The Phogat Sisters - Aften Post Cover Story

S Samfunn Likestilling

India Oppdragelse

Bryter med alle tradisjoner Faren har ett krav til sine døtre: De skal være like tøffe som gutta.

TEKST Mala Wang-Naveen FOTO Abhinandita Mathur

34 a-magasinet 8. januar 2016

8. januar 2016 a -magasinet 35

S Samfunn Likestilling

B

Haryana, India alali er en søvnig landsby som ved første øyekast ikke skiller seg nevneverdig ut fra andre landsbyer i Bhiwani-distriktet nordvest i India. I dette området, der eiendomsrett går fra far til sønn, blir kvinner oppdratt til å bære vann, melke kyr og gifte seg når de blir 19 år. Med mindre de en av Mahavir Singh Phogats fire døtre.

Men ved inngangen til byen dukker det opp en diger, underlig port hvor jentenavnene til Geeta, Babita, Nitu og Ritus står skrevet med store bokstaver. I den andre enten av landsbyen ruver Phogat-familiens hvitmalte toetasjes hus og det gigantiske treningsstudioet som faren har bygget for mange år siden. Bak huset gresser bøffelfamilier på vidstrakte jorder.

Det er en underlig tanke at dette lille stedet har fostret to av verdens beste kvinnelige brytere.

Mahavir Singh Phogat, en kort mann med staut holdning og brede skuldre, ønsker oss velkommen. Han har en livvidde som antyder at det spises godt i landsbyens største hus.

– Porten ble laget fordi landsbyen er stolt av jentene sine. Geeta, Babita, Sangita og Ritu har fått landsbyens navn til å skinne, sier Phogat.

Han har oppdratt alle sine fire døtre til å bli profesjonelle brytere. I 2010 vant den eldste datteren Geeta gull i gigantiske Commonwealth Games og kvalifiserte senere til OL i London i 2012.

Historien om Indias eneste kvinnelige olympiske bryter er en beretning om en stille revolusjon på den indiske landsbygda.

En historie som startet for mange år siden.

36 a-magasinet 8. januar 2016

HARYANA

[Delstat i det nordlige India] Produserer først og fremst jordbruksprodukter som melk og korn.

Bidro stort i Indias grønne revolusjon på 60-tallet, noe som gjorde India i stand til å være selvforsynt.

Haryana har gjort seg bemerket som delstaten der påfallende få jentebabyer fødes til tross for at kjønnsbestemt abort er forbudt.

Delstatens incentivordninger, talentprogrammer og belønninger i form av statlige jobber til idrettstalenter har tiltrukket seg unge som ønsker å satse fullt på idretten.

18 av 81 i den indiske kontingenten til OL i London i 2012 var fra Haryana.

Haryana New Delhi Balali

MENNENE EIER KVINNENE. Idretten har fulgt familien Phogat i generasjoner. Mahavir Singh var selv en entusiastisk bryter som ung, en hobby og livsstil han i sin tid lærte å elske av sin far.

Utfordringen startet da han selv fikk barn. Sammen med kona fikk han nemlig fire døtre før det kom en sønn. Men familiefaren lot seg ikke stoppe av dette og bestemte seg for at døtrene skulle bære tradisjonen videre.

Det utradisjonelle valget vekket bygdedyret i landsbyen, uten at han lot det sette noen stopper for planen: Jentene hans skulle bli best i verden.

– Først nå snakker statsminister Modi om å «redde døtrene, utdanne døtrene». Jeg har gjort det hele i livet, sier Phogat.

Han har satt seg i en plaststol utenfor huset.

– Du skal vite at de eldre i min egen familie, landsbyens folk, viste mye sinne. De kranglet med meg og sa til meg at det ikke var sedvane at jenter drev med bryting. Det er ikke vår kultur, det er feil, sa de. Jeg hørte ikke på noen av dem, jeg tenkte bare på gullmedaljen i OL, forteller han.

Da eldste datteren Geeta var 12 år, begynte han å trene henne selv. Jentene vokste opp med sportskanaler på TV og fattet tidlig interesse for boksing, bryting, fotball og hockey. I et miljø der gutter og jenter ikke tør tenke tanken på å røre hverandre før de har gått syv runder rundt bålet og er blitt erklært gift, trente Phogat-jentene på lik linje med gutta.

DA BYGDEDYRET BEGYNTE Å TISKE. Etter hvert kommer døtrene ut på gårdsplassen.

26 år gamle Geeta Phogat er den minst

Landsbyoverhodet. Pappa Phogat forteller at det er tøft når jentene reiser.

Som pappa og trener kjenner jeg deres styrker og svakheter. Samtidig er han landsbyoverhodet og må drive det lille 8. januar 2016 a -magasinet 37

S Samfunn Likestilling

sjenerte. Hun hilser på oss med et kritthvitt smil, og med sitt faste håndtrykk fremstår hun som like målrettet som faren.

– Vil dere se hvor vi trener? spør hun og viser vei inn i treningsstudioet.

