287707

B

B-magasinet #1 23. mai 2017

s

Samfunn

Spis opp maten

s

Samfunn Kompostering

s

Samfunn Dumpster diving

Spiser du opp maten din?

I norske hjem blir det kastet ca 217 450 tonn med spiselig mat hvert ĂĽr.

s

Samfunn Spis opp maten

Kampen mot matsvinn TEKST/FOTO: 287707

Møt Mette Nygård Havre (42), Randi Hovgaard (69) og Synnøve Beitnes (23). Alle med hver sin livsstil, men med ett felles mål, nemlig å redusere matsvinnet.

2

B-MAGASINET 23. MAI 2017

H

usholdningene i Norge står for 61% av matsvinnet, det vil si at hver enkelt person kaster over 42 kilo matavfall hvert år. Se for deg at du kaster hver femte handlepose med mat rett i søpla. Dette ønsker Mette Nygård Havre (42) å gjøre noe med. Hun og familien startet et prosjekt som de kaller for «Spis opp maten».

Mette Nygård Havre sitter på kontoret sitt i BIR sine lokaler på Minde, der hun jobber som kommunikasjonssjef. Det var her hun fikk øynene opp for hvor mye spiselig mat en faktisk kaster. Hun har alltid vært opptatt av miljøet. Engasjementet hennes tok fyr da hun begynte i BIR i 2003. I 2010 ble hun kommunikasjonssjef, og tiltakene hun gjør blir bare flere og flere.

– Jeg har sett hvor ille ting er, og hvor lite som faktisk skal til for å forandre på det, påstår hun.

Utenfor vinduet daler snøen ned. Den legger seg som et hvitt laken over Bergen.

Søppelbilene kjører stadig ut og inn fra området, fullstappet av søppel og mat som folk har kastet. Matavfallet hos BIR havner i restavfallet, så for å vite hvor mye husholdningene faktisk kaster, må det plukkanalyser til.

Nygård Havre forteller om den første plukkanalysen hun var med på, der fant hun en pose med et laksestykke, brokkoli og gulrøtter. Maten lå slik at hun bare kunne tatt det ut og lagt det rett på en tallerken og spist det. Dette synet fikk henne til å virkelig ta tak i matsvinnproblemet som et personligengasjement i tillegg til jobbengasjementet.

– Hvorfor i alle dager tok de ikke vare på dette? De kunne tatt det i en boks og spist det dagen etter, istedenfor å kaste det.

Holdningene i Norge er skremmende når det gjelder matsvinn, sier Nygård Havre og rister fortvilet på hodet.

I følge FNs bærekraftmål 12.3, som Norge har forpliktet seg til, står det at matsvinnet skal halveres på landsbasis innen 2030.

Nygård Havre forklarer at matsvinnet er redusert med 12% de siste fire årene.

– Det er fortsatt langt til 50%, men heldigvis ser vi en nedgang, sier Nygård Havre.

Hun drar frem en datamaskin for og vise frem bilder fra BIR sin siste plukkanalyse høsten 2016.

– Se her, det er jo helt sykt, all denne spiselige maten, sier hun og peker på et bilde av forskjellige grønnsaker.

I 2015 skrev myndighetene og matbransjen i Norge under på en intensjonsavtale om reduksjon av matsvinn. Ifølge intensjonsavtalen er formålet med avtalen å styrke samarbeidet mellom myndighetene og aktørene i hele matkjeden for ytterligere å redusere matsvinn. Juni 2016 ble det enighet om hvordan matsvinn skal defineres: ”Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet.”

– Det er veldig positivt at det er så mange som ønsker å gjøre noe for å redusere matsvinnet, men så er det også mange som ikke bryr seg. Da må vi tenke på hvilke tiltak vi kan komme med for å øke engasjementet deres, sier Nygård Havre.

SPIS OPP MATEN. Prosjektet «Spis opp maten» startet i hjemmet til familien Nygård Havre, en helt vanlig familie på to voksne og to barn. Hun forteller at hennes familie alene kaster over 160 kilo med mat hvert eneste år.

– Etter alt jeg har sett på jobben min i BIR er det mange tanker som har dukket opp. Hvor vanskelig kan det egentlig være å kaste mindre mat?, sier hun undrende.

Familien begynte å teste det ut i praksis. De ble mer bevisst på hva de egentlig trengte av mat og hva de hadde i kjøleskapet. Den største fellen de faller i er dårlig planlegging.

– Det er også viktig å snakke med barna om hvor viktig det er at de spiser opp maten.

Jeg har to barn, Matilde (11) og Oskar (8).

De er jo den oppvoksende generasjonen.

Det er de som virkelig må få inn holdningene så tidlig som mulig, sier hun.

Barna kom alltid hjem med brødskiverester i matboksen etter skolen. Det ville Nygård Havre sette en stopper for, og begynte å sende med middagsrester istedenfor. Det gav mersmak, og innholdet var ikke lenger halvspist.

– Dette la de andre elevene merke til, og fikk selv med seg middagsrester, sier hun og viser et bilde av en halvspist skive, som også er fra plukkanalysen høsten 2016.

Da Mette Nygård Havre startet prosjektet begynte hun også å legge ut tips og råd på sin personlige Facebook-profil. Da hun innså hvor fort det begynte å spre seg, visste hun at hun måtte gjøre mer for å nå ut til enda flere personer. Hun gikk til sjefen sin for å høre om hun kunne opprette en u

23. MAI 2017 B-MAGASINET

3

s

Samfunn Spis opp maten

SNAKK MED DE BARNA. Mette Nygård Havre (42) mener at den nye veien å gå for å redusere matsvinnet, er å lære opp den yngre generasjonen til å ikke kaste mat.

4

B-MAGASINET 23. MAI 2017

Jeg er en helt vanlig dame med en A4 familie.

Mette Nygård Havre Kommunikasjonssjef i BIR

u Facebook-side som var spesifikt rettet mot matsvinn.

BIR har en egen Facebook side, BIR Renovasjon, men Nygård Havre forteller at hun ville ha en egen side til seg selv og familien sin.

