Barokkfest 2024

Page 1

SARAH SHINE ER

ATALANTA FESTIVALER 2024 28. JANUAR – 4. FEBRUAR ANNONSEBILAG

Festivalavis 10.01.indd 1

OPERA KONSERTER LITTERATUR 10.01.2024 14:41


BAROKKFEST 2024 - S. 2 (ANNONSEBILAG)

OPERAFORESTILLINGER FRIMURERLOGEN 1. FEBRUAR, 19.30 2. FEBRUAR, 19.30

Festivalavis 10.01.indd 2

10.01.2024 14:41


BAROKKFEST 2024 2017 - S. 3 (ANNONSEBILAG)

MEMORIA: HUKOMMELSENS KUNST Etter flere år med festivalutgaver som på ulike måter har vært redusert som følge av pandemien er det en sann glede igjen å invitere til Barokkfest og til litteraturfestivalen SPOR i full skala! Vi har sydd sammen en godtepose av et program hvor vi ikke har spart på godbitene. Det er bare å forsyne seg! Memoria Temaet som forener de ulike postene på programmet er «Memoria». Det er latin og kan bety «evne til å huske», «hukommelse», «erindring» og «minne». I antikken var det også en teknikk for å lære det man ønsker å si utenat, for eksempel i en tale, før man sier det. Denne teknikken er nå overflødiggjort av dagens teknologiske hjelpemidler, vil noen kanskje hevde: For hva skal man med memoria når man i stedet kan google, bruke telepromters eller ha jukselapper på mobilen? Men minnet betød mye for de gamle romerne. De hadde en egen institusjon kalt «damnatio memoriae», som direkte oversatt betyr «fordømmelse av minnet». Den som ble utsatt for dette fikk minnesmerker etter seg ødelagt og innskrifter slettet. For memoria handler til sjuende og sist om eksistens, om liv. I forfatteren Maria Kjos Fonns siste roman (2022) er Memoria navnet

på et land, og selv om det er de dødes land, er det likevel fullt av liv! For memoria angår ikke bare å huske noe som har vært. Memoria angår mennesket. Som hjerneforsker Christian Doeller sier det: «Minnet ligger i hjertet av vår personlighet». Vi møter disse forfatterne og forskerne, og flere til, i denne spesial-utgaven av SPOR satt sammen i fellesskap med hjerneforsker Tora Bonnevie fra NTNU.

Piacere i fantastiske program. Det er ikke minst de vakre konsertlokalene som lokker dem til Trondheim. Hver kveld under festivalen kan du høre strålende artister og spennende litteraturarrangement.

Scenisk opera Også musikk-programmet under Barokkfest hyller minnet. Musikken viderefører de store historiene fra myter og fortellinger og bidrar til vår kollektive hukommelse. Dette gjelder kanskje særlig i opera. Barokkfest setter for første gang opp en stor Händel-opera i full scenisk versjon. Barokkfests storstue, Frimurerlogen, blir inntatt av regissør Paul Balagué og hans kunstneriske team som forvandler salen til en operasal hvor vi gir liv til en av Händels store operaer som spilles alt for sjelden: Atalanta!

Martin Wåhlberg & Thea Selliaas Thorsen

Velkommen til vinterens store festivalopplevelser!

Kommer tilbake Store verdensartister velger nå å komme tilbake til festivalen Barokkfest! I år blir det gjenhør med ensemblene L’Arpeggiata og Accademia del

INSTRUMENTENES DRONNING WAGNER-ORGELET HVER DAG UNDER BAROKKFEST

Trondheim er en rik orgel-by med mange historiske orgler. Et av klenodiene har en særlig plass under Barokkfest: Wagner-orgelet i Nidarosdomen. Orgelet har ingenting med Richard Wagner, operakomonisten fra 1800-tallet å gjøre! Det helt unike orgelet er oppkalt etter byggeren som stod bak instrumentet, Joachim Wagner. Han var en av de aller største orgelbyggerne i den tysktalende delen av Europa, og en bygger Johann Sebastian Bach kjente godt til. Dette er altså et utsøkt instrument for fremføring av orgelmsusikken fra Bachs tid. Under Barokkfest blir det daglige lunsjkonserter hvor vi får høre et bredt spekter av orgelmusikk fra de store mesterne fra 1600- og 1700-tallet. Ved tangentene og orgelpedalene finner vi organistene i Nidarosdomen, Brita Sjöberg og Petra Bjørkhaug, i tillegg til inviterte gjester blant Barokkfests musikere.

LUNSJKONSERT FRA WAGNER-ORGELET Nidarosdomen 29. januar-2. februar, 12.30

BILLETTER OG FESTIVALPASS Billetter til arrangementene under SPOR og Barokkfest kjøpes lettest fra festivalenes eget nettsted barokkfest.no. Festivalene benytter billettsystemet Hoopla. Festivalpass kjøpes også på festivalens nettside. Festivalpass er den beste måten å oppleve Barokkfest og SPOR på! Passet gir deg inngang på alle de ulike konsertene, inkludert kammerkonserter, og SPOR-arrangement. Vi har et begrenset antall festivalpass, så vær tidlig ute med å sikre deg vinterens festivalopplevelse!.

Festivalavis 10.01.indd 3

TO FESTIVALER FULLSTENDIG FESTIVALPROGRAM FINNER DU PÅ NEST SISTE SIDE

SPOR – festival for idéhistorie og oversatt litteratur, er en egen litteraturfestival etablert av Barokkfest. Fra og med 2015 arrangeres de to søsterfestivalene samtidig, og med overlappende tematikk. Kunstnerisk leder for SPOR er forfatter, oversetter og professor i klassiske fag ved NTNU, Thea Selliaas Thorsen. Leder for festivalen Barokkfest er Martin Wåhlberg.

Festivalavis for Barokkfest tidligmusikk-festival og SPOR – festival for idéhistorie og oversatt litteratur. www.barokkfest.no Utgitt av: Senter for tidligmusikk Sats og layout: Marianne Stenkløv Alle tekster av redaksjonen: Rune Blakstad

Hilde Andreassen Martin Wåhlberg Thea Selliaas Thorsen Barokkfest / Senter for tidligmusikk har besøksadresse: Erling Skakkes gate 60 7012 Trondheim Bilde omslag: sopranen Sarah Shine som spiller tittelrollen i operaen Atalanta under Barokkfest. Foto: Vincent Lappartient

10.01.2024 14:41


BAROKKFEST 2024 - S. 4 (ANNONSEBILAG)

«HIMMELMUSIK»: GUDDOMMELIG TOUCH

L’ARPEGGIATA ER TILBAKE! Christina Pluhar er endelig tilbake til Barokkfest med sitt svært etterspurte og håndplukkede ensemble, L’Arpeggiata! Denne gangen fyller de Nidarosdomen med utsøkt musikk av tyske komponister fra 1600-tallet i en serie hellige sanger og kantater (‘Himmelmusik’). Dette er noe av den vakreste kirkemusikken vi har, som neppe kunne fått mer stemningsfulle og passende omgivelser å utfolde seg i. Kjente og mindre kjente navn fra den barokke stjernehimmelen står på programmet, slik som Johann Christoph Bach (en 40 år eldre slektning av Johann Sebastian), Heinrich Schütz, Johann Theile,

Franz Tunder og Christian Ritter. Med sin unike evne til å fortolke det kjente og gi nytt liv til det nyoppdagede, representerer Pluhar og L’Arpeggiata det ypperste i dagens barokke musikkmiljø.

ensemblet, som ferdes på konstant turné mellom festivaler og operahus i hele Europa. Endelig får publikum sjansen til å la seg trollbinde på ny av disse barokkmusikkens superstjerner!

En festivalfavoritt Forrige gang Christina Pluhar og L’Arpeggiata gjestet Barokkfest var i 2018. De sto da for festivalens avslutningsnummer som ble fremført for stinn brakke i Frimurerlogens storsal, og blåste publikum av parketten! Siden den gang har både festivalledelsen og publikum hatt lyst på mer av denne vidunderlige musikken. Nå har det endelig lykkes å bringe tilbake det enormt etterspurte

Pur barokk L’Arpeggiata har vunnet verdensomspennende ry for måten de har blåst nytt liv i barokkmusikken på ved å sveise den sammen med andre sjangere. Pluhar er på stadig oppdagelsesreise i barokkens noteblader, og føler seg forsiktig fram i materialet hun kommer over. Noe lar seg leke med, omstøpes, sammenblandes – andre ting må spilles nøyaktig slik det opprinnelig er ment: «følsomhet er alt», som

hun sier. Programmet som ensemblet har med seg i år, ‘Himmelmusik’, er ren og skjær barokk uten omsvøp, og kommer til å gjenlyde som et ekko fra 1600-tallets kirkehvelv.