Vi har allerede hørt smellene fra mattene, gutter og jenter i ulik alder trener i det minst 250 kvadratmeter store rommet som ligger i forlengelse av huset. Selv om rommet har vidåpne vinduer som sørger for lys, og vifter åtte-ti meter over oss som jobber febrilsk for å skape luftbevegelse, siler svetten av bryterspirene. Én av trenerne gransker inngående to gutter i blå trikot som prøver å få overtaket på hverandre. Geeta instruerer en ung gutt som hun lekende lett legger i bakken.

PAPPAENS VINNEROPPSKRIFT. I et land der skjønnhetsidealet er Bollywoods lyse, slanke og stadig mer vestlig utseende jenter, bryter Geeta med flere samfunnsidealer.

– Jeg liker å være veldig sterk, og det vil jeg være både fysisk og psykisk. Det styrker selvtilliten, forteller Geeta.

Hun har nylig kommet tilbake fra ver38 a-magasinet 8. januar 2016

↑ Konkurenter. De yngre søstrene seiler opp som Geetas utfordrere.

Sangita vil også gjerne hente hjem gullet.

densmesterskapet i Las Vegas der hun tapte mot tyrkiske Elif Yesilirmak.

– Hva er du mest redd for, Geeta?

– Faren min.

Hun ler og forteller om det strenge treningsregimet hun og søstrene lever under.

Hver dag må de opp klokken halv fem og trene til klokken åtte, deretter hviler de.

Etter et lett måltid trener de igjen fra halv fem om ettermiddagen til klokken åtte.

Mye søvn er også en del av farens vinneroppskrift. Og den har fungert. Jentene henter stadig vekk hjem medaljer, noe som utløser premieringer fra delstaten Haryana.

Det har fått mange i landsbyen til å endre mening om kvinnelige brytere.

BLE HÅNET OG LATTERLIGGJORT . Starten på brytereventyret var tøft for familien Phogat. Geeta og Babeeta var fremdeles små da faren begynte å ta dem med til såkalte dangals, brytearenaer.

– Jeg tok dem med til alle konkurransene, og jeg ble skjelt ut og fornærmet. Andre trenere kastet meg til og med ut fordi de mente jeg burde skamme meg over å ta med jen-

Jeg liker å være veldig sterk, og det vil jeg være både fysisk og psykisk.

Geeta Phogat Bryter

tene dit, forteller faren.

– Du dro likevel tilbake?

– Ja, jeg lot dem ikke vinne. Jeg ga meg ikke.

Geeta har gode minner fra denne tiden.

– Vi jentene likte å være der, vi ble de berømte jentene fra Balali. Vi kjempet mot gutter og vant over dem også.

I dag vet hun at moren og faren i en lang periode ble baktalt og utstøtt. At de fikk beskjed om at ingen ville gifte seg med jenter med mannekropper. Selv minnes hun en trygg barndom der de fikk sykle, klatre og lekeslåss.

I oppveksten kjørte faren et strengt regime, og småjentene la en snedig plan for å slippe de lange løpeturene på morgenkvisten.

– Mens én holdt vakt, la resten seg til å sove. Da det var på tide å gå hjem, dynket vi oss i vann slik at vi skulle se svette ut, forteller yngstemann, Ritu. Til slutt ble de fersket.

Da var det ingen nåde. Faren tok med seg en stol og satte seg ute på jordet. Der ventet han hver morgen. Selv om Geeta tryglet moren om å få slippe den harde treningen,

↑ Xxxxxx. Geeta og Babita er begge foregangskvinner for små jenter som vil oppleve den samme drømmen. Små, kortklipte jenter løper ut og inn av det store treningsstudioet faren deres har bygget.

ble hun ikke hørt.

– Hva sa moren deres?

– Mamma sa bare «gi det to-tre år til», men vi ikke orket tanken på én dag til.

Mamma støtter pappa i ett og alt. Hun mente han hadde rett og ønsket det beste for oss, forteller Geeta.

– Går du lei i dag?

– Å ja, men i dag vet jeg akkurat hva jeg skal gjøre. Før ville vi være et annet sted, vi ville slippe å trene. Men hvor skulle vi gå?

Søstrene opplevde aldri at faren gjorde forskjell på gutter og jenter. De slapp å gå med shalwar kameez (tradisjonell lang overdel med løse bukser – journ.anm.) og fikk lov til å sykle. De trente med fetterne sine, løftet vekter og løp med gutta for å bli like sterke.

– Vi ble fortalt at vi måtte gjøre det samme. Gjerne mer, men ikke mindre fordi vi var jenter.

Mamma støtter pappa i ett og alt.

Hun mente han hadde rett og ønsket det beste for oss Geeta Phogat Bryter

HVORFOR INDERE IKKE KOMMER SEG TIL OL Geetas brytepartner er den to år yngre søsteren Babita, og de beskriver hverandre som bestevenner.

