MN24 mars 2024

Tirsdag 19 mars 2024

«Super-pendler» Tone har sju jobber i Oslo og Trondheim:

– Gjelder å

ikke stoppe og kjenne etter

Side 18 og

Erika Norwich: – Jeg skammet meg over å sitte der uten mat

Side 8

Handel: Margot åpner i ny by

Landbruk: Lite penger i egg

Hybel: Trangere for studentene

Industri: Mistet annenhver ansatt

Norsk økonomi på vippepunktet

2024 er godt i gang og det er allerede vanskelig å spå om hvordan lommeboka blir for folk flest i år.

Med det som er spåddrundt prisstigning i 2024, så betyr det at lønna sannsynligvis må øke med minimum rundt fem prosent for folk

Danske Bank sin sjeføkonom Frank Jullum spår i denne utgaven av MN24-magasinet at det kommer to år med rentenedgang, og at den positive nedturen vil starte i juni Andre økonomer tror gjeldstyngede nordmenn må vente til høsten

Økonomene er uenige altså. What else is new?

I utgangspunktet er det lett å tenke at 2024 blir et år med lavere renter, ny fart i boligverdiene, vekst i reallønn og mer jobbskaping.

Samtidig er det noe som ulmer, nå i skrivende stund, og det heter lønnsoppgjøret. Alle synes å være enige i at 2024 blir et år med vekst i reallønna, altså grovt sagt økt positiv forskjell mellom vekst i inntekt og prisstigning. Både statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum har lagt hodet på blokka, og egentlig sagt at 2024 er året renta og utgiftene flater ut, og at folk skal tjene mer penger

Med det som er spådd rundt prisstigning i 2024, så betyr det at lønna sannsynligvis må øke med minimum rundt fem prosent for folk Og det er nettopp her usikkerheten melder seg. For mange private virksomheter er en slik lønnsvekst enda et år, ganske brutalt. For stat, kommuner og fylkeskommuner vil så store lønnsoppgjør også bety enorme utgiftsøkninger, som igjen må hentes inn via skatteseddelen til folk, eller via offentlige besparelser Det kan bli vondt i seg selv.

Med lønnsvekst på fem prosent og kanskje mer, kan det også påvirke renta. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache styrer etter et mandat om å holde prisstigningen i Norge på to prosent, primært for å bevare norsk konkurransekraft mot utlandet, og det kan fort bli utfordrende med veldig sterke lønnsoppgjør.

Innhold

Bjørn og Inger la ned butikken i Trondheim På Røros går handelsstanden så det griner, og ekteparet stortrives Han er klar på hva Trøndelags største by kan lære av den lille bergstaden Side 4 og 6

Marianne og Peggy dro ofte hjem fra jobb med dårlig samvittighet Tidspresset i hjemmetjenesten ble for hardt. Til slutt sa damene opp og startet for seg selv Side 20 og 21

Kona ble bekymret da den tidligere banksjefen satset 40 millioner kroner på å bygge eneboliger de færreste har råd til Han satset på å levere til et marked få andre bevegde seg i. Side 22 og 23

Midtnorsk Næringsliv er landsdelens mest omfattende satsing på nyheter om økonomi, næringsliv og nyskaping i regionen

Både dette magasinet og nettstedet MN24 er et samarbeid mellom mediehusene:

G Adresseavisen

G Avisa Sør-Trøndelag

G Bladet

G Brønnøysunds Avis

G Fosna-Folket

G Hitra-Frøya

G Innherred

G Opp

G Steinkjer24

G Trønderbladet

Man kan jo også se at nordmenn har penger mellom hendene, for det er ingen kollaps i boligmarkedet og det synes å være god fart på bestilling av feriereiser og pengebruk i andre deler av samfunnet. Ja, arbeidsledigheten stiger, bilsalget er lavt og enkelte bransjer permitterer og sier opp folk, men i det store og hele dundrer norsk økonomi videre, godt backet opp av uendelig med oljepenger og det som trolig er en av verdens største offentlige sektorer. I sum betyr dette at norsk økonomi kanskje er på et slags vippepunkt.

Med et slikt utgangspunkt er det kanskje ikke rart at økonomene er litt uenige om når neste rentekutt kommer

Om det kommer i det hele tatt.

«Perverst», er Bjørn Ona-Hauffens beskrivelse av de største hyttefeltene. Han foretrekker enklere hytter Som stadig flere, tjener han på å leie ut familiehytter som ellers ville stått ubrukt

Side 28 og 29

Flere utsetter eller velger bort dyr tannlegebehandling Kristin fra Frøya «prutet», tagg og brukte bursdagspenger for å få hjelpen hun trengte Hun tror mange ikke kjenner sine rettigheter Side 30 og 31

NOEFORDEG NOEFORMEG OPPLEVELSERFORALLE

QUALITYHOTELPRINSEN

26.04PrinsenDinnershowmedAbsoluteABBABand

27.04PrinsenDinnershowmedAbsoluteABBABand

TAPPERIET

2405VømmølSpellmannslagjubileumsfest

1511 Vamp

1112 DiDerre

PALMEHAVEN,BritanniaHotel

30.07BjørnEidsvåg

31.07BjørnEidsvåg

01.08BjørnEidsvåg

26.09Bernhoft

27.09Bernhoft

28.09Bernhoft

1810IngridBjørnov

1910IngridBjørnov

0811ThomasDybdahl

0911ThomasDybdahl

OLAVSHALLEN

2305VømmølSpellmannslagfeirer50år

2605VømmølSpellmannslagfeirer50år

1509ArveTellefsen

28.09NewJordalSwingers

Bestillbillettidagoggleddegtilkonsert! ScanQR-kodemedmobilkamera, ellerbestillpådora3.no

La ned i Trondheim:

-Enklere ådrive her

Siden Bjørn og Inger møttes på diskotek i 1987, har de drevet ni butikker i lag.

–Blir dere ikke lei av å både jobbe og bo i lag?

– Nei, vi samarbeider godt, svarer Inger Klæboe

– Vi gjør ulike ting Jeg jobber mest med budsjett og regnskap, sier Bjørn Einar Salvesen

Ekteparet har eid og drevet Det gule huset i 30 år, og nabobutikken Ny norsk design i ti år Midt i Røros har drifta gått med overskudd 23 av de siste 25 år.

De første drømmene Paret drev butikken Avalon Design i Midtbyen fra 2002 til 2006 Navnet brukes også om Ingers eget design Etter fire år valgte de å legge ned i Trondheim.

– Med fem butikker har man mye å gjøre, i tillegg til små barn og endring i trendbildet, begrunner hun.

– Hvorfor fortsatte du i Røros?

– Det er her vi bor, og det er noe med den første butikken; den første satsingen, spenningen, drømmene og håpet, svarer Inger.

Lokalene i Søndre gate brukes i dag av Lanullva, en annen klesbutikk

Lettere i Røros

Ny norsk design selger moderne, norske plagg Genseren Inger har på seg når MN24 kikker innom, er designet av Märtha Louise.

– Hun er veldig folkelig og hyggelig Når vi treffer henne på innkjøp får vi alltid en god klem og så lager prinsessen en god kopp kaffe til oss, forteller Inger.

– Er det enklere å drive butikk i Røros enn i Trondheim?

– Ja, svarer Bjørn, og legger til: – Turistene i Trondheim oppfører

Inger forsøker å rette på ektemannens genser før de blir tatt bilde av. FOTO: STIAN HANSEN

Røros har bare uavhengige butikker i gågatene.

Nyttnavn, nyemuligheter

MeglerhusetNylanderblirnåNylander&Partners. Deterviutroligstolteav,forsomendelav &Partnerserviendabedrerustettilåbrukemest muligtidpåvårviktigstepartner-nemligdeg Siden1936harvihatteturokkeligfokuspåkvalitet, ogdetforedlervinågjennombedreverktøyog

størrenettverk,slikatdinveitilboligdrømmenhar hvilepulsunderveis,oggledestårervedveisende. Ogselvomdraktenerny,ervifortsattdesamme dedikertefolkasommedbenapåbakken,øyefor beliggenhetenoghjerteforTrøndelagstårklaretil åhjelpedegmedenavlivetsviktigsteinvesteringer.

partnersno

seg annerledes De som kommer til Røros, søker butikker som skiller seg ut Butikkene i Røros er en attraksjon Kona hans er enig.

– I Trondheim må man bygge en kundekrets Røros er en kompakt turistby med mange besøkende i tillegg til lokalbefolkningen, og så har vi mange hytter her som brukes mye av folk som er glade i denne lille rare byen på fjellet, sier hun.

Samtidig er paret redd lyset skal forsvinne fra nabohus. Røros har ikke boplikt på arvet eiendom

– Stadig flere sentrale hus blir i

praksis til hytter, sier Bjørn, og gjentar poenget han har ytret i avisen FjellLom. Saken er for tiden et hett politisk tema i Røros

– Røros må ikke bli en kulisse, advarer Inger.

Holder kundene i sentrum Røros har Trøndelags sterkeste varehandel, hvis vi måler i omsetning per innbygger. I 2021 omsatte hver butikk for 133 219 kroner per innbygger; nesten 33 000 kroner over landsgjennomsnittet.

Tallene er fra Kommuneprofilen, som henter tall fra SSB. Tallene inkluderer penger fra fastboende og turister I Høylandet og Røyrvik er

omsetningen under 30 000 kroner per innbygger Det kan bety at de fleste innbyggerne bruker pengene sine i andre kommuner.

– Kan Trondheim lære noe av Røros?

– Kjøpesentrene i Trondheim tar kunder fra Midtbyen. Røros har holdt sitt ene kjøpesenter i byen Dermed kan kundene gå mellom senter- og sentrumsbutikkene, forteller Bjørn.

Mindre lekkasje

Næringslivet i Røros er robust. Kun tre av kommunens butikker gikk konkurs fra 1. mars 2020 til samme dato i år: Vidunderlig, Mastergroup og Rørosrypan

I samme periode ble 101 andre trønderske butikker slått konkurs (ikke inkludert bilforhandlere).

Rundt 14 prosent av de sysselsatte i Røros kommune arbeider i varehandelen. Nest etter industrien er handel største private bransje i kommunen.

Det skrev Røros kommune i sin temaplan for næring, datert 2017

«Tendensen de siste årene har vært mindre handelslekkasje fra lokalbefolkningen og stadig økt handel fra fritidsboende og turister,» står det i rapporten.

STIAN HANSEN MN24

Bjørn og Ingers to gjenværende butikker ligger like ved siden av hverandre på Røros.

Helene Floor (til høyre) eier og driver Villmarka Butikkmedarbeider Ameli Sandbakken til venstre.

Innlegg, Erika Norwich (24): - Kredittkortet har vært livsviktig for meg

Som en impulsiv og utålmodig person, har jeg aldri vært flink til å spare penger.

Jeg er selvstendig næringsdrivende i Trondheim. Jeg tjener hovedsakelig penger på musikkoppdrag, konserter og samarbeid. Det gir uforutsigbar inntekt. Én måned kan jeg tjene mye over gjennomsnittet og føle meg «rik». Neste måned kan jeg tjene mindre enn jeg må betale for å bo, og føle meg utilstrekkelig.

Ser jeg store tall på kontoen min tenker jeg umiddelbart på alt jeg vil bruke disse pengene på, før jeg må ta meg i nakkeskinnet. Etter å ha betalt alle regninger med kommende forfall, er det lett å tenke at det resterende beløpet er penger til overs. For mange er det kanskje nettopp det, men for meg som ikke vet når neste innbetaling kommer, og hvor mye den er på, krever det ekstra struktur

For å spare penger, prøver jeg å handle så billig som mulig. Jeg er kundemedlem i alle butikker for å få rabatter, og sjekker daglig tilbudsappen som viser hvilke matbutikker som har tilbud nå Klær og sminke finner jeg ofte på salg i butikk. Om ikke, så finner jeg rabattkoder jeg kan bruke på nett på de samme produktene. Busskort handler jeg de gangene jeg får større beløper inn på konto. Disse gangene setter jeg også over ekstra penger til kredittkortet mitt, som jeg kun bruker de månedene økonomien ikke strekker til.

Kredittkort er noe mine foreldre alltid har advart meg mot, men som har vært livsviktig for meg I måneder jeg har lite

penger, må jeg ofte benytte meg av kredittkort for å kunne handle mat og andre nødvendige ting. En regel jeg har for meg selv er at kredittkortet kun skal brukes på mat og nødvendige ting, og aldri til å shoppe med

Lykke og glede kan ikke kjøpes. Likevel kan det å ha lite penger være et hinder for deg som ønsker å være en del av et fellesskap Selv har jeg opplevd å føle på utenforskap grunnet lite penger En venninne av meg inviterte til bursdagsmiddag, der alle skulle betale for sin egen mat. Det var på Britannia, så ikke akkurat det rimeligste stedet å spise. Jeg hadde ikke penger til å spise ute, men ville så klart være der for å feire bursdagen til venninnen min Da alle satt rundt bordet og snakket om menyen, kjente jeg veldig på at jeg ikke passet inn. Det endte med at jeg i smug sendte melding til noen om å låne penger, fordi jeg skammet meg over å sitte der uten mat

Jeg tror spesielt familier med barn i skolealder kan kjenne på utenforskap som følger av økonomiske forskjeller. Selv husker jeg at disse forskjellene viste seg både i løpet av skoledagen og etter Noen elever fikk ny skolesekk hvert semester, med nytt pennal og nye boktrekk Andre gikk med samme sekk hele barneskolen I matpausen var det alltid noen med mer lukrativ matpakke enn de andre. Noen hadde ofte ikke mat i det hele tatt.

Du kunne se de som elsket å spille fotball i friminuttene, men som aldri var på treninger og kamper etter skoletid, fordi det kostet penger. Noen barn feiret bursdagene sine på Lekeland, Pirbadet eller Gokart Andre feiret den hjemme hvert

år Var det snakk om hva vi fikk i bursdagsgave eller julegave, var det alltid noen som trakk seg unna.

Som voksen vil jeg ikke si at det å bruke samme ryggsekk som i fjor, ha brødskive med salami i matpakken eller feire bursdagen hjemme, forteller noe om økonomien til en person eller familie. Det kan derimot oppleves annerledes for skoleelever.

Når enkelte foreldre glorifiserer vanlige ting som mat, klær og skoleutstyr, vil det dannes et kulturskille Barn som har mindre, kan føle seg utenfor

Min erfaring er at det viktigste som skal til for å hjelpe mennesker med dårlig råd, er åpenhet

Med åpenhet senker vi skammen, viser hverandre at ingen er alene, og bidrar til en større forståelse for mennesker i ulike situasjoner. Åpenhet er også viktig å ha når det kommer til barna, slik at de tidlig kan lære seg å akseptere forskjeller, både hos seg selv og andre mennesker.

Foreldre kan oppmuntre barna til å finne på ting som ikke koster penger, og unngå å sende barna på skolen ikledd de dyreste merkeklærne på markedet.

Om jeg hadde valgt å kun dele livet mitt i tidene jeg har masse penger på kontoen, hadde jeg ikke følt meg som et godt forbilde for unge. Ja, det er gøy å få jobbe med det jeg alltid har drømt om, men sannheten er at det ikke er like luksuriøst som mange kanskje tror det er.

Vi alle kan bli mer bevisste på hvilke valg vi tar, og spesielt hvordan vi ønsker å presentere oss selv for omverdenen.

«Kredittkortet har vært livsviktig,» skriver artist, låtskriver og påvirker Erika Norwich fra Trondheim. FOTO: ODA WIIK

superfredag21.juni

40-årsjubileumsturne

NåkanduoppleveheleNorgesDanceWithAStrangernårdebesøker NidarosBluespåsinjubileumsturneItilleggtilherreneØivindElgenes (Elg),FrodeAlnæsogBjørnJenssenkommerdetfiremusikeretil,ien friskogvitalisertutgaveianledningjubileetDeterbareågledeseg Somomdetteikkeblirheftignok,såfårdumedhele7andreartisterog bandpåSuperFredag-billetten Gjørdegklarforenmusikalskhelaften!

Vijobberhardtforågjørelevendemusikktilgjengelig foralle,ogvivilatflestmuligskalharådtilågåpå festivalSjekkvåreprisersåserdukanskjeNorges bestefestivaltilbudHosNidarosBluesfårdumange flottekonsertopplevelsertilsværtfordelaktigepriser Billetter:scanQR-kodenellergåinnpåhooplano

Bilsalget i Trøndelag går på lavgir

Det rullet færre nye biler ut på trønderske veier i februar, enn i samme måned i fjor. Men elbil-andelen fortsetter å øke.

Det ble registrert 576 nye biler på trønderske veier i februar, mot 690 i samme måned i fjor. Det er en nedgang på16,5 prosent. Og farten på nybilsalget i Norge som helhet tyder på at nordmenn generelt ikke tør regne med økonomiske oppgangstider med det første. Februar endte nemlig med 7380 førstegangsregistrerte nye personbiler – litt færre enn i februar 2023. To måneder inn i 2024 ligger nybilsalget langt under «normale år» Fjoråret hadde et lavt nybilsalg, og endte med snaut 127 000 nye personbiler, melder Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).

- Flere renteøkninger, høye priser på mat, strøm og andre varer, gjør at folk må prioritere strengt Årets to første måneder viser at mange fortsatt tenker

seg om flere ganger før de kjøper ny bil – som gjerne er den største investeringen etter bolig, sier direktør Øyvind Solberg Thorsen i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) til egen nettside.

I tillegg til at folk er forsiktige med å handle ny bil, så er det klart at folk nå velger litt andre typer biler enn for noen år siden.