– Sjefen synes det var en super ide, og at dette er noe vi måtte sette fokus på, sier hun og smiler til noen kollegaer som går forbi kontoret hennes.

SPRER BUDSKAPET. Vinteren 2016 opprettet hun Facebook-siden, Spis opp maten, som i dag har over 12.800 likerklikk.

Responsen har vært og er fortsatt enorm.

Nygård Havre sier at hele målet med siden er å få folk til å dele sine erfaringer med både restematoppskrifter, og fortelle hvor flinke de har vært til å spise opp maten ved hjelp av å bruke sansene deres. Det viktigeste er å få folk til å lukte, smake og se på maten før en kaster den, og ikke bare følge med på datoen.

– Det er mange som sier at de føler de har meg sittende på skulderen deres. Hvis de skal til å kaste noe, så tenker de at nei, det kan vi jo bruke i morgen. Det er jo kjempe bra, utrolig positivt, for da begynner det jo å bre rundt seg, sier hun og smiler fornøyd.

Hun forteller at barna hennes har blitt noen små miljøagenter, og at de er like mye med på å motivere de rundt seg. Familien legger stadig ut filmer på siden deres der de smaker på mat som er gått ut på dato.

– Jeg tror det er veldig viktig å vise til andre at man også må inkludere barna, sier hun og viser frem en av mange videoer på Facebook siden deres, der datteren Matilde

smaker på en melk som er gått ut på dato.

– Det var faktisk en kollega av meg som fortalte at sønnen hans ikke ville drikke en melk som hadde gått ut på dato, men så viste kollegaen min en video som vi hadde lagt ut, og da var det plutselig greit å drikke den likevel, sier hun og ler.

Nygård Havre mener at man må være en bevisst forbruker hvis man vil redusere matsvinnet i hjemmet og at du faktisk er interessert i å gjøre noe. Hun håper derfor at engasjement smitter over på andre.

– Jeg er en helt vanlig dame med en A4 familie. Vi er ikke ekstreme på noen som helst måte. Derfor tenker jeg at vi kan nå ut med dette budskapet til veldig mange, sier hun.

Selv om hun sier at de ikke er noe ekstreme, så er de likevel blitt litt småekstreme på noen områder. De bruker ikke plasttannbørster, men tannbørster i bambus.

Hun forteller også at de heller ikke bruker plastposer på butikken. De bruker tøyposer.

– Det er jo klart at noen synes nok at vi har blitt litt ekstreme på noen ting, men likevel så er det bare veldig små endringer i hverdagen, sier hun.

Engasjementet hennes rundt matsvinn har gjort at hun har vært godt synlig i media det siste året.

– Jeg har skrevet flere debattinnlegg om matsvinn. Jeg sitter jo på de konkrete tallene på hvor mye vi kaster, så jeg kan bruke min stemme til å være med å påvirke litt ekstra. Det viktigeste for meg er å engasjere husholdningene siden det er vi som kaster mest, og få de til å redusere sitt matsvinn, sier hun.

GOD MORGEN NORGE. 15. mars 2017 reiste Mette Nygård Havre og barna til Oslo for å være gjester hos God morgen Norge.

De lager mat med Wenche Andersen, som er kokk på programmet.

– Det var veldig kjekt å møte Wenche, for hun er jo veldig engasjert i dette med matsvinn. Vi lagde et restemåltid da vi var der.

Barna mine var også med. Dette er jo veldig viktig for meg, for det er jo jobben min, men det er også blitt en livsstil. Jeg tenker at det er prikken over i’en at barna også er med på å påvirke andre, selv om det kanskje ikke sitter så mange barn og ser på God morgen Norge, sier Nygård Havre og ler.

I TV2 sine lokaler ved Karl Johans gate i Oslo, sitter Wenche Andersen med en kaffekopp i hånden. Andersen har alltid vært interessert i miljøet og at en må få ned matsvinnet.

– Jeg synes prosjektet til Mette Nygård Havre er kjempe fint. Hun er i den rette målgruppen. Forholdsvis ung og småbarnsmor.

Jeg vet hun er blitt et forbilde for veldig mange. Hun viser at dette går det an å gjøre noe med, og at en ikke kan skylde på dårlig tid.

Kunnskap om hvordan en skal handtere og ta vare på maten er utrolig viktig. Det kan kokk og kostholdsøkonom Andersen skrive under på.

Andersen lager ofte restemåltider på programmet God morgen Norge. Hun gir seerne mange gode tips til hvordan man kan lage mat av det en ellers ville ha kastet i søpla, men av og til trenger også hun litt oppfriskning. u

23. MAI 2017 B-MAGASINET

5

s

Samfunn Spis opp maten

u – Da Mette Nygård Havre og barna var her på besøk hos God morgen Norge, hadde jeg stått og skåret opp gulerøtter.

Sønnen hennes kommer bort og peker på skrellet. ”Det kan du jo også bruke,” sier han. Og det kunne jeg jo selvfølgelig, for en skjærer jo bort det som er stygt, men det er jo egentlig ikke noe galt med skrellet utenpå en gulrot, sier Andersen og smiler imens hun tar seg en slurk av kaffen.

MAT FORTJENER RESPEKT. Det er ikke til å legge skjul på at en i dag har bedre økonomi enn før i tiden. God Morgen Norge- kokken mener også at man hadde enda mer respekt for maten man lagde.

– I dag har vi enda bedre økonomi enn hva vi hadde før, vi hadde også enda mer kunnskap om maten en lagde. Man fikk lærdom fra sin mor, som igjen hadde fått fra sin mor, at mat skulle ikke bli kastet, for man hadde dårlig økonomi. Vi har jo kjøleskap og fryser, så vi har det jo veldig enkelt, men før det igjen så var man enda flinkere til å ta vare på maten. De hadde enda mer respekt for det man hadde laget og respekt for at råvarene skulle brukes, sier hun.

Tipsene og rådene kokken kommer med er mange, og veldig enkle å ta i bruk, så lenge man legger de på minne og blir mer bevisst.

