Kystkulturavisa 2021

KYSTKULTURAVISA 2021

HISTORISK KAVALKADE 1985–2019

Stiftelsen Frohavet – Lysøysund kystkultursenter

KYSTKULTURAVISA 2021

Leder «Annerledesårene» 2020 og 2021 har gitt oss god tid til ettertanke. Det ble ikke arrangert Kystkulturdager (KKD) i 2020, slik vi kjenner arrangementet fra før, og det blir dessverre heller ikke KKD i 2021 i god gammel, kjent stil.

Dette gir også rom for refleksjoner, og muligheter for å tenke annerledes enn tidligere.

Det å arrangere KKD har vært som en endeløs sirkel. Så snart ett års KKD er unnagjort, så starter man dagen etter med å planlegge neste års store begivenhet. Å gjennomføre KKD i Lysøysundet, har i alle tider kun vært mulig med stor innsats fra frivillige, lag og foreninger, spesielt fra Lysøysundet, men også andre deler av kommunen.

Våre tanker i disse «koronatider» går til de mange lag og foreninger som opp gjennom årene har ofret mye, både før og under arrangementet, for at dette skal kunne lykkes. Flere lag og foreninger har også hatt sin hovedinntekt denne helga. Dette har de to siste årene falt helt bort. Inntekter som skulle komme barn og unge, og andre samfunnsnyttige formål til gode i form av andre aktiviteter, har nå vært fraværende.

Kulturformidling gir heller ikke det store økonomiske utbyttet, og det er lett å se seg blind på mulighetene i

sin søken på å få dette til å gå rundt økonomisk.

nytenkning og forandring i måten vi kan formidle «den levende kystkulturen» på.

Det er brukt mye tid og energi på å få til ett vellykket arrangement (KKD) pr år, i Lysøysundet. Samtidig er potensialet stort også for flere arrangement/ aktiviteter gjennom året. Flere og ulike aktiviteter vil være med på å synliggjøre at kystkulturen er levende i Lysøysundområdet.

Det å bruke trebåter med seil og årer, som en slags «utstilling» eller «kulisse» ei helg i året, er det den beste måte å drive «kystkulturformidling» på?

Styret i Stiftelsen Frohavet er i en prosess der det jobbes med framtidsplaner og alternativ organisering av drifta i organisasjonen. Foruten markeringen av 100-årsjubileet på Asenvågøy fyr i juli, er det besluttet at noe av aktiviteten inneværende år er å utgi ei Kystkulturavis med historiske tilbakeblikk. Vi har mye bilder og materiale, helt tilbake til den spede start da dansken Mogens Juul Rasmussen startet med kystkulturformidling ved å arrangere de aller første Kystkulturdager i Lysøysundet i 1985, og fram til i dag, over 35 år seinere.

Familien Kalvå, som mange kjenner fra ulike kystkultursammenhenger, har også vært en meget stor bidragsyter ved å stille sin samling av bilder og avisutklipp tilgjengelig. Tusen takk for at dere har stilt dette disponibelt.

Kanskje får vi gjennom dette litt innsyn i hvor vi på et tidspunkt var, og hvor vi er i dag, i kystkulturformidlingen.

Kanskje gir det også mulighet til

Når man nevner ordene «kystkultur», eller «Kystkulturdagene i Lysøysundet» er det nok for mange lett å tenke seg at vi her snakker om tiden fra midt på 1800-tallet med trebåter med årer og seil, og fram til at man på 1960 og -70-tallet fikk plastbåter med innenbordsmotor eller påhengsmotorer. Det er nok ganske mye mer enn det, og også langt mer sammensatt.

Når oppstod kystkulturen????

Det skal ikke jeg begi meg ut på å spekulere i, men det jeg tør påstå, er at vi lever i, og med kystkulturen i dag, og vi vil forhåpentligvis gjøre det også i lang tid framover.

Dagens kystkultur er ganske mye annerledes enn den var for 50–100 år siden. I dag er det vanlig med store havgående fiskefartøyer med stor rekkevidde, mot tidligere små båter som drev fiske «innaskjærs». Vi har også fått nokså markante produksjonsanlegg for fisk helt opp i «fjærasteinene».

Det er også kystkultur, om vi liker det eller ei.

Fantastiske Fosen!

Gjennom alle tider har store deler av folket i dette landet hatt blikket vendt mot havet. 80 prosent av Norges befolkning bor langs kysten. Men det er ingen tvil om at bevaring av kyst— og sjøfartskultur ikke har fått samme oppmerksomhet som bygninger og kulturminner i innlandet. Store deler av verneverdige kystkulturmiljøer med naust, fiskevær, fiskehavner og fartøyer er tapt. Bare noen promiller av verneverdige fartøy er blitt tatt vare på.

Kystlandskapet er mange steder under press fra fritidsbebyggelse og annen utbygging. Mange små og store minner fra fortiden har gått tapt, men mye er også fremdeles bevart fra den tiden da sjøvegen var «Riksveg 1» og folk langs kysten levde et liv avhengig av det havet kunne gi dem.

Etter mitt syn fortjener kystkulturen alt positivt fokus den kan få. Det er viktig at den norske befolkningen får øynene opp for kystens sentrale rolle i utviklingen av det moderne Norge.

2

En kystkultur som lenge ble neglisjert på bekostning av innlandskulturen, tømrede stabbur, treskurd og rosemaling. Kystkulturdagene i Lysøysundet har helt siden starten i 1985 spilt en viktig rolle når det gjelder å synliggjøre verdien i livet langs kysten og på havet.

Hvorfor heter landet vårt Norge? Jo, det er Nordvegen, veien nordover langs kysten! Uten det grunnlaget kystens befolkning la ned helt fra folkevandringstiden og fram til i dag, hadde vi ikke hatt noe land eller vært en nasjon. For Norge er en kystnasjon.

Et mangfold av båter, havner, brygger og naust langs hele vår langstrakte kyst er et vitnesbyrd om kystens og havets helt sentrale rolle i fortellingen om Norge de siste 200 år.

«Kystkulturen» representerer hverdagens levemåte langs kysten, som oftest uten prangende materielle uttrykk. Ofte har det handlet om et liv under marginale forhold, der tilpasning

og oppfinnsomhet har vært gode egenskaper å ta med seg. Det finnes neppe noen annen delkultur med så rikt utviklede detaljer som kystkulturen, full av geniale funksjonelle løsninger på tekniske utfordringer.

Stiftelsen Frohavet har som hovedmålsetting å ta vare på fortidens, nåtidens og framtidens kystkultur.

I over 30 år har stiftelsen stått som formidler av kystkultur, og har via sine arrangement skapt et stort engasjement blant lag og organisasjoner i kommunen. Dette arbeidet fortjener etter min mening anerkjennelse og respekt. Vi har alt å være stolt av i kommunen vår. Også når det gjelder kystkulturen!

Tom Myrvold Ordfører Ørland kommune

De siste 50 årene har vi sett en etablering av flotte båtmarinaer, aktive dykkerklubber, kajakklubber og jolleseiling for å nevne noe. Disse aktivitetene viser oss at det er liv i kystbefolkningen. Dette er i aller høyeste grad aktiv kystkulturformidling i nåtid, og som gir mye glede for stor og liten.

Måtte vi snart få bukt med «koronaen», slik at vi i løpet av neste år kan komme tilbake til normalen, og sammen leve et godt og rikt kystkulturliv.

God sommer!

Ole Jonny Olden Styreleder

KYSTKULTURAVISA 2021

Mogens Juul Rasmussen og Dordi Aalbu med deres sønn Tørris (3 1/2 mnd.) under Forbundet Kystens landsstevne i Lysøysundet 1990. kystkulturdagene Lysøysundet. Foto: Fosna-Folket

Kystkulturdagene i Lysøysundet 1985–2021 HVORDAN MOGENS KOM TIL NORGE

For å bli kjent med Kystkulturdagene i Lysøysund, må vi først bli kjent med Mogens. Mogens Juul Rasmussen kommer opprinnelig fra Roskilde, en gammel dansk havneby. Her ligger Vikingeskibshallen, som rommer flere skip som er funnet under arkeologiske utgravninger i området.

Mogens var på -70 og begynnelsen av 80-tallet en av del av det kystkulturelle miljøet her. Det ble mange turer langs de danske kyster i robåt. Han jobbet som tømrer, men da han ble arbeidsledig, gikk ferden til Norge for å få jobb.

Her ble han kjent med rektor på Fosen folkehøgskole, Jon Godal. Gjennom Jon Godal fikk Mogens kontakt

med restaureringsprosjektet til jekta Pauline. Samme høst som han kom til Fosen Folkehøgskole, reiste han videre til Abelvær og ble med på et seilkurs hvor Frode Bjøru var høvedsmann.

Han ble i Abelvær i tre måneder og hjalp til med å sette ny stevn i Pauline.

Etterpå arbeidet han som frivillig på Fosen Folkehøgskole.

Sommeren etter ble Mogens med på en seiltur fra Brønnøysund til Svolvær.

Det var om bord på denne seilasen han møtte oppdalingen Dordi Aalbu, og de bestemte seg etter hvert for å stake ut den videre kursen sammen. Da Dordi fikk jobb som styrer for barnehagene i Lysøysund og Sandnes og Mogens som tømrer i snekkerbedriften Fosen Hus, flyttet de til Lysøysund i juni 1985.

TRØNDELAG KYSTLAGSSTEVNE

Trøndelag kystlags årlige stevne var dette året lagt til Mølnargården og Bjugnfjorden, og Mogens og Dordi dro til Bjugn for å få med seg stemningen.

Været var godt, det var mye folk og ca. 30 veteranbåter. Mogens ble begeistret over det han så, og bare tre uker etterpå sto Mogens og Dordi bak gjennomføringen av den første regattaen «Gammel Dansk og spekesild».

Dette var 21. september 1985.

Mogens forteller at det var bare så vidt det ble noe av. Det blåste temmelig sterkt denne dagen – det hadde det for så vidt gjort hele i hele september – og det var snakk om å avlyse. Men seilasen ble gjennomført

og en høytidelig premieutdeling fant sted i fjæresteinene.

Dette ble starten på historien om Kystkulturdagene i Lysøysundet – en festival som har eksistert sammenhengende siden 1985. På grunn av koronapandemien ble det ikke arrangert festival i 2020. Det vil heller ikke bli arrangert i 2021. Men i 2022 er festivalen tilbake, og i mellomtiden benytter vi anledningen til å gi dere en historisk kavalkade over de festivalene som har vært, og gjør oss noen tanker om veien videre. For uansett: Kystkulturdagene i Lysøysundet har kommet for å bli, og vi gleder oss allerede til neste år!

Kystkulturavisa 2021 Utgitt av Fosna-Folket Redaktør: Audhild Brødreskift Design og layout: Adesseavisen Studio Trykk: Polaris Trykk 3

KYSTKULTURAVISA 2021

1985: Den første «Spekesild-regattaen» DATO: SØNDAG 21. SEPTEMBER Arrangør: Mogens Juul Rasmussen og Dordi Aalbu «Lokalhistorie og tradisjoner er med på […] å gi kystbefolkningen en identitet, og det er nok her vi skal finne grunnlaget for Kystkulturdagenes utvikling. Livskvalitet er nøkkelordet» (Mogens i kystkulturavisa Kjeungskjæret, 1989)

sentrum. Dette var utgangspunktet for Kystkulturdagene i Lysøysund.

Mange ulike faktorer ble tatt med i beregningen da vinneren skulle kåres. Kriteriene for utregning av poengsummen besto av fem punkter: 1) Seilt eller kjørt avstand fra hjemstedet, 2) båtens vedlikeholdsmessige tilstand 3) båtens alder 4) resultatet av seilasen og 5) beherskelsen av sjømannskapet. Kriteriene har endret seg mye siden den gang, og er i dag en ren uttrekkspremie.

Holmen som mannskap, færingen «Lekamøya», med Mogens Juul Rasmussen og Per Sæther og til slutt Johan Bekken med færingen «Jonas».

Mogens, som var redaktør i Trøndelag Kystlag sin avis «Havblekka», hadde også ordnet med en annen pris, «Redaktørens pris», som skulle gå til best utkledte mannskap. Denne prisen gikk til Kjell Kalvå, Aud Klungvik og Synnøve Holmen i «Ola».

Her ligger tre av båtene som deltok i den første «Gl. Dansk og spekesild» ved sjøkanten i Lysøysund etter seilasen. Foto: Synnøve Holmen Kalvå

Den første seilasen ble nærmest arrangert som en generalprøve.

Mogens Juul Rasmussen og kona Dordi Aalbu sto bak arrangementet, og premien var en flaske «Gammel Dansk» bitter dram og en kvart tønne spekesild. Planen var at det skulle legges sild i lake i tønna, men fiskingen i parets Bindalsfæring “Lekamøya” utenfor Lysøysundet var ikke vellykket.

Mogens og Dordi hadde samlet flere fra «gammelbåtmiljøet», og den danske tømreren var allerede etter det første forsøket klar på at dette måtte bli en årlig foreteelse.

Det viktigste var ikke å vinne, mente initiativtakerne, men å skape et miljø hvor de gamle båtene sto i

Premieutdeling 1985. Fra v. Aud Klungvik, Kjell Kalvå, Johan Bekken, Ole Graneng, Espen Kalvå, Synnøve Holmen Kalvå, Mogens Juul Rasmussen og Dordi Aalbu.

Foto: Odd Kalvå

I den aller første regattaen deltok fem båter. Tjue personer hadde møtt fram for å se på. En må anta at mange av dem var i nær slekt med de som befant seg i båtene. Første vinner ble Jarl Moen i en gammel seksring som het «Namnlaus», hvor Odd Kalvå var mannskap. Firingen «Havsula» med Hans og Einar Borgfjord ble nummer to.

De andre som deltok var seksringen «Ola», med Kjell Kalvå, Aud Klungvik og Synnøve

Einar og Hans Borgfjord med «Havsula» under den første «Gl. Dansk og spekesild» i 1985. Foto: Synnøve Holmen Kalvå

4

Under seilasen stilte det også en ren jentebåt. Fra v.: Olaug Bach, Astrid Dahlsveen, Aud Klungvik og Synnøve Holmen Kalvå. Foto: Odd Kalvå

1986: Markedsdag og bildekveld DATO: 30. – 31. AUGUST Arrangør: Mogens Juul Rasmussen og Dordi Aalbu Året etter, i 1986, ble regattaen utvidet med en markedsdag på lørdag. Her ble det lagt vekt på presentasjon av gamle håndverk som båtbygging og seilmaking, og salg av blant annet tønner, tjære og grønnsaker.

«Seilasen rundt Rognsteinan, Kråka og Halvkannflua gikk i et meget bedagelig tempo, da vindens hersker ikke la den store iver for dagen».

Lørdag kveld var det bildekveld i forsamlingshuset Samklang, hvor fotograf Dan Ågren fra Fosen bildearkiv viste gamle bilder fra Lysøysund. Folk ble også oppfordret til å ta med eldre foto til arrangementet, slik at de kunne avfotograferes samme kveld. Søndag var det igjen klart for «Gl. Dansk og spekesild», og denne gangen var hele 18 båter påmeldt seilasen.

De tre første over mål: Einar Borgfjord med «Havsula», 2) Truls Berg med en nybygget færing av Olav Mølslet, 3) Jarl Moen med seksringen «Namnlaus».

Mogens Juul Rasmussen

Vinner av «Gl. Dansk og spekesild»: Ingrid Strand Fætten og Petter Seljestad i «Utro»

Redaktørens ærespris: Mannskapet på færingen Abel: Stein Eikseth, Sturla Leth-Olsen og Reidar Holden.

Dristighet og nyeste prosjekt: Johan Audal, som hadde hentet fram en gammel seksring og montert seilet, som ikke hadde vært i bruk på 40 år.

• Trøstepremien «Den glade laks»: Truls Berg • Årets Breiflabb: Phie og Johannes Borgfjord.

• Markedsboder: 12 • Været: Godt • Besøkstall: Flere hundre

Aud Klungvik og Kjell Kalvå med grønnsaksbod. Foto: Familien Kalvå

Petter Seljestad og Ingrid Strand vant «Gl. Dansk og spekesild» med båten «Utro».

Foto: Familien Kalvå

1986 var det første året med markedsboder. Foto: Synnøve Holmen Kalvå

Dordi og Mogens hadde egen bod med tønner og saueskinn. Frode Bjøru solgte produkter fra Seglloftet. Foto: Familien Kalvå

5

KYSTKULTURAVISA 2021

1987: Gamle håndverk DATO: 28.– 30. AUGUST Arrangør: Kystkulturgruppa «Gl. Dansk og spekesild»

Seilasen «Gl. Dansk og spekesild» var opprinnelsen til Kystkulturdagene. Her overrekker Odd Kalvå sildtønna og en flaske dansk bitter til vinneren i 1989, Tor Skogstad. Bak Odd ser vi Kjell Kalvå. Foto: Thomas Kothe-Næss/Fosna-Folket

«Hovedhensikten med markedet har vært å få de gamle håndverkene fram i lyset. Derfor har vi ikke sluppet til rent kommersielle deltakere» Mogens Juul Rasmussen

Fredag kveld hold Jon Godal foredrag om vern og gjenreising av gamle håndverk. Lørdag var det kapproing med 15 båter, og om kvelden fremførte Mølna teaterlag sitt nye teaterstykke «Guri Kunna». Etterpå ble det servert fiskesuppe og det ble

dans med musikk av spelemannslaget Vestavind og Rokk og Aunes trekkspill.

• Markedsboder: 33 • Besøkstall: ca. 1000

I 1987 strakte arrangementet seg over en hel uke. Allerede tirsdag 25. var båtbyggeriet Båtskott fra Stadsbygd til stede for å bygge en sjekte i et medbrakt båtskott. Båten skulle loddes ut kommende helg. Det kom også en repslager fra Danmark, knivmaker fra Snåsa, seilmaker fra Jøa, linekspert fra Skogn, en smed og en tredreier.

