Page 1

Aktiv tet Medlemsblad for 4H Norge Nr. 3/2009

Søster, datter og bestevenn

s. 6

Snart klar for Nordisk 4H-leir Vant Fartsprisen på olabilløp

s. 8 s. 28


Aktivitet Medlemsblad for 4H Norge Postboks 113, 2026 Skjetten

Innhold 3

Generalsekretæren har ordet

4

Grotten

6

Søster, datter og bestevenn

8

Nordisk 4H-leir i Breim

v/generalsekretær Astrid Solberg

12

Kløveren 4H på vennskapstur til Latvia

Redaktør: Beate Patay

14

Mitt 4H-prosjekt: Tøffingen

Redaksjonsgruppe: Astrid Solberg,

15

Temasider: friluft og tradisjonelle leker

19

Lyst du til å være vertsfamilie?

20

Kreativitet og action på storkurs i Akershus

22

Naturmøteplasser for aktivitet og læring

24

Nye nettsider i 4H

26

Kokkekamp Vårsol 4H

27

4H rydder kulturminner

28

Vant fartspris på norges største olabilløp

30

N4HA 25 års jubileum - del 1

31

Vi fotograferer som TrivselsBygda-aktivitet

32

Glimt fra 4H dagen

Tlf: 64 83 21 00 Faks: 64 83 21 19 E-post: 4hnorge@4h.no www.4h.no Utgiver: 4H Norge

Beate Patay, Ann-Helen Bakkelund, Kristin Madsen Forsidebilde: Maria Brosvik, Ingunn Marie Eide og Amalie Sandemose fra Havgula 4H i Sogn og Fjordane koser seg på leir. Foto: Hilde Sværen, 4H Sogn og Fjordane Layout/design: RM Grafika AS Trykkeri: Printall AS. Trykkeriet er miljøsertifisert etter ISO 1401 (internasjonal miljøsertifisering). Bladet er trykket på miljøgodkjent papir (FSC godkjent). Opplag: 15 000 Bankgiro: 9365 11 70 352

2


gjensidige.no

FORSIKRING ER EN DEL AV OMSORGEN!

Leirsesongen står for døra! Det artigste i 4H er å reise på leir! I 4H får alle tilbud om å reise på leir, enten det er aspirantleir, regionleir, fylkesleir eller landsleir/nordisk leir. Kanskje du skal på leir for første gang i år? Gled deg! På leir får du nye venner, opplever et nytt sted, lærer nye ting, spiller volleyball og er med på morsomme aktiviteter. Vær aktiv og bli med på alt som skjer! Det er ikke alltid fint vær på leir. Noen ganger både regner det, blåser og er kaldt. En ordenlig sovepose og et godt liggeunderlag er det lurt å ha med seg. Husk at oppblåsbare madrasser bare er gode å ligge på så lenge det er luft i dem! Hårføneren og make up-en kan bli igjen hjemme. Ta med varme klær, regntøy og støvler. Det er ikke så kult å gå med regntøy, men det er ikke så kult å fryse fordi man er våt heller. Jeg er veldig stolt av 4H som organisasjon, og alt vi får til sammen. Det jeg ikke er stolt av og som vi sammen må gjøre noe med, er all forsøplingen på 4H-leirene. Det er ikke morsomt å vise fram et leirområde som flyter av søppel til de som kommer på besøk, og det er ikke hyggelig for oss som er på leir heller.

I verste tilfelle får ikke hunden din den behandlingen den trenger fordi kostnadene blir for høye. I slike tilfeller kan vi som forsikringsselskap hjelpe deg med å begrense kostnadene.

Det er så enkelt som at hvis du plukker opp søppelet etter deg selv, og alle andre gjør det samme, blir det bra! Ungdom er opptatt av klimaendringene, det å ta vare på naturen, og at kloden vår skal være beboelig også når dere som er unge i dag blir voksne. I sommer bør ditt lille bidrag til dette være å plukke opp søpla etter deg! Å være på leir er gøy også om du er alumn, klubbrådgiver eller annen voksen i 4H. Så får du som er voksen et spørsmål om å være leder på leir i sommer, så svar ja. Det vil du ikke angre på!

A20036 T4M 06.06

God leirsommer!

Kontakt oss på 03100, se gjensidige.no/hund eller kom innom vårt kontor.


31


Søster, datter og bestevenn Tårene rant da 16-åringene Åse Charlotte og Becky skiltes på landsleiren i fjor sommer. De kommer til å renne på nytt når de møtes i Montana i juli. Av glede. Søster, datter og bestevenn. Becky Dale fra Montana i USA ble så avgjort en av familien da hun i fjor kom som utvekslings 4H-er til familien Sommerseth i Kjeldebotn i Nordland.

Fant tonen – Vi fant tonen allerede i de første e-postene i april. Da vi møttes i juli, var vi allerede gamle kjente, smiler Åse Charlotte. Familien Sommerseth hadde vært vertsfamilie for IFYEere flere ganger, og erfaringene gjorde at de i fjor nok en gang sa ja til å ta i mot en 4H-er på utveksling. Men besøket av Becky fra Montana slo alt. – Da Becky fikk utdelt oss som vertsfamilie, sendte hun oss en veldig hyggelig e-post, og vi merket med en gang at denne jenta var spesiell. Da jeg skrev tilbake, underskrev

Helge og Becky på leting etter forfedre i Lofoten.

6

jeg som hennes norske far. Dermed var det gjort, humrer vertsfar Helge.

Sporty jente Da Becky kom til Kjeldebotn i juli, gled hun rett inn i familien på seks. Yngstedatter Åse Charlotte på 16 var jevn­gammel med Becky, og tok henne straks med i venneflokken. De to jentene hang sammen sent og tidlig, og det ble hektiske uker med teltturer, grilling, ballspill og vennetreff. – Det var som å ha ei ekstra datter i huset, forteller verts­ mor Jorunn. - Hun var så sporty, motivert og interessert i alt, og utstrålte en varme som smeltet oss alle.

Slekt i Lofoten Da Becky fortalte at hun hadde norske aner, blant annet fra Lofoten, satte Helge seg i sving. Gjennom en lokal­ historiker kunne de spore opp steder, kirker og gårder med tilknytning til Beckys familie. Men dessverre ingen slektninger, siden alle utvandret til Amerika i 1880-årene.


Jorunn, Becky og Helge hjemme på gården.

– Becky tok ikke det så tungt. Hun syntes det var morsomt å se seg om, men slektsforholdene var nok vi og moren hennes mer interessert i, ler Jorunn.

Becky på Haugen i Lofoten, der hennes forfedre kom fra.

Til Montana Siden i fjor sommer har Becky og Åse Charlotte hatt nesten daglig kontakt. – Det ble fort klart at det måtte bli gjenbesøk. Egentlig hadde jeg tenkt å besøke henne neste sommer, og bruke denne sommeren til sommerjobb. Men vi skjønte fort at det ble for lenge å vente, forteller 17-åringen, som går på Kongshaug Musikkgymnas utenfor Bergen. I juli reiser hun derfor til Montana som utvekslings 4H-er. Det samme gjør 20 andre 4H-ere i alderen 16-20 år, som skal delta på en fire ukers USA-utveksling i sommer. Hver av dem skal bo hos vertfamilier der borte. – Jeg gleder meg helt utrolig! Gjennom året har jeg hatt mye kontakt med familien til Becky, og vet at jeg blir tatt imot som en datter.

Becky oppe på Håfjell-tu

va.

Jentene begynte å legge planer for besøket allerede i fjor sommer, mens Becky var i Kjeldebotn. – Jeg vet ikke helt hva jeg kommer til å oppleve, men de har nok lagt opp fullt program. Siden vi begge er hestejenter, skal vi i hvert fall ri masse – med cowboyhatt! Tekst: Ragnhild Tokstad Bergsmyr Foto: Private foto; familien Sommerseth

Søstrene Sommerseth; Åse Charlotte, Becky og Anne Sofie på Vargfjordtinden.

Åse Charlotte og Becky på Håfjell-tuva i 2-3 tida på natten for å se på midnattssolen. Ofotfjorden i bakgrunn.

Høres det spennende ut å være vertsfamilie for en utenlandsk 4H-e r? Ta kontakt med 4H-kontoret i fylke t ditt, eller se menypunktet Internasjo nalt på www.4h.no Les mer om vertsfamilie r på side 19.