– Matrester, for eksempel, bruker jeg ofte til å lage smoothier, supper og gratenger. Blir helmelken sur, så er det bare til å bruke den i en vaffelrøre. Det er jo ikke noe annet enn rømme. Mat skal spises, ikke kastes, sier hun.

Hun forteller videre at man ikke må oppbevare tomater i lag med agurker, for tomaten skiller ut etylengass og da vil agurken bli mye raskere myk. Dette gjelder også for epler, så man må ikke legge epler sammen med pærer. Andersen sier at tilbakemeldingene på det hun deler med det norske folk på God morgen Norge er mange og positive, men noen kan være litt skeptiske.

– Det er helst den eldre generasjonen som er positive og synes det er kjempe fint at jeg lærer bort dette. Dette er slike ting de vet fra før av og vet hvor viktig det er. Den yngre generasjonen synes også det er fint, siden de kanskje har litt dårlig økonomi og små barn, men de er også redd for at noen skal bli syke, og det forstår jeg.

Men man kan ende opp med å sette

6

B-MAGASINET 23. MAI 2017

råvarene i et dårlig lys for barna, derfor synes jeg at det er utrolig viktig å inkludere barna, slik som Mette Nygård Havre gjør med sitt prosjekt, sier Andersen og smiler.

BANANBOLLER. Det er lørdag 1. April 2017. Mette Nygård Havre og barna er blitt invitert til å delta på familiedagen til IKEA i Åsane, med bærekraft som tema.

Datteren Matilde står ved kjøkkenavdelingen og deler ut nybakte bananboller og

oppskrifter. Bak henne står moren og broren hennes i full sving med å bake flere boller, som går unna på et blunk. Familien bruker denne dagen på å vise hvor viktig det er å redde single bananer på butikken, og at bananer kan være like gode selv om de er overmodne.

– Mennesker er skapt på en måte som gjør at istedenfor å ta en banan som er singel, tar man heller en banan fra en gruppe på fire bananer. Dette utgjør at det til slutt blir en

BANANSKALL. Bananskallet til noen av de 100 bananene de har brukt i bollene, ligger godt tilsyne for forbipasserende. haug med single bananer, som ingen er interessert i å kjøpe. Disse bananene havner til slutt rett ut i søppelet. Gode bananer, som er like gode som andre bananer, sier en oppgitt Nygård Havre.

– Eller hvis de skal ha tre bananer, så river de av en, og lar den ligge igjen alene, legger Oskar til, mens han tømmer kakao i deigen sin og rører det godt inn.

Inne på IKEA er det fullt i folk, både små og store. De fleste som går forbi kjøkkenet

ser nysgjerrig inn. Det er ikke ofte det blir laget mat i utstillingskjøkkenet på IKEA. Man kan kjenne duften av kanel og bananer på lang avstand, noe som tydeligvis tiltrekker mennesker.

– Vi må ha mer boller, mamma, roper Oskar og springer mot moren sin med et tomt brett, som for en liten stund siden var full av nybakte bananboller.

Nygård Havre svarer sønnen med at de må vente på at bollene som står i ovnen må

bli ferdige, før de kan dele ut flere. Det går stadig brett med bananboller inn og ut av ovnen, så de besøkende på IKEA får hele tiden tilbud om nystekte og varme bananboller.

INSPIRASJON. På bordet ligger det en haug med bananskall, Nygård Havre forteller at de har brukt godt over 100 single bananer denne dagen. Det er derimot ikke bare familien Nygård Havre som har laget u

23. MAI 2017 B-MAGASINET

7

s

Samfunn Spis opp maten

KJØKKENSJEF. Oskar (8) er godt i gang med å lage flere bananboller, her tilføyer han kakao, for å gi bollene en god og saftig smak.

HEISANN. Søskenparet, Oskar (8) og Matilde (11), tar godt i mot kundene på IKEA denne dagen.

8

B-MAGASINET 23. MAI 2017

IVRIG. Oskar (8) kan være litt ivrig når han baker, men han er flink til å høre med moren sin om det han gjør er rett.

alle bollene denne dagen.

– De som har vært her ser jo at det er slike ting en kan gjøre sammen med barna, som er veldig lett å gjøre. Det har også vært veldig mange barn her som har vært med på å bake, så det er en del ulike former og smaker på bollene nå, sier Nygård Havre og viser frem de ulike formene og fargene på bollene.

Hun legger også til at barna er veldig positive på å smake, selv om bananene er brune, da er det heller foreldrene som er litt skeptisk. Hun håper likevel at de blir mer bevist neste gang de skal kjøpe bananer på butikken.

– Matilde, når jeg er ferdig med å lage disse bollene, så vil jeg også dele ut litt boller, roper Oskar til søsteren sin som står og deler ut bollene til forbipasserende.

Oskar og Matilde har vært en stor inspirasjon for barna som har vært med foreldru

ene på IKEA denne dagen. Oskar forteller selv at han har prøvd å fortelle barna som har vært med på å bakt boller, at de må passe på at de ikke kaster så mye mat.

– Det er så kjekt å se hvor gøy Matilde og Oskar også synes dette er, de er jo og med å inspirere sine klasser og venner, og de barna som nå går forbi og ser at barna mine er med på å lage disse bollene. Det er jo utrolig viktig at en begynner så tidlig som mulig, sier hun, mens hun ser på barna sine og smiler.

Tidligere på dagen fikk Matilde og Oskar være med ned til kjøkkenet på IKEA. Der fikk de vite at restematen til de som spiser på IKEA blir gjort om til jord, ved å kompostere det. Dette kan en også gjøre hjemme ved å ha en kompostbinge ute i hagen eller på kjøkkenet.

– Mange som bor i byer, bor jo slik at de ikke har plass til en kompostbinge ute, og

da er en bokhasibøtte genialt, sier Nygård Havre og viser bilde av en bokhasibøtte, en liten kompostbinge som en kan ha stående på kjøkkenet.

