Migreneskolen nr. 4

Et magasin fra migreneskolen.no • nr 1/2022

Martins historie

Snakk sammen om migrene

Hva er menstruell migrene?

Kjersti Grøtta Vetvik • Spesialist i nevrologi

Øvelser for

spenningshodepine Sammenhengen mellom

stress og migrene

Innhold

3 4 8 10 11 12 14 16 18

Magasinet MIGRENE er produsert av helse­ kommunikasjonsbyrået Artell Kommunikasjon med støtte fra Teva Norway Forsidefoto: Irene Sandved Lunde

19

Velkommen Menstruell migrene: Nei, det er ikke bare mensen Visste du at: Lær om migrene Rettigheter ved migrene Migrene hos menn Martins historie: Snakk sammen om migrene! Øvelser for spenningshodepine Livet med migrene Forskerens hjørne: Sammenhengen mellom stress og migrene Pasientforbundet Hodepine Norge

Et magasin for oss med migrene Hjertelig velkommen til den fjerde utgaven av MIGRENE. I dette magasinet vil du finne artikler, intervjuer og nyttig stoff om tilstanden som rammer så mange nordmenn. Hovedtemaet denne gang er menstruell migrene, også kalt hormonell migrene. Vi har intervjuet Kjersti Grøtta Vetvik, spesialist i nevrologi og overlege ved Akershus universitetssykehus, som i flere år har forsket på menstruell migrene, og som i 2015 avla sin doktoravhandling innenfor nettopp dette området.

Kjersti har også delt av sin kunn­ skap om menn med migrene.

Hun forteller blant annet at menn er underrepresentert i forskning.

I denne utgaven deler Martin sin migrene-historie.

God kartlegging er viktig ved mistanke om menstruell migrene

Visste du at som migrenepasient har du spesielle rettigheter? Vi ser nærmere på noen av rettighetene du har.

Naprapat Johan Sillrén treffer ofte hodepinepasienter. Hans erfaring er at det er vanlig at mennesker med migrene utvikler spenningshodepine etter å ha gått med spenninger på grunn av smerter fra migreneanfall.

I denne utgaven av MIGRENE viser Johan fire enkle tøyeøvelser som kan forebygge spenningshodepine.

Vi har også intervjuet Anker Stubberud, lege i spesialisering og forsker ved Institutt for nevromedisin på NTNU. Han forteller om hvordan migrene og stress kan henge sammen.

Vil du vite mer om migrene, kan du besøke nettsiden vår: www.migreneskolen.no.

Her vil du finne relevant informasjon, video­intervjuer og mye mer.

Riktig god lesning!

migreneskolen.no

|

3

Tema: Menstruell migrene

– Nei, det er ikke bare mensen Fra pubertet til overgangsalder har de fleste kvinner menstruasjon hver eneste måned. Det kan være forbundet med ubehag og smerter – men for mange innebærer det også månedlige migreneanfall i forbindelse med mensen. Har man menstruell migrene, så er det forbundet med kraftige anfall over flere dager med betydelig redusert funksjonsnivå.

4

|

migreneskolen.no

Kjersti Grøtta Vetvik er spesialist i nevrologi og overlege ved Akershus universitetssykehus. Kjersti avla doktoravhandling om menstruell migrene i 2015. Hun ønsker mer fokus på menstruell migrene for å øke mulighetene for å gi riktig hjelp til denne pasientgruppen.

Menstruell migrene, på folkemunne ofte kalt «hormonell migrene», er migreneanfall som opptrer regelmessig i tilknytning til menstruasjon. Anfallene starter fra to dager før første menstruasjonsdag til tre dager inn i menstruasjonen.

– Typisk for anfallene med menstruell migrene er at de varer lenger og er vanskeligere å behandle sammen­ lignet med andre migreneanfall, forklarer Kjersti Grøtta Vetvik. Hun er spesialist i nevrologi og overlege ved Nevroklinikken ved Akershus uni­versitets­sykehus.

Migrenemagasinet møter Kjersti en solfylt dag i Hode­ pine­huset ved Akershus universitetssykehus.

– Anfallene er lange, og funksjonsevnen svekkes be­ tydelig for en del kvinner med menstruell migrene.