- De nye bilene folk flest kjøper har «krympet» til det vi kan kalle normale familiebiler i fornuftige prisklasser. Folk velger rett og slett mindre og rimeligere biler enn for to-tre år siden Og framover kommer de elektriske «småbilene» for fullt, og det vil påvirke bilvalget for mange, sier Solberg Thorsen

–Alle vil ha SUV Både i Asia og Europa vris bilproduk-

sjonen nå i økende grad mot mindre biler, opplyser OFV. Også her hjemme blir dette tydeligere. Samtidig er SUV en biltype stadig flere velger Det er biler som gjerne har høy bakkeklaring og sitteposisjon, relativt god plass, grei tilhengervekt og oftest med firehjulstrekk

- Så langt i år er rundt 75 prosent av alle nye biler SUVer. Et så høyt tall har vi ikke sett før Men denne biltypen er ikke lenger bare stor og ruvende I Norge er det SUVer i mellomklassen som dominerer, og mer enn 9 av 10 nye SUV-er er elbiler, sier Solberg Thorsen i OFV.

Selv om nybilsalget i Norge i januar og februar i år, til sammen 12 502 nye personbiler, ligger over samme periode i 2023, er tallene likevel lave sett over tid. Normalt har nybilsalget i disse månedene ligget på nærmere 20 000 nye personbiler i Norge Det var jo dessuten en helt spesiell avslutning på 2022, med mange kampanjer opp mot avgiftsøkningen på elbiler det kommende året, en effekt som varte langt inn i de månedene som fulgte

- Nybilsalget i januar 2023 var tidenes laveste for den måneden, med bare drøyt 1 800 nye personbiler Januar i år viste en liten oppgang, men februartallene er litt lavere enn i fjor Så nybilsalget er langt fra friskmeldt. Vi ser forsiktige tegn til at økonomien vil bedres, men nå er det ikke lenger de store og dyre bilene som dominerer salgstallene, sier Solberg Thorsen, og viser til salgslistene så langt i år

Annerledes nybilmarked

Nå er 2025-målet mindre enn et år unna, og da skal alle nye personbiler etter planen og stortingspolitikernes

ønske, være nullutslippsbiler.

- Elbilandelen utgjør nå drøyt 90 prosent, og slik sett er vi i rute. Men om målet innfris 100 prosent, er usikkert Vi tror at pluss minus 95 prosent ved slutten av 2025 er mer sannsynlig, rett og slett fordi noen alltid vil trenge en bensin- eller dieselbil i dette utfordrende landet. Alt tyder uansett på at godt og vel 9 av 10 nye biler i 2024 vil være elbiler, sier han. Ser man på hvilke bilmerker de fleste trønderne gikk for i februar, er det ingen store overraskelser Tesla er på topp, mye på grunn av sin populære Model Y, foran Volkswagen og Nissan Flere kinesiske merker tar seg inn på februarlista.

Nybilmarkedet har endret seg kraftig de siste årene når det gjelder tilbud og valg av merker og modeller Mange nye er kommet til, flere er på vei og bilkjøpere velger annerledes enn før.

- Det er spesielt at ett enkelt merke, som er relativt nytt i Norge, nå har en firedel av markedet alene. Men det er mange konkurrenter på banen, og markedet kan endre seg Det er nærliggende å tro at det vil bli lansert flere nye biler i år og neste år som kan komme til å endre den ti-på-topp listen vi har i dag, sier Øyvind Solberg Thorsen, som viser til at det så langt i år er lav ordreinngang hos bilforhandlerne, og at kampen om nybilkjøperne hardner til.

Det selges færre nye biler i Trøndelag

Ingridgjordeetskikkeligkarriereskifte

–Detvarnoemedutlysningensomtraffmeg

Foråskapedebestekundeopplevelseneogetlevendearbeidsmiljø,kandetværegullverdt medansatteutendentypiske«bankutdanningen»,menerSelbuSparebank.DeterMaliOtnesog

IngridSelboelevendebevispå.

SelbuSparebankharlokaleriTydal,Stjørdal, Malvik,TrondheimogSelbu.Tarduturentil sistnevntekontorerdetgodeoddsforatdet erIngridSelboesomtarimotdegmedetsmil Hunstartetsombetalingsformidlingsansvarlig ibankenijanuar2023–menførdentidjobbet hunmednoeheltannet

–Jegerutdannetmediegrafiker,sådenne jobbenblevirkelignoeheltnytt,sierIngridmed etsmil.Hunfortelleratstillingsutlysningen skiltesegutogvekketinteressenhennes

–Desåetteregenskaperhosfolk,ikkebareutdanningDetvardetsomgjordeatjegtilslutt turteåsøke.Deterjeggladforatjeggjorde Detharværtenveldigbrattlæringskurve,men jegharfåttutroliggodhjelpavalledeflinke folkeneher.Deteretveldiginkluderendemiljø ogengod«spørrekultur»,fortellerhun

–Utgjørenforskjell

MartheCecilieWalkerKlæthersalg-og markedssjefiSelbuSparebank.Hunforteller atdeterenenormbreddemedbakgrunner ibankenHovedvektenerøkonomer,men dufinnerogsåfolksomharjobbetsomblant annetlærere,kokker,politiogingeniører

–Jegtrordetutgjørenstorforskjell,bådefor osssomjobberher–ogforkundenevåre.Det berikerosspåmangemåteråhamedarbeidere medulikeerfaringer,sierMarthe

Hunfortelleratdetidesisteåreneharværtet generasjonsskifteibanken,ogatdefølgelighar

Annonsørinnhold:

rekruttertinnmangenyefolkietbredtspenn medstillinger:

–Enbanksomosstrengerikkebarepersoner medøkonomibakgrunn.Herjobbervijoogså medblantannetkunderådgivning,antihvitevasking-arbeid,IT,administrasjonogmarkedsføring,påpekerhun

Storeutviklingsmuligheter

MaliOtnesharværtkundeiSelbuSparebank helelivet,menhaddealdritenktoveromfangetavtjenesterogaltbankentilbyr–førhun selvbleansatt

–Jeghaddeetinntrykkavatdetvarettrygt oggodtarbeidsmiljømedmyehumorog ansattemedglimtiøyether.Detvistesegå stemme,fortellerhunfornøyd

HunerutdannetsivilingeniørogjobbetientreprenørbransjenframtilhunstartetiSelbu Sparebanki2017.Iløpetavdisseårenehar hunhattflereforskjelligeroller,ogidaghar huntittelenforretnings-ogprosessutvikler –Herharjegjobbetmedteknologi,økonomi ogledelse–altdetteertingsomersværtrelevantmedtankepåutdannelsenmin,sierMali, ogskryteravdettverrfagligesamarbeidetpå arbeidsplassen.Herfårdujobbehelhetligog væremedpååpåvirkeretningenbankengåri SidenMalistartet,harSelbuSparebankblitten delavLOKALBANK-alliansen

–Enviktigdelavjobbenmineråforbedre

måtenvijobbermedkundenevåre,menogså interntherpåhusetogialliansenDetsynes jegerveldigspennende,ogjegmeneratvitar nyestegiriktigretninghverenestedag, sierMali

Trengerfolk SelbuSparebankerivekst,ogMartheforteller atbankenharstoreambisjonerforårene somkommer

–Vivilbeholdedengodeposisjonenvihari SelbuogTydal,ogfortsettemedåværeet naturligvalgfordesomboriNeadalføretVi harogsåvekstambisjoneriStjørdal,Malvik ogTrondheim

Forånåmålenesine,trengerdedyktige ansatteforåskapedegodekundeopplevelsene.Uansettomdujobbersomtallknuser, bakskranken,medteknologiellerrådgiving, oppfordrerdedegsomerinteresserttilå leggeinnensøknad

–HosSelbuSparebankfårdusjansentilåbli medpåetlagmedstoreambisjoner, avslutterMarthe

Scankodeogles helesakenher

AnnonsørinnholdforiSelbu

Sjømannen selger

16 tonn godteri i året

Trønderske marked utgjør mye av årsinntekten til lokale matprodusenter -og selgere.

– Som god trønder må jeg stille opp, sier Erik Strøm (60).

Noen uker etter å ha hatt godteriboden sin på Rørosmartnan, var han å finne på Levanger. Ifølge seg selv,

selger han 16 tonn godteri i året, fordelt over ulike marked i regionen. Mye, for en som egentlig jobber på båt.

– Jeg er glad i sjøen. Jeg har reist og sett mye, på godt og vondt, minnes Strøm.

I 30 år har han også hatt markedsboder. Neste oppdrag er Meråker i påska. Planen er å kjøre på i fem år til.

STIAN HANSEN MN24

Margot har drevet på Steinkjer i 24 år. Nå tester hun en ny by

Butikkdamene fikk en «styggtrivele» start på utsalget i Verdal.

–Vi har hatt kjentfolk innom som jeg ikke har sett på mange år, sier eier Margot Tuseth noen dager etter åpningen av Mattis pop up på Amfi Verdal.

Siden årtusenskiftet har hun drevet Mattis på Steinkjer Amfi Hun mener selv butikken har byens beste plassering.

– Der får vi mer impulshandel enn i sentrumsgatene, sier Tuseth Hun er selv fra Verdal og sa ja til åpne et midlertidig utsalg i hjembyen. Søsteren hennes, Iren Haugan hjelper med å rigge opp. Celine Øyen som

jobber i Steinkjer-butikken skal hjelpe med drifta.

Ivekst

– Jeg tok sjansen på å åpne. Vi holder åpent til ut første uken i april, så får vi se hvordan det går, sier Tuseth.

– Vurderer du noe permanent i Verdal?

– Det vil jeg ikke uttale meg om, svarer hun etter noen sekunders betenkningstid

Steinkjer og Levanger er kommuner i det trønderske distriktet Innherred. Regionen vil vokse mye de neste årene.

Det er i alle fall meningen til de 165 bedriftene som svarte på Innherred Næringsforenings spørreundersøkelse i fjor vår

Bare i de 31 industribedriftene som besvarte, ventes over 800 nye stillinger innen utgangen av 2024

Steinkjer kommune vedtok nylig en næringsplan med ambisjon om tusen flere sysselsatte i privat sektor innen 2032

Halvparten på nett

Mattis drar inn stadig mer penger Fra 2020 til 2022 vokste omsetningen fra

rett over seks til 9,4 millioner kroner. Årsresultatene ble riktignok negative, men bedriften er ifølge 2022-tallene svært solid.

Eieren sier inntektene økte fire prosent fra 2022 til 2023

– I og med at Steinkjer har E6 rett gjennom byen så er det supert for ferierende å stoppe her. Det tjener handelsstanden på, sier Tuseth

Hun sier nettbutikken deres står for omtrent halve omsetningen, og får folk fra andre deler av landet til å kikke innom når de er i Steinkjer

– Det blir og brukt mye tid på innholdet til Facebook og Instagram. Jeg synes det er artig å ta bilder og skulle gjerne hatt mer tid til det, forteller butikksjefen

– Har du noen råd til andre som tenker på å starte butikk?

– Det kan være lurt å ta en markedsanalyse på behovet for produktene Ingenting kommer av seg selv, svarer hun

– Hva får deg opp om morgenen?

– Alle våre trivelige kunder, gleden av å møte dem.

STIAN HANSEN

Handelsstanden på Verdal har fått et nytt, midlertidig tilskudd. Celine Øyen og Margot Tuseth skal drive utsalget til klesbutikken Mattis. FOTO: STIAN HANSEN

Erik Strøm sier Trøndelags mange martnaer hadde vært glisne uten bodene, og vil gjerne ha mer oppmerksomhet rundt de som kommer for å selge varer.

Bonden får én krone og 30 øre per egg:

–Ikke rettferdig

Under halvparten av det du betaler for egget i butikken, går til bonden. Halvor Braa sitter ikke igjen med nok til nytt fjøs.

Halvor Braa har 7500 verpehøns på Byneset litt vest for Trondheim sentrum. Noen av eggene selger han gjennom eget gårdsutsalg. De fleste går til Nortura.

Nortura - bøndenes eget samvirkelagbetaler ham 21 kroner og 50 øre for ett kilo egg når kvaliteten er på topp. Hylleprisen i butikk varierer, men ligger rundt 56,75 kroner per kg for ikke-økologiske egg lik de han sender fra seg.

Ferdig fra høna

Bondens regnestykke gir ham cirka ti kroner per kilo til å bruke på strøm, forsikring, banklån, vedlikehold og ikke minst lønn

– Det åpner ikke for nye investeringer. Jeg kunne for eksempel ikke bygd et nytt fjøs med dagens eggpris, sier han

Braa antar et nytt eggfjøs lik det han har i dag, ville kostet rundt ti millioner kroner.

– Da sier det seg selv at økonomien til primærprodusenten må opp for å finne lønnsomhet, sier bonden.

– Hvem tjener mest på egget?

– Jeg vet ikke Jeg føler ikke at prisen er rettferdig fordelt gjennom verdikjeden Høna leverer eggene ferdig produsert og emballert Jeg vasker og

pakker dem på pall før Nortura henter dem inn til videre pakking, svarer Braa

Svarer ikke

MN24 har vært i kontakt med Nortura.

Vi har bedt om å få besøke pakkeriet deres på Heimdal; spurt hvor mye prisen per kilo øker fra Nortura mottar eggene til de videresendes, og opplyst at vi ønsker å dokumentere prisøkningene for hvert ledd i verdikjeden

Etter fire uker og to purringer har ikke Nortura svart på noen spørsmål

I fjor omsatte Nortura for 30,9 milliarder kroner. Driftsresultatet ble 258 millioner kroner i pluss

Konkurransesensitivt

Norgesgruppens selskap Asko lagerfører egg fra leverandører som Nortura og sender dem til sine egne butikker (Kiwi, Meny, Joker, Spar).

– Kostnadene må dekkes og eggene får derfor et påslag i dette leddet.

Deretter skal produktet håndteres i butikk Kostnader som påløper i butikkledet går på for eksempel lønn, husleie, strøm etc. I tillegg kommer moms, skriver kommunikasjonssjef Kine Søyland

Norgesgruppen vil ikke opplyse

hvor stort påslaget er i de ulike leddene, men sier dette varierer med blant annet størrelse og fraktrute

Rema 1000 vil ikke si noe om påslag fordi innkjøpspris er konkurransesensitivt. Ifølge kjedens kategori- og innkjøpsdirektør Line Aarnes er deres totale driftsmargin mellom tre og fire prosent.

– Den største delen av våre utgifter er varekostnaden, som jo er prisen vi betaler til leverandøren, sier Aarnes.

Svak konkurranse

Bonde Halvor Braa på Byneset synes ikke yrket hans er spesielt innbringende. Særlig ikke i dyrtiden.

Han tror butikkene setter hylleprisen etter hva folk vil betale - ikke bondens pris

– De store matkjedene har desidert mest makt i verdikjeden, hevder han.

– Hvorfor mener du det?

– Det er ikke uten grunn at dagligvarekjedene vil for eksempel distribuere selv. Da slipper de å betale andre for lager og transport Konkurransen mellom kjedene kan ikke være særlig sterk når matkurven koster nesten det samme uansett hvor du kjøper den, svarer han STIAN HANSEN stian.hansen@adresseavisen.no

Hva tjener bonden?

G Bønder mottar ikke lønn, de har egne firma De fører regnskap over utgifter og inntekter. Årsresultatet viser hva bonden sitter igjen med det året

GGrytten-utvalget, oppnevnt av Erna Solberg, la i oktober 2022 fram en rapport om bønders inntekt Utvalget mener gjennomsnittsinntekten for den mesttjenende totredjedelen av norske bønder var 518 000 kroner i 2021 Det året var 587 600 kroner gjennomsnittlig årslønn i Norge

GFor sauebruk med 90 prosent av årsinntekten fra jordbruket var gjennomsnittsinntekten 400 000 kroner.

GProdusenter av hagebruksvekster (poteter epler, etc.) med 90 prosent av årsinntekten fra jordbruket hadde en gjennomsnittsinntekt på 1,2 millioner kroner

GNær halvparten av Norges 38 000 bøndene får mindre enn 10 prosent av den totale inntekten sin fra jordbruk En tredjedel av bøndene har negativ eller ingen inntekt fra gårdsdrifta

GStaten og jordbruket ble i fjor enige om en økning i inntektsmulighetene for landbruket på 23 prosent Kilde: «Ingen vet hva bonden tjener,» NIBIO 2022.

Butikker over hele landet mangler egg. Etterspørselen bringer ikke norske bønder rikdom. Halvor Braa tror de store kjedene tar det meste av profitten.

FOTO: STIAN HANSEN

Hvaerverdien avåspillepålag?

Dethandleromåstøttelokalsamfunnsomtarvare påhverandre,ogbidratilåutviklenabolagsomer tryggeåvokseoppiTropågründeresomtarsjanser foråskapenoenytt,ogbidratilatflerebedrifter lykkesiheleMidt-Norge.

Hosossfårdudyktigerådgiveresomkanhjelpedeg medaltfrabankogforsikring,tileiendomogregnskap Detgjørveienfratanketilhandlingsåkortsommulig, ibådesmåogstoreveivalgforfolkogbedrifter

Sammenharviskaptverdieriover200årDetskalvi fortsettemed

Ønskerduåsnakkemedoss?

Skannkodenelleravtalmøtemedoss påsmnno/kontorer

Hver uke reiser 3108 trondheimere til hovedstaden for å jobbe FOTO:

Hit pendler trønderne

Oslo er den største pendlerkommunen folk fra Trondheim jobber i.

249 745 personer var sysselsatt i

Trøndelag i 2023 Av disse er 116 459 i Trondheim viser SSB sine tall for 2023

Mange personer bor i en kommune og jobber i en annen.

Statistisk sentralbyrå har presentert en grafisk fremstilling av pendlingsstrømmer mellom kommuner

I 4. kvartal 2023 jobbet 34 prosent av alle sysselsatte i Norge i en annen kommune enn den de bodde i Det betyr at nærmere 968 000 personer pendler.

