbilmarkedet, sier Estenstad ved Nardo Bil, som ser frem til at Volvo lanseres sin nye modell EX60 21. januar.
– Vi kommer til å få en pangstart på 2026 med den bilen, uansett hvordan det blir med momsen. Men hvis vi ender opp med full moms fra 2027, så kommer det til å bli helt vanvittig, sier Estenstad.
– Er det vanlig med nye elbiler som koster under 300 000 kroner?
– De fleste nybilene bikker nok over 300 000 kroner. Nå kjenner jeg ikke alle bilmerkene der ute, men det er nok modeller på gang hos oss som vil prissettes under den berømte 300 000-kronersgrensa. Det er helt naturlig at produsentene tenker på dette, når det kommer en slik momsgrense, sier Wiggen hos Møller Bil.
– Nye modeller Salgssjef hos Toyota Bilia Orkanger, Øyvind Hukkelås, vil ikke ta for gitt at regjeringens forslag blir vedtatt.
– Det siste forslaget fra forhandlingspartnerne, er jo å utsette avgjørelsen så man får litt bedre tid til å bestemme seg for enten det ene eller det andre, sier Hukkelås.
Ifølge TV2 har både SV og MDG varslet at de vil jobbe for å bremse den raske innfasingen av moms som ligger i regjeringens forslag til statsbudsjett.
– Samtidig er det ikke noe vi er fremmede med i bilbransjen, at det blir tatt avgjørelser rundt bilavgifter og moms så tett innpå nyttår. Det har vi opplevd ganske ofte de senere årene, sier Hukkelås. Han forklarer at Toyota Bilia sannsynligvis ikke er bilforhandleren som har merka forslaget mest i form av økt salg. Det handler hovedsakelig om at Toyota lanserer sine nye elbilmodeller på nyåret. – Nå er vi der at vi skal til å lansere flere nye, fine modeller. Derfor har vi heller ikke hatt de helt store lagrene av biler som vi har kunnet pøst ut før jul. Samtidig har bruktbilsalget vært bra, så vi skal ikke klage, sier Hukkelås og meddeler at de har planlagt for et travelt salgsår i 2026.
jan.are.melgård@avisa-st.no Tlf. 921 24 255






























Fordi vi kjenner bilen din bedre enn noen andre, og tar vare på den slik den fortjener. Dessuten har påstanden om skyhøye timepriser og dyre originaldeler har gått ut på dato for lengst. Vi har konkurransedyktige priser.




Godkjente merkeverksted



Hjerneslag og sine 64 år til tross, ble Ingeborg Solligård headhunta til jobb ved en av ISS sine kantiner på

• 64 år og headhuntet:
mye å gi
59 år gammel fikk Ingeborg Solligård hjerneslag. Fire år senere, i en alder av 64, er hun ute i arbeidslivet igjen.
YRKESLIV
AUDHILD ØYE
– Livet er for kort til å sette seg ned. Jeg skal holde på så lenge jeg har lyst og helse til det. Jeg vil utforske og fortsette å gjøre ting, sier hun.
Fikk jobbtilbud
For Ingeborg har arbeid alltid vært en viktig del av livet. Hun tenker at forhåpentligvis blir livet langt, selv om det stoppet litt opp for henne for fire år siden. Derfor takket hun ja da hun fikk tilbud om å jobbe i en av kantinene til ISS som driver rundt 50 kantiner i Trondheimsområdet.
– Når jeg er så heldig at noen spør meg om å få jobbe på en så fin arbeidsplass med så mange trivelige folk, kan jeg ikke si nei, smiler hun. Siden august har hun jobbet to dager i uka ved en av ISS sine kantiner på Tiller der hun lager og serverer mat til 60–70 personer.
Kom tilbake
Halvannet år etter at hun fikk hjerneslag
i januar 2021, slet Ingeborg med angst og var mye sliten. Hun uttalte den gangen at livet aldri ville bli som det hadde vært. Det har det heller ikke blitt. Hun kom ikke tilbake i jobben som hjelpepleier ved Orkdal helsetun. Likevel ble livet bedre enn hun hadde trodd. Sakte, men sikkert forsvant den verste angsten, og på gode dager hadde hun litt av den gode, gamle energien. Det gjorde at hun kunne fortsette med produksjonen av sitronkremen Mersmak i sin egen bedrift
– For lettvint å være syk
Da Ingeborg i sommer sto på stand for Smak Orkland på Matfestivalen i Trondheim, kom hun i prat med Anne Elisabeth Sandvik, som er leder for ISS sine kantiner i Trondheimsområdet
– Hun ble interessert i sitronkremen jeg lager. Da jeg fortalte at dette bare var en hobby, spurte hun om jeg ikke hadde lyst til å jobbe mer, da hun ønsket seg litt voksen arbeidskraft ved ISS kantiner. Ingeborg svarte umiddelbart at hun