«Det er de samme som kommer igjen, men de har tatt med seg venner»

På Kystkulturmarkedet telte bekledning med i bedømmingen av fineste markedsbod. De fleste markedsbodene skulle selge håndverksprodukter, og kystmarkedet startet i likhet med håndverkerne tirsdag før selve arrangementshelga.

Under «Gl. Dansk og spekesild» deltok 16 båter. Etter målgang ble det tilløp til diskusjon mellom den som kom først i mål og arrangøren, da vinneren ble trukket. Først over mål: «Sigurd 1895», vinner: Hans Borgfjord og Sylvi Sæther.

Mogens Juul Rasmussen

Lysøysund før 1985: «For de ca. 800 innbyggerne sirkulerte livet stort sett hverdagslig om fiskeråvarer, sildolje og kraftfôrfabrikken, utkomme i det hele tatt, samvirkelaget og slikt. Men så kom Mogens Juul Rasmussen» (Sverre Nymoen, Vårt Blad, nr. 10/1987) «… kan våre kystkulturdager bli en motvekt til den moderne ‘plastikk-kultur’, og kan de oppmuntre også flere til å begynne å ta vare på de verdier som ligger i tradisjonene, ja – da er disse dagene blitt hva vi innerst inne har håpet at de skal være!» (Mogens Juul Rasmussen i Vårt Blad, nr. 10/1987)

1988: Gamle håndverk DATO: 22. – 28. AUGUST Arrangør: Kystkulturgruppa Kjeungen

PÅ SCENEN

Dette året hadde man hyret inn visesangeren Jack Berntsen til å underholde, og gruppa Rallarne spilte til dans.

Beste markedsbod: Frode Bjøru og Seglmakerloftet Best kledte: Bjørg Teksdal Årets breiflabb: Hans A Selliseth Breieste breiflabb: Jon Godal, som kullseilte tidligere dette året.

• Besøkende: 2000 • Markedsboder: 35

Premieutdeling etter regattaen. Fra v.: Mogens, Hans Borgfjord, Reidar Ekseth og Kjell Kalvå. Foto: Synnøve Holmen Kalvå.

Dette året ble arrangementet omdøpt til «Kystkulturdagene i Lysøysund».

Også arrangørene hadde fått nytt navn, nå het de Kystkulturgruppa Kjeungen. For første gang ble det utgitt en egen stevneavis. Avisa het Kjeungskjæret, og hadde i tillegg til programmet for dagene også artikler med temaer omkring kystkultur.

I 1988 var det kveldsarrangementer mandag, onsdag og torsdag kveld.

Fredag på dagtid ble det avholdt et Kystlivsseminar i samarbeid med Skoledirektøren i Sør-Trøndelag.

Seminaret var beregnet på lærere, museums-/historielagsfolk og andre med interesse for kystkultur. Om kvelden var det temakveld på «Samklang», hvor man skulle debattere «Kystkulturens rolle i dagens samfunn».

6

Under dagene var det også en debattkveld om forurensningen i havet: «La havet leve», en problematikk som må sies å ha vært forut for sin tid.

NYTT AV ÅRET

Dette året ble det opprettet en håndverker-/husflidspris på kr. 5000 til en av bodene. Kriteriene var materialforståelse, materialforbruk, fremstillingsteknologi og formgiving. Jon Godal, fylkeskultursjef Knut Møller og sømlærer Marit Brevik i Ørland husflidslag skulle være jury. I invitasjonen til aktuelle håndverkere ble det oppfordret til å gå i tradisjonelle klær, og å legge arbeid i utformingen av markedsboden.

Også her kunne det vanke en premie, hvor man ble vurder på bodens utforming, klesdrakt, presentasjon av produktet og egen person (!) Den første Håndverksprisen gikk til Amy Lightfoot og Sjøvottprosjektet.

De lokale skolene hadde lagt inn roing i undervisningen, og hadde egen kapproingskonkurranse i vågen. Lørdag var lagt inn som skoledag, med natursti var også en av oppgavene.

I kapproinga dette året deltok 22 båter, mens det i regattaen var 24 påmeldte.

Hovedpremien dette året gikk til Hans Borgfjord.

Marit Brevik, Amy Lightfoot og fylkeskultursjef Knut Møller. Det ble til slutt Lightfoot som ble vinner av prisen på 5000 kroner.

Foto: Mogens Juul Rasmussen

Marit Brevik, repslageren Sten og Jon Godal. Brevik og Godal var i juryen som skulle avgjøre hvem som skulle få den første Håndverks- og husflidsprisen under Kystkulturdagene.

Foto: Mogens Juul Rasmussen

Det var populært med veteranmotorsykkelopptog gjennom «Soinnet». Foto: Thomas Kothe-Næss/Fosna-folket

1989: En reise gjennom Fosen i fortid og nåtid DATO: 21. – 27. AUGUST Arrangør: Kystkulturgruppa Kjeungen

NYTT AV ÅRET

Kjeungkortet ble lansert. Dette var et støttekort for arrangementet, hvor man fikk redusert inngang på delarrangement og rabatt på enkelte produkter i markedsbodene.

I 1989 var det også for første gang veteranmotorsykkelopptog med kåring av favorittsykkel.

Håndverkerprisen: Ørland Husflidslag

PÅ SCENEN

Fredag kveld var det visekveld i «Samklang», mens det lørdag var kystkulturkveld på «Varden» med sang, musikk og teater.

«Plastkultur og moderne fjas er bannlyst under Kystkulturdagene i Lysøysundet» Ole Eggan, Brita Tårnes og Mogens Juul Rasmussen i arrangementskomiteen til Fosna-Folket)

I uka: Forfatterkveld med Jan Even Lian, Politisk debattkveld. Tema: «Kan vårt ‘Kulturliv’ gi arbeidsplasser, og er det politisk vilje til å satse på det?»

Lokalhistorisk vandring i Olden.

av trøndersk kystkultur i forbindelse med Forbundet Kystens landsstevne, som skulle arrangeres i Lysøysund året etter. Det ble også drøftet et opplegg for et desentralisert lærerkurs i lokal historie i samarbeid med Trondheim lærerhøgskole.

• Markedsboder: over 40 Beste bod: Bjugn Bondelag • Besøkstall: Minst 6000 • Omsetning: 520 000. 7 prosent av dette tilfalt Kjeungen.

«Seilvinden var utmerket.

Rovinden akkurat passe. Solen skinte, og vaffeljerna gikk varme. Et yrende liv hvor praten gikk og penger skiftet eiere ved de mange bodene. Ja – til og med formannskapene i Ørland og Bjugn var nesten venner denne helgen.»

Thomas Kothe-Næss, Fosna-Folket

Fredag var det seminar for historie- og museumslag om historie og tradisjoner på Trøndelagskysten. Formålet var å komme fram til en felles markering

Ivrige kapproere på startstreken. Foto: Thomas Kothe-Næss/Fosna-Folket

Odd Kalvå blåser i luren for å starte kapproinga. Foto: Thomas Kothe-Næss/Fosna-Folket

7

KYSTKULTURAVISA 2021

1990: Forbundet Kystens landsstevne arrangeres i Lysøysund STIFTELSEN FROHAVET BLIR DANNET

16. desember 1990 blir Stiftelsen Frohavet – Lysøysund kystkultursenter stiftet.

Stiftelsens skulle stå som eier av Lysøysund kystkultursenter, og eventuelt. andre eiendommer som kunne knyttes til kystkulturarbeidet. Stiftelsen skulle også utvikle og vedlikeholde kystkulturarbeidet i regionen ved å stille lokaler til rådighet for lag, foreninger og organisasjoner som 1) Fremmer bevaring og bruk av tradisjonelle fartøy, bygninger, anlegg og kystmiljø, 2) Driver opplysningsarbeid som øker forståelsen for verdien av tradisjoner i vår kysthistorie, 3) Vedlikeholder og utvikler tradisjoner i næring og håndverk, sjømannskap og livsform og 4) Tilrettelegger for skoleelever, studenter og forskere slik at historisk og ny viten kan formidles og utvikles.

Grunnkapitalen til Stiftelsen skulle være kr. 500 000. Sommeren 1991 hadde man kommet opp i kr. 375 000. Hver andel var for privatpersoner kr. 1000, og for bedrifter kr. 5000. Bjugn kommune hadde gått inn med kr. 200 000, Kystkulturgruppa Kjeungen med kr. 100 000. De resterende 200 000 skulle dekkes inn av private og næringsliv.

Mogens ønsker ordet, men Leif Skei er ikke helt enig. Foto: Fosna-Folket

DATO: 22. – 29. JULI Arrangør: Kystkulturgruppa Kjeungen Dette var Forbundet Kystens niende landsstevne, og det første som ble lagt til Trøndelag. Kystkulturgruppa Kjeungen hadde tidligere på året blitt kåret til årets beste kystlag, og skulle nå stå som arrangør for stevnet. I forkant var over femti personer engasjert i seks ulike komiteer med hvert sitt ansvarsområde.

Fra årsskiftet 1990 fikk Kjeungen eget kontor i Lysøysund. Greta Solbakk Melvær bestyrte kontoret som holdt til den gamle bankfilialen ved sjøkanten i «Soinnet». Fire måneder før det hele braket løs manglet de fremdeles både PC og kopimaskin, men dette var første skritt på veien til det Mogens så for seg skulle bli et senter for kystkultur. På dette tidspunktet, tre år etter opprettelsen, var Kjeungen et av de ti største kystlagene innen Forbundet Kysten, og hadde 130 medlemmer. Ti personer var heltidsengasjert i forkant av landsstevnet, en av dem var Hans Borgfjord, bonden fra Vallersund som gjennom hele livet var lidenskapelig opptatt av båt og sjø.

8

LANDSSTEVNET

Landsstevnet varte i en hel uke, og startet med «Vi ror til kirke» fra Mølnargården og over til Bjugn kirke søndag 22. juli. I dagene som fulgte var det samseiling både fra Uthaug havn og Villa fyr, alt etter som du kom sørfra eller nordfra. Det var seilskole og bryggekafe på Tinboden, Mølnargårdsspel og filmer med kystkulturelt innhold på Ørland kino.

Men det offisielle arrangementet var lagt til Lysøysund, og hit kom de fleste i løpet av onsdag og torsdag.

Under landsstevnet dukket D/S Hansteen opp på uventet på besøk, og det ble bestemt at én krone av hver inngangsbillett på ti kroner skulle gå til stiftelsen Hansteen. Også jekta Pauline tok turen til Lysøysundet denne helga. Det mest spektakulære, og det som nok fikk mest medieomtale, var imidlertid besøket av tre pomorskuter som kom fra Arkhangelsk.

Problemer med innreisetillatelsen førte til at de i første omgang fikk beskjed fra Utenriksdepartementet om

å forlate Lysøysund. Rett etter murens fall ble det imidlertid et folkekrav om at de russiske skutene og mannskapet måtte få bli, og russerne gjengjeldte imøtekommenheten ved å spille på et medbragt klokkespill som var hengt opp i riggen, og invitere til te kokt på samovar. Det hele løste seg heldigvis til slutt, skutene fikk bli, og ble et populært innslag under landsstevnet.

Det kom ut flere aviser med omtale av Kystkulturdagene: Spesialutgave av Havblekka, Kjeungskjæret og en ekstrautgave av Fosna-Folket – «Kystkultur-Ekstra» – som bare var tilgjengelig i løssalg i forbindelse med Landsstevnet.

• Antall båter: Ca. 100 veteranbåter og 300 båter totalt • Boder: 100 • Besøkende: 20-25 000

«Vi har takket nei til kjendisartister, juggel og tivoli» Mogens Juul Rasmussen, Adressa 29/6 1990

Stiftelsen Frohavet/Lysøysund kystkultursenter skulle for framtida bli teknisk arrangør for Kystkulturdagene, mens Kystkulturgruppa Kjeungen fikk ansvaret for seilaser, kapproing og aktiviteter for barn.

Stiftelsen hadde planer om å etablere fire hovedaktiviteter: Historisk dokumentasjonsarbeid med utstillinger og oppbygning av et kystkulturbibliotek, kontor og base for de årlige Kystkulturdagene, etablering av andre kystkulturaktiviteter og en tilknytning til Forbundet Kystens landsplan for kystkultur med etablering av et skyss/åreskifte langs hele Norges kyst. Dette innebar etablering av enkel overnatting og sanitæranlegg.

Interimsstyret besto av Brita Moen Tårnes, Edith Viken Braseth, Anne Lise Valaas, Jørn Ekrem og Mogens Juul Rasmussen.

Mogens skulle bli daglig leder for den nye stiftelsen.

KYSTKULTURAVISA 2021

Kolbjørn Robertsen overrekker stevneplaketten til to av mannskapet på den russiske kotch’en Pomor. Foto: Fosna-Folket

Gjengen på stevnekontoret. Fra v.: Anne Lise Valaas, Lisbeth Robertsen, Roger Ekseth, Brita Moen, Ketil Ekseth, Synnøve Holmen Kalvå, Kolbjørn Robertsen og Kari Kvistad.

Foto: Fosna-Folket

Mellom 20 og 25 tusen mennesker besøkte landsstevnet i løpet av den uka arrangementet varte. Aldri før har det vært samlet så mange mennesker i Strandgata. Foto: Torfinn Hansen/Fosna-Folket

Espen Kalvå mottar prisen for «Best kledde gutt» av Astrid Dahlsveen under landsstevnet i 1990. Foto: Synnøve Holmen Kalvå

9

KYSTKULTURAVISA 2021

1991: Kystkultur DATO: 31. AUGUST – 1. SEPTEMBER Arrangør: Stiftelsen Frohavet Daglig leder: Mogens Juul Rasmussen Fra 1991 av gikk man over til et rent helgearrangement. Dette var første gang Stiftelsen Frohavet sto som arrangør for Kystkulturdagene, og det har de også vært siden. Også dette året fikk festivalen besøk av en russisk pomorskute, St. Nicolaus.

I mange år var det tradisjon med politisk kapproing mellom formannskapene i Bjugn og Ørland, og det var også satt av tid til politisk debatt. Denne gangen var temaet hvordan man kunne utvikle det lokale kulturlivet.

Berit Ågren, Morten Eid og Heidi Tronsmo spilte utdrag fra den musikkdramatiske enakteren «1920», og lørdag ble det holdt foredrag om middelaldertufter på Trøndelagskysten ved Kalle Sognnes.

Det var anledning til å være med på båttur ut til Asenvågøy fyr, og fra Uthaug gikk det båtskyss ut til Kjeungskjær fyr.

NYTT AV ÅRET

Leikuaseilasen ble arrangert for første gang. Dette var en uformell seilas

i hurtigruta M/S Narviks farvann.

Seilasen oppsto som en kommentar til at M/S Narvik hadde gått på grunn i leia utenfor Lysøysund i april samme år.

SYMFONI FOR SKIPSHORN

De russiske pomorskutenes fantastiske klokkespill under kystkulturdagene i 1990, ga inspirasjon til en skipshornsymfoni laget ev komponist Glenn Haugland. Symfonien fikk navnet «Musikk i leia», og skulle ha effekter som horn, klokker, tåkelurer, dampfløyter og annen spennende lyd framført av båter som deltok på festivalen. Her ble det ikke brukt noter og takter, men en enkel tidsplan og stoppeklokke. Mogens forteller: «Dette klokkespillet var en av de mest inspirerende opplevelsene jeg hadde under Landsstevnet. Samtidig fortalte en dansk stevnedeltaker at det for noen år tilbake ble framført en symfoni for skipsignaler i København. Med stor suksess deltok flere veteranskip i Nyhavn med en eller flere lyder».

Dette var bakgrunnen for at han i etterkant tok kontakt med Haugland, som hadde komponert musikken til «Kvinner ved havet» året før.

• Været: Stiv kuling og regn på lørdag, sommervarme og blikkstille på søndag • Markedsboder: 55 • Håndverkerprisen: Seglloftet v. Frode Bjøru • Ca. 30 båter med på «Gl. Dansk og spekesild» • Besøkstall: 6000

«Et eget publikum har også gammelmotoren. Da den digre dieselmotoren med dunk og smell og røykutslipp nok til å alarmere Forurensningstilsynet startet, ble karene med oljeflekker i vadmelen myke i blikket» Stein Arne Sæter, Adresseavisen

Familien Kalvå fikk sammen med Astrid Dahlsveen prisen for Best kledde mannskap for 1991.

Foto: Privat

1992: Fembøringen DATO: 10.-16. AUGUST 1992 Daglig leder: Mogens Juul Rasmussen Første år med kunstplakat og postkort. Kunstner: Axel Becker.

NYTT AV ÅRET

Fylkesordfører Arnt Frøseth (midten) var til stede for å foreta den offisielle åpningen av Foreningsbrygga, og fikk med seg litt gammelt håndverk med det samme. Foto: Terje Dybvik/Fosna-Folket

20. mai 1992 overtok Stiftelsen Frohavet – Lysøysund kystkultursenter den gamle dampskipsekspedisjonen, Foreningsbrygga, i Lysøysundet.

Brygga var på litt over 200 kvm, og med fem dekar tomt. Brygga hadde i tillegg til å ha vært ekspedisjon for rutegående dampskip, også hatt mottak av fisk og handelsvarer og drevet med salg av oljeprodukter til sjøfarende.

Fylkesordfører Arnt Frøseth var til stede lørdag 15. august for å åpne det nye Kystkultursenteret.

VISSTE DU AT …

… fembøringen ble valgt som tema fordi det i 1992 var hundre år siden åfjordingen Hans Severin Berdal bygde fembøringen «Ålen»? Båttypen skulle få stor betydning i årene som fulgte, særlig siden båtentusiastene Bernhard Færøyvik og Kristian Kiellland foretok en oppmåling av båten i 1936. Disse oppmålingene dannet grunnlaget for renessansen for råsegling, som fant sted etter at Magnar Gilde fikk i oppdrag å bygge fembøringene «Ørn» og «Hrafn» i 1974. Disse båtene ble bygget som en gave i forbindelse med 1100-årsjubileet til Island dette året. Senere bygde Gilde også fembøringene «Hugin» og «Munin».