Et annet problem for de som bor i byer er at en kanskje ikke har noe hage å bruke joden en får da komposten er ferdig kompostert. Hun forteller at det da kan være lurt å ha en avtale med noen som har en hage, slik at de har en plass der en kan bruke jorden en får av komposteringen.

– Selv om en er flinke til å ikke ha noe særlig matsvinn i heimen, så vil en alltid ha litt, for eksempel skall fra grønnsaker eller skalker. Ved å kompostere matavfallet blir det jo enda mindre matavfall, og det at en kan bruke matavfallet til en resurs er jo kjempe bra, sier hun og smiler.

Ifølge BIR sin nettside kan de gi komposttilskudd opp til 1000 kr hvis en vil starte med kompostering.

23. MAI 2017 B-MAGASINET

9

s

Samfunn Kompostering

BESTEVENNER. – Her er jeg og min bestevenn, sier Randi Hovgaard (69).

FRA MATAVFALL TIL JORD. I et lite rødt hus på Ask, en bygd i Askøy Kommune, bor 69 år gamle Randi Hovgaard, en natur og miljøbevisst dame. Hun har kompostert matavfallet sitt i over 40 år.

Hovgaard har tre voksne barn, og to barnebarn. Hun forteller at barnebarna hennes er en stor del av motivasjonen til å ta vare på miljøet og naturen.

– Vi kan ikke overlate en ødelagt jord til barna, det vil være fullstendig feil, sier hun og ser på bilder av barnebarna hun har hengende på veggen i stuen.

10

B-MAGASINET 23. MAI 2017

Hovgaard startet med kompostering da hun og mannen hennes, som dø av slag for 10 år siden, kjøpte huset på Ask tidelig på 70-tallet. Hovgaard og mannen hennes har alltid vært interessert i miljøet og naturen, så da de endelig hadde fått seg en stor hage, gikk de i full sving med å lage både kjøkkenhage og kompostbinge.

Man trenger en del kunnskap om hvordan man skal handtere en kompostbinge, og dette fikk også Hovgaard og mannen erfare da de først startet. Hun forteller at den første kompostbingen deres var delvis mislykket,

på grunn av at de ikke visste hva de skulle gjøre. Da de skulle tømme kompostbingen, fant de et lite musereir, og der lå det mange små rosa museunger. Museunger som ikke var større enn en negl.

Hovgaard er utdannet lærer, og har videreutdanning i organisasjon og ledelse. Nå er hun pensjonist, men har ikke planer om å slutte å jobbe riktig enda. Hun jobber som selvstendig næringsdrivende i et enkeltmanns foredrag, som heter Forever Living.

Der jobber hun med både helseprodukter og kosthold. Ungdomsskoleelever

Vi kan ikke overlate en ødelagt jord til barna, det vil være fullstendig feil.

Randi Hovgaard Pensjonist

som har behov for hjelp i matematikk, er velkommen hjem til Hovgaard, siden hun også jobber som privatlærer.

– Jeg er også leder for naturvernforbundet på Askøy. Der er jeg svært aktiv, sier hun.

EN SYND Å KASTE MAT. Matsvinnet til Hovgaard er minimalt. Hun kaster svært lite mat, og den maten hun ikke kan spise, komposterer hun. Ordet matsvinn provoserer henne, og mener at det er uanstendig og dumt å kaste mat.

Da Hovgaard vokste opp, var det en grov synd å kaste mat. Det var ingen som kastet mat som var spiselig. Man hadde mer kunnskap om hvordan man skulle ta vare på mat, noe som resulterte i at de svært sjeldent fikk noe mugg på seg.

– Matsvinnet er et stort problem, og det er noe vi er nødt til å få slutt på, sier hun fortvilet.

Da Hovgaard var en ung jente forsvant en viktig rolle i familien, nemlig husmoren.

Hun tenker tilbake på 70- tallet, da kvinnefriheten kom. Flere og flere kvinner startet å jobbe, noe som resulterte i at matbutikkene tok over matlagingen. Hun synes at kvinnefriheten er utrolig viktig, men at en også mistet noe viktig.

–Min mor hadde store kunnskaper om å tilberede mat og hvordan vi kan ta vare på mat. Folk i dag har det for travelt til å lage mat i fra bunnen av. De har for dårlig tid til å lage skikkelig hjemmelagd og sunn mat.

De mangler kunnskap om hva man ikke bør kaste i søppelet, sier 69 åringen.

Hovgaard henter barnebarna hennes i barnehagen og på skolen flere dager i

uken. Hun lar de få være med på å lage gode og sunne middager fra bunnen av.

Hun forteller om barnebarnet sitt på bare to år, men som er gammel nok til å forstå at hvis det er brødskorper eller noe annet til overs når de lager mat, så skal de kaste det i komposten.

– ”Det er mat til meitemarken,” pleier barnebarnet mitt å si. Når vi er ute i hagen, så skal han alltid bort for å sjekke hvordan det går med meitemarken, sier hun og ler.

KOMPOSTERING. På kjøkkenet ligger det eggeskall og eggekartonger strødd utover kjøkkenbordet. De ligger til tørk, forklarer Hovgaard. Eggeskallene er så holdbare og harde, og hun tar derfor og knuser eggeskallene. Deretter strør hun de direkte utover bedene, siden eggeskall gir fra seg næring. Barnebarna hennes elsker å knuse eggeskall, så de får alltid være med på knusingen.

– Skal vi gå ut å se på komposten?, spør hun. Hun tar med seg en liten bøtte med matavfall, som hun skal kaste i kompostbingen. u

23. MAI 2017 B-MAGASINET

11

s

Samfunn Kompostering

u Man hører regnet slå mot vinduet.

Hovgaard ser på temperaturstokken for å se hvor mye grader det er ute.

– 7 grader viser det, fortsatt litt kjølig ja, sier hun og tar på seg en stor og god jakke.

Utenfor huset hennes står det to kompostbinger opp mot veggen. Der samler hun matavfallet til seg selv og datteren, og gjør det om til jord og gjødsel til hagene deres.