Tove Jacobsen som er leder av vikaravdelinga i ISS, sier at Ingeborg Solligård er en ressurs for firmaet, ikke minst på grunn av alder og arbeidsmoral. Foto: Privat

Ingeborg synes det er stas med alle de trivelige kundene i kantina. Denne dagen er det Petter Øien som er første kunde i kassa. Foto: Privat
ikke så seg råd for det, ettersom hun ikke hadde jobbet på lenge. Dessuten hadde hun jo vært syk.
– Så ble jeg litt nysgjerrig likevel. Hun var jo så trivelig og imøtekommende, sier hun.
14 dager senere ringte Ingeborg til Sandvik og ble invitert til en samtale med henne på Tiller. Dette var en fredag i august, og de snakket om løst og fast.
– Vi snakka litt om arbeidsmoral, og at det er mulig å dra på arbeid om en har litt vondt, og at det kanskje er litt for lettvint for folk å si at de er syke, sier hun.
Selv har Ingeborg jobbet hele livet, helt siden hun i 14-årsalderen begynte å jobbe på kafeen Norpark på Orkanger.
– Folk har spurt meg om jeg ikke blir sliten. Og det blir jeg, men så tar jeg meg en dupp og så kvikner jeg til igjen, ler hun.
Da ISS-leder Sandvik spurte henne om når hun kunne begynne, svarte hun at hun kunne starte allerede på mandag.
– Det var som musikk i ørene hennes, sa hun til meg, ler Ingeborg og medgir at
hun nærmest ble litt headhunta.
Mye å gi
Til tross for hjerneslaget og sine 64 år, er ikke Ingeborg klar for å bli pensjonist ennå.
Hun forteller at hun er veldig sosial og at hun alltid har vært veldig aktiv.
– Det handler om hvordan en tenker.
Jeg mener at jeg fortsatt har mye å gi i arbeidslivet. Jeg tror dagene kan bli veldig lange som pensjonist.
Det er godt å ha noe å gå til, og komme i nye omgivelser. Etter hjerneslaget kan jeg i perioder være utmattet og sliten og kan derfor ikke tilbake i full jobb. Nå styrer jeg det selv, sier hun.
Ved å være ute i arbeidslivet føler hun at hun holder seg mer oppdatert. Hun liker også følelsen av å mestre ting.
To dager i uka tar Ingeborg bilen og kjører inn til ISS Wist Last og Buss på Tiller hvor hun jobber fra klokka 9 til 14.
– Jeg vurderer også Orkla bygdeservice. Kanskje kan det være noe for meg der også? sier hun og medgir at det er litt
stas å bli headhuntet i en alder av 64 år.
Tove Jacobsen, som er leder av vikaravdelinga til ISS Midt/Nord, sier at Ingeborg Solligård er en stor ressurs på arbeidsplassen.
– Hun kom inn en annen vei enn det som er vanlig. Hun ble jo nesten «plukka opp fra gata», sier hun og viser til at ISS ble kjent med henne på Matfestivalen.
Av hensyn til Ingeborgs alder og sykdom, er hun vikar kun på ei kantine, og blir ikke sendt rundt på de andre kantinene til firmaet.
Ifølge Jacobsen er fordelene med godt voksne ansatte, at de er stabil arbeidskraft uten stort fravær.
– Våre ansatte er i aldre, og vi er avhengige av dem alle, understreker hun.
Føre var
Hva kan de yngre lære av de eldre i arbeidslivet?
– De som er litt eldre er oppvokst i ei anna tid med en annen type arbeidsmoral, sier hun.
Kan de eldre lære av de yngre?
– Ja, når det kommer til å finne nye og kanskje enklere løsninger, og tenke litt annerledes og enklere.
Hvordan er det å være leder med det høye sykefraværet som er i mange bedrifter, og der mange faller ut av arbeidslivet?
– Det er viktig å møte de ansatte med forståelse, snakke med dem og prøve å sette oss inn i situasjonen deres.
Hvordan jobber dere med å få ned sykefraværet i bedriften?
– Det gjelder å være føre var, og sette inn ressurser og legge til rette på arbeidsplassen ved eventuelle plager. Er det noen som for eksempel har vondt i ryggen, er det noen andre som kan ta de tunge løfta, sier Jacobsen.
audhild.oye@avisa-st.no


Båtmotorer
Gressklippere
Gresstrimmere
Hekksakser
Høytrykksvaskere
Jordfresere
Kombimaskiner
Kompostkverner
Løvblåsere
Motorsager
Plenluftere
Robotklippere
Ryddesager
Sitteklippere
Slåmaskiner



Strømaggregater
Transportmaskiner



