nr 2/2024
Et magasin fra migreneskolen.no
Smerte, stress og søvn:
Tre faktorer som påvirker migrene
Hvilken sovestilling er best ved migrene?
Hva skjer i kroppen ved et migreneanfall?
Vestibulær migrene: Når verden snurrer
Magasinet MIGRENE er produsert av helsekommunikasjonsbyrået Artell Kommunikasjon med støtte fra Teva Norway
Forsidefoto: Fotograf Irene S. Lunde
Hvilken sovestilling er best ved migrene?
Hva skjer i kroppen ved et migreneanfall?
Småstoff
Hjertelig velkommen til den åttende utgaven av MIGRENE. I dette magasinet vil du finne artikler, intervjuer og nyttig stoff om tilstanden som rammer så mange nordmenn. Hovedtemaet denne gangen er hvordan smerte, stress og søvn påvirker hverandre – og hvordan dette igjen påvirker migrene. Vi har snakket med Henrik Børsting Jacobsen, førsteamanuensis i psykologi, psykologspesialist og leder for the Mind-Body Lab ved UiO. Henrik er opptatt av at vi ikke skal stresse mindre, men stresse riktig. Han forteller også om interessante studier om smerter og deler gode råd for å håndtere stress og søvn.
Og apropos søvn – fysioterapeut Martin Hansen forteller oss hvilken sovestilling som fungerer best ved migrene og hva du bør tenke på når du velger pute.
At migrene er mer enn bare hodepine vet vi godt – men hva skjer egentlig i kroppen ved migreneanfall? Karl Bjørnar Alstadhaug, professor og overlege på nevrologisk avdeling ved Nordlandssykehuset, deler av sin kunnskap, og er tydelig på én ting: – Det som skjer i kroppen er et resultat av det som skjer i hodet.
På side tretten kan du lære om vestibulær migrene. En tilstand som gir anfallsvis svimmelhet i tillegg til andre migrenetrekk, gjerne kvalme. Stine Vergedal Enkerlin fikk diagnosen for tre år siden. Hun beskriver at hun kunne gå som om hun var veldig beruset, selv om hun ikke hadde rørt alkohol.
Vil du vite mer om migrene, kan du besøke nettsiden vår: www.migreneskolen.no. Her vil du finne relevant informasjon, videointervjuer, Migrenepodden og mye mer.
Riktig god lesning!
Henriks beste måte å håndtere stress på er å ta en tur i skogen med hunden.
Hva vet vi om hvordan smerte, stress og søvn påvirker hverandre, og hvordan dette igjen påvirker migrene? Henrik Børsting Jacobsen deler råd for hvordan vi kan håndtere stress og søvn bedre.
Henrik Børsting Jacobsen er førsteamanuensis i psykologi, psykologspesialist og leder for the Mind-Body lab ved Universitetet i Oslo (UiO). Henrik har de ti siste årene forsket og drevet klinisk behandling mot kronisk stress, tretthet og smerter.
– Stress er utrolig bra, men kan også være skadelig. Derfor må vi øve oss på å bruke det riktig, ikke ha mindre av det. Vi vil ha mer av det gode stresset og mindre av det dårlige, sier Henrik Børsting Jacobsen, førsteamanuensis i psykologi, psykologspesialist og leder for the Mind-Body Lab ved UiO.
På kort sikt hjelper stress kroppen vår med å håndtere utfordringer ved å frigjøre energi gjennom stresshormoner. Dette skjer for eksempel når vi opplever en fare. Hvis vi brekker foten og samtidig må løpe fra en bjørn, vil stressreaksjonen dempe smerten, slik at vi kan fokusere på å overleve. Denne umiddelbare responsen er avgjørende for å takle akutte, farlige situasjoner. Frigjøringen av ekstra energi vil også gjøre oss mer skjerpet i situasjoner der vi skal prestere, for eksempel på eksamen.
Men på lang sikt kan kronisk stress ha en motsatt effekt. Når stress blir vedvarende, begynner det å påvirke nervesystemet vårt på måter som gjør oss mer sårbare for smerte. Dette skjer blant annet ved at stresshormoner endrer antallet mottakere i nervesystemet som responderer på smertesignaler. Kroppen kan etter hvert bli overfølsom, og smerter kan oppleves sterkere og hyppigere. I tillegg kan kronisk stress føre til betennelsestilstander i kroppen, som igjen kan forsterke smerte.
