SOR11BL125052201000 by Adresseavisen

Jaktet tomt med et spesielt krav:

Anne Karin Bliksås, Eva Akselsen og Eileen Sinnes-Haugen

sender kvalitetssokker

som ikke strammer til hele Norge fra lokalet sitt på Grønøra.

Foto: Privat

Den lille kvinnebedriften på mannstunge

Grønøra

Mange har kanskje ei oppfatning av at Grønøra bare består av tunge, store industribedrifter. Slik er det ikke.

GRØNØRA

CATHARINA MORKEN

Industriområdet huser et vidt spekter av bedrifter – alt fra entreprenører og store olje- og gassrelaterte selskaper til innovasjonssenter, næringsmiddelindustri og små familievirksomheter.

Slik sett er bygget som eies av Stig Solem gjennom selskapet Grønørveien

Industriområdet huser et vidt spekter av bedrifter – alt fra entreprenører og store olje- og gassrelaterte selskaper til innovasjonssenter, næringsmiddelindustri og små familievirksomheter.

Slik sett er bygget som eies av Stig Solem gjennom selskapet Grønørveien 7 - 13 AS et godt eksempel på hvor mangfoldig og variert næringslivet på Grønøra er.

Bare på denne eiendommen finner vi følgende bedrifter: Sutra Hoston AS (transport og kurs)

Mesta AS (kaivedlikehold)

• Prodtech AS (maskinutvikling/ industriautomasjon)

• Orkland Taxi (persontransport) Fagtrykk AS (grafiske tjenester)

• S Solem AS (liftutleie/liftkurs og dieselsalg/-levering)

UnoX (drivstoff/firmaavtaler for næringslivet)

Orklareiser AS (reiseselskap)

• Ametrine AS (salg av sokker m.m.)

Slitesterke sokker

Denne artikkelen skal handle om den siste bedriften på lista – Ametrine. Går man inn første døra til høyre i kontorbygget på eiendommen, blir man møtt av blide kvinner, som enten tar imot bestillinger via nett og telefon, eller de plukker varer fra lageret og gjør klar pakker som skal sendes til hele landet. Eva Akselsen har nettopp fått en epost med et bilde. Fotografiet viser en sokk. En gammel sokk. Den har fått en del nupper,

Eva Akselsen har nettopp fått ei bestilling via nettsida, og plukker fram sokkene som skal sendes til kunden.

men ellers er det ingenting som tyder på at sokken er brukt.

Nå vil avsenderen av eposten ha flere slike sokker, for maken til holdbarhet har hun ikke vært borti.

Fra postordre til netthandel Ametrines nisje er kvalitetssokker som ikke strammer; sokker som ikke «eter» seg inn i huden og lager dype søkk.

"Kundene våre er folk som er opptatt av gode sokker, og det er ganske mange. Eva Akselsen, daglig leder i Ametrine AS.

Det var ekteparet Gunn Svee og Øyvind Jensen som i 1997 starta bedriften hjemme hos seg i Skogveien på Orkanger. Året etter ble Øyvinds søster, Eva Akselsen, med på laget.

– Vi hadde hele Norge som marked. Vi

Solem-eiendommen består av flere virksomheter. Ametrine holder til inne i kontorbygget.

Foto: EFKT Norge AS/ Grafikk: BS Kirkholt

sendte ut tilbud til arbeidsplasser, og de ansatte gikk sammen og fylte ut bestillingskuponger.

Dette var før netthandel var blitt vanlig, og folk som har levd ei stund husker hvordan man bestilte varer på postordre.

Men Ametrine var tidlig ute med netthandel.

Lager alt selv – Allerede i år 2000 tok vi steget inn i den digitale verden, og starta utviklinga av vår egen nettbutikk. Dette var lenge før det var vanlig med netthandel. Det er de ansatte selv som lager nettsida si, og de legger sjela si i at det skal se bra ut, både når det gjelder tekst og bilder. Ametrine markedsfører seg i ukeblader, Google og i sosiale medier, og bak hver post de legger ut ligger det nøye planlegging. – Vi møtes gjerne til arbeidsmøter hjemme hos hverandre når vi skal ta bilder og lage tekst, forteller Akselsen.

Foto: Catharina Morken

Kongelig gave i retur

For ti år siden førte et bilde av kronprins Haakon til at fikk Ametrine medieoppslag. Akselsen og Svee hadde nemlig sett et bilde av kronprinsen, der det ble avdekka en «potet» – med andre ord hull i sokken – på den ene stortåa.

Orkanger-kvinnene kasta seg rundt og sendte fem par slitesterke ullsokker til kronprinsen. Med Ametrine-sokker på kronprinsens føtter, følte de seg trygge på at en slik fadese ville vært unngått for framtida.

Sokkene kom i retur – sammen med et brev om at kronprinsen ikke hadde anledning til å ta imot en slik gave.

– Men brosjyren vi la ved i pakken, kom ikke i retur, så vi får bare håpe at kronprinsen bestiller sokker, sa en lattermild Akselsen til ST i oktober 2015.

«Kongelig» sokk

Ti år er gått, og det er ennå ikke kommet noen bestilling fra Slottet. Det lever de godt med – kvinnene på Grønøra. For rundt om i landet kjøpes det sokker i alskens størrelser, og mange kunder kjøper igjen og igjen. Ett av disse sokke-

parene har fått et royalt navn:

– Dette er den aller beste sokken jeg noen gang har hatt, sier en eldre kar ST har snakka med. Til jul fikk han det som er den dyreste sokken i Ametrines sortiment – Kongesokken – en tykk og varm alpakkasokk. Nå har han anskaffa seg ett par til, slik at han alltid har reine kongesokker tilgjengelig. Det er imidlertid de litt tynnere sokkene som er bestselgere:

De mest populære produktene våre er egenutvikla, tynne ullsokker og tynne bomullssokker. Mange kunder bestiller disse sokkene igjen og igjen. Vi får ofte tilbakemelding om at dette er de eneste sokkene de vil bruke, og det synes vi er utrolig stas.

Opptatt av dyrevelferd

At folk bestiller sokkene på nytt og på nytt, er det beste beviset Ametrine kan få på at produktene deres holder mål. At et stort antall ortopediske klinikker og fotterapeuter forhandler sokkene deres, er et annet kvalitetstegn.

– Ametrine-sokkene er utvikla av oss i samarbeid med norsk helsepersonell, fordi vi vil være sikre på at produktene

holder den kvaliteten vi ønsker.

Ametrinesokkene blir produsert på en fabrikk i Spania.

– Dette er også en familiebedrift, og vi har jevnlig kontakt med dem, sier Akselsen og legger til at de også har sokker fra Naturalpakka i Meråker og en fabrikk i Østersund. Mange av produktene er laga av merinoull. –

Vi bruker kløfri merinoull i ullsokkene våre. Garnet er sporbart, og ingen av våre produsenter praktisererer mulesing.