– Jeg lar datteren min komme med matavfallet sitt til meg, slik at det også blir kompostert. Når komposten er ferdig, kommer hun og henter litt av jorden. Det å kompostere har vært en interesse i hele mitt voksne liv, og nå har det nesten blitt litt moderne.

Flere og flere begynner med det. Da jeg begynte så var det nesten ingen, sier hun.

Hovgaard løfter lokket på kompostbingen. Opp stiger det en varm damp med en duft av jord og våte kvister. Hun anbefaler å bruke en varmkompost, som vil si at man skal få en så høy temperatur i kompostbingen, at ugressfrø og skadelige bakterier blir drept. Hun forklarer prosessen steg for steg.

Først må en legge kvister i bunn, deretter tilfører man litt strø og papiraviser. Videre fyller du lagvis med matavfall og strø, støet skal være dødt materiale og tørt. Hun sier at det kan være tørkede blader eller oppkuttete kvister.

– Når du blander det sammen får du i

12

B-MAGASINET 23. MAI 2017

gang en prosess, som vil si at du får en høy temperatur. Da blir det ikke noe ekkel lukt, fluer eller bakterier oppi der, sier hun og tømmer matavfallet fra den lille bøtten oppi kompostbingen.

Det er en viktig regel å tenke på før man kaster noe i kompostbingen. Ingenting skal være større enn et egg. Har man en dårlig tomat, må man dele den i to før man hiver den i kompostbingen. Aske fra ovnen skal man ikke kaste i kompostbingen, men heller ta det direkte ut i bedene. Asken er næringsrikt, forklare hun.

Eggekartongene fra kjøkkenet har hun også tatt med seg. Den river hun opp i små biter og strør det utover komposten. Hun avslutter med litt strø, så er hun fornøyd.

– Det var det, det tok jo ikke noe lang tid, eller hva? Det er ikke mye arbeid. Når du står på kjøkkenet og skreller en gulrot, så er det ikke noe mer arbeid å hive det i kompostboksen eller i restavfallet. Det er noen minutter i løpet av uken, men du må jo få det inn i rutinen. Det lønner seg på så mange måter. Du sparer miljøet og det er økonomisk, med tanke på at man får så lite matavfall, og har derfor ikke behov for at BIR skal komme og hente søppelet så ofte, sier hun og smiler.

Hun løfter lokket på den andre komposten som står ved siden av. Hun begynner å røre

litt rundt i komposten, for å vise frem meitemarken. Hun forklarer at de gjemmer seg litt, så hun må røre litt ekstra for at man skal få øye på dem. Meitemarken er et resultat på at prosessen er ferdig, og at alt er blitt gjort rett. Meitemarken kommer opp fra bakken og kommer seg inn under kompostbingen.

Hun sier at meitemarken er gull verdt.

– Dette med å kompostere kan jo virke litt sært og spesielt, men en går bare litt tilbake til slik det var før i tiden, dette er jo ikke noe nytt. Vi er jo egentlig ikke noe rare mennesker, men vi husker bare hvordan det var før i tiden, og vil heller ha det, sier hun og smiler, mens hun legger ned lokket på kompostbingen.

Hun går videre for å vise frem urtebedene sine og bærbuskene hennes. I urtebedene har hun både vårløk, persille, timian og hvitløk. På toppen kan en se de knuste eggeskallene, som hun og barnebarna har strødd utover. Hun peker på noen nakne busker som står i hagen, og forteller at der skal det komme rips og bringebær.

– Matsvinnet er et ganske stort problem som få egentlig gjør noe med, det blir bare veldig mye prat. Heldigvis er det flere organisasjoner som jobber for å få et bedre miljø, Framtiden i våre hender er en av dem, sier Hovgaard.

MEITEMARK. Her er meitemarkene fra komposten til Randi Hovgaard (69). Dukker meitemarkene opp, betyr det at kompostprosessen er ferdig.

23. MAI 2017 B-MAGASINET

13

s

Samfunn Kompostering

EGGESKALL. Eggeskallet ligger strødd utover hvert eneste urtebed i hagen.

I FULL SVING. Randi Hovgaard (69) må røre godt i kompostbingen, for at prosessen skal fortsette.

14

B-MAGASINET 23. MAI 2017

KOMPOSTBINGE. Den grønne komposbingen til venstre, står fortsatt til modning. Mens den blå til høyre, er prosessen ferdig, og komposten er klar til bruk.

MATAVFALL. Her er komposten som fortsatt står til modning. Det har blitt kastet både bananskall og oppklippte tulipaner i komposten.

23. MAI 2017 B-MAGASINET

15

s

Samfunn Dumpster diving

MATJAKT. Her står to fornøyde venninner, Synnøve Beitnes (23) og Synne Bjørnsen (22), etter en vellykket dumpster dive.

FRAMTIDEN I VÅRE HENDER. Synnøve Beitnes (23) fra Jessheim, flyttet til Bergen i 2015 for å studere Geografi.

Siden da har hun vært frivillig hos organisasjonen Framtiden i våre hender.

Inne på en liten og intim kafé i Bergen, Chaos, sitter Beitnes og forteller om da hun valgte å begynne i organisasjonen. Hun hadde hørt om lokallaget i Bergen før hun flyttet, og hun visste at organisasjonen delte samme syn som henne på verden og hennes verdier. Beitnes ville også trives i sin nye by, og ville derfor binde seg til noe, ta på seg ansvar og ha litt eierskap til livet hennes i Bergen.

Det er fullt av folk inne på den lille kafeen, folk som sitter og nipper litt i kaffen og spiser en saftig og god gulrotkake. Støynivået er høyt, så man må nesten rope litt til hverandre hvis man skal snakke sammen.

Beitnes forteller at organisasjonen jobber aktivt med å få folk til å forstå hvor stort problem matsvinn er. Ifølge en beregning gjort av Framtiden i våre hender, vil matsvinnet i Norge tilsvare klimagassutslippene til 365 000 biler, og at maten en kaster

16

B-MAGASINET 23. MAI 2017

kunne ha mettet 900 000 mennesker.