For mennesker med migrene betyr dette at stress kan være en trigger for migreneanfall. Når stresshormonene er høye, blir hjernen mer effektiv til å
sende ut smertesignaler, og kroppen forbereder seg på fare. Denne “trusselsignaliseringen” gjør at smerten får større plass i opplevelsen, noe som kan forsterke migreneanfallet.
Søvnens avgjørende rolle
– Søvn er den store regulatoren. Søvn er en av de viktigste faktorene for å regulere stress og smerte. God søvn gjør at vi tåler stress og ubehag bedre, mens dårlig søvn kan gjøre oss mer mottakelige for smerte, sier Henrik. Han legger til at studier har vist at spesielt kvinner kan oppleve økt følsomhet for smerte hvis de sover lite.
Han forteller at de fleste som strever med søvn har insomni, altså problemer med å sovne, problemer med at de våkner mye om natta eller problemer med at de våkner veldig tidlig om morgenen uten å sovne igjen. Henrik anbefaler kognitiv terapi for insomni. Det er en god og effektiv behandling for denne type søvnproblemer.
– God søvn er viktig. Søvn er på en måte bindeleddet mellom det vi opplever og vår evne til å håndtere det. Derfor henger smerte, stress og søvn tett sammen.
Forts. neste side.
Henrik har mange års klinisk erfaring med smerter.
– Det som går igjen hos mennesker med migrene er frykten for smerte.
Stress, søvn og migrene: En ond sirkel
Når vi ser på hvordan stress og søvn henger sammen med smerte, blir det tydelig at mange migrenepasienter befinner seg i en ond sirkel. Stress fører til dårlig søvn, som igjen gjør kroppen mer sensitiv for smerte.
Den økte smertesensitiviteten kan utløse migreneanfall, som igjen øker stressnivået og forstyrrer søvnen ytterligere.
I tillegg er smerte i seg selv en stressfaktor. Når man allerede har vondt, kan kroppen oppleve dette som en trussel, og stressnivået øker. Dette gjør at smerten avler mer smerte, noe som kan gjøre migreneanfallene mer langvarige og intense.
Hjernens forventninger påvirker smerter
Henrik mener en av de største omveltningene i dagens vitenskap er at forventninger og følelser har fått en helt sentral plass i å forstå stress og smerte.
– Tidligere har man tenkt at man har en skade eller en
årsak til hvorfor man har vondt, og så kan forventninger og følelser hjelpe deg til å leve bedre med den skaden. I dag mener mange innen vitenskapen at hjernens forventninger er nøkkelen til hvorfor man opplever
Forventninger er nøkkelen til hvorfor man opplever smerte
smerte. Som ved all vitenskap er det uenighet. Men jeg mener at den nyeste forskningen viser at smertealarmen vår ikke opererer som et varslingssystem som reagerer på noe, som for eksempel at smerte kommer som et resultat av en skade. Derimot operer smertealarmen vår som et varslingssystem i forkant av en forventet smerte i en gitt situasjon, forklarer Henrik. Han gir et eksempel relatert til migrene:
Ikke stress mindre, stress riktig
Det er en vanlig oppfatning at stress kan være skadelig eller problematisk, men det er bare en del av bildet. Frigjøringen av energi gjennom stresshormoner hjelper oss like mye som det hindrer oss. Uten stress hadde vi ikke hatt utvikling. Stress setter oss i stand til å ta utfordringer, som vil gi nye evner til å takle stress og ubehag.
Legg merke til hva som stresser deg
Er det spesifikke situasjoner, relasjoner eller oppgaver som gjør deg stresset? Dette vil fortelle deg hva som betyr noe for deg.
Hvis noe er viktig for deg, er det mer sårbart, men det er også en kilde til mer vekst.
–
Hvis du for eksempel har hatt kraftig migrene etter en treningsøkt, kan hjernen din forvente at dette skjer igjen ved neste trening, og utløse smerte som en slags “førevar”reaksjon.
Dette betyr at smerte kan oppstå selv uten skade og at hjernens forventninger spiller en stor rolle.
– Fravær av skade betyr ikke at smerten er uekte. Men vi tror at denne måten å forstå smerte på vil trenge nye behandlingsmetoder, for her handler det om forventninger mer enn en fysisk skade.
Vagusnervestimulering
Kan økt aktivering av vagusnerven ved hjelp av meditativ pusting og elektrisk vagusnervestimulering ha effekt på smerte og velvære hos mennesker med kronisk utbredt smerte? Det lurte Henrik og forskningsteamet hans på da de satte i gang ett fireårig langt studie i 2017.