Mulesing er et smertefullt inngrep som utføres på en del merinosauer i Australia. Hud på baken skjæres bort for å unngå at urin og avføring fester seg i ull og hudfolder. Dette gjøres uten bedøvelse.

Mer enn sokker

Etter å ha drevet virksomheten fra hjemmet til Øyvind og Gunn i tre år, flytta de inn i det hvite murhuset bak gamle Orkdalsbanken. Dette bygget ble revet da det ble satt opp ei blokk på tomta, og siden 2019 har familiebedriften holdt til på Grønøra.

Det er i dag tre ansatte i Ametrine: Eva Akselsen, som er daglig leder, Eileen Sinnes-Haugen, som jobber mest med digital markedsføring og Anne Karin Bliksås, som tar seg av ordrebehandling og pakking, for øvrig en oppgave som alle tar del i. Gründerne Svee og Jensen er ikke aktive i firmaet lenger.

I dag har Ametrine mer enn sokker i sortimentet sitt. Går man inn på nettsida, finner man alt fra undertøy og hudpleieprodukter til lekre vesker og skjerf. Men det er sokkene som er grunnfjellet. Uansett hva man skulle ha lyst på av det Ametrine har å by på, har folk i regionen vår en fordel ved at man kan stikke innom.

– Det er mulig å bestille via nettet og komme hit for å hente varene. Da slipper man frakt. Og så kan man jo komme innom og se på det vi har, sier Akselsen og røper Ametrines motto:

– Slagordet vårt er kvalitet fra A til Tå.

catharina.morken@avisa-st.no 928 30 284

Ametrine starta som en familiebedrift med Gunn Svee, Eva Akselsen og Øyvind Jensen. Foto: Privat

Vormstad Bil AS

– Service og reparasjon på alle bilmerker

– PKK

– Hjulstillingskontroll

– AC/Klima

– Flushing automatkasser

Bygge- og oppussingsplaner ?

Hos Bademiljø har vi alt du trenger om du skal bygge nytt eller pusse opp eksisterende

Velkommen innom for et tilbud!

Grønørveien 3, 7300 Orkanger

Telefon: 72 48 94 22 – Åpningstid: Man-fre 07:00 - 16:00

Engasjert i nærmiljøet?

Start debatten i lokalavisa!

avisa-st.no/debatt

Styreleder Ingeborg

Lunde Sandvik i Gjenbruken Orkanger

sier omsetninga

stadig øker.

Foto: Ingrid S. Hultgreen

–

Venninnene er på skattejakt hver uke:

Elsker brukt

Hos Gjenbruken Orkanger opplever de omsetningsvekst, og det vrimler av kunder i butikken på en tilfeldig tirsdag når ST stikker innom.

ORKLAND

INGRID S. HULTGREEN

Det står som regel alltid kø utenfor når vi åpner, sier styreleder for butikken, Ingeborg Lunde Sandvik.

Når ST ankommer noen få minutter etter åpning denne tirsdagen, er det allerede rundt 20 kunder i butikken. Noen ser på klær, noen studerer pyntegjenstander, mens andre er godt i gang med å tråle bokhyllene etter lesestoff.

Er innom hver uke

Vi kommer i prat med venninnene Tone Folvik og Marit Andøl, som kan fortelle at de er faste kunder i butikken.

– Jeg elsker brukt! Jeg har vært på bruktbutikker mesteparten av livet. Jeg startet for 20–25 år siden.

Da var det mer en skattejakt blant mye

dårlige ting, men nå er bruktbutikker mer i vinden og har mye fine ting, sier Tone. De to venninnen er kolleger i Orkland kommune, hvor de jobber som fritidsassistenter.

Hver tirsdag før jobb legger de turen innom Gjenbruken Orkanger.

– Jeg ser mest etter pyntegjenstander. Jeg samler på Sissel fra Figgjo, både i blått, grønt og gult. Marit ser på klær, forteller Tone.

Gjenbruk i gave Hun sier hun ofte besøker bruktbutikker på lørdager også.

– Favoritten min er Småbrukt på Kvål, og jeg liker å være på auksjon på Klett på torsdager. Marit kommer ut av prøverommet iført en knallfarget, retro kjole.

– Jeg tror ikke jeg skal ha den, slår hun fast.Da Marit nettopp fylte 40 år, fikk

Hver tirsdag legger venninnene Tone Folvik (t.v.) og Marit Andøl turen innom Gjenbruken Orkanger før jobb.

Foto: Ingrid S. Hultgreen

Madeleine Nielsen (23) og Jenny Refseth (24) sier gjenbruk er trendy blant unge, og jakken til Jenny er et funn fra USA.

Foto: Ingrid S. Hultgreen

hun et gavekort på Gjenbruken Orkanger av Tone.

De to venninnene er enige om at gjenbruksskatter er de beste gavene både å gi og få.

Fant gave Madeleine Nielsen (23) fra Eggkleiva er på bruktjakt sammen med Jenny Refseth (24) fra Trondheim/Meldal og Anna Kristine Holm (23) fra Løkken.

– Vi er innom for å se etter tekstiler, men det er jo alltid artig med gjenbruk. Jeg fant bursdagsgave til søstera mi, noen tallerkener i en serie hun har fra før, sier Jenny.

– Hvorfor liker dere å kjøpe brukt?

– Man får god samvittighet, i motsetning til å kjøpe nytt, sier Madeleine, mens

Jenny legger til:

– Tingene har mer sjarm, og det er miljøvennlig. Det er første gangen jeg er i denne butikken, og jeg liker den godt.

– Ja, det er åpent og fint her. Noen bruktbutikker er så trange at man ikke

ser varene så godt, legger Madeleine til.

– Gjenbruk er trendy

– Har dere noen bruktfunn dere liker spesielt godt?

– Ja, denne jakken, som jeg fant brukt i USA, sier Jenny, og viser til den hun har på seg.

– Jeg har funnet en del gode sko. Spesielt finsko liker jeg best å kjøpe brukt, så de er litt inngått, for det er vondt å ha på nye, sier Madeleine.

De to sier det er veldig trendy med gjenbruk.

– Motemessig så er det trendy med klær som er litt annerledes. Vi finner et annet sortiment her, sier de.

Venninna Anna Kristine Holm har funnet seg en gammel bladkurv som skal få være med hjem til Løkken.

– Jeg har vært på utkikk etter en sånn, for jeg husker vi hadde en da jeg var lita, forteller hun.

Alle aldre

Styreleder Ingeborg Lunde Sandvik i

Gjenbruken Orkanger er på jobb denne dagen, og hun har vært med butikken siden før flyttinga fra Kårmo.

– Jeg var med i styret før flyttinga også, men nå som jeg er pensjonist jobber jeg også i butikken.

Det er aldri tomt for kunder her, så det kan ikke sammenlignes med før flyttinga.

Både antallet kunder og gjennomstrømmingen av varer har økt enormt, sier hun.

Butikken er åpen tirsdager, torsdager og lørdager, og når varene legges ut på Facebook ukentlig, trekkes folk til butikken for å kjøpe det de har sett på nett.