Under kystkulturdagene i 1992 holdt Einar Borgfjord og Jon Godal foredrag om fembøringen, hvor Borgfjord viste bilder fra byggingen av fembøringen «Sjøblomsten». Lørdag var det også seilas med fembøring for de som ønsket det.

10

Her er det moteoppvisning av gamle drakter i ny stil. Foto: Terje Dybvik/Fosna-Folket

1 1992 var det også Titanic-utstilling og moteoppvisning av gamle drakter i ny stil.

Omkring tjue forespørsler til markedsbodene har fått avslag på grunn av at de ikke skulle selge ting med tilknytning til gammeltida.

• 135 gjestebåter, hvorav førti veteranbåter • Besøkende: 7000 Kystkulturgruppa Kjeungen hadde dette året femårsjubileum

KYSTKULTURAVISA 2021

1993: Boks – transportemballasje gjennom tidene DATO: 9. – 15. AUGUST Daglig leder: Mogen Juul Rasmussen Kunstplakat og postkort laget av Astrid Bryde.

Første utgave av avisa «Kystkulturdagene i Lysøysundet»

NYTT AV ÅRET

Barneaktiviteter. Sandkasse, snekring av båter, tegning og maling, utstilling og musikkforestilling.

Friluftsgudstjeneste på Pomorkaia.

DEN FØRSTE DÅPEN

Torunn Adsen og Jann Helge Risvær fra Lysøya døpte datteren Katrine under den første friluftsgudstjenesten som ble holdt under Kystkulturdagene.

Katrine ble døpt av sogneprest i Bjugn, Knut Kvidaland. Torunn forteller: «Jeg er selv døpt i Jøssund kirke, og det var ikke aktuelt for oss å døpe jenta vår i en annen kirke. Men Jøssund kirke var ikke tilgjengelig fordi de holdt på å installere nytt orgel der.

Da var det presten som foreslo at vi kanskje kunne gjøre det et annet sted – for eksempel ute. Så det var hans forslag at det kunne gå an å legge gudstjenesten på kaia under Kystkulturdagene, og han søkte til biskopen og fikk lov. Det ble en flott dåp i nydelig vær. Selv om det var masse folk, var det helt stille under dåpen. Det var Anne Brit Hernes som var fadder på Katrine, og hun var også min fadder da jeg ble døpt.»

Friluftsgudstjenesten har senere blitt en årviss tradisjon under Kystkulturdagene.

«Barnedåp hører egentlig til hjemme i et kirkebygg, men da nytt orgel er under installering i Jøssund kikre, har vi valgt å utføre denne dåpen på en litt utradisjonell måte. Skulle det mot formodning bli regn, så blir imidlertid det hele flyttet til kirken»

Mogens gir beskjed om at han gir seg som stevnegeneral etter Nordiske Kystkulturdager neste år. Familien har flyttet til Dordis barndomsbygd Oppdal, og det blir vanskeligere å følge opp arrangementet. En æra går mot slutten.

Sogneprest Knud Kvidaland til Fosna-Folket før stevnehelga

«Det kryr av arrangementer etter hvert. Det gjelder å få til noe som er spesielt. […]

Kystkulturdagene er bortimot det eneste arrangementet i Fosen som ikke er laget for handelsstanden» Mogens Juul Rasmussen, F-F 6. august 1993

Det var planlagt et foredrag om Norsk Brislings hermetikk og Iddiskulturen, men været var så bra at det kom ingen tilhørere, forteller Mogens. Andre kulturelle innslag var forestillingen «Vann» med distriktsmusikere fra Bjugn, og utstillingen «Kystsamfunn skifter ham» laget ved Museumsakademiet på Stadsbygd.

• Antall båter: 170, av disse 62 veteranbåter • Markedsboder: 60 • Beste markedsbod: «Tømmerstokken» ved Jan Ole Oksvoll.

• Husflids- og håndverksprisen: «Ullas» med Eli Vingen og Berit Iversen.

• Besøkende: 7500 • Været: Sol

«Vil du ha ekthet, gammelbåter, tjærelukt, frisk luft, sildsuppe, blåskjell og lov til å gå i kystdrakt, vadmelsbukser og blankskjermlue ei hel helg, ja da er Lysøysund stedet for deg» (Vigdis Bye, F-F, 6. august 1993)

Vinnerne av regattaen i 1993. Fra v. Runar Leirvik, Frank Bessholm og Espen Kalvå.

Foto: Synnøve Holmen Kalvå

Anne Brit Hernes, sogneprest Knut Kvidaland og dåpsbarnet Katrine Adsen Risvær. Foto: Terje Dybvik/Fosna-Folket

Katrine er i dag optiker og butikksjef hos Krogh optikk. Hun bor i Oslo og gleder seg til sommerferien som skal tilbringes på verdens fineste plass, nemlig Lysøya. Foto: Torunn Adsen Risvåg

Det ble en stemningsfull seremoni. Foto: Terje Dybvik/Fosna-Folket

11

1994: Nordiske kystkulturdager DATO: 17. – 24. JULI Daglig leder: Mogens Juul Rasmussen Plakat/kort: Asbjørn Rødberg I 1994 var det tiårsjubileum for regattaen, og de siste Kystkulturdagene med Mogens som stevnegeneral.

Arrangementet varte i én uke, med et bredt program. Det ble blant annet arrangert sju kurs i alt fra Nordisk kystkulturarbeid med innlagt tur til fiskeværet Halten, sagn og teater, tauarbeid, skrivekurs, plantefarging og ikke minst seiling.

NYTT AV ÅRET:

«Elieser 6» deltok, og arrangerte turer ut til Halten. Dette ble så populært at det ble satt opp flere ekstraturer.

Stevnet fikk besøk av Colin Archer 1, og det ble også foretatt offisiell åpning av Skålmobygget. På Foreningsbrygga kunne man se utstillingen «Fra barnetegning til bruksbåt»

«Her var gamlekarene, som satte pris på båtprat, liv og håndverk. Hit dro de unge med blikk for stemning og en fest, på kjøpet fikk de ny interesse for røtter og tradisjoner» Simen Sætre, Adresseavisen

INGE JOHNSEN – MATFILOSOFEN FRA BJUGN

Inge Johnsen er bjugning, kokk og driver av flere kjente spisesteder i Trondheim. Han har blant annet vært mangeårig eier og driver av Lian restaurant. I 1994 hadde Johnsen en meget populær salgsbod under Nordiske kystkulturdager i Lysøysund.

Han forteller: «I 1994 hadde jeg akkurat tatt svennebrevet som konditor på Erichsen konditori, og jobbet som kokk under OL på Lillehammer.

I etterkant av dette ble jeg spurt av Bjugn sparebank og en næringsforening i kommunen om jeg kunne tenke meg å starte noe i hjemkommunen.

For å se hvordan dette ble, leide jeg Mølnargården og kjøkkenet/kantina på gamle Fosen vgs. Jeg opprettet enkeltmannsforetaket Mølnargården Gjestestuer, som faktisk eksisterer fortsatt.

Da Nordiske Kystkulturdager ble arrangert senere på året, laget vi en salgsbod der jeg fikk materialer av Erling og Aud Stallvik på Gjølga. Min bror Atle snekret, og vi lagde egne treskilt hvor menyen ble presentert. I

En ung og engasjert Inge Johnsen i matboden under Nordiske kystkulturdager i 1994.

Foto: Arve Stallvik/Fosna-Folket

boden solgte vi ulike, gammeldagse ting som hadde håndverk i seg, og boden var slik gamle handelsboder pleide å være. Vi solgte sylteplommer og -pærer, syltetøy, brente mandler, nykvernet kaffe i løsvekt, gammeldagse drops osv. Alt skulle være håndverk, og så kortreist som mulig.

Det å ta tilbake tradisjoner, håndverk og at alt var til fingerspissene kortreist innen mat var nok markedet ikke klar for den gangen. De som handlet, gjorde det nok mest ut ifra nostalgiske følelser. Jeg tror nok mange tenkte at jeg var en som gikk mine egne veier og var en entusiast.

På mange måter startet min reise for å kjempe for mat og måltid som en kultur dette året. En reise som har vært kronglete og vanskelig, men jeg er i dag stolt over å kunne si at den var riktig. På mange måter var jeg nok både 10 og 15 år for tidlig ute med tanke på at dette ble den bevegelsen vi ser i dag. Jeg har nok alltid vært mer opptatt av filosofien og verdiene enn av pengene – så også dette året, og jeg ble ikke rik denne gangen heller

Jeg fikk en pris for standen, husker jeg. Tror nok Kystkulturdagene og året på Mølnargården har påvirket meg betydelig i forhold til det jeg har gjort etterpå!

Inge Johnsen har i årene etterpå oppholdt seg mye nær og på den kulturhistoriske matveien. I tillegg til å ha drevet restaurantene på både Ringve og Sverresborg, har han mottatt Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris og jobbet spesielt med måltidsglede for barn og eldre. Andre oppdrag har vært fast levering til Rosenborgs A-lag og Lade gård, i tillegg til faste engasjement på NRK TV og radio. Han har helt siden ungdomsdagene vært interessert i lokal, kortreist mat, noe han nå viderefører gjennom Liantunet.

Han har også eid og drevet Lian Restaurant i 17 år.

KYSTKULTURAVISA 2021

En annen kjent lokal aktør som har hatt stor suksess i etterkant av deltakelse på Kystkulturdagene er Romstad gård. De deltok også for første gang i 1998. Her er det Mogens og sønnen Tørris som handler varer hos familien Romstad. Foto: Synnøve Holmen Kalvå

Og repslageren kom dette året også. Foto: Arve Stallvik/Fosna-Folket

«Suksess? Ja, vi må vel si det. Jeg sa på forhånd at vi skulle ha 20 000 her, og jammen tok jeg ikke mye feil. Salget har vært glimrende. Været likeså.

Og vi har hatt massevis av hyggelige overraskelser utover uka», fortalte Brita Moen til Adresseavisens Simen Sætre. Her sammen med Mogens på hans siste Kystkulturdager som leder. Foto: Arve Stallvik/Fosna-Folket

Så mange som 20 000 mennesker var innom Lysøysundet under Nordiske kystkulturdager i 1994. Foto: Arve Stallvik/ Fosna-Folket

Det var full aktivitet i matbodene, og lang kø utenfor. Foto: Arve Stallvik/Fosna-Folket

13

KYSTKULTURAVISA 2021

1995: Tema: Folketro DATO: 11. – 13. AUGUST Daglig leder: Anne-Grethe Aase Plakat/kort: Tone Ek Åpning ved ordfører Helen Harsvik

NYTT AV ÅRET

Jollestafett, tre etapper over sundet.

PÅ SCENEN

En sammenslutning som kalte seg Kirkegruppa, satte dette året opp forestillingen «Jeg er en seiler på livets hav». Foran fra venstre: Terje Rømmen, Olfrid Finseth, Brit Alset. 2. rekke: Sverre Hafell, Jarle Håbrekke, Martha Stormo, Mette Eggan, Jan Mandal, Ruth Rein, Knut Kvidaland. Bakerst: Per Henning Moan og Johan Rein.

Sør-Trøndelag Teaterverksted satte i samarbeid med Stiftelsen Frohavet opp forstillingen «Sangen fra Utvær».

Frode Fjellheim hadde komponert musikken, som ble fremført av Eirik Hegdal. Skuespillerne var Øyvind Brandtzæg, Håvar Flatmo, Ibe Hassel og Camilla Lilleengen.

«Jeg er en seiler på livets hav», ble framført av Kirkegruppa, som

måtte spille to ekstraforestillinger for at alle interesserte skulle få med seg stykket. Det var også laget en utstilling over de ti første årene til dagene. Både fredag og lørdag var det plattdans med «Gamle Kongsberg Akkband».

«Jeg synes det er de fineste kystkulturdagene jeg har opplevd.»

Joar Birkelund, sekretær i Kystlaget Kjeungen og ansvarlig for seilasene, til Fosna-Folket) • Beste markedsbod: Uthaug fisk • Årets husflidspris: Inger Hamnen Myran med boden «Bjørkepryd» • Været: Strålende

Elizeus Hylla får nattverden. Fra v. Johan Rein, Terje Rømmen, Sverre Hafell, Jarle Håbrekke og Per Henning Moan.

VISSTE DU AT … … Stiftelsen Frohavet vant Bjugn kommunes etablererpris på kr.

150 000 i 1995 for prosjektet «Utvikling av kystkulturen» i 1995. Prisen ble mottatt av styreleder i stiftelsen John Geir Adsen og prosjektets «far», Mogens Juul Rasmussen.

1996: Fortellerkunst DATO: 9. – 11. AUGUST Daglig leder: Ivar Haugen.

Plakat/kort: Sissel Olsen Åpning ved ordfører Arent M. Henriksen

NYTT AV ÅRET

Fra 1996 ble regattaen «Gl. Dansk og spekesild» flyttet til lørdag. Det ble også arrangert Europamesterskap i blåsekasting. Konkurransereglene ble forklart på følgende måte: «Man tager en blåse, notblåse eller russer-blåse, 2-3 kilo tung, snurrer rundt og kaster

så lang man formår. Dersom blåsa ikke blåser på sjøen eller havner i folk-skokken, kan man oppnå kast på 20-30 meter og i heldigste fall oppleve å bli historiens første Europamester før helga er omme.»

På scenen: Valsfjord mannskor og Framsteg blandakor underholdt alle tre dager. Fredag kveld var det rorbu-kveld med «skrøner og viltre historier fra kjente og ukjente» sydd

sammen av Per Einar Fjellheim, Jan Ole Oksvold og Benn Wahl på Foreningsbrygga. Lørdag var Dainstrio’n det store trekkplasteret.

«De som venter å se artister som Jahn Teigen eller Trine Rein på scenen blir nok skuffet, for det er ikke den type underholdning som hører hjemme på Kystkulturdagene. Nei, her er det det vanlige og tradisjonelle

som rår uten glitter og fjas.

La oss kalle det et glimt inn i fortiden» Ivar Haugen til Fosna-Folkets Kåre Petter Sundet i forkant av dagene

Liv i båtene. Foto: Synnøve Holmen Kalvå

VISSTE DU AT …

… Kystkulturgruppa Kjeungen i mange år hadde en egen jentegruppe for å få flere kvinner med på segling? Gruppa arrangerte egne jentetreff over ei helg, og det første ble holdt i 1986 med Liv Godal, senere Heide, som instruktør.

Til sammen ble det arrangert fire jentekurs, to på Madsøya, ett på Hoøya i Stjørnfjorden og et ved Kalvåsjøen. «Vi har god erfaring med å bruke små båter, færinger og seksringer med 2 til 4 som mannskap. Alle har en oppgave i båten.

Kurs i knop og stikk tar vi på kveldstid ved bålet. Sjøkart blir også gransket.

Stemningen og samholdet er på topp. Alle gleder seg til jentetreffet.

Men hvorfor seilkurs bare for jenter? Gruppa skriver: «Å være ballast er ok. Men det er mer givende å delta aktivt i seilingen, men da må en kunne litt.

Kanskje jentene følger at de bør kunne mer før de «tør» å ta del i arbeidet om bord. En lærer ikke uten å prøve selv. Og har en først opplevd at man får det til, da blir det straks lettere neste gang. Disse treffene har gjort oss jenter mer aktive i seilingen og lagsarbeid, noe som er et stort pluss for miljøet i sin helhet. Jentene i Kjeungen oppfordrer til slutt andre kystlag til å sette i gang med jentetreff. (Kjeungskjæret 1990)

14

Et eget shantykor med sangere fra regionen har også opptrådt under festivalen. Foto: Synnøve Holmen Kalvå

KYSTKULTURAVISA 2021

1997: Kystbygd og kjøpstad.

Lysøysund-Trondheim 1000 år DATO: 8.-10. AUGUST 1997 Daglig leder: Ivar Haugen, stevneleder Ketil Ekseth Plakat og kort: Tone Ek

NYTT AV ÅRET

• Den nye veteranbåtkaia er ferdig • Dette året fikk dagene besøk av kystvaktskipet Gaarsøy, og taubåten Squalus, som på grunn av størrelsen måtte ligge på Lysøya.

• Bacalobrygga på Lysøya er i gang

PÅ SCENEN

Fredag var det bryggedans på Foreningsbrygga med Gutta Boys og fest på «Varden» på Lysøya med Dains Trio’n. Lørdag spilte Gutta Boys på Foreningsbrygga.

• Været: Regn • Besøkstall: 13 –15 000

ARIES

Et årvisst innslag på Kystkulturdagene har vært Arnt Oskar Mokkelbost og Gerd Unni Strøm i Colin Archer-skøyta «Aries». – Vi har vel vært der mellom 20 og 25 ganger, forteller freiværingen Arnt Oskar når vi tar kontakt. Han husker ikke nøyaktig når han var der første gang, men det var på slutten av 80-tallet. – Den første gangen kom jeg ikke med båt, faktisk, men da kappro-

inga skulle starte, fikk jeg med meg en kompis, og så stjal vi oss en færing som lå i havn. Han som eide den, sprang fortvila på land og ropte: «Båten min! Båten min!» Vi ble nummer to, og den eneste takken båteieren fikk var at jeg ba ham om å holde kjeft og sette i keiper i stedet for tollepinner – det var det som gjorde av vi ikke vant! Året etter kom jeg med «Aries».

Arnt Oskar var selv med og bygde den prektige båten i 1984. Det skal bare ha blitt bygd to stykker av denne båttypen – Colin Archer nr. 105. I et engelsk bokverk om trebåter skal denne typen være omtalt som den mest elegante og mest kraftfulle seilbåten som Archer har skapt, utdyper Mokkelbost.

– Den er smalere, dypere og har mye større rigg enn de andre modellene.

Freiværingen har vært et fast innslag i jollestafetten, som har gått i tre etapper fram og tilbake til Lysøya.

Jeg tror de ble litt lei av at jeg vant, ler Arnt Oskar, som forteller at han hadde en veldig god jolle, og at han brukte lengre årer enn normalt. Men det kunne være harde bud – han har ikke tall på hvor mange årer han har knekt

Arnt Oskar Mokkelbost og Gerd Unni Strøm har i mange år vært et fargerikt innslag på Kystkulturdagene.Foto: Synnøve Holmen Kalvå

i løpet av årene. Og alt var lov, så det kunne gå skikkelig hardt for seg. En gang mangla han en mann til etappe nummer to. – Da kom de dragende med en sunnmøring. Og jeg og sunnmøringer går ikke så godt i hop.