7


22.-29. juli 2009:

Nordisk 4H-leir p책 Breim, Sogn og Fjordane

Foto: Jannicke Lindvik

8


Det nærmar seg leir! 4H-fylket Sogn og Fjordane står klar til å gje dykk ei leiroppleving utanom det vanlege! Storslagen natur på alle kantar rundt eit idyllisk leirområde, bu i leir saman med nye og gamle kjende, oppleve Surferosa live frå scena, spenstige aktivitetar i ein røff natur – ja, det er berre å glede seg til Nordisk 4H-leir på Breim!

Leiren dag for dag: Onsdag 22. juli: Bygging av tun og offisiell opning av Nordisk 4H-leir 2009.

Kvar kveld frå kl. 21 - 03 held miljøtorget ope, som leiren sin sosiale møteplass. På leirområdet finn du òg kiosk, butikk, bankterminalar og ein liten internettkafé.

Torsdag 23. juli: Bli kjend-dag og ulike aktivitetar. Leirfoto.

Vi sjåast på Breim!

Fredag 24. juli:

Tekst: Jannicke Lindvik og Åge Avedal

Vi reiser på tur og opplever andre delar av Sogn og Fjordane. Deltakarane reiser til forskjellige plassar i fylket. Du reiser med folk du kjenner, og blir kjent med mange nye! Overnatting til neste dag. Foto: Hilde Sværen

Laurdag 25. juli: Vi kjem tilbake til leiren på ettermiddag/kveld.

Søndag 26. juli: Tur- og aktivitetsdag. Open leir for publikum og open konsert med Surferosa på kvelden.

Måndag 27. juli: Tur- og aktivitetsdag. Grilling i fjøra.

Tysdag 28. juli: Tevlingsdag og Landkreditt Bank cup i volleyball. Offisiell avsluttingsseremoni og premieutdeling.

Onsdag 29. juli: Heimreise.

9


Foto: Hilde Sværen

Ein grøn leir!

Internasjonalt seminar

Som første 4H-leir i Noreg, vert Nordisk 4H-leir på Breim sertifisert som eit grønt arrangement gjennom stiftinga Miljø­fyrtårn. Dette er ei utmerking som blir gjeve til arrange­ ment som oppfyller visse miljøkrav. Ein miljø­sertifisert leir er eit kvalitets­stempel som kjem alle deltakarane til gode. Det betyr at vi tek omsyn til kvarandre og miljøet rundt oss. Du vil fort leggje merke til det grøne preget vårt.

4H-arar frå fleire land i Europa og frå USA, Gambia og Ghana kjem til leiren. I forkant av Nordisk leir arrangerar vi Internasjonalt seminar, der ein del av dei utanlandske 4H-arane kjem til å delta. Seminaret er ei workshop-veke der internasjonale spørsmål og nord/sør-problematikken vert sett i fokus. Tema er økologisk landbruk, energi og organisasjonskunnskap. Vil du vere med på dette? Ta kontakt med 4H Sogn og Fjordane eller les meir på www.nordic4Hcamp.no.

Kom på leir alumnar! SOFA sender ei helsing til alle sine alumn-kollegaer rundt i det langstrakte land – med ei oppfordring om å kome på leir og møte gamle kjende.

10

Foto: Hilde Sværen


Måløy

Ålesund

Nordfjordeid

Stryn

Sandane

Breim

Jostedalsbreen

Førde

E39

Batsfjord Hammerfest

Alta

Bergen

Tromsø

Harstad

Foto: Hilde Sværen

Lakselv

Vardø

Vadsø

Kirkenes

Finnmark

RUSSIA

Troms

Narvik

Bodø Nordland

Mo Sandnessjøen

Kjekt å ha med på leir: Kor er Breim? • Noko å sove i og på (telt, liggjeunderlag, sovepose). • Ein liten sekk til å bruke på tur, og på overnattings­ besøket i ein annan kommune. • Noko å ete med og på - til tørrmaten, termos eller flaske til å ha drikke på og matboks til å ha niste i, til middag får vi utdelt tallerken og bestikk. • Tannkost, handkle, regnkle og støvlar, varm genser, badeklede, osv., osv. • Fjellsko eller andre høvelege sko for fjelltur. • Personleg medisin. • Myggmiddel og solkrem. • Lommelykt og kamera. • Pengar, det vert kortterminal på leirområdet.

Mosjøen

Nord-Trøndelag Namsos Steinkjer

Trondheim Sør-Trøndelag

Molde

SWEDEN FINLAND

Ålesund Møre og Romsdal Florø Sogn og Fjordane

Oppland

Lillehammer

Gudvangen

Hedmark Hamar

Hordaland Bergen Buskerud

Akershus

Drammen

Haugesund

Oslo Oslo

Telemark

Moss Tønsberg Østfold Skien Vestfold

Stavanger Rogaland Egersund

Aust-Agder

ESTONIA

Vest-Agder Arendal Kristiansand

«Huff, eg gløymde meg!» Ja – det er framleis håp for deg som har gløymt å melde deg på innan fristen 30. april. Vi let påmeldinga vere open ei stund framover. Gå inn på 4H sitt medlemsregisteret på www.4h.no og meld deg på i da, så sjåast vi på Breim 22. – 29. juli! Meir informasjon om leiren finn du på www.nordic4hcamp. no, ved å sende e-post til nordic4hcamp@4h.no eller ved å kontakte 4H Sogn og Fjordane på telefon 57 72 32 49.

Tilrettelegging for funksjonshemmede i 4H Landsstyret i 4H Norge har vedtatt en ordning hvor det er mulig å søke om penger til tilrettelegging for funksjonshemmede i forbindelse med leir og andre arrangementer i 4H. Tilretteleggingsordningen skal bidra til at medlemmer med funksjonshemning kan delta i 4H sine aktiviteter, leirer og arrangement. Ordningen skal brukes til å dekke ekstrautgifter i forbindelse med tilrettelegging av arrangementer, og eventuelt deltagelse for nødvendig ledsager.

Både fylker og 4H-klubber kan søke om midler. Det er ingen spesielle søknadsskjemaer eller søknadsfrist. Alle søknader blir behandlet fortløpende. Søknader sendes til 4H Norge v/Kristin Madsen.

11


Vennskap er når Kløveren 4H sine medlemmar er i lag med nokre av 4H-medlemmane frå Auce og klubbleiarane deira.

Vennskapstur til Latvia I april reiste sju av medlemmane i Kløveren 4H i Sogn og Fjordane til Latvia for å vitje sin vennskapsklubb i byen Auce. Venskapsavtalen kom i stand etter initiativ frå Dagfinn Nyhammer, som har organisert fleire innsamlingar til ein barneheim i byen. 4H-arane tente umiddelbart på ideen om å ha dette som 4H-prosjekt. I Auce skulle vi stifte nærare kjennskap til våre nye venar i Latvia. Med på reisa var også Jeff Thomas, som er far til ei av oss jentene og Dagfinn Nyhammer, som altså hadde ideen til venskapsprosjektet.

Skulebesøk Eit besøk til den lokale skulen stod på timeplanen ein av dei fyrste dagane. Skulen hadde omtrent 1000 elevar frå 1. - 13. klasse. Fyrst besøkte vi ein 5. klasse, som var veldig interessert i korleis det er å bu i Noreg og kva vi liker å gjere på her. Vi besøkte også ein klasse med elevar på vår egen alder, 14 år, som viste oss rundt på skulen. Der hadde dei mellom anna kantine, tannlege, sjukesyster, datarom, treningsrom og treningshallar. Gutane og jentene har ikkje lov å ha gym i lag. Difor hadde dei to treningshallar, ein for gutar og ein for jenter. Neste dag deltok vi i ein time med 3. klassingane, som også hadde mange spørsmål å stille oss. Seinare på dagen spelte vi fotball med nokre gutar på

12

ungdomsskuletrinnet. Det vart uavgjort 3 – 3 og begge lag var godt fornøgde.