Flest til Oslo

Hver uke reiser 3108 trondheimere til

hovedstaden for å jobbe. Dette er en nedgang fra 2022 da 3305 pendlet til Oslo, men en oppgang fra 2021 da tallet var 2917

Mange pendler også andre veien og 1618 som jobber i Trondheim bor i Oslo Nest flest av de som pendler fra Trondheim til andre kommuner for å

jobbe reiser til Melhus, med Stjørdal hakk i hæl

Se hvor mange som pendler fra din kommune til andre kommuner i grafikken under:

Flest fra to nabokommuner

102 150 av de sysselsatte som jobber i Trondheim bor i samme kommune. 4426 av de som jobber i Trondheim kommer fra Melhus og 4414 fra nabokommunen Malvik.

2559 pendler fra Stjørdal og 2098 fra Skaun kommune.

På femte plass er Oslo, mens 1310 reiser fra Orkland til Trondheim for å jobbe.

Se hvor mange som pendler til din

STEIN BJØRGE

kommune fra andre kommuner i grafikken under:

Fylket

Oslo er fylket flest pendler til for å jobbe med Viken på andre plass Trøndelag er på femte plass og 13 655 pendler inn til Trøndelag for å jobbe

Per 4 kvartal i 2023 viser tallene fra SSB at de fleste som pendlet til Trøndelag fra andre fylker jobber innen den omfangsrike bransjekategorien «Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjenenester, forretningsmessig tjenester og eiendom» med 6702 arbeidstakere

2257 fra en bostedskommune utenfor Trøndelag jobber her med under-

visning, 1762 i sekundærnæringer og 1719 i helse- og sosialtjenester.

Når det gjelder pendling ut av regionen er det Viken flest pendler fra med Oslo på andre plass 15 432 pendler ut av Trøndelag for å jobbe

Tallene sier ikke noe om når eller hvor ofte man pendler, eller om man f.eks. har hjemmekontor. Med pendling menes her at man bor i en kommune og arbeider i en annen Bostedskommune er kommunen man er bosatt ifølge Folkeregisteret, mens arbeidssted bestemmes av beliggenhetsadressen til virksomheten hvor personen arbeider.

VENKE GLØRSTAD MN24

Tone bor så ofte på hotell at det føles som å komme hjem

Pendlertall fra Trondheim til andre kommuner:

Tone bor så ofte på hotell at det føles som å komme hjem

Hun sitter alltid på rad én, har kastet BH-ene som sinker henne i sikkerhetskontrollen, og har bærbar vannkoker i håndbagasjen. Med sju jobber i Oslo og Trondheim er Tone Drazkowski «super-pendler».

Hver uke reiser 3108 trondheimere til hovedstaden for å jobbe.

Tone Moum Drazkowski er en av dem.

– I år har jeg trappet ned så jeg pendler bare annen hver uke. Da drar jeg med første fly mandag morgen og tilbake sent torsdag kveld.

Sju jobber

I 13 år har Tone Drazkowski pendlet til jobb i Oslo.

– Jeg tok på meg en prosjektstilling for et senter i Horten Det skulle var bare ett år, men det ble fire. Etter hvert kom det flere senter til og fra.

I tillegg til jobben som senterleder på Ladetorget og markedsansvarlig for Melhustorget, er hun i dag senterleder på Furuset senter, Bekkestua senter og Strømsø senter i Oslo og Drammen Hun jobber også med utleie for Saupstad Torg og for det gamle Migosenteret. Alle disse jobbene har hun arbeidskontrakt på gjennom eget firma, og i tillegg eier hun Daniel Pub – Jeg har det ikke kjedelig, for å si det sånn, smiler hun.

Ønsker seg T-bane i Trondheim

Når Drazkowski pendler til Oslo kjører hun bil fra hjemmet på Ranheim til Værnes

– I Oslo er jeg størst på kollektivt Jeg tar tog når jeg skal til Drammen og ellers blir det mye T-bane. T-banen bare går og går og det funker som fjell Den typen kollektivt burde vi hatt i Trondheim, mener hun.

Hun skryter av at hun sjelden opplever forsinkelser verken på fly, bane eller tog

– Flyene er forbausende presis og det er ikke kanselleringer Men jeg reiser jo ofte med pendlerrutene på morgen og kveld, og de er nesten alltid «on time» Tog til Drammen går hvert tiende minutt og fungerer veldig godt Men det var en sommer det var buss for tog på grunn av banearbeid. Da tok reisen en time ekstra. Det skal ikke så mye til av hindringer før det blir et pes.

Sammenleggbar vannkoker

Når hun jobbe i Oslo er det hotell som gjelder.

– Jeg bor midt i gryta i Oslo enten på

Comfort Karl Johan eller Xpress Central som er sentralt nær sentralstasjonen.

– Ikke noe luksus, altså?

– Nei, luksus er jeg overhodet ikke opptatt av De har ikke frokost engang på Xpress, men jeg er ikke noe frokostmenneske. Men de har gode senger og de har bra internett. Nå har jeg bodd der så mye at det føles som å komme hjem Når jeg er i Oslo er jeg der for å jobbe, så det er det jeg trenger frem til jeg legger meg i hotellsenga og kobler av med å lese bok eller se en meningsløs action eller krimserie Flyplassmat prøver pendleren å styre unna.

– Jeg bryr meg ikke så mye om at det er dyrt, men jeg er ikke så fan av flyplassmat Jeg rasker som regel med meg noe i farten isteden og jeg har alltid energibarer i veska, for når jeg blir sulten, må jeg ha noe raskt, ler hun Restaurantbesøk blir det heller ikke så ofte.

– Peppes pizza er rett ved der jeg bor i Oslo og jeg kunne spist pizza hver dag for jeg er ekstremt glad i pizza. Jeg prøver å tenke at det ikke er så helsemessig bra, men det blir iallfall ett par dager i uka. Ellers blir man matlei, så det blir en salat fra Meny eller Rema eller nudler og Rett i koppen Derfor har jeg en sammenleggbar reisevannkoker jeg alltid har med meg når jeg reiser Den er genial.

Kasta BH-er

I tillegg til reisevannkoker, har den erfarne pendleren også lært andre tips til å få en effektiv reise.

– Jeg liker Norwegian godt og reiser oftest med dem. Jeg har reist så mye at jeg har fast-track og bestiller i god tid slik at jeg kan velge første rad i flyet slik at jeg er først på og først av flyet. Så er det rett ned på Flytoget når jeg kommer til Oslo.

Klok av skade har hun også lært seg å pakke og kle seg riktig.

– Jeg reiser alltid bare med håndbagasje Da går det mest i sorte kjoler som ikke krøller. De kan kles opp med tilbehør om jeg skal på representasjon eller noe. Jeg har på sneakers, og ikke sko eller noe annet som gjør at jeg ikke går fort igjennom sikkerhetskontrollen. Jeg opplevde to ganger at

en type BH-er med spiler gjorde at jeg ble stoppa i metalldetektorportalen. De BH-ene kasta jeg.

Fem minutter på åpakke kofferten

Tone forteller at hun begynner å bli så erfaren på pakking nå at det tar henne fem minutter å pakke kofferten

– Jeg gjør det uten å tenke meg om nå

Hun anslår at i 2023 ble det 3 - 4 dager med reising i snitt i uka – I fjor gikk selskapet i superunderskudd på reising for jeg hadde veldig mye mer reising enn jeg tenkte og det ble ekstremt kostbart på kort tid. Hotellrom som før hadde kosta 7 - 800 kroner var plutselig oppe i 2000 i døgnet. Men jeg måtte jo på jobb, og måtte reise likevel – Tenker du på miljøperspektivet ved det å reise så mye med fly?

– Miljø er noe som alltid skal og bør være i fokus Jeg betaler klimakvoter på flyreisene mine – hvorvidt det gagner, er jeg usikker på, men det føles i alle fall riktig. Jeg sponser også Trefadder, som i teorien skal gjøre meg klimanøytral Et hyggelig og viktig tiltak.

–Bra service

– Kjenner du igjen andre pendlere etter så mange flyturer til og fra Oslo?

– Jeg er sånn inni min egen boble at jeg ikke legger merke til hvem som reiser samtidig som meg. Men flypersonalet kjenner jeg igjen De er jeg omtrent på fornavn med Hun skryter av de som jobber i bransjen.

– Det er veldig bra service blant flypersonalet Vekterne er også veldig flinke og ikke minst tålmodige. De

møter jo mye rart. Selv om Tone gjerne vil at det skal gå fort når hun skal igjennom sikkerhetskontrollen, blir hun ikke irritert om noen bruker lengre tid foran henne.

– Det er noen som må gå både tre og fire ganger gjennom før de kommer seg videre Alle er jo ikke like erfarne på å reise, men om jeg skal irritere meg over dem som sinker meg, er det bare meg selv det går utover

Ork å dra på hytta

Drazkowski pendlet også gjennom koronapandemien.

– Da hadde jeg jo flyene og togene for meg selv Jeg reiste så lenge det var mulig og vi kunne. Etter pandemien har vi begynt å ha flere møter digitalt og det er færre som reiser med fly for å delta på et møte i tre timer, men det er noe med å være sammen og være tilstede I 2023 forteller hun at det toppet seg

med reisedøgn.

– Det er jo ikke bare pendlingen, men også næringsnettverk, kjøpesentersamlinger og utenlandsturer. Å delta på slike samlinger er veldig viktig for meg ettersom jeg jobber alene. Og så syns jeg det er veldig hyggelig å reise på ferie også, særlig til varmere strøk Blir du ikke lei av å reise?

– Når man pendler sånn, gjelder det å ikke stoppe opp og kjenne etter på ting Det er bare å gjøre det. Det er søndager jeg føler på at nå må jeg skynde meg å legge meg for å reise 05.15 og nå første flyet, men det er utrolig hvor fort du blir vant.

– Det er jo helt glimrende å pendle annen hver uke. Før var det litt ork å pakke kofferten igjen for å dra på hytta i helgen da man kom hjem, men nå er det helt topp.

– Hvordan er dette å kombinere med familieliv?

– Jeg er gift med Frode Jeg har vært sammen med han siden jeg var 19 år, så stort sett hele livet Og vi har en voksen sønn Mannen min er megler og jobber også mye, så vi jobber i ukedagene og koser oss i helgene Jeg har alltid hands on Jeg svarer alltid på kort varsel på mail og sms og jeg har telefonen liggende på nattbordet i tilfelle det skulle skje noe.

Hun synes ikke det er et problem at så mye av livet består av jobb

– Det er mer som en livsstil enn en jobb og jeg elsker jobben min Nærsenterprinsippet ligger hjertet mitt veldig nært Det stedet der du stikker innom nesten hver dag for smått og stort og som er en møteplass for mange. Jeg er veldig glad i jobbene mine

VENKE GLØRSTAD MN24

Tones pendler-tips

GOm du bestiller i god tid -velg sete på første rad og gå først på og først av flyet

GPakk lett og kun håndbagasje

GVelg en sekk/koffert med flere rom for PC, nettbrett osv. så du vet hvor du har ting

GGjennomsiktig toalettmappe med små reisebeholdere for flytende toalettartikler

GE-bøker på telefonen som tidsfordriv på reisen

GSørg for å ikke ha sko eller BH-er som gjør at du blir stoppet i sikkerhetskontrollen

GOm noen som ikke er like vant til å reise sinker deg i køen – husk at irritasjonen din kun går utover deg selv

Tone Moum Drazkowski er en av nærmere 968 000 nordmenn som pendler Her er hun på Værnes på vei til Oslo for jobb. FOTO: MORTEN ANTONSEN

Sa opp i kommunen for å starte egen hjemmetjeneste

Marianne Skovli og Peggy Sporild jobbet i hjemmetjenesten på Byåsen. Nå har de gått fra det offentlige og startet egen privat hjemmetjeneste med nedslagsfelt mellom Stjørdal og Trondheim.

Marianne Skovli og Peggy Sporild er bestevenner og arbeidet sammen på Byåsen hjemmetjeneste i fire år. Ofte opplevde de å ikke strekke til i arbeidet, og gikk hjem med dårlig samvittighet Mange av brukerne hadde større behov enn de klarte å gi den korte tida de hadde til rådighet

Nå har de startet opp firmaet Hushjelp1.

– Da vi fikk muligheten til å starte opp for oss selv, ble vi supergira og sa opp jobbene våre i hjemmetjenesten Vi tok et valg ut ifra at vi ønsker å fortsatt jobbe med eldre og gi omsorg, sier Peggy som er helsefagarbeider, mens kollega Marianne er sykepleier

Omsorg

Begge tror dette er et fremtidsrettet valg

– Det er for hardt trykk på syke-

hjem og hjemmetjenesten. Med det tidspresset som er i kommunene nå for tida, med lite bemanning, så er ikke det all verden av omsorg de klarer å gi. Det blir rett og slett for stort tidspress for de som jobber der. Vi brenner for omsorg og livskvalitet for eldre, og vil satse selv, sier de to Med en stadig økende andel eldre, tror de at behovet er stort.

– Eldrebølgen kommer i full kraft, og det er ikke nok helsearbeidere til å ta unna blant annet ensomhet Det har vi erfart. Ofte har vi dratt hjem fra jobb med dårlig samvittighet Jeg klarte ikke å få ro med at jeg ikke fikk gjort den jobben jeg skulle ha gjort, sier Peggy

Fleksible

Marianne bor i Trondheim, mens Peggy har bosatt seg i Stjørdal.

– Vi tenkte å konsentrere oss om Byåsen, men etter at jeg flyttet så satser vi på oppdrag i aksen Trondheim til Stjørdal.

Marianne tror nok at de kommer til å starte med mye husvask og hjelp i hjemmet.

– Vi tenker å være ganske fleksible og kommer til å gi et tilbud etter behovet til kunden Alt fra husvask, følge til legetimer, handling og det kundene har behov for. Det kan være å hjelpe til i hagen og måke snø. Vi har ikke satt en grense på hva vi skal gjøre Vi vil ha en oppstartsamtale hvor kundene kan komme med sine ønsker. Og det trenger ikke å være det samme hver gang vi er innom. Det viktige er at de får den hjelpen de har behov for, sier hun.

Livskvalitet

De er fullt klar over at det er flere som

tilbyr private hjemmetjenester, men har klokkertro på at det er plass til flere.

– Det er jo noen private bedrifter fra før som er i bransjen. Samtidig er eldrebølgen i gang og den bare stiger Markedet blir større, samtidig som flere bor hjemme lenger. Målet fra samfunnet er jo at flere skal bo hjemme lenger. Det er ikke bare at de skal bo hjemme, men de skal kjenne på livskvalitet, og her kommer vi inn og kan tilby tjenester og en relasjon Det vil også være en avlasting til pårørende. I starten tar vi de fleste oppgavene for å komme i gang, sier Marianne

De tror nok at i starten vil de fleste oppdragene bli innen renhold, men at det utvides etter hvert.

– Ut ifra det vi har sett gjennom hjemmetjenesten, så er det et stort

Marianne og Peggy tar både oppvasken eller andre ting som brukerne har behov for. FOTO: RICHARD BAKKEN

behov for følgetjenester Mange pårørende har ikke tid til å ta fri til å følge noen til legen Det samme gjelder når de drar på ferie. Da er det et behov for ekstra tilsyn og gi bistand, mens de er borte. Det er også de som er ensomme som har behov for at noen kommer innom for en prat og litt hjelp. Vi tror nok at mange vil finne trygghet i at vi har helsefaglig bakgrunn, sier hun

Et behov

Dette er første gang de skal drive et eget selskap.

– Det er litt skremmende, samtidig blir det godt å være sin egen sjef

– Det gir jo krav til inntjening?

– Ja, men vi har tro på at det etter hvert skal bli mer enn smør på kaka. Men vi er innforstått med at det kan bli tøft i starten, for det tar nok litt tid

Åpningstider:Man-fre7-15.Torsdager7-18

å bygge opp en kundemasse. Men vi vet at behovet er der. Det har vi erfart selv gjennom arbeidet på Byåsen. Det første målet er at det skal bli en jobb for oss selv, så håper vi at det går slik at vi kan ansette flere. Vi er godt i gang, sier Peggy

– Har dere fått den første kunden?

– Vi har faktisk fått to kunder. Nå skal vi ut på frierferd på Byåsen Der vet vi at det er mange med behov for hjelp. Vi skal være oss selv Det er det folk har satt pris på der vi har jobbet før, sier de to helsearbeiderne som har gått fra det offentlige til egen bedrift

Åpningstider:Man-fre7-15.Torsdager7-18.

Åpningstider:Man-fre7-15.Torsdager7-18.

EtlitestykkeThamsriket

Restaurantogarrangement

Leggdinenesteforedrag,kurs ogandrejobb-ellerkulturarrangement tilDamphusetpåOrkanger

15eller120-iDamphuseterdetromforbådestore konferanserogmindrekurs,medellerutenmatog servering.Vihardessutengratisparkering ognødvendigutstyrtildisposisjon.

Tlf.:95069672-iren@damphuset.no-damphuset.no

RICHARD BAKKEN BLADET

Den tidligere banksjefen har funnet en nisje i boligmarkedet

Han var en av Trondheims mest profilerte banksjefer. Nå bygger han boliger som folk vil ha. Han mener å ha funnet oppskriften på å fortette uten at det fører til konflikter med naboene.

Når Adresseavisen møter

Svein O. Berg (72) har den tidligere banksjefen på seg signalgul arbeidsjakke, som gjerne brukes på byggeplasser.

Det er nemlig på en byggeplass vi møter ham. Der han bygger boliger i Granåslia, mellom Trondheim fengsel og Angelltrøa, øst for Trondheim sentrum

Har bygd for 130 millioner

Han kunne vært et stykke inn i pensjonistlivets aftensang I stedet er han blitt utbygger

– Det er dette som er morsomt, smiler Berg.

Han viser rundt i området der ni boliger er ferdig bygd og tatt i bruk Fire eneboliger til er under bygging, og er solgt.

Medregnet de fire, har Bergs selskap Mantinia Bolig AS i alt bygd og solgt 13 boliger for til sammen 130 millioner kroner i Nedre Granåslia

Var banksjef

Svein O. Berg var banksjef i DNB i Trondheim fra 1995 til 2008. Han har vært næringslivsleder i en årrekke,

blant annet i bilbedriften Wist og i rørgrossisten Setsaas

Mange kjenner ham også fra idrettsadministrasjon. Han har blant annet vært styreleder for Byåsen Håndball Elite.