Det er en stor belastning for kvinnen selv, men også for de som er rundt. Mange opplever en følelse av utilstrekkelighet, som kommer på toppen av intense hodesmerter, forteller Kjersti.

formen for migrene opptrer som regel uten aura, og den deles i to undergrupper. Den mest vanlige undergruppen er anfall som oppstår i forbindelse med menstruasjonen, men der kvinnen i tillegg har migrene også utenom menstruasjon. Den andre undergruppen er mer sjelden, der kvinnen kun har migreneanfall ved menstruasjon.

Menstruell migrene: • Opptrer ved minst to av tre påfølgende menstruasjoner

• Starter mellom to dager før første menstruasjonsdag og menstruasjonens tredje dag • Lang varighet på anfall

• Kan komme og gå fra pubertet til overgangsalder

Slik opptrer menstruell migrene Menstruell migrene opptrer regelmessig, ifølge dia­gnose­­kriteriene ved minst to av tre påfølgende mens­ truasjoner. Anfallene starter fra to dager før menstruasjon til tre dager ut i menstruasjonen. Denne Forts. neste side.

migreneskolen.no

|

5

Hodepinekalender Få oversikt over migrenen din.

På migreneskolen.no kan du laste ned nyttige støtteverktøy som f.eks en hodepinekalender.

Forts. Menstruell migrene

Hva er det med denne månedlige menstruasjonen som utløser langvarige og kraftige migreneanfall?

– Til tross for mange års forskning kjenner vi fortsatt ikke nøyaktig mekanismene bak menstruell migrene, men det ser ut til å være en klar sammenheng mellom fallende hormonnivåer rett før menstruasjon og migrene. Det kvinnelige kjønnshormonet østrogen påvirker signalstoffer i hjernen i tillegg til at det indirekte påvirker aktiviteten av andre hormoner.

Rett før menstruasjonen starter faller østrogennivået i kroppen, og man antar at det er denne endringen i hormonene som setter i gang ulike prosesser i hjernen som er ugunstige for «migrenehjernen». I tillegg ser vi at høye østrogenverdier kan trigge migrene med aura, noe enkelte kvinner opplever under graviditet eller når man for eksempel starter med p-piller som inneholder østrogener.

6

|

migreneskolen.no

Livsfaser kan utløse migrene Menstruell migrene kan komme og gå gjennom livet.

Noen har det i perioder, mens andre sliter med det gjennom mange år.

Hodepinedagbok gir bedre oversikt – Vi går igjennom mange livsfaser, fra pubertet til overgangsalder. Kvinner er gravide, føder og ammer.

Alle disse fasene er forbundet med endringer i hormonene våre. Derfor kan menstruell migrene plutselig oppstå, eller like raskt forsvinne. Det er ikke sånn at alle kvinner får menstruell migrene når de får sin første menstruasjon og må slite med det helt til overgangsalderen er over, forklarer Kjersti.

Menstruell migrene i overgangsalder Hormonene begynner virkelig å røre på seg noen år før kvinnen kommer i overgangsalderen. Da kan det bli litt kaotisk, og migreneanfallene kommer mer uregelmessig. Denne perioden kan oppleves som vanskelig for mange kvinner.

– Det positive er at jo lenger tid det har gått siden siste menstruasjon, jo mer roer anfallene seg og mange blir kvitt migrenen etter overgangsalderen. Dessverre er det noen få som ikke opplever bedring. Da er den ikke lenger hormonelt betinget, og kanskje bør kvinnen få en ny vurdering hos legen.

Kjersti og teamet hennes forsket på menstruell migrene hos kvinner mellom 36 og 40 år. 20 prosent av kvinnene med migrene som var med i denne forskningen hadde menstruell migrene.

– God kartlegging kan gi bedre innsikt i hver enkelt kvinnes migrene. Vi oppfordrer til å skrive hodepinedagbok, som gir en god oversikt over når anfallene oppstår og hvor lenge de varer. Kommer de med aura eller ikke? Er de relatert til menstruasjon,

eller kommer de mer uregelmessig? Det finnes mange gode apper for å føre hodepinedagbok, bruk disse, oppfordrer Kjersti.

Migrenedagbok Det er fastlegene som utreder mulig migrene og følger opp pasientene, også dem som har menstruell migrene. Med gode dagboknotater er det enklere å utrede og forstå sammenhenger.