Barneheim Under besøket vitja vi også nokre barneheimar. Ein av barneheimane var meir som ein SFO eller eit dagtilbod etter skulen, for fattige barn eller for dei som ikkje hadde det så bra heime. Mara, ei gamal pensjonert dame, styrte barneheimen. Ho brukte fritida si og sine eigne pengar på dette. Ho kjøpte mat og diverse andre ting barna hadde bruk for. Mara besøkte også nokre av dei handikappa barna heime der dei budde. På barneheimen var det rundt 70 barn, men ikkje alle var der samtidig. Det var kjekt å besøke barneheimar. Vi var ute og leikte med barna, og det såg ut som barna også hadde det veldig kjekt. Alle barna var greie og høflege, og det var ei lærerik og kjekk oppleving. Vi fekk også sjå at alle barna var gode vennar og at dei samarbeida veldig bra ilag. Mara var også veldig populær blant alle barna.


Kulturkveld Vennskapsklubben i Auce arrangerte ein kulturkveld for oss. Dei hadde laga program og danseinnslag til ære for oss. Då festen nærma seg slutten, gjekk vi opp på scena og overrekte 15 fiskestenger vi hadde med som gåve til dei. Jeff fortalde samtidig også litt om klubben vår.

Heimreise Den femte dagen var det klart for storbybesøk, nemleg Riga. Der besøkte vi mellom anna ei kyrkje og den gamle delen av Riga, i tillegg blei det tid til litt shopping.

Læring og vennskap Vi tykte dette var ein interessant, lærerik og kjekk tur. Og vi har framleis kontakt med nokre av venane vi lærde å kjenne i Auce. Og nokre av dei nye venane har lyst til å kome til Noreg for å vitja oss.

Ein av dagheimane Klø

veren 4H besøkte i Auc e,

Latvia.

Vi som var med på turen; Mari Thomas, Sunniva Moen, Svein Inge Arnestad, Eirik Hellerud, Ole Martin Flatjord, Bjørn Arild Devik og Jon Magne Devik, er veldig takknemlege for at så mange har støtta opp om både kakelotteriet og komparmiddagen (kompe = potetball) vi arrangerte for å samle inn pengar til turen. Spesielt vil vi takke Jeff som var på turen, og Dagfinn som gav dei ideen til venskapsprosjektet og som Kulturkveld med stor stemning som vart arrangert til ære for oss ifrå Kløveren 4H. var med og gjorde dette til ein minnerik tur! Artikkelen er basert på eit reisebrev frå 4H-arane som var med på reisa. Foto: Kløveren 4H

På dette gamle ærverdig slottet budde 4H-arane. F. v.: Svein Inge, Eirik, Jon Magne, Bjørn Arild, Sunniva, Mari og Ole Martin.

13


«Mitt 4H-prosjekt», er en spalte der du kan fortelle oss om ditt 4H-prosjekt. Fortell om hvorfor du valgte akkurat det prosjektet, hvordan du har jobbet med det og om du vil anbefale andre å ta samme prosjekt. Kanskje har du en morsom historie fra prosjektet, som du kan skrive ned og sende oss. Send ditt bidrag til 4hnorge@4h.no, eller 4H Norge, Postboks 113, 2026 Skjetten. Merk det med «Mitt 4H-prosjekt». Vi gleder oss til å høre fra deg!

Mitt 4H-prosjekt: Navn: Hanne Hovsbakken (16 år), Renate Bjørkhaug (17 år), Ragnhild Tronvoll (18 år) Klubb: Hoston 4H Bosted: Fannrem, Sør-Trøndelag

Tøff, tøffere, Tøffingen Vanligvis bruker vi god tid på å bestemme oss for nytt 4H-prosjekt, og har det klart en stund før vi er nødt til å velge. Men i år hadde ingen av oss peiling på hvilket 4H-prosjekt vi ville ha. Ingen av heftene fristet. Men så oppdaget vi et helt nytt prosjekt; Tøffingen, som 4H SørTrøndelag har laget. Dette var som skrevet for oss, og nå var det ikke lenger vanskelig å velge!

Videre utover året skal vi gjennomføre en overnattingstur under åpen himmel, og tro det eller ei, helt uten mobil­ telefon. Selv om vi har dette som fellesprosjekt, er det i tillegg én oppgave vi skal gjennomføre hver for oss. Vi skal trosse, overvinne eller gjennomføre noe vi er redde for, gruer oss til eller som vi alltid utsetter. Det er lettere sagt enn gjort å finne aktivitetene, så vi jobber fortsatt med det.

Prosjektet går ut på å utfordre seg selv til å gjøre ting vi egentlig ikke tør, og det passer oss midt i blinken. Vi er overbevist om at vi ikke er redd noen ting, og at vi tåler alt. Dette 4H-året skal vi altså bare bekrefte det vi allerede vet.

Det å ha et prosjekt man virkelig har lyst til å gjøre er viktig, og ingen av oss har angret så langt. Eller – kanskje litt da vi var på vei ut i det iskalde vannet. Dette er et prosjekt som ikke bare er utfordrende, men også utrolig morsomt. Spesielt når man gjør det sammen med andre herlig mennesker.

I prosjektheftet er det en liste med aktiviteter man kan velge, alt fra rafting til overnatting under åpen himmel. Mange av disse aktivitetene vil ikke fungere å gjøre alene, så vi tre har dannet et team og gjør prosjektet i fellesskap. Vårt motto er: – Jo flere vi er sammen, jo tøffere vi blir! Vi er kommet godt i gang med prosjektet. Vi har planlagt alle aktivitetene vi skal gjennomføre. Rundt påsketider gjennomførte vi første punkt: isbading. Når vi først skulle gjøre et slikt stunt, inviterte vi like gjerne hele klubben og tok det som klubbaktivitet, og dermed var vi ferdig med den biten også.

F.v: Hanne, Renate og Ranghild like før de skulle i ilden.

14

F.v Renate Bjørkhaug , Hanne H ovsbakken og Ragnhild Tronvoll.

Å trosse en frykt man har eller finne noe man gruer seg, og så gjøre det, er noe alle burde gjøre oftere. Med dette prosjektet har du muligheten! Tekst: Ragnhild Tronvoll Foto: Anita Hoston

F.v: Ragnhild, Hanne og Renate blir gladere jo flere de er sammen.

Jentene var ikke fullt så tøffe i det kalde vannet.


ider: s a m Te ersomm ter te aktivi

Sove ute i det fri Ønsker du å dra på overnattingstur, er sommeren en fin tid å prøve ut alternative overnattingsmetoder. Hva med å sove under åpen himmel eller i en gapahuk, og samtidig få med deg mange flotte naturopplevelser? Der du har bestemt deg for å campe, kan du for eksempel benytte tiden til å spe på matforrådet. Plukke bær og sopp (plukk bare den soppen du vet helt sikkert kan spises) eller fiske. Du kan finne urter som kan brukes til mat, hva med brenneslesuppe, løvetannsalat eller furunålste? Kanskje kan du samle en liten skvett bjørkesaft til kvelds? Til kveldens underholdning kan du og de du camper sammen med, øve inn et musikk­ nummer på selvlagde seljefløyter, blåse på strå, eller løvetannstilk. Klem stilken sammen på den ene siden, legg leppene over det sammenklemte området og blås. Når dere først har spikkekniven framme kan dere vel også prøve å lage andre leker eller redskaper. Barkebåt

eller pinnebåt til regatta i bekken. Pil og bue, spyd eller sprettert til konkurranseskyting. Dersom dere lager mat ute, kan dere spikke dere enkle kjøkkenredskap som rørepinne og stekespade. Om morgenen og kvelden, når sola er på vei opp, eller ned, øker aktiviteten i naturen. Da er det fint å gå på oppdagelsesferd, - stille smyge seg fram med alle sanser vid åpne. Er du ikke forsiktig vil innbyggerne oppdage deg lenge før du oppdager dem. Er du riktig forsiktig, kan du kanskje være så heldig å få overvære et spill med orrfugl eller tiur i skogen. Ved kystområder og ved vann du kanskje få øye på hekkende fugl. Om du ikke får sett dyr eller fugler kan du kanskje komme over forskjellige spor etter dem. Tekst: Esben Eyde, 4H Norge

15


Gourmet i glørne! Dropp grillpølsene! Ta på deg den kreative kokkeleringshatten og dra på tur. Med bål i fjæresteinene eller grill i skogen krydres måltidet med latter og kreativ utfoldelse. Vanskelig? - Å nei, tvert om! Marinerte grønnsaksspyd Gulrot, paprika, brokkoli, blomkål, squash, mais på boks, cherry tomater, sjampinjong, olje/smør eller marinade, salt, pepper og krydder.   Kutt alle grønnsakene i biter. Legg dem i marinaden. Tre dem på grillspyd og legg dem på en rist over glørne. Grønnsakspakker: Istedenfor grillspyd kan du blande grønnsakene og pakke dem inn i aluminiumsfolie. Legg pakken i de snille glørne.