Foruten boligbygging i Trondheim, er Berg også involvert i hyttebygging i Oppdal og Meråker.

Svein O. Berg samarbeider om bolig- og hyttebygging med datteren Heidi Berg Edbo, som driver eget interiørarkitektkontor i Oslo. Han samarbeider videre med trondheimsarkitekten Håvard Eide

Via svigersønnen Stian Norby har Berg engasjert seg i å bruke trefiber som isolasjonsmateriale, i stedet for de syntetiske materialene glassfiber/ glassull eller steinull. De fire nyeste boligene i Nedre Granåslia er bygd med trefiber som isolasjonsmateriale – Det er en revolusjon for isolering av bygg. Det er dessuten et produkt fra skogen, sier Berg.

Ingen grunn til panikk

Svein O. Berg startet byggingen av de fire nyeste eneboligene i Granåslia på spekulasjon For egen regning og

Denne og tre andre nesten identiske eneboliger i Granåslia ved Tunga er solgt og blir innflyttet i løpet av noen måneder Svein O Berg er storfornøyd med sin nye yrkeskarriere.

FOTO: MORTEN ANTONSEN

risiko satset han rundt 40 millioner kroner på at noen ville kjøpe boligene, som er i segmentet familieboliger, med garasje og tre eller fire soverom – Kona var bekymret for hvordan dette skulle gå, sier Berg.

Fasiten viser at det ikke var grunn til panikk. To av boligene ble solgt før årsskiftet, mens de to siste fikk eiere i januar

Nisje: Eneboliger Mens bekymringer og usikkerhet om renter og konjunkturer førte til at boligmarkedet tok en pustepause, var det lett å selge eneboliger i prisklassen litt over ti millioner kroner, skulle det vise seg

Svein O. Berg er ikke i tvil om årsaken:

– Jeg opplever markedet for eneboliger som godt. I bynære områder har det å bygge eneboliger blitt kun en nisje, og tilbudet er lavt. De store utbyggerne er mest opptatt av å bygge leiligheter, sier Berg.

Leiligheter vs. eneboliger

Over hele Trondheim settes det opp leilighetskomplekser, der gjennomsnittlig størrelse på boenhetene gjerne

Naturproduktet trefiber, som er bearbeidet flis fra gran, er i ferd med å bli en konkurrent til syntetiske isolasjonsprodukter

FOTO: TERJE SVAAN

Anders Nordheim blåser trefiberisolasjon inn i veggene i de nyeste boligene som bygges i Granåslia.

FOTO: TERJE SVAAN

er rundt 70 kvadratmeter

– De fire siste eneboligene her i Granåslia har et bruttoareal på 160 kvadratmeter De andre boligene vi har bygd i området er på 190 kvadratmeter, sier Berg.

Lokalkunnskap

– Har du spesialisert deg på fortetting med eneboliger?

– Jeg har tro på å satse på eneboliger, men de tre byggetrinnene i Granåslia har ikke et tilfeldig opphav. Familien og jeg har tidligere bodd like ved Derfor kjenner jeg området godt, sier Berg

Lokalkunnskapen kom godt med da de 13 boligene skulle lirkes inn mellom eksisterende eneboliger av varierende størrelse og utforming Fortetting kan skape konflikter.

–Må oppføre deg ordentlig

– Naboer og kommunen er de viktigste premissgiverne når du skal bygge Du må oppføre deg ordentlig overfor begge parter, sier Berg.

Den tidligere banksjefen forteller at allerede mens det første byggetrinnet var på skissestadiet, inviterte han naboene til et orienteringsmøte, der

de også kunne si sin mening.

– Da hadde vi ikke annet enn ideer, skisser og siktelinjer som viste plasseringer i forhold til nabohusene. Vi hengte opp skissene i de to husene som sto på tomtene fra før og som skulle rives Basert på innspillene vi fikk, laget vi detaljerte tegninger. Jeg har mye større tro på den fremgangsmåten enn å tre en ferdig plan ned over naboene. Det handler i stor grad om at folk må føle at de blir hørt og sett. For et nabohus som skal være der for alltid, er det veldig viktig, sier Svein O. Berg.

Kun åtte prosent

Ifølge Trondheim kommune utgjorde eneboliger åtte prosent av boligmassen i Trondheim i 2022, som er det siste året det er tall for Ifølge statistikken var det i 2022 23 979 eneboliger, mens det er 31 129 småhus (to- til firemannsboliger og rekkehus), 43 416 leiligheter og 7894 andre boliger.

GUNNAR OKSTAD MN24

Kun to av ti nordmenn sier de har byttet mobilabonnement det siste året til tross for at det kan være mange tusen kroner å spare

FOTO: NTB

Tusenvis av kroner å spare –likevel bytter få mobilabonnement

Kun to av ti nordmenn sier de har byttet mobilabonnement det siste året til tross for at det kan være mange tusen kroner å spare

Hele 73 prosent av de spurte sier at de ikke har byttet mobilabonnement det siste året, ifølge en undersøkelse Ipsos har gjort på vegne av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Kun 6 prosent av de spurte svarer at det ikke er aktuelt med nytt mobilabonnement for dem fordi de for eksempel får mobilavtalen sin dekket gjennom jobb.

– Vi har blitt godt opplært til å bytte strømleverandør den siste tiden, og det er gode grunner til å ta et kritisk blikk på mobilavtalen din for å se om det er penger å spare, sier seksjonssjef Inger Vollstad i Nkom i en pressemelding.

De som er flinkest å bytte mobilabonnement er de mellom 30–39 år Av de som bytter abonnement, svarer nesten 80 prosent at de gjør det på grunn av pris

Ifølge Vollstad kan mange spare flere tusen kroner på å bytte avtale

– Beregninger vi har gjort viser at enkeltpersoner og familier kan spare tusenlapper i året på å bytte mobilabonnement, sier hun. NTB

KLP overfører 21,4 milliarder til kommunene i år

Avkastningsoverskuddet i fjor gir KLP, kommunenes og helse-Norges eget pensjonsselskap, rom for å overføre 21,4 milliarder kroner til kundene.

– Vi får høyere avkastning fremover fra både eiendom og rentebærende plasseringer, og har over år styrket vår soliditet. Derfor har vi rom for å utdele så mye av vårt avkastningsoverskudd, sier KLPs konsernsjef Sverre Thornes i en pressemelding.

Avkastning på pensjonsmidlene i kollektivporteføljen var tilsvarende 2,4 prosent i fjerde kvartal og 6,4 prosent for hele året. Overskuddet i fjor gir også rom for å styrke soliditeten med 6,4 milliarder kroner NTB

Svein O. Berg (i midten) viser byggetegningene til håndverkerne Ole Jørgen Krogh (til venstre) og Vegard Stjern (til høyre), begge i byggefirmaet Norgeshus Melhusbygg

Mange av boligene på bildet, i Nedre Granåslia, er bygd av Svein O Bergs selskap Mantinia Bolig. Mot sør er Angelltrøa.

Studentliv: Her er Einar og Eskils knep for å spare penger

Studentene merker prisveksten på kroppen. For Eskil (24) og Einar (22) er det å leie sammen en god løsning.

15 april er det frist for å søke studieplass. For mange er studenttilværelsen også første gang man flytter hjemmefra, og etablerer seg i egen bolig.

Musikkstudentene Eskil Hjelmseth og Einar Bergersen har begge flyttet til Levanger for å forfølge musikken De går tredjeåret på bachelor-utdanningen, og har sammen med en tredje kamerat også valgt å leie leilighet sammen

– Jeg bodde alene førsteåret på musikklinja her Det ble mye billigere å flytte sammen med de to andre, enn å leie på egenhånd, sier Hjelmseth

Leier privat

Duoen ble kjent da de startet på studiet, og fant felles interesser. Da et rom ble ledig der Bergersen leide, flyttet Hjelmseth inn som tredjemann i leiligheten med tre soverom De har et ganske stort fellesareal og kjøkken, mens badet er litt mindre, forteller de.

Beliggenheten er sentralt i Levanger. De leier privat, og ikke gjennom

Studentsamskipnaden

For å leie i Levanger betaler de til sammen 13 000 kroner I tillegg kommer strømmen.

– I vinter har strømmen vært veldig dyr. På det meste har vi vært oppe i 3000 kroner i tillegg, sier Bergersen

Endret frokostvanene

Begge bekrefter at de er blitt mer opptatt av å følge med på priser. «Alt er blitt dyrere», kommenterer Hjelmseth.

– Jeg har kuttet ut en del ting jeg kjøpte tidligere, sier Hjelmseth. Hans foretrukne frokostblanding gikk fra å koste rundt 30 kroner til nesten 50 kroner Da ble det en endring i frokostvanene.

– Strøm må vi jo nesten bruke, spesielt når det er så kaldt som det har vært i vinter. Men jeg prøver å redusere strømbruken litt, sier Bergersen.

Vi møter dem i kantina på Nord universitet i Levanger Istedet for å kjøpe noe, har de med seg matpakke

– Er det en vane dere har med dere fra før av, eller har det blitt mer matpakke den siste tiden?

– Jeg er dårlig på matpakke, ler Hjelmseth. Men han innrømmer at det blir mindre mat i kantina enn hva som er ønskelig

– Det er jo billigere å ha med matpakke enn å kjøpe mat her Hadde jeg hatt bedre råd, så ville jeg foretrukket varm mat til lunsj, men, sier han før Bergersen skyter inn at «den varme lunsjen smaker bedre også».

Justert opp prisene

Studentinord er studentsamskipnad for studentene ved alle Nord universitets studiesteder. De har besvart avisas forespørsel om intervju med en epost.

Her opplyser de at leieprisene er økt de siste årene Men de skriver at prisene ikke er skrudd opp like mye som

konsumprisindeksen har økt siste årene.

«Vi har det siste året styrket oppfølging av de få beboerne som trenger økonomisk veiledning», skriver direktør for kommunikasjon og marked ved Studentinord, Ane Karlsen.

Trangere nå enn før

Privatøkonom i Sparebank 1 SMN, Eldar Rønning, sier at de merker på henvendelsene at flere er opptatt av økonomien sin nå enn tidligere

– Bevisstheten har blitt større enn hva den var for to, tre år siden, bekrefter han. Uten at han har noen statistikk på hvem som tar kontakt med banken, har han forstått det slik at også de som er yngre nå i større grad enn tidligere tar kontakt med banken

– Hva tenker du om det å være student i dag, med tanke på den økonomiske situasjonen?

– Det har nok aldri vært direkte fett økonomisk å være student, men det er trangere nå enn før, mener Rønning. Han peker på at selv om rammen for stipend og lån har økt litt, så er det ikke nok for å holde tritt med inflasjonen og rentenivået.

På spørsmål om hvilke grep som anbefales, sier Rønning at «budsjett» er det første rådet En oversikt over faste inntekter og utgifter gir god oversikt over hva man må prioritere, og hva man kan bruke ekstra på, påpeker han.

– Så er det kanskje litt kjipt med den tradisjonelle, norske matpakka, men det er et fryktelig enkelt sparetips, minner han om.

SANDER SANDVIK

Dette tilbyr Studentinord i Levanger

Totalt 371 boenheter

Hybler dubletter og leiligheter opp til 3-roms leiligheter

Noen priseksempler:

G Rimeligste hybel er på Byborg studentboliger: hybel i dublett 12 kvm Husleie kr 3950 pr md

GDyreste hybler er på Røstad studentboliger priser fra 5920 til 6330 (13–20 kvm)

G Alle prisene er inkludert strøm, internett og vaktmestertjenester Ingen av studentboligene har krav om depositum

GStrøm, internett og vaktmestertjenester er inkludert.

Kilde: Ane Karlsen, direktør for kommunikasjon og marked ved Studentinord

Slik er hybelprisene i Trondheim

G Moholt Studentby – Hybel 10,2 kvm. 4239 kr i husleie pluss 399 kr i energi pr md

GKarinelund Studentby – Hybel 11,7 kvm, 3789 kr i husleie pluss 461 kr i energi pr md

GBerg Studentby – Hybel 10,9 kvm, 5140 kr i husleie, 290 kr i energi pr md

GLerkendal Studentby – Hybel 12,7 kvm, 5331 kr i husleie, 290 kr i energi pr md.

Einar Bergersen (t.h.) og Eskil Hjelmseth studerer musikk på Nord universitet i Levanger. De leier bolig sammen med en tredje kamerat i byen, og merker at prisene har steget den siste tiden. FOTO: SANDER SANDVIK

NåhardeåpnetiStjørdal:

–Viharklokketropå konseptetvårt

IfebruaråpnetGullhøna sinførsteavdelingutenfor Trondheim.–Viersjokkerte overdengodemottakelsen viharfåttheriStjørdal,sier degladeeiernenoenuker etteråpningen.

Gullhønakjøperogselgergull,sølv,mynterog småantikviteter.Mangeintetanendekunderi Trondheimharfåtterfareatdetdetroddevar verdiløstrotog«juggel»,faktiskvarverdtstore summer–summerdefikkutbetaltsammedag delevertedetinn

Nåerdetstjørdalingenestur.Gullhønakan besøkesiKjøpmannsgata19,ogdeholderåpent tirsdag,onsdagogtorsdagklokken10-17

–ViharalleredehatténkundeheriStjørdalsom fantutatarvesmykkenevarnoktilåbetalefor sydenferieniår,siereierneTorbjørnogAlina Aunelattermilde

EkteparethardrevetGullhønasiden2020,og omsetningenharøkthvertenesteår.Degleder segtilåsehva2024bringer

–Viharmyespennendepågang!

ETTERSPØRSELUTENFORTRONDHEIM

Alinainspiserersmilendedetnyebutikklokalet iStjørdal

–ViharstortropåStjørdals-avdelingen,og håperatdesomkviersegforåtatureninntil Trondheimsentrum,nåserenenkleremulighet tilåfåvurdertogsolgtunnasineverdier,sier hun.Enkeltedagerhardekjøptmerverdierog hattflerebesøkendeheriStjørdal,enni Trondheims-butikken

–DetviserjoatdeteretterspørseliStjørdalog omegn.Determorsomtnårbesøkendekommer tilbakemedfleretingdeharfunnethjemme, ellertarmedsegandrefamiliemedlemmerhit

ImotsetningtilbutikkeniTrondheim,skalikke denneavdelingenværeenutsalgsbutikkilike storgrad.Detteermentåværeenplassforde somønskeråfåverdivurderingerogåselge sineting

–ManvilfåsammeservicehersomiTrondheim Viharbestiltrøntgenmaskinforåkunnevære likenøyaktigeimetallanalysene,ogvikommer tilådeletidenvårmellomdetoavdelingene –slikatkundenefårtilgangpåsammegode kunnskapbeggesteder,understrekerTorbjørn Deharalleredeutvidetteametsittmeden ansattsombringermedsegenheldelkunnskap ommyntsamlingerogantikkemynter

Flereansettelservildetnokogsåblifremover Torbjørngårinnpåbakrommetoghenteren kassefyltmedsmykker,foråviseAlinanoeav detsomharkommetinnetteråpningen.

–Detmesteblirnoksmeltetom,menjeggleder megtilågågjennomdetteforåseomdeter noevikanselgeibutikkeniTrondheim,sier Alinamenshuntarenrasktittpåinnholdet ikassen

KUNSTENÅFINNEVERDIENE

AlinaogTorbjørnharenklaroppfordringtil desomernysgjerrigepåhvasmykkeneetter bestemorellersølvtøyetsomsamlerstøvien skuff,erverdt

ANNONSØRINNHOLDFRAGULLHØNA

ANNONSØRINNHOLDFRAGULLHØNA

–Mangeharganskestoremengderliggende, ogvilgjøredetenklerevedågrovsorterefør dekommertiloss.Detfrarådervisterkt,sier Torbjørn,ogtilføyer:

–Vierraskepåsortering,sådettarikkemange minutterågågjennometsmykkeskrinellerå vurdereenmyntsamling

Degangenekundentarmedbådedetdetror erverdtnoe,ogdetdeselvharsortertutsom verdiløst–finnerAlinaogTorbjørnnestenalltid gullibeggehaugene.

–Utenfagkunnskaperdetvanskeligåseomen brosjeerverdtmyeellerlite,ellervitehvade forskjelligestemplenesombrukesiulikeland betyr,forklarerAlinavidere

Itilleggtilfagkunnskapenogblikketdetohar utvikletettermangeårserfaring,hardeogså investertitoppmodernehjelpemidler.Blant annetdentidligerenevnterøntgenmaskinen somanalyserermetall

–Analysemaskinenvårkanforeksempelfinneut omdeterhøyerekaratennhvasomernormalt Dengjøratvikjøpermyeviellersikkehadde turtåtasjansenpå–ogdetbetyrselvfølgeligat

kundenefårmerpengerutbetalt,sierTorbjørn SATSERPÅSMYKKESALG

DeterikkebareiStjørdaldetskjer spennendeting

OgsåiTrondheimskaldevidereutvikle konseptetsitt.Etteråhaskaptsegetsolidnavn imynt-ogsamleverdenen,vildenåsatseenda merpåsmykker.Itrådmedsamfunnetsfokuspå gjenbruk,spørstadigflerekunderetterbrukte smykker.DettevilGullhønatapåalvor.

Altdefårinnblirnøyegjennomgått,slikat gjenbrukbareskatterkanblilagtutforsalg.

–Hosossvilfolkfinnelittspesielleting, smykkersomikkeselgesivanligegullsmedbutikker–ogsåerdetjorimeligere.Alter selvfølgeligrenset,pussetogsågodtsomnytt, fortellerAlinaivrig

Forålasmykkenekommetilsinrett,harde jobbetmedåutbedreutstillingenavgjenstandenedeselgeriTrondheim.Myeergjort,og noegjenstår

–Nåsomviharflereansatte,harviendelig

kapasitettilåpriseallesmykkene,tabilderog lagebeskrivelser.Dafårvietendabedretilbud pånettbutikkenogså,fastslårAlina

–KLOKKETROPÅKONSEPTETVÅRT

DetatdeharlyktesmedGullhønapådenmåten dehargjortsiden2020,harførttilatdeturedde ekteparetkanfortsettemedåutvikleGullhønai tidenfremover.