– Det er førstemann til mølla. Vi legger ikke av varer dersom folk ringer. Det blir urettferdig, sier Ingeborg.

Kundene er fra barn til eldre, og hele spekteret mellom.

– Det kommer tenåringer her og kjøper seg klær, både jenter og gutter. Det synes jeg er morsomt.

Bøker er det noen som kommer for, for det er jo dyrt, men her selges de for en billig penge.

Faste kunder

Ingeborg forteller at overskuddsvarene hentes av Latvia-gruppen, noe som er kjærkomment for begge parter. Da går det mindre til spille.

– Vi har mange faste kunder, og vi har faste folk som drikker kaffe og prater i kafékroken midt i lokalet, forteller Ingeborg.

Hun forteller at prising av varer er noe de er blitt gode på, og at de har hvert sitt område de følger opp.

– Er vi i tvil, så googler vi, sier hun, og legger til at den stengte veien i sentrum av Orkanger har hatt positiv innvirkning på butikken.

Flere nye kunder har oppdaget butikken fordi de må kjøre omkjøring forbi. Aldri så galt at det ikke er godt for noe, altså.

Hvorfor benytte merkeverksted?

Fordi vi kjenner bilen din bedre enn noen andre, og tar vare på den slik den fortjener. Dessuten har påstanden om skyhøye timepriser og dyre originaldeler har gått ut på dato for lengst. Vi har konkurransedyktige priser.

Godkjente merkeverksted

John Bjarne Gujord (til venstre) noterer på tavla. Geir Ove Stolsmo er nok helt enig i innholdet.

Nautus AS har tilhold i musikkrommet på gamle Halsa skole.

Foto: John M. Myrhaug

Livreddende arbeid for millioner i klasserommet:

- Det er nok ikke

mange som har hørt om oss

Etablerte sitt eget selskap da en stor internasjonal aktør takket for seg i Norge.

HEIM

JOHN M. MYRHAUG

I 2012 vedtok kommunestyret i gamle Halsa kommune å legge ned tre grendeskoler og samle samtlige elever på Halsa barne- og ungdomsskole (Habus) på Liabø. Et av skolebyggene som ble stående tomt, var Halsa skole på Halsanaustan.

Men bare et par år seinere ble Stornaustet Halsa kultur- og næringsbygg SA etablert. Fra 1. januar 2015 fikk foretaket overdratt bygget gratis fra kommunen. I dag er det flere leietakere i det som på folkemunne bare kalles Stornaustet.

«Filial» i Oslo

Én av disse er Nautus AS, som eies og drives av den lokale duoen John Bjarne Gujord og Geir Ove Stolsmo. De har spesialisert seg på teknologisk utstyr innenfor brann- og gassvarsling til marin sektor.

Nautus AS er et relativt nytt selskap,

stiftet høsten 2023 og i drift fra 1. februar 2024. Eierne har imidlertid solid erfaring i faget. Gujord og Stolsmo var ansatt i Johnson Controls, et internasjonalt selskap med over 100 000 ansatte verden rundt, henholdsvis fra 2000 og 2008. De leverer teknologisk utstyr innenfor flere områder, blant annet brann- og gassvarling. Gujord og Stolsmo drev Johnson Controls’ avdeling i Norge på Halsanaustan, men i andre lokaler enn i dag.

– Vi var 14 ansatte ved avdelingen i Norge. Vi to var stasjonert her på Halsa og tolv i Oslo. Vi pleide å si at vi satt på hovedkontoret og de i Oslo på regionskontoret, sier Gujord med et smil.

Utvikles på musikkrommet Johnson Controls ønsket imidlertid ikke å satse videre på norgesavdelingen. Den ble avviklet, og Gujord og Stolsmo ble arbeidsledige. Men ikke lenge.

–

Vi inngikk en avtale om at vi etablerer vårt eget selskap, og bli distributør for Johnson Controls. Det var en enkel beslutning og en fordel også for dem, siden vi overtok kundeporteføljen, sier Stolsmo.

I forbindelse med etableringen, fikk de bistand av Per Arne Kaarstad i Heim Aktivum AS, et selskap som har spesialisert seg på å gi rådgivning for nyetablerere.

– Vi var jo ikke «helt blank» da vi starta eget firma, men det er likevel verd å nevne den gode hjelpa vi fikk av Kaarstad, sier Stolsmo.

I dag har de over 400 navn på kundelista, og de befinner seg i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island og Færøyene. Mellom 500 og 600 båter i alle størrelser har utstyr fra Nautus AS installert. I Norge har selskapet en markedsandel på 40–50 prosent.

I det som var musikkrommet på Halsa skole, utvikler de programvaren for produktene, mens selve produksjonen foregår

i Tsjekkia. De ferdige produktene fraktes så til Nederland, før turen går nordover til Halsanaustan, og videre ut til kundene.

Goodwill hos kunden

Det er livreddende utstyr de lager, og det er svært strenge regler for å ha brann- og gassvarslingsutstyr på plass og i orden på fartøyene.

– Dersom en båt får inspeksjon og dette utstyret ikke er i orden, får de ikke lov til å legge fra, forteller Gujord.

Derfor hender det at det blir hasteoppdrag. Det har forekommet at de har vært nødt til å sende utstyr med taxi til Kvernberget i Kristiansund, der kunden har stilt med eget fly, for videre transport.

– Båtene frakter ofte last som ikke tillater forsinkelser. Derfor har vi alltid utstyr på lager for å betjene oppdrag med korte frister, sier Stolsmo.

Og enten det er korte eller mer «normale» frister, er kundeoppfølginga

noe av det viktigste.

– Vi har kundesupport på både e-post og telefon, og det bruker vi mye tid på. Vi tar heller ikke ekstra betalt for slik support. Det gir oss selvsagt en goodwill hos kunden, sier Gujord.

Vurderer flere ansatte

Nautus AS omsatte det første året, da det altså var drift i 11 måneder, for nærmere 11 millioner kroner. De fikk et driftsresultat på i overkant av 4,1 millioner.

"Vi håper å omsette for mer enn 15 millioner i år. Så lenge vi har olje og akvakultur, ser det bra ut.

John Bjarne Gujord

Selskapet er altså godt innenfor det mange regner for tommelfingerregelen for god

lønnsomhet i en produksjonsbedrift, nemlig én million i omsetning per ansatt.

– Er det aktuelt å ansette flere?

– Vi har snakka om det, men så lagt har vi ikke lyst ut noen stillinger. Behovet er nok til stede. Men vi er forberedt på at det kan by på utfordringer å rekruttere folk. De må ha elektro- og automasjonsbakgrunn, og ut over det må de være fleksible og jobbe med både lager, salg, tilbud, support og tegning.

Stor på Sunnmøre

Nautus AS er ikke et navn som er like godt kjent som Wacker Holla Metall, Orkel og flere av virksomhetene på Grønøra. Bare for å nevne noen eksempler. Og eierne vet utmerket godt at de ikke er blant de mest kjente bedriftene lokalt.