Fruktfigurer i sjokoladefondy

Marinert plankefisk Fiskefilet (med skinn) Treplanke Trenagler Kniv Marinade (grillolje, eller woksauspakke)   Gni marinaden på fisken. Spikk trenagler av friske trekvister, som er ca 8 cm lang, fingertykk og spiss på enden. Lag et hull i treplanken som passer til pluggene. Bruk kniv eller et lite borr. Minst to hull oppe og ett nede. Fest fisken på planken med trepluggene. Slå naglene fast med noe hardt. (Du kan også surre den fast med ståltråd). Sett planken i ytterkanten av bålet eller grillen. Pass på at det er godt med glør og ikke flammer. Fisken trenger ca 30 minutter alt etter hvor sterk varme den står i. Snu fisken av og til, og pass på at den ikke brenner seg.

16

Den frukten du vil. For eks: Pære, eple, jordbær, banan, mango, kiwi Kokesjokolade + litt fløte 1 l vann   Smelt sjokoladen i vannbad. Kok opp vann i stor kasserolle. Knekk kokesjokoladen i en liten kasserolle. Smelt sjokoladen ved å la den lille kasserollen flyte oppi den større kasserollen med vann. Ha i litt fløte. Kutt frukten i biter. Om du har små julekakeformer kan du skjære pære, eple og mango i skiver. Trykk ut figurene med formene.

Bakt potet

Dypp fruktbitene i den varme sjokoladen med trepinner.

Pakk potetene inn i aluminiumsfolie, og legg dem i glørne. Snu dem av og til.

Foto: Mildrid Rødseth Brede


Blomster, farger Ball-leker og foto

Du trenger: en ball og en vegg uten vinduer

Sommermånedene er fulle av farger, blomster og dyreliv. Hvorfor ikke bruke sommeren til å bli kjent med noen nye arter? Blomster kan fotograferes på ulike måter. På lang avstand eller helt nært, alene eller sammen med for eksempel et insekt eller mennesker. Fotografering kan være en morsom måte å bli kjent med nye arter på, samtidig som du får prøvd deg på forskjellige fotograferingsteknikker. Hvis du skal ta nærbilde av blomster, må du ha et makroobjektiv eller et kamera med makrofunksjon. Makrofunksjonen er ofte merket med symbolet «blomst». Når vi tar bilder på nært hold, vil ofte bakgrunnen bli uskarp, men dette er gjerne med på å fremheve hovedmotivet i bildet. Du kan også velge å følge en plante gjennom sommer­ sesongen. Fra de tidlige skuddene og raklene på våren, blomster og grønne blader utover sommeren og nøtter, bær og oransje løv på høsten. Finn et tre eller en plante i nærheten av der du bor. Ta med kamera og ta bilder av de ulike fasene. Til slutt har du bilder der du kan se utviklingen gjennom året. Rogn er et tre som kan være fint å følge på denne måten, fordi det forandrer seg så tydelig i løpet av året. Knoppene som spretter om våren er store, senere kommer det fine store klynger av blomster og til slutt får treet røde bær og flotte høstfarger. Tekst: Mari Ekeland, 4H Norge

Syver’n Denne leken kan du leke alene, men også sammen med vennene dine. Bli enige om hvilken rekkefølge dere skal kaste i. Dersom du gjør feil i din tur, overtar neste mann. Når det er din tur igjen, begynner du der du gjorde feil sist.

Syver’n: Hiv ballen mot veggen og ta i mot! Gjøres 7 ganger.

Sekser’n: Hiv ballen mot veggen, la ballen sprette i bakken en gang, og ta i mot! Gjøres 6 ganger.

Femer’n: Kast ballen hardt i bakken foran deg, slik at den spretter inn i veggen og ut igjen. Ta i mot i luften etter at den har vært i veggen! Gjøres 5 ganger.

Firer’n: Løft det ene benet, kast ballen under benet inn mot veggen og ta i mot! Gjøres 4 ganger.

Treer’n: Kast ballen mot veggen. Mens den er i luften, klapper du 3 ganger i hendene og tar i mot ballen uten at den kommer i bakken. Denne er vanskelig! Du må klappe fort for å rekke å ta i mot ballen tidsnok! Gjøres 3 ganger.

Toer’n: Kast ballen mot veggen, klapp i hendene foran, bak (ryggen), foran, la ballen sprette en gang i bakken og ta i mot! Gjøres 2 ganger.

Ener’n: Støtt venstre hånd mot veggen og hold armen strak. Ballen er i høyre hånd. Ta høyre arm under venstre og kast ballen opp og over slik at du kan ta den i mot igjen med høyre hånd. Ballen må ikke være nær/berøre veggen. Har du klart alt, tar du ener’n en gang til og går oppover til syver’n igjen. Den som kommer først tilbake till syver’n har vunnet.

17


Tier’n Dette er en ball-lek som ligner på syver’n, men det er 10 ulike kast som skal gjøres etter hverandre på en litt annen måte. Til denne leken trenger du en mellomstor ball med god sprett.

over gropen og vipper med en annen, litt lengre pinne, som blir kalt stav. Er det ikke mulig å grave hull, lager man gropen oppå jorden ved å bygge opp en liten «mur» på to sider som man kan legge pinnen over.

1. slag: Ballen skal hver gang kastes mot veggen etter tur med: 1. foldede hender 2. to knyttnever mot hverandre 3. en knyttneve 4. en finger eller flat hånd (en finger blir litt vondt) 5. panne 6. bryst 7. kne 8. kastes under kneet 9. spark med foten 10. klappe i hendene foran og bak Den som begynner gjør alle 10 kastene etter tur, en gang. Klarer han det, begynner han på nytt og gjør alle kastene om igjen, 2 ganger på hvert. Neste gang gjøres 3 ganger til alle 10 er kastet. Egentlig skal hele rekken gå til 10, men det er vanskelig og tar lang tid, så mange bestemmer seg for 5 ganger som toppen.

Førstemann på innelaget vipper ut pinnen med staven og legger staven ned over gropen. Utelaget må stå litt spredd for det er om å gjøre å fange pinnen i luften. Dersom utelaget greier å fange pinnen i luften får de 10 poeng og kan gå inn og bli innelag. Men før de bytter plass kan en fra utelaget kaste pinnen inn og prøve å treffe staven på gropen. Klarer han det, får utelaget 5 poeng til. Dersom utelaget ikke greier å fange pinnen i luften skal en på utelaget gå ett skritt frem fra der pinnen landet og kaste pinnen for å treffe staven på gropen. Treffer han får utelaget 5 poeng, men er fortsatt ute. Førstemann på innelaget går videre med neste del av leken (2. slag). Dersom utelaget treffer staven på gropen, er det andremann på innelaget som begynner på nytt.

2. slag: Gjør du feil, er det nestemanns tur, og du begynner på den «ganger’n» du var på da det gikk galt. På de kastene hvor begge hender skal slå ballen i veggen, kaster du ballen først løst opp i luften foran deg, og så slår du den inn i veggen. På det tiende kastet, kaster du alminnelig og klapper i hendene før du tar i mot. Når ballen skal slås med en hånd eller kne, fot osv., holder du ballen før du «dytter» til den med bryst, panne eller kne.

Vippe pinne Vippe pinne er en gammel utelek som kan ligne litt på slåball, men vi bruker pinner i stedet. Det skal være to lag – et utelag og et innelag. Man graver et hull i jorden og legger en pinne, ca 30 cm,

18

Spilleren holder pinnen i den ene hånden og slår den ut med staven. Staven skal IKKE ligge over gropen. Dersom utelaget greier å ta pinnen i luften får de 20 poeng og gpr inn. Før de bytter plass med innelaget, kastes pinnen inn og skal treffe gropen. Det kan innelaget prove å stoppe ved å stå klar med staven og slå pinnen vekk når utelaget kaster. Treffer utlaget gropen likevel får de 5 ekstra poeng. Dersom utelaget ikke greier å ta pinnen i luften måler dere avstanden mellom gropen og der pinnen lander med staven. Hver stavlengde gir 1 poeng til innelaget. Er avstanden så liten at den er under en stavlengde, blir det ingen poeng og neste mann på innelaget begynner på nytt med første kast, vippe pinne. Måles det mer enn en stavlengde, er det fremdeles samme spiller som går videre med siste del av leken (3. slag).