–Deterstadigflerekundersomvilkjøpe,selge ellerbareprate.Omsetningsmessighaddeviet kjempeåri2023,ogvivetatdenneomsetningsvekstenvilfortsetteiårogså.Folkserdessuten atgull-ogsølvpriseneerskyhøye,sådeønskerå selgetiloss,fortellerde

Torbjørnpåpekeratdetteikkebareerfysiske henvendelseributikk,menfrakunderihele landet.Gullhønafårtilsendtstoreinnkjøpfra allelandsdeler,ogfikknyligsolgtdendyreste myntendereshittil–påhele460000kroner

–Altdetteerenindikasjonpåatdetvigjør funker,atvifårtilgangpåmarkedetogatvi faktiskklareråselgesåpasskostbareobjekter

–Viharklokketropåkonseptetvårt!

Stadig flere norske hytter leies ut:

Mener hyttekjøret har gått for langt

Hyttebyggingen har nær stoppet opp. Nordmenn flest vil heller leie enn å kjøpe, men rikfolkene byr fortsatt over hverandre.

–Jeg vokste opp med hytte i Tyrifjorden. Jeg husker lyden av fluer som surrer i vindusposten. Smaken av varmtvannet. Lukten av maling og kjurru - tjære. Kjente lukter kan utløse en revy av minner, forteller Bjørn Ona-Hauffen.

På familiens eiendom litt utenfor Snåsa bor han omgitt av hytter

– Mange leier nok ut av nødvendighet. Det skjedde ganske brått her i naboloaget når tidene ble dårlige, sier Bjørn.

Bygger ut

Bjørns familie leier ut tre hytter under bedriftsprofilen Vagabonds Sanctuarium.

– Nordmenn rister på huet av navnet, men turister synes det er fint. Det er viktig å skille seg ut i hyttemarkedet, sier han.

– Hvordan går forretningene?

– Rett oppover Vi utvider med nye campingplasser og selger dagspass Jeg har litt angst for at vi utvider for fort, svarer Bjørn

– Hvorfor leier dere ut familiens hytter?

– Det gav seg selv Eiendommen har skjermet beliggenhet, men er fortsatt nær sivilisasjonen.

Blir hjemme for å spare penger Stadig flere norske hytter leies ut Ifølge tall fra Finn Reise gjengitt av TV2 økte antallet utleiehytter i januar med 16 prosent fra i fjor

Kategorien «fritidsbolig til leie» på Finn var i fjor mer besøkt enn noensinne Selv om utleieprisene hadde økt.

Nær halvparten av hytteeierne sier i en undersøkelse at høy strømpris påvirker bruken. Det skriver NTB og siterer en undersøkelse fra Gudbrandsdal Energi Nesten halvparten oppgir å selv bruke hytta mye mindre grunnet dyr strøm

Siste sommer

Tilgangen er ikke lik for alle Julia Høyem, Maja Aune og Cordelia Høgseth er med på flere klasseturer i forkant av årets russefeiring.

Strindaelevene sier ingen de kontaktet i Åre og Oppdal ville leie ut hytte til dem

– Hytteeierne er skremt og vil ikke ha tingene sine ødelagt. Det skjønner jeg. Men jeg synes det er trist at handlinger som er gjort av russen tidligere påvirker oss i så stor grad, selv om vi ikke har gjort noe, sier Maja.

– Derfor blir det hotell i Oppdal Det er dyrere og da må vi dele oss opp,

fortsetter Julia

– Bor vi i hytte, får vi være mer alene enn på hotellferie Jeg kan tenke meg å eie en hytte som voksen Det kan være godt å komme seg litt unna hverdagen, sier Cordelia.

Tusenlappene som går til reising, synes de er godt brukte penger.

– Dette er vår siste sommer samlet Vi setter mer pris på tid sammen nå enn da vi hang i lag hver dag på ungdomsskolen, sier Julia.

Slått bakover

Tilbake på Vagabonds Sanctuarium forteller Bjørn om enda en fritidsbolig familien bruker: Jakthytta til den gamle, tyske gårdeieren og bjørnejegeren Otto Schultz, fire - fem mil fra riksgrensen.

– Hvorfor ferierer dere på hytta?

– Den trenger mye vedlikehold, svarer Bjørn

– Bare derfor?

– Nei, med sandstrender og fjell er den et drømmested for unger.

Selv foretrekker han enkle hytter og vil ikke være med på bolig nummer to-kjøret.

– Man blir slått litt bakover av å kjøre inn i store hyttefelt Jeg synes det har gått for langt. Det blir perverst, mener Bjørn.

Selger flere av de dyreste Samtidig som leiemarkedet vokser, har salget av hytter stupt. Vi må tilbake til 2015 for å finne så dårlig salg

69 prosent av norske hytter solgt i fjor gikk under prisantydning. Året før var andelen 55 prosent. Det viser tall fra Prognosesenteret og Eiendomsverdi, skriver Dagens Næringsliv.

Hytter til over fem millioner kroner går imot trenden Dette segmentet har mer enn doblet seg etter pandemien, ifølge Eiendom Norge

Penger er ikke alt

Omsetningen til Vagabonds Sanctuarium er triplet siden utleierne begynte med utleieplattformen AirBnb for fem år siden

– Vi ville egentlig ikke ta appen i bruk. Vi søker en alternativ profil, sier han

Bjørn foretrekker Parc4Night, som retter seg til campere.

– Å finne gjester som passer til stedet er viktigere enn å telle kroner og øre Også er det litt surt å betale en andel til amerikanerne bak, erkjenner han.

STIAN HANSEN MN24

Bjørn, kona og deres fire barn ferierer ofte på jakthytta til gamle Schultz på Grønningen nær Sverige.

Hytteliv

G Det er nå nesten 450 000 hytter i Norge, en økning på 8,6 prosent på ti år I tillegg kommer rundt 33 000 eneboliger brukt som fritidsbolig, for eksempel våningshus på gård.

GI fjor kostet en gjennomsnittlig fritidsbolig i Trøndelag 1,8 millioner kroner I Oslo og Viker var snittprisen nesten

Gdobbelt så høy

GTrøndelag fikk 422 nye fritidsboliger i fjor Langt mindre enn nor-

gestoppen Oslo og Viken (1137) og Innlandet (1045).

GI fjor startet byggingen av 3028 fritidsboliger i hele Norge. Rekorden var 7454 i 2021.

GI snitt tilbringer nordmenn rundt 50 dager på hytta i løpet av et år. Få leier den ut de andre dagene

GDagens hyttekultur er en krysning av to ulike tradisjoner i Norge: Bønder- og fiskeres sesongarbeid i koier, rorbuer og setre, og de velståendes pendling til luksuriøse landsteder

GHentet fra NTB Kilder: Statistisk sentralbyrå , Prognosesenteret, «Knytta til hytta» av Magnus Helgerud.

Nummer to-bolig med elbillader og bredbånd er ikke noe for Bjørn Ona-Hauffen. Snåsingen vil ha det enkelt Nå leier han og familien ut rustikke hytter på slektsgården. Blant annet den rosa «healerbua». FOTO: STIAN HANSEN

Cordelia, Julia og Maja ville opplive hyttelivet, men endte på hotell.

Flere sliter med tannlegeregningen:

Én telefon sparte Kristin for 9000

Kristin Espnes ble kreativ da tannlegen gav henne et prisoverslag på 40 000 kroner.

Nordmenn prioriterer fortsatt perleraden.

Tannleger MN24 har snakket med utfører like mange årskontroller som før dyrtiden, men pasientene velger oftere billige løsninger

Selv med noe offentlig støtte, blir regningen for tannbehandling større enn mange tåler.

– Det var ikke enkelt. Jeg kjente skammen langt inne i kroppen, sier frøyværing Kristin Espnes om å tigge penger til egen tannbehandling.

Vet ikke hva de har krav på Espnes sier sykdommen perodontitt trekker tannkjøttet hennes nedover. Fortennene er løse og en har falt ut. Tannlegen gav henne et prisoverslag på 40 830 kroner, hvorav 4000 ville dekkes av Helfo grunnet sykdommen.

Voksne skal i utgangspunktet betale sine egne tannlegeregninger. Helsenorge lister på sine nettsider opp en del tilstander som kan gi økt støtte Tannlegen vet ikke nødvendigvis hva som er relevant for den enkelte pasient.

Kristin Espnes sier tannlegen reduserte egenandelen hennes fra cirka 37 000 kroner til 28 000 da hun informerte om helsetilstanden sin, blant annet hvilke medisiner hun stod på

– Jeg tror mange ikke vet hva de har krav på, sier hun.

Bursdagsgave

Nav kan gi økonomisk sosialhjelp til de som sliter med å betale tannlegen, men mottakeren risikerer å måtte selge eiendeler som bil og fritidsbolig Espnes sier hytta hun og broren arvet etter foreldrene, hindret henne fra å få støtte.

– Vurderte du å selge hytta?

– Nei, overhodet ikke. Det var helt uaktuelt, svarer hun

Hun så andre samle inn penger via Spleis, og vurderte plattformen som eneste alternativ til forbrukslån

– Det satt veldig langt inne Det var ikke enkelt. Jeg kjente skammen langt inne i kroppen Jeg gikk mange

runder med meg selv, og kom fram til at jeg ikke hadde noe å tape, minnes hun.

Hun fylte 50 år den 14.februar og opprettet spleisen som en bursdagsinnsamling til seg selv. 61 givere spleiset på nesten hele regningen. Dermed går bursdagspengene til tennene.

– Jeg kunne heller tenkt meg en ferie, men må prioritere riktig, sier jubilanten

Velger billigere

MN24 har spurt Den norske tannlegeforening om færre nordmenn oppsøker tannlege i dyrtiden

– Vi har dessverre ikke tall på dette. Det er grunn til å tro at flere har utfordringer med å prioritere tannbehandling i dyrtiden, og vi hører fra noen av våre medlemmer at noen pasienter utsetter timer eller behandling, svarer foreningens fagsjef Camilla Hansen Steinum

Heimdal Tannlegesenter har heller ikke fått færre pasienter.

– Vi ser ingen svingninger i antall årskontroller, men kanskje en tendens til at folk velger billigere løsninger. Vi gir alltid pasienten alternativer der det er mulig, sier tannlege og daglig leder Knut Gätzschmann.

Klinikken økte prisene 4,8 prosent i år for å hente inn noe av kostnadsveksten.

– Det satt langt inne. Det vil dessverre alltid være noen som ikke klarer kostnaden, og som helsepersonell er det trist å vite at noen heller trekker en tann enn å reparere grunnet økonomi, forteller sjefen for klinikken på Trondheims sørside

– Særlig nå på nyåret har en del flere pasienter flyttet timene De vil gjerne betale etter lønning, sier kollegaen hans, tannhelsesekretær Wenche Rømen.

Velger tenner i krisetid

Knut Gätzschmann sier han lar det gå sport i å jobbe forebyggende og å levere bra tannhelse

– Kan man forsvarlig la eldre fyll-

inger få stå noen år til, så gjør vi det Det vil dessverre alltid være noen som ikke klarer kostnaden. Som helsepersonell er det trist å vite at noen heller trekker en tann enn å reparere den grunnet økonomi, sier tannlegen Klinikken anbefaler en årlig sjekk for å unngå store og kostbare overraskelser.

– For de med dårlig økonomi, informerer vi om muligheter for å få behandling dekket av Nav. Ved akutte smerter kan NAV også dekke utredningen Prislisten vår er åpen og oversiktlig uten skjulte kostnader som hygienetillegg, sier Gätzschmann.

Oris Dental Holding er Trondheims største tannhelsebedrift De sier nordmenn historisk har prioritert tennene sine i krisetider Firmaet har de siste årene ikke sett noen økning i avbestillinger.

Ikke råd til behandling

Kristin Espnes er ikke lenger flau over å ha tydd til Spleis for å betale tannlegen.

– Nå vil jeg være åpen for å få fram at tenner er en del av kroppen. Utgiftene bør dekkes av det offentlige, mener damen fra Sistranda

– Hva synes du om at nordmenn bruker Spleis for å betale tannlegen?

– Det er ikke rett i det hele tatt. For meg var det skrittet nedverdigende Men nå er det gjort, og jeg er stolt av meg selv Jeg fikk bare godord fra de rundt meg Responsen var helt overveldende Nå er jeg snart i mål med innsamlingen og har fått framskyndet behandlingen, forteller hun.

Spleis vet ikke hva pengene går til eller hvor reelt behovet er Systemet er basert på tillit

– Går du mindre til tannlegen nå enn før?

– Ja Jeg har avbestilt behandlinger fordi det er dyrt, svarer hun.

– Har du fått dårligere råd de siste årene?

– Ja, har ikke alle det?

STIAN HANSEN MN24

Nordmenn flest går like ofte til tannlegen nå som før dyrtiden, men flere dropper de dyreste behandlingene. Da uføretrygdede Kristin Espenes ble bedt om å betale titusener for å berge fortennene, gjorde hun et tungt valg. FOTO: STIAN HANSEN

Offentlig støtte til tannbehandling

G Tannbehandling for barn (0-18 år)

All behandling, bortsett fra tannregulering, er gratis. Barn og unge kan få fra 40 til 100 prosent stønad fra Helfo til regulering

GUnge voksne (19 – 24 år) betaler som hovedregel 25 prosent av utgiftene selv Her finnes flere ordninger. Tannklinikken kan gi mer informasjon

GVoksne betaler som hovedregel selv Imidlertid finnes det noen tilstander/tilfeller der folketrygden, via Helfo, dekker deler av utgiftene. Leppe-kjeve-ganespalte, svulster, tannskade og periodonititt er blant sykdommene som kan utløse støtte Utfyllende informasjon ligger på Helsenorges nettsider.

GPersoner som bor på institusjon eller mottar hjemmesykepleie i mer enn tre måneder, får gratis be-

handling av den offentlige tannhelsetjenesten

GPsykisk utviklingshemmede, flyktninger og asylsøkere på statlige mottak fengselsinnsatte personer med sterk tannlegeskrekk og i noen tilfeller rusmisbrukere kan også få dekket hele eller deler av utgiftene til tannbehandling.

GNår alle andre inntektsmuligheter er utnyttet fullt ut, men ikke strekker til, kan man ha rett til økonomisk sosialhjelp for å blant annet få dekket tannlegeregningen Andre inntektsmuligheter kan være arbeid, sparepenger og salg av eiendom som hytte. Alle har rett til å søke om økonomisk sosialhjelp og å få en individuell vurdering.

Kilder: Helsenorge - Hvem betaler tannlegeregningen din?; NAV - Økonomisk sosialhjelp; NAV - Veileder om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven

Heimdal Tannlegesenter har flyttet inn i det nye Blomkvartalet. Knut Gätzschmann og Wenche Rømen liker lokalene.

TRIVSEL Lydabsorbent fraStavne

DEKOR//MILJØSKAPENDE//INSPIRERENDE

Produktetbeståravblagjenbruktehimlingsplater.Lyd-testetavSintefihtNS-ENISO11654 Takontaktellerbesøkossforåsevårutstilling

StavneArbeidTrondheimKF//Hornebergveien5,7038Trondheim//Tlf:95306000 stavne.no//salg.stavne@trondheim.kommune.no

Lesmerom ossher

Flere døde på jobb i fjor

Ikke siden 2019 har flere dødd på jobb i Trøndelag enn i fjor.

Foreløpige tall fra Arbeidstilsynet viser fem arbeidsskadedødsfall i det landbaserte arbeidslivet i Trøndelag i 2023

Ikke siden 2019 har så mange dødd på jobb. Da var tallet sju I 2022 skjedde det to dødsfall og i 2021 ett. Til sammen har 37 personer dødd i arbeidsskadedødsfall i Trøndelag siden 2014.

For landet sett under ett, er utviklingen annerledes. Tallet for hele landet er 26 arbeidsskadedødsfall i fjor Av de omkomne var 25 menn og én kvinne. 22 av de omkomne var norske statsborgere Antall arbeidsskadedødsfall er omtrent på samme nivå som i 2022, hvor 27 arbeidstakere døde på jobb i Norge.

De siste ti årene er det kun i 2016 at antall omkomne har vært lavere enn i 2023 Da var det 25 arbeidsskadedødsfall For tiårsperioden 2013–2022 er gjennomsnittet 32 arbeidsskadedødsfall per år.

I 2023 ble det registrert arbeidsskadedødsfall i 12 av dagens 15 fylker (per 1 januar 2024). Én person omkom på jobb i utlandet.

Trøndelag topper den dystre fylkesstatistikken sammen med Vestland med fem dødsfall hver. Møre og Romsdal hadde fire arbeidsskadedødsfall og Østfold tre.