L’ARPEGGIATA: HIMMELMUSIK Nidarosdomen 30. januar, 19.30

NIGHT AND LOVE - EMMANUELLE DE NEGRI 31. JANUAR - 19:30

MINNE OM FREMTIDEN: PIRANESI

Sopranen Emmanuelle de Negri er kjent for å trollbinde sitt publikum. Her får vi oppleve henne helt på kloss hold i den praktfulle akustikken i Vår Frue kirke. Aller mest kjent er hun kanskje for sine mange samarbeid med dirigenten William Christie og orkesteret Les Arts Florissants. Her får vi møte henne i et program hvor hun selv får anledning til å sette premissene. Det er bare å glede seg!

Den italienske kunstneren og arkitekten Piranesi (1720-1778) og hans visjoner av arkitektoniske strukturer har bidratt til å definere det vi anser for moderne i dag. Hans kreasjoner kan derfor minne om fremtiden. I sitt foredrag skal professor Tschudi ta oss gjennom hvordan Piranesis arv fordreies i en litteratur om drømmer og minner hos fremtredende forfattere og tenkere som Freud og Proust.

Festivalavis 10.01.indd 4

1. FEBRUAR - 18:00

10.01.2024 14:41


BAROKKFEST 2024 - S. 5 (ANNONSEBILAG)

NYE OG GAMLE SKAPELSESMYTER

HUKOMMELSENS HEMMELIGHETER

Storfilmen ‘Barbie’ gikk sin seiersgang på kinolerretene verden over i fjor, og har nok en gang satt kjønnsroller og patriarkatet på dagsordenen. Denne tematikken er ikke bare en arv fra det 1950-tallets USA som ga opphav til den berømte dukka, men strekker seg helt tilbake til, tja - begynnelsen? En rekke begynnelser, faktisk. Pandora og de to skapelsesmytene Det gamle testamentet gir oss to versjoner av skapelsen: i den ene skapes kvinnen av mannen, og er dermed underordnet ham - i den andre skapes begge kjønn samtidig. I den klassiske tradisjonen hevder den greske poeten Hesiod at Zevs skapte den første kvinnen, ‘Pandora’, for å straffe menneskene. Hun var opphav til all ondskap og lidelse, og ettersom hun ble mor til alle senere kvinner, er disse følgelig ikke like gode som menn. Men også Hesiod opererer med to versjoner av myten om Pandora, som i hans ‘Kvinnekatalog’ stilles i et mildere lys. Vi står altså overfor et valg i synet på Pandora, akkurat som i synet på Bibelens

Eva. Også Barbie har sin dobbelte skapelsesmyte: hyperkommersiell kjønnsstereotypi vs. feministisk frigjøringssymbol. Drakamp mellom kjønnene ‘Barbie’-filmen åpner med et goldt, prehistorisk landskap og ordene “Since the beginning of time…”. Slik ser vi at den slekter på den antikke tradisjonen, hvor forskjellene og dragkampen mellom kjønnene knyttes til menneskets tilblivelse og skapelsesmytene. Hvordan mannen og kvinnen fremstilles i mytenes fortellinger, har hatt en ikke så liten betydning for hvordan kjønnsrollene har blitt oppfattet.

NYE OG GAMLE SKAPELSESMYTER Litteraturhuset 30. januar, 18.00

HÄNDELS OPERA ATALANTA

Årets festivaltema, Memoria, er latin og betyr ‘minne’ eller ‘hukommelse’. Men hva er hukommelse? Vi går rett på sak under årets festivalåpning ved å forsøke å finne svar på denne gåten. Til dette har vi invitert førsteamanuensis og forsker innen nevrovitenskap og medisin, Tora Bonnevie, som har studert hukommelse hos rotter og mennesker, og som har erfaring fra blant annet Kavli-instituttet ved NTNU og National Institute of Health, USA. Med seg som samtalepartner har hun etiker Alexandra Esdaile, som jobber for å utvikle ansvarlig og bærekraftig forskning og innovasjon. Kinosal eller bibliotek? Hukommelsen rommer vår historie, våre opplevelser, hva vi har erfart, gjort og tenkt. Men mekanismene bak den, hvordan minner lages og lagres, er ikke så likefrem å forstå seg på. Er hukommelsen som en selvbiografi, en faktabok eller en fiksjon? Kanskje kan man se på hukommelsen som en kinosal, hvor minnenes filmruller projiseres mot et indre lerret, og hvor opptakene stadig klippes og redigeres. Eller er den mer som et bibliotek, hvor erfaringene står stablet over hverandre i tykke og ofte tungleste folianter? Og hva slags informasjon finner vi egentlig i hukommelsens gjemmer? Hva står det der å lese om fortiden vår, og hvilke innblikk kan hukommelsen gi oss i nåtiden, i fremtiden, i fantasien, og i oss selv? Spørsmål som siden tidenes morgen har sysselsatt filosofien med høytsvevende teorier og tankeeksperimenter, etterses nå også på atomnivå av nevrovitenskapen.

HUKOMMELSE: FOR DET SOM HAR VÆRT OG DET SOM KAN BLI Litteraturhuset, Sellanraa 28. januar, 13.00

STEMMEN SOM SKINNER

1. OG 2. FEBRUAR - 19:30

1. OG 2. FEBRUAR - 19:30

Årets storsatsning, Händels opera Atalanta, sparer ikke på kruttet! Her gjenskapes barokkverdenens store fester med vår tids dramaturgiske muligheter. Solistrekken består av håndplukkede sangere fra Europas og USAs operascener. Foran scenen finner vi Barokkfests eget Orkester Nord som har høstet mange lovord de siste årene, ledet av Martin Wåhlberg. Dette blir et fyrverkeri av en kveld!

Sopranen Sarah Shine er fra Irland, men det er på kontinentet hun har gjort seg mest bemerket. Karrieren skjøt virkelig fart etter at hun fra sesongen 2017-2018 ble tatt inn ved solistakademiet ved det verdensberømte operahuset i Paris. I tillegg til sin praktfulle stemme, blir hun hyllet for sine sterke skuespiller-evner. Hun er som støpt for rollen som Atalanta!

Festivalavis 10.01.indd 5

10.01.2024 14:41


BAROKKFEST 2024 - S. 6 (ANNONSEBILAG)

BAROKKFEST SETTER OPP ATALANTA

HÄNDELS MAGISKE FESTEventyr, intriger, magi - og bankende hjerter på vidvanke. Händels feststemte bryllupsstykke, operaen Atalanta, gjorde sensasjon under premieren i London våren 1736, ikke minst på grunn av det fargesprakende fyrverkeriet som ble avfyrt under siste akt. Publikum kan også denne gang vente seg et fyrverkeri av en forestilling, om vi skal tro regissør Paul Balagué.

Operaen Atalanta Hva er, etter din mening, hovedtematikken i Atalanta? Atalanta er ekstravaganse - et eventyrland hvor kjærligheten spiller hovedrollen. Stykket handler i all hovedsak om hjerter på flukt, om skalkeskjul og intriger som ligger til grunn for at rollekarakterenes lidenskap skal kunne blomstre. To kjærestepar, ett av nobel herkomst og ett av noe lavere byrd, gir seg hodestups i kast med slagplaner og heltedåder for å bevise sin kjærlighet og sette partnerens

troskap på prøve - midt i en mytisk skog! Det overordnede dramatiske temaet er altså kjærlighet og dens mange prøvelser. Men hovedtemaet må sies å være hjertenes bevegelser, henførende fortolket gjennom ariene: den evige tragedien om ugjengjeldt kjærlighet. Et show Hva er de største utfordringene ved å produsere og sette opp denne operaen? Verket er i bunn og grunn en musikalsk fest! Alt

handler om skjønnheten ved partituret og ariene. De teatralske innslagene er korte, historien er nokså enkel, og karakterene er veldig typete. Det ble skrevet til feiringen av et kongelig bryllup, og var ment å skulle fremføres ved ‘nachspielet’ - altså handler det ikke om selve dramaets kompleksitet. Vi bør heller se det som en feiring av musikken, en feiring av det magiske og morsomme ved teateret! Det handler om å skape show. Så det utfordrende blir å holde publikum fast i dette naive og morsomme universet, hvor de kan nyte musikkens enestående kompleksitet

GLORIA OG DIXIT DOMINUS

NYE OG GAMLE SKAPELSESMYTER

3. FEBRUAR - 19:30

30. JANUAR - 18:00

Mange kjenner Vivaldis Gloria, et av de mest spilte verkene fra barokken. To anerkjente operastjerner står her på scenen i et av den barokke kirkemusikkens mest kjente verk. Den italienske dirigenten Giulio Prandi kommer for å dirigere Trondheim Vokalensemble og TSO Tidlig. Han har også med seg verket Galuppis Dixit Dominus, som har triumfert på konserthus over hele Europa under Prandis ledelse.