Vagusnerven sender signaler fram og tilbake mellom hjernen og kroppen – som en slags budbringer,
Ha flere mestringsstrategier for stress
Mange av oss tyr til den samme mestringsstrategienen hver gang vi opplever stress, men det er ikke alltid denne strategien passer eller fungerer. Utforsk nye måter å håndtere stresset på – det kan være trening, en tur i skogen, meditasjon eller å snakke med en venn om følelsene dine.
Ha gode søvnrutiner
Når det kommer til søvn, er gode rutiner nøkkelen. Sørg for å unngå skjermbruk, koffein og tunge måltider de siste timene før leggetid. Det kan også være nyttig å stå opp til samme tid hver dag, uavhengig av hvor mye du har sovet. Søvnmønsteret, eller rytmen, er viktigere enn antall timer du sover.
forklarer Henrik. Når vagusnerven er aktivert fungerer den som vårt eget smertereguleringssystem.
I studien så man effekt på kroniske smerter både ved bruk av meditativ pusting med fokus på pusteteknikk og stimulering av vagusnerven ved hjelp av en liten elektronisk enhet som sender små, svake elektriske impulser inn i øret.
Henrik har tro på stimulering av vagusnerven og jobber derfor med å utvikle en egen elektronisk enhet sammen med Universitetet i Oslo og designmiljøer i Norge for å finne bedre løsninger for fremtiden.
Kilder: Smerter og stress: Munk, A., Reme, S. E., & Jacobsen, H. B. (2021). What does CATS have to do with cancer? The cognitive activation theory of stress (CATS) forms the SURGE model of chronic postsurgical pain in women with breast cancer. Frontiers in Psychology, 12, 630422.
Smerter og generalisering av atferd: Eslinger, P. J., Anders, S., Ballarini, T. et al (2021). The neuroscience of social feelings: mechanisms of adaptive social functioning. Neuroscience & Biobehavioral Reviews, 128, 592620.
Vlaeyen, J. W., & Crombez, G. (2020). Behavioral conceptualization and treatment of chronic pain. Annual review of clinical psychology, 16(1), 187212.
TVNS (vagusnervestimulering): Costa, V., Gianlorenço, A. C., Andrade, M. F., Camargo, et al (2024). Transcutaneous vagus nerve stimulation effects on chronic pain: systematic review and metaanalysis. Pain Reports, 9(5), e1171.
Er det best å sove på ryggen, på siden eller på magen om du har migrene?
Og har valg av pute noe å si? De fleste bytter sovestilling i løpet av natten. For mennesker med migrene gjelder det å finne en utgangsstilling som oppleves behagelig, spesielt for nakke og kjeve. Neste steg er å finne roen i denne stillingen, forteller fysioterapeut Martin Hansen.
Best å sove på ryggen
– Å sove på ryggen mener jeg er den beste sovestillingen for mennesker med migrene, hodepine og nakkestivhet. Da får du den mest nøytrale stillingen, slik at rygg, nakke og hode får slappe av.
– Husk at å sove på ryggen ikke nødvendigvis er det beste for akkurat deg. Dersom det er ukomfortabelt for deg å sove på ryggen, er det bedre at du sover i en annen stilling.
Nest beste sovestilling
Den nest beste sovestillingen er å ligge på siden, mener Martin. I denne stillingen reduserer du muligheten for smerter og stivhet i øvre del av kroppen.
Vil du vite mer om sammenhengen mellom migrene og søvn?
Skann QR-koden og lytt til episode 2 av Migrenepodden:
Den verste sovestillingen
Å sove på magen gjør at du blir liggende i en anspent stilling som er spesielt uheldig for nakke, skuldre og rygg. Når du sover på magen er nakken ofte i rotasjon mot den ene siden, noe som lett kan føre til nakkestivhet.
Fosterstilling
Fosterstillingen kan gjøre at man blir mer anspent fordi skuldrene kommer opp og ryggen krummes. Om du foretrekker å sove i fosterstilling bør du unngå alt for krum rygg. Jo mer du får strukket ryggen ut, jo bedre for både kroppen og pusten.
Har valg av pute noe å si?
Ved valg av pute er målet å få en nøytral sovestilling som gjør at kroppen slapper av. Valg av pute blir en forlengelse av sovestilling, og man ønsker jo å ha en nøytral stilling, så puten er en viktig brikke her.
– Hvis du ligger på siden, trenger du en fastere pute for å holde hodet oppe. Ligger du på ryggen vil en medium fast pute være fordelaktig for å holde hodet oppe, men om du ligger på magen er det myk pute som gjelder.