Ingen omkom i arbeidsulykker i Oslo, Vestfold, Agder eller Svalbard i 2023 I de øvrige fylkene omkom én person i hvert fylke

Flest i bygg og anlegg

Én av de som omkom i Trøndelag i fjor var i bygge- og anleggsbransjen Dette er bransjen der flest har dødd på jobb de ti siste årene. I Trøndelag var 10 av 37 dødsfall i denne bransjen, i løpet av disse årene

For 15 av de 37 som har dødd i Trøndelag de siste ti årene er klemt/fanget oppgitt som dødsårsak Nest flest har dødd i trafikkulykke

I 2023 var fire av de omkomne i Trøndelag norske og én hadde utenlandsk statsborgerskap

I perioden 2014-2023 var 33 av de omkomne norske og fire hadde utenlandsk statsborgerskap

– Trafikkulykker og fallulykker er to typer dødsulykker det har blitt flere av opp gjennom årene. Dette er bekymringsfullt, og viser at virksomhetene fortsatt har en del å jobbe med når det gjelder trafikksikkerhet og sikkert arbeid i høyden, sier Monica Seem i Arbeidstilsynet

Én person omkom da en tårnkran veltet på kjøpesenteret der vedkommende jobbet, heter det i følge Arbeidstilsynet Dette er den mye omtalte kranvelten på Melhus –Alle skal være trygge på jobb

– Det var færre som omkom på jobb i 2023, enn det har vært de siste årene Selv om variasjonene er små, ser vi en svak nedadgående utvikling Vi håper det fortsetter i denne retningen, for 26 arbeidsskadedødsfall er 26 for mye, sier avdelingsdirektør Monica Seem ved avdeling for arbeidsmiljø og regelverk i Arbeidstilsynet i en pressemelding

Arbeids- og inkluderingsminister

Tonje Brenna understreker viktigheten av å jobbe godt med sikkerhet på arbeidsplassene

– Ett dødsfall er ett for mye. Det er gledelig at trenden går mot stadig tryggere arbeidsplasser, men vi kan ikke være fornøyd. Alle skal være trygge på jobben, sier Brenna.

– Arbeidsgivere må være sitt ansvar bevisst, gjennom å kartlegge risiko og forebygge ulykker. Disse tallene viser at det ikke alltid blir fulgt godt nok opp, og at det for ofte får fatale følger Det systematiske arbeidsmiljøarbeidet må styrkes for å komme nærmere nullvisjonen for dødsfall.

De eldste er mest utsatt

I 2023 var to av de omkomne i aldersgruppen 25-39 år, én var i aldersgruppen 40-54 år og to var i aldersgruppen 55-67 år

11 av de 26 som omkom på jobb i Norge i 2023, var 55 år eller eldre. Dette utgjør 42 prosent av de omkomne. Til sammenligning utgjør arbeidstakere over 55 år i overkant av 20 prosent av alle sysselsatte i Norge Dette viser at gruppen er overrepresentert når det gjelder arbeidsskadedødsfall.

– Tallene viser at de eldste arbeidstakerne fortsatt er mer utsatt for arbeidsskadedødsfall enn yngre arbeidstakere. Vi vet ikke helt hvorfor eldre er overrepresentert, men det kan være en kombinasjon av fysiologiske endringer og forhold knyttet til arbeidet, sier Monica Seem i Arbeidstilsynet Særlig trafikkulykker og fallulykker dominerer ulykkestypene i denne aldersgruppen.

Antall arbeidsskadedødsfall i aldersgruppen 40 til 54 år ble redusert fra 2022 til 2023. Fem av de omkomne i

2023 var i denne aldersgruppen Til sammenligning var det åtte arbeidsskadedødsfall i aldersgruppen i 2022. I aldersgruppen 25 til 39 år var det derimot en stigning i antall arbeidsskadedødsfall, fra fem arbeidsskadedødsfall i 2022 til åtte i 2023. To av de omkomne i 2023 var under 25 år

Uansett næring og arbeidsoppgaver har arbeidsgiver ansvar for å kartlegge og vurdere risiko, og for å iverksette risikoreduserende tiltak Dette er viktig for at arbeidstakerne kan utføre arbeidet på en sikker måte.

– Ansvaret for kartlegging og risikovurdering gjelder både planlagte arbeidsoppgaver, vedlikeholdsoppgaver og når det oppstår uventede situasjoner og avvik i planlagte oppgaver, sier Seem.

VENKE GLØRSTAD MN24

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap)

FOTO: CHRISTINE SCHEFTE

Monica Seem er avdelingsdirektør i Avdeling for arbeidsmiljø og regelverk ved Arbeidstilsynet.

Legemiddelindustrien trakk danskene opp

Danmarks økonomi nyter godt av de gode tidene i legemiddelindustrien. I 2023 vokste brutto nasjonalprodukt med 1,8 prosent.

FOTO: ARBEIDSTILSYNET Uten legemiddelindustrien ville man istedenfor endt med et fall på 0,1 prosent, skriver Danmarks Statistik Novo Nordisk har blitt Europas mest verdifulle selskap, særlig takket være enorm etterspørsel etter diabetes- og fedmelegemidlene Ozempic og Wegovy Selskapet er med sitt rekordsalg og 55.000 ansatte landets største skattebetaler og planlegger dessuten å bygge

en ny fabrikk i Danmark for å øke produksjonen – Det er en voldsomt imponerende vekst. Men store deler av dansk økonomi har altså vært rammet av en resesjonslignende tilstand i 2023, med fallende økonomisk aktivitet, sier sjeføkonom Tore Stramer i bransjeorganisasjonen Dansk Erhverv. Det er blant annet byggebransjen og finansnæringen som har opplevd tilbakegang i 2023, mens noen servicenæringer har opplevd framgang NTB-RITZAU

Alltid gode tilbud!

KontaktossidagforenGratisuforpliktendebefaring-prisoverslag Over 20 årserfaringinnenkjøkken.Etmiljøvenligalternativ Altskreddersyspåmåletterdittkjøkkenuansettalderogtype. Viskifterutslitedelersomdører, benkeplater ,skuffer,listerogbyggeropptiltak++ Dinlokalekjøkkenfornyer.Spøross,detvillønneseg!

benkeplater

REGNMEDOSS.... ...nårdetgjelder:

•Verktøyogmaskiner

•Motorsagerogskogsredskaper

•Verneutstyrforskogsarbeid

•Park-oghagemaskiner

•Strømaggregater

•Vannpumper

•Høytrykksvaskere

•Varmeovner

•ATV

•Aluminiumsbåter

•Båtmoterer

•Hytteutstyr

•Powerwinsh

•Bildelerogbilrekvisita

•Kjemiskeprodukter

Seutvalgetivårnettbutikk Besøkosspåwww.noesen.no

Kontakt Martin fornærmereinfo!Tlf 98443921

Kontakt Martin fornærmereinfo!Tlf 98443921

Epost: martin @norsk-kjokkenfornying.no www.norsk-kjokkenfornying.no

Epost: martin @norsk-kjokkenfornying.no www.norsk-kjokkenfornying.no

Annenhver ansatt er borte: -Forferdelig trist

Tjue familier fikk triste beskjeder før jul. Hjørnesteinsbedriften måtte skjære ned.

Bygg- og anleggsbransjen er i full krise. Daglig leder Ola Rygg så ingen mulighet til å fortsette driften som før ved Lillerønning Snekkerifabrikk Cirka 20 av 40 fabrikkansatte ble permittert fra og med nyttår. Rygg aner ikke om og når han kan ta folk tilbake.

– Det er forferdelig trist å måtte ty til permitteringer, sier sjefen for fabrikken på Singsås, en knapp times kjøring sørover fra Trondheim på vei mot Røros.

– Mange ble lei seg, men det kom ikke som noe sjokk slik som markedet er, forteller tillitsmann Asgeir Wærnes

Ola Rygg mener bygg- og anleggsbransjen nå tar støyten for å få dempet inflasjonen

– Det virker kanskje ikke som våre politikere helt ser hva som er i ferd med å skje i denne næringen, selv om «AS Norge» fortsatt går så det suser, legger han til

Rekordår

Fabrikken han leder, ble startet på knappe 54 kvadratmeter i 1951.

Grunnlegger Tomas Lillerønning drev med hjemmelagde maskiner drevet på vannkraft. Norge trengte alt mulig til gjenreisingen.

I dag dekker Lillerønning Snekkerifabrikk 6250 kvadratmeter på tomta der Coop Kotsøy en gang lå Fabrikken er totalleverandør av vinduer og balkongdører

I 2022 solgte de for rekordhøye 122 millioner kroner. Driften henger tett sammen med bygging og salg av nye boliger.

Nå ligger dette markedet med brukket rygg.

Sitter på gjerdet

I januar kom de samlede tallene for salg av nye boliger og igangsetting i fjor

Salg av nye boliger gikk ned 32 prosent. Igangsetting av nye boliger var ned 40 prosent. Salget tok seg noe opp i januar 2024, men byggingen fortsatte å falle (NTB).

– Trenden fra høsten ser ut til å vedvare inn i 2024. Renten har mye av skylden for svikten. Utbyggere og private sitter på gjerdet når prosjektene ikke forsvarer seg eller blir for dyrt å gjennomføre, sier Rygg.

Godt rigget til opptur

Styringsrenten er i dag på 4,5 prosent Så høy har den ikke vært siden finanskrisen traff oss høsten 2008

Én av fire bedriftsledere frykter oppsigelser, viser en undersøkelse gjort for BDO. Høye kostnader og synkende etterspørsel er blant hovedbekymringene

Hele 35 prosent av lederne i bygge-

«Vi har tilpasset produksjonen til det vi anser som en forbigående markedssituasjon», sier daglig leder Ola Rygg.

Regjeringen kan og bør gjøre mer, mener Audun Otterstad

FOTO: RUNE PETTER NESS

bransjen frykter oppsigelser og permitteringer, viser undersøkelsen, som ble gjennomført i februar. Samtidig oppgir 43 prosent av bedriftslederne at usikre rammevilkår hindrer vekst

– Selv om dagens rente ikke er ekstremt høy i historisk perspektiv, så vil den sammen med økte øvrige priser bli en tyngre belastning Jeg tror dessverre ikke på noen vesentlig bedring i markedet før tidlig i siste del av 2024, legger Rygg til.

Han føler seg sikker på at etterslepet i boligbyggingen vil gi en opptur.

– Da skal vi være godt rigget.

Permitterte finner nye jobber

Tillitsmann Wærnes tror det går bra med de permitterte

– Noen har begynt i barnehage. De gjør litt forskjellig. Bransjen har vært

gjennom nedgangstider før, sier han Sjefen hans tror staten kan gjøre mye for å hjelpe bransjen.

– I det grønne skiftet står energioptimalisering sentralt. Her er vi en del av løsningen. Det er mye å hente på å bytte vinduer i en stor del av eldre boliger i Norge, foreslår han.

Han ønsker seg også mindre byråkrati rundt støtte til Enøk-tiltak, og igangsetting av flere offentlige bygg.

Industriarbeidere er ikke bare sårbare for markedets opp- og nedturer, de kom også dårlig ut i fjorårets lønnsoppgjør

Mangler arbeidskraft

På spørsmål om hva regjeringen gjør for byggebransjen, viser statssekretær Per Olav Skurdal Hopsø (Ap) til to konkrete ting: Siste statsbudsjett økte

Husbankens låneramme med åtte milliarder kroner, og gav Enova ytterligere 800 millioner kroner til sitt arbeid.

– Vi ser at dette er midler som blir søkt på og benyttet. Dette er betydelige styrkinger som vi håper skaper aktivitet, sier Hopsø.

– Hva er det mest trøstende du kan si til de som nå går uten jobb?

– Regjeringen jobber kontinuerlig med å få folk i jobb Det er vår viktigste oppgave. Nå ser det også ut som om rentetoppen er nådd. SSB og sentralbanksjefen forventer bedre tider, svarer han

– Sentralbanksjefen tror ledigheten skal opp. Er det nødvendig for å få prisveksten ned?

– Nei. Norges største utfordring nå er mangel på arbeidskraft. Næringslivet roper etter flere hender i arbeid Reg-

Når få boliger og hytter blir bygd, er behovet for dører og vinduer labert Ola Rygg og Asgeir

FOTO: STIAN HANSEN

jeringen jobber for å holde sysselsettingen så høy som mulig.

– Er det forenelig med inflasjonsmålet?

– Ja, det er ikke noe politisk ønske om økt ledighet. Det beste er om flere bidrar til å få samfunnet til å gå rundt, svarer Hopsø, og legger til at dette statsbudsjettet kan bidra til å få flere i arbeid.

Riktig retning

Foten er stadig godt på bremsen for byggebransjen, mener Audun Otterstad Han er regiondirektør i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg Trøndelag.

– Konkurransen om de mellomstore prosjektene er veldig tøff. Prognosene viser oss høsten og vinteren kan bli tøff for mange, men at det kan bli bed-

re mot sommeren neste år Det er tross alt en del store ting skal bygges, sier Otterstad.

Han mener milliardene til Husbanken er et skritt i riktig retning, og viser til behovet for å gi nye flyktninger varme boliger.

Norske kommuner har så langt vedtatt å bosette nær 19 000 flyktninger i 2024 Hvis trenden fortsetter, når vi 30 000 i år; på nivå med rekordårene 2022 og 2023 Det melder regjeringen – Vi står i fare for å miste mange dyktige håndverkere til arbeidsledighet og det er utfordringer nok å ta tak i Et konkret prosjekt er at halvparten av energiforbruket i Norge går til oppvarming, sier Otterstad.

STIAN HANSEN MN24

Fakta om lønnsoppgjøret i 2023

G Industriarbeidere endte med en flat utvikling og hadde 0 prosent endring i reallønn, mens industrifunksjonærer fikk en reallønnsnedgang på 1,4 prosent.

GAnsatte i Virke-bedrifter i varehandel fikk svekket kjøpekraften med 0,9 prosent For ansatte i finanstjenester var nedgangen på 1,1 prosent.

GI offentlig sektor gikk reallønnen noe opp Statsansatte fikk en reallønnsvekst på 0,4 prosent, mens veksten var på 0,5 prosent for kommuneansatte

GLønnsveksten var på 3,8 prosent for administrerende direktører i privat sektor, 2,6 prosent i industrien og 4,3 prosent for toppledere og administrerende direktører i offentlig forvaltning.

Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene via NTB

Wærnes har merket nedgangen hos Lillerønning Snekkerifabrikk.

Så mye tjener toppsjefene iTrøndelags milliardbedrifter

Inntektene til toppsjefene i Trøndelags største selskaper svinger fra drøye millionen til nesten 50 millioner.

Trøndelag har 56 bedrifter med over en milliard kroner i omsetning. MN24 har sjekket de siste offentlig oppgitte inntektene (2022) til de som leder selskapene, og tallene viser at det er store forskjeller i toppsjefenes lønninger. De henger heller ikke nødvendigvis sammen med størrelsen på selskapet

Merk at skattbare inntekter inneholder flere elementer enn ren avlønning fra selskapene. Navnene på selskapenes øverste ledere er hentet fra kredittinformasjonstjenesten proff.no, 5.februar 2024 Noen av navnene kan derfor avvike helt eller delvis fra selskapenes ledelse i skatteåret 2022

Mest overraskende er det kanskje at han som leder den minste bedriften på oversikten, Per Øyvind Gundersen

i Maske, også er oppført med desidert høyest inntekt i 2022: 48 764 172 kroner. Skattepengene hans går for øvrig til Østfold, da Gundersen er bosatt i Moss Martin Reberg i Boral buss er den som tjente minst av alle milliardselskapene. Han hadde 1 211 580 kroner i inntekt i 2022.

Når det gjelder kvinner, så er det Sintef-sjef Alexandra Bech Gjørv som tjener best av de få kvinnelige toppsjefene blant milliardselskapene på lista. Hun hadde 5 028 353 kroner i lønn i 2022.

Det er altså ikke noen automatikk i at de som leder de største selskapene, også har høyest lønn Odd Reitan, som er toppsjef og styreleder i Reitan AS, kommer et godt stykke ned på

Noen av toppsjefene i Trøndelags største bedrifter: F.v. Erlend Angelfoss i Danske Bank, Alexandra Bech Gjørv i Sintef, Bunnpris-sjef Christian Lykke og Odd Reitan.

TrekAllant+5

BoschCX85Nmmedsmartsystem

Tilbud:34.499(veil38.499)

TrekRail5Gen3 BoschSmartsystem85nm,XT 160/150mmdempevandring

Tilbud:54999(veil64999)

TrekPowerflyFS4Equipped o g

Tilbud:49899,veil55899

TrekAllant+7

BoschCX85Nmmedsmartsystemog626Whbatteri

Tilbud:39.799(veil44.799)

TrekRail7Gen3 BoschSmartsystem85nm,XT 160/150mmdempevandring

Tilbud:65999(veil76000)

ElectraTownieGo! Boschmotor500Whbatteriog oppreistsittestilling

Tilbud:31499(veil34999)

BennoBoost10DCX500 Fleksibellongtailforfraktavbarnog/ ellervarerframarkedslederenBenno Finnesenmengdeekstrautstyrsom gjøratdenkantilpassesdittbehov

Nymodell:59900(ekslutstyr)

TrekFetch+2 BoschSmartsystem85nm,XT 160/150mmdempevandring

Tilbud:52499(veil57299)

BoschActiveoppreistsittestilling

ElectraLoftGo! p

Tilbud:29999(veil33999)

Sikkerpåathjelmendinertrygg? Hjelmerforbruksvareogbørbyttesnår denharskaderellerereldreenn7år

Tilbud:999(veil1399)

Viharelsykkelverksted medgodkapasitet!

FOTO: ADRESSEAVISEN

inntektstoppen – tross sin ledelse og eierskap i familieselskapet Reitan AS: 10 942 956 kroner hadde kjøpmannlegenden i inntekt i 2022.

Reitans dagligvarekonkurrent, Christian Lykke i Bunnpris, tjente paradoksalt nok nesten det samme som Reitan 10 653 923 kroner hadde Christian Lykke i inntekt i 2022. Det er bare noen årlige familiebudsjetter unna Rema 1000-gründeren. Den siste i Trøndelags mektige dagligvaretrekløver, Coop Midt-Norge-sjef Torbjørn Skei, hadde 6 064 326 kroner i inntekt i 2022.

Av de 56 sjefene for fylkets milliardbedrifter er det ni som tjener mer enn 10 millioner kroner i året. Nest høyest inntekt, etter Gundersen i Maske, er det Roar Munkhaugen i Heimdal Bolig som har: 35 792 505 kroner dro han inn i 2022, viser de offisielle skattetallene Hakk i hæl på lønnstoppen finner vi Helge Kvalvik i Måsøval, som er oppført med 33 549 428 kroner i 2022-inntekt

Energi-konkurrenter

Lenger ned på lønnstoppen finner vi Sven Tore Larsen, nå avgått sjef for Nordic Semiconductor Han tjente 13 589 552 kroner i 2022. Selskapet han ledet frem til nyttår, er derimot det åttende største i Trøndelag med sine 7,5 milliarder kroner i 2022-omsetning.