– Ordføreren og næringssjefen i Heim har vært her på bli kjent-besøk, det er

Nautus AS har alltid

varer på lager for å kunne ekspedere hasteoppdrag.

Foto: John M. Myrhaug

positivt. Ellers er det vel bare et fåtall øst for Klettelva som har hørt om oss, humrer Gujord, og sikter til det uoffisielle geografiske skillet mellom Liabø og Valsøyfjord.

Da er det annerledes på Sunnmøre. Det er der de fleste kundene, i hovedsak skipsverft og redere, befinner seg. Det har også vært innslag av mer kortreiste oppdrag.

Nautus har levert utstyr til både

Vågland Båtbyggeri og Habus.

Enige om det meste

Det er på en litt historisk dag ST besøker Nautus AS. På gulvet inne i klasserommet står det to paller, pakket og klar for levering til en storkunde.

– Det du ser oppi disse to store pappkassene, er det utstyr for ca. 900 000 kroner. Det er vårt største enkeltoppdrag

så langt, forteller Gujord, uten at vi ser antydning til kakefest av den grunn. Gujord og Stolsmo er to nøkterne karer som går helhjertet inn for jobben, og som ikke bryr seg veldig om titler.

– Du kan godt si at vi har en «DAmodell» når det gjelder rollen som daglig leder. Vi har ei naturlig arbeidsfordeling.

Og når de jobber så tett sammen både fysisk og faglig, må de også være enige om

det meste. Ja, til og med favorittlaget i England er det samme. Beviset henger på veggen like innenfor inngangsdøra - et Liverpool-skjerf!

john.myrhaug@avisa-st.no 907 72 300

Vi er her for dere på Orkanger

Hos oss får du dyktige rådgivere som kan hjelpe deg med alt fra bank og forsikring, til eiendom og regnskap. Det gjør veien fra tanke til handling så kort som mulig, i både små og store veivalg for folk og bedrifter. Sammen får vi ting til å skje!

Marianne Eidsmo Assisterende banksjef

Børge R. Hansen finansrådgiver

Ola Hoseth Husby teamleder landbruk

Terje Meland regnskapsrådgiver

Ønsker du møte med oss i banken? Skann QR-koden

Ingrid Loe Kvernrød finansrådgiver privatkunder

Joar Andrè Berg Wuttudal finansrådgiver

Simon Eggen landbruksrådgiver

Marte Fossvoll regnskapsrådgiver

Marlin Aa Salgskoordinator/ eiendomsmeglerfullmektig

Kari Viggaklev Jensen finansrådgiver

Anne Morch Flåmo bedriftsrådgiver

Julian Gjønnes lærling

Marius Evjen eiendomsmegler/avdelingsleder

Jonas Almli eiendomsmegler/fagansvarlig

Tove Halseth finansrådgiver

Mona Øyen Bedsted bedriftsrådgiver

Marius Ekeberg lærling

Sindre Belsås eiendomsmegler

Magnus Rostad eiendomsmegler

Her ser vi ferdig isolerte rør etter å ha vært gjennom ulike prosesser med sandblåsing, kjemisk rens, rusthemming, coating og isolering.

Foto: Tenaris

eier har gitt

Grønøra-bedriften

Når stålrør i 12-meters lengde losses på Orkanger havn, utløses en symbiose av verdiskaping. Blant aktørene i denne symbiosen, finner vi Tenaris Shawcor, som kunne skilte med et driftsresultat på i overkant av 50 millioner kroner i fjor.

GRØNØRA ANDERS AASEGG MORKEN

Vi sitter inne på kontoret til general manager Orkanger og salgssjef i konsernet med ansvar for Europa og Afrika, Snorre Lillesand, siviløkonom og opprinnelig viggjabygg. Siden 1999 har han pendlet fra Trondheim til Grønøra på Orkanger for å betjene ulike roller i selskapet som har skiftet navn omtrent like hyppig som Lillesand har skiftet rolle.

Lillesand ble først ansatt som controller i økonomiavdelinga hos Thermotite, som senere skiftet navn til Bredero Shaw, deretter Shawcor og nå - Tenaris Shawcor. I løpet av denne perioden har Lillesand gått fra å være controller til general manager, via stillinger som økonomi- og administrasjonssjef, kontraktsmanager, commercial manager og business development manager. Alle stillingene, inkludert dagens senior lederstilling, har vært

forankret i siviløkonomens kompetanse innen økonomi og salg.

Ny eier Shawcor ble kjøpt opp av Tenaris den 30. november i 2023. Navnet ble dermed endret til Tenaris Shawcor. Selskapet er Italiensk og argentinsk, med finansielt hovedkontor i Luxenburg.

– De nye eierne valgte å beholde Shawcor i navnet, da navnet har et veldig godt omdømme i bransjen over hele verden, forklarer Lillesand.

Tenaris Shawcor er et verdensomspennende selskap hvor hovedsegmentet i produksjonen er stålrør til olje- og gassektoren, samt produksjon av borerør. Selskapet har 29 000 ansatte globalt.

– Coating og isolasjon av rørene er delvis et nytt segment for våre nye eiere. De har hatt noe av det også tidligere, men med oss er det snakk om en helt annen skala, forklarer Lillesand, som ser lyst på framtida med de nye eierene.

Shawcor AS

–

Tenaris er en industriell eier som vil utvikle oss. Vårt FOU- miljø, altså vår forsknings- og utviklingsavdeling, er veldig ettertraktet for dem. Vi har en ettertraktet kompetanse, og vår nye eier har god finansiell styrke som kan løfte de store prosjektene, forteller Lillesand.

Verdensledende

Og hva er det som gjør orkangerbedriften så attraktiv for store industrielle eiere?

Forklaringa er langt på vei at Tenaris Shawcor er verdensledende når det kommer til antikorrosjonsbehandling og isolasjon av olje- og gassrør.

Stålrørene som Grønøra-bedriften mottar til behandling, kommer i 12meters lengder med båt. Dimensjonen på rørene varierer fra fire til 23 tommer. I mange tilfeller sveises rørene sammen til 24-meters lengder, før det legges på et stoff som hindrer korrosjon, altså rust.

Deretter isoleres rørene. Tykkelsen på isolasjonslaget varierer fra 30 til 100 milli-

meter, alt etter kundens behov.

– Vi legger på to og to lag i prosessen gjennom fabrikken, og rørene kjøres flere ganger gjennom produksjonslinja, alt etter hvor mange lag som skal påføres. De ulike lagene kan ha ulik tetthet ut fra hvilke krav som stilles til isoleringa, forklarer Lillesand, og legger til at selskapet også har avdelinger for custom coating av diverse strukturer, samt et eget team om utfører coating på kunders baser eller skip.

Godt samarbeid

–

Tenaris Shawcor på Orkanger har i dag 130 faste ansatte. Arbeidsstokken kan imidlertid nærme seg 200 når fabrikken går for fullt.