3. slag Med staven slår nå spilleren pinnen opp i luften så mange ganger han kan få til. Hvert slag gir 1 poeng til innelaget. Etter dette, begynner samme spiller på nytt igjen. Lekene er hentet fra «Høl i hatten og andre boller» av Sidsel Levin og Toril Kunz. Sølvi Egner-Kaupang, 4H Norge var ansvarlig for temasidene om lek.


Har du lyst til å være vertsfamilie? I år får 4H Norge besøk av ni IFYE-ere fra seks forskjellige land. For å ta imot disse trenger vi flere vertsfamilier. Tar du utfordringen? Det å være vertsfamilie er en flott og lærerik opplevelse. Og for IFYE-ene er oppholdet hos vertsfamiliene den viktigste delen av utvekslingen. Det å få bo hos en vanlig norsk familie og ta del i deres hverdag, både i arbeid og fritid, gir både deltakeren og vertsfamiliene en enestående mulighet til å bli godt kjent med hverandres levemåte og kultur. Deltakerne behøver ikke å ha selskap hele tiden, men skal heller ikke overlates for mye til seg selv. Det er fint om de kan tildeles noen plikter og det forventes at de skal være med på aktiviteter, jobbing og fritid.

Én i familien bør kunne litt engelsk, spesielt om de er den første vertsfamilien IFYE-en kommer til. De fleste IFYE-er ønsker å lære norsk raskest mulig, og det er derfor ikke nødvendig med store språkkunnskaper. Det viktigste er at familiemedlemmene prøver å kommunisere så godt de kan, og det kan jo gjøres på flere måter. Har du lyst til å være vertsfamilie, eller ønsker mer informasjon, ta kontakt med 4H-kontoret i fylket ditt. Du kan også finne informasjon 4H sine nettsider. (IFYE= International 4H Youth Exchange)

Med pinnar og garn - nytt 4H-prosjekt

Med pin

nar og g

arn

4H-prosjektet Med pinnar og garn er ferdig. Heftet tek for seg både det å strikke, hekle, hakke og pjone. Dette 4H-prosjektet kan du bruke anten du har vore borti nokre av desse teknikkane tidlegare, eller du er heilt ny.

Kultur

4H Norg

e

19


Fornøyde søtmonser på

kurs. Cookies smaker nyd

elig!

Stor glede og høy fart da mekanikken fungerte slik gutta ønsket.

Siste tilpasning av den motoriserte sykkelen. n av lakrissnora?

Hvem får den siste bite

Kreativitet og action på storkurs Kreativiteten blomstret og 4H-erne strålte om kapp med vårsola på storkurset på Borgen skole i Akershus. Det var stor variasjon i aktivitetene; mekke-gutta raste langsetter veien ved hjelp av en modifisert motorsag og en gammel trå­ sykkel, mens make up-jentene limte glitter og pyntefjær på allerede sminkede ansikter. Noen for en hver smak altså på storkurs. Det overordnede tema for helgen var action. Under lørdagens lunsj måtte deltakerne kjempe seg gjennom en villmarksløype med minefelt, båltenning og trillebårløp. På kvelden ble temaet videreført og det ryktes at både MacGyver og Indiana Jones i ulike varianter kunne skimtes, i tillegg til et utall Super womens.

20

Tradisjonen tro utfoldet 4H-erne seg etter mottoet å lære ved å gjøre. De fikk prøve seg på alt fra kreativ mekking til breakdance/hiphop, teater og studiofoto.

Kurs for søtmonser Sjokolatør Asle Østbø, som er utdannet i Frankrike, var


Tilpasning av sommertopp for at den skal sitte godt.

På sminkekurs kunne de også sminke hveran dre. Gutta var ikke SÅ begeis tret for det.

Riktig attitude er viktig når guttene og jentene danser Hip Hop.

Full konsentrasjon når

sminken legges.

kursleder for Sjokolade og dessert. Det var et populært kurs der deltakerne fikk lære mer om sjokoladens og dessertens kunst. De ivrige kursdeltakerne laget et utall varianter av herlighetene. Blant annet laget de chiligele, konfektkuler, marshmellows, ulike moussevarianter, cookies og en flott festkake.

We can dance! Huyen Huynh, finalist i “So You Think You Can Dance Scandinavia 2008», var instruktør på Breakdance/HipHopkurset. Ungdommene danset seg gjennom helga og lærte mye på kort tid. Allerede etter én kveld med Huyen Huynh hadde de øvd i en hel dans. Konsentrerte og fulle av energi og danset de seg gjennom trinn for trinn og halsbrekkende stunts.

Kreativ fashion På Søm og design var det kun jenter som deltok. Kurset ble ledet av 4H-instruktør Kari Vangen som er utdannet ved prestisjetunge ESMOD moteskole i Oslo. Symaskiner, overlockmaskiner, mønsterpapir, sakser og nåler lå strødd ut over kursrommet da AKTIViTET var innom. De ivrige jentene var da i full gang med å designe sin egen sommertopp, og mange hadde allerede kommet så langt

Sjokolatør Asle Østbø viste sine kunster før jentene selv fikk slippe til.

at de var på prøvestadiet og tilpasset toppen slik at den skulle sitte perfekt.

Fartsfylt mekking Kreativ mekking var guttas arena. Det var hektisk aktivitet på låven som inneholdt et stort verksted. Blant de mange ting guttene laget var en motorisert tråsykkel der en modifisert motorsag fungerte som motor. Med tanke på en lang sommer med mye gressklipping foran seg, sveiset de på noen stålrør som fungerte som et sete på en gammel gressklipper. Sittende oppå gressklipperen vil årets gressklipping gå unna som en drøm.

Fornøyd arrangør og deltakere I tillegg til disse kursene ble det holdt kurs i make up, volleyball, teater og studiofoto. 120 4H-erne fra Akershus og Oslo deltok på storkurset som ble arrangert i slutten av april. Teknisk arrangør av storkurset var Åreppen 4H, som er den nest største klubben i Akershus med totalt 50 medlemmer. Totalt 18 4H-klubber fra Akershus og Oslo deltok på det vellykkede kurset. Tekst og foto: Beate Patay, 4H Norge

21


Naturmøteplasser arena for aktivitet og læring

Sommeren er i full anmarsj og søknadene til Miljøløftet strømmer inn. Mange 4H-klubber er allerede godt i gang med prosjekter for å lage naturmøteplasser. De fleste søkere har lagt mye arbeid i å ivareta hensiktene i Miljøløftet. Spesielt har de lagt vekt på at møteplassene skal være tilgjengelige og familievennlige. naturopplevelsen, e viktige deler av ng ma for er r ksjon. dy jerrighet og refle Insekter, fugler og t for å pirre nysg nk pu gs an utg dt og er et go