– Menstruasjon kommer gjerne med plager som hodepine, magesmerter og svingninger i humøret, men en del kvinner med menstruell migrene blir så dårlige at de er ute av stand til å gå på jobb, på skole eller gjennomføre en normal hverdag ved anfall, avslutter Kjersti Grøtta Vetvik.

Kilder: Vetvik KG, MacGregor EA. Menstrual migraine: a distinct disorder needing greater recognition. Lancet Neurol. 2021 Apr; 20(4):304-315. Vetvik KG, MacGregor EA. Sex differences in the epidemiology, clinical features, and pathophysiology of migraine.

Lancet Neurol. 2017;16(1):76–87.

migreneskolen.no

|

7

Visste du at ... ¼ av migrenepasienter har minst fire anfall per måned?

Kilde: Hodepine Norge

Nedstemthet er vanlig ved migrene Migrene er en sykdom hvor hodepine er bare ett av symptomene. Det er vanlig at det følger med angst og depresjoner, eller i hvert fall nedstemthet, både før, under og etter anfall. Det er viktig å være klar over at den nedstemtheten kan ha forbindelse med migrenen.

– Hvis du kjenner at mellom anfallene er du i godt humør og ikke har den nedstemtheten, så er det et tegn på at dette er en del av selve migreneanfallet.

Det er ikke sånn at man blir deprimert eller lei seg fordi man har sykdommen. Det er jo signalstoffene i hjernen som er i ulage, sier Dr. Tine Poole.

Skann QR-koden med kamera på telefonen din for å lese mer om nedstemthet ved migrene på migreneskolen.no

8

|

migreneskolen.no

Kurs om hodepine for fastleger Sammen med Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine i Trondheim, det nye norske nasjonale Forskningssenter for hodepine, samt Viten-senter for hodepine i Danmark, skal Espen Saxhaug Kristoffersen, førsteamanuensis ved Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo (UiO), utarbeide studier og kurs som er tilpasset en travel fast­leges hverdag og deres ønsker og behov.

– Dette håper vi vil komme både fastlegene og pasientene til gode, sier Kristoffersen til Dagens Medisin.

Kristoffersen, som har forsket på hodepine i mange år, står bak en ny norsk studie som viser at fastleger generelt har god kunnskap om migrene.

I en del av undersøkelsen som ikke er publisert fremgår det nyttig innsikt om hva fastleger ønsker å lære mer om innen hodepinefeltet og hvordan de ønsker å tilegne seg denne lærdommen.

Kilde: Dagens Medisin

Væromslag kan være en trigger Vind, torden og endringer i lufttrykk som oppstår ved væromslag, er kjente migrenetriggere. Det samme er både kulde og varme – noe å tenke på nå som den varme årstiden er her.

10 tips til deg som har en venn med migrene Sammen med Migreneskolens Facebook-venner har vi skrevet denne listen med ti tips til deg som har en venn med migrene. Vis gjerne listen til dine venner.

Pst. Følg oss på Facebook og Instagram for gode tips og råd til deg som er rammet og berørt av migrene.

Migreneskolen

Spør meg om migrenen min og triggerne mine, så kan jeg fortelle deg hva jeg trenger.

Telefon kan være vanskelig på grunn av lyd, men jeg elsker å få sms.

Ikke ta det personlig om jeg avlyser en avtale.

Råd gis best av fagfolk, så la oss snakke om noe annet.

Ikke bli skuffet om jeg drar hjem tidlig.

Demp gjerne belysningen og snakk med dempet stemme.

Snakk med meg om hva vi kan finne på sammen som er bra for både deg og meg.

Hjelp meg å holde rutinene mine – de er der for å hindre anfall.

Slutt aldri å spørre om jeg vil være med selv om jeg ofte må si nei.

Ikke gi meg opp. Selv om jeg ikke alltid svarer, er jeg glad i deg og trenger deg!

migreneskolen.no

|

9

Rettigheter ved migrene Hindrer migrenen deg i å fungere normalt på jobb eller skole?

Som migrene­pasient har du spesielle rettigheter, her er noen av de.

Sykemelding og tilrettelegging:

En liten del av migrenepasientene har så hyppige og sterke anfall at de trenger tilrettelegging, samt en mulighet til å være hjemme under anfallene. Noen har behov for redusert arbeidstid eller i verste fall hel eller delvis uføretrygd.