Midt under andreetappen setter han seg til midt i sundet og begynner å ause en tom båt! Da skjønte jeg at han var kjøpt og betalt! De ville jo ikke at jeg skulle vinne! Men da han omsider kom til land, heiv jeg meg oppi – og vant det året også! Et annet år var det døtrene til seglmaker Frode Bjøru som hang seg fast i jolla med tenner og alt.

De tok årene mine og sto på. Det var den andre og siste gangen jeg tapte.

«Aries» med mannskap har også opplevd å få den lite ærefulle prisen «Årets breiflabb». – Det var ett år under «Leikuaseilasen». Vi hadde en litt sein start, og foran oss var det ei skøyte som tok sjansen på å gå innom støtta. Jeg tenkte at da måtte jo vi også klare det – men nei da, vi rente oss rett på land! Redningsskøyta lå inne i vågen, og ble tilkalt. Men i mellomtida klarte vi å bakke oss av tarren. Da redningsskøyta kom heiv jeg over en tamp til dem og lurte på om de skulle ha slep … Det året slapp vi ikke unna Breiflabben nei, humrer Arnt Oskar ved minnet.

Når Arnt Oskar skal oppsummere alle årene som gjest i Lysøysundet, forteller han om menneskene har traff der, og at det ble noe han måtte få med seg. – Hvert år, når tida nærma seg, kjente jeg bare med meg selv

at jeg måtte dit. Og at det har vært gjensidig, kommer tydelig fram når han forteller om en gang i senere tid da de seilte inn i vågen. – Vi kom inn samtidig med veteranbåtene fra Asen.

Det var nye segl på båten, så første trodde de ikke det var oss. Først når de så den tre meter lange vimpelen i masta, brøt det løs på land: «Det er ‘Aries’!» Da var det en kar på land som felte tårer. Det er den eneste gangen jeg har opplevd noe slikt.

Vi har vært langs hele kysten, men Lysøysund og Kystkulturdagene har vært noe helt spesielt, vi har aldri følt en slik tilhørighet andre steder som til Lysøysund. Det er alle menneskene og vennskapet med dem som har vært det aller viktigste hele veien.

– Sist gang vi var der var i 2019. Jeg hadde ikke sagt noe til madamen, men da vi passerte Uthaug, begynte hun å bli mistenksom. Det var lørdag ettermiddag, og regattaen hadde allerede begynt da vi kom inn i sundet.

Da var det et par-tre karer som ropte: «Dæven, der kjæm ‘Aries’ å!» De ropte: «Kom hit, kom hit, vi ska’ rydd gammelplassen din!» Og det gjorde de, og det ble en trivelig helg også denne gangen.

Nå teller Arnt Oskar på knappene om han skal selge «Aries» - det begynner å bli mye å ta vare på. Men jeg har da andre båter, sier han avslutningsvis, og utelukker ikke at det blir flere turer til Kystkulturdagene i årene som kommer.

«Aries» og eierne har mottatt to hederspriser og en håndverkspris under Kystkulturdagene.

VISSTE DU AT …

«Aries», et kjent og kjært syn for mange. Bare to båter er bygget av denne Colin Archermodellen, nr. 105. Foto: Synnøve Holmen Kalvå

… det ble åpnet et nytt håndverkssenter i Skålmobygget i 1997?

Senteret sto klart til Kystkulturdagene i 1997. Tre håndverkere, Kari V. Sundet, Anne C. Storå og Synnøve Larsen, sto bak senteret. De hadde fått støtte av Stiftelsen Frohavet. «Vi håper at senteret kan bli en levende møteplass for håndverkere og veteranbåtentusiaster, et riktig veteranbåtreir» (Ketil Ekseth, daglig leder i Stiftelsen Frohavet)

15

I 1998 var det Arnt Oskar Mokkelbost og Gerd Unni Strøm på «Aries» som vant Håndverkerprisen med sine håndsydde antrekk i seilduk. Her er medlemmer i Kjeungen i noen av antrekkene sammen med vinnerne. Fra v.

Joar Birkelund, Synnøve Holmen Kalvå, Egil Ekseth, Arnt Oskar Mokkelbost, Petter Seljestad, Gerd Unni Strøm og Elin Rånes. Bak: Svenn Gunnar Andersen, Odd Kalvå og Harald Rånes. Foto: Kystlaget Kjeungen

1998: Småbåten og heimstøa DATO: 7. – 9. AUGUST Daglig leder: Ketil Ekseth Plakat og kort: Jann Helge Risvær Åpning ved ordføreren i Osen, Einar Hepsø

toradergruppe og forestilling av Mølna Teaterlag, før det hele ble avsluttet med dans.

PÅ SCENEN

«Men selve rammen rundt arrangementet vil i år som tidligere være det vakre Lysøysundet med den vakre skjærgården utenfor, omkranset av havet, blinkende blått i solgangsbrisen, mens den store tilstedeværelsen av veteranbåter, gammelt handverk og mattradisjoner synliggjør vår felles kulturarv, her, i ei lita bygd, ytterst ute på Trøndelagskysten.»

Fredag kveld var det «Fosenkveld i Lysøysundet» på utescenen ved Skålmobygget. Fosen Regionråd hadde regien, og konferansierer var Svanhild Sveaas Skrødal og Michael Momyr. En egen fosenfanfare komponert av Ola Kai Ledang ble framført på vikinglur av Steinar Uddu, Gisle Askheim og Frode Askjem, og en rekke kulturelle innslag fra store deler av Fosen kom på rekke og rad, blant annet en mannekengoppvisning med antrekk fra Ellinor Flor. Senere spilte det lokale bandet Majesty til dans på «Varden». Lørdag var det kulturkveld med Stein Eikset som konferansier.

Her var det prisutdelinger, Shantykor,

16

Daglig leder, Ketil Ekseth, i stevneavisa)

Husflids- og håndverkerprisen: Gerd Unni Strøm og Arnt Oskar Mokkelbost i «Aries» • Været: Vått

1995. Prisen Den glade laks gikk til båten som seilte raskest og som var mest stilig. Prisen gikk til geitbåtfiringen «John Anders» ved eier og høvedsmann Ole Aarsund.

Her er det Ivar Nordstrøm som er om bord. Foto: Joar Birkelund

KYSTKULTURAVISA 2021

1999: Kystens mattradisjoner DATO: 6. – 8. AUGUST Daglig leder: Hege Olden Plakat og kort: Sissel Olsen

Kystkulturdagene ble dette året ikke åpnet av ordføreren i Bjugn, slik skikken var, men av politiker i Kystpartiet og hvalfanger Steinar Bastesen. I stedet for åpningstalen, ble det i stedet ordfører Arent M. Henriksen som holdt avslutningstalen ved Skålmobygget søndag ettermiddag.

NYTT AV ÅRET

Dette året var det friluftsgudstjeneste med biskop Finn Wagle, i samarbeid med den lokale presten Jørund Grønning. Arrangørene hadde også hyret inn en finsk komponist – Toumo Haapala, som hadde regien på en konsert/perfomance/kulturforestilling lørdag kveld.

PÅ SCENEN

Fredag var det plattdans ved Skålmobygget med Jan Borseth.

Lørdag ble det sang og musikk på veteranbåthavna med blant annet Knut Kvidaland og James Dickinson – «Ute på bryggekanten», etterfulgt av

en kulturforestilling med korps, kor og band regissert og satt i scene av den finske komponisten Toumo Haapala.

Fredag hadde Mølna teaterlag teaterforestilling, og lørdag og søndag kunne publikum se en forestilling med utgangspunkt i «Den siste viking». Eva Peggy Stensønes og datteren Ann Helen var også i Lysøysund denne helga, og underholdt fra utescenen.

STEVNEMALEREN

Det å ha en egen stevnekunstner eller stevnemaler har i mange år vært en tradisjon under Kystkulturdagene i Lysøysund. I 1999 var det Nordlandsmaleren Elling Andersen som var invitert. Som femtenåring reiste Andersen til sjøs og var borte i 13 år. Den sterke tilknytningen til havet var årsaken til at kunstneren foretrakk å male motiv som hadde med havet å gjøre. Fra å være en hobby og en bi-inntekt, tok han i 1992 stedet over i kunstnerlivet på heltid. I tillegg til å ha med mange malerier fra tidligere produksjon, satt også Andersen nede på stevneområdet og malte under arrangementet.

I mange år var det tradisjon å ha en egen stevnemaler på Kystkulturdagene. Her er det Elling Andersen som maler båter på veterankaia. Foto: Synnøve Holmen Kalvå

1990. Trine Moen som vert i Kystlaget Kjeungens bod under landsstevnet i 1990.

Nils Lerstad i bodåpningen. Foto: Joar Birkelund

1993. Mogens i full sving under kystkulturdagene i 1993. Foto: Terje Dybvik/ Fosna-Folket

17

2000: Feskarbonden DATO: 11.–13. AUGUST Daglig leder: May-Grethe Antonsen Plakat og kort: Rune Larsen Åpning ved administrerende direktør for Fosen mekaniske verksteder, Anna Synnøve Bye Besøkstall: 6000 billetter, de under 16 gratis + 1000 fribilletter

PÅ SCENEN

Denne helga kunne arrangøren friste med familieshow med Frode Alnæs og barneshow med Kai Robert. Fredag kveld var det plattdans med Jan Borseths orkester, mens det lørdag var kultur- og humorkveld med blant annet Leidulf Hafsmo, kor og band.

HANS

For mange som har vært trofaste gjester på Kystkulturdagene, er det kanskje én spesiell, ruvende skikkelse som har vært et kjennetegn. Hans Borgfjord. Han gikk bort i 2019, men har satt sterke spor etter seg i veteranbåtmiljøet. Han var egentlig bonde, men levde og brant for sjøen, kysten og kystkulturen. Hans var godt gift med Bårna, men hadde også en annen stor kjærlighet: Laksbåten. I et stykke i stevneavisa for 1998 forteller han om båten, minner knyttet til oppvekst og starten på veteranbåtrenessansen. Til minne om en go’kar og en kystens forkjemper!

Hans var høyt verdsatt og respektert i veteranbåtmiljøet. Han var humørfylt, tydelig og engasjert, og var ikke redd for å prøve nye ting. I 2009 var han mentor da innspillingen av TV-programmet «Farmen» fant sted på Trøndelagskysten, og samme år fikk han Sør-Trøndelag fylkes kulturpris sammen med sønnen og båtbygger Einar. Her er Hans fanget i et lunt øyeblikk på Mølnargården.

Foto: Joar Birkelund

18

Laksbåten

- det e no båten min læll!

AV HANS BORGFJORD

Det er en treroms spissbåt, 21’ 7’ lang og 7’ 10’ bred (6,5 m lang og 2,55 m bred), bygd av furu på furu spant og askreime. Far min kjøpte båten i Lofoten i 1927 for å bruke den til laksnotbåt. Da var den tre år gammel og brukt som leverbåt – til å ro lever fra fiskerne og til trandamperiet.

I 1989 var jeg i Gratangen på Kystens stevne. Vel i havn etter seglinga, fikk jeg se «lillesøstra» til «Laksbåten», en 2,5 roms båt, detalj for detalj lik min. Innvendig framme i båten sto svimerka «M. Henriksen, Hemnesberget 1938». Så det er vel det nærmeste vi kommer en fødselsattest for «Laksbåten». «Bygd i Hemnesberget i 1924».

Far min, Johannes, var født i 1900, og han var helårs fisker. I den stille perioden på våren var far heime og hjalp til med våronn og slåttonn. Nå hadde han laksnøter i Kvaløya utafor Valsøya. Min første erindring fra båt og sjø, er at jeg lå godt innpakka i framskotten på «Laksbåten». Mor var med, og i en lakskasse i «feskrommet» var det store, blanke fisker. En var så stor at spolen og noe av fisken stakk over kanten.

Mor mi, Hanna, var fra Haldorhamn. Hun var fullbefaren i båt, og fra hun var jentungen måtte hun og søskena være med faren, Sivert, som var «løkttennar», når han så til fyrlyktene. De hadde blant annet lykta på Flatøya i Melstein, så det var mange og lange roturer og freske seglturer. «Laksbåten» ble flittig brukt til heimfiske. Jeg fikk tidlig være med på seisjøen, med småfiskline og sildegarn, og om våren med smågarn i Tranøyråsa.

Far solgte motorbåten og sjøbruket som hørte til den i 1939 for å overta gården, men fikk ikke så mange åra som bonde, da han døde i 1944. Nå ble jeg bestefar Hans (f. 1872) sin rorskar, og han ble min læremester.

Når vi var på sjøen og det så sant var en liten bris, ble det mastra opp og segla. Og den kunsten kunne han, etter blant annet 22 år på Lofoten. Når bestefar om vinterdagene satt med garnbøting inne i kjøkkenet, satt jeg med min garnbinding. Med god hjelp ble det et lite garn, 28 masker dypt og med never til fløt. Dette garnet var «rompgarn», festa som siste garn på bruket, og fiskene på det var mine.

Noe jeg minnes godt fra turene med bestefar, er aldri å feste et skaut eller drag, som ikke med et lite rykk kunne løses. Noe annet som er ukjent i dag, er «å ta

støyten» når vi kom mot støa. Når vi nærma oss land, var det med årelommen å stoppe båten, hoppe i land, legge en lunne under framstemna og så trekke på. Var ikke båten i daglig bruk, ble den satt på lunner inne i naustet, der den sto klar til neste tur ut. Alltid god og tett. «Laksbåten» har enda det originale draget under kjølen! Våren 1950 var siste våren jeg var med bestefar. Han ble skral, så siste smågarnstrugga med fire garn står fremdeles i naustet. Han døde våren 1952.

Jeg ble helårsbonde, og nå måtte turer med «Laksbåten» legges til søndag og mellom fjøstidene. Så ble det gifting og etter hvert fire unger. Bårna, kona mi, er nok fremdeles av den mening at jeg til tider prioriterte søndagstur på sjøen fremfor ungepass, og noe er det vel i det. Heldigvis ble familien med etter hvert, og det ble turer ut til Jesinga og Årværet, alt etter som vinden var.

En gang kryssa Johannes, Einar og jeg oss opp til Skjelholmen i frisk nordøst bris. Heim til Sandnesvågen segla vi på en halv time. Det var freskt!

Segla ble etter hvert svært dårlige, og i 1978 ble det sydd nye. Etter beste evne ble gammelsegla kopiert.

De hadde gjort tjeneste siden 1927.

I 1982 ville Hilde, min nyforlovede datter, og hennes Bjørn. Låne «Laksbåten» for å segle opp til Vikna, Bjørn sin heimplass. Jeg sa at «Våga di livet, så våga æ båten!» Den gang ble dette sett på som en vært vågelig tur. Bjørn, Einar og jeg segla heim igjen i fin nordvest bris. Etter 21 timer under segl var vi i Sandnesvågen.

Siden har det blitt mange turer mellom Vikna og Vallersund uten at denne tida er straffa. En tur sørover Folla ei beksvart augustnatt sitter godt i minnet.

Frem til småbåtstevnet i Roan i 1985 var vi stort sett eneste båt under segl. Siden har vi, som alle vet, fått selskap. I dag står «Laksbåten» i naustet ved Sandnesbrua klar til å settes på sjøen når det skal være.

Der har den selskap av blant annet en gammel Åfjords storfæring og en liten Bindalsfæring, og rundt omkring henger mye av det gamle sjøbruket som var helt livsnødvendig for far min, bestefar og oldefar. Tause vitner som kan fortelle sin historie til mine barn og barnebarn, seks generasjoner, - det som kan kalles manns minne.

Og båten min, ja, det er «Laksbåten»

KYSTKULTURAVISA 2021

2001: Trafikk og samferdsel DATO: 10. – 12. AUGUST Daglig leder: May-Grethe Antonsen Plakat og kort: Snorre Arnevik

«Det blir ikke ballonger, plastikk og finstas i Lysøysund denne helga» Anne Marie Løkken, Adresseavisen

I forbindelse med temaet trafikk og samferdsel var det dette året defilering av fremkomstmidler til lands og til havs. Hansteen var en del av temaet, og tok med passasjerer fra Brekstad til Lysøysund fredag, med retur søndag.

Dampseileren tok også med publikum ut på timesturer i farvannet utenfor «Soinnet» gjennom helga.

Hansteen på vei hjem fra Kystkulturdagene.

Begge foto: Synnøve Holmen Kalvå

– Hvorfor er Kystkulturdagene så viktig?

– De har stor betydning for bygda.

De gir et unikt samhold og gjør at lag og foreninger kan bestå.

Overskuddet blir fordelt på dem, De baserer all driften på den summen.

– Hva gjør Kystkulturdagene med lysøysundingen?

– De gir masse selvfølelse. Vi er stolte av at en så liten bygd kan arrangere et så stort stevne.

– Har dere evne til å fornye dere hvert år?

– Vi prøver å fornye oss. Men samtidig er det viktig å beholde det gamle. Jeg tror folk kommer tilbake selv om vi beholder mye av det samme. Grunnlaget for Kystkulturdagene beholdes. Men det skal ikke være slik at har du vært her en gang har du sett alt.

(Daglig leder May-Grethe Antonsen i Fosna-Folkets «Sommerpraten»)

Hansteen ved kai

Det var ventet 65 utstillere, og markedsbodene var så populære at det var ventelister på utstillere som ville delta.

PÅ SCENEN

Fredag kveld skulle Ole Ivars spille på plattdans. På grunn av det dårlige været ble det innkalt til krisemøte fredag ettermiddag. Da værproblemet ble kringkastet over speakeranlegget, troppet det opp 30 dugnadsarbeidere foran scenen med hammer, spiker og

presenning. Senere samme kveld danset omkring tusen personer til musikken fra det kjente dansebandet. I løpet av helga kunne man også oppleve en kulturkveld med Taubekameratene, skuespill med elever fra Fagerenget skole, friluftsgudstjeneste og seilaser.