22


Noen av utfordringene i Miljøløftet ser ut til å være valg av naturmøteplasser som; «skal gi barn og unge økt miljøkunnskap, og lærer dem å respektere og bli glad i naturen vår.» Og tilrettelegge for aktiviteter som bidrar til at; «gjennom gode opplevelser, læring og fellesskap i lokalsamfunnet skal 4Hs miljøløfte bidra til et godt miljø både i mellommenneskelig forstand og for natur og miljø i en større sammenheng.» Noen naturmøteplasser har så store kvaliteter at de i seg selv innbyr til læring og undring ved aktiv bruk. Andre steder må man lete mer og tilrettelegge slik at kvalitetene blir mer synlige for brukerne. Naturmøteplasser som har gode naturlige kvaliteter kjennetegnes ofte ved variasjon i terreng og natur, mangfoldig vegetasjon, og et rikt insekt-, dyre- og fugleliv:  ariasjon i terrenget kan være kombinasjoner av flate, V åpne områder, småkupert med bortgjemte søkk, fjell og skrenter. Blanding av tett og åpen, høy og lav vegetasjon.  arierte naturtyper finnes ofte i overgangen mellom skog V og åpent terreng, i kanten av kulturlandskapet, i kanten av vann og vassdrag, fra fjellskog til høyfjellsterreng, i kystområder, og mellom tørt land og myr/sumplandskap.  ariert natur skaper ofte mangfoldig vegetasjon. Mest V i øyenfallende er selvfølgelig de store trærne, men ofte kan undervegetasjonen være variert selv om skogen er forholdsvis ensartet. Forskjellig lysforhold og fuktighet kan skape store variasjoner innen små områder. I nsekter, fugler og dyr er for mange en viktig del av naturopplevelsen. Dette er også et godt utgangspunkt for å pirre nysgjerrighet og ettertanke. Valg av tilholdssted er ofte ut fra tilgang til mat, og ved stor variasjon av naturtyper og vegetasjon øker gjerne artsmangfoldet og dermed utsikten for opplevelser. Noen 4H-klubber velger allerede etablerte naturmøte­ plasser og bygger videre på den tradisjon og de aktiviteter som er der. Andre satser på nyetablering og kan lettere velge naturområder ut fra ønske om aktiviteter, muligheten til fordypning, temavalg etc. Hva som er riktig for din klubb vet nok medlemmene best. Utfordringen er å fylle området med aktiviteter som er relevante i forhold til intensjonene i Miljøløftet. Tekst: Esben Eyde, 4H Norge Foto: Elisabeth Eyde

Valg av tilholdssted er ofte ut fra tilgang til mat.

Miljøløftet

Pr 19.mai er det registrert 44 søknader om støtte gjennom Miljøløftet. 41 søknader til etablering av naturmøteplasser, og én om støtte til natur-/ miljøarrangement. · 27 har fått løfte om støtte. · 2 søknader er vurdert som utenfor intensjonene i Miljøløftet. · 3 venter på behandling. · 12 er under behandling, venter på ytterligere informasjon om prosjektet, eller må gjennomføre små endringer.

Fylkesfordeling: · Aust- Agder · Buskerud · Finnmark · Hedmark · Hordaland · Møre og Romsdal · Nord- Trøndelag · Oppland · Sogn og Fjordane · Sør- Trøndelag · Telemark · Vestfold · Østfold

4 4 2 4 4 5 3 3 5 1 6 1 2

Det er foreløpig budsjettert med kr. 35 000,- pr natur­møteplass/ klubb, og kr. 10 000,- pr natur-/ miljøarrangement. 4H klubber, 4H nemnder og fylker kan søke om støtte gjennom prosjektet. Utbetaling til prosjekter som støttes gjennom Miljøløftet skjer fortløpende, etter avtale med hver søker. I første omgang får klubbene utbetalt 70 % av innvilget beløp til naturmøteplass, og 100 % til arrangementer. Varierte naturtyper finnes ofte i randsonene, som i kanten av kulturlandskapet.

23


Nye nettsider i 4H – Vi har fått mange nyttige og konstruktive tilbakemeldinger på ideene våre, sier Martin Strand i prosjektgruppa til prosjekt Nye nettsider. Gruppa er ansvarlig for å utvikle nye nettsider for 4H, både den nasjonale og fylkessidene. I tillegg vil alle 4H-klubber vil få tilbud om sin egen klubbside. Prosjektgruppen er nå ferdig med forarbeidet og har i all hovedsak avklart rammene for prosjektet og definert hva 4H ønsker å oppnå med de nye nettsidene. – Siden medlemmene er vår viktigste målgruppe, spurte vi dem om hvilke ønsker de har for de nye sidene. Vårens spørreundersøkelse hadde veldig bra respons, nærmere 1500 svarte på undersøkelsen, sier Martin Strand.

Tydelige tilbakemeldinger – Vi fikk klar tilbakemelding om at det ikke trengs et eget 4H-forum på nettsidene, medlemmene foretrekker å bruke etablerte nettsamfunn som Facebook eller Nettby. Da bruker vi heller energien på å få til en aktivitetskalender som viser hva som skjer når i 4H, og et bildegalleri fra ulike 4H-arrangement, sier Martin Strand. Den tekniske løsningen for de nye nettsidene ble kjøpt inn samtidig med 4Hs medlemsregister, og målet er at medlemsregisteret i en viss grad skal integreres i de nye nettsidene. - Er vi heldige, får vi til å forenkle noen av de vanligste funksjonene, som å registrere eller melde seg på aktiviteter og endre sine egne opplysninger, fortsetter Martin Strand. Han presiserer at dette er avhengig av hva den tekniske løsningen takler, men understreker at gruppen jobber hardt for at sidene de utvikler skal være enkle, oversiktlige og ryddige, samt at de er brukervennlige og har regelmessige oppdateringer. Det har medlemmene gitt tilbakemelding på at er viktig for dem.

Grundig prosess Prosjektgruppa gjennomfører en grundig prosess for at nettsiden skal bli mest mulig vellykket. Gruppa er opptatt av brukermedvirkning og brukertesting. Det viktigste er å imøtekomme brukernes behov.

24

– Ut fra det som kom fram på brukerundersøkelsen har vi definert nettsiden til å være et digitalt servicekontor for 4H-ere, klubbrådgivere, tillitsvalgte og ansatte. Nettsiden skal være brukernes foretrukne informasjonskanal, der de kan hente informasjon, melde seg på aktiviteter, finne informasjon om 4H og prosjektene, og mye mer, sier Martin Strand. – Vi brukte nesten en hel dag bare på å diskutere høylydt om hvilken målgruppe sida skulle henvende seg til. Til slutt endte vi på at hovedmålgruppen skal være medlemmer 10 – 19 år, men både klubbrådgivere, tillitsvalgte, foreldre, ansatte og andre målgrupper vil finne innhold som er tilpasset dem på siden, avslutter Martin Strand. Prosjektgruppa har regelmessige møter og en tett dialog. Arbeidet skal fullføres i løpet av året. Alt teknisk ligger i prosjektet, men det er opp til fylkene og klubbene å fylle sine sider med relevant innhold, basert på en struktur som er definert av prosjektet. Det hviler altså et ansvar på dem i forhold til når deres sider kan være oppe og gå. Prosjektgruppa består av informasjonsansvarlig Beate Patay i 4H Norge, fylkeskonsulentene Gry Hovland (Telemark), Martine van der Eems (Aust-Agder) og Kari Randen (Østfold), samt Martin Strand, fylkesleder i Nordland og varamedlem i landsstyret. Har du innspill? Send dem til prosjektleder Beate Patay, e-post: beate.patay@4h.no.

Tekst: Beate Patay, 4H Norge


Annonseselger 4H Norge søker en målbevisst og “sulten” annonseselger på provisjonsbasis til vårt medlemsblad AKTIViTET. Bladet har 5 utgivelser i året og et opplag på ca. 15 000 eks. Det er en fordel om du kjenner 4H og har noe salgserfaring eller er en såkalt selgertype. Er du positiv, fleksibel og villig til å gi det lille ekstra, hører vi gjerne fra deg. En stor del av arbeidet vil være telefonsalg rettet mot potensielle annonsører. Høres dette interessant ut? Kontakt redaktør Beate Patay tlf. 64 83 21 06/415 62 264, e-post: beate.patay@4h.no

BSU-Boligsparing for ungdom Er du under 34 år og ønsker årlig skattefradrag på inntil 4000 kroner? Opprett BSU-konto i dag!

Les mer på www.landkredittbank.no 25


Kokkekamp

F.v. Margareth Cowan og Monica Reitan i full konsentrasjon med å lage det beste smørbrødet.

i Vårsol 4H

2009 er det året mange av medlemmane i Vårsol 4H i Eresfjord og Eikesdal valte Baker`n eller 4H-kokken som prosjekt. Det måtte utnyttast!

Eit av mange av dei lekre, høge smørbrøda.

Klubben inviterte derfor Olise Overås til eit klubbmøte. Ho var aktivt medlem i Vårsol 4H i mange år, før ho flytta til Oslo og utdanna seg til kokk. Olise har jobba på fleire kjende restaurantar og på Skaugum for kronprinsfamilien.