– Matsvinn er jo spiselig mat som er blitt kastet, men matsvinn er også mat som vi lar gå ut på dato. Motargument kan jo også være at man bruker matsvinn på biogass, energiproduksjon eller til dyrefor. Da er det på en måte legitimert, men det kan vi jo også problematisere videre. Vi kan ikke skape andre næringer som er avhengig av matsvinnet til oss mennesker, det blir jo helt feil, sier hun og rister fortvilet på hodet.

Hun skjenker vann i et glass og tar seg en slurk før hun forklarer at hvis matsvinn var et land, så ville det vært det tredje største forurensende landet etter USA og Kina.

– Det er jo enormt. Det er mange problemer med matsvinn, og en ting er jo klimaet.

Det er ekstremt mye sløsing av energi, og det gir et veldig stort CO2 avtrykk. Mat har også reist verden rundt for at vi skal kjøpe maten, for så å kaste det rett i søppelet. Vi kaster næring og kalorier som kunne ha mettet folk som sulter. I Norge kastes det mest blant forbrukerne. Vi kan jo også trekke inn hvilke verdier og holdninger mennesker i Norge er på mat, sier hun.

DUMPSTER DIVING, søppeldykking eller som noen liker å kalle det for, skrallerne, er når du leter etter spiselig mat i butikkene eller restauranter sitt søppel. Mat som er gått ut på dato, men som fortatt er like godt. Framtiden i våre hender inviterer ofte på noe som de kaller for dumpstermiddager. Beitnes forklarer at de går til ulike butikker for å høre om de har noe mat de kan få, som butikken egentlig skal kaste i søppelet. Denne maten lager de middag av, og serverer det til de som vil ha.

– Det kommer en del folk, alt i fra 60-80 personer. Det blir også holdt foredrag og musikk utover kvelden, veldig koselig. Vi har i hvert fall en slik middag i semesteret, sier Beitnes og viser noen bilder fra en av dumpstermiddagene til organisasjonen.

Det blir stadig flere og flere som driver med dumpster diving. En gruppe på Facebook, som heter Friganere/ Dumpster Diving, har over 5000 medlemmer. På gruppen spør folk om råd og legger ut bilder av fangsten deres. Det kanskje ikke alle er klar over er at det ikke er lovlig å ta mat i fra butikken eller restauranten sitt søppel.

– Dumpster Diving er å regne som tyveri

Denne pølsepakken er gått ut på dato, men den ser fortsatt helt fin ut.

Synnøve Beitnes Student og frivillig hos Fremtiden i våre hender og er derfor straffbart, på samme måte som å stjele dumpet PC- utstyr fra containere hos Lefdal eller nedfallsfrukt fra naboens hage. Politiet har etter politilovens § 2 nr.3 blant annet som oppgave å avdekke og stanse kriminell virksomhet og forfølge straffbare forhold. Politiet bør bortvise personer de kommer over mens de dykker i bosset. Fordi forholdet faktisk er straffbart og innebærer en form for integritetskrenkelse overfor butikkene. Det er ikke sikkert at et anmeldt forhold for å stjele kastet mat vil bli strafforfulgt, men det kan stille seg annerledes dersom dette skulle bre om seg og bli et ordensproblem, sier politiinspektøren ved Vest politidistrikt, Rune Malt.

Beitnes sier at hun er klar over at det å gå i søppelet til butikker og restauranter ikke er lovlig, men akkurat det tenker hun ikke så mye på.

– I starten følte jeg at jeg gjorde noe skikkelig alvorlig, jeg prøvde å gjemme meg og håpte at folk ikke så meg, men nå har jeg på en måte bryt de barrierene. Jeg tenker også at selv om man hadde blitt ført bort av politiet eller de ansatte hadde kommet ut, så hadde det ikke gjort meg noe, for jeg gjør det for en god sak, sier Beitnes og smiler lurt. Hun forteller videre at hun aldri har blitt sendt bort av noen ansatte eller blitt oppdaget av politiet.

Beitnes startet med dumpster diving da hun gikk på Sund folkehøgskole for snart 4 år siden. Det var da hun fikk øynene opp for hvor mye spiselig mat som faktisk ble kastet rett i søppelet, og bestemte seg for at hun ville fortsette med å redde spiselig mat. Da hun begynte hos Framtiden i våre hender fikk hun se at også de drev mye med å dumpster dive, så da var det enkelt for henne å fortsette. Hun synes det er ekkelt med all maten som blir kastet, og at det derfor har blitt en liten aksjon mot matkasting.

PÅ SKATTEJAKT. Det er mandag 3. april

2017, og klokken har passert 21.00. Beitnes og venninnen, Synne Bjørnsen (22), er på vei til Coop Prix i Sandviken for å lete etter mat i søppelcontaineren utenfor butikken.

Med seg har de hver sin sekk på ryggen, som de skal samle maten de finner i. Da de runder hjørnet til butikken, står det allerede to personer som er halvveis nedi containeren på let etter mat.

– Se der ja, skal vi bare gå bort til de, så de ikke tror at vi dømmer de?, sier Beitnes og begynner å gå bort til containeren.

Da studentene nærmer seg søppelcontaineren forsvinner de to andre ganske raskt.

Det er åpenbart flere og flere som bryter litt barrierer og grenser for å lete etter spiselig mat i søppelet. Det er blitt mørkt ute, men på grunn av lysene fra butikken så er jentene fortsatt godt synlige for forbipasserende. De bruker flittig mobiltelefonene sine som lommelykter. De forklarer at det er viktig med godt nok lys, slik at de får se om maten faktisk er spiselig eller ikke.

– Jeg blir ikke flau lenger, noe jeg ble i starten, men nå har jeg gjort det så mange ganger. Jeg søker derimot ikke øyekontakt med personene som går forbi, for jeg vet jo at de sikkert ser på meg, men heldigvis så sier de som oftest ikke noe. Det var jeg skikkelig redd for i begynnelsen, så da ville jeg gå midt på natten når det ikke var noen folk, sier Beitnes og ler.