Avslutningsseremonien ble foretatt av Ytre Kopparn Brass.

• Besøkende: 5000 • Været: Sørvest og regn

2002: Skipsleia – livsnerven til sjøs DATO: 9.–11. AUGUST Daglig leder: Anne Nygård Plakat og kort: Snorre Arnevik

«Kystkulturdagene er ikke for kommersialisert, men har ennå sjel i seg.»

Tove Bolstad, gjest i moderne båt

Fredag startet Kystkulturdagene med en auksjon over antikviteter og kulturkveld. Lørdag kom redningshelikopteret fra Ørlands og demonstrerte en redningsaksjon hvor de plukket opp tre skipbrudne.

Som en del av årets tema kom Kystverkets båt «M/S Oma» på besøk.

De hadde en utstilling om bord som omhandlet historien til kysten og fyrtårnene.

NYTT AV ÅRET

Stiftelsen Frohavet har fått tilgang til Asenvågøy fyr, og Redningsskøyta tok med folk ut til fyret.

Fra menyen: Bacalao, koteletter, rabarbragraut, sveler, potetkaker, fiskesuppe og heimlaga øl.

Ivar Sørli (23) fra Mosvik brukte fire dager på å ro 15 mil fra Mosvik til Lysøysundet i en egenbygd Innherredsbåt.

• Besøkstall: ca. 15 000 • Været: Flott Det store høydepunktet var imidlertid vielsen mellom Ann-Mari Arntzen og Jann Finstad på Pomorkaia. Søndag kom hurtigruta kom innom.

Veteranbåtkaia pyntet til bryllup i 2002. Som en vakker bakvegg ligger Colin Archer-skøyta «Aries» som har vært et fast innslag i mange år.

20

BRYLLUPET

Ann-Mari Arntzen og Jann Finstad traff hverandre under Kystkulturdagene i 1998. Egentlig hadde Jann tenkt seg på moltetur denne helga. Sekken var allerede pakka. Før han rakk å dra av gårde, fikk han en telefon fra en kamerat som sa at han måtte bli med til Lysøysundet i stedet.

Han påsto til og med at det hadde ordnet med dame til ham! Etter en del forhandlinger fram og tilbake ga Jann etter og tok turen til Lysøysund.

Her endte han opp på verandaen til Johan Leikvang på Rømmen. Det viste seg at Ann-Mari Arntzen fra Frøya også befant seg på samme veranda.

Dermed var det gjort.

Paret deltok sammen på «Gl. Dansk og spekesild» de neste fire årene, og da de skulle gifte seg var det naturlig å gjøre det under Kystkulturdagene.

Lørdag 10. august ble de to viet av kapellan Åslaug Elvebakk, og de til sammen syv voksne barna til paret var forlovere. Vielsen foregikk på veteranbåtkaia, og brudefølget ble rodd over sundet fra Bacalaobrygga.

Først kom brudeparet, rodd av Thor Snåsøy og Truls Simonsen, i neste båt var spelemannen, Kjell Boger, og deretter kom kapellanen, rodd av Hans Borgfjord. Til sist ankom båten med de syv forloverne. Kai Robert sto i stevnen på en båt på motsatt side av sundet og spilte «Ut mot havet» mens paret kom roende til kai i strålende sommervær.

Brudeparet ble rodd til kirke over sundet fra Bacalao-brygga på Lysøya. Roerne er Thor Snåsøy og Truls Simonsen.

KYSTKULTURAVISA 2021

Sogneprest Åslaug Elvebakk ble rodd over sundet av Hans Borgfjord.

Bruden hadde fått låne en svart, sid brudekjole med hatt av Ingrid Romstad, og brudgommen var kledd i svart dress og hatt. Brudebuketten besto av hvite liljer. Det hele ble en svært stemningsfull og spesiell opplevelse både for publikum på festivalen, gjestene og ikke minst brudeparet.

Under vielsen.

Etter vielsen gikk paret opp landgangen til havneområdet, der Kjell Boger spilte opp til brudevals på trekkspill – Trønderbrura, som seg hør og bør – hvor alle som ønsket kunne bli med. Senere på ettermiddagen deltok paret som vanlig på «Gl. Dansk og spekesild», før festen fortsatte i et festpyntet telt ut i de små timer.

Alle foto: Privat

Det nygifte brudepar på vei opp til kaia hvor alle i publikum var invitert til å danse brudevals.

2003: Handverk DATO: 7. – 10. AUGUST Daglig leder: Anne Nygård Plakat og kort laget av Ane Fornes I stevneavisa for 2003, kunne daglig leder Anne Nygård fortelle om aktiviteten som hadde foregått gjennom året.

Det var særlig på Asenvågøy fyr det var lagt ned en stor innsats. Ved hjelp av Lysøysund Båtklubb var det lagt ut flytebrygge, og leiligheten i fyrboligen hadde fått møbler og annet inventar som sto i stil til forrige restaurering på 60-tallet. Torsdagsklubben hadde hatt flere dugnader der ute for å få alt på plass til «flyttedagen».

Foreningsbrygga hadde vært leid ut en tid, men var nå tilbake til Stiftelsen. I samarbeid med Mølnargården hadde Stiftelsen startet et motormuseum, og en utstilling av gamle motorer var å se i lokalene mot sjøen. Nygård kunne også fortelle at to utstillere hadde vært med i alle de 19. årene Kystkulturdagene var blitt arrangert: Anne Inger Midtsian med sine barneleker i tre og Kvennebu, som solgte potetball med tilbehør og hjemmelaget øl.

Temaet dette året var Handverk, og Anne Nygård skriver i en artikkel om dette i stevneavisa: «Vår generasjon har en viktig formidlerrolle – det er vår plikt å sørge for å ta til oss kunnskapen de eldre sitter inne med, for så å gi den videre ti våre etterkommere, enten det gjelder konkrete teknikker eller ren lokalhistorie. Dette er «taus kunnskap»

Markedbodene har alltid vært et viktig innslag under Kystkulturdagene. Foto: Stiftelsen Frohavet

som gjennom tidene er blitt overlevert fra generasjon til generasjon, og det må ikke stoppe med oss.»

PÅ SCENEN

Fredag var det plattdans med Terje

Tysland, mens de lokale bandene Off-road og Lightening fra Sandnes skole hadde konsert fra scenen lørdag ettermiddag. Det var Vømmølgutan og Valomons som spilte opp til dans ved Skålmobygget om kvelden.

Stevnekunstner: Ørland/ Bjugn Husflidslag • Besøkende: 15 000 • Været: Godt

21

KYSTKULTURAVISA 2021

2004: Sang og musikk DATO: 6. – 8. AUGUST Konstituert daglig leder og styreleder Evylyn Altø Plakat og kort: Toril Grøtan Oksvold

PÅ SCENEN

Fredag kveld var det «Non-stop»-fest med Hitway og UFO. Lørdag var det for første og hittil eneste gang konsert med et symfoniorkester, da det tyske nasjonale ungdomsphilarmoniorkesteret Deutsche Streicherphilarmonie spilte konsert kl. 15.00. Årsaken til konserten var at orkester deltok på Olavfestdagene i Trondheim, og hadde lyst på en dagstur til Fosen med det samme de var i området. Om kvelden var det kulturkveld med innslag fra kulturskolen, lag og foreninger etterfulgt av dans. Søndag var det Vreni Grønning som forrettet friluftsgudstjenesten, mens prekenen ble holdt av han som startet tradisjonen, tidligere sogneprest i Bjugn, Knut Kvidaland. Helga ble avsluttet med en stor felleskonsert med alle skolekorpsene i Bjugn kommune, som samtlige fylte 40 år dette året.

NYTT AV ÅRET

Det ble satt opp festbuss t/r Brekstad til festen på fredag.

• Markedsboder: 62 • Været: Blikkstille og tropevarme • Besøkende: 10 000

«Siden starten i 1985 har det vært et krav til utstillere at plastikk skal holdes unna bodene. Årets arrangement vitnet om at dette overholdes. […] Evylyn Altø oppsummerer helga med enkle ord, og sier at den har vært helt utrolig.»

Paul Aage Hegvik, Fosna-Folket 10. august 2004

Ytre Kopparn Brass om bord i «Hildring» og «Loke» i 2003. Foto: Synnøve Holmen Kalvå

De tyske ungdomssymfonikerne ble så overveldet av den vakre naturen på Fosen at de stoppet ved en kløvereng i Olden for å ta coverbildet til CD’en de skulle gi ut samme høst. Foto: Deutsche Streicherphilarmonie

2005: Barn i fjærasteinan DATO: 5. – 7. AUGUST 2005 Styreleder: Lorentz Olden Plakat og kort: Lone Ølstøren Åpning av ordfører Arnfinn Astad Året før hadde Bjugn kommune mottatt Barne- og familiedepartementets pris som årets barne- og ungdomskommune for 2004. Ordfører Arnfinn Astad var derfor svært fornøyd med at «Barn i fjærasteinan» var valgt som årets tema for Kystkulturdagene. Dette var også valgkampår, og i en artikkel i FosnaFolket 9. august forteller lysøysunding og statssekretær i Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, at partiet legger opp til en storstilt satsning på nettopp kystkultur. I følge Håbrekke gir hver arbeidsplass innen kulturminnevern 26 arbeidsplasser i et lokalsamfunn, og partiet jobber for at man skal gå fra passivt vern til aktiv bruk gjennom Miljøverndepartementets verdiskapningsprogram.

«Fjæra er et spennende sted for barna. Her kan de gå på krabbejakt og lete tanglus og andre rare skapninger. Alle som har lekt i sjøkanten kan vel også huske gleden over å finne saker og ting som har drevet i land.

Fjæra er kort og godt et lite skattkammer» Daglig leder Lorents Olden i stevneavisa

22

NYTT AV ÅRET

Markedsbodene holdt dette året åpent lenger utover kvelden, og det ble lagt opp ti buskspill over hele området.

PÅ SCENEN

Fredag kveld var det plattdans med

UFO/HITWAY ved Skålmobygget, «Lygarkvedl» og Jan Borseth på Foreningsbrygga. Lørdag ettermiddag sto Mølna teaterlag og Bjugn kulturskole for underholdningen fra scenen, og om kvelden var det plattdans med Vømmøldalens lensmannsorkester

ved Skålmobygget og dans til Stein Jakobsen ved Foreningsbrygga.

Håndverksprisen 2005 gikk til bedriften «Sveiva» og Ingrid Seter Otnes for sine seilduksprodukter.

• Været: Humørsykt

De store karene med krabbe, fiske og kråkeboller har i mange år vært et populært innslag for barn under kystkulturdagene.

Foto: Synnøve Holmen Kalvå

2006: Fyr og lykter – sikkerhet til sjøs

Nærbilde av fyrlykta på Asenvågøy. Foto: Håkon Rønning

DATO: 11. – 13. AUGUST Daglig leder: Lorentz Olden Plakat og kort: Olga Sofie Antonsen Åpning ved kultursjef Ådne Røkkum

«Barneteater, friluftsgudstjeneste, indianermusikk, båttur, ansiktsmaling og plattdans er bare noe av aktivitetene Kystkulturdagene i Lysøysund kunnes skilte med denne helgen. Med fint vær og stort oppmøte kan man trygt si at årets dager var en suksess, både for arrangører og besøkende.»

Fosna-Folket 15. august, under overskriften «En allsidig kystopplevelse»

PÅ SCENEN

Fredag kveld var det plattdans med Jan Borseth, og visesang med Stein Jakobsen på Foreningsbrygga.

Neste kveld sto Vømmøldalens lensmannorkester for musikken på plattdansen, mens Killingbergs spilte ved Foreningsbrygga. Gunn Nogseth og Rasmus Rohde fremførte barneteateret «Mina og grisefisken» fra scenen ved Skålmobygget lørdag på dagtid.

Dette året ble det arrangert natursti for de minste, og knutekurs om bord i «Nugatti». Lørdag og søndag hadde Kjeungen Kystlag seglkurs og charterturer med fiskebåt. De hadde også laget en powerpoint med Kystkulturdagenes historie, og om lagets aktiviteter. D/S Hansteen og den nybygde fembøringen «Aafjord» var også en del av den kystkulturelle aktiviteten denne gangen. Hele lørdag var det lagt opp til båtskyss over til Lysøya.

«Dette har vært den beste messa for oss siden vi ble med i 1998. Folk er handleglade og vet hva de vil ha. Mat selger, rett og slett.»

Ingrid Romstad til Fosna-Folket

Årets festivalkunstner var bjugningen Asbjørn Rødberg, som også tegnet plakat og postkort i 1994 i forbindelse med Nordiske kystkulturdager.

Beste markedsbod: Danny’s Tresmie

VISSTE DU AT … … Norge var det siste landet i verden som tok i bruk parafinlamper som fyrbelysning? Norsk Fyrhistorisk Forening arbeider for å bevare fyrstasjoner gjennom ny bruk. De er interesseorganisasjon for forvaltere av avbemannede fyr og nettverk for alle som er interessert i fyr og fyrhistorie.

90 fyrstasjoner er tilsluttet foreningen. Du kan lese mer om Norsk fyrhistorisk forening på www.fyr.no, eller på facebooksida, som inneholder mye nyttig informasjon.

Utsikt fra Asenvågøy fyr. Alle foto: Håkon Rønning

23

KYSTKULTURAVISA 2021 1990

i s r k o t s i h t E eblikk k a b l ti

Kunstplakater og forsider

1992

1996

2000

24

1993

1994

1997

1998

2001

2002

1995

1999

2003

KYSTKULTURAVISA 2021 2004

2008

2005

2009

2006

2010

2007

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

25

KYSTKULTURAVISA 2021

2007: Folket på holmene DATO: 10. – 12. AUGUST 2007 Daglig leder: Lorentz Olden Plakat og kort: Bente Hopen Åpning av forfatter og tidligere NRK-journalist Bjørn Nilsen Bjørn Nilsen holdt foredrag om oppfinneren, sildegrossisten og helsefanatikeren Nikolai Dahl på Foreningsbrygga, mens Sturla Leth-Olsen foredro om årets tema: Folket på holmene. Her fortalte han om Bjugnholmen, hvor det bodde folk i flere tiår fra ca. 1850. Han kunne fortelle at også Vømmøldalens far, Hans Rotmo, hadde hatt tilhold på øya i 1971 under utdanninga på landbrukshøyskolen. Det er funnet spor av gravplasser fra førkristen tid på holmen, som også har blitt brukt av den kjente Bjelke-familien på Autrått Gods som beiteland for hest og sau. Under sildetida kokte det på Bjugnholmen, og folketallet ble mangedoblet. I august 2007 var Bjugnholmen ekstra aktuell, da deler av øya var lagt ut for salg på et internasjonalt nettsted for luksuseiendommer.

PÅ SCENEN

Plattdans med Nye Torry Enghs ved Skålmobygget og Gubban med Fritz Monstad på Foreningsbrygga fredag. Lørdag var det plattdans med Arnsteins ved Skålmobygget og Gubban på Foreningsbrygga. Dette året var også Eva Peggy Stensønes på festivalen og hadde flere opptredener.

Hun deltok også under gudstjenesten søndag.: Kai Robert var som vanlig til stede med sitt barneshow.

Markedsboder: ca. 50 Været: Regn og sol

«Konkurransen har nok hardnet til, fastslår han og peker på både Rennebumartnan og Kristindagene med flere. Han er glad for at det kom godt med storbåter i helga, men samtidig skulle han ønsket seg flere småbåter. Neste års tema har for øvrig et godt potensiale til

Både Åfjordsfembøringen Aafjord (til venstre) og Colin Archer-skuta Fayance var på besøk i Lysøysundet i 2007. Foto: Synnøve Holmen Kalvå

å finne på mye spennende. – Å vise utviklingen av fangst og fiske gjennom tida, er noe av muligheten, sier Olden ivrig og

smiler godt med glimt i øyet etter helgas blodslit.»

Fosna-Folket i samtale med daglig leder Lorentz Olden

Sea King-helikopteret har vært til stede under Kystkulturdagene ved flere anledninger. Her i 2014. Foto: Stiftelsen Frohavet

2008: Fangst og fiske DATO: 8. – 10. AUGUST Daglig leder: Siv Bendiksen (styreleder) og Synnøve Larsen (redaktør) Plakat og kort: Marit Solem Åpning ved Roald Lysø

KRITERIER FOR KLIPPFISKPRODUKSJON

«Det første krav bør være at fisken bløgges mens den ennå er levende.

Deretter må den sløyes for å ta ut innmat, og deretter tas hodet av.

Da kan den flekkes slik at 2/3 av ryggbeinet er tilbake. Deretter bør fisken tørrsaltes, men den kan også saltes i mettet saltlake. Etter at fisken har ligget i lake eller er tørrsaltet, og er omstablet og er blitt saltmoden ved lagring over 12 grader i den tilmålte tid, blir fisken benevnt som: Rå (saltet) fisk. Fisken pakkes på trepaller og er klar for salg til klippfiskprodusenter.»

(Stevneavisa 2008)

PÅ SCENEN

Fredag spilte Ørnulf og Sluskan ved Skålmobygget, mens Tonny Iversen

26

og mannskoret Kallain fra Veidholmen underholdte på Foreningsbrygga.

Her var det også «Lygarkveld» med Benn Wahl med flere tidligere på kvelden. Lørdag spilte Rallarne ved Skålmobygget, og Tonny Iversen underholdt fra Foreningsbrygga.

Både Sea King-helikopteret fra 330-skvadronen og Redningsskøyta Ragni Berg deltok på Kystkulturdagene. Knut Gardshol fortalte om klippfiskens historie, og det var i tillegg et foredrag om Norsk fyrhistorie.

«En utrolig bra innsats fra hele bygda!»