– Når vi får inn prosjekter som krever økt med bemanning, tar vi inn midlertidig ansatte samt at vi leier inn folk fra andre bedrifter på Grønøra som vi samarbeider med, opplyser Lillesand, og legger til at et godt samarbeid med den lokale fag-

foreninga er vesentlig for å å realisere slik fleksibilitet.

Lillesand opplyser videre at bedriften har ti såkalte FOU-ansatte.

"For 30 år siden ble det satt et mål om å bli teknologisk ledende innen bransjen, samt levere de beste produktene.

Snorre Lillesand

Dette gjelder fortsatt, og med vår FOU-avdeling anses vi for å være et globalt senter for thermoisolering, forteller Lillesand.

Lønnsom

Det er ingen tvil om at Grønørabedriften lykkes godt. De siste fem årene har bedriften hatt ei omsetning på mellom 450 millioner og 570 millioner kroner. Driftsresultatet, altså overskuddet,

har ligget på mellom 50 millioner og 94 millioner kroner. Årsresultatet for 2024 er ikke offentlig enda, men Lillesand opplyser at omsetninga i fjor landet på rundt 480 millioner kroner, med et driftsresultat på rundt 50 millioner kroner.

– Vi har ligget på en resultatgrad (driftsresultatets andel av omsetning, red. anm.) på mellom 10 og 20 prosent, noe vi er godt fornøyd med.

Synergieffekt

Offshoreindustrien på Grønøra avføder en betydelig synergieffekt bedriftene seg i mellom. Når rørene kommer til Orkanger, involveres Trondheim havn. Madahl industri AS er involvert i all rørtransport på Grønøra, mens Technip FMC i stor grad involveres med å sveise rørlengder sammen til lange lengder, før de kveiles på utleggingsfartøy som ankommer Orkanger havn.

– Omtrent en tredel av det vi produseres går til sammensveising hos

Det er internasjonalt

snitt over tittelen til sjefen sjøl, Snorre

Lillesand: General manager Orkanger og salgssjef i konsernet med ansvar for Europa og Afrika.

Foto: Anders Aasegg Morken

Ola Kroken klargjør «skjøtemuffer» som kobler rørene sammen før de går gjennom prosessen med coating.

Foto: Anders Aasegg Morken

Rørene kommer inn i fabrikken med en «kitten» overflate, blant annet med rust.

Foto: Anders Aasegg Morken

Technip FMC og leveranse til deres spolebase, mens resten er egne prosjekter som skipes ut i 12-meterslengder. Vi leverer også rør til andre spolebaser, samt at det finnes produksjonsskip hvor sammensveisinga foregår på utleggingsfartøyet. Mens 2024 ble et godt år for Tenaris Shawcor, ser 2025 ut til å bli et litt roligere år.

– Vi vil ha mindre aktivitet nå i 2025. Produktmiksen endres, det blir mer antikorrosjon og mindre isolering. Men 2026 ser betydelig bedre ut, og vi er i dag

i ferd med å sluttføre kontrakter som går inn i 2027.

– Annen tidsramme

Over hele verden snakkes det høyt om å fase ut olje og gass, men Lillesand opplyser at Grønøra-bedriften ikke merker noe særlig til denne utfasinga:

– Vi har en sterk posisjon innen olje og gass. Vårt marked er internasjonalt, og internasjonalt går det med full gass. Men vi er involvert innen det grønne skiftet, blant annet ved at vi har levert rør til den første

komersielle verdikjeden til lagring av CO2 i Norge. Rørledningen Northern lights går mellom Mongstad og ut til et lagringsreservoar ved Troll-feltet. Ledningen er 100 kilometer og vi sto for antikorrosjon av ledningen her på Orkanger. Denne kontrakten hadde for oss en verdi på 50 millioner kroner. Forventet oppstart for Northern lights er sommeren 2025.

– Så du opplever ikke at dere befinner dere i en solnedgangsbransje?

– Vi har et perspektiv der vi ser for oss å

være her også de neste 30 årene. Vi ser ingen ting i horisonten eller framskrivninger som tilsier at vi ikke skal ha en rolle å spille i mange år framover. Vi er involvert i prosjekter ved blant annet Elfenbenskysten og Angola, og der er det en helt annen tidsramme for det grønne skiftet enn hva vi snakker om her til lands.

anders.morken@avisa-st.no 952 52 261

AMFI Orkanger

AMFI Oti

Sigve Seime Stokka PARTNER / ADVOKAT

Ivar Chr. Andersskog (H) PARTNER / ADVOKAT

Steffen Hopstad Solberg ADVOKATFULLMEKTIG

Snorre Kristiansen PARTNER / ADVOKAT

Ta turen innom!

Anerkjent leverandør av hovedtavler og underfordelinger

ORKLA INDUSTRIMUSEUM

buss

VI UTFØRER:

Mur og flis

ORKLA BYGDESERVICE SA Megardsveien 1, 7320 Fannrem Tlf. 905 10 945, bjorn@orklabygdeservice.no

Team Verksted Trøndelag er et frittstående, autorisert verksted for buss, last og henger. Vi har verksteder på Tiller i Trondheim og på Orkanger. I Trondheim har vi i tillegg skadeog lakkeringsverksted for tunge kjøretøy. Vi tar de fleste merker og jobber – hos oss får du alt på ett sted. Team Verksted Trøndelag har rask service og utvidede åpningstider, slik at du kan holde kjøretøyet mest mulig på veien. Vi er opptatt av å holde kostnadene nede, samtidig kan du være trygg på at vi leverer kvalitet.

Team Verksted er et frittstående, autorisert verksted for personbil, varebil, bobil og tyngre kjøretøy. Vi tar de fleste merker og jobber. Hos oss får du alt på et sted. Team Verksted har rask service og utvidede åpningstider.

Vi tar PKK, reparasjon og service uansett vekt og størrelse.

1000 kr for PKK på personbil, varebil og bobil.

Team Verksted har 26 verksteder i Norge.

Les mer på www.teamverksted.no

ÅPNINGSTIDER: Mandag - torsdag 07.00 - 21.00 Fredag 07.00 - 19.30

Vi vet hva kjøretøyet betyr for deg!

Avd Orkanger | tlf 954 35 913

Avd Orkanger | tlf 954 35 913 orkanger@teamverksted.no

/ last / henger

Team Verksted Trøndelag er et frittstående, autorisert verksted for buss, last og henger. Vi har verksteder på Sorgenfri i Trondheim og på Orkanger. I Trondheim har vi i tillegg skadeog lakkverksted for tunge kjøretøy. Vi tar de ﬂeste merker og jobber- hos

får du alt på

sted. Team Verksted Trøndelag har rask service og utvidede åpningstider, slik at du kan holde kjøretøyet mest mulig på veien. Vi er opptatt av å holde kostnadene nede, samtidig kan du være trygg på at vi leverer kvalitet.