Alle de tidlige skapelsesmytene i vestlig tradisjon berører spenningene mellom menn og kvinner, akkurat som i filmen ‘Barbie’ (2023). Hvordan står bibelens versjoner av Eva til den greske “kvinnepoeten” Hesiods fremstillinger av Pandora? Og hvordan blir alt dette materialet omarbeidet hos romeren Ovid? Det skal vårt ekspertpanel, med blant annet professor Ioannis Ziogas, forsøke å svare på.

Festivalavis 10.01.indd 6

10.01.2024 14:41


BAROKKFEST 2024 - S. 7 (ANNONSEBILAG)

OPERAEN ATALANTA Årets storsatsning under Barokkfest, Händels opera Atalanta, ble opprinnelig skrevet til bryllupsfesten for Frederick, prinsen av Wales, og prinsesse Augusta av Saxe-Gotha i London i 1736. Handlingen bygger løst på den antikke myten om Atalanta slik den er fortalt i Ovids Metamorfoser. Rundt historien om Atalantas utrolige villsvinjakt utvikles et kjærlighetsplott mellom to par, Atalanta og Meleagro, Aminta og Irene. Skjønt Atalanta stilmessig tilhører sjangeren «alvorlig opera» (opera seria), er det lite alvor å spore i handlingen i dette lystige festspillet. Scenen i Frimurerlogens praktfulle storsal vil være overgrodd av magisk buskas for anledningen – en solvarm trylleskog midt i den kalde trøndervinteren. Regissør Paul Balagué, som også regisserte Barokkfests doble operaoppsetning i 2022 (Duni), har bakgrunn fra l’Académie de l’Opéra national de Paris. I hovedrollene finner vi bl.a. den irske sopranen Sarah Shine, som også har bakgrunn fra l’Académie de l’Opéra national de Paris, og Trondheims egen Karen Mathilde Heier Hovd som har god kjennskap til Händel, ikke minst som solosopran i Händels Messias. Barokkfests eget Orkester Nord står for musikken, under ledelse av Martin Wåhlberg.

Sopran Sarah Shine spiller Atalanta

EST-OPERA

Foto: © Christophe Pelé

Regissør Paul Balagué

ATALANTA: EN LIKESTILT SUPERHELTINNE med et smil om munnen! En forundringspakke, et fantasiunivers Hva kan publikum se fram til? Martin har satt sammen en talentfull og energisk rollebesetning til dette stykket, og vi jobber for å skape en skikkelig forundringspakke for publikum. Arbeidet med sceneoppsettet har gått ut på å skape et møtepunkt mellom eventyret og menneskenaturen. Vi har jobbet med å produsere en vaskekte fantasi for publikum - et parallelt univers hvor naturen, teateret og

musikken vil bli feiret. Man kommer inn i et ‘forlatt’ teater hvor skogen har vokst og tatt overhånd. Her vil magien føre oss til et eventyrland inspirert av solvarm middelhavskultur. I dette eventyrlandet dukker strålende skikkelser opp for å leve ut sine kjærlighetseskapader. Man kan vente seg en real feiring, og en varm, fargerik HÄNDEL: ATALANTA Frimurerlogen 1. og 2. februar, 19.30

COLOMBINA: RENESSANSENS GLANS OG PRAKT 29. JANUAR - 19:30 Det spanske ensemblet «Accademia del piacere» er tilbake! Det blir en musikalsk reise i tid når musikk fra samlingen «Cancionero de la Colombina» fremføres i Vår Frue kirke. Ensemblet henførte publikum enormt sist gang de gjestet festivalen. Her gjenskapes en kongelig praktfeiring fra et av de rikeste hoffene i Renessansens Europa – en drømmende og praktfull musikkverden.

Festivalavis 10.01.indd 7

Händels opera bygger på den antikke myten om Atalanta. Mens historikere har vært lunkne med å trekke frem hvordan Atalanta overgår mannlige helter, er dette faktisk et viktig poeng i operaen Händel førte i pennnen. Det er blant annet hos den romerske dikteren Ovid vi finner historien om Atalanta og hennes jakt på et skrekkinngytende beist, det såkalte kalydonske villsvinet, sammen med store og berømte helter. Mens de mannlige heltene bommer, snubler, feiger ut eller skader seg selv, treffer Atalanta blink! Men da lederen for jaktlaget, Meleagros, vil gi henne den æren hun fortjener, protesterer heltene: «Ikke ta fra oss mannfolk triumfen, kvinne!» Det at Atalanta som kvinne her stiller seg på lik linje med virkelige helter, har ofte blitt oversett. Derfor er det særlig interessant at Atalantas suksess som villsvindreper har en sentral plass i Händels opera, som passende nok bærer navnet til heltinnen, «Atalanta», som også kan bety «likestilt».

MØRKT OG MESTERLIG 31. JANUAR - 18:00 Forfatter Maria Kjos Fonn har så langt i sitt oppsiktsvekkende forfatterskap etablert seg som en forkynner av det såre, det mørke og det tabubelagte. Hun har høstet strålende kritikk for sine bøker, og er oversatt til flere språk. I samtale med Litteraturhusets leder Trond Åm gir Maria Kjos Fonn et innblikk i prosessene bak sitt mørke og mesterlige forfatterskap!

10.01.2024 14:41


BAROKKFEST 2024 - S. 8 (ANNONSEBILAG)

DE NEGRI : NIGHT AND LOVE

Hun har markert seg på operascener i nær sagt alle verdens hjørner, fra New York til Taiwan – og vunnet publikums hjerter på veien med sin honningaktige stemme. Når sopranen Emmanuelle de Negri inntar Vår Frue kirke med et utvalg av sine kjæreste sangstykker, er det all grunn til begeistring!

rekke av Frankrikes mest berømte musikkensembler. Den franske avisen Le Figaro har beskrevet henne som «… en såret engel med en stemme av honning», mens musikkmagasinet Diapason har uttrykt at de «gjør knefall for Emmanuelle de Negri… Hun trollbinder oss sin med sitt toneuttrykk og sin stemmebeherskelse».

«…en såret engel med en stemme av honning» Den franske sopranen Emmanuelle de Negri har siden debuten i 2005 utmerket seg ved et imponerende innholdsrikt repertoar så vel som et omfattende følelsesregister i sitt kunstneriske uttrykk. Hun etablerte tidlig et tett samarbeid med den anerkjente dirigenten William Christie og hans stjerneorkester Les Arts Florissants. I tillegg har Emmanuelle de Negri stått på scenen med en lang

Et bredt repertoar Emmanuelle de Negri har hatt en broket og mangefasettert tilværelse på scenen. Hun har sunget i operaproduksjoner i verk av Monteverdi, Offenbach, Rameau og Mozart, bare for å nevne et lite utvalg. I 2017 debuterte de Negri ved selveste Parisoperaen (Opéra national de Paris), og reiste samme år på turné med en produksjon av Händels Rinaldo. Også i senere tid har hun befattet seg

med Händel, ledsaget av Les Arts Florissants, på en verdensomspennende turné med en oppsetning av Messias. Det er altså et rikt skattkammer Emmanuelle de Negri har å hente fra når hun skal håndplukke stykker til konserten i Vår Frue kirke! Sammen med den prisbelønte cembalisten Pierre Gallon (med bakgrunn fra Le Conservatoire National Supérieur de Musique de Paris), og til den skjønne akustikken i Vår Frue kirke, tør vi love at Emmanuelle de Negri kommer til å varme publikums hjerter i den mørke vinternatta, med et program hun så treffende har valgt å kalle «Night and love». NIGHT AND LOVE - EMMANUELLE DE NEGRI Vår frue kirke 31. januar, 19.30