Styreleder Siv Bendiksen

• Markedsboder: 50 • Været: Solskinn • Besøkende: 9000

Ungdommen har tatt over. I 2004 var det Espen, Jomar og Kine Kalvå med venner som håndterte familiens vengbåt «Hildring». Odd og Synnøve var mannskap på andre båter. Foto: Synnøve Holmen Kalvå

KYSTKULTURAVISA 2021

VISSTE DU AT … ...Åfjordsbåten kommer fra Åfjord i Trøndelag og er utbredt i Trøndelag og ytre deler av Nordmøre? Åfjordsbåttypen er en ro- og seglbåt med symmetrisk råsegl og toppsegl. Den finnes i mange størrelser, fra færing og opp til lofotbåt på 52 fot. En nybygget færing kostet i 2009 ca. 60 000 kroner.

Vengbåten «Mjølner» fra Åfjord. Eier og båtbygger: Harald Rånes og kona Elin. Magnar Gilde, som bygde fembøringene «Ørn», «Hrafn», «Hugin» og «Munin», er om bord, i tillegg til Oddmund Rånes. Foto: Synnøve Holmen Kalvå

2009: Redningsskøyta gjennom tidene DATO: 7. – 10. AUGUST Styreleder Pål Mortensen Åpning av Mogens Juul Rasmussen i anledning av at det var 25 år siden den første «Gl. Dansk og Spekesild».

«Årets kystkulturdager med 25-årsfeiring i Lysøysundet i helga ble vellykket med mye ros fra publikum. (Paul Aage Hegvik, Fosna-Folket) Redningsselskapet hadde egen stand under dagene, i tillegg til at den «pensjonerte» redningskøyta G. Unger Vetlesen var på besøk. Åfjordsbåten sto særlig sentralt dette året, med en gedigen «vervekampanje». Dette var midt i kåringen av Norges nasjonalbåt, og publikum ble oppfordret til å stemme på Åfjordsbåten via sms. Det var også produsert egne t-skjorter som en støttekampanje til Åfjordsbåten. Den vestlandske Oselveren ledet på dette tidspunktet med nesten 4000 stemmer, men

entusiastene i Lysøysundet hadde ikke mistet motet. Både utestedene Ankeret og Kystlosen var i gang igjen etter en tid med opphør, og flere hus i Strandgata var pusset opp og bidro til den trivelige stemningen. Styreleder Pål Mortensen fortalte Fosna-Folket at Stiftelsen for framtida ønsket seg flere kystkulturrelaterte utstillinger og aktiviteter, og at dette var noe de ville kommet til å jobbe med til neste arrangement.

To jubileer ble markert dette året.

Det var 25 år siden de første Kystkulturdagene, og det var hundre år siden Lysøysund Sildolje & Kraftôrfabrikk ble etablert om bord i jekta Elida.

«Jeg vokste opp ved sjøen, og far hadde en gammel bindalsfæring. Og Mogens

Juul Rasmussen som gjorde en kjempejobb da han startet Stiftelsen og Kystkulturdagene har påvirket meg.»

• Været: Lettskya, vindstille • Markedsboder: 45 • Besøkende: Mellom 5-6000

Nyvalgt styreleder Pål Mortensen i Fosna-Folkets Sommerpraten, på spørsmål om hvordan han ble opptatt av kystkultur

LOKALPATRIOTISME

Fosna-Folkets reporter: – Hva vet du om oselveren?

– Det er den Vestlandsbåten. Det blir som et spørsmål om Rosenborg og Brann. Svaret gir seg selv. (Knut Botngård på spørsmål om hva han liker best av åfjordsbåt og oselver)

PÅ SCENEN

I 2009 var det plattdans på fredag med Holmsve ved Skålmobygget og Jan Borseth på Foreningsbrygga.

Lørdag var det plattdans med Teodor Tuff og UFO ved Skålmobygget. Viggo Beck spilte ved Foreningsbrygga.

R/S 76 «G. Unger Vetlesen» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1968 ved Smedvik Mek. Verksted AS i Tjørvåg. Skøyta er den eneste i sin klasse som er bevart slik den opprinnelig var som operativ redningsskøyte. Den har siden 2007 vært eid av Reidar Berge som i 1970-årene selv tjenestegjorde på båten som styrmann og fører. Båten står på Riksantikvarens liste over verneverdige fartøy. Foto: Stiftelsen Frohavet

27

KYSTKULTURAVISA 2021

2010: Åfjordsbåten DATO: 6. – 8. AUGUST 2010 Daglig leder: Lorentz Olden

VISSTE DU AT … …dette året ble Asenvågøy Fyrs venner stiftet, etter initiativ fra Ketil Ekseth? Gruppa skal i samarbeid med Stiftelsen Frohavet vedlikeholde og tilrettelegge fyret for allmennheten. Asenvågøy fyr skal være det fyret på norskekysten som har best havneforhold, og har en spennende og rik fauna.

Hans Borgfjord sto for åpningen av Kystkulturdagene dette året. Hans var en kjent pådriver for kystkulturen gjennom mange år, og hadde året før vært mentor i TV-programmet Farmen. Han ble også tildelt SørTrøndelags fylkes kulturpris for 2009 sammen med sønnen Einar.

gudstjenesten. Mor Anja er oppvokst i Lysøysundet, og familien er bosatt på Tustna. – Lysøysundkatedralen viser seg igjen fra sin beste side, og vi ønsker dåpsbarnet all lykke i fremtiden, sa klokker Jarle Håbrekke i etterkant av dåpshandlingen.

Fredag og lørdag holdt Einar Borgfjord foredrag med tittelen: «Fra Vikingeskip til Åfjordsbåt». Sammen med båtbyggerlærling Lars Movinkel, bygget også Einar en 18 fots færing, noen som var et populært innslag under festivalhelga.

«Åfjordfæringen ble den store vinneren av årets Kystkulturdager i Lysøysundet. Med 10 000 innenfor portene har båten fått mange nye venner. Båtbygger Einar Borgfjord med assistenter må ta mye av æren for det.» (Fra Fosna-Folket under overskriften Full klaff i Lysøysundet)

«Det går ikke an å reise seg opp her. Det er som ei badstu under taket. Her gjelder det å holde en lav profil.»

Fredag var det plattdans med «SvartePer», og lørdag var det Four Jets og UFO som spilte opp.

inar Borgfjord til Fosna-Folket om hvordan det er å bygge en 18 fots færing i strålende sommervær

Ole-Martin Lid ble døpt under frilufts-

PÅ SCENEN

• Besøkende: 10 000 • Været: Godt og varmt

Einar Borgfjord (bak) og lærlingen Lars Movinkel bygde en 18 fots færing under Kystkulturdagene 2010. Foto: Synnøve Holmen Kalvå

2011: Fabrikken i Lysøysundet DATO: 12. – 14. AUGUST Daglig leder: Lorentz Olden Åpning ved fylkesordfører Tore O. Sandvik

FABRIKKEN

Fabrikken i Lysøysundet, nå Scanbio, feiret 100 år i 2011, og ble derfor valgt som tema for årets Kystkulturdager.

Fabrikken ble startet av den lokale gründeren Petter Jakobsen i 1911 under navnet A/S Lysøysund Sildolje og Kraftfôrfabrikk. Da hadde han allerede i to år levert sildeolje fra en fabrikk om bord i jekta Elida. Da fabrikken skulle etableres på land, var Lysøysund et naturlig valg. Sundet var isfritt, det var gode havneforhold og kort vei til skipsleia. Etter å ha kjøpt tomt, ble det bygget både havn og

en fabrikkbygning av tre. Deretter ble maskinene fra Elida installert, i tillegg til at det ble kjøpt inn en tørke som kunne omgjøre presskakene – det som ble igjen etter sildeoljen – til sildemel. Sekkene på 100 kg ble lagret og losset med håndmakt, og ga jobb til mange sterke karer i lokalsamfunnet. Kapasiteten var stor for datida – i løpet av et døgn kunne det produseres olje og mel av 120 hektoliter sild.

Fabrikken var under jevn utbygging de neste tiårene, og var på 50-tallet en av de ledende sildoljefabrikkene i landet. En egen teknikk, Lysøysundmetoden, ble utviklet for å dra nytte av all næringsverdi i silda, og teknikken

Lysøysund sildolje og kraftfôrfabrikk i 1911. Foto utlånt av Scanbio

28

ble også godt kjent internasjonalt.

Råstoffmangel første til slutt til at fabrikken ble nedlagt i 1994, og driften lagt om til tangmelfabrikk og mekanisk verksted for båtbygging. På slutten av 1900-tallet skiftet fabrikken navn til Silfas, før den nå eies og driftes av Scanbio. Fabrikken har vært en viktig bærebjelke i lokalsamfunnet, og hadde på det meste opp til 200 ansatte.

En utstilling om fabrikkens historie ble laget til 2009, og ble også vist under Kystkulturdagene i 2011. Her var det samlet både bilder og avisartikler fra den lange virksomheten. Jon Olden, Lars Aglen, Henrik Berg og Trygve Jakobsen holdt foredrag om fabrik-

kens historie fredag ettermiddag.

Dagen etter var det et nytt foredrag om fabrikken i nyere tid ved Bjørn Hyllmark. Det var også mulighet til å få omvisning i fabrikken i løpet av helga.

PÅ SCENEN

Vømmølgutan var først ut, med plattdans fra scenen ved Skålmobygget fredag kveld. Lørdag tok Bøgdabråk og UFO over. Søndag ble friluftsgudstjenesten ledet av sogneprest Åslaug Elvebakk, medvirkende sangkoret Jubel • M/S Polarlys kom innom Lysøysundet lørdag ettermiddag.

• Markedsboder: ca. 50 • Besøkende: 8000 • Været: Sol og vindstille

KYSTKULTURAVISA 2021

liasbåten har vært et fast innslag på Kystkulturdagene i nyere tid. Her er Odd Kalvå om bord med barnebarnet Sofie. Foto: Synnøve Holmen Kalvå

2012: Mat fra havet DATO: 10. – 12. AUGUST Daglig leder: Gro Marie Hansen Åpning av rådmann Tor Langvold

«Fiskmat ble laget i de aller fleste hjem, men i Lysøysundet var det også fiskmatutsalg. Den holdt til på Foreningsbrygga og ble drevet av Jenny Jakobsen.

Det var så å si en ren kvinnearbeidsplass. Litt lenger oppi gata, på gammelforeninga, var det smørmottak og meieriutsalg.

Her kunne folk komme og levere smør i bytte mot for eksempel ost.»

Daglig leder Gro Marie Hansen i stevneavisa)

«Tidligere overlevde kystfolket på basis-arter som sild, torsk, uer og sei, såkalt fattigmannskost. Nå blir det tilberedt ‘finere’ retter på mangestjernes kjøkken av disse fiskeslagene. Også det som ble kalt ufisk, som breiflabb, steinbit, makrell og så videre er emner for utsøkte retter i dag. Makrell, som var lite etterspurt, nærmest avskydd, er blant annet godt egnet til sushi.

Blåskjell, som kun var nyttet som agn, er en delikatesse som høstes og omsettes i enorme mengder.»

(Kenneth Adsen, kokk fra Lysøysund)

PÅ SCENEN

Fredag var det fest med TNT og Mute ved Skålmobygget, og kvelden etter plattdans med UFO. Både Kai Robert og Paul Rocks hadde familieshow under dagene. Søndag var det biskop Tor Singsaas som forrettet gudstjenesten.

Hurtigruta har i mange år vært fast gjeste under Kystkulturdagene. Her er det Kong Harald som er på besøk. Foto: Tone Haugen

Kjeungen hadde som tidligere år eget program, hvor det i løpet av helga var mulighet for å ta Kystens roknappp.

I forkant av «Gl. Dansk og spekesild» gjennomførte de den tradisjonelle småbåtdefileringen, før selve regattaen startet klokken 12.00. Publikum kunne som vanlig melde seg på som mannskap. Etter regattaen var det roregatta, og for barna var det både lørdag og søndag mulighet for å fiske krabber i en dam som var laget på land, og å snekre sin egen seilbåt.

Fra venstre: Loke, Haapet og Aafjord, med Dragseid bakerst.

Foto: Synnøve Holmen Kalvå

29

KYSTKULTURAVISA 2021

Glimt fra Kystkulturdagene i 2013. Foto: Stiftelsen Frohavet

2013: Kystbonden/Mat ved havet DATO: 9. – 11. AUGUST Daglig leder: Mariann Berg Åpning av stortingsrepresentant for KrF, Øyvind Håbrekke

«Uansett hvilket tema vi velger for Kystkulturdagene, så er det viktigste alltid folket. Alle de fastboende i denne flotte dugnadsbygda som stiller opp igjen og igjen. Alle våre hyttenaboer som besøker og, eller deltar. Alle markedsdeltakerne.

Og ikke minst våre gjester fra fjern og nær. Det er dere som skaper den virkelige stemningen under Kystkulturdagene.»

Daglig leder, Mariann Berg

I forbindelse med temaet Kystbonden/ Mat ved havet, fikk de åtte elevene ved VG2 Salg, Service og Sikkerhet ved Fosen Videregående skole, i oppgave å skrive en artikkel til Kystkulturavisa.

Elevene tenkte først at dette kom til å

30

bli kjedelig, men også en utfordring.

Etter hvert som de arbeidet med stoffet, kom de fram til at det var mye de ikke visste, og teksten ble mye mer omfattende enn det de hadde sett for seg.

Bjugningen Sturla Leth-Olsen hjalp ungdommene med kunnskap om Kystbonden, og tok elevene med på omvisning på Mølnargården i Bjugn for at de skulle få lære mer. Her fikk de vite at kystbonden livnærte seg av både fiske og jordbruk, og at det ofte var kvinnfolkene som var bønder, siden karene vanligvis var ute på sjøen for å fiske. Gårdene lå ved kysten eller på øyer, og med god råvaretilgang hadde kystbonden gode levevilkår, særlig på 60-tallet.

Kvinnene på gårdene langs kysten og på øyene måtte være allsidige. Det var

melking og stell av dyr, tilbereding og konservering av mat, reparering, sying og strikking av klær i tillegg til omsorg for både barn og eldre. Elevene satt tilbake med mye lærdom etter prosjektet, og kunne fortelle at det både hadde vært kjekt og morsomt å sette seg inn i livet til kystbonden.

PÅ SCENEN:

Helga startet med plattdans med bandene TNT og MUTE. Lørdag kveld var det musikalsk kultur- og

VISSTE DU AT …

hyggekveld med non-stop-musikk med bandene 3 Krukker med lokk og Arnt og ein T. Søndag var det friluftsgudstjeneste hvor Sandnes songlag deltok under salmesangen.

Om ettermiddagen underholdt flere aktører med sang og musikk i Strandgata, det var traktorparade og konsert med Fagerenget skolemusikk.

Fra menyen: Grillet laks, lapskaus, rømmegrøt og spekemat, bacalao, viltgryte og potetball

… Stiftelsen Frohavet fikk tildelt juryens Hederspris under utdelingen av Fosenprisen i april dette året? Stiftelsen fikk prisen for god og utrettelig innsats gjennom 28 år, og var også en heder til hele bygda, og den innsatsen som hvert år har blitt lagt ned for å få gjennomført festivalen.

KYSTKULTURAVISA 2021

2014: Sang og musikk ved havet DATO: 8. – 10. AUGUST Daglig leder: Unni Mandal Solhaug – Grunnen til at jeg kom til Lysøysundet i utgangspunktet, var at jeg opptrådte med bandet mitt «Fryd og gammen» i Trondheim et år. En av de som var der og dansa, var Jan Sæther fra Lysøysund. Han kom bort til meg og sa at vi skulle ha kommet til Kystkulturdagene et år. Og slik ble det.

Åpning ved ordfører Ogne Undertun

PÅ SCENEN

Fredag: Plattdans med Sie Gubba og Båndtvang. Lørdag: Jan Borseth på dagtid, og fest med Kviknegutta til kvelds. Søndag: Friluftsgudstjeneste med barnedåp ved sogneprest Åslaug Elvebakk. Sangkoret Jubel deltok

«Men hva er det som gjør Kystkulturdagene mulig å arrangere fra år til år? Jo, det er de utrettelige ildsjelene, og dugnadsånden fra alle lagene rundt om i Lysøysund. Gammel som ung stiller de opp og gjør denne helgen til et fantastisk minne for de som kommer på besøk.»

Unni Mandal Solhaug, daglig leder

Seilasen «Gl. Dansk og spekesild» gikk dette året fra Asen til Lysøysund, med påfølgende småbåtdefilering gjennom sundet i etterkant. Kai Robert hadde dette året et eget Jens Book-Jensen show for seniorer, i tillegg til underholdning for barna.

Artisten og entertaineren Kai Robert har vært en gjenganger på Kystkulturdagene, med show for både barn og voksne. Her er det noen små som sørger for å få autograf. Foto: Synnøve Holmen Kalvå

KAI ROBERT

– Du verden, så spennende! sier entertaineren Kai Robert Johansen når vi ringer forteller at vi skal skrive om Kystkulturdagene i Lysøysund. – Der har jeg utrolig mange gode minner fra, fortsetter han entusiastisk. Kai Robert var på festivalen i mange år, og hadde egne show både for barn og seniorer.

– Jeg hadde blant annet et show som politimester Bastian for barn, og Jens Book-Jensen showet «Det er lov å være blid» for de eldre, forteller han. I tillegg deltok han under friluftsgudstjenestene, og spilte blant annet «Ut mot havet» da Ann-Mari Arntzen og Jann Finstad giftet seg i 2002.

Det var så god stemning der ute, og så mange trivelig folk. Det er de jeg husker mest. Og at det var så mye god mat! Vi som opptrådte der fikk alltid så mye omsorg. Et spesielt godt minne er fra det lokalet artistene fikk disponere helt øverst i Skålmobygget. Der var det en flott dame som smurte smørbrød til oss – det var ekstra hyggelig, sier Kai Robert. Du kan hilse og si at jeg gjerne kommer tilbake i 2022, sier han, før han må vende tilbake til studio hvor han er i full gang med å produsere en ny, egenkomponert låt som slippes snart. – Den heter «Nå ser vi lyset i tunnelen», ler han hjertelig, og takker for at vi tok kontakt.