– Hvis du sover på magen med en fast pute, vil hodet bli strukket bakover i en bøy som er uheldig for nakken. Det gjelder altså å finne en pute som bidrar til at du får en mest mulig nøytral sovestilling i den stillingen du faktisk sover i, avslutter Martin.
MARTINS SOVETIPS:
• Legg stor vekt på gode søvnrutiner.
• Når det gjelder sovestilling og hodepute, så ville jeg tatt utgangspunkt i det som du opplever som mest komfortabelt og som passer deg.
• Sov gjerne i et mørkt rom med kjøligere temperatur enn resten av huset, da er det lettere for kroppen å slappe av.
• Legg vekk grubletankene utenfor soverommet.
• Legg bort telefonen i god tid før du skal sove.
Martin Hansen, er fysioterapeut hos Atlet Fysio og deler sine erfaringer i denne artikkelen.
Migrene er mer enn bare hodepine. Det er en kompleks tilstand som påvirker hele kroppen, men Karl Bjørnar Alstadhaug, professor ved UiT og overlege på nevrologisk avdeling ved Nordlandssykehuset, er tydelig på én ting: – Det som skjer i kroppen er et resultat av det som skjer i hodet.
– Vi kjenner ikke alle mekanismene for hvorfor man får migrene, men det vi vet sikkert er at den store hode/ ansiktsnerven aktiveres ved migreneanfall. Vi vet også at blodårene i hjernehinnen aktiveres.
Det er uklart hva som utløser aktiveringen av nerven og dens forgreninger, men en rekke faktorer kan trigge anfall, som stress, for mye søvn, for lite søvn, hormonelle svingninger, dårlig kosthold, infeksjoner eller andre smerter. Dette betyr at både migreneanfallet og de utløsende faktorene påvirker hva som skjer i kroppen, forklarer Karl.
– Ved migreneanfall får man det vi kaller referert smerte. Typisk for den er at man får en veldig sterk sykdomsfølelse og en opplevelse av utmattelse. Man kan få litt lavere blodtrykk og noen får besvimelsestendenser. Svimmelhet og kvalme er vanlig.
– For å gjøre det ekstra komplisert, så er det jo slik at migrene ikke bare er en smertetilstand. Det skjer noe lenge før smerten kommer. Såkalte prodromalsymptomer, som opptrer før migrenehodepinen. Da kan man oppleve overfølsomhet for lys, lyd og lukt. Man kan også oppleve gjesping, hevelse i kroppen
og intens lyst på spesiell mat («craving»). Mye av dette skyldes ubalanse i nervesystemet, sier Karl.
Hvordan migreneanfall oppleves varierer fra person til person. Vi ser nærmere på noe av det som kan skje i kroppen ved migrene.
Det som skjer i kroppen er et resultat av det som skjer i hodet
Hodepine med og uten aura
Migrenehodepinen er det mest gjenkjennelige symptomet på migrene. Aura er en form for forvarsel som oppleves av omtrent en tredjedel av de med migrene. Vanlige aura-symptomer inkluderer synsforstyrrelser som blinkende lys eller sikk-sakk-mønstre. Noen kan også oppleve prikking eller nummenhet. Den starter gjerne i en hånd og så brer det seg oppover armen, til
ansiktet. Noen opplever talevansker som minner om afasi (vanskeligheter med å uttrykke tankene sine i ord og/eller med å forstå tale).
Overfølsomhet for lys, lyd og lukt
Migrene forårsaker ofte en overfølsomhet for sensoriske stimuli som lys, lyd og lukt. Dette skyldes at filtrene i hjernen, som normalt hjelper oss med å sortere bort unødvendig informasjon, svekkes under et anfall. Dette kan starte allerede før hodepinen kommer, i prodromalfasen, og kulminerer under selve anfallet. Mange opplever også overfølsomhet for berøring, noe som kan gjøre det ubehagelig å bli tatt på.
Nakkesmerter
Et annet vanlig symptom er nakkesmerter. Dette skyldes at signalene fra nakken og ansiktsnerven, som er aktivert ved migrene, er nært knyttet sammen i hjernen. Når migrene utløses, vil dette også forsterke nakkesmertene, som ofte forsvinner når anfallet behandles.