Nye utstillinger ved museet

Gruvesafari og Lyktesafari i Gammelgruva

Museumstog på Thamshavnbanen

Barnas sommermuseum ved Rindal skimuseum og Meldal bygdemuseum

Tynset varmeservice, her representert av daglig leder og grunnlegger Bjørn Lermoen, montør og servicemekaniker i Orkland-avdelinga

Terje Gjønnes og Vegard Skjørstad, som bemanner

kontoret i Oppdal.

Foto: Jan Are Melgård

Montør Terje Gjønnes ble med over til Tynset varmeservice, da de kjøpte opp lokal kundeportefølje innafor varmepumper på privatmarkedet. 1. mai startet de nye eierne egen avdeling i Orkland.

ORKLAND JAN ARE MELGÅRD

Tynset varmeservice (TVS) har kjøpt varmepumpesatsinga til Orkland klima og kuldeteknikk, nå EnergiPartner AS, etter at OKK nylig bestemte seg for å slutte å levere varmepumper til privatmarkedet. Derfor har TVS nå etablert ny avdeling i Orkland og Oppdal.

TVS har også overtatt to av EnergiPartner sine ansatte, samt varelager, kundeportefølje og ansvar for reklamasjon og service på varmepumper som allerede er montert til privatpersoner av EnergiPartner.

Byttet arbeidsgiver

Terje Gjønnes har blitt med over til den nye TVS-avdelinga, sammen med Vegard Skjørstad – som blir avdelingas serviceleder, med kontor i Oppdal.

– Jeg blir montør og servicetekniker i Orkland og omegn, med god hjelp fra Vegard, som først og fremst har ansvar for kontorbiten. Jeg blir holdende på ute i felten, både med befaringsoppdrag og montering av varmepumper og sol-

skjerminger, sier buvikingen Gjønnes til ST. TVS driver med egen produksjon av solskjerming på Tynset. Dette startet de med for tre år siden.

– Vi har et søsterselskap som produserer markiser og screens (utvendig rullegardin med motor). Vi begynner å få et forhandlernettverk, som strekker seg over hele Norge, med flest representanter nordover. Vi jobber fortsatt med å bygge oss opp over hele landet, sier daglig leder i TVS, Bjørn Lermoen.

Fem års erfaring

– Hvor lenge har du jobbet som montør, Gjønnes?

– I litt over fem år. Jeg starta da jeg ble ansatt i OKK, og trives godt med det. Jeg synes det er kjempefint å ut og treffe folk. Folk er trivelige, og da blir det trivelig på jobb også, sier Gjønnes.

– Hvordan ser dere på markedet i regionen?

– Orkland er jo et vanvittig stort nedslagsfelt, og det er ingen store aktører som driver med varmepumper i området. Du har noen få enkeltpersoner, og så har du selvfølgelig «Coopen», men det er ingen Kjøpte

bedrifter som har spesialisert seg spesifikt inn mot varmepumpemarkedet – eller solskjerming for den del, svarer Gjønnes.

Vekstplaner

Det var Bjørn Lermoen som etablerte TVS, sammen med en kollega, tilbake i 2008. Et år senere slutta kompanjongen. Siden har Lermoen og de ansatte jobbet på med store ambisjoner om vekst. I dag har selskapet 16 ansatte, fordelt på de fire avdelingene på Tynset, Rena, Oppdal og Orkanger.

Tynset varmeservice har 16 ansatte, og omsatte i fjor for 23 millioner kroner, med et overskudd på mellom fem og seks hundre tusen kroner.

– Vi er inn i en vekstfase, og det gjenspeiles i resultatene våre. Det koster mye å etablere nye avdelinger. 1. mai i fjor åpnet vi ny avdeling på Rena, og nå åpnet vi altså på Orkanger og i Oppdal. Sånn er det, når du har ambisjoner og planer om vekst, konkluderer Lermoen.

Overtok 1200 kunder Lermoen er daglig leder, med base på Tynset. Han ser stort vekstpotensial i

orklandsregionen, samt nordover i retning Melhus-traktene.

– Da vi ble kontaktet av EnergiPartner om vi ville overta varmepumpesegmentet deres, med kundeliste og ansatte, gikk det ganske fort, og vi kom til enighet med to av de ansatte. Vi har trua på at dette k ommer til å fungere godt, sier Lermoen.

- Hvor mange kunder har dere overtatt i Orkland?

– Vi har vel rundt 1200 kunder per dags dato i Orkland og omegn, sier han, og tilføyer at de overtok EnergiPartners varmepumpesegment fra og med 1. mai.

Han ønsker ikke å røpe hvor mye TVS har betalt for varelageret og kundeporteføljen til EnergiPartner.

– Mye større potensial

- 1200 kunder er vel en god start?

– Joda, det er det, men potensialet i Orkland er relativt mye større enn 1200. Så vi håper at både nye og gamle kunder tar kontakt med Vegard og Terje. Selv om EnergiPartner kutter ut privatsegmentet på varmepumper, skal kundene vite at vi er her for å serve dem.

– Hvordan skal dere jobbe for å

oppnå potensialet?

– Vi satser jo på markedsføring, så klart, og håper i tillegg at jungeltelegrafen vil bidra. Reportasje i lokalavisa er også en del av planen for å nå ut til folk, svarer Lermoen.

–

De samme folka Gjønnes tilføyer at det er viktig at privatkundene han har hatt ansvar for som ansatt hos EnergiPartner, vet at han er klar til å hjelpe, om det skulle skje noe med pumpene de har solgt og montert hos dem tidligere.

– Kundene treffer jo de samme folka, som de har gjort tidligere, når de har ringt EnergiPartner om varmepumper. Det har stort sett vært meg de har prata med på telefonen, og Terje som har montert. Nå har vi en annen logo, men vi er de samme. Jeg håper folk føler en trygghet på grunn av det, sier Skjørstad.

Dyrtid

– Skal dere ansette flere på sikt?

– Håpet er at vi skal få på plass en montør til, slik at Terje har noen å sparre med. Planen og ambisjonen er selvsagt å

vokse, men jeg tror det er smart å begynne litt forsiktig og føle oss litt frem, svarer daglig leder Lermoen.

– Byggebransjen har opplevd konsekvensene av dyrtid i det siste. Hvordan er det for dere?

"Markedet har vært litt stille i vinter, men vi vet at det snur. Vi har rom for flere oppdrag og håper alle i Orkland og omegn ringer oss.

Bjørn Lermoen

Nå driver vi og sorterer kundelista, for å få litt oversikt og forsøke å kontakte de som har varmepumper der det er på tide med service.

Vi går inn i sesong for solskjerming nå, så vi håper på mange sånne oppdrag fremover, sier Lermoen.

Jaktet tomt med et spesielt krav:

–

Paret forelsket seg i hverandre, norsk natur og tømmerhytte-stilen.

SKAUN

INGRID S. HULTGREEN

– Norge er min kake, og Philip er kirsebæret på kaka, sier Famke Vergauwen (40) drømmende.