BREAKSPEAR LECTURE: HJERNENS GPS-SYSTEM Den internasjonalt anerkjente nevroviteren prof. dr. Christian Doeller gjester SPOR for å holde årets utgave av The Breakspear Lecture. Doeller, som også er nevroviter ved Kavli-instituttet (NTNU) og medlem av DKNVS, har, sammen med sitt forskerteam ved Max Planck Institute for Human Cognitive and Brain Sciences, Leipzig, kommet frem til en teori om såkalte ‘kognitive rom’ i hjernen, et slags GPS-system, hvor våre minner og erfaringer lagres. Det skal godt gjøres å finne noen med bedre kvalifikasjoner til å greie ut om mekanismene bak årets festivaltema, Memoria, det enormt komplekse

menneskeminnet. The Breakspear Lecture er oppkalt etter engelskmannen Nicholas Breakspear (senere pave Hadrian IV), som grunnla erkebispesetet Nidaros i 1152. Hvert år inviterer SPOR internasjonale foredragsholdere for å støtte opp om idéutveksling på tvers av landegrenser, noe Nicholas Breakspear også var en representant for. Forelesningen arrangeres i samarbeid med DKNVS. BREAKSPEAR LECTURE: STRUCTURING EXPERIENCE IN COGNITIVE SPACES Rådhussalen 29. januar, 18.00

ANTIKKENS HUSKESTUE

FAIRY DANCES: PURCELL & CO

3. FEBRUAR - 13:00

4. FEBRUAR - 14:00

Hvordan husker man? Antikkens retorikere la vekt på viktigheten av forholdet mellom konkret meningsinnhold og fysisk sted (slik som at man husker hvor på siden man har lest noe), noe nyere forskning har bekreftet. Men hvordan kan man huske noe som er mer abstrakt, som for eksempel en symfoni? Tre eksperter (én nevroviter, én dirigent og én latinist) møtes i Rådhussalen for en spennende diskusjon!

Barokkfest har gjennom flere år samlet unge musikere fra hele Europa som gjennom en intens uke fordyper seg i barokkmusikk under kyndig ledelse. I år har de arbeidet med Kreeta-Maria Kentala. Søndag 4. februar inviterer de til konsert ved Ringve Musikkmuseum.

Festivalavis 10.01.indd 8

10.01.2024 14:41


BAROKKFEST 2024 - S. 9 (ANNONSEBILAG)

MØRKT OG MESTERLIG: MARIA KJOS FONN

«Mange lever hele liv hvor de er halvforelsket i døden. Noen lever halve. Å forstå disse mekanismene, håper jeg også kan være til hjelp for å bryte dem.»

Årets festivaltema: Memoria, (‘minne’), er et begrep som vekker utallige konnotasjoner. I Maria Kjos Fonns ungdomsroman av samme navn fra 2022, representerer Memoria dødsriket, hvorfra minner om de døde spøker i nåtiden. Inntrykk, minner, traumer - fortidens spøkelser dukker stadig opp i forfatterskapet til Maria Kjos Fonn. I 2024 har du tiårsjubileum som forfatter: Hva inspirerer deg? Å lese er helt vesentlig – inspirasjonen kan komme eller forsvinne ut fra hva jeg leser. Egentlig vet jeg ikke hvordan inspirasjon virker. Jeg våkner opp en morgen og den bare er der, andre ganger ikke. Novellesamlingen, som jeg debuterte med i 2014, var inspirert av at jeg så mye av samfunnets skyggesider, og trakk næring fra det. Selv om jeg lever et streitere liv nå, sitter mange av de inntrykkene i. Det slår meg at jeg stadig kretser rundt perioden fra tenårene eller sen barndom, til tidlig i tjueårene. Det er noe med den fasen som inspirerer meg. Å være så skjør og overmodig samtidig. Det første kuttet er vel det dypeste. Kanskje jeg vil skrive mer om modne mennesker og alderdom etter hvert. Men interessen for denne perioden henger i. Det

er kanskje bare én gang verden er like ny som når man går fra barndom til voksenlivet, og det er som nyfødt. Og det husker vi jo ikke. Det er blitt sagt om dine bøker at du lager kunst av rå smerte; hvordan er skriveprosessen? Det er ofte tøft å skrive, og «Kinderwhore» var den boka som kostet aller mest for meg personlig. Å skrive er jo å bruke sine erfaringer, inntrykk og følelser til noe mer allmenngyldig, å lage en historie ut av det hele. Men det er ikke sånn som mange later til å tro, at smerte og personlige problemer alltid avføder kunsten. Vel så ofte er de en bomsperre mot å være skapende, man skriver på tross av og ikke på grunn av. Jeg vil tro at man gjerne skriver godt etter en katastrofe – når man har fått litt perspektiv og vidsyn. Ikke midt oppi det. I 2022 publiserte du en varm og morsom, men alvorlig ungdomsbok: Memoria. Markerer denne utgivelsen din en ny retning i forfatterskapet? Dessverre ikke! Da jeg skrev den, tenkte jeg at den var del av et brudd med det sosialrealistiske, at jeg nå kom til å bruke mer fantastiske elementer i skrivingen. Endringen er imidlertid at jeg kommer til å skrive mer for ungdom – og skriver på en

WAGNERORGELET I FULL PRAKT 29. JANUAR-2. FEBRUAR - 12:30 Som tidligere år setter Barokkfest Wagnerorgelet i fokus. Opplev Nidarosdomens storslagne barokk-orgel under lunsjkonserter hver dag under festivalen. Nidarosdomens egne organister og inviterte gjestere viser frem det unike barokkorgelet i Domen.

Festivalavis 10.01.indd 9

ungdomsbok med overnaturlige elementer. Men den er mørkere enn Memoria, og for en eldre målgruppe. Memoria er en bok om hvordan minner om de døde spøker i nåtiden – fra dødsriket Memoria. Nunoria (fra gresk nun, ‘nå’) er nå, dette livet, men i boka åpnes jo portalen mellom nåtiden og etterlivet, så hovedpersonen Liv kan reise og finne tilbake minnene som har forsvunnet. Det er en moral i boka om at det kan være bra å se seg tilbake og dvele ved fortiden. Det er historien som gjør oss til hva vi er. Du har sagt at ditt neste bokprosjekt er kjemisk fritt for overgrepsproblematikk, men at det likevel inneholder mye jævelskap; vil du utdype dette litt? Jeg kommer etter planen med en roman til høsten med tittelen «Margaret, er du i sorg» som handler om selvmord. Om å miste noen i ung alder, og ønsket om å følge etter. Om et fragmentert sinn og etter hvert en stor familiekonflikt. Det har vært diskutert om de tidligere bøkene mine er triggende når det gjelder ting som rus og spiseforstyrrelser, men jeg har aldri følt at jeg har beveget meg i et mer krevende etisk landskap enn nå. Samtidig skriver jeg jo dette fordi jeg mener jeg har noe å formidle, noe som også kan være til håp og trøst. Mange lever hele liv hvor de er halvforelsket i døden. Noen lever halve. Å

forstå disse mekanismene, håper jeg også kan være til hjelp for å bryte dem. Hva slags plass tenker du at litteraturen har når det gjelder å håndtere traumer, både individuelle og kollektive? Mange av de viktigste forfatterne for meg, som Toni Morrison og Sofi Oksanen, har hatt det til felles at de har skildret hvordan kollektive traumer virker i den enkelte – de kan bli til spøkelser eller fysiske transformasjoner, som hos Morrison, eller et lands traume kan sette seg i en kropp, som hos Oksanen. Evnen til å skape fortellinger som gir form til så opprivende kollektive opplevelser som slaveri og rasisme, som Toni Morrison har gjort, har vært av uvurderlig betydning for den svarte befolkningen i USA. Når det gjelder litteraturens plass i å håndtere individuelle traumer, har tre personer, uavhengig av hverandre, fortalt meg at Kinderwhore er grunnen til at de har fortalt noen andre om at de ble utsatt for

MØRKT OG MESTERLIG: MARIA KJOS FONN Litteraturhuset 31. januar, 18.00

DAMNATIO MEMORIAE: DØMT TIL Å GLEMMES 2. FEBRUAR - 18:00 Keiserinne Messalina († 48 e.Kr.) ble henrettet knapt tretti år gammel og idømt damnatio memoriae, “minnets utslettelse”. Men helt borte ble hun ikke. Nyere forskning tyder på at Messalina ble utsatt for et karakterdrap som har bidratt til å sette henne i et meget dårlig lys helt frem til våre dager. Klassisk arkeolog Marina Prusac Lindhagen kaster nytt lys over Messalinas liv og skjebne.

10.01.2024 14:41


BAROKKFEST 2024 - S. 10 (ANNONSEBILAG)

UT AV GLEMSELEN: VENEZIAS MESTERE

GLORIA & DIXIT DOMINUS ETTERMIDDAGS-KANON

KLASSISK LUNSJ FOR ALLE

29. - 30 JANUAR, 1.-2. FEBRUAR - 15:30

30. JANUAR - 2. FEBRUAR - 12:00

En gyllen mulighet til å bli kjent med forfatterne og oversetterne bak Gyldendals kritikerroste serie «Kanon: antikkens litteratur på norsk»! I samarbeid med Akademika Dragvoll inviterer SPOR til en serie forfattermøter gjennom hele festivalen. Grip sjansen til å skaffe deg praktutgaver av noen av kulturhistoriens mest sentrale tekster og forfattere til festivalrabatt! Fri inngang.