Skattefradrag:

Har du spesielt høye utgifter til behandling av sykdom, eller om du forsørger noen som har det, kan du få skattefradrag for dette. Du kan trekke fra egenandeler som ikke dekkes av frikort, og medisiner som ikke dekkes gjennom trygdereglene.

Refusjon av utgifter til medikamenter og behandling:

Medisiner til behandling av kroniske sykdommer får du i utgangs­ punktet dekket på blå resept. Du betaler en viss egenandel hvert år og får dekket resten. Egenandelen gjelder medisiner på blå resept, pasientreiser og konsultasjoner hos lege og psykolog. Du får også dekket en del av utgiftene til fysioterapi og rehabilitering. Du finner mer informasjon på helfo.no og helsenorge.no.

Studielån:

Har du tatt opp studielån i Statens lånekasse for utdanning, kan du få ettergitt hele eller deler av lånet dersom du mottar uførepensjon, avhengig av størrelsen på inntekten eller pensjonen din. Ved sykdom kan du søke om rentefritak og betalingsutsettelse. Kontakt Lånekassen eller les mer på lanekassen.no.

Skann QR-koden med kamera på telefonen din for å lese mer om dine rettigheter på migreneskolen.no

10

|

migreneskolen.no

Migrene hos menn Er du mann og har migrene? Da er du ikke den eneste.

Syv prosent av alle menn opplever migrene.

Før puberteten er forekomsten av migrene like stor blant gutter og jenter. Når vi kommer i tenårene ser vi en sterk økning av migrenetilfeller hos jenter, men blant gutter ser man ikke samme sterke økning, sier Kjersti Grøtta Vetvik, spesialist i nevrologi og overlege ved Akershus universitetssykehus.

Menn er underrepresentert i forskning Mye tyder på at menn har noe enklere migreneforløp enn kvinner, med lengre anfallsfrie perioder gjennom livet. Begge kjønn opplever intense anfall med pulserende hodepine som varer fra fire til 72 timer.

Hva som utløser anfall er ofte individuelt, men stress, enkelte typer mat og drikke, søvnmangel og hard fysisk aktivitet er rapportert som triggere hos menn.

Kjersti Grøtta Vetvik, spesialist i nevrologi og overlege ved Akershus universitets­ sykehus.

Har mindre kunnskap om menn Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at menn generelt oppsøker fastlege langt sjeldnere enn kvinner. Dette gjelder også ved migrene, noe som betyr at vi får mindre kunnskap om migrene hos menn.

– Vi vet at langt færre menn enn kvinner oppsøker lege for migrene. Som konsekvens av dette har vi mindre kunnskap om migrene hos menn. Menn er viktige i studier, også for kvinner. Kun på den måten kan hormonenes påvirkning på migrene kartlegges, fra det mannlige testosteronet til det kvinnelige østrogenet.

Migrene er ikke bare en kvinnesykdom, migrene rammer begge kjønn. Både menn og kvinner bør skrive hodepinedagbok, avslutter Kjersti Grøtta Vetvik.

Kilder: Vetvik KG, MacGregor EA. Sex differences in the epide­ miology, clinical features, and pathophysiology of migraine.

Lancet Neurol. 2017;16(1):76–87. Norsk Helseinformatikk 2121, utbredelse av migrene hos menn og kvinner. Lancet Neurology 2017, Kjønnsforskjeller i epidemiologi, kliniske trekk og patofysiologi ved migrene, ved Kjersti Grøtta Vetvik og medforfattere. Statistisk Sentralbyrå, https://www.ssb.no/helse/helsetjenester/statistikk/ allmennlegetjenesten. Organisasjonen Headaches, https:// headaches.org/how-does-migraine-impact-men/.

migreneskolen.no

|

11

Martin mener det er viktig å snakke sammen om hvordan migrene påvirker familielivet. Her sammen med sønnen.

– Snakk sammen om hvordan migrene påvirker deg og familien Martin (28) er småbarnspappa, har kronisk migrene uten aura, og i tillegg har han leddgikt og fibromyalgi. Smerter er en stor del av hverdagen hans, men han vil ikke la diagnosene definere hvem han er og hva han kan få til i livet.

12

|

migreneskolen.no

Det korte svaret på hvordan Martin har opplevd livet med migrene er «veldig utfordrende».