Sunne og kreative smørbrød Den erfarne kokken stilte villig opp for å lære ungane om korleis dei skulle lage gode, sunne og lekre smørbrød. Det vart ein lærerik kveld, som vart avslutta med kokkekamp der deltakarane skulle lage eit smørbrød som skulle vurderast. Det er lenge sidan det har vore så stort engasjement på eit klubbmøte og kreativiteten var stor både i utsjånad og smak.

ås, tad, Vegard Øver itan, Martine Jørs Re e nn ria Ma .: 1. rekke f.v s. tad, Sandra Blikå erås. Marianne Lillebos us Reitan, Olise Øv gn Ma , oll isv Fr re To rs La . 2. rekke f.v

arlotte Finset,

Siv Eli Finset, Ch

Medlemmane som har Vi fotograferer som prosjekt fekk i oppdrag å dokumentere hendinga. Kvelden vart avslutta med felles måltid der foreldra fikk kome å sjå og smake kva ungane hadde lært.

Positiv påverknad Foreldre til 4H-arane som deltek på prosjektet melder om at dei er blitt positivt overraska. Ungar som aldri har ete eit salatblad har plutseleg begynt å ete grønsaker. Det tyder på at det skal ikkje så mykje til for å krysse terskelen frå ikkje like til å like. Dette er eit tiltak vi kjem til å gjenta også på seinare klubbmøte, kanskje i nye variantar.

Involvering av foreldra Vårsol 4H er ein klubb med om lag 30 medlemmar frå Eresfjord og Eikesdal i Romsdal. Vi har mange positive og aktive foreldre som engasjerer seg i klubben. Foreldra er alltid velkommen når vi har klubbmøte, og då står det kaffi med noko attåt klar. På den måten vert det og sosialt for foreldra. Juryen hadde ei svært vanskeleg oppgåve, men klubbrådgjevar Nikolai Finset (midten) var meir enn godt nøgd. T.v: Olise Øverås. T.h: Tove Oppigard som også er utdanna kokk.

26

Tekst: Dag Ringstad, klubbrådgjevar Vårsol 4H Foto: Nikoline Naastad


Gamle stier og ferdselsårer i skog og mark er eksempler på kulturminner

4H rydder kulturminner For fjerde gang arrangeres skoleaksjonen Rydd et kulturminne. I løpet av året skal tusenvis av barn og unge over hele landet rydde et kulturminne i sitt lokalmiljø. I alt sju 4H-klubber har fått midler av Norsk Kulturarv til å rydde et kulturminne i 2009. I Østfold skal Idd 4H rydde området ved det såkalte Monolittbruddet for kvist og annet rusk. Monolittbruddet er et steinbrudd hvor det ble tatt ut granitt til den store Monolitten, som står i Vigelandsparken i Oslo. Idd 4H skal også rydde endestasjonen ved en 2800 m lang luftbane som ble brukt til transport av torv.

Klurtolla 4H i Møre og Romsdal skal rydde kratt på og rundt den gamle masovnen ved Osen jernverk. De skal også fjerne mose og jord som i dag skjuler steinmurene. Hoston 4H i Sør-Trøndelag skal rydde en kultursti, og oppdatere informasjonstavlene langs stien.

Kulturminne Trekløveret 4H i Sogn og Fjordane skal rydde langs en gammel vassrenne ved Vassaga i Øyane. De skal reparere vasshjul, rydde, sortere og katalogisere gammel redskap som finnes i saga. I Oppland skal Slidre 4H rydde store kullgroper i Vestre Slidre, som er overgrodd med einer. De skal også merke kullgropene, og andre groper eller hauger som kalles «Bjødnaholene», som er gamle leikeplasser. Prosjektet til Syv søstre 4H i Nordland er et gammelt gravsted. De skal rydde en enkel sti opp til gravminnet og sette opp et skilt som viser hvor graven befinner seg. Dagali 4H i Buskerud skal sammen med Dagali Vel rydde ved vasskanal langs Aasbergløken. De skal fjerne kratt og vindfall, lage en klopp over kanalen, og sette opp skilt.

Et kulturminne forteller oss om vår felles historie, og er derfor en del av samfunnets kollektive hukommelse. Kulturminner kan være mye forskjellig. Det kan være bygninger, rester etter jordbruksdrift eller industri. Det kan være en gammel båt, eller det kan være stier og andre ferdselsårer i skog og mark som folk brukte i tidligere tider. Mange av disse kulturminnene gror igjen, og da blir de borte for ettertiden. Derfor arrangeres aksjonen Rydd et kulturminne, slik at vi kan ta vare på historien og fortida vår. Ryddingen av kulturminnene skal skje i løpet av sommeren 2009. Tekst og foto: Kristin Madsen, 4H Norge

27


Vant fartspris på Norges største olabilløp Dragehode 4H fra Oslo deltok på Nordberg Grand Prix som er Norges største olabilløp – og vant Fartsprisen! Hendene klamrer seg om rattet. Øynene sperres opp og hjertet hamrer som besatt. Startskuddet går. De unge fartsfantomene svelger klumpen i halsen, smiler lurt til hverandre og setter utfor bakken i et forrykende tempo.

Å lære ved å gjøre

er i Dragehode Foreldre og medlemm

Trygve og Simen tok en siste sjekk av olabilen før start.

28

r en actionfylt dag.

4H var godt fornøyd ette

Forberedelsene har foregått lenge. Helt siden Dragehode 4H ble stiftet i februar gjennom prosjekt 4H i byen har Nordberg Grand Prix vært et mål. Ivrige 4H-ere har brukt sine klare hoder og flinke hender gjennom hele prosessen. Sammen har de tegnet og planlagt konkurransebilene. Fra den lokale miljøstasjonen har de samlet de

Eskil og Simen hadde kontroll på  «Bestemors skrekk» gjennom svingen.


nødvendige materialene. Under oppsyn av misunnelige fedre har 4H-erne selv designet, snekret og skrudd. Bilene ble malt og dekorert i flotte farger. Resultatet ble olabilene King of Speed og Team Dragehode. Medlemmene i Dragehode 4H på Tåsen i Oslo har rett og slett kastet seg uti det og fulgt 4Hs motto – å lære ved å gjøre. Det er nettopp dette som har vært det beste med hele prosessen synes 4H-erne selv.

Nominert til Skrubbsårprisen

Hu heiiiiii!!! Eskil og Marius i stor fart gjennom målsvingen.

Ærefull fartspris Etter 3 måneders forberedelser er dagen endelig kommet. Kalenderen viser søndag 10. mai, og spenningen sitrer i kroppen. Det er dette de har ventet på. Det er klart for Nordberg Grand Prix – Norge største olabilløp. Dette er det niende olabilløpet som arrangeres hvert år i bydelen Nordberg i Oslo. 93 tøffe og forseggjorte olabiler står klare på rekke og rad. Både bilene og de 177 deltakerne venter med skrekkblandet fryd på den kommende fartsprøven. Før selve løpet kunne begynne, ble alle bilene sjekket av Biltilsynet og Trygg Trafikk. Det er viktig at bremser og styremekanisme er i orden. Etter at prøverunden var unnagjort var det klart for selve løpet. Elektroniske tidtakere ble festet på bilene, her skulle det måles nøyaktig. 4H-erne deltok i klassen Full fart. Team Dragehode kom i mål på 47.316 sekunder. King of Speed var litt raskere, med tiden 42.069 sekunder, og fikk tildelt den ærefulle Fartsprisen!

Lars Stian og Johannes planla løpet i detalj, spesielt hvordan de skulle få god fart ut fra startområdet.

Dessverre hadde Team Dragehode en dramatisk velt, men til gjengjeld ble de nominert til Skrubbsårprisen. Det gikk bra med 4H-erne fra Tåsen, som måtte la prisen gå til en olabil som hadde en styggere velt enn dem selv.

– Det er bra å ha en arena der barn kan få oppleve fart i trygge rammer, sier én av de engasjerte foreldrene. Å suse nedover bakken var en utrolig opplevelse. Ett og annet skrubbsår må en regne med. Dessuten ventet det premie til alle de tapre deltakerne. Også de mest vågale voksne fikk prøve seg som olabilkjørere i den såkalte Idiotklassen.