Hun sitter i en knallgul lenestol på kjøkkenet i det spesielle tømmerhuset de har bygd i Eggkleiva i Skaun kommune, og ser vatnet Laugen i panorama.

Ved siden av sitter mannen Philip Thys (49) i en like gul stol. De er begge fra Belgia. – Det er her vi oftest sitter med kaffe og utsikten.

Kaffen drikkes fra kopper som Famke har laget i keramikkverkstedet hvor hun jobber og er medeier i Trondheim.

Ny damejakt

Norgeseventyret startet først for Philip, som kom til Norge i 2009. Han hadde da vært sammen med ei norsk dame i 1,5 år, og var lei av pendling. Han flyttet inn til henne i leiligheten hennes i sentrum av Trondheim. – Jeg hadde lenge hatt lyst til å bo i utlandet, siden jeg har en bachelor i turisme. Det fikk jeg sjansen til da jeg flyttet til Norge.

Norge er eksotisk for meg, som er glad i å stå på ski. Snøen og kulden tiltrakk meg veldig, forteller han.

I 2013 tok forholdet til den norske kjæresten hans slutt, og Philip kjøpte seg leilighet i Rosenborg Park, som han tok over i februar 2014.

Utsikten var ett av kravene, et annet var skjermet beliggenhet for å kunne gå nakne på verandaen.

Foto: Ingrid S. Hultgreen

– Jeg var ikke ferdig med Norge, slår han fast.

–

Du var klar for ny damejakt i Trondheim, skyter Famke leende inn.

Reiselyst

Damejakten skulle imidlertid vise seg å ende i hjemlandet Belgia.

– I påska 2014 var jeg hjemme, og da møtte jeg Famke i en bursdagsfest for en felles venninne, sier han.

Famke hadde blitt kjent med vennegjengen hans, mens han hadde bodd i Norge. Og da hun, som var nyskilt, spurte om det kom noen interessante menn på festen, fikk hun høre om Philip – men at han bodde i Norge.

–

Vi pratet på festen, og dro på date

samme uke. Det var koselig på badstuedate. Den andre daten ble i Oslo, for da møttes vi på midten. Jeg hadde ikke vært i Norge før, forteller Famke.

Hun har imidlertid reist mye, både i Sør-Amerika i seks måneder og lagt ut på kjøretur fra Belgia til Sør-Afrika.

– Den kjøreturen, som jeg hadde med eksen min, endte i Senegal. Da var vi lei av korrupsjon, og snudde. Vi måtte da finne ut hva vi skulle gjøre i resten av tida vi skulle være på reise, og endte med å dra til Finland.

Vi jobbet som frivillige i en husky-fram, og ble vant til naturen, snøen og kulden, sier hun. Klimaet i Norge var derfor ikke noe skremmende for henne, da hun møtte Philip.

Ble et par

Sommeren 2014 søkte hun seg sommerjobb i Trondheim, for å se om hun kunne trives på bostedet til kjæresten. Han jobber på Rema-lageret på Sandmoen, mens hun, som hadde vært lastebilsjåfør i Belgia i 10 år, fikk seg jobb som dette også i Norge. Hun jobbet for et firma som kjørte for Schenker, mens hun i dag er en del av Franz Klammer Keramikkverksted AS.

Vennene hans hadde gitt meg i oppdrag å prøve å få ham med hjem igjen til Belgia, men det ble motsatt.

Famke Vergauwen

Jeg hadde etter sju dager bestemt meg for å bli i Norge, forteller hun.

I fire år bodde paret i den lille leiligheten med sovealkove på Rosenborg Park, mens de var på leting etter hus.

– Vi lette etter hus med utleie, slik at vi kunne ha plass til familie og venner når de kommer til Norge. Vi tenkte ikke å ha utleie, men å ha gjesteleilighet. Men når boligene selges med tanke på å ha leieinntekt, ble de altfor dyre for oss, forklarer Philip.

Naken-krav

De hadde også en del krav til boligen: For det første skulle det være utsikt, gjerne til vann, uten forstyrrende strømledninger i lufta. Det skulle være tilgjengelighet for

motorsykkel, som de begge kjører, og det skulle være mulig å gå naken på verandaen uten å bli sett av naboer. Og det skulle ikke være mer enn 25 minutter fra Sandmoen, hvor begge jobbet på den tida.

– Vi var med i budrunder på Vikhammer, Hommelvik, Viggja, Buvika og Vassbygda. De gikk alltid langt over prisantydning, og det var vi ikke villige til, sier Philip.

Det gikk over til å bli en tomtejakt for paret, og de fikk høre om ei tomt i Eggkleiva – som ligger i skråningen ovenfor bensinstasjonen, med panorama til Laugen.

– Jeg så ikke potensialet først. Det lå en gammel hytte på tomta, som Famke mente vi kunne bo i mens vi bygde nytt.

Jeg var skeptisk, men hun fikk overtalt meg, forteller Philip.

Siden det var en hyttetomt, måtte de søke om dispensasjon for å kunne bygge bolig, og de måtte søke om veirett. Dette var prosesser som tok litt tid, men i august 2017 hadde de tommel opp for å starte bygging.

– Vi var inspirert av DNT-hyttene. Vi liker så godt å være på dem, og spesielt de som er laftet. Vi ville bygge laft, forteller Famke.

Bygging

De fant en hytteleverandør i utlandet, som de fikk mye trøbbel med, og derfor ikke har tenkt å nevne med navn. Men hytta ble utvidet med en sokkeletasje, slik at de

fikk garasje og gjesteleilighet nede.

– Tanken var å ha leiligheten kun til gjester, men nå leier vi den ut gjennom Airbnb. Det er kjekt med en ekstra inntekt i påvente av rentenedgang, sier Famke.

De har hatt gjester fra land som New Zealand, USA, Australia, Tyskland, Nederland og Belgia.

– Men vi liker best å ha tomta for oss selv, så det er en midlertidig løsning å leie ut. Vi har bodd en del på Airbnb selv, og er opptatt av å ha en såpass lav pris at alle kan bo her, sier de.

Champagne på do

Det var derfor stor stas da de kunne flytte inn i huset 4. juli 2019.

– Da hadde vi med oss champagne på do, og feira at vi kunne spyle ned i et ordentlig toalett, forteller de.

– Hva liker dere best med huset?

– Stillheten og roen. Dyrelivet, rådyr og fugler … det er fantastisk, samtidig som vi har nærhet til Trondheim, sier han.

Tømmerhuset er på totalt 280 kvadratmeter, inkludert garasje. Det første spadetaket ble tatt i 2018, og de hadde hjelp til betongarbeidet, før huset kom som byggesett og ble satt sammen på åtte uker. – Vi bodde i hytta den siste tida av byggeprosessen. Men vi hadde utedo og badebalje, og måtte dusje på jobb, forteller Famke.

– Vi blir ikke lei av utsikten, for fargene skifter gjennom året. Det blir gule åkre, og

Philip og Famke ser ingen grunn til å flytte igjen fra denne utsikten og dette stille livet.