Kroniske smerter Martin har levd med kroniske smerter i kroppen helt siden han var åtte år. Da han var i 16-årsalderen fikk han påvist leddgikt, og senere fibromyalgi. Begge sykdommer har blant annet smerter som symptom.

Veien til migrenediagnosen føltes lang og humpete, men som 26-åring fikk han diagnosen kronisk migrene uten aura.

– Jeg vil ikke sette smertene opp mot hverandre, men migrenen slår meg til tider ut på en helt annen måte enn leddgikten og fibromyalgien. Den gjør det umulig å konsentrere seg og er umulig å rømme vekk fra.

Martin forteller at konstante hodesmerter gjør han sliten, det påvirker konsentrasjonsevnen, tilstedeværelsen og livsgleden. Med over 300 hodepinedager i året blir det få pauser, selv om noen dager er bedre enn andre.

Migrenen gjør hverdagen uforutsigbar Sterke smerter og det høye antallet hodepinedager påvirker hva Martin klarer å utrette i hverdagen og begrenser det sosiale livet.

utfordrende. Martin har vært sykemeldt fra jobb i en lengre periode. Han forteller at migrenen begrenser arbeids­kapasitet og konsentrasjonsevne, og at dette har på­virket hvilke veier han har valgt å gå. I dag er Martin takk­nemlig for at han har en fantastisk arbeidsgiver som viser forståelse og legger til rette for at han skal kunne gjøre en god jobb.

Viktig med støtte fra de nærmeste For Martin er det viktig at hans nærmeste er der for ham.

Han forteller at et lite «Hvordan har du det?» kan snu opp ned på en dårlig dag. Det er også viktig for ham å føle seg inkludert. Det betyr mye at venner forsetter å be ham med på aktiviteter, selv om han ofte må takke nei på grunn av migrenen. Samtidig er han opptatt av at rollen som pårørende kan være utfordrende.

Det er viktig at de pårørende også har noen å snakke med

– Jeg elsker å være sosial, men store sammenkomster sliter meg ut og høye lyder påvirker migrenen. Hver­ dagen er uforutsigbar, og gjør det vanskelig å planlegge aktiviteter og gjøremål. Alt i livet blir en slags vinn/tapsanalyse, en hårfin balansegang, der jeg av og til må godta at konsekvensen er migrene.

– Det er de pårørende som ser oss på det verste. Jeg syns det er viktig at pårørende har noen å snakke med, der de kan få utløp for frustrasjon over sykdommen og det som følger med. Selvfølgelig påvirker min situasjon relasjonen til min kone, og det er viktig for meg at hun har et fristed der hun kan bli sett og hørt.

Har justert kravene til seg selv Smerte er individuelt, og vi håndterer utfordringer i livet forskjellig. For Martin har det vært viktig å fokusere på det positive i livet. Han vil ikke la diagnosene definere hvem han ønsker å være, selv om dette til tider kan være vanskelig.

Martin mener det er viktig å snakke sammen om hvor­ dan sykdom påvirker familielivet, og at man kan dele frustrasjon og utfordringer, slik at hverken den som er syk eller pårørende må stå i kampen alene.

– Migrenen betyr ikke at jeg må begrense mine mål og ønsker for livet, det gjør bare min vei litt mer kronglete, og at jeg langs veien må justere forventninger og krav til meg selv.

Martin er glad for at den kroniske migrenen oppsto mot slutten av utdannelsen hans, slik at det gikk relativt fint å gjennomføre. De siste to årene har vært mer

Martins tips til deg med migrene Ta ting som de kommer. Planlegging kan være vanskelig. Ved å lære deg å akseptere dette blir du ikke like skuffet når migrenen slår deg ut. migreneskolen.no

|

13

Øvelser for spenningshodepine Som naprapat treffer Johan Sillrén ofte hodepinepasienter. Hans erfaring er at det er vanlig at mennesker med migrene utvikler spenningshodepine etter å ha gått med spenninger på grunn av smerter fra migreneanfall.

I tillegg til behandling får Johans pasienter en verktøykasse med tøyeøvelser.