2015: Kystkulturen gjennom 30 år DATO: 7. – 9. AUGUST Daglig leder: Unni Mandal Solhaug Åpning ved festivalens «far» Mogens Juul Rasmussen

PÅ SCENEN

Fredag kveld: Plattdans med Too Far Gone og UFO. «Lygarkveld» på Foreningsbrygga med Terje Sigurdsen og Thor Aage Sumstad. Lørdag: Plattdans med Rockin Daddies

EN HYLLEST TIL HJEMSTEDET OG KYSTKULTURDAGENE

«Mogens Rasmussen var gründeren som dro det hele i gang i Lysøysundet.

Vi lurte i begynnelsen, men skeptikerne tok feil, og med opprettelsen av Stiftelsen Frohavet, vokste det hvert år frem en identitet i Lysøysundet (populært kalt Soinnet) som vi alle kunne glede oss til, og spesielt vi utflyttere så frem til hvert år.

Det å få treffes er en viktig del av vår identitet. Forbundet Kysten la sitt landsstevne til Lysøysundet i 1990 – en suksess og det mest omfat-

tende landsstevne i til da forbundets historie (iflg Forbundets blad av 1990) Bortimot tyve tusen mennesker var innom Lysøysundet i løpet av to til tre dager landsstevnet varte. Det var over 100 markedsboder med presentasjon av kystkultur-varer, det var godt over 90 verneverdige båter og fartøyer (samt et par hundrede andre) og omkring 700 deltakere i telt og båt og annen overnatting.

Arrangementet ble gjennomført uten knirk, med Mogens Rasmussen som en naturlig ener. Hele Bjugn kommune var med, men grunnsteinen i Lysøysundets 700 innbyggere, var lag og foreninger som markedsførte grenda sine spesialiteter. Og – ikke minst – Lysøysund ble satt på kartet, som et kraftsenter for kystkultur langs kysten vår.» (Oddmund Ingvar Kjørum i stevneavisa for 2015)

Åfjordsbåten «Olaf» med mannskap stakk av med prisen for best kledde mannskap i mange år.

Foto: Synnøve Holmen Kalvå

Stemning ved veteranbåtbrygga. Foto: Synnøve Holmen Kalvå

31

2016: Hus og heim DATO: 5. – 7. AUGUST Daglig leder: Unni Mandal Solhaug Åpning ved Ole Graneng

«Hele bygda Lysøysundet står bak Kystkulturdagene og det er ikke få dugnadstimer som legges ned av lag, organisasjoner og enkeltpersoner. Uten deres enestående innsats - ingen dager!»

Brita Moen, styreleder

PÅ SCENEN

Fredag: Bøgdabråk og Grønn overledning. Lørdag: Jan Borseth på dagtid, samt forestillingen «Sild, synd og sang» med Valsfjord mannskor på ettermiddagen. Utedans med Kviknegutan om kvelden. Søndag: Friluftsgudstjeneste ved sogneprest Ole Thomas Bientie Reiten.

Kystlaget Kjeungen har de senere årene arrangert seiling med RS Feva-båter – små seilbåter som er en fin innfallsvinkel for barn til å lære seg grunnleggende seilteknikker.

Foto: Synnøve Holmen Kalvå

«Herlig stemning, bra vær og mye folk.» (Arrangørene oppsummerer Kystkulturdagene til Fosna-Folket i etterkant)

2017: Båtens utvikling DATO: 4. – 6. AUGUST Daglig leder: Brita Moen (styreleder) Åpning av Anna Synnøve Bye Lørdag var det foredrag om skipsforlis og kartoppmåling på Trøndelagskysten fra 1700-tallet av. Øyvind Håbrekke holdt konsert med kystviser og andre viser. For barna var det både bamsesykehus og egen dam hvor man kunne fange krabber og fisk. Eliasbåten var også på besøk.

Kystlaget Kjeungen arrangerte i tillegg seiling med RS Feva-båter.

PÅ SCENEN

Fredag var det plattdans med Divided mulitude, mens det lørdag var storbandet Soulmates som sto for stemningen.

TORSDAGSKLUBBEN

Torsdagsklubben ble stiftet i 1999 etter initiativ fra Stiftelsen Frohavet. Ideen kom etter modell fra «Mandagsklubben» ved bygdatunet «Mølnargården». Daglig leder deltok som sekretær og vaffelsteker den første tiden.

Ettersom det tilfeldigvis var en torsdag første gang de møttes, bestemte de seg for å kalle seg Torsdagsklubben.

Enkelt og greit. Siden har de møttes hver torsdag i lokalene til Stiftelsen Frohavet.

Det eneste kvinnelige innslaget er hun som har stekt vafler og skrevet referat Det var engasjementet for lokalhistorien i «Soinnet» som dannet grunnlaget for klubben, og herrene har samlet inn både gamle kart, foto og fått trykket opp gamle folketellinger.

De har bidratt med flere utstillinger i forbindelse med Kystkulturdagene, men har også en annen felles interesse som dyrkes hver torsdag mellom 10.00 og 12.00, nemlig sang.

Med egen sangbok, kaffe og vafler blir det god stemning i gruppa.

Gjengen i Torsdagsklubben har lagt ned mange dugnadstimer de siste årene. De har blant annet engasjert seg i vedlikeholdet av fyret på Asen, satt opp gapahuker flere steder i kommunen og innredet en utleieleilighet for Stiftelsen Frohavet. Tradisjonelt sett har de også rigget salgsboder, scene og danseplatt til Kystkulturdagene.

Torsdagsklubben tok på seg oppdraget med å bygge en kopi av fyret på Asen over et pumpehus ved havna i Lysøysund. Her finnes det blant annet toaletter for besøkende. Foto: OJ

Torsdagsklubben avbildet i 2008. Når koronaen er over, starter aktiviteten opp igjen. Foto: Stiftelsen Frohavet

32

KYSTKULTURAVISA 2021

2018: Kystens utvikling DATO: 3. – 5. AUGUST Daglig leder: Eddrun Haugen Åpning ved rådmann i nye Ørland kommune, Emil Raaen

PÅ SCENEN

BEIST og DJ Charlie spilte på fredag, og lørdag var det store trekkplasteret 80-tallsgruppa Return, med bandet Trønderbataljon som oppvarming.

«Det er den helga i Lysøysund med mest aktivitet. Det er utrolig artig at det skjer ting, og for mange er dette årets happening» (Eddrun Haugen, daglig leder, til Fosna-Folket)

«Det handler om hvordan kysten har utviklet seg, både innen havbruk, næring og miljø. Det er et tema som er åpent for tolkning» Eddrun Haugen, daglig leder, til Fosna-Folket

EN FRIVILLIG BLIR INTERVJUET

Folkets reporter, Alexander Killingberg)

– Jeg har vært «neppå» her hele tida siden fredag bortsett fra at jeg har vært hjemme og sovet, forteller Jan Erik Grundstad. Han er en av de mange frivillige som legger ned en stor og helt avgjørende innsats i forbindelse med arrangementet. – Det går i alt fra å sette opp gjerder til rydding.

– Er det artig å være med på dette?

– Det er knall. Det er en gang i året og da må vi trå til. Bygda er flink til å stille opp, påpeker Grundstad. Han mener Kystkulturdagene har stor betydning for Lysøysund.

– Det betyr utrolig mye. Lokale lag og organisasjoner får store inntekter på dette. Så setter Kystkulturdagene Lysøysund på kartet. (Jan Erik Grundstad i samtale med Fosna-

Jan Erik Grunstad er en av hundretalls frivillige som gjennom årene har sørget for at Kystkulturdagene i Lysøysund har vært mulig å gjennomføre. Foto: Alexander Killingberg/ Fosna-Folket

2019: Kystkulturdagene i Lysøysund DATO: 9. – 11. AUGUST Daglig leder: Eddrun Haugen Plakat/kort: Sissel Olsen De foreløpig siste Kystkulturdagene la stor vekt på aktiviteter for barn.

PiratPappa hadde eget show for de minste og det ble arrangert Barnas Piratfest, som var en hel dag hvor PiratPappa var kaptein, men hvor lokale småpirater hadde hovedrollen.

Barna kunne også være med på Tuppelinesang fra scenen, og lesestund ved Tuppelines bod.

Søndag var det traktor- og veteransykkelparade gjennom stevneområdet, noe som alltid har vært et populært innslag under dagene.

PÅ SCENEN

Fredag var det plattdans med Thomas Løseth (vinner av The Voice) m/band, mens Stage Dolls inntok scenen lørdag kveld. Oppvarmingsbandet var The Federation

33

KYSTKULTURAVISA 2021

HILSEN FRA KYSTVERKET For Kystverket er det av stor betydning at bygningene på fyrstasjonen er i bruk. Uten den frivillige og dugnadsbaserte innsatsen fra leietakere hadde nok mange av Kystverkets fyrstasjoner hatt en betydelig dårligere standard enn den nå har, og kulturformidlingen som gjøres gjennom denne frivillige innsatsen er av større betydning enn mange er klar over.

Fra Kystverkets side er det derfor gledelig nylig å ha anskaffet et nytt strømaggregat til Asenvågøya, noe vi håper bidrar til enklere, sikrere, og mer bruk av fyrstasjonen. I tillegg får stasjonen et løft når el-installasjonen i fyrvokterboligen kan sluttføres i jubileumsåret.

Kystverket takker for samarbeidet så langt, og vi ser frem til aktive år og gode dialoger i årene fremover.

Lykke til med 100-års-markeringen!

FAKTA OM ASENVÅGØY FYRSTASJON BELIGGENHET: På Vågsøyhodet, ca 9 km nordvest av Lysøysund.

63 56,6 9 46,4. G.nr. 89, b.nr 4, tidligere Bjugn kommune, nå Ørland OPPRETTET: 1921 FYRBYGNING: Hvitt trehus med lavt tårn, 14 m.

LYSKARAKTER: Okk. Sektorer - tre hvite, ni fargede.

LYSSTYRKE: 33 300 cd (2. orden) BRENNETID: 21.7. – 16.5.

ENDRET: 1975 automatisert og avfolket.

Fyrbygningen har to værelser, kjøkken og bad i 1. etasje, og i 2. etasje et soverom samt et soverom og kjøkken for en såkalt fridøgnsavløser. I kjelleren er det proviant- og vaskerom, i uthuset arbeidsrom og klesbod.

Naust og landingskai av betong ligger ca. 370 m fra fyrbygningen.

I 1952 ble stasjonen elektrifisert med strøm fra egen generator. Et maskinrom ble innredet i uthuset. For brennstoff til motorene ble det satt opp to 5000 liters tanker. Stasjonen ble da automatisert og fikk status som «stasjon med sovende vakt» OJ (Kilde: Norske Fyr, bind II. - Bjørkhaug og Paulsen)

Asenvågøy fyr. Foto: Tor Ivar Sundseth

Asenvågøy fyr fyller 100 år!

10. oktober 2021 er det 100 år siden fyrlykta på øya Asen utenfor Lysøysund ble tent for første gang.

Bevilgningen fra Stortinget var på kr.

135 000 kroner, og for dette skulle det bygges både fyr, fyrbygning og naust.

Betjeningen på fyret skulle bestå av «fyrvokter med husstand», og det var en forutsetning for bevilgningen at fyret skulle stå ferdig i 1921. Asenvågøy fyr skulle dekke innseglinga til både Lysøysund og Stoksund, og det ble i tillegg satt opp lykter øst i leden, ved Treholmen og Oddtaren.

Mens mange fyrstasjoner langs kysten kunne være isolert i lange

34

perioder på grunn av dårlig vær og mye sjøgang, ligger landinga til Asenvågøy fyr i en av kystens best skjermete naturhavner. Vågsøyhodet, som fyret ligger på, har navn etter vågen som skjærer seg inn i lendet, med øya Asen som levegg mot sør.

Rundt vågen står fortøyingspåler og merker tett – et minne om at vågen var godt søkt i seilskutetida, mens en ventet på bør eller bedre vær. Det er usikkert når en begynte å anvende jernbolter og ringer til fortøyninger her i landet, men sikre spor har vi i alle fall tilbake til 1500-tallet. Da sørget danskekongen Fredrik 2. for at det kom bolter på Flekkerøya ved

Kristiansand, som var en av de mest besøkte og internasjonale havnene i Sør-Norge. Slik kunne kongen sikre seg inntekter fra handelsfartøyene.

Fyrstasjonen på Asenvågøy ble opprettet som innseilingsfyr for fiskere på veg inn fra Frohavet. Storsildfisket utenfor kysten hadde flyttet seg stadig lengre nordover, og flere fiskere enn før søkte havnene i Lysøysundet og Vallersundet, men fyrlyktene som allerede eksisterte i området hadde ikke tilstrekkelig lysstyrke til å dekke denne delen av leia. Fyret skulle også betjene skipstrafikken i den indre leia langs kysten.

Fra 1950-tallet produserte stasjonen

strøm ved hjelp av eget aggregat og rommelige brennstofftanker. Fyret ble helautomatisert i 1975, noe som førte til at fyrvokteren og hans familie kunne flytte inn til fastlandet for godt. Den siste fyrvokteren fortsatte imidlertid noen år som tilsynsmann for fyret inntil han nådde pensjonsalderen i 1980.

Fyrbygningen er et hvitt trehus med lavt tretårn (14 meter). Lyshøyden er 30 meter over høyvatn, og lysvidden 16 nautiske mil. Huset rommet bolig for en fyrvokter med husstand. En forventet da at husstandsmedlemmene skulle hjelpe til med vakthold og vedlikehold. For det tilfelle at det

KYSTKULTURAVISA 2021

NAVN PÅ FYRVOKTERE ASENVÅGØY FYR FRA 1921 – 1981 Sørvold, Johan O. Mørch, Abel J. Breivik, Johannes P. Anthonsen, Martin Ryste, Johan Breivik, Johannes P. Simonsen, Sverre Adsen, Arne A.

1921 – 1930 1930 – 1937 1937 – 1942 1942 – 1945 1945 – 1949 1949 – 1957 1957 – 1961 1961 – 1981

OJ (Kilde: Norske Fyr, bind II. - Bjørkhaug og Paulsen)

Redningssaksforeninga på Lysøya på tur. Redningsselskapet ble stifta i 1891.

Redningsforeninger ble startet over hele landet etter en redningsbragd i Finnmark i 1894, og redningssaken fikk virkelig vind i seilene. Eier: Fosen bildearkiv BJBF.003498

Redningssaksforeninga fra Lysøya på tur. Noen av de som er med: Ovedia Valvik, Lina Eriksen, Arne Lauvik, Carotte Olsen. Mange foreninger jobbet for redningssaken. Eier: Fosen bildearkiv BJBF.003497

Fyrbygningens framside. Foto: Håkon Rønning

Kystverket på besøk sommeren 2020. Foto: Bjørn Relling

likevel skulle bli behov for en avløser, ble det innredet et lite soverom og et ekstra kjøkkenrom.

Den siste fyrvokteren på Asenvågøy fyr var Arne Adsen. Han tilbrakte mesteparten av tida på fyret alene, da kona på grunn av helsa stort sett bodde på land i Lysøysund. På grunn av dette søkte han om å få en ti-månedersassistent, og fyret ble omgjort fra familiestasjon til tørnstasjon i 1968.

Fyret ble automatisert og avfolket 6. oktober 1975.

Stiftelsen Frohavet har i en lengre periode hatt avtale med Kystverket om å ta vare på fyret på Asenvågøy. Turer til Asenvågøy fyr har vært arrangert under Kystkulturdagene i mange år, og Stiftelsen Frohavet har nå tiårs leieavtaler med Kystverket. Gruppa benytter fyret selv, og har også mulighet til å

leie det ut til besøkende.

OJ (kilde: Norsk Fyrhistorisk Forening)

«Med en svigerfar som var fra Tiltrem (Tiltremshalsen), må jeg innrømme at Asen har – mer enn noe annet fyr – vært en del av livet i over 40 år. Så når jeg for vel 22 år siden gikk fra rådmannstilling i en kommune på Sunnmøre til å lede Kystverket i Midt-Norge og dermed fikk ansvar for fyrene, var og ble Asen litt mer enn spesiell. Asen har, etter min mening, kystens mest fantastiske, naturlige og trygge havn. Jeg anbefaler alle mine kjente som seiler langs kysten om å i alle fall stikke en tur innom for å ta en titt.

Harald Tronstad, spesialrådgiver og tidligere regiondirektør i Kystverket Midt-Norge

Havna på Asen ligger lunt til og har ofte gjester, både fra veteranbåtmiljøet og mer moderne farkoster. Foto: Tor Ivar Sundseth

JUBILEUMSHELG – MED FORBEHOLD I forbindelse med 100-årsjubileet ønsker Stiftelsen Frohavet å markere begivenheten med en jubileumshelg 17. og 18. juli. Nærmere informasjon om dette kommer. Det tas forbehold om vær, og at smittesituasjonen er under kontroll.

35

Kjeungskjær fyr. Gruppa fikk navnet sitt etter det vakre, rødmalte Kjeungskjær fyr som ligger utenfor Ørland. Gruppa har vedlikeholdsansvar og bruksrett på fyret, og en fast gjeng på 10-12 stykker har turnus på å skysse besøkende ut til fyret gjennom sommerhalvåret. Foto: Synnøve Holmen Kalvå

Kystlaget Kjeungen Kystlaget Kjeungen startet som Kystkulturgruppa «Gammel Dansk og spekesild» i 1987. Utgangspunktet var miljøet omkring veteranbåtene som de siste par årene hadde deltatt både på Trøndelag kystlags stevne ved Mølnargården i Bjugn i 1985, og de to første årene av regattaen ved samme navn. Men hvilket miljø var det før dette? Odd Kalvå, en mangeårig ildsjel og drivkraft i laget, forteller: – Jeg vokste opp i Kalvåa på Opphaug, og vi hadde et naust med både en færing og en geitbåt nede i støa. Jeg likte meg nede ved sjøen, for der kunne jeg holde på i fred og ro uten at foreldrene mine hadde helt oversikten.

I tillegg til båtene hang det et par segl og rigg som ikke hadde vært brukt på lenge. – De passet nok ikke til de båtene vi hadde, men det tok jeg ikke så tungt. Det var bare å henge på det som var der, og finne ut hvordan det fungerte. Var det nordavind, så havna jeg i Fevåg, og da brukte jeg påhengsmotoren og kom meg hjem igjen. Jeg var vel en 10 – 12 år da jeg begynte å eksperimentere med dette på begynnelsen av 1970-tallet.