Ta med deg matpakka og få en dose intellektuelt påfyll til kaffekoppen. Hver ukedag gjennom festivalen arrangerer SPOR en serie spennende lunsjforedrag med varierte temaer og profilerte foredragsholdere midt i Universitetsbibliotekets lokaler på Dragvoll. Foredragsserien har utviklet seg til å bli en ny og kjærkommen tradisjon de siste årene. Vi ønsker studenter og alle andre hjertelig velkommen!

Festivalavis 10.01.indd 10

10.01.2024 14:41


BAROKKFEST 2024 - S. 11 (ANNONSEBILAG)

Etter et kort opphold på stjernehimmelen, gikk de for lut og kaldt vann ut i Venezias mudrete kanaler. I nyere tid har navn som Vivaldi og Galuppi gjenoppstått fra glemselens mørke, og stråler nå på ny for en overveldet og betatt ettertid. Dette ikke minst takket være artister og musikkforskere som den italienske dirigenten Giulio Prandi. Han gjester Barokkfest med sine gjenoppdagelser av Galuppi: den en gang så berømte venetianske superstjernen som gikk i glemmeboka sammen med Vivaldi. Nå gjenreises de to mesternes ære under Prandis tryllestav! En personlig favoritt Hvordan vil du beskrive ditt forhold til Vivaldi, og hvorfor tror du hans Gloria har blitt så populær? Vivaldi er en av mine yndlingskomponister; jeg ganske enkelt elsker ham, og musikken hans er nå en viktig del av mitt kunstneriske liv. Jeg oppdaget dette sent, for som artist var jeg på en måte redd for å manøvrere den uttrykksmessige sprengkraften i musikkens grunnleggende elementer. Det var Pierre Bornachot som oppfordret meg til å dirigere Vivaldis Dixit Dominus i 2015. «Du er skapt for Vivaldi», sa han ustanselig. Jeg godtok utfordringen, studerte musikken i ett år, og brøt tabuet. Den gikk meg under huden, og siden har jeg ikke sett meg tilbake. Jeg har dirigert Vivaldi over hele Europa, og i oktober spilte jeg inn mitt første album for Naïves Vivaldi-utgave med mitt eget ensemble, Coro e Orchestra Ghislieri. Albumet slippes over sommeren, og inkluderer den briljante motetten Vos invito, barbarae faces med Margherita Sala, som også er en del av vårt program i Trondheim. Og apropos musikalske grunnelementer: de første fiolintaktene i denne motetten inneholder samme tonegruppe som de første taktene i Gloria. Men stykket er helt forskjellig - så forskjellig, faktisk, at publikum ikke engang merker det. Som Talbot sier, Vivaldi bygger alltid forskjellige hus med samme murstein. Det er helt enestående! Et barokk-ikon Hvorfor Gloria er blitt slikt et populært barokk-ikon? Vanskelig å si. Det kan ha å gjøre med åpningsfanfarens blendende utstråling, eller kontrasten med den mirakuløse andresatsen,

med sitt fatale menneskebudskap: mens nåden i himmelen er strålende og solid som en stein, består freden på jorden av tungt arbeid og motgang, en evig streben etter fjerne horisonter. Eller kanskje er det den sammensatte strukturen, som en overdådig altertavle. Eller ganske enkelt fordi Gloria var ett av de første Vivaldi-stykkene som gjenoppsto fra forglemmelsen, i det berømte ‘Settimana vivaldiana’ kuratert av Alfredo Casella for Accademia Chigiana i Siena i 1939. Det var med disse tonene Vivaldis stemme fikk liv igjen i moderne tid. Det må ha vært overveldende, for de som satt i publikum i Siena, og som ikke visste hva de hadde i vente fra en fjern, ukjent barokkkomponist. Nå er Gloria universalarv, et flaggskip for den italienske barokken, et ekte musikkens og tankens mesterverk. Man opplever en stor glede som løfter sjelen når man fremfører og lytter til stykket! En kjempe blant dverger Galuppi er muligens ikke så godt kjent. Hvordan kom du frem til musikken hans, og hvordan har den blitt mottatt av dagens publikum? Det er et berømt sitat av Charles Burney, som møtte Galuppi i Venezia og fant ham å være en lykkelig mann, tilfreds med sitt arbeide og sin familie, en smilende og imøtekommende mann på toppen av sin karriere og berømmelse: «han står så høyt blant de nåværende musikerne i Venezia at han virker som en kjempe blant dverger». Dette pirret min interesse; jeg dro til Venezia og studerte alle musikkmanuskriptene etter ham som jeg kom over. Denne versjonen av Dixit Dominus slo meg øyeblikkelig som et storartet stykke: uttrykksfullt og sammensatt, men rikt. Jeg skaffet meg umiddelbart kopier, og laget min egen utgave som jeg spilte inn, og begynte å fremføre det jevnlig med mitt ensemble over hele Europa. Publikum var henrykt overalt; første sats ble ett av våre klassiske ekstranummer, og partituret har blitt kjøpt av mange ensembler, fra de mest anerkjente til ungdomsensembler. Jeg håper festivalpublikummet vil komme til å like det! Det venetianske DNA Hva er sammenhengen mellom Vivaldis Gloria og Galuppis Dixit Dominus – og hvorfor velger du å fremføre dem sammen?

Dette er to meget forskjellige verker – men, deres felles venetianske DNA gjør seg umiddelbart gjeldende for lytteren. Jeg fremfører ofte Galuppi og Vivaldi sammen, ettersom man dermed får et fyldigere bilde av Venezias musikkarv: det ene uttrykket er mer barokk, det andre mer galant. Begge stykkene griper om lytternes hjerter med makt, men på svært forskjellige måter, og komplementerer hverandre. Charles de Brosses, som møtte Vivaldi i august 1739, omtrent ti år før komposisjonen av Galuppis Dixit Dominus, skrev om ham: «Vivaldi ble min nære venn for å skulle kunne selge meg noen meget dyre solokonserter. I dette lyktes han jo delvis, og jeg lyktes i det jeg ville, som var å høre ham spille og ha hyppig og god musikkunderholdning. Jeg har hørt ham komponere en solokonsert med alle dens bestanddeler raskere enn sekretæren kunne notere det på papiret. Til min store forundring fant jeg at han ikke var så ettertraktet som han fortjener i dette landet hvor alt handler om mote, hvor hans verker allerede lenge har blitt hørt, og fjorårets musikk ikke lenger er innbringende.» Dette var sant; Vivaldis stjerne falt raskt, og Galuppi steg opp i hans sted. Men så ble også han glemt, frem til senere tiders gjenoppdagelser. Det er altså bare rimelig at disse to får skinne sammen – med alle sine forskjeller og i all sin stråleprakt!

GLORIA OG DIXIT DOMINUS Frimurerlogen 3. februar, 19.30 GIULIO PRANDI OG TSO TIDLIG Giulio Prandi er en italiensk dirigent som særlig er kjent for konserter og cd-innspillinger med sitt eget ensemble Coro e Orchestra Ghislieri. Under Barokkfest leder han Trondheim vokalensemble og TSO Tidlig med de strålende solistene Federico Fiorio og Margherita Maria Sala i en konsert med Vivaldis Gloria og Galuppis Dixit Dominus i Frimurerlogen.

ERE

US FAMILIEDAG

PÅ KJØPMANNSGATA UNG KUNST

4. FEBRUAR - 11:00 Det blir ikke festival uten familiearrangement! I år har Barokkfest og SPOR gått sammen med K-U-K for å skape en herlig søndag formiddag for store og små. Det blir konserter, og litterære arrangement mellom malerier og skulpturer.

KREETA-MARIA KENTALA 3. FEBRUAR - 15:00

Som tidligere år setter Barokkfest Wagnerorgelet i fokus. Opplev Nidarosdomens storslagne barokk-orgel under lunsjkonserter hver dag under festivalen. Nidarosdomens egne organister og inviterte gjestere viser frem det unike barokkorgelet i Domen. Varighet: ca. 25 min. Den

Festivalavis 10.01.indd 11

finske

barokkfiolinisten

Kreeta-Maria

10.01.2024 14:41


BAROKKFEST 2024 - S. 12 (ANNONSEBILAG)

Hans fantasifulle og skrekkinngytende tegninger har fascinert i århundrer. Det har vært med å definere det moderne i vår tid. Professor i kunsthistorie Victor Plahte Tschudi viser hvordan Piranesi har vært med på å forme fremtiden og inspirert forfattere, fra romantikken til Proust og Freud.