Fordøyelsessystemet
Fordøyelsen kan også påvirkes under et migreneanfall. Mange opplever kvalme, oppkast, eller problemer med både løs og hard mage. Dette er et resultat av ubalanse i det autonome nervesystemet, som regulerer kroppens indre funksjoner. Stress og smertesignaler fra hjernen påvirker fordøyelsessystemet og forverrer symptomene. Magesmerter er ikke uvanlig hos barn med migrene.
Nedstemthet
Ved migrene kan man oppleve nedstemthet, angst, uro og depresjonsfølelse. Dette kan være en direkte effekt av migrenens innvirkning på hjernens emosjonelle nettverk og en naturlig reaksjon på smerten og isolasjonen som kan følge med hyppige anfall.
Konsentrasjonsproblemer
Mange av hjernens nettverk er involvert når man får et migreneanfall. Det gjør at mye av hjernens kapasitet legges beslag på, noe som gjør at man kan oppleve konsentrasjonsproblemer. De fleste prosesser i hjernen når (heldigvis) ikke ens bevissthet, men smerte i seg selv har en gjennomtrengende kraft som virker «lammende» for en rekke kognitive funksjoner, som konsentrasjon.
Fatigue
Fatigue, eller utmattelse, er et grunnleggende trekk ved migrene. Det kan både være en trigger for migrene og en konsekvens av selve anfallet. Mange opplever en dyp fysisk og mental utmattelse som gjør det umulig å fungere normalt. Hvilke mekanismer som ligger til grunn for dette er uklart. Utmattelsen kan vedvare selv etter at hodepinen har gitt seg.
Karl Bjørnar Alstadhaug er professor ved UiT og overlege på nevrologisk avdeling ved Nordlandssykehuset
Kilder: Alstadhaug KB & Stovner LJ. Migreneboken en medisinsk og kulturhistorisk innføring. Bergen: Fagbokforlaget; 2011, 402 s.
… vanlige aura-symptomer
inkluderer synsforstyrrelser som blinkende lys eller sikk-sakk-mønstre?
Kilde: Karl Bjørnar Alstadhaug, professor ved UiT og overlege ved Nordlandssykehuset
Hvert år arrangeres den Nasjonale hodepinekonferansen i Trondheim. Her får helsepersonell med interesse for hodepinesykdommer siste nytt om behandling og forskning fra de fremste på feltet. Vi gleder oss over at man stadig får ny og viktig kunnskap om migrene og andre hodepinesykdommer.
Har du lest hovedartikkelen i denne utgaven og har lyst til å lære enda mer om stress, smerter og søvn? Sjekk ut boken «Gjengangerne – stress, smerter og søvn» skrevet av Henrik Børsting Jacobsen og Hans-Petter Jackobsen.
Arneberg
Forlag
Forskere fra NTNU og andre europeiske universitet har funnet ut at migrene starter ved søvn senteret i hjernen og at endringer i søvnmønsteret kan påvirke om man får et migreneanfall eller ikke.
Har du forslag til temaer vi bør skrive om eller ønsker å fortelle din egen historie, hører vi veldig gjerne fra deg. Du kan kontakte oss på: migreneskolen@artell.no
Pst. Følg oss på Facebook og Instagram!
Migreneskolen
Stine brenner for å synliggjøre og spre kunnskap om vestibulær migrene. Hun står bak Instagramprofilen @migraine.thoughts.
Stine Vergedal Enkerlin (34) lever med vestibulær migrene og deler sine erfaringer.
Vestibulær migrene er en underdiagnostisert tilstand som gir anfallsvis svimmelhet i tillegg til andre migrenetrekk, gjerne kvalme, forklarer nevrolog Marion Boldingh. Vi har tatt en prat med henne og med Stine som lever med vestibulær migrene.
– Vestibulær migrene er en av de vanligste årsakene til svimmelhetsanfall, forteller Marion og legger til at svimmelheten kan komme både før, under og etter hodepine. Man kan også ha anfall med svimmelhet uten hodepine.
– Omtrent alle med migrene har noe svimmelhet ved migreneanfall, men de med
Boldingh, nevrolog, Nevrologisk avdeling Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus
vestibulær migrene har anfallsvis svimmelhet av moderat til alvorlig grad. Anfallene varer fra noen minutter til flere dager, men noen timer er vanligst.