Jentene slenger seg over søppelspannkanten for å nå ned til maten som ligger i bunn.

– Åh, jeg ser druer, mange druepakker!

Og noe tortolini greier eller pesto, hva er det? Ser det bra ut?, spør en ivrig Bjørnsen.

I løpet av tiden de leter er det mange personer som går ut og inn, og forbi butikken.

Det fleste kaster et blikk bort og smiler.

Jentene viser ikke en antydning til at de bryr seg om alle blikkene de får. Beitnes forteller om en gang hun var og dumpstret alene, da en mann plutselig dukket opp ved

siden av henne. Mannen hadde spurt henne om hun ville ha flaskene han egentlig hadde tenkt til å pante. Hun sier at hun ble helt sjokkert, og at hun ikke klarte å skjønne hvorfor han hadde spurt henne om det. Etter en liten stund gikk det opp for henne, og at det kanskje ikke var så rart når man ser en ung jente halvveis oppi en søppelbøtte på let etter mat.

I søppelet finner de utrolig mange agurker og biolaer med smak av granatepler og bringebær. Jentene forteller at biola er et svært sjeldent funn, og de kaller det for en luksusvare. Bjørnsen tar opp en appelsin med mugg på seg og forteller at denne hadde hun ikke tatt med seg hjem for og spist.

Noe av det som blir kastet, blir jo kastet av en grunn.

– Denne pølsepakken er gått ut på dato for noen dager siden, men den ser jo helt fin ut. Jeg kan jo lukte på den når jeg kommer hjem, så ser jeg om jeg kan spise den, sier Beitnes, mens hun snur og vender på en grillpølsepakke fra Gilde.

Begge jentene må ofte tørke seg på klærne sine. Hansker har de ikke brukt siden de første gangene de dumpstret.

– Jeg pleier å vaske meg godt når jeg kommer hjem. I begynnelsen var jeg veldig forsiktig, og brukte derfor hansker. Etter hvert så bryter du ned flere og flere barrierer, veldig gøy egentlig. Det er derimot lurt å ha på seg en regnjakke eller noen klær du ikke bryr deg så mye om, for det kan bli litt møkkete, sier Beitnes og viser frem noen flekker som hun allerede har fått på jakken sin.

Studentene har en del blandede følelser mens de leter etter mat, på den ene siden siden blir de veldig glad, men på den andre siden blir de lei seg. Framtiden i våre hender startet høsten 2016 med en underskriftskampanje for å få en matkastelov i Norge, en underskriftskampanje som i dag har over 25.000 underskrifter. u

23. MAI 2017 B-MAGASINET

17

s

Samfunn Dumpster diving

MØKKETE. - En må tåle å bli litt møkkete på både hender og klær, sier Synnøve Beitnes (23).

De vil ha en lov som pålegger butikkene til å gi bort spiselig mat, istedenfor å kaste den. KRF foreslo høsten 2016 en matkastelov, for å redusere matsvinnet og klimagassutslippene, og nå har Stortinget vedtatt utredning av en matkastelov.

– Man blir jo alltid så glad når vi finner god og brukende mat, men samtidig så er det jo helt forferdelig. Dette er spiselig mat som er blitt kastet i søppelet, og det er jo helt feil. For felleskapets beste u

18

B-MAGASINET 23. MAI 2017

er det så klart best at det ikke er mulig å dumpstre. Det blir spennende å se hva som skjer videre angående en matkastelov, sier Bjørnsen.

I søppelet finner de utrolig mye mat, mat som er gått ut på dato, men også mat som ikke går ut på dato før om noen dager. Oppi all letingen passer de også på at de ikke tar med seg for mye. De forklarer at de vil ikke ende opp med for mye mat hjemme, som de da kanskje er nødt til å kaste selv. Da vil de

heller la det ligge til noen andre som også vil ha det. Beitnes sier at det har hendt noen ganger at de blir litt for ivrige, men at de da har mange venner som gladelig hjelper de med å spise opp.

– Det hender jo at en går litt bananas, spesielt med bananer, sier Bjørnsen.

Flere av varene de plukker opp fra containeren har hull i seg, eller fått vakuumslepp. De begynner da å lukte og se på om maten kan være spiselig. De forklarer

at sansene er det viktigste en har når man skal på dumpster jakt.

– Vi tar jo ikke med oss hva som helst.

Vi kjenner alltid etter på meieriproduktene om hvor lenge de kan ha vært i søppelet, om det er varmt eller kaldt. Det er veldig sjeldent at jeg kommer hjem og maten jeg har tatt med ikke er spisende. Det skjer vel egentlig stort sett bare med avocado, for den vet du nesten ikke om er dårlig før du skjærer den i to, sier Bjørnsen.

– Jeg kaster heller nesten ikke noe mat.

Jeg spiser veldig mye mat som andre ikke ville spist, legger Beitnes til og drar opp en smågodt pose fra søppelcontaineren.

– Jeg fant smågodt, roper Beitnes og smiler fra øre til øre.

– Jeg er kanskje litt naiv på dette, men jeg satser på at det går bra, sier hun, mens hun tar seg en sjokolade. Bjørnsen forteller at det kan være smågodt som har vært på golvet, som de har kastet. Dette vet hun av

erfaringer fra å ha jobbet i matbutikk tidligere. Beitnes tar derfor og legger tilbake smågodtposen, men ikke før hun har tatt seg en til sjokolade.

Begge jentene har tidligere levd på maten de har funnet i søppelet. For over et år siden levde Bjørnsen på mat hun fant i søppelet i over to måneder. Hun forteller at det var en butikk rett ved siden av der hun bodde, som kastet veldig mye mat. u

23. MAI 2017 B-MAGASINET

19

s

Samfunn Dumpster diving

Ta vare på maten, den er gull verdt.

Anne Marie Schrøder Kommunikasjonssjef i Matvett

Hun ville derfor se om det var mulig å bare leve av å spise denne maten, og det gjorde det, i hvert fall i en periode.