Den italienske kunstneren Giovanni Battista Piranesi (1720-1778) må være blant 1700-tallets mest markante personligheter. Han var aktiv både som arkitekt, grafiker, arkeolog, forfatter, og møbeldesigner. Men best kjent er han for sine etsninger av Romas ruiner, fantasibyer og fengselsscener, der særlig hans serie «Carceri d'invenzione», eller «imaginære fengsler», har hatt særlig stor innflytelse på samfunn og kultur i dag. Det er snakk om virkelige arkitekturfantasier. Vi finner hans innflytelse både i moderne fotografi, film, maleri, litteratur og ikke minst i arkitektur. Piranesi vokste opp i Venezia, men flyttet til Roma som 20-åring som tegner for den venezianske ambassadøren i byen. Dette skulle ha stor innvirkning på hans videre karriere, for Romas mange lag med historie fascinerte den unge mannen, og han brukte det som inspirasjon for sine fremstillinger av byen. Surrealistiske perspektiver I Roma utviklet Piranesi sin egen kobberstikkteknikk som er en form for etsning. Etsning er en grafisk teknikk der man tegner et motiv på en kobberplate med et butt redskap. Platen behandles deretter med syre som lager fordypninger der redskapet har blottlagt et mønster i metallet. Da han døde, hadde han rukket å produsere om lag 2000 slike kobberplater. På kobberstikkene leker han med romlige perspektiver. Resultatet er bilder som er surrealistiske og nærmest hallusinatoriske. Han manet frem sin arkeologiske interesse i fremstillinger av imaginære fengsler, ruiner, hvelv og arkader som var fylt av sterke kontraster. Arkitekturfremstillingene hans vekslet mellom virkelighet og fiksjon, mellom fortid og nåtid, og er fulle av dramatiske uttrykk. Det er bemerkelsesverdige fremstillinger av arkitektur.

Victor Plahte Tschudi er professor i arkitekturhistorie på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Han har en mastergrad fra Courtauld Institute of Art, en doktorgrad fra Universitetet i Oslo og var postdoktor på Det norske institutt i Roma. Han skriver og foreleser om arkitektur fra antikken til i dag, og kommer nå til Barokkfest med sin presentasjon av Piranesis arv i litteratur fra romantikken til i dag.

ET FORDREID ROMA: PIRANESI OG MINNET OM FREMTIDEN L’ARPEGGIATA: «HIMMELMUSIK»

30. JANUAR - 19:30 L’Arpeggiata: «Himmelmusik» i Nidarosdomen 30. januar, 19.30 Med sine følelsesladede og medrivende tolkninger av kjent og nyoppdaget musikk, er Christina Pluhar og hennes ensemble «L’Arpeggiata» noen av de mest etterspurte barokkartistene i verden. Her trer de inn i kirkerommet for å hylle musikken i generasjonene før Bach. «L’Arpeggiata» gjenskaper her 1600-tallets «Himmelmusik» i Nidarosdomen!

Festivalavis 10.01.indd 12

Et fordreid Roma Gjengivelsene hans av Roma gir da også et ganske fordreid bilde av byen. Det var naturligvis noen som ble skuffet når de besøkte byen og det ikke viste seg å være helt slik Piranesi fremstilte den, mens andre satte pris på teknikken. Han fikk kallenavnet «Arkitekturens Rembrandt» på grunn av sin tekniske virtuositet, og fordi han ga de romerske monumentene liv. Hans illustrasjoner av det antikke og samtidige Roma på 1700-tallet, bidro til Romas ry og fremveksten som et reisemål i Europa på denne tiden. Piranesi var blant annet den første som utarbeidet et detaljert kart over den romerske keiseren Hadrians villa-anlegg. Det ble en viktig inspirasjonskilde for arkitekter i renessansen og barokken. Piranesi og det moderne To trykk av Piranesi var blant de første gavene som kom til samlingen som senere skulle bli til det norske Nasjonalmuseet. Samlingen har vokst siden da, og på 1970-tallet fikk museet verk fra den svært berømte serien med «imaginære fengsler» fra ca 1750. Nasjonalmuseet har nylig hatt en utstilling viet Piranesi med tittelen "Piranesi og det moderne", kuratert av Victor Plahte Tschudi. Victor Plahte Tschudi er professor i arkitekturhistorie på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Han har en mastergrad fra Courtauld Institute of Art, en doktorgrad fra Universitetet i Oslo og var postdoktor på Det norske institutt i Roma. Han skriver og foreleser om arkitektur fra antikken til i dag, og kommer nå til Barokkfest med sin presentasjon av Piranesis arv i litteratur fra romantikken til i dag.

MINNET OM FREMTIDEN: PIRANESI Litteraturhuset 1. februar, 18.00

HVA KAN VI LÆRE AV HUKOMMELSEN? 28. JANUAR - 13:00 Hukommelsen kan sies å romme hele vår historie – men hvordan fungerer den egentlig? Som en kinosal, eller kanskje som et bibliotek? Handler hukommelsen utelukkende om fortid, eller kan den også si oss noe om nåtid, om fremtid – og om oss selv? Bli med på oppdagelsesferd i hukommelsens alle kriker og kroker med forsker og nevroviter Tora Bonnevie i samtale med etiker Alexandra Esdaile.

10.01.2024 14:41


BAROKKFEST 2024 - S. 13 (ANNONSEBILAG)

ANTIKKENS RETORISKE HUSKETEKNIKKER … OG NEVROVITENSKAPEN BAK! Har du erfart at du har lest et ord eller en setning i en bok, og at du i ettertid kan se for deg ganske nøyaktig hvor på siden det sto? I så fall er du ikke alene. Allerede i antikken var man klar over at det eksisterte et forhold mellom hukommelse og fysisk romlighet, og man brukte denne teorien til å utvikle teknikker for å memorere store mengder informasjon. Moderne nevrovitenskap understøtter disse teoriene. Idéenes skattkammer Det eldste læreverket vi kjenner til i retorikk, Rhetorica ad Herennium (1. århundre f.Kr.), beskriver hukommelsen (‘memoria’) som “idéenes skattkammer, og dørvokter for alle deler av retorikken”. Teksten sier oss at det viktigste grunnlaget for hukommelse, er bakgrunnen vi stiller våre minner opp mot. Bakgrunnen er som en vokstavle eller en papyrusrull, mens bildene kan sammenlignes med bokstaver, og hvordan bildene er arrangert kan sammenlignes med setninger. Å gjenkalle minner er altså som å lese en tekst. Denne kunnskapen brukte antikkens retorikere blant annet til å memorere lange tekststykker til talene sine. Fra retorikk til rotter I 2005 oppdaget Moser-gruppen ved NTNU gittercellen ved forsøk utført på rottehjerner. Disse hjernecellene danner et gitterformet koordinatsystem over våre omgivelser. Er det her nøkkelen ligger til å forstå forholdet mellom hukommelse og romlighet? Og hva om vi skal huske noe som ikke har konkret innhold, slik som en lang og komplisert symfoni? For å svare på disse spørsmålene inviterer vi til en panelsamtale mellom latinist Thea Selliaas Thorsen, som har forsket på læreteksten Rhetorica ad Herennium; Bjarte Engeset, dirigent som benytter seg av de gamle retoriske grepene for å innøve og huske musikk bedre og raskere; og nevroviter Tora Bonnevie, som har forsket på gitterceller hos både rotter og mennesker.

ANTIKK HUSKESTUE Litteraturhuset, Rådhussalen 3. februar, 13.00

ANTIKKENS KANSELLERINGSKULTUR: MESSALINA Om vi skal bruke et moderne uttrykk, kan vi nok si at den romerske keiserinnen Messalina ble - kansellert. Og det ettertrykkelig. Nyere forskning viser et mer nyansert bilde av keiser Claudius’ tredje hustru. Minnets utslettelse At profilerte skikkelser fordømmes og minnet om deres eksistens ønskes utvisket fra offentligheten, er neppe noe nytt fenomen, men oppleves kanskje særlig aktuelt i lys av dagens diskusjoner rundt kanselleringskultur. Da keiserinne Messalina (henrettet 48 e.Kr.) av senatet i Roma ble idømt damnatio memoriae, ‘minnets utslettelse’, innebar dette at alle statuer, innskrifter, portretter og nedskrivelser som angikk henne skulle fjernes og tilintetgjøres. Det vi sitter igjen med er et sterkt falmet, unyansert og lite troverdig bilde av en morderisk nymfoman.