Stines historie
Stine Vergedal Enkerlin (34) var i midten av tjueårene da hun ble syk julen 2016. De neste fem årene var hun hos lege minst en gang i uka og brukte mye ressurser på private helsetjenester i jakten på riktig diagnose, samtidig som hun stadig ble dårligere. I flere år ble hun behandlet for krystallsyken, uten bedring, før diagnosen vestibulær migrene ble satt høsten 2021. @migraine.thoughts
• En av de vanligste årsakene til anfallsvis svimmelhet
• Underdiagnostisert tilstand
• 1 % av befolkningen har vestibulær migrene
• Kvinner rammes hyppigere enn menn
• Gjennomsnittlig debutalder er 44 år
Illustrasjonsfoto: Shutterstock
– Jeg opplevde veien til diagnosen som veldig lang og vanskelig. Jeg følte jeg ble en kasteball i helsevesenet og ble fortalt av flere leger at de ikke visste hva som feilet meg, at de ikke hadde hørt om noe slikt før, og at det jeg opplevde ikke var normalt. Dette gjorde at jeg etter noen år havnet i et spor hvor jeg opplevde at ingen kunne hjelpe meg, og utviklet angst, forteller Stine.
Stine forteller at livet endret seg drastisk da hun ble syk og at det har vært vanskelig å håndtere en så stor endring.
– Det har vært en lang sorgprosess. Jeg har vært så syk at jeg ikke har klart å gjøre de helt grunnleggende tingene, som å lage mat, vaske leiligheten, hente posten, lese bøker, møte venner og familie, eller ha en samtale som varer mer enn 10 minutter. Livet er så forandret at jeg føler jeg har blitt et annet menneske, sier Stine.
Anfallsvis svimmelhet og hypersensitive sanser
Anfallene av svimmelhet ved vestibulær migrene opp trer ulikt fra person til person. Det er vanligst med rotatorisk svimmelhet, altså der man opplever at omgivelsene snurrer rundt. Noen har nautisk svimmelhet, som gir følelsen av å være på en båt i
bølger. Å føle at man ramler av stolen, selv om man sitter helt stille er også noe flere med vestibulær migrene beskriver.
– Mennesker med vestibulær migrene kan ha hypersensitive sanser, ikke bare under anfall, men også mellom anfall. Derfor opplever en del pasienter svimmelhet ved hodebevegelser eller visuelle stimuli. De kan oppleve utmattelse og ha lav terskel for stress mellom anfall, forklarer Marion.
Vestibulær migrene er en av de vanligste årsakene til svimmelhetsanfall
For Stine føltes det som om verden snurret rundt henne mot venstre. Dette gjorde at hun skjente mot venstre når hun gikk. Hun var mye ustø og måtte holde seg fast eller støtte seg inntil veggen når hun gikk i trapper. Svimmelheten ble også mye verre i mørket, forklarer hun.
– Jeg kunne gå som om jeg var kjempefull, selv om jeg ikke hadde rørt alkohol, beskriver Stine og legger til at etter å ha fått riktig diagnose og hjelp av nevrolog har svimmelhet og andre symptomer blitt bedre.
De vanligste symptomene på vestibulær migrene
• Episodisk svimmelhet
• Kvalme
• Hodepine
• Overfølsomhet for lyd og lys
• Hypersensitive sanser
• Visuell aura
• Svekket hukommelse
• Svimmelhet kan være ledsaget av nystagmus (ufrivillige rytmiske øyebevegelser) og ustøhet
• Bilsyke er vanlig
Hvordan settes diagnosen vestibulær migrene?
Diagnosen settes på bakgrunn av pasientens sykehistorie og undersøkelser hos legen. Marion påpeker at det er viktig å utelukke andre årsaker til svimmel, for eksempel krystallsyken og Menière’s sykdom, derfor gjøres det gjerne bildediagnostikk av hjernen og man samarbeider med øre-neste-hals spesialist for å utelukke andre diagnoser.
Hva er årsaken til vestibulær migrene?
Vi vet ikke nøyaktig hva som er årsaken til vestibulær migrene, men tror at endret aktivering i hjernen spiller en viktig rolle. I tillegg kan gener og hormoner spille inn, som ved annen migrene.
Hva kan hjelpe mot vestibulær migrene?
Som ved andre typer migrene rådes mennesker med vestibulær migrene til å ha god søvnhygiene, passe på å spise og drikke nok, være i fysisk aktivitet og gjerne bruke avslapningsteknikker. Marion mener også at psykomotorisk fysioterapi kan være nyttig.
– Studier har vist at å regulere søvnvansker kan ha stor effekt for mennesker med vestibulær migrene, forklarer Marion. – Det finnes også noen studier som har sett på stimulering av vagusnerven. Dette roer ned det sympatiske nervesystemet og kan muligens være effektivt.