Spenningshodepine kommer ofte av spenninger i skuldre og nakke. Johan forklarer at spennings­hode­ pine kan sitter hvor som helst i hodet. Den kan sitte i bakhodet, som et pannebånd rundt hodet eller på toppen av hodet, som en lue. Spenningshodepine kan sitte på bare den ene siden av hodet, den kan sitte i øynene og den kan sitte i kjeven. Som regel oppstår spenningshodepinen som følge av spenninger i nakke og skuldre, men den kan også komme fra kjeve­­mus­ kula­turen, og iblant også fra småmuskulatur i ansiktet.

Spenninger i skuldre og nakke – Mange av hodepinepasientene mine har gått en stund med spenninger. Det er ikke sikkert at de har hatt hodepine så lenge, men de har hatt spenninger i skuldre og nakke lenge, og så utvikler det seg til hodepine. Noen av hodepinepasientene mine plages også av svimmelhet, sier Johan.

De fleste av Johans hode­ pinepasienter er godt voksne kvinner, og mange av dem har en migrene­ diagnose før de utvikler spenn­ingshodepine på toppen av migrenen.

– Det er vanlig at migrene­ pasienter utvikler spenn­ ing­s­­­hodepine.

– Min erfaring er at smerter gjør at migrenepasienter spenner seg mye ved anfall, og så utvikler spenningene i muskulaturen seg til spenningshodepine. Det de da ofte merker er at de har vondt på en annen måte og på andre steder i hodet, samt at spenningshodepinen kommer mellom de vanlige migreneanfallene og på andre tidspunkter, forteller Johan.

Noen av hans hodepinepasienter har en lang syk­doms­ historie med mange legetimer, spesialist­besøk og diverse undersøkelser, mens andre har lidd hjemme til de kommer til et punkt der de tenker at de må gjøre noe med spenningene og smertene.

– Når mennesker med spenningshodepine kommer til meg får de behandling på benken for de akutte plagene. Jeg gir dem også øvelser som de skal gjøre hjemme. Det er gjerne forskjellige tøyeøvelser som skal gjøres flere ganger om dagen til de blir bedre.

Noen får styrkeøvelser også, men disse skal man ikke gjøre like ofte.

Johan forteller at det er ganske intensivt med øvelser i den perioden pasientene kommer til naprapati­be­ handing. Når pasientene forhåpentligvis blir bedre er øvelsene fine å plukke opp om de merker at spennings­ hodepinen kommer tilbake etter noen måneder eller år. Da har de en verktøykasse med øvelser og klarer dermed ofte å håndtere spenningene og smertene på egenhånd.

Johan Sillrén, Naprapat Tangen naprapati, Nesodden, og Norgesnaprapatene, Oslo

14

|

migreneskolen.no

TØYEØVELSER Hva: Tøyer musklene som ligger på framsiden av halsen.

Hvordan: Legg høyre hånd på venstre kragebein, trykk ned, legg hodet bakover og mot høyre. Hold i 30–60 sekunder. Gjør motsatt for å tøye muskelen på den andre siden. Gjenta flere ganger om dagen.

Hva: Tøyeøvelse for å strekke de små musklene som sitter helt øverst i nakken.

Hvordan: Press inn haken, ta tak i gropen bak i nakken med begge hendene, rull hodet ned. Da skal du kjenne at det strekker øverst i nakken. Det er viktig å presse inn haken, hvis du ikke presser inn haken, men kun bøyer haken mot brystet, strekker det mellom skulderbladene.

Gjenta flere ganger om dagen.

Hva: Tøye kjevemuskulatur.

Hvordan: Legg venstre pekefinger og langfinger på fortennene i underkjeven, høyre tommel på fortennene i overkjeven. Prøv å slappe av i muskulaturen. Bend opp munnen, så langt det går. Det skal ikke gjøre vondt, men du skal kjenne at det tøyer. Hold i 30–60 sekunder.

Gjenta flere ganger om dagen.

Hva: Styrke framsiden av ryggraden innenfor halsen.

Om disse musklene blir sterkere, og man har mer kontroll på dem, pleier det å være enklere å slappe av på baksiden av nakke og skuldre.

Hvordan: Ligg på et mykt underlag, gjerne i sengen.

Bøy knærne. Press hodet ned i underlaget samtidig som du ser ned mot knærne dine og presser haken mot brystet. Hold i ti sekunder. Slapp av.