Senere gikk broren min, Kjell, på Fosen folkehøgskole og lærte hvordan det skulle gjøres. Men helt fram til trøndelagsstevnet i -85 var jeg vant til at vi bare var to båter her inne som

Søskenbarna Gøril Klungvik og Espen Kalvå ble tidlig vant til seglturer i veteranbåt. Dette bildet er fra 1986, da de var fire år gamle. Foto: Synnøve Holmen Kalvå

36

segla – det var Hans Eide og Kjell og jeg. Så det var god plass på fjorden.

Det ble noe helt annet da vi kom til trøndelagsstevnet og Mølnargården i 1985. Da var det 21 båter – fjorden var full, og det ble plutselig mye å ta hensyn til. Det var på dette stevnet vi første gang ble kjent med Mogens.

Men da var det allerede kommet flere momenter inn i livet til Odd.

FAMILIESEGLING

Noen år før dette, hadde Odd møtt Synnøve, som også var vant til sjøliv og båt. – Det var en naturlig del av oppveksten min, og besteforeldrene på begge sider hadde båter, forteller Synnøve. Vi ungene fikk holde på med dem, og jeg lærte tidlig å ro. Segling hadde jeg ikke prøvd før jeg møtte Odd. Synnøve deltok på flere jentekurs i segling på 80-tallet, og syntes det var viktig at også hun lærte seg hvordan det fungerte om bord. – Det er nok lett at det er mannen som tar styringa til sjøs, men jeg synes det er en trygghet i å kunne en del selv. Skulle det oppstå noe, vet jeg hvordan jeg skal håndtere båten – jeg er ikke redd for det. Det er også lettere at det blir en familiehobby når begge behersker seglinga, mener hun. Odd og Synnøve har alltid vært enige om at ungene må slippe til fra

de er små, og at de må få mulighet til å prøve seg i mindre båter etter hvert som at de vokser opp. I 1985 hadde paret en sønn, Espen på tre år, som tidlig fikk være med foreldrene om bord i seglbåten. På bildene fra den første regattaen, sitter han i fjæra og får varm saft av Dordi etter premieutdelingen.

VETERANBÅTMILJØET ORGANISERER SEG

Regattaen og det som skjedde i Lysøysund høsten 1985 førte til at de som hadde samme interesse for veteranbåter organiserte seg i ei kystkulturgruppe. Etter ett år som «Gl. Dansk og spekesild» kom spørsmålet om et nytt og mer «varig» navn opp. Flere navn kom på bordet – Hans Borgfjord foreslo «Torra», etter et sjømerke på Torraskjæret i Bjugn. Herlof Holmen mente imidlertid at «Kjeungen» måtte være passende, etter Kjeungskjær fyr som lå midt mellom Ørland og Bjugn.

For laget skulle dekke begge kommunene, og navnet vise at det de hadde en fot – eller åre – på hvert sted. Og slik ble det.

KYSTKULTURAVISA 2021

LEDERE I KYSTLAGET KJEUNGEN Mogens Juul Rasmussen Rolf Leirvik Astrid Dahlsveen Rolf Leirvik Svein Toresen Astrid Dahlsveen Jarle Albrigtsen Kjell Guldteig Olav Moe Joar Birkelund Kolbjørn Robertsen Evylyn Altø Svein Gunnar Andresen Odd Kalvå Joar Birkelund Espen Kalvå Odd Kalvå Espen Kalvå (avbildet)

1987 – 1990 1990 – 1990 1990 – 1992 1992 – 1993 1993 – 1994 1994 – 1995 1995 – 1996 1996 – 1997 1997 – 1999 1999 – 2004 2004 – 2006 2006 – 2008 2008 – 2008 2008 – 2009 2009 – 2010 2010 – 2016 2016 – 2017 2017 – 2022

Det var en slik en det startet med. Det har aldri vært sild i tønnene, men det er fremdeles en flaske Gammel Dansk bitter og ¼ tønne (fjerding) som er premien i den sagnomsuste seglasen. Odd og Synnøve har to, Espen og søsteren Kine én hver. – Det tok årevis før vi vant en, forteller Synnøve.

Det er jo en uttrekkspremie, og vi hadde rett og slett dårlig vinnerlykke! Foto: John Bernhard Roten

Da Stiftelsen Frohavet ble dannet i desember 1990, ble oppgavene i stiftelsen fordelt, slik at Stiftelsen har ansvaret for gjennomføringen av Kystkulturdagene, mens Kjeungen tar ansvaret for gjennomføring av regattaen, kapproing, jollestafett og barneaktiviteter.

I 1995 endret laget navnet til Kystlaget Kjeungen – et litt enklere navn som ifølge medlemmer både er lettere å uttale etter en ankerdram, men som også passer bedre inn i tanken om at de er medlem i Forbundet Kysten, som stort sett består av kystlag på lik linje med Kjeungen.

Laget har per i dag ca. 100 medlemmer, og dagens leder er Espen Kalvå, som har deltatt på samtlige kystkulturdager.

Espen forteller at laget nå har fire opplæringsjoller – to optimistjoller og to feva-båter, og holder kurs i segling for barn to ganger i uka. Dette er en fin måte å bli kjent med segling på, hvor man raskt får en mestringsfølelse på

Tre generasjoner Kalvå, supplert med venn og mangeårig Kjeungsmedlem Joar Birkelund. Bak fra v.: Odd, Tanja, Espen, Synnøve og Joar. Foran Sofie og Aron. Foto: Audhild Brødreskift

sjøen. Barna til Espen – Sofie og Aron – har også begynt med segling. De er dermed tredje generasjon Kalvå som driver sjølivet.

Da er det best å slippe taket en stund.

Har de nok positive minner, kommer de tilbake til seglinga når de er klar for det, avslutter Synnøve.

Det er ikke mange familier som har klart dette, og når vi spør Synnøve hva hun tror er årsaken, er det spesielt to ting hun trekker fram: – Det er lett at segling blir hobbyen til mannen i familien. Om mannen drar alene på segltur, uten partner og barn, vil det ikke bli familiesegling, og interessen vil ikke så lett gå videre til neste generasjon. Skal man lykkes, er det viktig at det blir en felles hobby. Det er andre handler om ungdomstida, og den perioden unge voksne kanskje ikke ønsker å tilbringe så mye tid sammen med foreldrene. – Det nytter ikke å tvinge ungene med i den perioden.

37

KYSTKULTURAVISA 2021

Havna på Asen en tidlig morgen med besøk av både tradisjonelle og mer moderne båter. Foto: Håkon Rønning

Hvordan ønsker vi oss Lysøysund?

Stiftelsen Frohavet har satt i gang en utviklingsprosess der vi ønsker ideer, meninger og forslag fra alle som er interessert i utvikling av stiftelsen, aktiviteter i lokalsamfunnet, Lysøysund som et godt sted å bo og besøke og arbeidet med å skape et framtidsretta næringsliv. Vi mener at en positiv utvikling av Lysøysund er viktig for å skaffe bærekraftige aktivitet i stiftelsen og på stedet.

Nedenfor har vi trukket fram noen tema vi ønsker din mening om. Flere tema kan være aktuelle, det er opp til deg! Send dine synspunkt og innspill til oss, eller ring oss for en prat!

Kontaktinformasjon: Stiftelsen Frohavet, Strandgata 11, 7168 Lysøysundet.

E-post: post@frohavet.no Mob.nr.: 413 58 658/922 86 865

38

FORENINGSBRYGGA – HVA VIL VI MED DEN?

Stiftelsen Frohavet eier både Foreningsbrygga, Skålmobygget og en del areal langs Strandgata.

Spørsmålet er hvordan stiftelsen best kan ivareta og utvikle både byggene og området. Nedenfor fokuserer vi på Foreningsbrygga, og vil gjerne ha ideer og forslag til utvikling.

• Restaurere, rive noe, bygge nytt (fortid, nåtid og framtid) • Kystkultursenter • Samarbeid med båtklubben, dykkerklubben og andre • Plass for håndverkere og kunstnere • Annet

ARRANGEMENT

I Lysøysund er det lang tradisjon for kystkulturarrangement med søkelys på fortid, nåtid og framtid. Hva er det viktigste å ta vare på av tradisjoner, og hva bør vi gjøre for å utvikle forskjellige arrangement, f.eks.: • Kystkulturdagene • Matfestival • Ungdomskultur • Annet

ASENVÅGØY FYR

Hvordan vil vi at bruken av Asenvågøy fyr skal være? Hvordan kan vi sikre tilgjengelighet, og at bruken er bærekraftig?

• Besøksplass • Reiseliv • Tilrettelegging • Oppussing • Bærekraft

KUNSTNERE OG NYSKAPERE (ARTISTS IN RESIDENCE)

Hvordan kan kunstnere og kreative aktører bidra til å sette Lysøysund på kartet, og bidra til å utfordre og inspirere til nye tanker, nyskaping og utvikling?

• Design og arkitektur • Kunst og kunsthåndverk

STEDSUTVIKLING – LYSØYSUND SOM ET ATTRAKTIVT STED

For at folk skal velge å bo må det finnes arbeidsplasser, mennesker som vil leve sammen og samtidig ha noe å leve for. Hva mener du må til for at Lysøysund skal være et attraktivt sted for de som allerede bor her, for at folk skal velge å flytte hit eller etablere næringsvirksomhet?

KYSTKULTURAVISA 2021

• Strandgata • Ansiktet mot sjøen • Å bygge og bo • Historiefortelling i ord og bilder • Identitet • Unges medvirkning • Næringsaktører, framtidsretta og bærekraftig næringsutvikling

HVORDAN INVOLVERE INTERESSERTE?

I arbeidet ønsker vi å involvere alle som har interesse av og engasjement for både kystkultur og utvikling av Lysøysund. Hvordan kan vi legge til rette for at du skal kunne delta?

• Lokalbefolkning • De unge • Næringsliv • Hytte- og fritidsbeboere • Andre OJO/RL/FJAa, 3. juni 2021

«Hvordan ønsker vi oss Lysøysund?» spør Stiftelsen Frohavet. En viktig del av identiteten er knyttet til Kystkulturdagene. Nå vi Stiftelsen gjerne ha innspill til hvordan både festivalen og samfunnet kan utvikle seg videre i årene som kommer. Foto: Stiftelsen Frohavet

39

KYSTKULTURAVISA 2021

Kystkulturdagene i Lysøysundet har betydd mye for mange, både for de med veteranbåter og de i mer moderne båter. For besøkende og fastboende. Mange har gode minner fra begivenhetsrike sommerdager her, helt ytterst ved kysten. Som styreleder Ole Jonny Olden er inne på i lederen: Kystkultur er så mye, det har ingen begrensninger. Dagens leder i Kystlaget Kjeungen, Espen Kalvå, representerer lidenskapen for den gamle og den nye kystkulturen på en god måte, både i seglinga av listerbåten Kaldtoa, og sammen med sønnen Aron og datteren Sofie i RS Feva båter. Det handler om kystkultur, en kjærlighet til havet og folket ved kysten. Det handler om lidenskap og engasjement, og et ønske om å både bevare og utvikle den kulturen vi er så glad i.

Vi gleder oss til kommende kystkulturdager, og ønsker velkommen tilbake i 2022!

Alle foto: Synnøve Holmen Kalvå

Takk for oppdraget med Kystkulturavisa 2021!

Gafseth AS – små og store oppdrag innen tekst og redigering.

Vi støtter kystkulturavisa

www.rissaraset.no, mob. 917 71 504, post@rissaraset.no

Tlf: 91772796 E-post: Post@bjugndekkservice.no

40

KYSTKULTURAVISA 2021

Vi hjelper deg!

Vi utfører blant annet: • • • • • • • • •

Drift og vedlikehold av vei Graving Snøbrøyting Vedhogst Vaktmesteroppgaver Kosting og rengjøring av uteareal Kalkkjøring Kantslått Hybelutleie

ONKEL

MATS 990 99 510

Vi støtter kystkulturavisa

Ferdigbetong Betongpumping www.fosenbetong.no

41

KYSTKULTURAVISA 2021

42

KYSTKULTURAVISA 2021

43

KYSTKULTURAVISA 2021

Processing fish by-products and supplying biosecurity solutions to the Norwegian fish farming industry www.scanbio.com

Ta kontakt for personlig rådgivning Åfjord Sparebank - ved din side

En lokalbank i

44

eika.

KYSTKULTURAVISA 2021

Mekanisk verksted Mekanisk verksted Mekanisk verksted inntil 7500 kg • Karosseri m/lakk inntil 7500 kg •inntil Karosseri m/lakk 7500 kg Bilsalg • •Karosseri m/lakk

Ørland bil ØrlandØrland bil bil

Bohus

Bohus

Bohus

•• Bilsalg Karosseri m/lakk •••Bilsalg Nye Toyota Nye Toyota • Bilsalg •••Nye Toyota Brukte biler Brukte biler • Nye Toyota • •Brukte biler Reparasjon og

• skifte Brukte biler av bilglass

ØRLAND BIL A/S ØRLAND BIL A/S SERVICEVERKSTED ALLE MERKER

GRATISOMLEGGING OMLEGGING GRATIS ØRLAND BIL A/S

SERVICEVERKSTED ALLE MERKER Gamle Fjæravei 21, 7130 Brekstad Gamle Fjæravei 21, 7130 Brekstad Tlf: 72 52 27 50 ALLE MERKER Tlf: SERVICEVERKSTED 72 52 27 50

GRATIS OMLEGGING Gamle Fjæravei 21, 7130 Brekstad Tlf: 72 52 27 50

Member of Nokian Tyres

Member of Nokian Tyres

Member of Nokian Tyres

Vi støtter kystkulturavisa Vi hjelper deg gjerne med ditt prosjekt, og tar på oss det meste innen graving og veivedlikehold.

• drenering • hustomter • utomhusarbeider • salg av matjord og bark • vann og avløp

e-post: andreas@erklev.no • Tlf: 908 87 445

45

KYSTKULTURAVISA 2021

Vi støtter kystkulturavisa

Vi støtter kystkulturavisa

Vi støtter kystkulturavisa

Tlf: 90508859

46

Vi støtter kystkulturavisa

KYSTKULTURAVISA 2021

En solid partner innen undervannsarbeid

Norsk Havservice Tverrveien 17, 7130 Brekstad Tlf: 73 10 02 88 post@norskhavservice.no

Vi støtter kystkulturavisa

TLF. 72 52 92 21

47

KYSTKULTURAVISA 2021

Vi støtter kystkulturavisa

TREINDUSTRI

SalMar støtter kystkulturavisa

48

KYSTKULTURAVISA 2021

Vi støtter kystkulturavisa

Vi er forhandler av Vestlandshus og kan tilby hus, hytter og garasjer fra deres sortiment, eller vi kan tegne etter dine ønsker og behov.

, 7160 Bjugn |tlf 72 52 70 00 | www.fosenhus.no

SLIPP LØS HÅNDVERKEREN I DEG Nordmenn er verdensmestre i oppussing, og alle verdensmestre trenger et støtteapparat.

• Dyktige fagfolk som gir gode råd • Bare produkter av høy kvalitet • Konkurransedyktige priser og gode tilbud • Formidling av de beste håndverkerne om du vil ha jobben gjort fiksferdig

BJUGN

Emil Schanches gate 5, 7160 Botngård Tlf: 72 52 00 10 - Åpent: 7-17 (9-14)

• Tilhengerutlån eller hjemtransport • Praktiske tjenester som gratis takog vindussjekk • Fleksible betalingsløsninger

KLIKK OG HENT eller få varene levert

ØRLAND

Industrigata 7, 7130 Brekstad Tlf: 72 52 54 00 - Åpent: 7-17 (10-14)

www.byggmakker.no

49

KYSTKULTURAVISA 2021

Vi støtter lokalsamfunnet Vallersund Service AS Vedlikehold og reparasjon

Bil - Båt EU - Kontroll Telefon 95 81 65 50 Epost: bilbaatvall@outlook.com

Coop Prix Lysøysund Mandag - Fredag: 09.00 - 20.00 Lørdag: 09.00 - 18.00 (20.00 i sommersesong)

50

Vi støtter kystkulturavisa

KYSTKULTURAVISA 2021

Vi støtter kystkulturavisa alt innen grunnarbeid spesialist på sprenging masse- og spesialtransport knusing og salg av masser utbygging av byggefelt

En liten intim butikk i Lysøysund? hvor du kan finne et godt utvalg av dameklær, vesker, interiør, krydder & matprodukter, lin, keramikk og andre skatter.

Åpningstider: Onsdag - fredag: 14:00 - 18:00 Lørdag: 11:00-16:00 Facebook og Instagram Torilslillebutikk torilslillebutikk@gmail.com tlf: 990 02 959

Godt utvalg av dameklær!

51

_

I

SKAL VI TA SKAL SKALVI VITA TA EN PRAT? EN ENPRAT? PRAT?

Når du ikke kan booke Når Når du du ikke ikke kan kan booke booke utenlandsferie, kan du booke utenlandsferie, utenlandsferie, kan kan du du booke booke en rådgiver en en rådgiver rådgiver iistedet! istedet! stedet!

Bruk Bruk ferien ferien til til noe lurt! lurt!

Book Book en en samtale samtale med med Bruk ferien tilnoe noe lurt!

Book en samtale med rådgiveren rådgiveren i ibanken i banken på bjugn-sparebank.no bjugn-sparebank.no rådgiveren banken påpå bjugn-sparebank.no Lån Lån --Forsikring - Forsikring - -Sparing - Sparing - Daglig - Daglig bruk bruk - 18-års - 18-års samtale samtale - Næring Næring Lån Forsikring Sparing - Daglig bruk - 18-års samtale --Næring Vi Vi er klare for en en prat!

Vier erklare klare forfor enprat! prat!

bjugn-sparebank.no bjugn-sparebank.no bjugn-sparebank.no _ I

72 51 7266 5100 66 00 72 51 66 00

post@bjugn-sparebank.no post@bjugn-sparebank.no post@bjugn-sparebank.no