Hva skjer ved vestibulær rehabilitering?
Vestibulær rehabilitering er et øvelsesprogram for å helbrede eller lindre langvarige plager med svimmelhet. Det er i utgangspunktet utviklet for mennesker med vestibularisnevritt (virus på balansenerven), men også mennesker med vestibulær migrene kan ha nytte av dette.
– Vestibulær behandling kan ha god effekt for noen, men passer ikke for alle. Jeg anbefaler å snakke med en fysioterapeut eller kiropraktor om øvelser, eventuelt kan man prøve selvhjelpsprogrammet hos Norsk Helseinformatikk (NHI). Imidlertid er det viktig at legen din først har utelukket andre årsaker til svimmelheten, sier Marion.
Hva er prognosen ved vestibulær migrene?
– Min kliniske erfaring er at de aller fleste blir bedre av riktig behandling, avslutter Marion.
Skann QRkoden for å se om selvhjelpsprogrammet mot kronisk svimmelhet er noe for deg. Husk at andre årsaker til svimmelhet bør utelukkes først.
Kilder: Neuhauser HK et al, Migrainous vertigo Prevalence and impact on quality of life, Neurology 2006. Beh SC et al, The Spectrum of Vestibular Migraine: Clinical Features, Triggers, and Examination Findings, Headache 2019.
Solveig (45)
Bømlo
Solveig forteller mer om sin migrenehistorie på migreneskolen.no. Skann QR-koden for å lese.
For syv år siden fikk jeg diagnosen kronisk og komplisert migrene. Nesten over natta ble migrenen kronisk. Før dette hadde jeg vært plaget med episodisk migrene en til to ganger i måneden i over 15 år.
Migrene har snudd livet mitt helt opp ned. Fra å jobbe mye, studere og være svært aktiv på fritiden, ble alt forandret, både jobbmessig, i familielivet og sosialt. Flere av barna mine, som nå er voksne, har samme diagnose, så migrene har preget mye av hverdagen hjemme hos oss.
De første årene etter at migrenen ble kronisk, var jeg svært isolert og måtte sette det aller meste i livet på vent. Jeg greide ikke på noen måte å fungere normalt og var konstant utmattet.
Ved å lære å spille på lag med kroppen og ta hensyn til migrenen, er sykdommen blitt mye mer overkommelig å leve med. Det er ennå en lang vei å gå. Jeg må bruke mye tid på trening og tiltak i hverdagen for å holde meg så frisk som mulig. Det er rett og slett en ganske stor jobb i seg selv å ha kronisk migrene.
Et godt råd til andre med migrene, som jeg skulle ønske jeg selv hadde fått tidligere, er å ta migrenen på alvor. Jeg presset meg selv i mange år, og tok altfor lite hensyn til diagnosen. Og for all del – søk hjelp. Ikke gi deg før du finner noe som fungerer. Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde skjønt det litt før.
Moss
Første gang jeg hadde migreneanfall var i tenårene. Jeg fikk migrene med aura i forbindelse med at pappa bygde og malte huset, så malingslukten var nok en trigger. Vi forsto ikke hva det var som skjedde med meg den gangen. Da jeg var i 18-årsalderen fikk jeg nye anfall, men det kunne gå lang tid mellom anfallene. Etterhvert fikk jeg diagnosen kronisk migrene.
Anfallene mine starter med synsforstyrrelser og tunnelsyn som varer en times tid. Deretter går det over til nummenhet i kroppen, jeg mister også taleevnen og motorikk. Dette varer i cirka 40 minutter. Til slutt kommer smerter på begge sider av hodet.
Jeg syns livet med migrene er veldig slitsomt. Det er vanskelig å planlegge og glede seg eller grue seg til ting fordi migrenen kan gjøre at jeg må endre planer. Samboer, venner og familie er klar over at jeg kanskje må avlyse. Jeg pleier å si at jeg er med på ting hvis jeg er frisk.
Jeg jobber 50 % i en dyrebutikk. Det går som oftest bra, men er avhengig av at noen kan avløse meg om jeg får et anfall på jobb.
Mine beste råd til andre med migrene er å ta hensyn til deg selv, og ikke skyld på deg selv – som jeg har gjort i mange år.
Mitt første migreneanfall fikk jeg i en bursdag som 8-åring. Jeg husker dette veldig godt fordi både jeg og alle barna og foreldrene rundt meg ble veldig redde. Jeg fikk aura og mistet mye av førligheten i den ene siden av kroppen. Jeg fikk diagnosen migrene med aura da jeg var 14 år og kronisk migrene da jeg var 43 år.