Gjenta 5–10 ganger. migreneskolen.no

|

15

3 om livet med migrene

Ragnar (39)

Hommelvik i Malvik kommune

Jeg var ofte plaget med hodepine som barn, men ble aldri utredet for migrene. Etter hvert ble jeg kvitt plagene fram til jeg ble voksen.

I noen år hadde jeg fire til seks anfall i måneden, før jeg plutselig ble mye verre. Da økte hyppigheten til det dobbelte, og jeg fikk etter hvert diagnosen kronisk migrene. Jeg hadde lite fravær på jobb til tross for dette, helt til for noen år siden.

Da begynte jeg å merke andre symptomer, og slet mer og mer, både med migrene og aura, men også med den psykiske helsen. Og her står jeg også i dag. Jeg har det mye bedre psykisk, men sliter nå med migrene på daglig basis.

Jeg blir ofte «bortevekk», sint og irritert før anfall, så jeg pleier noen ganger å advare omgivelsene mine, og kanskje spesielt familien, om at nå er det et nytt anfall på vei. Det er ikke så lett for barna mine å skjønne hvorfor jeg blir som jeg blir før, under og etter migreneanfallene. Det har hendt at jeg bevisst har ligget på sofaen under noen av de sterkeste anfallene mine, for at barna skal skjønne hvordan jeg har det. Samtidig ønsker jeg ikke å utsette dem for det for ofte. Ellers er det vanskelig å forklare hvordan det er å ha sånne smerter. Til kona pleier jeg å si det som det er; at jeg rett og slett har så vondt at jeg bare har lyst til å dø. Men mellom anfallene prøver jeg å forklare at det er ille når det står på, men at jeg vet at det kommer lysere dager.

Mitt råd til andre med migrene er å være åpen med familie, venner, kollegaer og arbeidsgiver om hvordan det er å leve med sykdommen. Min erfaring er at det ikke lønner seg å «pakke inn» hvordan jeg egentlig har det.

Til pårørende, venner og andre som står nært er mitt beste råd å vise at du bryr deg.

Det kan være små ting som gjør at hverdagen og livet blir litt enklere. Søk kunnskap om sykdommen, og spør gjerne den som er rammet om hvordan det er å leve med migrene.

16

|

migreneskolen.no

Kari (55)

Ranheim i Trondheim kommune

Jeg fikk diagnosen migrene med og uten aura, samt hodepine, etter ut­ redning hos nevrolog. Mitt første migreneanfall hadde jeg for snart 25 år siden. Da var jeg 31. Tidligere hadde jeg hatt mye hodepine, men migrenesmertene er mye sterkere. De kommer dessuten temmelig akutt, ofte etter 10–15 minutter med synsforstyrrelser. Under synsforstyrrelsene er jeg ikke kjørbar, klarer ikke å lese skrift, og må ligge helt stille.

Synsforstyrrelsene er et forvarsel om at det er migrenesmerter på gang. Da kaster jeg i meg et glass vann og legger meg på et mørkt og kjølig rom raskest mulig. Noen ganger går migreneanfallet over raskere da, men ofte kan jeg gå med migrene i tre til fem dager før smertene slipper taket. Anfallene kommer to eller tre ganger i måneden. Det er verst i starten av et anfall, men etter hvert klarer jeg å være litt i aktivitet.

Noen ganger får jeg bortfall av følelse i forbindelse med migreneanfall. Det starter i fingertuppene og så brer nummen­ heten seg videre oppover armene og til kjeven. Det føles omtrent som når man har fått bedøvelse hos tannlegen. Dette fører til at ordene stokker seg og at jeg ikke klarer å snakke rent. Etter 10–15 minutter er det over.

Ved anfall hender det at jeg legger en frossen ertepose i pannen eller tar en varm dusj. Det som hjelper aller best for meg er å hvile mest mulig, i halvt sittende stilling. Trykket i hodet blir som regel verre når jeg ligger flatt. Det er selvsagt ikke alltid like lett å få til, og det kan i så fall oppleves ganske stressende.

Jeg fikk diagnosen migrene av fastlegen min i 2018, da var jeg 54 år. Det gikk raskt å få diagnosen fordi fastlegen min så et av anfallene mine.