BISKOPEN OVERSETTER 28. JANUAR - 19:00 Lost in translation? – Trondheims egen katolske biskop og internasjonalt anerkjente forfatter frater Erik Varden har oversatt en gresk biografi om mirakelmannen Benedikt av Nursia (480-547), som igjen var oversatt til gresk fra latin. Hva er det som fenger slik ved disse tekstene? Kom og hør biskopen fortelle mer om de sterke personlighetene bak en spesiell gjenfortellingstradisjon.

Festivalavis 10.01.indd 13

Re-retusjert Klassisk arkeolog Marina Prusac Lindhagen skapte engasjement blant publikum med sitt foredrag om følelser i antikke portretter forrige gang hun besøkte festivalen. Nå er hun tilbake for å dele resultater fra sin forskning på minnet om Messalina, og for å gi oss et nytt, mer nyansert bilde av den unge kvinnen og hennes uvanlige skjebne. Prusac Lindhagen er bidragsyter til den vitenskapelige antologien Negotiating Memory from the Romans to the 21st Century (Routledge, 2020), som omhandler nettopp hvordan damnatio memoriae er blitt brukt som retusjeringsverktøy opp igjennom historien. Velkommen skal du være idet vi tilbake-retusjerer DØMT TIL Å GLEMMES: MESSALINA Litteraturhuset 2. februar, 18.00

ERKEINTELLEKTUELL: OM MIDDELALDERENS TRONDHEIM 29. JANUAR - 12:00

Barteby, skinnvest og trønderrock – eller intellektuelt episenter? Det er mer ved Trondheim enn bare bart, basse og Bakklandet – vi har nemlig en rik intellektuell historie, med det middelalderske erkesetet i spissen. Professorene og middelalderhistorikerne Magne Njåstad og Erik Opsahl viser oss det erkeintellektuelle Trondheim i et arrangementet i samarbeid med NTNUs middelaldersenter.

10.01.2024 14:41


BAROKKFEST 2024 - S. 14 (ANNONSEBILAG)

VELKLANG FRA DE FINSKE SKOGENE Finske Kreeta-Maria Kentala er ikke bare en av de ypperste barokk-fiolinistene i NordEuropa. Hun har også dype røtter i musikkarven i Kaustinen i Finland, et kulturuttrykk som i 2021 ble skrevet inn på Unescos verdensarvliste. Kentala er en prisbelønnet barokkfiolinist og er uten tvil en av de aller fremste utøverne på barokkfiolin i Norden. I konserten «PolskaPandolfi» forener hun den rytmiske driven i musikken fra Kaustinen med musikk av en av de største mestrene av italiensk fiolinmusikk fra 1600-tallet: Giovanni Antonio Pandolfi. Side om side Det er ikke første gangen Kreeta-Maria Kentala fremfører barokkmusikk sammen med den gamle finske musikken. I 2016 ga hun ut det prisbelønte albumet «Side by Side» med Bach-partitaer og fiolinmusikk fra Kaustinen. Programmet ble fremført under Barokkfest før det ble gitt ut på CD. På sin siste utgivelse «PolskaPandolfi» går hun sammen med den finske cembalisten Tea Polso for å utforske den finske meloditradisjonen og italiensk barokkmusikk i tospann. Resultatet er slående, medrivende og vakkert og har allerede fått strålende kritikker i musikkpressen. Den vakre fiolin-sangen Kentala har gjort en oppsiktsvekkende karriere. Som ung dro hun til Tyskland hvor hun studerte med den legendariske og energiske barokkfiolinisten Reinhard Goebel. Han var særlig kjent for sitt ensemble Musica Antiqua Köln som fremførte barokkrepertoaret med en glød og kraft man frem til da ikke trodde var mulig. Snart var Kreeta-Maria Kentala selv en del av Goebels ensemble.

Utenomjordisk fiolinklang Tilbake i Finland gjorde Kentala seg bemerket med sitt utenomjordiske fiolinspill. Det er som instrumentet synger under hennes fingre. Samtidig har hun også gjort en formidabel innsats for å lære opp unge musikere. En hel generasjon finske barokkfiolinister har vokst frem under hennes vinger.

Et kritikerrost program Kentalas prosjekt med cembalisten Tea Polso som vi får høre under Barokkfest har blitt møtt med stor entusiasme. Som en kritiker skriver: «kontrastene i polska-melodiene matcher den impulsive strukturen i Pandolfis sonatar særlig godt». Dette er ikke crossover, men et fascinernede musikklandskap av

FREMTIDENS MUSIKERE Unge musikere fra hele Europa strømmer til Barokkfest! Søndag. 4. februar får du oppleve dem i konsertsalen på Ringve. Eget akadmi Nesten siden starten har Barokkfest drevet et eget akademi. Hvert år under festivalen samles barokkmusikere i starten av karrieren for å arbeide med en ledende musiker, for å få inspirasjon og for å få muligheten til å spille med andre unge utøvere. Akademiet skjer i regi av Barokkfest og festivalens eget orkester Orkester Nord.

Mange søkere Gradvis har akademiet utviklet seg. Det er virkelig rift om plassene og søkere fra hele Europa presenterer seg for å delta i akademiet. Mange av musikerne i Orkester Nord var først innom akademiet før de ble å se i orkesterets rekker. Under ledelse av Kreeta-Maria Kentala 2024 blir et merkeår. Lederen for akademiets aller første utgave i 2015 var den finske mesterfiolinisten Kreeta-Maria Kentala. Nå kommer hun tilbake for å være mentor for en ny generasjon musikere og for

rytme og skjønnhet som får synge gjennom Kentals uttrykksfulle og vakre klang.

POLSKA-PANDOLFI Ringve Musikkmuseum 3. februar, 15.00 Foto: Øyvind Aak

å lede dem i arbeidet frem mot en konsert under festivalen. Kentala er en musiker med tæl som vet hva hun vil. Musikerne går en spennende uke i møte og publikum har noe å se frem mot under festivalens siste dag, søndag 4. februar.

FAIRY DANCES: PURCELL & CO Ringve Musikkmuseum 4. februar, 14.00

BISKOPEN OVERSETTER

Fra akademi tidligere år. En avgud i messing som setter fyr på et kjøkken; en forløpen munk som jages av en drage; en kråke som flyr av sted med en forgiftet loff - pave Gregor den Stores biografi om mirakelmannen Benedikt av Nursia byr på fargerike historier, men også viktige, universelle budskap. Hva blir oversatt - og hva blir oversett? Benedikt av Nursia (480-547), opphavsmannen til benediktinerordenen og utnevnt til hele Europas skytshelgen av pave Paul VI i 1964, spiller ingen beskjeden rolle i kristendommens historie. Pave Gregor den Store (540-604), som var unggutt da Benedikt døde, skrev en biografi på latin om denne mirakelmannen og regelstifteren. Dette verket ble oversatt til gresk av pave Zacharias (679-752), og nå jobber Trondheims katolske biskop frater Erik Varden med en engelsk oversettelse av Zacharias’ greske tekst. Hva skjer med innholdet i teksten gjennom denne litterære hviskeleken? Hva blir med videre, og hva utelates eller legges til? Biskop på hjemmebane Biskop frater Erik Varden, som har doktorgrad fra universitetet i Cambridge og er en internasjonalt anerkjent forfatter, opptrer her på hjemmebane på flere måter. I vakre St. Olavs domkirke på Kalvskinnet vil biskopen fortelle oss om historien bak og arbeidet med Benedikts mirakelfortellinger. Han følger her flere av sine forgjengere i kirken i fotsporene, blant dem Gregor den Store, som han har hentet sitt biskopmotto fra: “Ansikt til ansikt med mine brødre har jeg kommet til forstand”. BISKOPEN OVERSETTER St. Olavs Domkirke 28. januar, 19.00

Festivalavis 10.01.indd 14

10.01.2024 14:41


BAROKKFEST 2024 - S. 15 (ANNONSEBILAG)

FESTIVALPROGRAM FOR FULLSTENDIG PROGRAM, SE BAROKKFEST.NO

SØNDAG, 28. JANUAR

MANDAG, 29. JANUAR

TIRSDAG, 30. JANUAR

ONSDAG, 31. JANUAR:

TORSDAG, 1. FEBRUAR:

FREDAG, 2. FEBRUAR:

HUKOMMELSE: FOR DET SOM HAR VÆRT OG DET SOM KAN BLI

Tora Bonnevie og Alexandra Esdaile

13.00

Litteraturhuset, Sellanraa

BISKOPEN OVERSETTER

Biskop Erik Varden

19.00

St. Olavs domkirke

ERKEINTELLEKTUELL: OM MIDDELALDERENS TRONDHEIM

Erik Opsahl og Magne Njåstad

12.00

Universitetsbiblioteket, Dragvoll

LUNSJKONSERT FRA WAGNER-ORGELET

Dagens organist

12.30

Nidarosdomen

KANON-ETTERMIDDAG

Opplesning, salg og signering med oversetter Aslak Rostad og Hesiod

15.30

Akademika, Dragvoll

BREAKSPEAR LECTURE: STRUCTURING EXPERIENCE IN COGNITIVE SPACES

Christian Doeller

18.00

Litteraturhuset, Rådhussalen

COLOMBINA: RENESSANSENS GLANS OG PRAKT

Accademia del Piacere, Fahmi Alqhai

19.30

Vår Frue Kirke

KLASSISK LUNSJ FOR ALLE I: BIBLIOTEK FØR OG NÅ LUNSJKONSERT FRA WAGNER-ORGELET

Alexander Lyngsnes

12.00

Universitetsbiblioteket, Dragvoll

Dagens organist

12.30

Nidarosdomen

KANON-ETTERMIDDAG

Opplesning, salg og signering med oversetter Per-Esben Svelstad og Sapfo

15.30

Akademika, Dragvoll

MYTHS OF HUMAN CREATION: WOMEN AND THE PATRIARCHY

Gabriel Levy, Ioannis Ziogas og Thea Seliaas Thorsen

18.00

Litteraturhuset

L’ARPEGGIATA: “HIMMELMUSIK”

L’Arpeggiata, Christina Pluhar og solister

19.30

Nidarosdomen

KLASSISK LUNSJ FOR ALLE II: LOVE AND LAW IN THE AGE OF AUGUSTUS

Ioannis Ziogas

12.00

Universitetsbiblioteket, Dragvoll

LUNSJKONSERT FRA WAGNER-ORGELET

Dagens organist

12.30

Nidarosdomen

MØRKT OG MESTERLIG: MARIA KJOS FONN”

Maria Kjos Fonn

18.00

Litteraturhuset

NIGHT AND LOVE - EMMANUELLE DE NEGRI

Emmanuelle de Negri, Pierre Gallon

19.30

Vår Frue Kirke

HVORDAN SKRIVE FOR ULIKE ALDRE?

Maria Kjos Fonn

12..00

Universitetsbiblioteket, Dragvoll

LUNSJKONSERT FRA WAGNER-ORGELET

Dagens organist

12.30

Nidarosdomen

KANON-ETTERMIDDAG

15.30

Akademika, Dragvoll

MINNET OM FREMTIDEN: PIRANESI

Opplesning, salg og signering med oversetter Robert Emil Berge og Aristofanes’ Froskene Victor Plathe Tschudi

18.00

Litteraturhuset

HÄNDELS OPERA ATALANTA

Orkester Nord, solister

19.30

Frimurerlogen

LUNSJ FOR ALLE III: DET GRESKE DRAMAETS HEMMELIGHETER

Robert Emil Berge

12..00

Universitetsbiblioteket, Dragvoll

LUNSJKONSERT FRA WAGNER-ORGELET

Dagens organist

12.30

Nidarosdomen

KANON-ETTERMIDDAG

Opplesning, salg og signering med oversetter Einar Weidemann og Vitruv

15.30

Akademika, Dragvoll

DØMT TIL Å GLEMMES: MESSALINA

Marina Prusac Lindhagen

18.00

Litteraturhuset

Orkester Nord, solister

19.30

Frimurerlogen

HÄNDELS OPERA ATALANTA

LØRDAG, 3. FEBRUAR:

SØNDAG, 4. FEBRUAR:

Festivalavis 10.01.indd 15

HUSKESTUE: RETORIKK, HJERNE OG MUSIKK POLSKA-PANDOLFI

Tora Bonnevie, Bjarte Engeset, Thea Selliaas Thorsen Kreeta-Maria Kentala, Tea Polso

13.00

Litteraturhuset, Rådhussalen

15.00

Ringe Musikkmuseum

GLORIA OG DIXIT DOMINUS

TSO Tidlig, Giulio Prandi, solister

19.30

Frimurerlogen

FAMILIEDAG

Diverse artister

11.00

Kjøpmannsgata Ung Kunst

FAIRY DANCES: PURCELL & CO

Akademi

14.00

Ringe Musikkmuseum

10.01.2024 14:41


BAROKKFEST 2024 - S. 16 (ANNONSEBILAG)

COLUMBUS’ HIMMELSKE OG MEKTIGE SYMFONI Barokkfest åpnes med det praktfulle renessanseverket «Cancionero de la Colombina». Dette er mektig og meditativ musikk fra Spanias gullalder, da det spanske kongedømmet var blant de rikeste og mektigste i verden. Opplev den himmelske musikken fra Kristoffer Columbus’ egen familie. Sjakkens berømte spanske åpning ble nedskrevet i 1561. Det utrolige verket «Cancionero de la Colombina» ble også til i Spania, noen tiår før. Det er snakk om et helt spesielt manuskript, ført i pennen med vakker kalligrafi-skrift, en gjenstand som vitner om stolthet og storhet. Som for Haydns symfonier har verket fått sitt kallenavn etter at det ble til. I 1534 ble manuskriptet kjøpt av Ferdinand Columbus, én av Kristoffer Columbus’ sønner, og lagt til hans såkalte «Columbinske bibliotek». Derav navnet, «Cancionero de la Colombina».

Fra renessansens katedraler Verket er praktfullt. Musikken fra Italia og Spania i renessansen har av mange blitt beskrevet som noe av det vakreste menneskeheten noen gang har skapt. Dette er den tidløse, meditative klangen som fylte renessansens katedraler. Tid og sted opphører når man hører denne musikken. Man blir oppslukt av et hav av usigelig skjønnhet. Det spesielle med Colombina-verket er at den himmelske sfæren fra renessansens katedraler blandes med hoffets mektige musikk. Det er nesten som i Mozarts symfonier og operaer. Mozarts symfonier gjør så stort inntrykk, nettopp fordi de rommer en hel verden. Han fylte dem med musikkuttrykk han fant rundt seg, fra hoffenes trompeter, kirkemusikkens vakre linjer og teatrenes humoristiske musikk. På samme måte er det et helt univers som utfolder seg i Colombina-verket. Den mektige kongelige musikken settes side om side med katedralenes vakre klang, som i en fullblods symfoni.

Ensemblet «Accademia del Piacere» kommer til Barokkfest med sangere, blåseinstrumenter og gamber (strykeinstrumenter) i fleng for å gjenskape dette himmelske og mektige universet. Medina-Sidonia Verket ble mest sannsynlig skrevet for hertughuset av Medina-Sidonia. Som for Kristoffer Columbus var det Spanias posisjon som mektig sjøfartsnasjon som brakte familien rikdom. Den mest kjente hertugen fra familien var øverst-kommanderende for den spanske armadaen som herjet over Atlanteren og LatinAmerika. Mye av musikken er anonym. Men flere av stykkene er tilskrevet den spanske renessansekomponisten Juan de Triana. Som hertugene i Medina-Sidonia, var også han tilknyttet Sevilla. Spansk tidligmusikk «Accademia del piacere» med Fahmi Alqhai i spissen, er blant de ledende ensemblene i spansk

tidligmusikk i dag. De blir hyllet for sin fascinerende spillestil, sine medrivende konserter og ikke minst personligheten til frontfigur Fahmi Alqhai. De har opptrådt på de mest prestisjefulle klassiske konsertscenene verden over. Det er en sann glede å ønske dem velkommen tilbake til Barokkfest hvor de trollbandt publikum med sin medrivende stil for noen år siden. Når de nå kommer tilbake er det med fullblods-verket fra Colombina. Dette blir en åpningskonsert av de sjeldne!

COLOMBINA: RENESSANSENS GLANS OG PRAKT Vår frue kirke 29. januar, 19.30

VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE:

DET

KONGELIGE

NORSKE

VIDENSKABERS

SELSKAB,

TRONDHEIM

KATEDRALSKOLE,

FORENINGEN FOR KLASSISKE RESSURSER I SKOLEN, NIDAROS DOMKIRKE OG VÅR FRUE MENIGHET, ORKESTER NORD, TRONDHEIM VOKALENSEMBLE, TRONDHEIM KOMMUNALE KULTURSKOLE, KJØPMANNSGATA UNG KUNST, GUNNERUSBIBLIOTEKET UB NTNU.

Festivalavis 10.01.indd 16

10.01.2024 14:41


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.