Når det gjelder forskjellene innen bransjer, er det lett å bite seg merke i Christian Stav og Ståle Gjersvold Stav, som toppsjef i NTE med 4,4 milliarder kroner i omsetning, er oppført med 4 161 085 kroner i inntekt i 2022, mens

Ståle Gjersvold i Trønderenergi hadde 2 894 650 kroner i inntekt samme år. Trønderenergi hadde riktignok bare rundt en tredel av omsetningen som NTE hadde dette året.

Innen sjømat og tilknyttede selskaper er det til dels høye inntekter, ser vi av MN24 sin oversikt. Aller høyeste inntekt i denne delen av næringslivet i Trøndelag, hadde Helge Kvalvik, med 33 549 428 kroner Nest høyest inntekt i denne bransjen i 2022, hadde Christian Bekken i Bewi, med 19 711 985 kroner i lønn i 2022.

Bjørn Hembre i Icelandic Salmon klokket inn 4 539 698 i 2022, mens

Frode Arntsen i Salmar dro inn 4 473 501 i 2022, men det var før han var øverste leder i selskapet for et helt år. Knut Olav Skjetne i Kvarv, som eier

Salmar, tjente 5 331 720 kroner i 2022

Bjørnar Andre Ulstein i Bewi Invest fikk 9 610 049 kroner i lønn i 2022. Harald Larssen i Lerøy Midt hadde 2 455 904 kroner i inntekt i 2022 Over ni millioner endte også Svein Gustav Sinkaberg i Sinkaberghansen: 9 017 075 kroner lavest lønn blant sjømatselskapene på milliardtoppen, hadde Bjørnar Grøntvedt i Grøntvedt: 1 882 061 kroner

Bil-millionærene

Av andre bransjer så går det an å trekke frem bilbransjen. 2022-tallene var nok både for omsetning og lønninger potensielt bedre i 2022, enn inneværende år, men det er uansett de tallene som er offisielle og de sist godkjente. Her stikker Rune Wang-

Henrichsen hos Nardo Bil Holding seg ut med 14 891 385 kroner. Nest høyest «bil-lønn» hadde Knut Harald Eskevik i Møller Bil Trøndelag, med 2 857 092 kroner Fritjof Anderssen i MotorTrade hadde 2 142 288 kroner i inntekt i 2022, mens Even Karlsen i Toyota Bilia endte på 2 097 806 kroner. Andre ting å merke seg ved lista er:

GAt kun seks av de 56 toppsjefene er kvinner

GAt 11 av toppsjefene bor utenfor Trøndelag

GAt en av toppsjefene er bosatt på Island

GAt gjennomsnittlig inntekt i 2022 for toppsjefene, var 6 453 350 kroner

ATLE BERSVENDSEN

Administrerende direktør Per Gundersen (t.h.) og styremedlem og medeier Marius Maske i selskapets lager på Tiller. Bildet er tatt ved en tidligere anledning

Rune WangHenrichsen i Nardo Bil. FOTO: SINDRE SÆTTEM

Norges beste prognosemaker tror renta vil

falle i to år

Frank Jullum spår at to år med rentenedgang vil starte i juni. Andre økonomer tror gjeldstyngede nordmenn må vente til høsten.

–I juni kommer den første av fire rentenedsettelser i år. Hver gang vil styringsrenta bli satt ned med et kvart prosentpoeng, til sammen ett prosentpoeng.

Det samme vil skje i 2025, også da med fire rentenedsettelser. Vi tror styringsrenta vil bli liggende rundt 2,5 prosent, mot i dag 4,5 prosent, sier

Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank Markets

Mest treffsikker

I februar ble Jullum og Danske Bank Markets tildelt Prognoseprisen av Samfunnsøkonomenes forening. Hvert år kårer foreningen den banken eller institusjonen som treffer best på de økonomiske prognosene for det kommende året. Også i 2020 ble Jullum og Danske tildelt prisen

– Det er selvsagt hyggelig å vinne, men enda viktigere er det at vi i fire av de seks siste årene har vært på seierspallen og gitt de mest treffsikre prognosene Det er ikke så verst av et lite miljø som vi er, sier Jullum.

Ser frem til rentenedgang

Prognoser er nå det de er, nettopp prognoser, ikke fasit med to streker under svaret Jullum er likevel ikke den eneste av landets fremste fagøkonomer som spår at den første av flere rentenedsettelser kommer i juni

De fleste ser frem til rentenedgang. Årsaken er åpenbar: Lånerenta har ikke vært høyere på mange år

Et mindretall synes derimot at høy rente er brillefint. Det gjelder dem som ikke er på minussiden i husholdningsøkonomien, men som er på pluss: De som ikke har lån, men som for tiden tjener gode renteinntekter på bankinnskudd.

14 renteøkninger

Etter 14 renteøkninger siden september 2021, er styringsrenta nå på 4,5 prosent. Norges Bank har sagt at styringsrenta skal ned, men har vært vag om når Sentralbanken har antydet at det kan skje mot slutten av året.

Det er ikke sikkert hvor mye renta kuttes De fleste ser ut til å mene at renta vil bli liggende på et høyere nivå enn den var.

For styringsrenta i Norges Bank skal ikke det mye til, siden den en lang periode var null. Det er også slik at fagøkonomene ofte bommer i sine gjetninger, analyser og anslag. Vider er det så mange usikre faktorer i økonomien som verken Norges Bank

eller andre økonomieksperter har mye påvirkning på. Det gjelder blant annet kronekursen, prisstigningen, den globale varehandelen og den ugne sikkerhetspolitiske situasjonen i verden

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache advarte i sin årstale mot at rentekutt kommer for tidlig, fordi hun mener at det kan skade økonomien

Stort sett den samme

Lånerenta som husholdninger, bedrifter og kommuner må betale i bank, har ikke automatisk sammenheng med styringsrenta i Norges Bank. Likevel viser det seg i praksis at utviklingen i lånerenta følger signalene som kommer fra Norges Bank

Enig med Jullum

Dette mener noen andre sjeføkonomer om renteutviklingen:

Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO, mener som Jullum i Danske, at den første rentenedsettelsen vil skje i juni Bjørnstad har utpekt seg som den fagøkonomen som er mest uenig med Norges Bank.

Bjørnstad sa nylig dette i et intervju i Nettavisen: «Vi tror at rentene vil komme ned fordi norsk økonomi går svakere fremover, arbeidsledigheten vil øke og husholdningenes konsum vil falle. Så vi tror at Norges Bank blir nødt til å redusere rentene, kanskje allerede før sommerferien», sier Bjørnstad.

Han legger til at skjer ikke det, tror han kuttet vil komme rett etter sommerferien

En mer tilbakeholden prognose Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets tror at det blir tre rentekutt i 2024 og 2025 sett under ett. I storbankens nyeste prognose blir det ikke nevnt når den første av de tre rentenedsettelsene vil skje

Sjeføkonomen begrunner den noe mer beherskede optimismen med at norsk økonomi ikke vil tåle for mange og store rentelettelser. «Det skal ikke mange rentekutt til for å fyre opp husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester, samt boligprisene», skriver Nordea Markets Tror det vil starte i september Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB mener på sin side at den første av flere rentenedsettelser vil komme i september Norges største bank skriver i sin nyeste økonomiske

prognose at inflasjonsnedgangen trolig vil fortsette i 2024, og gi sentralbanken anledning til å kutte rentene.

DNB skriver videre at nettopp prisstigningen blir en joker Banken mener at inflasjonen vil stige igjen i 2025, og at inflasjonen vil bli høyere i Norge enn i Sverige, EU og USA Årsaken til det er at en liten valuta som den norske krona gjør at Norge vil importere mye mer prisstigning enn andre land

August eller september

Marius Gonsholt Hov er sjeføkonom i i den norske virksomheten i den svenske banken Handelsbanken Han holder en knapp på at de første rente-

kuttene vil skje i august eller sept ber.

– Det er to rentemøter i tredje kvartal (perioden fra 1 juli til 30. september). Vi tror renta vil bli sa ned med 0,5 prosentpoeng i tredj kvartal og nye 0,25 i fjerde kvarta tror renta vil bli satt ned med 0,75 prosentpoeng i år Jeg tror det er mindre og mindre sannsynlig at rentekuttene vil starte før somme ferien, sier Gonsholt Hov. –Kanskje det ikke blir noen nedgang i år

Harald Magnus Andreassen har en av Norges fremste samfunnsøkonomer i mange år.

– Jeg er opptatt av at folk ikke fo

tar økonomiske disposisjoner basert på hva en gjeng økonomer sier, meg inkludert Vi synser og vi tror, men vi vet ikke Usikkerheten er nå så stor at det ikke kan utelukkes at det ikke blir noen rentenedgang i det hele tatt.

Men, det kan også skje at det vil komme flere. Jeg tror at det vil komme en eller to rentenedganger i år, i så fall i siste del av året. Det er mest i tråd med det markedet tror om den nære fremtid, sier Andreassen, som er sjeføkonom i Sparebank 1 Markets –Lån var tilnærmet gratis Andreassen sier videre at selv om renta skulle gå ned, vil den ikke gå ned til der den var før.

– Vi hadde verdenshistoriens laveste

rente. Det var en periode der lån var tilnærmet gratis Det vil ikke gjenta seg, sier Harald Magnus Andreassen En advarsel i lønnsoppgjøret I vårens mange lønnsoppgjør vil makroøkonomi, renter, prisvekst og kronekurs bli nesten like viktige størrelser som lønnstilleggene.

Kjersti Haugland, sjeføkonomen i DNB, har løftet en advarende pekefinger foran arbeidstagerne I et intervju i Adresseavisen i februar sa Haugland at hvis lønnsveksten blir seks prosent eller mer, tror hun at Norge og nordmenn kan se langt etter rentenedgang til høsten.

GUNNAR OKSTAD916 68 911 MN24

Frank Jullum tror gjeldstyngede nordmenn kan se frem til åtte rentenedsettelser i 2024 og 2025. FOTO: TERJE SVAAN

Harald Magnus Andreassen advarer mot å stole blindt på økonomer som han og andre. FOTO: FRODE HANSEN

Rakel Chavez FOTO: STIAN HANSEN

Billigkjeden øke med 120 millioner

Dagligvarekjeden Holdbart solgte 8700 tonn overskuddsmat i fjor. Dette er mat som andre kjeder av ulike grunner ikke ville ta inn, eller grossistene ikke kunne ha på lager.

– Ingen av disse grunnene har vesentlig betydning for kundene.

Produktet er like godt For vår del betyr det at vi kan tilby varene til reduserte priser, sier Rakel Chavez, butikksjef i Holdbart Tiller gjennom en pressemelding.

Butikken hennes solgte 907 tonn dagligvarer i fjor Hele kjeden omsatte for nesten 490 millioner kroner – opp fra 367 millioner i 2022

– Vi har opplevd økning i trafikken i lengre tid Det meste av dette skyldes nok at stadig flere har en presset økonomi og trenger å handle smart, men en god del er også opptatt av at de ved å handle fullgode varer hos oss også bidrar til å redusere matsvinn, sier hun

Drikkevarer er øverst på listen over varer som kjøpes, målt i vekt Deretter kommer kjølevarer. Produktene som ble kjøpt i Tiller-butikken representerer 2450 tonn CO2.

Holdbart består av til sammen 15 butikker sør for Trondheim, i tillegg til nettbutikken Holdbart.no. Selskapet har mer enn 230 ansatte

Mer tro på framtiden

Optimismen er på vei tilbake i næringslivet. Sparebank1 SMN kjører et forventningsbarometer noen ganger i året Basert på svarene fra 600 midtnorske bedrifter, ser de økt tro på det neste års omsetning, lønn, rekruttering og investering.

– Nå er det ikke like mye uro om renteøkninger, og inflasjonen er mer stabil, begrunner bankens gründerøkonom Johanna Aaker Lindstad. Indikatoren har de siste årene svingt mellom + 50 og - 30 poeng. Nå ligger den på 22 poeng, opp 9 i fjor høst, men fortsatt under normalen på 30 før pandemien.

NHOs medlemsundersøkelse for mars viser også bedring, ifølge NTB

Selv om mange sier det går dårlig nå, er det ikke så mange som tror det vil gå dårlig framover 21 prosent av bedriftene venter forverring i mars, mot 30 prosent i februar. Differansen mellom fremtidsoptimistiske og fremtidspessimistiske bedrifter har minket med 12 prosentpoeng til 2. Det går best blant bedriftene i NHO Transport, Sjømat Norge og Finans Norge Flest pessimister er det i NHO Byggenæringen, der nærmere halvparten av bedriftene kaller situasjonen dårlig.

LO virker enda mer positive til bedriftenes lønnsevne.

I februar gikk et samlet LO inn for et krav om økt kjøpekraft til alle, og at de som tjener minst, skal ha et vesentlig løft

LO-leder Peggy Hessen Følsvik trakk nettopp fram eksportindustrien, som har gode tider, da hun sa at det i år er rom for et solid og godt lønnsoppgjør til alle.

Johanna Aaker Lindstad

FOTO: STIAN HANSEN

AnnonsørinnholdforOperaTrøndelag

–Erdeténoperaduskalse,såerdetdenne

OpplevenavhistoriensmestpopulæreoperaforestillingeriKimenkulturhus.Operaentarpublikummed påenreisegjennomlivogdød,nårVerdisstorslagnemesterverkpresenteresavOperaTrøndelag.

Snartfårdumulighetentilåoppleveden velkjenteoperaforestillingenLaTraviatai Stjørdal.HovedrollenViolettaspillesavEir Inderhaug.HunerenavNorgesfremste operasangere,oghargjortsegbemerketpå internasjonaleoperascener

–Jegsynsdeterutroligspennendeåspille ViolettaJegfårmulighetentilåutforskeog formeenheltnypersonlighet,somikkeersett iLaTraviatatidligere–slikeutfordringerer helttopp,sierEirbegeistret

Etskeivtkjærlighetsdrama

LaTraviata,enoperaitreakteravGiuseppe Verdi,tarutgangspunktihistorienomVioletta, enavdemestkjentefigureneinnenoperaens verdenInspirertavvirkeligehendelserog AlexandreDumas´romanKameliadamen,har LaTraviatalengeværtenavdemestpopulære operaene,medentidløshistoriesomstadig berørerpublikum

Violettasutenforskapogulykkeligeskjebne harogsåresonnertmedmange,spesieltinnenforskeivemiljøer.Meddetteibakhodethar regissørArneFagerholtlattseginspirereav modernekultfenomenersomballroom,transkulturogvogueing,somogsåerfremtredende iserien«Pose»påHBO

–Violetta-figurenharsymbolisertmyefor flereskeivesamfunnoppgjennomhistorien Mangeharidentifisertsegmedhenneskamp motskamogundertrykkelse–ogdetåikkefå elskedenhunvil,sierArne

IsintolkningavLaTraviataharhanhentet inspirasjonfraetskeivtmiljøpå80-talletunder aidspandemienHerportretteresViolettasom enfargerik,ikke-binærluksusprostituert, plassertietundergrunnsmiljøsomtilbyren trygghavnfradetkonservativesamfunnet utenfor.Verdenutenforerbeskrevetsom beigeogfargeløs.–Kontrastenmellomdet fargeløsesamfunnetutenforogdetlivlige,fargerikemiljøetderViolettabefinnerseg,gjen-

AnnonsørinnholdforOperaTrøndelag

speilestydeligiscenografienogkostymene, forklarerArne.

–De«beige»personenesynsdeterveldig spennendeågåogsepådefargerike«freaksa»

"Denneproduksjonenharen fantastiskgruppemennesker somstårbakogermed

EirogregissørArneharkjenthverandrei mangeår.Dekryssetveierforførstegang underhennesarbeidmedSpeletpåStiklestad, hvorhanoppmuntrethennetilåforfølgeen utdanninginnenopera.Denneutfordringen tokEir–somegentlighaddetenktåforfølge teater,påstrakarm

DaArneringteforåtilbyhennerollensom Violetta,varhunusikkerpåomdetvilleblifor krevende–menhunvalgteigjenåutfordre segselv

–Detvarvirkeligenutfordringåtilpasseså myetekstforågjøredenkjønnsnøytral,men jegklartedettilslutt.Åmestredennerollen harvirkeligværtenpersonligseierformeg, fortellerEir

–NokengangharArnepushetmeginninoe jegikketroddejegkunne

Fargerikogunderholdende

Arne,mestkjentsomballettdanserog koreograf,nåteatersjefvedTurnéteatreti Trøndelag,debuterersomoperaregissørmed LaTraviata.

HansførsteproduksjonvarLaTraviataved OperaNordfjordi2022.Nåfremføresdenpå

nyttisamarbeidmellomOperaTrøndelagog OperaeniKristiansund

–Detervirkeligspennendeåjobbemeden såvelkjentopera,ogjegsetterstorprispåden positiveresponsendenharfått

–Ogsåerdetjoheltfantastiskåfåsjansen tilåsetteoppforestillingenpånytt–detgir ossmulighetentilågjøredetendabedreog fordypeossytterligereiverket,sierArne Forestillingenloveråværebådefargerik ogunderholdende,medspektakulæredanseopptredenerogenlevendefortellerstilsom appellerertilbådeungeogeldreoperafans –LaTraviataerdenperfekteintroduksjonen tiloperaensverden.Musikkenerselvestereotypenpåenitalienskopera,medenrekke klassiskeslagermelodiersomdugarantertvil kjenneigjen –Jegfårlystpåpasta,pizzaogenruteteduk nårjeghørermusikken,sierArneoglerEirog ArneerbeggeoverbevistomatLaTraviataer enoperasomvilappelleretilalle,uansettbakgrunn,oghåperatbådeerfarneoguerfarne, ungeogeldre,kommertilKimenkulturhusi aprilogmai.Duoenunderstrekerattemaer somkjærlighetssorgogfølelsenavåvære fortapteruniverselleoglikerelevant foralle

–Dukanforventefantastisksceneshow medenherliggjengmannligedansereihøye hæler–«dritkule»personligheter,sierEir –Jeghåperogsåatfolkblirberørtav historien–denharetviktigbudskapsomvi allekanlæreav,leggerArnetil –Erdeténoperaduskalse,såerdetdenne, avslutterEir

Foto:RoyKangas

ScanQR-kode ogkjøpbilletter her

–Perfektforåoppbevareutstyr

Norgesstørsteleverandørav selveidelagerseksjonersatser stortpåtrenyelokasjoner.