8. januar 2016 a -magasinet 39

S Samfunn Likestilling

↑ Nye mål. Geeta gjør seg klar til trening. Det er dette som er livet, og når hun ikke er bryter i verdenstoppen mer, vil hun fortsette som trener. ← Gull. I India samler fedre på gull til døtrenes bryllup. Mahavir Phogat samler på en annen form for gull, her vist frem av yngstemann Ritu.

40 a-magasinet 8. januar 2016

– Gita er sterk på teknikk, og hun slåss med hjernen. Hun er kanskje svakere enn meg, men har du med hodet og teknikk, så klarer du deg, sier søsteren.

– Babita er sterk, hun er sta. Hun dreper eller blir drept, sier Geeta på sin side.

I dag er ønsket om å ta gull i OL like mye deres som farens.

Faren på sin side sammenligner umotiverte barn i idretten med skoletrøtte barn.

– Man må pushe barn, foreldre eller lærere må lede. Får barnet ro, mat og så videre, gjør han bare det han må. På treningsarenaen er det ikke kjærlighet, der er det trening og slit. Der er jeg streng, sier Phogat som mener at Indias fremste problem nettopp er at indere ikke skjønner hvordan man oppfører seg i konkurranser.

– Når det kommer en konkurranse, Asia Championship eller verdensmesterskap, så trener de i fire måneder og hviler i åtte måneder. De tenker så smått i India, bare de får seg jobb og unger, så er det greit. De tenker ikke på det å ha et mål som en medalje i OL, de glemmer treneren og blir sine egne trenere fordi de ikke tror på andre. Kvalifise-

rer man ikke til OL i 2016, så må man slite videre og sette seg nytt mål. Folk tror jo ikke på ekte slit, sier Phogat.

HANS LIV SKAL PÅ LERRETET. Phogatenes historie er såpass bemerkelsesverdig at den Oscarnominerte skuespilleren og regissøren Amir Khan bestemte seg for å lage filmen Dangal basert på pappa Phogats liv. Den har première i 2016 og er ifølge Phogat en nøyaktig gjengivelse, ikke fri dikting.

– Han tenker godt, og han vil fortelle hele verden historien min. Noen lager filmer som er fiksjon, men her vil dere få se slitet mitt. Jeg har gjort seks unger til brytere, og hvert barn trenger melk, nøtter, frukt hver eneste dag.

Det koster meg. Jeg har tigget penger av venner og familie. Jeg har jobbet mye. Hver eneste bryter koster 15.000 rupier i måneden. Og jeg har seks!

↑ Mye trening må til.

Geeta og søsteren Babita mener landsbyens rene luft og økologiske mat er en del av vinneroppskriften. Åtte måneder av året tilbringer de treningsleire, noe som er relativt nytt for indiske kvinner.

HJEM UTEN JENTER ER ET HELVETE. På grunn av medgift er ekteskap ikke sjelden en tidlig bekymring for indiske foreldre. Skulle du være så «uheldig» å få fire døtre, er det mer en krise.

Phogat fnyser av det hele. Jentene får velge 8. januar 2016 a -magasinet 41

S Samfunn Likestilling

Et hjem uten jenter er mer som et helvete.

Mahavir Singh Phogat Far og trener

selv. Vil de ha hjelp, skal han bistå dem.

Den tøffe oppdragelsen til tross, det fremstår som enda tøffere å være gutt hos Phogat-familien.

– Min yngste er en gutt. Han har ikke fått den kjærligheten døtrene mine har fått. Et hjem uten jenter er mer som et helvete. Jeg mener det er viktig å ha døtre, sier Phogat alvorlig, mens et lite smil lurer i munnviken.

Og han er tindrende klar på at indiske kvinners frihet i altfor stor grad er prisgitt mennene.

– Mannen i dette landet tror han er konge. Er han ikke fri selv, vil han ikke se kona si fri heller. Konene sliter natt og dag, men mennene er blitt så ødelagte i hodet at de tror alt handler om dem. At kvinnene ikke er verdt sandalene de går i. Bare se på min egen kone, hun har slitt dag og natt for døtrene våre, melket kyrne, kokt melk … hun har alltid stått ved min side.

Før Geeta vant Commonwealth Games, fantes det ikke noe treningstilbud til jenter som ville drive med bryting. Nå anslår Phogat at det finnes omtrent 200 bryteklubber.

Takket være ham og datteren.

– Kunne du gjort alt dette uten din kone?

– Kan du kjøre bil med bare ett hjul? Hahaha. Hvis hun ikke hadde støttet meg? Nei, sier Phogat bestemt.

Og han forsikrer oss om at han vil fortsette å kjøre på.

– Jeg har ikke tenkt til å sitte stille før én av jentene henter hjem gullmedaljen. = mala.wang-naveen@aftenposten.no 42 a-magasinet 8. januar 2016

Internett. På en ipad følger jentene og faren med på budrunder på Geeta i bryterligaen. Faren har fått installert wifi i huset. Det er et sjeldent syn på disse kanter.

8. januar 2016 a -magasinet 43