Livet med migrene er uforutsigbart. Det fører til at jeg blir flau og krymper meg, noe mange med usynlig sykdom kan kjenne seg igjen i. De dagene andre kan SE at jeg er dårlig er nesten «lettere». Nære venner og familie har alltid støttet meg, men det har vært vanskeligere med enkelte arbeidsgivere opp gjennom årene. Tidligere ble ofte ferier ødelagt fordi jeg var mye sengeliggende, men (bank i bordet) det er jeg veldig sjelden lenger.
Jeg synes det er vanskelig å finne svaret på hva som trigger min migrene. Alkohol og stress er hovedgrunnene, men jeg kan like gjerne få migrene første dagen i ferien, fordi kroppen «slipper opp» og slapper av fra hverdagsmaset! Jeg kan også våkne og kjenne at jeg har hatt en natt med anfall fordi jeg er helt utslått og har et slags belte som strammer rundt hodet.
Det er vanskelig å gi råd om hva som kan hjelpe andre med migrene, men en ting som er 100 % sikkert for min del er at jo mer åpent og detaljert jeg prater om migrene, jo mer forståelse har de rundt.
PopHEAD er en stor, digital befolkningsundersøkelse som kartlegger utbredelse og byrde av de vanligste hodepinediagnosene.
Maria Bengtson Argren, nevrolog og doktorgradsstipendiat, Oslo universitetssykehus, forteller mer om studien.
– Vi vil kunne si noe om den personlige byrden hver enkelt hodepinepasient opplever, eksempelvis negative effekter på utdanning og familieplanlegging, og samfunnsbyrde, som for eksempel tapt arbeidsevne og bruk av helsetjenester, sier Maria.
Studien ble gjennomført i Vestfold og Telemark fylke i 2023. Et tilfeldig utvalg på 28 753 personer i alderen 18 til 70 år ble invitert til å delta via HelseNorge, hvor av nesten 8500 mennesker med og uten hodepine svarte.
Ønsker en bedre, og mer effektiv, helsetjeneste for migrenepasienter
– Når vi vet mer om faktisk utbredelse og byrden hodepine fører med seg, vil vi forhåpentligvis kunne være med på å påvirke til endring i positiv retning i fremtiden. Både ved å bidra til å endre politisk vilje, samt også forbedre helsetjenesten for hodepinepasienter i landet vårt. I forskningssammenheng er PopHEAD studien viktig fordi den også er designet for å danne grunnlag for fremtidig forskning knyttet til informasjon fra nasjonale helseregistre, som vil kunne gi oss mye informasjon vi tidligere ikke hadde tilgang til vedrørende hodepinepasienter i den norske befolkningen.
Hva vil PopHEAD bety for mennesker med migrene? – Hodepine generelt er et økende folkehelseproblem globalt. Men migrene spesielt er en lidelse som fører med seg et betydelig helsetap. Ved å kartlegge den faktiske byrden migrene bærer med seg, har vi et betydelig bedre utgangspunkt for å kunne kartlegge behovene i denne pasientgruppen. Denne kunnskapen kan vi da benytte til å skreddersy en bedre, og mer effektiv, helsetjeneste for migrenepasienter i fremtiden. Vi vil kunne gjøre gode estimater hva gjelder samfunnskostnader blant migrenepasienter, noe vi vet er et godt argument for å påvirke politisk vilje, og på sikt forbedre helsetjenesten for migrenepasientene i landet vårt. Vi vet at slik det er i dag mottar ikke migrene og andre former for hodepine ressurser som står i forhold til betydningen disse diagnosene har. Det håper vi at PopHEAD vil kunne gjøre noe med, avslutter Maria.
Maria Bengtson Argren er nevrolog og doktorgradsstipendiat ved Oslo universitetssykehus.
Jurist Linda Kråkenes besøker migrenepodden og snakker om økonomi og rettigheter migrenesykdom.ved
En podcast om migrene!
Nevrologene Jana Midelfart-Hoff og Andrej Khanevski inviterer gjester, og sammen byr de på vitenskap, erfaring og praktiske råd for en best mulig migrenehverdag.
Migreneskolen skal bidra til økt forståelse og kunnskap om den skjulte sykdommen migrene.
Migreneskolen
migreneskolen.no innneholder erfaringer om hvordan migrene har påvirket menneskers liv, nyttige artikler med faktainformasjon, forskning og gode råd for både den som er rammet – og for de mange som står tett på.