–Lagerseksjoneneeretfantastiskkonsept,ogsiden rommeneerisolertegirdetgodemuligheteråretrundt.

Detblirsomåhadinegen«mancave»,sierEdvardTokvam medetsmil

Tokvam,nåpensjonistogtidligerelederforetselskap somspesialisertesegpåproduksjonavsnøfresereog vinterutstyr,erblantdemangefornøydekundenesom harskaptsitteget«mulighetsrom»vedåinvesterei lagerseksjoner

HanogkonaKirstiharanskaffetlagerseksjoniGjøvik, hvordelagrerbådebobil,båt,bilerogannetutstyr

Detteettertraktedekonseptetharnåogsågjortsittinntog iBrønnøysund,påRøraogiKlæbu.

–Jegvilpådetsterkesteoppfordreandretilåvurdere åskaffesegenlagerseksjonhvisdetrengermerlagringsplass,sierTokvamogutdyper:

–Deterengodtrygghetåviteatmineeiendelererforsvarlig lagretinnendørsogdermedharminimaltverditapovertid

Nårjegeierselvharjegmulighetentilålåseoppogfå tilgangtillagerseksjonenenårsomhelst.

Norgesstørsteleverandør

LagerseksjonerAS,medhovedkontoriGrimstad,erden ledendeleverandørenavselveidelagerseksjoneriNorge, ogharbådebedrifterogprivatpersonersomkunder

Selskapetharsiden2017solgtover1000lagerseksjoner tilfornøydekunder,somerspredtover24forskjellige lokasjonerilandet.

LagerseksjonerharnåbyggetbådepåRøraogiKlæbu. TomtaiBrønnøysundstårklarforbygging

Sikkerlagringavbilogbåt

Enannenkunde,AndersFlågen,stodogsåoverforen utfordringdahansolgtehusetsittforåkjøpeenleilighet.

Detvardahanoppdagetlagerseksjonerhanfantden perfekteløsningenfortryggogsikkeroppbevaringavsine eiendeler

–Nårmanviltavarepåsinemestverdifulleeiendeler,er detviktigatdelagrestrygtogsikkert,sierFlågen.

Lagerseksjonergirensikkerinnendørslagringsløsning sombeskytterbåter,bilerogannetutstyrmotdeskadelige effekteneavtidenstannogværforhold.Denneformenfor

Norgesstørste leverandør avselveide lagerseksjoner

lagringbidrartilåminimereverditapogforlengerlevetiden tilverdifulleeiendeler

Flågentrekkerogsåfrematdetåinvestereilagerseksjoner erenklokavgjørelseforfremtiden.

–Priseneøkerstadig,sååeieistedetforåleieviserseg åværemerkostnadseffektivtpålangsikt,påpekerhan.

Et«mulighetsrom»

Lagerseksjoneneerdeltoppieierseksjonermedenstandardstørrelsepå72til144kvadratmeter.Deterogsåmuligå kombinereflereslikemodulerforåfåstørreenheter,for eksempel216kvadratmeter,ogsåvidere.Medelleruten veggerimellom.

Noenvilogsåtrekkeframdetsosialeaspektetsomenav fordelenemedåskaffelagerseksjon.

–Jegharblittkjentmedmangenyefolk,ogviutveksler bådeverktøyoghjelperhverandrederdettrengs.Dethar blittetskikkeligfintsosialtmiljøvedseksjonene,sier Flågen.

Fordelervedåeie

Åeieistedetforåleieharogsåandre fordelerHerernoenavdem:

Fleksibilitet:Duharfullkontrolloverlagerseksjonendin ogkanenkelttilpassedenetterbehovMulighetentilåslå sammenflerelagerseksjonergirdegmerplasshvisdutrenger detDukanogsålagemesaninforåøketilgjengeligareal

Unngåverditap:Dyreeiendelersombåter,campingvogner ogannetutstyrerutsattforværogtidenspåvirkningutendørs Åeieenlagerseksjongirtrygglagringietgodtisolertbygg sombeskyttereiendelenedinemotforringelse

Tilgang:Nårdueierenlagerseksjonkanduselvsagtkomme oggåsomduselvønsker

Kostnadseffektivitet:Pålangsiktkandetværerimeligereå eieenlagerseksjonsammenlignetmedåleie,nårdutar hensyntilfellesutgifter,lånebeløpogverdiutvikling

Verdistigning:Påsammemåtesommedboliger,haren lagerseksjonpotensialetilåøkeiverdiovertidDettebetyrat dusomkundekandranytteaveventuellverdistigninghvisdu velgeråselgeenhetensenere

Skattemessignyttig:Investeringilagerseksjonerkanvære skattemessigfordelaktigsammenlignetmedåinvestere iensekundærboligDetteskyldesatformuesverdienerlavere pånæringsbyggogatlagerseksjonerofteharlavere driftskostnaderogmindreadministrasjon,samtidigsom dekangenererejevneinntektervedutleie

Kommer helt fra Namsos for åhandle i spesialbutikken:

-Du får noen aha-opplevelser

Et par tusenlapper går fort når Sverre Sletten skal handle med seg fisk hjem til Namsos.

Hos Anita Forfod Gjessing i butikken Fiskehjørnet er det alltid høysesong for fisk, men nå om dagene er det skrei med tilbehøret lever og rogn det går mest av.

Gjessing forteller at de nettopp har fått inn et parti når Fosna-Folket er på besøk. Det er skreisesong, og mange av kundene hennes vil ha denne sammen med tilbehøret rogn og lever Kundene kommer fra hele Fosen.

– De som holder butikken i live, er kundene våre og de som skaffer oss fisken. Det er dem vi har å takke for at dette tilbudet eksisterer, sier hun.

Storhandel

En av butikkens faste kunder er Sverre Sletten med bosted Namsos.

– Jeg er glad i fisk, og det er ikke lenger noen god fiskebutikk i byen Derfor handler jeg med meg fisk når jeg er på besøk i Åfjord, sier kunden.

Sletten forteller navnet hans har sin opprinnelse fra Storfosna, men selv

har han vokst opp i Åfjord Der bor han fremdeles, men han kommer stadig tilbake Når han er her, sørger han for å få med seg fisk både til seg selv og sine nærmeste.

– Vi liker fisk og spiser mye av det, sier han.

Før Sletten har fått med seg det han mente han må ha fra kjølediskene på Fiskehjørnet, har han kommet opp fisk for godt over 2000 kroner.

Tradisjonsfisk

Sletten er en av dem som både setter pris på tradisjonelle fiskemåltider og mer uvanlige varianter når han skal lage fiskemiddager

Det han har med seg av ferskfisk ut fra butikken denne dagen kan se ut til å rekke ei lang tid framover

– Du blir kanskje ikke å se i butikken ei stund framover nå da?

– Det kan hende at jeg tar en tur de første dagene i påska. De siste dagene i påska skal vi til Røyrvik, på Børgefjell-

senteret, sier han

Han håper at det fremdeles vil la seg gjøre å få med seg noe skrei ved neste besøk også.

– Det kommer mer, så det er ikke noe problem med det, sier Gjessing Fiskevarianter

Da de omreisende fiskeforhandlerne fra Nevernes fisk var i Namsos forrige gang, fikk Sletten med seg noe som før i tida ble betraktet som en ufisk blant mange.

– Sist kjøpte jeg breiflabb. Den skal jeg prøve å finne god oppskrift på for å tilberede den, sier fiskeelskeren.

– Den er fin den Det er ikke så mange som er så bevandret på den, men når de først har fått prøvd, kommer de tilbake etter mer. De sier det er godt, det må vi prøve igjen, sier Gjessing Sletten har også sansen for å benytte vanlige fiskevarianter på mer uvanlige måter.

– Jeg fikk tak i noen hysefileter her en gang. Da fant jeg meg ei oppskrift. De ble mandelmarinert, sier Sletten.

– Det er mange som tror at hyse bare er til fiskemat, men det er ikke det. Den kan både stekes og bakes i ovnen. Den er veldig anvendelig egentlig Det er flere som har kommet tilbake og sagt at det var godt, det må vi prøve flere ganger, sier Gjessing Stort omland Gjessing forklarer at onsdager er det nylaget fiskemat som står på menyen.

– Da kommer det mengder av det, og da handler det om å få satt det inn og få plass til det, sier Gjessing. Hun setter naturlig nok stor pris på å ha kunder som er like lojale som Sletten.

– Jan pleier å ringe meg noen dager i

forveien for å forsikre seg om at jeg har fisk, sier Gjessing.

Hun forteller at hun gjerne legger av til kunder som skal komme innom og hente varer senere

– Jeg har kunder som kommer fra hele Fosen, sier hun Noen har også spurt om ikke Gjessing kan opprette filialer andre steder i distriktet.

– Nei, vi må være her nå, så får heller de komme til oss, som jeg sier til dem, sier Gjessing

Lokalmat

I Fiskehjørnet er det imidlertid ikke bare fisk i ymse varianter som finnes i diskene Hun har også et utvalg lokalproduserte kjøttprodukter Elvar Harbak fra Harbak Gård har satt inn en hel disk der det både finnes kjøttstykker og videreforedlede varer – Dette med lokalmat har kommet stadig mer i skuddet. Det kommer fra dyr som har det bra. Selv om det koster litt mer, er det verdt det. Elvar sine produkter selger jeg mye av, og han er flink, sier Gjessing.

På en lapp på en av diskene står det «Hummer» Kiloprisen på denne ligger på over 500 kroner. Det er en kongelig kostnad, men denne går det likevel en del av.

– Jeg har ikke noe av det nå, men skal få tak i det senere i sommer. Det går også en del kreps. Ferske reker er også populært, men det er det heller ikke noe av nå, dessverre, sier fiskehandleren.

En mer eksotisk vare finnes også i frysedisken Det er reinkjøtt fra Lierne

– Det er ikke så kortreist, men det er godt, sier Gjessing

SNORRE BERG

Fosna-Folket

Sverre Sletten ser med begeistring på at Anita Forfod Gjessing i Fiskehjørnet gjør klar fisken han har handlet FOTO: SNORRE BERG

esignyourlove

velgselvogsettsammenderesheltpersonligeringersomsymbolpåkjærligheten

PR OR

KunLYKKERINGENE™girderevalgeneogallemulighetertilåkombinereringenesprofil,farge,bredde, mønsterogoverflate-ogsammenmeddiamanteroggraveringskapedeheltpersonligeringene.

Utforskmulighetene medLYKKERINGENE™her

Detstoreutvalgetogallemuligheteneglederviosstilåvisedereibutikken. Dergirviderekyndighjelptilåfinnederiktigeringenefordere.

Hjemmekanderedesignederesegneringermeddenstørsteogmestomfattendekonfiguratorenpåmarkedet. Lagspennendedesign,delmellomdereogsendforespørseltilosspålykkeringene.no

Jakter den aller siste «brikken i butikkpuslespillet»

Kun én butikk mangler før lokalene er fylt opp.

Torsdag11. april er det duket for en storstilt åpning av flere butikker i Melhus sentrum når næringslokalene ibyggetrinn to av det nye Melhustorget avholder åpningsfest. I september i fjor opplyste markedsansvarlig Tone Moum Drazkowski for Melhustorget at de hadde signert leiekontrakt med butikkene Jernia, Nille, Vinmonopolet, Ark Bokhandel, Wagner Savoy, Vitus Apotek, Sunkost og Vårt Lille Kaffehus.

I oktober kom ytterligere to butikker til, da også Falkanger Melhus og Gydas Parfymeri satte sine signaturer på arket. Dermed var i alt ti butikker på plass.

Samtidig har Rema 1000 i Melhus sentrum varslet en storstilt ombygging av butikken, og dagligvareforretningen vil bli tett integrert med det nye kjøpesenteret.

Men ennå er det én brikke som må falle på plass. Det gjenstår fortsatt å finne den siste leietakeren i næringsdelen av byggetrinn to

–Skjer ikke over natta

For ett av butikklokalene i Melhustorget er fortsatt ledig

Tidligere har Moum Drazkowski opplyst at det dreier seg om et godt og vel 165 kvadratmeter stort lokale i hjørnet av bygget

– Her kan egentlig alle typer butikker etablere seg. Det kan bli alt fra et serveringssted til en interiørbutikk Her er det bare fantasien som stopper oss, sa Moum Drazkowski til Trønderbladet i januar

I slutten av februar jakter de fortsatt den siste leietakeren, bekrefter hun til Trønderbladet.

– Det eneste som jeg kan si per dags dato, er at vi snakker med flere mulige leietakere. Slik er det å jobbe med utleie av lokaler i hele Norge Det skjer ikke over natta, men vil ta litt tid, sier hun.

Moum Drazkowski kan ikke opplyse hvem de potensielle leietakerne er eller hvor mange det er snakk om.

– Men vi er i dialog med flere aktører, bekrefter hun

«White box»-lokaler

Flere av leietakerne som allerede er på plass, har overtatt sine lokaler i det nye kjøpesenteret. Det gjelder blant annet Gydas Parfymeri.

– Vi gleder oss utrolig mye. Det har vært stor interesse for butikken, og det virker som at vi har vært savnet Dette kommer til å bli veldig fint, sa innehaver av Gydas parfymeri, Heidi Munkhaugen Selvaag, til Trønderbladet tidligere i februar.

Moum Drazkowski opplyser at

leietakerne får såkalte «white box»-lokaler under overtakelsen, så de står selv helt fritt til å tilpasse lokalet til sitt bruk.

– Lokalene må pusses opp, og aktørene selv engasjerer sine egne entreprenører til å utforme lokalene Dermed får de butikklokaler i tråd med hva de selv ønsker, sier hun

Vinmonopolet befinner seg per dags dato i byggetrinn én av næringslokalene i Melhustorget, men de skal etter planen flytte inn i byggetrinn to. Det ble for øvrig stor åpningsfest da byggetrinn én endelig kunne åpne dørene for publikum.

Det samme gjaldt da Sabrura Sticks & Sushi åpnet i Melhustorget, og også pop up-butikken Smak og opplev Melhus viste seg å bli populær –Har vært morsomt å se Også kunstneren Aune Sand har hatt en pop up-butikk i Melhustorget I starten av februar gikk melhusbyggen mann av huse for å handle kunst da han tok med en en pop up-utstilling til kjøpesenteret.

Et samboerpar fra Melhus handlet kunst for over hundre tusen kroner, og Sand valgte like godt å forlenge oppholdet på Melhus etter å ha blitt godt tatt imot

Han valgte også å deklamere sin

kjærlighet til melhusbyggen på karakteristisk vis – Kunstutstillingen ble veldig godt mottatt. Vi har fått veldig mange henvendelser med tanke på utstillinger i Melhustorget i kjølvannet av Sand sitt besøk. Det har vært stor interesse for dette, og det har vært morsomt å se, meddeler Moum Drazkowski til Trønderbladet Også Synøve Daaland har etablert en pop up-utstilling i Melhustorget, opplyser Melhustorget selv på sin Facebook-side.

Heisekran veltet

Fredag 6. januar i fjor veltet ei kran i Melhus sentrum Det førte til massive skader på det gamle Melhustorget, og en person omkom i den tragiske hendelsen.

Kranvelten har vært gjenstand for en omfattende granskninger for å finne årsaken til hvordan dette kunne skje Både Arbeidstilsynet og politiet ble raskt koblet inn.

Onsdag 21. februar, altså godt og vel et år etter kranvelten, valgte statsadvokaten å henlegge saken etter kranulykken.

Samtidig kunne Trøndelag Statsadvokatembeter avsløre hva som mest sannsynlig forårsaket selve velten – Med bakgrunn i sakkyndig rapport geoteknikk og statikk legges det til grunn at den mest sannsynlige årsaken til kranvelten var at avstanden mellom betongvegg/hulldekke over kjeller og kranunderstellets fundamentballast var så liten at det har oppstått kontakt. Når kontakt oppstår, endres det statiske systemet for kranen vesentlig, og den velter. Den sterke vinden synes åpenbart å ha bidratt til kontakt, skrev de i en pressemelding

I oktober i fjor ble det kjent at det gamle Melhustorget skal rives, og flere har meldt seg på i kampen om oppdraget.

ESKIL BUSETH FOLSTAD TRØNDERBLADET

Nye Melhustorget sett fra luften en vinterdag i januar. FOTO: JONAS FRØLAND

Gullogsølvkjøpes!

Vikjøperdinegull-ogsølvvarer. Smykker,bestikk, medaljer,mynterogsedleretc.

I2021haddeRiibeMynthandel40-årsjubileum!

Viharetavskandinaviasstørsteutvalgisølv,gullogdiamanter. Verdensstørsteutvalgavmynterogsedler.

Åpningstider:Mandagtilfredag:1000-1700

Lørdag:11.00-15.00

Dronningensgt.46,7012Trondheim

Tlf.73873737/90027188

www.riibe.no.Over200.000objekterpåhjemmesiden.

Næringsmeglere medverdifull lokalkunnskap

Gjennomflereårserfaringimarkedet,harviopparbeidet ossetteammedsterkkunnskapogkompetanse.

Vihjelperdegmed:

•kjøpogsalgavnæringseiendom •analyseogverdivurdering •utleieavnæringslokaler

Vårespesialistererproaktiveogjobbersammenmeddeg gjennomheleprosessen-medkvalitetialleledd.

Skannkoden ogsnakkmed vårenæringsmeglere