Foto: Ingrid S. Hultgreen

vi elsker jo når det snør, sier hun.

– Det fineste landet

Hver helg på vinteren er paret i Åre og står på ski, mens det på sommeren går i motorsykkelturer og fjellturer på DNT-hytter.

– Vi har ikke egen hytte, men vi har nøkkel til 500 hytter. Norge er det fineste landet i Europa. Det er så variert, med egne særegenheter for hvert fylke, sier Philip.

– Blir dere i Norge for alltid?

– Ja, men mamma ønsker fortsatt at vi skal komme hjem, sier han, mens Famke legger til:

– Mine foreldre synes jeg passer godt her. Jeg har reist mye før, men nå vil jeg kun reise rundt i Norge.

En rekke bilder i walk in-garderoben ved

soverommet, viser paret nakne på diverse fjelltopper og naturområder.

– Vi var mye nakne i naturen før, men etter pandemien er det sjeldnere at vi får ha stedene for oss selv. Nordmenn har begynt å bruke naturen mer, sier Famke.

Dermed er det jo bra de har funnet tomta som egner seg for slike utfoldelser …

Når må bilen din på EU-kontroll?

Det er ditt ansvar som eier å få bilen din EU-kontrollert og godkjent innen fristen.

Bestill time hos ditt lokale verksted

Aunbygdvegen 244, 7357 Skaun

Telefonnummer: 72 86 40 01

Franslykkja 9, 7300 Orkanger

Telefonnummer: 81 52 01 60

Indergårds Bilverksted 7316 Lensvik

Telefonnummer: 72 49 25 96

Grønørveien 3, 7300 Orkanger

Telefonnummer: 72 48 94 22

Nøsensenteret, 7320 Fannrem

Telefonnummer: 72 46 65 00

ingrid.hultgreen@avisa-st.no 958 39 535

Foto: Audhild Øye

Krydder ble tingen:

Startet egen bedrift og lærte masse

Det er mange gründertalent blant niendeklassingene ved Meldal ungdomskole. Elevbedriften Færdi krydra forsynte seg godt av prisene under Ungt entreprenørskap.

MELDAL AUDHILD ØYE

Prosjektet Færdi krydra er strengt tatt ferdig nå som det er avslutta ved skolen. Men de unge gründerne har ikke tenkt å legge ned bedriften.

– Det ble en suksess, og vi kan ikke bare slutte nå. Vi har produsert enorme mengder med krydder, sier de seks niendeklassingene som har planer om å stå på ulike stand utover sommeren.

Vil fortsette

Under Ungt entreprenørskap for Trøndelag sør som ble arrangert i Trondheim i slutten av april, gikk det mange priser til Færdi krydra. De fikk førstepremie for beste logo, førstepremie for beste stand og kundeopplevelse, samt andrepremie for beste Spis mer. Det gjorde dem ikke mindre gira på å fortsette.

Felles problem

Elevbedriften består av Marit Ratøien, David Pajewski, Kine Vatn, Johanne Anshus, Berit Hoel og Hedda Nordvoll. Forretningsideen deres var å kjøpe store mengder med krydder og blande dem i riktig forhold til ulike kryddermiks som brukes til forskjellige matretter.

– Det gir mindre rot og mer skapplass, slår Hedda Nordvoll fast.

–

Vi oppdaget at det er mange som ikke visste hvilke krydder de skulle bruke blant annet på kylling. Det endte gjerne med at det ble brukt bare salt og pepper. Dette med krydderbruk er altså et felles problem, sier Berit Hoel.

Mindre salt

De forteller at de har smakt seg fram til ulike krydderblandinger som passer til potet, taco, kylling og pizza. I tillegg til egne smaksganer har de søkt råd

hos en lokal kokk.

– Vi lærte blant annet at vi skal bruke mindre salt. Da blir maten sunnere, sier Hedda.

– Urter er også veldig viktige. De setter smak og er sunne, sier David Pajewski.

Ettersom det var om vinteren de kom i gang med elevbedriften, ble det dessverre feil tid på året for urtene.

Smakte seg fram Når det kom til krydderblandingene, røper de at krydderet til potet var minst krevende, og at den passer til det meste.

Kyllingen derimot krever mye smak. Den krydderblandingen inneholder flest kryddersorter som rosmarin, paprikapulver, smuldret kyllingbuljong, pepper, timian, oregano og basilikum. Vel og merke i et riktig forhold der det gjelder ikke å ha verken for mye eller for lite av hvert krydder.

Pizzaen trenger en mildere og rundere kryddersmak ettersom det er mye smak i selve pizzaen.

Tacokrydderet derimot er det vanskeligste å få til. Samtidig som det skal smake taco, ville de lage en litt annerledes smak. Her utfordret de smakssansene, og brukte de mye tid på å smake seg fram til riktig blanding. Her fikk de også bruk for regnekunnskaper for å komme fram til rette blandingsforhold

Lønnsomhet

Regnskap og budsjett er også en vesentlig del når det gjelder å drive en bedrift.

– Det var viktig å sette en pris som gir lønnsomhet i bedriften. Men samtidig kunne vi ikke prise oss så høyt at kundene ikke kom tilbake, sier David. Så langt har de solgt 300 krydderposer, men har ambisjoner om å selge mer.

Budsjett og regnskap er det Kine Vatn som har tatt hånd om. Så har hun også en bestefar som har drevet dagligvarebutikk på Drogsetmoen.

Gjenbruk og bærekraft

Beste stand har heller ikke kommet av seg selv. De seks krydderekspertene har opptrådt i samme forklær som er sydd av Marit Ratøien. Hun forteller at det har vært redesign i beste stil da forklærne er sydd av stoff de har fått ved skolen. Gjenbruk var det også da de i starten tok i bruk brukte tacoglass som de vasket og spraylakka lokkene på. Etterhvert som de solgte krydder og fikk inn penger, kjøpte de papirposer for å ha krydderet i. Til smaksprøvene fikk de gammelt brød fra butikken som de laget krutonger av. Prosjektet ble altså gjennomført med bærekraft og null plastikk.

Luktekonkurranse

Elevene forteller at de har brukt mye fritid, og at det har vært lange dager på skolen.

– Det har vært vanvittig mye arbeid. Vi har lært masse, men det har vært verdt det, sier Hedda.

De forteller at samarbeidet har gått relativt knirkefritt, selv om det har vært noe uenighet og diskusjoner underveis. De var blant annet uenige om hvilken aktivitet de skulle ha på standen. Flertallet gikk for en luktekonkurranse av krydder, noe som viste seg å bli en stor suksess.

– Vi har alltid vært venner, men nå er vi blitt enda bedre venner, sier Johanne.

Marit Ratøien, David Pajewski, Kine Vatn, Johanne Anshus, Berit Hoel og Hedda Nordvoll er ungdommene bak elevbedriften Færdi Krydra ved Meldal barne og ungdomsskole.

Det første krydderet som de solgte, var i brukte, rengjorte tacoglass. Foto: Privat