– Det ble litt slitsomt etter hvert, for jeg gikk og dumpstret nesten hver kveld, men det viser jo at det er mulig å leve på maten man finner. En sparer jo også en del penger, som kommer godt med når du er student, sier Bjørnsen.

– Dette gjorde jeg også, i fjor høst, da ble det litt som en jobb, sier Beitnes, mens hun og Bjørnsen fordeler maten seg imellom.

Da de holder på å pakke maten i sekkene, kommer det plutselig noen ansatte ut fra bakdøren for å ta deg en røyk. De ansatte sier ingenting, og det gjør heller ikke Beitnes og Bjørnsen. De tar sekkene på ryggen og ser fort etter om de har etterlatt seg noe rot og søppel. u

MAT ER GULL VERDT. Forbrukerne selv kan være en del av årsaken til at en butikk hiver så mye spiselig mat i søppelet, dette mener Anne Marie Schrøder, kommunikasjonssjef i Matvett, som er mat og serveringsbransjens selskap for å forebygge og redusere matsvinn i Norge.

– Som forbruker er en også ansvarlig for matsvinnet i en butikk, ved å alltid for ek-

20

B-MAGASINET 23. MAI 2017

sempel ta de varene med lengst dago, legge igjen single bananer, eller at du tar noe ut av en kjøledisk for så å sette varen en annen plass, på grunn av at du har ombestemt deg, sier hun.

Anne Marie Schrøder sitter på kontoret sitt i NHO- bygget på Majorstuen i Oslo.

Hun forklarer at Matvett er eid av bransjeorganisasjonene som organiserer både matindustribedriftene, dagligvarehandel og serveringsbransjen.

– Det vil si hoteller, restauranter, kantiner og servicehandel. Egentlig så omfatter vi meste parten av de som produserer og tilbyr mat til forbrukerne, men ikke primærnæring, altså blå og grønn sektor på bonde og fiske leddet. Vi ha jobbet med dette nå i seks år, først ble det startet et prosjekt, som heter ForMat-prosjektet, som så har gått over til fast drift med Matvett, men Matvett har altså drevet dette prosjektet hele veien, sier hun.

ForMat-prosjektet handlet om kartlegging, tiltak, kommunikasjon og formidling av resultater. Schrøder føler at hun har vært med på å bidra til å sette matsvinn på agendaen i Norge. Hun forklarer at da de startet med dette arbeidet for seks år siden, så var det nesten ingen som snakket om matsvinn.

Det var heller ikke noen som var villige til å prise ned eller snakke om at en hadde matsvinn, så hun synes at det har vært et langt stykke modningsarbeid. Nå derimot vil alle ha en bit av begrepet, og ta eierskap, noe hun synes er utrolig bra.

Hun legger også til at selv om matsvinnet hos forbrukerne ikke er matbransjen sitt ansvar, har Matvett likevel valgt å kartlegge svinnet også ut mot forbrukerne, siden det er så stort. I følge ForMat-prosjektets sluttrapport for 2015, viser det at forbrukerne kastet 217 480 tonn matsvinn, og det som blir kastet mest av er gryte- og tallerkenrester, frukt og grønnsaker.

– Vi forbrukere kjøper for mye og lager for mye mat, og forsyner oss for mye. Vi må lære oss å planlegge livene våre litt bedre.

Måten vi lever på i dag, påvirker jo hvordan barna våre får det. Det tror jeg er en sterk måte å påvirke andre på. Vi kan ikke fortsette å gjøre det vi gjør i dag, for vi er med på å endre verden. Det er viktig at en ikke bare fokuserer på at en ikke skal kaste, men hvordan skal en klare å oppbevare maten riktig. Ta vare på maten, den er gull verdt, sier Schrøder. u

UTGÅTT PÅ DATO. Søppelcontaineren var full av mat som var blitt kastet. Mye av maten hadde ikke embalasje på seg, noe som gjør at de som dumpster diver er skeptisk til å ta det med seg hjem.

FANGSTEN. Dette ble kveldens fangst til studentene etter en tur i søppelcontaineren, Synnøve Beitnes (23) og Synne Bjørnsen (22).

23. MAI 2017 B-MAGASINET

21

9 matvettregler 1. Planlegg innkjøpene dine og bruk handleliste.

2. Rydd i kjøleskapet, så du vet hva du har.

3. Oppbevar maten din riktig.

Husk at fisk og kjøtt må ha det kaldere enn grønnsaker.

Hva kan du legge i kompostbingen?

- Kjøtt- og fiskerester - Egge- og rekeskall - Brød- og kakerester - Saus-, suppe- og grøtrester - Te- og kaffeposer med grut - Grønnsakrester og -skrell - Andre matrester - Tørkepapir og papirservietter - Eggkartong

Hva kan du bruke som strø?

- Halm, løv, barnåler og kongler - Greiner og kvister (må kvernes opp) - Små mengder gress/ugress - Bark, visne blomster - Grillkullrester - Sag-og høvelspon (av uimpregn ert virke)

Hva skal du IKKE legge i kompostbingen?

- Store bein - Store mengder gress - Grovt treverk - Uoppdelte matvarer - Engangsbleier - Olje- og løsemiddelholdig avfall - Sot - Sigarettaske og -stumper - Kattesand - Støvsugerposer - Plast - Jord - Melkekartonger - Aske - Sag- og høvelspon av trykkimpregnertert virke.

- Andre stoffer som er giftige eller ikke nedbrytbare.

Kilde: BIR.no

4. Bruk sansene dine. Ikke kast mat selv om den har gått ut på dato. Se, lukt, smak for å sjekke.

5. Avkjøl maten raskt og frys eller legg i kjøleskapet det du har til overs.

6. Oppbevar rester i tette bokser.

7. Frys brød som ikke skal spises neste dag.

8. La torsdag være “restetorsdag”. Bruk opp rester av råvarer og av ferdige retter før du handler ny mat til helgen.

9. Husk at slapp salat blir som ny etter et isbad og at bløte tomater kan brukes i en tomatsaus.

Kilde: Matvett.no