Forventningene innfridd På forhånd var det store forventninger knyttet til dagen, både fra 4H-erne selv og fra foreldrene. Likevel råder det ingen tvil om at dagen ble en enda større opplevelse enn forventet. Både forberedelsesprosessen og selve løpsdagen har sveiset gjengen tettere sammen. Neste happening for klubben er en overnattingsutflukt til Nordmarka. Sommerfuglene har allerede begynt å kile i magen. Ute i skogen skal 4H-erne sette opp telt, fiske og grille maten selv. Og hva tror du de skal ha med seg for å ha det litt ekstra gøy? – Olabilene sine så klart! Tekst: Beate Johansen Foto: Veronica Høyheim

Konrad og Vetle på sin flotte hjemmesnekrede olabil som var pyntet med 4H-logoen.

29


25år

Fornøyde plakettmottakere

Alumner gjennom 25 år – del 1: I år fyller Norske 4H-alumner (N4HA), som er alumnenes landsdekkende paraply­organisasjon, 25 år. I den forbindelse lurer man gjerne på hvordan ting startet? Det gjorde i hvert fall alumnene, derfor undersøkte de saken nærmere! Her er første del i deres historiske føljetong. Hva ville vel 4H-verdenen vært uten alumnene? Og hva ville vel alumner og leir vært uten N4HA? Akkurat det samme, tenker kanskje du. Men det er nemlig der du tar skammelig feil, mener alumnene! For dannelsen av Norske 4H-alumner er ikke bare historien om dannelsen av et felles organ for alumnene. Det er også historien om hvordan miljøtorg, leirbukser, høstkurs, Alumnnytt, og det at alumner i det hele tatt kan reise på leir uten å være ledere, oppstod. Ting vi i dag tar som en stor selvfølge og som i mange tilfeller er grunnen til at vi fortsetter i 4H. Det hele begynte for mange år siden, lenge før Norske 4H-alumner var påtenkt. Vi må faktisk helt tilbake til begynnelsen av 1960-tallet, som var før alumnenes tid i Norge. 4H-erne fylte 18 år, fikk plaketten, og så var det som regel slutt. Tenk dere, så trist! Men i denne perioden skjedde det noe som skulle få betydning for Norges 4H-ere i all fremtid. For det første ble det vanlig for plakettmottagere å fortsette i 4H som juniorledere. En juniorleder var en som hjalp aspirantene med prosjektene og tok seg litt ekstra av dem. Etter dette kom det pådrivere for å starte egne fylkesklubber for disse «gamle» 4H-erne, og i 1961 fikk Olav Prestvik og Gjertrud Evjen i Nord-Trøndelag startet den første fylkesalumnklubben. Alumnbegrepet var nå innført. Ordet alumn hentet de fra Amerika, det betyr en som har fullført noe, som for eksempel 4H-programmet. Etter hvert ble det klubber i flere fylker, og i jubileumsboka fra 1986 står det oppført klubber i alle fylker bortsett

30

fra Nordland og Finnmark.

Skal vi være sammen? Men Norske 4H-alumners historie starter før dette. Allerede tidlig på 80-tallet var Et av de første miljøto rgene, på landsleir i Bo alumnaktiviteten dø -88. kommet godt i gang i mange fylker, men det var stor forskjell på tradisjonene fra fylke til fylke. Det var heller ikke tradisjon for at alumner reiste på landsleir og nordisk leir hvis de ikke var med som ledere. De som reiste merket ulikheter og likheter mellom alumnklubbene i de ulike fylkene, og begynte å spørre seg selv om de kunne lære noe av hverandre? Det fantes mange gode tradisjoner og erfaringer rundt om i landet og som med fordel kunne spres og deles. Mange kjente hverandre godt fra leirer opp igjennom 4H-tida, og fylkes­klubbene syntes nå man burde prøve å gjøre noe sammen. Føljetongen fortsetter i neste nr. Tekst: Anne-Guri Weihe, N4HA Foto: Solveig Skog + arkivfoto


Vi fotograferer som TrivselsBygda-aktivitet

Prosjektet Vi fotograferer er veldig godt egnet til å få fram kunnskap om bygda og til å skape aktivitet og engasjement. Vi gir deg tips om to måter å bruke prosjektet som utgangspunkt for TrivselsBygda-aktiviteter eller til en flott klubbaktivitet! Inviter alle til å ta bilder som viser hva dere synes om bygda. Be dem ta bilder av det peneste og det styggeste og det morsomste de veit om i bygda. Kanskje kan det være en fin aktivitet på et klubbmøte?

Oppdag bygda med fotografering! Sett sammen bildene, og bruk dem som et utgangspunkt for en debatt om hvordan bygda kan bli enda triveligere. Få fram ideer til hvordan en kan utvikle bygda, og ta med disse når dere skal skrive neste årsplan. Hvis dere vil involvere mange, kan dere kanskje gjøre fotograferinga om til en konkurranse hele bygda inviteres til. Bildene kan også settes sammen til en fotoutstilling, eller kanskje dere kan få lokalavisa til å trykke dem som et utgangspunkt for en debatt om bygdeutvikling.

Dokumenter bygda di! Med fotografering kan vi dokumentere og vise fram bygda vår. Slik dokumentasjon kan være spennende å ha for ettertida, men det er også morsomt å ha i dag. Hva med å ta bilde av alle tenåringene i bygda – og lage en montasje med tittelen Dette er framtida!. Andre muligheter kan være å ta bilde av noe som er typisk for bygda deres. Kanskje er det spesielle biler, låver, katter, trær eller noe helt annet.

TrivselsBygda er et samarbeidsprosjekt mellom 4H, Norges Bygdeungdomslag og Norges Bygde­ kvinnelag, hvor vi skal jobbe for å bli flinkere til å skape og ivareta trivelige, aktive og levende bygder. Vi er opptatt av at 4H-klubben er viktig for å gjøre det bra å bo på bygda. Gjennom 4H har dere ressurser til å gjøre noe for bygda, og for å skape det aktivitets­mangfoldet dere ønsker dere. Med å åpne aktivitetene i 4H mer for resten av bygda, kan dere både få flere medlemmer, flere støttespillere og dere kan skape mer aktivitet og engasjement i bygda.

Bruk bildene som utgangspunkt for å lage ei fotoutstilling – gjerne på høstfesten eller på et annet arrangement i bygda. Tekst: Marit Olave Riis-Johansen, TrivselsBygda

TrivselsBygda + 4H-prosjekt = sant! Til høsten sender TrivselsBygda ut et hefte med ideer til hvordan dere kan gjøre 4H-prosjektene deres mer aktuelle i bygda. Målet er at hele bygda skal få ta del i det spennende og lærerike som skjer i 4H. I heftet gir tips både til egne TrivselsBygd-prosjekt, og til hvordan vanlige 4H-prosjekt kan brukes for å skape TrivselsTiltak i bygda deres. Bruk heftet aktivt når du skal velge prosjekt for neste år!

31


Returadresse: Aktivitet, Postboks 113, 2026 Skjetten

a r f t Glim ! n e g a d H 4 Cowboy og indianere gjorde 4H-dagen trygg! 24 medlemmer i Budal 4H heiste 4H-flagget til topps på 4H-dagen. Cowboyer med hatter og indianere med fjær raste rundt på skolegården i Budalen i Sør-Trøndelag. Røyken seiv fra bålet, indianere sprang inn og ut av lavvoen, mens pilene suste mot blinken. Hesten travet tålmodig forbi lassokasterne, mens andre danset linedans. Også volleyball stod på programmet Budal var i trygge hender på 4H-dagen. Sheriffen og hans menn passet på at alt gikk riktig for seg. Hos kokkegruppa ved lavvoen fikk de, og andre besøkende, servert nystekte sveler og rykende varm cowboygryte. Det trengtes for både cowboyer og indianere, for der var det liv i leiren. Tekst og foto: Berit Storrø og Berit Nordløkken, Budal 4H

Loddsalg og nystekte vafler Billa 4H i Buskerud hadde stand på butikken og solgte sine lodd.  Med på kjøpet fikk alle loddkjøpere med seg en nystekt vaffel med syltetøy.  Noen av medlemmene gikk i sentrum av Sylling og solgte lodd, slik fikk de samtidig markedsført 4H. Medlemmene gjorde en bra jobb og alle loddene ble solgt denne kvelden. Responsen var veldig bra og det hele frister til gjentagelse. Tekst og foto: Ingeborg Bye, klubbrådgiver Billa 4H


AKTIViTET nr 3 - 2009  

Medlemsblad for 4H Norge.

Advertisement
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you