Livet med migrene går bedre nå enn i begynnelsen. Jeg synes det er vanskelig å hele tiden unngå visse matvarer som utløser migrenen min. Og stress, det er den verste migrenetriggeren for meg. Jeg elsker å ta badstue og varme bad, men det utløser dessverre ofte migrenen. Jeg lever egentlig som jeg gjorde før diagnosen, men innimellom må jeg si nei til sosiale ting på grunn av migrene.

Rune (57)

Lalm i Vågå kommune

Jeg er uføretrygdet grunnet en lungesykdom som heter sarkoidose og har slitt litt psykisk etter en litt trøblete barndom. I tillegg har jeg en syk sønn.

Disse tingene har nok påvirket meg veldig, og kanskje vært med på å utløse migrenen i 2018?

Mitt beste råd til andre som har migrene er å bruke tid på å finne ut hva man ikke tåler og unngå dette.

Foto: Maria Skogstad Isaksen

migreneskolen.no

|

17

Forskerens hjørne Vi har tatt en prat med Anker Stubberud, lege i spesialisering og forsker ved Institutt for nevromedisin på NTNU, om hvordan migrene og stress henger sammen, eller eventuelt ikke henger sammen.

Hva vet vi om sammenhengen mellom stress og migrene?

– Vi vet at det er en sammenheng mellom stress og migrene, men akkurat hvordan det henger sammen vet vi ikke nok om. Det virker som om det er mange forskjellige måter stress og migrene kan henge sammen på og at det ikke nødvendigvis er likt for alle. I tillegg kan det variere over tid hos enkeltindivider, avhengig av situasjon og andre faktorer. Det er vanskelig å gi et konkret svar på hva som er sammenhengen, da det er veldig sammensatt. Tradisjonelt har man tenkt at mye stress fører til migreneanfall, gjerne mer intense anfall.

En vanlig strategi har vært å prøve å unngå stress fordi det kan fremkalle anfall. Dette kan være riktig i mange tilfeller, men ikke i alle.

– I noen studier har forskere prøvd å systematisere migreneanfall ved at pasientene daglig har rapportert i en app hvor mye stress de opplever og om de har hatt migreneanfall, og så ser man på sammenhengen.

Dette har gitt veldig varierende resultat. Noen får utløst sin migrene av økt stress, mens andre får utløst sin migrene av en reduksjon i stress. For den tredje gruppen ser det ut til at det ikke er noen sammenheng mellom stress og migrene.

– Noen studier peker på at stress før migreneanfall ikke utløser anfallet, men at det er mange andre faktorer som utløser anfallet.

Grunnen til at man opp­ lever stress før anfall kan

være fordi kroppen er mer utsatt for det da. Det er ikke nødvendigvis stresset som utløser migrenen, men kroppen som er mer mottakelig for stress fordi et anfall nærmer seg. Dette er ting vi ikke vet sikkert, og som vi trenger mer forskning på.

Se sammenhengen mellom stress og migrene Hva trenger vi mer forskning på når det gjelder stress og migrene?

– Jeg syns det er spennende å prøve å finne ut av sammenhengene som ligger bak. Er det stress som trigger migrene eller er det migrenen som gjør at man er mer mottakelig for stress? Ved å gjøre studier der man fører detaljerte hodepinedagbøker, men også spør om andre forhold i pasientens liv, som stress, søvn og aktivitet, vil man få mye data som kan brukes til å se på sammenhenger og på hvilke faktorer som spiller inn når anfallet inntreffer.

Hvordan kan leger og pasienter bruke innsikten vi har om sammenhengen mellom stress og migrene?

– Det er viktig med et godt samarbeid for å kartlegge og systematisere for hvert enkelt individ. Jeg anbefaler bruk av hodepinedagbok for å få en god oversikt over hvordan stress og migrene henger sammen, og om det er et eventuelt mønster, sier Anker.

Anker Stubberud er lege i spesialisering og forsker ved Institutt for nevromedisin på NTNU.

18

|

migreneskolen.no

Annonse

Sliter du med hodepine?

Vi er på laget ditt.

Hodepine Norge Forbundet for deg med migrene og andre hodepinesykdommer

hodepinenorge.no

Migrene er mye mer enn bare en hodepine.

På migreneskolen.no får du nyttig kunnskap om livet

AJO-NO-00081 Juni 2022

(22068) artell.no

med migrene og mestring i hverdagen.

Migreneskolen